MØTEINNKALLING. Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 04/2013 Møtested: E313, Universitetet i Nordland, Bodø Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer Rita Lekang Leder EKS Arne Hjalmar Hansen Nestleder EKS Johanne Alteren Medlem FAG Grethe Bøe Knudsen Medlem FAG Solrun Holm Medlem FAG Bent-Cato Hustad Medlem FAG Gisle Pettersen Medlem TEK Julie Amundsen Medlem STU Maren Kristine Eivik Medlem STU Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder

2 Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet VS 41/13 VS 42/13 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll fra forrige møte. VS 43/13 PHS-Studiekvalitetsrapporten 2012/2013 VS 44/13 Studieportefølje Profesjonshøgskolen 2014 / PHS fakultetsstyret

3 VS 41/13 Godkjenning av innkalling VS 42/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte.

4 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 43/ Arkivreferanse: 2013/2354/ Sak: PHS-Studiekvalitetsrapporten 2012/2013 Innstilling til vedtak: Styret ved Profesjonshøgskolen godkjenner fakultetets studiekvalitetsrapport for studieåret 2012/2013. Arne Fjalstad dekan

5 SAKSUTREDNING Sak: PHS-Studiekvalitetsrapporten 2012/2013 Saksbehandler: Sølvi Fastvold Vedlegg 1 Studiekvalitetsrapport Profesjonshøgskolen 2012/ Programrapportene 3 Referat møte i eksternt panel Bakgrunn I kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, vedtatt av NOKUTs styre 17.desember 2008, fremgår bl.a følgende: Institusjonenes ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, men en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende) Ved UiN utarbeides det en sentral kvalitetsrapport for hvert kalenderår. Formålet med den sentrale kvalitetsrapporten er å gi universitetsstyret, samt underliggende organ og ledelse ved institusjonen, en framstilling av kvalitetsutviklingen og kvalitetsarbeidet innenfor utdanningsfeltet. For å sikre et helhetlig eierskap til kvalitetssikringssystemet skal det også på fakultetsnivå utarbeides årlige kvalitetsrapporter hvor fakultetet gjør rede for status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. PHSs kvalitetsrapport for studieåret 2012/2013 (vedlagt) følger den vedtatte malen. Rapporten er basert på utdanningsstatistikk og redegjør for hvordan kvalitetssikringsarbeidet er ivaretatt ved fakultetet. Det gir en oversikt over sentrale utviklingstrekk og utfordringer knyttet til studiekvalitet. I tillegg til selve rapporten inngår programrapportene fra fakultetets ulike bachelor og masterstudier som vedlegg til rapporten. Disse rapportene er utarbeidet av de enkelte studieledere/programansvarlige. I henhold til beskrivelsen i universitets kvalitetssikringshåndbok skal utkast til fakultetsvis studiekvalitetsrapport legges fram for det lokale studiekvalitetsutvalget, før endelig rapport legges fram for fakultetsstyret for godkjenning. Utkast til rapport for 2012/2013 ble lagt framfor lokalt studiekvalitetsutvalg Utvalget ønsket noen mindre justeringer i rapporten, idet følgende vedtak ble fattet i vedtakssak 38/13: SKU anbefaler Dekan å vedta studiekvalitetsrapporten for 2012/2013 og mindre rettinger godkjennes av leder av SKU før oversending til Dekan. Studiekvalitetsutvalgets merknader til rapporten er nå hensyn tatt, og rapporten legges med dette fram for fakultetsstyret for godkjenning.

6 Studiekvalitetsrapport 2012/ Profesjonshøgskolen - Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet etter en fastsatt mal og

7 oppsummerer arbeidet med studiekvalitet studieåret 2012/2013 ved Profesjonshøgskolen (PHS). Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi...9 a) Fakultetets utdanningsprofil...9 b) Samfunnets og regionens behov lærerutdanningen og sykepleie Praktisk-pedagoisk utdanning (PPU) Videreutdanninger, sykepleie og helsefag Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag c) Internasjonalisering d) Læringsmiljø e) Infrastruktur for undervisning og læring Gjennomførte tiltak a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) a) Status b) Vurderinger Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud b) Vurderinger knyttet til produksjon c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram i) Bachelor førskolelærerutdanning ii) Grunnskolelærer iii) Bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsfag iv) Bachelor i idrett v) Bachelor i sykepleie vi) Bachelor i språk vii) Master i logopedi viii) Master i praktisk kunnskap ix) Master i tilpassa opplæring x) Master i klinisk sykepleie... 21

8 xi) Master i idrett trener- og lederprofesjonen Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Internrevisjoner Samfunnsrelevans a) Eksternt panel b) Kandidatundersøkelsen Nasjonale/internasjonale vurderinger Studieadministrative rutiner og kapasitet Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Handlingsplan/tiltak for kommende år... 26

9 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi a) Fakultetets utdanningsprofil Profesjonspraksis (praktisk kunnskap) er en av Universitetet i Nordlands 4 søyler, og representerer en unik utdanningsprofil i nasjonal og internasjonal sammenheng, samt forskningsvirksomhet med særlig betydning for kompetanseutvikling i praksis og profesjonell yrkesutøvelse. Alle studieprogrammene ved Profesjonshøgskolen er profesjonsrettede, og må sies å utgjøre en sentral del av kjernevirksomheten og fagprofilen ved Universitetet i Nordland. Profesjonshøgskolens portefølje av studieprogrammer er bygd opp omkring profesjonsutdanninger basert på nasjonale rammeplaner, innafor sykepleie og lærerutdanninger. Alle masterprogrammene ved fakultetet er utviklet i sammenheng med de tilbud vi har på grunnutdanningsnivå, og sorterer under PhD i studier av profesjonspraksis. Fakultetets studietilbud innen praktisk kunnskap /profesjonspraksis kan karakteriseres som unike både nasjonalt og internasjonalt. Modellen nedenfor illustrerer fakultetets tilbud av gradsstudier. PhD i studier av profesjonspraksis Master i logopedi Master i praktisk kunnskap Master i tilpassa opplæring Master i klinisk sykepleie Master i idrett trener- og lederprof. Bachelor førskolelærer Grunnskolelærer Bachelor faglærer Kroppsøvin g og idrett Bachelor i sykepleie Bachelor i idrett Bachelo r i språk Bachelor i lulesamis k Strategisk er de viktig å ha et utvalg av masterstudier som underbygger virksomheten ved egen PhD grad, slik at den har tilstrekkelig volum og tyngde. Det er ikke tatt opp studenter på Master i idrett og trener og lederprofesjon i 2012,opptak gjøres annen hvert år. Alle mastergradene og PhD-studiet, med unntak av master i tilpassa opplæring, har krav om yrkespraksis for opptak.

10 Allmennlærerutdanningen er nå faset ut og erstattes av grunnskolelærerutdanningen. Det siste kullet med allmennlærerstudenter ble uteksaminert studieåret 2012/2013. Høsten 2012 var siste opptak etter rammeplan for Bachelor førskolelærer og fra høsten 2013 innføres den nye Bachelor barnehagelærer. b) Samfunnets og regionens behov lærerutdanningen og sykepleie Innenfor sykepleie- og helsefag står samfunnet overfor store utfordringer framover. Dette handler til dels om utfordringer knyttet til endringer i sykdomsbilder enn tidligere, som for eksempel diabetes, demens, kreft m.m.; og dessuten et økt fokus på helseforebygging og folkehelse. Det er grunnlag for å anta at det vil komme et betydelig utdanningsbehov i forbindelse med at mange helsetjenester i tråd med Samhandlingsreformen flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Videre står samfunnet over for nye behov når det gjelder folkesykdommene som for eksempel diabetes og lungesykdommer, og også nye utfordringer ved at en stadig større andel av befolkningen blir eldre. Omsorgsmeldinga er også viktig i forbindelse med utviklingen av studieporteføljen. Studieporteføljen innenfor sykepleie og helsefag oppleves å være en viktig motor ved universitetet, og institusjonens evne til å møte utfordringene her vil være av betydning for utviklingen av studietilbudets sammensetning. Alle studier på lavere og høgere grads nivå knyttet til Lærerutdanning, kunst- og kulturfag faller inn under universitetets fagprofil som profesjonsrettet studietilbud for utdanning av profesjonelle yrkesutøvere. Samfunnets behov er sammensatt og årsaker til disse behovene gjenspeiler seg i; sviktende rekruttering til lærerutdanning i årene , økte krav til kompetanse for undervisning på ulike nivå, kraftig utbygging av barnehagesektoren m.m. Dessuten er utfordringene i videregående skole, når det gjelder rekruttering til lærerutdanningene, særlig store de kommende år, og det vil være en prioritering for Profesjonshøgskolen å utvikle studieprogram som imøtekommer disse utfordringene. Oppstarten av fire varianter av grunnskolelærerutdanningen har vært kostnadskrevende, men det har vært jobbet hardt og grundig med effektivisering både på personalsida og gjennom tilbudet av fag. Verdens første bachelorgrad i lulesamisk ble etablert i 2011, og det er strategisk viktig å opprettholde dette tilbudet. UiN har et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk og kultur i UHsektoren. Gjennom tall fra Kunnskapsdepartementet vet vi at læreryrket nasjonalt vil få store utfordringer knyttet til rekruttering fram mot 2020, mens fremskrivinger viser at det regionalt trolig vil holde seg på samme nivå som i dag over tid altså med underdekning av lærere i Nord-Norge. For helsepersonell vet vi at de globale utfordringene vil bli store i årene fram mot En undersøkelse i regi av Helse Nord våren 2013 som viser at behovet for sykepleiere vil øke i regionen. Det vil også være behov for økning i utdanningskapasiteten for fysio- og ergoterapeuter og en viss økning i behov for leger. Vi vet at den demografiske utviklingen vil være av betydning for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester i de ulike

11 aktivitetsområdene. Blant annet vil tallet på eldre påvirke behovene for tjenester fra de somatiske institusjonene og pleie- og omsorgstjenestene. Nordlandssamfunnet står overfor en utfordring knyttet til rekruttering til flere av fakultetets studier som skal sikre tilstrekkelig og kvalitativ kompetanse på viktige velferdsområder. Fakultetet arbeider målrettet og systematisk (bl.a. gjennom Nordlandsløftet) for å styrke søkergrunnlaget. Praktisk-pedagoisk utdanning (PPU) PPU har vært en viktig del av fakultetets tilbud innenfor lærerutdanningene. Den nye lærerutdanningen for trinn vil i løpet av en femårsperiode få skjerpede opptakskrav (masterutdanning) og dermed vil statusen øke for PPU, samt at det vil kunne bidra til økt status for læreryrket. Det har vært en kraftig økning i antall søkere til Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved opptaket til høsten 2012 og tendensen ser ut til å være den samme foran opptaket i Den nettbaserte PPU-utdanningen rekrutterer studenter fra hele landet og regionen særskilt. Det er kommet ny rammeplan for denne utdanningen ( trinn), som innebærer at opptakskravet skjerpes. Det medfører imidlertid en overgangsperiode på 5 år fra iverksettelse. Sannsynligvis vil antallet søkere til PPU minske betraktelig når de nye opptakskravene trer i kraft for fullt. Behovet for lærere i videregående skole er stort, og det merkes spesielt innen yrkesfag. Videreutdanninger, sykepleie og helsefag Det er et stort behov for faglig kompetent arbeidskraft i Nordland innenfor helse, og spesielt i distriktene, noe som Samhandlingsreformen gir klare føringer for. Kommunene får et større ansvar for å behandle pasienter og da også de med uhelbredelig sykdom, og opplæring av pasient og pårørende er en viktig oppgave innen helsesektoren. Å planlegge og å gjennomføre ulike opplæringstilbud i samarbeid med brukerne krever kompetanse og forståelse for hvordan kunnskap kan og bør formidles til pasienter, brukere og deres nære pårørende. Profesjonshøgskolen utdanner praktikere og jfr Strategiplan for Profesjonshøgskolen skal studentene bli kreative, kritiske og handlekraftige talenter som skal bidra til verdiskaping og bærekraft i samfunnet. Dette er også i tråd med Samhandlingsreformen og med fakultetets strategiplan hvor det står at Profesjonshøgskolen skal styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen, og sikre en regional fordeling av forskningsbasert kompetanse og kunnskapsutvikling. Profesjonshøgskolen har god kompetanse når det gjelder de fagområdene vi tilbyr studier innenfor. Jevnt over har videreutdanningene i helsefag god studiepoengsproduksjon, men de senere år har antallet studieprogrammer økt og fakultetet er veldig bred i sitt tilbud av videreutdanningsprogrammer. Enkelte studietilbud, spesielt Demens og demensomsorg og Geriatri og eldreomsorg sliter til dels med lave søkertall. For ABIOK -utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon og kreftsykepleie) foregår det en utredning der det vurderes en sterkere integrering master i klinisk sykepleie fra høsten 2014.

12 Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag Profesjonshøgskolen utdanner profesjonsutøvere i yrker som er viktige for Nordlandssamfunnet. Fylkets langstrakte geografi bestående av små kommuner gir fakultetet utfordringer når det gjelder studietilbud, organisering av disse og rekruttering. Profesjonshøgskolen må møte disse utfordringene med å tilby fleksible studier som treffer samfunnets behov. Dette er spesielt viktig for videreutdanningene, som rekrutterer fra hele fylket. Profesjonshøgskolen har også et spesielt ansvar for lulesamisk språk og kultur. Profesjonspraksis (praktisk kunnskap) er en av Universitetet i Nordlands fire søyler, og representerer en unik utdanningsprofil i nasjonal og internasjonal sammenheng, samt forskningsvirksomhet med særlige betydning for kompetanseutvikling i praksis og profesjonell yrkesutøvelse. Flere av videreutdanningene sliter med at rekrutteringen ikke er god nok. Samtidig er flere av videreutdanningstilbudene fordypningsfag i både bachelor- og masterprogrammer. Det er behov for å se nøye på sammenhengen mellom rekruttering, gjennomstrømming og studiepoengsproduksjon for hele strukturen i grunnutdanningene og videreutdanningene. c) Internasjonalisering Dette er et satsingsområde på fakultetet, hvor det har vært gjennomgående god interesse for utveksling av sykepleierstudenter. Fakultetet har igjennom Nordplusavtalen samarbeid med institusjoner i Sverige, Danmark, Island, Færøyene og Grønnland. Det var to studenter på utvesksling til Sverige sist år. I tillegg var det to sykepleiestudenter på utveksling Sioux Falls, USA. På barnehagelærersiden har vi avtale med institusjon i Dublin, Irland. Interessen på lærerutdanningen har vært vekslende, men vi går inn i en forsterkende utfordring med Internasjonalt semester for første gang i den nye grunnskolelærerutdanningen høsten Vi har hatt innholdsrike utvekslinger til for eksempel Linz i Østerrike, Frankrike og Tyskland. Innafor idrett er det opprettet forbindelser med universitetsmiljø i England og to studenter har søkt om utveksling til University of South Wales høsten Her trengs det imidlertid fornyelser og forsterkninger av avtalene. Nye strategier drøftes gjennomløpende i fakultetets internasjonale utvalg. Det er i denne sammenheng opprettet gjensidige avtaler mellom UiN og universitetet i Murmansk samt Moncegorsk by med blant annet Bodø kommune som partner. Aktivitetsnivået i avtalene har variert noe i fra år til år. Under dette punktet kan fakultetets arbeid for å etablere internasjonale fellesgrader også trekkes fram. Universitetsstyret vedtok å etablere to joint degrees ved fakultetet: Joint master degree i borderologi og joint master degree i klinisk avansert geriatrisk sykepleie. Joint master i klinisk avansert geriatrisk sykepleie ble ikke startet opp, da det viste seg at økonomisk grunnlag for samarbeidspartner ikke var på plass. Det førstnevnte studiet etableres i et samarbeid med Murmansk State Humanities University i Russland. d) Læringsmiljø Evalueringer viser at studentene er fornøyde med læringsmiljøet, og fakultetet kommenterer derfor ikke dette punktet ytterligere. e) Infrastruktur for undervisning og læring Evalueringer viser hovedsakelig tilfredse studenter på dette området. Fakultetet opplever imidlertid fremdels at utfordringene knyttet til å skaffe tilfredsstillende undervisningslokaler er større enn ønskelig. Eksempelvis har en økt samkjøring av undervisning på tvers av emner og klasser utløst et behov for flere store undervisningslokaler, noe som har vist seg å være vanskelig å møte. Til dette punktet hører også at en del sykepleierstudenter fremdeles uttrykker misnøye med at de må gjennomføre praksisstudier utenfor studiestedet og sitt eget bosted.

13 2. Gjennomførte tiltak a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Det ble ikke fastsatt konkrete tiltak i fjoråretsrapport fra fakultetet, bortsett fra å henvise til fakultetets strategiplan og underliggende handlingsplan. Det ble vist til området utdanning og studiemiljø med mål og handling innenfor delområdene attraktive studier, studienes relevans, gjennomstrømmning og kvalitetssikring av studieprogram. Fakultetet har arbeidet i henhold til plan og arbeidet vil fortsette i Arbeidet med kvalitetsarbeidet har ikke hatt det trykket som man ønsket på grunn av bemanningssituasjonen ved fakultetet. Ved starten på juni 2013 er administrasjonen bemannet etter plan og en person har fått ansvar for studiekvalitetsarbeidet.

14 b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Studiekvalitetsrapporten for 2011 ble lagt fram i sak 34/12 med rektors vurderinger med tanke på områder med utfordringer. Bilde har ikke endret seg mye i fra En av hovedutfordringene er balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN, og fakultetets største utfordring er kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass og spesielt når trendene nasjonalt er nedadgående. Videre er studiepoengproduksjon pr student og gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan trukket fram som områder med fortsatt bekymring for institusjonen. Fakultetet har fallende tendens men leverer i øvre sjikt på områdene. Fakultetet har ikke satt inn spesielle tiltak, men i forhold til gjennomstrømning vil fakultetet følge nøye opp rutinene som nå kommer i forhold til endring av progresjonskrav i ny forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland. Videre vil status og vurderinger inngå rutinemessig i studieporteføljesaken, jf også pkt 3b og 4. Fakultetet vil redegjøre for sine vurderinger under punkt 3a, og det ble ikke igangsatt noen spesifikke tiltak i forhold til rektors vurderinger i 2012.

15 3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) a) Status Tabell 1 Søkertall 1. prioritet (NOM) per studie og totalt (15.september 2012) og etterspørselstrykk pr studieplass pr NOM (Samordna opptak) 2011-slutt 2012.pr Endr Etterspørselstrykk (pr ) 1.pri JA 1.pro JA Endring JA Sykepleie, Bodø ,27 Sykepleie, Mo ,97 Førskolelærer, Bodø, sam/nett ,80 Førskolelærer ,93 Førskolelærer, Stokmarknes 13 I.O ,68 Grunnskolelærer 1-7 trinn ,28 Grunnskolelærer 1-7, nett ,39 Grunnskolelærer 5-10 trinn ,96 Grunnskolelærer 5-10,nett ,00 Bach. Idrett ,23 Idrett, årstudium ,60 Faglærer, kroppsøving 13 22* ,80 Friluftsliv, årstudium ,93 Kunst og håndverk, årstudium ,73 Bach. Språk ,88 Årstudium engelsk ,07 Antall førsteprioritetssøkere pr studieplass på samordna opptak (NOM) var for fakultetet 0,97 i Dette er høyere enn fjorårets tall på 0,88 men ennå lavere enn institusjonens mål om minst 1 førsteprioritetssøker pr studieplass. Fakultetet hadde 17 studieprogrammer søkbare på NOM, og hele 48 studier søkbare på LOK. De fordelte seg med 5 masterstudier vist i tabell under, 6 videreutdanninger innen helsefag og de resterende studiene var ulike påbygging /videreutdanning tilbud innen de faglige områdene til fakultetet. Tabell 2 Søkertall 1. prioritet (LOK) per masterstudie (15.september 2012) LOK(Lokalt opptak) 2011-slutt 2012.pr Endr pri JA 1.pro JA Endring JA Master i klinisk sykepleie Master i tilpassa opplæring Master i praktisk kunnskap 15 I.O Master i logopedi Master i drett-trener I.O I.O -11 MSc Gjennomsnittlige karakterpoeng for førsteprioritetssøkerne ved NOM i 2012 var for PHS 38,3 mot 38,6 i Dette indikerer en fremdeles svak nedadgående trend sammenlignet med 2011, men grovt sett har karaktersnittet for PHS søkere holdt seg relativt stabilt de siste årene. Inntakskvaliteten målt i gjennomsnittlige karakterpoeng for førsteprioritetssøkerne ved PHS er for første gang lavere enn snittet for UiN som helhet som var 38,5. b) Vurderinger Etterspørselstrykket er som nevnt under punkt 3a varierer i fra studie til studie og det kan stilles

16 spørsmål ved at fakultetet tilbyr alle programmene. Det er viktig at en vurdering av hvilke studieprogrammer som skal tilbys fra fakultetet, må bygge på kunnskap både om de ulike studieprogrammene og om forhold knyttet til fakultetets øvrige ressurser og omgivelser. Dette har fakultet tatt tak våren 2013, og har satt i gang et større analysearbeid med bakgrunn i bl.a etterspørselstrykket de senere år. Inntakskvaliteten, målt i førsteprioritetssøkernes gjennomsnittlige karakterpoeng, er en parameter som også har hatt negativ utvikling for PHS de siste årene, men dersom man sammenligner inntakskvaliteten ved PHS med tall fra andre institusjoner som utdanner lærere og sykepleiere, typisk høgskoler, kommer fakultetet relativt greit ut. Imidlertid vil UiN som helhet først og fremst sammenligne seg med andre universiteter, og gjennomsnittlig karakterpoeng for universitetenes førsteprioritetssøkere var i 2012 på 42,7. Det vil derfor fortsatt være en utfordring for PHS framover også å tiltrekke seg de høyest kvalifiserte søkerne. Utfordringene med å rekruttere til særlig lærerutdanningen er av en slik karakter at det er nødvendig både for fakultetet og UiN på et overordnet nivå å se nærmere på sine rekrutteringsstrategier og tiltak. Det er helt nødvendig med en bevisst synliggjøring av de store profesjonsutdanningene, og samarbeid med eksempelvis kommunene vil være viktig. Arbeidet som er i gang innen Nordlandsprosessen, Nordlandsløftet og GNIST-samarbeidet er fortsatt viktig på dette området. 4. Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Fakultetet mener at man har klart å utvikle relevante og gode studietilbud innafor fakultetets to hovedområder; sykepleier- og lærerutdanning, hvor man tilbyr både gode bachelorutdanninger og relevante og attraktive masterstudier, komplettert med temporære videreutdanningstilbud utviklet i nær dialog med praksisfeltet. På lærerutdanningssiden må det kommenteres at implementeringen av de nye grunnskolelærerutdanningene, med separate utdanningsløp, har vært krevende, jf også kommentaren under pkt 1 b) ovenfor om utfordringene knyttet til å tilby et godt utvalg av fordypningsfag. Fakultetet ser betydelige utfordringer knyttet til hvordan man skal løse sitt oppdrag i forhold til å utdanne godt kvalifiserte lærere til grunnskolene i egen region, og i landsdelen som helhet. Behovet for nye lærere er større enn man klarer å utdanne. Dette er felles utfordringer for alle lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge. Generelt vurderer fakultetet fortløpende behovet for å etablere nye gradsstudier. En mastergrad innen folkehelse ble vedtatt 2012 og først opptak gjort vår2013. Fakultetet vurderer også, basert på undersøkelser av behovet, å etablere en bachelorgrad i fysio- og ergoterapi. Dette ligger imidlertid lenger fram i tid. Begge disse studietilbudene vil øke bredden i det interne rekrutteringsgrunnlaget til fakultetets mastergrader og doktorgrad.

17 b) Vurderinger knyttet til produksjon i. Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) Tabell 3 Egenfinansiert ny studiepoengproduksjon for årene : ,1 1487,8 1417,8 1429,4 1342,2 Tabellen viser at PHS i 2012 hadde 1342,2 ekvivalenter (60 poengs), noe som er en nedgang på 87,2 ekvivalenter sammenlignet med Den negative trenden skyldes lavere opptak og da særlig på lærerutdanningen samt noe lavere produksjon generelt sett på videreutdanningene. ii. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Tabell 4 Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent PHS ,1 51,3 48,1 47,9 46,0 Snittet for UiN var i , 2 så selv om PHS har en negativ trend trekker det fremdeles opp snittet for Universitetet. iii. Kandidatproduksjon (antall personer) Tabell 5 Kandidatproduksjon ved PHS Det er en økning på hele 124 kandidater i fra 2011, økningen fordeles over med 107 flere bachelor kandidater og 30 flere masterkandidater. Det ble tross økningen utstedet 13 færre kandidater fra lærerutdanningen i 2012 i forhold til 2011, noe som også er i tråd med lavere opptak de senere år. iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Tabell 6 Gjennomføring i henhold til individuell studieplan PHS Planlagt antall sp Gjennomført antall sp Gjennomføringsprosent 2012 (totalt) Gjennomføringsprosent lavere grad Gjennomføringsprosent mastergrad ,8 87,41 81,6 For egenfinansierte studenter var gjennomføringsgraden i forhold til individuell plan i ,9 % mot 88 % i For UiN er totalt gjennomføringen på 80,9 i Gjennomføringsgraden er totalt sett vesentlig høyere ved PHS enn ved de øvrige fakultetene,

18 og gledelig har gjennomføringsgraden ved høyere gradsstuder gått opp til 81,6 i 2012 fra 67,25 % i v. Frafall Tabell 7 Frafall ved PHS høsten 2012/ vår 2012 og Høst 2012/vår 2013 H11/V12 H12/V13 Lavere grad Høyere grad Totalt Lavere grad Høyere grad Totalt PHS 19,4% 11,3% 18,5% 14,5% 8,3% 13,9% UiN 18,9% 16,2% 18,3% 18,7% 10,4% 16,9% Frafallet ved fakultetet er beregnet til 13 % for studieåret 2012/2013. Dette er lavere enn gjennomsnittet for UiN som var på 16 %. For høyere grads studier er frafallet nede i 8,3 % ved PHS, slik at fakultetets utfordringer knyttet til frafall først og fremst gjelder for lavere grads studier som lå på 14,5 % som allikevel er lavest av fakultetet ved universitetet. vi. Karakterfordeling Tabellene nedenfor viser karakterfordelingen ved fakultetet for lavere grad og mastergrad. Tabell 8 Prosentvis karakterfordeling siste år, lavere grad PHS A B C D E F FBA 10,9 24,5 28,0 18,4 8,1 10,1 FSV 6,3 19,4 33,3 21,6 10,0 9,5 HHB 10,4 21,1 27,4 16,1 10,5 14,6 PHS 8,2 24,8 32,8 18,1 6,9 9,0 UiN 8,4 22,2 31,2 18,7 8,9 10,6 Universitetene 10,4 23,7 31,4 17,0 7,9 9,4 Tabell 9 Prosentvis karakterfordeling siste år, mastergrad PHS A B C D E F FBA 14,0 39,5 30,2 7,0 3,5 5,8 FSV 7,8 29,6 34,3 16,5 4,9 6,9 HHB 14,3 29,9 30,3 16,1 5,2 4,2 PHS 17,8 39,1 31,0 8,6 1,1 2,3 UiN 13,5 30,6 30,9 15,5 4,9 4,5 Universitetene 14,8 28,7 32,5 12,7 5,7 5,6 Oversikten viser at PHSs karakterfordeling på bachelor nivå ligger svært nær UiN nivå og universitetene samlet. På masternivå skiller PHS seg litt ut ved å ha lav prosentandel med de to laveste karakterer E og F og noe høye på de høyeste karakterene A og B. En årsak til et kan være at studentene ved masterstudiene ved PHS er ofte eldre og med lang arbeidserfaring, således mer målrettet og motivert enn yngre masterstudenter. c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram

19 Dette punktet reflekterer de programansvarliges vurderinger på de respektive programmene og baserer seg på studieprogramrapportene. Programrapportene ligger i vedlegg 1. i) Bachelor førskolelærerutdanning Førskolelærerutdanningen ved UiN har et godt samarbeid med andre institusjoner i nord, og derav kan vi vurdere vår faglige kvalitet. Gjennom ekstern sensur får vi tilbakemelding utenfra på våre studenters kunnskap og indirekte om utdanningskvaliteten. Vi har relevante gode fordypningsfagsemner i Utefag, Mangfold og mestring og Småbarnspedagogikk, som alle er vektlagte områder i nasjonale styringsdokumenter. Fra høsten 2013 innføres den nye Bachelor barnehagelærerutdanningen, der alle kurs er tverrfaglige, noe vi har mye erfaring med. Det er utfordringer med å kunne gi tilbud om videreutdanning til ferdige kandidater. ii) Grunnskolelærer Grunnskolelærerutdanningen tilbys for grunnskolens 1.7. trinn og 5.10.trinn. Organiseringen av studiene er lagt opp med både campus klasser og mer fleksible organisering der undervisning foregår på samlinger og ved hjelp av nett. Evalueringer tyder på at studentene er tilfredsheten med studiet både i forhold til den faglige kvaliteten og organiseringen av studiet. Dette er en av fordelene ved å være en relativt liten institusjon er at vi snart kan nå ut med tilrettelegging for studentene. En av bakdelene blir at antall fagvalg begrenser seg til 3-4, noe studentene gjerne ville hatt mer av. Antallet fagvalg virker imidlertid å være på høyden med det andre institusjoner tilbyr i grunnskolelærerutdanningene sine og vil variere i forhold til studentantallet. Dette er en problemstilling som vi jobber med kontinuerlig både på egen institusjon men og gjennom SAK-samarbeide med de andre UH- institusjonene i Nord- Norge. Fremover vil vi jobbe med å skape enda bedre forutsigbarhet i forhold til fagvalg, knytte tettere sammenheng mellom vårt masterløp og grunnskolelærerutdanningen samt jobbe videre med vår faglige profil. iii) Bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsfag Søkningen til dette studiet har steget jevnt. Omtrent halvparten av studentene på studiet hadde i utgangspunktet søkt bare på årsstudiet, noe som indikerer at studentene er fremdeles godt fornøyde med årsstudiet som utgjør første studieår av faglærerutdanningen. Et viktig tiltak for å opprettholde og styrke kvaliteten på studiet vil være å sikre god kontinuitet i fagstaben. Studiet har i perioder vært preget av at bruken av timelærere har vært noe høyere enn det som er ideelt. iv) Bachelor i idrett En studieportefølje med en viss bredde innen idrettsfag framheves som viktig i forhold til kvaliteten på det som tilbys, slik at det er viktig å kunne tilby både masterutdanning og utdanning som personlig trener. Det er en viss lekkasje i fra bachelor i idrett til faglærerutdanningen etter første år, noe som skyldes at vi kun 1,5 år med idrett å tilby studentene. Tiltak for å bedre dette kan være å utvide studietilbudet innen idrett. v) Bachelor i sykepleie Evalueringer viser at sykepleierstudentene gjennomgående er tilfredse, både med studieplanen, pedagogiske metoder, eksamen/praksis, læringsutbytte og læringsmiljø. Fakultetet har fremdeles spesielle utfordringer knyttet til gjennomføring av praksisstudier for sykepleierutdanningen. I omfang utgjør praksisstudiene halvparten av sykepleierutdanningen. Utfordringene gjelder både tilgang til og organisering av praksisplasser, samt studentenes økonomi og tilgang til bolig under praksisperiodene. Det jobbes tettere med kommunene for å

20 sikre faste og forutsigbare praksisplasser. Samarbeid med Studentsamskipnaden og kommunene er igangsatt i forhold til boligsituasjonen for studenter i fjernpraksis. Universitetet i Nordland har satset på fleksibel læring i form av nettbaserte sykepleierstudier fra våren Det foregår kontinuerlig evaluering av dette studietilbudet og forskning på området fra fakultetet. Dette er et område som universitetet forventer skal utvikles enda mer på grunn av et økt kompetansebehov i fylket. Ny rammeplan eller nye retningslinjer for sykepleierutdanning forventes i løpet av det neste studieåret. Fakultetet satser på en stor gjennomgang og kvalitetssikring av studieplanen i relasjon til den nye rammeplanen eller retningslinjene som kommer. vi) Bachelor i språk Basert på tilbakemeldinger fra nåværende og tidligere studenter samt en global vurdering av vår programstruktur / vårt emneinnhold i forhold til tilbudet ved andre norske og internasjonale universiteter, mener fakultetet at vi tilbyr et program som er kvalitetsmessig ledende nasjonalt og forbereder våre studenter for masterstudier også i engelskspråklige land. Vi er et lite program, men gjennom et fokus på tradisjonelle akademiske verdier og faglig kvalitet, ser vi et stort potensial for fremtidig vekst. Da vi fra høsten 2012 fikk på plass vår egen fordypning i engelsk, forventer vi en økning i antallet studenter i gradsprogrammet. Det ville være langt mer hensiktsmessig å endre navnet til henholdsvis Bachelor i engelsk og Bachelor i nordisk. vii) Master i logopedi Studiet er nyetablert, slik at man ikke har mye grunnlag for å vurdere kvaliteten. Studiet hadde god søkning og har ikke hatt frafall så langt. Studiet har en praktisk-teoretisk spesialpedagogisk profil med et individ- og systemrettet perspektiv. Programmet er fortsatt under utvikling, og det arbeides aktivt med å få på plass en avtal med Michael Palin Centre i London om praksisopphold for studenter innen temaet Taleflytvansker. Dette vil kunne brukes i rekrutteringssammenheng. Det ble i fra høsten 2012 innført at studentene skulle på første samling levere en forventningslogg som grunnlag for en individuell eller parvis utviklingssamtale som vektlegger profesjonsaspektet, de faglige krav som stilles til studenter på masternivå og en tidsplan for eget studium. Dette tiltaket har vi fått gode tilbakemeldinger på og vil bli videreført og videreutviklet. viii) Master i praktisk kunnskap Dette studiet hadde sitt utspring i 2000, og i nasjonal sammenheng vurderes det som unikt i sin innretning mot yrkespraksis og praktisk kunnskap. Ut fra det som er gjort av evalueringer har studiet en høy grad av studenttilfredshet, både når det gjelder det faglig. Vi har fått en del kommentar om behov for å oppdatere studieplan og pensum. Altså ble en revidering av masterstudiet særlig i forbindelse med pensum satt i gang i år, noe som vil føre til at pensum blir mer oppdatert og at studieløpet i 1. og 2. studieår skal være mer gjennomsiktig og gjennomskuelig for studentene Til neste opptaksrunde er det ønskelig med en tydeligere profilering av studiet i utlysninger e innholdet og hvordan studiet er lagt opp. ix) Master i tilpassa opplæring Faglig kompetanse, inntakskvalitet, resultatkvalitet, veiledernes kompetanse og god kontakt med universitetene i Oslo og Tromsø, er forhold som har bidratt til og sikret en god kvalitet i programmet.

21 Masterprogrammet i tilpasset opplæring ved UiN i 2012 er fremdeles under utvikling. Programmet innenfor ledelse realiseres i samarbeid med NTNU. Rammene for programmet er fleksible og vide. Opptaksgrunnlaget er bredt og opptaket kan også baserest på et individuelt grunnlag der aktuelle studenter dokumenterer faglige kvalifikasjoner for opptak. Programmet kan videreutvikles i tråd med mulighetene for å gi faglig kompetent veiledning ved UiN. Den faglige innretningen er avhengig av behov og studentens grunnleggende kompetanse i opptaksfagene eller arbeidsområdene. Søkingen til programmets fordypningstilbud har vært meget god innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk, mer begrenset innenfor skolefagene. Vi forventer at en endret profil vil gi økt søkning til masterprogrammet, der vi gir studenter ved grunnskolelærerutdanningen (GLU) en mulighet til å velge 30 studiepoengsstudie i sitt 4.år på 300-nivå i et av masteremnene. x) Master i klinisk sykepleie Antall søkere til studiet har økt jevnt i årene siden studiet ble etablert. Nytt fra høsten 2013, er at vi organiserer studiet med grupper av studenter i Bodø. Mo, Stokmarknes, Narvik og Harstad. Undervisningen legges opp slik at lærere og studenter på Høgskolene i Nesna, Narvik og Harstad deltar. Det er laget en samarbeidsavtale som regulerer arbeidet mellom institusjonene. xi) Master i idrett trener- og lederprofesjonen Det ble ikke tatt opp studenter i 2012 og det er ingen faglige vurderinger som er gjort det siste året på studiet som krever tiltak. 5. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a) Status Fakultetet har valgt å legge seg på en noe annen linje enn UiNs øvrige fakulteter på dette området, idet våre evalueringer ikke knytter seg direkte til enkeltemner, men til studieprogrammene. Studentene gjennomfører midt- og sluttsemesterevaluering av programmene, men det ligger til rette for at studentene i denne evalueringen kan gi tilbakemelding på enkeltemner dersom de ønsker dette. Begrunnelsen for denne måten å gjøre studentevalueringene på er først og fremst at dette passer studiene ved PHS bedre. I Studieåret 2012/2013 ble det gjennomført midtveisevaluering både høst og vår, men ikke med det omfang av alle studier som det skulle. Midtveisevaluering høst 2012 ble lagt fram i SKU 11/11-12 sak 47/12. Sluttevalueringene høsten 2012 ble gjennomført i et større omfang og lagt fram for SKU 22/1 (sak 8/12 og 15/13) samt 7/3-13 (sak 19/13). Det ble ikke gjort noe vedtak som følge av resultatene som forelå i fra evalueringene. Sluttevalueringen for våren 2013 vil bli lagt fram i første møte til høsten. b) Vurderinger Fakultetet har ennå et forbedringspotensial i forbindelse med evalueringene og det gjelder særlig å få opp svarprosent fra studentene. Fakultetet vil arbeide videre med den praktiske gjennomføringen og med styrking i administrasjonen vil det bli satt et ytterligere fokus på kvalitetsarbeidet fremover.

22 6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet a) Status Studieåret 2012/2013 er det ved fakultetet mottatt hele 8 avviksmelding gjennom avvikssystemet, 6 meldinger kom inn høsten 2012 og 2 våren For Høsten 2012 var to meldinger angående for sen sensur på eksamen, videre en melding om problemer med å komme inn på link i et Fronterrom som skal lede til litteraturliste og en som gjaldt opprettelse av klagekomisjon i et fag og således forsinkelse av sensur. For våren 2013 gjaldt det ene avviket som i fjor overholdelse av publisering av studieplaner som skal være15 februar. Det var ved avviksinnmeldelse den 6.mars 2012 hele 8 studier som ikke var publisert. Det andre avviket våren 2013 dreide seg om en forsinkelse for utlevering av kontinuasjon av en hjemmeekesamen.

23 b) Vurderinger Fakultetet er bevisst sitt ansvar for å overholde frister for sensor og opprettelse av klagekomisjon. For fjorårets var med virkende årsak til forsinkelsene bla. langvarig sykmelding av faglig samt streik ved Universitetet. Avviket om link i Fronterrom oppfattes ikke som et studiekvalitetsavvik, da det ikke er et krav i kvalitetssystemet, men selvsagt skal utlagte linker fungere. Tilstrekkelig informasjon var tilgjengelig. Fakultetet har utfordringer knyttet til overholdelse av fristen for publisering av studieplaner. Noe av forklaringen på dette kan ligge i omfanget og kompleksiteten på fakultetets studieportefølje. I sum er fakultetet meget oppmerksom på betydningen av at studieplaner publiseres rettidig, og gjør sitt ytterste for å overholde fristen. 7. Internrevisjoner a) Status Studieåret 2012/2013 er det gjennomført en internrevisjon ved PHS Revisjonen gjaldt trekk av studium fra lokalt og samordna opptak høsten b) Vurderinger Det ble ikke avdekket avvik eller negative observasjoner ved denne internrevisjonen. Det ble kommentert i rapport at fakultetet dokumenterer trekk av studier gjennom eget dekanvedtak som er i henhold til 3-2 forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Nordland. 8. Samfunnsrelevans a) Eksternt panel i) Status Studiet for vurdering fra eksternt panel for PHS ble vedtatt i SKU-møte sak 45/12 og det ble bachelor faglærer kroppsøving og idrettsfag. Gjennomføringen ble noe forsinket pga påvente av ny rammeplan for faget samt utskiftninger av fagpersonell. Møtet ble gjennomført 27.august 2013 med 6 representanter i fra grunnskole og videregående skole. Det ble gode diskusjoner og panelet sa seg også villig til å gi innspill til ny studieplan som må utarbeides med innføring av ny rammeplan. Referat fra møtet ble godkjent i SKU-møtet og ligger vedlagt i vedlegg 2. ii) Vurderinger Gjennomføringen av eksternt panelvurdering er et nyttig element i kvalitetssikringen av studieprogrammer fordi fakultetet får en uhildet tilbakemelding og vurdering bl.a på samfunnsrelevansen og andre innspill til forbedringer av studiet både praktisk og faglig. b) Kandidatundersøkelsen 2013 i) Status Kandidatundersøkelsen 2013 ble gjennomført av Rambøll Mangement Consulting AS på oppdrag i fra Universitetet i Nordland i perioden mai til juni. Undersøkelsen gjaldt kandidater som fullførte sin grad ved UiN i perioden til og svarprosenten for Universitetet som helhet var 45%. For PHS del kom det inn svar fra 262 kandidater fordelt prosentvis 70% fra bachelor, 15% fra master og 15% fra 4 årig allmennlærer utdanning.

24 Formålet med undersøkelsen var å frembringe informasjon om uteksaminerte kandidater og deres overgang mellom studier og jobb, herunder jobbsøking og karriereutvikling. Likså kandidatenes nåværende arbeidssituasjon, relevans av utdanning i jobbsammenheng og tilfredshet med UiN generelt. Spørsmålet om tilfredshet med egen utdanning er en av undersøkelsenes sentrale spørsmål og for PHSsdel svarte77 % at de er tilfreds. HHB hadde høyest svar med hele 89 % som var tilfreds med egen utdanning. På spørsmålet: Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiN, hvor skalaen var fra 5= helt enig til 1 = helt uenig, viser tabellen under studiene med de fire høyeste og fire laveste skårene på PHS. Tabell10 Viser de 4 studiene med høyest skår og de 4 med lavest skår- tilfredshet med utdanningen Studie skala Antall svar Master i praktisk kunnskap 4,5 16 Master i tilpassa opplæring 4,4 23 Bach. Sykepleie (Stokmarknes) 4,3 15 Bach. Førskolelærer (samlingsbasert) 4,2 25 Faglærer utdanning i musikk 2,8 8 Master i idrett 3,3 2 Bach. Førskolelærer (heltid) 3,6 17 Bach. Sykepleie (deltid) 3,7 26 Det ble videre stilt spørsmål om opplevelse av at egen utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet, og tre fjerdedeler av PHS kandidater svarte at det opplevdes slik. Ambasadørviljen- hvorvidt kandidatene vil anbefale andre å studere ved UiN, svarte 68 % av PHS kandidater og hele 83% av HHBs kandidater. Et annet område som det ble stilt flere spørsmål om var kandidatenes arbeidstilknytting etter studiene. 9 av 10 av kandidatene fra UiN er sysselsatt og PHSs kandidater har høyest prosent med deltidsansettelser med 28 %. Ikke overraskende arbeider 55 % av PHS kandidatene i kommunal sektor, og 35 % i annen statlig, offentlig sektor. Geografisk bor 82 % av kandidatene i fra PHS i Nordland, mens kandidatene fra de andre fakultetene har større spredning i bosetning. Når det gjelder lønnsnivå viser undersøkelsen at kandidatene fra UiN brutto lønnsnivå samlet sett er mellom og kr (45 %). Resultatet viser også at 62 % fra PHS tjener mellom kr. 7 av 10 kandidater med allmennlærer udanning tjener mellom kr. Videre tjener 31 % av bachelorkandidatene mellom , mens tilsvarende andel for lærerutdannende er 19 %. Kandidatenes opplevelse av jobbens relevans i forhold til egen utdanning er ofte en viktig faktor for hvorvidt kandidatene er tilfredse med egen stilling eller ikke. 96 % fra Profesjonshøyskolen vurderer sin nåværende stilling som relevant i forhold til sin utdanning, HHB følger etter med 88 % mens FSV og FBA er 77 % og 78 %. Et annet hovedområde var arbeidslivskontakt og bruk av veiledningstilbudet ved UiN. Det som kan bemerkes er at hele 70 % av PHS kandidatene ikke hadde kjennskap til UiNs studie og karriereveiledningstilbud. Av veiledningstilbudene de savnes i størst grad var intervjutrening-forberedelse og trening på presentasjon av seg selv. ii) Vurderinger Resultatene for PHS må sies totalt sett å være svært gode noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at det er utdanninger i hovedsak innefor profesjonsfag man har.

25 Fakultetet har et forbedringspotesial i forhold til informasjon om tilbudene UiN har til studie og karriereveiledning. 9. Nasjonale/internasjonale vurderinger a) Status Det er i studieåret 2012/2013 ikke lagt fram nasjonale eller internasjonale vurderinger av utdanningstilbud som berører fakultetet. b) Vurderinger Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor. 10. Studieadministrative rutiner og kapasitet a) Status Fakultetets administrasjon ledes av fakultetsdirektøren, og består i tillegg av 15 personer. Omtrent 6 stillinger er dedikert studie- og forskningsadministrasjon, de øvrige arbeider hovedsakelig med økonomi, drift, strategi- og utviklingsarbeid og personalsaker. Administrasjonen er fordelt slik mellom stillingskategoriene: Fakultetsdirektør: 1 Kontorsjef: 1 Seniorrådgiver: 2 Rådgiver: 7 Førstekonsulent: 3 Konsulent: 1 b) Vurderinger PHS er Universitets største fakultet når det gjelder studenter og tilbud av studier og sammenlignet med de andre fakultetene i forhold til størrelse og kompleksitet har en nok færre administrativ ansatte for å løse administrasjonsoppgavene. Det er et hovedinntrykk at fakultetet har en kompetent administrasjon som løser sine oppgaver på en tilfredsstillende måte i forhold til ressursene tilgjengelig. Administrasjonen vil bli ytterligere styrket før neste studieår, idet det studie- og forskningsadministrative teamet skal utvides med en rådgiver med et særlig ansvar for fakultetets oppfølging av kvalitetssikringssystemet. 11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Fakultetet har økt i fagmiljøenes kompetanse ytterligere det siste året, og andelen av personalet ved PHS med førstestillingskompetanse har nå passert 42, 8 pr august Dette innebærer enda bedre muligheter for god, forskningsbasert undervisning.

26 12. Handlingsplan/tiltak for kommende år Fakultetets vedtatte strategiplan er konkretisert i en handlingsplan som oppdateres en gang i året og følger vanlig kalender. Det er derfor ikke vedlagt vedtatt plan for våren Delområde Mål Handling Frist Attraktive studier Studienes relevans Internasjonale joint degrees En vurdering og analyse av eksisterende studietilbud Lage en handlingsplan for rekruttering 2014 Studiene til PHS skal møte kunnskaps og kompetansebehov i egen region Identifisere relevante utdanningar og samarbeidende miljøer Grundig analyse av søkertall. Stoppe lite lønnsomme studier. Identifisere tiltak og samarbeidsaktører, skrive ut handlingsplan Være i kontakt med sentrale samfunnsaktører i forbindelse med prosess for studieporteføljearbeidet 1. juni nov juni 2013 Identifisere aktuelle studieprogram 1. nov 2013 Gjennomstrømning Begrense frafallet Spørreundersøkelse blant nye studenter. Følge opp studenter som sliter Kvalitetssikring av studieprogram Evaluering Gjennomføre evalueringer og programrapporter Kontinuerlig Arne Fjalstad dekan

27 Programrapport for: Bachelor i idrett (BAIDR) Programansvarlig: Arne Martin Jakobsen 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder: Vi har 90 studiepoeng der barns motoriske utvikling er tema. Vanskelig å sammenligne med andre men det finnes et par andre steder i Norge med samme vinkling b. Vurderinger av programmets faglige innretning (status og særlige utfordringer): Utfordringen er at vi kun har 1,5 år med idrett å tilby studentene, og at de dermed flytter andre steder som har et større tilbud 2. Opptak a. Status opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år): Tabellen nedenfor viser antall førsteprioritetssøknader ( Søknad ), antall kvalifiserte søkere ( Kvalifisert ) og antall aktive studenter på telletidspunktet ( Aktive ), dette for årene 2010, 2011 og Søknad Kvalifisert Aktive Søknad Kvalifisert Aktive Søknad Kvalifisert Aktive b. Vurderinger og tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til opptak og rekruttering): Tallene viser at mange av de som begynner på idrett bachelor går over på faglærerutdanning i idrett etter førsteåret ettersom den er treårig 3. Gjennomstrømming og produksjon Kull 2010 høst Sum prod. sp a. Studiepoengproduksjon pr kull pr semester gjennom hele programperioden (normalt 3 år for Bachelor, og 2 år for Master) 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST 2012 VÅR 2012 HØST pr Sum pr Sum pr Sum pr Sum pr Aktive aktive prod. Aktive aktive prod. Aktive aktive prod. Aktive aktive prod. Aktive aktive sp sp sp sp 80,0 11 7,3 250, , ,

28 Kull 2011 høst Sum prod. sp 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST pr Sum pr Sum pr Aktive aktive prod. Aktive aktive prod. Aktive aktive sp sp , , Kull 2012 høst Sum prod. sp 2011 HØST Aktive pr aktive ,4 b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå (fullføringsgrad og frafall): Fullføring: Tabellen nedenfor viser antall egenfinansierte studenter som har fullført programmet ( Ant fullført ), andel fullført uttrykt i prosent ( Fullført % ) og andel fullført på normert tid for studiet ( Normert % ), dette for årene 2010, 2011 og Ant fullført Fullført % Normert % Ant fullført Fullført % Normert % Ant fullført Fullført % Normert % 3 15,0% 5,0% 1 4,2% 0,0% 1 5,0% 0,0% Frafall: Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall aktive studenter for de som påbegynte studieprogrammet det angitte semester og år. S1 (semester 1) viser antall aktive studenter på telletidspunktet startsemester og år, S2 viser tilsvarende tall ett semester etter S1 osv. S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S høst høst høst høst høst høst 9 8 c. Vurderinger/tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til produksjon og gjennomstrømming):