ÅRLIG RAPPORT OM KVALITETSARBEIDET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRLIG RAPPORT OM KVALITETSARBEIDET"

Transkript

1 ÅRLIG RAPPORT OM KVALITETSARBEIDET 2009

2 1. INNLEDNING SENTRALE UTVIKLINGSTREKK Positive utviklingstrekk... 3 Felt med utfordringer REKRUTTERING OG OPPTAK... 4 Søkertall... 4 Totale søkertall... 4 Sammensetning av søkermassen som har HBO som førsteprioritet... 5 Utvikling i søkningen til master- og bachelorprogrammene... 6 Alder og kjønn... 6 Inntakskvalitet... 7 Rekrutteringsgrunnlaget... 8 Registrerte studenter... 9 Antall registrerte studenter samlet og per fakultet... 9 Antall registrerte studenter på Master- og Bachelorprogram, per fakultet Rekruttering til lærerutdanningene Oppsummering PRODUKSJON Studiepoengproduksjon totalt og per student Sektorens utvikling Utviklingen ved HBO Studiepoengproduksjon per student Gjennomføring og frafall Gjennomføring studieprogrammer Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Gjennomføring på ulike utdanningsnivå Frafall Oppsummering VURDERING Karakterfordeling Lavere grad Mastergrad Nasjonalt arbeid vedrørende karakterbruk Strykprosent Sensur Styrets klagenemnd Skikkethetsnemnda

3 Oppsummering STUDIEPROGRAM Portefølje Utviklingen i studieprogramporteføljen Utvikling i desentraliserte utdanningstilbud fleksibel utdanning Studietilbud på Mo i Rana og Stokmarknes INTERNASJONALISERING Mobilitet Studietilbud Rekruttering og markedsføring Samarbeid KVALITETSSYSTEM STUDIEKVALITETSUTVALGET (SKU) Undersøkelser Emneundersøkelsen (Vår og Høst 09) Kandidatundersøkelse Evalueringer Internrevisjon LÆRINGSMILJØ Læringsmiljøutvalgets arbeid Avviksmeldinger FORSKERUTDANNING Gjennomføring og utvikling Inntakskvalitet Programkvalitet Resultatkvalitet

4 1. Innledning Med grunnlag i utdanningsstatistikk gir den årlige kvalitetsrapporten om utdanning en oversikt over sentrale utviklingstrekk og de utfordringer Høgskolen står overfor i tilknytning til utdanningsvirksomheten. Utdanningskvalitet handler blant annet om hvordan god faglig læring skjer, tilfredse studenter og å oppnå høyt faglig nivå på studenter, fag og studieprogram. Arbeid med studiekvalitet er en av de sentrale oppgavene ved Høgskolen i Bodø (HBO). Arbeidet inkluderer så å si alle aktører ved høgskolen, som studentene, ledelsen, fagansatte, studieadministrasjonen og drift. Å ha best mulig studiekvalitet er et viktig mål for Høgskolen i Bodø. Arbeidet med å sikre god studiekvalitet omhandler både å ha gode programmer, et godt studiested, gode undervisere og ellers gode rammer rundt studiesituasjonen slik som velferdstjenester og boliger for studentene. Høgskolen i Bodø og dets studiekvalitetsutvalg jobber aktivt for å sikre studiekvalitet gjennom et kvalitetssystem som blant annet skal: gjøre det enkelt for de ansatte å arbeide med å bedre kvaliteten på sine ytelser sikre at høgskolen oppfyller forventede kvalitetsmål gjøre det enkelt for studenter å gi tilbakemelding som i sin tur kan forbedre studiekvaliteten legge grunnlag for analyse av virksomheten og for å implementere forbedringstiltak gi grunnlag for nye strategiske vurderinger Etter styrets vedtak i sak 41/09, vedtatt (arkivref. 2007/1748) er eksisterende kvalitetssikringssystem ved HBO under revisjon, blant annet med siktemål å øke brukervennlighet, sørge for enkel tilgang til prosessbeskrivelsene i kvalitetshandboka, samt sørge for at fakultetene i større grad involveres i arbeidet med den årlige kvalitetsrapporten. 2. Sentrale utviklingstrekk Positive utviklingstrekk I 2009 økte søkningen til HBO med 13,7% og 13,6% for henholdsvis totalt antall søkere og søkere som har HBO som førsteprioritet (primærsøkere). Økningen i søkningen må karakteriseres som høy, og spesielt positivt er en tendens til økt antall søkere blant åringer de senere årene. Søkningen til master- og bachelorprogrammene viser jevn og til dels stor økning de senere årene. Våren 2009 ble det gjennomført en kandidatundersøkelse som viste at 74,8% av kandidatene hadde fått jobb før fullført utdanning eller i løpet av en måned etter fullført studium. Kandidatene hadde overveiende positiv vurderinger av studienes innhold, det faglige og pedagogiske nivået, samt utdanningstilbudets relevans i arbeidsmarkedet. Antall registrerte egenfinansierte studenter viser til dels stor økning de siste årene, og økningen omfatter både master- og bachelorprogrammene. Fra 2008 til 2009 økte totalt antall registrerte egenfinansierte studenter ved HBO med 8,1%. 3

5 Felt med utfordringer Søkningen til HBO viste som nevnt stor økning i Økningen i antall oppmøtte studenter viser imidlertid en svakere utvikling enn økningen i antall førsteprioritetssøkere, noe som indikerer at det er utfordringer knyttet til å få studentene til faktisk å velge Høgskolen som studiested. Ved HBO foreligger indikasjoner på at man til en viss grad har merforbruk av høye karakterer og mindreforbruk av lavere karakterer, både i forhold til snittet for statlige høgskoler og også om man legger nasjonale rammeverdier til grunn for sammenligningen. Dette forholdet ble også påpekt i kvalitetsrapporten for Inntakskvaliteten (målt i karakterpoeng) ved HBO ligger lavere enn snittet for de statlige høgskoler siste tre år, og de siste fem årene ligger strykprosenten ved HBO også lavere enn snittet for statlige høgskoler. De to nevnte forholdene sammenholdt med en tendens til merforbruk av høye karakterer og mindreforbruk av lavere karakterer i 2008 og 2009, indikerer at disse sammensatte forholdene bør gis oppmerksomhet i det videre arbeidet med studiekvalitet. Studiepoengproduksjonen totalt viser en positiv utvikling fra 2008 til 2009, mens poengproduksjonen per heltidsekvivalent viser en negativ utvikling over flere år. Noe av årsaken til utviklingen kan tilskrives økende andel deltidsstudenter ved Høgskolen. Det er grunn til å holde utviklingen på dette feltet under oppsyn. 3. Rekruttering og opptak Søkertall Totale søkertall Nedenfor vises utviklingen i søkertallene til HBO gjennom samordna opptak 1 de senere år. Av tabell 3.1 går det frem at det var stor økning i søkningen til HBO fra 2008 til 2009 (13,6% økning blant førsteprioritets-/primærsøkere). Ser man på økningen i antall primærsøkere per studieplass, utgjorde denne 7,4% (vel halvparten av den økte søkningen). Antall primærsøkere per studieplass viser en jevnt økende tendens siden 2006, og i 2009 lå HBO på 2005-nivå for antall primærsøkere per studieplass. 1 Serviceorgan for høgskoler og universiteter i deres opptak til høyere grunnutdanning, også kalt NOM (nasjonal opptaksmodell) 4

6 Tabell 3.1: Utvikling i søkertall HBO Høst 2005 Høst 2006 Høst 2007 Høst 2008 Høst 2009 Høst % endr Nasjonale søkertall fra SO ,6 % Totalt søkertall HBO ,7 % Antall førsteprioritetssøkere HBO ,6 % Totalt antall tilbud HBO ,7 % Antall aksepterte tilbud HBO ,0 % Møtt HBO ,5 % Primærsøkere per studieplass HBO 1,31 1,05 1,15 1,21 1,3 +7,4 % Kilde: Samordna opptak Sammensetning av søkermassen som har HBO som førsteprioritet Total og fakultetsvis utvikling i antall søkere med studier ved HBO som første prioritet kommer frem i tabellen og figuren nedenfor. Alle fakultetene, med unntak for Handelshøgskolen (HHB), hadde økning i antall primærsøkere fra 2008 til Den prosentvise høye økningen på Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) og Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) skyldes i hovedsak etableringen av nye studier. Tabell 3.2: Antall søkere som har HBO som førsteprioritet i Samordna opptak Fakultet Endring Fakultet for biovitenskap og akvak % Fakultet for samfunnsvitenskap % Handelshøgskolen % Profesjonshøgskolen % Totalt % Kilde: DBH Figur 3.1: Antall 1. prioritetssøkere per fakultet og totalt Søkermassen har vist variasjon de siste 6-7 år. Forklaringen kan både knyttes til demografiske endringer og et arbeidsmarked med stort behov for ufaglært arbeidskraft. I 5

7 deler av perioden har Høgskolen konkurrert om studentene med et attraktivt arbeidsmarked. Strammere opptakskrav på lærerutdanningen medvirket nok til en del av nedgangen i 2006 (tabell 3.2 Profesjonshøgskolen). Det høye opptaket i 2005 skyldes blant annet nye desentraliserte studietilbud i sosialt arbeid på Mo og i Vesterålen (figur 3.1 FSV). Siden 2006 har det vært en jevn økning i søkermassen med HBO som førsteprioritet. Dette kan blant annet skyldes redusert etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft samtidig med at Høgskolen har satset sterkt på rekruttering. Fra 2008 til 2009 viser utviklingen i den interne sammensetningen av søkermassen at FBA har den høyeste prosentvise endringen i søkertallene med 78%, mens søkertallet for HHB viser den mest negative utviklingen med en nedgang på 15%. Utvikling i søkningen til master- og bachelorprogrammene Tabell 3.3: Antall søkere til HBO (NOM og LOK) Endring Master % Bachelor % Kilde: Intern opptaksstatistikk Tabellen over viser en økning i antall søkere (NOM og LOK) til mastergradsstudiene på omtrent 69% perioden , mens økningen i antall søkere (NOM og LOK) til bachelor er på om lag 33% for sammen perioden. Den sterke økningen i søkning til mastergradsstudiene er i utstrakt grad knyttet til etablering av erfaringsbaserte masterstudier (søkermassen til disse studiene utgjorde 35% i 2009). Alder og kjønn I rapporten Ta hele Nordland i bruk!, levert av Nordlandsutvalget anmerkes det at studentmassen ved Høgskolen i Bodø er relativt gammel. Aldersmedianen ved Høgskolen var 30,5 år i 2008, mens medianen for statlige høgskoler er 25,7 år. Antall søkere blant gruppen år viser imidlertid kraftig økning siden Dette fortolker vi som at arbeidsmarkedet er blitt strammere og at økonomiske nedgangstider fører til at formalkompetanse (utdanning) får økt betydning. I tillegg ser det ut til at flere unge menn ser betydningen av høyere utdanning. Det er imidlertid fremdeles en fordeling på 40/60 når det gjelder henholdsvis mannlige og kvinnelige studenter ved høgskolen i Bodø (se figur nedenfor). Denne forskjellen kan skyldes studietilbudet vi har ved HBO, med flere studier innen helse, sosial og skolefag, og lite tilbud av tekniske utdanninger. De sistnevnte har tradisjonelt tiltrukket seg flere mannlige studenter. 6

8 Figur 3.2: Utvikling antall søkere i aldersgruppen år Figur 3.3: Kjønnsfordeling blant 1.prioritetssøkere til HBO Kilde (begge figurer ovenfor): Intern opptaksstatistikk Inntakskvalitet Inntakskvaliteten er knyttet til studentenes forutsetninger når de begynner å studere ved Høgskolen, her målt i form av karaktersnitt (karakterpoeng) for førsteprioritetssøkere perioden Tabell 3.4: Karaktersnitt førsteprioritetssøkere Karaktersnitt HBO/Fak i % av høgskolesnittet Statlige høgskoler 39,5 39,7 39,1 100,0 % 100,0 % 100,0 % Høgskolen i Bodø 38,6 39,0 38,0 97,7 % 98,2 % 97,2 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 38,4 39,2 39,5 97,2 % 98,7 % 101,0 % Fakultet for samfunnsvitenskap 38,8 39,7 38,2 98,2 % 100,0 % 97,7 % Handelshøgskolen i Bodø 38,9 39,0 36,7 98,5 % 98,2 % 93,9 % Profesjonshøgskolen 38,4 38,5 38,3 97,2 % 97,0 % 98,0 % Kilde: DBH - Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (Kun karakterpoeng) Karaktersnittet for statlige høgskoler varierer mellom 39,1 og 39,7 perioden , mens karaktersnittet for Høgskolen i samme periode varierer mellom 38 og 39. Karaktersnittet ved HBO ligger altså noe i underkant av snittet for statlige høgskoler. 7

9 Ved en fakultetsvis betraktning av den relative utviklingen i karaktersnittet (hvor statlige høgskoler = 100), ser man at karaktersnittet ved to av fakultetene viser en positiv utvikling i perioden, mens de to øvrige fakultetene har en negativ utvikling. Ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur gikk snittet opp fra 97,1% til 101% av snittet for statlige høgskoler, og ved Profesjonshøgskolen (PHS) økte snittet fra 97,2% til 98%. Ved de øvrige to fakultetene er utviklingen negativ. Snittet ved Fakultet for samfunnsvitenskap ble redusert fra 98,2% til 97,7%, men med en topp i 2008 på 100% av snittet for statlige høgskoler. Handelshøgskolen viser størst endring ved at snittet gikk ned fra 98,5% til 93,9% av snittet for statlige høgskoler. Den relative utviklingen i karaktersnitt er illustrert i figuren nedenfor. Figur 3.4: Relativ utvikling i karaktersnitt for førsteprioritetssøkere (karakterpoeng) Rekrutteringsgrunnlaget Det er normalt at studiestedene i hovedsak rekrutterer fra sitt nære omland. Søkningen de fire siste årene gjennom Samordna opptak (SO) har en geografisk fordeling som gjenspeiles i tabellene nedenfor. Tabell 3.5: Totalt antall søkere (gjennom SO) fra de nordnorske fylkene til HBO Endring Antall % Finnmark ,6 % Nordland ,7 % Troms ,5 % Nord-Norge ,6 % Kilde: Samordna opptak (SO) 8

10 Tabell 3.6: Totalt antall primærsøkere (gjennom SO) til HBO fra de nordnorske fylkene Endring Antall % Finnmark ,0 % Nordland ,7 % Troms ,1 % Nord-Norge ,6 % Kilde: Samordna opptak (SO) Totalt antall søkere fra Nord-Norge økte med 556 fra 2008 til 2009, mens antallet nordnorske søkere som har HBO som førsteprioritet økte med 151 i samme periode. Andelen søkere fra Nord-Norge av totalt antall søkere økte fra 62,1% i 2008 til 61,5% i 2009, mens andelen nordnorske primærsøkere økte fra 80,3% til 81% denne perioden. Økt antall søkere fra Nordland forklarer mesteparten av endringen. Dette bekrefter at også Høgskolen i Bodø i høy grad rekrutterer fra sitt nære omland. Ser man perioden under ett viser andelen søkere fra Nord-Norge en svak reduksjon for både totalt antall søkere og førsteprioritetssøkere. Totalt antall søkere til HBO (uavhengig av geografisk tilhørighet) økte imidlertid denne perioden, og det er i hovedsak økt antall søkere fra Nord-Norge, Trøndelag og Østlandet som forklarer utviklingen. Registrerte studenter Antall registrerte studenter 2 gjenspeiler utviklingen i søkermassen og utdrag fra databasen for statistikk om høyere utdanning (dbh) viser at antall registrerte egenfinansierte studenter har økt fra i 2004 til i HBO hadde i 2009 flere egenfinansierte registrerte studenter enn noen gang tidligere. Antall registrerte studenter samlet og per fakultet Tabellene nedenfor viser utviklingen i totalt antall egenfinansierte registrerte studenter totalt og per fakultet, og utviklingen i søkertall ved HBO de senere år. Tabell 3.7: Antall registrerte egenfinansierte studenter og totalt antall søkere Høst 2007 Høst 2008 Høst 2009 Endring Studenter Søkere Studenter Søkere Studenter Søkere Studenter Søkere ,1 % + 15,3 % Kilde: DBH - høstsemesteret 2 Oversiktene viser samtlige registrerte egenfinansierte studenter ved institusjonen. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift for rapporteringssemesteret. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. Personer i doktorgradsprogrammer regnes ikke som "student", og omfattes dermed ikke i oversikten. 9

11 Tabell 3.8: Antall egenfinansiert registrerte studenter per fakultet Avdeling/Fakultet Høst Høst Høst Høst Høst Høst Endr Fakultet for biovitenskap og akvakultur ,7 % Fakultet for samfunnsvitenskap ,0 % Handelshøgskolen i Bodø ,3 % Profesjonshøgskolen ,3 % Sentraladministrasjonen ,1 % Totalt ,1 % Kilde: DBH -høstsemesteret Antall registrerte studenter har variert noe de senere år, men utviklingen er entydig positiv perioden både for antall registrerte egenfinansierte studenter og totalt antall søkere til HBO. Økningen i antall egenfinansierte registrerte studenter fra 2008 til 2009 var på 8,1%. Utviklingen i antall egenfinansierte studenter er illustrert i figuren nedenfor. Figur 3.5: Registrerte studenter - egenfinansierte Kilde: DBH Høstsemesteret 3 Studenter tilknyttet Studieadministrasjoner er bl.a. tidligere ferdige studenter som er inne som for å avlegge eksamen i enkeltemner. 10

12 Antall registrerte studenter på Master- og Bachelorprogram, per fakultet Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall registrerte egenfinansierte studenter på masterog bachelorprogram i høstsemesteret perioden Tabell 3.9: Registrerte egenfinansierte studenter på master- (MA) og bachelorprogram (BA) Endring BA MA BA MA BA MA BA MA BA MA FBA % +14 % FSV % +25 % HHB % +19 % PHS % +11 % HBO % +19 % Kilde: DBH - høstsemesteret Perioden viser en positiv utvikling i totalt antall registrerte egenfinansierte studenter både på master- og bachelorprogram. Økningen fra 2008 til 2009 var på 11% (227 studenter) for bachelorprogrammene og 19% (161 studenter) for masterprogrammene. Figuren nedenfor illustrerer utviklingen siden Figur 3.6: Utviklingen i antall registrerte studenter på master- og bachelorprogram 11

13 Rekruttering til lærerutdanningene Fra og med opptaket i 2005 ble det innført skjerpede opptakskrav til allmennlærerutdanningen. Kravene var på minst 35 skolepoeng og minst karakteren 3 i norsk og matematikk. Målsettingen med opptakskravene var todelt: for det første var det et mål å sikre at lærerstudentene har et visst faglig nivå når de begynner på studiet. For det andre håpet man at opptakskravene ville gjøre studiet mer attraktivt for faglig sterke studenter. Som det fremgår av figurene, var det en betydelig reduksjon i antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere fra 2004 til Denne tendensen har også vedvart, med en liten oppgang i 2006 og Figur 3.7: Kvalifiserte 1. prioritetssøkere Kvalifiserte søkere 1.prioritet HBO 3500 Kvalifiserte søkere 1. prioritet alle institusjoner Antall søkere Antall søkere Hvis vi ser på førsteprioritetssøkning uten å ta hensyn til om disse er kvalifisert er bildet noe annerledes. Her er det en markant økning fra 2008 til 2009 både for Høgskolen i Bodø og institusjonene nasjonalt totalt sett. Figur 3.8: 1. prioritetssøkere Søkere 1. prioritet HBO 4500 Søkere 1. prioritet alle institujsoner Antall søkere Antall søkere Fra og med høsten 2009 ble det foretatt ytterligere endringer i reglene for beregning av skolepoeng som grunnlag for opptak til høyere utdanning. Det skal ikke lenger gis fordypningspoeng. I praksis innebærer dette at det vil skje en automatisk skjerping av kravene fra dette tidspunktet fordi karakterene vil telle mer ved beregningen av skolepoeng. Dette kan da kanskje være noe av svaret på avviket mellom førsteprioritetssøkere, og førsteprioritetssøkere kvalifisert. Ser vi på medianen for søkere som har fått tilbud og svart ja, for begge allmennlærerutdanningene som HBO tilbyr via Nasjonalt opptak er det en viss oppgang fra 12

14 2004. Denne er dog ikke entydig, jf. allmennlærer, samling. Men denne endringen kan skyldes endringer i geografisk plassering av utdanningen. Figur 3.9: Karakterpoeng allmennlærer Allmennlærer - median Allmennlærer, samling -median Karalterpeomg karakterpoeng Oppsummering HBO hadde som målsetting for 2009 å øke antall primærsøkere per studieplass til 1,5. Å øke søkertilfanget knyttet til nasjonalt samordna opptak var pekt på som en hovedutfordring (Rapport og Planer ). Fra 2008 til 2009 økte antall primærsøkere til HBO med 13,6%, men dette var likevel ikke tilstrekkelig til å nå resultatmålet. Resultatet for 2009 endte på 1,3. Antallet søkere fra Nord-Norge og antall søkere totalt til Høgskolen øker, og det er positivt. Selv om andelen nordnorske søkere blant totalt antall søkere og blant førsteprioritetssøkerne viser årlig reduksjon siden 2006, ligger den likevel stabilt høyt både blant totalt antall søkere (over 60%) og blant førsteprioritetssøkere (over 80%). Det er imidlertid store utfordringer knyttet til å få studentene til faktisk å velge Høgskolen som studiested. Som det fremgår av tabell 1, er det stort avvik mellom antall førsteprioritetssøkere og antall møtte studenter, og avviket er økende fra 2008 (avvik på 368) til 2009 (avvik på 456). I styresak 81/09 Studentrekruttering 2010/2011 (arkivref 2009/1344) er det blant annet lagt opp til tiltak for å beholde og rekruttere flere søkere. Det økende avviket mellom antall førsteprioritetssøkere og antall oppmøtte fra 2008 til 2009 tilsier at denne delen av rekrutteringsplanen bør gis høy prioritet for studieåret 2010/11. Antall registrerte studenter og søkningen til master- og bachelorprogrammene viser jevn og til dels stor økning de siste årene. En del av den økte søkningen til masterprogrammene forklares med nye erfaringsbaserte studietilbud. Inntakskvaliteten målt i karakterpoeng ligger på ca. 98% av snittet for statlige høgskoler i perioden Det er imidlertid større variasjoner mellom fakultetene på dette området. Fra 2008 til 2009 er utviklingen ved to av fakultetene positiv (FBA og PHS), mens to fakultet (FSV og HHB)har negativ utvikling i karaktersnittet. Høgskolen har en stabil overvekt av kvinnelige studenter, og en relativt gammel studentmasse (aldersmedianen var 30,5 år i 2008, mens gjennomsnittet for statlige høgskoler er 25,7 år). Antall søkere blant aldersgruppen år har imidlertid vist sterk økning siden

15 4. Produksjon Studiepoengproduksjon totalt og per student Omfanget av studiepoengproduksjon (antall studiepoeng som produseres etter endt eksamen) viser indirekte hvor mange studenter som består eksamen, og studiepoengproduksjonen kan derfor sies å være en indikator på både programkvaliteten og resultatkvaliteten ved institusjonen. I tabellene nedenfor er det tatt utgangpunkt i ny, egenfinansiert studiepoengproduksjon i hvert kalenderår. Sektorens utvikling Etter en periode med utflating og svak nedgang, viser ny, egenfinansiert studiepoengproduksjon i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) økning fra 2008 til Årsaker knyttet til forutgående års utflating i produksjonen er ikke entydig, men tendensen til større innslag av deltidsstudenter kan representere en av flere forklaringer. Selv om studenter har registrert seg som heltidsstudent viser flere undersøkelser at de aller fleste har jobb ved siden av studiene. Et godt arbeidsmarked og uendrede vilkår for studiefinansiering kan knyttes til tendensen med deltidsarbeidende studenter. I tabellen og figurene nedenfor vises utviklingen i ny, egenfinansiert studiepoengproduksjon per år (ekvivalenter) 4 for sektoren, ved statlige høgskoler og ved HBO siden Stavanger, Tromsø og Agder er utelatt fra aggregerte størrelser for statlige høgskoler, da disse institusjonene enten er fusjonert eller har blitt selvstendige universitet i perioden. Tabell 4.1: Studiepoengproduksjon (ny, egenfinansiert produksjon, 60-poengsenheter) Endr Høgskolen i Bodø ,3 % SH 5 eks Tø, St, Agd ,2 % UH-sektoren ,9 % HBO andel av SH 5,6 % 5,2 % 4,9 % 5,3 % 5,1 % 4,9 % 5,2 % 5,4 % +0,2 % SH andel av UH 38,9 % 39,5 % 40,4 % 40,0 % 40,2 % 40,0 % 40,6 % 40,7 % +0,1 % Kilde: DBH tabell studiepoengproduksjon nye egenfinansierte hele året 4 En ekvivalent tilsvarer 60 studiepoeng 5 Statlige høgskoler eksklusive Tromsø, Agder, Stavanger. Produksjonen ved disse institusjonene er utelatt fra oversikten, da de enten er fusjonert med andre, større institusjoner eller er blitt selvstendige universitet i løpet av perioden. 14

16 Figur 4.1: Egenfinansiert poengproduksjon UH-sektoren Figur 4.2: Egenfinansiert poengproduksjon statlige høgskoler eks. Tromsø, Stavanger, Agder Mens sektoren som helhet etter flere års utflating og svak nedgang økte produksjonen fra 2008 til 2009, økte også produksjonen ved statlige høgskoler fra 2008 til 2009, etter flere års utflating og til dels nedgang fra Økningen fra 2008 til 2009 var tilstrekkelig til å øke statlige høgskolers andel av den totale produksjonen i sektoren med 0,1%. Statlige høgskolers andel av produksjonen i sektoren har ligget på om lag 40% siden Utviklingen ved HBO Ved HBO har studiepoengproduksjonen variert i perioden , med laveste produksjon i 2007 (2 625 ekvivalenter) og høyeste produksjon i 2009 (3 049 ekvivalenter). Variasjonen har flere årsaker. Den svake produksjonen i 2007 kan til dels tilskrives det lave opptaket i I tillegg kan det se ut til at svingninger i desentraliserte studietilbud har hatt noe betydning. 15

17 Figur 4.3: Egenfinansiert poengproduksjon HBO Fra 2008 til 2009 økte studiepoengproduksjonen ved HBO i et slikt omfang at Høgskolens andel av statlige høgskolers studiepoengproduksjon økte fra 5,2% i 2008 til 5,4% i Økningen ved HBO (7,3%) var høyere enn økningen i sektoren (3,9%). Studiepoengproduksjon per student 6 Nordlandsutvalget peker på at det er korrelasjonen mellom høy alder i studentmassen og andelen deltidsstudenter. I 2008 var det 0,82 heltidsstudenter per registrert student ved Høgskolen, mens gjennomsnittet for statlige høgskoler var 0,89. Ved HBO har andelen egenfinansierte heltidsekvivalenter (i høstsemesteret) falt de senere år, slik det fremkommer i figuren nedenfor (totalt antall egenfinansierte studenter = 100 hvert av årene). Figur 4.4: Utviklingen i andel heltidsekvivalenter ved HBO (egenfinansierte) 110 % 100 % 90 % Studenter totalt Heltidsekvivalenter 80 % 70 % Kilde: DBH registrerte studenter høstsemesteret 6 I DBH omregnes studiepoengproduksjonen til beståtte 60-studiepoengsenheter, dvs. årsekvivalenter eller "studentårsverk", i teksten nedfor kalt heltidsekvivalent. 16

18 Dette innebærer blant annet en lavere studiepoengproduksjon per student (hode) enn per heltidsekvivalent. I tabellen nedenfor fremkommer gjennomsnittlig egenfinansiert årlig ny poengproduksjon per registrert student (hode) og per heltidsekvivalent. Tabell 4.2: Studiepoeng per år per student og heltidsekvivalent (ny, egenfinansiert) A. Gjennomsnittlig antall studiepoeng per år - per student Endring UH-Sektoren 43,3 43,3 43,6 43,1 45,3 +5,1 % Statlige høgskoler 46,1 46,0 45,6 44,8 44,5-0,7 % HBO 43,0 43,5 41,0 36,4 36,2-0,5 % B. Gjennomsnittlig antall studiepoeng per år - per heltidsekvivalent Endring UH-Sektoren 46,2 46,1 46,5 46,1 48,5 +5,2 % Statlige høgskoler 51,1 51,1 50,7 50,4 49,9-1,0 % HBO 48,2 50,2 46,9 44,2 43,5-1,6 % Kilde: DBH gj.snitt per år Ved å sammenligne ny egenfinansiert studiepoengproduksjonen per heltidsekvivalent for HBO, sektoren og statlige høgskoler, ser man at HBO har størst reduksjon i produksjonen fra 2008 til Mens produksjonen per heltidsekvivalent økte med 5,2 % innen sektoren, var det en reduksjon ved statlige høgskoler og HBO på henholdsvis 1% og 1,6% fra 2008 til Internt ved HBO er det store forskjeller mellom fakultetene i poengproduksjonen per heltidsekvivalent (illustrert i tabell og figur neste side): Tabell 4.3: Studiepoeng per heltidsekvivalent, fakultetsvis Endring FBA 43,6 41,2 45,8 40,3 41,1 +2,0 % FSV 41,7 45,2 44,5 38,2 34,2-10,5 % HHB 38,7 43,7 44,8 35,6 37,7 +5,9 % PHS 58,2 56,8 48,4 52,1 51,3-1,5 % Kilde: DBH gj.snitt per år 17

19 Figur 4.5: Fakultetsvis utvikling - antall studiepoeng per heltidsekvivalent (ny, egenfinansiert) Forholdet med fallende produksjon per heltidsekvivalent ved HBO må holdes under oppsikt, fordi en negativ utvikling indikerer kvalitetssvikt på viktige områder for institusjonen, og også fordi en fallende produksjon per heltidsekvivalent kan indikere opphopning av antall studenter, med tilhørende belastning på eksisterende ressurser. Gjennomføring og frafall Gjennomføring studieprogrammer I hvilken grad studiene gjennomføres (gjennomstrømming) kan sies å gi indikasjon på et aspekt ved resultatkvaliteten ved institusjonen. Tabellen nedenfor viser antall personer som har fullført et egenfinansiert studieprogram, både ikke-vitnemålsgivende (kun eksamensutskrift) og vitnemålsgivende program, for HBO, statlige høgskoler og sektoren som helhet. Tabell: 4.4 Fullførte studieprogram - egenfinansierte - antall personer/kandidater Endring UH-sektoren ,2 % Statlige høgsk (SH) ,9 % HBO ,2 % HBO andel SH 4,6 % 3,9 % 3,7 % 5,2 % 5,9 % +0,7 % Kilde: DBH fullførte studieprogram Antall personer/kandidater som fullførte studieprogrammer ved HBO økte fra i 2008 til i 2009, eller med 8,2%. I samme perioden sank antall personer/kandidater som fullførte studieprogrammer ved statlige høgskoler med 5,9%. Høgskolen i Bodøs andel fullførte studieprogram av statlige høgskoler økte fra 5,2% i 2008 til 5,9% i Økningen kan være å betrakte som unaturlig høy, da Høgskolen i Tromsøs produksjon fra og med 2009 regnes blant universitetene, som følge av fusjonen med Universitetet i Tromsø. 18

20 Gjennomføring i henhold til individuell studieplan I tabellen nedenfor kommer det frem i hvilken grad egenfinansierte studenter ved HBO har gjennomført studiene (antall beståtte studiepoeng) i forhold til planlagt forløp (individuell utdanningsplan). Tabell 4.5: Gjennomføringsprosent ihht. studieplan, egenfinansierte studenter Endring UH-sektoren 79,0 82,2 82,8 83,5 84,9 +1,7 % Statlige høgskoler 82,6 85,9 84,2 84,5 87,4 +3,4 % HBO 65,2 61,9 66,5 68,6 88,0 +28,3 % Kilde: DBH Den store positive endringen på 28,3% ved HBO fra 2008 til 2009 forklares i hovedsak av overgang til nytt studieadministrativt system (fra MSTAS til FS). I den forbindelsen er det foretatt en gjennomgang av studentenes individuelle planer, og man har blant annet bedret informasjonen til studentene om viktigheten til å forholde seg aktivt til egen plan. Omleggingen medfører at data i 2008 og 2009 ikke er direkte sammenlignbare. Gjennomføring på ulike utdanningsnivå Tabellene nedenfor viser gjennomføringsprosent i forhold til normert tid for masterstudenter som startet høsten Forsinkelsesprosent for henholdsvis ett og to semesters forsinkelse er angitt ved hhv N+1 og N+2. Det er tatt utgangspunkt i standard studieplan, dvs. at studenter kan ha egne individuelle som innebærer en planlagt forsinkelse i studiet. Tabell 4.6: Gjennomføring på de 2-årige masterprogram 7 (heltid og egenfinansiert) med oppstart høsten Fakultet Antall start N-2 N-1 Ferdig normert tid N+1 N+2 Antall aktive % Antall % Antall Antall i N+2 FBA 7 0,0 % 0,0 % 57,1 % 4 28,6 % FSV 34 2,9 % 0,0 % 8,8 % 3 8,8 % HHB 81 0,0 % 0,0 % 49,4 % 40 0,0 % PHS 29 0,0 % 0,0 % 10,3 % 3 13,8 % HBO 151 0,7 % 0,0 % 33,1 % 50 6,0 % Tabellen over viser at 33,1 % (51) av alle studentene som begynte på et 2-årig masterprogram fullførte dette på normert tid, mens 6,0 % (9) bruker ett semester ekstra når man betrakter institusjonen under ett. 48 studenter er fortsatt aktive på masterprogrammene i vårsemester 2010 (N+2), dvs. to semester på overtid, mens 6 har gjort seg ferdige tidlig i vårsemesteret. 7 Følgende masterprogrammer inngår i tabellen: Master's Program of Science in Business, Master of Science in Energy Management, Master i havbruk, Masterprogram i politikk og sammfunnsendring, Masterprogram i sosiologi, Masterprogram i sosialt arbeid, Mastergradsprogram i tilpassa opplæring og Master of Business Administration 19

21 Tabell 4.7: Gjennomføring på 5-årig master (heltid og egenfinansiert)for kullet med oppstart høsten 2004 Fakultet Antall start N-2 N-1 Ferdig normert tid N+1 N+2 Antall aktive % Antall % Antall Antall i N+2 MSB ,0 % 0,0 % 15,4 % 10 0,0 % Tabellen over viser at 15,4 % av de 65 studentene som begynte på det 5-årige studieløpet i 2004 fullførte på normert tid (våren 2009). 9 studenter har fortsatt en aktiv status på programmet. Tabell 4.8: Gjennomføring på bachelorprogrammer (heltid og egenfinansiert) hvor kullet startet høsten 2006 Fakultet Antall start N-2 N-1 Ferdig normert tid N+1 N+2 Antall aktive % Antall % Antall Antall i N+2 FBA 25 4,0 % 0,0 % 24,0 % 6 8,0 % FSV ,4 % 2,3 % 37,3 % 66 2,3 % HHB 147 0,0 % 0,7 % 21,8 % 32 3,4 % PHS 193 0,0 % 0,0 % 48,2 % 93 6,7 % HBO 542 4,3 % 0,9 % 36,3 % 197 4,4 % Kilde: Tabell Intern statistikk Tabellen over viser at 36,3 % av studentene som startet på en bachelorutdanning høsten 2006 ble ferdige våren ,4 % ble ferdige i løpet av høsten 2009 og fortsatt har 62 studenter en aktiv status på programmene. 8 Master of Science in Business (MSB5) er eneste 5-årige master ved HBO. Tabellen gjelder kullet med oppstart høsten

22 Frafall Tabellen viser frafall oppgitt i prosent av de som startet på studier med 180 studiepoeng eller mer, dvs. bachelor- og masterprogrammene. Det vil være viktig å følge utviklingen innen frafall for å vurdere tiltak for å holde på studentene. Tabell 4.9: Frafall Fakultet Startår 1. Semester (ant) 2. Semester (%) 3. Semester (%) 4. Semester (%) FBA ,8 % 36,2 % 29,8 % FBA ,3 % 28,8 % 34,6 % FBA ,2 % 45,8 % 54,2 % Fakultet Startår 1. Semester (ant) 2. Semester (%) 3. Semester (%) 4. Semester (%) FSV ,0 % 27,1 % 36,1 % FSV ,9 % 33,0 % 35,4 % FSV ,7 % 36,0 % 42,6 % Fakultet Startår 1. Semester (ant) 2. Semester (%) 3. Semester (%) 4. Semester (%) HHB ,8 % 39,2 % 31,8 % HHB ,4 % 44,5 % 50,6 % HHB ,1 % 42,3 % 49,3 % Fakultet Startår 1. Semester (ant) 2. Semester (%) 3. Semester (%) 4. Semester (%) PHS ,0 % 31,3 % 33,8 % PHS ,9 % 38,2 % 43,2 % PHS ,5 % 28,4 % 34,4 % 1 Semester (ant) Antall aktive 9 studenter i første semester på telletidspunktet, dvs. 1. oktober for studier som starter på høsten og 1. mars for studier som starter på våren 2 Semester (%) Andel av kullet i % som har falt fra i semester 2 (ikke er aktive på telletidspunktet) 3 Semester (%) Andel av kullet i % som har falt fra i semester 3 (ikke er aktive på telletidspunktet) Oppsummering Den samlede studiepoengproduksjonen ved Høgskolen viser en positiv utvikling fra 2008 til 2009 med en økning på 7,3%. Økningen ligger over sektorøkningen på 3,9%. Den gjennomsnittlige studiepoengproduksjonen per heltidsekvivalent viser imidlertid en nedgang på 1,6% ved HBO fra 2008 til 2009, og denne utviklingen står i kontrast til sektorutviklingen, hvor økningen var på 5,2%. Det er til dels store forskjeller mellom fakultetene i poengproduksjonen per heltidsekvivalent. FSV ser ut til å ha en særlig negativ utvikling siden Ved HBO økte antall personer/kandidater som har fullført egenfinansierte studieprogram med 8,2% fra 2008 til I sektoren var det en reduksjon på 6,2% samme periode. 9 Aktive studenter er studenter som på telletidspunktet har betalt semesteravgift, registrert seg som møtt og har godtatt sin individuelle utdanningsplan. 21

23 5. Vurdering Karakterfordeling Karakterene er knyttet til resultatkvaliteten og gir en indikasjon på studentenes prestasjoner i studiet. I arbeidet med sikring av institusjonens kvalitet på dette området, er det relevant å sammenligne egen karakterfordeling med snittet for statlige høgskoler og sektoren. Den nasjonale fordelingen av karakterer viser stort sett høy stabilitet i karakterbruken de senere år ( ) 10. Studentene ved de statlige vitenskapelige høgskolene oppnådde best karakterer i 2008, idet 49,9% av studentene ved disse institusjonene oppnådde karakteren A eller B. Ved de statlige høgskolene var tilsvarende tall 39,6% i 2008 og 39,8% i 2009, mens 40,9% av studentene ved HBO oppnådde karakteren A eller B i HBO lå dermed i overkant av snittet for statlige høgskoler for øvre del av karakterskalaen (A og B) i Institusjonen lå litt i underkant av snittet for statlige høgskoler for den nedre delen av karakterskalaen i 2009 (D og E), idet 25,3% av studentene ved HBO oppnådde denne karakteren mens høgskolesnittet lå på 26,4%. For karakteren C lå HBO på høgskolesnittet. HBO lå litt i overkant av sektorsnittet for karakterene A - D i 2009, mens institusjonen lå litt under snittet for sektoren for karakteren E se figur nedenfor. Figur 5.1: Prosentvis karakterfordeling studenter 2009, all finansiering Kilde: DBH Den interne karakterfordelingen i 2009 (all finansiering og alle gradsnivå for karakterene A- E) viser at det var variasjoner blant fakultetene, og karakterfordelingen skiller seg for de fleste fakultetene fra karakterfordelingen for de statlige høgskolene se figur nedenfor. 10 Jf. Sektoranalysen dbh 22

24 Figur 5.2: Fakultetsvis karakterfordeling og karakterfordeling statlige høgskoler 2009 Kilde: DBH Det er noe variasjon mellom fakultetene i karakterbruken. Karakteren C er mest brukt ved FSV, PHS og HHB, mens FBA nytter karakteren B mest. Videre er det relativt høy forekomst av karakterene A og B ved FBA og HHB. Sammenlignet med 2008 økte forekomsten av karakteren A i 2009 med 0,8% på institusjonsnivå, mens tilsvarende endringer for de øvrige karakterene var på -1% (B), -0,4% (C), +0,2% (D) og +0,4%(E). Lavere grad På lavere grads studier var karakterfordelingen noenlunde lik blant fakultetene i 2009 (all finansiering). FBA og HHB skilte seg ut ved bruken av karakterene A og B, med henholdsvis til sammen 44% og 40,8%. Tilsvarende tall for disse to fakultetene i 2008 utgjorde henholdsvis 39,8% og 40%. FBA hadde relativt lav bruk av karakteren C på lavere grad i 2009 (26,4%), mens bruken av karakteren C lå på 32% ved FBA i

25 Figur 5.3: Karakterfordeling lavere grad 2009 Kilde: DBH Mastergrad På mastergradsstudiene var det betydelig større spredning i karakterfordelingen i Fakultetene FBA, HHB og PHS nyttet oftest karakteren B (samme som for 2008), mens ved FSV ble C oftest nyttet (samme som for 2008). Figur 5.4: Karakterfordeling mastergrad 2009 Kilde: DBH 24

26 Andelen gode karakterer var høyere på mastergradsnivå enn på lavere nivås studier i I rapporten Mål med mening 11 fra år 2000 er det gitt rammeverdier for bruk av karakterskalaen og beskrivelse for relativ forankring av karakterskalaen. Dersom rammeverdiene (se tabell nedenfor) ses i relasjon til karakterbruken ved HBO i 2009 på lavere grads studier og mastergradsstudier, ser man at HBOs bruk av karakteren A på mastergradsstudiene er høyere enn rammeverdien (17,1% mot maks 12%), og det samme er tilfellet for bruk av karakteren B (33,6% mot maks 30%). Bruken av karakteren D ved HBO er lavere enn rammeverdien for både mastergradsstudier (13,6% mot minimum 20%) og lavere grads studier (19,5% mot minimum 20%). Bruken av karakteren E på mastergradsstudier er lavere enn rammeverdien skulle tilsi (6% mot minimum 8%). Tabell 5.1: Karakterfordeling HBO 2009 i relasjon til rammeverdier Karakter ---> A B C D E Lavere grad HBO 10,9 % 26,9 % 33,5 % 19,5 % 9,2 % Mastergrad HBO 17,1 % 33,6 % 29,7 % 13,6 % 6,0 % Rammeverdier 8-12% 20-30% 24-36% 20-30% 8-12% Nasjonalt arbeid vedrørende karakterbruk Universitets- og høgskolerådet (UHR) har siden 2005 gjennomført et systematisk arbeid knyttet til rapportering og analyse av karaktersetting i UH-sektoren, med siktemål å utvikle en felles forståelse av hvordan bokstavkarakterskalaen skal nyttes på tvers av fag, fagnivå og institusjoner. I juli 2009 ble det lagt frem en tilleggsrapport til rapporten Generelle karakterbeskrivelser (desember 2008), og rådet gjennomførte nasjonal karaktersamling i oktober Strykprosent Strykprosenten gir ikke en entydig indikasjon på kvalitet. En lav strykprosent kan både gjenspeile lave krav til og gode kunnskaper hos studentene, mens en høy strykprosent kan være indikasjon på det motsatte. Tallene i tabellen nedenfor viser at strykprosenten ved HBO ligger noe under snittet for statlige høgskoler og UH-sektoren de siste 5 årene. Tabell 5.2: Strykprosent Institusjonstype Statlige høgskoler 8,4 8,7 8,4 8,1 7,5 Sektorsnitt 8,1 8,4 8,0 7,6 7,1 Høgskolen i Bodø 7,1 8,1 7,6 6,3 6,4 Kilde: DBH Ved å sammenligne fluktuasjoner i strykprosent, ser man at utviklingen i sektor- og høgskolesnittet er jevnere og har høyere grad av samvariasjon enn utviklingen i strykprosent ved HBO. I perioden lå strykprosenten ved HBO på et lavere nivå enn både sektorsnittet og høgskolesnittet. 11 utredning.pdf

27 Figur 5.5: Strykprosent HBO, høgskole- og sektorsnitt Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan strykprosenten ved fakultetene har utviklet seg siden 2005, sammenlignet med strykprosenten ved statlige høgskoler. Tabell 5.3: Strykprosent ved fakultetene Fakultet Endring Fakultet for biovitenskap og akvakultur 9,0 10,5 7,2 6,4 6,9 0,5 Fakultet for samfunnsvitenskap 7,0 6,4 6,2 6,4 5,8-0,6 Handelshøgskolen i Bodø 7,0 9,2 9,8 5,9 7,3 1,4 Profesjonshøgskolen 6,9 8,0 7,0 6,5 6,8 0,3 Statlige høgskoler 8,4 8,7 8,4 8,1 7,5-0,6 Kilde: DBH 26

28 Figur 5.6: Strykprosent ved fakultetene sammenlignet med strykprosenten for statlige høgskoler Forskjellen i strykprosenten mellom fakultetene har forsterket seg fra 2008 til I 2008 var avstanden mellom laveste og høyeste strykprosent på 0,6 prosentpoeng, mens avstanden var på 1,5 prosentpoeng i Strykprosenten ved HHB og FBA varierer en god del fra 2005, og selv om både HHB, FBA og PHS har en utvikling i 2009 med tilnærming mot høgskolesnittet, ligger de lavere enn snittet. I 2009 er strykprosenten ved alle fakultetene lavere enn strykprosenten for statlige høgskoler, og det er særlig PHS og FSV som utmerker seg med strykprosent som hele perioden fra 2005 ligger relativt lavt i forhold til snittet for statlige høgskoler. Mens PHS i 2009 viser tendens til å nærme seg høgskolesnittet, er strykprosenten ved FSV ytterligere på vei ned. Sensur Tabellen viser antall klager på eksamenskarakter i 2009 fordelt på fakultet. Ut fra tabellen ser en at majoriteten av eksamensklager fører til at eksamenskarakteren forblir uendret. Av de 364 som har levert klage på eksamenskarakter hadde 150 i utgangspunktet karakteren F (stryk), 34 av disse oppnådde bestått karakter etter klage. Tabell 5.4: Sensur Fakultet Antall klager Til ugunst Uendret Til gunst HHB FBA FSV PHS Høgskolen i Bodø Styrets klagenemnd Styrets klagenemnd er klageinstans på enkeltvedtak samt at de behandler disiplinærsaker vedrørende fusk eller mistanke om fusk på eksamen. Høgskolen har i 2009 gått til anskaffelse av Ephorus som har gjort det enklere å kunne detektere fusk eller forsøk på fusk på elektronisk innleverte oppgaver. Bruk av Ephorus forutsetter digitale innleveringer. 27

29 Skikkethetsnemnda Skikkethetsnemnda behandler bl.a. tvilsmeldinger om studenters skikkethet i studiet og fremtidig jobbsituasjon. Skikkethetsnemnda her i 2009 ikke behandlet saker. Det er derimot innkommet flere tvilsmeldinger som er behandlet internt på fakultetene etter de retningslinjer som foreligger. Oppsummering I kvalitetsrapporten for 2008 ble det påpekt at det er en tendens til mer- og mindreforbruk av henholdsvis høye karakterer (A og B) og lave karakterer (D og E) ved HBO i forhold til nasjonale rammeverdier. Denne tendensen er vedvarende også i 2009, hvor man for mastergradsstudier har merforbruk av karakterene A og B. For karakteren D er det mindreforbruk i forhold til nasjonale rammeverdier på både mastergrads- og lavere nivås studier. For karakterene E er det mindreforbruk på mastergradsstudiene. Strykprosenten ved HBO lå lavere enn snittet for statlige høgskoler og UH-sektoren i hele perioden fra 2005 til Det er til dels betydelige variasjoner i strykprosenten mellom fakultetene denne perioden, hvor avstand mellom høyeste og laveste strykprosent var minst i 2008, med 0,6 prosentpoeng. I 2009 lå strykprosenten for statlige høgskoler på 7,5. Alle fakultetene lå under dette nivået i 2009, med FSV lavest på 5,8% og HHB høyest på 7,3%. 6. Studieprogram Portefølje Utviklingen i studieprogramporteføljen I Høgskolens strategiplan er blant annet følgende formulert vedrørende studieportefølje og fagprofil (avsnitt Utdanning, pkt 5.1): Universitetet skal utbygges med utgangspunkt i den eksisterende fagprofilen. Universitetet skal: Styrke og videreutvikle kvaliteten på de ulike profesjonsutdanningene som gis i studieporteføljen Styrke kvalitet og relevant i de eksisterende bachelor- og mastergradsutdanninger og vurdere etablering av nye utdanninger innenfor den eksisterende fagprofil i lys av nye utdanningsbehov Styrke satsingen på etter- og videreutdanning og fleksibel læring ut fra behov for kunnskap og kompetanse i samfunnet Etter innføring av Kvalitetsreformen i 2003 har institusjonene større frihet til selv å opprette og nedlegge studietilbud, for derigjennom å sikre omstillingsevne i forhold til endret etterspørsel fra studenter og samfunnsliv. I forbindelse med styrets årlige budsjettfordelingssak gir fakultetene forslag til studieportefølje og rammer for opptak av 28

30 studenter til hvert program. Med utgangspunkt i egen ressurstilgang beregner fakultetet antallet studenter programmet er dimensjonert for (opptaksrammen). Tall fra opptaket til grunnstudier i samordna opptak (NOM) høsten 2009 viser at antall budsjetterte plasser til var på til sammen , mens studenter møtte (jf. tabell 1). I 2008 utgjorde antall budsjetterte plasser 1 031, mens 917 møtte. Det betyr at kapasitetsutnyttelsen i 2008 og 2009 lå på om lag 89%, eller tilsvarende, at omtrent 11% av studieplassene sto ledige. Høgskolen har således overkapasitet i opptaket i forhold til etterspørselen. Studieprogrammene ved HBO vurderes løpende, blant annet mht. kvalitet, relevans og fagpersonalets kompetansesammensetning. Innhold i studieprogrammene vurderes jevnlig av fagkollegiene og tilpasninger skjer i forhold til samfunnsendringer og forskningsbaserte vurderinger. Ved utvikling av tilbud nyttes bl.a. rekrutteringsundersøkelser som kartlegging av tilbudets attraktivitet og markedssituasjon. Etter innstilling fra studiekvalitetsutvalget fatter styret ved Høgskolen endelig vedtak vedrørende etablering av nye studietilbud. Tabellen nedenfor viser status for aktiv studieprogramportefølje 14 i 2003 ved innføring av kvalitetsreformen, og i , for ulike utdanningsnivå. Fra 2008 til 2009 er det en dreining i porteføljen, ved at andelen program på lavere nivå 15 viser reduksjon fra 57% til 55%, mens andelen over lavere nivå øker. Antallet studieprogrammer økte med 10 fra 2008 til 2009 (fra 180 til 190), og økningen over lavere nivå er knyttet til yrkesutdanning (1), master (2), erfaringsbasert master (4) og høyere nivå (1). Høyere nivås studier omfatter hovedfag-/magistergradsprogrammer (som i stor grad er utfaset) og 2-årige videreutdanninger innen helsefag. Andelen studenter på lavere nivå gikk ned fra 37% til 32% fra 2008 til DBH tabell Studieplasser med valg NOM-opptak er nyttet her. Antall studieplasser er det antall studenter institusjonen ønsker å sitte igjen med på et studium når opptaket er avsluttet. I NOM-sammenheng brukes begrepet Antall budsjetterte studieplasser. 14 Antall aktive studieprogram beregnet ut fra at det er registrert studenter på programmet 15 Omfatter årsstudium 60 stp, høyskolekandidat 12 stp, studier på mindre enn 60 stp, videreutdanninger mellom 60 og 120 stp og andre (f.eks uplasserte studenter). 29

31 Tabell 6.1: Utvikling aktiv studieprogramportefølje, all finansiering Antall Program Antall Studenter Antall Program Antall Studenter Antall Program Antall Studenter Lavere nivå Yrkesutdanning Bachelor Master Master erfaringsbasert Høyere nivå Sum Sum unntatt lavere nivå Andel lavere nivå 67 % 38 % 57 % 37 % 55 % 32 % Kilde: DBH Dersom man utelater kriteriet om at det skal være registrerte studenter på studieprogrammene, står HBO oppført med henholdsvis 201, 402 og 406 studieprogrammer i 2003, 2008 og Det store avviket mellom antall aktive og passive studieprogram kan indikere at det er behov for en gjennomgang av eksisterende reglement og praksis knyttet til oppretting og nedlegging av studier. Tabell 6.2: Gjennomsnittlig antall registrerte studenter per aktivt studieprogram Ant studenter per aktivt program Endr Lavere nivå Yrkesutdanning Bachelor Master Master erfaringsbasert Høyere nivå Sum Sum unntatt lavere nivå Det tas sikte på å holde oversikt over utviklingen i studieprogramporteføljen i kommende kvalitetsrapporter, og særlig med henblikk porteføljens produktivitet i form av antall registrerte studenter på de ulike nivåene i porteføljen. Porteføljens produktivitet kan sammen med kapasitetsutnyttelsen i studentopptaket og porteføljens totale omfang danne et sett indikatorer til støtte i arbeidet med å dimensjonere studieporteføljen. 16 Fra og med 2008 implementerte dbh (database for statistikk om høyere utdanning) nytt sett med nivåer på studieprogrammene. Bl.a. ble Videreutdanning fjernet som eget studienivå, noe som fører til en økning i tallene på øvrige nivå. Hovedsakelig kommer økningen på lavere nivå. I tabellen er ikke 2007 tatt med, slik at denne utviklingen ikke fremkommer her. 30

Kvalitetsrapport 2012

Kvalitetsrapport 2012 Kvalitetsrapport 2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 2 UTVIKLINGSTREKK... 6 2.1 Positive utviklingstrekk...6 2.2 Felt med utfordringer...7 2.3 Rektors vurderinger av utviklingen fra 2011 til 2012...8

Detaljer

Årlig rapport om kvalitetsarbeidet

Årlig rapport om kvalitetsarbeidet Årlig rapport om kvalitetsarbeidet 2011 Vedtatt 20.06.12 (Styresak 34/12) Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING... 5 2 UTVIKLINGSTREKK OG REKTORS VURDERINGER... 7 2.1 POSITIVE UTVIKLINGSTREKK... 7 2.2 FELT

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved Helse-fak 2009-2013... 6 Bioingeniør... 8 Biomedisin... 13 Ergoterapi (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05. Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.2009 Arkivreferanse: 2009/637/ Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Innstilling til vedtak: Studiekvalitetsutvalget

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Kvalitetsrapport 2013

Kvalitetsrapport 2013 Kvalitetsrapport 2013 1 INNLEDNING... 4 2 UTVIKLINGSTREKK OG FELT MED UTFORDRINGER... 6 2.1 Utviklingstrekk...6 2.2 Felt med utfordringer...8 2.3 Rektors vurderinger av utviklingen fra 2012 til 2013...10

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Foto: Gjermund Aasen KVALITETSRAPPORT 2015

Foto: Gjermund Aasen KVALITETSRAPPORT 2015 Foto: Gjermund Aasen KVALITETSRAPPORT 2015 2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2 Sammendrag... 3 3 Rektors vurderinger av utviklingen fra 2014 til 2015... 10 4. Søkning og opptak... 12 4.1 Søkertall...

Detaljer

KVALITETSRAPPORT 2014

KVALITETSRAPPORT 2014 KVALITETSRAPPORT 2014 1 INNLEDNING... 4 2 UTVIKLINGSTREKK OG FELT MED UTFORDRINGER... 6 2.1 Utviklingstrekk...6 2.2 Rektors vurderinger av utviklingen fra 2013 til 2014...13 2.3 Konklusjon...18 3 REKRUTTERING,

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Velkommen til Universitetet i Nordland

Velkommen til Universitetet i Nordland Velkommen til Universitetet i Nordland http://www.youtube.com/watch?v=en0fr_geqe0 Fakta om UIN Ca 6500 studenter Over 100 studiemuligheter Norges mest moderne campus Campus Stokmarknes, Campus Mo Gode

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 27.10.11 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2011/836 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 62/15 27.10.2015 Dato: 16.10.2015 Arkivsaksnr: 2015/11358-INC Orientering om opptak

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Styresak: 49/ 2014 Møtedato: 09.09.14 Dato: 02.09.2014 Arkivsaksnr: 2014/8254-BGR Orientering om opptak

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1944 Professor 1958 Professor 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2

Detaljer

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Generelt Fakultetet har i 2015 en liten reduksjon i søkertallet på 3 %. Fortsatt er imidlertid det samlede søkertall på

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 26.11.13 Saksansvarlig: Berit J. Kjelstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2013/11627 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for teknologiske fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for teknologiske fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for teknologiske fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2013/2014 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)... 3 1.1 Søkertall...

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 29.1.9 S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret 2010/2011

Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret 2010/2011 Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3 1.2 Antall registrerte

Detaljer

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 02.05.13 S-sak 32/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2013/674 SØKERTALL 2013 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Rapport om utviklingen i indikatorer ved Universitetet i Stavanger

Rapport om utviklingen i indikatorer ved Universitetet i Stavanger Rapport om utviklingen i indikatorer ved Universitetet i Stavanger Balansert Målstyring - et helhetlig ledelses- og beslutningsstøtteverktøy Studenter Brukere Undervisning Forskning formidling Visjon Strategi

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17.

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17. NTNU S-sak 39/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 12.11.15 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Jon Inge Resell Arkiv: 2015/16039 Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2010-2011

Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2010-2011 Høgskolen i Telemark Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2010-2011 S-sak 116/11 Godkjent av styret 24.11.11 Sammendrag... 3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 4 1. Inntakskvalitet...

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010 Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Bakgrunn: Gjennomført i perioden: 24.11. 08.12.. Undersøkelsen er kun sendt til kandidater (Bachelor/Master) fullført i perioden 01.03.2009 31.08. med registrert

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ENGELSK, IS, IKL (OG CASTL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ENGELSK, IS, IKL (OG CASTL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ENGELSK, IS, IKL (OG CASTL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1943 Professor 1957 Førsteamanuensis 1954 Universitetslektor 1962 Professor/Prorektor 1945

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Universitetet i Stavanger Styret US 103/09 (ephortesak 2009/3386) Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Utgreiing. Styret selv må, etter Lov

Detaljer

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 10/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 10:30 15.40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein (fra kl 11.20) Paul Birger Torgnes (til kl 14.30) Inge Myrvoll

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 43/11 13.09.2011 Dato: 02.09.2011 Arkivsaksnr: 2011/4586-EIDA Orientering om opptak

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 124/15 26.11.2015 Dato: 16.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12488 Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatsstyringsmøtet

Detaljer

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016 Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016 I dette notatet orienteres styret om det endelige opptaket til NMBU for studieåret 2015/2016. Tabell 1. Total oversikt for opptaksrammer

Detaljer

Utdanningsmelding. 2006/2007 Universitetet i Tromsø

Utdanningsmelding. 2006/2007 Universitetet i Tromsø Utdanningsmelding 2006/2007 Universitetet i Tromsø KAPITTEL 1 INNLEDNING... 1 Fra etatsstyringsmøtet...2 Mal for rapportering...2 Risikostyring...2 Universitetsstyrets vedtak...4 KAPITTEL 2 OPPFØLGING

Detaljer

Studiekvalitetsrapport 2013/2014. - Profesjonshøgskolen -

Studiekvalitetsrapport 2013/2014. - Profesjonshøgskolen - Studiekvalitetsrapport 2013/2014 - Profesjonshøgskolen - 1 Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Innkalling Styret. Møte 9/15-26.11.2015. Høgskolen i Telemark

Innkalling Styret. Møte 9/15-26.11.2015. Høgskolen i Telemark Høgskolen i Telemark Innkalling Styret Møte 9/15-26.11.2015 Høgskolen i Telemark, Kjølnes ring 56, Postboks 203, 3901 Porsgrunn Telefon : 35 57 50 00 Telefaks : 35 57 50 02 (http://www.hit.no/main/content/view/full/10555)

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 26.09.2014 Saksnr..: 2013/12113 CHRISSK Unntatt offentlighet: offl 13 jf fvl 13 Dekanvedtak- opptaksrammer for studieåret 2015/2016 Dekan Hans Petter

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2014 var det 70 000 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn: Kvinner er i flertall

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Studiekvalitetsrapport 2013-2014 Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Studiekvalitetsrapport 2013-2014 Fakultet for biovitenskap og akvakultur Studiekvalitetsrapport 2013-2014 Fakultet for biovitenskap og akvakultur Biologi på feltkurs i emnet «Marine Pattedyr» våren 2013. Fotograf: Felipe Matos 1 Innhold 1 Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede

Detaljer

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 Fra: Økonomiavdelingen v/gunnar Nordlie Til: Styre Dato: 12. april 2011 Sak nr.: 38/11 Arkiv nr.: 2011/1005 Kopi til: UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 UiAs resultatbaserte tildelinger

Detaljer

Studiekvalitetsrapport 2012/2013. - Profesjonshøgskolen -

Studiekvalitetsrapport 2012/2013. - Profesjonshøgskolen - Studiekvalitetsrapport 2012/2013 - Profesjonshøgskolen - 1 Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

Myte: Det er lav søkning til lærerutdanningene Fakta: Søknadsveksten til lærerutdanningene er bare forbigått av juridiske fag

Myte: Det er lav søkning til lærerutdanningene Fakta: Søknadsveksten til lærerutdanningene er bare forbigått av juridiske fag Myte: Det er lav søkning til lærerutdanningene Fakta: Søknadsveksten til lærerutdanningene er bare forbigått av juridiske fag Siden 2008 har søkningen økt med hele 59 prosent for lærerutdanningene sett

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2013/14

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2013/14 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET Studieåret 2013/14 November 2014 Innholdsliste 1 Innledning... 4 2 Høgskolens kvalitetspolitikk... 5 3 Studier og studieproduksjon... 7 3.1 Studenttall og studiepoengsproduksjon...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJON- OG LEDELSESVITENSKAP (ISS )

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJON- OG LEDELSESVITENSKAP (ISS ) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJON- OG LEDELSESVITENSKAP (ISS ) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førsteamanuensis 1962 Førsteamanuensis 1956 Førstelektor*

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Kravspesifikasjon for rapporter i STAR. Versjon 2.04 12. januar 2012

Kravspesifikasjon for rapporter i STAR. Versjon 2.04 12. januar 2012 Kravspesifikasjon for rapporter i STAR Innhold 1. Kravspesifikasjonens formål...3 2. Definisjoner av aktuelle begreper...3 3. Generelle beslutninger og avgrensninger som er gjort...3 3.1. Inndeling i nivå...3

Detaljer

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016)

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) 1 Ambisjon Universitetet i Nordland skal utfordre etablerte sannheter og være en aktiv bidragsyter til den nasjonale og internasjonale kunnskapsallmenningen.

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Årsrapport for kvalitet, studieåret 2006/2007

Årsrapport for kvalitet, studieåret 2006/2007 Vedlegg til HS-sak 06/08, høgskolestyrets møte 2008-02-28 Til Misjonshøgskolens styre Fra Rektor Knut Holter Dato 2008-02-20 Årsrapport for kvalitet, studieåret 2006/2007 Formålet med denne rapporten er

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL )

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL ) Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11) Utfyllende bestemmelser for graden master femårig lærerutdanningen

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ

Detaljer