Årlig rapport om kvalitetsarbeidet

Transkript

1 Årlig rapport om kvalitetsarbeidet 2011 Vedtatt (Styresak 34/12)

2

3 Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING UTVIKLINGSTREKK OG REKTORS VURDERINGER POSITIVE UTVIKLINGSTREKK FELT MED UTFORDRINGER REKRUTTERING, OPPTAK OG STUDENTMASSE SØKERTALL Søkertall fra Samordna opptak Fakultetsvis fordeling førsteprioritetssøkere Etterspørselstrykk Frafall i opptaket høsten Karakterer førsteprioritetssøkere høsten Nye førstegangsregistrerte studenter Geografisk rekrutteringsgrunnlag høsten REGISTRERTE STUDENTER Antall registrerte studenter samlet og per fakultet Aldersfordeling registrerte studenter Kjønnsfordeling studentmasse Endringer i studentmassen REKRUTTERING OG MARKEDSFØRINGSTILTAK OPPSUMMERING VURDERING KARAKTERFORDELING Fakultetsvis karakterfordeling 2011 alle studienivå Karakterfordeling lavere grads nivå Karakterfordeling mastergradsnivå Endring i karakterer fra Strykprosent KLAGER PÅ SENSUR NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK OPPSUMMERING PRODUKSJON STUDIEPOENGPRODUKSJON TOTALT OG PER STUDENT Sektorens utvikling i studiepoengproduksjon Utviklingen i studiepoengproduksjonen ved UiN Studiepoeng per heltidsekvivalent Produksjonsforutsetninger KANDIDATER Ferdige kandidater Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan FRAFALL Frafall to-, tre- og fireårige heltidsprogram Frafall bachelorstudier Frafall mastergradsstudier Frafall undervisningssted

4 5.4 OPPSUMMERING STUDIEPROGRAM UTVIKLING I STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN OPPSUMMERING INTERNASJONALISERING MOBILITET Utreisende studenter Innreisende studenter UTENLANDSKE STUDENTER ØVRIG FREMMEDSPRÅKLIGE EMNER OG STUDIEPROGRAM ECTS-LABEL STUDIETILBUD I SAMARBEID MED UTENLANDSKE INSTITUSJONER (FELLESGRADER/JOINT DEGREE) OPPSUMMERING RAMMEKVALITET BIBLIOTEKTJENESTER OG INFRASTRUKTUR IKT- infrastruktur Biblioteket og pensumlitteratur Orientering og opplæring i regi av biblioteket Bygningsmessig infrastruktur OPPSUMMERING STUDIEKVALITETSUTVALGET (SKU) MØTEVIRKSOMHET SAKER ØKONOMI LÆRINGSMILJØUTVALGET (LMU) MØTEVIRKSOMHET SAKER ØKONOMI KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN INTERNREVISJONER, AVVIKSSYSTEMET OG KVALITETSHÅNDBOKA Internrevisjoner Avvikssystemet Kvalitetshåndboka EVALUERINGER, UNDERSØKELSER OG ANALYSER Søkerundersøkelse og oppstartundersøkelse Brukerundersøkelsen Emneevalueringer/undersøkelser Kandidatundersøkelse RAPPORTER STYRETS KLAGENEMND RISIKOVURDERINGER OG INNSPILL TIL RAPPORT OG PLANER RISIKOVURDERING

5 13.2 SEKTORMÅL 1, INNSPILL TIL RAPPORT OG PLANER 2011/12 OG 2012/ VEDLEGG VEDLEGG 1 ETTERSPØRSELSTRYKK PROGRAMNIVÅ VEDLEGG 2 STUDIEPORTEFØLJE VÅR OG HØST 2011 (60 STP OG MER)

6 4

7 1 Innledning I 2011 har det foregått et omfattende utviklingsarbeid i tilknytning til kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSS), delvis som ledd i forutgående kartleggingsarbeid hvor enkelte svakheter ved systemet ble avdekket, og også som ledd i forberedelsene til andre gangs NOKUT-evaluering. Institusjonsbesøkene fant sted i oktober (innledende besøk) og november (hovedbesøk). Utviklingsarbeidet er tuftet på forutsetningene om utforming av systemet (styresak 103/10, møte 16. desember 2010). Ved inngangen til 2012 er systemet fortsatt under utvikling i form av pågående prosjektarbeid. Arbeidet blir oppsummert i form av ny styresak på senere tidspunkt, da det underveis er avdekket behov for enkelte endringer i forhold til styresak 103/10. Ved inngangen til 2012 gjenstår blant annet å utforme system for kvalitetssikring av PhD-utdanningene. Rapportering vedrørende PhDutdanningene vurderes innarbeidet i den årlige forskningsrapporten til styret, da utdanningene har tett relasjon til forskningsaktivitetene ved UiN. Foreliggende rapport omhandler utdanninger til og med mastergrads nivå, og grunnlaget for kvantitative analyser er hovedsakelig knyttet til den egenfinansierte delen av virksomheten. Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten er et distribuert system. Det innebærer at ansvaret for ivaretakelse av kvalitetsområdene 1 er distribuert til ulike deler av organisasjonen, mens det sentrale studiekvalitetsutvalget har et særlig ansvar for å sørge for at systemet gjennomføres i samsvar med forutsetningene. Som resultat av revisjon og utviklingsarbeid i 2011, er det utarbeidet årshjul for gjennomføringen i Årshjulet er distribuert ansvarshavende, og studiekvalitetsutvalget har mottatt dette som grunnlag for eget arbeid i 2012 (VS 9/12, møte 19. januar 2012). Den største omleggingen i KSS er knyttet til programkvaliteten, som utgjør ett av flere kvalitetsområder i systemet. Fakultetene ved dekan har (som tidligere) ansvaret for programkvaliteten. Kravet om årlig fremstilling av fakultetsvise kvalitetsrapporter er videreført. Som grunnlag for fremstilling av de fakultære rapportene skal minimum ett av fakultetets bachelor- eller masterprogram evalueres av eksternt panel hvert år (nytt). I tillegg skal det årlig utarbeides studieprogramrapporter for bachelor- og mastergradsprogram som underlag for fakultetets rapport (nytt). Emneundersøkelsene fortsetter som tidligere, men med mer fleksibilitet for fakultetene til å innarbeide relevante spørsmål og valg av tidspunkt for gjennomføring. Gjennom prosjektarbeidet har man erfart noe varierende grad av gjennomføring av undersøkelsene i Det ligger et åpenbart potensial for videre utvikling ved at lærerne i større grad involverer studentene gjennom informasjon om kommende undersøkelser og at det gis systematisk tilbakemelding vedrørende resultater. Dette er en oppgave som må sies å sortere under begrepet utdanningsledelse, og hvor den faglige ledelsen må forventes å drive frem en slik utvikling. Studieprogramrapportene som er utarbeidet i 2011 viser at disse er utarbeidet i henhold til systembeskrivelsen, dvs. at det foreligger rapporter for bachelor- og masterprogrammene. Kvaliteten i rapportene må sies å være noe varierende, og spesielt for Profesjonshøgskolen ser det ut til å gjenstå noe arbeid innen rapportene har et innhold som gir god informasjon om kvalitetsarbeidet og kvalitetsvurderinger. Flere av rapportene er holdt i en svært knapp stil som gjør de kvalitetsmessige vurderingene og tilhørende tiltak vanskelig tilgjengelige. Man kunne ønske at rapportene i større grad ga 1 Inntakskvalitet, programkvalitet, rammekvalitet og resultatkvalitet 5

8 informasjon om eventuelle drøftinger som har funnet sted om struktur, innhold og progresjon i programmet (selve kvalitetsarbeidet). Felles for både studieprogramrapportene og de fakultære kvalitetsrapportene er at de i stor grad har preg av å være deskriptiv; det vil si at de i liten grad skuer fremover gjennom oppsummering og prioritering av aktuelle tiltak. I et virksomhetsstyringsperspektiv et det ønskelig at rapportene inneholder mer av strategiske vurderinger og planer/tiltak, slik at de blir relevante verktøy i fakultetenes og institusjonens plan- og budsjettarbeid. Vurderingene her er i samsvar med vurderingene fra NOKUTs sakkyndige komité. 6

9 2 Utviklingstrekk og rektors vurderinger 2.1 Positive utviklingstrekk Antall registrerte studenter Høsten 2011 hadde Universitetet i Nordland egenfinansierte registrerte studenter (mot høsten 2010, dvs. en økning på 6,1 %). Det er det høyeste antallet som er registrert ved institusjonen. Den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE) sier mer om den reelle studentpopulasjonen enn kategorien student, da man for deltidsprogram får omregnet antallet studenter til heltidsekvivalenter. Antallet egenfinansierte HE ved UiN utgjorde høsten 2011, mot høsten 2010 dvs en økning på om lag 9 %. Innslaget av deltidsstudenter gikk ned sammenlignet med 2010, og utgjorde om lag 16 % i 2011 (mot 18 % høsten 2010). Andelen deltidsstuderende varierte sterkt ved fakultetene høsten 2011, fra laveste ved fakultet for samfunnsvitenskap og fakultet for biovitenskap og akvakultur (8 %), til høyeste ved Profesjonshøgskolen (22 %). Kapasitet i SO Søkertallene fra Samordna opptak (SO) for 2011 viste en økning i søkningen fra 2010 til 2011 på om lag 25 % blant førsteprioritetssøkerne. Både antall aksepterte tilbud om studieplass og antall oppmøtte viste økning fra 2010 med hhv. omtrent 21 % og 24 %. Det må karakteriseres som en god resultatutvikling. Tall fra opptaket gjennom SO høsten 2011 viser at UiN budsjetterte med studieplasser, mens studenter 3 møtte ved studiestart. Det betyr at kapasitetsutnyttelsen i 2011 lå på 101 %, og dette er en forbedring fra 2010 da kapasitetsutnyttelsen var på 88 %. Rektor mener det fortsatt er utfordringer knyttet til dimensjonering av kapasiteten samlet i nasjonalt og lokalt opptak, da det foreligger et visst etterslep i finansieringen av studieplasser ved UiN. Karakterbruk Karakterfordelingen for 2011 viser at det i likhet med 2010 var variasjon i karakterbruken mellom fakultetene. Studenter på mastergrads nivå oppnår gjennomgående bedre resultat enn studenter lavere grads nivå. En analysegruppe nedsatt av universitets- og høgskolerådet har kartlagt karakterbruken i sektoren i Kartleggingen støtter det generelle bildet av karakterbruken ved UiN, ved at det er en nasjonal tendens til bruk av høyere karakterer på mastergradsarbeider. Strykprosent Etter at strykprosenten ved Universitetet i Nordland har ligget noe lavere enn snittet ved både statlige høgskoler og universiteter perioden , har den gått opp etter I 2011 var strykprosenten ved UiN 7,5 %. Det var litt høyere enn snittet for universitetene (7,2 %), og noe lavere enn snittet for de statlige høgskolene (8,2 %). Frafall Frafallet ved UiN har hatt en positiv utvikling fra 2010 til 2011, idet frafallet fra vår10-høst10 lå på 25,7 % mot 19,1 % vår11-høst11. Frafallet høst til vår hadde også en positiv utvikling ved at denne utgjorde 13,8 % høst09-vår10 mot 11,6 % høst10-vår11 4. Det er variasjoner blant fakultetene. For 2 Etter at enkelte plasser ble trukket fra SO 3 Alle prioriteter i SO (NOM) 4 Frafallet er målt på studieprogramnivå, dvs at evt. interne migrasjoner ved at studenter bytter program fra ett semester til et annet, er inkludert i frafallsmålingen. Reelt frafall vil med andre ord være noe lavere enn målingene her viser. 7

10 bachelorprogrammenes del synes den systematiske tendensen til høyest frafall fra vår til høst å vare ved, mens det for masterprogrammene er noe variasjon fra denne tendensen. Det foreligger ikke indikasjoner på at det relative frafallet har sammenheng med måten undervisningen er gitt på. Volummessig er frafallet blant campusstudentene høyest. Studieprogramportefølje Totalt 192 studieprogram var registrert med aktive studenter høsten 2011, mens tilsvarende tall for høsten 2010 var 204 (all finansiering tatt med her). Fra 2010 til 2011 var det en dreining i studieporteføljen ved at antall studieprogram på høyere grads nivå 5 økte sterkere enn antall studieprogram på lavere grads nivå. UiN har størst antall studieprogram i kategorien lavere nivå 6 (dvs. omfang 60 studiepoeng og mindre), hvor antall programmer høsten 2011 var 110 (57 % av totalt antall program). 2.2 Felt med utfordringer Attraktivitet UiNs attraktivitet (etterspørselstrykket), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjetterte studieplass, var i 2010 lavere enn snittet for både statlige høgskoler og universitetene. Dette vedvarte i 2011, hvor gjennomsnittlig etterspørselstrykk ved UiN utgjorde 1,0 mens snittet for universitetene lå på 1,9. Etterspørselstrykket på studieprogram som UiN tilbød i SO høsten 2011 varierte sterkt, fra laveste 0,1 (gjaldt ett program) til høyeste 2,12 (gjaldt ett program). Tall fra Samordna opptak viser at 12,4 % av studentene som takket ja til studieplass ved Universitetet i Nordland, ikke møtte til studiestart høsten Det vil si at frafallet i opptaket var på 12,4 % i Dette er en vesentlig forbedring fra 2010, da frafallet i opptaket utgjorde 20 %. Attraktivitet og frafall i opptaket stiller institusjonen overfor utfordringer som særlig kan knyttes til sammensetning av studieporteføljen og rekrutteringsarbeidet. Det er sentralt at fakultetene foretar løpende vurderinger av innhold, relevans og kvalitet i egen studieportefølje med sikte på å øke attraktivitet og å sikre god kapasitetsutnyttelse. Likeledes vil det være viktig at påfølgende arbeid med rekrutteringstiltak og oppfølging av førsteprioritetssøkerne bidrar til å styrke UiNs attraktivitet. Inntakskvalitet Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne til Universitetet i Nordland (målt i snitt karakterpoeng blant førsteprioritetssøkerne) lå like under høgskolesnittet de siste årene Universitetet i Nordland var statlig høgskole (til og med 2010). Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne ved UiN økte fra 38,2 i 2010 til 38,5 i 2011, mens snittet for universitetene lå på 42,6 karakterpoeng. 7 Inntakskvaliteten lå på 98 % av de statlige høgskolene i 2010, mens denne lå på 99 % av snittet for de statlige høgskolene i Det innebærer at inntakskvaliteten hadde en positiv utvikling fra 2010 til 2011, mens overgangen 5 Høyere grads nivå omfatter alle masterstudiene og øvrige studier på høyere grads nivå (jf forklaringer i kapitlene 3 og 5) 6 Må ikke forveksles med begrepet lavere grads nivå, som i tillegg til studieprogram på lavere nivå også omfatter bachelorprogram, 4-årige yrkesutdanninger og (tidligere) høyskolekandidat 7 Overgangen til universitetsstatus fra og med 2011 illustreres ved fallet i den relative inntakskvaliteten. Mens inntakskvaliteten ved Universitetet i Nordland lå på omtrent 98 % av snittet for de statlige høgskolene i 2010 (99 % i 2011), sank inntakskvaliteten til vel 90 % av snittet for universitetene i Sammenligningen er gjort mot statlige høgskoler for å få et egnet vurderingsgrunnlag av utviklingen fra

11 til universitetsstatus medførte at inntakskvaliteten ved UiN relativt sett ble svekket målt mot snittet for universitetene. Fallende studiepoengproduksjon per student Mens studiepoengproduksjonen totalt viser en positiv utvikling, har poengproduksjonen per heltidsekvivalent hatt en negativ utvikling over flere år. Beregningen gir indikasjon på gjennomstrømmingen, idet man måler hvor mange poeng hver heltidsekvivalent i gjennomsnitt oppnår (normert = 60 poeng per år). I perioden 2007 til 2011 hadde indikatoren en negativ utvikling ved Universitetet i Nordland. Forholdet er omtalt også i kvalitetsrapportene for 2009 og På institusjonsnivå falt den fra 46,9 i 2007 til 40,6 i Bare Profesjonshøgskolen hadde fra og med 2008 en gjennomstrømming som lå høyere enn de statlige høgskolene/universitetene 9, men også her har gjennomstrømmingen avtatt fra 2008 til De øvrige fakultetene lå lavere enn snittproduksjonen for høgskolene/universitetene hele perioden. Ved FSV og HHB var det likevel en positiv utvikling fra 2009 til 2010, men denne utviklingen forsatte ikke i Snittproduksjonen ved FBA har falt hele perioden. En langvarig utvikling (siste 4 år) med fallende gjennomstrømming og lav produksjon i forhold til snittet for statlige høgskoler/universitetene, er bekymringsfull. Det er behov for at fakultetene går nærmere gjennom sine studieprogram og iverksetter tiltak for program hvor studiekvaliteten svikter. På institusjonsnivå jobbes det for å motvirke utviklingen ved at man våren 2012 foretar intern høring på forslag om forskriftsendring som innebærer innføring av progresjonskrav i studiene. Det fremmes egen styresak vedrørende dette. Videre vurderes det å foreta gjennomgang av studieprogrammenes registrerte andel av heltid i det studieadministrative systemet. Det foreligger indikasjon på visse svakheter i grunnlagsdata som har betydning for resultatberegningen på dette feltet. Eksempelvis vil et studieprogram hvor farten (dvs. andel av heltid) er satt for høyt i forhold til reell fart, gi en lavere beregnet poengproduksjon per heltidsekvivalent enn reelt (antall heltidsekvivalenter blir høyere enn reelt). 10 Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan lå på omtrent samme nivå i 2010 og 2011 (om lag 82 %). Det var til dels store variasjoner mellom fakultetene, fra laveste gjennomføring på 75 % (FBA) til høyeste på 87 % (PHS). Det er behov for at fakultetene går gjennom og sørger for at de individuelle utdanningsplanene er oppdatert. Kandidatproduksjon Antall uteksaminerte egenfinansierte kandidater gikk ned med 105 kandidater i 2011, fra 777 i 2010 til 672 i Det representerer en nedgang på 14 %. Nedgangen fordelte seg på lavere grads studier (50 kandidater ned) og høyere grads studier (55 kandidater ned). Reelt er nedgangen noe lavere, da om lag 30 av de ferdige kandidatene på masternivå ved HHB høsten 2011 ikke er rapportert til DBH 11 grunnet administrative rutiner knyttet til vitnemålsproduksjon. Kandidatene kommer med i rapporteringen. 9 Snittet for statlige høgskoler er referanseverdi til og med 2010, deretter nyttes snittet ved universitetene 10 Se forøvrig rapportens kap og for nærmere redegjørelse av beregningsmåte for egenfinansierte heltidsekvivalenter og poengproduksjon per heltidsekvivalent 11 Database for statistikk om høyere utdanning 9

12 Internasjonalisering Mobilitetsutviklingen fra 2010 til 2011 var negativ, idet antall inn- og utreisende på utvekslingsavtaler og kvoteprogram ble redusert. På den annen side har universitetet bevisst satset på rekruttering av utenlandske studenter fra og med grunnstudiene, samt utvikling av fellesgrader, som ledd i sin strategi for internasjonalisering. Antall fellesgrader var konstant fra 2010 til Utviklingen i antall utenlandske studenter ved institusjonen har vært positiv de senere år. Med utgangspunkt i UiNs særegne strategi for internasjonalisering er det grunn til å hevde at institusjonen i noen grad har lyktes i arbeidet. 10

13 3 Rekruttering, opptak og studentmasse Studieporteføljen skal videreutvikles slik at attraktive studier kan sikre økende tilgang av kvalifiserte søkere til universitetet og bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for kvalitetsutviklingen ved institusjonen 3.1 Søkertall UiN strategiplan Søkertall fra Samordna opptak UiN utlyste studieplasser i Samordna opptak (SO) 12 i 2011, mot i Reelt antall utlyste plasser var noe høyere, ettersom enkelte tilbud ble trukket som følge av dårlig søkning. I tidligere års kvalitetsrapporter er bruttotall rapportert, men fra og med 2011 endres dette grunnet ønske om å kunne sammenligne med andre institusjoner (trukne studier fremkommer ikke i SO). Måling av markedsandel er innarbeidet i nytt sett styringsparametre ved UiN, jf. styresak 124/11. Parameteren får virkning fra og med 2012, målet er derfor ikke kvantifisert for Tabellen under viser at UiNs andel av studieplassene nasjonalt økte fra 2,2 % i 2010 til 2,4 % i Videre økte UiNs andel av de nordnorske studieplassene fra 21,2 % til 23,8 % fra 2010 til Det var en økning i søkningen 14 til institusjonen fra 2010 til 2011 på vel 11 %. Antall førsteprioritetssøkere økte med 18 %, mens antall aksepterte tilbud om studieplass økte med nesten 21 % fra 2010 til Fra 2010 til 2011 økte også antall oppmøtte (24 %). Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass 15 økte med 12,4 %, fra 0,89 i 2010 til 1,0 i Tabell: Søkertall (NOM-opptaket) Endring Ant % Antall utlyste studieplasser høst, nasjonalt (alle institusjoner) ,9 % Antall utlyste studieplasser høst, nordnorske institusjoner ,2 % Antall utlyste studieplasser høst, UiN ,7 % UiN-andel av utlyste studieplasser nasjonalt (%) 2,1 % 2,2 % 2,2 % 2,4 % 0,2 % UiN-andel av utlyste studieplasser nordnorske institusjoner (%) 18,8 % 21,8 % 21,2 % 23,8 % 2,6 % Totalt antall søknader høst, nasjonalt ,1 % Totalt antall søknader høst, nordnorske institusjoner ,3 % Totalt antall søknader høst, UiN ,4 % UiN-andel av søknader nasjonalt (%) 1,4 % 1,5 % 1,5 % 1,6 % 0,1 % UiN-andel av søknader til nordnorske institusjoner (%) 21,5 % 21,0 % 20,7 % 22,3 % 1,6 % Totalt antall førsteprioritetssøkere til UiN ,5 % Totalt antall tilbud fra UiN ,0 % Totalt antall aksepterte tilbud ved UiN ,7 % Totalt antall møtt ved UiN ,3 % Antall førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 1,21 1,30 1,22 1,31 8,0 % Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 0,83 0,87 0,89 1,00 12,4 % Antall kvalif. førstepri.søkere per studieplass v. universitetene 1,50 1,60 1,80 1,90 5,6 % Kilde: DBH - Søknadsdata og studieplasser, og statistikkpakke inntakskvalitet (arkivref 2010/1864) 12 Serviceorgan for høgskoler og universiteter i opptak til høyere grunnutdanning, også kalt NOM (nasjonal opptaksmodell) 13 Antall utlyste studieplasser i SO er det samme som budsjetterte studieplasser, heretter justert for trukne studier 14 Antall søknader gir en indikasjon på interesse da hver student kan søke opptak til flere studier 15 KDs styringsparameter t.o.m 2011, videreføres av UiN for 2012 jf styresak 124/11 11

14 UiNs attraktivitet (etterspørselstrykk), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass, økte relativt mer enn snittet for universitetene fra 2010 til UiNs attraktivitet er likevel vesentlig lavere enn snittet for universitetene. Mens det i snitt ved universitetene sto 1,9 kvalifiserte førsteprioritetssøkere bak hver studieplass i NOM i 2011, hadde UiN i snitt 1,0 kvalifisert førsteprioritetssøker bak hver studieplass Fakultetsvis fordeling førsteprioritetssøkere Den totale og fakultetsvise utviklingen i søknader med UiN som førsteprioritet vises nedenfor. Alle fakultetene hadde en økning fra 2010 til Tabell: Søknader med UiN som førsteprioritet Fakultet Endring Fakultet for biovitenskap og akvakultur ,9 % Fakultet for samfunnsvitenskap ,5 % Handelshøgskolen ,0 % Profesjonshøgskolen ,8 % Høgskolen i Bodø ,5 % Kilde: DBH Søknadsdata, prioritet og statistikkpakke inntakskvalitet 2010 Utvikling førsteprioritetssøkere Antall FBA FSV HHB PHS UiN Etterspørselstrykk Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er uttrykk for etterspørselstrykket til UiNs studier og studienes/institusjonens attraktivitet 16. UiN hadde mål om å oppnå mer enn 1,0 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass ved søkningen høsten 2011 (jf. Rapport og planer ). Institusjonen oppnådde 1,0 søkere per plass. Til sammmen 48 studieprogram (til sammen studieplasser) ble utlyst for opptak høsten 2011, mot 41 program i 2010 (til sammen studieplasser). 19 av de utlyste programmene i 2011(eller om lag 40 %) hadde et etterspørselstrykk høyere enn målsettinga. Det gjennomsnittlige etterspørselstrykket varierte fra laveste 0,1 til høyeste 2,12. Ved 45 av programmene var det førsteprioritetssøkere til stede på tellestidspunktet Jf. KDs styringsparameter t.o.m 2011, videreføres av UiN for 2012 jf styresak 124/11 12

15 Etterspørselstrykk fakultetsnivå FBA tilbød 8 studieprogram gjennom SO i 2011 (til sammen 125 studieplasser), mot 6 program i 2010 (100 studieplasser). 3 av studieprogrammene (37,5 %) hadde etterspørselstrykk høyere enn 1,0. Ved opptellingstidspunktet var det aktive førsteprioritetsstudenter på 7 av programmene. FSV tilbød 11 studieprogram gjennom SO i 2011 (til sammen 300 studieplasser), mot 10 program i 2010 (265 studieplasser). Ved 4 av studieprogrammene (36,4 %) var etterspørselstrykket høyere enn 1,0. På opptellingstidspunktet var det aktive førsteprioritetsstudenter på alle 11 program. HHB tilbød 11 studieprogram gjennom SO 2011 (til sammen 265 studieplasser), mot 10 i 2010 (250 studieplasser). Ved 4 av studieprogrammene (36 %) var etterspørselstrykket høyere enn 1,0. På opptellingstidspunktet var det aktive førsteprioritetsstudenter på 10 program. PHS tilbød 18 studieprogram gjennom SO i 2011 (til sammen 518 studieplasser), mot 15 i 2010 (501 studieplasser). 6 av studieprogrammene (33 %) hadde et etterspørselstrykk høyere enn 1,0. Ved opptellingstidspunktet var det aktive førsteprioritetsstudenter på 17 av programmene. Tabellen nedenfor oppsummerer sentrale størrelser vedrørende mål- og resultatoppnåelse i Tabell: Mål og resultatoppnåelse 2011 (NOM) MÅL/RESULTAT RESULTATANALYSE A B C D E Målsetting Resultat Antall studieprogram tilbudt Antall tilbud med etterspørselstrykk > målsetting (A) Andel tilbud med etterspørselstrykk > målsetting (D/C) UiN - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass >1,0 1, ,6 % FBA - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 0, ,5 % FSV - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,4 % HHB - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,5 % PHS - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 0, ,8 % Kilde: FS (ref. arkivsak 2010/1864 statistikkpakke inntakskvalitet 2011) Mål og resultatmåling (kolonne A - B): Kolonne A Målsetting, jf rapport og planer (tegnet < betyr "mindre enn" og tegnet > betyr "større enn") Kolonne B Oppnådd resultat, målt per gjeldende år Analysedel (kolonne C - E): Kolonne C Antall studietilbud i NOM gjeldelde år Kolonne D Antall studietilbud i NOM som har et etterspørselstrykk høyere enn målsettinga for gjeldende år Kolonne E Andel studietilbud i NOM som har et etterspørselstrykk høyere enn målsettinga for gjeldende år Etterspørselstrykk studieprogramnivå På studieprogramnivå var det store svingninger i etterspørselstrykket. Ved FBA varierte etterspørselstrykket fra laveste 0,2 (MA i marin økologi) til høyeste 1,37 (Grunnstudium). Til sammenligning varierte etterspørselstrykket i 2010 fra laveste 0,1 (BA i biologi og årsstudium biologi) til høyeste 1,5 (Grunnstudium). Etterspørselstrykket ved FSV varierte fra laveste 0,55 (BA i sosiologi, BA i statsvitenskap og BA i historie) til høyeste 1,73 (BA i journalistikk). Til sammenligning varierte etterspørselstrykket i 2010 fra laveste 0,35 (BA i historie) til høyeste 2,23 (BA i sosialt arbeid). 13

16 Ved HHB varierte etterspørselstrykket fra laveste 0,3 (Informasjonsbehandling, årsstudium) til høyeste 2,12 (BA i eiendomsmegling). Til sammenligning varierte etterspørselstrykket i 2010 fra laveste 0,0 (BA of Arts: Nordic Perspectives) til høyeste 1,32 (BA i eiendomsmegling og Bedriftsøkonomi årsstudium). Etterspørselstrykket på studieprogramnivå ved PHS varierte fra laveste 0,1 (Årsstudium i naturfag) til høyeste 1,7 (BA i idrett). Til sammenligning varierte etterspørselstrykket på studieprogramnivå i 2010 fra laveste 0,15 (BA i språk) til høyeste 1,63 (Grunnskolelærer trinn). Se vedlegg 1 for ytterligere informasjon om etterspørselstrykk i hvert studieprogram Frafall i opptaket høsten 2011 Først litt om beregning av frafall i opptaket. Frafall i opptaket er definert som antall søkere 17 som har fått tilbud og takket ja til studieplass, sett i forhold til antall aktive studenter (av nevnte søkerne) på telletidspunktet 1. oktober. På telletidspunktet 1. oktober 2011 var frafallet på 12,4 %. Målsetting for 2011 var et frafall i opptaket på institusjonsnivå lavere enn 20 % (jf. rapport og planer ). Målsettinga ble nådd med god margin. Forklaringen til den vesentlige forbedringen i resultatparameteren fra 2010 til 2011 er muligens knyttet til universitetsetableringen. Rekrutteringsarbeidet foregår som tidligere kontinuerlig, men rekrutteringsteamet har meldt om spesiell interesse for det nye universitetet blant potensielle søkere. Selv om frafallet blant førsteprioritetssøkerne ikke inngår som del av institusjonens målsetting, er dette innarbeidet for 2010 og 2011 i oversikten under. Utviklingen i frafallet blant førsteprioritetssøkerne sammenfaller med utviklingen for alle prioriteter. Tabell: Frafall i opptaket (NOM) ALLE PRIORITETER FØRSTEPRI Totalt 19,3 % 19,5 % 20,5 % 12,4 % 17,4 % 10,6 % FBA 5,4 % 25,0 % 15,9 % 9,8 % 9,3 % 3,9 % FSV 21,2 % 20,1 % 24,4 % 10,3 % 19,1 % 8,3 % HHB 21,0 % 22,2 % 19,1 % 12,9 % 18,3 % 10,5 % PHS 17,8 % 16,4 % 19,5 % 14,9 % 17,1 % 13,7 % Kilde: SO og statistikkpakke inntakskvalitet 2011 Frafallet i opptaket blant førsteprioritetssøkerne viste variasjon innen studieprogrammene. For nærmere detaljer om frafallet på studieprogramnivå, se vedlegg Alle prioriteter i SO (NOM) 14

17 3.1.5 Karakterer førsteprioritetssøkere høsten 2011 Inntakskvalitet er knyttet til studentens forutsetninger når de begynner å studere ved UiN, her målt i karaktersnitt (karakterpoeng) for førsteprioritetssøkere. Tabell: Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (NOM) Karaktersnitt UiN/Fak i % av høgskole/univ.snittet Statlige høgskoler 39,5 39,7 39,1 38,9 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Universiteter 41,4 41,6 41,1 41,0 42,6 100 % Universitetet i Nordland 38,6 39,0 38,0 38,2 38,5 97,7 % 98,2 % 97,2 % 98,2 % 90,4 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 38,4 39,2 39,5 38,9 39,8 97,2 % 98,7 % 101,0 % 100 % 93,4 % Fakultet for samfunnsvitenskap 38,8 39,7 38,2 37,5 38,5 98,2 % 100,0 % 97,7 % 96,4 % 90,4 % Handelshøgskolen i Bodø 38,9 39,0 36,7 37,7 37,9 98,5 % 98,2 % 93,9 % 96,9 % 89,0 % Profesjonshøgskolen 38,4 38,5 38,3 38,8 38,6 97,2 % 97,0 % 98,0 % 99,7 % 90,6 % Kilde: DBH Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (Kun karakterpoeng) Karaktersnittet for statlige høgskoler varierte mellom 38,9 og 39,7 perioden , mens karaktersnittet for (daværende) HBO varierte mellom 38,0 og 39,0 i samme periode. Karaktersnittet ved (daværende) HBO lå altså litt i underkant av snittet for statlige høgskoler. Fra og med 2011 foretas sammenligningen mot snittet for universitetene (UiN etablert ). Mens snittkarakteren blant førsteprioritetssøkerne ved universitetene samlet lå på 42,6, var snittet ved UiN 38,5. UiNs relative nivå av institusjonssnittet falt fra 98,2 % i 2010 til 90,4 % i Ved å betrakte den relative utviklingen i karaktersnittet (hvor statlige høgskoler/universitetene = 100) ser man også effekten av å ha skiftet institusjonsstatus, ved at det relative karaktersnittet viser en negativ utvikling ved UiN og alle fakultetene fra 2010 til 2011 (se illustrasjon nedenfor). Ved Handelshøgskolen gikk snittet ned fra 96,9 % til 89 %, og ved Profesjonshøgskolen ble snittet redusert fra 99,7 % til 90,6 %. Snittet ved fakultet for samfunnsvitenskap ble redusert fra 96,4 % til 90,4 % og snittet ved fakultet for biovitenskap og akvakultur gikk ned fra 100 % til 93,4 %. 102,0 % 101,0 % 100,0 % 99,0 % 98,0 % 97,0 % 96,0 % 95,0 % 94,0 % 93,0 % 92,0 % 91,0 % 90,0 % 89,0 % 88,0 % Relativ utvikling karaktersnitt 1. prioritetssøkere (statlige høgsk/univ = 100) Statlige høgskoler/universitetene UiN Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen 15

18 3.1.6 Nye førstegangsregistrerte studenter Med nye førstegangsregistrerte studenter menes studenter som ikke har vært registrert ved UiN tidligere. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift og telles kun på ett studieprogram. Tabell: Nye førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) Institusjonstype Endr Statlige høyskoler Universiteter ,7 % UiN ,2 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur ,7 % Fakultet for samfunnsvitenskap ,1 % Handelshøgskolen i Bodø ,3 % Profesjonshøgskolen ,8 % Sentraladministrasjonen ,6 % Kilde: DBH, nye studenter Som tabellen over viser hadde universitetene en sterk vekst fra 2010 til Vel halvparten av veksten er relatert til etableringen av UiN Universitetet i Nordland har en nedgang i nye (dvs. førstegangsregistrerte) studenter. Også universitetene i Stavanger og Tromsø hadde nedgang i antall nye studenter fra 2010 til Økningen ved UiN var størst ved fakultet for samfunnsvitenskap, hvor bachelor i nordområdestudier og deltidsstudier ved fakultetet viser den høyeste økningen (til sammen 223 studenter) Geografisk rekrutteringsgrunnlag høsten 2011 UiN rekrutterer flest studenter fra Nord-Norge og spesielt fra Nordland fylke. Søknader til NOM (alle prioriteter) har de siste årene en geografisk fordeling som gjenspeiles i tabell nedenfor. Totalt antall søknader fra Nord-Norge økte med 613 (12,3 %) fra 2010 til Tabell: Søknader til UiN fra fylkene alle prioriteter (NOM) Endring Søkers fylke Ant % Finnmark ,7 % Nordland ,6 % Troms ,1 % Nord-Norge ,3 % Trøndelag ,1 % Vestlandet ,7 % Sørlandet ,1 % Østlandet ,2 % Svalbard ,0 % Uspesifisert ,1 % Sum totalt ,4 % Kilde: DBH - tabell Søknadsdata Nedenfor vises geografisk, alders- og kjønnsmessig fordeling for søkere som hadde UiN som førsteprioritet i 2010 og Antall førsteprioritetssøkere fra Nord-Norge økte med 193 fra 2010 til Av førsteprioritetssøkerne utgjorde søkere fra Nord-Norge om lag 82 % i 2010 og vel 81 % i Mens antallet fra Nord-Norge økte fra 2010 til 2011, lå den relative andelen nokså stabilt på vel 80 %. Andelen førsteprioritetssøkere fra Saltenområdet (Bodø inkludert) gikk ned fra 46,5 % i 2010 til 41,7 % i Det må sies å være positivt at antall unge førsteprioritetssøkere (opptil 25 år) økte fra 2010 til Kvinneandelen blant førsteprioritetssøkerne gikk svakt ned fra 2010 til I et perspektiv hvor 16

19 man ønsker en god balanse mellom kjønnene må det sies å være positivt. Utviklingen fra 2010 til 2011 bekrefter at UiN fortsatt hovedsakelig rekrutterer fra nærområdene. Tabell: Førsteprioritetssøkere 2011 Antall Relativ andel Endring fra forrige år Antall % andel Geografisk fordeling Troms og Finnmark ,9 % 6,0 % 17 0,1 % Bodø ,0 % 31,5 % 59-1,5 % Salten uten Bodø ,5 % 10,2 % -19-3,3 % Helgeland uten Rana ,1 % 8,2 % 23 0,2 % Rana ,8 % 6,8 % 31 1,0 % Ofoten ,5 % 3,7 % 12 0,2 % Lofoten ,6 % 5,9 % 6-0,7 % Vesterålen ,8 % 8,9 % 64 3,1 % Nord-Norge totalt ,1 % 81,4 % 193-0,8 % Trøndelag ,0 % 6,5 % 24 0,6 % Norge øvrig ,9 % 12,1 % 33 0,2 % Totalt ant 1.pri-søkere % 100 % 250 Aldersmessig fordeling <= ,9 % 19,1 % 24-1,8 % ,6 % 25,5 % 23-3,0 % ,6 % 20,8 % 42-0,8 % ,7 % 9,4 % 33 0,7 % ,6 % 9,2 % 44 1,6 % >= ,6 % 15,9 % 84 3,3 % Totalt ant 1.pri-søkere % 100 % 250 Kjønnsmessig fordeling Mann ,4 % 36,6 % 108 1,2 % Kvinne ,6 % 63,4 % 142-1,2 % Totalt ant 1.pri-søkere % 100 % 250 Kilde: SO og FS, ref. statistikkpakke inntakskvalitet 2011 (arkivref 2010/1864) 3.2 Registrerte studenter Antall registrerte studenter samlet og per fakultet Antall egenfinansierte studenter økte med 346 studenter (6,1 %) fra 2010 til 2011, mot 327 studenter (6,5 %) fra 2009 til Antall egenfinansierte registrerte studenter ved institusjonen utgjorde i Dette er det høyeste antallet som er registrert ved institusjonen. Nedenfor vises den fakultetsvise utviklingen i antall egenfinansierte studenter og antall heltidsekvivalenter (HE) 18, samt den relative fakultetsvise fordelingen av studenter og HE For fulltidsprogram vil antall studenter og antall heltidsekvivalenter bli det samme. For deltidsprogram vil antall studenter omregnes til heltidsekvivalenter. Heltidsekvivalent sier dermed mer om det reelle omfanget av studentpopulasjonen enn kategorien student gjør. Variabelen er godt egnet til sammenligning fordi den tar høyde for ulikt innslag av deltidsstudier. Antall HE økte relativt mer enn antall studenter fra 2010 til 2011, og det tilsier at andelen deltidsstudenter gikk ned i Egenfinansiert student beregnes ved å vekte studenten med studieprogrammets finansieringsgrad, mens egenfinansiert heltidsekvivalent (HE) beregnes ved å vekte studenten med studieprogrammets finansieringsgrad og heltidsandel 17

20 Tabell: Antall registrerte egenfinansierte studenter og HE, høstsemesteret Avdeling/Fakultet Registrerte studenter Registrerte heltidsekvivalenter (HE) Endring Endring Antall % Antall % Fak for biovitenskap og akvakultur % % Fakultet for samfunnsvitenskap % % Handelshøgskolen i Bodø % % UiN (uspesifisert underenhet) % Profesjonshøgskolen % % Sentraladministrasjonen % % Sum % % Kilde: DBH (tall avrundet til nærmeste hele) PHS har hatt og har fortsatt største andelen av studentene ved UiN (39 %), men utviklingen fra 2008 viser at FSV og FBA har en økende andel av studentmassen ved institusjonen, både målt i studenter og heltidsekvivalenter. HHBs andel av studentmassen har økt med hensyn til antall studenter og viser en relativt jevn andel mht. heltidsekvivalenter. Det tilsier at innslaget av deltidsstudenter ved HHB har økt. Den fakultetsvise utviklingen i antallet egenfinansierte studenter og antallet heltidsekvivalenter er illustrert i figurene nedenfor. Antall egenfinansierte studenter fakultetsvis Antall egenfinansierte HE fakultetsvis HE HE HE 2011HE FBA FSV HHB PHS 0 FBA FSV HHB PHS Mens antall studenter økte med 6 % fra 2010 til 2011, var økningen i HE 9 %. Det innebærer at andelen deltidsstudenter gikk ned fra 2010 til Som figuren til venstre under viser, har PHS høyeste innslaget av deltidsstudenter. Innslag av deltidsstudenter ved FBA og HHB har økt, særlig siste to år. På institusjonsnivå utgjorde andelen deltidsstuderende om lag 18 % i 2010, mens den var på om lag 16 % i I hele perioden (fra og med 2007) har innslaget av deltidsstuderende ved UiN vært høyere enn snittet for både de statlige høgskolene (SH) og universitetene (jf. figur til høyre under). 18

21 26% 24% 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Prosentvis innslag deltidsstudenter (egenfinansierte) FBA FSV HHB PHS 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Prosentvis innslag deltid UiN, statlige høgskoler og universitetene UiN SH Univ Nedenfor vises studenter og HE fordelt på overordnet utdanningsnivå 19. Totalt var det egenfinansierte studenter (3 638 HE) på lavere grads nivå i 2011 (mot 4 228/3 416 HE i 2010). På høyere grads nivå hadde UiN studenter/1 184 HE i 2011, mot studetner/1 022 HE i Innslaget deltidsstuderende på lavere grads nivå var om lag 17 % i 2011 (19 % i 2010), mens deltidsstuderende på høyere grad utgjorde omtrent 14 % (tilsvarende for 2010 var 12 %). Økt deltidsinnslag på høyere grads nivå tilskrives etterspørsel etter erfaringsbaserte mastertilbud. Mens antall studenter (HE) på ordinære mastere økte med 83 (80 HE) fra 2010 til 2011, økte antall studenter på erfaringsbaserte mastere med 110 (69 HE). En høy veksttakt i deltidsstuderende ved HHB fra 2010 til 2011 illustreres ved at totalt antall studenter økte med 227 (122 på lavere grad og 105 på høyere grad), mens økningen i antall HE var på 161 (90 på lavere grad og 71 på høyere grad). Ved UiN har andel studenter på gradsgivende studier økt fra 2008, men omregnet til heltidsstudenter er endringen relativt liten. 19 Lavere grad omfatter Bachelor, høyskolekandidat, 4-årig yrkesutdanning (lærer), årsstudium (60 stp) og studier av mindre omfang enn 60 stp. Høyere grad omfatter masterprogram (også erfaringsbaserte, skilt ut her) og 2-årige videreutdanninger innen helsefag. Annet omfatter vg skole nivå og andre program som ikke passer i øvrige kategorier. 19

22 Tabell: Egenfinansierte studenter og HE fordelt på overordnet studienivå, høstsemesteret STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Lavere grad , , , ,7 Høyere grad - Erf master ,0 322,4 354,4 423,2 Høyere grad ,8 643,1 667,3 761,1 Annet 9 9,0 Totalt , , , ,5 STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Andel bachelor 44 % 45 % 40 % 43 % 51 % 52 % 47 % 49 % Andel erf.bas master 5 % 8 % 8 % 10 % 6 % 8 % 8 % 9 % Andel master 14 % 13 % 13 % 14 % 15 % 15 % 15 % 15 % Sum bachelor og master 62 % 65 % 62 % 66 % 72 % 74 % 70 % 73 % Aldersfordeling registrerte studenter Høstsemesteret 2011 var 65 % av de registrerte egenfinansierte studentene ved UiN kvinner (66 % i 2010), mens 45 % var menn (34 % i 2010). I figuren nedenfor vises gjennomsnittlig aldersfordeling blant studentene ved statlige høgskoler/universiteter (kalt sektor) og UiN for kalenderårene (for 2011 er universitetenes aldersfordeling nyttet som referanse). Oversikten viser at innslaget av eldre studenter ved UiN er høyere enn snittet for statlige høgskoler/universiteter, både for perioden sett under ett og 2011 sett isolert. Ulikhetene vil ventelig øke kommende år, da universitetene over lengre tid har hatt et relativt større innslag av yngre studenter enn de statlige høgskolene. Høstsemesteret 2011 var imidlertid andelen helt unge studenter (16-20 år) høyere ved UiN enn snittet for Dette må sies å være en positiv utvikling. Prosentvis aldersfordeling egenfinansierte studenter 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% UiN Sektor UiN Sektor De fleste studentene ved institusjonen er i aldersgruppen år. Figuren over viser dessuten at UiN har et stabilt og betydelig omfang studenter i aldersgruppen år. FBA skiller seg fra resten av fakultetene ved at dette fakultetet har relativt høyt innslag av yngre studenter, og ved opptaket høsten 2011 forsterkes tendensen, se figurer under. 20

23 Fakultetsvis aldersfordeling Fakultetsvis aldersfordeling høsten % 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 55% 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% % FBA FSV HHB PHS 0% FBA FSV HHB PHS H-11 H-11 H-11 H Kjønnsfordeling studentmasse Som oversikten nedenfor viser, har kjønnsfordelingen blant de egenfinansierte studentene ved UiN holdt seg rimelig stabil over flere år, med en klar overvekt av kvinnelige studenter. UiN skiller seg fra snittet for universitetene ved at institusjonen har relativt høyt innslag av kvinner. Den kjønnsmessige fordelingen ligger nært opp til fordelingen ved statlige høgskoler. Tabell: Kvinneandel egenfinansierte studenter (høstsemesteret) STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Statlige høgskoler 67 % 66 % 65 % 65 % 66 % 65 % 64 % 63 % Universitetene 58 % 58 % 58 % 58 % 58 % 58 % 57 % 57 % UiN 68 % 67 % 66 % 65 % 67 % 66 % 65 % 65 % Kilde: DBH - tabell registrerte studenter Endringer i studentmassen Fra høstsemesteret 2008 til høstsemesteret 2010 har sammensetningen i den egenfinansierte studentmassen endret seg noe. Som vist i avsnittene over var det relativt liten variasjon i deltidsinnslag, alders- og kjønnsmessig fordeling på institusjonsnivå. Ved å sammenligne studentmassen i 2008 og 2011 på finmasket studienivå 20, ser man at totalt antall studenter på lavere grads nivå utgjorde i 2008, 20 Ref. DBH undernivå i kvalitetsrapporten er i tillegg erfaringsbaserte mastere skilt ut som egen gruppe. BACHELOR tilsvarer 3- og 4-årige BA, YU-LÆRER= Yrkesutdann 240 stp. Lærer og faglærer, TOÅRIG=Høyskolekandidat 120 stp (på vei ut), ETTÅRIG= Årsstudium 60 stp, LN= 60 stp eller mindre og stp som ikke inngår i øvrige kategorier, for eksempel videreutdanninger helsefag, MASTER= ordinær og integrert MA, Erf MBA= erf.basert MA, HN=2-årige videreutdann innen helsefag, VGS=VG skolenivå og andre program som ikke passer i øvrige nivå. 21

24 eller 81 % av studentmassen. I 2011 var antall studenter på lavere grads nivå 4 342, eller om lag 76 % av studentmassen. Veksten i antall studenter på høyere grads nivå er i stor grad knyttet til erfaringsbaserte mastere, hvor man hadde en økning på 320 fra 2008 til Mens erfaringsbaserte mastere utgjorde 5 % av studentmassen i 2008 (234 studenter), var andelen økt til 10 % i 2011 (554 studenter). Veksten i de ordinære masterstudentene samme periode var på 159. Figurene og tabell nedenfor illustrerer ytterligere detaljer i sammensetningen av egenfinansierte studenter høsten 2008 og høsten Tabell: Registrerte egenfinansierte studenter og HE, høstsemesteret STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Lavere grad , , , ,7 BACHELOR , , , ,3 ETTÅRIG ,0 525,9 643,2 665,8 LN ,3 344,0 435,1 373,6 TOÅRIG ,0 1,0 1,0 YU-LÆRER ,0 199,0 239,0 238,0 Høyere grad - Erf MBA ,0 322,4 354,4 423,2 MASTER ,0 322,4 354,4 423,2 Høyere grad ,8 643,1 667,3 761,1 HN ,0 27,0 1,0 15,0 MASTER ,8 616,1 666,3 746,1 Annet 9 9,0 VGS 9 9,0 Totalt , , , ,5 Som tidligere nevnt er heltidsekvivalenter (HE) et bedre uttrykk for studentmassens reelle omfang, fordi effekten av deltidsstudenter elimineres. Figurene nedenfor kan dermed betraktes som mer relevant for å vise endret sammensetning i studentmassen fra 2008 til Tendensen er den samme, med forskyvning mot høyere grads nivå (andel på lavere grads nivå 2008 var 79%, i 2011 var andelen 75 %). På lavere grads nivå har det vært en relativ vekst i studerende på ettårige tilbud og nedgang i studerende på studier av kortere varighet. På høyere grads nivå kom veksten blant suderende på erfaringsbaserte mastertilbud. 22

25 3.3 Rekruttering og markedsføringstiltak Rekrutteringsarbeid er en helårlig prosess hvor tiltak vurderes løpende, særlig på bakgrunn av statistikken for inntakskvalitet og studentundersøkelsen markeds- og informasjonsavdelinga (MIA) gjennomfører ved studiestart. Undersøkelsen gir informasjon om studentenes tilfredshet som student ved UiN. I tillegg vektlegges tilbakemeldinger fra rådgivere og elever i videregående skole. Dette er viktige informasjonskilder i arbeidet med å forbedre og kvalitetssikre de årlige rekrutteringstiltakene. Hver høst engasjeres studenter for å drive informasjonsarbeid overfor elever i de videregående skolene. Valget å bruke studentambassadører er resultat av tilbakemeldinger fra elever og rådgivere i videregående skole. Tilbakemeldinger tilsier at èn-til-èn-kommunikasjon mellom student og elev har større troverdighet for eleven enn om vanlige ansatte hadde hatt samme presentasjon. Ambassadørene får opplæring og kurs, eksempelvis i presentasjonsteknikk, bruk av sosiale medier, inngående opplæring fra fakultetene om deres fagtilbud samt presentasjoner fra studentservice og internasjonalt kontor. Fornøyde og kompetente studentambassadører tiltrekker nye studenter, det kommer frem i årets studentundersøkelse (nærmere omtalt). I 2011 deltok UiN på 9 nasjonale utdanningsmesser i Kristiansand, Ålesund, Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø, Oslo, Sandefjord og Lillestrøm. I tillegg til å stå på stand ved messene deltar ambassadørene på seminarer hvor de holder presentasjoner av UiN for elever og rådgivere i den videregående skole. Ambassadørene besøkte 16 videregående skoler i Nordland og 7 videregående skoler i Troms. I Finnmark deltok UiN på utdanningsmesse i Alta, hvor flere videregående skoler var på besøk samt at UiN besøkte Lakselv vg. skole. UiN deltok i 2011 på felles turné i Trøndelagsfylkene og i Møre og Romsdal, i regi av Studiestart. Henholdsvis 38 og 34 skoler fikk besøk av og presentasjon om UiN. 6 videregående skoler fra Nordland kom på besøk med sine elever i 2011 for å få studieinformasjon samt oppleve og få inntrykk av studentlivet ved studiestedet. Studentambassadørene holder 23

26 presentasjoner i den sammenhengen. I tillegg har vi NAV på besøk flere ganger i løpet av året som følge av et prosjekt for voksne elever som ikke har fullført videregående skole. Studentambassadørene gjennomfører ringerunde (i mai) til elever som har UiN som førstevalg på søknad til høyere utdanning, videre har de stått på stand ved ulike arrangementer rundt om i bybildet; Ungt entreprenørskap, Parkenfestivalen, Bertnesdagene m.m. De dokumenterer egen tilstedeværelse på arrangementer gjennom å ta bilder og kommentere på facebook bl.a fra utdanningsmessene de deltar på, slik at UiN blir mer synlig også på nett. MIA vurderer at dette bidrar til å øke effekten av UiNs tilstedeværelse i ulike sammenhenger. Siden UiN fikk universitetsstatus har MIA økt etterspørsel om tilstedeværelse på de mange videregående skolene i Nordland. Det har vært flere elever til stede når ambassadørene har holdt presentasjoner i 2011 enn tidligere år, jf tilbakemeldinger fra rådgiverne ved skolene. Det meldes tilbake om økt interesse rundt universitetsstatusen både på skolebesøk og messer. Logo og uttrykk på messestanden har resultert i mange tilbakemeldinger, de fleste positive. Det er rimelig å stille spørsmål om økningen i antall søkere til opptaket høsten 2011 delvis kan tilskrives endret institusjonsstatus. MIA ser av årets studentundersøkelse at nærhet til utdanningsinstitusjonen betyr mye for nordlandssøkere. Profileringsarbeid i UiNs hjemfylke vil derfor fortsatt være viktig. 3.4 Oppsummering Søkertallene fra Samordna opptak (SO) for 2011 viser en økning i søkningen til UiN fra 2010 til 2011 på vel 18 % blant førsteprioritetssøkerne. Antall aksepterte tilbud om studieplass og antall oppmøtte økte fra 2010 med hhv. 21 % og 24 %. UiNs attraktivitet (etterspørselstrykket), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjetterte studieplass, lå vesentlig lavere enn snittet for universitetene. Etterspørselstrykket i studieprogram tilbudt i SO varierte sterkt høsten 2011, fra laveste 0,1 (gjaldt ett program) til høyeste 2,12 (gjaldt ett program). Antall førsteprioritetssøkere fra nærområdet (Salten inkl. Bodø) økte fra 2010 til 2011, mens den relative andelen disse søkerne utgjorde gikk ned. UiN rekrutterer likevel i hovedsak studenter fra sitt geografiske nærområde; i 2010 og 2011 utgjorde førsteprioritetssøkere fra Salten inkl. Bodø henholdsvis 47 % og 42 % av den totale førsteprioritetssøkermassen. Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne målt i antall karakterpoeng økte fra 38,2 i 2010 til 38,5 i Overgangen til universitetsstatus kommer tydelig frem på dette feltet. Mens gjennomsnittlig karaktersnitt ved UiN lå på 98,2 % av snittet for de statlige høyskolene i 2010, sank karaktersnittet til 93,4 % av snittet for universitetene i Det er variasjoner i inntakskvaliteten mellom fakultetene. Mens fakultet for biovitenskap og akvakultur, fakultet for samfunnsvitenskap og Handelshøgskolen hadde en positiv utvikling i inntakskvaliteten fra 2010 til 2011 (målt i antall karakterpoeng), var utviklingen negativ for Profesjonshøgskolen. Handelshøgskolen hadde laveste nivå, med 37,9 i snitt. Snittet for universitetene lå på 42,6 karakterpoeng. 24

27 Frafallet i opptaket blant søkerne til SO (alle prioriteter) viser at vel 12 % av søkerne som takket ja til studieplass ikke møtte ved studiestart høsten Dette er en vesentlig forbedring fra 2010, da 20 % av studentene som takket ja til studieplass ikke møtte ved studiestart. Høsten 2011 hadde UiN egenfinansierte registrerte studenter. Det er det høyeste antallet studenter som er registrert ved institusjonen. Den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE) sier mer om den reelle studentpopulasjonen enn kategorien student, da man for deltidsprogram omregner antall studenter til heltidsekvivalenter. Antall egenfinansierte HE utgjorde høsten Innslaget av deltidsstudenter gikk ned sammenlignet med 2010, og utgjorde om lag 16 % høsten Andelen deltidsstuderende viste store variasjoner mellom fakultetene, fra laveste ved fakultet for biovitenskap og akvakultur (8 %) til høyeste ved Profesjonshøgskolen (22 %). Av totalt antall egenfinansierte studenter høsten 2011 var 65 % kvinner og 35 % menn. 42 % av studentene var 25 år eller yngre (tilsvarende tall høsten 2010 var 40,3 %). Studentmassen har forskjøvet seg noe mot høyere grads studier de senere år, og det er særlig veksten i studenter på erfaringsbaserte tilbud som står for økningen. I sak 126/11 Studentrekruttering (møte ) behandlet styret den årlige saken vedr. studentrekruttering. Rapporten er del av kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten, og blant annet inngår søker- og oppstartundersøkelsen, samt statistikkpakke vedrørende inntakskvalitet som underlag for saken. Av saken går det blant annet frem at digital markedsføring sammen med bruk av studentambassadører er viktige rekrutteringstiltak. I 2011 har markeds- og informasjonsavdelinga blant annet hatt direkte dialog med målgruppen i stedet for tradisjonell massekommunikasjon, og dette har man fått god tilbakemelding på fra potensielle søkere. Studentambassadørene rapporterer også om spesiell interesse for det nye Universitetet i Nordland fra besøkende på messer og andre arrangement. 25

28 4 Vurdering 4.1 Karakterfordeling Karakterene er knyttet til resultatkvaliteten og gir indikasjon på studentenes prestasjoner i studiet. I arbeidet med sikring av institusjonens kvalitet på dette området, er det relevant å sammenligne egen karakterfordeling med snittet for universitetene. Ved behandling av kvalitetsrapporten for 2010 ble fakultetene oppfordret til å sørge for at medarbeidere er representert i nasjonale karakterpaneler. I 2011 har en representant fra UiN deltatt i Universitets- og høgskolerådets analysegruppe som har analysert bruken av karakterer på masterarbeider/masteroppgaver. Tabellen og figuren under viser at ved Universitetene oppnådde 42 % av studentene karakteren A eller B, mens 39,4 % av studentene ved UiN oppnådde A eller B i UiN ligger lavest blant universitetene for bruken av karakteren A og noe over snittet i bruken av karakteren D. Tabell: Prosentvis karakterfordeling studenter 2011, all finansiering Institusjonstype A B C D E Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14,4 % 28,3 % 35,1 % 14,4 % 7,7 % Universitetet for miljø- og biovitenskap 13,9 % 31,1 % 32,6 % 15,3 % 7,1 % Universitetet i Agder 11,4 % 28,1 % 34,2 % 17,5 % 8,7 % Universitetet i Bergen 12,8 % 30,5 % 34,2 % 16,0 % 6,5 % Universitetet i Oslo 13,9 % 29,4 % 33,5 % 16,7 % 6,5 % Universitetet i Stavanger 13,9 % 27,6 % 33,5 % 16,5 % 8,5 % Universitetet i Tromsø 11,3 % 26,4 % 34,3 % 19,2 % 8,8 % Universitetet i Nordland 10,7 % 28,7 % 34,1 % 18,8 % 7,7 % Universitetene samlet 13,2 % 28,8 % 34,2 % 16,3 % 7,6 % Kilde: DBH, Karakterer fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % A B C D E Universitetet i Nordland 10,7 % 28,7 % 34,1 % 18,8 % 7,7 % Alle Universiteter 13,2 % 28,8 % 34,2 % 16,3 % 7,6 % Karakterbruken ved UiN i 2011 er omtrent på snitt med universitetene for karakterene B, C og E, mens karakterbruken ligger under snittet for karakteren A og over snittet for karakteren D. 26

29 4.1.1 Fakultetsvis karakterfordeling 2011 alle studienivå Det er noe variasjon i karakterbruken ved fakultetene (alle studienivå). Forekomsten av karakteren A er lavere enn universitetssnittet ved alle fakultet bortsett fra ved HHB. Ved FBA og FSV var bruken av karakteren A lavere enn gjennomsnittet for universitetene. For alle studienivå oppnådde til sammen 43,5 % (44,3 % i 2010) av studentene ved Handelshøgskolen karakterene A og B, mens 40,8 % (40,6 % i 2010) av studentene ved Profesjonshøgskolen oppnådde tilsvarende. 37,3 % (43,2 % i 2010) ved FBA og 32,4 % (33,1 % i 2010) ved FSV oppnådde karakterene A og B. Snittet for universitetene var at til sammen 42 % oppnådde karakterene A og B i Karakteren C er mest brukt ved alle fakultetene. Forekomsten av C er lavere enn universitetssnittet ved FBA og HHB, mens bruken ved de øvrige fakultetene lå høyere enn universitetssnittet. Forekomsten av karakteren D var høyere ved alle fakultet ved UiN enn snittet for universitetene. For karakteren E er det bare ved Profesjonshøgskolen at bruken ligger under snittet for universitetene. Tabell: Fakultetsvis karakterfordeling Institusjonstype A B C D E Fakultet for biovitenskap og akvakultur 8,2 % 29,1 % 33,4 % 20,6 % 8,7 % Fakultet for samfunnsvitenskap 8,1 % 24,3 % 36,8 % 21,8 % 9,1 % Handelshøgskolen i Bodø 13,6 % 29,9 % 31,3 % 17,1 % 8,0 % Profesjonshøgskolen 10,3 % 30,5 % 34,9 % 17,9 % 6,4 % Alle Universiteter 13,2 % 28,8 % 34,2 % 16,3 % 7,6 % Kilde: DBH, Karakterer fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Alle Universiteter 0,0 % A B C D E 27

30 4.1.2 Karakterfordeling lavere grads nivå Gjennomgang av karakterbruken på lavere grads nivå viser at karakterbruken varierer noe mellom fakultetene. Bruk av karakteren C forekommer oftest ved alle fakultetene. Studentene på lavere grads nivå ved HHB oppnådde flest A (12,3 %), mens studentene ved FSV oppnådde færrest A (7,4 %). Dette var mønsteret også i 2010 og da var andelen A for HHB 11,1 % og for FSV 8,3 %. Den samlede forekomsten av A og B var høyest ved HHB (39,6 %), dernest FBA (37,4 %) og PHS (37,1 %). For 2010 var andelen A og B for HHB 38,7 %, FBA 41,9 % og PHS 36,7 %. FSV hadde lavest samlede forekomst av A og B med 30,0 %, mot 30,7 % i Forekomsten av karakterene A og B ved UiN var på 35,8 % i 2011, mens snittet for universitetene var på 38,1 %. Tabell: Fakultetsvis karakterfordeling, lavere grad Institusjonstype A B C D E Fakultet for biovitenskap og akvakultur 8,4 % 29,0 % 33,1 % 21,1 % 8,4 % Fakultet for samfunnsvitenskap 7,4 % 22,6 % 35,4 % 23,9 % 10,8 % Handelshøgskolen i Bodø 12,3 % 27,3 % 31,6 % 19,1 % 9,7 % Profesjonshøgskolen 10,4 % 26,7 % 34,2 % 20,6 % 8,1 % UiN 9,9 % 25,9 % 33,7 % 21,2 % 9,3 % Universitetene 11,6 % 26,5 % 34,3 % 18,8 % 8,8 % Kilde: DBH, Karakterer fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen 5,0 % 0,0 % A B C D E 28

31 4.1.3 Karakterfordeling mastergradsnivå Karakterfordelingen på mastergradsnivå viser noe variasjon i karakterbruken mellom fakultetene, selv om det fortsatt er et fellestrekk at høye karakterer forekommer relativt ofte. Ved fakultet for samfunnsvitenskap forekommer karakteren C oftest. Universitets- og høgskolerådets rapport om karakterbruk i sektoren 2010 (publisert ultimo august 2011) viser tre hovedprofiler i karakterfordeling på masterarbeider (master-/mastergradsoppgaver, avhandlinger, selvstendig arbeid m.m.) I juridiske og økonomisk-administrative fag forekommer karakterene A og B på om lag 80 %, i HF-fag, SV-fag og «andre fag» utgjør andelen A og B om lag 60 %, mens andelen for matematisk-naturvitenskapelige fag utgjør om lag 70 %. Rapporten viser at det er til dels store variasjoner i karaktergivingen på masterarbeidene og andre masteremner. Rapporten forklarer denne særlige karakterfordelingen på masterarbeid med praksis eller kultur for å gi gode karakterer på masterarbeider, omfattende veiledning og at studentene legger ned mye arbeid i denne delen av studiet. Oppsummeringen fra UHR-rapporten medvirker til å forklare tendensen til bruk av gode karakter på dette nivået ved UiN. I oppsummeringen heter det videre at karakterdata og data om opptakskarakterer ikke indikerer klar sammenheng mellom inntakskvalitet og karakternivå ved uteksaminering, og at dette er et område som bør undersøkes nærmere. Mastergradsstudenter ved Profesjonshøgskolen oppnår oftest beste karakter (20 %), mens det gis færrest A gis ved fakultet for samfunnsvitenskap. Den samlede forekomsten av A og B var i 2011 høyest ved Profesjonshøgskolen (58,5 %, mot 58,1 % i 2010) og dernest fulgte FBA (53,3 %, mot 54,2 % i 2010). Ved HHB lå forekomsten av A og B på 48,0 % (mot 52,1 % i 2010), og ved FSV 42,6 % (43,8 % i 2010). Forekomsten av A og B ved UiN utgjorde til sammen 47,8 % i 2011, mens snittet ved universitetene var på 46,4 %. Tabell: Fakultetsvis karakterfordeling, masternivå Mastergrad A B C D E Fakultet for biovitenskap og akvakultur 14,7 % 38,7 % 36,0 % 10,7 % 0,0 % Fakultet for samfunnsvitenskap 11,2 % 31,3 % 38,8 % 14,7 % 4,0 % Handelshøgskolen i Bodø 15,3 % 32,7 % 31,0 % 14,8 % 6,1 % Profesjonshøgskolen 20,0 % 38,5 % 34,4 % 5,6 % 1,5 % UiN 14,8 % 33,0 % 32,8 % 14,1 % 5,3 % Universitetene 15,5 % 30,9 % 34,5 % 12,8 % 6,2 % Kilde: DBH, Karakterer fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen 5,0 % 0,0 % A B C D E 29

32 4.1.4 Endring i karakterer fra Som vist i avsnitt over er det forskjell i karakterfordelingen ved UiN på lavere grads nivå sammenlignet med mastergradsnivået. Bruk av karakterene A og B forekommer oftere på mastergradsnivå enn på lavere grads nivå. Tabell: Karaktersammenligning Karakter A B C D E Lavere grad ,9 % 26,9 % 33,5 % 19,5 % 9,2 % Lavere grad ,8 % 26,3 % 33,1 % 21,0 % 9,9 % Lavere grad ,9 % 25,9 % 33,7 % 21,2 % 9,3 % Mastergrad ,1 % 33,6 % 29,7 % 13,6 % 6,0 % Mastergrad ,7 % 35,4 % 30,6 % 13,6 % 4,6 % Mastergrad ,8 % 33,0 % 32,8 % 14,1 % 5,3 % Kilde: DBH, Karakterer fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører På lavere grads nivå var forekomsten av høye karakterer (A og B) litt lavere i 2011 (35,8 %) enn i 2010 (36,1 %). Bruken av høye karakterer (A og B) på mastergrads nivå er samlet sett noe redusert fra Strykprosent Tabell og figur nedenfor viser at strykprosenten ved UiN i 2011 lå noe under gjennomsnittet for de statlige høgskolene og noe over gjennomsnittet for universitetene. Tabell: Strykprosent Fakultet Fakultet for biovitenskap og akvakultur 10,5 7,2 6,4 6,9 6 10,5 Fakultet for samfunnsvitenskap 6,4 6,2 6,4 5,8 7,7 7,3 Handelshøgskolen i Bodø 9,2 9,8 6,0 7,3 8,8 10,8 Profesjonshøgskolen 8,0 7,0 6,5 6,7 7,0 5,0 HBO/UIN 8,1 7,6 6,3 6,7 7,6 7,5 Statlige høgskoler 8,7 8,3 8,1 7,8 7,8 8,2 Universiteter 8,4 7,9 7,4 7,5 7,5 7,2 Kilde: DBH, Strykprosent HBO/UIN Statlige høgskoler Universiteter

33 Som figuren nedenfor illustrerer varierer strykprosenten mellom fakultetene i Strykprosenten er høyest ved HHB (10,8 %) og lavest ved PHS (5 %). Det er kun ved PHS at strykprosenten er lavere enn snittet for universitetene i Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen HBO/UIN Statlige høgskoler Universiteter 4.2 Klager på sensur Tabellen under viser klager på eksamenskarakterer i 2011 fordelt på fakultet. Det er tatt utgangspunkt i emnets tilhørighet. Ut fra tabellen ser en at majoriteten av eksamensklager (74 %) fører til at eksamenskarakteren forblir uendret. Totalt kom det inn 493 klager på sensur i 2011, mot 474 i Tabell: Klager på eksamenskarakterer 2011 Fakultet Antall klager Til ugunst Uendret Til gunst Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen Profesjonshøgskolen Universitetet i Nordland Kilde: FS 4.3 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (KRV) for høyere utdanning ble fastsatt og sendt til alle høyere utdanningsinstitusjoner i brev av 20. mars Kvalifikasjonsrammeverket tilsier at institusjonene skal beskrive læringsutbyttet kandidater på aktuelt nivå forventes å ha ved endt utdanning. Læringsutbyttet kreves definert i forhold til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved Universitetet i Nordland har jevnlig vært tema i det sentrale studiekvalitetsutvalget siden medio Kunnskapsdepartementet har gitt utdanningsinstitusjonene frist innen utgangen av 2012 til å implementere kvalifikasjonsrammeverket. Status for UiN er at ved utgangen av 2011 var prosjektet ferdigstilt, mens det i 2012 planlegges kontroll og revisjon av læringsutbyttebeskrivelsene. 31

34 4.4 Oppsummering Karakterfordelingen for 2011 viser at det i likhet med 2010 var variasjon i karakterbruken mellom fakultetene. Studenter på mastergrads nivå oppnår gjennomgående bedre resultat enn studenter på lavere grads nivå. Universitets- og høgskolerådets rapport om karakterbruk i UH-sektoren 2010 (publisert ultimo august 2011) viser at det de senere år er tre hovedprofiler i karakterfordelingen på masterarbeider (masteroppgaver, mastergradsoppgaver, avhandlinger, selvstendig arbeid m.m.). I juridiske og økonomisk-administrative fag forekommer karakterene A og B på om lag 80 %, i HF-fag, SVfag og «andre fag» utgjør andelen A og B om lag 60 %, mens andelen for matematisknaturvitenskapelige fag utgjør om lag 70 %. Rapporten viser at det er til dels store variasjoner i karaktergivingen på masterarbeidene og andre masteremner, og forklarer den særlige karakterfordelingen på masterarbeid med praksis eller kultur for å gi gode karakterer på masterarbeider, omfattende veiledning og at studentene legger ned mye arbeid i denne delen av studiet. Oppsummeringen fra UHR-rapporten medvirker til å forklare tendensen til bruk av gode karakter på dette nivået ved UiN. I oppsummeringen heter det videre at karakterdata og data om opptakskarakterer ikke indikerer klar sammenheng mellom inntakskvalitet og karakternivå ved uteksaminering 21, og at dette er et område som bør undersøkes nærmere. Den gjennomsnittlige karakterfordelingen ved Universitetet i Nordland skiller seg fra universitetssnittet ved at bruken av gode karakterer (A og B) i 2011 var litt høyere for mastergrads nivå og noe lavere for lavere grads nivå. Strykprosenten ved UiN for eksamener avlagt i 2011 lå på 7,5 %. Dette var noe lavere enn snittet for høgskolene (8,2 %) og litt høyere enn snittet for universitetene (7,2 %) Arbeidet med å beskrive læringsutbyttet er ferdigstilt, men beskrivelsene skal kvalitetssikres og revideres i løpet av Her viser analysegruppen til karakterrapporten

35 5 Produksjon Universitetet har som mål å være blant de fremste i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet, satsing på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT UiN strategiplan Studiepoengproduksjon totalt og per student Studiepoengproduksjonen viser hvor mange 60-poengenheter som produseres/har bestått eksamen og kan derfor sies å være en indikator på både program- og resultatkvaliteten. Poengproduksjonen gir altså grov indikasjon på gjennomstrømming og studentenes oppnådde resultater (bestått/ikke bestått eksamen). Her er det tatt utgangpunkt i ny, egenfinansiert studiepoengproduksjon hvert kalenderår for kategorien studenter (dvs. produksjon som gir uttelling i finansieringssystemet). Ett studieår er normert til 60 studiepoeng, som tisvarer forventet produksjon fra heltidsstudenten. Den totale studiepoengproduksjonen måles i antall 60-poengsenheter, dvs. antall produserte årsenheter Sektorens utvikling i studiepoengproduksjon Tabellen under viser at universitetene hadde en økning i det totale produksjonsvolumet med 8,5 % fra 2010 til Fra og med 2011 kom imidlertid produksjonen fra UiN med blant universitetene; uten UiN-produksjonen ville universitetene hatt 3,2 % økning. UiN produserte sekstipoeng-enheter i 2011, og dette var en økning på 4,9 % fra Tabell: Ny, egenfinansiert studiepoengproduksjon(60-poengenheter) Institusjonstype Endr Statlige høyskoler Universiteter ,5 % UiN ,9 % UiN andel av statlige høgskoler 4,3 % 5,2 % 5,5 % 5,4 % UiN andel av universitetene 5,0 % 5,0 % 5,1 % 5,0 % 4,8 % -0,2 % Kilde: DBH - studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram som emnene tilhører, kategori studenter Utviklingen i studiepoengproduksjonen ved UiN Med unntak for HHB, økte studiepoengproduksjonen i varierende grad ved fakultetene fra 2010 til 2011 (se tabell nedenfor). Mens produksjonen ved PHS bare var marginalt høyere enn 2010, var den relative økningen ved FBA høy. Tabell: Ny, egenfinansiert studiepoengproduksjon per fakultet Avdeling/Fakultet Endr Fakultet for biovitenskap og akvakultur ,9 % Fakultet for samfunnsvitenskap ,6 % Handelshøgskolen i Bodø ,3 % Profesjonshøgskolen ,7 % Sentraladministrasjonen ,0 % Sum ,9 % Kilde: DBH - studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører, kategori studenter Studiepoeng per heltidsekvivalent Nedenfor vises antall produserte egenfinansierte studiepoeng per den beregnede variabelen heltidsekvivalenter (HE) i høstsemesteret, dvs. hvor mange studiepoeng i forhold til normert som gjennomsnittlig oppnås (60 studiepoeng = normert). HE er godt egnet til sammenligning fordi den tar høyde for ulikt innslag av deltidsstudier. Størrelsen inngikk som del av KDs styringsparametre for Inkluderer de med produksjon som ikke kan knyttet til et studieprogram 33

36 og er videreført av UiNs styre for UiN hadde mål om å produsere 45 studiepoeng per HE i 2011, men oppnådde 40,6. Mens det totale produksjonsvolumet viser en årlig økning, har studiepoengproduksjonen per HE ved UiN falt hele perioden 2007 til Det vil si at veksten i antall heltidsekvivalenter har vært sterkere enn produksjonsøkningen, og at studenten ved UiN i snitt oppnådde/produserte færre studiepoeng hvert år hele perioden. En sammenligning med snittet for universitetene og de statlige høgskolene disse årene viser at UiN tangerte universitetenes tradisjonelt lavere snittnivå i 2010, og at UiNs resultat forverret seg ytterligere fra 2010 til Mens studentene ved statlige høgskoler og universitetene i snitt har oppnådd et økende antall studiepoeng siden 2009, er utviklingen ved UiN entydig negativ. Forholdet er påpekt i kvalitetsrapportene for 2009 og 2010, og den sakkyndige komiteen som vurderte universitetssøknaden har i sine hovedanbefalinger for videre utvikling fremhevet at UiN bør overvåke dette for å hindre ytterligere svak utvikling. Tabell: Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent, høstsemesteret Endr siste år UiN 46,9 44,2 43,5 40,2 40,6-3,3 % Statlige høgskoler 49,4 48,5 47,2 47,7 48,4 1,5 % Universiteter 42,3 41,6 41,7 41,9 43,6 4,1 % Kilde: DBH Studiepoeng per student, heltidsekvivalenter, høsttall Utvikling stp-produksjon per heltidsekvivalent UiN Statlige høgskoler Universiteter Det er ulikheter blant fakultetene på dette området. PHS hadde en snittproduksjon som årene lå over snittet for statlige høgskoler. De øvrige fakultetene hadde perioden 2007 til 2010 en snittproduksjon per HE som lå under, og til dels betydelig under snittet for statlige høgskoler. I 2011 var det bare PHS som hadde en produksjon per HE høyere enn universitetssnittet. Med utgangspunkt i datagrunnlaget som er registrert (og rapportert i 2011) for de erfaringsbaserte mastertilbudene, og som danner grunnlag for beregning av gjennomstrømming, later det til å være utfordringer for flere av disse programmene. Perioden er det registrert produksjon per heltidsekvivalent på ni program. Ved seks av programmene er det registrert produksjon per HE hvert år, og på fem av de seks programmene er det avlagt mindre enn 40 studiepoeng per HE hvert av årene. En mer detaljert gjennomgang av programmene viser at UiN har svakheter i grunnlagsdata registrert i det 23 Jf styresak 124/11 34

37 studieadministrative systemet (FS), ved at det for enkelte av programmene er satt for høy andel av heltid. Dette påvirker gjennomstrømmingsberegningen negativt ved at man får en lavere gjennomstrømming enn det som faktisk er tilfellet. Grunnlagsdata er korrigert for disse programmene, men uten at det påvirker historiske data som kommer frem i tabellen nedenfor. Beregning fra og med 2012 må forventes å gi en mer korrekt fremstilling for disse programmene. Universitetsdirektøren vurderer gjennomgang av registrert heltidsandel for alle studieprogram, som ledd i å kvalitetssikre grunnlaget for resultatberegninger vedrørende gjennomstrømming. Tabell: Egenfinansiert studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (høstsemesteret) Fakultet Endr siste år Fakultet for biovitenskap og akvakultur 45,8 40,3 41,1 37,9 37,5-1,1 % Fakultet for samfunnsvitenskap 44,5 38,2 34,2 36,4 36,0-1,1 % Handelshøgskolen i Bodø 44,8 35,6 37,7 42,0 36,7-12,6 % Profesjonshøgskolen 48,4 52,1 51,3 48,1 47,9-0,4 % UiN 46,9 44,2 43,5 42,0 40,6-3,3 % Statlige høgskoler/universiteter 24 49,4 48,5 47,2 47,7 43,6 Kilde: DBH - studiepoeng per student, heltidsekvivalenter, høsttall 55 Fakultetvis stp-poduksjon per heltidsekvivalent FBA FSV HHB PHS 24 Universitetene er sammenligningsgrunnlag fra og med 2011 endring blir unaturlig å vise for dette nivået 35

38 5.1.4 Produksjonsforutsetninger Her kartlegges produksjonsforutsetninger ved å sammenligne gjennomsnittlig antall HE i kalenderåret (snittet av HE i høst- og vårsemesteret) og produserte 60-poengenheter i kalenderåret, for ulike studienivå 25 i 2008 og Gjeldende styringsparameter (hvor bare antall HE i høstsemesteret er inkludert) modifiseres med andre ord, da det antas at den gjennomsnittlige HE-beholdningen gir et bedre uttrykk for produksjonspotensialet (antall studenter/heltidsekvivalenter høst og vår viser noe variasjon). For både 2008 og 2011 viser sammenligningen i studentmasse og produserte poeng at studenter på lavere grads nivå, og særlig de kortvarige utdanningene (LN i figur) produserer godt, med mer enn studentbeholdningen skulle tilsi. Noe av årsaken ligger muligens i at disse tilbudene har varierende oppstarttidspunkt, og at en del av studentmassen registrerer seg etter telletidspunktet. Det vil si at de kommer aldri med i beregning av produksjonspotensialet, men produserer poeng. Videre er det et fellestrekk for 2008 og 2011 at masternivået ser ut til å ha en lavere gjennomstrømming. Anslått ut fra potensialet (heltidsekvivalenter) er ytelsen fra de tradisjonelle masterstudentene lavere i 2011 enn i Lærerstudentene ser ut til å ha en tilnærmet lik ytelse i 2008 og 2011, hvor avlagte studiepoeng begge årene utgjør vel 50 % av studentmassen. Denne måten å betrakte produksjonsforutsetninger og -resultat må behandles med varsomhet, da forhold som variabel progresjon i studieprogrammene og omlegging i studieprogrammene kan gi store utslag. Det er dessuten store forskjeller mellom studieprogrammene i ytelse per HE. Studentmasse (HE) og 60-poengproduksjon 2008 og 2011: SNITT HE STP 2008 YU- LÆRER; 233 HN; 5 MASTER - ERF; 186 TOÅRIG; 3 LN; 337 MASTER; 503 VGS; - BACHELOR MASTER - ERF; 45 HN; 0 YU-LÆRER; 117 TOÅRIG; 0 LN; 433 MASTER; 354 VGS; 0 BACHELOR ; ETTÅRIG; 398 ETTÅRIG; Ref. DBH undernivå her er i tillegg erfaringsbaserte mastere skilt ut som egen gruppe. BACHELOR tilsvarer 3- og 4-årige BA, YU-LÆRER= Yrkesutdann 240 stp. Lærer og faglærer, TOÅRIG=Høyskolekandidat 120 stp (på vei ut), ETTÅRIG= Årsstudium 60 stp, LN= 60 stp eller mindre og stp som ikke inngår i øvrige kategorier, for eksempel videreutdanninger helsefag, MASTER= ordinær og integrert MA, Erf MBA= erf.basert MA, HN=2-årige videreutdann innen helsefag, VGS=VG skolenivå og andre program som ikke passer i øvrige nivå. 36