Studiekvalitetsrapport 2010/2011. Profesjonshøgskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studiekvalitetsrapport 2010/2011. Profesjonshøgskolen"

Transkript

1 Studiekvalitetsrapport 2010/2011 Profesjonshøgskolen 1. Innledning Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet etter en fastsatt mal og oppsummerer arbeidet med studiekvalitet studieåret 2010/2011 ved Profesjonshøgskolen (PHS). Det overordnede inntrykket er at studiekvalitet er et tema som engasjerer det faglig/vitenskapelige personalet ved fakultetet. Samtidig er det nok riktig å si at fakultetet har utfordringer knyttet til å implementere og gjennomføre gode rutiner og god dokumentasjon innen dette feltet. Til dels kan dette knyttes til at den administrative kapasiteten har vært lavere enn ønskelig. For øvrig er det et viktig hovedinntrykk at fakultetet jevnt over har fornøyde studenter. 2. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger Profesjonshøgskolens studieprogrammer er bygget opp omkring profesjonsutdanninger, som er basert på nasjonale rammeplaner, innafor sykepleie og lærerutdanninger. Videre tilbyr fakultetet mastergradsutdanninger som bygger på disse grunnutdanningene, og som alle danner grunnlag for opptak til PhD i studier av profesjonspraksis. Fakultetets studietilbud innen praktisk kunnskap/profesjonspraksis kan karakteriseres som unike både nasjonalt og internasjonalt. Figuren nedenfor er hentet fra universitetssøknaden og viser studietilbudene ved PHS studieåret 2009 / 2010 på bachelor, master og doktorgradsnivå: 1

2 Nettopp for å kunne gi et fullverdig tilbud med basis i våre bachelorprogrammer, ble Master i idrett trener og lederprofesjonen igangsatt høsten Alle mastergradene og PhDstudiet, med unntak av master i tilpassa opplæring, har krav om yrkespraksis for opptak. Etter studieåret 2009/10 har det skjedd endringer i nasjonale rammeplaner innafor lærerutdanning, slik at ny grunnskolelærerutdanning trinn og trinn, som ved UiN tilbys både campusbasert og nett /praksisbasert, ble igangsatt høsten Dette som erstatning for allmennlærerutdanningen, hvor det siste kullet fullfører studieåret 2012/2013. Fakultetet tilbyr i tillegg en rekke årsstudier/halvårsenheter og andre emner som inngår som fordypning i sykepleie, helsefag, lærer og førskolelærerutdanning eller videreutdanning for pedagogisk personell og andre. Det vil være naturlig at studietilbud som bygger på fullført bachelorutdanning, løftes på et mastergradsnivå, og innpasses i våre mastergradsstudier. I forhold til eksisterende studietilbud gjelder dette spesielt fag innafor sykepleie og helsefag. Dette vil imidlertid for flere av studiene betinge nasjonale endringer i rammeplanene, som for eksempel spesialsykepleieutdanningene. Bolognaprosessens inndeling etter nivå er med andre ord ennå ikke sluttført innafor profesjonsutdanningene, verken nasjonalt eller ved UiN. 2

3 3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) Antall førsteprioritetssøkere pr studieplass ved PHS i 2010 var 0,86. Dette er litt høyere enn ved Handelshøgskolen, men noe lavere enn de andre fakultetene. Gjennomsnittlige karakterpoeng for førsteprioritetssøkere til PHS i årene 2008, 2009 og 2010 har vært 38,3, 38,5 og 38,8 poeng. For de to siste årene er dette høyere enn tallene for institusjonen som helhet og høyere enn tallene for to av de tre andre fakultetene. At inntakskvaliteten ved PHS er relativt høy, bekreftes av tall fra 2009, hvor det ble sett nærmere på poengsummen for studenter som hadde takket ja til tilbud om studieplass ved noen av studiene ved fakultetet. Tallene viser skolepoeng pluss alderspoeng, samt eventuelle ekstrapoeng: Allmennlærer:45,5 Allmennlærer IKT: 48,1 Førskolelærer: 38,8 Førskolelærer IKT: 41,3 Sykepleier Bodø: 40,2 Sykepleier Mo i Rana: 39,5 Ved Sykepleie og helsefag har det vært en stabil rekruttering til Bachelor i sykepleie med ca 1,5 2 søkere per studieplass ved utdanningen i Bodø. Ved studiested Rana har det vært dårligere rekruttering de siste årene, men en svak økning i For å fylle plasser i Rana, har vi supplert med søkere fra Restetorget. Rekrutteringen til videreutdanningene innen sykepleie og helsefag varierer noe størst søkerantall har det vært til videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Master i klinisk sykepleie rekrutterer også godt, og vi ser at det er behov for dette studietilbudet i Nordland. Søkningen har økt fra år til år etter at vi startet opp i For studier med praksis er opptakskapasiteten avhengig av tilgang til et tilstrekkelig antall kvalitativt gode praksisplasser. Dette gjelder Bachelor i sykepleie og ABIOK utdanningene (anestesi, barne, intensiv, operasjon og kreftsykepleie), samt videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Rammeplanene stiller detaljerte krav til både teori og praksisdelen av utdanningene, og det er en utfordring å få tilstrekkelig med kvalitativt gode praksisplasser. Ved Lærerutdanning, kunst og kulturfag er det stort sett stabil etterspørsel ved førskolelærerutdanningen. Fakultetet fikk godkjenning på opptak av 120 studenter til de nye grunnskolelærerutdanningene. Det var størst søking til trinn 5 10, og det ble tatt opp totalt 103 studenter på begge løpene, inkludert nett og praksisbasert utdanning. Det ble ikke foretatt opptak på faglærerutdanning i musikk på grunn av få søkere. Det var stor interesse for studiene i spesialpedagogikk, både på bachelor og masternivå. Masteren i 3

4 tilpassa opplæring i fagene matematikk, naturfag, norsk og RLE har få søkere, og det pågår et arbeid ved fakultetet om hvordan denne masteren best kan profileres. Det er god søking til Praktisk pedagogisk utdanning, både allmennfag og yrkesfag ca 3 søkere per plass. Idrettsstudiene har jevnt god etterspørsel. Universitetet i Nordland er partner i GNIST samarbeidet og deltar også i den nasjonale strategien for rekruttering av søkere til førskolelærerutdanningen. Ved Senter for praktisk kunnskap rekrutterer Master i praktisk kunnskap jevnt godt. Også PhD i studier av profesjonspraksis har vakt interesse og rekrutterer godt. Antallet opptatte doktorgradsstudenter er tilfredsstillende; ved utgangen av 2010 var det 25 aktive studenter på programmet. 4. Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Fakultetet mener at man har klart å utvikle relevante og gode studietilbud innafor fakultetets to hovedområder; sykepleie og lærerutdanning, og temporære videreutdanningstilbud utvikles i nær dialog med praksisfeltet. Innafor noen fagområder har vi bygget opp en sterk nasjonal posisjon, som for eksempel i Helse, miljø og sikkerhet og diabetesutdanning ved sykepleie og helsefag, og pedagogisk entreprenørskap innafor lærerutdanning, kunst og kulturfag. Vi ser imidlertid at implementeringen av de nye grunnskolelærerutdanningene, med separate utdanningsløp, har vært krevende, og de nasjonale føringene for utdanningene gjør det svært utfordrende å tilby fordypningsfag som dekker grunnskolens behov. Samarbeid med de andre utdanningsinstitusjonene i Nord Norge om å kunne tilby et bredt utvalg av skolefag til begge de nye grunnskolelærerutdanningene, vanskeliggjøres av geografisk avstand og lav studentmobilitet. I teorifag kan man utvikle adekvate nettbaserte løsninger, mens det er mer utfordrende å utvikle gode fullverdige nettbaserte løsninger i fag der det kreves utstrakt bruk av aktive læringsformer. For UiN vil et tettere samarbeid med Høgskolen i Nesna være helt nødvendig. Fakultetet ser betydelige utfordringer knyttet til hvordan man skal løse oppdraget i forhold til å utdanne godt kvalifiserte lærere til grunnskolene i egen region, og i landsdelen som helhet. Behovet for nye lærere er større enn man klarer å utdanne. Dette er felles utfordringer for alle lærerutdanningsinstitusjonene i Nord Norge. Ved Sykepleie og helsefag har vi et bredt sammensatt studieprogram og vi samarbeider med praksisfeltet angående nye studietilbud. For eksempel er studiene Diabetesbehandling og diabetesomsorg og Lungelidelser behandling, pleie og omsorg kommet til i et nært samarbeid med Nordlandssykehuset. Samhandlingsreformen og utfordringene i morgendagens helsevesen er viktig å ta høyde for når nye studietilbud planlegges. Fra 4

5 januar 2012 starter vi opp et nettbasert studium som er kommet i stand på bakgrunn av Samhandlingsreformen. Norgesuniversitetet har finansiert utviklingen av studiet Videreutdanning i åpen omsorg omsorgsforløp på tvers. Ut fra dagens økonomi er det ellers vanskelig å få på plass nye, ønskede studietilbud f.eks klinisk ernæring, da vi ikke innehar nødvendig kompetanse i fakultetet. Studenter som tar bachelorstudiet i sykepleie, kan gå videre til Master i klinisk sykepleie og derfra til PhD i studier av profesjonskunnskap. Masterstudiet har en valgfri modul på 30 studiepoeng (stp) som utgjøres av alle våre sykepleiefaglige og noen tverrfaglige videreutdanninger. Det gis imidlertid kun innpasning av 30 stp, selv om disse videreutdanningene kan være opp til 90 stp. Det er en utfordring å øke kompetansen blant ansatte ved videreutdanningene, slik at hele studietilbudet kommer på masternivå, jf kompetansekravene i NOKUTs tilsynsforskrift. Ved Lærerutdanning, kunst og kulturfag (LUKK) tilbys studier for hele utdanningsløpet, fra barnehage til høyere utdanning. Lærerutdanningene er rammeplanfestet, og rammeplanene gir klare føringer for studietilbudene. Det er 15 fagseksjoner innafor enheten LUKK, og det vurderes som utfordrende å skaffe godt kvalifiserte søkere til stillinger innafor et så vidt spekter av fagområder. Det er også en utfordring å kunne tilby alle de fagtilbud som ønskes i de ulike lærerutdanningene. Her det særlig to forhold som er viktige: For det første gir rammeplanen begrensninger med hensyn til å kunne samkjøre emner/undervisning på de to utdanningene. For det andre er studentkullene for lave til å kunne fylle opp klasser på valgemnene. Det er et pågående samarbeid (Nordlandsprosessen og SAK) både med Høgskolene i Nesna og Narvik og med utdanningsinstitusjonene i Troms og Finnmark i forhold til grunnskolelærerutdanningene. Innafor strategien Kompetanse for kvalitet (Etterutdanningsreform for lærere) tilbys fagene matematikk og lulesamisk. Ved Senter for praktisk kunnskap tilbys studiene Master i praktisk kunnskap og PhD i studier av profesjonspraksis. Som nevnt innledningsvis vurderer vi disse studiene som unike i nasjonal og internasjonal sammenheng, ved sitt fokus på å bevisstgjøre og videreutvikle yrkespraksis og den erfaringskunnskap som er i yrkespraksis. b) Produksjon Studiepoeng totalt (60 poengsekvivalenter): Den egenfinansierte studiepoengproduksjonen ved fakultetet i 2010, regnet i 60 poengsekvivalenter, var 1415,7. Dette er noe lavere enn målsetningen for 2010 og også noe lavere enn resultatet for

6 Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent: Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent i 2010 var 48,1. Dette er en nedgang på 6 % fra året før. Kandidatproduksjon (antall personer): Kandidatproduksjonen ved fakultetet i 2010 var 298, noe som er en økning på 4 %. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan: Andelen studenter som gjennomførte i henhold til individuell studieplan var 86,9 %. Dette er høyere enn ved de øvrige fakultetene. Frafall: Vi har ikke hatt tilgang til en samlet oversikt over frafall. Karakterfordeling: Fakultetet sett under ett hadde følgende karakterfordeling: A: 9,0 % B: 28,3 % C: 32,1 % D: 16,9 % E: 6,5 % F: 7,2 % Øvrige kommentarer til tallmaterialet om produksjon: Gjennomføringsgraden ved PHS er som nevnt på 86,9 %; omtrent som snittet for statlige høgskoler (86,8 %) og noe høyere enn snittet for universiteter (83,3 %). Noen av årsakene til den relativt gode gjennomføringsgraden tror vi er tett oppfølging av studenter, varierte arbeidsformer og gode undervisnings og veiledningsforhold. PHS tilbyr i hovedsak profesjonsutdanninger hvor det er store krav om deltakelse, praksisstudier og teoristudier, og det kreves en jevn progresjon for å fullføre studiene. Det er flest kvinnelige studenter, noe som bidrar til at studenter får forlenget studietid pga fødsels og omsorgspermisjoner. På de desentraliserte studiene er gjennomsnittsalderen høyere enn for de campusbaserte, og studentene har en studiesituasjon som er kombinert med jobb og familie, noe som betyr at en del studenter velger å bruke lenger tid enn planlagt på sine studier. Krav om skikkethet i både sykepleie og lærerutdanningene medfører at noen studenter veiledes ut av studiet. Det kan være noe av forklaringen av at PHS har en frafallsprosent på 23 % på lavere grads nivå. I tillegg er dette utdanninger med en stor del praksis i utdanningene, og enkelte studenter opplever gjennom praksisstudiene å ha valgt feil utdanning, og slutter av den grunn. 6

7 På studiet Bachelor i sykepleie er det et krav om bestått test i medikamentregning før studenten kan gå ut i praksis. For å få bestått karakter er det et krav om feilfri besvarelse. Dette forklarer nok noe av frafallet på dette studiet, og også at noen studenter trenger mer tid på studiet enn normert. c) Faglige vurderinger av status på sentrale studieprogrammer Dette punktet i rapporten vil normalt basere seg på programrapportene om det enkelte studieprogram. Ved PHS er fristen for å levere programrapportene i år satt til 1. september, slik at omtalen nedenfor ikke har hatt disse rapportene å bygge på. Bachelor i sykepleie heltid: Studiet er rammeplanstyrt og ble evaluert av NOKUT i Fokus dette år har vært å implementere kvalifikasjonsrammeverket. Utfordringen for bachelorstudiet er å få økt førstekompetanse blant ansatte. Bachelor i sykepleie har en rammeplan fra 2008, og det har skjedd store endringer siden rammeplanen kom, blant annet kvalifikasjonsrammeverket og samhandlingsreformen. Vi avventer den nye stortingsmeldingen Kompetanse for velferd som kommer høsten 2011, og antar at det kommer en ny rammeplan i kjølvannet av denne. Bachelor i sykepleie nett og praksisbasert: Studiet følger rammeplanen for sykepleierstudiet, men er organisert på deltid over 4 år. Det har vært bra søking til studiet, best fra Vesterålen. Siden studiet er nytt har det vært, og er fortsatt, en utfordring å få tilstrekkelig med ressurser til utvikling av nettundervisningen. Å lage nettbaserte opplegg har vært mer arbeidskrevende enn vi hadde trodd, men lærerne har vært dyktige og kreative i sin tilnærming. Det har vært en del frafall på nettstudiet. Fra fakultetet har vi hatt telefon eller e postkontakt med studenter som har sluttet for å finne ut hva som er årsaken. Svarene vi har fått er at nettstudiet ikke passer for dem, eller at arbeidsbelastningen har blitt for stor. Studentene hadde trodd at dette var en lettvint måte å få utdanning på. På nettsidene og i velkomstbrev har vi nå presisert at arbeidsbelastningen er stor og beskrevet hva som kreves av en nettstudent. En del nettstudenter har søkt overgang til heltidsstudiet. ABIOK studiene: Disse studiene følger nasjonale rammeplaner. Alle studietilbudene gir innpass i masteren i klinisk sykepleie med 30 stp. Etterspørselen etter disse studietilbudene er i stor grad preget av hvilke behov helsevesenet har for spesialpersonell. Søkere til studiene her får stipend fra sykehusene, alt etter hvordan behovet er. Det er få studenter som starter uten stipend studiene er heltidsutdanninger og vanskelig å kombinere med jobb. Det er lite frafall. Videreutdanning i psykisk helsearbeid: Studiet har svært god søkning og er et studium som er godt evaluert. 7

8 Master i klinisk sykepleie: Studiet startet opp i 2009 og har hatt en økende søking etter at studiet ble kjent. Utfordringer framover er å innføre kvalifikasjonsrammeverket. Studiet er også under revidering da det er ønskelig med mer sykepleievitenskap. Det er foreslått å redusere masteroppgaven fra 60 til 45 stp og lage et nytt emne innen sykepleievitenskap på 15 stp. Studentene er jevnt over godt fornøyd. Etter hvert som vi har fått flere kull på masteren, er det en ressursmessig og kompetansemessig utfordring å skaffe tilstrekkelig antall veiledere til masteroppgaven. Rusproblematikk og psykiske lidelser: Studiet har hatt jevnt god søking siste opptak var noe lavere, men har tatt seg opp igjen til høstens oppstart. Dette er et aktuelt studietilbud da rusomsorg er et satsingsområde. Det har vært lite frafall underveis studiet. Helse, miljø og sikkerhet: Det har vært bra søking til dette studiet, med søkere med ulik fagbakgrunn. Frafallet underveis i studiet har vært lite. Folkehelsearbeid: Studiet har hatt middels god søking, med lite frafall underveis. Studietilbudet har ikke oppstart i 2011 av økonomiske grunner og mangel på fagpersoner til å kjøre studiet. Diabetesbehandling og diabetesomsorg: Studiet har hatt god søking, med studenter fra hele landet. Frafallet underveis har vært lite, og studiet har vært godt evaluert. Studiet har samarbeidet tett med klinikken. På grunn av økonomiske forhold og mangel på fagpersonell kjøres ikke studiet i Bachelor førskolelærerutdanning: Universitetet tilbyr utdanningen som heltidsstudium på campus og på studiested Stokmarknes. Det foretas årlige opptak på campus både som ordinær organisering og som samlingsbasert studietilbud og som samlingsbasert tilbud på Stokmarknes. Studiet ble evaluert av NOKUT i 2010, dette kommenteres nærmere under punkt 9. Grunnskolelærerutdanningene: Studieåret 2010/2011 har vært første året med de nye utdanningene. Det har vært gjort et betydelig arbeid med igangsetting og gjennomføring studietilbudet for å møte forventningene om gode profesjonsrettede utdanninger, differensiert på grunnskolens ulike trinn, og å kunne tilby et variert fagtilbud. Noen av faglærerne har knyttet forskningsarbeid til de nett og praksisbaserte grunnskolelærerutdanningene (følgeforskning). Det er et nært samarbeid med skoleeier om de nye grunnskolelærerutdanningene. Faglærerutdanningen i musikk: Det har vært gjennomgående meget gode tilbakemeldinger fra evalueringer. Utfordringen er svak rekruttering til studiet. Det er et pågående arbeid med Høgskolen i Nesna om et samarbeid om en videreutvikling av studietilbudene i musikk. Praktisk pedagogisk utdanning for allmennfag og yrkesfag: Det har vært god søking til studiet, ca tre søkere pr. studieplass. Studiet tilbys som nett og praksisbasert organisering 8

9 og rekrutterer derfor nasjonalt. Utfordringene er at vi har søkere som ønsker pedagogisk kvalifisering og fag og yrkesdidaktikk innen mange ulike fagområder (15 ulike program i videregående opplæring). Vi har derfor ikke muligheter for å tilby alle de ulike fagområdene hvert år. De to siste årene har vi innført en ny organisering av praksis noe vi mener har gitt økt kvalitet. Det er begrenset med forskning og litteratur innen for yrkesdidaktikkens emner, noe som oppleves utfordrende. Master i tilpassa opplæring: Det har vært meget god søking til studiet og godt kvalifiserte faglærere. Jevnt over meget gode tilbakemeldinger på evalueringer. Master i praktisk kunnskap: Det har vært jevnt god rekruttering til studiet. Våren 2011 ble det iverksatt tiltak for å hente inn igjen studenter som tilsynelatende hadde sluttet ved studiet. Dette ser ut til å føre til at omtrent 10 studenter nå kommer i gang igjen og etter hvert fullfører studiet. Kunnskapsdepartementet har gitt universitetet 20 nye studieplasser i master i logopedi for opptak høsten Søkningen til dette studiet har vært svært god. 5. Evalueringer: Totaliteten av tilbakemeldinger alle emner midtveis og slutt I samsvar med kvalitetssikringssystemet gjennomføres det emneevalueringer både midtveis og ved slutten av emnene. Svarprosenten på emneevalueringer er lav. Dette har vært et problem ved alle fakultetene og også nasjonalt. Midtveisevalueringer har større oppslutning enn sluttevalueringer, og en generell betraktning er at faglærere gjør justeringer underveis eller i forhold til neste gang emnet gjennomføres. Midtveisevalueringene for vårsemesteret 2011 ble lagt fram for det lokale studiekvalitetsutvalget Da det ikke var levert midtveisevalueringer for alle emner innen fristen, ble det satt en ny frist for levering Studieledere og programansvarlige ble gitt et ansvar for å følge opp midtveisevalueringene. Oppfølging av midtveisevalueringene for vårsemesteret er satt på agendaen for høstens første møte i lokalt studiekvalitetsutvalg. Der vil det bli rapportert om hvilke oppfølgingstiltak som er planlagt og/eller gjennomført. Det ble gjennomført sluttevalueringer av vårsemesterets emner med svarfrist For enkelte emner ble svarfristen utvidet noe, etter anmodning fra emneansvarlige. Antall svar på det enkelte emne varierte i hovedsak mellom 0 og 10. Den enkelte emneansvarlige er bedt om å ta ut rapport for sine emner og innen , som et første ledd i oppfølgingen, komme med sin kommentar til resultatene. Videre oppfølging vil skje under ledelse av 9

10 studieledere og programansvarlige, som vil rapportere til studiekvalitetsutvalgets leder innen Som det går fram ovenfor er behandling og oppfølging av emneevalueringene i gang, men ikke sluttført. Nedenfor gjengis noen hovedinntrykk fra evalueringene av viktige studier. Sykepleie og helsefag: Bachelorstudiet i sykepleie i Bodø og på Mo har fått jevnt gode studentevalueringer. Det studentene har vært opptatt av over flere år er vilkårene de har under fjernpraksis. For studenter som må reise ut i praksis til Stokmarknes, Lofoten, Mo eller andre steder, er det en merbelastning i forhold til studenter som får være i Bodø hele studietiden. Det har vært problemer med hybler, merkostnader i forhold til at de har bosted på to steder osv, og dette kompenseres ikke fullt ut av universitetets reglement for refusjon av reise og boutgifter. Studentene har gjerne en helgestilling i tillegg til studiene, og denne må de si opp når de må flytte på seg. Vi har også en del frafall på grunn av at studentene må reise ut. Dette er også en årsak til at gjennomføringsprosenten blir lavere da mange søker permisjon fra praksisstudieperioden i håp om å få innpass i Bodø ved neste periode. Studentene opplever god faglig kvalitet når de er i fjernpraksis det er den økonomiske biten og vanskelighetene knyttet til bosted som er problematiske. Bachelor i sykepleie er organisert med mange og forholdsvis små emner, som gjennomføres og avsluttes med eksamen i løpet av få uker. Jf beskrivelse av hensikt og gjennomføring av midtveisevalueringen ved PHS er vår erfaring ved Bachelor i sykepleie at det er vanskelig og lite motiverende for studenter og emneansvarlig å gjennomføre skriftlig midtveisevaluering i emner av kort varighet. Overnevnte problemstilling / utfordring har vært tatt opp blant annet i lokalt/sentralt SKU ved PHS/UiN med fokus på at mal og prosedyre for midtevaluering ved UiN er ikke tilpasset dagens organisering og gjennomføring av Bachelor i sykepleie. Vi går ut fra at dette blir tatt hensyn til i den videre utviklingen av rutinene for midtveisevaluering, og vi vil også selv ta initiativ til at opplegg for midtveisevaluering tilpasses forholdene ved PHS. Det er imidlertid gjennomgående en god dialog mellom studentene og emneansvarlige, og forslag til endringer blir vurdert i forhold til videre planlegging/gjennomføring av emne og i forhold til emnerevisjoner. I tillegg til at emneansvarlige har dialog med klassen, har studentforeningen, tillitsvalgte på hvert kull, kullkoordinatorer, studieleder og fagdekan hatt jevnlige møter for å diskutere aktuelle saker for studentene. Nettbasert sykepleierutdanning: Studentene her oppgir også at de er fornøyd med faglig innhold, forelesninger og organisering. Noen tilbakemeldinger handler om at enkelte faglærere kan være litt sene med å gi tilbakemelding på oppgaver. ABIOK: Studentene er engasjerte og arbeider godt. De fleste trives også godt i praksis. Det er god tilgang på veiledere i praksis både på anestesi, operasjon og intensivsykepleie, mens 10

11 det innen kreftsykepleie er noe vanskeligere. Samarbeidet om strålepraksis med Tromsø har heller ikke vært enkelt. Studentenes noe lave forkunnskaper innen naturvitenskaplige emner er en utfordring. Midtveisevalueringene viser at studentene er fornøyd med studiene. Emneansvarlige får gode tilbakemeldinger både når det gjelder undervisning, fagliginnhold, organisering og hvordan studentene blir ivaretatt. Det gjelder både i teori og praksis. Videreutdanningen i kreftsykepleie har ligget nede noen år, og første gjennomføring etter dette viser det er behov for noen justeringer. Disse vil bli ivaretatt. Ellers har de enkelte lærere fått tilbakemelding på sine fagområder og i hvilken grad de kan justere undervisningen. Videreutdanning i psykisk helsearbeid: De fleste synes organisering og tilrettelegging har vært bra. Enkelte har gitt negativ tilbakemelding og begrunner det med at streaming av undervisning har fungert dårlig. Studiet er samlingsbasert og de fleste studentene har beskrevet innholdet i samlingene som bra. Det har vært noe misnøye med at studenter har måttet bytte veiledere i sine basisgrupper, men dette skyldes sykdom/permisjoner. Master klinisk sykepleie: Hovedinntrykket er at forelesningene og relevans i studiet vurderes fra middels til godt. Det er kommentert at det jevnt over er høy kvalitet på forelesningene og at lærerne er godt forberedt. Lærerutdanning, kunst og kulturfag: Hovedinntrykket er at det er åpen og god dialog mellom emneansvarlige og studenter på innhold og organisering av emnene. Bachelor førskolelærerutdanning: Hovedinntrykket er at studentene er godt fornøyd med studiet. Faglærerne får gode tilbakemeldinger og studentene er positive til organiseringen og tilretteleggingen av læringsaktivitetene. De mindre positive tilbakemeldingene er faglærerne kjente med og villige til å imøtekomme med endringer. Praktisk pedagogisk utdanning: Studentene er stort sett fornøyde med oppbyggingen av studiet på fronter. Det er forutsigbart fordi studentene vet når fagstoffet blir lagt ut og når oppgaver skal leveres inn. Studentene er fornøyde med den variasjon som etterstrebes i arbeidsformer og læringsaktiviteter, men studentene ønsker enda flere aktiviteter studentene i mellom. Grunnskolelærerutdanningene: Tilbakemeldingene på emneevalueringene er i hovedsak positive. Noen justeringer vil bli foretatt fra faglærerne. Det gjelder forhold som omfang av pensumlitteratur (f.eks. i RLE), informasjon om eksamen, ønsker om flere caseoppgaver. Studentene melder også om mangler ved flere PC er på datarom. Allmennlærerutdanningen: Hovedinntrykket er positivt, men også her er det noen forslag til justeringer, som for eksempel at det burde vært gitt tidligere informasjon om retningslinjer til underveisevalueringer. 11

12 Faglærerutdanningen i musikk: Studentene er positive til det faglige innholdet og strukturen på studiet, men mener informasjon fra faglærere og kommunikasjonen mellom studenter og lærere kan videreutvikles ytterligere. Praktisk kunnskap Master i praktisk kunnskap: Studentene er i hovedsak positive når det gjelder miljø og forelesere. Noen signaler om at det er vanskelig å orientere seg om pensumlitteraturen og at forelesningene kan bli litt ensformige. 6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Nedenfor følger en oversikt over mottatte avviksmeldinger ved PHS i perioden, og hvordan disse er fulgt opp. Melding mottatt gjaldt for sen oppnevning av sensor til eksamen PE177L 003 i mai Saken gjaldt klagesensur, noe som har vist seg å være en utfordring for fakultetet, spesielt ved lærerutdanningene. Se også omtalen under gjennomførte internrevisjoner. Rutinene skal innskjerpes, slik at klagesensorer oppnevnes samtidig med ordinære sensorer. Melding mottatt gjaldt for sen behandling av klage fra en sykepleierstudent om manglende dekning av pendleutgifter knyttet til praksis. Studenten har fått muntlig svar og har også mottatt dekning av utgifter i henhold til UiNs reglement for refusjon av studenters bo og reiseutgifter i praksis. Melding mottatt gjaldt forsinket opptak og registrering av studenter til to oppdragsstudier. De to aktuelle sakene ble løst, slik at de berørte studentene ble tatt opp og registrert i tide til at de kunne gjennomføre sine eksamener. Rutinene for opptak og registrering i forbindelse med oppdragsstudier ble innskjerpet. Melding mottatt gjaldt problemer knyttet til eksamensinnlevering i Fronter på studieprogrammet SPAC1 i februar Saken viste seg å bunne i at studentene hadde fått feil informasjon, da det ikke var lagt opp til innlevering i Fronter. Melding mottatt gjaldt mangelfull oppfølging av praksis for allmennlærerstudenter våren En gruppe studenter hadde ikke fått planlagt besøk av faglærer i praksis grunnet kapasitetsproblemer i den aktuelle fagseksjonen. Det var heller ikke gitt god nok informasjon om dette til studenter og praksisskole. Saken ble fulgt opp ved at studentene fikk besøk i praksisperioden av faglærere fra andre fagseksjoner enn opprinnelig planlagt. Et fåtall studenter falt dessverre utenfor dette opplegget, og for en av disse kan dette ha vært 12

13 en medvirkende årsak til at studenten ikke fullførte praksisperioden. Studenten vil bli fulgt opp spesielt, slik at hun får fullføre praksisperioden på et senere tidspunkt. 7. Oppfølging av internrevisjoner Nedenfor følger en oversikt over hvilke internrevisjoner PHS har vært gjenstand for i perioden, og hvordan disse er fulgt opp. Internrevisjon : Revisjonen gjaldt etablering av studier på 30 stp eller mindre. Etter en stikkprøve ble det påpekt at et studium var vedtatt etablert uten at det forelå en uttalelse fra lokalt studiekvalitetsutvalg slik retningslinjene krever. Det ble også påpekt at etableringsvedtaket var gjort uten at det forelå en studieplan for studiet. Rapporten fra revisjonen ble behandlet av lokalt studiekvalitetsutvalg, og rutinene for etablering av studier ble innskjerpet. Når det gjaldt punktet om at studieplanen ikke forelå, viste det seg at dette ikke var riktig. Selve etableringsvedtaket og formuleringen av dette tydet imidlertid på at studieplanen ikke forelå, noe som har ført til en endring av den formulering som anvendes i slike vedtak. Internrevisjon : Revisjonen gjaldt saksbehandling ved klager på enkeltvedtak. I forbindelse med revisjonen ble det gjennomført intervjuer av medlemmer i styrets klagenemnd, saksbehandlere på to fakultet, 2 studieledere i tillegg til sekretæren for styrets klagenemnd. Revisjonen munnet ut i en tilråding fra revisorene om en rekke tiltak. Studiekvalitetsutvalget ga senere sin tilslutning til disse. Flere av tiltakene er gjennomført eller er under gjennomføring, herunder opplæringstiltak for saksbehandlere og beskrivelse av roller og oppgaver innen klagebehandling. Siden tiltakene og oppfølgingen ikke gjelder PHS spesielt, velger vi å ikke gå nærmere inn på dem her. Internrevisjon : Revisjonen gjaldt prosesser omkring oppnevning av sensorer og tilhørende klagekommisjon. Rapporten fra denne revisjonen ble lagt fram først , og det er derfor ikke iverksatt noen oppfølging. Revisjonen avdekket først og fremst at det, spesielt ved lærerutdanningene, ofte ikke opprettes klagekommisjon før det eventuelt foreligger en klage. PHS ser at dette er uheldig og vil følge opp saken bl.a. gjennom lokalt studiekvalitetsutvalg. 13

14 8. Samfunnsrelevans: Eksternt panel, kandidatundersøkelsen Det er flere forhold som bidrar til å sikre samfunnsrelevansen for studiene ved PHS. Spesielt vil vi nevne følgende: Ved profesjonsutdanningene er det nær kontakt med de berørte praksisfeltene. I tilknytning til praksisstudiene i de forskjellige utdanningene finnes det ulike former for samarbeidsorganer mellom praksisfeltene og utdanningene. Det er videre vanlig at det faglige personalet ved profesjonsutdanningene har yrkeserfaring fra det aktuelle praksisfeltet. Det er også vanlig at personale fra praksisfeltet med spesiell erfaring eller kompetanse hentes inn som gjesteforelesere. I samsvar med det reviderte kvalitetssikringssystemet skal ordningen med et såkalt eksternt panel innføres fra og med høsten Det eksterne panelet vil utnevnes fra praksisfeltet og skal uttale seg om spørsmål som gjelder et studiums samfunnsrelevans og kvalitet fra et eksternt ståsted. Igangsettingen av eksternt panel vil være en prioritert oppgave når høstsemesteret starter. Profesjonshøgskolen er det største fakultetet, med flest studieprogram og flest studenter. Fakultetet ser det derfor som riktig å gjennomføre eksternt panel hyppigere enn kvalitetssikringssystemets minstekrav. Imidlertid vurderes det slik at kapasitetsmessige hensyn og ønsket om å gjøre erfaringer med eksternt panel i en noe mindre skala først, tilsier at man høsten 2011 gjennomfører eksternt panel for ett studieprogram av mindre omfang. Det kan nevnes at innenfor de siste fem år har tre store programmer ved fakultetet vært gjenstand for evaluering eller reakkreditering av NOKUT, nemlig allmennlærerutdanningen, førskolelærerutdanningen og sykepleierutdanningen. Det oppleves derfor som lite hensiktsmessig å gjøre disse til gjenstand for vurdering av eksternt panel i første omgang. På bakgrunn av ovenstående har fakultetet besluttet at det høsten 2011 skal gjennomføres eksternt panel for studietilbudet Folkehelsearbeid (30 stp). Dette studietilbudet tilbys ikke inneværende studieår, men det er et behov for en ekstern evaluering av studiet i forkant av at studiet tilbys høsten Dette kan blant annet leses ut av UiN rapport nr , hvor studiumansvarlig Per Christian Borgen gir en samlet framstilling av utviklingen av studiet, studiets faglige innhold samt erfaringer og utfordringer i perioden Den nevnte UiN rapporten vil dessuten kunne utgjøre en viktig del av grunnlaget for det eksterne panelets arbeid. 9. Nasjonale/internasjonale vurderinger Sykepleie og helsefag: Det har ikke vært nasjonale vurderinger av studietilbudene ved SH siste år. I løpet av høsten kommer stortingsmeldingen om Kompetanse for velferd, og her vil vi antakelig få noen utfordringer framover. De fleste utdanningene ved SH har rammeplaner 14

15 som ikke er helt i tråd med helsevesenet i dag, og det er behov for nye. Dette er tilkjennegitt ovenfor departementet, men en avventer stortingsmeldingen. Lærerutdanning, kunst og kulturfag: NOKUT gjennomførte i 2010 en nasjonal evaluering av førskolelærerutdanningen. Evalueringen omfattet alle institusjonene som tilbyr førskolelærerutdanning og munnet ut i en rapport i to deler: Delrapport 1: Hovedrapport og Delrapport 2: Institusjonsrapporter. For førskolelærerutdanningen ved UiN kom NOKUTs sakkyndige komité med en rekke anbefalinger for å bringe studietilbudet i samsvar med den standard et slikt studietilbud bør befinne seg på. Det ble anbefalt at institusjonen Bringer førstestillingskompetansen opp igjen på nivået fra , og sørger for at undervisning og veiledning bare unntaksvis blir gitt av høgskolelærere Vurderer førskolelærerutdanningenes ressurstilgang og status i institusjonen, også i lys av det høye antallet studenter per lærer i undervisningen og den lave FoUaktiviteten i utdanningen Tar initiativ til å videreutvikle forsknings og utviklingsarbeid knyttet til utdanningen og praksisfeltet, og spesielt vurderer hva doktorgradsområdet Studier av profesjonspraksis kan ha å hente og gi i førskolelærerutdanningen Utvikler bedre rutiner for samarbeidet mellom fag og praksisarenaen, både for å sikre helheten i utdanningen og en likeverdig praksis for alle studentene Endrer fordelingen av fagene over de tre årene i utdanningen ut fra flere hensyn, blant annet frafallsproblematikken og hensynet til en god faglig progresjon i pedagogikk og faglig pedagogiske fag. En plan for oppfølging av evalueringen ble utarbeidet og deretter vedtatt i institusjonens styre i desember Denne planen inneholder en lang rekke mål og tiltak og angir tidsfrister og ansvar. For alle anbefalingene listet opp ovenfor er det enten gjennomført eller igangsatt tiltak for å møte utfordringene. Når det gjelder punktet om førstestillingskompetanse, som ble prioritert øverst i oppfølgingsarbeidet, ble det nesten umiddelbart gjort omfordelinger av personalet slik at forskriftens krav ble oppfylt. Gjennom tettere oppfølging, nyansettelser og kompetanseutvikling skal det sikres at dette kravet til enhver tid er oppfylt. 10. Fakultetets håndtering av studieadministrative rutiner Kontinuitet, god administrativ kompetanse og forståelse for institusjonens organisering og virkemåte er viktig for en god håndtering av studieadministrative rutiner generelt og 15

16 studiekvalitetsarbeid spesielt. Dessverre har siste halvannet år vært preget av en del langvarig sykefravær og permisjoner i fakultetsadministrasjonen, noe som nok har hatt negativ betydning, spesielt sett i lys av at bemanningen i utgangspunktet har vært lav. Det er særlig i forhold til kontinuiteten i det studieadministrative og studiekvalitetsrelaterte arbeidet dette har vært utfordrende. Bemanningssituasjonen kan også ha ført til at man i noen tilfeller har sett seg nødt til å bruke mer kortsiktige, ad hoc pregede løsninger framfor de langsiktige og planmessige. Flere nyansettelser og planer om ytterligere styrking av administrasjonen gjør at vi har tro på bedring. 11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Ingen kommentarer. Profesjonshøgskolen, Arne Fjalstad dekan 16

17 Programrapport for: Grunnskolelærer for 1 7 trinn Programansvarlig: Julie Lysberg 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. 2. GLU 1 7 C (campus) er et utdanningsprogram som innebærer at studentene har undervisning på utdanningsinstitusjon. I forskriften for den nye grunnskolelærerutdanningen beskrives utfordringen for grunnskolelærerutdanningene slik: Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Modellen for campus utdanning som Universitetet i Nordland har valgt, søker å ivareta læring og profesjonsdanning på alle disse arenaer, både i praksisfeltet og gjennom kontinuerlig faglig og tverrfaglig utvikling på campus. Selv om studiet er campusbasert brukes IKT aktivt i læringsprosessen. Campus studentene er viktige bidragsytere i studiemiljøet ved UIN. a. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Dette studiet ser ut til å bli nærmest et rent kvinnestudium. Det begynte én mann og 16 kvinner på studiet. Bortsett fra at dette også er uheldig for det virkefeltet de skal ut i, er det også litt uheldig for organisering og kvaliteten av diskusjoner og innhold i studiet. Den største utfordringen synes å være å få en rimelig kjønnsbalanse innenfor studentgruppen. På grunn av det lave studenttallet, ble det få studenter på hvert av valgfagene. Dette resulterte i at UIN valgte å slå sammen C studentene med nettstudentene i musikk faget. Det ble opplevd som en dårlig løsning for C studentene. For øvrig var det positivt at disse studentene fikk velge et praktisk estetisk fag første studieår. 3. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år) I årene er det tatt opp hhv. 0, 0 og 17 studenter Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. 0, 0 og 29 søkere Vi oppfattet at de øvrige søkerne ikke var kvalifiserte. 17

18 b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. I 2007 begynte 0 studenter ved studiet. 0 av disse har fullført studiet, hvorav 0 stk på normert tid. Frafallsmåling: Tallene representerer antall studenter ved studieprogrammet for kullene fra og med høst 2006 til og med høst 2010 ved telletidspunkt (1. oktober og 1. mars) på semesteret. Eksempelvis regnes frafall mellom S1 (semester 1) og S3 (semester 3) ved å ta S1 minus S3: Kode Studieprogram S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S10 GLU1 7 Grunnskolelærer for 1. 7.trinn(h2006) GLU1 7 Grunnskolelærer for 1. 7.trinn(h2007) GLU1 7 Grunnskolelærer for 1. 7.trinn(h2008) GLU1 7 Grunnskolelærer for 1. 7.trinn(h2009) GLU1 7 Grunnskolelærer for 1. 7.trinn(h2010) Ved starten av nytt studieår er det 14 studenter. En student har fått permisjon (anbefalt) for å ta et mellomår på folkehøgskole. En student er flyttet til heimbygda på grunn av dødsfall i nær familie og har dermed fått skifte studiested. En student har valgt å begynne på sosionom utdanningen ved UIN i stedet etter nærmere overveielser. c. Vurderinger (status og særlige utfordringer) 4. Vurderinger: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Hva er behovet for endringer i tiden fremover? Viktig å gjøre noe for å unngå at dette blir et rent kvinnestudium. Viktig også å gjøre noe med markedsføringen, slik at flere velger dette studiet og slik at man i neste omgang kan tilby et bredt fagvalg. 18

19 Programrapport for: Grunnskolelærer for 1 7 trinn, nett og praksisbasert Programansvarlig: Julie Lysberg 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Vi har en egen modell som går ut på å ha asynkrone og synkrone nettmøter med studenter. Undervisninga er lagt opp med nettforelesninger med tilhørende arbeidsoppgaver og arbeidskrav. På samlingene er det lagt opp til praktiske oppgaver i tema/fag. Vet ikke om det finnes tilsvarende program ved andre læresteder b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Status ved utdanningen er at fagstoffet er blitt gjennomarbeidet og studentene ser ut til å klare seg godt i forhold til campusbaserte utdanninger. Utfordringer er fortsatt å ha nok kontakt med studenter i det faglige arbeidet, sørge for at studentene tar kontakt med hverandre(gruppeoppgaver) og helhetstenkingen om nettstudent 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år) I årene er det tatt opp hhv. 0, 0 og 24 studenter Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. 0, 0 og 50 søkere Har ikke noen spesiell kommentar til dette 19

20 b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. I 2007 begynte 0 studenter ved studiet. 0 av disse har fullført studiet, hvorav 0 stk på normert tid. Frafallsmåling: Tallene representerer antall studenter ved studieprogrammet for kullene fra og med høst 2006 til og med høst 2010 ved telletidspunkt (1. oktober og 1. mars) på semesteret. Eksempelvis regnes frafall mellom S1 (semester 1) og S3 (semester 3) ved å ta S1 minus S3: Kode Studieprogram S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S10 GLUN1 7 GLUN1 7 GLUN1 7 GLUN1 7 GLUN1 7 Grunnskolelærer for 1. 7.trinn, nett og praksisbasert(h2006) Grunnskolelærer for 1. 7.trinn, nett og praksisbasert(h2007) Grunnskolelærer for 1. 7.trinn, nett og praksisbasert(h2008) Grunnskolelærer for 1. 7.trinn, nett og praksisbasert(h2009) Grunnskolelærer for 1. 7.trinn, nett og praksisbasert(h2010) studenter har så langt sluttet. Den ene studenten sluttet pga sykdom, den andre studenten av andre årsaker. Dette er slik tallene viser en liten tilbakegang i antall studenter i denne klassen c. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Svart på i spm 1b 3. Vurderinger: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Hva er behovet for endringer i tiden fremover? Ikke noe spesielt å melde utover at det arbeides med fronterrom på bakgrunn av tilbakmeldinger fra studenter og faglærere. 20

21 Programrapport for: Grunnskolelærer for 5 10 trinn, nett og praksisbasert Programansvarlig: Julie Lysberg 1. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. GLU NP (nett og praksisbasert) 5 10 er et utdanningsprogram som består av fysiske samlinger, samt nett og praksisbasert læring. I forskriften for den nye grunnskolelærerutdanningen beskrives utfordringen for grunnskolelærerutdanningene slik: Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Modellen for nett og praksisbasert utdanning som Universitetet i Nordland har valgt, søker å ivareta læring og profesjonsdanning på alle disse arenaer; i praksis, på samlinger og nettbasert læring gjennom bruk av IKT. b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Utfordringene for å få til gode læringsprosesser og profesjonsdanning hos grunnskolelærerstudenten er stor. Dette gjelder både i campusbaserte studier og i nettstudier. Særlig er det å få til gode læringsprosesser via nettet en stor utfordring for nettstudenten. Her har vi gjort oss noen gode erfaringer ved bruk av nettseminar (synkrone og asynkrone). Men forskningsbasert læring gjennom samhandling med nettlærer (faglærer), praksislærer og student via læringsplattformen og bruk av nettbaserte kommunikasjonssystemer vil være utviklingsområder vi hele tiden vil jobbe videre med. 2. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år) I årene er det tatt opp hhv. 0, 0 og 20 studenter Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. 0, 0 og 47 søkere På GLU NP 5 10 ble det tatt opp 24 studenter (høst 2010), men bare 21 studenter møtte ved studiestart. 21

22 b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. I 2007 begynte 0 studenter ved studiet. 0 av disse har fullført studiet, hvorav 0 stk på normert tid. Frafallsmåling: Tallene representerer antall studenter ved studieprogrammet for kullene fra og med høst 2006 til og med høst 2010 ved telletidspunkt (1. oktober og 1. mars) på semesteret. Eksempelvis regnes frafall mellom S1 (semester 1) og S3 (semester 3) ved å ta S1 minus S3: Kode Studieprogram S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S10 GLUN5 10 GLUN5 10 GLUN5 10 GLUN5 10 GLUN5 10 Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2006) Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2007) Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2008) Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2009) Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2010) Dette er ikke de tallene jeg har. Høsten 2010 startet det 21 studenter på GLU NP Høsten 2011 er det ut fra mine opplysninger 15 studenter som går videre. Et frafall på 6 studenter. c. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Av de 6 som har sluttet melder 2 studenter at arbeidspresset ble for stort. 1 valgte å slutte fordi hun så at hun ikke ville bli lærer. 1 sluttet etter første samling fordi hun fikk seg jobb som lærer. 2 studenter sluttet uten at jeg kan definere noen årsak. Kanskje hører disse under kategorien at arbeidspresset ble for stort. Vi manglet matematikklærer i starten av studiet (Se under). Vurderinger: Endringsbehov og tiltak d. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc e. Hva er behovet for endringer i tiden fremover? d) I faget matematikk har progresjonen vært for stor. Høsten 2010 manglet vi lærer til å undervise i faget. Studentene ble ivaretatt med vikar på samlingene, men ingen hadde ansvar mellom samlingene. Koordinator møtte følge dette opp vinter/vår 2011, men her ble arbeidspresset for stort e) Bedre og tettere oppfølging fra faglærer og praksislærer for å imøtekomme kravet i forskriften om integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet. Koordinatorrollen blir enda viktigere når studentene andre året har valgt fordypning i mange flere fag. 22

23 Programrapport for: Grunnskolelærer for 5 10 trinn, nett og praksisbasert Programansvarlig: Julie Lysberg 3. Status og utvikling på programmet a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. GLU NP (nett og praksisbasert) 5 10 er et utdanningsprogram som består av fysiske samlinger, samt nett og praksisbasert læring. I forskriften for den nye grunnskolelærerutdanningen beskrives utfordringen for grunnskolelærerutdanningene slik: Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Modellen for nett og praksisbasert utdanning som Universitetet i Nordland har valgt, søker å ivareta læring og profesjonsdanning på alle disse arenaer; i praksis, på samlinger og nettbasert læring gjennom bruk av IKT. b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Utfordringene for å få til gode læringsprosesser og profesjonsdanning hos grunnskolelærerstudenten er stor. Dette gjelder både i campusbaserte studier og i nettstudier. Særlig er det å få til gode læringsprosesser via nettet en stor utfordring for nettstudenten. Her har vi gjort oss noen gode erfaringer ved bruk av nettseminar (synkrone og asynkrone). Men forskningsbasert læring gjennom samhandling med nettlærer (faglærer), praksislærer og student via læringsplattformen og bruk av nettbaserte kommunikasjonssystemer vil være utviklingsområder vi hele tiden vil jobbe videre med. 4. Produksjon og gjennomstrømming a. Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år) I årene er det tatt opp hhv. 0, 0 og 20 studenter Antall førsteprioritetssøkere disse årene var hhv. 0, 0 og 47 søkere På GLU NP 5 10 ble det tatt opp 24 studenter (høst 2010), men bare 21 studenter møtte ved studiestart. 23

24 b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. I 2007 begynte 0 studenter ved studiet. 0 av disse har fullført studiet, hvorav 0 stk på normert tid. Frafallsmåling: Tallene representerer antall studenter ved studieprogrammet for kullene fra og med høst 2006 til og med høst 2010 ved telletidspunkt (1. oktober og 1. mars) på semesteret. Eksempelvis regnes frafall mellom S1 (semester 1) og S3 (semester 3) ved å ta S1 minus S3: Kode Studieprogram S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S10 GLUN5 10 GLUN5 10 GLUN5 10 GLUN5 10 GLUN5 10 Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2006) Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2007) Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2008) Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2009) Grunnskolelærer for trinn, nett og praksisbasert (h2010) Dette er ikke de tallene jeg har. Høsten 2010 startet det 21 studenter på GLU NP Høsten 2011 er det ut fra mine opplysninger 15 studenter som går videre. Et frafall på 6 studenter. c. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Av de 6 som har sluttet melder 2 studenter at arbeidspresset ble for stort. 1 valgte å slutte fordi hun så at hun ikke ville bli lærer. 1 sluttet etter første samling fordi hun fikk seg jobb som lærer. 2 studenter sluttet uten at jeg kan definere noen årsak. Kanskje hører disse under kategorien at arbeidspresset ble for stort. Vi manglet matematikklærer i starten av studiet (Se under). Vurderinger: Endringsbehov og tiltak d. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc e. Hva er behovet for endringer i tiden fremover? d) I faget matematikk har progresjonen vært for stor. Høsten 2010 manglet vi lærer til å undervise i faget. Studentene ble ivaretatt med vikar på samlingene, men ingen hadde ansvar mellom samlingene. Koordinator møtte følge dette opp vinter/vår 2011, men her ble arbeidspresset for stort e) Bedre og tettere oppfølging fra faglærer og praksislærer for å imøtekomme kravet i forskriften om integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet. Koordinatorrollen blir enda viktigere når studentene andre året har valgt fordypning i mange flere fag. 24

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Studiekvalitetsrapport 2013/2014. - Profesjonshøgskolen -

Studiekvalitetsrapport 2013/2014. - Profesjonshøgskolen - Studiekvalitetsrapport 2013/2014 - Profesjonshøgskolen - 1 Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Dette mastergradsstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer,

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Tiltaksplan på bakgrunn av nasjonale anbefalinger fra NOKUT-rapportene med evaluering våren 2011.

Tiltaksplan på bakgrunn av nasjonale anbefalinger fra NOKUT-rapportene med evaluering våren 2011. Revidert versjon NOKUT evalueringen 2008-10 Veien videre - Førskolelærerutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved Universitetet i Tromsø (UiT) Forkortelser i dette dokumentet:

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Studiekvalitetsrapport 2012/2013. - Profesjonshøgskolen -

Studiekvalitetsrapport 2012/2013. - Profesjonshøgskolen - Studiekvalitetsrapport 2012/2013 - Profesjonshøgskolen - 1 Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.02.2011 SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Ny forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Tilråding:

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Kunst og håndverk Studietilbudet tar for seg visuell kommunikasjon, design, kunst, arkitektur og skulptur. Studiet er satt sammen av to emner fordelt over to semester, med avsluttende eksamen i hvert

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

Emnevalg 4. studieår fra høsten 2013

Emnevalg 4. studieår fra høsten 2013 Emnevalg 4. studieår fra høsten 2013 Emner som vil være valgbare ved ALT fra høsten 2013 i fjerde år GLU beskrives i det følgende. Dette har vært forberedt i en arbeidsgruppe bestående av faglige representanter,

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet

Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet Kompetanseheving - individuelt og kollektivt Ja, takk begge deler! Individuell

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.

Detaljer

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. NO EN KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. I dette emnet lærer studenten om barn og unge med spesielle behov (spesialpedagogiske prinsipp, opplæringsloven, lov om barnehager og rammeplan

Detaljer

A39/04 Studieprogram for studieåret 2005/2006 og foreløpig studieprogram for studieåret 2006/2007

A39/04 Studieprogram for studieåret 2005/2006 og foreløpig studieprogram for studieåret 2006/2007 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Barreth Jacobsen, Botten, Omdal Dato: 18.10.04 A39/04 Studieprogram for studieåret 2005/2006 og foreløpig studieprogram for studieåret 2006/2007 Vedlegg:

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet Regning som grunnleggende ferdighet er definert i Kunnskapsløftet for hvert enkelt fagområde og skal utøves på fagets premisser. Denne

Detaljer

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. NO EN KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. I dette emnet lærer studenten om barn og unge med spesielle behov (spesialpedagogiske prinsipp, opplæringsloven, lov om barnehager og rammeplan

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05. Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.2009 Arkivreferanse: 2009/637/ Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Innstilling til vedtak: Studiekvalitetsutvalget

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK KUNSTFAG SIDE 45 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG Kort om studieretningen Studiets målsetting er å gi fordypning i fagdidaktikk i kunstfag

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

MØTEINNKALLING. Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder

MØTEINNKALLING. Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 04/2013 Møtested: E313, Universitetet i Nordland, Bodø Dato: 08.10.2013 Tidspunkt: 09:00-13:00 Innkalling går til: Navn Funksjon

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Forfall: Navn Funksjon Representerer Gisle Pettersen MEDL TEK Arne Hjalmar Hansen NESTL EKS Johanne Alteren MEDL FAG Kristoffer Grorud MEDL STU

Forfall: Navn Funksjon Representerer Gisle Pettersen MEDL TEK Arne Hjalmar Hansen NESTL EKS Johanne Alteren MEDL FAG Kristoffer Grorud MEDL STU MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 4/2014 Møtested: Stokmarknes, Universitetet i Nordland, Campus Vesterålen Dato: 01.10.2014 Tidspunkt: 13:30-16:30 Til stede: Rita

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger Styret US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger ephortesak: 2010/1459 Møtedag: 10. juni Saksansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Informasjonsansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Saken gjelder: Det

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013 Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane Elaine Munthe 19. mars 2013 Innhald i rapporten: Samandrag Kap 1: Om Følgjegruppa og rapporten (inkl.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer