Studiekvalitetsrapport 2013/ Profesjonshøgskolen -

Transkript

1 Studiekvalitetsrapport 2013/ Profesjonshøgskolen - 1

2 Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet etter en fastsatt mal og oppsummerer arbeidet med studiekvalitet studieåret 2013/2014 ved Profesjonshøgskolen (PHS). Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi... 4 a) Fakultetets utdanningsprofil... 4 b) Samfunnets og regionens behov... 5 lærerutdanningen og sykepleie... 5 Praktisk-pedagoisk utdanning (PPU)... 5 Videreutdanninger, sykepleie og helsefag... 6 Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag... 6 c) Internasjonalisering... 6 d) Læringsmiljø... 7 e) Infrastruktur for undervisning og læring Gjennomførte tiltak... 8 a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport... 8 b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)... 9 a) Status... 9 b) Vurderinger Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud b) Vurderinger knyttet til produksjon c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram i) Bachelor førskolelærerutdanning ii) Grunnskolelærer iii) Bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsfag iv) Bachelor i idrett v) Bachelor i sykepleie vi) Bachelor i språk vii) Master i logopedi viii) Master i praktisk kunnskap ix) Master i tilpassa opplæring

3 x) Master i klinisk sykepleie xi) Master i idrett trener- og lederprofesjonen Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Internrevisjoner Samfunnsrelevans a) Eksternt panel b) Kandidatundersøkelsen Nasjonale/internasjonale vurderinger Studieadministrative rutiner og kapasitet Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Handlingsplan/tiltak for kommende år

4 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi a) Fakultetets utdanningsprofil Fakultet har i denne rapporten tatt utgangspunkt i gjeldende profil ved studieåretsstart høsten Profesjonspraksis (praktisk kunnskap) er en av Universitetet i Nordlands 4 søyler, og representerer en unik utdanningsprofil i nasjonal og internasjonal sammenheng, samt forskningsvirksomhet med særlig betydning for kompetanseutvikling i praksis og profesjonell yrkesutøvelse. Alle studieprogrammene ved Profesjonshøgskolen er profesjonsrettede, og må sies å utgjøre en sentral del av kjernevirksomheten og fagprofilen ved Universitetet i Nordland. Profesjonshøgskolens portefølje av studieprogrammer er bygd opp omkring profesjonsutdanninger basert på nasjonale rammeplaner, innafor sykepleie og lærerutdanninger. Alle masterprogrammene ved fakultetet er utviklet i sammenheng med de tilbud vi har på grunnutdanningsnivå, og sorterer under PhD i studier av profesjonspraksis. Fakultetets studietilbud innen praktisk kunnskap /profesjonspraksis kan karakteriseres som unike både nasjonalt og internasjonalt. Modellen nedenfor illustrerer fakultetets tilbud av gradsstudier. PhD i studier av profesjonspraksis Master i logopedi Master i praktisk kunnskap Master i tilpassa opplæring Master i klinisk sykepleie Master i idrett trener- og lederprof. Bachelor barnehage lærer Grunnskolelærer Bachelor faglærer Kroppsøving og idrett Bachelor i sykepleie Bachelor i idrett Bachelor i engelsk Bachelor i lulesamisk Strategisk er de viktig å ha et utvalg av masterstudier som underbygger virksomheten ved egen PhD grad, slik at den har tilstrekkelig volum og tyngde. Det gjøres opptak på en del av masterne annen hvert år. Alle mastergradene og PhD-studiet, med unntak av master i tilpassa opplæring, master i logopedi har krav om yrkespraksis før opptak. Fra høsten 2013 endret Bachelor i språk navn til Bachelor i engelsk. 4

5 b) Samfunnets og regionens behov lærerutdanningen og sykepleie Innenfor sykepleie- og helsefag står samfunnet overfor store utfordringer framover og ut i fra Samhandlingsreformen er det grunnlag for å anta at det vil komme et betydelig utdanningsbehov. Omsorgsmeldinga er også viktig i forbindelse med utviklingen av studieporteføljen. Studieporteføljen innenfor sykepleie og helsefag oppleves å være en viktig motor ved universitetet, og institusjonens evne til å møte utfordringene her vil være av betydning for utviklingen av studietilbudets sammensetning. For helsepersonell vet vi at de globale utfordringene vil bli store i årene fram mot En undersøkelse i regi av Helse Nord våren 2013 som viser at behovet for sykepleiere vil øke i regionen. Vi vet at den demografiske utviklingen vil være av betydning for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester i de ulike aktivitetsområdene. Blant annet vil tallet på eldre påvirke behovene for tjenester fra de somatiske institusjonene og pleie- og omsorgstjenestene. Alle studier på lavere og høyere grads nivå knyttet til Lærerutdanning, kunst- og kulturfag faller inn under universitetets fagprofil som profesjonsrettet studietilbud for utdanning av profesjonelle yrkesutøvere. Gjennom tall fra Kunnskapsdepartementet vet vi at læreryrket nasjonalt vil få store utfordringer knyttet til rekruttering fram mot 2020, mens framskrivinger viser at det regionalt trolig vil holde seg på samme nivå som i dag over tid altså med underdekning av lærere i Nord-Norge. Verdens første bachelorgrad i lulesamisk ble etablert i 2011, og det er strategisk viktig å opprettholde dette tilbudet. UiN har et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk og kultur i UH-sektoren. Nordlandssamfunnet står overfor en utfordring knyttet til rekruttering til flere av fakultetets studier som skal sikre tilstrekkelig og kvalitativ kompetanse på viktige velferdsområder. Fakultetet arbeider målrettet og systematisk for å styrke søkergrunnlaget. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU har vært en viktig del av fakultetets tilbud innenfor lærerutdanningene. Den nye lærerutdanningen for trinn vil i løpet av en femårsperiode få skjerpede opptakskrav (masterutdanning) og dermed vil statusen øke for PPU, samt at det vil kunne bidra til økt status for læreryrket. Det har vært en liten reduksjon i antall søkere til Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved opptaket til høsten 2013, noe som kan skyldes usikkerhet om opptakskravene. Den nettbaserte PPUutdanningen rekrutterer studenter fra hele landet og regionen særskilt. Det er kommet ny rammeplan for denne utdanningen ( trinn), som innebærer at opptakskravet skjerpes. Det medfører imidlertid en overgangsperiode på 5 år fra iverksettelse. Sannsynligvis vil antallet søkere til PPU minske betraktelig når de nye opptakskravene trer i kraft for fullt. Behovet for lærere i videregående skole er stort, og det merkes spesielt innen yrkesfag. Fakultet har fått 5

6 godkjent etablering av Bachelor yrkesfaglærer i fra 2015 for å kunne gi tilbud til de som trenger kompetanse. Videreutdanninger, sykepleie og helsefag Det er et stort behov for faglig kompetent arbeidskraft i Nordland innenfor helse, spesielt i distriktene, noe som Samhandlingsreformen gir klare føringer for. Kommunene får et større ansvar for å behandle pasienter og da også de med uhelbredelig sykdom, og opplæring av pasient og pårørende er en viktig oppgave innen helsesektoren. Å planlegge og å gjennomføre ulike opplæringstilbud i samarbeid med brukerne krever kompetanse og forståelse for hvordan kunnskap kan og bør formidles til pasienter, brukere og deres nære pårørende. Profesjonshøgskolen utdanner praktikere og jfr Strategiplan for Profesjonshøgskolen skal studentene bli kreative, kritiske og handlekraftige talenter som skal bidra til verdiskaping og bærekraft i samfunnet. Dette er også i tråd med Samhandlingsreformen og med fakultetets strategiplan hvor det står Profesjonshøgskolen skal styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen, og sikre en regional fordeling av forskningsbasert kompetanse og kunnskapsutvikling. Enkelte studietilbud, spesielt Demens og demensomsorg og Geriatri og eldreomsorg sliter til dels med lave søkertall. For ABIOK -utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon og kreftsykepleie) hadde siste ordinære opptak som ABIOK i 2012 og vil fra 2014 inngå i en Master i spesialsykepleie, hvor det også vil være en mulighet for å avslutte før masteroppgave, og få spesialsykepleie utdanningen godkjent. Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag Fylkets langstrakte geografi bestående av små kommuner gir fakultetet utfordringer når det gjelder studietilbud, organisering av disse og rekruttering. Profesjonshøgskolen må møte disse utfordringene med å tilby fleksible studier som treffer samfunnets behov. Dette er spesielt viktig for videreutdanningene, som rekrutterer fra hele fylket. Profesjonspraksis (praktisk kunnskap) er en av Universitetet i Nordlands fire søyler, og representerer en unik utdanningsprofil i nasjonal og internasjonal sammenheng, samt forskningsvirksomhet med særlige betydning for kompetanseutvikling i praksis og profesjonell yrkesutøvelse. Flere av videreutdanningene sliter med at rekrutteringen ikke er god nok. Samtidig er flere av videreutdanningstilbudene fordypningsfag i både bachelor- og masterprogrammer. Det er behov for å se nøye på sammenhengen mellom rekruttering, gjennomstrømming og studiepoengsproduksjon for hele strukturen i grunnutdanningene og videreutdanningene. Dette arbeidet ble satt i system etter SEFØ-modellen våren c) Internasjonalisering Dette er et satsingsområde på fakultetet, hvor det har vært gjennomgående god interesse for utveksling av studenter i Bachelor i sykepleie. Fakultetet har igjennom Nordplusavtalen samarbeid med institusjoner i Sverige, Danmark, Island, Færøyene og Grønnland. I tillegg har fakultetet samarbeid med Augustana College, Sioux Falls, USA, om semesterutveksling i Bachelor i sykepleie. 6

7 For Bachelor i barnehagelærerutdanning har PHS avtale med institusjon i Dublin, Irland. Interessen på lærerutdanningen har vært vekslende, men vi gikk i en forsterkende utfordring med Internasjonalt semester for første gang i den nye grunnskolelærerutdanningen høsten Vi har tidligere i 4-årig allmennlærerutdanning hatt utvekslinger til for eksempel Østerrike, Frankrike og Tyskland. Innenfor idrett er det opprettet forbindelser med University of South Wales, Storbritannia. Nye strategier drøftes gjennomløpende i fakultetets internasjonale utvalg. Det er i denne sammenheng opprettet gjensidige avtaler mellom UiN og universitetet i Murmansk samt Moncegorsk by med blant annet Bodø kommune som partner. Under dette punktet kan fakultetets arbeid for å etablere internasjonale fellesgrader også trekkes fram. PHS har en Joint master degree i borderologi i samarbeid med Murmansk State Humanities University i Russland. d) Læringsmiljø Via studiebarometeret til NOKUT høsten 2013 kom det litt dårlig tilbakemeldinger fra førskolelærerstudentene når det gjald læringsmiljøet. Det var forøvrig det eneste studiet som hadde nok svarprosent til å bli offentliggjort. Årsaken til den generelt dårlig evalueringen blir forklart under punkt 5 i kvalitetsrapporten og tiltak ble satt i gang høsten Vi tar med resultatene angående læringsmiljøet som nok også er en pekepinn på hva andre studenter synes. Det var 62% som svarte fra førskolelærer heltid, og 36% fra samlingsbasert. Studentene vurderte følgende områder under læringsmiljøet: Område Heltid Samlingsbasert Gjennomsnitt alle i Norge Det sosiale miljøet blant 3,9 4,6 4,0 studentene Det faglige miljøet blant studentene 3,6 3,9 3,8 Kilde: Studiebarometeret (/) skala 1= ikke tilfreds, 5 =svært tilfreds e) Infrastruktur for undervisning og læring Evalueringer viser hovedsakelig tilfredse studenter på dette området. Fakultetet opplever imidlertid fremdeles at utfordringene knyttet til å skaffe tilfredsstillende undervisningslokaler er større enn ønskelig. Eksempelvis har en økt samkjøring av undervisning på tvers av emner og klasser utløst et behov for flere store undervisningslokaler, noe som har vist seg å være 7

8 vanskelig å møte. Til dette punktet hører også at en del sykepleierstudenter fremdeles uttrykker misnøye med at de må gjennomføre praksisstudier utenfor studiestedet og sitt eget bosted. Tilbakemeldingene angående infrastruktur i NOKUTS studiebarometer for førskolelærer er satt i tabell under. Dette samsvarer forøvrig også med emnevalueringene generelt i fra PHS sine studier. Område Heltid Samlingsbasert Gjennomsnitt alle i Norge Lokaler for undervisning og øvrig 2,5 3,2 3,3 studiearbeid Utstyr og hjelpemidler i 2,8 3,3 3,4 undervisningen Bibliotek og bibliotektjenester 4,1 4,0 4,1 IKT-tjenester (internett, pc, etc.) 3,3 3,6 3,7 Kilde: Studiebarometeret (/) skala 1= ikke tilfreds, 5 =svært tilfreds 2. Gjennomførte tiltak a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Det ble ikke fastsatt konkrete tiltak i fjoråretsrapport fra fakultetet, bortsett fra å henvise til fakultetets strategiplan og underliggende handlingsplan. Fakultetet har arbeidet i henhold til plan og arbeidet vil fortsette i Arbeidet med kvalitetsarbeidet har det siste året blitt styrket og fakultetet håper med det å få større trykk og kontinuitet på kvalitetsarbeidet fremover. b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Studiekvalitetsrapporten for 2012 ble lagt fram i sak 33/13 med rektors vurderinger med tanke på områder med utfordringer. Bildet har ikke endret seg mye fra Rektor mener det fortsatt er utfordringer knyttet til dimensjonering av kapasiteten samlet i nasjonalt og lokalt opptak, og en av hovedutfordringene er balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN, og fakultetets største utfordring er kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass og spesielt når trendene nasjonalt er nedadgående. Videre er studiepoengproduksjon pr student og gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan trukket fram som områder med fortsatt bekymring for institusjonen. Fakultetet har fallende tendens men leverer i øvre sjikt på områdene. Fakultetet har ikke satt inn spesielle tiltak, men i forhold til gjennomstrømning vil fakultetet følge nøye opp rutinene som nå kommer i forhold til endring av progresjonskrav i ny forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland. Fakultetet vil redegjøre for sine vurderinger under punkt 3a, og det ble ikke igangsatt noen spesifikke tiltak i forhold til rektors vurderinger i

9 3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) a) Status Tabell 1 Søkertall 1. prioritet (NOM) per studie og totalt (15.september 2012) og etterspørselstrykk pr studieplass pr NOM (Samordna opptak) 2012-slutt 2013.pr Endr Etterspørselstrykk (pr ) 1.pri JA 1.pro JA Endring JA Sykepleie, Bodø ,51 Sykepleie, Mo ,00 Førskolelærer ,10 (2012(Barnehagelærer (2013, Bodø, sam/nett Førskolelærer (2012)/ Barnehagelærer(2013) ,80 Grunnskolelærer 1-7 trinn ,86 Grunnskolelærer 1-7, nett Grunnskolelærer 5-10 trinn ,33 Grunnskolelærer 5-10,nett Bach. Idrett ,07 Idrett, årstudium ,23 Faglærer, kroppsøving ,93 Friluftsliv, årstudium ,47 Kunst og håndverk, ,00 årstudium Bach. Språk/Bach. engelsk ? Årstudium engelsk ,40 Kilde:FS/statistikk frafall (arkivref 2010/1864) Antall førsteprioritetssøkere pr studieplass på samordna opptak (NOM) var for fakultetet 1,32 i 2013 for 12 studier. Dette er høyere enn fjorårets tall på 0,97 på 17 utlyste studier, og dermed over institusjonens mål om minst 1,2 førsteprioritetssøker pr studieplass. Fakultetet hadde 12 studieprogrammer søkbare på NOM, og hele 40 studier søkbare på LOK. De fordelte seg med 5 masterstudier vist i tabell under, videreutdanninger innen helsefag og de resterende studiene var ulike påbygging /videreutdanning tilbud innen de faglige områdene til fakultetet. Tabell 2 Søkertall 1. prioritet (LOK) per masterstudie ( ) LOK (Lokalt opptak) Endr pri JA 1.pro JA Endring JA Master i klinisk sykepleie Master i tilpassa opplæring Master i praktisk kunnskap Master i logopedi Master i drett-trener MSc Kilde:FS/statistikk frafall (arkivref 2010/1864) 9

10 Gjennomsnittlige karakterpoeng for førsteprioritetssøkerne ved NOM i 2013 var for PHS 37,8 mot 38,3 i Dette indikerer en fremdeles svak nedadgående trend sammenlignet med 2012, men grovt sett har karaktersnittet for PHS søkere holdt seg relativt stabilt de siste årene. Det var i år igjen lavere enn gjennomsnittlig karakterpoeng for Universitetet i Nordland som var på 37,9. b) Vurderinger Etterspørselstrykket er som nevnt under punkt 3a varierende i fra studium til studium og det kan stilles spørsmål ved at fakultetet tilbyr alle programmene. Dette har fakultet tatt tak våren 2013, og har satt i gang et større analysearbeid med bakgrunn i bl.a etterspørselstrykket de senere år. Inntakskvaliteten, målt i førsteprioritetssøkernes gjennomsnittlige karakterpoeng, er en parameter som også har hatt negativ utvikling for PHS de siste årene, men dersom man sammenligner inntakskvaliteten ved PHS med tall fra andre institusjoner som utdanner lærere og sykepleiere, typisk høgskoler, kommer fakultetet relativt greit ut. Imidlertid vil UiN som helhet først og fremst sammenligne seg med andre universiteter, og gjennomsnittlig karakterpoeng for universitetenes førsteprioritetssøkere var i 2013 på 42,9. Det vil derfor fortsatt være en utfordring for PHS framover også å tiltrekke seg de høyest kvalifiserte søkerne. Utfordringene med å rekruttere til særlig lærerutdanningen er av en slik karakter at det er nødvendig både for fakultetet og UiN på et overordnet nivå å se nærmere på sine rekrutteringsstrategier og tiltak. Arbeidet som er i gang innen Nordlandsprosessen, Nordlandsløftet og GNIST-samarbeidet er fortsatt viktig på dette området. 4. Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Fakultetet mener at man har klart å utvikle relevante og gode studietilbud innafor fakultetets to hovedområder; sykepleier- og lærerutdanning, hvor man tilbyr både gode bachelorutdanninger og relevante og attraktive masterstudier, komplettert med temporære videreutdanningstilbud utviklet i nær dialog med praksisfeltet. Fakultetet ser betydelige utfordringer knyttet til hvordan man skal løse sitt oppdrag i forhold til å utdanne godt kvalifiserte lærere til grunnskolene i egen region, og i landsdelen som helhet. Behovet for nye lærere er større enn man klarer å utdanne. Dette er felles utfordringer for alle lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge. Generelt vurderer fakultetet fortløpende behovet for å etablere nye gradsstudier. En mastergrad innen folkehelse ble vedtatt 2012 og først opptak var planlagt 2013, og utsatt to ganger til

11 b) Vurderinger knyttet til produksjon i. Egenfinansiert studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) PHS Tabell 3 Egenfinansiert ny studiepoengproduksjon for årene : Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2013, DBH-Studiepoengproduksjon fordelt på studieprograms som emnene primært tilhører. Kategori studenter Tabellen viser at PHS i 2013 hadde 1397 ekvivalenter (60 poengs), noe som er en oppgang på 59 ekvivalenter sammenlignet med PHS har en del studier som har opptak annethvert år og det gir seg utslag i at produksjonen svinger i fra år til år, og det blir vanskelig å sammenligne og trekke noen konklusjoner i fra år til år. Sammenligner vi annethvert år, så er det allikevel en negativ trend på produksjonen. ii. Egenfinansiert Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (høstsemester) Tabell 4 Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent PHS ,3 48,1 47,9 46,0 49,7 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2013, DBH-Studiepoeng per student, heltidsekvivalenter, høsttall Snittet for UiN var i , 5 som var en nedgang i produksjon mens PHS hadde en økning i 2013 på 3,7 studiepoeng pr heltidsekvivalent til 49,7. iii. Kandidatproduksjon (antall personer) Tabell 5 Kandidatproduksjon ved PHS Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2013, DBH-ferdige kandidater, egenfinansierte (årsbasis) Det er en nedgang på 56 kandidater ifra 2012 til 2013 som var det høyeste kandidattallet PHS noen gang har hatt. 11

12 iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Tabell 6 Gjennomføring i henhold til individuell studieplan PHS Planlagt antall sp Gjennomført antall sp Gjennomføringsprosent 2013 (totalt) ,3 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2013, DBH-Gjennomføring i henholdt til avtalt utdanningsplan For egenfinansierte studenter var gjennomføringsgraden i forhold til individuell plan i ,3 % mot 86,9 % i For UiN er totalt gjennomføringen på 82,2 i PHS varierer også på dette parameteret i forhold til at man har studier med opptak annethvert år og får dermed variasjoner i henhold til det. v. Frafall Tabell 7 Frafall ved PHS høsten 2012/ vår 2012 og Høst 2012/vår 2013 H12/V13 V13/H13 H13/V14 Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad PHS 9,8 % 8,3 % 21,1 % 17,4 % 12,1 % 18,4 % UiN 9,9 % 10,5 % 25,3 % 14,4 % 12,2 % 14,9 % Kilde: Kvalitetsrapport 2013 UiN-FS/statistikk frafall (arkivref 2012/665) Frafallet ved fakultetet på lavere grad er lik snittet eller lavere enn snittet ved universitetet i Norland. Fakultetet kan syne så ha ei utfordring med frafall på høyere nivå som er økende og fakultetet ser med bekymring på utviklingen og vil vurdere tiltak. vi. Karakterfordeling Tabellene nedenfor viser karakterfordelingen ved fakultetet for lavere grad og mastergrad. Tabell 8 Prosentvis karakterfordeling siste år, lavere grad PHS 2013 A B C D E F PHS 8,2 8,2 25,0 24,8 32,8 32,8 18,1 18,1 7,1 6,9 8,6 9,0 UiN 8,4 8,4 22,2 22,2 30,3 31,2 18,7 18,7 8,2 8,9 10,6 10,6 Universitetene 10,4 10,4 23,7 23,7 30,8 31,4 17,0 17,0 8,2 7,9 9,7 9,4 Kilde: DBH, Kvalitetsrapport Universitetet i Nordland Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv Tabell 9 Prosentvis karakterfordeling siste år, mastergrad PHS A B C D E F PHS 10,3 17,8 29,5 39,1 39,7 31,0 13,7 8,6 2,7 1,1 4,1 2,3 UiN 14,0 13,5 28,3 30,6 31,0 30,9 16,6 15,5 4,9 4,9 5,2 4,5 Universitetene 14,8 14,8 29,3 28,7 30,5 32,5 13,2 12,7 6,2 5,7 6,0 5,6 Kilde: DBH, Kvalitetsrapport Universitetet i Nordland 2013-karakter fordelt på studieprogram der studente4n er aktiv 12

13 Oversikten viser at PHSs karakterfordeling på bachelornivå ligger fremdeles svært nær UiN nivå og universitetene samlet. På masternivå skiller PHS seg litt ut ved å ha lav prosentandel med de to laveste karakterer E og F og for 2013 en del høyere på karakter C i En årsak til det kan være at studentene ved masterstudiene ved PHS ofte er eldre og med lang arbeidserfaring, således mer målrettet og motivert enn yngre masterstudenter. Fakultetet ser det ikke nødvendig til å ta noen nøyere analyse av resultatet. c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Dette punktet reflekterer de programansvarliges vurderinger på de respektive programmene og baserer seg på studieprogramrapportene. Programrapportene ligger i vedlegg 1. i) Bachelor førskolelærerutdanning Førskolelærerutdanningen ved UiN har et godt samarbeid med andre institusjoner i nord, og derav kan vi vurdere vår faglige kvalitet. Gjennom ekstern sensur får vi tilbakemelding utenfra på våre studenters kunnskap og indirekte om utdanningskvaliteten, som synes å være tilfredsstillende. Vi har relevante gode fordypningsfagsemner i Utefag, Mangfold og mestring og Småbarnspedagogikk, som alle er vektlagte områder i nasjonale styringsdokumenter. Fra høsten 2013 ble den nye Bachelor barnehagelærerutdanningen innført, der alle kurs er tverrfaglige, noe vi har mye erfaring med. Det er utfordringer med å kunne gi tilbud om videreutdanning til ferdige kandidater. ii) Grunnskolelærer Grunnskolelærerutdanningen (GLU) tilbys for grunnskolens 1.7. trinn og 5.10.trinn. Organiseringen av studiet ble lagt om fra høsten 2013 hvor vi tilby en «fleksibel» modell. I praksis betyr det at studentene har 4 samlinger på høstsemesteret og 4 samlinger på vårsemesteret. Utfordringen er å tilby aktivitet mellom samlingene til studentene som ønsker seg mer campusbasert undervisning. Dette er løst med styrte gruppesamlinger og kollokvier mellom samlingene. Det jobbes også aktivt med planlegging og forbedring av overgangen til Master i tilpassa opplæring samt den integrerte grunnskolelærer masteren. Det er åpenbart at søkertallene for GLU1-7 og GLU 5-20 ikke er optimale. Rekrutteringen til GLU vil være en utfordring så lenge av læreryrkets ikke vesentlig forbedres, noe det jobbes med både regionalt og nasjonalt. Antall valgfag ved UiN er gjennomløpende spørsmål fra studentene våre, men hvor der per i dag ikke er søkergrunnlag for å gi et bredere tilbud. PHS har tatt et strategisk valg ved at hvert år blir det gitt valgfag innenfor følgende kategorier: Praktiske- estetiske, språk og realfag. Fremover vil vi jobbe med å skape enda bedre forutsigbarhet i forhold til fagvalg, knytte tettere sammenheng mellom vårt masterløp og grunnskolelærerutdanningen samt jobbe videre med vår faglige profil. 13

14 iii) Bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsfag Søkningen til dette studiet har steget jevnt inntil høsten 2014 da vi opplevde en nedgang i søkere, men aktive studenter til høsten ble på samme nivå som tidligere. Vi har for dårlig etterspørselstrykk sammenlignet med samme studium på andre institusjoner. Det ble i fjor gjort ei endring på 2.året med undervisning hver uke istedenfor samlingsbasert, noe som også vil bli gjort på 3.året. Dette tror vi vil ha positiv effekt på gjennomstrømningen. iv) Bachelor i idrett En studieportefølje med en viss bredde innen idrettsfag framheves som viktig i forhold til kvaliteten på det som tilbys, slik at det er viktig å kunne tilby både masterutdanning og utdanning som personlig trener. Det er en viss lekkasje fra bachelor i idrett til faglærerutdanningen etter første år, noe som skyldes at vi kun har 1,5 år med idrett å tilby studentene. Tiltak for å bedre dette kan være å utvide studietilbudet innen idrett, noe som er under planlegging for studieåret v) Bachelor i sykepleie Studieplanen for opptak høst 2013 er endret med tanke på å bedre gjennomstrømmingen. Det er større emner og færre eksamener. Studieplanen legger opp til gjennomføring av emnet «Praktiske ferdigheter» på 1.semester, fordi erfaringer viser at slik praksisforberedende undervisning og veiledning styrker kontakt mellom studentene, og er positivt for studentmiljøet. Tiltaket forventes å redusere frafall. Ifølge midt og sluttsemesterevalueringene fra kull 13H, 12H 11H, 14V,13V,12V og 11V er de fleste studentene fornøyde med studieplanen og har gitt karakter 3 4 (5) på alle hovedtemaene i undersøkelsen. En spesiell utfordring for sykepleieutdanningen på Universitetet i Nordland er organisering av praksisplasser for studenter og økonomistøtte til studentene (blant annet boplass) under praksis. Systematiske tiltak har blitt satt i gang i samarbeid med Samskipnaden og kommunene for å sikre boplass for studenter i fjernpraksis. Det jobbes tettere med kommunene for å sikre faste og forutsigbare praksisplasser. Disse utfordringer, tilknyttet praksis, oppleves av både studenter og fakultetet. Det er et kontinuerlig fokus på forbedring av veiledning av studentene i praksis gjennom veiledningsmodeller med klare og tydelige læreplaner og krav. Det satses også opplæring av kontaktsykepleiere, og konsentrasjon av studenter for å knytte tettere kontakt med praksisfeltet. Ny rammeplan eller nye retningslinjer for sykepleierutdanning forventes i løpet av de neste årene. Fakultetet satser på en stor gjennomgang og kvalitetssikring av studieplanen i relasjon til den nye rammeplanen eller retningslinjene når de kommer. vi) Bachelor i engelsk Våre engelskemner holder høyt faglig og pedagogisk nivå. Gjennom (den midlertidige) ansettelsen av Dr. Patrik Bye, er vårt tilbud styrket innen lingvistikk og didaktikk. Vi har det yngste og høyest akademisk kvalifiserte kollegium av samtlige seksjoner ved PHS, og har vært heldige nok til å ha rom i foregående år for forskningsaktivitet som, i tillegg til å styrke oss ytterligere faglig, leder frem mot poenggivende publisering. Våre interne studentevalueringer er utmerkede både innen bachelor- og lærerutdanningen, og vi avventer en formell evaluering av våre studie- og emneplaner, oppgaver og eksamener fra 14

15 Sekretariatet til følgegruppa for lærerutdanningsreformen ved UiS, som utvilsomt vil være til stor nytte for den videre utviklingen av våre tilbud. Det er planlagt ytterligere forbedringer av studieplanen for studieåret , når de kommer på plass, vil representere et langt skritt i riktig retning både innen studiekvalitet og universitetets mål om internasjonalisering vii) Master i logopedi Studiet er organisert som et samlings- og nettbasert heltidsstudium over to år. Ved de øvrige lærestedene er tilsvarende samlingsbaserte studier organisert over mer enn to år. Innholdsmessig har studiet store likhetstrekk med logopedistudiet ved Universitetet i Oslo, men Universitetet i Nordland har valgt å studiepoengfeste praksis (10 stp) for derigjennom å markere betydningen av profesjonspraksis. Master i logopedi ved UiN har en praktisk-teoretisk spesialpedagogisk profil med et individ- og systemrettet perspektiv, og programmet er fortsatt under utvikling. Det er fått på plass avtale med Michael Palin Centre i London om praksisopphold for studenter innen temaet Taleflytvansker. MALOGO kull 2013 skal gjennomføre workshop ved sentret fra september Studiet har god gjennomstrømming og meget gode tilbakemeldinger i fra studentene. Det er imidlertid en stor utfordring å skaffe tilstrekkelig relevante praksisplasser innenfor samtlige av de logopediske emnene. Ved en ytterligere styrkning av fagstaben vil det logopedifaglige forskningsmiljøet kunne bidra til igangsetting av relevante forskningsprosjekter hvor studentene kan tilknyttes. viii) Master i praktisk kunnskap Dette studiet hadde sitt utspring i 2000, og i nasjonal sammenheng vurderes det som unikt i sin innretning mot yrkespraksis og praktisk kunnskap. Ut fra det som er gjort av evalueringer har studiet en høy grad av studenttilfredshet. Vi har fått en del kommentar om behov for å oppdatere studieplan og pensum. Revidering er satt i gang og forventes ferdig i løpet av året, slik studieløpet skal være gjennomsiktig og gjennomskuelig for studentene. ix) Master i tilpassa opplæring Faglig kompetanse, inntakskvalitet, resultatkvalitet, veiledernes kompetanse og god kontakt med universitetene i Oslo og Tromsø, er forhold som har bidratt til og sikret en god kvalitet i programmet. Opptaksgrunnlaget er bredt og opptaket kan også basert på et individuelt grunnlag der aktuelle studenter dokumenterer faglige kvalifikasjoner for opptak. Masterprogrammet innenfor tilpasset opplæring ved UiN er nå solid etablert ved LUKK. Programmet bør videreutvikles slik at det blir en komplett lærermaster i UiN s regi. Det foreslås at et utvalg nedsettes for å utrede dette. x) Master i klinisk sykepleie Ingen programrapport levert. 15

16 xi) Master i idrett trener- og lederprofesjonen Studiet har en retning på programmet Trener og lederrollen som ingen andre institusjoner har. Studiet har tatt opp studenter annethvert år og tok opp i 2013, 10 studenter som også er måltallet. Gjennomstrømningen er akseptabel, men vi har enkelte studenter som bare tar fagmoduler og ikke er interessert i å skrive en masteroppgave. 5. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a) Status I Studieåret 2013/2014 ble det gjennomført midtveisevaluering både høst og vår, men ikke med det omfang av alle studier som det skulle. Midtveisevaluering høst 2013 ble lagt fram i SKU 28/11-13 sak 57/13. Sluttevalueringene høsten 2013 ble gjennomført og lagt fram for SKU 11/03-14 sak 4/14. Midtveisevaluering vår 2014 ble lagt fram i SKU i sak 10/14. Sluttevalueringen blir lagt fram på første SKU-møte høsten Det ble ikke gjort noe vedtak som følge av resultatene som forelå i fra evalueringene. Det kom videre fram i NOKUTs nasjonale studiebarometer høsten 2013 at våre førskolestudenter var av de studentene som var spesielt kritiske på en den del områder. De var også de eneste studiene ved Universitetet i Nordland som hadde nok svar til å bli offentliggjort i fra NOKUT. Undersøkelsen ble lagt fram først 1.februar Studieleder og fagmiljø ble oppmerksom på misnøyen tidlig blant studentene og det ble tatt tak og gjennomført en rekke møter mellom studenter, fagansatte og ledelsen ved fakultetet allerede høsten «De samtaler som har vært med klassen i forhold til den negative undersøkelsen som kom ut i høst fra den klassen har vært positive. De viser til at mye av negativiteten skyltes et de opplevde rot med eksamensoppsettet og at dette ble tatt tak i straks etter at saken kom opp. De er jevnt over fornøyde i trinnmøter. Klassemiljøet er blitt enda bedre etter at de var på undervisningsreise sammen. Koordinator er i tett dialog med jevnlige trinnmøter og der kommer det frem at klassen er generelt fornøyd. En sak som har vært løftet i vår er at de ønsker mer undervisning for de føler at de også nesten er samlingsbasert. I tillegg ønsker de tydeligere semesterplaner.» b) Vurderinger Fakultetet har ennå et forbedringspotensial i forbindelse med evalueringene og det gjelder særlig å få opp svarprosent fra studentene. Det er på lærerutdanningen kjørt regelmessige møter mellom tillitsvalgte og studiumsansvarlig dette for å unngå at ting blir liggende og ikke blir tatt tak før det har nådd et altfor stort frustrasjonsnivå. Det kjøres nå på barnehagelærer og grunnskolelærer jevnlige møter med tillitsvalgte og studiumsansvarlige for å ta eventuelle problemer tidligere enn å vente til emneevalueringene som er en del av kvalitetssikringssystemet og som gjennomføres i h.h.t det. 16

17 6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet a) Status Studieåret 2013/2014 er det ved fakultetet mottatt 11 avviksmeldinger gjennom avvikssystemet, 5 meldinger kom inn høsten 2013 og 6 avviksmeldinger våren For Høsten 2013 var det en avviksmelding angående for sen sensur på eksamen, videre en avviksmelding angående for sein innlevering av sensurliste. Det kom også en avviksmelding angående endringer av eksamensdatoer for førskolelærerstudentene, som skapte mye frustrasjon pga lite forutsigbarhet i forhold til bestilling av billetter etc. Den fjerde avviksmeldingen gjaldt en videreutdanning hvor student kom med innspill angående eksamensoppgave i forhold til fagets innhold og opptakskrav. Studenten følte at eksamensoppgaven krevde praksis noe studiet ikke har i sitt opptakskrav, og heller ikke emnet. Den siste avviket oppfatter PHS ligger innenfor området til IT, da det gjaldt tilgang til Fronterrom i studietiden. For våren gjaldt hele 5 av de 6 avviksmeldingene samme sak, nemlig for sein innlevering av sensurliste for emnet KR302L. I tillegg kom det inn en avviksmelding fra studentservice på for sein levering av eksamensoppgaver for 7 emner på PHS i forhold til frister på 14 dager. b) Vurderinger Flere av disse avviksmeldinger gjelder samme problem for sein innlevering av sensur og for sein innlevering av eksamensoppgaver i forhold til frister. Fakultet har mange eksamensavviklinger og mange fagpersoner som er involvert. I noen perioder er et en del sykemeldinger som gjør at fristene ikke overholdes. Fakultetet prøver etter beste evne å etterstrebe frister og har rutiner for dette i administrasjonen, men klarer dessverre ikke alle ganger rent praktisk å få det til. I de tilfeller er det å finne rette fagperson, det som tar tid. En av avviksmeldingene som kom inn på høsten var angående endringer av eksamensdatoer for Førskolelærer. Dette skyldes også endringer av fagansvarlige, men er svært uheldig og skal ikke skje, og administrasjonen skal påse at det ikke gjentas. Angående avviksmeldingen på eksamensoppgave er dette formidlet til fagansvarlige. 7. Internrevisjoner a) Status Studieåret 2013/2014 er det ikke gjennomført internrevisjon på PHS. b) Vurderinger. Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor. 17

18 8. Samfunnsrelevans a) Eksternt panel i) Status Studiet for vurdering fra eksternt panel for PHS ble vedtatt i SKU-møte sak 46/13 og det ble studiet bachelor sykepleie som ble valgt ut. Møtet ble gjennomført 23.april 2014 med 2 eksterne representanter fra Nordlandsykehuset og Bodø kommune. Det ble gode diskusjoner og en enighet om at det skal tas grep for å danne tettere samarbeid på ulike nivåer mellom Universitetet og institusjonene representert i møtet. Referat fra møtet ble godkjent i SKU-møtet og ligger vedlagt i vedlegg 2. ii) Vurderinger Gjennomføringen av eksternt panelvurdering er et nyttig element i kvalitetssikringen av studieprogrammer fordi fakultetet får en uhildet tilbakemelding og vurdering bl.a på samfunnsrelevansen og andre innspill til forbedringer av studiet både praktisk og faglig. b) Kandidatundersøkelsen 2014 i) Status Det er i studieåret 2013/2014 ikke gjennomført kandidatundersøkelse. Ii) Vurderinger Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor 9. Nasjonale/internasjonale vurderinger a) Status Det er i studieåret 2013/2014 ikke lagt fram nasjonale eller internasjonale vurderinger av utdanningstilbud som berører fakultetet. b) Vurderinger Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor. 10. Studieadministrative rutiner og kapasitet a) Status Fakultetets administrasjon ledes av fakultetsdirektøren, og består i tillegg av 15 personer. Omtrent 6 18

19 stillinger er dedikert studie- og forskningsadministrasjon, de øvrige arbeider hovedsakelig med økonomi, drift, strategi- og utviklingsarbeid og personalsaker. Administrasjonen er fordelt slik mellom stillingskategoriene: Fakultetsdirektør: 1 Kontorsjef: 1 Seniorrådgiver: 2 Rådgiver: 7 Førstekonsulent: 2 Konsulent: 1 b) Vurderinger PHS er Universitetets største fakultet når det gjelder studenter og tilbud av studier og sammenlignet med de andre fakultetene. Administrasjonens størrelse reflekterer ikke kompleksitet og omfang sammenlignet med de andre fakultetene. Det er allikevel et hovedinntrykk at fakultetet har en kompetent administrasjon som løser sine oppgaver på en tilfredsstillende måte i forhold til ressursene tilgjengelig. 11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Fakultetet har økt i fagmiljøenes kompetanse ytterligere det siste året, og andelen av personalet ved PHS med førstestillingskompetanse har nå passert 46,7 %. Det er en økning på ca. 4 % fra sist telletidspunkt. Dette innebærer enda bedre muligheter for god, forskningsbasert undervisning. 12. Handlingsplan/tiltak for kommende år Fakultetet har ikke vedtatte spesifikk handlings og tiltaksplan for 2013/2014, men har vedtatt en strategiplan for Arne Fjalstad dekan 19

20 20