KVALITETSRAPPORT 2014

Transkript

1 KVALITETSRAPPORT 2014

2 1 INNLEDNING UTVIKLINGSTREKK OG FELT MED UTFORDRINGER Utviklingstrekk Rektors vurderinger av utviklingen fra 2013 til Konklusjon REKRUTTERING, OPPTAK OG STUDENTMASSE Søkertall Søkertall fra Samordna opptak Fordeling førsteprioritetssøkere Etterspørselstrykk Frafall i opptaket høsten Karakterer førsteprioritetssøkere høsten Nye førstegangsregistrerte studenter Søkerfordeling høsten Registrerte studenter Antall registrerte studenter samlet og per fakultet Aldersfordeling registrerte studenter Kjønnsfordeling studentmasse Endringer i studentmassen Rekruttering og markedsføringstiltak Oppsummering VURDERING Karakterfordeling Fakultetsvis karakterfordeling 2014 alle studienivå Karakterfordeling lavere grads nivå Karakterfordeling mastergradsnivå Strykprosent Klager på sensur Oppsummering PRODUKSJON Studiepoengproduksjon

3 5.1.1 Studiepoengproduksjon totalt og per student Sektorens utvikling i studiepoengproduksjon Utviklingen i studiepoengproduksjonen ved UiN Studiepoeng per heltidsekvivalent Kandidater Ferdige kandidater Gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan Frafall Frafall to-, tre- og fireårige heltidsprogram Frafall bachelorstudier Frafall på mastergradsstudier Frafall vurdert på undervisningssted Oppsummering STUDIEPROGRAM Studieprogrammer Utvikling i studieprogramporteføljen Gjennomsnittlig antall registrerte studenter per aktivt studieprogram Oppsummering INTERNASJONALISERING Mobilitet Utreisende studenter Innreisende studenter Utenlandske studenter Fremmedspråklige emner og studieprogram Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader/joint degree) Oppsummering RAMMEKVALITET Ulike deler av rammekvalitet IKT- infrastruktur Biblioteket og pensumlitteratur Universitetsbibliotekets undervisningstilbud Oppsummering STUDIEKVALITETSUTVALGET Møtevirksomhet Saksbehandling i Økonomi

4 9.2 Oppsummering LÆRINGSMILJØUTVALGET Møtevirksomhet Saksbehandling i Økonomi KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Internrevisjoner Avvikssystemet Kvalitetshåndboka Evalueringer, undersøkelser og analyser Studentundersøkelse Emneevalueringer/undersøkelser STYRETS KLAGENEMND VURDERINGER I FORHOLD TIL RAPPORT OG PLANER OG Risikovurdering - Generelt Risikovurderinger knyttet til studiekvalitet i Rapport og planer fra til VEDLEGG Vedlegg 1 Etterspørselstrykk programnivå...72 TABELL- OG FIGURLISTE

5 1 Innledning Arbeidet med kvalitetssikring av utdanningene, har også i 2014 vært en av de største oppgavene innen studiekvalitetsarbeidet ved Universitetet i Nordland (UiN). Kvalitetssikringssystemet (KSS), som ble reakkreditert av NOKUT i juni 2012, ble i 2014 utvidet til også å gjelde Ph.d-utdanningene. Det ble laget en egen modul for doktorgradsutdanningene. Forslaget ble sendt ut på høring til fakultetene før endelig versjon ble lagt inn i systemet. Høsten 2014 ble det også påbegynt et arbeid med revisjon av KSS, et arbeid som ble ferdigstilt vinteren Fokus på roller og ansvar for kvalitetssikringstiltak på institusjons- og fakultetsnivå, går klart fram av kvalitetssikringssystemet. Det er imidlertid fakultetenes ulike fagmiljø som må etterleve og ta dette ansvaret, noe som også gjøres i det daglige arbeidet. UiN har fortsatt arbeidet med å forbedre engelskspråklig informasjon som grunnlag for styrket satsing på internasjonalisering. Arbeidet, som la grunnlag for ECTS label og påfølgende akkreditering, har ført til at all studieinformasjon for bachelor- og masterprogrammer nå foreligger både på norsk og engelsk. Nye studieprogram blir ikke lengre godkjent uten en engelskspråklig versjon av studieplaner og emnebeskrivelser. Selv om EU nå tar ut ECTS akkrediteringen fra sine systemer, har UiN kommet et langt stykke videre i internasjonaliseringsarbeidet, ikke minst kulturmessig. Gjennom de fakultetsvise studiekvalitetsrapportene gjør hvert fakultet en vurdering av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. En egen mal for rapporten er utarbeidet for at fakultetene skal kunne ta stilling til områder som opptakstall, gjennomstrømming, resultater fra evalueringer og andre studiekvalitetsmessige områder. Etablerte årshjul som viser når på året fakultetene og administrasjonen skal gjennomføre faste oppgaver relatert til kvalitetsområder, har bidratt til at kvalitetsarbeidet har blitt en del av det daglige arbeidet. Fakultetenes studiekvalitetsrapporter gjelder studieåret, mens institusjonens kvalitetsrapport går på kalenderåret, på samme måte som Årsrapporten (Rapport og planer). Disse to rapportene både utfyller hverandre og har gjensidig nytte av hverandre. Arbeidet med å tydeliggjøre rollen til den studieprogramansvarlige har fortsatt i Vi ser at denne rollen blir stadig viktigere for studiekvalitetsarbeidet. Studieprogramansvarlig følger opp kvaliteten på sitt studieprogram og samarbeider tett med de emneansvarlige. Årlig skal studieprogramansvarlig utarbeide en kortfattet rapport om status og utfordringer knyttet til gjennomføringen av programmet. Alt dette er innarbeidet i KSS ved UiN. På skrivende tidspunkt har vi kun tilgjengelig studiekvalitetsrapportene for , som viser at fakultetene selv synliggjør at de har visse utfordringer knyttet til fallende studiepoengproduksjon, gjennomstrømning, inntakskvalitet, rekruttering og frafall. Ett fakultet nevner også at de aktivt har tatt tak i negative vurderinger i NOKUTs studiebarometer og et annet et spesielt prosjekt (ForVei) for å bedre studenters trivsel og mestring. Prosjektet vil kunne bidra til å hindre frafall og bedre gjennomføringen. Flere skriver om problemer med å få et større antall studenter til å reise på utveksling. Rapportene er behandlet internt på hvert fakultet og deretter oversendt det sentrale studiekvalitetsutvalget. 4

6 Ved implementeringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i alle studieplaner og emnebeskrivelser, hadde Studiekvalitetsutvalget ved UiN en viktig funksjon for å følge opp fakultetene i dette arbeidet. Læringsutbytte er beskrevet både på norsk og engelsk på program- og emnenivå i alle studieplaner. Dette er med på å gi verdifull informasjon om utdanningene til eksempelvis arbeidsgivere og studiesøkende. Evalueringsformene må også ta utgangspunkt i og støtte opp under læringsutbytte. I 2014 startet arbeidet med å ta inn læringsutbytte på vitnemålene. Et eget web-prosjekt startet opp i Ett av hovedmålene var å gjøre nettsidene mere tilgjengelige for studentene, også for potensielle søkere. Innholdet kan nå lastes ned på alle mobile flater. Webprosjektet avdekket også behov for en oppdatering og gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelsene, noe som vil bli tatt tak i framover. Profilbeskrivelsen av UiN har medført en «fargelegging» av studieporteføljen i samsvar med profil. En bevisstgjøring av institusjonens sterke sider blir viktig i forhold til strukturdiskusjonen og framtidige fusjon(er). Større og mere robuste fagmiljø vil også få betydning på studiekvalitetsområdet. Studiekvalitetsutvalget fikk rapporten forelagt 8. juni som en orienteringssak, da møtet fant sted etter at styresaken var utsendt. 5

7 2 Utviklingstrekk og felt med utfordringer 2.1 Utviklingstrekk Antall registrerte studenter: Høsten 2014 hadde Universitetet i Nordland egenfinansierte registrerte studenter (mot høsten 2013 og 5735 høsten 2012). Studenttallet ved UiN har de senere år holdt seg på et relativt stabilt nivå med en liten vekst. Registrerte egenfinansierte studenter høsten 2014 er likevel det høyeste antallet som noen gang har vært registrert ved institusjonen. Når vi også vet at det har vært en nedgang i det totale studenttallet, og at det de to siste årene har blitt gjennomført en ryddejobb i studentsystemet for å ta ut ikke aktive studenter, må utviklingen vurderes som positiv. Heltidsekvivalenter: Den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE) sier mer om den reelle studentpopulasjonen enn kategorien antall studenter, da man for deltidsprogram får omregnet antallet studenter til heltidsekvivalenter. En HE er 60 studiepoeng. Antallet egenfinansierte HE ved UiN utgjorde 4902 høsten 2014 mot 4778 høsten 2013, det vil si en oppgang på om lag 2.5 %. Ser vi på andel heltidsstudenter i den samlede studentpopulasjonen finner vi at denne variabelen har holdt seg relativt konstant de senere år til tross for en økning i antall studenter. Men fra og med høsten 2014 ser vi at den samlede studentpopulasjonen har fått en økt andel heltidsstudenter. Dette er en ønsket og gledelig utvikling. Tabell 1 Studenter knyttet til program med heltidsandel 100 % Antall heltidsstudenter I % av totalt studenttall 59 % 61 % 62 % 65 % Kapasitet: Søkertallene fra Samordna opptak (SO) for studieåret , viste en økning i søkningen fra året før på 6,8 % blant førsteprioritetssøkerne 2, noe som er langt over den samlede økningen i sektoren på ca. 1,6 %. Tall fra SO høsten 2014 viser at UiN budsjetterte med studieplasser, mens studenter 3 møtte ved studiestart. Dette gir en kapasitetsutnyttelse på 107 % i snitt på de plassene som er lagt ut på Samordna opptak. Institusjonen har en langt fra høy nok kapasitetsutnyttelse på flere studieprogram. Selv om noen studieprogram opererer med venteliste, er det flere studier som hvert år legges ut på restetorget, og heller ikke da får fylt alle studieplassene. Dette understreker betydningen av en kontinuerlig vurdering av studieporteføljen på hvert fakultet. En modell for slike vurderinger blir tatt opp senere i kapitlet. 1 Alle studienivå og all finansiering 2 Her er studieprogram ved UiN som ble trukket etter søknadsfristen tatt ut. Tall for sektoren er ikke tilsvarende justert. 3 Alle prioriteter i SO (NOM) 6

8 Karakterbruk: Karakterbruken innen høyere utdanning er et stadig tilbakevendende diskusjonstema. Diskusjonen dreier seg både om ulikhet i karakterbruk mellom institusjonene og internt mellom fagområdene ved hver enkelt institusjon. Karakterbruken mellom fakultetene ved UiN har vært ulik de senere år, og da spesielt bruken av A. Ser vi både på inntakskarakterer og karakterbruk ved hvert enkelt fakultet, kan vi få fram flere interessante problemstillinger. Gjennomsnittskarakter på førsteprioritetssøkere til Handelshøgskolen og til Fakultet for samfunnsvitenskap for de siste tre årene er den samme, Sagt på en enkel måte er førsteprioritetssøkerne i utgangspunktet like flinke. I tillegg er de to fakultetene tilnærmet like store. Hvis vi ser på bruken av karakterene A og B i 2014 finner vi til dels store forskjeller mellom fakultetene. Tabell 2 Karakterbruk i 2014 Lavere grad Høyere grad A A + B A A + B Handelshøgskolen 10,00 % 32,60 % 12,00 % 39,50 % FSV 6,90 % 25,70 % 8,40 % 37,50 % Hva de til dels store ulikhetene skyldes, kan diskuteres. Vi vet bl.a. at det innen de ulike fagområder er ulike kulturer for karakterbruk, også på nasjonalt nivå. Profesjonshøgskolen har samme inntakskarakter på førsteprioritetssøkere i snitt de siste tre årene som de to foregående fakultetene. På lavere grad kommer PHS ut med 33,7 % A og B, derav 8,4 % med karakteren A. På høyere grad finner vi at totalt 39,0 % fikk karakterene A og B. Av disse fikk 7,3 % karakteren A. FBA har et snitt på inntakskarakter på sine førsteprioritetssøkere på 39,4, det høyeste blant fakultetene. Her fikk 31 % av studentene på lavere grad A eller B. Studenter med karakteren A utgjør 9,8 %. På høyere grad finner vi 35,9 % med karakteren A eller B. Av disse fikk 7,5 % karakteren A. Studenter på mastergrad oppnår jevnt over bedre karakter enn studenter på lavere grad, noe som heller ikke er overraskende. For hele UiN er det 8,6 % på lavere grad som oppnår karakteren A (en nedgang fra 2013 der tallet lå på 9,2 %). På masternivå er det 11,2 % som oppnår A, (en nedgang fra 2013 da 14 % fikk A). Det eneste unntaket er Profesjonshøgskolen der 7,3 % på mastergradene oppnår A mot 8,4 % på lavere grad. Her kan det nevnes at profesjonsutdanningene tilhører lavere grad, mens det er andre type utdanninger som gis på masternivå. Ser vi på bruk av karakterene A og B for hele institusjonen, oppnår totalt 39,1 % av studentene på mastergrad en samlet karakter innenfor dette intervallet. Her er det en reduksjon fra 2013 (42,3 %) og 2012 (44,2 %). Snittet for universitetene på masternivå i 2014 er 39,3 %, og UiN ligger nesten opp mot landsgjennomsnittet. På lavere grads nivå er det samlede resultatet for bruk av høye karakterer (A og B) 31 %. Her har det vært en nedgang fra 2013 (32,5%) og en liten økning fra 2012 (30,6 %). Snitt for universitetene er 34,1 %, og UiN er lavere enn landsgjennomsnittet. I Stortingsmelding 18 ( ), «Konsentrasjon for kvalitet», blir NOKUTs rolle framover diskutert. NOKUT ønsker å dreie ressursene mer i retning av tilsyn med eksisterende virksomhet og studietilbud, og blir nå bedt av departementet om å gjennomføre nasjonale deleksamener i noen rammeplanstyrte profesjonsutdanninger. Dette vil kunne gi et interessant sammenligningsgrunnlag 4 1. prioritet NOM årene 2012, 2013 og

9 og si noe om læringsutbytte ved de ulike institusjonene. Meldingen viser også til forskning der det framgår at det er store forskjeller i karaktersettingspraksis mellom institusjoner og mellom fag. 5 For å bøte på dette, er det bl.a. innført nasjonale Karakterpaneler for de enkelte fagområder der karakterpraksis innenfor samme fagområde sammenlignes på tvers av institusjonene. Universitetsog høyskolerådet (UHR) jobber også med å utvikle sensurordningene for å få en sterkere samordning av karakterbruken. Frafall, egenfinansierte studenter: I 2013 ble det gjennomført en ryddejobb i studentsystemet, og 661 passive studenter ble tatt ut. Totalt frafall dette året fra vår til høst var på 21,6 %. I 2014 var totalt frafall, medregnet alle nivå fra vår til høst på 18,8 %. Ut fra den nevnte ryddejobben, kan ikke tallene sammenlignes direkte, men det kan se ut som om frafallet er på veg ned. I så fall er dette en god utvikling. I kap. 5 presenteres frafall spesifisert på bachelor og masternivå. Bestemmelser om rutiner for å ta ut passive studenter er nå tatt inn i regelverket for UiN. Dette vil få positive konsekvenser for reliabiliteten på framtidig statistikk og lette sammenligningsgrunnlaget over år. Volummessig er frafallet størst på studier med fjernundervisning, 25 % på lavere grad. Desentralisert undervisning har lavest frafall med 17 %, mens campusbasert undervisning har et frafall på 18,9 %. De fleste desentraliserte studier er profesjonsutdanninger med et strukturert opplegg i forhold til progresjon, rekkefølge på fag etc. Dette kan være noe av forklaringen på lavt frafall. En utfordring for fakultetene er å holde kontakt med studentene, sikre at de fullfører studiene og ivareta at de beholder interessen for sitt påbegynte studium. Studieprogramportefølje: Høsten 2014 var det registrert totalt 153 studieprogram med aktive studenter. Antall studieprogram har gått jevnt ned de siste årene fra 176 høsten 2013 og 185 høsten 2012 (all finansiering tatt med). For første gang er det registrert lavere antall studieprogram i kategorien lavere nivå 6 (dvs. omfang 60 studiepoeng og mindre) enn på nivåene over. Høsten 2014 var antall programmer på lavere nivå 69, mot 90 høsten Det arbeides hele tiden aktivt med å videreutvikle studieprogramporteføljen for å øke UiNs attraktivitet. De fleste fakultetene benytter SEFØ-modellen i planleggingen av nye studietilbud, og ved Profesjonshøgskolen har alle studieprogram blitt vurdert ved hjelp av modellen. SEFØ står for strategisk betydning/samfunnsnytte, etterspørsel og faglig og økonomisk bærekraft. Noen studier er kritiske for å dekke samfunnets behov for arbeidskraft, eksempelvis lærer- og sykepleieutdanningene. Selv om ikke alle studieplasser på lærerutdanningen blir fylt, vil det ikke være aktuelt å legge ned slike studier. Ifølge produktivitetskommisjonens første rapport 7 er det opprettet for mange plasser innenfor billige fag som lavere grads studier innen samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag på bekostning av realfagene. Dette er, ifølge rapporten, ikke i samsvar med arbeidslivets behov framover. Den nevner fagskole som et bedre utdanningsvalg for de som ønsker en kortere yrkesutdanning. UiN har flere «yrkesrettede» bachelorstudier både innen helse- og sosialfag og den 5 Strøm, Falch, Gunnes & Haraldsvik (2013), Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning, Rapp 03/13, Senter for økonomisk forskning AS. 6 Må ikke forveksles med begrepet lavere grads nivå, som i tillegg til studieprogram på lavere nivå også omfatter bachelorprogram, 4-årige yrkesutdanninger og (tidligere) høyskolekandidat 7 NOU 2015:1, Produktivitet grunnlag for vekst og velferd 8

10 nye bachelor i Nautikk. Ikke alle studenter ønsker å ta en høyere grad, og rent yrkesrettede bachelorgrader er et viktig konkurransefortrinn. Kommisjonen nevner videre at myndighetene stimulerer til konkurranse om studenter og forskningsmidler, men samtidig er det ingen mekanismer på plass som sikrer at studietilbud med få søkere eller svake forskningsmiljøer legges ned. Rapporten påpeker at myndighetenes styring framover i større grad må rettes mot kvalitet. UiN arbeider målrettet både med et oppdatert kvalitetssystem som støtte i kvalitetsarbeidet, og for å stimulere fakultetene til å drive et kontinuerlig kvalitetsarbeid innen sine fagområder. Likeledes vil fakultetene med aktiv bruk av SEFØ-modellen måtte vurdere fortsatt drift av studietilbud med liten søkning. Departementet har tidligere tatt til orde for at det ikke bør benyttes ressurser til å opprettholde fag og gis undervisning til grupper på under 20 studenter. Hensynet til samfunnsnytte og regionale og lokale behov, gir utdanningsinstitusjonene et ansvar for å dekke arbeidslivets behov for etter- og videreutdanningstiltak i tillegg til våre faste studieprogram. I kontakt med næringsliv og offentlige institusjoner spørres det ofte om hva UiN kan tilby på dette området. De fleste fakultetene har ikke hatt mange tilbud de senere årene utenom de ordinære masterprogrammene. FBA har eget videre- og etterutdanningstilbud for havbruksnæringen, og har lang erfaring med denne sektoren. PHS vil nå måtte etablere etterutdanningstilbud for lærere ut fra den nye store satsingen fra departementet. Her vil det komme egne midler. Kandidatproduksjon: I 2014 oppnådde UiN den høyeste kandidatproduksjonen noensinne og endte på totalt 951 uteksaminerte kandidater, en over måltallet. Dette er en oppgang på 46 kandidater fra 2013 (905 kandidater). Tidligere var 2012 toppåret ved institusjonen med et kandidattall på 939. Alle fakultetene bortsett fra FSV, hadde en økning i produksjonen av ferdige kandidater sammenlignet med året før. FBA hadde en økning på 37 kandidater, PHS en økning på 6 kandidater, HHB en økning på 61 kandidater og FSV en nedgang på 58 kandidater. Nedgangen på FSV skyldes hovedsakelig at det dette året ikke var noen kandidatproduksjon på desentralisert sosionomutdanning. Av de 951 ferdige kandidatene var det 558 på bachelornivå og 190 på masternivå. Kandidater på MBA og andre erfaringsbaserte mastergrader utgjorde til sammen 135. Totalt utgjorde kandidatproduksjon på høyere nivå 325. Andre kandidater utgjorde 68. Fordelingen av kandidater mellom fakultetene varierer mellom de enkelte år. Når vi ser på 2013, var det FSV som hadde den høyeste økningen mens HHB hadde den største nedgangen. Totalt sett er den samlede økningen i 2014 et godt tegn for institusjonen, og betyr at vi greier å holde på en større andel av studentmassen til de er ferdige med en grad ved UiN. Fokus framover fra departementets side vil i større grad rettes fra produserte studiepoeng mot ferdige kandidater. Finansieringssystemets insentiver dreies derfor i denne retningen. 9

11 Internasjonalisering: Mobilitetsutviklingen var noe negativ da antall inn- og utreisende gikk ned fra 196 i 2013 til 189 i Både FSV og PHS hadde en liten økning på henholdsvis 9 og 13, mens både HHB og FBA hadde en nedgang på henholdsvis 13 og 19. Det er flere innreisende i 2014 (118) mot utreisende (71). Snittet for de siste tre år ligger på 189 per år. Andel utvekslingsstudenter har de siste to årene ligget på 3,2% av den totale studentmassen, en liten andel sett ut fra den store satsingen på finansieringsprogram som Erasmus+ etc. Når vi ser på tall for universitetene er NTNU er på topp med 2533 inn- og utreisende. Tall for de minste universitetene viser UiA: 633, UiS: 380 og UiT: 554. Det bør være mulig for UiN å komme nærmere mot Stavanger og Agders tall. Det ligger en stor utfordring for fakultetene i å få flere studenter ut, for ett eller to semestre. Samtidig må vi markedsføre våre engelskspråklige studietilbud bedre og få flere utenlandske studenter hit. For å få erfaring fra et internasjonalt studiemiljø trenger en ikke nødvendigvis å reise ut. Et engelskspråklig studietilbud med en blanding av norske og utenlandske studenter bidrar til å få et internasjonalt studiemiljø på egen campus. Motivasjonen til å reise ut blir også større i et slikt miljø. Antall fellesgrader, Joint Degrees, er det samme som året før, 4 stykker. Tre av de fire fellesgradene er utviklet i samarbeid med russiske utdanningsinstitusjoner. Strykprosent: Strykprosenten for egenfinansierte studenter ved Universitetet i Nordland i 2014 lå på 9,4 %, og ligger høyere enn både universitetssnittet (7,6 %) og snittet for hele sektoren (8,1 %). Den har også gått opp fra 2013 (8,2 %) og 2012 (8,1 %). Det er ikke enkelt å si hva det skyldes. Utslagsgivende faktorer kan bl.a. være hvor mye arbeid studentene legger ned i studiet, kvaliteten på undervisningen, inntakskvalitet, studiemiljø/kultur etc. Det kan også være at kritikken som har vært rettet mot høgskoler og de nye universitetene om at det er lettere å oppnå gode karakterer og unngå stryk, har blitt lagt merke til og tatt inn av fagmiljøene. Det vises også til den tidligere drøftingen av karakterbruk. Bruk av eksterne sensorer vil langt på veg kunne sikre at karaktergivning skjer ut fra de samme kriterier som ved andre utdanningsinstitusjoner, og da spesielt de gamle universitetene som vi ofte sammenlignes med. Fakultetene har uansett en utfordring med å sikre god studiekvalitet og mest mulig ens vurderinger for å stryke studenter. Attraktivitet: I 2013 nådde UiN sitt mål om 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, da vi endte på 1.3 (1.26). Snittet for universitetene dette året var på 2,0. I 2014 gikk tall for førsteprioritetssøkere per studieplass ved UiN ned til 1,2 (1.20,) mens snittet for universitetene var på 1,9. 9 Det må her nevnes at antall budsjetterte studieplasser i 2013 var 1170 med 1473 kvalifiserte søkere, mens antall plasser i 2014 var 1330 med 1591 kvalifiserte søkere. Hadde studieplasstilbudet vært det samme i 2014 som året før, hadde vi hatt 1,4 kvalifiserte førsteprioritetssøkere søkere per studieplass gitt at det var de samme studiene som ble lyst ut med et økt antall plasser. 8 DBH (database for statistikk i høyere utdanning) 9 DBH, NOKUTportalen 10

12 Etterspørselstrykket de siste tre årene har variert mellom 1,1 og 1,3. Det er store forskjeller mellom fakultetene og også mellom studieprogrammene innenfor det enkelte fakultet. Tall fra SO viser at etterspørselstrykket varierer mellom 0,1 (årsstudium i Biologi og kjemi), 0,2 (årsstudiet i statsvitenskap), 0,4 (bachelor i engelsk) til 3,4 (bachelor i eiendomsmegling og årsstudium i økonomi og ledelse, Mo i Rana). Tallene blir ikke stående slik ved studiestart, da vi fyller opp med 2. prioritetsog lavere prioritetssøkere, samt at studier med liten søknad på det nasjonale opptaket legges ut på Restetorget. Men tall fra SO, det nasjonale opptaket, gir en klar indikasjon på studiets attraktivitet. Ser vi på UiN samlet for de tre siste år, har etterspørselstrykket vært vesentlig lavere enn snittet for universitetene. Gjennomsnittlig etterspørselstrykk de siste tre år er på 1,2 mens snittet for universitetene ligger på på 1,9. Tall fra Samordna opptak viser at 15,7 % av studentene som takket ja til studieplass ved Universitetet i Nordland, ikke møtte til studiestart høsten Høsten 2013 var frafall i opptaket 16,3 % for alle prioriteter. Her er det ønskelig med ytterligere forbedring, selv om utviklingen er på rett veg. Det var i 2014 store forskjeller mellom fakultetene, fra Handelshøgskolen med 18,4 % frafall til PHS med 12,7 % frafall. FBA og FSV har henholdsvis 17,6 % og 15,2 % frafall. Inntakskvalitet: Utdanningsinstitusjonene konkurrerer om å få de beste studentene. Det å være ettertraktet og ha et høyt karaktersnitt for opptak, er i seg selv et tegn på attraktivitet, noe som igjen har betydning for rekrutteringen. Som høgskole hadde institusjonen i 2010 et snitt på ca. 98 % av snittet for de statlige høgskolene, når en måler inntakskvalitet blant førsteprioritetssøkerne. Karaktersnittet lå dette året på 38,2. Overgang til universitet i 2011 illustreres tydelig ved et fall i den relative inntakskvaliteten, da vi endte på ca. 90 % av snittet for universitetene. Dette året var gjennomsnittskarakteren til førsteprioritetssøkerne ved UiN 38,5. I 2013 falt karaktersnittet til 37,9, det laveste etter at UiN fikk universitetsstatus, mens det i 2014 var et karaktersnittet blant førsteprioritetssøkerne på 38,3. UiN endte på 89 % av universitetssnittet som var på 43,0. Økning i inntakskvalitet har ikke fulgt automatisk av statusendring til universitet, slik man kanskje kunne forvente. En rapport om studieinnsats basert på data fra Studiebarometret viser at studieinnsats har positiv sammenheng med inntakskvalitet. Da det også ser også ut til å være sammenheng mellom studieinnsats og studieresultat, vil inntakskvaliteten ha konsekvenser på flere områder. Egne data viser også en tendens til bedre gjennomstrømning og fullføring av studier ved høyere inntakskvalitet på studentene. Nå må det også nevnes at UiN ikke har medisin-, odontologi-, jus- og psykologistudier som er fagområder der karakterkravet ligger svært høyt. Disse fagene befinner seg på de «gamle» universitetene, og er studier som er med på å heve snittet for inntakskvalitet. UiN vil derfor hele tiden ligge under snittet når vi sammenligner oss med disse. Studiepoengproduksjon per student (HE): Studiepoengproduksjonen totalt for UiN viser en jevn økning de siste tre årene. Den varierer fra 3248 i 2012 til 3419 egenfinansierte heltidsekvivalenter (HE) i Studiepoengproduksjon per HE ligger på 41,8, noe som er en liten økning etter et bunnivå i 2011 på 40,6. Beregningen gir en indikasjon på 10 NOKUT, S.E. Lid, juni

13 gjennomstrømning, i det at man måler hvor mange studiepoeng hver heltidsekvivalent i snitt oppnår (normert = 60 studiepoeng per år). Vi ligger imidlertid et stykke fra toppnivået i 2008 på 44,2. Snittet for universitetene er 43,2 og for de statlige høyskolene på 48,7 11 Egenfinansiert studiepoengproduksjon per HE varierer mellom fakultetene, fra 47,8 på PHS til 36,1 ved FSV. Selv om PHS er det fakultet med høyest studieproduksjon per HE, har likevel PHS en nedgang fra det foregående år (fra 49,7 til 47,8). FBA har en nedgang fra 39,5 til 38,9, HHB har en oppgang fra 41,3 til 44,3 og FSV en oppgang fra 34,3 til 36,1. Dette sier noe om effektiviteten på gjennomsnittsstudenten. Vi ser at i 2014 hadde PHS de mest effektive studentene mht. å produsere studiepoeng, mens FSV har de minst effektive. UiN har mye å gå på mht. å øke studiepoengproduksjonen på individuelt nivå. Dette vil også bidra til større inntjening. Her ligger en stor utfordring for det enkelte fakultet og studieprogram. Gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan: Gjennomføring i henhold til avtalt (individuell) utdanningsplan gikk ned i 2014 (81,7 %) sammenlignet med 2013 (82,2 %). Det er fortsatt til dels store variasjoner mellom fakultetene fra laveste gjennomføring på 72 % (FSV) til høyeste på 88,7 (PHS). Universitetssnittet i 2014 ligger på 81,9 % og snittet for de statlige høgskolene på 87,5 %. Som et universitet med et stort innslag av profesjonsstudier, burde vi lagt nærmere høgskolesnittet. Profesjonshøgskolen ligger litt over høgskolesnittet, mens FSV ligger langt under og svært mye dårligere enn hva man kunne forvente ut fra studieporteføljens sammensetning. 11 DBH studiepoeng per student, HE. 12

14 2.2 Rektors vurderinger av utviklingen fra 2013 til 2014 Som tallene foran viser var 2014 et toppår for UiN, med det høyeste antall egenfinansierte studenter som noensinne er målt ved institusjonen (5767). Selv om veksten ikke er spesielt stor, viser likevel tallene at vi er på rett vei. Det totale studenttallet, der også betalingsstudenter er med, har hatt en jevn nedgang de tre siste årene fra 6097 i 2012, 6014 i 2013 til 5981 i Justert for oppgang i egenfinansierte studenter, har vi fått 148 færre studenter på betalingsstudier fra 2012 til Rapporten viser også tall for den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE). Egenfinansierte heltidsekvivalenter har holdt seg relativt konstant de siste årene til tross for en økning i studenttallet. Dette snudde høsten 2014, da egenfinansierte HE utgjorde 4902 mot 4778 høsten Selv om oppgangen ikke er større enn om lag 2,5 %, er det gledelig at tendensen nå ser ut til å snu og at snittet for hver enkelt students produksjon øker. Tall for høsten 2014 viser en økt andel heltidsstudenter av den samlede studentpopulasjonen. Dette er en ønsket utvikling. Som nevnt tidligere i rapporten, viser søkertall fra Samordna opptak (SO) studieåret en økning i søkningen fra året før på 7,3 % blant førsteprioritetssøkerne, noe som er langt over den samlede økningen i sektoren på 1,6 %. I 2013 var økningen fra det foregående år på hele 8,9 %. Utvikling av nye studietilbud ved UiN de siste årene er med på å trekke søkere hit. Høsten 2014 budsjetterte UiN med 1330 studieplasser, mens 1419 studenter 12 møtte ved studiestart. Dette gir en kapasitetsutnyttelse i snitt på 107 % for de studiene som var lagt ut på det nasjonale opptaket. Det er imidlertid store variasjoner mellom studiene, noe som kan være problematisk og gir en skjev belastning på ressursene innenfor de ulike fagområdene. Til tross for god kapasitetsutnyttelse på mange av studieplassene lagt ut på Samordna Opptak og også ventelister på flere studier, ser rektor at vi fortsatt har potensiale for å vokse ytterligere på flere studieprogram. Dette gjelder også studiene lagt ut på lokalt opptak (LOK). En kontinuerlig vurdering av hvert fakultets studieportefølje ut fra SEFØ-modellen, vil bidra til en godt sammensatt studieportefølje som kan dekke arbeidslivets- og studentenes behov. Fokus på å få inn flere unge fulltidsstudenter på campus vil fortsette. Rekruttering og omdømme, både faglig renommé og studenttrivsel, er de viktigste faktorer her. Likedan mulighet for bolig, der 255 nye studentboliger er under bygging. I overkant av 100 av disse beregnes ferdige til semesterstart høsten I tillegg er det gitt finansiering til ytterligere 106 boliger som nå er under planlegging. Det er fortsatt utfordringer knyttet til dimensjonering av den samlede kapasiteten i nasjonalt og lokalt opptak, da det foreligger et etterslep i finansieringen av studieplasser ved UiN. Ubenyttet studiekapasitet på noen fagområder kan vanskeliggjøre finansiering av nye studieplasser på andre fagområder. Derfor er sammensetningen av studieporteføljen en viktig strategisk faktor. Produktivitetskommisjonens første rapport 13 viser til framskrivinger gjort av Statistisk sentralbyrå. Det påpekes der at hvis dagens trender fortsetter, vil det bli mangel på personell til utdannings- og helsesektoren, mens det blir for mange økonomer og samfunnsvitere. Rapporten nevner også at teknologiutviklingen og globale trender innebærer større krav til kunnskapsproduksjonen i Norge framover, dersom produktivitetsveksten skal opprettholdes eller økes. Derfor er det nødvendig at utdanningssystemet produserer flere kandidater med bedre og mere relevant kunnskap, og at arbeidslivet sørger for at kompetansen stadig oppdateres. For UiN vil produksjon av ferdige 12 Alle prioriteter i SO (NOM) 13 NOU 2015:1, Produktivitet grunnlag for vekst og velferd 13

15 kandidater innen sykepleie- og lærerutdanningene bli stadig viktigere for å få tildelt nye studieplasser. Likeledes kandidater som skal dekke regionens og nasjonens behov innen ulike næringer som eksempelvis sjømatnæring, turisme og eksport. Som vist tidligere, er det til dels store ulikheter mellom fakultetene med hensyn til karakterbruk. Da gjennomsnittlig inntakskarakter er forholdsvis lik ved tre av fakultetene, kan noe skyldes ulik kultur for karaktersetting og/eller fagenes beskaffenhet. Som det nyeste av universitetene, vil UiN bli gjenstand for sammenligninger på kvalitet. Det er tidligere nevnt at institusjonen har få lukkede studier, samt at en stor andel av studentene ikke kommer direkte fra videregående skole. Flere er i jobb og har familie, og snittet på inntakskarakterene ligger lavere enn universitetssnittet. Fagmiljøene bør derfor være bevisste på sin karakterbruk. Bruk av ekstern sensor vil kunne sikre en mere lik karaktersetting i forhold til nasjonalt nivå, i tillegg til å gi større legitimitet. Frafall er en viktig kvalitetsindikator og sier også noe om studiets attraktivitet for studentene. Totalt frafall fra vår til høst i 2014 var på 18,8 %. Året før var frafallet 21,6 %, men det hadde da vært gjennomført en ryddejobb i studentsystemet med fjerning av «null-produsenter». For hver student som faller fra, mister institusjonen både studiepoeng og muligheten til å gi en grad. Det er derfor en viktig oppgave for UiN å redusere frafallet ytterligere. Rektor ser fakultetenes utfordringer blant annet som å ha god oppfølging av studentene fra dag en, gi god undervisning som skal bidra til at de beholder interessen for sitt påbegynte studium og sikre at de fullfører studiene. Arbeidet med å få ned frafallet, er også noe av det som står på agendaen i de årlige styringsdialogene med fakultetene. Det er etablert flere ulike tiltak for å bedre gjennomstrømning og hindre frafall, eksempelvis et førstesemesterprosjekt, tilbud innen universitetspedagogikk, styrket oppfølging av masterstudenter, styrket metodeopplæring samt faglig aktivitet på campus for studenter på fleksible utdanninger. Antall studieprogram har gått jevnt ned de siste årene (all finansiering tatt med), og det er nå for første gang færre studieprogram på 60 studiepoeng og mindre enn på nivåene over. Høsten 2014 var det registrert 153 studieprogram mot 185 høsten Overgangen til universitet ser ut til å prege fakultetenes studieportefølje, der det nå legges mer vekt på gradsstudier. SEFØ-modellen som er omtalt tidligere, skal være en hjelp for fakultetene i arbeidet med å videreutvikle studieprogramporteføljen til å imøtekomme samfunnets og studentenes behov. Her gjentas modellens vekt på strategisk betydning/samfunnsnytte, etterspørsel og faglig og økonomisk bærekraft som viktige faktorer i planleggingen av nye studietilbud. Rektor ber om at de fakultetene som ennå ikke har tatt modellen i bruk, nå benytter seg av den også ved vurderinger av allerede eksisterende studier. Tilstandsrapporten 2015 viser en lignende trend på nasjonalt nivå som ved UiN når det gjelder års- og kortere studier. Rapporten viser også at det de siste ti år har vært en økning i antall studieprogram i hele sektoren, både på master- og bachelornivå. Utviklingen innebærer at flere studieprogram har et lavt antall studenter. Strukturdebatten og den påfølgende stortingsmeldingen 14 har fokusert på konsentrasjon og bærekraftige studiemiljø. Dette gjelder både solide fagmiljø med høy kompetanse, og et tilstrekkelig antall studenter på studieprogrammene. Som en hovedregel bør ikke studier igangsettes uten et studentgrunnlag på minst 20. Dette påpekes også i det årlige tildelingsbrevet fra departementet. Flere av institusjonens studier faller under denne grensen. For noen fagområder er problemet løst ved å samle studenter fra flere studieprogram til fellesundervisning, eksempelvis i 14 Meld. St. 18, Konsentrasjon for kvalitet 14

16 metode. Rektor ser likevel ikke bort fra at fakultetene kan bli nødt til å foreta sammenslåinger innen fag og kutt i eksisterende studieportefølje. En fullstendig gjennomgang av studieporteføljen, vil nødvendigvis følge som en konsekvens av framtidige fusjoner. Da må man også ta stilling til eventuelle regionale behov som ennå ikke er dekket. Antall uteksaminerte kandidater vil bli et viktig måleparameter framover. Regjeringen oppnevnte i 2014 en ekspertgruppe som skulle gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler. I sin rapport foreslår den bl.a. en ny kandidatindikator for ferdig utdannede kandidater på både bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Utviklingen ved UiN går i riktig retning, med totalt 951 ferdige kandidater i Dette er en relativt stor økning fra resultatet i 2013 på 905 kandidater, og den største kandidatproduksjonen noen gang ved institusjonen. Til tross for at en også her finner en stor spredning mellom fakultetene, der ikke alle har fulgt den generelle oppgangen, er den økte kandidatproduksjonen både gledelig og en nødvendig kvalitetsindikator for UiN. Det tidligere fokus på ren studiepoengproduksjon, vil bli erstattet av et større fokus på kandidatproduksjon. Ekspertgruppen foreslår også å styrke mobilitetsindikatoren. Mobilitetsutviklingen ved UiN har de siste tre årene hatt et snitt på 189 per år. I 2013 var tallet for inn- og utreisende studenter 196, mens det i 2014 gikk ned til 189. I 2014 var 3,2 % av studentmassen inn- eller utreisende. Snittet for universitetene ligger på ca. 7 % og et framtidig mål for UiN bør være å nærme seg dette snittet. Hvert år har det vært flere innreisende enn utreisende. I 2014 var tallene henholdsvis 118 og 71. Totalt sett kan vi slå fast at internasjonaliseringsarbeidet utvikler seg positivt, da det i 2011 var kun 2,4 % av studentmassen som var inn- eller utreisende. Rektor ser likevel at fakultetene har en stor utfordring med å få flere studenter ut, i tillegg til å jobbe for å øke innreisende studenter. Egne studenter må oppmuntres og bevisstgjøres i forhold til å se verdien av et utenlandsopphold både faglig, kulturelt og personlig. De vitenskapelig ansatte oppfordres til å reise ut i sine forskningsterminer. Slik vil de i tillegg til faglig utbytte, også få kontakter og språktrening som kommer til nytte i internasjonaliseringsarbeidet. Antall engelskspråklige studieprogram har økt fra 82 i 2011 til 111 i Forholdene ligger derfor bedre til rette nå enn tidligere for å motta innreisende studenter. Fakultetene og Internasjonalt kontor har i 2014 fortsatt arbeidet med å knytte mobiliteten til samarbeidsavtaler og innføring av mobilitetsvindu i alle nye studieprogram. Strykprosenten for egenfinansierte studenter lå i 2014 på 9,4 %. Den er høyere enn både universitetssnittet (7,6 %) og snittet for sektoren (8,1 %). Strykprosenten har steget jevnt de siste årene med 8,2 % i 2013 og 8,1 % i Stryk betyr at læringsutbyttet ikke er oppnådd, og er en indikator på hvor godt en har lykkes med å formidle stoffet til studentene. Her ligger en utfordring for fakultetenes studiekvalitetsarbeid. Samtidig har studentene også har et eget ansvar for læring og for å jobbe med stoffet. En lav strykprosent har ikke en verdi i seg sjøl, da den skal gjenspeile de faktiske forhold og være en reell indikator som kan sammenlignes med de øvrige universitetene. UiNs attraktivitet målt ved etterspørselstrykket de siste årene, har vært vesentlig lavere enn snittet for universitetene. I 2014 var det 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass. Universitetssnittet lå på 1,9 og snittet for sektoren på 1,8. Sammenlignet med landssnittet er resultatet lite tilfredsstillende. Etterspørselstrykket på studieprogram som UiN tilbød i SO høsten 2014 varierte betydelig, og viser med tydelighet at noen fag har store utfordringer når det gjelder rekruttering. Når vi sammenligner oss med de to andre nye universitetene, kommer vi også dårligere ut. UiA hadde 1,9 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass og UiS hadde 1,8. Disse institusjonene har heller ikke er medisin-, jus- eller psykologistudier, som har stor søkning nasjonalt. Et mål for UiN blir å øke etterspørselstrykket, og kommunikasjon og markedsføring blir et viktig satsingsområde framover. Frafall i opptaket er fortsatt et stort problem. Høsten 2014 var frafall i 15

17 opptaket 15,7 % for alle prioriteter. Til tross for en liten forbedring fra tidligere år, må frafallet fortsatt overvåkes og følges opp. Det totale studenttallet går også noe ned mellom studiestart og utgangen av høstsemesteret. Rektor ser at lav attraktivitet sammen med frafall i opptaket stiller institusjonen overfor utfordringer, som særlig kan knyttes til sammensetning av studieporteføljen og rekruttering. Bodø som studentby, er fortsatt lite kjent. Byen oppfattes dermed som mindre attraktiv enn eksempelvis Trondheim, dit mange søkere fra Nord-Norge drar. Alt dette gjør det nødvendig at fakultetene foretar løpende vurderinger av innhold, relevans og kvalitet i egen studieportefølje med sikte på å øke attraktivitet og å sikre god kapasitetsutnyttelse. Om UiN har problemer med å rekruttere ut fra geografisk beliggenhet og Bodøs attraktivitet som studentby, kan slike faktorer langt på veg oppveies av godt faglig omdømme og interessante og attraktive studier. Med sitt store innslag av profesjonsrettet utdanning, vil UiN kunne nytte dette i markedsføringen ved å vise til at slike kandidater i større grad enn andre vil gå inn i en relevant jobb (Tilstandsrapporten), samtidig som arbeidsmarkedet for disse profesjonene er godt. Resultatene i NOKUTs Studiebarometer viser at UiN kommer greit ut i forhold til landssnittet der bachelor i økonomi og ledelse, sosialfagene, sykepleie og enkelte MBA-studier ligger over snittet, mens førskolelærerutdanningen for andre år på rad ligger under snittet. Et nytt opplegg for utdanningen (barnehagelærer) ser ennå ikke ut til å ha gjort utslag. Grunnskolelærer 1-7 kommer også dårlig ut i rapporten, i tillegg til Nautikk og Animal Science. De berørte fakultet har gått igjennom rapporten og forventes å komme med tiltak. Resultatene fra Studiebarometret skal legges ut på egen nettside, slik at potensielle søkere kan orientere seg om resultatene for de enkelte studiestedene. Hvordan UiN kommer ut, blir derfor svært viktig framover for institusjonens renommé og rekruttering. I UiNs innspill til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning heter det at UiNs profil for forskning og utdanning skal være bygget på tre overordnede temaområder: velferd, innovasjon og entreprenørskap og «blå vekst». Innen velferd skal UiN sammen med Agder og Stavanger ha et særskilt nasjonalt ansvar for profesjonsutdanning. Profesjonsstudier innen velferdsområdet vil fortsatt være noen av grunnpilarene for universitetet. Mye forskning drives innen området og både eksisterende og nye studier vil dra nytte av forskningsbasert undervisning. Innen innovasjon og entreprenørskap, har UiN en ledende rolle. Studietilbudene på området har relevans både for næringsliv og offentlig forvaltning. Blå vekst knyttet til bl.a. akvakultur, produksjon av sjømat, blå bioteknologi og ressursforvaltning er områder der Bodømiljøet står sterkt, og UiN har et omfattende studietilbud på bachelor- og masternivå med relevans for «blå vekst». I ettertid er alle studietilbud blitt «fargelagt» ut fra hvor de hører hjemme i profilen. Betydning av tydelige profiler blir bl.a. nevnt i Stortingsmelding 18. Karaktersnittet på førsteprioritetssøkerne ved siste samordna opptak (SO) var på 38,5, en oppgang fra året før (37,9). Universitetssnittet var i 2014 på 43,0. Som tidligere nevnt har de gamle universitetene en annen fagsammensetning enn UiN med flere lukkede høyprestisje-studier. En direkte sammenligning blir derfor ikke riktig. Det er bedre å skjele til UiS med et snitt på 39,4 og UiA der snittet var på 39,2. Inntakskvaliteten ved UiN ligger noe lavere enn ved både UiS og UiA, og rektor mener det bør være et realistisk mål å nærme seg disse. Som nevnt tidligere i rapporten synes det å være en positiv sammenheng mellom inntakskvalitet og gjennomstrømning. Derfor er lavt karaktersnitt et problem også for slike faktorer. Rektor viser til at den totale studiepoengproduksjonen for egenfinansierte studenter hadde en nærmest uforandret utvikling de tre første år med universitetsstatus. Men i 2014 økte produksjonen 16

18 til 3418,6 studiepoeng, mot 3301,8 i Studiepoengproduksjonen vil bli berørt av både stryk og frafall. Innsatsen her er derfor avgjørende for produksjonstallene, som i siste instans også er utslagsgivende for institusjonens økonomi. Poengproduksjon per heltidsekvivalent (HE) har hatt en liten økning i 2014 til 41,8 mot 41,5 i Vi ligger fortsatt langt fra toppnivået i 2008 på 44,2. Snittet på universitetene i 2014 er på 43,2 og på de statlige høyskolene 48,7 15. Med flere profesjonsstudier i porteføljen, finner rektor det naturlig å se mot høgskolenes snitt. Ved UiN er det kun PHS og Handelshøgskolen som matcher universitetssnittet, PHS også høyskolesnittet. FSV ligger derimot svært lavt med en HE på 36,1. Dette til tross for flere profesjonsstudier. Når det gjelder gjennomføring i henhold til individuell (avtalt) utdanningsplan, ligger både PHS og Handelshøgskolen over universitetssnittet på 81,9. FBA ligger så vidt under med 81 og FSV lavest med 72. Som ledd i studiekvalitetsarbeidet, må fakultetene jevnlig gå igjennom de individuelle utdanningsplanene og sørge for at de er oppdaterte. En utvikling med lav gjennomstrømming og lav produksjon per HE er bekymringsfull. Fakultetene må ta tak og gå igjennom situasjonen på hvert enkelt studieprogram, og iverksette tiltak der studiekvaliteten svikter. Arbeidsgruppen som i 2013 tok for seg studieportefølje, studiekvalitet og produksjon, kom med flere tiltak til forbedring. Problemer med gjennomstrømning og lav produksjon er et gjennomgående trekk også på nasjonalt nivå, og problematiseres både i Tilstandsrapporten og Strukturmeldingen. Lav gjennomføring kan også være en indikator på dårlig kvalitet. Det forventes at kravene til utdanningsinstitusjonene skjerpes på dette området. I forhold til å være effektiv, dvs. forholdet mellom studiepoeng og faglig ansatte, kommer UiN godt ut. Institusjonen skårer 17,7 på aksen for utdanningsintensivitet. UiA ligger høyest med 19,4 og universitetssnittet er på 8,8. 16 Her ligger de nye universitetene langt over de gamle. Strukturen innen utdanningslandskapet i Norge er i endring med diskusjoner rundt mulige fusjoner. Grunngivingen for strukturendringene peker bl.a. på mange små og svake fagmiljø, noe som gjør de sårbare. I tillegg stilles det også spørsmål ved hva samfunnet får igjen for ressursene som går inn i sektoren? En god og jevn produksjon ved UiN vil gi utslag på framtidig ressurstildeling. Eventuelle fusjoner vil også få betydning for framtidig studieportefølje. Rektor viser til SEFØ-modellen som et egnet verktøy i denne prosessen. Studiebarometret benyttes av departementet som en indikasjon på tilstanden innen høyere utdanning. Det finnes også en nettportal der resultatene fra undersøkelsen blir liggende. Kvalitet er et begrep som vil bli tillagt større vekt framover, både fra studenter, arbeidsliv og bevilgende myndigheter. Regjeringen har bebudet en egen stortingsmelding om kvalitet våren Av studiefremmende tiltak utført ved UiN i 2014 nevnes kort at «Handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer» ble vedtatt av LMU våren Kompetanseheving av administrativt ansatte omkring tilrettelegging foregår. Det ble også påbegynt en revisjon av KSS høsten KSS er nå godt innarbeidet på fakultetene, som alle har eget studiekvalitetsutvalg (SKU). Sentralt SKU er et viktig organ for den overordnede politikk på studiekvalitetsområdet der bl.a. alle studieplaner behandles. Som nevnt tidligere er alle studietilbudene nå «fargelagt» ut fra institusjonens faglige profil. En NOKUT-rapport 17 har analysert data fra Studentbarometret 2013 der heltidsstudenter oppgir tidsbruk på studiene. Gjennomsnittlig samlet studieinnsats på bachelor- og masternivå har et snitt på henholdsvis 27,3 og 32 timer per uke. Det er store forskjeller mellom utdanningstypene og også 15 DBH studiepoeng per student, HE 16 DBH studenter per årsverk faglig ansatte 17 Studieinnsats. Ein analyse av data frå Studiebarometret 2013, Stein Erik Lied juni

19 mellom studentene. Undersøkelsen finner en positiv sammenheng mellom omfanget av organiserte læringsaktiviteter og ikke-organisert studieinnsats. Videre indikerer resultatene at de studentene som opplever de faglige utfordringene som størst, arbeider mer med studiene og er mest fornøyde med utdanningen. 2.3 Konklusjon Fakultetene mottok detaljert utdanningsstatistikk våren 2014, en rutine som nå er fast etablert. På grunnlag av dette materialet, hadde prorektor for utdanning og studiedirektør møter med ledelsen på fakultetene der fokus rettes mot utdanningsområdet, utfordringer knyttet til styring og videre utvikling av studiekvalitet. En samlet gjennomgang av UiNs strategi og rektors vurderinger, tilsier at det overordnede risikobildet for utdanningene ved UiN fortsatt er knyttet til følgende forhold: Balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN Gjennomstrømning Kandidatproduksjon Risikobildet vil bli fulgt opp bl.a. gjennom rektors styringsdialog med fakultetene høsten I styringsdialogmøtene med fakultetene tas det sikte på å konkretisere tiltak rettet mot å redusere risiko innenfor de sentrale utfordringsfeltene på studiekvalitetsområdet. Rektor vil også i år særlig utfordre fakultetene til å arbeide med følgende: Ta tak i gjennomstrømningsproblematikken og etablere faste rutiner på det administrative plan som kan hjelpe studentene med progresjon. Fagmiljøene må også gå igjennom det faglige opplegget, se hvor det stopper opp og arbeide med studentenes motivasjon for å bli ferdig. Det kan i noen tilfelle bety å stille strengere krav til studentene. Arbeide for at fagmiljøene med støtte fra administrasjonen, informerer og oppfordrer studenter til å reise ut minst ett semester i løpet av studietiden. Fagmiljøene oppfordres også til å omgjøre flere av de eksisterende emner til engelsk, for å tiltrekke seg flere internasjonale studenter. Benytte SEFØ-modellen for å vurdere nye attraktive studieprogram der både studentenes interesser og samfunnets behov vektlegges. 18

20 3 Rekruttering, opptak og studentmasse 3.1 Søkertall Søkertall fra Samordna opptak UiN utlyste studieplasser i Samordna opptak (SO) 18 høsten Tabellen under viser at UiNs andel av studieplassene nasjonalt gikk opp fra 2,24 % i 2013 til 2,56 % i UiNs andel av de nordnorske studieplassene gikk opp fra 20,37 % i 2013 til 23,15 % i Det var en økning i søkningen 19 til institusjonen fra 2013 til 2014 på 3,73 %. Antall førsteprioritetssøkere økte med 7,27 %. Fra 2013 til 2014 er det en økning i antall oppmøtte (+2,31 %). Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass falt fra 1,26 i 2013 til 1,2 i Tabell 3 Søkertall (NOM-opptaket) Endring Ant % Antall utlyste studieplasser høst, nasjonalt (alle institusjoner) ,35 % Antall utlyste studieplasser høst, nordnorske institusjoner ,03 % Antall utlyste studieplasser høst, UiN ,68 % UiN-andel av utlyste studieplasser nasjonalt (%) 2,40 % 2,35 % 2,24 % 2,56 % UiN-andel av utlyste studieplasser nordnorske institusjoner (%) 23,80 % 22,85 % 20,37 % 23,15 % Totalt antall søknader høst, nasjonalt ,69 % Totalt antall søknader høst, nordnorske institusjoner ,34 % Totalt antall søknader høst, UiN ,73 % UiN-andel av søknader nasjonalt (%) 1,60 % 1,59 % 1,69 % 1,74 % UiN-andel av søknader til nordnorske institusjoner (%) 22,30 % 21,17 % 22,13 % 22,43 % Totalt antall førsteprioritetssøkere til UiN ,27 % Totalt antall tilbud fra UiN ,62 % Totalt antall aksepterte tilbud ved UiN ,91 % Totalt antall møtt ved UiN ,31 % Antall førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 1,31 1,44 1,62 1,53-0,09-5,56 % Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 1 1,1 1,26 1,2-0,06-4,76 % Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, universitetene 1,9 1,9 2 1,9-0,1-5,00 % Kilde: DBH - Søknadsdata og studieplasser, og statistikkpakke inntakskvalitet (arkivref 2010/1864) UiNs attraktivitet (etterspørselstrykk), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass er fortsatt vesentlig lavere enn snittet for universitetene. Mens det i snitt ved universitetene sto 1,9 kvalifiserte førsteprioritetssøkere bak hver studieplass i NOM i 2014, hadde UiN i snitt 1,2 kvalifisert førsteprioritetssøker bak hver studieplass. 18 Serviceorgan for høgskoler og universiteter i opptak til høyere grunnutdanning, også kalt NOM (nasjonal opptaksmodell) 19 Antall søknader gir en indikasjon på interesse da hver student kan søke opptak til flere studier 19