Kvalitetsrapport 2013

Transkript

1 Kvalitetsrapport 2013

2 1 INNLEDNING UTVIKLINGSTREKK OG FELT MED UTFORDRINGER Utviklingstrekk Felt med utfordringer Rektors vurderinger av utviklingen fra 2012 til Vurdering av utviklingstrekk og utfordringer Konklusjon REKRUTTERING, OPPTAK OG STUDENTMASSE Søkertall Søkertall fra Samordna opptak Fordeling førsteprioritetssøkere Etterspørselstrykk Frafall i opptaket høsten Karakterer førsteprioritetssøkere høsten Nye førstegangsregistrerte studenter Geografisk søkerfordeling høsten Registrerte studenter Antall registrerte studenter samlet og per fakultet Aldersfordeling registrerte studenter Kjønnsfordeling studentmasse Endringer i studentmassen Rekruttering og markedsføringstiltak Oppsummering VURDERING Karakterfordeling Fakultetsvis karakterfordeling 2013 alle studienivå Karakterfordeling lavere grads nivå Karakterfordeling mastergradsnivå Endring i karakterer fra Strykprosent Klager på sensur Oppsummering

3 5 PRODUKSJON Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon totalt og per student Sektorens utvikling i studiepoengproduksjon Utviklingen i studiepoengproduksjonen ved UiN Studiepoeng per heltidsekvivalent Kandidater Ferdige kandidater Gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan Frafall Frafall to-, tre- og fireårige heltidsprogram Frafall bachelorstudier Frafall på mastergradsstudier Frafall vurdert på undervisningssted Oppsummering STUDIEPROGRAM Studieprogrammene Utvikling i studieprogramporteføljen Gjennomsnittlig antall registrerte studenter per aktivt studieprogram Oppsummering INTERNASJONALISERING Mobilitet Utreisende studenter Innreisende studenter Utenlandske studenter Fremmedspråklige emner og studieprogram Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader/joint degree) Oppsummering RAMMEKVALITET Ulike deler av rammekvalitet IKT- infrastruktur Biblioteket og pensumlitteratur Universitetsbibliotekets undervisningstilbud Oppsummering STUDIEKVALITETSUTVALGET (SKU)

4 9.1 Aktivitet Møtevirksomhet Saksbehandling i Økonomi Oppsummering LÆRINGSMILJØUTVALGET (LMU) Aktivitet Møtevirksomhet Saksbehandling Økonomi Oppsummering KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Internrevisjoner Avvikssystemet Kvalitetshåndboka Evalueringer, undersøkelser og analyser Studentundersøkelse Brukerundersøkelse Emneevalueringer/undersøkelser Eksternt panel Statistikkpakker STYRETS KLAGENEMND VURDERINGER I FORHOLD TIL RAPPORT OG PLANER OG Risikovurdering - Generelt Risikovurderinger knyttet til studiekvalitet i Rapport og planer fra til VEDLEGG VEDLEGG 1 ETTERSPØRSELSTRYKK PROGRAMNIVÅ...72 TABELL- OG FIGURLISTE

5 1 Innledning Universitetet i Nordland (UiN) har i 2013 fortsatt det viktige arbeidet med kvalitet i utdanning på flere nivå. Kvalitetssikringssystemet (KSS), som ble reakkreditert av NOKUT i juni 2012, er også i 2013 blitt forbedret i en kontinuerlig prosess der det fokuseres på roller og ansvar for kvalitetssikringstiltak på fakultets- og institusjonsnivå, og ikke minst der dette tydeliggjøres. UiN har også jobbet med å forbedre engelskspråklig informasjon som grunnlag for styrket satsing på internasjonalisering. I desember 2012 ble UiN tildelt ECTS label som det andre universitetet i Norge. Denne akkrediteringen, som gjelder i perioden , muliggjør økt studentmobilitet på tvers av landegrenser. All studieinformasjon for bachelor- og masterprogrammer foreligger nå både på norsk og engelsk. Nye studieprogram blir ikke lengre godkjent uten en engelskspråklig versjon av studieplaner og emnebeskrivelser i tillegg til den norske. Gjennom de fakultetsvise studiekvalitetsrapportene gjør hvert fakultet en vurdering av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. En egen mal for rapporten er utarbeidet for at fakultetene skal kunne ta stilling til områder som opptakstall, gjennomstrømming, resultater fra evalueringer og andre studiekvalitetsmessige områder. Etablerte årshjul som viser når på året fakultetene og administrasjonen skal gjennomføre faste oppgaver relatert til kvalitetsområder, har bidratt til at kvalitetsarbeidet har blitt en del av det daglige arbeidet. Fakultetenes studiekvalitetsrapporter gjelder studieåret, mens institusjonens kvalitetsrapport går på kalenderåret, på samme måte som Rapport og planer. Disse to rapportene både utfyller hverandre og trekker gjensidig nytte av hverandre. I 2012 ble det startet opp et arbeid med å tydeliggjøre rollen til den studieprogramansvarlige. Dette arbeidet har fortsatt i Studieprogramansvarlig følger opp kvaliteten på sitt studieprogram og samarbeider tett med de emneansvarlige. Årlig skal studieprogramansvarlig utarbeide en kortfattet rapport om status og utfordringer knyttet til gjennomføringen av programmet. Alt dette er innarbeidet i KSS ved UiN. Studiekvalitetsrapportene for viser at fakultetene selv synliggjør at de har visse utfordringer knyttet til fallende studiepoengproduksjon, gjennomstrømning, inntakskvalitet, rekruttering og frafall. Ett fakultet nevner også mangel på engelskspråklige kurs og semesterpakker og behov for språkopplæring for lærere som skal undervise på engelsk. Rapportene er behandlet internt på hvert fakultet og deretter oversendt det sentrale studiekvalitetsutvalget. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i mars 2009 med frist til utgangen av 2012 for å implementere kvalifikasjonsrammeverket i studieprogramplaner og emnebeskrivelser. Studiekvalitetsutvalget ved UiN har fulgt opp fakultetene i dette arbeidet, og læringsutbytte er fra høsten 2012 beskrevet både på norsk og engelsk på program- og emnenivå i alle studieplaner. Dette er med på å gi verdifull informasjon om utdanningen til eksempelvis arbeidsgivere og studiesøkende. UiN har utformet en mal for læringsutbytte, og kvaliteten må jevnlig vurderes ved fakultetene. Det er også viktig at evalueringsformene tar utgangspunkt i og støtter opp under læringsutbytte. 4

6 Et planlagt felles system for kvalitetssikring av PhD-utdanningene, ble ikke ferdigstilt i 2013 men vil komme på plass i inneværende år. Denne rapporten omhandler utdanninger til og med mastergradsnivå, og grunnlaget for kvantitative analyser er hovedsakelig knyttet til den egenfinansierte delen av virksomheten. Studiekvalitetsutvalget behandlet rapporten i møte 26. mai, sak 19/14 Kvalitetsrapport Utvalget fattet følgende vedtak: Vedtak: 1. Studiekvalitetsutvalget ber styret for Universitetet i Nordland om å ta den foreliggende rapporten til etterretning, med de merknader som framkom i møtet. Utvalget ber om at innspillene i møtet innarbeides i den endelige rapporten til styret. 2. Studiekvalitetsutvalget legger til grunn at rapporten behandles og følges opp i de lokale studiekvalitetsutvalgene etter universitetsstyrets behandling. Oppfølging skjer som ledd i fakultetenes videre arbeid med utvikling av studiekvaliteten og som del av arbeidet med å fremstille egne kvalitetsrapporter. Rapporten ble behandlet i universitetsstyrets møte 18.06, sak 36/14 Kvalitetsrapport Styret fattet følgende vedtak: 1. Universitetsstyret tar Kvalitetsrapport 2013 til etterretning. 2. Styret forutsetter at rektor setter i gang nødvendige tiltak innenfor områdene som vurderes som bekymringsfulle og at rapportens data og analyser brukes i utviklingen av universitetet strategiske virksomhetsstyring. 5

7 2 Utviklingstrekk og felt med utfordringer 2.1 Utviklingstrekk Antall registrerte studenter: Høsten 2013 hadde Universitetet i Nordland 5755 egenfinansierte registrerte studenter (mot 5735 høsten 2012 og 5733 høsten 2011). Selv om veksten ikke har vært så stor som vi håpet på, er dette likevel det høyeste antallet som noen gang er registrert ved institusjonen. Når vi også vet at det har vært en nedgang i det totale studenttallet, og at det har blitt gjennomført en ryddejobb i studentsystemet for å ta ut ikke aktive studenter, kan utviklingen vurderes som positiv. Heltidsekvivalenter: Den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE) sier mer om den reelle studentpopulasjonen enn kategorien antall studenter, da man for deltidsprogram får omregnet antallet studenter til heltidsekvivalenter. En HE er 60 studiepoeng. Antallet egenfinansierte HE ved UiN utgjorde 4778 høsten 2013, mot 4732 høsten 2012 dvs. en oppgang på om lag 1 %. Året før opplevde vi en nedgang på rundt 2 %. Denne variabelen har altså holdt seg relativt konstant de senere år til tross for en økning i antall studenter. Kapasitet: Søkertallene fra Samordna opptak (SO) for studieåret , viste en økning i søkningen fra året før på 8,9 % blant førsteprioritetssøkerne, noe som er langt over den samlede økningen i sektoren på 2,0 %. Høsten 2013 budsjetterte UiN med 1170 studieplasser, mens 1382 studenter 1 møtte ved studiestart. Dette gir en kapasitetsutnyttelse på 118 % på de studieplassene som er lagt ut på Samordna opptak. Karakterbruk: Det har i den senere tid vært satt fokus på bruk av karakterer i høyere utdanning, og da spesielt på mastergradsnivå. Karakterbruken har variert noe mellom fakultetene i de senere år, og 2013 var heller intet unntak. Ser vi på data for alle studienivå i 2013, varierer eksempelvis bruk av A mellom 7,6 % og 12,5 %. Bruk av B varierer mellom 27,6 % og 21,9 %, bruk av C varierer mellom 32,6 % og 29 %, bruk av D varierer mellom 21,6 % og 14,2 % og bruk av E varierer mellom 8 % og 6,1 %. Skiller vi mellom nivåene, finner vi at studenter på mastergradene oppnår gjennomgående bedre karakterer enn studenter på lavere grad, noe som heller ikke er overraskende. For hele UiN er det 9,2 % på lavere grad som oppnår karakteren A, mens det på masternivå er 14 %. Ser vi på bruk av karakterene A og B, oppnår totalt 42,3 % av mastergradsstudentene en samlet karakter innenfor dette intervallet. Her er det en reduksjon fra 2012 (44,2 %) og 2011 (44,9 %). Snitt for universitetene i 2013 er 44,1 %, og UiN er lavere enn landsgjennomsnittet. På lavere grads nivå er det samlede resultatet for bruk av høye karakterer (A og B) 32,5 %. Her har det vært en økning fra 2012 (30,6 %) og 2011 (32 %). Snitt for universitetene er 34 %, og UiN er lavere enn landsgjennomsnittet. 1 Alle prioriteter i Statistikkpakke inntakskvalitet 6

8 Frafall: Som tidligere nevnt har det i 2013 vært gjennomført en ryddejobb i studentsystemet, og 661 passive studenter ble tatt ut. Dette har vært med på å påvirke statistikk over frafallet. Totalt frafall, medregnet alle studier, fra vår til høst i 2013 for hele institusjonen er på 28,4 %. Til sammenligning var frafallet året før på 18,1 %. I kapittel 5 presenteres frafall spesifisert på bachelor og masternivå. Bestemmelser om rutiner for å ta ut passive studenter er nå tatt inn i regelverket for UiN. Dette vil få positive konsekvenser for reliabiliteten på framtidig statistikk og lette sammenligningsgrunnlaget over år. Volummessig er frafallet størst på studier med fjernundervisning (45,2 %). Desentralisert undervisning har lavest frafall med 21,1 %, mens campusbasert undervisning har et frafall på 28,3 %. De fleste desentraliserte studier er profesjonsutdanninger med et strukturert opplegg i forhold til progresjon, rekkefølge på fag etc. og kan være noe av forklaringen på lavt frafall. En utfordring for fakultetene er å holde kontakt med studentene, sikre at de fullfører studiene og ivareta at de beholder interessen for sitt påbegynte studium. Studieprogramportefølje: Høsten 2013 var det registrert totalt 176 studieprogram med aktive studenter. Antall studieprogram har gått jevnt ned de siste årene fra 185 høsten 2012 og 192 høsten 2011 (all finansiering tatt med). UiN har størst antall studieprogram i kategorien lavere nivå 2 (dvs. omfang 60 studiepoeng og mindre), hvor antall programmer høsten 2013 var 90. Det arbeides hele tiden aktivt med å videreutvikle studieprogramporteføljen for å øke UiNs attraktivitet. En prosjektgruppe la i 2013 fram en rapport om studieporteføljestyring der bl.a. strategisk betydning / samfunnsnytte, etterspørsel og faglig og økonomisk bærekraft ble tatt fram som viktige faktorer i planleggingen av nye studietilbud. En foreslått modell, SEFØ-modellen, kan også benyttes ved vurderinger av allerede eksisterende studier ved institusjonen. Kandidatproduksjon: Når det gjelder uteksaminerte kandidater, endte UiN på totalt 905 kandidater. Vi forventet en nedgang fra 2012 ut fra at det dette året også ble registrert noen masterkandidater fra HHB som egentlig tilhørte høsten Uteksaminerte kandidater ved UiN i 2012 fikk en topp på 915, det høyeste kandidattallet noensinne og en økning på 36,2 % fra Når nedgangen i 2013 ikke ble så stor som antatt, og også endte på 100 over måltallet, skyldes dette en jevnt over god produksjon på de fleste fakultetene. Internasjonalisering: Mobilitetsutviklingen fra 2012 til 2013 var positiv, da antall inn- og utreisende på avtaler og kvoteprogram gikk opp fra 181 i 2012 til 196 i I 2011 var tallet 146. Mobilitetsutviklingen viser de siste årene en stadig stigende tendens. Det er likevel flere innreisende i 2013 (129) mot utreisende (67). Utfordringen for fakultetene blir å få flere studenter ut. 2 Må ikke forveksles med begrepet lavere grads nivå, som i tillegg til studieprogram på lavere nivå også omfatter bachelorprogram, 4-årige yrkesutdanninger og (tidligere) høyskolekandidat 7

9 Antall fellesgrader, Joint Degrees, økte fra 3 til 4. Nykommeren, Master in Borderology, er et samarbeid med Murmansk Humanistiske Universitet. Tre av de fire fellesgradene er utviklet i samarbeid med russiske utdanningsinstitusjoner. 2.2 Felt med utfordringer Strykprosent: Strykprosenten ved Universitetet i Nordland lå i 2013 på 8,2 %. Strykprosenten ligger høyere enn både universitetssnittet (7,6 %) og snittet for hele sektoren (8 %). Den har også gått opp fra 2012 (8,1 %), 2011 (7,5 %) og 2010 (7,6 %). Her ligger en utfordring for fakultetenes studiekvalitetsarbeid. Attraktivitet: UiNs attraktivitet (etterspørselstrykket), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjetterte studieplass, var både i 2011 og 2012 vesentlig lavere enn snittet for universitetene. Gjennomsnittlig etterspørselstrykk ved UiN disse to årene utgjorde 1,1 mens snittet for universitetene lå på 1,9. I 2013 nådde UiN sitt mål om 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass da vi endte på 1.26 søkere per studieplass. Snittet for universitetene var på 1,96, så selv om UiN oppnådde sitt mål, ligger fortsatt snittet lavt i forhold til landsgjennomsnittet. Tall fra Samordna opptak viste at 17,1 % av studentene som takket ja til studieplass ved Universitetet i Nordland, ikke møtte til studiestart høsten Høsten 2013 er frafall i opptaket 16,7 % for alle prioriteter. Her er det ønskelig med ytterligere forbedring selv om utviklingen er på rett veg. Inntakskvalitet: Som høgskole hadde UiN i 2010 et snitt på ca. 98 % av snittet for de statlige høgskolene når en måler inntakskvalitet blant førsteprioritetssøkerne. Karaktersnittet lå dette året på 38,2. Overgang til universitet i 2011 illustreres tydelig ved et fall i den relative inntakskvaliteten, da vi endte på ca. 90 % av snittet. Dette året var gjennomsnittskarakteren til førsteprioritetssøkerne ved UiN 38,5. I 2012 holdt både snittet i forhold til de andre universitetene og karaktersnittet seg uendret, mens det i 2013 sank til et karaktersnitt blant førsteprioritetssøkerne på 37,9 og UiN endte på 88 % av universitetssnittet. Vi ser at ved siste Samordna opptak gikk karaktersnittet på førsteprioritetssøkerne ned for første gang etter at vi ble universitet, en utvikling som er lite tilfredsstillende. Våre data viser en tendens til bedre gjennomstrømning og fullføring av studier ved høyere inntakskvalitet, men dette trengs å undersøkes nærmere. Studiepoengproduksjon per student (HE): Studiepoengproduksjonen totalt for UiN viser en nærmest uforandret utvikling de siste tre år med universitetsstatus. Den varierer fra 3248 i 2012 til 3302 egenfinansierte heltidsekvivalenter i Poengproduksjonen per heltidsekvivalent (HE) ligger på 41,5, noe som er en svak økning etter et bunnivå i 2011 på 40,6. I hele perioden 2008 til 2011 hadde indikatoren en negativ utvikling. Vi ligger imidlertid et stykke fra toppnivået i 2008 på 44,2. Beregningen gir en indikasjon på 8

10 gjennomstrømning, i det at man måler hvor mange studiepoeng hver heltidsekvivalent i snitt oppnår (normert = 60 studiepoeng per år). Snittet på universitetene er 42,9 og de statlige høyskolene 48,1. 3 Egenfinansiert studiepoengproduksjon varierer mellom fakultetene. I 2013 er det kun FSV som har en nedgang (- 6,79 %) fra foregående år. HHB har høyest økning med 6 %. Når vi ser på egenfinansiert studiepoengproduksjon per HE er det kun PHS som har en økning (8 %) fra året før. Dette er en utvikling som gir grunn til bekymring, og må gripes tak i på hvert enkelt fakultet og studieprogram. Gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan: Gjennomføring i henhold til avtalt (individuell) utdanningsplan ligger igjen på samme nivå som i 2011 (82,2 %) etter en nedgang i 2012 (80,9 %). Det er fortsatt til dels store variasjoner mellom fakultetene i 2013, fra laveste gjennomføring på 75,2 % (FSV) til høyeste på 88,3 (PHS). 3 DBH studiepoeng per student, HE. 9

11 2.3 Rektors vurderinger av utviklingen fra 2012 til Vurdering av utviklingstrekk og utfordringer Som tallene foran viser var 2013 et toppår for UiN med det høyeste antall egenfinansierte studenter som noensinne er målt ved institusjonen (5735). Det totale studenttallet, der også betalingsstudenter er med, gikk ned med ca. 70 studenter. Av disse tallene kan man slutte at både oppdragsutdanning og betalingsstudier har gått ned ved institusjonen 4, en utvikling som kan ha betydning for ekstern inntjening. Rapporten viser også tall for den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE). Egenfinansierte HE har holdt seg relativt konstant de siste årene (4778 i 2013, det vil si 1 % høyere enn i 2012,) til tross for en økning i studenttallet. Tallene gir grunn til en viss bekymring, da de viser at snittet for hver enkelt students produksjon synker. I tillegg kan det også være en indikasjon på økt andel deltidsstudenter. Da det i 2013 ble det gjennomført en ryddejobb i studentsystemet for å ta ut ikke aktive studenter, blir en sammenligning med det foregående år ikke helt korrekt, noe som gjør det vanskelig å konkludere. Antall HE gir også et utgangspunkt for å beregne forventet studiepoengproduksjon, og et bedre tallgrunnlag framover vil lette framskrivinger av produksjonen. Som nevnt tidligere i rapporten viser søkertallene fra Samordna opptak (SO) for studieåret en økning i søkningen fra året før på 8,9 % blant førsteprioritetssøkerne, noe som er langt over den samlede økningen i sektoren på 2 %. Høsten 2013 budsjetterte UiN med 1170 studieplasser, mens 1387 studenter 5 møtte ved studiestart. Dette gir en kapasitetsutnyttelse i snitt på 118 % for alle studier lagt ut på det nasjonale opptaket. Det er imidlertid store variasjoner mellom studiene, noe som kan være problematisk og gir en skjev belastning på ressursene innenfor de ulike fagområdene. Til tross for en god kapasitetsutnyttelse på mange av studieplassene lagt ut på Samordna Opptak, ser rektor at vi likevel har et stort potensiale for å vokse ytterligere på mange studier. Dette gjelder også studiene lagt ut på lokalt opptak (LOK). UiN må fortsatt ha fokus på å få inn flere unge fulltidsstudenter på campus. Rekruttering og omdømme, både faglig renommé og studenttrivsel, er de viktigste faktorer her. Likedan mulighet for bolig, der det nå er gitt finansiering til ytterligere 255 nye studentboliger. Det er fortsatt utfordringer knyttet til dimensjonering av den samlede kapasiteten i nasjonalt og lokalt opptak, da det foreligger et etterslep i finansieringen av studieplasser ved UiN. Rektor viser til at det i den senere tid har vært satt fokus på bruk av karakterer i høyere utdanning, og da spesielt på mastergradene. Internt ved UiN har karakterbruken variert mellom fakultetene de senere år. Skiller vi mellom nivåene, ser vi at studenter på mastergrad oppnår gjennomgående bedre karakterer enn studenter på lavere grad, noe som heller ikke er overraskende. Ser vi på bruk av karakterene A og B, oppnår totalt 42,3 % av mastergradsstudentene en samlet karakter innenfor dette intervallet, en liten nedgang fra de to foregående år. Snitt for universitetene er 44,1 %. På lavere grads nivå er det samlede resultatet for bruk av høye karakterer (A og B) 32,5 %, en økning fra de to foregående år. Snitt for universitetene er 34 %. 4 Tall fra NSD per Alle prioriteter i SO (NOM) 10

12 I Tilstandsrapport for høyere utdanning 6 vises det til undersøkelser som er gjort på karakterer fra videregående opplæring. Det viser seg at de gamle universitetene gir strengere karakterer enn det studentenes inntakskarakterer skulle tilsi, mens det motsatt er tilfelle for de nye universitetene og samtlige statlige høyskoler. Tilstandsrapporten nevner at karakterene normalfordeles ved institusjon og fag, som en mulig forklaringsfaktor i tillegg til god kvalitet på undervisningsopplegget og positive «peer-effekter»; at man blir positivt påvirket av sine medstudenter. Men undersøkelsen har også sett på studenter som bytter institusjon mellom bachelor- og masterutdanning, og i hovedtrekk kommer UiN ut på den «snille» siden. Som tidligere nevnt har institusjonen få lukkede studier og en stor andel av studentene ved UiN kommer ikke direkte fra videregående skole. De er altså både mere modne, har i større grad arbeidserfaring samt at inntakskarakterene ligger lavere enn universitetssnittet. Som tidligere nevnt varierer karakterbruken ved UiN mellom fakultetene, og fagmiljøene bør være bevisste på sin karakterbruk. Ryddejobben i studentsystemet, som tidligere er omtalt i rapporten, har vært med på å påvirke statistikken over frafall fra vår til høst i Her ble frafallet målt til 28,4 % for hele institusjonen 7. Til sammenligning var frafallet året før på 18,1 %. Rutiner for å ta ut passive studenter ble i 2013 tatt inn i regelverket for UiN. Dette betyr at UiN får en statistikk framover som er mere realistisk og sammenligninger mellom årene blir også lettere. Dette er en positiv utvikling i administrativ retning. Når det gjelder å få ned frafallet, ser rektor fakultetenes utfordring blant annet som å ha nær kontakt med studentene, ivareta at de beholder interessen for sitt påbegynte studium og sikre at de fullfører studiene. Bekjempelse av frafall er også noe av det som står på agendaen i de årlige styringsdialogene med fakultetene. Antall studieprogram har gått jevnt ned de siste årene (all finansiering tatt med). Omtrent halvparten av porteføljen ved UiN består nå av studieprogram i kategorien lavere nivå 8 (dvs. omfang 60 studiepoeng og mindre). Dette er en betydelig nedgang fra året før, og betyr at den relative andelen studieprogram på lavere grads- og høyere grads nivå økes 9. Det må fra fakultetenes side arbeides kontinuerlig med å videreutvikle studieprogramporteføljen for å øke UiNs attraktivitet. Rektor vil nevne prosjektgruppen som våren 2013 la fram en rapport om studieporteføljestyring. Der ble blant annet strategisk betydning/samfunnsnytte, etterspørsel og faglig og økonomisk bærekraft tatt fram som viktige faktorer i planleggingen av nye studietilbud. Rektor ber om at fakultetene benytter den foreslåtte modell, SEFØ-modellen, også ved vurderinger av allerede eksisterende studier. Rektor viser til Tilstandsrapporten som nevner at det i hele sektoren har vært en økning i antall studieprogram, både på master- og bachelorutdanninger, noe som innebærer at mange studieprogram har et lavt antall studenter. Det nevnes også at institusjoner med svikt i rekruttering ikke har konsentrert virksomheten om utvalgte områder, men har utviklet nye tilbud på linje med institusjoner uten rekrutteringsutfordringer. Dette medfører en uheldig spredning av ressursene, og kritikken rammer også UiN. I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev for 2014 ble det signalisert en grense på 20 studenter for at utdanningstilbudet bør vurderes, selv om det kan være gode grunner til å opprettholde små fag. 6 Tilstandsrapport. Høyere utdanning Frafallet er målt på studieprogramnivå, dvs. at evt interne migrasjoner ved at studenter bytter program fra ett semester til et annet, ikke er inkludert i frafallsmålingen. Reelt frafall vil med andre ord være noe lavere enn målingene her viser. 8 Må ikke forveksles med begrepet lavere grads nivå, som i tillegg til studieprogram på lavere nivå også omfatter bachelorprogram, 4-årige yrkesutdanninger og (tidligere) høyskolekandidat 9 Høyere grads nivå omfatter alle masterstudier og øvrige studier på høyere grads nivå. 11

13 Utviklingen i antall uteksaminerte kandidater går i riktig retning, med totalt 905 kandidater i I 2012 ble det registrert noen masterkandidater fra HHB som egentlig tilhørte høsten Dette ga en topp på 915, det høyeste kandidattallet noensinne. Da nedgangen i 2013 ikke ble så stor som antatt, og også endte på 100 over måltallet, viser det at UiN har hatt en jevnt over god produksjon på de fleste fakultetene. Rektor vil nevne at det fra departementets side nå benyttes mål på kandidatproduksjon i større grad enn en ren studiepoengproduksjon. Her kommer det inn en sterkere fokusering på samfunnets behov for ferdige kandidater, og da spesielt innen profesjonsfagene. For 2013 oppfylte ikke UiN kravet for ABIOK-utdanningene 10 og grunnskolelærer trinn. Når det gjelder ABIOK ble det gjort rede for utviklingen i Rapport og planer , der det heter at gitt forventningen til produksjon i rapporteringsåret, oppfyller studentene sine forpliktelser. Men totalt sett oppfyller ikke UiN aktivitetskravet til ABIOK-utdanninger, delvis på bakgrunn av oppstart for kullet der de går over flere kalenderår, samt noe frafall underveis. Mobilitetsutviklingen har de siste tre år vært positiv, idet antall inn- og utreisende på avtaler og kvoteprogram gikk opp fra 146 i 2011, fra 181 i 2012 og til 196 i Det er stigende tendens til at studenter over hele verden reiser ut i løpet av studietiden. Det er likevel flere innreisende (129) enn utreisende (67) ved UiN i Totalt sett kan vi si at internasjonaliseringsarbeidet utvikler seg positivt, men rektor ser fakultetenes utfordring som å få flere studenter ut i tillegg til å jobbe for å øke innreisende studenter. Fakultetene har derfor en jobb å gjøre både i forhold til egne studenter og ikke minst med å få flere vitenskapelig ansatte til å reise ut i sine forskningsterminer. Slik vil de i tillegg til faglig utbytte også få kontakter og språktrening som kommer internasjonaliseringsarbeidet til nytte. Rektor ber også fakultetene jobbe videre med å øke antallet engelskspråklige studieprogram, og de oppfordres til fortsatt å utvikle fellesgrader i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere. Strykprosenten lå i 2013 på 8,2 %, som er høyere enn både universitetssnittet (7,6 %) og snittet for sektoren (8 %). Den har også gått litt opp i forhold til de tre foregående år. Stryk betyr at læringsutbyttet ikke er oppnådd, og er en indikator på hvor godt en har lykkes med å formidle stoffet til studentene. Her ligger en utfordring for fakultetenes studiekvalitetsarbeid. Samtidig har studentene også har et eget ansvar for læring og for å jobbe med stoffet. UiNs attraktivitet målt ved etterspørselstrykket de siste tre år, har vært vesentlig lavere enn snittet for universitetene. Selv om vi i 2013 nådde målet på minst 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, er ikke snittet sammenlignet med landssnittet (1,96) tilfredsstillende. Etterspørselstrykket på studieprogram som UiN tilbød i SO høsten 2013 varierte betydelig, og viser med tydelighet at noen fag har store utfordringer når det gjelder rekruttering. Enkelte studier ble sommeren 2013 besluttet stoppet etter at det hadde vært foretatt utlysning både gjennom SO og LOK. Dette gjelder utdanninger på alle nivå. Rektor vurderer en slik utvikling som bekymringsfull hvis trenden fortsetter. Trekk av studier rett før studiestart skaper også en usikkerhet hos potensielle studenter i forhold til lærestedet. I tillegg er frafall i opptaket et stort problem. Høsten 2013 var frafall i opptaket 16,7 % for alle prioriteter. Til tross for en liten forbedring, må frafallet fortsatt overvåkes og følges opp. Det totale studenttallet går også noe ned mellom studiestart og utgangen av høstsemesteret. 10 Videreutdanninger i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie. 12

14 Rektor ser at for lav attraktivitet sammen med frafall i opptaket stiller institusjonen overfor utfordringer, som særlig kan knyttes til sammensetning av studieporteføljen og rekruttering. Bodø som studentby er mindre kjent og oppfattes dermed som mindre attraktiv enn eksempelvis Trondheim, dit mange søkere fra Nord-Norge drar. Alt dette gjør det nødvendig at fakultetene foretar løpende vurderinger av innhold, relevans og kvalitet i egen studieportefølje med sikte på å øke attraktivitet og å sikre god kapasitetsutnyttelse. Om UiN har problemer med å rekruttere ut fra geografisk beliggenhet og Bodøs attraktivitet som studentby, kan slike faktorer langt på veg oppveies av godt faglig omdømme og interessante og attraktive studier. Med sitt store innslag av profesjonsrettet utdanning, vil UiN kunne nytte dette i markedsføringen ved å vise til at slike kandidater i større grad enn andre vil gå inn i en relevant jobb (Tilstandsrapporten), samtidig som arbeidsmarkedet for disse profesjonene er godt. Resultatene i NOKUTs Studiebarometer viser at UiN kommer greit ut i forhold til landssnittet der bachelor i økonomi og ledelse samt bachelor i sykepleie og enkelte MBA-studier ligger over landssnittet, mens førskolelærerutdanningen ligger under snittet. Disse utfordringene er det nå tatt tak i med et nytt opplegg for utdanningen (barnehagelærer). Høsten 2013 ble det arbeidet med innspill fra UiN til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Her heter det at UiNs profil for forskning og utdanning skal være bygget på tre overordnede temaområder: velferd, innovasjon og entreprenørskap og «blå vekst». Når det gjelder velferd skal UiN sammen med Agder og Stavanger ha et særskilt nasjonalt ansvar for profesjonsutdanning. Profesjonsstudier innen velferdsområdet vil fortsatt være noen av grunnpilarene for universitetet. Mye forskning drives innen området og både eksisterende og nye studier vil dra nytte av forskningsbasert undervisning. Når det gjelder innovasjon og entreprenørskap, har UiN en ledende rolle med det beste fagmiljøet i landet. Studietilbudene på området har relevans både for næringsliv og offentlig forvaltning. Blå vekst knyttet til bl.a. akvakultur, produksjon av sjømat, blå bioteknologi og ressursforvaltning er områder der Bodømiljøet står sterkt, og UiN har et omfattende studietilbud på bachelor- og masternivå med relevans for «blå vekst». Et fagtilbud som ligger tett opp til universitetets profil og markedsføres gjennom profilen, kan være med på å vise studentene relevansen av studieprogrammene og dermed fremme attraktiviteten. Ved siste Samordna opptak gikk karaktersnittet på førsteprioritetssøkerne ned for første gang etter at vi ble universitet, en utvikling som rektor finner lite tilfredsstillende. Inntakskvaliteten ved UiN ligger på 88 % av universitetssnittet med en gjennomsnittskarakter på 37,9. Selv om en del av dette kan forklares ved at UiN ikke har høyprestisjestudier med stor nasjonal søkning, mener rektor at det uansett må være et mål å nærme seg universitetsgjennomsnittet. En måling foretatt i FS viser at det kan synes å være en positiv sammenheng mellom inntakskvalitet og gjennomstrømning, og derfor er lavt karaktersnitt et problem også for slike faktorer. Rekrutteringsarbeidet må fortsatt ha topp prioritet. Rektor viser til at den totale studiepoengproduksjonen for egenfinansierte studenter har en nærmest uforandret utvikling de siste tre år med universitetsstatus, en utvikling vi ikke kan slå oss til ro med. En liten økning i 2013 ga imidlertid den høyeste totale produksjon institusjonen har hatt. Poengproduksjon per HE har likevel hatt en negativ utvikling de siste årene. Selv med en liten økning i 2013 til 41,5, ligger vi langt fra toppnivået i 2008 på 44,2. Snittet på universitetene i 2013 er 42,9 og på de statlige høyskolene 48,1 11. Med flere profesjonsstudier i porteføljen, finner rektor det naturlig 11 DBH studiepoeng per student, HE. 13

15 å se mot høgskolenes snitt. Ved UiN er det kun PHS som matcher dette med 49,7, en økning fra året før på 8,04 %. Dette fakultetet hadde fra og med 2008 en gjennomstrømming som lå høyere enn de statlige høgskolene/universitetene 12, men også her har gjennomstrømmingen avtatt fra toppåret i 2008 på 52,1. De tre andre fakultetene ligger i 2013 under universitetssnittet. Dette gjelder også for gjennomføring i henhold til individuell (avtalt) utdanningsplan. Som ledd i sitt studiekvalitetsarbeid, må fakultetene fortsatt jevnlig gå igjennom de individuelle utdanningsplanene og sørge for at de er oppdaterte. I forhold til å være effektiv, dvs. forholdet mellom studiepoeng og faglig ansatte, kommer UiN godt ut, der institusjonen skårer høyt på aksen for utdanningsintensivitet. Den langvarige negative utviklingen de siste årene med fallende gjennomstrømming og lav produksjon i forhold til snittet for statlige høgskoler/universitetene er bekymringsfull og må gripes tak i på hvert enkelt fakultet og studieprogram. Selv om det er visse forbedringstendenser de siste to år, er det behov for at fakultetene iverksetter tiltak for program hvor studiekvaliteten svikter. Arbeidsgruppen som tok for seg studieportefølje, studiekvalitet og produksjon kom med flere tiltak til forbedring, og rektor oppfordrer fakultetene til å gripe fatt i disse. Strukturen innen utdanningslandskapet i Norge diskuteres og neste vår kommer en stortingsmelding om hvilken struktur vi skal ha i norsk høyere utdanning. I den forbindelse presenterte regjeringen flere spørsmål til universitets- og høyskolesektoren på en konferanse 13. mai. Det blir pekt på at små og svake fagmiljø er sårbare, i tillegg til at det stilles spørsmål ved hva samfunnet får igjen for ressursene som går inn i sektoren? Det vil her nevnes to av de spørsmålene hver institusjon må svare på og som berører arbeidet med studiekvalitet. Spørsmål svak søkning Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Tilbys like utdanninger for mange steder? Ved rekrutteringsproblemer, lave studenttall og demografiske forhold hvilken plass skal institusjonen ha i den framtidige strukturen for høyere utdanning? Spørsmål antall kandidater Hvor mange kandidater må utdannes ved institusjonen/utdanningen for at den skal ha en viktig funksjon med hensyn til å bidra til å dekke arbeidsmarkedets behov? Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? Bør små mastertilbud samles på noen utvalgte høyskoler for å sikre at studentene inngår i et fagmiljø? Denne prosessen må få betydning for UiNs arbeid framover med studieporteføljen, og her vil rektor nok en gang presisere SEFØ-modellen som et egnet verktøy. 12 Snittet for statlige høgskoler er referanseverdi til og med 2010, deretter nyttes snittet ved universitetene 14

16 2.3.2 Konklusjon Fakultetene mottok detaljert utdanningsstatistikk våren 2013, en rutine som nå er fast etablert. Deretter hadde prorektor for utdanning samt studiedirektør med stab, møter med fakultetsledelsene for å drøfte utfordringer knyttet til styring og videre utvikling av utdanningskvaliteten ved det enkelte fakultet. En samlet gjennomgang av UiNs strategi og rektors vurderinger, tilsier at det overordnede risikobildet for utdanningene ved UiN fortsatt er knyttet til følgende forhold: Balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN Gjennomstrømning Kandidatproduksjon Bygningsmessig infrastruktur Risikobildet vil bli fulgt opp bl.a. gjennom rektors styringsdialog med fakultetene høsten De innspill som kom fra portefølje-/studiekvalitetsgruppen, er det tatt tak i, og de vil også bli fulgt opp. I styringsdialogmøtene med fakultetene tas det sikte på å konkretisere tiltak rettet mot å redusere risiko innenfor de sentrale utfordringsfeltene på studiekvalitetsområdet. Rektor vil også i år særlig utfordre fakultetene til å arbeide med følgende: Etablere god kobling mellom fag og administrasjon når det gjelder veiledning og studentstøtte. Arbeide for at fagmiljøene med støtte fra administrasjonen, informerer og oppfordrer studenter til å reise ut minst ett semester i løpet av studietiden. Gjøre om flere av de eksisterende emner til engelsk og jobbe for å tiltrekke seg flere internasjonale studenter. Ta i bruk SEFØ-modellen for å vurdere nye attraktive studieprogram der både studentenes interesser og samfunnets behov vektlegges. Operasjonalisere mål for økt gjennomstrømning i studieprogrammene. Tydeliggjøre studieprogrammene i retning av universitetets profilvalg, for å fremme kvalitet og relevans og dermed attraktiviteten i programmene. 15

17 3 Rekruttering, opptak og studentmasse 3.1 Søkertall Søkertall fra Samordna opptak UiN utlyste 1170 studieplasser i Samordna opptak (SO) 13 høsten Tabellen under viser at UiNs andel av studieplassene nasjonalt gikk ned fra 2,35 % i 2012 til 2,24 % i UiNs andel av de nordnorske studieplassene gikk ned fra 22,85 % i 2012 til 20,37 % i Det var en økning i søkningen 14 til institusjonen fra 2012 til 2013 på 8,88 %. Antall førsteprioritetssøkere økte med 9,33 %, mens antall aksepterte tilbud om studieplass økte med hele 18,84 % fra Fra 2012 til 2013 er det en økning i antall oppmøtte (+18,34 %). Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass økte med 14,5 %, fra 1,1 i 2012 til 1,26 i Tabell 1 Søkertall (NOM-opptaket) Endring Ant % Antall utlyste studieplasser høst, nasjonalt (alle institusjoner) ,47 % Antall utlyste studieplasser høst, nordnorske institusjoner ,66 % Antall utlyste studieplasser høst, UiN ,15 % UiN-andel av utlyste studieplasser nasjonalt (%) 2,10 % 2,20 % 2,20 % 2,40 % 2,35 % 2,24 % -0,11 % UiN-andel av utlyste studieplasser nordnorske institusjoner (%) 18,80 % 21,80 % 21,20 % 23,80 % 22,85 % 20,37 % -2,48 % Totalt antall søknader høst, nasjonalt ,00 % Totalt antall søknader høst, nordnorske institusjoner ,15 % Totalt antall søknader høst, UiN ,88 % UiN-andel av søknader nasjonalt (%) 1,40 % 1,50 % 1,50 % 1,60 % 1,59 % 1,69 % 0,10 % UiN-andel av søknader til nordnorske institusjoner (%) 21,50 % 21,00 % 20,70 % 22,30 % 21,17 % 22,13 % 0,96 % Totalt antall førsteprioritetssøkere til UiN ,33 % Totalt antall tilbud fra UiN ,61 % Totalt antall aksepterte tilbud ved UiN ,84 % Totalt antall møtt ved UiN ,34 % Antall førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 1,21 1,3 1,22 1,31 1,44 1,62 0,18 Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 0,83 0,87 0,89 1 1,1 1,26 0,16 Antall kvalif. førstepri.søkere per studieplass v. universitetene 1,5 1,6 1,8 1,9 1,9 2 0,1 Kilde: DBH - Søknadsdata og studieplasser, og statistikkpakke inntakskvalitet (arkivref 2010/1864) UiNs attraktivitet (etterspørselstrykk), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass, økte relativt mer enn snittet for universitetene fra 2012 til UiNs attraktivitet er likevel vesentlig lavere enn snittet for universitetene. Mens det i snitt ved universitetene sto 2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere bak hver studieplass i SO i 2013, hadde UiN i snitt 1,26 kvalifisert førsteprioritetssøker bak hver studieplass. 13 Serviceorgan for høgskoler og universiteter i opptak til høyere grunnutdanning, også kalt NOM (nasjonal opptaksmodell) 14 Antall søknader gir en indikasjon på interesse da hver student kan søke opptak til flere studier 16

18 3.1.2 Fordeling førsteprioritetssøkere Den totale og fakultetsvise utviklingen i søknader med UiN som førsteprioritet vises nedenfor. FSV hadde størst økning i antall førsteprioritetssøkere fra 2012 til Den høye økningen på 135 førsteprioritetssøkere tilskrives god søkning til bachelor i sosialt arbeid. Handelshøgskolens økning tilskrives blant annet god søkning til bachelor i eiendomsmegling. Tabell 2 Søknader med UiN som førsteprioritet Fakultet Endring Fakultet for biovitenskap og akvakultur ,62 % Fakultet for samfunnsvitenskap ,88 % Handelshøgskolen ,26 % Profesjonshøgskolen ,76 % Universitetet i Nordland ,27 % Kilde: DBH Søknadsdata, prioritet og statistikkpakke inntakskvalitet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Handelshøgskolen Fakultet for samfunnsvitenskap Profesjonshøgskolen Universitetet i Nordland Figur 1 Utvikling i antall førstprioritetssøkere 17

19 3.1.3 Etterspørselstrykk Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er uttrykk for etterspørselstrykket til UiNs studier og studienes/institusjonens attraktivitet. UiN hadde mål om å oppnå mer enn 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass ved søkningen høsten 2013 (jf. Rapport og planer ). Institusjonen oppnådde 1,26 søkere per plass. Til sammen 45 studieprogram (til sammen studieplasser) ble utlyst for opptak høsten 2013, mot 46 program i 2012 (til sammen studieplasser). 22 av de 45 utlyste programmene i 2013 hadde et etterspørselstrykk høyere enn målsettingen. Etterspørselstrykk fakultetsnivå FBA tilbød 8 studieprogram gjennom SO i 2013, med til sammen 145 studieplasser. I 2012 var antallet programmer det samme, men med 135 studieplasser. Kun 2 av studieprogrammene (25 %) hadde etterspørselstrykk høyere enn 1,2. FSV tilbød 14 studieprogrammer gjennom SO i 2013 (til sammen 295 studieplasser), 5 færre enn i Ved 5 av studieprogrammene (35,7 %) var etterspørselstrykket høyere enn 1,2. HHB tilbød 11 studieprogram gjennom SO 2013 (til sammen 365 studieplasser), mot 10 i 2012 (305 studieplasser). Ved 9 av studieprogrammene (81,8 %) var etterspørselstrykket høyere enn 1,2. PHS tilbød 12 studieprogram gjennom SO i 2012 (til sammen 365 studieplasser), mot 17 i 2012 (468 studieplasser). 6 av studieprogrammene (50 %) hadde et etterspørselstrykk høyere enn 1,2. Tabellen nedenfor oppsummerer sentrale størrelser vedrørende mål- og resultatoppnåelse i Tabell 3 Etterspørselstrykk fakultetsnivå MÅL/RESULTAT RESULTATANALYSE A B C D E Målsetting Resultat Antall studieprogram tilbudt i NOM Antall tilbud med etter-spørsels-trykk > målsetting (A) Andel tilbud med etterspørsels-trykk > målsetting (D/C) UiN- Antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass >= 1,2 1, ,9 % FBA - Antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 0, ,0 % FSV - Antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,7 % HHB - Antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,8 % PHS - Antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,0 % Kilde: FS (ref. arkivsak 2010/1864 statistikkpakke inntakskvalitet 2012) Mål og resultatmåling (kolonne A - B): Kolonne A Kolonne B Analysedel (kolonne C - E): Kolonne C Kolonne D Kolonne E Målsetting, jf rapport og planer (tegnet < betyr "mindre enn" og tegnet > betyr "større Oppnådd resultat, målt per gjeldende år Antall studietilbud i NOM gjeldende år Antall studietilbud i NOM som har et etterspørselstrykk høyere enn målsettinga for Andel studietilbud i NOM som har et etterspørselstrykk høyere enn målsettinga for 18

20 Etterspørselstrykk studieprogramnivå På studieprogramnivå var det store svingninger i etterspørselstrykket. Ved FBA varierte etterspørselstrykket fra laveste 0 (Master i havbruk, 3+2 år) til høyeste 1,87 (Bachelor i havbruksdrift og ledelse). Etterspørselstrykket ved FSV varierte fra laveste 0,3 (Årsstudium i statsvitenskap) til høyeste 2,23 (Bachelor i sosialt arbeid, Mo i Rana). Ved HHB varierte etterspørselstrykket fra laveste 0,63 (Master of Science in Business) til høyeste 2,84 (Bachelor i eiendomsmegling). Etterspørselstrykket på studieprogramnivå ved PHS varierte fra laveste 0,8 (Bachelor i Barnehagelærer) til høyeste 2,33 (Grunnskolelærer for trinn) Frafall i opptaket høsten 2013 Først litt om beregning av frafall i opptaket. Frafall i opptaket er definert som antall søkere 15 som har fått tilbud og takket ja til studieplass, sett i forhold til antall aktive studenter (av nevnte søkerne) på telletidspunktet 1. oktober. På telletidspunktet 1. oktober 2013 var frafallet på 16,3 %. Selv om frafallet blant førsteprioritetssøkerne ikke er uttrykt som del av institusjonens målsetting, er dette innarbeidet for i oversikten under. Tabell 4 Frafall i opptaket høsten 2013 ALLE PRIORITETER FØRSTEPRI FBA 5,4 % 25,0 % 15,9 % 9,8 % 18,7 % 16,9 % 3,9 % 17,6 % 15,2 % FSV 21,2 % 20,1 % 24,4 % 10,3 % 18,3 % 15,5 % 8,3 % 14,0 % 14,9 % HHB 21,0 % 22,2 % 19,1 % 12,9 % 17,0 % 18,4 % 10,5 % 13,9 % 12,5 % PHS 17,8 % 16,4 % 19,5 % 14,9 % 15,6 % 14,5 % 13,7 % 12,7 % 12,7 % UiN 19,3 % 19,5 % 20,5 % 12,4 % 17,1 % 16,3 % 10,6 % 13,6 % 13,5 % Kilde: SO og statistikkpakke inntakskvalitet Alle prioriteter i SO (NOM) 19

21 3.1.5 Karakterer førsteprioritetssøkere høsten 2013 Inntakskvalitet er knyttet til studentens forutsetninger når de begynner å studere ved UiN, her målt i karaktersnitt (karakterpoeng) for førsteprioritetssøkere. Tabell 5 Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (NOM) Karaktersnitt UiN/Fak i % av høgskole/univ.snittet Statlige høgskoler 39,1 38,9 100,0 % 100,0 % Universiteter 41,1 41,0 42,6 42,7 42,9 100,0 % 100,0 % 100,0 % Universitetet i Nordland 38 38,2 38,5 38,5 37,9 97,2 % 98,2 % 90,4 % 90,2 % 88,3 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 39,5 38,9 39,8 39,9 38,4 101,0 % 100,0 % 93,4 % 93,4 % 89,5 % Fakultet for samfunnsvitenskap 38,2 37,5 38,5 38,8 37,4 97,7 % 96,4 % 90,4 % 90,9 % 87,2 % Handelshøgskolen i Bodø 36,7 37,7 37, ,1 93,9 % 96,9 % 89,0 % 89,0 % 88,8 % Profesjonshøgskolen 38,3 38,8 38,6 38,3 37,8 98,0 % 99,7 % 90,6 % 89,7 % 88,1 % Kilde: DBH Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (Kun karakterpoeng) Mens snittkarakteren blant førsteprioritetssøkerne ved universitetene samlet lå på 42,9 i 2013, var snittet ved UiN 37,9. UiNs relative nivå av institusjonssnittet falt fra 90,2 % i 2012 til 88,3 % i Ved å betrakte den relative utviklingen i karaktersnittet (hvor statlige høgskoler/universitetene = 100) ser man også effekten av å ha skiftet institusjonsstatus, ved at det relative karaktersnittet viser en negativ utvikling ved UiN og alle fakultetene fra 2010 til 2013 (se illustrasjon nedenfor). Ved Handelshøgskolen gikk snittet ned fra 96,9 % til 88,8 %, og ved Profesjonshøgskolen ble snittet redusert fra 99,7 % til 88,1 %. Snittet ved fakultet for samfunnsvitenskap ble redusert fra 96,4 % til 87,2 % og snittet ved fakultet for biovitenskap og akvakultur gikk ned fra 100 % til 89,5 %. 105,0 % 100,0 % 95,0 % 90,0 % 85,0 % 80,0 % Universiteter Fakultet for biovitenskap og akvakultur Handelshøgskolen i Bodø Universitetet i Nordland Fakultet for samfunnsvitenskap Profesjonshøgskolen Figur 2 Utvikling i karaktersnitt hos førsteprioritetssøkere 20

22 3.1.6 Nye førstegangsregistrerte studenter Med nye førstegangsregistrerte studenter menes studenter som ikke har vært registrert ved UiN tidligere. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift og telles kun på ett studieprogram. Tabell 6 Nye førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) Institusjonstype Endr Statlige høyskoler Universiteter UiN Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Sentraladministrasjonen Kilde: DBH, Opptatte og førstegangsregistrerte studenter Som tabellen over viser hadde universitetene en vekst fra 2012 til Universitetet i Nordland har en økning i nye (dvs. førstegangsregistrerte) studenter fra 2012 på 42 studenter Geografisk søkerfordeling høsten 2013 UiN rekrutterer fortsatt flest studenter fra Nord-Norge og spesielt fra Nordland fylke. Søknader gjennom SO (alle prioriteter) har de siste årene en geografisk fordeling som gjenspeiles i tabell nedenfor. Totalt antall søknader fra Nord-Norge økte med 427 (7,45 %) fra 2012 til Tabell 7 Søknader til UiN (NOM) fra landsdel alle prioriteter Endring Søkers fylke Ant % Finnmark ,76 % Nordland ,09 % Troms ,89 % Nord-Norge ,45 % Trøndelag ,97 % Vestlandet ,38 % Sørlandet ,59 % Østlandet ,05 % Svalbard Uspesifisert Sum totalt ,88 % Kilde: DBH - tabell Søknadsdata 21