Studiekvalitetsrapport 2014/ Profesjonshøgskolen -

Transkript

1 Studiekvalitetsrapport 2014/ Profesjonshøgskolen - 1

2 Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet etter en fastsatt mal og oppsummerer arbeidet med studiekvalitet studieåret 2014/2015 ved Profesjonshøgskolen (PHS). Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi... 4 a) Fakultetets utdanningsprofil... 4 b) Samfunnets og regionens behov... 5 lærerutdanningen og sykepleie... 5 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)... 5 Videreutdanninger, sykepleie og helsefag... 6 Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag... 6 c) Internasjonalisering... 6 d) Læringsmiljø... 7 e) Infrastruktur for undervisning og læring Gjennomførte tiltak... 8 a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport... 8 b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)... 9 a) Status... 9 b) Vurderinger Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud b) Vurderinger knyttet til produksjon c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Internrevisjoner Samfunnsrelevans a) Eksternt panel b) Kandidatundersøkelsen Nasjonale/internasjonale vurderinger Studieadministrative rutiner og kapasitet

3 11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Handlingsplan/tiltak for kommende år

4 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi a) Fakultetets utdanningsprofil Fakultet har i denne rapporten tatt utgangspunkt i gjeldende profil ved studieårets start høsten Profesjonspraksis (praktisk kunnskap) er en av Universitetet i Nordlands 4 søyler, og representerer en unik utdanningsprofil i nasjonal og internasjonal sammenheng, samt forskningsvirksomhet med særlig betydning for kompetanseutvikling i praksis og profesjonell yrkesutøvelse. Alle studieprogrammene ved Profesjonshøgskolen er profesjonsrettede, og må sies å utgjøre en sentral del av kjernevirksomheten og fagprofilen ved Universitetet i Nordland. Profesjonshøgskolens portefølje av studieprogrammer er bygd opp omkring profesjonsutdanninger basert på nasjonale rammeplaner, innafor sykepleie og lærerutdanninger. Alle masterprogrammene ved fakultetet er utviklet i sammenheng med de tilbud vi har på grunnutdanningsnivå, og sorterer under PhD i studier av profesjonspraksis. Fakultetets studietilbud innen praktisk kunnskap /profesjonspraksis kan karakteriseres som unike både nasjonalt og internasjonalt. Modellen nedenfor illustrerer fakultetets tilbud av gradsstudier, med unntak av et Masterstudium som ikke er med i figuren, joint Master Degree in borderology. Ph.d i studier av profesjonspraksis Master i logopedi Master i praktisk kunnskap Master i tilpassa opplæring Master i klinisk sykepleie Master i spesial sykepleie Master i idrett trener- og lederprof. Bachelor barnehage lærer Grunnskolelærer Bachelor faglærer Kroppsøving og idrett Bachelor i sykepleie Bachelor i idrett Bachelor i engelsk Bachelor i lulesamisk Strategisk er de viktig å ha et utvalg av masterstudier som underbygger virksomheten ved egen ph.d grad, slik at den har tilstrekkelig volum og tyngde. Det gjøres opptak på en del av masterne annen hvert år. Alle mastergradene og ph.d-studiet, med unntak av master i tilpassa opplæring og master i logopedi har krav om yrkespraksis før opptak. 4

5 b) Samfunnets og regionens behov lærerutdanningen og sykepleie Innenfor sykepleie- og helsefag står samfunnet overfor store utfordringer framover. Studieporteføljen innenfor sykepleie og helsefag oppleves å være en viktig motor ved universitetet, og institusjonens evne til å møte utfordringene her vil være av betydning for utviklingen av studietilbudets sammensetning. For helsepersonell vet vi at de globale utfordringene vil bli store i årene fram mot Vi vet at den demografiske utviklingen vil være av betydning for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester i de ulike aktivitetsområdene. Blant annet vil tallet på eldre påvirke behovene for tjenester fra de somatiske institusjonene og pleie- og omsorgstjenestene. Vi fikk i gang Master i spesialsyke høsten 2014 som innehar de tidligere ABIOK (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon og kreftsykepleie) utdanningene og hvor det også vil være en mulighet for å avslutte før masteroppgave, og få spesialsykepleieutdanningen godkjent. Det arbeides aktivt med å følge nye behov for studier som Bachelor i paramedic, hvor fakultetet har igangsatt et utredningsarbeid. Alle studier på lavere og høyere grads nivå knyttet til Lærerutdanning, kunst- og kulturfag faller inn under universitetets fagprofil som profesjonsrettet studietilbud for utdanning av profesjonelle yrkesutøvere. Gjennom tall fra Kunnskapsdepartementet vet vi at læreryrket nasjonalt vil få store utfordringer knyttet til rekruttering fram mot 2020, mens framskrivinger viser at det regionalt trolig vil holde seg på samme nivå som i dag over tid altså med underdekning av lærere i Nord-Norge. Universitetet utlyste Grunnskolelærerutdanning 1-7 og årig master for første gang studiestart høst 2015 i tillegg til ordinær Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Verdens første bachelorgrad i lulesamisk ble etablert i 2011, og det er strategisk viktig å opprettholde dette tilbudet. UiN har et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk og kultur i UH-sektoren og arbeider for studieåret 2016 med utvikling av to grunnleggende emner samt opptak på Master i lulesamisk. Nordlandssamfunnet står overfor en utfordring knyttet til rekruttering til flere av fakultetets studier som skal sikre tilstrekkelig og kvalitativ kompetanse på viktige velferdsområder. Fakultetet arbeider målrettet og systematisk for å styrke søkergrunnlaget. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU har vært en viktig del av fakultetets tilbud innenfor lærerutdanningene. Den nye lærerutdanningen for trinn vil i løpet av en femårsperiode få skjerpede opptakskrav (masterutdanning) og dermed vil statusen øke for PPU, samt at det vil kunne bidra til økt status for læreryrket. Det medfører imidlertid en overgangsperiode på 5 år fra iverksettelse av opptakskravene. 5

6 Dette har medført en økning i antall søkere til PPU ved opptak høsten Den nettbaserte utdanningen rekrutterer studenter fra hele landet og regionalt særskilt. Sannsynligvis vil antallet søkere til PPU minske betraktelig når de nye opptakskravene trer i kraft for fullt. Videreutdanninger, sykepleie og helsefag Det er et stort behov for faglig kompetent arbeidskraft i Nordland innenfor helse, spesielt i distriktene, noe som Samhandlingsreformen gir klare føringer for. Kommunene får et større ansvar for å behandle pasienter og da også de med uhelbredelig sykdom, og opplæring av pasient og pårørende er en viktig oppgave innen helsesektoren. Profesjonshøgskolen utdanner praktikere og jfr Strategiplan for Profesjonshøgskolen skal studentene bli kreative, kritiske og handlekraftige talenter som skal bidra til verdiskaping og bærekraft i samfunnet. Dette er også i tråd med Samhandlingsreformen og med fakultetets strategiplan hvor det står Profesjonshøgskolen skal styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen, og sikre en regional fordeling av forskningsbasert kompetanse og kunnskapsutvikling. Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag Fylkets langstrakte geografi bestående av små kommuner gir fakultetet utfordringer når det gjelder studietilbud, organisering av disse og rekruttering. Profesjonshøgskolen må møte disse utfordringene med å tilby fleksible studier som treffer samfunnets behov. Dette er spesielt viktig for videreutdanningene, som rekrutterer fra hele fylket. Flere av videreutdanningene er fordypningsemner i bachelorstudier og vil i fra 2015 være søkbare som enkeltemner, da det generer mye arbeid å ha de som egne studier. Kunnskapsdepartementet har ei betydelig satsing på videreutdanning via Kunnskap for kvalitet (KFK), hvor fakultet pr i dag har fått tildelt 6 studier. Signalene fra UDIR er at denne satsingen vil vedvare og de ber institusjonene om å skalere kapasitet i forhold til dette framover. KFK studiene har solid økonomi og er en god anledning til markedsføre våre grunnstudier og andre videreutdanninger. c) Internasjonalisering Internasjonalisering er et satsnings- og fokusområde på fakultetet. Selv om de største programmene som fakultetet tilbyr er rammeplanstyrte og dette i seg selv gir noen begrensinger for mulighetene for studenter å ta deler av sin utdanning utenlands, fokuserer fakultetet på å likevel gi en internasjonal prege på studiene, blant annet gjennom å tilby studentene mulighet for å ta praksis utenlands. Det har gjennomgående vært stor interesse for utveksling av studenter i Bachelor i sykepleie. PHS har igjennom Nordplus-avtalen samarbeid med institusjoner i Sverige, Danmark, Island, Færøyene og Grønland. Via denne har PHS-studenter tatt praksis i ett av avtalelandene. PHS har også i sin tur tatt imot studenter som er kommet hit for å ta praksis. Utfordringen i denne sammenhengen er det begrensede antallet praksisplasser som PHS kan tilby i Nordland. PHS har også samarbeid med Augustana University, Sioux Falls, USA om semesterutveksling i Bachelor i sykepleie. Vi ser også en økende tendens for Erasmus avtaler både for studenter og faglige ved sykepleie og helsefag. For Bachelor i barnehagelærerutdanning har PHS avtale med en institusjon i Dublin, Irland. Interessen for internasjonalisering på lærerutdanningen er økende og vi ser et voksende antall studenter som 6

7 har søkt om å få gjennomføre praksis i utlandet innen rammene for «Internasjonalt semester som står beskrevet i Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene. Profesjonshøgskolen har også tilbudt konkrete muligheter for å gjennomføre praksis i bl.a. Østerrike, Finland, USA og Sverige. Innenfor idrett er det opprettet forbindelser med University of South Wales, Storbritannia. For innreisende studenter tilbyr fakultetet studiet Adventure Knowledge som gis på engelsk. I tillegg kan studentene ta norsk-kurs ved fakultetet. Med tanke på fremtiden planlegger fakultetet å tilby friluftsliv, lulesamisk og interkulturell kommunikasjon på engelsk for innreisende og internasjonale studenter. Fakultetet tilbyr også videreutdanning for lærere innen realfag knyttet til romfart i samarbeid med Esero Nordic, Andøya Spacesenter. Nye strategier drøftes gjennomløpende i fakultetets internasjonale utvalg. Det er i denne sammenheng opprettet gjensidige avtaler mellom UiN og universitetet i Murmansk samt Moncegorsk by med blant annet Bodø kommune som partner. I tråd med Uins gjeldende strategidokument har SPK/PHS utviklet en fellesgrad (Joint Degree) sammen med Murmansk State Humanities University innen fagomådet politisk filosofi. Mastergraden heter Joint Master Degree in Borderology. Undervisningen foregår i grenseområdet mellom Norge og Russland. d) Læringsmiljø Læringsmiljøet ved PHS vurderes i hovedsak som godt, men fakultetet har klar målsetning om på sikt å få alle studiene over 4. Vi har lagt ved resultatet fra NOKUTs studiebarometer høsten 2014 som på et overordna nivå gir et bilde av at studentene er fornøyde, med unntak av Bachelor barnehagelærerutdanning ved campus Bodø. Fakultetet tilbyr både ordinær barnehagelærer og nett og samlingsbasert, begge over tre år. Det har vært en del misnøye på ordinær Bachelor barnehagelærer og gjennom samtaler med studentene virker det som om at det i hovedsak dreier seg om for dårlig kommunikasjon om organisering av studiet og ikke den faglige leveransen. Tabell 1: Resultat på generert nivå, tilfredshet med sosial og faglig miljø, for PHSs studier Studie Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 7 Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 4,6 4,3 Bachelor Barnehagelærer 2,8 2,3 Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 4,2 4,0 Bachelor i sykepleie - Bodø 3,9 4,1 Bachelor i sykepleie - Mo i Rana 3,7 3,9 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert 3,3 3,8 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert, Vesterålen 4,2 3,8 Grunnskolelærer for 1.-7.trinn 4,1 3,5 Grunnskolelærer for trinn 4,1 4,0 Master i idrett - trener- og lederprofesjonen 3,5 3,5 Master i klinisk sykepleie 3,8 3,8 Master i logopedi 4,3 4,3 Master i tilpassa opplæring 3,1 3,1 Totalsum 3,9 3,8 Kilde: Studiebarometeret (/) skala 1= ikke tilfreds, 5 =svært tilfreds

8 e) Infrastruktur for undervisning og læring Evalueringer viser hovedsakelig tilfredse studenter på dette området. Fakultetet opplever imidlertid fremdeles at utfordringene knyttet til å skaffe tilfredsstillende undervisningslokaler er større enn ønskelig. Eksempelvis har en økt samkjøring av undervisning på tvers av emner og klasser utløst et behov for flere store undervisningslokaler, noe som har vist seg å være vanskelig å møte. IKT problematikken er et gjentakende problem som det arbeides med fra sentralt hold kontinuerlig. Tilbakemeldingene angående infrastruktur i NOKUTS studiebarometer er satt i tabell under. Dette samsvarer forøvrig også med emnevalueringene generelt fra PHS sine studier. Tabell 2: Resultat spørsmål angående studie og læringsmiljø. Hvor tilfreds er du med- Studie Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Bibliotek og bibliotekstjenester IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pctilgang) Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 4,3 3,9 4,1 4,0 Bachelor Barnehagelærer 3,2 2,8 3,8 2,2 Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 3,2 3,7 4,7 3,3 Bachelor i sykepleie - Bodø 4,2 3,6 4,5 3,8 Bachelor i sykepleie - Mo i Rana 4,4 4,2 4,4 3,4 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert 3,7 3,8 4,2 3,4 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert, Vesterålen 3,8 3,6 3,8 2,7 Grunnskolelærer for 1.-7.trinn 2,9 3,0 4,2 3,1 Grunnskolelærer for trinn 3,5 3,3 4,3 3,6 Master i idrett - trener- og lederprofesjonen 4,0 3,8 3,6 3,0 Master i klinisk sykepleie 3,2 2,4 4,8 4,4 Master i logopedi 3,7 3,3 3,8 2,6 Master i tilpassa opplæring 3,9 3,7 4,0 2,8 Totalsum 3,7 3,5 4,2 3,4 Kilde: Studiebarometeret (/) skala 1= ikke tilfreds, 5 =svært tilfreds 2. Gjennomførte tiltak a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Det ble ikke fastsatt konkrete tiltak i fjoråretsrapport fra fakultetet, bortsett fra å henvise til fakultetets strategiplan og underliggende handlingsplan. Fakultetet har arbeidet i henhold til plan og arbeidet vil fortsette i b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Studiekvalitetsrapporten for 2014 ble lagt fram i sak 37/15 med rektors vurderinger med tanke på områder med utfordringer. Bildet har ikke endret seg mye fra Rektor mener det fortsatt er utfordringer knyttet til dimensjonering av kapasiteten samlet i nasjonalt og lokalt opptak, og en av hovedutfordringene er balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN, og fakultetets 8

9 største utfordring er kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass og spesielt når trendene nasjonalt er nedadgående innenfor fakultetets studieportefølje og i tillegg innføres karakterkrav på en del studier. Videre er studiepoengproduksjon pr student og gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan trukket fram som områder med fortsatt bekymring for institusjonen. Fokus på kandidatproduksjon er også nødvendig særlig med tanke på en eventuelt ny kandidatindikator for ferdige kandidater på både bachelor, master- og doktorgradsnivå. Fakultetet har fallende tendens, men leverer i øvre sjikt på både gjennomstrømning og kandidatproduksjon. Fakultetet har ikke satt inn spesielle tiltak, men i forhold til gjennomstrømning vil fakultetet følge nøye opp rutinene som nå kommer i forhold til endring av progresjonskrav i ny forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland. Fakultetet har de to siste årene benyttet, slik rektor oppfordrer til, SEFØ modellen ved vurdering av studieporteføljen. Dette har resultert i at en del mindre studier, som også inngår som emner i ordinært program, har blitt lagt ned som studium, men er søkbare som enkeltemner. Det oppfordres til større fokus på internasjonalisering, ved å til rette legge for utreise samt å omgjøre emner til engelsk for å tiltrekke seg utenlandske studenter. PHS arbeider med dette, men på grunn av at mange studier er rammeplan styrt er det en del begrensninger med tanke på gjennomføring av utenlandsopphold. 3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) a) Status Etterspørselstrykk Tabell 3: Etterspørselstrykk ved fakultetet de tre siste årene. ÅR Fakultet Søknad Kvalifisert Tilbud JA NEI Møtt Kval/ Studiepl Budsjett 2014 PHS , PHS , PHS , Fakultetet hadde 12 studieprogrammer søkbare på samordna opptak (NOM), og hele 34 studier søkbare på Lokalt opptak (LOK). Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere pr studieplass på NOM var for fakultetet 1,02 i 2014 for 12 studier. Dette er lavere enn fjorårets tall på 1,23 på likt antall studier. Fakultetet økte antall studieplasser med 65 i 2014, men fikk 36 færre søkere og dermed lavere etterspørselstrykk. Fakultet nådde dermed ikke institusjonens mål om minst 1,2 førsteprioritetssøker pr studieplass. Av studiene utlyst via NOM og masterstudiene var det kun 5 studier som var over UiN mål på 1,2. 9

10 Tabell 4: Etterspørselstrykk på studiene opptak samordna opptak Opptaksår Relative endringer 13/14 Studieprogram Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Snitt PHS total Samordna ,9 % -2,3 % 6,1 % 1,0 Engelsk årsstudium ,5 % -14,3 % -16,7 % 1,2 Bachelor i engelsk ,4 Bachelor i idrett ,4 % -31,3 % -60,0 % 0,7 Bachelor i sykepleie ,3 % -8,6 % -3,4 % 1,4 Kvalifisert førstevalg pr plasser Bachelor i sykepleie (Helgeland) ,6 % 2,2 % -8,3 % 1,3 Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag ,0 % -7,1 % 120,0 % 0,9 Bachelor barnehagelærerutdanning ,7 % 29,2 % 50,0 % 1 Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og sam ,2 % -30,3 % -11,1 % 0,8 Bachelor barnehagelærerutdanning, Vesterålen ,2 Årsstudium i friluftsliv ,5 % 40,9 % 66,7 % 2,1 Idrett, årsstudium ,0 % -37,8 % -20,8 % 0,9 Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn ,7 % 0,0 % -4,8 % 0,4 Grunnskolelærerutdanning trinn ,9 % -23,2 % -17,1 % 0,9 Visuelle kunstfag, årsstudium ,8 % -40,0 % -44,4 % 0,6 Kilde:FS/statistikk frafall (arkivref 2010/1864) Tabell 5: Søkertall 1. prioritet (LOK) per masterstudium Opptaksår Realtive endringer 13/14 Studieprogram Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Kvalifisert førstevalg pr plasser Master i logopedi ,2 % 4,0 % 25,0 % 1,0 Master i praktisk kunnskap ,9 Master i spesialsykepleie ,0 Master i tilpassa opplæring ,2 % 79,2 % 51,5 % 1,7 Master i klinisk sykepleie ,8 % -8,8 % -37,5 % 1,55 Kilde:FS/statistikk frafall (arkivref 2010/1864) Inntakskvalitet Gjennomsnittlige karakterpoeng for førsteprioritetssøkerne ved NOM i 2014 var for PHS 38,14 mot 37,85 i Dette viser en svak oppgang sammenlignet med 2013, men grovt sett har karaktersnittet for PHS søkere holdt seg relativt stabilt de siste årene. Det var i 2014 igjen lavere enn gjennomsnittlig karakterpoeng for Universitetet i Nordland som var på 38,29. 10

11 Tabell 6: Karaktersnitt førstepriortetssøkere (Samordna opptak) de siste tre år Karaktersnitt Fakultetsnavn UIN 38,52 37,85 38,29 Universitetene samlet 42,73 42,85 42,96 Profesjonshøgskolen 38,34 37,83 38,14 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 39,86 38,42 39,75 Fakultet for samfunnsvitenskap 38,77 37,44 37,97 Handelshøgskolen i Bodø 37,96 38,09 38,16 Høgskolene samlet 38,78 38,78 38,83 b) Vurderinger Etterspørselstrykket er som nevnt under punkt 3a varierende i fra studium til studium og det kan stilles spørsmål ved at fakultetet tilbyr alle programmene. Fakultetet sliter med rekruttering til lærerutdanningen som mange andre utdanningsinstitusjoner og det vil bli iverksatt eget rekrutteringsprosjekt for neste år. Masterstudiene har heller ikke tilfredsstillende etterspørselstrykk og en gjennomgang av alle masterstudiene for samkjøring og eventuelle endringer vil bli iverksatt høsten Av de mindre studiene på lokalt opptak unntatt masterne var etterspørselstrykket, (kvalifisert førstevalg pr plass) 1,2 og på linje med institusjonens mål. Disse studiene er i hovedsak videreutdanninger innen helsefag og lærerutdanning. Det er store variasjoner på etterspørselstrykket på disse studiene og det blir fortsatt viktige å benytte SEFØ- modellen ved utarbeidelse av studieporteføljen. Inntakskvaliteten, målt i førsteprioritetssøkernes gjennomsnittlige karakterpoeng, har de siste årene ligget rund 38,3 til 37,8 poeng. Dersom man sammenligner inntakskvaliteten ved PHS med tall fra andre institusjoner som utdanner lærere og sykepleiere, typisk høgskoler, kommer fakultetet relativt greit ut. Imidlertid vil UiN som helhet først og fremst sammenligne seg med andre universiteter, og gjennomsnittlig karakterpoeng for universitetenes førsteprioritetssøkere var i 2014 på 42,9. Det vil derfor fortsatt være en utfordring for PHS framover også å tiltrekke seg de høyest kvalifiserte søkerne. 4. Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Fakultetet mener at man har klart å utvikle relevante og gode studietilbud innafor fakultetets to hovedområder; sykepleier- og lærerutdanning, hvor man tilbyr både gode bachelorutdanninger og 11

12 relevante og attraktive masterstudier, komplettert med temporære videreutdanningstilbud utviklet i nær dialog med praksisfeltet. Fakultetet ser betydelige utfordringer knyttet til hvordan man skal løse sitt oppdrag i forhold til å utdanne godt kvalifiserte lærere til grunnskolene i egen region, og i landsdelen som helhet. Behovet for nye lærere er større enn man klarer å utdanne. Dette er felles utfordringer for alle lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge. b) Vurderinger knyttet til produksjon i. Egenfinansiert studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) PHS Tabell 7. Egenfinansiert ny studiepoengproduksjon for årene ,1 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Studiepoengproduksjon fordelt på studieprograms som emnene primært tilhører. Kategori studenter Tabellen viser at PHS i 2014 hadde 1320,1 ekvivalenter (60 poengs), noe som er en nedgang på 76,9 ekvivalenter sammenlignet med PHS har en del studier som har opptak annethvert år og det gir seg utslag i at produksjonen svinger fra år til år, og det blir vanskelig å sammenligne og trekke noen konklusjoner fra år til år. Sammenligner vi annethvert år, så er det allikevel en negativ trend på produksjonen, men fallet i produksjon er tilsynelatende avtagende. ii. Egenfinansiert Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (høstsemester) Tabell 8: Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent PHS PHS 51,3 48,1 47,9 46,0 49,7 47,8 UIN 40,6 41,2 41,5 41,8 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Studiepoeng per student, heltidsekvivalenter, høsttall Snittet for UiN var i 2014, 41, 8, som var en liten oppgang på 0,3 studiepoeng i produksjon mens PHS hadde en nedgang i 2014 på 1,9 studiepoeng pr heltidsekvivalent til 47,8. iii. Kandidatproduksjon (antall personer) Tabell 9: Kandidatproduksjon ved PHS Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2013, DBH-ferdige kandidater, egenfinansierte (årsbasis) 12

13 Det er en oppgang på 6 kandidater ifra 2013 til iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Tabell 10: Gjennomføring i henhold til individuell studieplan PHS PHS Planlagt antall sp Gjennomført antall sp Gjennomføringsprosent (totalt) , ,8 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Gjennomføring i henholdt til avtalt utdanningsplan For egenfinansierte studenter var gjennomføringsgraden i forhold til individuell plan i ,8 % mot 88,3 % i For UiN er totalt gjennomføringen på 81,7 i PHS varierer også på dette parameteret i forhold til at man har studier med opptak annethvert år og får dermed variasjoner i henhold til det, men har best gjennomføring i henhold til individuell studieplan av fakultetene ved UiN. v. Frafall Tabell 11: Frafall ved PHS V13/H13 H13/V14 V14/H14 H14/V15 Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad PHS 21,1 % 17,4 % 12,1 % 19,5 % 20,0 % 13,8 % 6,1 % 11,6 % UiN 25,3 % 14,4 % 12,2 % 15,0 % 19,2 % 15,8 % 7,6 % 13,8 % Kilde: Kvalitetsrapport 2013 UiN-FS/statistikk frafall (arkivref 2012/665) Frafallet ved fakultetet ser ut til å gå i riktig retning og på høyere grad er vi lavere enn snittet for Universitetet i Nordland. vi. Karakterfordeling figurene nedenfor viser karakterfordelingen ved fakultetene, UiN og snittet for universitetene for lavere grad og mastergrad. 13

14 Figur 1: Prosentvis karakterfordeling siste år, lavere grad 35,0 30,0 25,0 Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap 20,0 Handelshøgskolen i Bodø 15,0 Profesjonshøgskolen 10,0 UIN 5,0 Universitetene 0,0 A % B % C % D % E % F % Kilde: DBH, Kvalitetsrapport Universitetet i Nordland Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv Figur 2: Prosentvis karakterfordeling siste år, mastergrad 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen UIN Universitetene 0,0 A % B % C % D % E % F % Kilde: DBH, Kvalitetsrapport Universitetet i Nordland 2013-karakter fordelt på studieprogram der studente4n er aktiv Oversikten viser at PHSs karakterfordeling på bachelornivå fremdeles ligger på nær UiN nivå og universitetene samlet, men noe lavere på karakter A, noe høyere på karakter B og lavere på karakter E. På masternivå skiller PHS seg litt ut ved å ha lav prosentandel med de to laveste karakterer E og F for En årsak til det kan være at studentene ved masterstudiene ved PHS ofte er eldre og med 14

15 lang arbeidserfaring, således mer målrettet og motivert enn yngre masterstudenter. Fakultetet ser det ikke som nødvendig å foreta noen grundigere analyse av resultatet. c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Se studieprogramrapportene i vedlegg til denne rapporten 5. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a) Status I studieåret 2014/2015 ble det gjennomført midtveisevaluering både høst og vår, men ingen sluttevaluering, da det vurdert for å bli for stort trykk på studentene. Resultatet viser at ikke alle studier har gjennomført midtveisevaluering og det er til dels svært variabelt på hvilken måte evalueringene blir rapportert inn på og således vanskelig å vite om det blir fulgt opp på en god måte. Midtveisevaluering høst 2014 ble lagt fram i SKU i sak 5/15. Midtveisevalueringen vår 2015 blir lagt fram på første SKU-møte høsten Det er også saksbehandlet to klager fra studentene på Årstudiet visuelle kunstfag i løpet av vårsemesteret. b) Vurderinger Fakultetet har ennå et forbedringspotensial i forbindelse med evalueringene og det gjelder særlig å få opp svarprosent fra studentene. Det er på lærerutdanningen kjørt regelmessige møter mellom tillitsvalgte og studiumsansvarlig om dette for å unngå at ting blir liggende og ikke blir tatt tak før det har nådd et altfor stort frustrasjonsnivå. Det kjøres nå på barnehagelærer og grunnskolelærer jevnlige møter med tillitsvalgte og studiumsansvarlige for å ta eventuelle problemer tidligere enn å vente til emneevalueringene som er en del av kvalitetssikringssystemet og som gjennomføres i h.h.t det. 6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet a) Status Studieåret 2014/2015 er det ved fakultetet mottatt 2 avviksmeldinger gjennom avvikssystemet. Den ene var angående benyttelse av lite egnede eksamenslokaler ved studiested Stokmarknes i desember 2014, og det andre var ikke overholdelse av sensurfrist. For Høsten 2013 var det en avviksmelding angående for sen sensur på eksamen, videre en avviksmelding angående for sein innlevering av sensurliste. Det kom også en avviksmelding angående endringer av eksamensdatoer for førskolelærerstudentene, som skapte mye frustrasjon pga lite forutsigbarhet i forhold til bestilling av billetter etc. 15

16 b) Vurderinger Det er en stor nedgang av avvik meldt via avvikssystemet for studieåret 2014/2015. Det er via systemet kun en melding som fakultetet kan ta ansvar for og det er overholdelse av sensurfrist. Fakultetet har blitt bedre til å gi beskjed til studentene dersom det av ulike årsaker blir forsinkelser, noe som det kan være årsak til nedgang på antall avviksmeldinger. 7. Internrevisjoner Internrevisjoner er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet ved UiN og har som mål å dokumentere om universitetet følger sine fastsatte prosesser og rutiner. Internrevisjonen har til hensikt å synliggjøre hva som faktisk gjøres og hvilke deler av universitetets prosesser som eventuelt kan forbedres. Det utarbeides rapporter for hver internrevisjon som videresendes til studiekvalitetsutvalget og inngår i UiNs årlige kvalitetsrapport som fremlegges for styret ved UiN. Studiekvalitetsutvalget ved Universitetet i Nordland vedtok i sak 35/12 hvilke områder det skal gjennomføres internrevisjon på i perioden a) Status Internrevisjonen høsten 2014 er bestemt å omhandle «eksternt vurderingspanel». Det ble gjennomført på alle fakultet og møtet med internrevisjonspanelet for PHS ble gjennomført b) Vurderinger. Hovedkonklusjonen fra internrevisjonspanelet var følgende «Revisjonen viser at Profesjonshøgskolen har gjennomført eksternt vurderingspanel hvert år de siste tre år. Opprettelsen av panelene er forankret i lokalt studiekvalitetsutvalg. Eksterne medlemmer til panelene har blitt valgt avhengig av studiet. Medlemmene har også blitt utfordret til vurdere andre sider av studiet enn det som har fremgått av mandatet. Panelets rapport behandles videre i det lokale studiekvalitetsutvalget og medlemmene i panelet mottar protokollen som orientering. Fakultetsstyret orienteres også om prosessen.» Revisjonen viser at fakultetet følger Universitetsrutiner og har god kontroll på prosessen tilknyttet «Ekstern panel» arbeidet. 16

17 8. Samfunnsrelevans a) Eksternt panel i) Status Det er ikke gjennomført ekstern panel vurdering av en studium i studieåret 2015/2015. Det var etter vedtak i lokalt SKU planlagt å kjøre ekstern panel på Grunnskolelærerutdanningen våren 2015, men pga av sykemeldinger og vakanse i studielederstillingen er det blitt utsatt til høsten ii) Vurderinger Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor. b) Kandidatundersøkelsen 2014 i) Status Det er i studieåret 2014/2015 ikke gjennomført kandidatundersøkelse. Ii) Vurderinger Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor. 9. Nasjonale/internasjonale vurderinger Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret. a) Status/resultat Svarprosenten på undesøkelsen i 2014 var på 32 % på nasjonalt nivå. Ved Universitetet i Nordland var svarprosenten 41% og på fakultet var svarprosenten på 51,6 % i gjennomsnitt på de 13 studiene som var med i undersøkelsen. NOKUT har ei grense for offentliggjøring av tallene: Minimum 9 studenter og 19,5% svar eller mellom 6 og 9 studenter og mer enn 49,5 % svar. Det resulterte i at svar fra 4 studier ved fakultetet ikke offentliggjøres via NOKUT (Bachelor i barnehagelærer, Bachelor i idrett, Master i idrett, Master i klinisk sykepleie). Universitetene har fått tilgang til alle resultatene. Undersøkelsen er oppdelt i 15 områder som dekker alt fra spørsmål angående undervisning og veiledning til tidsbruk til studentene. Vi gjengir de viktigste resultatene for fakultetet som berører studiekvalitet og tilfredshet. Resultatet på spørsmålene angående overordnet tilfredshet vist i tabell 12 under viser et at fakultetet har utfordringer knyttet spesielt til Bachelor i barnehagelærerutdanningen og Grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn. Tabell 13 viser et utdrag av resultater på viktige områder med snitt for fakultetet og Humaniora og estetikk, lærerutdanninger på nasjonalt nivå. 17

18 Tabell 12: Overordna tilfredshet på studiumsnivå ved PHS (I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene, 1- Ikke enig, 5-helt enig) Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på Studier Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 4,5 4,2 Bachelor Barnehagelærer 4,8 2,7 Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 4,5 3,5 Bachelor i sykepleie - Bodø 4,5 4,2 Bachelor i sykepleie - Mo i Rana 4,4 4,3 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert 4,8 3,9 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert, Vesterålen praksisområde 5,0 4,0 Grunnskolelærer for 1.-7.trinn 4,5 2,4 Grunnskolelærer for trinn 4,6 3,6 Master i idrett - trener- og lederprofesjonen 5,0 4,0 Master i klinisk sykepleie 4,5 4,3 Master i logopedi 4,5 3,8 Master i tilpassa opplæring 4,3 3,1 Totalsum 4,6 3,7 Snitt Humaniora og estetikk, lærerutdanninger 4,4 4,1 Tabell 13: Utdrag spørsmål på viktige områder NOKUTs studiebarometer for PHS sammenlignet med snitt for fagområdet (Humaniora og estetikk, lærerutdanninger) (I hvilken grad er du tilfreds med 1- Ikke tilfreds, 5-svært tilfreds) Område Snitt PHS Snitt fagområde Medvirkning -Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 2,9 3,2 -Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,8 3,1 Yrkesrelevans (jobbmuligheter, yrkesrelevans, gir ferdigheter for arbeidsliv) 4,5 4,2 Undervisning og veiledning -Faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende 3,2 3,7 -Faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig 3,2 3,7 -Faglærerens tilbakemeldinger på arbeid (konstruktive) 3,4 3,4 -Den individuelle oppfølgingen av studentene 2,9 3,3 Engasjement og sammenheng Studiet er engasjerende 3,8 4,0 Studiet er faglig utfordrende 4,3 4,1 Studiet består av emner som henger godt sammen 3,9 4,0 b) Vurderinger Generelt sett er fakultetet ikke fornøyd med resultatene fra NOKUTs studiebarometer Studentene ved fakultetet er svært sikker på valg av studieprogram er riktig, men tilfredsheten med programmet de har valgt, er i snitt 3,7, noe som fakultetet ikke er fornøyd med. Ellers viser resultatet i fra Studiebarometeret at det er særlig to områder hvor fakultetet har utfordringer. Studentene er ikke tilfredse med deres grad av medvirkning og hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp. I tillegg ligger tilbakemeldinger og score på spørsmålene angående 18

19 undervisning og veiledning gjennomsnittlige lavere og enn fagområdet og hva Universitetet har som målsetning. Fakultetet har hatt dialog med studentene i etterkant av resultatene og fulgt opp med tiltak og eventuelt avklaringer om hva som lå bak resultatene. 10. Studieadministrative rutiner og kapasitet a) Status Fakultetets administrasjon ledes av fakultetsdirektøren, og består i tillegg av 13 personer. Omtrent 7 stillinger er dedikert studie- og forskningsadministrasjon, de øvrige arbeider hovedsakelig med økonomi, drift, strategi- og utviklingsarbeid og personalsaker. Administrasjonen er fordelt slik mellom stillingskategoriene: Fakultetsdirektør: 1 Kontorsjef: 1 Seniorrådgiver: 4 Rådgiver: 4 Førstekonsulent: 3 Konsulent: 1 b) Vurderinger PHS er Universitetets største fakultet når det gjelder studenter og tilbud av studier. Administrasjonens størrelse reflekterer ikke kompleksitet og omfang sammenlignet med de andre fakultetene. Det er allikevel et hovedinntrykk at fakultetet har en kompetent administrasjon som løser sine oppgaver på en tilfredsstillende måte i forhold til ressursene tilgjengelig. 11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Fakultetet har økt i fagmiljøenes kompetanse ytterligere det siste året, og andelen av personalet ved PHS med førstestillingskompetanse har nå passert 50 % mot 46,7 % i 2013/ Handlingsplan/tiltak for kommende år Fakultetet har ikke vedtatte spesifikk handlings og tiltaksplan for 2013/2014, men har vedtatt en strategiplan for Wenche Rønning dekan 19