Nord universitetet PHS - Profesjonshøgskolen

Transkript

1 Nord universitetet PHS - Profesjonshøgskolen INTERNT NOTAT UTEN OPPFØLGING Gjelder: Studiekvalitetsrapport Profesjonshøgskolen Til Kopi til Fra: Sølvi Kjeldsø Fastvold Dato: Ref: 15/ / Det sendes to kvalitetsrapporter fra Profesjonshøgskolen for Det skyldes at deler av Høgskolen i Nesna ble fusjonert inn i Profesjonshøgskolen fra og har ikke hatt lik mal for rapportering og det fusjonen ble gjennomført midt i rapporteringsperioden. Det vedlegges derfor en rapport fra Nesna etter mal som de har benyttet samt en rapport fra Profesjonshøgskolen etter mal fra Nord universitet og med studieprogramrapporter som vedlegg. Studiekvalitetsrapporten fra Profesjonshøgskolen ble behandlet i lokalt utdanningsutvalg den i sak 09/16 med vedtak: Vedtak: 1. Utdanningsutvalget PHS anbefaler godkjenning av kvalitetsrapport 2015 for dekanene for kvalitetsrapport PHS studiested, Bodø. 2. Det utarbeides et rapport B for studiested, Nesna som ivaretar de viktigste momentene og som er hensiktsmessig å bruke for å tilfredsstille rapportering til sentralt utdanningsutvalg. Sølvi Kjeldsø Fastvold rådgiver

2 Studiekvalitetsrapport 2015/ Profesjonshøgskolen - 1

3 Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet etter en fastsatt mal og oppsummerer arbeidet med studiekvalitet studieåret 2014/2015 ved Profesjonshøgskolen (PHS) studiested Bodø. Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi... 4 a) Fakultetets utdanningsprofil... 4 b) Samfunnets og regionens behov... 5 lærerutdanningen og sykepleie... 5 Videreutdanninger... 5 c) Internasjonalisering... 6 d) Læringsmiljø... 7 e) Infrastruktur for undervisning og læring Gjennomførte tiltak... 8 a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport... 8 b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til Nord universitets kvalitetsrapport Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)... 9 a) Status... 9 b) Vurderinger Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud b) Vurderinger knyttet til produksjon c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Internrevisjoner Samfunnsrelevans a) Eksternt panel b) Kandidatundersøkelsen Nasjonale/internasjonale vurderinger Studieadministrative rutiner og kapasitet Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Handlingsplan/tiltak for kommende år

4 3

5 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi a) Fakultetets utdanningsprofil Fakultet har i denne rapporten tatt utgangspunkt i gjeldende profil ved studieårets Start høsten Profesjonspraksis er en av Nord universitets 4 søyler, og representerer en unik utdanningsprofil i nasjonal og internasjonal sammenheng, samt forskningsvirksomhet med særlig betydning for kompetanseutvikling i praksis og profesjonell yrkesutøvelse. Alle studieprogrammene ved Profesjonshøgskolen er profesjonsrettede, og må sies å utgjøre en sentral del av kjernevirksomheten og fagprofilen ved Nord universitetet. Profesjonshøgskolens portefølje av studieprogrammer er bygd opp omkring profesjonsutdanninger basert på nasjonale rammeplaner, innafor sykepleie og lærerutdanninger. Alle masterprogrammene ved fakultetet er utviklet i sammenheng med de tilbud vi har på grunnutdanningsnivå, og sorterer under Ph.d i studier av profesjonspraksis. Fakultetets studietilbud innen praktisk kunnskap /profesjonspraksis kan karakteriseres som unike både nasjonalt og internasjonalt. Profesjonshøgskolen tilbyr i dag følgende gradsstudier: Bachelor barnehagelærerutdanning Bachelor engelsk Bachelor i idrett Bachelor i lulesamisk Fireårig grunnskolelærerutdanning 1-7.trinn og 5-10.trinn Master i logopedi Master i tilpassa opplæring Master i praktisk kunnskap Master i klinisk sykepleie Master i spesialsykepleie Master i idrett og trener- og lederprofesjon Master i borderologi Ph.d i studier av profesjonspraksis Profesjonshøgskolen tilbyr også årsstudier: Visuelle kunstfag Engelsk Idrett Friluftsliv Personlig trener (nytt av året) 4

6 Strategisk er de viktig å ha et utvalg av masterstudier som underbygger virksomheten ved egen ph.dgrad, slik at den har tilstrekkelig volum og tyngde. Det gjøres opptak på en del av masterne annet hvert år. Alle mastergradene og ph.d-studiet, med unntak av master i tilpassa opplæring og master i logopedi, har krav om yrkespraksis før opptak. b) Samfunnets og regionens behov L Lærerutdanningen og sykepleie Profesjonshøgskolen har et fokus på at studieporteføljen skal være relevant i forhold til samfunnet behov og vurderer fortløpende om nye studier bør opprettes eller legges ned. Studieporteføljen innenfor sykepleie og helsefag oppleves å være en viktig motor ved universitetet, og institusjonens evne til å møte utfordringene her vil være av betydning for utviklingen av studietilbudets sammensetning. Alle studier på lavere og høyere grads nivå knyttet til Lærerutdanning, kunst- og kulturfag faller inn under universitetets fagprofil som profesjonsrettet studietilbud for utdanning av profesjonelle yrkesutøvere. Gjennom tall fra Kunnskapsdepartementet vet vi at læreryrket nasjonalt vil få store utfordringer knyttet til rekruttering fram mot 2020, mens framskrivinger viser at det regionalt trolig vil holde seg på samme nivå som i dag over tid altså med underdekning av lærere i Nord-Norge. Universitetet utlyste Grunnskolelærerutdanning 1-7 og årig master for første gang studiestart høst 2015 i tillegg til ordinær Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 og Nord universitet har et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk og kultur i UH-sektoren og utviklet for studieåret 2016 to grunnleggende emner i lulesamisk språk som på sikt kan økt rekruttering til Bachelor i lulesamisk og deretter Master i lulesamisk. Videreutdanninger Fylkets langstrakte geografi bestående av små kommuner gir fakultetet utfordringer når det gjelder studietilbud, organisering av disse og rekruttering. Profesjonshøgskolen møter disse utfordringene med å tilby fleksible studier som treffer samfunnets behov og i 2015 ble det tilbydt flere nye videreutdanninger på 30 studiepoeng eller mindre. Dette er spesielt viktig for videreutdanningene både innen lærerutdanningen og sykepleie og helsefag, som rekrutterer fra hele fylket. Kunnskapsdepartementet har ei betydelig satsing på videreutdanning via Kunnskap for kvalitet (KFK), hvor fakultet pr i dag har fått tildelt 6 studier. Signalene fra Utdanningsdirektoratet er at denne satsingen vil vedvare, og de ber institusjonene om å skalere kapasitet i forhold til dette framover. KFK studiene har solid økonomi og er en god anledning til markedsføre våre grunnstudier og andre videreutdanninger. 5

7 c) Internasjonalisering Internasjonalisering er et satsnings- og fokusområde på fakultetet. Gjennom fusjon med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland i 2016 fikk fakultetet et større antall samarbeidspartnere, ettersom de avtaler og kontakter som HiNe hadde med seg inn i fusjon også kom til å gjelde for PHS som tilhørte UiN. Selv om de største programmene som fakultetet tilbyr er rammeplanstyrte, og dette i seg selv gir noen begrensinger for mulighetene for studenter å ta deler av sin utdanning utenlands, fokuserer fakultetet på å likevel gi et internasjonal preg på studiene, blant annet gjennom å tilby studentene mulighet for å ta praksis utenlands. Dette gjelder både sykepleier- og lærerutdanningene. Sykepleie Det er som i tidligere år fortsatt stor interesse for utveksling av studenter i Bachelor i sykepleieprogrammet. PHS har igjennom Nordplus-avtalen samarbeid med institusjoner i Sverige, Danmark, Island, Færøyene og Grønland. Via denne har studenter tatt praksis i ett av avtalelandene og PHS har i sin tur tatt imot studenter som er kommet hit for å ta praksis. Utfordringen er fortsatt det begrensede antallet praksisplasser som PHS kan tilby i Nordland. PHS har også samarbeid med Augustana University, Sioux Falls, USA om semesterutveksling i Bachelor i sykepleie som er svært populær. Vi ser også en økende tendens for Erasmusavtaler både for studenter og faglige ved sykepleie og helsefag. Lærerutdanningene Våren 2016 besøkte dekan for PHS, sammen med en delegasjon, Turun Yliopisto (Unviersity of Turku) samt Åbo Akademi (studiested Vasa) i Finland som utdanner lærere (masternivå) for å lære om lærerutdanningen i landet, se på hvordan man innenfor lærerutdanningen gjennomfører praksis i s.k. universitetsskoler og på hvilken måte PHS kan samarbeide med dem fikk lærerstudentene tilbud om muligheten til å søke om å få ta 3. eller 4. års praksis i utlandet. Tilbudene omfattet en praksisplass ved en skole i Finland, Storbritannia, Spania, Kenya, USA og Sverige. Antallet søkere var likevel lavere enn ønskelig og følgelig har PHS, med fokus på fremtiden, gjort enkelte tiltak for å tilrettelegge studieløpet for grunnskolelærerstudentene og derved øke sannsynligheten for at flere lærerstudenter drar ut i løpet av sine studier: A. Da planleggingen av den nye Grunnskolelærerutdanningen (som skal tilbys fra høsten 2017) begynte, reserverte man 5. semester i studieprogrammet for internasjonalisering. B. PHS har bygget videre på samarbeidet med Augustana University i Sioux Falls, USA og har nå for andre år på rad mottatt søknader fra Grunnskolelærerstudenter som ønsker å gjennomføre en praksisperiode der. C. PHS publiserer materialet (bl.a. på hjemmesiden og Facebook) om positive praksis- og studieerfaringer i utlandet. Dette gir internasjonalisering en større synlighet og fører potensielt til en større interesse for å dra utenlands. D. PHS vurdere å inngå videre samarbeidsavtale med lærerutdanningsinstitusjoner i Finland for bl.a. praksisutveksling samt semesterutveksling. En kartlegging av mulighetene gjøres i løpet av høsten E. PHS har hatt og kommer til å ha besøk av universitet fra bl.a. Østerrike og Australia for (bl.a.) kartlegging av semesterutveksling og hvilke emner som Grunnskolelærerstudentene kan ta utenlands. Disse mulighetene vil være tilgjengelige både for studenter som er i løp samt de studenter som begynner sine studier høsten For Bachelor i barnehagelærerutdanning har PHS avtale med en institusjon i Dublin, Irland. 6

8 Fakultetet tilbyr også videreutdanning for lærere innen realfag knyttet til romfart i samarbeid med Esero Nordic, Andøya Spacesenter. For innreisende studenter tilbyr fakultetet studiet Adventure Knowledge som gis på engelsk. I tillegg kan studentene ta norsk-kurs ved fakultetet. Emnet er svært populært og PHS har ikke kapasitet til å ta imot alle som ønsker å ta emnet. For å møte en del av denne interessen planlegger fakultetet å tilby enkelte 5-studiepoengsemner på engelsk (og/eller norsk), både på høst- og vårsemesteret. Emnene vil være av forskjellig karakter slik at sannsynligheten for at ulike studenter med ulik akademisk bakgrunn finner et emne som de er interessert i (for eksempel språk, kultur, kunst). Et emne med et omfang på 5 studiepoeng er i tillegg noe som de fleste forventes kunne ta i tillegg til et normalt studieløp. I 2016 åpnet PHS også emner for innreisende studenter som kommer innenfor et program (eg Erasmus+). Fakultetet ser et gryende interesse blant internasjonale lærerstudenter angående mulighet å gjennomføre praksis i Norge. Dette er noe som fakultetet skal se videre på. d) Læringsmiljø Læringsmiljøet ved PHS vurderes i hovedsak som godt, og NOKUTs studiebarometer høsten 2015 gir på et overordna nivå gir et bilde av at studentene er fornøyde. Resultat på tilfredshet på studie og læringsmiljø hvor 5 er svært tilfreds, har fakultetet et snitt på 3,6. Det er 0,2 dårligere enn gjennomsnitt for Nord universitet og det nasjonale gjennomsnittet. Ved en nøyere gjennomgang av resultatet det ser det ut til at det er samlingsbaserte studier som kommer generelt sett dårligere ut, og fakultetet arbeider nå med å få bedre kommunikasjon og organisering av studiene. Fakultetet tilbyr både ordinær barnehagelærer og nett og samlingsbasert, begge over tre år. Det har vært en del misnøye på ordinær Bachelor barnehagelærer, og gjennom samtaler med studentene virker det som at det i hovedsak dreier seg om for dårlig kommunikasjon om organisering av studiet og ikke den faglige leveransen. e) Infrastruktur for undervisning og læring Evalueringer viser hovedsakelig tilfredse studenter på dette området. Fakultetet opplever imidlertid fremdeles at utfordringene knyttet til å skaffe tilfredsstillende undervisningslokaler er større enn ønskelig. Eksempelvis har en økt samkjøring av undervisning på tvers av emner og klasser utløst et behov for flere store undervisningslokaler, noe som har vist seg å være vanskelig å møte. IKT - problematikken er et gjentakende problem som det arbeides med fra sentralt hold kontinuerlig. I tabell 2 sammenlignes et utvalg av resultater fra Studiebarometeret og det viser fremdeles de samme utfordringene. 7

9 Tabell 2: Resultat spørsmål angående studie og læringsmiljø. Hvor tilfreds er du med- Studie Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Bibliotek og bibliotekstjenester IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pctilgang) Bachelor barnehagelærerutdanning, Vesterålen 2,6 2,6 3,4 2,7 Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 3,2 2,7 3,7 2,6 4,7 4,2 3,3 2,5 Bachelor i sykepleie - Bodø 4,2 3,5 3,6 3,8 4,5 4,4 3,8 4,1 Bachelor i sykepleie - Mo i Rana 4,4 3,9 3,6 3,9 4,4 3,3 3,8 3,3 Grunnskolelærer for 1.-7.trinn 2,9 3,2 3,0 3,2 4,2 4,3 2,7 3,3 Grunnskolelærer for trinn 3,5 3,0 3,3 3,6 4,3 4,4 3,6 3,5 Master i tilpassa opplæring Kilde: Studiebarometeret (/) skala 1= ikke tilfreds, 5 =svært tilfreds 2. Gjennomførte tiltak a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Det ble ikke fastsatt konkrete tiltak i fjoråretsrapport fra fakultetet, bortsett fra å henvise til fakultetets strategiplan og underliggende handlingsplan. Fakultetet har arbeidet i henhold til plan og arbeidet vil fortsette i b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til Nord universitets kvalitetsrapport Studiekvalitetsrapporten for 2015 ble lagt fram i sak 73/16 med rektors vurderinger med tanke på områder med utfordringer. Bildet har ikke endret seg mye fra Rektor mener det fortsatt er utfordringer knyttet til dimensjonering av kapasiteten samlet i nasjonalt og lokalt opptak, og videreutvikling av studieporteføljen i årene som kommer vil være avgjørende. Fakultetet har tatt dette på alvor og har benyttet SEFØ-modellen de tre siste årene for vurdering av studieporteføljen. Nord universitet ligger lavt på måltall for internasjonalisering og rektor påpeker at viktigheten av å innføre mobilitetssemester. Internasjonalisering er utfordrende for en del profesjonsstudier som har tidels mye praksis. Fakultetet har det siste året hatt fokus på internasjonalisering og besøkt en rekke institusjoner i utlandet for å få til samarbeid og vil fortsette dette arbeidet videre. Rektor kommenterer resultatet på studiebarometeret som indikerte at studentene ønsker seg mere kontakt og tilbakemelding fra faglærere og dette bør tas med i studieprogramdesign. Profesjonshøgskolen vil fa opphøre og bli delt i to og fakultetene og studieportefølje for de to nye fakultetene skal samordnes med de fusjonerte institusjonene. Det vil da være naturlig å ha fokus på studieprogramdesign og utvikling av attraktive studier. 8

10 3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) a) Status Etterspørselstrykk Tabell 3: Etterspørselstrykk ved fakultetet de tre siste årene. ÅR Fakultet Søknad Kvalifisert Tilbud JA NEI Møtt Kval/ Studiepl Budsjett , PHS 2014 PHS , PHS , PHS , Fakultetet hadde 16 studieprogrammer søkbare på samordna opptak (NOM), og 23 studier søkbare på Lokalt opptak (LOK). Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere pr studieplass på NOM var i snitt for fakultetet 1,2 i 2015 for 16 studier. Fakultetet økte antall studieplasser med 15 i 2015, og fikk 104 flere søkere og dermed høyere etterspørselstrykk. Fakultetet nådde akkurat institusjonens mål om minst 1,2 førsteprioritetssøkere pr studieplass. Av studiene utlyst via NOM og masterstudiene var det 6 studier som var over Nord universitetets mål på 1,2. Tabell 4: Oversikt over søkertall ved Profesjonshøgskolen, samordna opptak Opptaksår Relative endringer 14/15 Studieprogram Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt PHS total Samordna Engelsk årsstudium ,4% -12,5% -26,7% Bachelor i engelsk ,6% 116,7% 75% Bachelor i idrett % 27,3% 25% Bachelor i sykepleie % 44,9% 12,8% Bachelor i sykepleie (Helgeland) ,9% 25,5% 33,3% Bachelor barnehagelærerutdanning ,8% -35,5% -33,3% Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og sam % 43,5% 0% Bachelor barnehagelærerutdanning, Vesterålen Ikke opptak Årsstudium i friluftsliv ,2% -6,5% 13,3% Idrett, årsstudium ,6% 17,9% -10,5% Personlig trener, årstudium Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn ,3% -25,8% 20% Grunnskolelærerutdanning trinn ,9% -34,9% -32,4% Visuelle kunstfag, årsstudium ,7% 44,4% 80% Kilde:FS/statistikk frafall 9

11 Tabell 5: Etterspørselstrykk studieprogram ved samordna Opptak 2015 Studieprogram Planlagte studieplasser Søknader førstevalg Søkere førstevalg Kvalifisert Førstevalg Kvalfisert førstevalg pr plass Engelsk årsstudium ,9 0,7 Bachelor i engelsk ,1 0,9 Bachelor i idrett ,9 Bachelor i sykepleie ,5 2 Bachelor i sykepleie (Helgeland) ,1 1,7 Bachelor barnehagelærerutdanning ,9 0,7 Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og sam ,6 1,1 Årsstudium i friluftsliv ,2 1,2 Idrett, årsstudium ,3 1,1 Personlig trener, årstudium ,5 3,5 Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn ,9 0,5 Grunnskolelærerutdanning trinn ,6 1,1 Visuelle kunstfag, årsstudium ,3 0,9 Total/ snitt ,6 1,2 Tabell 6. Søkertall 1.prioritet (lok) per per mastserstudium Opptaksår Realtive endringer 14/15 Studieprogram Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt 2015 Kvalifisert førstevalg pr plasser Master i logopedi ,3% 30,8% 6,7% 1,7 Master i tilpassa opplæring % -44,2% -52% 1,0 Master i klinisk sykepleie ,2% 22,6% 26,7% 1,9 Kilde:FS/DBH Inntakskvalitet Gjennomsnittlige karakterpoeng for førsteprioritetssøkerne ved NOM i 2015 var for PHS 37,64 mot 38,14 i Dette viser en nedgang sammenlignet med 2014, noe som også gjelder for institusjonen som helhet og ikke noe som er spesielt for PHS. 10

12 Tabell 6: Karaktersnitt førstepriortetssøkere (Samordna opptak) de siste fire år Karaktersnitt Fakultetsnavn Profesjonshøgskolen 38,34 37,83 38,14 37,64 Fakultet for biovitenskap og 37,79 akvakultur 39,86 38,42 39,75 Fakultet for samfunnsvitenskap 38,77 37,44 37,97 37,84 Handelshøgskolen i Bodø 37,96 38,09 38,16 37,78 Høgskolene samlet 38,78 38,78 38,83 38,88 Nord universitet 38,52 37,85 38,29 37,73 Universitetene samlet 42,73 42,85 42,96 42,92 b) Vurderinger Etterspørselstrykket er som nevnt under punkt 3a variere fra studium til studium, og fakultetet gjennomfører SEFØ-analyse og gjør vurderinger før oppstart av studiene. Flere studier er viktig strategisk slik som lærerutdanningene som også sliter nasjonalt, men er viktig å oppretholde. Blant de mindre studiene på lokalt opptak er det store variasjoner i etterspørselstrykket og det blir fortsatt viktige å benytte SEFØ- modellen ved utarbeidelse av studieporteføljen. Inntakskvaliteten, målt i førsteprioritetssøkernes gjennomsnittlige karakterpoeng, har de siste årene ligget rund 38,3 til 37,8 poeng. Dersom man sammenligner inntakskvaliteten ved PHS med tall fra andre institusjoner som utdanner lærere og sykepleiere, typisk høgskoler, kommer fakultetet relativt greit ut. Imidlertid vil Nord universitet som helhet først og fremst sammenligne seg med andre universiteter, og gjennomsnittlig karakterpoeng for universitetenes førsteprioritetssøkere var i 2015 på 42,9. Det vil derfor fortsatt være en utfordring for PHS framover også å tiltrekke seg de høyest kvalifiserte søkerne. Etterspørselstrykket ved fakultetet går i riktig retning, men det ser ut som at vi ennå sliter med å få studentene til å ta steget fra søkningstidspunktet til tidspunkt til å takke ja og deretter møte opp ved studiestart. 11

13 4. Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud b) Vurderinger knyttet til produksjon i. Egenfinansiert studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) PHS Tabell 7. Egenfinansiert ny studiepoengproduksjon for årene Kilde: Kvalitetsrapport Nord universitet 2015, DBH-Studiepoengproduksjon fordelt på studieprograms som emnene primært tilhører. Kategori studenter Tabellen viser at PHS i 2015 hadde 1423 ekvivalenter (60 poengs), noe som er en oppgang på 103 ekvivalenter sammenlignet med PHS har en del studier som har opptak annethvert år og det gir seg utslag i at produksjonen svinger fra år til år, og det blir vanskelig å sammenligne og trekke noen konklusjoner fra år til år. Sammenligner vi annethvert år, så er kan det virke slik at den negative trenden er snudd og det er en oppgang fra 2013 til 2015 på 27 ekvivalenter. ii. Egenfinansiert Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (høstsemester) Tabell 8: Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent PHS PHS 47,9 46,0 49,7 47,8 48,9 Nord universitet 40,6 41,2 41,5 41,8 41,8 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Studiepoeng per student, heltidsekvivalenter, høsttall Snittet for Nord universitet var i 2015, 41, 8, som var det samme som forgående år. PHS holder seg stabilt og er der fakultetet med best studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent. iii. Kandidatproduksjon (antall personer) Tabell 9: Kandidatproduksjon ved PHS Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2013, DBH-ferdige kandidater, egenfinansierte (årsbasis) Det er en oppgang på 6 kandidater ifra 2014 til

14 iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Tabell 10: Gjennomføring i henhold til individuell studieplan PHS PHS Planlagt antall sp Gjennomført antall sp Gjennomføringsprosent (totalt) , , ,1 Kilde: Kvalitetsrapport Nord 2015, -Gjennomføring i henholdt til avtalt utdanningsplan For egenfinansierte studenter var gjennomføringsgraden i forhold til individuell plan i ,1 % mot 88,8 % i For UiN er totalt gjennomføringen på 84,9 i PHS varierer også på dette parameteret i forhold til at man har studier med opptak annethvert år og får dermed variasjoner i henhold til det, men har best gjennomføring i henhold til individuell studieplan av fakultetene ved Nord universitet. v. Frafall Tabell 11: Frafall ved PHS V14/H14 H114/V15 V15/H16 H15/V16 Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad PHS 19,2 % 14,1 % 8,1 % 11,6 % 15,1 % 16,4 % 6,6 % 12,1 % UiN 19,2 % 15,8 % 7,6 % 13,8 % 19,9 % 18,9 % 7,5 % 11,0 % Kilde: Kvalitetsrapport Frafallet ved fakultetet ligger generelt lavere enn snitt for Nord universitet og fortsetter i riktig retning ved å ha en fallende tendens. vi. Karakterfordeling figurene nedenfor viser karakterfordelingen ved fakultetene, U og snittet for universitetene for Emne, Bacheloroppgave og masteroppgave. 13

15 Figur 1: Prosentvis karakterfordeling siste år, emner EMNE Karakter A %Karakter B %Karakter C %Karakter D %Karakter E %Karakter F % Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen UIN Universitetene Figur 2: Prosentvis karakterfordeling siste år, Bacheloroppgave BACHELOR Karakter A % Karakter B % Karakter C % Karakter D % Karakter Karakter E % F % Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen UIN Universitetene 14

16 Figur 3: Prosentvis karakterfordeling siste år, mastergradsoppgave MASTER Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø 20 Profesjonshøgskolen 10 UIN 0 Karakter A % Karakter B % Karakter C % Karakter D % Karakter Karakter E % F % Universitetene Kilde: Grunnlagsdata sendt fra fellesadministrasjonen Figurene viser at PHSs karakterfordeling på emne, bacheloropgave og masteroppgave fremdeles ligger på nær UiN nivå og universitetene samlet, men noe lavere på karakter A, noe høyere på karakter B og lavere på karakter E.. Fakultetet ser det ikke som nødvendig å foreta noen grundigere analyse av resultatet. c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Se studieprogramrapportene i vedlegg til denne rapporten 5. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a) Status I studieåret 2015/2016 ble det gjennomført midtveisevaluering på høst og ingen evaluering administrert fra fakultetsadministrasjonen. Fakultetet gjennomførte høsten 2015 evaluering i h.h.t vedlagte punktliste som ble vedtatt i SKU PHS i sak 29/15 for høstsemesteret Det er gjort i tråd med universitetets nye rutiner for 15

17 semesterevaluering, hvor det er vedtatt at midtveisevaulering skal gjennomføres i hvert semester og sluttevaluering skal gjennomføres på hvert studium hvert tredje år. Resultatet fra evalueringen ble behandlet i sak 04/16 i studiekvalitetsutvalget i møte 19.januar Studielederne er ansvarlig for oppfølging og tiltak i h.h.t de ulike tilbakemeldingene. Våren 2016 ble det ikke kjørt evaluering fra administrasjonen på grunn av svært liten kapasitet administrasjonen. Administrasjonen vet at det allikevel ble kjørt egne evalueringer på svært mange studier, men resultatet ble ikke samlet inn og behandlet i undervisningsutvalget. b) Vurderinger Det er beklagelig at fakultetet ikke fikk gjennomført evaluering på våren, og fakultetet vil ha fokus på å få god gjennomføring av evalueringen til høsten Mottatte avvik gjennom avvikssystemet a) Status og vurdering Studieåret 2015/2016 er det ved fakultetet mottatt totalt 6 avviksmeldinger gjennom avvikssystemet, ris og ros knappen. To var angående for dårlig informasjon i forbindelse med studieoppstart av Praktisk pedagogisk utdanning. Den andre gjenganger var for sein sensurering (3 avvik) og det gjaldt spesielt et studium, Master i spesialsykepleie, hvor det oppsto akutt sykdom og det dessverre tok tid å få ny sensor på plass. Det kom også inn et avvik angående saksbehandlingstid av søknad om innpasning av fag. 7. Internrevisjoner Internrevisjoner er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet ved Nord universitet og har som mål å dokumentere om universitetet følger sine fastsatte prosesser og rutiner. Internrevisjonen har til hensikt å synliggjøre hva som faktisk gjøres og hvilke deler av universitetets prosesser som eventuelt kan forbedres. Det utarbeides rapporter for hver internrevisjon som videresendes til studiekvalitetsutvalget og inngår i Nords årlige kvalitetsrapport som fremlegges for styret ved UiN. a) Status Det ble ike gjennomført noen internrevisjoner som omhandlet Profesjonshøgskolen i studieåret 2015/2016. b) Vurderinger. Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor. 16

18 8. Samfunnsrelevans a) Eksternt panel i) Status Det er ikke gjennomført ekstern panel vurdering av studium i studieåret 2015/2016. Det var etter vedtak i lokalt SKU planlagt å kjøre ekstern panel på Grunnskolelærerutdanningen våren 2015, men pga av sykemeldinger og vakanse i studielederstillingen er det blitt utsatt til høsten Dette ble heller ikke gjennomført av ulike årsaker og det er bare å beklage. ii) Vurderinger Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor. b) Kandidatundersøkelsen 2015 i) Status Det er i studieåret 2015/2016 ikke gjennomført kandidatundersøkelse. Ii) Vurderinger Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor. 9. Nasjonale/internasjonale vurderinger Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret som ble gjennomfør høsten 2015 for tredje gang. Undersøkelsen ble endt ut til studenter fordelt på 58 utdanningsinstitusjoner. a) Status/resultat Svarprosenten på undesøkelsen i 2015 var på 47 % på nasjonalt nivå. Ved Universitetet i Nordland var svarprosenten 31% og på fakultet var svarprosenten på 37 % i gjennomsnitt på de 13 studiene som var med i undersøkelsen. Undersøkelsen er oppdelt i 15 områder som dekker alt fra spørsmål angående undervisning og veiledning til tidsbruk til studentene. Vi gjengir de viktigste resultatene for fakultetet som berører studiekvalitet og tilfredshet. Spørsmålene besvares ved hjelp av en femdelt skala (fra «ikke tilfreds» ril svært tilfreds», alternativt «ikke enig» til «helt ening» Tabell 12: Overordna tilfredshet på fakultet/avdelingsnivå Nord universitet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: LU HELSE NSN PHS HHB FBA FSV IKT PED UiN Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,5 4,7 4,5 4,6 4,7 4,3 4,6 3,7 4,6 4,6 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på 4,1 4,0 4,1 3,8 4,1 4,0 3,7 3,2 3,6 3,9 Kilde: Nokuts nasjonale studentunersøkelse- studiebarometeret, sak 16/02135 NASJONALT 4,5 4,1 17

19 Tabell 13. oversikt over resultat på studiumsnivå ved Profesjonshøgskolen på hovedområdene i undesøkelsen PROFESJONSHØGSKOLEN Bachelor barnehag elærerutdanning Bachelor barnehag elærerutdanning, Vesterålen Bachelor barnehag elærerutdanning, nettog samlings basert Undervisning og veiledning 2,6 3,5 2,8 3,6 3,3 3,2 3,4 4,0 3,7 4,0 3,3 3,8 3,5 Studie- og læringsmiljø 3,3 3,1 3,0 3,8 3,4 3,0 3,4 4,0 3,8 4,5 3,6 3,9 3,6 Medvirkning 3,0 2,8 2,5 3,4 2,4 2,4 2,4 3,3 3,0 3,2 2,2 2,8 2,9 Engasjement og sammenheng 3,3 4,2 3,8 4,3 3,5 4,3 3,8 4,0 4,0 4,7 3,7 4,1 4,0 Relevans for arbeidslivet 4,4 4,6 4,6 4,7 4,3 4,9 4,8 4,9 4,5 4,8 4,4 4,4 4,6 Eksamens- og vurderingsformer 3,7 4,3 3,6 4,1 3,4 4,4 4,5 4,5 3,6 4,1 3,9 4 4,0 Eget læringsutbytte 3,2 3,7 3,5 3,8 3,5 3,7 4,0 4,0 3,7 4,1 3,8 4,2 3,8 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,5 4,5 4,4 4,7 4,8 4,6 5,0 4,7 4,1 5,0 4,9 4,7 4,6 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg 3,0 3,6 2,9 4,3 3,9 3,1 3,1 4,0 3,8 4,8 3,3 4,3 3,8 går på Kilde: Nokuts nasjonale studentunersøkelse- studiebarometeret, sak 16/02135 Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie (Helgeland) Bachelor i sykepleie, 4-årig nett- og samling (Vesterål en) Bachelor i sykepleie, 4-årig nett- og samlinga b (Salten) Grunnskolelæreru danning 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanning trinn Master i logopedi Master i spesialsykepleie Master i tilpassa opplæring Total b) Vurderinger Generelt sett er fakultetet ikke fornøyd med resultatene fra NOKUTs studiebarometer Studentene ved fakultetet er svært sikker at på valg av studieprogram er riktig, men tilfredsheten med programmet de har valgt, er i snitt 3,8. Det er 0,1 fra snittet til Nord universitet. Fakultetet er ikke fornøyd med, dette selv om det er en liten forbedring fra Ellers viser resultatet i fra Studiebarometeret at det er særlig to områder hvor fakultetet har utfordringer. Studentene er ikke tilfredse med deres grad av medvirkning og hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp. I tillegg ligger tilbakemeldinger og score på spørsmålene angående undervisning og veiledning gjennomsnittlige lavere enn fagområdet og universitetet har som målsetning. Dette resultatet er også generelt ved Nord universitet og sektoren forøvrig. Resultatene viser videre at det er nett- og samlingsbaserte studier som kommer dårligst ut, og det kan skyldes at forventingene til hva et nett- og samlingsbasert studie er ikke samsvarer med realitetene og hva slike studier krever av innsats. Fakultetet arbeider med forbedringer på informasjon og kommunikasjon ved rekruttering og oppstart. 18

20 10. Studieadministrative rutiner og kapasitet a) Status Fakultetets administrasjon ledes av fakultetsdirektøren, og består i tillegg av 13 personer. Omtrent 8 stillinger er dedikert studie- og forskningsadministrasjon, de øvrige arbeider hovedsakelig med økonomi, drift, strategi- og utviklingsarbeid og personalsaker. Administrasjonen er fordelt slik mellom stillingskategoriene: Fakultetsdirektør: 1 Kontorsjef: 1 Seniorrådgiver: 4 Rådgiver: 4 Førstekonsulent: 3 Konsulent: 1 b) Vurderinger PHS er universitetets største fakultet når det gjelder studenter og tilbud av studier. Administrasjonens størrelse reflekterer ikke kompleksitet og omfang sammenlignet med de andre fakultetene. Det er allikevel et hovedinntrykk at fakultetet har en kompetent administrasjon som løser sine oppgaver så godt det lar seg gjøre innenfor gitte rammer. Det siste studieåret har vært spesielt krevende da fakultetet har startet arbeidet med nye femårig master på lærerutdanningen samt fusjonsprosessen med Nesna. 11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Fakultetet har økt i fagmiljøenes kompetanse ytterligere det siste året, og andelen av personalet ved PHS med førstestillingskompetanse har nå passert 50 % mot 46,7 % i 2013/ Handlingsplan/tiltak for kommende år Fakultetet har ikke hatt kapasitet til å utvikle nye handlingsplaner innenfor f.eks studiekvalitet eller strategi. Det er også litehensiktsmessig med tanke på de fusjonsprosessene fakultetet har vært involvert i som ikke vil bli ferdigstilt før Nils Ole Nilsen dekan 19

21 20