01A Godkjenning av fullmakter

Transkript

1 01A Godkjenning av fullmakter Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 For å sikre at landsmøtet i Pedagogstudentene er representativt for lokallagene må alle delegater være valgt av årsmøtet i lokallaget eller supplert i etterkant Fullmaktskomiteen skal gjennomgå alle påmeldinger for å påse at delegater påmeldt til landsmøtet, er korrekt valgt av sitt lokallag. Dette gjøres for å sikre at medlemmene i det enkelte lokallag har fått avgjøre hvem som skal ivareta deres interesser på landsmøtet. 8 9 Fullmaktskomiteen legger fram sin innstilling på landsmøtet De delegatene som kan godkjennes av landsmøtet innehar de rettigheter som er beskrevet i vedtektene 5. 13

2 01B Valg av ordstyrere og protokollfører Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet Ordstyrerne skal lede møtet i henhold til Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes vedtekter og den forretningsorden landsmøtet vedtar. Landsstyret har lagt vekt på å ha ordstyrere som både er dyktige til å styre ordet og som har kjennskap til organisasjonen Protokollførerne har ansvar for å føre protokoll fra landsmøtet. Protokollen skal inneholde alle vedtak som fremmes og vedtas på landsmøtet Forslag til vedtak: Xxxxxxx, xxxxxxxx og xxxxxxxx velges til ordstyrere. Xxxxxxxx velges til protokollfører Forslagsstiller: Landsstyret 16

3 01C Valg av protokollunderskrivere Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Protokollførerne har ansvar for å føre protokoll fra landsmøtet. Protokollen skal inneholde alle vedtak som fremmes og vedtas på landsmøtet På bakgrunn av den protokollen som protokollførerne gjør ferdig, må landsmøtet ha noen som går kritisk gjennom vedtak og går god for at protokollen inneholder det som landsmøtet virkelig har vedtatt. Disse to personene er landsmøtets forlengede arm for endelig å vedta protokollen fra møtet Forslag til vedtak: XXXX og XXXX velges som protokollunderskrivere for landsmøtet Forslagsstiller: Landsstyret 14

4 01D Godkjenning av innkalling Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet I henhold til vedtektene 5 skal innkalling til landsmøte sendes ut med minst åtte ukers varsel. Det har vært opplyst om landsmøtet ved flere anledninger i landsstyret. Videre ble det sendt ut skriftlig innkalling til alle lokallag, komiteer og utvalg på e-post 02. mars Man anser at hele organisasjonen har vært opplyst om landsmøtet og de fristene som har vært satt i den forbindelse Forslag til vedtak: Innkallingen til landsmøtet for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet april 2017 godkjennes Forslagsstiller: Landsstyret

5 Til lokallagsledere og landsstyrerepresentanter Oslo, Innkalling til Pedagogstudentenes landsmøte 2017 Det innkalles herved til Pedagogstudentenes 15. landsmøte. Landsmøtet vil bli avholdt april på Sundvollen Hotell i Hole kommune, Buskerud. På landsmøtet samles delegater fra Pedagogstudentenes lokallag fra hele landet, i tillegg til landsstyret, utvalg, komiteer og redaktør av medlemsbladet. Det vil bli avholdt valg av ny ledelse, arbeidsutvalg og ulike utvalg og komiteer. Vi skal vedta nytt arbeidsprogram for den kommende perioden, lage nytt prinsipprogram og revidere den politiske plattformen for lektorutdanningen for trinn. I tillegg har landsstyret innstilt på andre saker som skal behandles under møtet. Lokallagene som har avholdt årsmøte i henhold til vedtektene, blir representert med delegasjoner på landsmøtet. Fordelingen av delegater er bestemt av landsstyret. Alle er sikret minst én delegat i tillegg til landsstyrerepresentanten, og får tildelt flere delegater ut ifra medlemstall på den enkelte utdanningsinstitusjon. Oversikten over antall delegater er sendt til alle lokallagene. Dette er kun en innkalling, nærmere informasjon om landsmøtet vil dere få tilsendt senere. Hvis det er noen spørsmål ber vi dere ta kontakt med arbeidsutvalgsrepresentanten som har ansvaret for deres region, eller ringe oss på kontoret. Det er viktig at hvert lokallag tar ansvar for å fylle delegasjonen sin. Vi anbefaler så mange som mulig å delta på skoleringshelgen, spesielt de som ikke har deltatt på landsmøtet tidligere. Vi håper det er mange som kan komme på landsmøtet. Flere viktige saker skal debatteres, og Pedagogstudentene trenger medlemmenes stemmer for å være en tydelig aktør i arbeidet med å bedre kvaliteten på våre utdanninger. Påmeldingsfrist til landsmøtet er satt til 12. mars. Selv om fristen er satt til 12. mars vil det hjelpe kontoret om delegatene melder seg på så fort de er klare. Lokallagsledere må ta ansvar for å informere delegatene om denne påmeldingsfristen. Påmelding gjøres her: Vi sees på Sundvollen! På vegne av landsstyret: Silje Marie Bentzen leder Bjørn Roberg nestleder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191, Grønland OSLO ps@utdanningsforbundet.no

6 01E Godkjenning av saksliste Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Sakslisten er en oversikt over de sakene som skal behandles av landsmøtet. Selv om hver sak har sitt nummer, betyr ikke dette at de nødvendigvis behandles i den rekkefølgen. Rekkefølgen på sakene bestemmes gjennom en dagsorden (sak 1F). 4 5 Landsstyret legger fram følgende saker for landsmøtet: 6 Sak 1 Sak 2 Konstituering A Godkjenning av fullmakter B Valg av ordstyrere og protokollførere C Valg av protokollunderskrivere D Godkjenning av innkalling E Godkjenning av saksliste F Godkjenning av dagsorden G Godkjenning av forretningsorden H Godkjenning av valgreglement I Valg av tellekorps J Valg av redaksjonskomité i sak 03/17 Prinsipprogram K Valg av redaksjonskomité i sak 04/17 Arbeidsprogram L Valg av redaksjonskomité i sak 06/17 Politisk plattform for lektorutdanning trinn M Valg av redaksjonskomité i sak 09/17 Resolusjoner N Valg av ekstra redaksjonskomiteer Informasjonssaker A Årsmelding fra landsstyret B Årsmelding fra lokallagene C Årsmelding fra arbeidsutvalget

7 D Årsmelding fra kontoret E Årsmelding fra Utdanningsforbundets sentralstyre F Årsmelding fra Utdanningsforbundets representantskap G Årsmelding fra Utdanningsforbundets kontaktforum for universitet og høyskole H Årsmelding fra Unio-studentene I Økonomiorientering J Medlemsrapport K PS i mediebilde L Årsmelding fra redaksjonen M Årsmelding fra valgkomiteen N Årsmelding fra internasjonalt utvalg O Organisasjonsutvalgets rapport Sak 3 Prinsipprogram Sak 4 Arbeidsprogram Sak 5 Under Utdanning Sak 6 Politisk plattform for lektorutdanning trinn Sak 7 Økonomi Sak 8 Valg Sak 9 Resolusjoner Sak 10 Landsmøtedebatt Sak 11 Høyere utdanning i fremtiden Sak 12 Tiltak fra organisasjonsutvalgets rapport Eventuelt Forslag til vedtak: Sakslisten for landsmøtet 2017 godkjennes Forslagsstiller: Landsstyret

8 01F Godkjenning av dagsorden Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Dagsorden er landsmøtets program. Her står oppsatt rekkefølge og klokkeslett for behandlingen av de enkelte sakene. Det er landsmøtet selv som vedtar dagsorden En dagsorden skal være en plan for hvor mye tid hver enkelt sak skal ta, og skal sikre at alle saker blir behandlet på en ordentlig og grundig måte. Når dagsorden er vedtatt er det hele landsmøtets plikt å forsøke å holde denne, og for å få til dette benytter man ekstern møteledelse Forslag til vedtak: Dagsorden for landsmøtet i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 2017 godkjennes med eventuelle endringer Forslagsstiller: Landsstyret 15

9 01G Godkjenning av forretningsorden Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Under konstitueringen skal møtet vedta en forretningsorden. En forretningsorden omhandler hvilke regler som skal gjelde i saksbehandlingen og hvordan møtet skal avvikles. Den skal være et hjelpemiddel for møtedeltakerne og den styrer møtets gang. På den måten blir landsmøtet avholdt på en demokratisk og praktisk måte Forretningsorden er underlagt Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes vedtekter Forretningsorden godkjennes av landsmøtet, og det er derfor mulig å komme med forslag til endringer. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i det som står i forretningsorden og at man er forberedt på hvordan møtet styres Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar forretningsorden for landsmøtet 2017 med eventuelle endringer Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Forslag til forretningsorden landsmøte

10 Forretningsorden for landsmøte 2017 Forretningsorden er regler for saksbehandling i en forsamling med besluttende myndighet. Innholdet i forretningsordenen utgjør møtereglementet. 1. ORGANER Landsmøtet har følgende organer: A. MØTELEDELSE Møteledelsen består av landsmøtets ordstyrere og protokollførere. Møteledelsen er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av møtet, og er ansvarlig for at landsmøtets deltakere på best mulig måte skal kunne sette seg inn i de forslag og saker som skal behandles. B. PLENUM Plenum består av landsmøtedelegatene og landsstyret. Landsmøtet er beslutningsdyktig når det er innkalt lovlig, og når minst 50% av de godkjente delegatene er til stede. C. KOMITEER Kontrollkomiteen og organisasjonsrådgiveren fungerer som fullmaktskomité, gjennomgår delegatenes fullmakter og gir en innstilling til landsmøtet. Redaksjonskomiteer oppnevnes av landsmøtet, og drøfter og redigerer forslag til vedtak og uttalelser i de saker landsmøtet finner det hensiktsmessig. Redaksjonskomiteen avgir sin innstilling overfor landsmøtets plenum, som fatter vedtak. D. GRUPPENE Landsmøtet kan deles inn i grupper som diskuterer større saker før de behandles i plenum. Godkjente delegater og landsstyrerepresentantene skal delta i gruppene, mens andre har adgang til å delta i gruppemøtene om det er ønskelig av plenum. E. TELLEKORPS To tellekorps oppnevnes under konstitueringen. Tellekorpsene skal bestå av representanter fra landsstyret. Tellekorpsene skal ved behov telle stemmer i vedtakssaker. 2. RETTIGHETER Rettigheter styres i tråd med vedtektene 5 Ved forfall kan eventuelle vararepresentanter tiltre, men skifte kan ikke foretas under behandlingen av en sak.

11 MØTE Landsmøtet ledes av ordstyrerne. Søknader om permisjon fra landsmøtet leveres ordstyrere skriftlig eller digitalt og avgjøres av delegatene med kvalifisert flertall (2/3). Dersom sykdom o.a. som medfører behov for permisjon oppstår utenom møtetiden, avgjøres permisjonssøknaden av ordstyrere i samråd med organisasjonsrådgiveren. Landsmøtet orienteres ved første anledning. 4. KONSTITUERING Landsmøtet åpnes av landsstyret til Pedagogstudentene ved leder eller leders stedfortreder. Leder foretar opprop av de tilstedeværende. Når fullmaktskomiteen er ferdig med sin innstilling, legges den fram for landsmøtet som så godkjenner delegatene. Landsstyret gjennomfører valg av ordstyrere. Ordstyrere gjennomfører den videre konstitueringen. Ordstyrere gjennomfører valg av protokollførere, protokollunderskrivere, og godkjenning av innkalling. Forslag til forretningsorden, valgreglement, saksliste og dagsorden tas opp til godkjenning i landsmøtet. Ordstyrere gjennomfører valg av komiteer og tellekorps. 5. FORHANDLINGENE Forhandlingene i plenum og gruppene føres for åpne dører. Delegatene kan, med kvalifisert flertall (2/3), bestemme at dørene skal lukkes i enkelte saker. Dette innebærer at alle som ikke er en del av plenum forlater møtesalen mens saksbehandlingen pågår. Ordstyrere og protokollførere kan fortsatt lede møtet, dersom delegatene ønsker det. Dersom delegatene finner det formålstjenlig, kan andre være tilstede under saksbehandlingen. Kontrollkomitéen kan ikke lukkes ute under vedtak. Taletiden er tre minutter for innlegg og ett minutt for replikk. Det gis anledning til to replikker og en svarreplikk til hvert innlegg. Taletiden i vedtakssesjoner er ett minutt. Personer med forslagsrett kan foreslå å endre taletiden. Dette må vedtas med kvalifisert flertall (2/3). Innlegg til forretningsorden, dagsorden og saksopplysning bryter saksdebatten. Forslag som gjelder dagsorden, forretningsorden og voteringsorden tas opp til avstemning før saksdebatten gjenopptas.

12 Personer med forslagsrett kan foreslå prøvevotering for å lodde stemningen i saker som er under behandling. Prøvevoteringen er ikke bindende, men gir et bilde av om det er behov for mer debatt rundt saken. Personer med forslagsrett kan fremme forslag om at strek settes. Ordstyrer opplyser om at alle vedtaksforslag skal innmeldes og leveres før det er vedtatt å sette strek. Når det er vedtatt å sette strek, opplyser ordstyrere om at det er anledning til å tegne seg før og under neste talers innlegg. Etter at strek er satt er det ikke anledning til å fremme eller trekke forslag. Personer med forslagsrett kan fremme forslag om at strek oppheves, og dette må da vedtas med kvalifisert flertall (2/3). Under saksbehandling skal alle forslag som ikke gjelder dagsorden, forretningsorden eller voteringsorden fremmes fra talestolen og leveres digitalt til ordstyrerne. Alle forslag må være fremmet av en eller flere med forslagsrett. Personer med forslagsrett kan fremme forslag om å sette av lesepause under behandlingen av en sak dersom det legges frem nye dokumenter i saken. Det vil være mulig å slette forslaget frem til det er fremmet 6. AVSTEMNINGER Når debatten er lukket, leser ordstyrerne opp samtlige forslag som har blitt fremmet. Deretter kan de, hvis de anser det nødvendig, foreslå pause i forhandlingene for å sette opp forslag til videre behandling/voteringsorden. Når saken har gått til votering, gis det anledning til ett innlegg mot og ett innlegg for forslaget før hver avstemming. Avstemninger skjer ordinært digitalt. Ved tredje gangs stemmelikhet avgjør leder på vegne av landsstyret. Dette gjelder ikke personvalg. Vedtak vedrørende vedtekter, forretningsorden og dagsorden krever kvalifisert flertall (2/3). Valg krever absolutt flertall. Øvrige vedtak krever alminnelig flertall. 7. PROTOKOLLTILFØRSEL Alle representanter med forslagsrett kan fremme en protokolltilførsel. Protokolltilførsel til et punkt må fremmes før behandlingen av saken er avsluttet, og leveres skriftlig eller digitalt før landsmøtet er hevet. Alle personer med forslagsrett på landsmøtet og medlemmer av arbeidsutvalget kan underskrive en protokolltilførsel.

13 SLUTTBESTEMMELSER Det kreves kvalifisert flertall (2/3) ved fravik av forretningsorden. Hvis et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden avgjør landsmøte gjeldende praksis. Forretningsorden kan ikke stride mot Utdanningsforbundets eller Pedagogstudentenes vedtekter. Denne forretningsorden ble sist endret april Forklaring på ulike flertallsformer Alminnelig flertall: Forslaget som blir vedtatt må få flere stemmer enn det som er avgitt mot forslaget. Ved alminnelig flertall telles kun de stemmene som avgis for eller imot, uten hensyn til blanke eller ikke avgitte stemmer. Dette vil si at forslaget må få 50 % + 1 stemme av de avgitte stemmene for å få flertall. Absolutt flertall: Forslaget som blir vedtatt må få minst en stemme mer enn halvparten av stemmene til de stemmeberettigede. Dette betyr at å avgi blank stemme regnes som å stemme mot forslaget. Kvalifisert flertall: Kvalifisert flertall innebærer at det kreves et flertall av en viss størrelse for at et forslag skal vedtas. På landsmøte kreves 2/3 flertall for enkelte vedtak. Dersom et forslag der det kreves kvalifisert flertall ikke oppnår 2/3 flertall, er forslaget forkastet. I saker som krever kvalifisert flertall har delegatene plikt til å stemme for eller imot forslaget, og kan ikke stemme avholdende.

14 01H Godkjenning av valgreglement Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Under konstitueringen skal møtet vedta et valgreglement. Et valgreglement omhandler hvilke regler som skal gjelde i valg og hvordan valget skal avvikles. Den skal være et hjelpemiddel for møtedeltakerne og den styrer valgets gang. På den måten blir valgene avholdt på en demokratisk og praktisk måte Valgreglementet er underlagt Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes vedtekter Valgreglementet godkjennes av landsmøtet, og det er derfor mulig å komme med forslag til endringer. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i det som står i valgreglementet og at man er forberedt på hvordan valget gjennomføres Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar valgreglement for landsmøtet 2017 med eventuelle endringer Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Forslag til valgreglement landsmøte

15 1 Valgreglement Valgreglementet setter rammene for, og regulerer gjennomføringen av valg i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Reglementet er underlagt vedtektene. Vilkår for valg Alle medlemmer i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er valgbare til verv dersom ikke annet er regulert. Man må ha meldt sitt kandidatur før valgtalene starter Valgkomitéens innstilling Valgkomitéens innstilling til alle verv, sett bort fra leder og nestleder, skal offentliggjøres senest møtestart på valgdagen. Valgkomitéens innstilling skal presenteres fra talerstolen før hvert valg, sammen med en kort begrunnelse basert på gitte kriterier. For å kunne innstilles på, må man melde sitt kandidatur i henhold til gjeldende frister. Kriterier for valgkomitéens innstilling Valgkomitéen skal bruke kriteriene under som utgangspunkt for innstillingene, men samtidig ha et helhetsperspektiv for organisasjonens behov og interesser. I enkelte verv vil noen kriterier veie tyngre enn andre Personlige egenskaper Kompetanse og erfaring Utviklingspotensial Motivasjon Samarbeidsevner I tillegg er det ønskelig å få en god og bred sammensetning av følgende: Geografisk plassering av utdanningsinstitusjon Type utdanning Kjønn (mindre tyngde, særlig for leder og nestleder)

16 30 Gjennomføring Dersom det er flere kandidater til et verv, avgjøres valget med digital votering. For å bli valgt kreves absolutt flertall. Ved blokkvalg kreves i tillegg flere stemmer enn andre kandidater. Valg der flere kandidater skal velges til samme verv, gjennomføres ved blokkvalg Omvalg Dersom ingen kandidat(er) oppnår absolutt flertall blant de avgitte stemmene, avholdes omvalg blant de kandidatene med flest stemmer. Møtet må se antall kandidater opp mot hvor mange kandidater det er hensiktsmessig å gjennomføre omvalg blant. Omvalg gjentas til gitt antall kandidater har oppnådd absolutt flertall. Ved annen gangs stemmelikhet er det stemmeplikt, og man kan dermed ikke stemme blankt. Ved tredje gangs stemmelikhet avgjøres valget ved at valgkomitéens innstilling går gjennom. Rekkefølge av valg på landsmøtet Valgrekkefølgen er: Leder, nestleder, studentmedlemmer i arbeidsutvalget, internasjonalt utvalg, valgkomité, kontrollkomité og øvrige valg. Rekkefølgen kan avvikes dersom landsmøtet ser seg tjent med det. Valgtaler og støttetaler Kandidater som stiller til valg skal få mulighet til å presentere seg eller bli presentert. Kandidater til leder og nestleder har maksimalt fem minutter personlig presentasjonstid, mens kandidater til resterende verv har maksimalt tre minutter til rådighet. Til leder- og nestledervervet gis det også anledning til to støttetaler på tre minutter. Til vervet som studentmedlem i arbeidsutvalget gis det anledning til én støttetale på tre minutter. Støttetaler kan ikke holdes av personer med sentrale verv i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. 60

17 Suppleringsvalg Dersom tillitsvalgte valgt av landsmøtet eller landsstyret fratrer sitt verv i løpet av perioden, skal landsstyret gjennomføre suppleringsvalg med innstilling fra valgkomitéen jfr. vedtektene. Unntaket er dersom det skal suppleres til valgkomitéen. Valget vil da foregå uten innstilling Valg på landsstyremøte Valg på landsstyremøte gjennomføres så langt det lar seg gjøre etter samme ordninger som valg på landsmøtet. Oppnevninger Arbeidsutvalget orienterer landsstyret ved første anledning om oppnevninger gjort av arbeidsutvalget. Der arbeidsutvalget innstiller til oppnevning i landsstyret, skal kriteriene for de som er oppnevnt presenteres. Dersom det er andre kandidater, skal de presentere seg eller bli presentert etter kriterier som er relevante for den aktuelle oppnevningen. Dersom det er flere kandidater vil dette bli avgjort ved digital votering.

18 01I Valg av tellekorps Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 Det skal velges tellekorps blant de tilstedeværende uten stemmerett i landsmøtet Tellekorpset har ansvaret for å telle stemmer ved votering, samt kontrollere at tallet er korrekt opp mot antall stemmeberettigede. Det opprettes to tellekorps som veksler på å ha ansvaret under avstemningene Dersom noen av dem som oppnevnes til tellekorps får utvidede rettigheter i løpet av landsmøtet, suppleres tellekorpset med nye personer Tellekorpsene benyttes ikke under valg Forslag til vedtak: Følgende oppnevnes til tellekorps 1 under landsmøtet: XXXX, XXXX, XXXX, XXXX, XXXX, XXXX Følgende oppnevnes til tellekorps 2 under landsmøtet: XXXX, XXXX, XXXX, XXXX, XXXX, XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 21

19 01J Valg av redaksjonskomité i sak 03/16 Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Landsstyret innstiller på at det oppnevnes en redaksjonskomité i sak 03/17 Prinsipprogram Redaksjonskomiteen vil ta for seg alle forslagene som kommer inn i løpet av saksbehandlingen, for deretter å komme med en innstilling til vedtaksseksjonen dagen etter Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til redaksjonskomité i sak 03/17 - Prinsipprogram under landsmøtet: XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret

20 01K Valg av redaksjonskomité i sak 04/17 Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Landsstyret innstiller på at det oppnevnes en redaksjonskomité i sak 04/17 Arbeidsprogram 2017/ Redaksjonskomiteen vil ta for seg alle forslagene som kommer inn i løpet av saksbehandlingen, for deretter å komme med en innstilling til vedtaksseksjonen dagen etter Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til redaksjonskomité i sak 04/17 Arbeidsprogram 2017/2018: XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 17

21 01L Redaksjonskomité i sak 06/17 Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Landsstyret innstiller på at det oppnevnes en redaksjonskomité i sak 06/17 Politisk plattform for lektorutdanning trinn Redaksjonskomiteen vil ta for seg alle forslagene som kommer inn i løpet av saksbehandlingen, for deretter å komme med en innstilling til vedtaksseksjonen dagen etter Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til redaksjonskomité i sak 06/17 Politisk plattform for lektorutdanning trinn XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 17

22 01N Valg av redaksjonskomité i sak 09/17 Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet Landsstyret innstiller på at det oppnevnes en redaksjonskomité for resolusjoner som skal behandles på landsmøtet. Dette for å forenkle behandlingen av resolusjoner Resolusjonskomiteen vil ta for seg alle forslagene som kommer inn i løpet av saksbehandlingen, for deretter å komme med en innstilling til vedtakssesjonen dagen etter Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til redaksjonskomité for sak 09/17 - Resolusjoner XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 17

23 01N Valg av ekstra redaksjonskomitéer Sak: LM 01/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet På landsmøtet er det mange saker som skal opp til behandling. For å sikre at vi har noen som kan trå til i saker der det kommer inn mange forslag ønsker landsstyret å oppnevne ekstrakomitéer. Ekstrakomité kan også brukes hvis det blir behov for redaksjonskomité i saker der dette ikke er forventet i forkant Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til ekstrakomité Arbeidsprogram under landsmøtet: XXXX XXXX XXXX Følgende personer oppnevnes til ekstrakomité Resolusjoner under landsmøtet: XXXX XXXX XXXX Følgende personer oppnevnes til ekstrakomité Politisk plattform for lektorutdanning trinn under landsmøtet: XXXX XXXX XXXX Følgende personer oppnevnes til ekstrakomité Prinsipprogram 1 under landsmøtet: XXXX XXXX XXXX Følgende personer oppnevnes til ekstrakomité Prinsipprogram 2 under landsmøtet: XXXX XXXX

24 29 XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 34

25 Årsmelding fra landsstyret

26 Årsmeldingen tar for seg de overordnede sakene Pedagogstudentene har jobbet med i perioden. Punktene fra arbeidsprogrammet står i rød kursiv og innledningsvis i hvert avsnitt. Det som står i blå kursiv er satsningsområder som ikke er dekt av arbeidsprogrammet, men som har vært jobbet med. Årsmeldingen har også med en oversikt over utvalg og komiteer, aktiviteten og utviklingen i organisasjonen, samt områder som ikke nødvendigvis er beskrevet i arbeidsprogrammet, men som har vært viktige for organisasjonen i inneværende periode. Organisasjon i utvikling Pedagogstudentene består i dag av ca. 200 aktive tillitsvalgte på alle nivå. Den hadde vi medlemmer, en økning på 1400 medlemmer fra ! I løpet av perioden har vi jobbet med ulike saker som angår våre utdanninger og vår fremtidige profesjon. Med et utgangspunkt i faglig fokus har vi fremmet medlemmenes interesser, og jobbet for å styrke organisasjonen som helhet. Både for å skape bevissthet hos våre medlemmer og for å være en viktig samfunnsaktør og utdanningspolitisk stemme. Landsstyret Landsstyret er organisasjonens øverst besluttende organ mellom landsmøtene, og består av en representant fra hvert aktivt lokallag i tillegg til arbeidsutvalget. Landsstyret møtes fem ganger i året, der også komiteer og utvalg deltar på møtene. Landsstyret har hatt møter på følgende steder denne perioden: juni september november januar 26. april - Lærernes Hus, Oslo - Universitetet i Stavanger - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU - Høgskolen på Vestlandet, avd. Stord/Haugesund - Sundvolden Hotel Sakene som har vært diskutert i landsstyret er saker meldt fra landsmøtet 2016 og saker landsstyrerepresentanter og arbeidsutvalget har meldt opp. Vi har brukt mye tid på revidering av prinsipprogrammet og revidering av politisk plattform for lektorutdanning for trinn 8-13, samt saker om medlemsbladet Under Utdanning og organisasjonsutvalget. Vi har også arbeidet med nasjonale deleksamener, stortingsmeldinger og digitalisering. 4

27 Lokallag / verv Navn LS1 LS2 LS3 LS4 LS5 Leder Silje Marie Bentzen X X X X Nestleder Bjørn Roberg X X X X Arbeidsutvalget Frank Aleksander Bræin X X X X Ruben Amble Hirsti X X X X Jørgen Jacobsson X X X UiT (LS) Tarald Nikolaisen X X Elisabeth Vorin Haaland X X NORD universitet, avd. Bodø (LS) Åsne Lund X X X Isabel Iversen X NORD universitet, avd. Levanger (LS) Tonje Selbekk (Ertsås) Hanna Louise Price- DMMH (LS) Stephens X Stian Kåsa X X NTNU (LS) Aud-Marit Sellereite X X X X Mona Spange Wikdahl X X X HVL, avd Sogn og Fjordane HiVo (LS) Joakim Olsson X X X NLA (LS) Stig Eriksen HVL, avd. Bergen(LS) Maja Emilie Steen Spetaas X X X X Martin Furland X X Marte Ytreland X UiB (LS) Katja Elden Hoven X X HVL, avd. Stord/Haugesund (LS) Hanna Elisabeth Nyrud X X X X UiS (LS) Espen Walmsnæss X X X Kari Egelandsdal X X UiA (LS) Eskild Dragvik X X X Kjetil Hansen X Sebastian Ivar Munoz Guttulsrød X HiT avd. Notodden (LS) Charlotte Johansen Fossum X X HSN avd. Tønsberg (LS) Jakob Jøsok X X Tor-Erik Tøllefsen X X Tora Berg Hatlestad X Rikke Lindström X HSN avd. Drammen (LS) Simen Tjølsen Oftedahl X X X Mathias Stenerud X Elin Cathrine Morgan Brastad X X Lars Båtnes Mikaelsen X HSN avd. Porsgrunn (LS) Trine Tollefsen HiOA (LS) Hedda Eia Vestad X X X X Mari Michelsen X X Håkon Hannevig X UiO (LS) Kristine Odgaard Jacobsen X X X X X 5

28 Katharina Dimmen Kristoffersen X X Håkon Sandmo X Inn, avd. Hamar (LS) Martha Nyrud Troe X X Siril Moen X X Torber Ness X Aron Landgraff X HiØ (LS) Preben Reinaas Rotlid X X UiT, campus Alta (*gjest) Daniel Hansen Masvik X Konsulent Karl Reksten Tellefsen X X X Rådgiver Martine Løkholm X X X Organisasjonsrådgiver Jonas Ohlgren Østvik X X X Valgkomite Anne May Viddal X X X X Sofie Kirkemo X X X Liselotte Karlstad X X Espen Walmsnæss X Internasjonalt utvalg Heidi Cecilie Valo X X X Wenche Helen Berg X X X Redaktør Ragnhild Malm Jensen X X X Redaksjon Elin Cathrine Morgan Brastad Tone Sandalsnes Tellevik Organisasjonsutvalg Camilla Rikardsen Solheim X X Bjørnar Tegnander- Rønning X Kine Bentzen X Steinar Pedersen X X Ordstyrere Philip Andreas Lyding X X Oda Kristine Myklebust X X X X Marie Elise Sollied X X X X Protokollførere Helge Hovland X X X X Landsstyret i perioden : 6

29 Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget ble valgt på landsmøtet på Sundvollen i april Leder og nestleder med virketid fra 1. juli 2016, studentmedlemmene tiltrådde straks etter landsmøtet. Silje Marie Bentzen og Bjørn Roberg ble gjenvalgt som henholdsvis leder og nestleder. Medlemmene i arbeidsutvalget har i denne perioden vært: Silje Marie Bentzen Lektorutdanning for trinn ved UiB Bjørn Roberg Grunnskolelærerutdanning 1-7 ved HSN Frank Aleksander Bræin Barnehagelærerutdanning ved HiOA Ruben Amble Hirsti Grunnskolelærerutdanning 5-10 ved INN Jørgen Jakobsson Lektorutdanning for trinn ved UiS Vara-representant for arbeidsutvalget har i denne perioden vært Hedda Eia Vestad, grunnskolelærerutdanning 5-10 ved HiOA. Mer om arbeidsutvalgets møtevirksomhet og arbeid finnes i «Rapport fra arbeidsutvalget». Sekretariat Sekretariatet består av valgt leder og nestleder på fulltid i tillegg til en organisasjonsrådgiver og en politisk rådgiver i 100 % stilling. Disse har ansvar for den daglige driften av organisasjonen. 7

30 Ansatte i sekretariatet har denne perioden vært: Karl Reksten Tellefsen. Konsulent Martine Løkholm Jonas Ohlgren Østvik Politisk rådgiver Organisasjonsrådgiver Mer om aktiviteten på kontoret finnes i «Rapport fra kontoret». Lokallagsstyrene I perioden har Pedagogstudentene hatt lokallagsstyrer ved følgende utdanningsinstitusjoner: Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) Universitetet i Tromsø, campus Alta* Nord universitet, avdeling Bodø Nord Universitet, avdeling Levanger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Dronning Maud Minnes Høgskole for Barnehagelærerutdanning (DMMH) Høgskulen i Volda (HiVo) Høgskulen på Vestlandet (HVL), avdeling Sogn og Fjordane** Høgskulen på Vestlandet (HVL), avdeling Bergen** Høgskulen på Vestlandet (HVL), avdeling Stord/Haugesund** 8

31 Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Agder (UiA) Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), avdeling Drammen Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), avdeling Tønsberg Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), avdeling Notodden Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), avdeling Porsgrunn Høgskolen i Innlandet, avd. Hamar (HiHm)** Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Østfold* Institusjonene merket med * er nyopprettede lokallagstyrer i Institusjonene merket med ** er institusjoner som har fusjonert i perioden. - Høgskulen på Vestlandet: Tidligere HiB, HiSF og HSH - Høgskolen i Innlandet: Tidligere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer Det har vært meget god aktivitet i lokallagene denne perioden. Lokallagene har vært svært aktive i vervingen, samt hatt fagdager og politiske og sosiale arrangement. Flere av lokallagene har utmerket seg gjennom media og deltakelse på nasjonale arrangement. Lokallagene, arbeidsutvalget og kontoret har lagt ned en formidabel innsats denne perioden, og Pedagogstudentene stod for rundt 67 % av alle nye innmeldinger i Utdanningsforbundet. Mer informasjon om hvert enkelt lokallag finnes i årsmeldingene fra lokallagene. 9

32 Komiteer og utvalg Valgkomiteen Valgkomiteen består av tre medlemmer valgt på landsmøtet. Denne perioden har valgkomiteen bestått av: Anne May Viddal (leder), Sofie Kirkemo og Liselotte Karlstad. Sistnevnte måtte trekke seg. Espen Walmsnæss ble valgt som medlem av valgkomiteen på periodens tredje landsstyremøte. Valgkomiteen har vært representert ved alle sentrale arrangementer, samt stormøtet i august. Valgkomiteens oppgave er å finne kandidater til de ulike vervene i organisasjonen og innstille på aktuelle kandidater. Les mer i «Rapport fra valgkomiteen». Internasjonalt Utvalg Internasjonalt utvalg består av to representanter, der det velges én hver periode slik at det blir en overlappende funksjon. Heidi Cecilie Valo ble valgt på landsmøtet 2017 med virketid til landsmøte 2018, og Wenche Helen Berg ble valgt på periodens første landsstyremøte med virketid frem til landsmøte Internasjonalt utvalg har som ansvar å bringe internasjonale perspektiver inn i organisasjonen. Internasjonalt utvalg har vært representert ved samtlige landsstyremøter denne perioden, i tillegg til at de har representert Pedagogstudentene på møter med våre søsterorganisasjoner i Norden og andre samarbeidspartnere. Les mer i «Rapport fra internasjonalt utvalg». 10

33 Redaksjonen for Under Utdanning Redaksjonen består av en landsmøtevalgt redaktør i tillegg til redaksjonsmedlemmer. Redaktør for medlemsbladet perioden har vært Ragnhild Malm Jensen. I denne perioden har det også vært en redaksjon bestående av Elin Cathrine Morgan Brastad og Tone Sandalsnes Tellevik. Det har blitt utgitt to utgaver av Under Utdanning siden forrige landsmøte, og den siste utgaven blir utgitt i mai. Mer kan leses i «Rapport fra redaksjonen». Organisasjonsutvalget Organisasjonsutvalget består av fire medlemmer oppnevnt av landsstyret. Organisasjonsutvalget består av følgende eksterne og interne representanter: Camilla Rikardsen Solheim (Leder), Kine Bentzen, Bjørnar Tegnander-Rønning og Steinar Pedersen. 11

34 På landsmøtet i 2015 ble det vedtatt at det skulle opprettes et organisasjonsutvalg som har som oppgave å evaluere organisasjonens oppbygning, sammensetning, rutiner og virksomhet, sett i et helhetlig perspektiv. Organisasjonsutvalget har vært representert på et bredt utvalg av hele organisasjonens virksomhet. Organisasjonsutvalget skal avlegge sin rapport på Landsmøte Prinsipprogramkomiteen Prinsipprogramkomiteen ble oppnevnt på periodens første landsstyremøte. Komiteen har bestått av: Nils-Jakob Herleiksplass, Henriette Haakonsen og Guro Trøseid Gjerstadberget. Prinsipprogramkomiteen har vært representert på alle landsstyremøter denne perioden- Komiteen har som oppgave å utarbeide et forslag til nytt prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. 12

35 Politiske saker i perioden Profesjonsutvikling for nyutdannede lærere i barnehage og skole Pedagogstudentene skal arbeide for at nyutdannede får en tilfredsstillende veiledningsordning med strukturelle nasjonale føringer. I denne perioden har Pedagogstudentene jobbet svært mye med veiledningsordning for nyutdannede lærere i barnehage og skole. Organisasjonen har jobbet med veiledningsordningsordning for nyutdannede helt siden intensjonsavtalen mellom KD (Kunnskapsdepartementet) og KS (Kommunenes interesseorganisasjon) inngikk en intensjonsavtale i Flere rapporter og evaluering har pekt på at det er tilfeldig hvem som får veiledning og at omfang og organisering er av varierende kvalitet. Pedagogstudentene har derfor jobbet for tydeligere nasjonale rammer gjennom mange år. Heldigvis kan vi si at vi har fått igjen for de mange timene som er lagt ned gjennom mange år 23. februar vedtok nemlig et enstemmig Storting at veiledningsordningen skal ha nasjonale rammer som skal sikre at alle nyutdannede får den beste overgangen fra utdanning til yrke. Gjennom perioden har vi jobbet nasjonalt opp mot Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, GNIST, NRLU, KS, Nettverk for nyutdannede, politiske partier og andre aktører. Vi har hatt møter med alle politiske partier og holdt flere innlegg på ulike konferanser og møteplasser om viktigheten av å få på plass et tilfredsstillende veiledningstilbud for alle nyutdannede. Pedagogstudentene har hatt et flott samarbeid med Utdanningsforbundet i arbeidet med veiledningsordning. Vi har holdt innlegg om profesjonsutvikling for nyutdannede og diskutert temaet på i de fleste komiteer, råd og utvalg i Utdanningsforbundet sentralt. Dette har bidratt til at vi har fått mange gode innspill til hvordan vi sammen kan jobbe videre med denne komplekse saken. Kunnskapsministeren poengterte under behandlingen av representantsforslaget fra Audun Lysbakkken, at Pedagogstudentene var en selvsagt partner i arbeidet med å utvikle nasjonale rammer. Det er verdt å trekke fram at Pedagogstudentene har fått svært mye ros for arbeidet med veiledningsordning for nyutdannede av de politiske partiene, og flere av partiene trakk fram Pedagogstudentenes innsats som hovedårsak til vedtaket i Stortinget. 13

36 Vi har fått mye medieoppmerksomhet rundt denne saken, med sak på NRK- tv, radio og nettsak, samt flere avisoppslag i nasjonale og lokale aviser. Pedagogstudentene spilte inn veiledningsordning som ett av to punkt i statsbudsjettprioriteringer for Siden vedtaket som ble gjort av Stortinget i februar ikke innebar øremerkede midler til ordningen, vedtok landsstyret å videreføre kravet om øremerkede midler til å finansiere ordningen i innspill til statsbudsjettet for Landsstyret har også jobbet en del med veiledning knyttet til revideringen av prinsipprogrammet, hvor profesjonsutvikling av nyutdannede er foreslått som et eget kapittel. Vedtaket som ble gjort i Stortinget er et av de største gjennomslagene Pedagogstudentene har hatt. Det har vært jobbet med gjennom mange år, og det er mange tidligere tillitsvalgte, og ledelser, som fortjener ros. Pedagogstudentene skal være stolte av sin egen innsats organisasjonen kan glede seg til det spennende arbeidet med å bidra til å utvikle nasjonale rammer for veiledningsordningen. 14

37 Best mulig lærerutdanninger Pedagogstudentene skal følge opp utviklingen og implementeringen av nye rammeplaner i lærerutdanningene. Noe av det Pedagogstudentene jobber mest med, er kvalitet i våre utdanninger. Vi har blitt en viktig aktør i saker som handler om våre utdanninger, og organisasjonen har jobbet spesielt mye med flere av utdanningene denne perioden. Pedagogstudentene har spilt inn kvalitet i utdanningene på alle arenaer vi har vært, og jobbet mye med innhold i de nye grunnskolelærerutdanningene på masternivå, samt finansiering av og gode rammevilkår for utdanningsinstitusjonene. Pedagogstudentene har denne perioden vært representert på de konferanser og samlinger som har vært aktuelle å delta på. Vi har blant annet deltatt på en innspillskonferanse i regi av Kunnskapsdepartementet om Langsiktig strategi om lærerutdanning, der det var fokus på blant annet partnerskapsmodeller, veiledning av nyutdannede og praksis. Vi har også hatt flere møter med Kunnskapsdepartementet der vi har kommet med innspill til strategien. Vi har gjennom perioden hatt møter med flere politiske partier om kvalitet i lærerutdanningene og spesielt innføringen av de nye grunnskolelærerutdanningene og utfordringene knyttet til rekruttering. Pedagogstudentene har jobbet med alle våre utdanninger denne perioden, men har hatt størst fokus på grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning og PPU, da disse har vært på dagsorden i det politiske landskapet. Grunnskolelærerutdanning En av de største sakene denne perioden har vært arbeidet med nye femårige grunnskolelærerutdanninger. Pedagogstudentene har jobbet mye med utviklingen og implementering av nye rammeplaner i lærerutdanningene gjennom perioden. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning og ble lagt fram i juni, og Pedagogstudentene fikk flere store gjennomslag. Vi var spesielt fornøyd med at regjeringen hadde lyttet til våre innspill om masteroppgaver innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk og at samtlige masteroppgaver skal være praksisnære og profesjonsrettede. Vi er også fornøyd med at vi fikk gjennomslag for å styrke studentenes kompetanse i overganger i utdanningsløpet. Vi hadde en bred organisasjonsmessig behandling i arbeidet med rammeplanene, noe som nok er noe av årsaken til at Pedagogstudentene ble lyttet til på flere punkter. 15

38 Videre har vi denne perioden jobbet mye med de nasjonale retningslinjene tilhørende forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning 1.-7 og 5.-10, både ved å ha representanter i programgruppene, delta på konferanser og svare på høring. Vi har også fokusert på rekruttering til utdanningene, finansiering av omleggingen og innholdet i utdanningene. Pedagogstudentene har også vært aktive i media, og på diverse konferanser, hvor vi blant annet har snakket om alle prosessene som påvirker de nye utdanningene, som fusjonering, kompetanseheving, finansiering, nasjonale deleksamener, Stortingsmelding 28 og karakterkrav. Vi har i tillegg hatt stort fokus på rekruttering til de nye lærerutdanningene. Barnehagelærerutdanning Pedagogstudentene har vært på flere konferanser som har omhandlet implementeringen av barnehagelærerutdanningen. Vi har også fulgt opp rapporten fra følgegruppen for barnehagelærerutdanning gjennom konferanser, møter og media. Vi har på bakgrunn av rapporten hatt flere medieoppslag tilknyttet finansiering av og kvalitet i barnehagelærerutdanningen. Finansieringen av barnehagelærerutdanningen ligger i en kategori under de andre lærerutdanningene, noe som både påvirker praksisorganiseringen og fagtilbudene. Vi har valgt å videreføre finansiering av barnehagelærerutdanning som ett av tre punkt i vårt innspill til statsbudsjettprioriteringer for Pedagogstudentene sitter også i en referansegruppe for implementering av rammeplan og revidering av kompetansestrategien for barnehage. Vi har der kommet med flere innspill om barnehagelærerutdanning og viktigheten av veiledning for nyutdannede lærere i barnehagen. PPU-A Ny rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenn (PPU-A) kom 22. desember Pedagogstudentene svarte på høring, og presiserte at det må være gode overgangsordninger og forutsigbarhet for studentene når opptaket endres til mastergrad. Videre har vi vært aktive i å utvikle nasjonale retningslinjer for denne utdanningen, både ved å sitte i programgruppen og svare på høringen. Vi har også spilt inn at politiske myndigheter bør ha et mye større fokus på PPU-A som er den utdanningen som utdanner flest lærere. Landsstyret har i den kommende periodens arbeidsprogram, innstilt på å lage en politisk plattform for PPU-A, PPU-Y og yrkesfaglærerutdanningen. 16

39 Programgrupper for nasjonale retningslinjer Nasjonale retningslinjer til rammeplanene, er ment å være veiledende for institusjonene i arbeidet med programplanene. Pedagogstudentene er representert i programgruppene for barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, PPU-A, PPU-Y, yrkesfaglærerutdanning og lektorutdanning, og er dermed med på å påvirke hvordan utdanningene skal organiseres og hva de skal inneholde. Likestilling og mangfold Pedagogstudentene skal synliggjøre seg som en inkluderende organisasjon som arbeider for mangfold og likestilling, og mot all form for diskriminering. Dette punktet er et helt nytt punkt for Pedagogstudentene. Organisasjonen har i perioden jobbet mye med å synliggjøre seg som en inkluderende organisasjon som arbeider for mangfold og likestilling og mot all form for diskriminering. Vi har blant annet laget en mannkan-bli-lærer-kampanje som har hatt stor suksess i sosiale medier, hatt en generell rekrutteringskampanje, og vært i media knyttet til viktigheten av å ha menn som lærere i skole og barnehage. Pedagogstudentene har spilt inn likestilling og mangfold i høringene til de nasjonale retningslinjene for våre utdanninger, i tillegg har landsstyret innstilt på et eget avsnitt om likestilling og mangfold i prinsipprogrammet. Landsstyret har også vedtatt og sendt ut en resolusjon om likestilling og kjønnsbalanse i lærerutdanningene, i tillegg til å sende over resolusjoner til landsmøtet som omhandler denne tematikken. Internasjonalt utvalg har hatt stort fokus på dette punktet i arbeidsprogrammet i sitt arbeid denne perioden, og de har blant annet sett på kjønnsdelte barnehager på studietur på Island. Samarbeid Rosa kompetanse Pedagogstudentene har denne perioden inngått et formelt samarbeid med Rosa kompetanse som er et kompetansemiljø som tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold. Rosa kompetanse er organisert som en fagavdeling i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold som arbeider for likestilling og mangfold, og mot diskriminering i Norge og i resten av verden. Vi har fått en fast plass i styringsgruppen til Rosa kompetanse skole, og vi har deltatt på nettverksseminar. 17

40 SAIH Pedagogstudentene er partnere i SAIH - Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, og har denne perioden også blitt politisk sponsor for SAIHs nye kampanjenettsider studentsatrisk.no. Studenter ved Risk (STAR) er et program som gir studentaktivister, som har opplevd forfølgelse, trusler eller utvisning fra sin institusjon for høyere utdanning på grunn av deres fredelige aktivisme og kamp for menneskerettigheter og demokratisk endring, en sjanse til å fullføre sin utdanning i utlandet. Med en akademisk grad og et internasjonalt nettverk, er studentene bedre rustet til å fortsette kampen for menneskerettigheter og demokrati i sitt eget land. Norsk målungdom Landsstyret har gjennom perioden jobbet med en resolusjon om nynorsk i lærerutdanningene. Pedagogstudentene ved UiO har initiert et samarbeid med Norsk målungdom, og dette har blitt diskutert i landsstyret og av Pedagogstudentene sentralt. Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet har opprettet et likestilling- og diskrimineringsutvalg, og Pedagogstudentene har gjennom perioden deltatt på flere møter der vi har fremmet våre perspektiv. Markeringer Flere representanter fra Pedagogstudentene deltok i PRIDE-markeringen i juni Vi planlegger å delta i enda større grad og over flere dager når PRIDE markeres i Vi har blant annet fått materiell med PRIDE-logo i tillegg til at vi har fått innvilget midler til faner vi tenker å bruke i ulike markeringer framover. Pedagogstudentene deltok også på 1.maimarkeringen og 8.mars-markeringen. Vi har også deltatt på arrangementer tilknyttet disse markeringene. Konferanser Pedagogstudentene arrangerte i oktober en nasjonal konferanse om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, der flere av temaene handlet om mangfold, likestilling og arbeid mot diskriminering. Lokallagene har også arrangert fagdager og konferanser om mangfold, og flere har hatt Rosa kompetanse som foredragsholdere. 18

41 Politiske plattformer Pedagogstudentene skal utarbeide politisk plattform for lektorutdanning Revidering av politisk plattform for lektorutdanning, har vært en av de største politiske sakene i landsstyret denne perioden. På periodens andre landsstyremøte i Stavanger, fikk både landsstyret og deltakerne på oppstartshelgen en innføring i hvordan lektorutdanning for trinn 8-13 er organisert og hvordan den innholdsmessig skiller seg fra de nye grunnskolelærerutdanningene på masternivå. På samme møte hadde deltakerne på oppstartshelgen og landsstyret også en innspillsdebatt der arbeidsutvalget tok med innspillene i det videre arbeidet med plattformen. På periodens tredje landsstyremøte, innstilte landsstyret på forslag til politisk plattform for lektorutdanning for trinn 8-13, som skal vedtas på landsmøtet. I arbeidet for å innhente informasjon til revidering av politisk plattform, har Pedagogstudentene deltatt på relevante konferanser og seminar. Statsbudsjettet Pedagogstudentene skal arbeide for at organisasjonens interesser blir ivaretatt i statsbudsjettet. Statsbudsjettprioriteringer for 2017 var oppe i landsstyret forrige periode. Landsstyret vedtok tre satsningsområder; 1. Øremerking av midler til veiledningsordningen for nyutdannede. 2. Kategoriheving av barnehagelærerutdanning fra E til D.* 3. Midler til omleggingen av de nye grunnskolelæreutdanningene på masternivå. * (Ulike finansieringskategorier betyr at institusjonene får mer midler per student desto høyere man kommer i finansieringssystemet. Kategoriene er fra A til F, der F er det laveste nivået. Barnehagelærerutdanningen ligger en kategori lavere enn blant annet grunnskolelærerutdanningene, selv om kostnadene er tilsvarende). Pedagogstudentene spilte inn dette på høring i KUF-komiteen, og hadde møter med flere 19

42 politiske partier tilknyttet innspillene. Organisasjonen har også vært mye i media for å snakke om punktene. I innspill til statsbudsjett for 2018, vedtok landsstyret å videreføre punktene om veiledningsordning for nyutdannede og kategoriheving av barnehagelærerutdanningen, samt et tredje punkt om økte midler til praksisorganisering på alle våre utdanninger. Praksis er noe av det som er mest ressurskrevende i våre utdanninger, og vi mener det må gjøres noen grep, også økonomisk, for å sikre en god praksisorganisering. Landsstyret innstiller også på å videreføre punktet om statsbudsjettet i arbeidsprogrammet for Styrking av pedagogikk Pedagogstudentene skal arbeide for at pedagogikkfaget blir styrket i alle lærerutdanningene. Pedagogstudentene har også vært svært aktive i diskusjonen om pedagogikkens plass i de nye grunnskolelærerutdanningene og i de andre utdanningene, både i utformingen av egen politikk, og på konferanser, møter og i media. Pedagogstudentene har inneværende periode jobbet for styrking av pedagogikkfaget blant annet gjennom arbeidet med prinsipprogrammet og politisk plattform for lektorutdanning for trinn 8-13, der vi har innstilt på flere punkter om styrking av pedagogikkfaget i våre utdanninger. Vi har også jobbet med faget i forbindelse med høringsinnspill til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning, i tillegg til arbeidet med de nasjonale retningslinjene tilhørende rammeplanene. Vi har vært på flere konferanser der dette har blitt tematisert, og vi har ved flere anledninger spilt inn viktigheten av at dette faget styrkes i våre utdanninger. Vi uttalte oss svært negativ til endringen til KRLE som en del av pedagogikkfaget i de nye grunnskolelærerutdanningene, og jobbet hardt for å få inn at studentene kan skrive pedagogiske og spesialpedagogiske masteroppgaver. Vi har også kommet med innspill til de ulike politiske partiene knyttet til pedagogikkfaget. 20

43 Andre aktuelle politiske saker: Karakterkrav Pedagogstudentene har i denne perioden jobbet mye med karakterkrav i matematikk. Kravet ble iverksatt fra opptak Søkere som hadde lavere enn fire i matematikk, fikk mulighet til å ta et forkurs for å forbedre karakteren. Pedagogstudentene har uttrykt seg svært kritisk til den varierende gjennomføringen av forkurset. Vi er skeptiske til karakterkravet av mange grunner, men spesielt i forbindelse med utfordringene med rekruttering vi har i flere av våre utdanninger. Pedagogstudentene har vært tydelig negative i møte med politiske myndigheter og gjennom media, og mener karakterkravet i matematikk er symbolpolitikk fra regjeringens side. Vi støtter SV som i Stortinget foreslo å fjerne karakterkravet, og heller innføre gjennomsnittskarakter, men dette forslaget ble ikke vedtatt. Vi har også vært svært negative til at regjeringen i Mld. St. 16 Kultur for kvalitet, foreslår at utdanningsinstitusjonene skal kunne lage egne og strengere opptakskrav i tillegg til de nasjonalt gitte kravene. Landsstyret har hatt omfattende diskusjoner om karakterkrav i arbeidet med prinsipprogrammet. Nasjonal deleksamen i matematikk Vi har gjennom denne perioden fortsatt arbeidet med å jobbe mot nasjonale deleksamener. Vi har vært i flere møter der vi har uttrykt at nasjonale deleksamener ikke gir et godt bilde av studentenes helhetlige kunnskap i matematikk, og at denne prøven ikke kan brukes som et kvalitetsmål for utdanningen. Pedagogstudentene har hele tiden vært skeptiske til innføringen av en nasjonal prøve som skal teste et snevert område av et spesifikt felt, og vi mener institusjonene må få beholde sin akademiske autonomi. Pedagogstudentene uttrykte seg svært negativt i media og til politikerne da departementet bestemte at karakteren på prøven skal bli tellende på vitnemålet. Vi har spurt landsstyret og sendt ut spørsmål til organisasjonen om nasjonale deleksamener, og har fått tilbakemeldinger på at det er stor variasjon på hvordan utdanningsinstitusjonene legger opp undervisningen og hvordan de organiserer eksamenen. Nasjonale deleksamener har også vært oppe til debatt på oppstartshelgen. Vi har også diskutert saken i Nasjonalt råd for lærerutdanning. En av grunnene til at Pedagogstudentene har vært negative til innføring av nasjonal deleksamen, er at det allerede er satt i gang et stort arbeid med karaktersetting og vurdering i lærerutdanningene. Et av målene med nasjonale deleksamener er at man skal kunne sammenligne resultater på tvers av institusjoner, og Pedagogstudentene mener derfor man må jobbe for økt bruk av ekstern sensur, nasjonale nettverk og sensorkorps framfor å pålegge 21

44 utdanningsinstitusjonene å gjennomføre en nasjonalt gitt eksamen som ikke tar hensyn til emneplaner eller undervisningsplaner. Rekruttering Pedagogstudentene har ved flere anledninger uttrykt bekymring for rekruttering til lærerutdanningene. Det er spesielt bekymringsfullt at rekrutteringen til grunnskolelærerutdanning 1.-7 er synkende. Med de nye grunnskolelærerutdanningene, har Pedagogstudentene vært skeptiske til at politiske myndigheter har lagt føringer som vil kunne være et hinder for rekruttering. Dette gjelder blant annet karakterkrav og styring av hvilke fag utdanningsinstitusjonene kan tilby. Vi har ytret bekymring for mangfoldet av fag i de nye grunnskolelærerutdanningene. Matematikk, norsk og engelsk prioriteres sterkt i den nye rammeplanen for lærerutdanningen, og vi frykter det vil svekke andre fag. Vi har denne perioden satt i gang flere ulike rekrutteringskampanjer. Landsstyret har innstilt på et eget avsnitt om rekruttering i forslag til prinsipprogrammet. Stortingsmeldinger I inneværende periode har Pedagogstudentene jobbet mye med ulike politiske dokumenter som stortingsmeldinger og rapporter som omhandler våre utdanninger, samt innholdet i framtidens barnehage og skole. Vi har blant annet fulgt opp ved å delta på relevante arenaer og komme med innspill til Mld. St Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet, Stortingsmelding 19, Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen, Mld. St 16 - Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Vi har også vært på flere høringer knyttet til stortingsmeldinger. Flere av stortingsmeldingene har blitt gjort rede for og diskutert i landsstyret. Pedagogstudentene har den perioden også jobbet mye med Ekspertgruppas rapport om lærerrollen. Vi har sittet i referansegruppa, vært aktive i debattene i etterkant av fremleggingen av rapporten og deltatt på flere konferanser der vi blant annet har deltatt i paneldebatt med stortingspolitikere. I tillegg har vi svart på høringer om rammeplaner og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning og PPU-A. 22

45 Organisatoriske satsningsområder i perioden Mediearbeid Pedagogstudentene skal være offensive i media og videreføre arbeidet med mediestrategier. Vi har i denne perioden vært svært mye i media. Vi har skrevet flere pressemeldinger som har kommet på trykk, og uttalt oss i mange ulike saker som omhandler lærer- og pedagogstudenter. Pedagogstudentene har vært spesielt aktive i media når det kommer til innføring av grunnskolelærerutdanning på masternivå, med spesielt fokus på rekruttering og karakterkrav, finansiering av og kvalitet i barnehagelærerutdanning, nasjonale deleksamener og veiledningsordning for nyutdannede. Vi har også fått publisitet knyttet til barn og unges seksualitet, og hvor lite dette blir tematisert i lærerutdanningene, samt skikkethetsvurdering i våre utdanninger. Pedagogstudentene jobber også med en mediestrategi som omhandler veiledningsordning for nyutdannede. Det er svært gledelig å se at mange av våre tillitsvalgte er aktive i mediebildet. Vi har også arbeidet mye med å synliggjøre oss i enda større grad gjennom sosiale medier. Kontoret og arbeidsutvalget har deltatt på skrivekurs med NTB, som i stor grad rettet seg mot sosiale medier. Mer kan leses i egen rapport fra «PS i mediebildet». Verving Pedagogstudentene skal videreutvikle organisasjonens vervestrategi. Pedagogstudentene har i denne perioden i stor grad videreutviklet vervestrategien. Arbeidet med en helhetlig vervestrategi startet høsten 2014, og har blitt intensivert de senere årene. Med oppdatert vervemanus og en mer helhetlig strategi for verving på alle institusjoner, øker Pedagogstudentene medlemsmassen kraftig for hvert år Gjennom grundig budsjettarbeid og synliggjøring av Pedagogstudentene som en viktig rekrutteringsarena for videre medlemskap i Utdanningsforbundet, fikk Pedagogstudentene 23

46 videreført øremerkingen av kroner til verving i Vi har denne perioden forsøkt å profilere Pedagogstudentene i enda større grad, blant annet gjennom sosiale medier, konkurranser og samarbeid med markedsseksjonen og de ulike fylkeslagene i Utdanningsforbundet. Vi har videreført samarbeidet knyttet til studentforsikringen, der vi har hatt konkurranser hvor vi har delt ut termokopper, samt laget illustrasjoner av «superlærere». Vi har denne perioden også åpnet for å melde seg inn på SMS, og oppdatert vervepakkene. Lokallagene har gjort en fantastisk innsats med verving og rekruttering av nye medlemmer denne perioden, og vi håper at vi i jubileumsåret endelig vil nå medlemmer. Pedagogstudentene inn i fremtiden Pedagogstudentene skal arbeide for å øke digitaliseringen av organisasjonens virksomhet. Digitalisering av organisasjonen har vært noe Pedagogstudentene har jobbet med over flere år. Vi har jobbet spesielt mye med digitalisering denne perioden. Utdanningsforbundet skal fornye sine nettsider, og det er nå vedtatt at Pedagogstudentene skal få nye nettsider i Vi har gjennom perioden forsøkt å forbedre de nåværende sidene så godt som mulig, men legger ikke store ressurser i oppdateringer før vi får de nye nettsidene. Pedagogstudentene har laget en midlertidig løsning, med en midlertidig side som vi oppdaterer jevnlig. På denne siden ligger også bloggen. Dette er noe vi jobber mye med, og som har stort potensiale i tiden som kommer. Pedagogstudentene har denne perioden jobbet mye med digitalisering av møtevirksomheten, og landsmøtet 2017 blir det første møtet som blir heldigitalt. Det har i den forbindelse blitt utviklet en app som skal tas i bruk på landsmøtet. Landsstyret har jevnlig blitt oppdatert om utviklingen i prosessen med digitalisering. Pedagogstudentene skal arbeide for å opprettholde og videreutvikle Under utdanning. Pedagogstudentene har gjennom mange år hatt punkter om Under Utdanning i arbeidsprogrammet. Det har vært utfordrende å få lokallagene til å sende inn bidrag, og dette har ført til at det blir svært mye arbeid på redaktør og leder. Landsstyret har på bakgrunn av 24

47 dette, samt det miljømessige aspektet, kommet med en innstilling på å legge ned medlemsbladet. Det har vært en grundig prosess i landsstyret, der vi har diskutert fordeler og ulemper med å ha et papirbasert medlemsblad. Under Utdanning har ført til merkostnader denne perioden, og dette har også vært et argument for å styrke sosiale medier framfor å ha et medlemsblad. Punktet kan sies å være gjennomført da landsstyret har hatt grundige diskusjoner om medlemsbladet. Selv om innstillingen til landsstyret er at bladet legges ned, er det mange gode forslag og ideer til videreføring om medlemsbladet opprettholdes. Landsstyret ser det at det vil være hensiktsmessig å bruke andre digitale plattformer framover, dette er også i tråd med punktet om digitalisering av organisasjonens virksomhet. Pedagogstudentene skal bidra aktivt inn i arbeidet til organisasjonsutvalget. Gjennom perioden har organisasjonsutvalget hatt flere saker i landsstyret. Organisasjonsutvalget har vært representert på alle landsstyremøter og flere andre sentrale arrangementer der de har gjennomført mange intervjuer og møter med medlemmer i organisasjonen. Organisasjonsutvalget har også fått skriftlige innspill underveis i arbeidet, samt sendt ut en spørreundersøkelse til lokale tillitsvalgte i Pedagogstudentene. På periodens siste landsstyremøte, la organisasjonsutvalget fram noen foreløpige anbefalinger som førte til store og grundige diskusjoner i landsstyret. Landsstyret har foreslått å ha en generell debatt om rapporten som legges fram på landsmøtet i tillegg har landsstyret innstilt på et eget punkt om rapporten i arbeidsprogrammet for perioden Sentrale arrangementer I tillegg til landsstyremøtene og landsmøtet har organisasjonen hatt en rekke sentrale arrangementer. Her følger en liten oversikt: PS-festival I starten av juni arrangerte vi PS-festival i Oslo. Målet med festivalen er å få noen dager der flere tillitsvalgte har mulighet til å komme sammen og ha fokus på overlapping og samarbeid mellom de ulike vervene i lokallagsstyrene. Festivalen inneholdt lokallagsledersamling, verveseminar og landsstyremøte. Lokallagsledersamling 25

48 01. juni ble det avholdt en lokallagsledersamling i Oslo. Her var alle lokallagsledere og nestledere invitert til et dagsseminar. På seminaret ble det en gjennomgang av hva det vil si å være lokallagsleder og hvordan drive et lokallag. Det ble også jobbet med medier og politisk påvirkning, og hvordan lokallaget kan være en synlig aktør, politisk sosialt og faglig. Videre var det planlegging av gjennomføring av arbeidsprogram og hvordan utføre vervestrategien. Verveseminar Flere tillitsvalgte, både verveansvarlige, lokallagsledere og landsstyrerepresentanter, deltok på verveseminaret som var 02.juni. Seminaret var todelt, der den ene delen ble gjennomført i samarbeid med Utdanningsforbundet. Denne delen inneholdt erfaringsutveksling mellom Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene, rekruttering og annonsering gjennom sosiale medier. På den andre delen av seminaret, ble vervestrategien gjennomgått. Deltakerne fikk muligheten til å komme med innspill, samt øve på vervemanus Det ble også gitt tips og triks knyttet til verveperioden og gitt informasjon om medlemsutvikling og vervekonkurranser. På kvelden arrangerte Utdanningsforbundet forskningskafé der temaet var veiledning for nyutdannede. De fleste som var på verveseminaret, deltok på arrangementet og stilte spørsmål underveis i debatten. Stormøte Før semesterstart i august samlet arbeidsutvalget alle komiteer og utvalg til et planleggingsmøte, kalt stormøte. Alle komiteer, utvalg og redaksjonen var til stede, og fikk planlagt perioden og hvordan man kunne utnytte ressursene best mulig. Det var avsatt tid til samtaler med arbeidsutvalget, egenarbeid og samarbeid på tvers av komiteene. Det ble også tid til en sommerfest, der flere tillitsvalgte i Oslo-området deltok. Kontoret overrasket også deltakerne på stormøtet med å dra på SYNG, et utested der man leier rom og har sing-a-longkino. Dette ble svært godt mottatt (med unntak av de som av en eller annen merkelig grunn ikke verdsetter allsang og danseshow til Løvenes konge og Mamma Mia ;) ). Oppstartshelg Årets oppstartshelg ble avholdt på Universitet i Stavanger og var en svært vellykket helg. Svært mange nye tillitsvalgte møtte opp og det lover bra for fremtiden til organisasjonen. Deltakerne fikk skolering i politisk påvirkning og utdanningspolitikk, tale og debatteknikk og fikk vite mer om Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet. I tillegg fikk de være med landsstyret i debattene om politisk plattform for lektorutdanning, nasjonal deleksamen i matematikk, og ulike temaer i prinsipprogrammet. 26

49 Konferansen Den nasjonale konferansen ble avholdt oktober i Lærernes Hus. Som i 2015 ble konferansen i 2016 fullbooket og svært vellykket. Det viser at engasjementet gror og at konferansen har etablert seg som en happening hver høst. Temaet for årets konferanse var «Barn i vanskelige livssituasjoner», og deltakerne fikk sterke og interessante foredrag om blant annet radikalisering, seksuelle overgrep, vold og rus, og barnevern. Det ble en helg med tung tematikk og sterkt innhold, men foredragsholderne gjorde en fantastisk jobb med å kombinere vanskelig tematikk med engasjement og dyktighet. Evalueringen i etterkant av konferansen, viste at deltakerne var veldig fornøyd med både foredragene og helgen i sin helhet. Skoleringshelg til landsmøtet Skoleringshelgen til landsmøte ble gjennomført på Høgskolen I Hedmark, avd. Hamar. Der møttes 62 deltakere hvor flesteparten var nye delegater. Arbeidsutvalget stod for skolering til landsmøtet, tale- og debatteknikk, resolusjoner, Pedagogstudentenes politikk og politisk påvirkningsarbeid og mediestrategier. Deltakerne fikk også innføring og opplæring i den nye appen som skal brukes på landsmøtet. 27

50 Samarbeid med Utdanningsforbundet og andre aktører Utdanningsforbundet Perioden har vært preget av et svært godt samarbeid med Utdanningsforbundet. I tillegg til at leder representerer med tale- og forslagsrett i sentralstyret og representantskapet, er Pedagogstudentene også representert i flere utvalg og råd i Utdanningsforbundet. Denne perioden har vi sittet som medlemmer i arbeidsgruppe for profesjonsetikk og i redaksjonsrådet for Utdanningsforskning, i tillegg til at vi blir innkalt til møter i Utdanningspolitisk utvalg og likestilling- og diskrimineringsutvalget. Pedagogstudentene blir stadig spurt om saker som omhandler lærerutdanning og andre relevante saker, og vi har fått et godt samarbeid med flere seksjoner i Utdanningsforbundet. Vi har blant annet samarbeidet mye med Utdanningsforbundet om veiledningsordning for nyutdannede, høring og stortingsmeldinger, og arbeidet med langsiktig strategi for lærerutdanningene. Samarbeidet med Utdanningsforbundet er svært verdifullt for Pedagogstudentene, og etter tilbakemeldinger fra moderforbundet, er dette gjensidig. Vårt arbeid med verving og rekruttering blir tydelig verdsatt og fremhevet og Pedagogstudentene får ofte ros for arbeidet vi gjør. Det er flere lokallag som har et godt samarbeid med fylkes- og lokallagene, spesielt i verveperioden. UNIO Nestlederen i Pedagogstudentene har i perioden sittet som leder av UNIO-studentene, og bidratt med Pedagogstudentenes politikk inn i UNIO. UNIO-studentene er et viktig samarbeidsorgan som åpner for å arbeide tverrfaglig mellom studentorganisasjonene i de ulike UNIO-forbundene. I perioden har UNIO-studentene blant annet kommet med kommentarer på det som angår studenter i Statsbudsjettet, og ulike høringssvar i UNIO. Mer om arbeidet kan du finne i «Rapport fra UNIO-studentene». Nasjonalt råd for lærerutdanning Pedagogstudentene har observatørplass i Nasjonalt råd for lærerutdanning. I tillegg har leder også denne perioden sittet som studentrepresentant i arbeidsutvalget. Dette har vært en svært viktig arena for Pedagogstudentene. Nasjonalt råd for lærerutdanning er et råd bestående av dekanene for de ulike utdanningsinstitusjonene, og studentenes stemme blir verdsatt i svært stor grad. NRLU har også ansvar for programgruppene for de nasjonale retningslinjene til rammeplanene, der Pedagogstudentene representerer i flere av gruppene. 28

51 29

52 Årsmelding Nord Universitet avdeling Bodø Etter forrige landsmøte hadde vi en relativt rolig periode før sommeren. Vi hadde et suppleringsvalg for ny landsstyrerepresentant, der Åsne ble «tvunget» inn i vervet, noe hun er utrolig glad for i ettertid. Vi hadde også et styremøte like før sommeren for å planlegge verveperioden. Her planla vi når vi skulle stå på stand, og hvem som skulle stå på stand, at vi ville ha utdanningsforbundet på stand sammen med oss, og når vi ønsket besøk fra kontoret. Da sommerferien var over, og verveperioden nærmet seg med stormskritt, møtte vi noen store problemer. Vi fikk ikke kontakt med vår daværende leder, vi viste ikke hvilke endelige avtaler hun hadde gjort med utdanningsforbundet og vi hadde ikke tilgang til lageret med vervepakker. Regionsansvarlig var veldig behjelpelig med gode råd om hva vi kunne gjøre dersom vi ikke fikk tilgang til lageret og vervepakkene. Den første dagen vi hadde tenkt vi skulle verve, endte med løping frem og tilbake på universitetet, og til slutt fikk vi ny tilgang til lageret. Vi fikk noen dager med verving den første uken, der en av dagene var sammen med utdanningsforbundet. Uken etter fikk vi god hjelp av Jonas til verving. Da hadde vi i styret obligatorisk samling hele uken, så Jonas måtte stå på stand, mens vi kom innom i pausene. En STOR takk til Jonas! Vi var ivrig på klasseromsbesøk, og fikk være hjelpere på Gisles kubb og grill. Det er et bli-kjent-arrangement for førsteårsstudentene i barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen. Her fikk vi engasjert to nye studenter inn i styret (JIPPI!). Etter en verveperiode uten leder, måtte vi ha suppleringsvalg av leder. Dette ble gjort på facebookgruppen vår, siden det var litt problemer med å få samlet styret i denne perioden. Åsne tok på seg denne jobben også, etter en veveperiode som «leder». Vi var en liten gjeng fra Nord som deltok på den flotte konferansen i høst. Vi var veldig fornøyd, og satt igjen med mange tanker rundt temaet i etterkant. Før jul hadde vi møte med utdanningsforbundet for å planlegge videre samarbeid. Der ble vi enig om når vi ønsket å ha møter, og hva vi skulle ha fokus på den kommende perioden (jobbsøkerkurs, verveperiode og fylkesstyremøter). Vi begynte også å jobbe for et samarbeid med linjeforeningen vår. I januar hadde vi samarbeid sammen med linjeforeningen og Cerpus som ønsket at lærerstudentene skulle være med på å lage læringsspill som kan brukes i undervisning. Vi hadde også årsmøte i januar, med besøk fra herlige Silje.

53 I februar hadde vi styremøte der vi planla vårt videre arbeid, og hva vi ønsker å gjøre. Her bestemte vi blant annet at vi skulle ha jobbsøkerkurs, et sosialt arrangement for våre medlemmer før sommeren, og møte med utdanningsforbundet i forkant av verveperioden etter sommeren. Vi gjennomførte jobbsøkerkurs i samarbeid med utdanningsforbundet i mars, til studenter som snart er ferdigutdannet og skal ut i jobb. Etter jobbsøkerkurset har det vært litt stille fra oss i Nord, men vi ser frem mot landsmøtet, og videre jobbing på institusjonen. Lokallagsstyret Nord Universitet avdeling Bodø (UiN )

54 Lokallagsraport for Dronning Mauds Minne Høgskole. April og Mai var det eksamens periode her på dronning mauds Minne høgskole. Så da stod vi i kantinen og ga ut kaffe til våre flinke fremtidige barnehagelærere. Sommern kom og ferie tok vi også i PS. August kom og vi hadde da et lite møte om hva tankene for høsten var. Siden vi var en del som skulle på utenlandspraksis, så måtte vi se på hvilke muligheter vi hadde slik at pedagogstudentene fortsatt blei synlige på skolen. Vi bestemte oss for å kjøre blåmandag. En dag hvor vi delte ut gratis T-skjorter og kjørte konkurranser, hvor det ble loddet ut noen kule supermann kaffekopper og T-skjorter. Vi skulle også ha noen kvelder sammen med linjeforeningen men alt gikk ikke helt etter planen med tanke på at de som var igjen i styret etter resten hadde dratt ut i praksis, hadde nok og styre med selv. Det ble avholdt styremøter og vår vara-landsstyrerepresentant var også på Landsstyre møte. Vi har dessverre ikke vært så aktive som vi hadde håpet på å bli. Men vi har fått opp et bedre samarbeid med skolens linjeforening som vi kjører quiz med inn i mellom.

55 Årsmelding: Høgskolen i Innlandet, Hamar Hva har skjedd? - Quiz første torsdag I måneden - Fra 5 I styret til 10 - Ls1 leder og verveseminar - Sommerferie - Verving I fadderuka. - Rekrutering til oppstartshelg - Utvidelse av styret - Konferanse - Bokbyttedag - Jobbsøkerkurs - Årsmøtet - Julebord - Vi har arrangert skoleringshelg Siden forrige landsmøte har vi som vanlig gjennomført vår meget populære quiz hver måned. Dette er et fast inventar hvor vi hvertfall har 20 lag hver eneste quiz! (Bilde av styret på julequizen i fjor) Etter forrige landsmøte bestod styret vårt av: leder, Torber, nestleder, Siril, landsstyrerepresetant Martha og Stina, Silje og Mina som øvrige styremedlemmer. Vi har i tillegg også som vanlig gjennomført verving rundt skolestart. Knyttet til dette rekrutterte deltagere til oppstartshelgen, og dro dit med ikke færre enn fjorten medlemmer!

56 I løpet av høsten har styret fått fem nye medlemmer, så per i dag teller styret på Hamar ti personer. To av våre styrerepresentanter pluss en gruppe medlemmer deltok på PS- konferansen i oktober. De anså konferansen som nyttig og læringsrik. Vi arrangerte et vellykket julebord med god stemning og god mat. Årsmøte ble gjennomført 24. januar. Her valgte vi nytt styre og delegater til LM. Vi har arrangert bokbyttedag i høst og jobbsøkerkurs i januar. Helgen 30.mars -02. april blir det holdt skoleringshelg her på campus Hamar, som vi i skrivende stund håper blir veldig vellykket! Vi har i hele perioden hatt en meget godt samarbeid med UDF Hedmark, hvor styret har bidratt med diverse høringssvar og konstruktiv møtevirksomhet

57 Årsrapport fra årets helhetlige lokallag ved HiOA Lokallaget ved HiOA legger snart bak seg en periode med mye aktivitet og mange endringer. Vi har fått noen nye styremedlemmer, men også mistet noen på veien. Vi ser nå virkelig frem mot årets viktigste begivenheter, først skoleringshelg og deretter årets høydepunkt, landsmøtet Vi skal forsøke å oppsummere hva som har skjedd og hva vi har gjort etter forrige landsmøte og fram til nå etter beste evne. Vi får si som Prøysen: «Nå skal je fortælja, og dere (du) skal høre på!» Fjorårets landsmøte (LM) var på mange måter selve startskuddet for de i lokallaget som nå regner seg for å ha blitt rutinerte PS ere, eller pedagogstudenter om du vil. Vi har blitt en sammensveiset gjeng etter hvert, som attpåtil har vasket golvet og børi ved. Vi har med andre ord både lært mye og fått god erfaring på veien. Et suppleringsvalg var naturlig nok det første som skjedde i etterkant av LM, ettersom daværende leder, Frank, ble valgt inn i arbeidsutvalget. Et nytt styre var dermed klare for sette opp PS-banner og pynte HiOA med et PS-tre. Fra spøk til alvor; det var nå klart for å forberede seg til en ny LS-periode, samt verveperioden ved skolestart til høsten. I forkant av det første landsstyremøte tok vi oss friheten til å arrangere en sommerfest sammen med lokallaget ved UiO. Det ble en hyggelig kveld der vi ble bedre kjent med gjengen vi så fram til å starte et godt samarbeid med. LS1 og PS-festivalen ble siste steg før sommerferien meldte sin ankomst. I første omgang deltok både leder og verveansvarlig på seminarer, og var etterpå godt rustet til å planlegge strategien for den

58 kommende verveperioden. «Failing to plan, is planning to fail» har tidligere vist seg å være en tommelfingerregel, så det skulle i hvert fall ikke skorte på det planet. God planlegging og kommunikasjon til tross, verveperioden startet på flere måter verst tenkelig, heldigvis uten at den egentlig var i gang. Alt av vervepakker, vi nevner bare x-antall paller, ble levert på campus av Bring og uten særlig godt forvarsel. Hele 10 minutter før de var på plass ringte de verveansvarlig, som mildt sagt var stressa nok fra før i sammenheng med flytting. Resten av lokallaget derimot stilte opp på strak arm, og det ordnet seg utrolig nok. Dette var på mange måter et symbol på hvor viktig det er at man som lokallag stiller opp sammen for fellesskapet! Verveperioden ble totalt sett en hektisk periode med verving, verving og atter verving på stand, men som lokallag var vi både synlige og kreative: Dette bildet er et eksempel fra instagramkonkurransen vi hadde på vår post under Fadderløpet. Slagordet til bildet var: «Hvis du har hodet Isaksen, kan superlærerne snu flaksen». Noe som til en viss grad kan sies å medføre riktighet, eller hva?

59 Takket være et godt samarbeid med både UiO og UDF Oslo og Akershus, ble verveperioden til slutt en suksess. Den ble faktisk så bra at vi senere på LS4 mottok en pris for årets helhetlige lokallag. En pris vi er meget stolte over å ha fått, og liker å nevne titt og ofte i sammenheng med lokallagsrapporter. Etter en krevede verveperiode kunne vi endelig sette oss ned, hvile og puste på ei stund. Det var på tide å komme i gang med både skolen og møtevirksomhet, som kan sies å være de to viktigste bestanddelene av hverdagen for en PS er ved lokallaget i HiOA. Det skal godt gjøres å gjøre bare en av delene. Før møtevirksomhetene kunne settes i gang ble det supplert inn en ny leder, og deretter to nye styremedlemmer etter infomøtet. For å få en virkelig god start på semesteret bestemte styret seg for å arrangere en semesterstartfest i samarbeid med Flyt og Kunnskapsløfterne, to andre studentforeninger ved fakultetet for lærerutdanningene på institusjonen. Festen ble en suksess med rundt 200 studenter tilstede, og vi håper å kunne gjenta en slik semesterstarfest etter neste verveperiode. Oppstartshelgen bør også nevnes, ikke bare fordi den er viktig med tanke på nye styremedlemmer og PS-spirer, men fordi den samler de aller fleste PS ere til en meget hyggelig start på semesteret. Høst-semesteret var ikke spesielt innholdsrikt, men vi fikk effektivisert møtene og planlagt hva vi ønsket å jobbe videre med. Ettersom eksamen nærmet seg med stormskritt, hadde vi mer enn nok med møtevirksomheten. Dermed så vi oss fornøyde med å stille opp med kaffe og pepperkaker til morgentrøtte studenter midt i eksamensrushet, før vi kunne ta juleferie. Vi kunne endelig dra krakken bortåt glaset og prøve å finne leia der julestjerna var. Vårsemesteret begynte med siste finpuss på planleggingen av fagdagen, eller rettere sagt kveldskursene vi skulle arrangere i samarbeid med Medisinstudentenes Seksualopplysning (MSO). Kursholderne sørget for en utmerket undervisning på autentisk vis. De ønsket nemlig at vi skulle skru tiden tilbake og late som vi var tilbake til tiden da iphone ikke eksisterte. Det var en spesiell opplevelse å skulle ha mentaliteten til en klasse med tenåringer, og stille spørsmål vi trodde de ville stilt til tematikken. Fake it till you make it kan sies å være en god idè i slike tilfeller. Stemningen løsnet i hvert fall etter hvert, og det virket som alle både hadde lært mye og føler seg litt tryggere i lignende situasjoner. Vi i lokallaget er skråsikre på at vi ønsker å videreføre samarbeidet med MSO til neste år, ettersom vi stiller oss svært kritiske til at den ordinære undervisningen vil dekke den tilsvarende kunnskapen.

60 I skrivende stund har vi kommet oss igjennom første oppkjøringsperiode mot landsmøtet. For å stille enda bedre forberedt har vi valgt å avholde delegasjonsmøter der vi til nå har gått igjennom store deler av prinsipprogrammet. Vi tror dette kan være svært gunstig med tanke på å spare tid, da vi mistenker at revideringen av dette dokumentet kan ta litt tid. Vi gleder oss veldig til å delta årets landsmøte, samt til å være med på å vedta et nytt prinsipprogram. Lokallaget ved HiOA takker for oppmerksomheten og ser fram til en ny og spennende periode!

61 Lokallagsrapport fra Høgskolen i Østfold (HiØ) oktober var to medlemmer fra lokallaget på konferansen i Oslo, der fikk vi med oss mye informasjon og hjelp til oppstart av nytt lokallag på HiØ. Dette ga oss mye motivasjon og lyst til å få til et aktivt og synlig lokallag på Høgskolen vår. I november fikk vi sende en landsstyrerepresentant på Landsstyremøte 3 på NTNU hvor Preben ble kjempe godt tatt imot, han fikk innføring i de relevante sakene som skal opp på Landsmøte. Han fikk også mye praktisk informasjon, god hjelp og veiledning av de andre i landsstyre til opprettelse av nytt lokallag. Den 5. desember hadde vi et ekstraordinært årsmøte hvor vi var tre stykker tilstede og vi fikk opprettet lokallaget. Den 6. februar var det nytt årsmøte i Halden hvor Ruben kom på besøk. Vi fikk med hele fire nye studenter i lokallaget vårt og er nå et lokallag på sju stykker. Vi hadde lokallagsmøte der vi fikk konstatert aktiviteter vi vil gjøre for å synliggjøre oss på institusjonen. Vi har nå planlagt at vi skal stå på stand med utdanningsforbundet, være med å bidra på lekseverksted på frivillighetssentralen og quiz på skolen.

62 Årsrapport fra HSN avd. Drammen Sak: LM 17 Møtedato: april Saksansvarlig: Simen T. Oftedahl Sted: Sundvolden hotell Siden forrige landsmøte har lokallaget i Drammen fokusert på å være synlige for sine medlemmer. Vi har stått på stand under verveperioden, og vært aktive på Facebooksiden og instagramkontoen vår. Medlemmene i lokallagsstyret som var faddere under fadderuken valgte å sy superlærer logoen på faddert-skjortene sine. Vi har arrangert våre første boksalgeventer, som begge ble en stor suksess! På det første boksalget ordnet vi en quiz med premier til deltakerne. Lokallagsstyret holdt et informasjonsmøte der vi serverte pizza og brus til engasjerte og nysgjerrige studenter. På informasjonsmøtet kjørte vi en PS-kahoot der vinnerne vant 2 av våre flotte kaffekopper. Vi fikk vervet tre nye styremedlemmer(!) og motiverte flere nysgjerrige studenter til å delta på oppstartshelgen i Stavanger.

63 Vi har ryddet på lageret og brukte en del av det vi hadde tilgjengelig i en julekalender som ble gjennomført via Facebook. Endelig har vi fått oss et kontor som vi deler med andre studentorganisasjoner, og vi jobber med å få en fast kontortid slik at våre medlemmer kan ta turen innom kontoret for å slå av en prat og bli bedre kjent med oss. Vi har hatt fokus på verving gjennom hele perioden, og har fått vervet flere internasjonale studenter, hvor flertallet studerer "International Teacher Education for Primary Schools". Vi har og fått vervet studenter som går siste året på sine utdanninger. Årsmøtet ble gjennomført i henhold til vedtektene og med over 20 deltakere. Vi fikk valgt inn alle vervene som man må ha i et lokallagsstyre, og lokallaget sitter igjen med 10 ekstra styremedlemmer! Lars Båtnes Mikaelsen tok over som leder og landsstyrerepresentant etter Simen T. Oftedahl, noe som nærmest har blitt tradisjon i Drammen. Lokallaget har arrangert og gjennomført to fagdager i denne perioden. Vi arrangerte den første fagdagen på høstsemesteret med Rosa kompetanse, hvor Hilde Arntsen snakket om barns seksualitet. På våren kom Runi Børresen og Kaare Torgny Pettersen og holdt et foredrag om vold og seksuelle overgrep. Lokallaget ble kåret til årets mest synlige lokallag, noe som var stor stas. Diplomet står trygt plassert på kontoret ps_drammen

64 46 Pedagogstudentene Drammen

65 Årsmelding fra Høgskulen på Vestlandet, avdeling Bergen Byen er Bergen og lokallagslaget er HVL. Bare to dager etter Landsmøtet 2016 arrangerte vi temakveld om profesjonsutøveren i møtet med unge i rusfamilier, i samarbeid med FO-studentene og NSF Student. Sentrale spørsmål som ble tatt opp i løpet av kvelden var: Hvordan kan profesjonsutøveren se at barn og unge bor med foreldre som ruser seg? Hvordan kan profesjonsutøveren ta hensyn til tematikken i møte med familien? Hvordan påvirker foreldrenes rusproblematikk barna i det kortsiktige og langsiktige? Det var en spennende kveld med et viktig tema i fokus. Siden LM har vi også avholdt et åpent styremøte, hvor vi fikk inn tre nye i styret. Hurra! PS HiB har også den siste perioden vært synlige i mediebildet. Styremedlem Hanne Longva ble i forbindelse med en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet intervjuet i Kontrast1. I pressemeldingen ble det varslet om endringer i rammeplanene for lærerutdanningene. Endringene skal sikre at alle nyutdannede lærere har kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Nå gleder vi oss til en etterlengtet sommerferie, og ikke minst til verveperioden i august!

66 Høsten er her Endelig er vi i gang igjen etter en lang sommerferie. Semesteret, og verveperioden, startet med klasseromsrunder i de nye BLU- og GLU-klassene. Dessverre så fikk vi ikke lov til å stå på stand den samme uka som vi var inne i klassene, noe som gav en litt amputert start på vervinga. Vi fikk likevel noen innmeldinger den første uka fordi vi rigga opp en alternativ stand utenfor skolen. De to påfølgende ukene stod vi på stand åtte av ti dager. Vi har fått vervet en del nye medlemmer, men ikke så mange som vi håpet på. Det er ganske mange som har vært skeptiske til å melde seg inn i år, på tross av iherdig jobbing fra «ververne». Vi har diskutert ulike grunner til at det har vært slik, men vi har ikke kommet frem til noe logisk svar. Selv om vi kunne ønske at vi hadde fått vervet flere, så har vi hatt en veldig fin verveperiode. Det er gøy å stå på stand! For å trekke folk til standen vår så har vi kjørt en «gjett hvor mange ting det er i boksen»-konkurranse, med en kopp som premie. Det var veldig populært. 25.august holdt vi informasjonsmøte for 8 nye pedagogstudenter. Det var god stemning, og flere av dem var interessert i å bli med på oppstartshelga, og kanskje også i styret. Det er stas! Vi har også arrangert boksalg for alle lærerstudentene på høgskolen. Dette slo veldig an,

67 og vi hadde nesten 70 besøkende. Vi har aldri arrangert et boksalg tidligere, så vi kommer til å gjøre noen justeringer til neste gang, men alt i alt så var det en suksess. Vi er for tiden inne i sluttplanlegginga av Lærarleikane, som vi skal arrangere sammen med FIL og PS UiB den 17.september. Det blir veldig gøy! Vi har en arrangementskomité i styret som har gjort en kjempegod jobb i planleggingen. Lærarleikane Arrangementskomiteen vår, med Hanne i teten hadde stålkontroll på årets LL sammen med PS UiB og FIL. Kronbar var booket, 3 stand up komikere innleid, vi hadde quiz, premieutdeling og mer. Hele lørdagen, både lekene og kveldsarrangementet gikk supert og planleggingen av årets LL er allerede i gang! Vi gleder oss. Konferanse og LS2 Perioden startet med friskt mot etter en inspirerende og fin helg i Stavanger på LS2 og oppstartshelg. Vi har i periodene før LS vært veldig flinke på å ha formøter i styret, og dette har fungert veldig bra. Som vi har vært inne på tidligere så har vervingen gått litt tregt på HiB i år, så vi bestemte oss for å prøve oss på klasseromsrunder en gang til. Hittil har vi vært innom alle på GLU 1-7 og 5-10, og har ambisjoner om å rekke resten før jul. Etter LS2 har vi også hatt suppleringsvalg hvor vi fikk inn Marte i styret. Det er stas!

68 Periodens høydepunkt har definitivt vært konferansen, i alle fall for mange av oss. Det var seks meget fornøyde HiB ere som reiste hjem fra Oslo etter en fantastisk helg med mange flotte foredrag. Tror nesten årets konferanse toppa fjorårets! I løpet av perioden så har Henrikke, lokallagslederen vår, holdt et innlegg om skikkethet, på et kurs linjeforeningene for GLU 1-7 og GLU 5-10 har holdt for førsteårsstudentene som skal ut i praksis for første gang. Hjelp, vi har fusjonert! Godt nyttår fra oss!

69 Første lokallagsrapporten fra Høgskulen på Vestlandet campus Bergen! Siden forrige LS så har vi altså fusjonert med tidligere Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høyskolen Stord Haugesund. Det er veldig spennende! Perioden har vært relativt rolig for oss i Bergen. Vi hadde ett styremøte før vi tok juleferie, hvor vi blant annet snakket om den kommende fagdagen vi skal ha 19.januar og årsmøtet som skal avholdes 26.januar. Vi skisserte også et årshjul for 2017 som vi skal ta opp igjen på årsmøtet. Vi har planlagt å stå på stand i dagene før fagdagen og årsmøtet for å reklamere for fagdagen vår, og for å prøve å finne noen engasjerte lærerstudenter som vil komme på årsmøtet. Vi vet at en del av våre styremedlemmer ikke stiller til gjenvalg på årsmøtet, så vi har et håp om å få inn noen flere på årsmøtet. Ellers så har arrangementskomitéen jobbet veldig bra for å få til en god fagdag, det er vi glade for! Vi gleder oss masse til å få Miriam Østrem på besøk! Fagdag med Miriam fra tv2 serien Født i feil kropp Den 19. januar arrangerte vi fagdag, hvor vi fikk besøk av Miriam Østrem som skulle snakke om det å være født i feil kropp. Styremedlem Hanne holdt jevn kontakt med Miriam fra forespørsel om foredrag og frem til fagdagen. Vi ville at hun skulle føle seg hjertelig velkommen når hun kom på besøk. Det var rundt 200 lærerstudenter på fagdagen, og de var generøs på ros og klapp til både oss og Miram for å arrangere dagen. Ikke noe er bedre enn å få høre at man har gjort en god jobb! På kvelden var studentbaren vår Kronbar åpen, så vi inviterte likeså godt Miriam med oss der. Dette ble en sosial og gøy kveld. Årsmøte Vi holdt årsmøte 26. januar. Det møtte 16 stk på vårt møte og vi fikk et nyvalgt styre. En gjeng fine og engasjerte jenter fylte ut alle vervene. Hanne er ny leder, og Marte ny nestleder. Pga forrige leder og nestleders utveksling tok ny leder og nestleder over allerede i februar. Vi fikk hele 5 helt nye styremedlemmer som ble med på laget. Ut av den gjengen fikk vi en verveansvarlig, en sosiale mediaansvarlig, FIRE i en arrangementskomite samt en matsjef! Vi er veldig fornøyd med oss selv. På vår første styremøtet ble vi litt kjent med hverandre og satt en fast møtedag med fast tidspunkt. Å finne en passende dag for alle er jo et hvert styres mareritt. MEN! Kan nevne at dette tok 40 sekunder å bli enig i. Snakker vi fantastisk effektivt lokallag? Yes.

70 Møt gjengen! oppe f.v. Maja, Maren, Marte, Maren, Malin Nede f.v. Sunniva, Eirin, Line, Hanne. (Johanne var ikke tilstede) Forberedelser til Landsmøtet 17. Det ble på årsmøtet valgt følgende som delegater: Hanne Marte Maja Martin Torbjørn Eirin Malin Vi valgte Martin som delegasjonssjef, noe jeg er sikker på at dere alle forstår oss godt med. Martin holder godt på både papirer og stemning. Vi har til nå hatt et delegasjonsmøte hvor vi har sett gjennom, diskutert og skrevet endringsforslag til det innstilte prinsipprogrammet.

71 En god gjerning I Februar reiste avtroppende leder Henrikke til Tanzania på utveksling. I følge av dette ble det noe kjapp overlapp til vår nye lokallagsleder Hanne. But mama did not raise no quitters. Vi står på! (Kan nevne at det ble litt glemt å fortelle at vi som ny leder og nestleder skulle skrive årsmeldingen fra i fjor. Men vår kjære Maja har jo kontroll og fikk nevnt dette for oss. Men dette går jo så bra, INGEN problem.) Tilbake til Henrikke og Afrika. Hun fikk med seg mange gamle sekker som vi ikke hadde bruk for lengre, for å kunne gi de til noen som trenger det. Dette ble publiserte vi på facebook: En gjeng med lærerstudenter fra globale studier på HVL - Bergen er i praksis og studietur i Tanzania. De har de gitt fra seg sekker til Kiwohede, en organisasjon som tar seg av unge jenter og gutter som har havnet i vanskelig situasjoner som involverer misbruk, vold, prostitusjon ol. Vi håper sekkene kommer til god nytte

72 Styret ser nå slik ut: Leder Hanne Nestleder Marte Økonomiansvarlig Maren B LS Maja LS vara Marte Arrangementskomite Malin, Maren G, Sunniva, Eirin Verveansvarlig - Eirin

73 Årsmelding fra Høgskolen på Vestlandet, Campus Stord Dette skoleåret har vært preget av at styret vårt er sisteårsstudenter - samtlige har vært mest fokusert på å bli ferdige med studiene. Til tross for dette har vi jobbet for å få inn nye medlemmer som kan ta over det nye styret Her er årets styre på vervestand. Vi tok med Bjørn og utstillingsdukken for å se ut som om vi var flere. Etter en god start, med byvandring i fadderuken, vervestand, en pizzalunsj med god oppslutning, og generelt mye synlighet, ble det stille lenge. Vi planla jobbsøkerkurs og landsstyremøte på våren, men det ble ikke mer action i høstsemesteret. Her er fadderbarnas bidrag til Pynt et egg - konkurransen.

74 I januar arrangerte vi LS4. Dette var veldig gøy og både det eksisterende styret og en håndfull hjelpere sørget for at alt gikk på skinner. Hjelperene har nå blitt en del av styret, så det fungerte tydeligvis som rekruttering også! Etter årsmøtet har campus Stord nå hele ti styremedlemmer, som er dobbet så mange som i fjor. Vi har også fylt opp delegatlisten vår til LM, og samtlige reiser til skoleringshelgen. Styret er allerede i gang med å planlegge fadderuken og opplegg for høstsemesteret, så det kan dere glede dere til å høre om i første lokallagsrapport! Her er det nye styret vårt (minus leder, Jan Erik Vatland, økonomiansvarlig, Johannes Ellingsen, og landsstyrerepresentant, Anders Dae Mæland). Andreas Solås, Anders K. Totland, Kristina Ersland, Georg Lundebø Molnes, Jeanette H. Osmundsen, Margrete Lauksund og Håvard Fjeldtvedt.

75 Pedagogstudentene ved Nord Universitet, Levanger I høst har vi arrangert 2 boksalg. Det første med stor suksess og det andre med lite oppmøte. Det har ellers vært lite aktivitet gjennom hele året. Vi har jobbet med verving og rekruttering, men har ikke fått inn nye medlemmer som er interessert i å drive lokallaget. Det var null oppmøte på årsmøtet og lokallaget er derfor nedlagt.

76 ÅRSMELDING Pedagogstudentene Lokallag Notodden STUDIESTARTUKEN/ VERVING Det har nå gått enda ett år med pedagogstudentene her på Notodden. Fra forrige styremøtet vi hadde føre sommerferien samt kontakt via mail ble vi i styret enige om å utvide vervingen i studiestartuken med to ekstra dager. Dette utgjorde at vi skulle stå på stand tre av dagene. De to første dagene var vi så heldig å få Frank fra AU (Arbeidsutvalget) samt vararepresentant i arbeidsutvalget Hedda på besøk som hjalp oss med vervingen av nye medlemmer. I tillegg fikk vi også besøk av Utdanningsforbundets lokallag på Notodden som stod en dag på stand sammen med oss. Her prøvde vi å engasjere de forbigående om alle de gode fordelene med å bli medlem av Pedagogstudentene. Vi tenkte også litt nytt og tok derfor med oss standen ut på noen av de forskjellige aktivitetene som ble holdt i studiestartuken. Under vervingsprosessen i studiestartuken fikk vi om lag 100 nye medlemmer noe som vi i lokallaget her på Notodden er kjempe glad for. Vi merker at engasjementet øker og studentene har blitt mer nysgjerrige. 1

77 STYREMØTER HØST VÅR 2017 Vi har dessverre hatt et fåtall av styremøter. Grunnen til dette har vært mye arbeid med oppgaver og eksamener. De fleste av oss i styret er studenter som går vårt siste år noe som gjør at vi har måttet prioritere skolen. Likevel fikk vi til to styremøter på høstsemesteret hvor vi diskuterte om vervingsstrategier, eventuelle arrangementer, politiske saker m.m. I løpet av disse to møtene ble det enighet rundt jobbsøkerkurset som vi hadde planlagt i lenger tid. Et samarbeid vi skulle ha med Utdanningsforbundet på Notodden. Utover på vårsemester 2017 har det som nevnt tidligere vært stor pågang av oppgaver og bachelorskriving noe som har gjort at vi ikke har hatt mulighet til å avholde noen møter enda. Vi håper likevel å få samlet alle i styret til et møte etter endt landsmøte for å få en oversikt i henhold til videre arbeid. JOBBSØKERKURS 23/11-16 Vi i lokallagsstyret har brukt mye tid og ressurser på dette prosjektet og endelig gikk det i havn. 23. November avholdt vi jobbsøkerkurset i samarbeid med Utdanningsforbundet på Notodden. Kurset ble avholdt i Høgskolens auditorium. I forkant av jobbsøkerkurset hadde vi en hektisk promoteringsuke. Vi lagde plakater og snakket med studenter underveis om at dette er et tilbud man ikke kan si nei til. Utdanningsforbundet var representert av lokallagsleder og nestleder. De hadde satt sammen en presentasjon hvor de la frem ulik informasjon om hva som er viktig og kreves under en jobbsøkerprosess. Kurset gav mersmak for de oppmøtte og vi fikk gode tilbakemeldinger fram dem om at dette er noe vi må gjøre mer av. 2

78 NYÅRET ÅRSMØTE- VALG AV NYTT STYRET I forkant av møtet hadde vi promotert for hva som skulle skje under møtet og de ulike fordelene ved å eventuelt stille til valg. Det var også promotert for at det skulle bli valgt nytt styre. Årsmøtet ble avholdt i midten av januar. Her var hele styret representert. Ruben fra arbeidsutvalget var også til stede. Under møtet ble det valgt nytt styre og avtroppende leder Charlotte Johansen Fossum gav stafettpinnen tilbake til en tidligere leder Ida Enge Monsen. I tillegg har vi fått en ny landsstyrerepresentant og vara landsstyrerepresentant: Camilla Rønnevik og Ailin Beatrice S. Gulljord. De resterende vervene ble fylt opp og vi har nå et større lokallag enn vi noen gang har hatt med våre 12 styremedlemmer. I tillegg ble det valgt delegater til landsmøtet Notodden vil bli representert av: Maja Weum, Ida Enge Monsen og Camilla Rønnevik, sammen med landsstyrerepresentant Charlotte Johansen Fossum. SLUTTORD Jeg vil gjerne benytte tiden til å takke for meg. Det er vært en lærerik opplevelse og sitte som leder dette året. Alle tingene jeg har lært fra dette året som leder i pedagogstudentenes lokallag her på Notodden kommer jeg til å ta med meg videre. Jeg sender stafettpinnen videre til en som er dyktig og som har god formidlingsevne. Jeg vet at du Ida E. Monsen kommer til å gjøre en kjempe jobb. Det har du vist tidligere og jeg vet at lokallaget på Notodden er i de tryggeste hender. 3

79 Lokallagstyre Leder: Charlotte Johansen Fossum Nestleder: Dan Christian Angre (frem til julen 2016) Økonomiansvarlig: Ailin Beatrice Sørensen Gulljord Landsstyrerepresentant: Charlotte Johansen Fossum Vara landsstyrerepresentant: Dan Christian Angre Øvrige styremedlemmer: Ragnhild Malm Jensen (frem til sommeren 2016) Ida Enge Monsen Karen Haugen (frem til høsten 2016) Lilly- Gunn Heggen Wenche Helen Berg (frem til sommeren 2016) Maria Lillian Veiby Maja Weum Lokallagstyre Leder: Ida Enge Monsen Økonomiansvarlig: Ailin Beatrice Sørensen Gulljord Landsstyrerepresentant: Camilla Rønnevik Vara landsstyrerepresentant: Ailin Beatrice Sørensen Gulljord Øvrige medlemmer: Maja Weum Åsne Nordby Lilli- Gunn Heggen Maria Lillian Veiby Nora Syvertsen Adrian T. Nilsen (frem til sommeren 2017) Birgit Olaisen (frem til sommeren 2017) Kristine Bøe (frem til sommeren 2017) Inger Johanne Holst Nilsen (frem til sommeren 2017) 4

80 Årsrapport fra NTNU Her kommer en liten oppsummering på hva vi lokallaget ved NTNU har drevet med etter landsmøte PS-HiST + PS-NTNU Vi har måttet ta adjø med HiST, og vi har vært med på en stor omstilling, både med Pedagogstudentene og selve strukturen i et nytt universitet. Det er det første året som et samlet lokallag for NTNU, hvor vi er hele 5 campuser spredt over hele byen. Samlet har vi godt over 2000 medlemmer, og har dermed blitt ganske store. På grunn av dette har vi økt styret med en del nye styremedlemmer, og var på et tidspunkt 17 faste verv i styret. Året har vært veldig spennende, med mye arbeid, mye omlegging og fokus på å skape nye relasjoner. Etter at vi vendte hjem mett og fornøyd etter fjorårets landsmøte, har ting gått i ett. Det var en ivrig delegasjon fra NTNU forrige LM, som tok med seg mye motivasjon og inspirasjon tilbake til Trondheim. Det må også nevnes at tre av våre gamle HiSTere ble valgt inn i sentrale verv, det er stas! I starten av mai arrangerte vi en Hvorfor jeg vil bli lærer: -kampanje, der studentene kunne skrive egen plakat, ta bilde og være med i trekning av t-skjorte og kopp. Det var stas, og mange ble med på moroa! Tradisjonen tro gikk vi i borgertoget på 17. mai, hvor vi slo alle rekorder i oppmøte og gikk i lang, lang rekke og sang Forelska i lærern. Det var gøy!

81 PS-NTNU i media Så må vi kort nevne PS-NTNU i mediebildet, for det har det blitt litt av det siste året. Først ute var to av våre styremedlemmer intervjuet av Adressa, som også ble lagt ut på Aftenposten, der de utalte seg om den nye lærerutdanninga og hvordan vi jobber mot den nye masterutdanninga for GLU. I løpet av sommeren ble også vi kontaktet av Klassekampen, der vi stilte opp med kritikk til karakterkravet, og snakket om frafallet på 1-7. trinn. Ved nyttår ble vi igjen kontaktet av Klassekampen, der de ville høre våre synspunkt på mangel av lærere i Nord-Norge. Her ble vi presentert godt i media, og vi fikk blant annet snakket litt om veiledning for nyutdannede.

82 Mot sommeren var vi med på adjunktseremoni, der vi hadde Anne May til å tale for avgangsstudentene (som tilfeldigvis var sine egne klassekamerater). Etter dette tar vi alle mann alle en etterlengtet sommerferie! Klare for dyst møter vi opp i Trondheim, klare for å slå alle rekorder! (i alle fall HiOA og gamle HiB). For vi har vært heldig å få med oss Guro fra HiB, som kunne gi oss litt Inside Information. Takk til Guro, som tok et godt valg med oversøking til NTNU og for god hjelp under verveperioden. Vi oppdaget fort at det skal litt til å dekke mange campuser, så her måtte vi planlegge nøye og takke alle som kunne stille opp. Det har vært fullpakka biler, nye sekker, slitne studenter, strålende sol, nye studenter, MANGE pappesker, nye konkurranser og generelt god stemning! Etter to lange og intensive uker med verving, kan vi nyte litt ære, for det fortjener vi etter å ha vervet godt over målet vårt! Vi testet også ut ny vervestrategi gjennom appen Jodel. Dette førte til mer engasjement enn hva vi i utgangspunktet hadde trodd. Morsomt! Går i litt roligere tider etter verveperioden, men vi holder oss synlige. Allerede i september var vi med i Pride-paraden i Trondheim. Det var fint! Senere har vi vært med på oppstartshelg i Stavanger, der vi sendte med to helt nye lektorstudenter: hurra for det! De er her også i dag, og sitter nå i styret. De ble valgt inn på et suppleringsmøte vi hadde i høst, der vi rettet oss inn mot lektorer. Vi arrangerte landsstyremøte på Rotvoll, som vi tror ble en stor suksess! Det var i hvert fall gøy å vise dere vårt flotte campus og hvordan vi har det. Et gjentagende tema for vårt styre er kosekvelder. På disse kveldene har vi planlagt fagdag og jobbsøkerkurs.

83 I eksamenstiden før jul stilte vi oss opp på stand ute ved inngangspartiet til skolen og tok imot trøtte eksamenslesende studenter med gløgg og pepperkaker. Nyttårsbord med styre gjennomførte vi også, viktig å holde ved like et godt sosialt samhold for å kunne stå enda sterkere sammen når det gjelder I år arrangerte vi fagdag på campus Moholt, et campus som ikke har fått så mye oppmerksomhet. Her fikk vi besøk av Hilde fra Rosa Kompetanse, og hadde et stort oppmøte! Studentene var fornøyde, og glade for å få tilbudet. Ellers har vi i år arrangert to jobbsøkerkurs, et på Rotvoll for grunnskolelærer og et på Moholt, der lektor, PPU, yrkesfag osv. hører til. Vi er jo så heldige å ha Preben fra Utdanningsforbundet, som holdt to strålende kurs for hundrevis av studenter. Samarbeidet med UDF Sør-Trøndelag har vært fabelaktig. Vi ble også invitert med på stand sammen med dem på karrieredagene på NTNU. Vi har så klart avholdt årsmøte, der vi fikk besøk av Hedda. Her er vi også så heldige å ha Øystein Wormdal, en gammel PS-pamp, som stiller opp når vi trenger. Han tok oss gjennom årsmøte på en ryddig måte, og vi er fornøyde med utfallet. Vi lekte litt med skjebnen i år, og arrangerte årsmøte på kveldstid, i Utdanningsforbundet sine lokaler, utenfor noen campus. Dette resulterte i et labert oppmøte, men da har vi i hvert fall prøvd. MEN, vi fikk faktisk etablert et nytt, fantastisk styre! Mange av disse er ferske og med på landsmøte i år! Magnus her er helt fersk, og ble valgt inn på årsmøte! Dette er mitt siste landsmøte som lokallagsleder for HiST/NTNU. Det har vært en sann glede, og nå er jeg klar for å gi stafettpinnen videre til Guro og Eline. Videre har vi planer om å ta kampen for førstehjelp inn i utdanningen, arrangere hei/hade-fest (for sosialt er vi gode), etablere oss bedre på alle våre campus og være synlige hele året.

84 TAKK FOR I ÅR, OG GODT LANDSMØTE! Hilsen Pedagogstudentene ved NTNU

85 Årsmelding fra lokallag Porsgrunn Styret vårt består av følgende personer: - Leder: Thomas Hvalvik - Nestleder: Ikke fylt - Landsstyrerepresentant: Trine Tollefsen Vi har klart å utføre noen vervedager gjennom året, men siden vi ikke har fått rekruttert noen inn i styret så har vi dessverre ikke fått gjort noe mer enn det. Studentmessedag 18. april 2016 Ingen fra styret i Porsgrunn hadde anledning til å stille denne dagen. Så vi spurte Elin Cathrine Morgan Brastad fra lokallag Drammen om å stå på stand med Utdanningsforbundet denne dagen. Det kunne hun og vi er evig takknemlig for at hun stilte på så kort varsel som det var. Det ble rapportert om en bra representasjon av Pedagogstudentene på messen. Besøk fra AU og vervedager august 2016 Vi fikk besøk av Ruben Amble Hirsti for å hjelpe til med studiestartvervingen. Vi plasserte stand dagen vår på bokbyttedagen samtidig som Ruben gikk rundt i klasserommene for å informere og rekruttere. Årsmøte 15. Februar 2017 Vi fikk gjennomført årsmøtet vårt denne datoen. Det var bare det gamle styret som møtte opp, og vi bestemte oss for å sitte en periode til. Mål for perioden 17/18 - Vi må innse at rekruttering blir nok en gang et veldig stort satsingsområde for oss. Dette er siste studieår for leder, og det hadde vært synd å legge ned lokallaget på grunn av for lite engasjement.

86 Årsmelding fra Universitetet i Tromsø Det siste året har gått forbi utrolig fort med mye spennende som har skjedd. Vi har hatt store utskiftninger innad i lokallagsstyret, da mange fra fjorårets styre nærmer seg endt studie. Derfor har vi jobbet hardt for å engasjere flere og dette er noe vi stadig jobber med. Vi har også prøvd å gjøre oss enda synligere ved å arrangere arrangementer som debatt, fagdager, fester og lignende. Blogg - I løpet av det siste året har vi fortsatt med å ha fokus på å skrive en god blogg for våre medlemmer. Her skriver vi om alt fra arrangementer vi holder, til hvordan livet som nyutdannet lærer er. Vi har en god del lesere her og vi håper at vi fremdeles skal klare å holde liv i bloggen også i tiden som kommer. Debatt I september arrangerte vi debatt om 4-er kravet i matematikk på Driv, studenthuset i Tromsø. Her hadde vi samlet et panel bestående av representanter fra Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene i Tromsø, Unge Høyre, AUF, KrfU, Tromsø SU, ProTed og Universitetet i Tromsø. Det ble en utrolig god debatt hvor mange ulike syn på saken ble belyst og debattert. Det var også ganske mange flere studenter som dukket opp for å se på, enn forventet, og det frister derfor til gjentakelse ved en senere anledning.

87 Fagdager I denne perioden har vi hatt to fagdager. Den første hadde vi i mars 2016, og omhandlet psykisk helse i skolen. Her hadde vi invitert Trine Lise Olsen, Jan Dørum og Helene Eng. De to førstnevnte stilte med sterke historier og Helene Eng ga et informativt foredrag om hvor vi kan finne støtte til tiltak. I etterkant av denne fagdagen, fulgte vi opp med en serie blogginnlegg om arrangementet i seg selv, støttetjenester og nettressurser som finnes tilgjengelig og mer. Den andre fagdagen, arrangerte vi i samarbeid med linjeforeningen Tabula Rasa i november. Denne fagdagen het Gotta take the power back! Foredragsholderen Bjørn-Roar Bjørkvold reiser stadig rundt til ulike studier for å snakke om menneskelighet og relasjoner. Flere studenter uttalte i etterkant av fagdagen at Bjørkvold hadde gitt dem tanker de nok alltid kom til å ta med seg. Skuffelsen var dermed stor da vi så at universitetet ikke delte vår begeistring for dagen. Flere studenter rapporterte om at de ikke fikk gyldig fravær for å delta. Vi sendte derfor et brev til ledelsen på fakultetet der vi påpekte vår opplevelse. Dette ble tatt på alvor, og gjennom en fin dialog har vi nå bedre utsikter mot neste fagdag som vi skal ha til høsten. Julefest Vi arrangerte en fantastisk julefest i slutten av November, der alle våre pedagogstudenter var invitert. Totalt var vi rundt 100 som deltok og det hele var en stor suksess. På festen hadde vi leid inn ordentlige høyttalere med mikrofon, og vi tilbød studentene en velkomstdrink i døren. Det ble gjennomført beerpongturnering med stor entusiasme og mange hadde et stort ønske om å danse. Jobbsøkerkurs I februar arrangerte vi et jobbsøkerkurs for de som er ferdigutdannet nå til sommeren. På jobbsøkerkurset samarbeider vi med Utdanningsforbundet som sender representanter til oss for å holde et foredrag for studentene. Dette er noe vi prøver å arrangere hvert år, da studentene ser på dette som veldig nyttig, når de skal ut å søke jobb for første gang.

88 Tiden fremover Planen frem mot sommeren er i all hovedsak å verve så mange studenter som mulig, gjøre oss enda mer synlige på campus og planlegge høsten. Vi starter allerede nå i starten av april med påskeverving i klasserom. Her skal vi ha en kahoot om Pedagogstudentene, med premie til vinneren. Dette gjør vi for at det skal bli litt artigere for studentene å lære om oss og hva vi driver med. Noe vi også kommer til å promotere i disse klasseromsrundene er kanonballturneringen vi skal arrangere 22. april. Dette blir første gang vi arrangerer noe slikt og det kommer til å bli utrolig gøy.

89 Årsmelding fra Sørlandet, UiA Vi har hatt et strålende år her på Sørlandet med mange arrangementer og høy synlighet. Heretter kommer skrytebrevet vårt. Studiestart I juni deltok fersk lokallagsleder på PS festivalen og fikk mange gode tips og triks til den kommende perioden. Snart var ferien over og det var tid for studiestart. Vi samlet oss til kake, øl og vervemanus og gjorde det til vårt eget. Studiestart gikk strålende! Mange hundre lærerstudenter innom standen vår og det var godt med assistanse fra Bjørn og UDF Vest- Agder. Vi hadde «sprekk ballongen» lek hvor det var premier som PS-kopp i mange av ballongene og gavekort i noen ballonger. Vi stod foran 1.årsstudentene på BLU, GLU og Lektor. Etter presentasjonen ventet vi med sekker utenfor til de som meldte seg inn på mobilen. Vi samarbeidet med faddergrupper på lærerutdanningene for å få flest mulig innom standen vår. Dette resulterte blant annet i at vi måtte snakke med grupper istedenfor en og en. Stor pågang! Pga. trøbbelet med registreringen er vi litt usikre på hvor mange som meldte seg inn i forhold hvor mange vi trodde vi vervet.. Neste gang er vi litt flinkere med å følge opp under selve registreringen for å være sikre. Neste gang vil vi gjerne ha stand-veggen! Vi laget en vegg av verveeskene, men vil gjerne ha en skikkelig vegg neste gang. Fagdager

90 PS UiA elsker fagdager og er noe vi har jobbet mye med i perioden. Vi har arrangert fire fagdager og ett kurs. Fagdager er foredrag med interne eller eksterne foredragsholdere som er åpne for alle. Kurs er det begrenset antall deltakere og vi deler ut kursbevis fra Avdeling for lærerutdanning (vårt «fakultet»). Kursene er superpopulære og påmeldingen ble full på to timer! Vi har hatt fagdager som Rosa Kompetanse, Klasseledelse i den digitale skolen, Har du vurdert å bli lærer på yrkesfag? Og sårbare barn i barnehage og skole. Litt av hvert som treffer litt ulike grupper. På kurset hadde vi om klasseledelse og atferdsvansker. Det varierer hvor mange som kommer på fagdager og det varierer fra stk. Det er mange faktorer som bestemmer hvor mange som kommer, men pepres folk med informasjon dukker det som regel opp flere. Vi får veldig gode tilbakemeldinger av medlemmene våre som er på fagdagene. Temauke: Barndom. Nytt av året! Da vi og UiA så at vi begge skulle ha arrangementer i uke 10 laget vi likeså godt en temauke ut av det. En uke hvor vi inkluderte Avdeling for lærerutdanning, UiA og ulike linjeforeninger til å arrangere det de ønsket innenfor temaet. Vi hadde gratis kinovisning av Margreth Olins «Barndom», fagdag av PS, forskerseminar av UiA og «skriv dine beste barndomsminner» på en minnetavle. Veldig gøy å arrangere med andre aktører også Stor suksess, høy synlighet og så vellykket at vi arrangerer det igjen til høsten, men da som Temauke: Ungdom. Blackout i kantina i StudentUGA: Sammen med linjeforeninger for lektorstudenter og sykepleierstudenter arrangerte vi fest i kantinen på skolen. Bra opplegg, mange gode tilbakemeldinger og de 500 billettene ble utsolgt. UNG-seminar: Nestleder Elise og økonomiansvarlig Sofie var med å arrangere UNG-seminar for UDFs unge medlemmer. Her bidro vi med å sørge for en strålende dag i Abrahavn i Dyreparken og fikk veldig gode tilbakemeldinger på det vi bidro med. De hadde for øvrig søkerrekord i år og måtte utvide antall plasser. Samarbeidspartnere: Ellers er vi jevnlig i møter med UDF Vest-Agder, UDFs lokallag i Kristiansand og ikke minst med Avdeling for lærerutdanning som hjelper oss mye, både økonomisk og med organisering av fagdager og kurs. Stand i eksamenstiden: Vi stod stand i eksamenstiden i desember og delte ut pepperkaker, klementiner og kaffe. Hyggelig tiltak, dette skal vi gjøre igjen i mai. Styrefester: er obligatorisk og med et stort styre blir det ekstra gode fester! Da vi holdt åpent styremøte i høst ble styret utvidet til 21 styremedlemmer! Fantastisk med engasjement, og noe vi ikke kunne si nei til. Dermed ble vi et stort styre, men dette har jevnet seg ut gjennom året og vi er nå et styre på 18 fra og med april. Det som er spesielt nå er at vi gikk fra å være et styre bestående av GLU ere og noen få BLU ere til å være et styre med en GLU er, en BLU er og resten lektorer! Det er viktig at alle utdanningene er representert, så det skal jevnes ut fremover. Nå er det ny ledelse i styret vårt og vi gleder oss til hva de finner på

91 Årsmelding for Pedagogstudentene ved UiB Etter sist landsmøte dro et motivert og giret styre tilbake til Bergen for å spre all informasjon tilbake til de andre styremedlemmene. Vi var derfor raske med å legge en plan for det kommende høstsemesteret! Før sommeren gjennomførte vi quiz, hvor temaet var Er du smartere enn en 5.klassing?. Arrangementet hadde greit oppmøte, og vi greide å samle lektorstudenter BÅDE fra det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og det humanistiske fakultet. Det sier vi oss fornøyd med! August ble kicket i gang med verveperiode og fadderuke, og vårt første oppdrag var å stå på post under fadderukens rebusløp. Her gjorde våre styremedlemmer, Maria og Kristoffer, en glimrende innsats for å spre Pedagogstudentenes gode budskap. Resten av august ble brukt til å stå på ulike stands for å verve våre nye medlemmer. Vi fokuserte hovedsakelig på å ha stand på Studentsenteret (med flere ulike studentorganisasjoner) og på å ha stand utenfor forelesningene til de nye lektorstudentene

92 på universitetet. I september gikk fjorårets store begivenhet av stabelen- nemlig Lærarleikane. Arrangementet, som er et samarbeidsprosjekt mellom PS HVL avd. Bergen, UiB og fagutvalget for integrert lektorutdanning ved UiB, var igjen en stor suksess! Vi hadde over 200 oppmøtte deltakere, og alle lekene gikk som smurt. Vi var også heldige nok til å få god hjelp fra både Silje og Bjørn sentralt, og det gjorde arrangementet om mulig enda bedre! Kvelden ble avsluttet på Kronbar, hvor det var premieutdeling og generelt utrolig god stemning! Årets arrangement er allerede i planleggingsfasen, og vi ser frem til nok et suksessfullt opplegg. I oktober dro vi på konferansen i Oslo, og fikk høre på noen utrolig inspirerende og til tider svært sterke foredrag. Dette ble en svært minnerik helg, og flere av foredragsholderne gjorde sterke inntrykk på oss. Vi delte våre opplevelser med de andre i styret, og ser allerede frem til neste konferanse.

93 Januar kom og årsmøte ble avholdt. En del av de gamle styremedlemmene ble gjenvalgt, samtidig som vi fikk inn litt nytt og friskt blod. De nye styremedlemmene var raske med å ta fatt på de kommende oppgavene. Vi gjennomførte i mars et jobbsøkerkurs i samarbeid med Utdanningsforbundet, hvor lokallagslederen for Bergen UDF holdt et foredrag. Der fikk vi informasjon om jobbsøkings- og intervjuprosessen, hvordan det er å komme ut i skolen som nyutdannet lærer, dokumentasjon av elever, lønnsordninger og timeantall i skolen, samt mye, mye mer. Arrangementet ble en stor suksess, med mange ivrige PPU- og lektorstudenter i salen. Dette planlegger vi definitivt å gjøre igjen Vi ser frem til den resterende delen av 2017, og gleder oss til å spre mer informasjon og glede for lektorstudentene på universitetet her i Bergen!

94 Årsrapport - Pedagogstudentene ved Universitetet i Oslo (UiO) Denne landsmøteperioden har vore ei knallgod periode for lokallaget ved UiO. Lokallaget ved UiO blei starta opp att i august 2015, og fleire av oss var med frå starten. Vi er ALLE veldig stolte av det vi har fått til sidan då. I tillegg har vi fått ein del nye styremedlemmar inn det siste året noko som vi er veldig glade for. Vi har i denne perioden starta eit samarbeid med Høgskulen i Oslo og Akershus (HiOA) som også starta opp hausten Dette samarbeidet har vore veldig fruktbart sidan ein får delt erfaringar og vi lærer av kvarandre! Spesielt stas og hjelpsamt var det under verveperioden då vi hjelpte kvarandre med å stå på stand. Vi fekk også samla PSara i Oslo som gjekk i Pride-paraden. Vi gleder oss til eit vidare samarbeid med HiOA, blant anna med felles delegatmøte. Vi har også hatt eit tett samarbeid med Utdanningsforbundet i Oslo og Akershus. Dei har hjelpt oss mykje under verveperioden og har halde fleire kurs for studentane om jobbsøking og korleis ein møter skulekvardagen etter enda utdanning. Vi vil anbefale alle lokallag å ha god kontakt med UDF og utnytte denne fantastiske ressursen til det fulle! Pedagogstudentene ved UiO har starta eit samarbeid med Norsk Målungdom (NMU) og Studentmållaget i Oslo (SmiO) for å sette fokus på at nynorskopplæringa må forbetrast i lærarutdanningane. I haust hadde vi ei samarbeidskampanje saman som fekk det fengjande namnet «framtidas superlærarar kan nynorsk». Dette synes vi i styret var veldig stas, og vi gleder oss til vidare samarbeid!

95 Under studiestart i august var Pedagogstudentene representert med eigen post på den tradisjonsrike Lektordåpen. Vi gjorde oss merka der ved å gi seksualundervisning til alle nye lektorstudentar. I september var Pedagogstudentene ved UiO medarrangør av lektorløpet som er ein stafett, i samarbeid med Lektorprogrammets Studentforening. Arrangementet overgjekk alle forventningar og slo rekord på oppmøte. Eit av våre styremedlem var også revysjef i år, og dette førte til at revyen reklamerte godt for Pedagogstudentene ved at superlærer-skjorta kunne sjåast på scena gong på gong. No er vi i full gang med planlegging av fagdag om mangfald i skulen som vi skal arrangere 21. april! Heile programmet er låst og vi har fått tak i mange flotte og kunnskapsrike føredragshaldarar, som blant anna Miriam Østrem, David Steen Spetaas, Skreiv Ungdom, Skreiv verden og deltakarar i ein paneldebatt med vår kjære Silje Marie Bentzen som ordstyrar! No står berre promoteringa att,

96 og vi håper på godt oppmøte og gleder oss masse. Takk til alle dykk som har delt erfaringar frå eigne fagdagar!

97 Universitet i Stavanger- Lokallagsrapport Våren 2016 Etter LM og mot sommerferien var vi ganske aktive. I forbindelse med påske hadde vi påskeegg jakt for alle studenter. Vi arrangerte kahoot quiz for alle våre medlemmer, og studenter ved UiS, som hadde veldig godt oppmøte. Vi var også med å arrangere sommeravslutning for 4 års GLU studenter, og bidro økonomisk til felles sommeravslutning for hele UiS. Etter sommeferien hadde vi krasjkurs for de som strøyk på matteeksamen ( GLU 1-7, 1 åres). Høsten 2016 Vi hadde som vanlig ansvar for lærerfaddere og fadderbarn i fadderuken. Sammen med DGR og FIKS arrangerte vi superheltfest. Vi jobbet en god del med verving gjennom denne uken, og stod på stand sammen med utdanningsforbundet. De aller fleste verver vi i løpet av denne uken, men vi har hatt kontordager hvor studenter kna komme innom for å hente sekke eller melde seg inn. I september stod vi på stand under engasjertdagen sammen med utdanningsforbundet. Vi arrangerte og gjennomførte LS2 og oppstartshelgen. Vi arrangerte kahoot quiz, som igjen var veldig vellykket.

98 Vi har stått å delt ut kaffe og pepperkaker til lærerstudenter under eksamensperioden. Vi var med å arrangerte nynorskkurs. I løpet av semesteret har vi også vært med på møter sammen med instituttet for å jobbe med studentmiljø, og utveksling. Vi har også vært med på engasjertmøter for hele UiS hvor vi jobber for et bedre studentmiljø. Våren Januar arrangerte vi karrieredag sammen med utdanningsforbundet. Dette var veldig vellykket, og vi fikk hatt foredrag om rettigheter til nyutdannede og jobbsøkerkurs. Mot årsmøtet delte vi ut kaffe og twist for å få mest mulig folk på årsmøtet. Årsmøtet var veldig vellykket, og vi hadde veldig mange nye som søkte seg til styre, og vi fylte opp alle plassene. Etter årsmøtet har det vært veldig travelt med praksis, men vi har fått hatt en spillkveld, og håper å få til noe mer før sommerferien. Til helgen 31-2 april arrangerer vi hyttetur for alle pedagogstudenter.

99 Årsmelding Pedagogstudentene i Alta Dette blir Altas første årsmelding og vil derfor dekke en ganske så kort periode så neste årsmeldig blir nok noe mer utfyllende. Det første som jeg vil trekker frem er jo selvfølgelig stiftelsen av lokallaget som ble gjort og vi fikk et flott styre på 5 stk. Takk til Frank som var med. Vi har før stiftelsen hatt to ververunder med god suksess mye takk til godt samarbeid med UDFs lokallag.

100 Årsmelding PS Volda For oss i Volda har mye av arbeidet i perioden 2016/2017 dreiet seg om å få bygget opp et nytt lokallagsstyre. Da vi i realiteten bare var tre personer i styret i begynnelsen av perioden, så vi det som hensiktsmessig å ha fullt fokus på verving. Før sommeren fikk vi hjelp av noen tidligere styremedlemmer til å lage en vervestrategi, slik at vi skulle være bedre forberedt når høstsemesteret startet. Da det nye skoleåret begynte, stod vi på stand i Fadderuken samen med de andre studentorganisasjonene og lagene ved høgskolen. Med tanke på at vi kun var tre personer som stod på stand så er vi svært fornøgde med hvor mange nye medlemmer vi fikk vervet. En av dagene fikk vi òg besøk av hovedtillitsvalgt i UDF Volda som kom og delte ut is på vår stand. Som en avslutning på verveperioden avholdt vi et kombinert informasjons- og styremøte der målet var å velge inn nye medlemmer til styret. Vi fikk besøk av nestleder Bjørn som stod på stand den samme dagen og hjalp oss med gjennomføringen av møtet. Oppmøtet var ikke det største, men 100% av de som kom ble valgt in i styret, og vi gikk fra et styre på tre til et med åtte medlemmer! Flere av de nye styremedlemmene reiste på skoleringshelgen og konferansen, og ble på den måten bedre kjent med organisasjonen. Vi fortsatte arbeidet lokalt med å lære opp de nye medlemmene, og jeg føler at vi i lokallaget har fått til en god møtekultur med godt oppmøte og regelbundne møter. Som et neste steg i arbeidet med vervestrategien begynte det nye styret å se på hvordan Pedagogstudentene kunde bli mer synlige på vår institusjon. Vi ville ha noen type aktivitet som var åpen for alle, men som samtidig var spesielt interessant for våre medlemmer. Etter en del brainstorming og diskusjon i styret, bestemte vi oss for å prøve oss på å arrangere «Filmkveld med Pedagogstudentene», der vi viser film som omhandler temaer som er relevante for fremtidige lærere og pedagoger. Oppmøtet på filmkveldene har foreløpig ikke vært det største, men vi fortsetter og satser på at trenden snur. På sosiale medier har det derimot gått bedre. Vi har blåst liv i den gamle Facebook-siden til lokallaget og har under året mer enn doblet antallet følgere på siden! I februar avholdt vi årsmøte for den nye perioden og så godt som hele styret stilte til omvalg. I tillegg fikk vi supplert in ett nytt medlem. Alt i alt har det vært en spennende, men også utfordrende periode, med mye arbeide på få personer. Det er veldig gøy at vi nå har et stort styre med mange engasjerte medlemmer som kan bidra til å utvikle lokallaget i Volda.

101 02C Årsmelding fra arbeidsutvalget Sak: LM 02/17C Møtedato: april 2017 Saksansvarlig: Frank Aleksander Bræin Sted: Sundvolden 1 2 Begynnelsen på en ny periodes mai samlet et nytt arbeidsutvalg seg i Oslo, med gjenvalgte leder Silje; nestleder Bjørn; studentmedlem Ruben; og de nye studentmedlemmene Jørgen og Frank. Kvelden før formell møtestart, samlet vi oss til middag for å bli bedre kjent med hverandre. Vi startet møtet med en forventings- og rolleavklaring, samtidig som de nye studentmedlemmene ble satt inn i rutinene og organisasjonskulturen til arbeidsutvalget. Vi fikk fordelt regionsansvarlige for lokallagene og snakket oss gjennom lokallagene. Vi gjennomgikk studentmedlemmenes tanker om ønsket region, hvorfor de ønsket gitt region og hvordan det kunne være positivt for organisasjonen. Det kom ingen innvendinger på dette, og de regionsansvarlige ble derfor som dette: Region nord: Frank Region sør-øst: Ruben Region vest: Jørgen Videre fordelte vi alle kommende arbeidsutvalgsmøter med påfølgende landsstyremøter, oppstart- skolerings- og konferansehelg, og samtidig satte vi en dato for landsmøtet i Arbeidsutvalget gikk så videre på arbeidsprogrammet for året, og de kommende landsstyresakene. Det neste vi gjorde var å planlegge «PS-festivalen», et seminar for lokallagsledere og verveansvarlige.

102 Under denne festivalen, finner vi det første landsstyremøtet, som måtte opp til diskusjon. På det første landsstyremøtet skulle vi også ha oppe en innspillsdebatt for tema på den årlige konferansen til Pedagogstudentene, noe arbeidsutvalget også forberedte seg til. Jonas, da midlertidig politisk rådgiver kom innom kontoret og tok bilder av det nye arbeidsutvalget. Dette gjorde at vi fikk et lite avbrekk med mange kleine smil, men mye latter. For å bli bedre kjent med dynamikken oss imellom, prøvde vi også å gjøre andre ting enn kun diskusjoner og møter. Opptrapping og igangsetting juli til 1. august var det klart for nytt arbeidsutvalgsmøte. Her diskuterte vi blant annet stormøte, oppstartshelgen og landsstyremøte 2, konferansen, prinsipprogrammet og andre saker. Vi diskuterte blant annet verveperioden og la en plan for hvordan vi i arbeidsutvalget får besøkt flest mulig lokallag i perioden. Det ble mange diskusjoner, men vi ble allikevel enige om at det er greit å være uenige. Leder Silje stilte sin nye boplass til disposisjon for middag og vi inviterte også vara-studentmedlem i arbeidsutvalget, Hedda, på taco. Tradisjon tro stiller ledelsen (Bjørn og Silje) med blåtur, og i år gikk turen til Tusenfryd, en hyggelig dag med mye fart og moro. Silje stakk også av med den største premien.

103 Møtevirksomhet august var det klart for stormøte. Møterommene i Hausmannsgate 17, hovedkontoret til Pedagogstudentene, ble okkupert av utvalg og komitéer for dager fylt med arbeid, både individuelt og på tvers av utvalgene, engasjement, diskusjoner og sosialt samvær. Arbeidsutvalget hadde møter med internasjonalt utvalg, redaksjonen, kontrollkomitéen, valgkomitéen, prinsipprogramkomitéen, organisasjonsutvalget, vara- AU samt ordstyrerne ved Marie Elise Sollied. Her diskuterte vi forventinger til hverandre, rolleavklaringer og hvordan vi i arbeidsutvalget kan samarbeide best mulig med de ulike komitéer og utvalg. Arbeidsutvalget opplevde stormøte som et godt og matnyttig møte da alle komitéer og utvalg kom forberedte og hadde gode idéer og mål for periodens arbeid. At komitéene og utvalgene er så dedikerte og målrettede, opplever vi i arbeidsutvalget som en trygghet for arbeidet og samarbeidet den kommende perioden. Stormøte bød også på overraskelser, da arbeidsutvalget inviterte til sing-a-long-kino på karaokebaren Syng. 70 Dette ble utrolig gøy og vi 71 sang oss mildt sagt 72 mangestemt gjennom 73 Løvenes konge, og tårene 74 trillet da Mufasa falt ned fra 75 klippeveggen. Det skal også 76 sies at vi tok en tur innom 77 greske øyer og sang oss 78 hese til Abba i Mamma Mia

104 Verving I løpet av flere uker med verving har arbeidsutvalget reist landet rundt for å besøke de fleste lokallagene våre. Vi har hjulpet til på stand, informasjonsmøter og andre arrangementer lokallagene har arrangert. Det har også blitt jobbet for opprettelse av lokallag på Høgskolen i Østfold, Halden og NLA høgskolen, Bergen. Landsstyretmøte 2 og Oppstartshelg Om lag 100 studenter i Pedagogstudentene samlet seg i Stavanger for oppstartshelg og nok et landsstyremøte. Her fikk alle en innføring i hva Pedagogstudentene jobber for og med, hvordan debattene våre kan se ut og selvfølgelig være med på det sterke samholdet vi føler at Pedagogstudentene kan stå inne for En av de mer engasjerte debattene, der nye medlemmer også fikk prøve seg som debattanter, handlet om hvor vi vil at barnehagelærerutdanningen bør gå. I

105 98 99 landsstyret debatterte vi også utarbeidelsen av ny plattform for lektorutdanningen, trinn Konferansen Opp mot konferansen 21. oktober, har arbeidsutvalget jobbet med innholdet under helgen, og sammen med landsstyret blitt enige om å fastslå temaet «Barn i vanskelige livssituasjoner». Arbeidsutvalget jobbet for en variert og innholdsrik konferanse. På programmet kunne vi finne Ludvig Løkholm Lewin, journalist i NRK og mannen bak NRK-dokumentaren Ekkokammeret. Han hadde med seg en av Norges ledende politibetjenter innen området radikalisering, og kunne fylle på med faglighet om hvordan vi som kommende profesjonsutøvere kan møte barn og unge når vi fatter mistanke om at de faller utenfor. Løkholm Lewin hadde også med seg moren sin, som vi også er innom i dokumentaren. Marianne Løkholm Lewin jobber i Utdanningsforbundet, og arbeider til daglig med profesjonsetikk, noe hun også trakk inn i sitt innlegg til oss. Forfatter Gro Dahle og illustratør Svein Nyhus har begge vært bautaer innenfor litteratur for barn og unge, med et fokus på de temaene som synes vanskelige å snakke om for voksne. Barnebokkreatørene presenterte flere av verkene deres for oss, og kunne fortelle om hvordan lærere og pedagoger i barnehage, skole og støttesystem kan bruke litteratur som døråpner og samtaleform. Anett Berntsberg Eck holdt et gripende foredrag om viktigheten av å tro på barn, spørre barn og ta ansvar. Hun fortalte om sin egen historie om å ha blitt voldtatt som seksåring. Berntsberg Eck kunne også fortelle om hvordan hun var pådriver for å få endret lovverket om foreldelsesfrist i sedelighetssaker, og hvordan hun etter mange år fikk bevist at hennes egen overgriper også hadde forgrepet seg på enda flere. Landsforeningen for barnevernsbarn var også representert på konferansen, og

106 Pedagogstudentene fikk besøk av Oslo Universitetssykehus, der vi fikk presentert fysiske kjennetegn på barn som lever under vold Samarbeid på tvers Rosa Kompetanse er underordnet foreningen FRI, og arbeider for å heve og styrke kompetansen til blant annet lærere i barnehage, skole og støttesystem, for å bli mer bevisste hvordan vi møter barn og unges seksualitet i dag. Pedagogstudentene har inngått en samarbeidsavtale med dem, og vi ble invitert til et nettverksseminar og deres 10-årsjubileum. Ruben representerte derfor arbeidsutvalget og Pedagogstudentene, der han ble godt tatt imot av organisasjonen. Dette blir tatt med i det videre arbeidet, og kanskje særlig når vi har diskutert prinsipp- og arbeidsprogram Pedagogstudentene har knyttet nettverk med mange, og Norsk Sykepleierforbund Student er en studentorganisasjon vi har samarbeidet godt med. De inviterte arbeidsutvalget vårt over til en sosial kveld med deres eget, noe som førte til mange gode diskusjoner, faglige og sosiale Arbeidsutvalget var også representert av Jørgen på landsmøtene til NITO Student (Norges ingeniør og teknologiorganisasjon). Silje, Bjørn og Jørgen representerte på Norsk sykepleierforbund student Diskusjoner

107 Neste arbeidsutvalgsmøte var 2. og 3. desember. Der gikk vi gjennom de neste sakene som skulle opp på det neste landsstyremøte, som: budsjett, årsmelding, arbeidsprogram, valgreglement, landsstyrets rolle, prinsipprogram, resolusjoner, Landsmøtedebatten og en innsendt sak fra Høgskulen i Stord/Haugesund om kjønnsbalanse i utdanningen Under budsjett-saken arbeidet vi oss grundig gjennom alle posteringene i budsjettet, korrigerte utgifter og midler inn til organisasjonen. Vi diskuterte blant annet hvor mye midler som ville være fornuftig disponering til blant annet konferansen, landsmøtet, skoleringshelg og annet. Verveperioden kom også opp. Verving kom dessuten opp som en egen eventuelt-sak, der vi snakket om innholdet i vervepakkene osv. Dette er noe vi vet veldig mange mener noe om, så det blir spennende å se hva som kommer til å skje på dette området fremover!

108 Prinsipprogrammet Arbeidsutvalget har gjennom perioden jobbet lenge og grundig med det utkastet til nytt prinsipprogrammet, og det blir utrolig interessant å følge prosessen frem til landsmøtet. Siden det har vært et så omfattende arbeid, snublet vi litt i å finne den aller beste arbeidsmåten for arbeidsutvalget til å jobbe grundig med dette. Men vi tror at vi fant en bra måte, der alle fikk komme med innspill og fikk diskutert punktene i programmet. Leder Silje Marie Bentzen har tatt et særlig ansvar med å utarbeide arbeidsutvalgets innspill og det som ble diskutert på dette møtet. Innspillene sendte vi så videre til prinsipprogramkomiteen Sosialt Vi kan vel si at arbeidsutvalget uten unntak diskuterte alle sakene godt og fra forskjellige sider under denne helgens møte. Heldigvis for det, for da kunne vi med god samvittighet lette litt på dansefoten og heve glasset for et helt halvt år med heftige diskusjoner, debatter og meningsutvekslinger, varme klemmer og selfie-stanga til topps! Arbeidsutvalgets møte ble til arbeidsutvalgets julebord!

109

110 Vadsø Arbeidsutvalgets neste møte holdt vi i Tana og i Vadsø, mars. På dette møtet har vi planlagt skoleringshelg og tatt for oss noen av sakene som skal opp på Landsmøte. Det var en god avveksling å komme seg bort fra storbylivet og opp til vidda. Arbeidsutvalget tok seg tid til å kjøre snøscooter, pilke (Silje og Frank fikk fisk), spise god mat og telte Skolering og Landsmøte På turen nordover fikk vi hele helgen til å diskutere og planlegge særlig skoleringshelgen og noen deler på landsmøtet. For skoleringens del snakket vi også om digitaliseringen av landsmøtet, og utfordringene som kunne følge av dette. Arbeidsutvalget gikk også gjennom hvem som skulle ha de forskjellige oppleggene under skoleringshelgen, og om alle var komfortable med de forskjellige områdene. Vi gikk gjennom hvordan vi skal fordele arbeidsgruppene, og hvordan vi tenker å

111 legge opp arbeidet med prinsipprogrammet. Vi arbeidet oss gjennom hva som kunne være mest hensiktsmessig å gjøre, for å få en så grundig debatt som mulig på både landsmøtedebatten og debattene om prinsipp- og arbeidsprogram.

112 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Pedagogstudentene jobber kontinuerlig med å spille inn aktuelle saker til mediene. Vi forsøker å sette saker som er viktig for våre medlemmer på dagorden, og deltar i den utdanningspolitiske debatten i både nasjonale og lokale medier. Perioden har vært et fantastisk år for Pedagogstudentene. Vi har fått masse medieoppslag og blir ofte kontakter i saker som gjelder lærerutdanning. Det er også svært gledelig å se at flere tillitsvalgte i Pedagogstudentene representerer organisasjonen gjennom ulike medier. Vi har gjennom perioden blant annet jobbet for å få fokus på vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, nye femårige grunnskolelærerutdanninger, rekruttering til lærerutdanning og veiledningsordning for nyutdannede. Videre følger en kronologisk oversikt over periodens medieoppslag: April: 22.april/23.april Aftenposten: «Færre vil bli lærere for de minste. Strengere mattekrav får skylden.» Leder blir intervjuet av Aftenposten angående nedgangen til søkningen på grunnskolelærerutdanning trinn. Det er en nedgang på 11% søkere fra i fjor, og leder viste bekymring for rekruttering til utdanningen. Silje svarte følgende på spørsmålet om innføringen av mattekravet er en mulig årsak: «Én ting er å heve karaktersnittet generelt, men det er noe annet å trekke ut enkeltfag og definere det som viktigere enn andre. Hvis man også hever karakterkravet i norsk, vil man få store problemer med rekrutteringen de nærmeste årene, tror hun.» 29.april/02.mai Khrono: «Frafallet holder seg stabilt høyt» 3

113 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Nestleder ved lokallaget på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Catharina Sundby, ble intervjuet av Khrono om frafallet i høyere utdanning. Hun pekte på flere årsaker til frafallet, og trakk fram eksempler som overflytting til andre institusjoner og praksisoppfølging og veiledning i barnehagelærerutdanningen ved HiOA. 30 Mai: mai Utdanning: «Slik takler du eksamenspresset» Elin Cathrine Morgen Brastad, andre vara som landsstyrerepresentant for lokallaget ved HSN, avdeling Drammen, delte sine erfaringer med eksamenspress i Utdanning. Artikkelen ble publisert både på nett og papir mai Utdanning: «Minoritetsspråklige barn må få støtte til å utvikle morsmålet» 4

114 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Catharina Sundby, nestleder ved Pedagogstudentene HiOA, fikk publisert en kronikk i Utdanning. Der trakk hun fram problematikken knyttet til Stortingsmelding nr. 19 "Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen" med fokus på minoritetsspråklige barns utvikling av norsk språk Juni: 7.juni Khrono: «Slipper til pedagogikk, kutter profesjonsfag og mer praksis» Leder ble intervjuet angående de nye grunnskolelærerutdanningene. Hun pekte blant annet på at Pedagogstudentene er - Særlig glad er vi over at regjeringen har hørt på oss når det gjelder masterfaget. Og at de åpner for at studentene kan skrive masteroppgave i pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette mener vi vil bidra til en framtidig skole som har lærere med verdifull kompetanse i både undervisningsfag og i fagovergripende emner» 5

115 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden juni Adresseavisen og Aftenposten (nett og papir): «Slik blir den nye læreren» Hanna Killi Fiskum og Tobias Fogth-Jakobsen fra lokallagsstyret på NTNU, ble intervjuet av Adresseavisen (også trykt i Aftenposten) angående de nye grunnskolelærerutdanningene. De trakk blant annet fram at vi har fått gjennomslag for mye, men at det nå må gjennomføres på en god måte. - Nå som vi har fått gjennomslag for dette, håper vi den nye utdanningen blir gjennomført på en så god som mulig måte og ikke som en hastesak, understreker hun. - Vi hadde forventet at forslaget om 15 studiepoeng RLE-kompetanse på bekostning av Pedagogikk og elevkunnskap ble droppet. Dette har ingen rot i hva lærerne etterspør og smaker av hestehandel, sier Tobias Fogth-Jakobsen fra Pedagogstudentene ved NTNU i Trondheim. 11. juni Klassekampen: «Frykter for fagene» Leder ble intervjuet i klassekampen angående de nye grunnskolelærerutdanningene, og viste bekymring for mangfoldet av fag i de nye lærerutdanningene. 6

116 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Silje Marie Bentzen i Pedagogstudentene er glad for at regjeringen har hørt på fagmiljøene, slik at studentene nå likevel kan skrive masteroppgave i pedagogikk og spesialpedagogikk. Men hun mener det er uheldig at de forskjellige utdanningsinstitusjonene har fått klare føringer på at de må tilby master i to av de tre obligatoriske fagene matematikk, norsk og engelsk, før de kan tilby master i andre fag.» Disse føringene kommer i tillegg til videreføringen av obligatorisk matematikk og norsk for lærerne som skal undervise første til sjuende klasse. Vi er bekymret for at dette vil føre til en ensretting, og at fagmangfoldet i skolen står i fare, sier Bentzen, som frykter at ikke mange nok utdanningsinstitusjoner vil kunne tilby master i flere enn de obligatoriske fagene. 14. juni Utdanning: «Pedagogstudentene ble overrasket over gjennomslag i pedagogikkstrid» Leder ble intervjuet av Utdanning angående de nye grunnskolelærerutdanningene. På spørsmål om lærerutdanningssystemet er klare for den nye masterutdanningen, svarte hun: Det er en bekymring vi har. Nå må institusjonene få økonomiske rammer og tid til å omstille seg. Jeg tror ikke alle er beredt på å ta imot så mange nye masterstudenter. Det går fra 10 til 100 prosent masterstudenter på noen år, og det må gjøres store endringer i UH-sektoren for at det skal gå, sier Bentzen

117 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden juni VG: «Frykter deleksamen gir feil svar på lærerstudentenes matte-nivå» Leder ble intervjuet av VG angående den høye strykprosenten på den siste gjennomføringen av nasjonale deleksamener Vi har lenge vært negative til denne formen for testing. Vi har fått tilbakemeldinger om svært vekslende gjennomføring av denne spesielle testen som nasjonal deleksamen er, sier Bentzen, som representerer over medlemmer i Pedagogstudentene. Pedagogstudentene mener studiestedenes frie pensumvalg er et viktig prinsipp. - Når hvert enkelt fagmiljø og institusjon selv velger pensum, er det vanskelig å skulle måle dette med en felles nasjonal standard, har Bentzen tidligere advart mot juni Utdanning: «Avdekking av overgrep skal inn i lærerutdanningen» Leder ble intervjuet angående endringene i forskriftene. Pedagogstudentene mener en sentral forutsetning for å forebygge seksuelle overgrep på barn og unge, er kunnskap om og naturliggjøring av kropp og seksualitet. Skal det oppnås, må man starte bevisstgjøringen allerede i barnehagen Det er svært varierende om og i hvor stor grad denne tematikken blir vektlagt i lærerutdanningene, og det må være en forutsetning at lærerstudenter som skal jobbe i framtidens barnehage og skole, får denne kompetansen, sier studentlederen til Utdanning. 8

118 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Juli: juli Bergens Tidende: «Karakterkrav slår ut, færre vil bli lærere» Khrono: «Bekymret for økt lærermangel» Avisa Nordland: «Svært bekymret for nedgangen i lærerutdanningene» Utdanning «Flere enn 7000 søkere er ukvalifisert til lærerstudiene» Telen: «7000 søkere til lærerstudiene er ukvalifiserte» Leder sendte ut pressemelding angående opptakstall til lærerutdanningene som resulterte i flere publiseringer og kommentarer på nett og papir. Hun uttrykte spesielt bekymring for opptaket til grunnskolelærerutdanning 1.-7 og tok også opp karakterkrav og finansiering av barnehagelærerutdanningen Vi har lenge vært urolige for rekrutteringen til grunnskolelærerutdanning 1.-7 og årets nedgang styrker vår bekymring, sier leder Silje Marie Bentzen, og legger til: - Med tanke på den framtidige lærermangelen, er det svært viktig at det settes i gang tiltak for rekruttering til denne utdanningen spesielt. Det er viktig at institusjonene arbeider for å følge opp og beholde lærerstudentene. Det ligger også et stort ansvar hos skoleeier, som må følge opp de nyutdannede lærerne slik at de fortsette i yrket. 139 August: august Klassekampen: «Studenter skyr småskolen» Rebekka Falch i lokallagsstyret på NTNU og leder Silje, ble intervjuet angående nedgang i søkertallet til

119 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Det er riv ruskende galt å skulle trekke grensa på om du kan være lærer ved om du får tre eller fire i matte. Å lære bort et fag er noe du skal lære i løpet av utdanningen, ikke noe du er ment å kunne når du er ferdig på videregående, sier Falck. Hun mener regjeringen bør droppe konstruerte karakterkrav og fokusere på å få opp statusen til yrket, spesielt for lærere på de laveste trinnene august Khrono: «Seks nominert til årets HiOA-student» Khrono gjorde en sak på Årets Student ved HiOA. Seks studenter var med i finalen om å bli Årets student 2016 ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tre av de nominerte går barnehagelærerutdanningen ved HiOA (Frank Aleksander Bræin, Iselin Dagsdotter Sæterdal og Helene Kristin), og sitter i styret til lokallaget ved HiOA/arbeidsutvalget. Tre flotte kandidater som vi er stolte av! Vinneren ble Iselin

120 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden august Khrono: «Her er ekspertenes sju punkter for en styrket lærerutdanning» Leder ble intervjuet angående Ekspertgruppa om lærerrollen sin rapport. Pedagogstudentene er svært fornøyd med rapporten som peker på mange av de utfordringene organisasjonen har jobbet med i flere år. - Jeg er spesielt fornøyd med det som står i rapporten om lærerutdanningen, sier hun og konkretiserer det med at de tar opp problemstillingen med rammeplanstyring vs institusjonenes autonomi, koblingen mellom teori og praksis, samt veiledningsordningen for nyutdannede, sier Bentzen. 17.august Khrono: «Røe Isaksen sier nei til rask evaluering av matteeksamen» Leder ble intervjuet om karakterkravet i matematikk og konsekvensene av forkurset Vi har hele tiden vært negative til firerkrav i matte, og mener at det kun er symbolpolitikk fra regjeringen sin side, sier leder Silje Marie Bentzen. - Det er varierer veldig hvordan kurset er gjennomført, det hele er rett og slett veldig uoversiktlig, så jeg mener at det også har vært et feil skritt å ta, sier hun. 17.august Khrono: «Politisk flertall for ordning med mentorer for nyutdanna lærere» Khrono var i Arendal og dekket paneldebatten om lærerrollen. De lagde deretter en sak om debatten, der Pedagogstudentene spesielt trakk fram veiledningsordning for nyutdannede, og fikk sterk politisk støtte Vi vil ha på plass en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Det trengs en lovhjemmel og midler til å gjennomføre dette. Vi har vært opptatt av dette i mange år, og håper snart dette blir tatt på alvor, sa Bentzen. 11

121 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Utdanningene og praksisskolene må få til et bedre samarbeid rundt praksis og studentene må settes i stand til å møte og utfordre tradisjon og kultur rundt lærerrollen når de kommer ut i skolen, sa Bentzen august Aftenposten: «Tre av studenter ble tvunget til å slutte» Landsstyrerepresentant, Hedda Eia Vestad og leder Silje, ble intervjuet i Aftenposten om skikkethet. Saken ble publisert på nett og papir. - Det er egentlig ganske enkelt: Har du en medstudent du ikke vil ha som kollega, ikke vil at skal være lærer for dine barn eller ta vare på noen du er glad i, bør det lyse en varsellampe, sier Hedda Eia Vestad. - At så få melder fra, er en stor utfordring. Det er ikke en menneskerett å bli lærer. Vi må tørre å si fra om studenter som ikke passer til yrket, sier Silje Marie Bentzen, leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet august Utdanning: «Kroppsspråk må inn på timeplanen» Nestleder Bjørn ble intervjuet angående en undersøkelse gjort om kroppsspråk blant lærere. 12

122 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Han uttalte blant annet: - Når jeg ser denne undersøkelsen, blir jeg skremt over hvor lite bevisst lærerne er sitt eget kroppsspråk. Det er helt klart at dette bør inn i opplæringen av kommende lærere, både på selve utdanningen, men også når en er ute i praksis, sier Roberg til Utdanning. 31.august Dusken «Går vi glipp av lærertalenter?» Leder fikk forespørsel om å skrive en kronikk i Dusken (nettavisen for studenter i Trondheim). Kronikken omhandlet karakterkravet i matematikk og de uheldige konsekvensene det kan få for lærermangel. «Ved å innføre firerkrav i matematikk, vil framtidens skole potensielt gå glipp av mange lærertalenter. Spørsmålet er om skolen og samfunnet har råd til å miste disse lærerne? Vårt svar er nei.» September: 26.september Khrono: «Studentene bekymret for framtidens lærere» Nyheten om at nasjonal deleksamen i matematikk skulle bli tellende, kom søndag 25.september. Vi ble kontaktet av VG, som senere bestemte seg for å ikke prioritere saken. Vi sendte ut pressemelding om ble vist til i ulike medier. Khrono lagde en sak, der leder blant annet kommenterte at: Vi er alvorlig bekymret for at regjeringen, i sitt ensidige fokus på å detaljstyre og rangere lærerutdanningene, glemmer det virkelige målet å utdanne gode lærere, sier Bentzen. Pedagogstudentene ber regjeringen reversere pilotprosjektet med nasjonale deleksamener og huske helheten i hva dette handler om: Nemlig å styrke lærerprofesjonen for å utdanne gode lærere til fremtidens elever, heter det i en pressemelding. Når regjeringen overstyrer autonomien ved å innføre nasjonale deleksamener, er det tydelig at de ikke har tillit til at lærerutdanningsinstitusjonene tar sitt mandat på alvor, mener Bentzen. 13

123 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Oktober: 1.oktober Klassekampen: «Mattestykket som ikke går opp» Leder fikk publisert en kronikk i Klassekampen om nasjonal deleksamen. Dette førte til at NOKUT responderte i en kronikk 6.oktober. Vi fikk publisert motsvar til dette innlegget 11.oktober. Statssekretær Bjørn Haugstad svarte Pedagogstudentene i en ny kronikk 18.oktober, hvorav vi svarte på hans kritikk 25.oktober. Han responderte igjen 5.november, og Geir Martinussen, lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus henviste til oss da han svarte Haugstad 16.november. Denne saken har altså fått stor oppmerksomhet. Selv om det ikke ser ut til at vi får gjennomslag i denne runden, viser likevel motsvarene at Pedagogstudentene har fått en viktig stemme på det utdanningspolitiske feltet Man trenger ikke 4 i matematikk for å forstå at det er urimelig at under 10 prosent av læringsmålene skal utgjøre 30 prosent av mattekarakteren. Pedagogstudentene mener denne standardiserte eksamenen har svært uheldige ringvirkninger. - Vi som er lærerstudenter kjenner allerede de negative konsekvensene av denne av standardiserte deleksamen på kroppen. Studentene sier matematikkundervisningen blir ensrettet og at mekanismen teach to test slår inn for fullt. Institusjonene prioriterer det de blir rangert etter, nemlig deleksamen i brøk og desimaltall. 6.oktober Utdanning: «Trenger satsing på nyutdannede lærere» Pedagogstudentene sendte ut pressemelding angående statsbudsjettet, og leder ble deretter intervjuet av Utdanning. Leder uttrykte at hun var skuffet over regjeringens manglende prioritering av veiledningsordning for nyutdannede, finansiering av barnehagelærerutdanningen og for lite ressurser til innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning

124 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden oktober Khrono: «Reagerer kraftig på at karakter fra deleksamen i matte skal telle» Landsstyrerepresentant og vara-au, Hedda Eia Vestad, og Iselin Dagsdotter Sæterdal, ble intervjuet av Khrono om nasjonal deleksamen i matematikk Hedda Eia Vestad, Sunniva Braaten og Iselin Dagsdotter Sæterdal er alle tre studentledere på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Nå har de samlet seg i kampen mot at deleksamen i matematikk for lærerstudenter skal bli tellende på vitnemålet.» - Det som blir testet er uansett en del av kompetansen en student skal vise gjennom andre eksamener i studiet, men gjerne senere i studieløpet. Ved å gripe inn i institusjonenes planer for studiet på denne måten vises det en mistillit til institusjonenes evne til å utdanne, sier Vestad. 15

125 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden November: 6. og 7. november Dagsavisen: «For slapt og lite krevende» Leder, og studentmedlem i arbeidsutvalget, Frank Aleksander Bræin, ble intervjuet av Dagsavisen (nett og papir) om den siste følgerapporten for barnehagelærerutdanning. Rapporten viser at mange av studentene synes utdanningen er for slapp uten strenge nok krav. - Vi har i flere år fått tilbakemelding fra frustrerte studenter som mener kvaliteten på barnehagelærerutdanningen ikke holder mål. Nå er det på tide at finansieringen av studiet heves fra laveste kategori E til D, slik at utdanningen kommer på nivå med de andre lærerutdanningene, sier Bentzen. - Hvis du skal satse på barnehagelærerne for å heve kvaliteten på innholdet i barnehagen, må du også satse på barnehagelærerutdanningen, legger hun til. Det er et synspunkt Frank Aleksander Bræin i studentrådet for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus støtter. - Det er vi som skal møte barna til alle foreldre der ute og legge til rette for deres lek, læring og utvikling i årene framover. Uten nødvendig kompetanse hos barnehagelærerne vil det gå ut over barna senere i utdanningsløpet. Jeg synes det er rart at skolen får så mye fokus når vi vet at tidlig innsats har så mye å si, sier Bræin. 16

126 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden november NRK: Dagsnytt Leder var på Dagsnytt 18 for å snakke om resultatene fra den tredje følgerapporten for barnehagelærerutdanningen. Hun møtte dekan på HiOA, Knut Patrik Havnevik, og stortingsrepresentant for høyre og medlem av KUF-komiteen, Kent Gudmundsen, til debatt. Leder trakk både fram at finansieringen må heves en kategori og at institusjonene må ta et større ansvar. - Barnehagen er grunnmuren i utdanningssystemet, og derfor henger det ikke på greip at det ikke satses på barnehagelærerutdanningen. 8.november Khrono: «Flere menn på det studentene sier er en altfor slapp utdanning»

127 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Leder, studentmedlem i arbeidsutvalget, Frank Aleksanser Bræin, og medlem i lokallagsstyret på HiOA, Iselin Dagsdotter Sæterdal, ble intervjuet av Khrono om finansiering og organisering av barnehagelærerutdanning Nå er det på tide at finansieringen av studiet heves fra laveste kategori E til D, slik at utdanningen kommer på nivå med de andre lærerutdanningene, sier Bentzen. Både til Dagsavisen og i Dagsnytt 18 mandag kveld var Bentzen opptatt av at når regjeringen og departementet ønsker å heve kvaliteten og innholdet i barnehagen, da må de også være villig til å øke innsatsen og satse på utdanningen av barnehagelæreren. - Utdanningsinstitusjonene sitter på utrolig mye forskningskompetanse blant sine ansatte. Problemet er at studentene ikke får nyte godt av dette, fordi det koster for mye å gi oss denne undervisningen, sier Bræin. 9.november Dagsavisen «Lærere i tidsskvis»

128 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Leder ble intervjuet i en oppfølgingssak av følgerapporten. Hun trakk fram finansiering og studieinstitusjonenes utfordringer med den store omleggingen fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning. - Organisering og innhold i utdanningen gikk fra å være fagorientert til å bli inndelt i kunnskapsområder, noe som krever større tverrfaglig samarbeid mellom fagmiljøene på skolen. Dette koster. Lærestedene må få tid, rom og ressurser til en omlegging som sikrer en god barnehagelærerutdanning, sier Bentzen. 334 Desember: desember Khrono: «Sier nei til nytt lærerstipend» Leder ble intervjuet av Khrono angående Venstres innføring av lærerstipend til de studentene som starter på femårig grunnskolelærerutdanning og fullfører på normert tid Vi mener det ville vært klokere å bruke midlene på kvalitetstiltak i selve utdanningene. For eksempel bedre finansiering av barnehagelærerutdanningen, flere rekrutteringsstillinger for å heve kompetansen til lærerutdannerne, og bedre oppfølging av hver enkelt student, men hun legger til: 19

129 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Venstre skal ha skryt for å tenke nytt, men Pedagogstudentene mener det ville vært klokere å bruke midlene på kvalitetstiltak i lærerutdanningene og oppfølging av nyutdannede, enn en gulrot til noen få lærerstudenter som kan slå skjevt ut. 348 Januar: januar Khrono: «Fortsatt kritiske til nasjonal deleksamen» Leder sendte ut pressemelding og fikk intervju angående resultatene av på høstens gjennomføring av nasjonal deleksamen i matematikk Vi er fortsatt uenige i at nasjonale deleksamener sikrer gode mattelærere og kvalitet i utdanningene, spesielt når eksamen innføres på en svært uheldig måte slik det er gjort i høst, sier Bentzen i en pressemelding og legger til: - Vi tror at andre løsninger, som flere nasjonale faglige møteplasser og et system for ekstern sensurering i alle fag, vil bidra til bedre kvalitetssikring i lærerutdanningene enn en standardisert deleksamen. 10.januar Utdanning: «NOKUT-rapport: Altfor mange studenter møter uforberedt» Leder ble intervjuet av Utdanning om undersøkelsen som er gjort om undervisningskvalitet av 20

130 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 363 NOKUT, og mener det er en selvfølge at studentene møter forberedt Det må en kunne kreve. Jeg synes det er synd å høre at foreleserne sier at de opplever at en del studenter ikke forbereder seg før forelesningene, sier Bentzen til Utdanning. - Jeg vil også påpeke at det er viktig at studentene får variert undervisning som de finner pedagogisk god og relevant. Undersøkelsen viser at flere av de som svarer, innrømmer at de ikke bruker de beste undervisningsmetodene. Vi skal selv bli lærere, og da er det viktig at foreleserne har god tid til å forberede seg og lage gode opplegg, siden de er våre rollemodeller. De aller fleste forelesere gjør en flott innsats. 12.januar Klassekampen: «Kristiske til krav» Helene Raastad, Christine Hermansen, Katrine Krogh og Juho Jääskeläinen fra lokallaget på NTNU, ble intervjuet av Klassekampen om rekruttering og karakterkravet i matematikk. Saken omhandlet lærermangel i nord. Jeg har skal aldri undervise i matematikk. Likevel kunne kravet om fire stoppet meg fra å 21

131 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden begynne på lærerstudiet, sier Kathrine Krogh, leder for Pedagogstudentene på lærerstudiet ved NTNU. Kutt firerkravet, er oppfordringen fra Helene Raastad, Christine Hermansen, Katrine Krogh og Juho Jääskeläinen. De tror kravet heller enn å skaffe flere og mer kompetente lærere, sørger for færre lærerstudenter og flere vikarer med manglende kompetanse. Det er synd om de som ikke kommer inn, heller begynner å jobbe ufaglært i skolen, sier Raastad. 13.januar Utdanning: «Mann, ikke overgriper» Studentmedlem i arbeidsutvalget, Frank Bræin var intervjuet over flere sider, i tillegg til forsiden, i siste utgave av Utdanning. Hovedsaken var om overgrepene som har kommet fram i skole og 22

132 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden barnehage den siste tiden. Frank uttalte blant annet at: «Det er viktig at det skrives og snakkes om dette, men samtidig må man presentere et nyansert syn. For de fleste menn er jo ikke overgripere.» Leder ble også intervjuet i denne saken og trakk fram at oppmerksomheten rundt overgrepssaker i media kan føre til at menn kvier seg enda mer for å søke seg til barnehagelærerutdanningen. 24. januar Utdanning: «Pedagogstudentene ønsker seg meritterte forelesere» Leder ble intervjuet av Utdanning angående Mls. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning. På Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sitt utsagn om at «lærerstudiet er preget av lav studieinnsats og at forventningene til studentene er for lave.», svarte hun følgende: - Vi er opptatt av at våre utdanninger skal være krevende og motiverende. Vi ser at lærerstudentene får gode karakterer, men at de likevel ikke alltid møter forberedt. Det må være en selvfølge at studentene bruker tid på studiet og at de møter forberedt, men det forutsetter at utdanningene stiller høye krav og at undervisningen er engasjerende, sier Silje Marie Bentzen til Utdanning.» - Vi støtter regjeringen fullt ut i å innføre en meritteringsordning for dyktige forelesere. Gode og engasjerte forelesere er en forutsetning for kvalitet i utdanningene. Våre utdannere må 23

133 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden være rollemodeller for vårt framtidige yrke som lærere i barnehage og skole. Det er viktig at man jobber godt med kriteriene og gir institusjonene rom, rammer og tid til innføringen av et nytt system, sier hun.» 25. januar NRK TV, radio og nett: «Kunne unngått praksis-sjokket» Leder ble intervjuet av NRK angående veiledningsordning for nyutdannede. Sammen med tidligere nestleder i Pedagogstudentene, Bjørnar Tegnander-Rønning, fortalte hun om viktigheten av nasjonale rammer for veiledning Det er et alvorlig problem at det er tilfeldig hvem som får veiledning. Vi krever nå at regjeringen tar ansvar og innfører en lovfestet, nasjonal veiledningsordning som skal gjelde for alle nyutdannede lærere i barnehage og skole, sier leder i Pedagogstudentene, Silje Marie Bentzen. 27. januar Utdanning: «Studentene er glade for satsing på god undervisning» Etter framleggingen av Mld.St.16- Kultur for kvalitet, sendte leder ut en pressemelding som ble publisert i Utdanning. Leder sa blant annet at: Stortingsmeldingen inneholder mange viktige grep som kan bedre utdanningskvaliteten i høyere utdanning, mener Silje Marie Bentzen, leder i Pedagogstudentene. 24

134 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Bentzen synes det er spesielt positivt at regjeringen vil satse på merittering av god undervisning, krav til pedagogisk kompetanse og krav til sensorveiledning. 31. januar Khrono: «Bare 1 av 4 hadde kommet inn med 4-krav i norsk og engelsk» Leder ble intervjuet av Khrono angående beregningene Statistisk sentralbyrå hadde gjennomført på økt karakterkrav i norsk engelsk i tillegg til matematikk, som regjeringen på sikt ønsker. Leder uttrykker bekymring over beregningene, og mener det er andre måter å gjøre læreryrket enn å heve karakteren til fire i disse fagene Innfører man firerkrav i norsk, matematikk og engelsk står man ikke bare overfor utfordringer, men en rekrutteringskrise. Det er svært bekymringsfullt å høre disse tallene, sier Bentzen. - Karakterkrav i et enkeltfag kan ikke definere deg som lærer. Jeg håper regjeringen tar tallene på alvor. De ønsker seg flere lærere i skolen, men det blir ikke det med disse karakterkravene, sier lederen av Pedagogstudentene, og tror en gjennomsnittskarakter hadde vært mer hensiktsmessig. - Vi må vise de positive sidene ved læreryrket, og gjøre det mer attraktivt å bli lærer, blant annet med gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig å skape en god overgang fra utdanning til yrkeslivet, slik at de ferdigutdannede blir i yrket. Det er også en forutsetningen at 25

135 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden utdanningene har gode nok rammer og tilstrekkelig finansiering for å skape utdanninger av høy kvalitet, sier Silje Marie Berntzen, leder av Pedagogstudentene. 453 Februar: februar Klassekampen: «Ta ansvar, Isaksen!» Leder fikk publisert en kronikk i Klassekampen om veiledningsordning for nyutdannede lærere. Bakgrunnen var opplevelsen av at regjeringen og KS la ansvaret for ordningen over på hverandre «Veiledning for nyutdannede handler ikke bare om den nye læreren i barnehage og skole, det handler også om barnet og eleven. Det handler om at foreldre skal være trygge på at den ferske læreren får den støtten han eller hun trenger, slik at de kan være like trygge på den nyutdannede, som en mer erfaren lærer. Det handler om profesjonsutvikling, og det handler om ikke å sløse med menneskelige og økonomiske ressurser. 33 prosent av alle nyutdannede lærere slutter etter få år i yrket. Vi går mot en lærermangel, og samfunnet har ikke råd til å utdanne tusenvis av lærere som ikke blir i yrket.» februar Utdanning: «Lærerstudentene er blant de mest misfornøyde» Leder sendte ut en pressemelding angående Studiebarometeret. Hun uttrykte at det er trist at lærerstudentene igjen er blant de som er minst tilfredse med studiene Vi som utdanner oss til å bli lærere, skal ut i et utfordrende yrke, og da trenger vi krevende og motiverende utdanninger. Jeg håper institusjonene tar denne tilbakemeldingen fra studentene på alvor og arbeider for å snu trenden i året som kommer, sier hun.» - Pedagogstudentene har nå høye forventninger til at institusjonene følger opp signalene fra studiebarometeret og arbeider for å bedre undervisningen, medvirkningen og veiledningen i alle lærerutdanningene, sier Bentzen.» 26

136 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden februar Rakkestad Avis: «Raksting i bresjen for å få et statlig ansvar» Leder har blitt intervjuet flere ganger av lokalavisen i Rakkestad. De har laget flere saker om veiledningsordning for nyutdannede i kommunen etter forslaget fra SV ble fremmet og vedtatt. Hun sier blant annet at: - Det er et alvorlig problem at det er tilfeldig hvem som får veiledning. Vi krever nå at regjeringen tar ansvar og innfører en lovfestet, nasjonal veiledningsordning som skal gjelde for alle nyutdannede lærere i barnehage og skole, sier Bentzen.» 14. februar Utdanning: «Nå blir det nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere» Leder ble intervjuet av Utdanning etter at en samlet utdanningskomité på Stortinget ba regjeringen utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Leder uttrykker at dette er en seier for alle nyutdannede lærere i barnehage og skole i dag og i framtiden Vi tror dette vil være med å sikre at flere av de nyutdannede lærerne blir i jobben, sier Bentzen.» - Nå skal disse rammene utarbeides i samarbeid med partene, som også inkluderer kommunene. Det mener vi er lurt for å sikre en god gjennomføring av dette ute i kommunene, sier Bentzen.» Flere andre aviser, blant annet Dagens Næringsliv, Universitetsavisa og Framtid i Nord, publiserte sitater fra pressemeldingen som ble sendt ut tilknyttet gjennomslaget

137 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden februar Utdanning: «Staten skal presse kommunene til bedre veiledning av nyutdannde lærere» Utdanning lagde en sak kakefest og feiring av det enstemmige vedtaket i Stortinget om nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere En bedre veiledningsordning for nyutdannede har vært en kampsak for Pedagogstudentene i flere år. Da innstillingen fra Utdanningskomiteen ble kjent, sa Pedagogstudentenes leder, Silje Marie Bentzen, at det vil være med å sikre at flere nyutdannede lærere blir i jobben. Hun mente også det vil legge press på kommunene. - Fastsatte nasjonale rammer vil gi økt press på gjennomføring fra de ulike partene, også kommunene. Så vi tar det som en selvfølge at kommunene vil følge opp dette på en mye bedre måte framover enn det som gjøres på mange steder i dag, sa Bentzen.»

138 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 519 Mars: mars NRK Buskerud: «Først ute med professor i vold og overgrep» Styremedlem i lokallaget til HSN, avdeling Drammen, Jeanett Bugge Rydgren, ble intervjuet av NRK Buskerud angående kunnskap om vold og overgrep mot barn i lærerutdanningene. Hun uttalte at det er et stort behov for kunnskap om denne tematikken og at medstudenter har opplevd og sett ting som krever kunnskap Vi savner det veldig mye. Det er fire timer i løpet av en fireårs utdanning. Det er ingenting. Vi har ikke noe grunnlag til å oppdage tegnene, sier Jeanett Rydgren som er lærerstudent på tredje året. - Nå skal vi gjøre dem kyndige til å kunne se og til å kunne handle. Da har de på en måte det de trenger for å kunne møte dette på en ansvarsfull måte, sier Pettersen. 30.mars Aftenposten: «Mener kunnskapsministeren har sovet i timen: - Det er ikke bare å pumpe lærere opp av Nordsjøen» 29

139 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Leder ble intervjuet om den lave rekrutteringen til grunnskolelærerutdanning 1.-7 og uttrykte bekymring for situasjonen i Nord. Hun poengterte at politikerne må sette i gang helhetlige rekrutteringstiltak og finne ut hvorfor det ser ut til å være lite populært å bli lærer for de yngste Vi er bekymret for rekrutteringen til utdanningen generelt og Nord-Norge spesielt, sier Silje Marie Bentzen, leder for Pedagogstudentene. - Man kan anta at mange studenter som ønsker seg til mellomtrinnet, velger fremfor 1-7, fordi det ikke både er obligatorisk matematikk og norsk, men det er uansett viktig å finne årsaken til dette. Det er virkelig alvorlig når man ikke får nok kvalifiserte lærere til å jobbe med de minste barna, sier Bentzen. 31. mars Utdanning: «Nye lærere kan få dekket halvparten av studielånet» Nestleder ble intervjuet av Utdanning angående regjeringens tiltak for å øke rekruttering av lærere til Nord-Norge. Regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF er enige om å etablere en ny ordning for ettergivelse av studielån for studenter som fullfører femårig lærerutdanning. - Ettergivelse av studielånet kan være et bra virkemiddel for å få flere til å velge læreryrket. Og vi synes det er spesielt bra at ordningen retter seg inn mot grunnskoleutdanningen 1. til 7. 30

140 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden trinn i Nord- Norge der behovet absolutt er størst, sier Bjørn Roberg, nestleder i Pedagogstudentene.» mars Avisa Nordland: «De kan få seg en skikkelig gavepakke: - Dette høres veldig bra ut» Lokallagsleder på Nord Universitet, avdeling Bodø, Åsne Lund, ble intervjuet av Avisa Nordland angående regjeringens tiltak om at lærerstudenter kan få slettet kroner av studielånet. Hun tror pengetiltaket kan friste flere til yrket, men at det også må gjøres noe med kvaliteten på utdanningen «Vi har opplevd en del tull både med eksamen og manglende forelesninger. God kvalitet på studiet gjør at studentene anbefaler det til andre, og det tror jeg er viktig, sier Lund.» April: april Khrono: «Hvem skal betale for den økte sensurkvaliteten?»

141 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Nestleder fikk som leder av UNIO-studentene, på trykk en kronikk om Mld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Unio-studentene stilte spørsmål ved hvem det er som skal ta regningen for bedre systemer for eksamenssensur ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. - For studentene er det viktig at det tilbys en solid, og lik vurdering til alle kandidatene. Utdanningsinstitusjonene ønsker gjerne å levere dette, men realiteten er at det også krever mer å få på plass et system tilpasset nye krav. Hvem skal ta regningen for dette kvalitetsløftet? april Khrono: «Bekymret for frafall blant ferske lærere med master» Forskere i Tromsø er bekymret for at mange lærere med master velger seg bort fra yrket etter få år. De mener at skoleledelsen ikke tar imot nyutdannede lærere på en god nok måte. Leder ble intervjuet om dette, og uttrykte at hun var enig med forskerne i at veiledningsordning ikke er nok. - Pedagogstudentene er svært fornøyd med at det nå skal utarbeides nasjonale rammer for veiledningsordning, men mener dette ikke fratar lederen et spesielt ansvar for å differensiere og tilrettelegge for de nyutdannede.det må legges til rette for de nyutdannede på en langt bedre måte enn det som ofte er tilfelle i dag, sier Bentzen til Khrono. 32

142 2K PS i mediebildet Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Mentor og veiledning er viktig, men alle de ansatte i skolen, må bli flinkere til å se den nyutdannede læreren som en ressurs, og også være åpne for den nye kompetansen disse kommer med fra dagens lærerutdanning, sier Bentzen. - Det holder ikke med ekstrastipend som først vil virke om fem år, vi etterlyser flere helhetlige tiltak som sikrer at de nyutdannede og skolene får den hjelpen og de ressursene de trenger, sier Bentzen.» april Aftenposten/Bergens tidende: «Mannlige lærerstudenter styrer unna barneskolen» Leder ble intervjuet angående lav søkning blant menn til grunnskolelærerutdanning Aftenposten trakk fram den pågående kampanjen #MannKannBliLærer og leder svarte følgende på hva hun trodde var grunnen til at få menn ønsket seg til barnetrinnet: Jeg tror det å være lærer på trinn i større grad ses på som et omsorgsyrke og mindre faglig krevende enn trinn, sier Benzen. Det er helt feil. Man må bli flinkere til å kommunisere at det er faglig krevende, variert og spennende å arbeide med små barn. Det kan også ligge noen gamle kjønnsstereotypier her, som at kvinner jobber mer med omsorg, og dette er noe man må konfrontere og endre syn på, sier leder Silje Marie Bentzen

143 Valgkomitéens årsrapport, 2017 Valgkomitéen (VK) har i landsmøteperiode bestått av: Anne May Viddal, Espen Walmsnæss og Sofie Kirkemo. I perioden fra landsmøtet til landsstyremøte 3 var også Liselotte Karlstad medlem av komitéen. Oppgaven til VK er å finne og innstille på kandidater til de ulike vervene i Pedagogstudentene (PS). Det betyr at vi må kjenne til kandidatene, vervene og helheten i PS. Dette gjør at vi i perioden har fått mange flotte nye venner. Perioden startet med erfaringsutveksling med tidligere valgkomité i etterkant av landsmøtets slutt. Her fikk vi dokumenter fra tidligere VK, stilt spørsmål om ting vi lurte på og generelt litt insideinformation. Medlemmene fra fjorårets VK har vært meget behjelpelige når vi har spurt om råd, og det skal de ha takk for. Da PS arrangerte PS-festival, var VK representert. Allerede på landsstyremøte (LS) 1 fikk vi satt i gang arbeidet som komité. Liselotte og Anne May var tilstede under møtehelgen, og vi innstilte på kandidater til både vara-au-representant, og til suppleringsvalg til internasjonalt utvalg. Det var veldig artig å komme i gang og få smake på valgkomitélivet. I løpet av stormøtet i august gjennomgikk vi alle dokumenter og gjorde dem til våre egne. Da lagde vi intervjuguider og utarbeidet nye kandidatskjema. Vi gikk gjennom anbefalinger fra tidligere VK, og lagde en plan for hvem vi ville snakke med. I tillegg opparbeidet vi oss oversikt og innsikt ved å snakke med de ulike utvalgene og komitéene. LS2 og oppstartshelga i Stavanger ble en hyggelig og travel affære. Her fikk vi anledning til å se både gamle og nye PSere. Espen satt da som landsstyremedlem, uvitende om hva fremtiden hadde å by på. Store deler av tiden ble brukt til å observere, både hos landsstyret og skoleringen. Vi satt også av tid til å intervjue potensielle kandidater, kartlegge og bli litt bedre kjent med folk. Vår leder, Liselotte, valgte å trekke seg rundt disse tider, og VK besto med ett kun av Anne May og Sofie. Det skulle imidlertid ikke bli noe stort problem. På LS3 i Trondheim ble Espen

144 supplementert og vi var igjen fulltallige. Potensielle kandidater ble intervjuet og kartlagt i tillegg til at folk begynte å melde sitt kandidatur. På LS4 hadde vi et stramt tidsskjema med flere kartlegginger og dybdeintervju. Det ble en veldig kjekk og effektiv helg. Vi har prøvd å få til en balanse mellom møtedeltakelse for å observere og å ha egne møter og intervju. Dette føler vi har gitt godt utbytte. I tiden etter LS4 har flere og flere annonsert sitt kandidatur til de forskjellige vervene i PS. I skrivende stund har alle verv utenom det sagnomsuste redaktørvervet fått offentliggjorte kandidatur. Det er imidlertid kun to kandidater til valgkomitéen - kanskje det ikke bare er Espen som må stille til gjenvalg? Alt i alt har dette vært en lærerik, givende og artig periode for de undertegnede. Gjennom diverse arrangementer, møter, intervjuer og sosiale kvelder har vi blitt kjent med mange fine PSere. Nå gleder vi oss til landsmøtet og valgbonanza! Til slutt vil vi takke alle som har hjulpet oss med forslag til kandidater og alle som har tatt seg tid til å snakke med oss både under og utenom møtene. Vi vil spesielt takke alle som stiller til valg. Med så mange gode kandidater vil innstillingsprosessen bli vanskelig, noe vi anser som en veldig positiv ting. Takk for oss og godt valg! Anne May, Espen og Sofie

145 Årsmelding Internasjonalt utvalg Internasjonalt utvalg har i perioden 2016/2017 bestått av Heidi Cecilie Valo og Wenche Helen Berg. Vi har hatt en spennende og innholdsrik periode. Vi har vært representert på alle landsstyremøtene, i tillegg til at vi har vært med på samarbeid med søsterorganisasjonene våre i norden. I oktober møtte vi søsterorganisasjoner fra Sverige, Danmark og Finland da vi arrangerte Nordiske Lärarörganisationars Samråds Studerandeforum (NLS stud) i Oslo, og dannet grunnlag for videre samarbeid. I november var vi representerte på Årsmøtet til Lärarforbundet student i Sverige, der de blant annet vedtok nytt arbeidsprogram og valgte nytt styre. I desember dro vi på studietur til Island for å høre hvordan det har gått etter at de vedtok og satte i gang med femårig integrert master på alle lærerutdanningene. I tillegg til dette har vi jobbet med å finne internasjonale perspektiver i saker ut fra arbeidsprogrammet, og legge dette fram for landsstyret på landsstyremøtene. Landsstyremøte 1: Oslo Ved første landsstyremøte måtte landsstyret foreta et suppleringsvalg til internasjonalt utvalg. Wenche ble valgt inn i vervet og arbeidet til internasjonalt utvalg starter for fullt etter sommerferien. Stormøte: Oslo Dette var vårt første møte sammen som et fullstendig utvalg. Møtet ble brukt til å gjennomgå arbeidsprogrammet og vi ble fort enige om at vi skulle legge mest vekt på politisk plattform for lektorutdanning og prinsipprogrammet. Vi hadde også ulike samarbeidsmøter med AU, prinsipprogramkomitéen og redaksjonen. Med sistnevnte ble vi enige om å skrive bidrag til de ulike utgivelsene. Vi har hatt to publikasjoner i blad 2/16 og 3/16. Vi ble enige med AU at vi skulle ha et tett samarbeid, både før sakene og gjennom hele prosessen. Vi diskuterte også studietur på dette møtet, og alle fikk komme med innspill til hva de mente kunne være hensiktsmessig for organisasjonen.

146 Landsstyremøte 2 og oppstartshelg: Stavanger Etter stormøtet og fram mot landsstyremøte 2 jobbet vi mye med å innhente informasjon fra søsterorganisasjoner og kartlegge hva de jobbet med politisk. Vi sendte ut informasjon om vårt arbeid, og etterspurte informasjon fra dem. Dette har vært en stor hjelp i arbeidet vårt med politiske saker til landsstyremøtene, og åpnet opp for et godt samarbeid med søsterorganisasjonene våre. En av sakene på landsstyremøte 2 var politisk plattform for lektorutdanning, og derfor fokuserte vi på dette på møtet. Vi deltok i debatten med internasjonale perspektiver som kunne være relevant i dette arbeidet. Vi kontaktet også Universitetet i Istanbul fordi vi ønsket å komme i kontakt med lærerstudenter eller en eventuell studentorganisasjon for lærerstudenter. Dette på bakgrunn av masseoppsigelser av lærerutdannere og lærere i Tyrkia etter statskuppforsøket som skjedde i juli. Hensikten var å skrive en artikkel til Under Utdanning på bakgrunn av vår interesse, men vi fikk ingen respons. Dette var heller ikke overraskende, da det var store uroligheter i landet, og mange var redde for konsekvensene ved å snakke negativt om president Erdogan. NLS: Oslo Vi deltok på Nordiske Lärarörganisationars Samråds Studerandeforum (NLS stud), der vi møtte studentorganisasjoner fra Sverige, Danmark og Finland. Vi var der sammen med leder og nestleder, og bidro med å arrangere møtet. Generalsekretær i NLS, Anders Rusk og medarbeider Eva Rönnberg, var også med på møtet og snakka om organisasjonen. Vi hadde foredrag av Svein Sjøberg om pisafiseringen av skole og utdanning, og av Morten Solheim om etikk og profesjonsutøvelse. På møtet fikk vi mange nye kontakter, nye perspektiver og kunnskaper om søsterorganisasjonene våre. Organsisasjonene som var med på NLS studerandeforum: - Lärarnas Riksförbund (LR-stud) - Lärarförbundet Student - Suomen Opettajaksi Opiskelevien Liitto (SOOL) - Finlands svenska lärarstuderandes förening (FSLF) - Pædagostuderendes Landssammenslutning (PLS) - Pedagogstudentene (PS)

147 Landsstyremøte 3: Trondheim Til landsstyremøte 3 jobbet vi i hovedsak med å komme med internasjonale perspektiver til prinsipprogrammet. På stormøtet fikk vi en bestilling fra prinsipprogramkomiteen om hvilke punkter de ønsket internasjonale perspektiver på. Dette skulle nå presenteres for landsstyret. Det var ikke alle punktene vi klarte å finne noe om, men vi fant en del utenom bestillingen også. I forkant av møtet sendte vi inn våre bidrag til prinsipprogramkomiteen, i tillegg til at vi trakk fram noen av hovedfunnene i debatten. Årsmøte Lärarforbundet student: Sverige I november arrangerte Lärarforbundet student sitt årsmøte. Her ble det vedtatt politikk for det kommende året, og vi fikk se hvordan årsmøtet deres ble avholdt. Vi ser nok en gang hvor mye vi har felles med Lärarförbundet student, men vi skiller oss også fra hverandre på mange områder. Noe av det som skiller seg, er saksgangen på møtet. For eksempel skulle det vedtas et nytt arbeidsprogram, eller fokusfrågor for kommende år. Her kunne alle medlemmene sende inn forslag i forkant av møtet, som ble diskutert i flere runder, før det ble gjort vedtak. Når det ble gjort personvalg, valgte de hele styrelsen (tilsvarende landsstyret) på årsmøtet. Ny leder og nestleder ble Matilda Gustafsson og Axel Selhammar. Studietur: Island Årets studietur gikk til Island. Internasjonalt utvalg reiste sammen med leder, Silje. Vi hadde et mål om å undersøke mer om de integrerte, femårige lærerutdanningene, fra ulike perspektiver. Vi var så heldige å få intervjue både ansatte ved Universitetet på Island, studenter og ansatte i en barnehage i Reykjavik. I etterkant av studieturen skrev vi et blogginnlegg. Dette har ikke blitt publisert, så vi har derfor valgt å legge dette til som et vedlegg til rapporten vår.

148 Landsstyremøte 4: Stord I forkant av møtet hadde vi ikke hatt noe tid til forberedelser grunnet studietur, jobb og juleferie. Vi hadde heller ingen nye perspektiver i de eksisterende sakene, annet i en eventuelt sak vi som handlet om rekruttering til lærerutdanninger, spesielt rettet mot menn. Det er interessant å se hvor stor lærermangel det vil bli i Norden, og hvordan de ulike nabolandene våre jobber med rekruttering til lærerutdanningene. Fordi eventueltsaken kom spontant, ble det lite tid til forberedelser. Vi har i ettertid gjort noen undersøkelser mot ulike rekrutteringskampanjer i de andre nordiske landene. Denne helgen ble det også tid for å gjøre ferdig blogginnlegget som dokumenterte studieturen våres.

149 Studietur til Island! Før jul reiste vi i internasjonalt utvalg og leder av Pedagogstudentene på studietur til Island. Som mange vet vil grunnskolelærerutdanningen bli en femårig masterutdanning fra høsten I forbindelse med at Pedagogstudentene skal revidere sine øverste, politiske prinsipper på landsmøtet 2017, er det også naturlig at debatten om master i barnehagelærerutdanningen vil komme opp. Barnehagelærerutdanningen på Island er en integrert, femårig masterutdanning. Vi ønsket derfor å å dra til Universitetet på Island for å se hvordan denne utdanningen gjennomføres både med tanke på rekruttering, kvalitet i utdanningen og arbeidet etter endt utdanning. For å få ulike perspektiver, ville vi møte både de ansatte på lærerutdanningen samt studenter. I tillegg til besøket til Universitetet, besøkte vi også en barnehage som praktiserer en helt spesiell pedagogikk. Barnehage- og grunnskolelærerutdanning: Fredagen startet med et besøk på fakultetet for lærerutdanning på Háskóli Ísland (Universitetet på Island). Vi hadde først intervju med Freyja and Sigríður, dekan og administrativ ansatt. Der stilte vi spørsmål knyttet til rekruttering, opptak til lærerutdanningene, skikkethet, praksisorganisering, studentmedvirkning, finansiering, pedagogikkfagets plass i utdanningene og overgangen fra utdanning til yrke. Det var en svært spennende samtale som fikk oss til å reflektere over våre egne utdanninger. Det er mye vi ønsker å gjøre bedre, men vi ser likevel at mye allerede er ganske bra sammenlignet med lærerutdanningene på Island. Opptak til lærerutdanningene på Island skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. På grunn av utfordringene rundt rekruttering, har de ingen krav til karakterer eller kompetanse. I

150 disse karakterkrav-fire-tider vi har i Norge er det noe tilfredsstillende å høre, samtidig som at det skremmer oss at det ikke er noen form for skolepoeng eller andre krav. De har heller ingen krav om å fremvise politiattest for å starte en lærerutdanning. Da vi snakket om skikkethetsvurderingen i Norge, fant vi ut at de på Island ikke har noe tilsvarende system. Studentene har retten på sin side for å fullføre utdanningen sin, med tilhørende praksis. Som det blir nevnt har Island en stor utfordring når det gjelder rekruttering til lærer- og barnehagelærerutdanningene. Dette har en sammenheng med at læreryrket ikke er så attraktivt på Island, grunnet lønn og status. I tillegg har rekrutteringen til lærerutdanningene gått ned som følge av innføring av integrert masterutdanning. Spesielt gjelder dette for barnehagelærerutdanningen som ble en masterutdanning i Fakultetet vi besøkte er der flest lærere blir utdannet på Island. Høsten 2016 var det kun 30 søkere på barnehagelærerutdanningen ved dette fakultetet, der alle ble tatt opp. Til vår fortvilelse var de færreste menn. Når det gjelder gjennomføring av barnehagelærerutdanningen, er det slik at utdanningen har noen felles fag med lærerutdanningen, med noe ulik pedagogikk. I praksis betyr dette at studentene kan gå tre år på barnehagelærerutdanning og to år på lærerutdanning. Med dette får studentene vitnemål som lærer i skolen. Det samme gjelder i det motsatte tilfellet; har studenten tatt tre år på lærerutdanningen kan vedkommende skrive masteren sin på barnehagelærerutdanningen. Dette gjør universitet blant annet for å være fleksible for studentene. Denne fleksible strukturen har også en sammenheng med den dårlige rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen. Høsten 2016 hadde fakultetet 70 studenter til semesterstart mot 210 året før. Islendingene er bekymret for fremtidens lærere og elever. Island mangler mange lærere innen alle fag. For å være attraktive for studentene, gjennomfører institusjonen fag og emner til tross for få deltakere per fag. Selv om det for eksempel kun er én student som velger å studere dansk, gjennomføres studiet. Dette beviser deres desperate situasjon, der de ønsker å være fleksible for studentene. Dette er jo noe vi i Norge kan drømme lenge om. Vi ser likevel utfordringene ved dette, og det gjør også de islandske studentene vi snakket med. Når det gjelder overgangen fra utdanning til læreryrket, både i skole og barnehage, ser universitetet tendenser til at studentene får seg jobb før endt masterutdanning. Dette, mener de, har en sammenheng med den store mangelen på lærere i landet. Vi sitter med en oppfatning av at hverken barnehagene eller skolene stiller krav til studentene om å gjennomføre masterutdanningen sin fordi de er i en såpass desperat situasjon. Etter møtet med dekan og administrativt ansatt møtte vi to studenter, María og Hjörvar. Studentene opplevde ikke noen utfordringer med at det hverken var krav til skolepoeng eller politiattest for å komme inn på de ulike lærerutdanningene. María og Hjörvar opplevde heller ikke noe behov for en liknende skikkethetsvurdering vi har i profesjonsutdanningene i Norge. Det de derimot ønsket var mer praksis. Dette er jo noe vi ofte diskuterer i Pedagogstudentene, da vi mener at praksisen i lærerutdanningene ikke er tilstrekkelig. Dette spesielt i sammenheng med overgangen fra fireårig grunnskolelærerutdanning til en femårig utdanning.

151 Underveis i samtalen med studentene kommer det frem at de ønsker å opprette en lærerstudentorganisasjon slik som vi har. Dette er noe vi i Pedagogstudentene ble glade for å høre ettersom vi ser behovet og styrken med et nordisk samarbeid med våre søsterorganisasjoner. Vårt samarbeid kan bidra til internasjonale perspektiver i vårt politiskeog organisatoriske arbeid. Hjalli-pedagogikk: likestilling mellom kjønn? På studieturen så vi også muligheten til å besøke en barnehage eller skole. Valget falt til slutt på den private barnehagekjeden som praktiserer en noe annerledes pedagogikk enn den vi er kjent med, kalt Hjalli-pedagogikk. Kort fortalt innebærer denne pedagogikken et positivt barne- og elevsyn. De voksne i barnehagen fokuserer på hvordan de snakker til barna, og gir tilbakemeldinger som er rettet mot utvikling i stedet for hva som var feil. Hjallipedagogikken har også et annet fokus på disiplin enn det vi er vant med. De forventer og forlanger at barna gjør det de skal, og at de følger reglene. Det mest oppsiktsvekkende for oss er likevel at de har kjønnsdelte avdelinger. Det de grunngir kjønnsdelingen med, er at gutter tradisjonelt får mest og mest negativ oppmerksomhet, mens jentene får minst men mer positiv oppmerksomhet. Ved å dele dem i rene gutte- og jentegrupper, mener de at både gutter og jenter får den positive oppmerksomheten de trenger. Barnehagen bruker også kjønnsnøytrale leketøy i naturmaterialer, slik at barna i større grad bruker egen kreativitet i leken fremfor å bli styrt av de stereotypiske oppfatninger av hva gutter bør leke med og hva jenter bør leke med. Vi intervjuet en av pedagogene i Hjalli-barnehagen vi besøkte, der vi blant annet stilte kritiske spørsmål rundt født i feil kropp -tematikken. Dette er noe de diskuterer i barnehagen, både blant de voksne seg i mellom men også med barna. Det viser seg at de har fokus på dette nettopp fordi de er kjønnsdelte. Barnehagen ønsket å legge til rette for endringer for enkeltindividet om de så behov for å bytte avdeling ut fra deres biologiske kjønn. I barnehagehverdagen skal de ulike kjønnene være i samspill med hverandre i én time om dagen. Det er her det oppstår læring, respekt og forståelse for de ulike kjønnene, ifølge barnehagens pedagogikk. Da vi besøkte barnehagen, fikk vi også gå rundt og observere hvordan pedagogikken fungerer i praksis. Vi fikk se noe de kalte for valg. Dette er noe de gjennomfører to ganger om dagen, og det går ut på at barna får velge en aktivitet hver. Barna satt rolig i sine kjønnsnøytrale uniformer i en ring sammen med barnehagelæreren, som hadde kort med ulike aktiviteter foran seg. Deretter gikk ett og ett barn frem, tok et kort og sa hvilken aktivitet de ønsket. Da de så hadde valgt en aktivitet, for eksempel å tegne, gikk de til området hvor denne aktiviteten ble gjennomført, og måtte være der i en time. Grunnen til at de bruker denne metoden, er for å lære barna å ta valg, og å stå for valgene sine etterpå. Selv om barna blir lei etter en kort stund, må de være der hele den oppsatte tiden. Etter turen sitter vi igjen med mange inntrykk. Vi ser at Island har en stort utfordring når det gjelder rekruttering til læreryrket, ennå større enn den vi har i Norge. De sliter med å få studentene til å gjennomføre hele utdanningsløpet etter de nye masterutdanningene, siden lærermangelen er så stor at studentene får seg jobb før endt utdanning. Vi opplevde at vi er ganske heldig i Norge som tross alt har en regjering som bryr seg om utdanningene våre, og at vi har en lærerstudentorganisasjon som kjemper for våre saker. Observasjonen og

152 intervjuet i Hjalli-barnehagen gav oss også nye perspektiver på at ting kan gjøres annerledes enn i Norge. Tusen takk for oss, Island! Hilsen Silje, Heidi og Wenche Helen.

153 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Kontoret vårt ligger i Hausmanns gate 17 i Oslo. Hausmanns gate 17 er lokalene til Utdanningsforbundets sentrale sekretariat. Der holder leder, nestleder, konsulent/rådgiver og politisk rådgiver til på rom A201. I ledelsen sitter Silje Marie Bentzen som leder og Bjørn Roberg som nestleder. I perioden har sekretariatet bestått av Karl Reksten Tellefsen som organisasjonskonsulent frem til november 2016, Martine Løkholm som politisk rådgiver (i permisjon til september 2016) og Jonas Ohlgren Østvik. Han var vikarierende politisk rådgiver til oktober 2016 og ansatt som organisasjonsrådgiver fra februar Disse er ansatte i organisasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet med arbeidsområde regulert av Pedagogstudentene. Denne årsmeldingen tar i all hovedsak for seg det spesifikke som gjelder aktiviteten på kontoret. Årsmeldingen må sees i sammenheng med de andre årsmeldingene hvor vi på kontoret er representert April 2016 Etter å ha arrangert et så stort arrangement som landsmøtet 2016 var, er det veldig mye som må gjøres. I tillegg var det en svært hektisk periode i forkant av landsmøte og et heftig landsmøte som gjør at vi på kontoret trengte tid til å komme litt ovenpå igjen og nullstille oss for en ny periode. Mandag etter landsmøtet var derfor kontoret tomt, og alle ladet opp til en ny periode. Tilbake på kontoret skulle politikken oppdateres, vedtak oppfølges, kontaktinformasjon oppdateres, systemer tilpasses en ny periode, samt en hel del andre oppgaver. Vi brukte og en del tid på å planlegge tiden framover, hvem skal gjøre hva med tanke på PS-festivalen, ferieavvikling, verving og lignende. I tillegg til dette har kontoret vært representert på diverse eksterne møter og arrangementer etter landsmøtet. 24 3

154 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Den 12. april var Silje og Jonas på et møte med Kirke- Utdannings- og Forskningsfraksjonen til Arbeiderpartiet der kom med innspill til partiprogrammet. Særlig ble det trukket frem veiledning for nyutdannede, nye lærerutdanninger og finansiering av lærerutdanningene Den 13. april var Bjørn på møte i programgruppen for nasjonale retningslinjer i grunnskolelærerutdanningene. Møtet gikk ut på å gjøre siste finpuss på forslaget til nasjonale retningslinjer før de ble sendt ut på høring, og planlegge den siste delen av lærerutdanningskonferansen som ble avholdt april Den 21. april deltok Silje og Bjørn på en Forskningskafé i Lærernes Hus om prestasjonspress i skolen, et arrangement Silje var med å arrangere. På kaféen deltok også mange andre Pedagogstudenter april var Silje og Bjørn på Nasjonalt Råd for Lærerutdannings Lærerutdanningskonferanse om nasjonale retningslinjer i lærerutdanningene Mai 2016 Hele kontoret var med på 1. mai-feiringen i Oslo med tog og paroler. 4

155 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden mai, var Silje, Jonas og Bjørn, samt flere andre Pedagogstudenter på retorikkurs med Institutt for Kommunikasjon og Retorikk Den 9. mai var Silje og Jonas på Arbeiderpartiets utdanningskonferanse om høyere utdanning for fremtiden, med Jonas Gahr Støre og Hadja Tajik Dagen etter, 10. mai, var Silje og Jonas på en muntlig høring på Stortinget om Stortingsmelding 28: Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Der spilte vi inn at vi er positive til den retningen skolen går i, men at vi ser en utfordring i koblingen til lærerutdanningene Den 13. mai reiste Bjørn opp til Trondheim og var med på et statusmøte i det nyfusjonerte styret til Pedagogstudentene på NTNU. På møtet orienterte styret hvordan de hadde arbeidet i forkant og etterkant av fusjonen for å få det nye styret så godt som mulig. Deretter diskuterte vi og la planer for videre styrearbeid, verving og rekruttering Den 19. mai var Silje og Bjørn i møte med Arbeiderpartiets utdanningsfraksjon på Stortinget, der vi diskuterte visjoner og mål for fremtidens skole På kvelden samme dag var Silje og Bjørn på Arbeiderpartiets Utdanningspolitiske forum om de nye grunnskolelærerutdanningene, 5

156 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 77 hvor Silje var en av de to hovedtalerne Den 25. mai var Bjørn i møte med Nettverk for veiledning av nyutdannede i Utdanningsdirektoratets lokaler. Dette møtet omhandlet i stor grad kompleksiteten ved det å være nyutdannet og hvordan man kan bidra til kunnskapsutvikling i lærerprofesjonen Den 27.mai var Silje og Jonas på et privat møte med Torbjørn Røe Isaksen på hans kontor. Det var et godt møte der vi fikk frem politikken vår på eksempelvis veiledning for nyutdannede og finansieringen av lærerutdanningene, særlig barnehagelærerutdanningen Den 27. mai var Bjørn så heldig å få være med på sommeravslutningen til Pedagogstudentene på Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus Den 31. mai var Bjørn på et møte med KS om kommunale lønnstillegg Juni 2016 Tiden etter PS-festivalen var det endelig en rolig periode på kontoret. Siste rest av vervingen skulle planlegges, hotell til landsmøtet skulle reforhandles, digitale løsninger skulle purres på, og Lærerprofesjonens etiske råd skulle opprettes. Utenom dette fikk vi endelig tid til å ha noen dager på kontoret til å gjennomføre arbeidsoppgavene der, før Silje og Bjørn reiste på årsmøtet til NSF Student og Silje reiste videre til Loen for å være med på Nordiska Lärarorganisasjoners Samråd (NLS). Etter dette tok hele kontoret en velfortjent ferie. 6

157 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Juli/August 2016 I slutten av juli avholdte vi et møte i arbeidsutvalget, noe som måtte planlegges minst et par dager i forveien. Med dette avsluttet vi ferien vår, og var tilbake for fullt. Tiden mellom ferien og studiestart var preget av møter, både innenfor Pedagogstudentene og med eksterne aktører, og finpussing på planene til verveperioden Så var vi kommet til 15. august. Dagen da halve kontoret reiste til Arendalsuka og satte Pedagogstudentene på kartet for alle som var der, og mediene som dekket arrangementet. I løpet av uka hadde Silje klart å blant annet skaffe oss personlige møter med mange sentrale politikere og partier, samt utmerke seg som debattens vinner i en paneldebatt bestående av Torbjørn Røe Isaksen, Steffen Handal, Audun Lysbakken, Erling Lien Barlindhaug, Anders Tyvand, Trond Giske og Silje. 15. august var samtidig den dagen mange av Norges utdanningsinstitusjoner startet sitt studieår. Med det startet også en måneds lang periode uten at alle var på kontoret samtidig. Bjørn reiste rundt og vervet nærmest hver dag, Karl registrerte nye medlemmer, Silje jobbet med medlemsbladet Under Utdanning, vervet og deltok på Utdanningspolitisk utvalg og Jonas planla overlappingen September 2016 September startet med at Silje var på et ekstraordinært rådsmøte i Nasjonalt Råd for Lærerutdanning, der de skulle godkjenne de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen. Dagen etter, 2. september, var Silje på et samarbeidsmøte med Rosa Kompetanse, der det ble laget en samarbeidsavtale mellom FRIs skoletiltak Rosa 7

158 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden kompetanse skole og Pedagogstudentene. Denne samarbeidsavtalen innebærer blant annet at vi ønsker å benytte oss av dem for skolering av medlemmer og tillitsvalgte, at vi har en åpen plass i styringsgruppa deres, samt at vi kan benytte hverandres logoer i publikasjoner for å synliggjøre samarbeidet, dersom godkjenning for dette er innhentet i forkant I september kom også Martine tilbake fra permisjon, og Jonas var egentlig ferdig med vikariatet sitt, men fikk forlenget vikariatet en måned. September gikk derfor i stor grad til overlapping for politisk rådgiver i Pedagogstudentene, mens nestleder fortsatte vervingen og planleggingen av Oppstartshelg og landsstyremøte Den åttende september var Martine og Silje på et møte med IKT-senteret om digitalisering av lærerutdanningene, og potensialet det kan ha. Verken IKT-senteret eller Pedagogstudentene er tilfreds med hvordan lærerutdanningene tar for seg digitalisering i dag Den 13. september var Silje og Martine på et frokostseminar med Sosialistisk Venstreparti om heldagsskolen, som gjorde at de ble invitert videre på et møte med Audun Lysbakken samme dag. På møtet spilte de inn våre prioriteringer til statsbudsjettet, og fikk avtalt et nytt møte med Audun Lysbakken. Dette møtet ble avholdt 20. september, og var mellom Silje, Martine, Audun Lysbakken og Elisabeth Dale. Møtet omhandlet statsbudsjettprioriteringer generelt og veiledning av nyutdannede spesielt. Vårt innspill i dette møtet endte i forslaget om veiledningsordning som Sosialistisk Venstreparti spilte inn til Kirke-, Utdannings- og Forskningskomitéen på Stortinget, fikk et enstemmig ja, gikk videre til Stortinget og ble enstemmig vedtatt også der. 8

159 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Den 17. september dro Silje og Bjørn til Bergen for å være dommere på Lærarleikane, et annerledes idrettsarrangement arrangert av Pedagogstudentenes lokallag på Universitetet i Bergen og Høgskolen på Vestlandet, campus Bergen, i samarbeid med fagutvalget for integrert lektorutdanning på Universitetet i Bergen 9

160 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Uka etter Oppstartshelgen og landsstyremøtet, som var den siste uka i september, falt vi inn i kontorrutinene igjen med mange interne møter for både de ansatte og ledelsen. For eksempel var Silje på møte i likestillings- og diskrimineringsutvalget. På fredagen var Martine på et evalueringsseminar om nasjonale deleksamener i NOKUT, der hun gav uttrykk for hva studentene mente i saken, og diskuterte ulike løsninger for hvordan karakteren skal være gjeldende. Hun ble også orientert om resultatene fra undersøkelsene så langt Oktober 2016 Oktober startet med intensiv planlegging av konferanser oktober arrangerte nemlig Pedagogstudentene en konferanse i «Nordiska Lärarorganisasjoners Samråd Studerande Forum», ettersom den danske lærerstudentorganisasjonen ikke hadde mulighet til å arrangere det i år. Representanter fra de fleste nordiske lærerstudentorganisasjonene ankom da Oslo, og deltok på en konferanse om nasjonale og internasjonale tester og profesjonsetikk Resten av de to neste ukene gikk med til kontorarbeid og interne møter. Martine og Bjørn var på et samarbeidsmøte med Naturvernforbundet og Natur og Ungdom onsdag den 19. oktober. To dager senere, den 21. oktober, gikk startskuddet for Pedagogstudentenes årlige konferanse, der over 100 engasjerte lærerstudenter møtte opp for å få sosialt og faglig påfyll. Temaet for årets konferanse var «Barn og unge i vanskelige livssituasjoner» Den 25. oktober var Silje på Stortinget for å snakke for Kirke-, Utdanning- og Forskningskomitéen om Pedagogstudentenes innspill til statsbudsjettet. Hun la vekt på at vi ønsker en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede, bedret finansiering av barnehagelærerutdanningen og rekrutteringsstillinger til de nye grunnskolelærerutdanningene. 10

161 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden oktober var Silje i Bergen på rådsmøte i Nasjonalt Råd for Lærerutdanning. Hun opplevde møtet som veldig lærerikt og med mange relevante saker hun var delaktig i. Hun holdt blant annet et innlegg om rekruttering til lærerutdanningene og veiledning av nyutdannede, samt ledet en økt om arbeidskrav og læringstrykk. Møtet første til at hun ble invitert til et møte i Utdanningsdirektoratet November 2016 Pedagogstudentene er inne i en fattende digitaliseringsprosess, med digitalisering av møtevirksomhet og overgang til nye nettsider. Vi var derfor jevnlig på møter med IKTseksjonen i Utdanningsforbundet om utviklingen av Pedagogstudentenes møteapplikasjon gjennom hele november, som vi nå bruker til å gjennomføre landsmøtet vårt. Dialogen om nye nettsider er også ivaretatt, og vi jobber med å gjøre dem så oversiktlige og gode som mulig. Arbeidsutvalget jobbet mye med prinsipprogrammet før jul, og sendte inn sitt utkast til prinsipprogramkomiteen etter årets siste arbeidsutvalgsmøte november var Martine på NOKUTs konferanse om høyere utdanning. Der var det fokus på 11

162 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden utdanningskvalitet i høyere utdanning, med studentaktive læringsformer og forbedring av det pedagogiske aspektet av forelesninger Mandag den 7. november var Bjørn på et møte med «All Burma Federation of Student Unions», som var på studietur til Norge for å høre hvordan fagforeningene fungerer her. Han holdt et innlegg om Pedagogstudentenes oppbygning og påvirkning. Samme dag var Silje på Dagsnytt 18 på NRK for å snakke om kategoriheving og kvalitetssikring av barnehagelærerutdanningen. På fredagen samme uke var Silje på møte i programgruppen for nasjonale retningslinjer for Praktisk Pedagogisk Utdanning Tirsdag den 15. november var Silje i Trondheim og holdt en skoleringsøkt for plasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Økten handlet om ekspertgruppa om lærerrollen, sin rapport om lærerrollen, og varte i to hele timer. Dagen etter var Martine og Silje på møte om veiledningsordning og profesjonsutvikling for nyutdannede i Utdanningsdirektoratet. Det ble oppfattet veldig positivt, og det så på dette punktet ut som noe kunne komme til å skje med veiledningsordningen, noe det viste seg å gjøre. 12

163 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Fredag 18. november var Martine og Silje på en innspillskonferanse om langsiktig strategi for norske lærerutdanninger i Kunnskapsdepartementet, der de var gruppeledere for hver sin gruppe i policyverkstedet. Silje var gruppeleder for gruppen om partnerskapsmodeller for forsterket samarbeid mellom lærerutdanningen og barnehage/skole, mens Martine var gruppeleder for gruppen om profesjonsutvikling for nyutdannede Den november var Silje på Utdanningspolitisk utvalg, der de diskuterte læreplanarbeid, ekspertgruppa om lærerrollen, arbeidet med ny rammeplan for barnehagen, samt flere relevante saker. Hun hadde flere innspill i debattene Vi fikk i oppgave å utforme den nye stillingen vi fikk på kontoret etter modell fra den gamle stillingen som adminstrasjonskonsulent. Vi fant ut at vi skulle ta en lunsjmøte hjemme hos Silje for å gjøre dette, og dro derfor ut av kontoret og inn i til Silje den 23. november Utdanningsforbundet jobbet også med nye nettsider i denne perioden, og 29. november fikk Martine og Bjørn være statister til en film som skal fungere som heading på de nye nettsidene Desember 2016 I desember ble den nye stillingen som «Organisasjonsrådgiver for Pedagogstudentene» lyst ut, og vi fikk mange gode og interessante søknader. Vi brukte mye tid og ressurser på utvelgelsesprosessen. Dette har vært mye arbeid, og tatt mye arbeidskapasitet å arbeide med denne saken, samtidig som vi skulle holde kontoret gående med en person mindre i sekretariatet. I tillegg har det vært mye arbeid med bakgrunnsnotatet om veiledning for nyutdannede inn mot Utdanningsforbundets sentralstyre. Kontoret jobbet intensivt den siste uken før jul for å forberede oss på offentliggjøringen av resultatene, for eksempel via pressemeldinger. 13

164 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden desember var Martine og Silje på nettverk for veiledning av nyutdannede i Trondheim. Der la de frem hva som hadde skjedd på denne fronten i Pedagogstudentene i det siste. Rambøll la fram sin sluttrapport, og Silje og Martine var aktive i debatten og uttrykte at de ventet utålmodig på at noe skulle skje Den 15. desember var det duket for Utdanningsforbundets årlige julefest, med mye god mat og drikke. I år var Silje toastmaster, og sjarmerte alle i senk med SKAMreferanser, gode taler og mye humor Den siste uka før juleferie jobbet kontoret intensivt for å forberede oss på offentliggjøringen av resultatene av de nasjonale deleksamenene i matematikk

165 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Januar 2017 Da vi i starten av januar fikk prinsipprogramkomiteens endelige utkast, begynte Silje intensivt å jobbe med de ulike utkastene og la opp et utkast til arbeidsutvalget inn til et ekstraordinært arbeidsutvalgsmøte januar. Dette arbeidet har vært veldig tidkrevende og tatt opp mange arbeidstimer på kontoret i perioden. De nasjonale retningslinjene for Praktisk Pedagogisk utdanning for allmenn har vært ute på høring, og retningslinjeutvalget som Silje sitter i har etter denne høringen skrevet ferdig utkastet. Vi har kommet med mange innspill gjennom hele prosessen, og flere av innspillene har blitt ivaretatt Silje sitter i Likestillings- og diskrimineringsutvalget til Utdanningsforbundet og var i møte der den januar. Møtet omhandlet generell del av læreplanen, flyktningssituasjonen, idédugnad, 8. mars-markeringen samt flere relevante saker. Silje hadde flere innlegg i debattene og holdt en presentasjon av hva Pedagogstudentene har gjort på området siden sist Den 13. januar var Silje på en konferanse om lærerspesialister, der hun var med i en paneldebatt. Hun trakk fram utfordringene med at det i fremtiden vil være flest lærere med masterkompetanse, og hvem som da er spesialister. Hun knyttet det også opp mot veiledningsordningen for nyutdannede januar var Silje på et samarbeidsmøte med Norsk sykepleierforbund Student og Norsk medisinstudentforening om videre samarbeid og strategier for overlapping Store deler av januar og februar har Silje jobbet mye med veiledning for nyutdannede, og hatt møter med diverse partier for å overbevise dem om å stemme for Sosialisisk Venstreparti sitt forslag (som i stor grad var Pedagogstudentene sitt forslag) inn i Kirke-, Utdannings- og Forskningskomitéen på Stortinget. Forslaget omhandlet nasjonal veiledningsordning for alle 15

166 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden nyutdannede, fjerning av karakterkrav fire i matematikk og arbeid for andre opptakskrav. Den 18. januar var hun i møte med Arbeiderpartiet for å snakke om forslaget, den 31. januar med Iselin Nybø fra Venstre, den 02. februar med Anders Tyvand fra Kristelig Folkeparti og Lill Harriet Sandaune fra Fremskrittspartiet og den 13. februar med Audun Lysbakken fra Sosialistisk Venstreparti

167 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden I tillegg til disse møtene har vi jobbet hardt for å fronte denne saken i media, og Silje ble intervjuet av NRK på kontoret den 16. januar. Silje har også holdt innlegg om veiledningsordning og profesjonsutvikling i flere råd og utvalg i Utdanningsforbundet I januar jobbet vi også mye med ansettelsen av ny organisasjonsrådgiver, i tillegg til å svare på høringer og andre politiske dokumenter. Februar 2017 Den andre februar var Silje på møte i Utdanningspolitisk utvalg, der man diskuterte læreplanfornyelsen og generell del av læreplanen Mandag uken etter, den 6. februar, var Martine og Silje på fremleggingen av studiebarometeret, og skrev deretter en pressemelding ut fra funnene som ble gjort. I pressemeldingen valgte vi å vektlegge hva som kan være årsaken til at lærerstudentene i femårig grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning er de minst fornøyde studentene i landet. Det ble vektlagt at ansvaret for dette både går på institusjonene og studentene, 17

168 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden hvor institusjonene må ta opp signalene og bedre rutinene sine rundt medvirkning, undervisning og veiledning av studentene. Samtidig må studentene ta ansvar for å bidra aktivt inn i læringsfellesskapet. Den 6.februar var også Silje på dialogseminar med Utdanningsforbundet Den 7. februar var Silje på møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og spilte inn veiledningsordning for nyutdannede også her. I tillegg diskuterte de langsiktig strategi for lærerutdanning februar var Silje på møte med NSO angående videre arbeid med skikkethetsvurdering. På møtet deltok også skikkethetsansvarlig på HiOA februar var Silje på implementeringen av rammeplan for barnehage, hvor hun spilte inn at implementeringen av ny rammeplan for barnehagen må ses i sammenheng med barnehagelærerutdanningen og veiledning av nyutdannede, samt ansvarsforholdet og rollefordelingen mellom barnehagelærerne og de pedagogiske lederne i barnehagen. Samme dag var Martine på møte med nettverket for veiledning av nyutdannede i Drammen, og Kirke-, Utdannings- og Forskningskomitéen på Stortinget offentliggjorde sin enstemmige innstilling i saken som Sosialistisk Venstreparti hadde spilt inn. Innstillingen fra Kirke-, Utdannings- og Forskningskomitéen var en tilspissing i punktet om veiledning 18

169 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden for nyutdannede, og et ønske om at det skal stilles krav til at alle nyutdannede i skole og barnehage skal få veiledning gjennom en nasjonal ordning med fastsatte kriterier februar var Martine på veilederkonferansen i Drammen, mens Silje var på arbeidsutvalgsmøte med påfølgende rådsmøte i Nasjonalt Råd for Lærerutdanning i Trondheim. Samtidig, den 16. februar var Bjørn på møte i programgruppen for nasjonale retningslinjer i de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. På møtet planla de lærerutdanningskonferansen, programmet gruppen skulle ha ansvar for de to dagene og veien videre for gruppen. Arbeidet i gruppen er i stor grad ferdig, ettersom de nasjonale retningslinjene allerede er laget, men gruppen er satt ned frem til høsten Den 20. februar var store deler av kontoret og arbeidsutvalget på skrivekurs i regi av NTB, sammen med NITO Studentene og Norsk Sykepleierforbund Student Den 23. februar var Silje på et møte i GNIST-partnerskapet hvor hun holdt et innlegg om veiledning av utdannede. Det var flere relevante saker for Pedagogstudentene og Silje hadde flere innspill knyttet til rekruttering til lærerutdanningene. Samme dag var hun på Stortinget sammen med Martine og hørte på behandlingen av Kirke-, Utdannings- og Forskningskomitéens forslag om veiledning av nyutdannede, som Stortinget ga oss enstemmig ja til. Pedagogstudentene ble nevnt flere ganger fra talerstolen som de som egentlig skulle ha skryt for forslaget. Dette kvalifiserte til kakefest, hvor hele Kirke-, Utdannings- og Forskningskomitéen var invitert

170 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Den 27. februar var Silje og Martine på møte med statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet for å gi innspill til langsiktig strategi for lærerutdanning som skal ferdigstilles i løpet av våren. Pedagogstudentene har kommet med flere innspill og vært på flere møter knyttet til strategien februar holdt Silje et foredrag om veiledning av nyutdannede for de som går på veilederutdanningen på Universitetet i Oslo Mars 2017 Den andre mars var store deler av kontoret på samarbeidsmøte med NITO Studentene om verving, i anledning at NITO har ansatt en ny verveansvarlig i NITO Studentene. På møtet delte vi erfaringer fra begge organisasjonene og gav hverandre gode råd og tips til 20

171 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 381 hvordan vi kan bli enda bedre til verve Dagen etter, den 3. mars, var Silje på et fagseminar om Strategisk profil og rekruttering Sosiale medier som arbeidsverktøy, hvor hun kom med en kommentar til de to rapportene «Profilering og rekruttering gjennom sosiale medier» på oppdrag fra KS og «Strategisk rekruttering av unge til kommunal sektor» på oppdrag fra FAFO På kvinnedagen, 8. mars, deltok Silje på Unios frokostseminar, før hun dro på møte i Likestillings- og Diskrimineringsutvalget. På kvelden gikk hun i 8. mars-tog og gikk under parolen «Verden vinner med utdanning til alle jenter og kvinner» sammen med flere engasjerte pedagogstudenter Private Barnehagers Landsforening kårer årlig «årets barnehageinspirator», og Pedagogstudentene ved Silje sitter i juryen til denne prisen, som en av tre jurymedlemmer. Prisen skal gå til en lærer i barnehagelærerutdanningen som har inspirert og motivert studentene sine til en yrkeskarriere i barnehagen. Silje var i jurymøte til denne prisen 14. mars Dagen etter, den 15. mars, var Silje på Stortinget i høring om Stortingsmelding 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Hun spilte inn at vi er positive til flere punkter i meldingen, 21

172 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden som studentaktiv læring, studentaktiv forskning og varierte undervisningsformer, krav til basiskompetanse og fagfellevurdering, samt forslaget om meritteringsordning for undervisning. Hun spilte også inn det vi er spesielt kritiske til i meldingen, som spesielle opptakskrav på ulike studiesteder, rammevilkår og at det ikke er satt av ekstra midler til tiltakene, samt differsiering av utdanningen. Bjørn var også på høringen og representerte UNIO-studentene ProTed, Senter for fremragende utdanning, lyste på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet ut utviklingsprosjekter i grunnskolelærerutdanningene, innenfor følgende innsatsområde: Eksempler på studieintensive arbeidsformer ved implementering av femårige grunnskolelærerutdanninger (STIL). Silje satt sammen med Jari Lavonen fra Helsinki universitet og Bjørn Åstrand fra Karlstad universitet i komiteen som 27.mars hadde møte for å bedømme søknadene og avgjøre hvilke prosjektet midlene skulle bevilges til Den 28. mars var Silje på et forberedelsesmøte i forbindelse med NORCAN. Senere samme 22

173 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden dag kom foredragsholderne til Skoleringshelgen til kontoret vårt i Hausmanns gate 17 for å samkjøre presentasjonene sine og snakke om de siste detaljene inn mot Skoleringshelgen April 2017 Silje var i Canada og representerte Pedagogstudentene inn i NORCAN fra april. NORCAN-partnerskapet er et skolebasert forskningssamarbeid mellom skoler og fagforeninger i Norge, i Alberta (The Alberta Teachers Association) og i Ontario (The Ontario Teachers Federation). Bakgrunnen for prosjektet er det økende fokuset på betydningen av en sterk lærerprofesjon, hvor initiativ til faglig utviklingsarbeid tas av profesjonen selv. Utdanningsforbundet argumenterer i en rekke sammenhenger for betydningen av eierskap til kunnskap og tilgang til det som oppfattes som relevant forskningsbasert kunnskap. Det oppnås best når profesjonen forsker med og ikke bare blir forsket på, og når prosjektene tar utgangspunkt i reelle behov. Satsing på profesjonsdrevet, praksisnær og relevant forskning er en sentral del av Pedagogstudentenes arbeid for kvalitet i våre utdanninger, og Silje fikk med seg mange gode opplevelser, erfaringer og ny kunnskap tilbake til vår egen organisasjon april var Frank og Martine på Kunnskapsdepartementets innspillskonferanse om ny rammeplan og kompetansestrategi for barnehage, der Martine ledet en gruppe. Dagen etter dro hun videre på referansegruppen for implementering av rammeplanen og kompetansestrategi for barnehagen april skulle kontoret ta påskeferie, men for store deler av kontoret ble det ikke helt fri av den grunn. Med et landsmøte som nærmet seg og mange arbeidsoppgaver som presset på, måtte vi jobbe store deler av ferien

174 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Den 19. april var Silje og Martine på møte med KS om veiledningsordning for nyutdannede lærere. De nasjonale rammene skal lages i samarbeid mellom regjeringen og partene, inkludert Pedagogstudentene, og vi foreslo dermed et møte for å diskutere ordningen og rammene som skal ligge til den. Samme dag deltok Silje på drøftingsmøte om IKT-strategi for grunnopplæringen i Kunnskapsdepartementet april var Martine og Silje på Lærerutdanningskonferansen, hvor Silje og Ruben holdt hvert sitt innlegg. Lærerutdanningskonferansen arrangeres årlig, og den andre dagen jobber de ulike programgruppene med retningslinjene for de ulike utdanningene Den 21. april ledet Silje en paneldebatt om mangfold på konferansen til Pedagogstudentene ved Universitetet i Oslo april var Silje i en referansegruppe for OECD-undersøkelsen Initial Teacher Preparation Norge, og ble intervjuet av OECD om kvaliteten på og utviklingen av norske lærerutdanninger I tillegg til alt dette må det nevnes at før hvert møte og hver konferanse ligger det mange timer med forberedelser. Ikke bare til innleggene som skal holdes, men også for å være forberedt på å kunne representere Pedagogstudentene på en god måte og spille inn vår politikk. Før hver høring skal det sendes inn innspill på forhånd og i etterkant, og etter aktuelle saker i media skal det skrives pressemeldinger. Før hvert arrangement som arrangeres i Pedagogstudentene ligger det planlegging, bestilling, koordinering og dokumenter. Etter disse arrangementene jobber vi med evaluering og oppdatering av politikk og dokumenter. Utenom interne og eksterne møter, arrangementer og konferanser har vi også rundt medlemmer og rundt 200 tillitsvalgte som vi følger opp og 24

175 02D Årsmelding fra kontoret Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 474 hjelper. Dette er noe av det som tar mest tid i arbeidet med å drifte organisasjonen. 25

176 2G Årsmelding fra Kontaktforum UH Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Utdanningsforbundet har kontaktforum for de ulike medlemsgruppene barnehage, grunnskole, videregående opplæring/fagskole, universitets-/høgskoleansatte og faglig/administrativt støttesystem. Nestleder i Pedagogstudentene møter i Kontaktforumet for universitets- og høgskoleansatte (Kontaktforum UH). Kontaktforumet består av representanter fra alle fylkene, et sentralstyremedlem, samt en representant fra Pedagogstudentene. Forumene har ingen formell beslutningsrett, men fungerer som en innspillsarena for sentralstyret. Kontaktforumet har i perioden hatt følgende møter: mai (avlyst) september desember mars 04. april Utdanningsforbundet har få medlemmer som er universitets- eller høgskoleansatt, og det gjenspeiler seg i kontaktforumet i at det ikke er alle som sitter i kontaktforumet som jobber innen sektoren. Dette er grunnet at ikke alle fylker har tillitsvalgte som jobber i Universitetsog Høgskolesektoren, og derfor ikke har noen å sende til forumet Her følger en kort oppsummering av det som har skjedd i kontaktforum UH i løpet av perioden: Periodens første møte ble avlyst og flyttet til juni. Disse datoene var det PS-festival, og ingen fra Pedagogstudentene hadde derfor mulighet til å møte. Det andre møtet ble arrangert i en travel tid i Pedagogstudentene, og grunnet andre møter og sykdom, hadde vi ikke mulighet til å prioritere dette møtet heller På møtet den desember fikk vi besøk av lederne for de andre kontaktforumene i Utdanningsforbundet, samt diskuterte saker som for eksempel lønnsdannelse og strategi for bedre lønn i Universitet og Høgskolesektoren, Master i barnehagelærerutdanningen og Y-veien

177 2G Årsmelding fra Kontaktforum UH Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 28 yrkesfaglige veier til høyere utdanning Den mars startet møtet med en innføring i rapporten om nytt lønnssystem i staten. Denne rapporten beskriver kort oppsummert tre mulige veier i lønnssystemet, En forenklet variant av dagens system, et lokalt fastsatt lønnssystem som gir stort handlingsrom og en kombinasjonsløsning med sentrale rammer og lokale fullmakter. Den siste varianten har igjen to undervarianter, regulering fra lokalt og sentralt nivå. Videre i møtet diskuterte vi nye veier til studiekompetanse for yrkesfagselever, Utdanningsforbundets strategiske plan og oppfølging av rapporten om kunnskapssektoren sett utenfra. Videre flyttet møtet seg sammen med kontaktforum for barnehage, og hadde en økt med Silje om veiledning for nyutdannede. Etter dette diskuterte forumet rammeplanen for barnehagen og master i barnehagen, før Bjørn ga en orientering om Pedagogstudentenes reaksjoner på studiebarometeret Den fjerde april ble det arrangert et endagsmøte i kontaktforumet, hvor man fikk et innblikk i Utdanningsforbundets nye nettsider og handlingsplan for arbeidet med klima og bærekraftig utvikling. Hovedtemaet for møtet var høringen på ny generell del og yrkesfaglærerløftet.

178 2H Årsmelding fra UNIO-studentene Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Unio-studentene består av representanter fra studentorganisasjonene til Unios forbund. Forbundene er Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, Forskerforbundet, Politiets Fellesforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Det Norske Maskinistforbund, Akademikerforbundet, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Radiografforbund, Presteforeningen, Skatterevisorenes Forening og Det Norske Diakonforbund (og Bibliotekarforbundet, men de er ikke offisielt med før ). Det er dog ikke alle forbundene som har studentorganisasjoner. I tillegg er det kun Norsk Sykepleierforbund Student og Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet som har frikjøpte tillitsvalgte, så det har blitt litt variert representasjon i løpet av perioden. I denne perioden har det vært Bjørn som har representert Pedagogstudentene i Unio-studentene. Han startet perioden som nestleder i Unio-Studentene, med Stephanie Anita Bahl som leder. Stephanie var på det tidspunktet nestleder i Norsk Sykepleierforbund Student. 13

179 2H Årsmelding fra UNIO-studentene Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Den andre mai var Bjørn derfor på et internseminar i Unio-studentene som omhandlet pensjonsordninger, etterfulgt av et styremøte. På styremøtet diskuterte vi turnusordningen for fysioterapitstudenter, samt oppsummerte hvordan vi hadde jobbet for å nå målene for semesteret Som nestleder i Unio-Studentene får man møte-, tale- og forslagsrett i Unios arbeidsgruppe for Universitet og Høgskole. Den 23, mai var periodens første møte i arbeidsgruppen. Dette møtet diskuterte man hvilke innspill Unio skulle gi i høringen til Stortingsmelding 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning Den 30. mai ble det arrangert sommeravslutning for Unio-Studentene, med middag og godt selskap En representant for Unio-Studentene har også møte- og talerett i styret til Unio, og selv om det er lederen av Unio-studentene som pleier å reise, fikk Bjørn møte på høstens første møte i styret den 22. august. Han fikk også være med når Unios sekretariat skulle møte den nye ledelsen i Norsk Studentorganisasjon for et oppstartsmøte i håp om et godt samarbeid gjennom perioden Den femte september møttes igjen Unios arbeidsgruppe for høyere utdanning og forskning, for å diskutere aktuelle saker, etterfulgt av konstitueringsmøte i Unio-Studentene. På dette møtet troppet Bjørn av som nestleder i Unio-Studentene, og ble valgt som ny leder. Med seg som nestleder fikk han Thea Martine Olsen som sitter i ledelsen i Norsk Sykepleierforbund Student.

180 2H Årsmelding fra UNIO-studentene Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Allerede dagen etter konstitueringsmøtet, 6. september, reiste Bjørn til Brüssel sammen med en delegasjon fra Unio for å lære om migrasjonspolitikk. Den første dagen fikk de innsyn i migrasjonspolitikken til European Trade Union Confederation, og diskutert Unios egen migrasjonspolitikk. Videre fulgte en stor debatt rundt utfordringer i asyl- og migrasjonsarbeidet sett med politiets øyne. Med i delegasjonen hadde vi flere fra Politiets Fellesforbund som jobbet med dette daglig, og det ble en svært lærerik og engasjerende erfaring å ha med seg videre. Den andre dagen var fokuset på EU sitt arbeid med asyl og migrasjon, og vi fikk besøke den norske delegasjonen til EU, som holder til i Norway House, rett ved siden av EUbygget. Vi fikk også en innføring i hvordan status var i Europa, av Bori Szigeti fra EUkommisjonen, og helseperspektivet i asyl- og migrasjonspolitikken av European Federation og Public Servide Unions.

181 2H Årsmelding fra UNIO-studentene Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Den september var det styreseminar i styret til Unio på Holmenkollen Park Hotel for å drøfte hva forbundene planlegger å gjøre mot stortingsvalget, og hva Unio planlegger å gjøre. Seminaret ble avsluttet med et styremøte, der man blant annet diskuterte Samarbeid mot svart økonomi og Unios internasjonale aktivitet Den 24. oktober var Bjørn i møte med styre i Unio-Studentene der man satt opp mål for perioden. Et av målene i den kommende perioden var å synliggjøre Unio-studentene internasjonalt. I den forbindelse tok Bjørn kontakt med «European Trade Union Confederation Youth Commitee» som er ungdomsorganisasjonen til ETUC, Europas paraplyorganisasjon for hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden. Denne kontakten endte med at han fikk en styreplass i komitéen Dagen etter var han på høring i Kirke-, Utdanning- og Forskningskomiteen på Stortinget, hvor han roste regjeringen for opptrappingen til elleve måneders studiestøtte, men problematiserte at regningen går til studentene ved høyere renter på studielånet. 67

182 2H Årsmelding fra UNIO-studentene Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Det har vært et knippe møter i Unio etter forrige landsstyremøte. Det startet opp allerede tirsdagen etter møtet, med et lunsjmøte mellom Bjørn og internasjonalt ansvarlig i Unio, André Oktay Dahl, der de diskuterte Bjørns styreplass i European Trade Union Confederation Youth Commitee To dager senere, 24. november var det duket for årets siste møte i Unios arbeidsgruppe for høyere utdanning og forskning, der man blant annet diskuterte NOKUTS høring om 76 studietilsynsforskriften, og Unios konferanse om høyere 77 utdanning og forskning Silje var på delegasjonsmøte inn mot Unios representantskap 30. november. Den 7. desember ble representantskapet sparket i gang, og innledet også Unio-konferansen 2016, «Der alle tenker likt, tenker ingen mye». Dette var en konferanse over to dager med mye variert innhold, blant annet en partilederdebatt om hva som forener og hva som skiller Norge Den femte desember var det styremøte og juleavslutning styre i Unio-Studentene, der vi la møteplanen for våren og orienterte om egne og felles utfordringer i forbundene Den 13. januar møttes Unio-studentenes ledelse for å diskutere sin innstilling i styresaken om hovedprioriteringer for våren 2017, før styremøtet ble gjennomført den 16. januar. På møtet ble det også behandlet en sak om Unios utdanningskonferanse

183 2H Årsmelding fra UNIO-studentene Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden januar var Bjørn på styreseminar i European Trade Union Confederation Youth Commitee i Kypros. På dette seminaret var det representanter fra mange ulike land, som sammenlignet og diskuterte fagbevegelsen generelt og det europeiske samarbeidet spesielt Den 14. februar var det igjen et møte i Unio-Studentene. På dette møtet kom styret med innspill til hva Bjørn skulle ta opp i høringen om Stortingsmelding 16 Kvalitet i høyere utdanning, hvilke politiske ytringer styret ønsket å utarbeide i løpet av perioden, samt innspill til endringer i forskrift til felles klagenemd. Sistnevnte forskrift vurderer å fjerne studentrepresentasjon i klagenemdene, noe Unio-Studentene er skeptiske til. 104

184 2H Årsmelding fra UNIO-studentene Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Første mars møttes Unios arbeidsgruppe for høyere utdanning og forskning for å utarbeide Unios kommentarer til Kirke-, Utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget sin behandling av Stortingsmelding 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning Silje deltok på Unios 8. mars-markering med parolefrokost og tog mars var det styremøte i Unio, der man fikk innblikk i Unios resultatregnskap for 2016, årsberetningen til Unio for 2016, samt inntektspolitisk uttalelse og konfliktberedskap for I tillegg diskuterte vi Unios arbeid med stortingsvalget Dagen etter var Bjørn igjen i Kirke- Utdannings- og Forskningskomitéen på Stortinget sin høring om Stortingsmelding 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning. På denne høringen spilte han inn at Unio-Studentene er positive til merittering av undervisning, men skeptiske til at det skal være nasjonalt, samt at vi er skeptiske til stortingsmeldingens manglende fokus på på praksisveiledere og rammene rundt disse.

185 2H Årsmelding fra UNIO-studentene Sak: LM 02/17 Møtedato: april Saksansvarleg: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Tirsdag 21. mars møttes styret i Unio-Studentene for å planlegge hvordan man skal utarbeide de politiske ytringene vi vedtok å lage, samt diskutere prioriteringer i debatten om utdanningskvalitet som Bjørn skal være med i på Unios konferanse om høyere utdanning og forskning På møtet den 21. mars satt man datoen 29. mars for et arbeidsmøte for utarbeiding av en politisk ytring om sensorveiledning i høyere utdanning. Ytringen ble sendt til Khrono Den april avholdt Unio sin konferanse for høyere utdanning og forskning. På konferansen var Bjørn med i en debatt om utdanningskvalitet.

186 03 Prinsipprogram Sak: LM 03/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Prinsipprogrammet er Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet sitt øverste politiske grunnlagsdokument. Det blir vedtatt av landsmøtet hvert tredje år, og er utgangspunktet for store deler av vårt politiske arbeid som interesseorganisasjon. Våre overordnede prinsipper betyr mye for vårt politiske arbeid, både når vi uttaler oss til politikere, samarbeidspartnere og media, men også for utformingen av politiske plattformer, resolusjoner og andre politiske dokumenter. Et prinsipp er et viktig politisk standpunkt. Organisasjonen bør i så stor grad som mulig enes om disse prinsippene, og det krever at alle bidrar med sin stemme. Selv om Pedagogstudentene er en del av Utdanningsforbundet, er vi politisk uavhengige, og har derfor rett til å ha et eget politisk styringsdokument. Veien til Sundvolden Landsstyret har hatt en grundig prosess i behandlingen av prinsipprogrammet fram mot landsmøtet Vi skal legge grunnlaget for mye av det politiske arbeidet som skal bli gjort de neste tre årene, og dette krever involvering og påvirkning fra lokallagene, landsstyret og landsmøtet. Ettersom revideringen av prinsipprogrammet er en svært omfattende jobb, oppnevner landsstyret en egen komité som gjennom perioden kun arbeider med dette dokumentet. Det er vanligvis landsmøtet som vedtar mandat til prinsipprogramkomiteen, men på grunn av en forglemmelse ble mandatet vedtatt og prinsipprogramkomiteen oppnevnt på periodens første landsstyremøte. Komitéen ble oppnevnt for å bistå landsmøtet, landsstyret og arbeidsutvalget i å innstille på et prinsipprogram til landsmøtet. Landsstyret har jobbet med prinsipprogrammet på alle landsstyremøtene denne perioden. Vi har hatt gode debatter og grunnleggende diskusjoner om struktur og innhold, og har tatt ut flere temaer som vi har brukt mye tid på. Lokallagene har hatt mulighet til å komme med innspill til prinsipprogramkomiteen, og ved å komme med innspill til de forskjellige sakene til landsstyremøtene. På landsstyremøtet i januar, vedtok landsstyret innstillingen som landsmøtet skal behandle. Innstillingen som landsstyret nå legger, tar utgangspunkt i debatter i landsstyret, utkastet til prinsipprogramkomiteen og innspill fra lokallagene. Hele organisasjonen har dermed bidratt til det grunnlaget som ligger for den kommende debatten på landsmøtet

187 Omfattende arbeid Arbeidet med prinsipprogrammet har vært svært omfattende, og har krevd store prinsipielle diskusjoner. Landsstyret har i sin innstilling forsøkt å balansere det å stå i bresjen for ny politikk, samtidig som man skal ha et realistisk bilde av situasjonen i dagens utdanninger. I innstillingen som skal behandles på landsmøtet, har landsstyret dermed forsøkt å legge seg på en linje der man nyanserer noe, men samtidig er klar og tydelig. I innstillingen som ligger, har landsstyret gjort store endringer på strukturen av prinsipprogrammet. Landsstyret har også innstilt på deler som omhandler mangfold og likestilling, spesialpedagogikk og pedagogikk og pedagogikkens plass i lærerutdanningene da vi mener det er viktig å ha overordnede prinsipper på disse temaene. Landsstyret har foretatt en enstemmig innstilling på selve dokumentet, men det er tatt ut noen dissenser på enkelte punkter i innstillingen fra landsstyret. Dette er presisert i slutten av sakspapiret. Forberedelse til møtet For å få en god behandling av saken på landsmøtet er det viktig at delegatene går nøye gjennom innstillingen til landsstyret. For delegatene er det sentralt å presisere hva de er enige i, hva de ønsker å forandre, og om det er prinsipper de savner eller ønsker å fjerne. Delegatene har mulighet til å stryke, endre og legge til. Landsstyret oppfordrer til å ha følgende spørsmål i bakhodet når delegatene leser gjennom saksvedleggene, og diskuterer med andre: Hva må til for at vi skal få de beste utdanningene, de beste profesjonsutøverne og det beste utdanningssystemet? Vedlagt finner dere landsstyrets innstilling til prinsipprogram , utkastet fra prinsipprogramkomiteen og prinsipprogrammet for inneværende periode. Landsstyret ønsker å legge sin innstilling til grunn for behandlingen på landsmøtet, men oppfordrer alle til å lese nøye gjennom de ulike vedleggene for å få en best mulig oversikt. Arbeid på landsmøtet Landsstyret oppfordrer lokallagene til å skrive forslag og sende inn i forkant av landsmøtet, slik at delegatene er godt forberedt og landsmøtet får nok tid til å diskutere forslagene. Landsstyret foreslår å ha en økt før lunsj på fredagen der delegatene får mulighet til å legge frem stryknings-, endrings- og tilleggsforslag. Videre foreslår landsstyret å legge hoveddebatten til etter lunsj på fredag, slik at forslagene kan diskuteres grundig. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet for perioden , med de vedtatte endringene.

188 Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: a. Landsstyret sin innstilling til Prinsipprogram b. PPK sitt forslag til Prinsipprogram c. Prinsipprogram Dissenser: Tarald Nikolaisen har tatt ut dissens på følgende punkt på linje : - Studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Simen T. Oftedahl og Jakob Jøsok har tatt ut dissens på følgende punkt på linje : - Opptak til barnehagelærerutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. - Om en søker til barnehagelærerutdanning mangler generell studiekompetanse, kan det gjøres unntak ved opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. - Opptak til grunnskolelærer-, faglærer- og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. Tone Selbekk og Tarald Nikolaisen har tatt ut dissens på følgende punkt på linje 267: - Opptak til grunnskolelærer-, faglærer- og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. Tarald Nikolaisen har tatt ut dissens på følgende punkt på linje 384: - Alle lærerstudenter skal i løpet av sin studietid få kunnskap om barn og unge i vanskeligstilte situasjoner.

189 Til orientering: Dissens: Dersom det i innstillinger foreligger mindretallsforslag som ønskes fremmet videre, kan mindretallet av de stemmeberettigede skriftlig melde dette. Dette er en dissens, og må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet og leveres møteledelsen innen møtets slutt. Dissensen skal være underskrevet av dem i mindretallet som ikke vil følge flertallet i saken. Dersom man ikke tegner seg til dette, er man bundet av flertallsforslaget. Dissensen følger LS-vervet. (Hentet fra Forretningsorden for landsstyret i Pedagogstudentene)

190 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet, og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger. Pedagogstudentene skal ivareta og fremme medlemmenes interesser, og arbeide for høy kvalitet i lærer- og pedagogutdanningene slik at studentene blir rustet til å virke i og utvikle profesjonen. Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper, og er organisasjonens politiske grunnlag. 1 1

191 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Innhold 1 Fremtidsrettede lærer- og pedagogutdanninger Prinsipper om rammer i høyere utdanning Nasjonale rammer Institusjonenes ansvar og autonomi Internasjonalisering og studentmobilitet Skikkethet Studentenes rettigheter Prinsipper for våre utdanninger Struktur og oppbygning Rekruttering til våre utdanninger Opptak til våre utdanninger Innhold og kvalitet Praksis Pedagogikkens plass i lærerutdanningene Likestilling og mangfold Våre utdannere Prinsipper om profesjonen Profesjonen Profesjonsutvikling

192 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Fremtidsrettede lærer- og pedagogutdanninger Våre utdanninger skal være framtidsrettede og sikre at vi får de kunnskapene, ferdighetene og den kompetansen som trengs for å kunne møte hver elev og hvert barn i en mangfoldig og sammensatt skole og barnehage. Hensynet til eleven og barnet skal stå i sentrum i våre utdanninger. Dette skal være avgjørende når vi definerer kvaliteten på våre utdanninger. Ulike veier inn i læreryrket er avgjørende for å styrke mangfoldet av pedagoger og lærere i skole og barnehage. Alle våre utdanninger skal gjøre oss rustet til å virke i et profesjonsfellesskap. Derfor må de være forankret i forskning, være yrkesnære og inneha et tydelig profesjonsfokus. Som nyutdannet pedagog eller lærer skal du inneha faglig, sosial og emosjonell kompetanse og pedagogiske ferdigheter. En tydelig sammenheng mellom teori og praksis gjennom hele utdanningen er derfor et viktig prinsipp for Pedagogstudentene. Profesjonsetikk ligger til grunn for vårt arbeid med barn og unge. Våre utdanninger skal være krevende og motiverende og bidra til å gjøre oss i stand til å oppfylle vårt samfunnsmandat; å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Vår lojalitet skal ligge hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste, og dette må være grunnleggende i våre utdanninger. Som student har vi rett til å påvirke egen utdanning, og vi har plikt til å ta det ansvaret vi blir gitt. Våre utdanninger skal være krevende og motiverende. Det er ingen menneskerett å bli lærer, og derfor må vi stille høye krav til utdanningene og vår egen innsats som studenter. Dette er en av våre rettigheter og plikter. Vi skal utdannes til å bli pedagoger og lærere med endrings- og utviklingskompetanse. Vi skal bidra til å utvikle og utfordre etablerte praksiser og utdanningspolitisk styring, slik at profesjonen som helhet står sterkere. Den enkelte students profesjonelle utvikling må derfor være et fundament i utdanningene. Utviklingen til å bli en profesjonell lærer er en kontinuerlig prosess som skapes i møtet mellom egne ambisjoner og virkelighet i barnehage og skole. Overgangen mellom utdanning og yrke er derfor avgjørende for å gjøre oss til profesjonelle yrkesutøvere. Dette fordrer at profesjonsfellesskapet som helhet verdsetter og tar i bruk den nyutdannedes kompetanse og åpne blikk. 2 Prinsipper om rammer i høyere utdanning Høyere utdanning skal bidra til god samfunnsutvikling. Derfor er nasjonale rammer en viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbud av høy kvalitet. Universitetsog høgskolesektoren er i kontinuerlig endring, og det er viktig at endringer i struktur og organisering ikke går på bekostning av kvalitet i utdanningene. Myndighetene må sikre rammer som skaper forutsigbarhet for utdanningsinstitusjonene, og dermed også fagmiljøene og studentene. 3 3

193 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Skikkethetsvurdering skal sikre at studenter som gjennomfører en utdanning med det siktemål å jobbe i barnehage, skole og pedagogisk støttesystem skal ha de nødvendige forutsetninger for å utøve yrket. Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning er en forutsetning for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentene gjennom utdanningen. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene. 2.1 Nasjonale rammer Lærerutdanningene skal være styrt av nasjonale forskrifter og nasjonale retningslinjer som beskriver studentens læringsutbytte etter endt utdanning. Program- og emneplanene skal ta utgangspunkt i disse. Statlig detaljstyring skal ikke gå ut over institusjonenes akademiske frihet og ansvar. Utviklingen av høyere utdanning skal baseres på et nasjonalt og internasjonalt forskningsgrunnlag. Dimensjoneringen og organiseringen av høyere utdanning skal gjenspeile behovet for rekruttering av lærere innenfor ulike fag og områder i hele landet, så fremt hensynet til utdanningskvalitet er ivaretatt. Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren skal ikke gå på bekostning av utdanningskvalitet. Utdanningsinstitusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver uten å risikere økonomiske tap. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller kompetansen til de uteksaminerte studentene. Alle lærerutdanningene skal plasseres i kostnadskategori C eller høyere i finansieringssystemet for høyere utdanning. 2.2 Institusjonenes ansvar og autonomi Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. All vurdering skal foretas ut fra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal benyttes eksterne sensorer ved eksamen. Studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. 2.3 Internasjonalisering og studentmobilitet Det skal legges til rette for internasjonal utveksling og samarbeid. 4 4

194 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Utdanningsinstitusjonene må tilrettelegge for studentmobilitet innenfor gjeldende nasjonale rammer. Det må arbeides for nasjonalt og regionalt samarbeid, samt samarbeid på utdanningsinstitusjonene, som sikrer gode overgangsmuligheter for studentene slik at faglig bredde blir ivaretatt Skikkethet Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering av studenter, der alle parter i utdanningen skal delta. Utdanningsinstitusjonene har, i samarbeid med praksissted, ansvar for å gjennomføre en helhetlig skikkethetsvurdering. Utdanningsinstitusjonene må sikre stabile og effektive rutiner for løpende og særskilt skikkethetsvurdering av studentene. Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar og plikt å informere studenter, forelesere og praksissted om skikkethetsvurderingen, og om de rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift. Studentene skal sikres kunnskap om skikkethetsvurdering gjennom hele studieløpet. Det skal settes fokus på studentenes medvirkning og krav i prosessen. Skikkethetsvurderingen skal inneholde minst én utviklingssamtale i hvert studieår. Institusjonene må kompenseres for utgifter i forbindelse med særskilte skikkethetssaker fra en nasjonal skikkethetspott. Det skal være mulig å levere bekymringsmeldinger anonymt, så fremt skikkethetsansvarlig kjenner melders identitet. Dersom saken går til nemd opphører muligheten til å være anonym. 2.5 Studentenes rettigheter Høyere utdanning skal være gratis, også for internasjonale studenter. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten skal tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder. Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være gyldig fravær. Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg. Studentene skal ha mulighet til å systematisk evaluere studiene. Ved bruk av obligatorisk studentdeltakelse skal det være mulighet for gyldig fravær. Ved gyldig fravær skal studenten gis mulighet til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen. 5 5

195 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Prinsipper for våre utdanninger Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Utdanningene skal være forskningsforankret, profesjonsrettet og praksisnære. Våre utdanninger skal i størst mulig grad arbeide for å kontinuerlig forberede lærer- og pedagogstudentene til å møte hverdagen i barnehage, skole og støttesystem, og ruste dem til å virke i, og utvikle profesjonen. Utdanningene skal være relevante og gi studentene solid faglig tyngde og tydelig profesjonsidentitet. Våre utdanninger skal bygge på profesjonsetiske prinsipper, og ruste studentene til å reflektere kritisk over de valg, metoder og føringer som blir tatt, til det beste for barn og unge. Lærer- og pedagogstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere. Enkelte utdanninger stiller spesielle krav til forkunnskaper, og det er viktig å differensiere kravene for å kunne utdanne lærere og pedagoger til å dekke samfunnets behov. Det skal være ulike veier inn i lærer- og pedagogyrket. Utdanningene skal sikre at alle studenter har sluttkompetanse til det beste for arbeid i barnehage, skole og støttesystem. Studentene skal sikres god oppfølging og kvalitetssikret veiledning underveis i studiet. Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og har en signifikant rolle for studentens utvikling og møte med barnehage, skole og støttesystem. Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studentene skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke og gjøre dem tryggere i møte med yrkeshverdagen. Utdannere ved utdanningsinstitusjonen og i praksis har et likeverdig, men ulikt ansvar for at studentene tilegner seg den nødvendige kompetansen for å virke som lærer eller pedagog. Praksis må også etterstrebes i de pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningene for å sikre at studentene får erfaring med profesjonen de skal ut i. Pedagogikk er sammen med didaktikk, disiplinfag og praksis grunnsteinene i lærerutdanningene. Profesjonsfaget har et særskilt ansvar for progresjon og praksis, og er fellesnevneren for alle lærerutdanninger. Lærer- og pedagogstudenter skal ut å jobbe i en mangfoldig skole, barnehage og støttesystem, derfor er det viktig at kunnskap om mangfold og likestilling har et spesielt stort fokus i våre utdanninger. Det må finnes et mangfold av fag og retninger slik at behovene til barnehagen og skolen blir ivaretatt. I et samfunn i rask og kontinuerlig endring er det spesielt viktig at de som skal utdanne og danne fremtidens barn og unge, arbeider for likestilling og mangfold og jobber mot all form for diskriminering. Gode utdannere er en av de viktigste faktorene for kvalitet i utdanningene. Lærerutdannerne er en del av lærerprofesjonen og der de som utdanner lærere på utdanningsinstitusjonen og i praksisfeltet. Deres helhetlige kompetanse er 6 6

196 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. Lærerutdannere på utdanningsinstitusjonene skal inneha pedagogisk, disiplinfaglig og didaktisk kompetanse samt erfaring fra, eller kompetanse om, praksisfeltet. 3.1 Struktur og oppbygning Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad, det skal være et krav for styrer og pedagogisk leder. Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være integrerte femårige masterutdanninger. Disse skal være forskjellige lærerutdanninger, som gir ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. De treårige faglærerutdanningene skal styrkes for å ivareta de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen. Det bør tilrettelegges for å kunne ta to undervisningsfag i utdanningene. Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Det bør arbeides for å utvikle et toårig profesjonsrettet masterløp for praktiskpedagogisk utdanning for allmennfag (PPU-A). Utdanninger innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk som kvalifiserer til pedagogisk personale i utdanningssystemet, skal være praksisnære og profesjonsforankret. Desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger. Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket. Andre former for lærerutdanning skal sikre studentens sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene. 3.2 Rekruttering til våre utdanninger Det må arbeides helhetlig med rekruttering til våre utdanninger på et nasjonalt nivå. Den nasjonale rekrutteringen til lærer- og pedagogyrket må ha større fokus enn den interne rekrutteringen til de ulike utdanningsinstitusjonene. Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, og barnehagen og skolens behov. I områder med spesielle rekrutteringshensyn kan det gjøres unntak fra gjeldende prinsipper. Helhetlige stipendordninger særskilt rettet mot lærerutdanninger kan benyttes for å møte fremtidig lærermangel. Rekrutteringsstimulerende stipendordninger må ikke føre til uheldig skjevfordeling mellom lærerutdanningene. Stipendordninger kan brukes for å stimulere flere til å søke lærerutdanning, men skal ikke brukes til å få flere til å fullføre på normert tid. Gode lønns- og arbeidsvilkår er viktig for rekrutteringen til våre utdanninger. 7 7

197 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Det må arbeides for kjønnsbalanse i rekrutteringen til alle våre utdanninger. 3.3 Opptak til våre utdanninger Opptak til barnehagelærerutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. Om en søker til barnehagelærerutdanning mangler generell studiekompetanse, kan det gjøres unntak ved opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Opptak til grunnskolelærer-, faglærer- og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag skal opptakskravet være enten: - mastergrad som inneholder minst to relevante undervisningsfag. Eller: - bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget. Eller: - bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget. Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det være krav om fullført fageller svennebrev i gjeldende fagområde eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være enten: - fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller: - fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger og fornyes hvert andre år. 3.4 Innhold og kvalitet Utdanningene skal være krevende og holde et høyt faglig nivå. Det må derfor stilles tydelige krav og forventninger til studentene og fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Profesjonsbevissthet, profesjonsetikk og lærerprofesjonens etiske plattform skal være en grunnleggende del av alle være utdanninger. 8 8

198 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i relevante forskningsgrupper ved universitetene og høgskolene. Utdanningene skal sikre at studenten får grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse. Utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Didaktisk teori og metode skal være en sentral del av lærerutdanningene og alle pedagog- og lærerstudenter må ha god kunnskap om vitenskapsteori og metode. Lærerutdanningene skal være helhetlige utdanninger som integrerer pedagogikk, didaktikk, disiplinfag og praksis. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for tverrprofesjonelt samarbeid mellom lærer- og pedagogutdanninger og andre relevante aktører innen barnehage, skole og støttesystem. 3.5 Praksis Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å forbinde teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode. Studenter på barnehagelærer-, faglærer- og yrkesfaglærerutdanning skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen. Studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanning skal ha praksis de fire første årene i studiet. Studenter som tar rene pedagogiske og spesialpedagogiske studier skal sikres praksis innenfor områder som retter seg mot arbeid i barnehage, skole og støttesystem. Praksis må ikke gå på bekostning av forelesninger og obligatoriske deler av studiet. Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver knyttet til profesjonshverdagen på en tilfredsstillende måte. Praksisoppgaver må samsvare med praksisperiodenes lengde og karakter. Det skal være god sammenheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonen og oppgaver i praksis. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og får innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. 9 9

199 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret I utdanningene rettet mot skolen skal hver enkelt student sikres tilstrekkelig undervisningserfaring i praksis. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom rektor eller styrer og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne observere og veilede studentene. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis rettet mot overgangene som er relevant for utdanningen. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer og praksissted skriftlig. Studenter skal ikke brukes som vikar eller assistent i løpet av praksis. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Praksisstedene skal tilby rammer som gir studentene mulighet til å gjennomføre praksisperiodene på en god måte. Hele praksisstedet må ta ansvar for studentenes praksis og anse seg selv som lærerutdannere. For å sikre forutsigbarhet for studentene, må det utvikles flere partnerskapsmodeller som sikrer integrering mellom forskning og praksis. Det må arbeides for å opprette flere universitetsskoler og barnehager. 3.6 Pedagogikkens plass i lærerutdanningene Pedagogikkfaget skal være en grunnleggende del av våre utdanninger. Pedagogikkfaget må styrkes i alle lærerutdanninger. Lærerstudenter skal sikres tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse. 3.7 Likestilling og mangfold Utdanningene skal gi oss kunnskap til å virke i et globalt samfunn i stadig endring. Profesjonsetikk skal være grunnleggende i våre utdanninger, og utdanningene skal bevisstgjøre studentene på atferd og holdninger som er med på å motvirke diskriminering. Våre utdanninger skal ha fokus på normkritikk og gi studentene kunnskap i å bekjempe alle former for diskriminering knyttet til kjønnsidentitet, seksuell legning, klasse, etnisitet, religion og funksjonsevne

200 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Normkritiske perspektiver skal innarbeides på alle nivåer i våre utdanninger. 3.8 Våre utdannere Det bør innføres et meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse med forskningskompetanse for tilsettinger og opprykk. God undervisning og pedagogisk kompetanse skal dokumenteres og gi status. Utdannere på utdanningsinstitusjonene skal ha høgskole- eller universitetspedagogikk, formell kompetanse i veiledning, og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Utdannere ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere. Våre utdanneres krav til forskning må ikke gå utover undervisning og annet studentrelatert arbeid. Utdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Lærerutdannere skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Lærerutdannere skal ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til, og skal ha minst tre års relevant arbeidserfaring. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole eller barnehage minimum hvert femte år. Praksislærere er en ressurs og skal ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. Fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene skal bestå av vitenskaplig ansatte med høy kompetanse og ulik faglig bakgrunn for å sikre den faglige bredden i miljøene. Det må sikres en tilstrekkelig andel utdannere med førstekompetanse samt utdannere med profesjonsforankring. 4 Prinsipper om profesjonen Lærerprofesjonen består av lærere, pedagoger og ledere i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanning. Det er profesjonen og de enkelte lærerne som sikrer kvalitet i utdanningssystemet. Som framtidige lærere og pedagoger i barnehage, skole og støttesystem, er det viktig at studentene får kjennskap til hva som er realiteten i yrkeshverdagen. Framtidens barnehage og skole er i kontinuerlig endring og har nye og annerledes utfordringer. Våre utdanninger er starten på et 11 11

201 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret livslangt læringsløp på veien mot å bli en profesjonell lærer og pedagog. Utdanningene skal gjøre oss rustet til å være en del av et profesjonsfellesskap i endring, og samtidig gi oss verktøy som gjør at vi kan være kritiske og stå mot gamle kulturer, tradisjoner og politisk styring som ikke er til det beste for barn og unge. Våre utdanninger må ruste oss til aktiv deltakelse i arbeid og diskusjon omkring yrkesutøvelsen. Å holde seg oppdatert på forskning og utdanningspolitikk er avgjørende i arbeidet som lærer og pedagog, og utdanningene skal gi oss grunnlag til å lese og bruke forskning. Profesjonsutvikling for lærere og pedagoger er både en rettighet og en plikt. Det må derfor være et system for faglig utvikling gjennom etterog videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Vi regnes som nyutdannede lærere i tre år etter endt utdanning. En solid veiledningsordning er avgjørende for å styrke den enkeltes profesjonsutvikling i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Dette kan hindre at nyutdannede lærere velger andre karriereveier utenfor skolen og barnehagen. 4.1 Profesjonen For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning. Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere, pedagoger og ledere. Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Det må arbeides for økt bruk av delte stillinger i barnehage eller skole og lærerutdanning. Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Det må sikres gode muligheter for å ta offentlig sektor-ph.d. innenfor læreyrket. En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis dispensasjon fra dette. Nye krav skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Det skal arbeides for kompetansekrav innenfor alle fag i skolen. Det skal sikres en barnehagelærertetthet på minimum 50%, og en lovfestet bemanningsnorm som er til det beste for barna. Det må sikres en minstenorm for lærertetthet som er til beste for elever i skolen. Det må satses på flere yrkesgrupper inn i barnehage og skole. Skolehelse- og rådgivningstjenesten må styrkes i barnehage og skole. Lærere og pedagoger i barnehage, skole og støttesystem må sikres tilstrekkelig tilgang til relevant og oppdatert forskning. Yrkene vi utdanner oss til må ha lønnsvilkår som gjør dem attraktive, og arbeidsvilkår som gjør det mulig å utføre yrket på en god måte

202 Prinsipprogram , Innstilling Landsstyret Profesjonsutvikling Nyutdannede må ivaretas på en måte som gjør at de blir en styrke i profesjonsfellesskapet. Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole skal de første årene i yrket ha systematisk veiledning som skal legge grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole har de to første årene i yrket rett og plikt til en lovfestet veiledningsordning med nasjonale føringer som sikrer et minimum av timer øremerket veiledning. Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder på sin arbeidsplass med formell veiledningskompetanse på minimum 30 studiepoeng. Veileder og veisøker skal ha avsatt tid og kompensasjon til veiledning. Nyutdannede lærere i barnehage og skole skal ha minimum 20% redusert leseplikt første år i jobb, der deler av denne skal brukes til veiledning. Veiledning må foregå jevnlig, minimum to ganger per måned. Tematikken på veiledningen skal bestemmes ut fra veisøkers behov, og veisøker skal være delaktig i tematiseringen. Veileder skal ikke ha vurderingsansvar ovenfor den nyutdannede. Det skal være egne veilederutdanninger som er tilpassede videreutdanningstilbud for lærere. Det må legges til rette for at veilederutdanningen kan kombineres med arbeid i barnehage eller skole og at utgiftene knyttet til utdanningen blir dekket. Det må sikres at alle deler av profesjonen har jevnlig kontakt med universitet eller høgskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Rektor eller styrer og arbeidsgivere skal legge til rette for etter- og videreutdanning, og universiteter og høgskoler skal ha gode tilbud for dette. Rektor eller styrer skal ha et spesielt ansvar for å ivareta og tilrettelegge arbeidsoppgaver for å gi en god og trygg overgang fra utdanning til yrket. Det skal finnes gode muligheter for påbygging til mastergrad for alle lærere

203 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger. Pedagogstudentene skal ivareta medlemmenes rettigheter, og arbeide for at lærerutdanningene er profesjonsutdanninger av høy kvalitet. Pedagogstudentene arbeider for høy kvalitet i lærer- og pedagogutdanningene slik at studentene blir rustet til å virke i og utvikle profesjonen. Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper, og er organisasjonens politiske grunnlag. 1

204 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Innhold Fremtidsrettede lærerutdanninger Rammer i høyere utdanning Nasjonale rammer Institusjonenes ansvar og autonomi Internasjonalisering og studentmobilitet Skikkethet Studentenes rettigheter Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Opptak til våre utdanninger Rekruttering til våre utdanning Våre utdanninger Lærerutdannerne Praksis profesjonesrettet pedagogikk Likestilling og mangfold Profesjonen

205 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Fremtidsrettede lærerutdanninger LS må finne ut av om de ønsker et punkt om internasjonalisering her Våre utdanninger skal være framtidsrettede og sikre at vi får den kompetansen og de ferdighetene som trengs for å kunne møte hver elev og hvert barn i en mangfoldig og sammensatt skole og barnehage. Eleven og barnet skal stå i sentrum i våre utdanninger, og det er hensynet til dem som skal være avgjørende når vi definerer kvaliteten på våre utdanninger. Ulike veier inn i læreryrket er avgjørende for å styrke mangfoldet av pedagoger- og lærere i skole og barnehage. Alle våre utdanninger skal gjøre oss rustet til å virke i et profesjonsfellesskap. De må derfor være forankret i forskning, være yrkesnære og inneha et tydelig profesjonsfokus. Som nyutdannet pedagog eller lærer skal du inneha faglig, sosial og emosjonell kompetanse og pedagogiske ferdigheter. En tydelig sammenheng mellom teori og praksis gjennom hele utdanningen er derfor et viktig prinsipp for Pedagogstudentene. Profesjonsetikk ligger til grunn for vårt arbeid med barn og unge. Som student har du rett til å få være med å påvirke egen utdanning, og du har plikt til å ta det ansvaret du blir gitt. Våre utdanninger skal være krevende og motiverende. Samtidig skal de bidra til å gjøre oss i stand til å oppfylle vårt samfunnsmandat; å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Vår lojalitet skal ligge hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste, og dette må være grunnleggende i våre utdanninger. Vi skal utdannes til å bli pedagoger og lærere med endrings- og utviklingskompetanse. Vi skal bidra til å utvikle og utfordre etablerte praksiser og utdanningspolitisk styring, slik at profesjonen som helhet står sterkere. Den enkelte students profesjonelle utvikling må derfor være et fundament i utdanningene. Utviklingen til å bli en profesjonell lærer er en kontinuerlig prosess som skapes i møtet mellom egne ambisjoner og virkelighet i barnehage og skole. Overgangen mellom utdanning og yrke er derfor avgjørende for å gjøre oss til profesjonelle utøvere. Dette fordrer verdsetting og bruk av nyutdannedes kompetanse og åpne blikk. 1. Rammer i høyere utdanning Høyere utdanning skal bidra til god samfunnsutvikling. Derfor er nasjonale rammer en viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbud av høy kvalitet. 3

206 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Nasjonale rammer Utviklingen av høyere utdanning skal baseres på et nasjonalt og internasjonalt forskningsgrunnlag, og samtidig ivareta nasjonale behov. Lærerutdanningene skal være styrt av nasjonale forskrifter og retningslinjer som beskriver studentens læringsutbytte etter endt utdanning. Statlig styring skal ikke gå ut over institusjonenes akademiske frihet og ansvar. Dimensjoneringen og organiseringen av høyere utdanning skal gjenspeile behovet for rekruttering av lærere innenfor ulike fag og områder i hele landet. Hensynet til utdanningskvalitet må ivaretas og institusjonene skal ha robuste fagmiljøer. Strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren skal ikke gå på bekostning av utdanningskvalitet. Utdanningsinstitusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver uten å risikere økonomiske tap. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller kompetansen til de uteksaminerte studentene. Alle lærerutdanningene må plasseres i kostnadskategori C eller høyere i finansieringssystemet for høyere utdanning. 1.2 Institusjonenes ansvar og autonomi Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. All vurdering skal foretas ut fra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal benyttes eksterne sensorer ved eksamen. Studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. 1.3 Internasjonalisering og studentmobilitet Det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling og samarbeid. 4

207 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Innenfor gjeldende nasjonale rammer må utdanningsinstitusjonene tilrettelegge for studentmobilitet. Det skal legges til rette for studentmobilitet for blant annet å sikre at studentene kan fordype seg i ønsket fagområde(r). Det må arbeides for nasjonale og regionale samarbeid som sikrer gode overgangsmuligheter for studentene slik at faglig bredde blir ivaretatt Skikkethet Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering av studenter, der alle parter i utdanningen skal delta. Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar og plikt å informere studenter, forelesere og praksissted om skikkethetsvurderingen, og om de rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift. Studentene skal sikres kunnskap om skikkethetsvurdering gjennom hele studieløpet. Det skal settes fokus på studentenes medvirkning og krav i prosessen. Skikkethetsvurderingen skal inneholde minst en utviklingssamtale i hvert studieår. Institusjonene må kompenseres for utgifter i forbindelse med særskilte skikkethetssaker. Det skal være anledning til å levere bekymringsmeldinger anonymt. 2. Studentenes rettigheter Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning er viktig for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentene gjennom utdanningen. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene Høyere utdanning skal være gratis, også for internasjonale studenter. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten skal tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder. Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng.

208 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være gyldig fravær. Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg. Det skal legges til rette for at studenter systematisk evaluerer studiene. Studentene skal ha mulighet til midtveis- og sluttevaluering skal gjennomføres. Obligatorisk studentdeltakelse skal benyttes når kunnskapen, ferdigheten eller kompetansen studentene skal tilegne seg ikke kan oppnås på annen måte. Ved bruk av obligatorisk studentdeltakelse skal det være mulighet for gyldig fravær. Ved gyldig fravær skal studenten gis mulighet til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Skolen og barnehagen er mangfoldig og trenger lærere med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at det finnes varierte lærerutdanninger som kvalifiserer til arbeid på de ulike nivåene i utdanningssystemet. Enkelte utdanninger stiller spesielle krav til forkunnskaper, og det er viktig å differensiere dette for å kunne utdanne lærere til å dekke samfunnets behov. Det skal være ulike veier inn i lærer- og pedagogyrket. Utdanningene skal sikre at alle studenter har sluttkompetanse til det beste for arbeid i barnehage og skole. 3.1 Opptak til våre utdanninger Opptak til barnehagelærer-, grunnskolelærer- og faglærerutdanninger skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Opptak til lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng og karakter 4 i disiplinfagene. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag skal opptakskravet være enten: - mastergrad som inneholder minst ett relevant undervisningsfag Eller: - bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget Eller:

209 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget. Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det være krav om fullført fageller svennebrev i gjeldende fagområde og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være enten: - fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller: - fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Ordinær politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger og fornyes hvert år Rekruttering til våre utdanning Det må arbeides helhetlig med rekruttering på et nasjonalt nivå. Utdanningsinstitusjonenes interne rekruttering må ikke gå på bekostning av nasjonal rekruttering til lærer- og pedagogyrket. LS/AU må finne ut hva dette betyr Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Det må arbeides for en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler barnehagen og skolens behov. I områder med spesielle rekrutteringshensyn kan det gjøres unntak ut fra gjeldende prinsipper. Helhetlige stipendordninger særskilt rettet mot lærerutdanninger skal benyttes for å møte fremtidig lærermangel. Rekrutteringsstimulerende stipendordninger må ikke føre til uheldig skjevfordeling mellom lærerutdanningene. Stipendordningen skal ikke brukes til å få flere til å fullføre på normert tid. 4 Våre utdanninger LS tar med noe om prof.etikk i innledningen

210 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Lærerutdanningene skal kontinuerlig etterstrebe å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte hverdagen i barnehage og skole. Utdanningene skal være yrkesrelevante og gi studentene en solid faglig tyngde og en tydelig profesjonsidentitet. Lærerstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere. Det må finnes et mangfold av fag og retninger slik at behovet til barnehage og skole blir ivaretatt. Studentene skal sikres god oppfølging og kvalitetssikret veiledning underveis i studiet. Utdanningene skal være krevende og holde et høyt faglig nivå. Det må derfor stilles tydelige krav og forventninger til studentene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Alle pedagog- og lærerstudenter må ha kunnskap om vitenskapsteori og metode. Didaktisk teori og metode skal være en sentral del av lærerutdanningene Utdanningene skal være helhetlige utdanninger som integrerer pedagogikk, didaktikk, disiplinfag og praksis. Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i forskningsgrupper ved universitetene og høyskolene. Utdanningene skal sikre at studenten får grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse, der bruk av IKT som et didaktisk verktøy, digital dømmekraft og kildekritikk skal være i fokus. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar og at det blir et krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være integrerte femårige masterutdanninger. Disse skal være ulike lærerutdanninger, som gir ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. De treårige faglærerutdanningene skal styrkes for å ivareta de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen. Det bør tilrettelegges for å kunne ta to undervisningsfag i utdanningen 8

211 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPU-A) skal være et toårig profesjonsrettet masterløp Ped + spes.ped LS må finne ut hva de ønsker her Det skal legges til rette for sentraliserte og desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger, som skal skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger. Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket. Andre veier inn i læreryrkene skal sikre studentenes sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene. Ønsker LS noe om PPU her? Lærerutdannerne Lærerutdannerne er de som utdanner lærere på institusjonen og i praksisfeltet. Lærerutdannerne er en del av lærerprofesjonen og den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. LS må fylle ut resten o Forslag: hospotering - sterkere kobling mellom feltene, mer samarbeid o Differensering mellom lærerudannerne i hele avsnittet: hvem mener vi? Forelesere eller praksislærer? Lærerutdannerne skal ha undervisningskompetanse og tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannerne ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere. Lærerutdannerne skal ha minst to års relevant arbeidserfaring. Lærerutdannerne skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Krav til forskning må ikke gå utover undervisning og annet studentrelatert arbeid. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Det er ønskelig at lærerutdannere skal ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til.

212 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage minimum hvert femte år. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering. Praksislærere skal anses som en ressurs og ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Lærerutdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder. Det bør innføres et meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse med forskningskompetanse for tilsettinger og opprykk. God undervisning og pedagogisk kompetanse skal dokumenteres og gi status. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. Førstestillingskompetanse (60/40-regelen) Hva mener AU/LS om dette? Praksis Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studenten skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Praksislærerne har en signifikant rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet. Praksis skal ha en progresjon som tilsvarer den faglige progresjonen i studiet for å skape selvstendige profejonsutøvere. Høy kvalitet i praksis kjennetegnes av Praksislæreres tilstedeværelse og oppfølging Kontinuerlig utvikling Koordinering og samhandling Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Det skal være en tydelig differensiering og progresjon for hvert praksisår. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å forbinde teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode.

213 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Alle lærerstudenter skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen. LS bør debattere dette - forskjell på integrert lektor og de andre utdanningene Praksis må ikke kollidere med forelesninger og andre deler av studiet. Praksisoppgaver må være dimensjonert i forhold til praksisperiodenes lengde og karakter. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av 216 studiet og få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng i formell veiledningskompetanse. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne veilede studentene. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis i andre deler av utdanningssystemet enn det utdanningen retter seg mot. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer skriftlig. Det skal legges til rette for skoleovertakelse i løpet av studieløpet der det er hensiktsmessig og forsvarlig. Studenter skal ikke brukes som vikar eller assistent i løpet av praksis. Praksislæreravtale AU må finne ut av hva som menes med dette Praksisstedene skal tilby rammer som gir studentene mulighet til å gjennomføre praksisperiodene på en tilfredsstillende måte AU: Kan 240 og 239 forenes? profesjonesrettet pedagogikk Hva mener LS? 4.4 Likestilling og mangfold

214 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Hva mener LS? Profesjonen Lærerprofesjonen er lærere og ledere i barnehage, skole og lærerutdanning. Profesjonen og de enkelte lærerne er de som sikrer kvalitet i utdanningssystemet. Til LS/AU: skyt inn noe mellom her - blir en brå og kort overgang. Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere, pedagoger og ledere. Til LS: Endre innledningen, ordlyd og innhold For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning. PPK er usikre på om punktet skal være med i det hele tatt pga. de ulike utdanningene PS representerer Profesjonsbevissthet og profesjonsetikk skal være et gjennomgående aspekt ved alle våre utdanninger. Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Det skal være mulig å jobbe i delte stillinger i skole og barnehage, og samtidig ta en doktorgrad. Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Fagpersoner fra hele utdanningsfeltet skal brukes aktivt både i praksis og undervisning i utdanningene. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis dispensasjon fra dette. Nye krav skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Fagrelevant utdanning skal kreves for å gi undervisningskompetanse i hvert enkelt fag i skolen. En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren. Det skal sikres en høy lærertetthet og bemanningsnorm i skole og barnehage. Til AU/LS: hører dette hjemme i et PP? Nyutdannede må ivaretas på en måte som gjør at de blir en styrke i profesjonsfellesskapet. Det må satses på flere yrkesgrupper inn i barnehage og skole, spesielt innenfor helse og rådgivning. Fremtidenes barnehage/skole Hva tenker LS her? STOR DISKUSJON Profesjonsutvikling 12

215 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Lærere skal øke og utvikle sin kompetanse gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Våre utdanninger må ruste oss til aktiv deltakelse i arbeid og diskusjon omkring yrkesutøvelsen. Utdanningen skal gi oss grunnlag til å være oppdatert på forskning og utdanningspolitikk. Som lærere, pedagoger og ledere i skole og barnehage må vi ta det ansvaret profesjonsfelleskapet krever av oss. Profesjonsutvikling for lærere er både en rettighet og en plikt. Derfor må det være et system for faglig utvikling gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Vi regnes som nyutdannede lærere i tre år etter endt utdanning. En solid veiledningsordning er derfor avgjørende for å styrke den enkeltes profesjonsutvikling i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Veiledningsordningen må være forpliktende for alle parter og være forankret i nasjonale føringer. Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole skal de første årene i yrket ha systematisk veiledning som skal legge grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole har de to første årene i yrket rett og plikt til en lovfestet veiledningsordning med nasjonale føringer som sikrer et minimum av timer øremerket veiledning. Skoleleder eller styrer har et spesielt ansvar for ivaretakelse og tilrettelegging av arbeidsoppgaver for å gi en god og trygg overgang fra utdanning til yrket. Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder på sin arbeidsplass med formell veiledningskompetanse på 30 studiepoeng Veileder skal ha avsatt tid til veiledning. Nyutdannede lærere i barnehage og skole skal tilstrekkelig mulighet til å bruke arbeidstiden til veiledning. TIL LS: Det er vanskelig å kreve 20% nedsatt leseplikt for samtlige yrkesgrupper. PPK har moderert punktet for å favne om de ulike gruppene. Tenk spesielt på barnehagen. Det må sikres at alle deler av profesjonen har jevnlig kontakt med universitet eller høyskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Virksomhetseier og arbeidsgivere skal derfor legge til rette for etter- og videreutdanning, og universiteter og høgskoler skal ha gode tilbud for dette Det skal finnes gode muligheter for påbygging til mastergrad for alle lærere. Ulike former for veiledning skal forekomme jevnlig. Tematikken på veiledningen skal bestemmes ut fra veisøkers behov, og veisøker skal være delaktig i tematiseringen. Nærmeste overordnede på arbeidsstedet skal i utgangspunktet ikke være veileder. 13

216 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Utkast fra PPK Det skal være egne veilederutdanninger som er tilpassede videreutdanningstilbud for lærere. Profesjonsfelleskapet ved arbeidsplassen må sikres tilstrekkelig tilgang til relevant forskning. 14

217 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger. Pedagogstudentene arbeider for medlemmenes rettigheter og at lærerutdanningene er profesjonsutdanninger av høy kvalitet. Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper. 1

218 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Innhold Rammer i høyere utdanning... 4 Studentenes rettigheter... 5 Våre utdanninger... 5 Opptak og rekruttering til lærerutdanningene... 7 Lærerutdannerne... 7 Praksis... 8 Profesjonen Veiledning av nyutdannede lærere og faglig utvikling etter endt grunnutdanning

219 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet

220 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Rammer i høyere utdanning Høyere utdanning er med på å sikre en god samfunnsutvikling. Derfor er nasjonale rammer en viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbud av høy kvalitet Lærerutdanningene skal være styrt av nasjonale forskrifter som skildrer studentens læringsutbytte etter endt utdanning. Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Innenfor gjeldende nasjonale rammer må utdanningsinstitusjonen tilrettelegge for studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller på kompetansen til de uteksaminerte studentene. Institusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver som skikkethetsvurdering, uten å risikere økonomiske tap. Institusjonene må kompenseres for utgifter i forbindelser med særskilte skikkethetssaker. Utviklingen av høyere utdanning skal baseres på et nasjonalt og internasjonalt forskningsgrunnlag samtidig som man skal ivareta nasjonale behov. Det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling og samarbeid. All vurdering skal foretas ut ifra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal i hovedsak benyttes eksterne sensorer ved eksamen. Studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. Det skal vurderes om dagens organisering og dimensjonering i høyere utdanning er til det beste for samfunnets behov. Det skal utredes hvilke konsekvenser en sentralisering og/eller en samlokalisering av universitets- og høgskolesektoren vil medføre. 4 70

221 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Studentenes rettigheter Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning er viktig for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentene gjennom utdanningen Høyere utdanning skal være gratis, og studenter skal ikke pålegges utgifter utover nødvendige læremidler. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten skal derfor tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder. Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være gyldig fravær. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene. Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg. Det skal legges til rette for at studenter systematisk evaluerer studiene. Det skal gjennomføres både midtveis- og sluttevaluering. Obligatorisk studentdeltakelse skal kun benyttes dersom kunnskapen, ferdigheten eller kompetansen studentene skal tilegne seg ikke kan oppnås på annen måte. Ved bruk av obligatorisk studentdeltakelse skal det være mulighet for gyldig fravær. Det skal legges til rette for studentmobilitet for blant annet å sikre at studentene kan fordype seg i ønsket fagområde(r). Ved gyldig fravær skal studenten gis mulighet til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen. Studentene skal sikres kunnskap om skikkethetsvurdering gjennom hele studieløpet. Det skal settes fokus på studentenes medvirkning og krav i prosessen Våre utdanninger Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Lærerutdanningene skal hele tiden søke etter å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte hverdagen i barnehage og skole. Utdanningene skal være yrkesrelevante og gi studentene en god faglig tyngde og en klar profesjonsidentitet. Lærerstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere, og det forventes derfor en god innsats både individuelt og sammen med medstudenter, lærerutdannere på institusjonen og i praksisfeltet.

222 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Utdanningene skal være krevende og holde et høyt faglig nivå, det må derfor stille tydelige krav og forventninger til studentene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Utdanningene skal være basert på forskning og gi studentene innsikt i lærerutdannernes forsknings- og utviklingsprosjekter, med mulighet for deltakelse. Studentene skal gjennomføre egne slike prosjekt. Didaktisk teori og metode skal stå sentralt i alle fag i lærerutdanningene. Utdanningene skal sikre at studenten får en grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse, der bruk av IKT som et didaktisk verktøy, digital dømmekraft og kildekritikk skal være i fokus. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være integrerte femårige masterutdanninger. Disse skal være ulike lærerutdanninger, som gir ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. De treårige faglærerutdanningene bør på sikt fases ut. Det bør etableres grunnskolelærerutdanninger med spesielt fokus på de praktisk-estetiske fag og lektorutdanning i praktisk-estetiske fag med kun ett fag. Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad og at det blir et krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Studentene skal sikres god oppfølging og kvalitetssikret veiledning underveis i studiet. Utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering av studenter, der alle parter i utdanningen skal delta. Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar at studenter er godt orientert om skikkethetsvurderingen og vet hvilke rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift. Skikkethetsvurderingen skal inneholde minst en utviklingssamtale i hvert studieår. Det skal legges til rette for sentraliserte og desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger for studenter i arbeid i skole og barnehage. Disse utdanningene skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger. 6

223 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket. Andre veier inn i læreryrkene skal sikre studentenes sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Skolen og barnehagen er mangfoldig og trenger lærere med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at det finnes ulike lærerutdanninger som kvalifiserer til arbeid på de ulike nivåene i utdanningssystemet. Enkelte utdanninger stiller spesielle krav til forkunnskaper, og det er viktig å differensiere dette for å kunne utdanne lærere til å dekke samfunnets behov. Opptak til barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Det skal utredes hvilken betydning opptakskrav vil ha for lærerutdanningene. Det skal kreves bachelor for opptak til praktisk pedagogisk utdanning. Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det i tillegg være krav om fullført fageller svennebrev i gjeldende fagområde og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger. Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet Lærerutdannerne Lærerutdannerne er de som utdanner lærere på institusjonen og i praksisfeltet. Lærerutdannerne er en del av lærerprofesjonen og den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse.

224 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Lærerutdannerne skal ha undervisningskompetanse og tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannerne ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere. Lærerutdannerne skal drive praksisrettet forskning og -utviklingsarbeid og være en del av et bredt og kompetent fagmiljø. Krav til forskning må ikke gå utover studentrelatert arbeid. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Lærerutdannere må ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering i barnehage og skole minimum hvert femte år. Praksislærere skal anses som en ressurs og ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Dette bidrar til en sterkere kobling til praksisfeltet og mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Lærerutdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Det skal legges til rette for doktorgradsmuligheter innenfor lærerprofesjonen. Lærerutdannerne må ha minst to års relevant arbeidserfaring Praksis Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studenten skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Praksislærerne har en signifikant rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet For å sikre en tilfredsstillende praksis skal utdanningsinstitusjonene legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen.

225 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering kontinuerlig før, under og etter praksis. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å koble sammen teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode. Alle lærerstudenter skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen, som ikke må kollidere med forelesninger og andre deler av studiet Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver på en tilfredsstillende måte. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. Praksis i ledelse og administrasjon skal være en del av barnehagelærerutdanning. Praksis skal ha en progresjon som tilsvarer den faglige progresjonen i studiet for å skape selvstendige profesjonsutøvere. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha formell veiledningskompetanse. Nyutdannede lærere skal ikke være praksislærere. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne veilede studentene. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis i andre deler av utdanningssystemet enn det utdanningen retter seg mot. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer skriftlig. Det skal legges til rette for skoleovertakelse i løpet av studieløpet. Studenter skal ikke brukes som vikar eller assistent under praksis. 9

226 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Profesjonen Lærerprofesjonen er lærere og ledere i barnehage, skole og lærerutdanning. Profesjonen og de enkelte lærerne er de som sikrer kvalitet i utdanningssystemet. Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere. For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning. Profesjonsbevissthet og profesjonsetikk skal være et gjennomgående aspekt ved alle våre utdanninger. Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Fagpersoner fra hele utdanningsfeltet skal brukes aktivt både i praksis og undervisning i utdanningene. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis permanent dispensasjon fra dette. Undervisningskompetanse i hvert enkelt fag i skolen krever fagrelevant utdanning. En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren. Det skal sikres en høy pedagogtetthet i alle deler av utdanningssystemet Veiledning av nyutdannede lærere og faglig utvikling etter endt grunnutdanning Lærere skal øke og utvikle sin kompetanse gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Det må være et godt system for faglig utvikling både gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Faglig utvikling for lærere er både en rettighet og en plikt. En god veiledningsordning er viktig for å hindre at nyutdannede lærere velger andre karriereveier utenfor skolen og barnehagen. Det er en rett og en plikt å få veiledning som nyutdannet og nytilsatt lærer. Det må legges nasjonale føringer for hva en veiledningsordning skal inneholde Veiledningsordningen for nyutdannede og nytilsatte skal ikke være en intensjonsavtale, men ha nasjonale rammer og være lovfestet. Alle lærere i feltet skal ha jevnlig kontakt med universitet eller høgskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Nyutdannede lærere skal tilbys en veiledningsordning. Det må utarbeides nasjonale retningslinjer for ordningen. Ordningen skal være en støtte i yrkeshverdagen og en arena for utvikling.

227 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Nyutdannede lærere i skolen skal ha minimum 20 % redusert leseplikt første år i jobb. Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder med formell veiledningskompetanse på sin arbeidsplass. Veileder skal ha avsatt tid til veiledning. Lærere skal ha gode muligheter for faglig utvikling. Virksomhetseier og arbeidsgivere skal derfor legge til rette for etter- og videreutdanning, og universiteter og høgskoler skal ha gode tilbud for dette. Det skal finnes gode muligheter for påbygning til mastergrad for alle lærere. Det skal finnes gode etter- og videreutdanningstilbud spesielt rettet mot ledelse av barnehager og skoler

228 04 Arbeidsprogram Sak: LM 04/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Sundvolden Arbeidsprogrammet er et styringsverktøy som beskriver de områdene organisasjonen prioriterer å arbeide med den kommende perioden. Dokumentet revideres hvert år på landsmøtet. Slik det har sett ut de foregående periodene, og i landsstyrets forslag for den kommende perioden, er arbeidsprogrammet delt inn i tre deler som tar for seg organisasjonens politiske, organisatoriske og lokale satsningsområder. Prinsipprogrammet Prinsipprogrammet inneholder de overordnede politiske målene og visjonene som alle i organisasjonen skal arbeide ut fra. Prinsipprogrammet er gjeldende for tre år av gangen. Det nåværende prinsipprogrammet ble vedtatt på Landsmøte i 2014, og er gjeldende frem til og med landsmøte Det betyr at det skal vedtas nytt prinsipprogram på årets landsmøte. Arbeidsprogrammet må derfor ses i sammenheng med prinsipprogrammet. Arbeidsprogrammet For å nå målene vi har satt oss i prinsipprogrammet har Pedagogstudentene et arbeidsprogram som revideres hvert år. Dette hjelper oss til å kunne sette særskilt fokus på noen politiske satsningsområder av gangen. Punkter under politiske satsningsområder kan være nye, eller sette ekstra fokus på områder vi allerede har politikk på. I tillegg beskriver arbeidsprogrammet de organisatoriske satsningsområdene organisasjonen ser som hensiktsmessig for å utvikle seg på best mulig måte. Det er viktig å presisere at selv om vi har en egen del av arbeidsprogrammet som heter Lokalt nivå i organisasjonen, gjelder også de andre delene av dokumentet hele organisasjonen. I utarbeidingen av et forslag til arbeidsprogram for perioden har landsstyret tatt utgangspunkt i det gjeldende arbeidsprogrammet og revidert dette. Vi har valgt å beholde enkelte punkter, endre på ordlyden på noen punkter og legge inn noen ekstra punkter vi ser som hensiktsmessig å prioritere den kommende perioden. Under politiske satsningsområder har vi valgt å endre ordlyden på punktet om veiledningsordning for nyutdannede da det har skjedd en god del rundt dette. Vi ser det som hensiktsmessig å jobbe for at veiledningsordningen skal bli lovfestet med nasjonale føringer. Vi har også sett for oss at det vil være gunstig å utarbeide politisk plattform for yrkesfaglærerutdanningen og PPU-Y kommende periode. Vi ønsker også å jobbe for kjønnsbalanse i de ulike lærerutdanningene.

229 Under organisatoriske satsningsområder har vi endret punktene som omhandler digitaliseringen av organisasjonen og lagt til digital profilering. Vi ønsker også at organisasjonen skal bruke rapporten fra organisasjonsutvalget i jobben med videreutviklingen av organisasjonen. Under lokalt nivå i organisasjonen har lokallagene kommet med forslag til punkter. Lokallagene har spilt inn forslag til landsstyret om hva man ønsker og bør jobbe med lokalt den kommende perioden. Her har landsstyret innstilt på punkter om å skape ulike møteplasser og arrangementer, synliggjøring på institusjonene og rekruttering til lokallagsstyrene. Vi har også innstilt på at lokallagene skal arbeide for at aktiviteter som kreves for å bestå utdanningene ikke skal koste penger. Landsstyret ser det som hensiktsmessig at arbeidsprogrammet besår av få, åpne, konkrete og målbare punkter, som gjelder for alle. Slik sikrer vi at alle punktene er gjennomførbare og at vi får gode muligheter til å jobbe med alle punktene i dokumentet. Dette åpner også opp for at man i større grad har mulighet og kapasitet på kontoret til å arbeide med dagsaktuelle saker som dukker opp i løpet av perioden. Ved å ha konkrete og målbare punkter vil det også være enklere for lokallagene å synliggjøre Pedagogstudentenes aktivitet overfor passive medlemmer. Landsstyrets innstilling til arbeidsprogram for vil ligge til grunn for behandlingen i møtet. Forberedelser til møtet: Landsstyret oppfordrer lokallagene til å sette seg godt inn i innstillingsdokumentet og gjeldende arbeidsprogram. Lokallagene må se disse i sammenheng med gjeldende prinsipprogram og landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram for Vi ser det som hensiktsmessig at delegasjonene utarbeider forslag til endringer på forhånd slik at det blir tid til grundig debatt omkring de ulike punktene på møtet. I utarbeidelsen av nye forslag er det viktig å tenke på formuleringen av punktene. Er de for åpne eller for konkrete? På lokalt nivå er det viktig at punktene er såpass generelle at de lar seg gjennomføre hos alle lokallag. Det er også viktig å tenke på målbarheten i punktene, samt det økonomiske aspektet. Det vil være vanskelig å jobbe med punkter som får store økonomiske konsekvenser om man ikke har dekning for dette. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar Arbeidsprogram 2017/2018 med de vedtatte endringer som er kommet under møtet.

230 Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: 1) Landsstyrets innstilling til Arbeidsprogram ) Arbeidsprogram

231 Landsstyrets innstilling Arbeidsprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Landsmøteperioden Arbeidsprogrammet framhever de områdene vi ønsker å sette et spesielt fokus på denne landsmøteperioden. Pedagogstudentene skal utvikle organisasjonen politisk og organisatorisk. Organisasjonen skal jobbe for høy kvalitet i alle lærerutdanningene. Vi skal også være en synlig politisk aktør både i spørsmål som angår våre medlemmers utdanning og fremtidige profesjonsutøvelse. Alle nivå i organisasjonen har et felles ansvar for å oppnå de mål som er satt for perioden.

232 Landsstyrets innstilling De viktigste satsningsområdene for organisasjonen på alle nivå 1. Politiske satsningsområder Pedagogstudentene skal arbeide for at veiledningsordning for nyutdannede og nytilsatte lærere i barnehage og skole, blir en lovfestet nasjonal ordning med nasjonale føringer. Pedagogstudentene skal følge opp utviklingen og implementeringen av nye rammeplaner i lærerutdanningene. Pedagogstudentene skal synliggjøre seg som en inkluderende organisasjon som arbeider for mangfold og likestilling, og mot all form for diskriminering. Pedagogstudentene skal utarbeide politisk plattform for yrkesfaglærerutdanningen og PPU-Y Pedagogstudentene skal arbeide for at organisasjonens interesser blir ivaretatt i statsbudsjettet. 2. Organisatoriske satsningsområder Pedagogstudentene skal være offensive i media og videreføre arbeidet med mediestrategier. Pedagogstudentene skal videreutvikle organisasjonens vervestrategi. Pedagogstudentene skal arbeide for å bli en heldigital organisasjon. Pedagogstudentene skal bruke rapporten fra organisasjonsutvalget til å videreutvikle organisasjonen Pedagogstudentene skal i større grad profilere seg på ulike digitale arenaer 3. Lokalt nivå i organisasjonen Pedagogstudentene skal arbeide for at aktiviteter som kreves for å bestå utdanningen ikke skal føre til merkostnad for studentene på utdanningsinstitusjonene. Lokallagene skal arbeide for å skape politiske, faglige og sosiale møteplasser på sin utdanningsinstitusjon. Lokallagene skal synliggjøre seg på studiestedene i forbindelse med jubileumsåret. Lokallagene skal arbeide for å rekruttere aktive medlemmer slik at lokallagsstyrene videreføres.

233 Vedtatt på Landsmøtet 2016 Arbeidsprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Landsmøteperioden Arbeidsprogrammet framhever de områdene vi ønsker å sette et spesielt fokus på denne landsmøteperioden. Pedagogstudentene skal utvikle organisasjonen politisk og organisatorisk. Organisasjonen skal jobbe for høy kvalitet i alle lærerutdanningene. Vi skal også være en synlig politisk aktør både i spørsmål som angår våre medlemmers utdanning og fremtidige profesjonsutøvelse. Alle nivå i organisasjonen har et felles ansvar for å oppnå de mål som er satt for perioden.

234 Vedtatt på Landsmøtet 2016 De viktigste satsningsområdene for organisasjonen på alle nivå 1. Politiske satsningsområder Pedagogstudentene skal arbeide for at nyutdannede får en tilfredsstillende veiledningsordning med strukturelle nasjonale føringer. Pedagogstudentene skal følge opp utviklingen og implementeringen av nye rammeplaner i lærerutdanningene. Pedagogstudentene skal synliggjøre seg som en inkluderende organisasjon som arbeider for mangfold og likestilling, og mot all form for diskriminering. Pedagogstudentene skal utarbeide politisk plattform for lektorutdanning Pedagogstudentene skal arbeide for at organisasjonens interesser blir ivaretatt i statsbudsjettet. Pedagogstudentene skal arbeide for at pedagogikkfaget blir styrket i alle lærerutdanningene. 2. Organisatoriske satsningsområder Pedagogstudentene skal være offensive i media og videreføre arbeidet med mediestrategier. Pedagogstudentene skal videreutvikle organisasjonens vervestrategi. Pedagogstudentene skal arbeide for å øke digitaliseringen av organisasjonens virksomhet. Pedagogstudentene skal bidra aktivt inn i arbeidet til organisasjonsutvalget. Pedagogstudentene skal arbeide for å opprettholde og videreutvikle Under utdanning. 3. Lokalt nivå i organisasjonen Lokallagene skal, i samarbeid med redaksjonen, komme med bidrag til Under utdanning i løpet av den kommende landsmøteperioden. Lokallagene skal arbeide for å skape politiske, faglige og sosiale møteplasser på sin utdanningsinstitusjon. Lokallagene skal arbeide med verving gjennom hele perioden, med spesiell vekt på semesterstart. Lokallagene skal arbeide med å være synlige på sin utdanningsinstitusjon.

235 05 Under Utdanning Sak: LM 05/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Frank Aleksander Bræin Sted: Sundvolden Under Utdanning er Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets medlemsblad. Medlemsbladet utgis 3 ganger i året. Det velges en redaktør til medlemsbladet på landsmøtet. Medlemsfordeler Under Utdanning er regnet som en av organisasjonens medlemsfordeler, og byr på innhold skrevet av studenter for studenter. Medlemsbladet har vært med på å bidra til å synliggjøre mangfoldet av utdanninger Pedagogstudentene representerer. Medlemsbladet setter ofte fokus på saker som er relevante for studentene, som foreldresamarbeid, praksismøter, utenlandsreiser og studenttips. Økonomiske utfordringer En av de aller største utfordringene knyttet til Under Utdanning er finansieringen og distribusjonen av magasinet. Tidligere har medlemsbladets utsendelse per post vært direkte knyttet til Utdanningsforbundets medlemsblad Utdanning, men denne avtalen er nå trukket fordi Utdanning er gjort digital for studentmedlemmene. Dette gjør at kostnadene til medlemsbladet har økt. Under Utdanning er den største posten på budsjettet til organisasjonen, etter verving og Pedagogstudentenes landsmøte. Menneskelige ressurser For redaksjonen og Pedagogstudentenes ledelse har det vært krevende å få lokallag eller andre til å sende inn bidrag, selv om det er vedtatt i arbeidsprogrammet. Arbeidsprogrammet gjelder for hele organisasjonen, og lokallagene forplikter seg til å følge dette. Det kan se ut til at lokallagene mangler ressurser i form av tid og mulighet til å skrive og publisere saker. Dette gjør at redaktør og redaksjon, kontor og ledelse får en del merarbeid. En fremtidsrettet organisasjon Landsstyret ønsker at Pedagogstudentene skal være med i den bærekraftige samfunnsutviklingen, og i lys av dette ser landsstyret det som hensiktsmessig å diskutere Under Utdanning. Det er også usikkert hvor mange av medlemmene som leser Under Utdanning på trykk og landsstyret mener at produksjonen og medlemsbladet ikke lenger er forsvarlig. Her mener landsstyret at det er på tide å se fremover og tenke nytt. Muligheter

236 Landsstyret ønsker å se på hvilke andre medier og flater Pedagogstudentenes arbeid kan synliggjøres på. Med digitaliseringen av organisasjonen tror landsstyret at Pedagogstudentene vil være tjent med å se på mulighetene dette kan bringe med seg. Mye av det redaksjonelle arbeidet kan overføres og videreutvikles til de digitale arenaene. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet venter blant annet på at hjemmesiden vår skal oppdateres og gjøres mer brukervennlig og interaktiv. Redaktør og redaksjon Landsstyret ser at redaktørens og redaksjonens roller vil kunne falle bort i en digitaliseringsprosess. I dag er det allerede er stor overlapp mellom arbeidsoppgavene til valgt redaktør, og organisasjonens leder som sitter som ansvarlig redaktør for medlemsbladet. Slik sett vil det kunne være mer konstruktivt å tildele lignende arbeidsoppgaver til kontoret og kanskje også periodens neste arbeidsutvalg. Det er samtidig viktig for landsstyret å presisere at nåværende og tidligere redaktører skal ha full honnør og kredibilitet for arbeidet de har gjort. Dette må ikke ses på som kritikk av redaktørenes tidligere arbeid. Forslag til vedtak: Landsmøtet avvikler medlemsbladet Under Utdanning. Dersom vedtaket går gjennom åpner Landsmøte vedtektene for å avvikle vervet som redaktør. Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Vedtektene med endringer

237 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke. 1

238 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte 2016 Innhold DEL 1 FORMÅL OG MEDLEMSKAP Formål Medlemskap... 3 DEL 2 STYRINGSSTRUKTUR Organisasjonsledd Styrende politiske dokumenter... 5 DEL 3 ORGANISASJONENS STYRINGSORGANER... 5 A NASJONALT NIVÅ Landsmøtet Landsstyret Arbeidsutvalget Sekretariatet Representasjon i Utdanningsforbundet... 8 B LOKALT NIVÅ Lokallag Årsmøtet Lokallagsstyrene DEL Økonomi Mistillit Om vedtektene

239 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte Del 1 Formål og medlemskap 1 Formål 1.1 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en egen organisasjon for studentmedlemmer i Utdanningsforbundet. Organisasjonen skal ivareta medlemmenes profesjonsfaglige interesser og studentenes særlige interesser i Utdanningsforbundet. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet skal utforme sin egen politikk i tråd med grunnleggende verdier i Utdanningsforbundet. 1.2 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. 1.3 Organisasjonen skal: være en synlig aktør innenfor utdanningspolitikken generelt, og medlemmenes utdanninger spesielt bidra til å skape profesjonsidentitet blant fremtidige lærere bidra aktivt til utvikling av studier som kan gi kompetanse som pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer arbeide for å utvikle organisasjonen lokalt og sentralt arbeide for å ivareta medlemmers rettigheter som studenter samarbeide med andre organisasjoner. 2 Medlemskap 2.1 Studenter ved høgskoler og universitet som tar studier som kan gi kompetanse som pedagogisk personale i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskole, høgskole eller universitet har rett til medlemskap i Pedagogstudentene. Dette gjelder studenter både i grunnutdanning og direkte påfølgende videreutdanning. Medlemskapet i Pedagogstudentene er gratis. 2.2 Medlemmene har rett til: å få bistand i spørsmål vedrørende studentrettigheter å delta i medlemsmøter å stille til styreverv i sitt lokallag å stille til valg til sentrale verv 3

240 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte å melde saker til lokallagsstyret og til arbeidsutvalget å motta medlemsblad å benytte seg av Utdanningsforbundets medlemstilbud 2.3 Medlemmene plikter: å rette seg etter studentorganisasjonens og Utdanningsforbundets vedtekter, samt vedtak fattet av besluttende organ i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet når man representerer organisasjonen å melde fra til organisasjonen om endring av navn, adresse, studie- eller arbeidssted 2.4 Medlemmene er ikke: valgbare til verv i ordinære styringsorgan i Utdanningsforbundet omfattet av rettigheter og plikter relatert til arbeidsforhold Del 2 Styringsstruktur 3 Organisasjonsledd 3.1 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har følgende besluttende organisasjonsledd: Landsmøtet Landsstyret Arbeidsutvalget Lokallagsårsmøtet Lokallagsstyret 3.2 Landsmøtet, landsstyret og arbeidsutvalget er sentrale organ. Personer som er valgt av disse organene har sentrale verv. Lokallagene er lokale organ, og personer som er valgt av disse har lokale verv. 3.3 Ved behov kan organisasjonen opprette komiteer og utvalg for å bistå de besluttende organene. 1 Studentmedlemmer som er betalende medlem av Utdanningsforbundet, er omfattet av Utdanningsforbundets rettigheter og plikter ved arbeidsforhold.

241 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte Styrende politiske dokumenter Alle styrende politiske og organisatoriske dokumenter vedtatt av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet sitt Landsmøte skal være tilgjengelig på nynorsk og bokmål. 4.1 Prinsipprogrammet inneholder de overordnede politiske prinsippene for organisasjonen. Arbeidsprogrammet framhever de områdene organisasjonen ønsker å sette et spesielt fokus på i hver landsmøteperiode. 4.2 Ved behov kan organisasjonen opprette andre politiske dokumenter for å utdype eller supplere prinsipprogrammet Del 3 Organisasjonens styringsorganer A Nasjonalt nivå 5 Landsmøtet 5.1 Landsmøtet er organisasjonens øverste myndighet og avholdes ordinært én gang pr. år innen utgangen av april etter innstilling og organisering av landsstyret. Tidspunkt og sted fastsettes av arbeidsutvalget. 5.2 Landsmøtet er sammensatt av inntil 80 delegater valgt på årsmøtene, se 11.4, i lokallagene, samt landsstyret i organisasjonen. Hvert lokallag er sikret minst én delegat. De resterende delegatene fordeles av landsstyret etter medlemstall i lokallagene pr. 1. januar. Utdanningsforbundet innkalles med tre representanter med tale- og forslagsrett. 5.3 Landsmøtet skal behandle følgende saker: Vedtekter 2 Prinsipprogram 3 Arbeidsprogram Økonomi 2 Vedtektene revideres hvert tredje år med mulighet for å behandle deler av dokumentet eller dokumentet i sin helhet hvert år. 3 Prinsipprogrammet vedtas for tre år med mulighet for å behandle deler av dokumentet eller dokumentet i sin helhet hvert år.

242 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte Valg av valg av leder, nestleder, studentmedlemmer til arbeidsutvalget, internasjonalt utvalg, redaktør, kontrollkomité, valgkomité, og øvrige valg. Øvrige saker som landsstyret legger fram Landsmøtet skal behandle saker som er meldt inn fra medlemmer innen 4 uker før landsmøtet, dersom de er innstilt til videre behandling. Kandidatfrist for leder og nestleder For å være med på valgkomitéens innstilling til leder og nestleder, må man melde sitt kandidatur senest fire uker før landsmøtets start. Denne fristen kan avvike dersom man mangler kandidater. Innstillingen til leder og nestleder skal offentliggjøres minst to uker før landsmøtet. 5.4 Landsstyret arrangerer og innkaller til landsmøtet med minst 8 ukers varsel. Landsstyret innstiller på saker til landsmøtet. Innstillingen følger landsstyrevervet. 5.5 Rettigheter og plikter på landsmøtet: Valgte delegater har møteplikt, tale- og forslagsrett, samt stemmeplikt. Landsstyrerepresentantene og arbeidsutvalget har møteplikt, tale- og forslagsrett. Ved personvalg har delegater og landsstyrerepresentanter stemmeplikt. Arbeidsutvalget stemmer som en enhet, representert ved leder. Komiteer, utvalg og redaktør har møteplikt, tale- og forslagsrett i tråd med sine mandater. Møteledelsen har tale- og forslagsrett i tråd med sin funksjon. Konsulent og rådgiver har møteplikt, tale- og forslagsrett i tråd med sine stillinger. Ved første gangs stemmelikhet skal det voteres skriftlig. Ved andre gangs stemmelikhet er det ikke lenger mulighet for å stemme blankt. Ved tredje gangs stemmelikhet avgjør leder på vegne av landsstyret. Dette gjelder ikke personvalg. 6

243 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte Innbudte gjester og observatører kan innvilges talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall (2/3). 6 Landsstyret 6.1 Landsstyret er det øverste besluttende organet mellom landsmøtene og møtes normalt 5 ganger mellom hvert Landsmøte. Landsstyret skal innkalles med 4 ukers varsel og sakspapirer skal sendes minst 2 uker før. Landsstyremøtene er landsstyrets besluttende organ. 6.2 Landsstyret består av 1 representant fra hvert aktive lokallag, og arbeidsutvalget. 6.3 Landsstyret har ansvar for at organisasjonen styres i overensstemmelse med vedtektene, andre styringsverktøy og vedtak av organisatorisk og politisk karakter fattet av landsmøtet. Landsstyret skal foreta eventuelle suppleringsvalg mellom landsmøtene og velge representanter til ulike råd, komiteer og utvalg, eller delegere oppgaven til arbeidsutvalget. Landsstyret skal på første møte etter landsmøte velge en vararepresentant til Arbeidsutvalget. 6.4 Rettigheter og plikter på landsstyremøtet: Landsstyrerepresentanter eller representativ vara har møteplikt, tale- og forslagsrett, samt stemmeplikt. Arbeidsutvalget har møteplikt, tale- og forslagsrett. Arbeidsutvalget stemmer som en enhet, representert ved leder. Vara-arbeidsutvalgsmedlem møter ved ett av studentmedlemmene i arbeidsutvalgets frafall. Dersom vara-landsstyrerepresentant innkalles har vedkommende talerett. Komiteer, utvalg og redaktør har møteplikt, tale- og forslagsrett i tråd med sine mandater. Møteledelsen har tale- og forslagsrett i tråd med sin funksjon. Konsulent og rådgiver har møte-, tale- og forslagsrett i tråd med sine stillinger. Ved første gangs stemmelikhet skal det voteres skriftlig. 7

244 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte Ved andre gangs stemmelikhet er det ikke lenger mulighet for å stemme blankt. Ved tredje gangs stemmelikhet i landsstyret teller leders dobbeltstemme. Dette gjelder ikke personvalg. Innbudte gjester og observatører kan innvilges talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall (2/3). 7 Arbeidsutvalget 7.1 Arbeidsutvalget er det øverste besluttende organ mellom landsstyremøtene og består av leder, nestleder og tre studentmedlemmer valgt av landsmøtet. Sammensetningen skal så langt som råd omfatte ulike utdanningsløp. Arbeidsutvalget innkaller og innstiller på saker til landsstyremøtene. 8 Sekretariatet 8.1 Organisasjonen har eget sekretariat bestående av politisk ledelse med egne ansatte fra Utdanningsforbundet. Sekretariatet har kontorer i Utdanningsforbundet sine lokaler. 9 Representasjon i Utdanningsforbundet 9.1 Landsstyret oppnevner tre representanter, derav leder og nestleder, med tale- og forslagsrett til Utdanningsforbundets landsmøte. 9.2 Pedagogstudentenes leder innkalles med tale- og forslagsrett i representantskapet og sentralstyret i Utdanningsforbundet. 9.3 Pedagogstudentenes nestleder innkalles til Kontaktforum Universitet og Høyskole. 9.4 Sentralstyret i Utdanningsforbundet avgjør, på bakgrunn av uttalelse fra Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, i hvilke øvrige utvalg organisasjonen skal være representert. 9.5 Lokallagsstyrene til Pedagogstudentene har møte-, tale- og forslagsrett til Fylkesstyremøtene i Utdanningsforbundet, normalt ved lokallagsleder. 8

245 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte B Lokalt nivå 10 Lokallag 10.1 Medlemmene ved hvert studiested 4 utgjør et lokallag. Landsmøtet avgjør eventuell tvil om definisjon av studiested Man skiller mellom passive og aktive lokallag. Et passivt lokallag består av alle medlemmer ved studiestedet. Et aktivt lokallag har gjennomført et årsmøte og valgt et lokallagsstyre Følgende kriterier legges til grunn når det opprettes lokallagsstyre: Det må være minst 20 medlemmer ved studiestedet, med unntak av Samisk Høgskole. Studiestedet må være i Norge. Studiestedet må ha utdanning som kvalifiserer som en del av lærer- eller pedagogutdanning. 11 Årsmøtet 11.1 Årsmøtet er det øverst besluttende organ lokalt. Det er sammensatt av medlemmene i lokallaget, der alle medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett Årsmøtet skal velge leder, økonomiansvarlig, landsstyrerepresentant og delegater til landsmøtet, eventuelt varamedlem til landsstyret, styremedlemmer og andre verv. Ett medlem kan inneha flere verv. Årsmøtet skal også behandle de sakene styret legger fram. Virkeperioden for lokale styreverv går fra endt landsmøte til endt landsmøte påfølgende år. De lokale 9 4 Et studiested defineres som en institusjons lokaliteter innenfor en kommune.

246 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte tillitsvalgte skal sørge for en overlappingsperiode fra endt årsmøte til endt landsmøte Årsmøtet avholdes innen 15. februar og innkalles med minst 14 dagers varsel. Protokollen fra årsmøtet skal sendes til sentral ledelse, og gjøres tilgjengelig for lokallagets medlemmer Årsmøtet skal velge delegater til landsmøtet ut i fra fordeling etter 5.2 Dersom årsmøtet ikke får valgt tilstrekkelig antall delegater til landsmøtet kan det gjøres et suppleringsvedtak fattet av årsmøtet. Endelig tidsfrist for delegater valgt på suppleringsvedtak er tre uker før landsmøtet. Dersom delegatplassene ikke er fylt opp kan disse fordeles etter gjeldende fordelingsnøkkel, med påmelding senest to uker før landsmøtet. 12 Lokallagsstyrene 12.1 Lokallagsstyrene skal: organisere egne aktiviteter ut fra de mulighetene de har, og ressursene de disponerer ha som mål å informere, skolere og aktivisere medlemmene aktivt verve nye medlemmer og profilere Pedagogstudentene lokalt arbeide aktivt for å holde seg oppdatert i utdanningspolitikken som er aktuell for styret samarbeide med fylkeslaget eller lokallaget til Utdanningsforbundet, faglige ansatte, administrasjonen, ledelse og studentdemokratiet ved egen institusjon arrangere eget årsmøte levere en skriftlig årsrapport til landsmøte, som sendes kontoret fire uker før landsmøte levere en skriftlig rapport til hvert landsstyremøte, som sendes kontoret to uker før hvert landsstyremøte 12.2 Lokallagsstyrene kan: i perioden foreta suppleringsvalg av verv i styret dersom det er behov for det 10

247 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte innvilge tale og forslagsrett til heltidsstudenter som tidligere har vært eller fortsatt er medlem av Utdanningsforbundet påta seg å representere og inkludere andre studiesteder i eget fylke Del 4 13 Økonomi 13.1 Landsstyret i organisasjonen vedtar budsjett innenfor de rammene Utdanningsforbundets sentralstyre fastsetter Alle økonomiske disposisjoner i Pedagogstudentene styres av et økonomireglement som vedtas av landsstyret. 14 Mistillit 14.1 Forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt av landsmøtet, behandles av landsstyret og vedtas med kvalifisert flertall (2/3). Landsstyret foretar eventuelle suppleringsvalg Forslag om mistillit kan fremmes av lokallagene eller andre tillitsvalgte i organisasjonen. Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og underskrives av den/dem som fremmer forslaget. Anonyme forslag forkastes Landsstyret skal i innkallingen til landsstyremøtet gjøres kjent med at forslag om mistillit skal behandles. Sakens dokumenter skal legges fram for landsstyret ved møtestart Den/de som rammes av forslag om mistillit, har rett til å uttale seg for landsstyret før beslutningen fattes Personer som rammes av mistillitsforslag kan ikke uttale seg på vegne av Pedagogstudentene mens forslaget behandles. 15 Om vedtektene Vedtektene kan endres av landsmøtet med kvalifisert flertall (2/3), og skal godkjennes av Utdanningsforbundets sentralstyre. Uttalelse fra landsmøte i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet skal følge saken. Landsstyret kan fastsette nærmere retningslinjer. Kontrollkomitee skal komme med en uttalelse til endringsforslagene. 11

248 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt på Landsmøte

249 06 Politisk plattform for lektorutdanning Sak: LM 06/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Landsstyret vedtok i 2011 et politisk dokument om lærerutdanning for trinn. Det er et ganske kort og lite detaljert dokument, og det har skjedd store endringer innenfor lektorutdanning for trinn Pedagogstudentene representerer svært mange som går denne utdanningen, og det er derfor viktig at det vedtas en politisk plattform på lik linje med de andre utdanningene På bakgrunn av dette, vedtok landsmøtet i 2016 at organisasjonen skulle utarbeide en politisk plattform for lektorutdanning for trinn Det førte til at følgende punkt kom inn i arbeidsprogrammet for perioden : Pedagogstudentene skal utarbeide politisk plattform for lektorutdanning Politisk dokument om lærerutdanning trinn har sammen med politisk plattform for barnehagelærerutdanningen, politisk plattform for grunnskolelærerutdanning, samt forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 og de nasjonale retningslinjene, dannet grunnlag for revideringen. Landsstyret har valgt å innstille på et nytt dokument som ligner de andre politiske plattformene i oppbygning og innhold. Prinsipprogrammet Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper. I arbeidet med politisk plattform for lektorutdanning for trinn har det vært viktig for landsstyret å se arbeidet i sammenheng med revideringen av prinsipprogrammet, og det er i den videre behandlingen viktig at landsmøtet ser dokumentet i sammenheng med prinsipprogrammet. 27

250 Det står lite spesifikt om lektorutdanning i gjeldende prinsipprogram, men mye generelt som favner alle våre utdanninger. Noe av grunnen til at organisasjonen har politiske plattformer er nettopp for å kunne gå mer i dybden på de ulike utdanningene, da prinsipprogrammet skal være mer overordnet Lektorutdanning for trinn 8-13 en annerledes profesjonsutdanning? Grunnskolelærerutdanningene skal fra høsten 2017 bli femårige masterutdanninger. Det betyr at vi fra 2017 vil få flere utdanninger som er på masternivå og som tidvis overlapper hverandre. Noe av det som skiller lektorutdanning for trinn fra femårig grunnskolelærerutdanning, er innholdet og måten utdanningen er strukturert Det er i lektorutdanning for trinn lagt opp til kun to undervisningsfag. Didaktikken ligger ikke som en del av fagene, men er egne fag som kommer i tillegg til rene fagemner. Som oftest tar lærerstudentene fag sammen med andre studenter som tar enkeltemner, eller emnet som en del av bachelor- eller mastergraden. Praksis er på minimum 100 dager, men disse organiseres ulikt mellom de ulike institusjonene. På lektorutdanning for trinn har man de siste to årene en lengre sammenhengende praksisperiode, disse pleier å være på omtrent 12 uker som fordeles mellom ungdomsskolen og videregående. Profesjonsfaget er på 60 studiepoeng, og fordeles som oftest likt mellom pedagogikk og fagdidaktikk. Fra Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Omfanget av praksis skal være minst 100 arbeidsdager og knyttes til profesjonsfaget, fag I og fag II. - Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. - Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen.

251 Fullført lektorutdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn Utdanningen skal utgjøre 300 studiepoeng og gir mastergrad. Lektorutdanningen omfatter tre fag, og det stilles følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: - Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Profesjonsfag: minst 60 studiepoeng, fordelt med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. - Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag I og fag II. - Den enkelte institusjon fordeler selv inntil 20 studiepoeng på ett eller flere av de tre fagene. Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Noe av det som studentene trekker fram som utfordrende med lektorutdanning for trinn er integrasjonen mellom pedagogikk, disiplinfag og fagdidaktikk. Det skal være en integrert utdanning der de ulike delene skal henge sammen og bygge på hverandre, men dette virker ved flere institusjoner å være problematisk. En annen utfordring er at studentene møter praksis for sent i studiet Prosessen Pedagogstudentene har lite politikk direkte rettet mot lektorutdanning for trinn , og dette har gjort arbeidet med å lage en ny plattform noe utfordrende. Landsstyret ønsket tidlig i prosessen å gå inn for ny politikk på området, men det ble utfordrende fordi det har vært lite å ta utgangspunkt i Pedagogstudentene skal på landsmøtet 2017 også revidere organisasjonens prinsipprogram, og det har dermed vært viktig for landsstyret å innstille på en ganske åpen plattform, slik at man ikke setter hindringer for arbeidet med organisasjonens øverste politiske prinsipper. 102

252 På periodens andre landsstyremøte i Stavanger, hadde landsstyret og deltakerne på oppstartshelgen en skolering og innspillsdebatt om lektorutdanning for trinn 8.-13, og om hva som vil være viktig å ha med i denne plattformen. På periodens tredje landsstyremøte innstilte et enstemmig landsstyre på politisk plattform for lektorutdanning for trinn Hovedmomenter til revidering Siden landsstyret hadde lite konkret politikk å gå ut fra, er de fleste punktene i forlaget til plattformen nye. Noen deler er tilsvarende punkter i politisk plattform for barnehage- og grunnskolelærerutdanning. Det er likevel noen punkter det er verdt å trekke fram: Landsstyret har innstilt på den samme strukturen som politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen. Vi ser det som hensiktsmessig at de politiske plattformene har lik form, og vi har dermed valgt å ikke ha med kulepunkter i revideringen. Innledningen har i stor grad samme innhold som politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen Lektorutdanning er oppbygd på en annen måte enn grunnskolelærerutdanningene, og landsstyret har derfor valgt å ha stort fokus på integreringen mellom disiplinfag, pedagogikk og fagdidaktikk Landsstyret har innstilt på å ha kapitler som omhandler organisering, struktur og innhold, profesjonsfaget, organisering av praksis, internasjonalisering og studentmobilitet og forskningsforankring Landsstyret har i plattformen innstilt på å ha med at de 20 studiepoengene institusjonene fordeler selv, bør tilknyttes profesjonsfaget Forberedelse til møtet Landsstyret ønsker at delegatene tar utgangspunkt i dette innstillingen til politisk plattform for lektorutdanning for trinn 8-13 i arbeidet fram mot landsmøtet. Vi

253 oppfordrer også delegasjonene til å lese forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8.-13, de nasjonale retningslinjene og politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene for å få et større grunnlag for diskusjon. Landsstyret oppfordrer delegatene til å utarbeide forslag i forkant av landsmøtet slik at det på møtet blir god tid til diskusjon om de ulike forslagene Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar «Politisk plattform for lektorutdanning for trinn 8-13» med de vedtatte endringer som har kommet fram på møtet Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Landsstyrets forslag til «Politisk plattform for lektorutdanning for trinn 8.-13» Politisk plattform for grunnskolelærerutdanning Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8.-13

254 Landsstyrets innstilling Politisk plattform for lektorutdanning trinn Lektorutdanning for trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i skolen, og evne til å møte den enkelte elev på dens nivå. Utdanningen skal gi fremtidens lærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for skolen. Utdanningen må sikre at fremtidens lærere har faglig tyngde og bred fagkompetanse, og god pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og utvikle evne til refleksjon rundt egen praksis, samt gjøre dem i stand til å utvikle skolens praksis. Den tette koblingen mellom disiplinfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis, må være utdanningens kjennemerke Organisering av utdanningen Forskrift for rammeplan for lektorutdanning for trinn og de nasjonale retningslinjene skal, i tillegg til hver enkelt institusjon sine studieplaner, sikre forskningsbaserte profesjonsutdanninger av høy kvalitet Utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å ha forskjellige fagprofiler innenfor en felles struktur som sikrer mobilitet, mellom fakultet innad på institusjonen, og mellom institusjonene Institusjonene må legge til rette for et mangfold av faglige fordypninger og masterprogram for å ivareta mangfoldet av fag i skolen. Det skal være et bredt tilbud av masterprogram, både innenfor disiplinfag og fagdidaktikk, som sikrer spesialisering innenfor ulike fag og emner som er relevante for arbeid i ungdomsskole og videregående opplæring Struktur og innhold i utdanningen 1

255 Landsstyrets innstilling Strukturen på lektorutdanning for trinn skal sikre at alle studenter får kompetanse innenfor områder som gjør dem rustet til profesjonsutøvelsen. Utdanningens struktur må sikre progresjon og sammenheng mellom disiplinfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis gjennom hele utdanningen Integrasjon mellom de ulike elementene forutsetter at de ulike fagmiljøene samarbeider tett for å få til en helhetlig utdanning Alle fagene som inngår i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø Lektorutdanning trinn skal gi studentene særskilt kunnskap om ungdoms utvikling og læring, og skal kvalifisere studentene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn Utdanningen skal være rettet mot undervisning på trinn , og studentene må få særskilt kunnskap til å undervise elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, både i studiespesialiserende og yrkesrettede studieprogram Profesjonsfaget i utdanningen Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen Profesjonsfaget skal bestå av minst 30 studiepoeng fagdidaktikk og 30 studiepoeng pedagogikk. Profesjonsfaget har et særlig ansvar for sammenhengen mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. 55 2

256 Landsstyrets innstilling 56 De 20 studiepoengene institusjonene fordeler selv, bør tilknyttes profesjonsfaget Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i pedagogikk, fagdidaktikk, disiplinfag og praksis skal studentene gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for hver enkelt elev Pedagogikk Pedagogikkfaget skal gi kunnskap om dagens skole og gjøres studentene rustet til å reflektere over og utvikle egen praksis i møte med en skole i rask utvikling. Pedagogikkfaget skal, i sammenheng med de andre delene av utdanningen, sikre at studentene mestrer de ulike sidene ved lærerprofesjonen, både de teoretiske og praktiske Fagdidaktikk Fagdidaktikk skal være et bindeledd mellom pedagogikk og disiplinfaget, og er en grunnleggende del av studentenes profesjonsutvikling Fagdidaktikk skal gi studentene kunnskap i å bruke varierte undervisnings- og vurderingsmetoder tilpasset elever på ungdomstrinn og i videregående opplæring. Faget bør ha et spesielt fokus på å legge til rette for at studentene får kunnskap i å differensiere undervisningen til de ulike alderstrinnene og studieprogrammene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Institusjonene skal sikre at fagmiljøet både har kunnskap om disiplinfaget og pedagogikk, og at undervisere i fagdidaktikk skal ha erfaring fra praksisfeltet Praksis 3

257 Landsstyrets innstilling Praksisopplæringen skal være en sentral del av utdanningen. Gjennom praksis skal profesjonsaspektet, yrkestilnærmingen og utvikling av lærerrollen komme tydelig fram Praksis skal være integrert i alle deler av utdanningen og skal sørge for sammenheng mellom teoretiske studier ved utdanningsinstitusjonen og yrkeshverdagen i praksisfeltet Praksis skal organiseres i praksisperioder og skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. For å veilede studenter i praksis skal praksislærere ha minimum tre års undervisningserfaring etter endt lærerutdanning, 30 studiepoeng i veiledning, og undervisningskompetanse innenfor studentenes fag Det må sikres et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, praksislærer, praksissted og student. Praksis skal være forutsigbart for studentene, og det skal ligge klare nasjonale føringer for praksisopplæringen. Praksis skal være veiledet, vurdert og variert, og studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging gjennom praksis og studiet i sin helhet Praksisomfanget skal være på minimum 100 arbeidsdager fordelt over de fire første årene av utdanningen, der studentene skal ha undervisningspraksis senest 2. studieår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen som speiler progresjon i studiet Praksisorganiseringen skal sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet, rettet mot de ulike aldersgruppene og studieretningene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det skal være fokus på overgangen mellom trinn i opplæringen Kostnader knyttet til praksis må tas med i beregningen av finansieringen av lektorutdanning for trinn

258 Landsstyrets innstilling Størrelsen på praksisgruppen skal ikke hindre individuell veiledning og oppfølging. Utdanningsinstitusjonene og praksissted må ha klare retningslinjer for samarbeid. Dette må gjøres for å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis, og sikre forutsigbarhet for studentene. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet, og utdanningsinstitusjonene skal sørge for at studentene kan evaluere alle deler av praksisopplæringen Praksisperiodene må legges utenfor undervisningen på campus, slik at disse ikke overlapper Internasjonalisering og studentmobilitet Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for internasjonalisering. Institusjonene skal legge til rette for at studenten kan ta deler av utdanningen i utlandet. Dette må kvalitetssikres på lik linje med det ordinære studieløpet, og det må ligge klare rammer for godkjenning av oppholdet både tilknyttet faglig utbytte og praksis. Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i lektorutdanning for trinn og det må derfor tilrettelegges for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger Utdanningens struktur må sikre studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene må sørge for at studieplanene er lagt opp på en slik måte at studentene kan skifte mellom fag, studieløp eller institusjon i løpet av studiet. Utdanningsinstitusjonene må utvikle regionale og nasjonale samarbeid som sikrer gode overganger mellom institusjonene Forskningsbasert og utviklingsorientert Lektorutdanning trinn skal være en integrert femårig masterutdanning med en profesjonsrelevant masteroppgave der studenten skal velge mellom en faglig eller fagdidaktisk profil

259 Landsstyrets innstilling Studiet skal inneholde en forskningsbasert semesteroppgave, tilsvarende en bacheloroppgave, tredje studieår. Innføring i vitenskapsteori og metode skal være et grunnlag for arbeidet med oppgaven og må derfor komme tidlig i studiet Lektorutdanning trinn skal være en integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert og krevende utdanning av høy kvalitet. Utdanningen skal være sterkt forankret i forskning, og det må sikres sterke forskningsmiljøer på høyt nivå, over hele landet. En sterk tilknytning til forskningsmiljøer og relevant forskning- og utviklingsarbeid (FoU) er nødvendig for å sikre kvaliteten på utdanningene og videre utvikling av profesjonen. Studenter skal delta aktivt og involveres i forsknings- og utviklingsarbeid, både gjennom masteroppgaven og i tilknytning til andre relevante forskningsprosjekter på utdanningsinstitusjonen og i praksis. Det må sikres at studentene får tilgang til relevant og oppdatert forskning

260 Vedtatt på landsmøtet 2015 Politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene Grunnskolelærerutdanningene skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling. Læreren skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i skolen, og evne til å møte den enkelte elev på dens nivå. Utdanningene skal gi fremtidens lærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for skolen. Utdanningene må sikre at fremtidens lærere har faglig tyngde og bredde, og god pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse. Gjennom utdanningene skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og utvikle evne til refleksjon rundt egen praksis. Den tette koblingen mellom teori og praksis må være utdanningenes kjennemerke. En lærerutdanning med profesjonsmaster Lærerutdanningene for grunnskolen skal være et integrerte, femårige masterprogram med en masteroppgave med profesjonsrettet eller fagdidaktisk profil. Studiet skal inneholde en semesteroppgave som tilsvarer en bacheloroppgave det tredje året i utdanningene. Denne oppgaven skal ta utgangspunkt i den obligatoriske delen av utdanningene, og bygge på profesjonselementer. Utdanningene må ha en sterk faglig forankring og et tydelig profesjonsaspekt. Utdanningene skal gi evne til utvikling, og må være nært knyttet til forskning. Masterløpene skal gjenspeile og ivareta mangfoldet av fag i skolen. For å sikre bred faglig kompetanse i skolen må det legges opp til mulighet for mastergrad med tre undervisningsfag. For å sikre faglig kompetanse i skolen må det legges opp til mulighet for trefagsmaster. Undervisningsfag skal ha en størrelse på minst 30 studiepoeng og inneha fagdidaktikk. I studiet skal det være åpent for å inkludere fag som ikke er undervisningsfag, men som er relevant for yrkeskompetansen. Norsk, engelsk og matematikk skal ha en størrelse på minst 60 studiepoeng for lærere på ungdomstrinnet. Det må være nasjonale retningslinjer for minstekrav til omfang av masteroppgaven på minst 30 studiepoeng. Differensierte lærerutdanninger Grunnskolelærerutdanningene skal ha et felles første semester. Masterløpene skal være differensierte løp, med ulikt innhold og ulike didaktiske fokus. Grunnskolelærerutdanning 1-7 skal ha fokus på faglig bredde og grunnskolelærerutdanning 5-10 skal ha fokus på faglig fordypning. Lærerutdanningene skal ha en profesjonsrettet eller fagdidaktisk masteroppgave. Dagens trinninndeling med grunnskolelærerutdanning 1-7, grunnskolelærerutdanning 5-10 og

261 Vedtatt på landsmøtet 2015 lektorutdanning 8-13 må opprettholdes. En profesjonsenhet skal være grunnsteinen i utdanningene Grunnskolelærerutdanningene må inneholde en obligatorisk del bestående av en profesjonsenhet som skal være grunnlaget for studentenes profesjonsutvikling. Enheten skal blant annet inneholde pedagogikk, kulturkunnskap, metodisk kompetanse, digital kompetanse, kunnskap om skolen som organisasjon og det profesjonsetiske perspektivet. Pedagogikkfaget skal være basisen i den felles opplæringen for grunnskolelærerutdanningene. Faget skal gi kunnskap om dagens skole og gjøres studentene rustet til å reflektere over og utvikle egen praksis i møte med det mangfoldige klasserommet, slik at studentene mestrer de ulike sidene ved lærerprofesjonen både teoretiske og praktiske. Studentene skal også oppnå kompetanse innenfor emner som ikke nødvendigvis faller inn under spesifikke fag, men som oppfyller lærerrollens samfunnsmandat. Opplæringen i disse emnene skal integreres i utdanningene. Internasjonalisering i grunnskolelærerutdanningene Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i grunnskolelærerutdanningene og at rammeplanen er tilrettelagt for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger. Organiseringen av praksis må sikre at studentene får en nær tilknytning til praksisfeltet Studentene skal sikres veiledet praksis gjennom hele studiet. Praksis skal organiseres i praksisperioder og skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. For å veilede studenter i praksis skal praksislærere ha minimum tre års undervisningserfaring etter endt lærerutdanning, 30 studiepoeng i veiledning, og kompetanse i minst ett av fagene som studenten får undervisning i på institusjonen. Kostnader knyttet til praksis må tas med i beregningen av finansieringen av grunnskolelærerutdanningene. Studenter på GLU 1-7 må ha praksis på småskole- og mellomtrinnet, og studenter på GLU 5-10 må ha praksis på mellom- og ungdomstrinnet. Gjennom praksis skal profesjonsaspektet, yrkestilnærmingen og utvikling av lærerrollen komme tydelig fram.

262 Vedtatt på landsmøtet 2015 Det må foreligge nasjonale føringer som sikrer utdanninger av høy kvalitet Rammeplanen må sørge for en enhetlig lærerutdanning på nasjonalt nivå. Denne skal sikre en felles struktur innenfor de fagene som inngår som obligatorisk del av studieløpet. Rammeplanene må sikre lik mengde og struktur for studentenes praksis. Det må også komme tydelig frem hvilken kompetanse studentene skal tilegne seg gjennom utdanningen. Grunnskolelærerutdanningene skal ha et obligatorisk praktisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Førstehjelpskurset skal holdes av sertifiserte kursholdere. Utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å utvikle ulike faglige profiler. Institusjoner skal ikke pålegges nasjonale, standardiserte eksamener. Det er viktig å verne om institusjonens akademiske frihet. Nasjonale føringer må sikre et bredt fagtilbud på nasjonalt nivå. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet. Studentene skal sikres kvalifiserte veiledere som gir tydelige tilbakemeldinger og legger til rette for utvikling. Utdanningsinstitusjonene skal ha veiledere med erfaring fra arbeid i grunnskolen. Utdanningsinstitusjonen skal sørge for studentevaluering av praksissted og praksislærere. Utdanningene skal være forankret i forskning Studenter skal delta aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid både gjennom egne oppgaver og i tilknytning til andre relevante prosjekter. Det må være egne forskerskoler for lærerutdanning for å styrke profesjonens og lærerutdannernes kunnskapsgrunnlag. Vurdering er et felles ansvar All vurdering av studentene skal sikre god faglig og didaktisk kunnskap, god samarbeidsevne og bidra til at de kan utvikle sin kompetanse. Vurderingen skal skje med utgangspunkt i de kravene som rammeplaner og studieplaner stiller. Ved vurdering av eksamen skal studentene i tillegg til karakterer ha mulighet til å få en grundig begrunnelse for vurderingen. Det skal benyttes ekstern sensur som del av vurderingen av muntlige og skriftlige eksamener. Skikkethetsvurderingen skal foregå kontinuerlig gjennom studiet, både praksisfeltet, ansatte og studenter ved utdanningsinstitusjonene skal være bevisst sin rolle i skikkethetsvurderingen.

263 Vedtatt på Landsmøtet 2016 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Barnehagelærerutdanningen skal utdanne autonome barnehagelærere som har god kunnskap og forståelse om barns læring og utvikling. Barnehagelæreren skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i barnehagen, og evne til å møte det enkelte barn på dets nivå. Utdanningen skal gi fremtidens barnehagelærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for barnehagen. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og evne til refleksjon rundt egen praksis. Et barns utdanning starter i barnehagen. Derfor må barnehagelærerutdanningen sikre at fremtidens barnehagelærere har bred faglig tyngde og god pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse i arbeidet med barn. Organisering av utdanningen Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal sikre utdanninger av god kvalitet. Utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å ha forskjellige fagprofiler innenfor en felles struktur som sikrer mobilitet mellom institusjonene. Den treårige barnehagelærerutdanningen skal gi studentene en felles kunnskapsbase med fordypning. Institusjonene må legge til rette for et mangfold av fordypninger og profesjonsrettede masterstudier. De ulike studieprogrammene må gis samme tilgang på fordypningstilbud. Det skal være et bredt tilbud av masterstudier som sikrer spesialisering innenfor ulike emner som er relevante for arbeid i barnehage. Barnehagelærerutdanningen på heltid, deltid og arbeidsplassbasert skal være likeverdige utdanninger av høy kvalitet. Struktur og innhold i barnehagelærerutdanningen Strukturen på barnehagelærerutdanningen skal sikre at alle studenter får kompetanse innenfor områder som gjør dem rustet til yrkesutøvelsen. Utdanningens struktur må sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. Utdanningen skal gi studentene særskilt kunnskap om barnehagen som organisasjon. Det skal være spesielt fokus på ledelse av barn, personale og den pedagogiske virksomheten, samarbeid mellom barnehage og hjem og samarbeid med andre instanser. Pedagogikk Pedagogikk skal gjennomsyre utdanningen og ha et særskilt ansvar for profesjonsretting og progresjon. For å sikre at pedagogikk blir gjennomgående i alle kunnskapsområder og fordypning, må pedagogikk studiepoengfestes. Det må ligge nasjonale føringer for å sikre

264 Vedtatt på Landsmøtet 2016 at pedagogikk blir en grunnleggende del av utdanningen gjennom hele studiet. Antall studietimer må knyttes til gitte studiepoeng. Det er et mangfold av barn, og barnegrupper i barnehagen. Pedagogikkfaget må speile dette. Det er avgjørende at småbarnspedagogikk (0-3 år), overgang barnehage-skole og spesialpedagogikk får et særskilt fokus i utdanningen. Pedagogikk rettet mot alle aldersgrupper i barnehagen må være gjennomgående. Kunnskapsområdene Kunnskapsområdene skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsbasert fagmiljø. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder og aldersgrupper. Kunnskapsområdene skal utfylle hverandre, slik at de sammen utgjør en helhet. Kunnskapsområdene må ses i sammenheng, og det må arbeides mer tverrfaglig på tvers av områdene, for å sikre progresjon og sammenheng i utdanningen. Fagemner og pedagogikk danner grunnlaget for innholdet i kunnskapsområdene. Det er avgjørende at fagemnene, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis kobles sammen for å styrke profesjonsperspektivet og profesjonsidentiteten, og for å sikre kvalitet i det tverrfaglige arbeidet som barnehagelærerutdanningen krever. Mobilitet Utdanningens struktur må sikre studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene må sørge for at studentene kan skifte studieinstitusjon etter andre studieår. Det må også sørges for mobilitet mellom studieprogrammene. Utdanningsinstitusjonene må sikre regionale samarbeid som sikrer gode overganger. Organisering av praksis Praksisopplæringen skal være en sentral del av barnehagelærerutdanningen og være integrert i kunnskapsområdene og fordypningen. Praksis skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. Praksis skal også sørge for sammenheng mellom teoretiske studier ved utdanningsinstitusjonen og yrkeshverdagen i praksisfeltet, og være forankret i forskning og teori. Det må sikres et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, praksislærer, - praksissted og student. Praksis skal være forutsigbart for studentene, og det skal ligge klare nasjonale føringer for praksisopplæringen. Studentene skal inneha minimum 100 dager praksis fordelt ut over alle tre årene.

265 Vedtatt på Landsmøtet 2016 Utdanningsinstitusjonene har ansvar for at minimum fem av praksisdagene skal være på første trinn på barneskolen. Progresjonen i praksisopplæringen skal tilsvare progresjonen i studiet. Praksisorganiseringen skal sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet, rettet mot de ulike aldersgruppene i barnehagen, og mot overgangen fra barnehage til skole. Ledelsesrelevant praksis skal ha fokus gjennom hele utdanningen. Kostnader knyttet til praksis må tas med i beregningen av finansieringen av barnehagelærerutdanningen. Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging gjennom praksis, og studiet i sin helhet. Praksislærere skal ha minst tre års arbeidserfaring etter endt utdanning og minimum 30 studiepoeng i veiledning. Størrelsen på praksisgruppen skal ikke hindre individuell veiledning og oppfølging. Utdanningsinstitusjonene og praksissted må ha klare retningslinjer for samarbeid. Dette må gjøres for å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis, og sikre forutsigbarhet for studentene. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet, og utdanningsinstitusjonene skal sørge for studentevaluering av praksissted og praksislærere. Internasjonalisering i barnehagelærerutdanningen Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for internasjonalisering. Studentene skal kunne ta et internasjonalt semester i tredje studieår. Et internasjonalt semester må kvalitetssikres på lik linje med det ordinære studieløpet. Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i barnehagelærerutdanningen og det må tilrettelegges for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger. En barnehagelærerutdanning skal være forankret i forskning Barnehagelærerutdanningen skal være en integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert og krevende utdanning av høy kvalitet. Utdanningen skal være sterkt forankret i forskning, og det må sikres sterke forskningsmiljøer på høyt nivå, over hele landet. En sterk tilknytning til forskningsmiljøer og relevant forskning- og utviklingsarbeid (FoU) er nødvendig for å sikre kvaliteten på utdanningene og videre utvikling av profesjonen. Studenter skal delta aktivt og involveres i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), både gjennom egne oppgaver og i tilknytning til andre relevante forskningsprosjekter på utdanningsinstitusjonen og i praksis. Det må sikres at studentene får tilgang til relevant og oppdatert forskning.

266 Vedtatt på Landsmøtet 2016 Dagens barnehagelærerutdanning skal inneha en profesjonsrettet bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Innføring i vitenskapsteori og metode skal være et grunnlag for arbeidet med bacheloroppgaven. Oppgaven skal bestå av et selvvalgt emne med forankring i et av kunnskapsområdene eller fordypningen, og være tilknyttet praksisfeltet. Det må tilbys kvalifiserings- og doktorgradsprogram, og lærerutdannere må ha reelle muligheter til å delta på disse. Dette for å styrke profesjonens og lærerutdanneres kompetanse.

267 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr annet ledd. 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor, jf. krav fastsatt med hjemmel i lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) av 17. juli Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn 8 13 som er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis. Utdanningen skal imøtekomme samfunnets og skolens behov og skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Lektorutdanningen skal kvalifisere kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal være rettet mot undervisning på trinn Lektorutdanning for trinn 8-13 skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. 2 LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttebeskrivelsene imøtekommer Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2). Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning 8-13 ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde - har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og - metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål - har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet - har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen - har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster - har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv 1

268 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Ferdigheter Kandidaten - kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene - kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer - kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser - kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø - kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag. - kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse Kandidaten - kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen - kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå - kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger - kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling - kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket 3 STRUKTUR OG INNHOLD Fullført lektorutdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn Utdanningen skal utgjøre 300 studiepoeng og gir mastergrad. Lektorutdanningen omfatter tre fag, og det stilles følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: - Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Profesjonsfag: minst 60 studiepoeng, fordelt med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag I og fag II. Den enkelte institusjon fordeler selv inntil 20 studiepoeng på ett eller flere av de tre fagene. Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagene som inngår i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Utdanningen skal være nivådifferensiert: 60 % av utdanningen skal defineres som studier på lavere grads nivå, mens 40 % av utdanningen skal kunne defineres som studier på høyere grads nivå. 2

269 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Fag I og profesjonsfaget skal bestå av både lavere og høyere grads studier. Studentene skal møte tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger, ha jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet og så mulighet til å delta i skolerelevante FoU-prosjekter. Innenfor disse rammene avgjør institusjonene oppbygging av programmet. Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori og metode. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om ungdoms utvikling, læring og om ungdomskultur. I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave i fag I eller fag II. En profesjonsrelevant masteroppgave av minimum 30 studiepoengs omfang skal inngå i fag I. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Omfanget av praksis skal være minst 100 arbeidsdager og knyttes til profesjonsfaget, fag I og fag II. Praksisopplæringen skal fordeles over minst fire av fem studieår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen bør ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet. Institusjonene skal også legge til rette for at studentene kan ta deler av utdanningen i utlandet, og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent oppholdet som del av fagstudiet og av praksisopplæringen. 4 NASJONALE RETNINGSLINJER, KJENNETEGN OG PROGRAMPLAN Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene i utdanningen og indikatorer for hva som kjennetegner lektorutdanning av høy kvalitet. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for lektorutdanningen med bestemmelser om faglig innhold, herunder inkludere samiske emner, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre. 5 FRITAKSBESTEMMELSER Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av lektorutdanning for trinn 8-13, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i lektorutdanningen og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. 3

270 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER Forskriften trer i kraft straks. Institusjonene kan selv velge om de vil følge denne forskriften fra høsten Fra høsten 2014 må alle institusjoner som tilbyr lektorutdanning for trinn 8-13 følge denne forskriften. Studenter som følger tidligere studieplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 1. august

271 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

272 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn Innledning Å være lærer Fra rammeplan til programplan Kjennetegn på utdanningen Profesjonsrettet og integrert Praksisnær og relevant Forskningsbasert og utviklingsorientert Krevende og ha høy kvalitet... 7 DEL II Innhold og fag i lektorutdanning for trinn Opptakskrav til lektorutdanning for trinn Integrerte studieløp Fag I og fag II Læringsutbyttebeskrivelser for fag I Læringsutbyttebeskrivelser for fag II Profesjonsfag Læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget Profesjonskunnskap Profesjonsutøvelse Profesjonsutvikling Praksisopplæringen Krav til praksisopplæringen Sertifiserte praksisskoler Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen Læringsutbyttebeskrivelser for praksis

273 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn Innledning Lærerutdanninger skal være profesjonsrettede og integrerte, praksisnære og relevante, forskningsbaserte og utviklingsorienterte, krevende og ha høy kvalitet Overstående målsetning oppsummerer de kvaliteter som skal kjennetegne norsk lærerutdanning rettet mot trinn Lærerutdanningene skal være profesjonsrettede, relevante og praksisnære slik at lærerstudentene starter sin yrkeskarriere med et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene muligheter til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin videre profesjonsutvikling. Utdanningene skal bidra til at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og kan arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Utdanningsinstitusjonene skal gjennom samarbeid, oppdatert kunnskap om skolen og yrkeslivet gi en relevant utdanning med en felles identitet i et profesjonelt fellesskap. Lærerutdanningene skal være integrerte. Enkeltelementer i utdanningen må sees i sammenheng og samlet utgjør en helhet. Teoretisk kunnskap skal integreres med praktiske oppgaver i skolehverdagen. Fag, fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksis skal knyttes tett sammen. Dette skal bidra til et helhetlig syn på lærerprofesjonen. Nye forskrifter om rammeplan for lærerutdanning trinn 8-13 gir grunnlag for å utdanne lærere i tråd med dette målet. Disse forskriftene er: - Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning - Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger - Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 1 Alle forskriftene ligger til grunn for og hjemler de nasjonale retningslinjene. De nasjonale retningslinjene er bygd opp med en felles del og en spesifikk del for hver utdanning. I del 1 beskrives felles trekk og verdigrunnlag for utøvelse av lærerrollen og kjennetegn for utdanningene. Del 2 fokuserer på fag, innhold og læringsutbyttebeskrivelser i de enkelte utdanningene og er tilpasset den enkelte utdanning. De nasjonale retningslinjene er utfyllende i forhold til forskriftene og skal være førende for institusjonenes arbeid med all lærerutdanning rettet mot trinn Faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag kvalifiserer også for trinn 1-7. Retningslinjene skal sammen med 1 Kvalifiserer også for tinn 1-7 3

274 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 rammeplanene sikre nasjonalt koordinerte lærerutdanninger som oppfyller kravene til kvalitet for den spesifikke utdanningen. Den enkelte institusjon skal utarbeide programplaner med bestemmelser som sikrer at alle delene av målet for lærerutdanning oppnås. 2 Å være lærer Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Lærerens fremste oppgave er å legge til rette for og lede elevens læring. Lærerutdanning for trinn 8-13 skal bidra til å ruste ungdom til å møte livets oppgaver, og til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger og interesser. Opplæringen skal bidra til de unges dannelse, sosiale mestring og selvstendighet. Etter endt lærerutdanning skal studentene ha solid faglig kompetanse som gir trygghet i lærerrollen. Høy faglig kompetanse skal styrke lærerens forutsetninger for å kunne tilpasse undervisningen. En praktisk, virkelighetsnær, variert og utfordrende opplæring og skolehverdag kan motivere elevene til økt innsats og bedre læringsresultater. Elevgruppen er mangfoldig, og læreren skal skape et læringsmiljø som respekterer mangfold og ulikhet og som legger til rette for fellesskap og gjensidig forståelse Som lærer har man stor frihet når det gjelder å planlegge egen undervisning. Samtidig fordrer yrket samarbeid og bidrag i et fellesskap som ser muligheter for endring og utvikling. Læreren må se sitt eget handlingsrom i sammenheng med skolens formål og mandat, og betydning i samfunnet. Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Rammeplanene og retningslinjene tar utgangspunkt i og forholder seg til disse kompetanseområdene: Faglig kompetanse Skolen i samfunnet Etikk Pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk Ledelse av læringsprosesser Samhandling og kommunikasjon Endring og utvikling Alle områdene er formulert som læringsutbyttebeskrivelser, og vil på den måten inngå som premisser for innholdet i utdanningene. 3 Fra rammeplan til programplan Universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid, og de skal blant annet bidra til innovasjon og verdiskapning. Lærerutdanninger rettet mot trinn 8-13 er profesjonsutdanninger som skal være forskningsbaserte, relevante og utviklingsorienterte i tråd med disse kravene. 4

275 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Utdanningsinstitusjonene som tilbyr disse lærerutdanningene har ansvar for å utvikle studietilbud som er i samsvar med den aktuelle rammeplanen og de aktuelle nasjonale retningslinjene. Utdanningen skal fremme integrasjon mellom teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Den enkelte institusjon har ansvar for å påse at planen for studiet synliggjør hvordan de ulike kjennetegnene for utdanningen utgjør en helhet. Institusjonens styre har ansvar for å godkjenne plan for studiet og påse at krav til utdanningen oppfylles. Implementeringen av rammeplanen må være forankret i faglig og administrativ ledelse, og institusjonen må legge til rette for en tverrfaglig prosess der alle fagmiljø er involvert. 4 Kjennetegn på utdanningen Tabellen under oppsummerer kjennetegn på lærerutdanning rettet mot trinn 8-13, med tilhørende indikatorer. Institusjonene skal legge kjennetegnene og indikatorene til grunn for utarbeidelse av nye programplaner og oppfølging og gjennomføring av utdanningen, og i etterprøving av kvaliteten i studieprogrammene. Kjennetegn ved utdanningene Aktuelle indikatorer Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens og samfunnets behov - Vektlegging av ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole/praksisbedrift og utdanningsinstitusjon Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbytte - Internasjonalt orientert 5

276 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Undervisning i lærerutdanningen skal bygge på profesjonsrelevante læringsformer. I alle fag skal det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å lære fra seg. Dette gjelder gjennom bruk av seminarundervisning/undervisning i mindre grupper, trening i klasseromsledelse og formidling, og ved at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene skal også være praksisnære i den forstand at studentene skal få inspirasjon til, og trening i, å selv kunne drive variert og motiverende undervisning. For å danne integrerte, helhetlige profesjonsutdanninger er det avgjørende at de fagmiljøer som bidrar inn i utdanningene er godt koordinerte og at studieplanene er et resultat av samarbeid mellom disse miljøene. Utdanningene skal ledes og organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagmiljø som deltar i lærerutdanningene herunder fag, fag-/yrkesdidaktikk og pedagogikk samt praksisfeltet har ansvar for å bygge opp studentenes profesjonsidentitet. Det skal gå fram av programplanen at det er sammenhenger mellom teori og praksis, fag og profesjonsfag. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal legge til rette for og dokumentere at slikt samarbeid og koordinering finner sted. Institusjonene skal legge til rette for at studentene møter tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger i studiet. For lektorutdanningene skal institusjonene også sikre at lektorstudentene har jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. Dette er spesielt viktig for å sikre helhet og sammenheng i studieløpet, samt for å gi studentene mulighet til erfaringsutveksling på tvers av faggrenser. Dette er også en viktig del av det å bygge profesjonstilhørigheten for studentene. Alle fagmiljø som er del av utdanningen skal kunne bidra inn på disse læringsarenaene. På slike arenaer er det naturlig at spesielt tverrfaglige problemstillinger tas opp og at de ulike delene av utdanningen bidrar til å belyse ulike sider ved nevnte tema. 4.2 Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens, arbeidslivets og samfunnets behov - Ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Lærerutdanningene rettet mot trinn 8-13 skal være profesjonsutdanninger som er basert på skolens og samfunnets behov. Dette forutsetter blant annet nærhet og erfaringsutveksling mellom utdanningsinstitusjon, skolesektor og yrkesfagene i arbeidslivet. Utdanningene skal være relevante for skolen og elevgruppen studentene skal møte etter endt utdanning. Spesielt profesjonsfaget skal bidra med kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv, og gi studentene et fundament for å forstå skolens rolle i samfunnet. Profesjonsfaget er nærmere omtalt i del II. Utdanningene skal være relevante for skolen og de elevgruppene studentene vil møte etter endt utdanning. Kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring skal være sentrale elementer i utdanningen. Flerkulturalitet, kjønnsperspektiver, mangfold i skolen og samfunnet, 6

277 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 samisk kultur og urfolksproblematikk er tema som er viktig for studentene å reflektere rundt for å kunne skape motiverende og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for faglig progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen på en måte som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring. Praksisopplæringen skal bidra til gjensidig utvikling av utdanningsinstitusjonens undervisning og praksisstedet. Praksis gjennomføres i godkjente praksisskoler som inngår i et formalisert samarbeid med utdanningsinstitusjon og skoleeier. 4.3 Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø relevant for praksisfeltet og utdanningen - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Fagmiljøenes sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet, og samtidig være tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som utføres (jf. 4-3, tilsynsforskriften NOKUT 2011). Den som underviser i utdanningen bør selv være aktiv i FoU-arbeid eller være del av et faglig miljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for utdanningstilbudet. Det er nødvendig at det samlede fagmiljøet er oppdatert på vitenskapelig litteratur, metoder og tilnærmingsmåter som er relevante for undervisningen på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagmiljøene skal tilby forskningsbasert undervisning som forholder seg aktivt til og viser til pågående forskning og forskningsresultater. Utdanningen skal involvere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta i pågående FoU-baserte prosjekter og kunne initiere egne prosjekter. Prosjektene bør være tverrfaglige og de skal være med på å styrke profesjonsrettingen av utdanningen som helhet. 4.4 Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbyttet - Internasjonalt orientert Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal bidra til at institusjonene kan opprettholde og synliggjøre høy kvalitet og nasjonale standarder i utdanningen. Institusjonene må samarbeide om fagtilbud, spesialisering og arbeidsdeling slik at tilbudet er godt dekket regionalt og nasjonalt. Samarbeid vil også bidra til å kvalitetssikre utdanningene på tvers av institusjonene. 7

278 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Underveis i studieløpet må det stilles tydelige progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. Institusjonen skal sørge for at studieplanen synliggjør progresjonskravene i studiet. Vurderingsformene i utdanningene skal være læringsorienterte og varierte og bygge opp under en god og praktisk rettet profesjonsutøvelse. I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer (jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Det er et mål at internasjonalisering skal heve kvaliteten i norsk lærerutdanning og gjøre utdanningsinstitusjonene til attraktive samarbeidspartnere. Institusjonene skal sikre at utdanningene inneholder internasjonale perspektiver. I tillegg skal institusjonene legge til rette for student- og lærermobilitet, samt sikre at faglig kvalitet og læringsutbytte i utenlandsopphold blir godt ivaretatt. 8

279 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 DEL II Innhold og fag i lektorutdanning for trinn Opptakskrav til lektorutdanning for trinn 8-13 Opptak til lektorutdanning for trinn 8-13 reguleres av forskrift om opptak til høyere utdanning, 4-7. Som følger av dette må søkeren i tillegg til generell studiekompetanse kunne dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk og 3,0 i matematikk. Fagene kan utarbeide nasjonale krav utover de generelle kravene til fagfordypning fra videregående skole/opplæring, for eksempel innenfor språkfag og realfag, slik at opptak til fagene samsvarer med tilsvarende utdanninger. 6 Integrerte studieløp Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Integrasjon mellom fag, pedagogikk, praksis og fagdidaktikk betinger at ulike fagpersoner utvikler tett samarbeid som bidrar til å oppfylle målsettingene for de programmene det er vedtatt å gjennomføre. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal legge til rette for og dokumentere samarbeid mellom alle involverte fagmiljø i utdanningen. Som en del av å utvikle integrerte studieløp og sikre helhet og sammenheng i studieløpet skal institusjonene sikre at lektorstudentene har jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. Dette er en viktig del av å bygge profesjonstilhørigheten for studentene. Gjennom slike erfaringsutvekslinger kan studentene drøfte tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger der ulike fagmiljø bidrar. 7 Fag I og fag II Fagene som kan inngå som fag I og fag II i lektorutdanningen skal gi undervisningskompetanse i to skolefag på trinn Begge fagene skal være skolerelevante. Med det menes fag som er relevante for undervisning på trinn 8-13 og som tilbys av lærerutdanningene, men som ikke nødvendigvis er undervisningsfag i skolen. Lærerutdanningsinstitusjonene avgjør selv hvilke fag som skal godkjennes som skolerelevante fag ut fra føringen om at faget skal gi undervisningskompetanse i skolefag på trinn Med skolefag menes gjeldende skolefag i læreplan for ungdomsskolen og videregående opplæring, altså fag elevene på disse trinnene skal ha undervisning i. Fag I og fag II skal ha et omfang på henholdsvis minst 160 studiepoeng og minst 60 studiepoeng. Mens fag II er å regne som lavere grads studier, skal fag I ha elementer fra både lavere og høyere grads studier. Fag I skal ha følgende innholdselementer: Examen philosophicum (ex.phil.): Studentene skal ta ex.phil. eller tilsvarende emne som gir innføring i vesentlige vitenskapsteoretiske- og dannelsesperspektiver. 9

280 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Fordypningsoppgave: Fordypningsoppgave må gjennomføres i løpet av tredje studieår og skal vurderes med karakteruttrykket bestått / ikke bestått. Bestått skal være tilsvarende en jevnt god prestasjon der kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Oppgaven må bestås for at studentene skal kunne starte på utdanningens fjerde år. Masteroppgave: Masteroppgaven skal ha et omfang på minimum 30 studiepoeng på høyere grads nivå. Den skal være forankret i temaer og problemstillinger fra forsknings- og utviklingsarbeid, relevante for profesjonsutøvelsen. Fagmiljøene må kunne sikre at studentene i disse selvstendige arbeidsfasene får relevant veiledning innenfor både fag og fagdidaktikk. 7.1 Læringsutbyttebeskrivelser for fag I Institusjonene utarbeider læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte fag som inngår i lektorutdanningen, med utgangspunkt i beskrivelsene formulert her. Læringsutbyttebeskrivelsene under tar utgangspunkt i det profesjonsrettede læringsutbyttet. Det forutsettes at institusjonene utvikler fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser for fagene i tråd med egne fagtradisjoner. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til fag I er formulert med utgangspunkt i NKR nivå 7 (syklus 2). Kunnskap Kandidaten Ferdigheter Kandidaten har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder knyttet til fag I, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i skolen og samfunnet har spesialisert innsikt i et avgrenset område tilknyttet fag I, og kan anvende sin kunnskap på nye områder innenfor fagområdet kan analysere eksisterende teorier og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder tilknyttet fag I kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt, tilknyttet fag I, under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse Kandidaten kan analysere relevante fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger tilknyttet fag I, og bidra til nytenkning innenfor fagområdet kan planlegge og gjennomføre avansert, selvstendig arbeid tilknyttet fag I, og kan formidle og kommunisere problemstillinger innenfor fagområdet, både med spesialister, til allmennheten og på ulike læringsarenaer 7.2 Læringsutbyttebeskrivelser for fag II Læringsutbyttebeskrivelsene for fag II er formulert med utgangspunkt i NKR nivå 6 (syklus 1) 10

281 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, begreper og teorier knyttet til fag II, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i skolen og samfunnet har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fag II, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan henvise til informasjon og fagstoff knyttet til fag II, og anvende og formidle relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid tilknyttet fagområdet kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer tilknyttet fag II, og med bakgrunn i disse reflektere over egen faglig utøvelse Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i relevante fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger tilknyttet fag II, og kjennskap til nytenkning innenfor fagområdet kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter tilknyttet fag II, og formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer 8 Profesjonsfag I lektorutdanningen skal profesjonsfaget bestå av minst 30 studiepoeng fagdidaktikk og 30 studiepoeng pedagogikk. Praksis er integrert. Dersom fagdidaktikken skal være integrert i faget og ikke i profesjonsfaget må andelen studiepoeng for fag I og fag II økes tilsvarende studiepoeng for didaktikk i profesjonsfaget. Examen pedagogicum, eller tilsvarende emne som gir innføring i grunnleggende pedagogiske og/eller fagdidaktiske problemstillinger, skal være en del av profesjonsfaget. For at faget skal bidra til profesjonsretting kreves samarbeid mellom miljøer som deltar i utdanningen. Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, fag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer hvor egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Profesjonsfaget skal også gi kunnskap og inspirasjon til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen skal bidra til å gi kandidaten teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon. Pedagogikkens oppgave er spesielt å bidra til at alle kandidater har teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikken oppgave er spesielt å gi kandidaten kunnskaper 11

282 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 og metodiske redskaper til didaktisk planlegging, undervisning og vurdering på ungdomstrinn og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Fagdidaktikken og pedagogikken har flere felles møtepunkt, og institusjonen skal legge til rette for helhet og sammenheng mellom disse områdene, samt utvikle planer som ivaretar progresjon innenfor profesjonsområdene. Kandidaten skal ha fagdidaktikk i begge undervisningsfag. Skolens oppgave er blant annet å bidra til ulike sider ved elevens utvikling, som tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, danning, utvikling og læring. Lover og forskrifter regulerer skolens ansvar og gir eleven bestemte rettigheter og plikter. Profesjonsfaget skal utvikle kommende læreres evne til å se det unike ved det enkelte individ, til å samhandle med eleven, og til å stimulere dem til læring og utvikling. Skolens evne til å løse sine oppgaver er avgjørende for elevenes og samfunnets utvikling, økonomisk, kulturelt og verdimessig. Profesjonsfaget skal gi kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv slik at lærere forstår og kan utfordre skolens fundament og rolle i samfunnet. Norge er mangfoldig, sammensatt av majoritets-, minoritets og urfolkskulturer, forskjellige livsmønstre, ulike trosretninger, og hvor det er ulike sosiale og kulturelle betingelser for utdanning og læring. Skolen skal speile noe av dette mangfoldet i sine aktiviteter og innhold. Samtidig utgjør mangfoldsamfunnet en rammebetingelse for skolens læringsaktivitet, for eksempel ved at språklige ferdigheter og sosiale forhold påvirker elevers muligheter til læring og utvikling. Innenfor profesjonsfaget skal studentene utvikle kompetanse om mangfold i samfunnet og om hvordan dette påvirker for skolens arbeid. Danning er et sentralt siktemål med utdanning og et premiss for utdanningsinstitusjoners aktivitet. Danning kan forstås som evnen til å se seg selv som medlem av og bidragsyter i et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt og skjer innenfra hos den enkelte student. Danning og danningsidealer skal være tematisert innenfor profesjonsfaget. 8.1 Læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget Profesjonskunnskap Fagdidaktikk Kandidaten Pedagogikk Kandidaten kjenner fagets plass, utbredelse, progresjon og begrunnelser i den norske skolen kan analysere og anvende forskning knyttet til formidling og undervisning av faget har avansert kunnskap om et bredt repertoar av læringsstrategier og arbeidsmetoder i fagene samt læremidler i undervisningen kjenner til vanlige faglige utfordringer for ulike elevgrupper i forskjellige skoleslag kan faget godt nok til å være en trygg og faglig sterk underviser og veileder for elevene har ulike teoretiske perspektiver på danning, utdanning, utvikling og læring, demokrati og likeverd 12

283 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 har kunnskap om sosialisering og etnisitet, spesielt blant ungdom kjenner til sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle faktorer i arbeidet med tilpasset opplæring, likeverd og frafallsproblematikk har kunnskaper om ulike former for vurdering og testing, nasjonalt og internasjonalt har ulike teoretiske perspektiver på sammenhenger mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet Profesjonsutøvelse Fagdidaktikk Kandidaten Pedagogikk Kandidaten kan analysere læreplaner i fag for ungdomstrinnet og videregående opplæring og utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen kan planlegge, gjennomføre og begrunne undervisning med og uten teknologiske hjelpemidler kan lede og motivere elever i det faglige arbeidet og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø kan bruke varierte og relevante metoder i undervisningen og tilpasse opplæringen i faget slik at den tar hensyn til elevens ulike læringstempo, deres interesse for faget og evne til abstrakt tenkning kan gi elevene underveisvurdering og sluttvurdering, bruke faglige kjennetegn på måloppnåelse og gi faglige begrunnelser for karakterer kan analysere læreplaner og utvikle egne planer basert på generelle mål for opplæringen, lokale og individuelle behov kan lede, veilede og motivere enkeltelever, og skape konstruktive, meningsfylte og inkluderende læringsmiljø kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidsinstanser for skoleverket kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevens forutsetninger, interesser og behov med bakgrunn i ulike teoretiske perspektiver Profesjonsutvikling Fagdidaktikk Kandidaten kan koble faget til skolens generelle mål og se hvordan faget bidrar til sentrale verdier og mål som toleranse, likestilling og demokrati kan orientere seg i faglitteratur, forholde seg kritisk og utvikle egen faglig praksis kan videreutvikle egen kompetanse gjennom å orientere seg i faglitteratur og kommunisere faglige problemstillinger til elever, kolleger og foresatte kjenner til og kan bidra med etiske utfordringer fra fagene 13

284 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 kan reflektere over og kontinuerlig forbedre egen faglig klasseromspraksis og bidra til variert undervisning Pedagogikk Kandidaten har kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon og rammebetingelser og styringsstruktur viser en autonom og yrkesetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning kan reise problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk og selvstendig gjennom teoretisk og empirisk kunnskap og der i gjennom bidra til utvikling og endring av egen praksis og av skolen bidrar til analyse og diskusjon av utdanningspolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser i utvikling av demokratiske samfunn, lokalt og globalt. 9 Praksisopplæringen 9.1 Krav til praksisopplæringen I praksisopplæringen skal studentene utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. 100 dager praksis skal knyttes til profesjonsfaget, fag I og fag II. Studentene skal ut i praksis i fire av fem studieår, og praksis skal være tilpasset det nivået studentene er på i studiet. Innenfor disse premissene står institusjonene fritt til å fordele praksisdagene. Lærestedene må tilrettelegge for at studenter som bytter lærested, får de nødvendige 100 dager med praksis og at de ulike temaene i praksisplanen er dekket. Praksisdagene kan deles opp, for eksempel slik at de tas som halve dager. Ved slike oppdelinger må institusjonen sørge for at det likevel gis tilbud om praksis som tilsvarer 100 arbeidsdager totalt. Det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Institusjonene har ansvar for å sikre samarbeid mellom fagmiljøene om praksisopplæringen. Helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenbindingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, forutsetter at alle fagmiljøene i lærerutdanningen deltar i deler av praksisopplæringen. Praksis skal være relevant for og knyttet til fagene, og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonene. Institusjonene skal sikre at studentene får undervise i fag som de har hatt opplæring i. Praksisen skal bestå av både observasjonspraksis og individuell praksis i fagene. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktiskpedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert: Veiledet innebærer: - Samarbeid om veiledning - Veilederkompetanse hos praksisveileder 14

285 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn FoU-kompetanse hos praksisveileder Veiledning av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjonene må ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning. Praksisveilederen må også ha FoU-kompetanse. Det vil si fagfordypning tilsvarende mastergrad, og i tillegg 15 studiepoeng samfunnsvitenskapelig metode / vitenskapsteori der dette ikke er en del av fagbakgrunnen. Vurdert innebærer: - Samarbeid om vurdering - Vurderingskriterier - Vurderingsuttrykk - Krav til progresjon Vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Vurdering skal forholde seg til kompetanseområdene beskrevet i kapittel 2 Å være lærer, totalt læringsutbytte og læringsutbytte for praksis. Praksisskole og utdanningsinstitusjon skal i samarbeid utvikle kriterier for vurdering av praksis. Det er viktig å sikre at ovennevnte faktorer totalt sett er dekket og vurdert som bestått. Det skal settes konkrete mål for hver praksisperiode i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene beskrevet under. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Det skal sikres at praksis er nivå- og progresjonsbasert og at studentene skal vurderes ut i fra det nivå de er på i studiet. Den enkelte praksisperiode må være bestått for å starte neste studieår i utdanningen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen på masteroppgaven kan avlegges. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Dette skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Variert innebærer: - Praksis i ulike sider ved yrkesutøvelsen - Praksis på ulike trinn - Yrkesretting - Praksis på egen arbeidsplass Variert praksisopplæring innebærer at studentene skal ha praksis på både på ungdomsskole og i videregående opplæring. I tillegg at skal det sikres at praksis er knyttet til ulike sider ved læreryrket, som observasjonspraksis, planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i 15

286 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike programmer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen må ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. 9.2 Sertifiserte praksisskoler Praksisopplæringen skal foregå ved sertifiserte praksisskoler. For å bli sertifisert som praksisskole må skolen kvalifisere seg på følgende tre områder: 1) Personalets kompetanse: En sertifisert praksisskole må tilfredsstille faglige krav. Disse er først og fremst knyttet til sentrale skolefag der skolen skal ha faglige ressurspersoner som har FoU-kompetanse Ansatte som skal fungere som praksisveiledere skal ha tilfredsstillende faglig fordypning for å kunne veilede studenter som er på masternivå. 2) Arenaer for forsknings- og utviklingsarbeid: En sertifisert praksis skole skal involvere seg i og være arenaer for forsknings- og utviklingsarbeid som drives i samarbeid mellom institusjonens forskere, studenter og tilsatte ved skolene. Skolen skal legge vekt på forskningsbasert kunnskap og selv drive aktivt utviklingsarbeid. 3) Samfunnsorienterte institusjoner: En sertifisert praksisskole skal være en samfunnsaktiv institusjon som bygger relasjoner til foreldre, samfunnet for øvrig, og til andre skoler lokalt og gjerne internasjonalt. Som sertifisert praksisskole vil man forventes å være ressurs for andre skoler i regionen For å inngå samarbeid med en praksisskole må utdanningsinstitusjonen påse at disse punktene er innfridd. Institusjonene utarbeider rutiner for sertifisering og utvikling av samarbeid med praksisskoler. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Det forutsettes et nært samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og ledelsen ved praksisskolene om planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Samarbeidet må omfatte utveksling av kunnskap og lærekrefter på en måte som sikrer at aktivitets- og utviklingsoppgaver i praksisfeltet trekkes inn i praksisforberedelsene i lærerutdanningsfagene. Det må etableres et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisopplæringen og lærerutdanningsfagene. Praksisskolen skal være en læringsarena for organiserte praksisperioder, men også for utprøving av innovative undervisningsopplegg utenom praksisperiodene. Praksisskolen skal være en arena for studentenes arbeid i forbindelse med FoUarbeid og mastergradsarbeid. Studentene skal dessuten kunne delta aktivt i skole-hjem-samarbeid ved praksisskolen. Utdanningsinstitusjonene har det overordnede ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen slik at det 16

287 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 legges til rette for samarbeid med praksisskolen, gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidrar til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjonens og praksisskolen. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Rektor skal delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens programplaner. Profesjonsfaget har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrering av teori og praksis i lektorutdanningen. Praksisopplæringens innhold og rammebetingelser skal evalueres underveis i studieløpet og ved studieløpets slutt. Kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærere og praksisopplæring skal innarbeides i institusjonenes kvalitetssystem. 9.3 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen Samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole skal nedfelles i en eller flere avtaler (partnerskoleavtale(r)) mellom utdanningsinstitusjon, praksisskole og skoleeier. Avtalen(e) skal inneholde følgende punkter: Varighet Formål Rammer o Utdanningsinstitusjonen programplan o Forskrift for skikkethetsvurdering Partnerskolens ansvar o Skoleeiers, rektors og praksislærers ansvar og oppgaver o Organiseringen av praksisopplæringen ved den enkelte skole o Tidsbruk Utdanningsinstitusjonens ansvar o Rolle- og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen Samarbeidsfora Gjensidig kompetanseutvikling Retningslinjer for gjensidig evaluering Godtgjøring for praksisopplæringen (jf. gjeldende avtaleverk) 9.4 Læringsutbyttebeskrivelser for praksis Læringsutbyttebeskrivelsene nedenfor gjelder hele praksisopplæringen i PPU Det er imidlertid viktig at institusjonene utarbeider læringsutbyttebeskrivelser for hver enkelt praksisperiode slik at hver periode kan vurderes i forhold til forventet læringsutbytte. Institusjonene må påse at praksisperiodene totalt sett oppfyller følgende læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten har erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer, og da særlig for elever på trinn

288 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 har erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjem-samarbeid har erfaringsbasert kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen Ferdighet Kandidaten kan alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere opplæring kan variere og begrunne et bredt utvalg undervisningsmetoder, selvstendig og gjennom elevmedvirkning kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom formativ og summativ vurdering kan være tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis kan samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen Generell kompetanse Kandidaten kan reflektere over fag, undervisning og elevenes læring i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan bygge gode relasjoner og kommunisere godt med elever og kolleger kan initiere og gjennomføre utviklingsarbeid i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen kan identifisere, håndtere og forebygge brudd på normer og regler 18

289 07 Økonomifordeling 2017 Sak: LM 07/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Regnskapsposter Budsjett 2016 Budsjett 2017 Endring 1 Landsstyremøter AU-møte og stormøte Landsmøte Oppstartshelg Konferanse Arbeidsgrupper Ymse reiser/møte/skolering Ymse møter/reiser Politisk arbeid Skolering Internasjonalt arbeid Totalt Endring 18 Medlemsblad Endring Lokallagsmidler Endring Verving Øremerkede midler Endring Digitalisering av LM Nye nettsider - - Ny profil/logo/flere lokallag Jubileumsmarkering Faner Utdanningsforbundet har gitt oss økte bevilgninger i budsjettet for Vi varslet tidlig om at vi kom til å søke om ekstra midler på grunn av forutsette kostnader knyttet til digitalisering, nye nettsider, nye lokallag, og markering av 15-års- jubileum. Lønn til tillitsvalgte og vervebudsjett er øremerket gjennom vedtak i sentralstyret, og er derfor en fastsatt sum. 31

290 32 Kommentarer til budsjett: Generelt: Landsstyret kom på landsstyremøtet i november med innspill til budsjett for Kontoret har spilt dette inn til budsjettforhandlingene i Utdanningsforbundet, som godtok deler av dette. Mesteparten av disse midlene er øremerket, og kan dermed ikke disponeres på samme måte som de andre regnskapspostene våre. Vi har fått en foreløpig økning på kroner i budsjett for Under vil landsstyret forklare endringene punktvis Landsstyremøter: Denne posten er oppjustert med kroner Landsstyret vedtok å øke denne posten da vi har to nye lokallag og flere komiteer. Landsstyret har fjernet arbeidsgrupper som egen post, og kostnader knyttet til arbeidsgruppene vil blant annet plasseres under landsstyremøter AU-møter og stormøtet: Landsstyret vedtok å øke denne posten med kroner , da vi har flere komiteer og utvalg som vil øke utgiftene på stormøtet. I denne perioden har fire av fem medlemmer i arbeidsutvalget bodd i Oslo, og vi mener valgbarhet uavhengig av geografisk tilhørighet må prioriteres neste periode Landsmøtet: Landsstyret vedtok å øke denne posten med kroner Organisasjonen gikk noe over budsjett denne perioden, noe som blant annet var knyttet til flere komiteer og utvalg. Digitaliseringen av landsmøtet foreslås også inn under denne posten Oppstartshelg: Landsstyret vedtok samme budsjettering som i Konferansen: Landsstyret vedtok å oppjustere denne posten med kroner Landsstyret så at det var rom i budsjettet, og ønsket ikke å begrense foredragsholdere og lignende på grunn av økonomi.

291 Arbeidsgrupper: Landsstyret vedtok å kutte denne posten og fordele midlene ut over de andre postene. Organisasjonsutvalget og prinsipprogramkomiteen vil ikke virke fra landsmøtet 2017, og landsstyret mente derfor det ikke ville være behov for å synliggjøre disse i budsjettet. 70 Ymse møter/reiser/: Landsstyret vedtok samme budsjettering som i Politisk arbeid: Landsstyret vedtok å oppjustere denne posten med kroner De øremerkede midlene som skal gå til ny profil/logo, faner og jubileumsmarkering, er alle med på å synliggjøre Pedagogstudentene som en politisk organisasjon, og landsstyret mente derfor disse midlene burde inngå i denne posten. Landsstyret ser også at politisk arbeid som Arendalsuka, er ressurskrevende, og dette er en av grunnene til at de vedtok å oppjustere Skolering: Landsstyret vedtok å oppjustere denne posten med kroner Siden landsmøtet skal være heldigitalt, så landsstyret det som hensiktsmessig at så mange som mulig av delegatene fikk mulighet til å delta på skoleringshelgen Internasjonalt arbeid: Landsstyret vedtok å videreføre budsjettet på kroner i denne posten. Det internasjonale perspektivet er viktig, og landsstyret ønsker at internasjonalt arbeid skal være et prioritert område også kommende periode. Medlemsblad: Pedagogstudentene har hatt en merkostnad på medlemsbladet, siden bladet Utdanning nå kun blir sendt ut digitalt. Utdanningsforbundet er orientert om merkostnadene, og har gitt oss en forhåndsgodkjenning på at vi potensielt går over budsjett. Lokallag: Vi har i 2017 fått to nye lokallag i organisasjonen, og landsstyret vedtok dermed å øke denne posten med kroner Verving: Landsstyret vedtok samme budsjettering som i

292 Øremerkede midler: Disse midlene vil synliggjøres gjennom postene «politisk arbeid» «landsmøtet» og «lokallagsmidler» Digitalisering av Landsmøte: Det er usikkert hvor mye en digitalisering av landsmøtet vil koste, men en estimert pris er kroner Dette vil brukes på utvikling av app, hjelp fra IKT-avdelingen i forkant og under landsmøtet, og en reservebank med nettbrett. Landsstyret vedtok å sette disse midlene under landsmøtet. Nye nettsider: Denne posten ble behandlet som en egen sak i sentralstyremøtet i desember. Siden det er vanskelig å forutse kostnadene, går denne posten som en del av investeringsbudsjettet for Det er dermed ikke avsatt midler i det ordinære budsjettet. Dette vil følges opp av sentralstyret til Utdanningsforbundet. Ny profil/logo/lokallag: I forbindelse med utvikling av nye nettsider vil det være behov for en gjennomgang av profil og logo. Vår grafiske profil er utdatert og trenger en oppfriskning til et moderne formspråk. Det har vært et behov for dette i lang tid, og i forbindelse med utviklingen av nye nettsider vil dette være helt nødvendig, og det er dermed satt av kroner til dette. Jubileumsmarkering: Pedagogstudentene er 15 år i 2017, og vi ønsker dermed å markere dette. I tillegg til «bursdagsfester» på de ulike studiestedene, ønsker vi å arrangere en markering av mer politisk karakter. Vi har fått innvilget til dette. Faner: Pedagogstudentene jobber for å være en organisasjon som synliggjør mangfold og likestilling og jobber mot all form for diskriminering, og ønsker derfor å kjøpe inn faner for å synliggjøre oss i enda større grad. Det er innvilget kroner til dette.

293 Forslag til vedtak: Landsmøtet ser seg orientert om økonomifordelingen for Forslagsstiller Landsstyret

294 08 Valg Sak: LM 08/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Valg på Landsmøtet til Pedagogstudentene er vedtektsfestet i paragraf 5. Det skal velges kandidater til alle gjeldende mandat i organisasjonen. Vervene som skal fylles på landsmøtet er Leder Nestleder Tre studentmedlemmer til arbeidsutvalget Én til internasjonalt utvalg To medlemmer til kontrollkomitéen Tre medlemmer til valgkomitéen I tillegg skal det velges en redaktør til medlemsbladet vårt, Under Utdanning, dersom Landsmøte vedtar at dette skal bestå Alle medlemmer av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet kan stille til valg. I valget av kontrollkomité og valgkomité er man valgbar selv om man ikke er medlem Informasjon om vervene finner du i mandatene på landsmøtesiden og på nettsiden. Mandatene er en slags stillingsbeskrivelse. Ta kontakt med valgkomiteen eller en som innehar vervet dersom du ønsker mer informasjon Valget Valgene gjennomføres på lørdag og søndag. Lørdag velges arbeidsutvalget. Først leder, deretter nestleder og til sist tre studentmedlemmer. 26

295 Søndag velges én representant til internasjonalt utvalg, to medlemmer til kontrollkomitéen og tre medlemmer til valgkomitéen, i tillegg til en redaktør dersom Landsmøte ønsker å beholde bladet Under Utdanning Valgkomiteen Valgkomiteens jobb er å legge til rette for at organisasjonen får valgt best mulige kandidater til alle verv. Det innebærer at de må skaffe kandidater, gjøre seg kjent med alle kandidatene og innstille på hvilke kandidater de tror kan gjøre best jobb for organisasjonen For å bli godt kjent med kandidatene og arbeidet som gjøres i organisasjonen er komiteen til stede på alle større arrangementer. Dette for å gi personer som vurderer å stille til valg lav terskel for å ta kontakt. Samtidig får komiteen blitt kjent med kandidatene I sitt arbeid ser komiteen etter en sammensetting av personer som helhetlig vil best kunne svare til organisasjonens behov det kommende året. De ulike kandidatenes individuelle kompetanse og potensial står også sentralt i vurderingen Ønsker du mer informasjon om de ulike vervene og hvordan du kan stille til valg? Ta kontakt med valgkomiteen Stille til valg Det er mulig å stille til valg fram til valget, men fristen for å stille til valg for å bli vurdert av valgkomiteen er fredag kl for de som stiller til studentmedlem i arbeidsutvalget og lørdag kl for øvrige verv. Fristen for å bli vurdert av valgkomitéen dersom man stiller til leder eller nestleder er fire uker før landsmøtets start, torsdag Kandidatene oppfordres til å informere valgkomiteen tidligere og gjerne før landsmøtet. Det bidrar til at valgkomiteen får bedre tid og dermed kan gjøre en grundigere jobb og levere en best mulig innstilling. 59

296 Innstilling Valgkomiteens innstilling gjøres kjent for deltakerne ved møtestart den dagen valget skal foregå. Kandidatene får beskjed før den gjøres kjent Kontaktinformasjon til valgkomiteen er: Sofie Kirkemo Anne May Viddal Espen Walmsnæss Øvrige verv og kontaktpersoner i Pedagogstudentene Leder: Silje Marie Bentzen Nestleder: Bjørn Roberg Studentmedlemmer i arbeidsutvalget: Ruben Amble Hirsti, Frank Aleksander Bræin og Jørgen Jakobsson Internasjonalt Utvalg: Heidi Cecilie Valo og Wenche Helen Berg Redaktør: Ragnhild Malm Jensen Kontrollkomité: Tine Elisabeth Gran Hovind, Sindre Augusto Trøeng Garcia og Elise Håkull Klungtveit.

297 09 Resolusjoner Sak: LM 09/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden En resolusjon er utspill til media, politikere og andre aktuelle fora og aktører som blir sendt ut fra landsstyret eller landsmøtet. Resolusjonene skal ha samsvar med og vise til den politikken Pedagogstudentene har i aktuelle saker, og som landsmøtet ser som hensiktsmessig å ytre sin mening om. Resolusjonene kan ikke motstride høyere vedtatt politikk, men kan utdype og forsterke de eksisterende vedtakene. Resolusjoner kan også være en måte å utarbeide ny politikk på. Videre kan resolusjoner være et fint utgangspunkt for leserinnlegg eller kronikker til aviser, samt uttalelser til andre aktører En resolusjon setter ofte fokus på dagsaktuelle saker. Det kan være saker som kommer frem under landsmøtet eller andre saker lokallagene mener Pedagogstudentene bør mene noe om. Alle med forslagsrett kan levere forslag til resolusjoner. En resolusjon fra landsmøtet er en sterk politisk ytring som har hele organisasjonen bak seg. Resolusjonen må derfor ha et klart mål, være presis, ha korrekte opplysninger og ha en tydelig mottaker I år som i fjor vil vi sette opp en resolusjonstavle hvor det vil være mulig å gi tilbakemeldinger på resolusjonene. I denne prosessen er det viktig at delegatene gir tilbakemelding slik at arbeidet blir effektivt og at de resolusjonene vi velger å sende ut blir så gode som mulig Hovedarbeidet inn mot denne saken skal gjøres i lokallagene. Det vil bli skolert om resolusjoner på skoleringshelgen før landsmøtet. En god og gjennomarbeidet resolusjon har større sjanse for å bli vedtatt enn resolusjoner som ikke får nok tilbakemelding fra de andre delegatene på landsmøtet. Landsstyret oppfordrer derfor lokallagene til å skrive ned forslag og ideer samt starte skrivingen på resolusjoner i forkant av landsmøtet. Dette vil gjøre arbeidet under møtet enklere. Finn områder som dere mener Pedagogstudentene bør gå aktivt ut å mene noe om. Resolusjoner som er skrevet i forkant kan sendes på mail til ps@udf.no slik at

298 de kan skrives ut og legges fram for møtedeltakerne. Det er også mulig å sende inn resolusjoner til landsstyremøtet som avholdes dagen før landsmøtet, for behandling i landsstyret Prosessen i landsstyret Den inneværende perioden har landsstyret endret måten å jobbe med resolusjoner på, der landsstyret har tatt et felles ansvar for at det er blitt skrevet resolusjoner. Måten dette har blitt gjort på er at landsstyrerepresentantene i større grad enn tidligere har tatt lokallagsstyrene med i forberedelsene til resolusjonssakene. Dette har resultert i engasjerende temaer og gode forslag til resolusjoner som har blitt jobbet med i landsstyret. Videre har man brukt felles skrivetid til å jobbe sammen om resolusjonene, noe som har resultert i at det er blitt skrevet flere gode resolusjoner Skrivetips Overskriften bør være fengende og sterk, og understreke et poeng i innholdet. Denne kan gjerne utarbeides når teksten er ferdig skrevet og man kjenner hele innholdet. Oppbygning av teksten kan være forskjellig ut i fra hvordan man liker å skrive slike dokumenter. Men det er viktig å være tydelig på hva vi krever og få ned en kort argumentasjon omkring dette. Start gjerne med å belyse hva vi ønsker, for så å argumentere kortfattet og tydelig om hvorfor dette er viktig. På slutten kan man igjen trekke opp trådene og få fram hva vi konkret vil frem til. Henvis gjerne til fakta ut fra undersøkelser, forskning og lignende. Dette kan gjøre vår argumentasjon sterkere. Men pass på at dette er riktig fakta og at vi har kilder på det! Det er også viktig at resolusjonen ikke bare forklarer hvorfor vi ønsker noe, men vel så viktig at den forklarer hvordan. Om mottakeren vil ha mer informasjon så kan vedkommende kontakte oss, noe som også er ønskelig For å se eksempler på vedtatte resolusjoner kan du gå inn her:

299 Forberedelse til møtet Arbeidsutvalget ser det som hensiktsmessig at lokallagene setter av tid til gjennomgåing av resolusjonene som ligger til behandling i forkant av landsstyremøtene. Dette for å sikre god gjennomgang og kvalitet på vår fremtidige politikk. Vi ønsker også å presisere viktigheten av å få inn resolusjoner i god tid før møtet. Kvaliteten på både debatten og vedtakene kan bli bedre ved en lengre og mer omfattende gjennomgang. Vi oppfordrer derfor igjen at lokallagene sender inn forslag til resolusjoner minst fire uker før landsmøtet slik at de kan komme med sakspapirene. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget tar med seg de vedtatte resolusjonene tilbake til kontoret for utsendelse. Kontoret får fullmakt til å vurdere mottaker(e) av de resolusjonene hvor dette allerede ikke er bestemt, eller til andre aktører som ikke er nevnt i de enkelte resolusjonene Forslagsstiller: Landsstyret

300 Rosa kompetanse i utdanningene Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener det er essensielt at lærere har kompetanse om LHBTIQ for å kunne arbeide i en mangfoldig skole. Lærerstudenter må derfor lære dette i utdanningen sin, i tillegg til hvordan de skal formidle denne kunnskapen i møte med elever. Dette er viktig for å skape gode holdninger blant elevene samt sikre en trygg og inkluderende hverdag for alle barn i møte med skole og barnehage. Vi foreslår at dette kan oppnås ved at utdanningsinstitusjonene inkluderer emnet i profesjonsfaget, som en del av pensum, og gjennom et samarbeid med organisasjoner som Rosa Kompetanse. Sendes til de kontoret vurderer den som relevant for.

301 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med en landsmøtedebatt. Landsmøtedebatten er en åpningsdebatt som skal bidra til å skape trygghet, og varme opp til videre deltakelse på landsmøtet slik at delegatene kan bli komfortable med talestolen og prosessene rundt debattene. Temaet på debatten skal være noe som alle lærer- og pedagogstudenter kan identifisere seg med, og kunne si noe om. I årets debatt tar vi opp temaet mangfold og vi har valgt å kalle debatten: Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? Målet med denne vinklingen er å belyse at vi som lærere og pedagoger har et ansvar for å jobbe for likestilling og mangfold og å jobbe mot all form for diskriminering, i tråd med formålsparagrafene i Opplæringslova og Barnehageloven. Samtidig representerer vi som profesjonsutøvere selv et mangfold av verdier, holdninger og identiteter. Hvordan håndterer vi mangfoldet i møtet med normer og regler som gjelder for vår yrkesutøvelse? Går det på tvers av de normer og verdier vi har ansvar for å følge som pedagoger og lærere i barnehage og skole? Ansvar Pedagogstudentene er gjennom sin politikk forpliktet til å jobbe for økt likestilling og mangfold og mot all form for diskriminering. Det samme ansvaret vil vi møte i vårt virke som profesjonsutøvere. Våre utdanninger må forberede oss, slik vi kan ta faglige og etiske vurderinger til det beste for barn og unge i barnehage og skole Holdninger og verdier Hva gjør vi om vi møter kollegaer, barn, elever og foresatte som har holdninger som strider mot våre egne eller profesjonens verdier?

302 Som elev- og barnegruppen vi skal møte, er også lærer- og pedagoggruppen mangfoldig. Vi har som individer våre egne meninger, verdier og holdninger. Som profesjon er vi samtidig underlagt en rekke dokumenter som tydeliggjør vårt ansvar i arbeidet med barn og unge, og som presiserer vårt samfunnsmandat. Sammen med Lærerprofesjonens etiske plattform, danner disse dokumentene et grunnlag for vårt virke som lærere og pedagoger Opplæringslova og Barnehageloven I formålsparagrafen i Opplæringslova og i Barnehageloven kan man se hva som er formålet med opplæringa, og dermed hva som er pedagoger og lærere i barnehage og skole sitt samfunnsmandat. Her står det blant annet at opplæringa skal åpne dører mot verden og fremtiden. Videre står det at opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkelte sin overbevisning. I Opplæringslova og Barnehageloven står det også at skolen og barnehagen skal fremme demokrati og likestilling, og motarbeide alle former for diskriminering. Man skal møte barna med tillit, respekt, krav og gi de utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Det står også at barna skal utvikle kunnskap, ferdighet og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden utarbeidet Utdanningsforbundet Lærerprofesjonens etiske plattform, som skal være en felles standard for hva som menes som profesjonsetikk, samt et verktøy som viser hva som forventes av pedagogisk personale ute i jobb. Plattformen starter med å si at vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning og at alle lærere i barnehage og skole har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper. Vår profesjon har et ansvar overfor barn og unge, deres foresatte og samfunnet. Vi er forpliktet på, og ansvarlige for, barnehagens og skolens samfunnsmandat. Barnehagens og skolens formål er fundert på en rekke grunnleggende verdier, som vi som profesjon i fellesskap må gi et praktisk meningsinnhold. Vi må ta ansvar for å holde liv i dialogen om hvorvidt

303 61 62 vår yrkesutøvelse lever opp til disse verdiene. Og hvordan vi som enkeltindivider møter verdier som kanskje skiller seg fra våre egne Profesjonsetikken er vårt felles verdigrunnlag som arbeidet vi utfører i barnehage og skole hviler på. Den tydeliggjør de felles verdiene og ansvaret vi har når vi jobber med barn og unge. Med en profesjonsetikk gjør vi det tydelig at arbeidet vårt er fundert på etiske valg som tas innenfor et profesjonelt kollektiv Disse dokumentene legger klare føringer på vårt virke som profesjonsutøvere. Likevel er man nødt til å se på hvor tungt disse dokumentene veier sammenlignet med våre egne holdninger, prinsipper og verdier. Skal de overordnede dokumentene alltid styre grensene får vår ytringsfrihet i vårt arbeid som lærere og pedagoger? Har vi som lærere egentlig reell ytringsfrihet? Og hvor går skillet mellom ytringsfrihet og profesjonsetikk? Bør man ha mulighet til å ytre sine personlige oppfatninger og meninger som lærer og pedagog i skole og barnehage? Ytringsfrihet i møte med profesjonsetikk I FNs menneskerettighetskonvensjon artikkel 19, står det at enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Retten handler blant annet om frihet til å ytre meninger uten innblanding. Men retten til ytringsfrihet er ikke ubegrenset. Ytringsfriheten er begrenset av andre personers rettigheter og omdømme og av hensyn til samfunnets sikkerhet og den offentlige orden. Eksempler på viktige begrensninger i ytringsfriheten: forbudet mot ærekrenkende tiltale eller omtale av andre deltakelse i eller oppfordring til ulovlige eller straffbare handlinger spredning av opplysninger der du har lovbestemt taushetsplikt Det er også gjort endringer i Grunnlovens 100, der vernet mot rasistiske og andre hatefulle handlinger har blitt styrket jamfør lov om likestilling og diskriminering ( 89

304 I arbeidet som lærer og pedagog vil man møte på situasjoner der ytringsfriheten blir satt på prøve, og man vil også møte på situasjoner som er i en gråsone. Hva gjør man som lærer og pedagog om man opplever at kollegaer, barn, elever eller foresatte formidler meninger, holdninger eller verdier som man selv føler går på tvers av profesjonens etiske verdier eller samfunnsmandat? Hva skjer hvis den enkeltes lærers ståsted går på tvers av samfunnsmandatet og lærerprofesjonens etiske verdier? Hva skal debatten være? Vi er som lærere og pedagoger er forpliktet til å jobbe for mangfold og likestilling og mot all form for diskriminering, gjennom flere dokumenter som legger føringer for vår jobb som profesjonsutøvere. Samtidig kan dette være utfordrende i en mangfoldig lærer- og pedagoggruppe der også egne meninger, holdninger og verdier blir synliggjort På møtet vil delegatene arbeide med case som er utarbeidet basert på tematikken og spørsmålene i saksdokumentet. Det vil derfor være hensiktsmessig å reflektere rundt de ulike spørsmålene og lese seg opp på vedleggene Spørsmål til refleksjon Nedenfor har vi skissert ulike spørsmål som kan være nyttige å reflektere over inn mot debatten. Hvilket ansvar har vi som framtidige pedagoger og lærere til å jobbe for likestilling, mangfold og mot diskriminering? Hvilke utfordringer kan man møte i dette arbeidet? Hva gjør vi om vi møter kollegaer, barn, elever og foresatte som har holdninger som strider mot våre egne eller profesjonens verdier? Hvor går skillet mellom ytringsfrihet og profesjonsetikk?

305 Har vi som lærere og pedagoger egentlig reell ytringsfrihet? Hvor mye av personlige oppfatninger og meninger kan man som lærer i skole og barnehage ytre for barn og unge? Forslag til vedtak: Landsstyret tar med seg innspillene i det videre arbeidet med å sikre mangfold, likestilling og jobbe mot all form for diskriminering Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: 1. Lærerprofesjonens etiske plattform

306 Lærerprofesjonens etiske plattform Vi er én profesjon av førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Våre verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med. Plattformen er et felles grunnlag for å videreutvikle lærerprofesjonens etiske bevissthet. Alle førskolelærere, lærere og ledere har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper. Lærerprofesjonens grunnleggende verdier Menneskeverd og menneskerettigheter Vårt arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter. Disse rettighetene skal fremmes og forsvares i barnehage og skole. Menneskeverdets ukrenkelighet, den enkeltes frihet og behovet for trygghet og omsorg er grunnleggende. Profesjonell integritet Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens inte gritet, og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk forsvarlig måte. Respekt og likeverd Den enkeltes egenart og personlige integritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Alle barnehagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg innenfor fellesskapets rammer. Personvern Overholdelse av taushetsplikt og opplysningsplikt er av gjørende i vårt arbeid. Alle har rett til personvern. Personopp lysninger skal forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet. Lærerprofesjonens etiske ansvar I møte med barnehagebarn, elever og foresatte Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever, for å fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende. Førskolelærere, lærere og ledere: fremmer alle barnehagebarn og elevers muligheter for lek, læring og danning arbeider for å være faglig og pedagogisk oppdatert er omsorgsfulle og bevisste makten en har i kraft av rolle og posisjon er faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering fremmer likestilling og likeverd møter barnehagebarn, elever og foresatte med respekt griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem møter kritikk med åpenhet og faglige argumenter For arbeidsplassen Vi er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstedeværende voksne i barnehagebarn og elevers liv. Som kollegium har vi et felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud, og for å fremme og videreutvikle vår profesjonalitet. Kollegiet: tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle ansatte på arbeidsplassene samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdanningsog forskningsmiljøer skaper og deltar i en positiv samhandlingskultur, der alles synspunkter lyttes til og tas på alvor er lojale mot egen institusjons mål og retningslinjer så langt disse samsvarer med samfunnsmandatet og vår profesjonsetiske plattform arbeider i åpenhet og tilrettelegger for innsyn fra berørte parter respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene for egen faglighet støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige utfordringer i arbeidet tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassen For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner Vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov- og planverk. Den enkelte førskolelærer, lærer og leder deler profesjonens ansvar for å fremme barnehagen og skolens formål. Profesjonen: viser mot og målbærer tydelig samfunnsmandatet bruker ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer står imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander tilstreber godt samarbeid, uten at vi påtar oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fag- og kompetansefelt går ikke på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, vårt kunnskapsgrunnlag eller lærerprofesjonens etiske plattform Førskolelærere, lærere og ledere er forpliktet på denne plattformen og kan aldri unndra seg sitt profesjonelle ansvar. Lærerprof_etiske_plattform_297x460.indd :25

307 11 Høyere utdanning i fremtiden Sak: LM 11/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Landsmøte 2008 vedtok et politisk dokument som heter «Høyere utdanning i fremtiden». Ettersom dette er et dokument vedtatt av Landsmøte, er det bare Landsmøte som kan revidere det. Siden dokumentet ble vedtatt, har punkter fra dette dokumentet blitt innarbeidet i andre styrende dokumenter i Pedagogstudentene. I langtidsplanen for revidering av dokumenter står det at vi nå skal revidere dette dokumentet. Landsstyret ser dokumentet som overflødig da punktene er ivaretatt i andre dokumenter, og vil innstille på å fjerne det. Nedenfor følger punktene i dokumentet, med en forklaring på hvorfor landsstyret ser det som overflødig. Vi ønsker å se opphevelsen av dette dokumentet i sammenheng med revideringen av prinsipprogrammet, slik at vi sikrer å opprettholde de prinsippene organisasjonen ønsker å videreføre Staten skal sikre lik rett til utdanning Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet flere steder, blant annet under «Studentenes rettigheter». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning». Det må sikres tilstrekkelig sterke og gode fagmiljø som evner å videreutvikle seg selv og faget ved alle utdanningsinstitusjonene. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «lærerutdannerne». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger». Økt samarbeid mellom fagmiljøene ved institusjoner og utdanningssteder skal være begrunnet i styrkning av fag- og studiemiljø.

308 Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger» Høyere utdanning må ha en finansieringsmodell som fremmer dette institusjonelle samarbeidet. Dette punktet står ikke alene, samt at det er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning» og «Studentenes rettigheter». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning». Den statlige finansieringen av høyere utdanning skal sette kvalitet høyere enn økonomisk effektivitet. Institusjonene skal sikres en forutsigbar økonomi, og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver, som skikkethetsvurdering, uten å risikere økonomiske tap. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning». Studentmobiliteten må være høy i framtidas høyere utdanning. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning» og «Studentenes rettigheter». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinipper om rammer i høyere utdanning». Høyere utdanning i framtida må legge til rette for kvalitetssikrede og akkrediterte desentraliserte studier. Dersom det benyttes IKT-baserte studier, skal også disse akkrediteres og kvalitetssikres.

309 Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Våre utdanninger». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger» Strukturen i høyere utdanning i framtida skal legge til rette for lokalt demokrati og studentmedvirkning i beslutningsprosesser. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Studentenes rettigheter». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning». Et program for kompetanseheving av lærerutdannere er nødvendig! Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Lærerutdannerne». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger». PS ønsker en profesjonsbasert akademisering av lærerutdanningene som innebærer at de blir baserte på forsknings- og utviklingsarbeid, noe som vil gi studentene bedre kompetanse på dette feltet. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet flere steder, blant annet under «Våre utdanninger». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket gjennom hele programmet. Ansvarsfordeling og samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon må avklares og tydeliggjøres for å skape bedre lærerutdanninger. Samtidig må sammenhengen mellom praksis og teori være gjennomgående. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Praksis». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger».

310 Det skal gis nasjonale rammeplaner som sikrer lik arbeidsmengde og høy kvalitet i de ulike profesjonsutdanningene. Profesjonen skal være delaktig i utarbeidelsen av disse. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning». Sentere for fremragende profesjon og Sentre for fremragende undervisning er et tiltak som må prøves ut og evalueres. Dette punktet er utdatert. Det er allerede gjort. Det må eksistere et nasjonalt organ som kan etterprøve kvaliteten ved den enkelte institusjons utdanningstilbud og praksis. Dette finnes og har navnet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Det lokale og nasjonale særpreget i høyere utdanning skal kunne ivaretas, såfremt det ikke går ut over kvaliteten og studentmobiliteten. Dette punktet er dekket i det gjelde prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning». Det må gjennomføres tiltak som sikrer at pedagogisk rettede utdanninger får anerkjennelse internasjonalt som høyere utdanning. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning».

311 Organiseringa av UH-sektoren skal sikre et godt faglig tilbud, både på grunnutdanning, etter- og videreutdanning uavhengig av geografisk beliggenhet. Slik kan vi møte gode faglige miljø i vår fremtidige yrkesutøvelse. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning». Rektor skal være institusjonens øverste leder og styreleder, videre skal hele institusjonsstyret velges av studentene og ansatte ved institusjonen. Landsstyret ønsker ikke å videreføre dette punktet. Punktet setter som premiss at rektor er ansatt mens de andre i styret velges. Landsstyret ser ikke årsaken til at rektor ikke kan velges på lik linje med de andre i styret. PS mener at redusert konkurranse- og resultatbasert finansiering, samt økt og mer gjennomsiktig basisfinansiering er avgjørende i den nasjonale samhandlingen omkring utviklingen av høyere utdanning i Norge. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning». Ved endringer i den nasjonale strukturen og ressurstildelingen innen høyere utdanning, er det viktig å betrakte konsekvenser og erfaringer fra lignende nasjonale strukturreformer. Dette punktet er delvis dekket under «Rammer i høyere utdanning» i det gjeldende prinsipprogrammet. I landsstyrets innstilling til nytt

312 prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere utdanning» PS ser med alvor på urbaniserings- og sentraliseringsprosessene og mener at utdannings- og velferdstilbud i distriktene må bevares og styrkes. Dette krever en tydelig politikk, finansiering og gjerne insentiver i motsatt retning av den demografiske utviklingen. Både studenter og ansatte/arbeidssøkere må ha et faglig attraktivt tilbud i distriktene. Dette punktet er delvis dekket under «Våre utdanninger» i det gjeldende prinsipprogrammet. I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger» Forslag til vedtak Landsmøte opphever dokumentet «Høyere utdanning i fremtiden» Forslagsstiller Landsstyret Vedlegg Høyere utdanning i fremtiden

313 Vedtatt av LM 2008 Høyere utdanning i fremtiden Staten skal sikre lik rett til utdanning Det må sikres tilstrekkelig sterke og gode fagmiljø som evner å videreutvikle seg selv og faget ved alle utdanningsinstitusjonene. Økt samarbeid mellom fagmiljøene ved institusjoner og utdanningssteder skal være begrunnet i styrkning av fag- og studiemiljø. Høyere utdanning må ha en finansieringsmodell som fremmer dette institusjonelle samarbeidet. Den statlige finansieringen av høyere utdanning skal sette kvalitet høyere enn økonomisk effektivitet. Institusjonene skal sikres en forutsigbar økonomi, og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver, som skikkethetsvurdering, uten å risikere økonomiske tap. Studentmobiliteten må være høy i framtidas høyere utdanning. Høyere utdanning i framtida må legge til rette for kvalitetssikrede og akkrediterte desentraliserte studier. Dersom det benyttes IKT-baserte studier, skal også disse akkrediteres og kvalitetssikres. Strukturen i høyere utdanning i framtida skal legge til rette for lokalt demokrati og studentmedvirkning i beslutningsprosesser. Et program for kompetanseheving av lærerutdannere er nødvendig! PS ønsker en profesjonsbasert akademisering av lærerutdanningene som innebærer at de blir baserte på forsknings- og utviklingsarbeid, noe som vil gi studentene bedre kompetanse på dette feltet. Ansvarsfordeling og samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon må avklares og tydeliggjøres for å skape bedre lærerutdanninger. Samtidig må sammenhengen mellom praksis og teori være gjennomgående. Det skal gis nasjonale rammeplaner som sikrer lik arbeidsmengde og høy kvalitet i de ulike profesjonsutdanningene. Profesjonen skal være delaktig i utarbeidelsen av disse. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

314 Sentere for fremragende profesjon og Sentre for fremragende undervisning er et tiltak som må prøves ut og evalueres. Det må eksistere et nasjonalt organ som kan etterprøve kvaliteten ved den enkelte institusjons utdanningstilbud og praksis. Det lokale og nasjonale særpreget i høyere utdanning skal kunne ivaretas, såfremt det ikke går ut over kvaliteten og studentmobiliteten. Det må gjennomføres tiltak som sikrer at pedagogisk rettede utdanninger får anerkjennelse internasjonalt som høyere utdanning. Organiseringa av UH-sektoren skal sikre et godt faglig tilbud, både på grunnutdanning, etter- og videreutdanning uavhengig av geografisk beliggenhet. Slik kan vi møte gode faglige miljø i vår fremtidige yrkesutøvelse. Rektor skal være institusjonens øverste leder og styreleder, videre skal hele institusjonsstyret velges av studentene og ansatte ved institusjonen. PS mener at redusert konkurranse- og resultatbasert finansiering, samt økt og mer gjennomsiktig basisfinansiering er avgjørende i den nasjonale samhandlingen omkring utviklingen av høyere utdanning i Norge. Ved endringer i den nasjonale strukturen og ressurstildelingen innen høyere utdanning, er det viktig å betrakte konsekvenser og erfaringer fra lignende nasjonale strukturreformer. PS ser med alvor på urbaniserings- og sentraliseringsprosessene og mener at utdannings- og velferdstilbud i distriktene må bevares og styrkes. Dette krever en tydelig politikk, finansiering og gjerne insentiver i motsatt retning av den demografiske utviklingen. Både studenter og ansatte/arbeidssøkere må ha et faglig attraktivt tilbud i distriktene. Vedtatt på LM 2008

315 12 Organisasjonsutvalg Sak: LM 12/17 Møtedato: april Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Sundvolden På landsmøtet til Pedagogstudentene 2015 ble det under arbeidet med nytt arbeidsprogram vedtatt å opprette et organisasjonsutvalg. Følgende vedtak ble fattet og ble et av de organisatoriske målene i vårt arbeidsprogram for perioden 2015/2016: Pedagogstudentene skal sette ned et organisasjonsutvalg som skal evaluere organisasjonens oppbygning, sammensetning, rutiner og virksomhet På det første landsstyremøtet i 2015 hadde landsstyret en innspillsdebatt for å skape en felles forståelse av hva et organisasjonsutvalg kunne være, og hvilken rolle et slikt utvalg skulle ha i Pedagogstudentene. Videre vedtok landsstyret et mandat på periodens andre landsstyremøte i september, og utvalget ble oppnevnt på det tredje landsstyremøtet i november. Arbeidet skulle resultere i en rapport som skal legges fram på landsmøtet I sammensetningen av organisasjonsutvalget, ønsket landsstyret en blanding av interne og eksterne personer med ulik organisasjonsbakgrunn. Det ble oppnevnt fem personer til utvalget, men en har trukket seg. Utvalget består derfor av: Camilla Rikardsen Solheim med erfaring fra landsstyret og lokallaget på NTNU, Bjørnar Tegnander-Rønning tidligere nestleder av Pedagogstudentene, Kine Bentzen tidligere leder av Sykepleierforbundet student og Steinar Pedersen tidligere leder av Norges ingeniør- og teknologorganisasjon student Organisasjonsutvalget har hatt sin virketid fra november 2015 og fram til landsmøtet Utvalget har vært representert på samtlige landsstyremøter siden oppnevningen, samt skoleringshelgen, landsmøtet, stormøte, oppstartshelgen og konferansen i På landsstyremøte fire på Stord i januar 2017, la organisasjonsutvalget fram fire punkter fra rapporten for landsstyret. Disse punktene var å legge ned Under

316 29 30 Utdanning, avvikle internasjonalt utvalg og vara til studentmedlem i arbeidsutvalget samt utvide arbeidsutvalget med to studentmedlemmer Under Utdanning Landsstyret har allerede uavhengig av organisasjonsutvalget valgt å innstille på å legge ned Under Utdanning og avvikle redaktør som en konsekvens av dette. Landsstyret har derfor lagt opp en egen sak om Under Utdanning Internasjonalt utvalg Om avvikling av internasjonalt utvalg begrunnet organisasjonsutvalget dette med stor utskiftning i utvalget og uklarhet om hva internasjonalt utvalg konkret skal jobbe med. Dette da internasjonalt utvalg sammen med ledelsen bestemmer satsningsområder for perioden og hvor en eventuell studietur til utlandet går. Det ble også trukket fram at det er naturlig at ledelsen er kontaktpersonene med våre internasjonale søsterorganisasjoner Vara arbeidsutvalg I avviklingen av vara arbeidsutvalg trakk organisasjonsutvalget fram at varaen har en svært uklar rolle, med ulik praksis fra år til år. Det ble også trukket fram at varan ikke er noen reell vara da den kun tiltrer ved frafall og ikke nødvendigvis sykdom i forkant av et møte. Dette må ses i sammenheng med utvidelse av arbeidsutvalget Utvidelse av arbeidsutvalget Om utvidelse av arbeidsutvalget trakk organisasjonsutvalget fram at man har gode erfaringer fra andre organisasjoner med arbeidsutvalg eller styrer på syv personer. Med fem studentmedlemmer vil man ha en større arbeidskapasitet og avlastningsmuligheter for ledelsen. Man kan også gi ulike roller til studentmedlemmene som for eksempel ansvaret for å bringe internasjonale perspektiver inn i organisasjonen. Det vil også legge til rette for et større mangfold i arbeidsutvalget, både med representasjon av de ulike utdanningene men også politisk tilhørighet. 59

317 Dette er punkter som omhandler store strukturelle endringer av organisasjonen samt økonomiske aspekter. Det er også et medlem av internasjonalt utvalg som har et toårs verv som er ferdig i Det er viktig at organisasjonen tar utvalgets rapport på alvor og bruker god tid på å debattere innholdet og hvordan man skal bruke den til videreutvikling av organisasjonen Landsstyret ser derfor for seg at man bruker årets landsmøte til å diskutere rapportens innhold, og at neste periode brukes til å jobbe med eventuelle punkter fra rapporten. For ikke å ta forhastede beslutninger ser landsstyret for seg at man vil være klar til å gjøre eventuelle vedtak om strukturelle endringer på bakgrunn av rapporten på landsmøte I dette arbeidet må man også ta hensyn til de økonomiske aspektene eventuelle endringer av organisasjonen vil medføre Forberedelse til møtet: Da rapporten i sin helhet ikke vil bli offentliggjort før på landsmøtet, oppfordres lokallagene til diskutere de allerede offentliggjorte punktene. Det er viktig at lokallagene har diskutert dette godt da det potensielt kan føre til store endringer i organisasjonen Landsstyret vil få innsyn i rapporten på landsstyremøtet dagen før landsmøtet og vil da diskutere rapportens innhold i sin helhet da. På bakgrunn av dette vil det foreløpig ikke foreligge noe forslag til vedtak i saken enda. Landsstyret vil derfor komme med sitt forslag til vedtak ved sakens start Arbeid på møtet: Landsstyret har lagt opp til at organisasjonsutvalget vil få god tid til framlegg av rapporten og besvarelse av spørsmål fra landsmøtet. Det legges også opp til en egen debatt om rapportens innhold. Her ønsker landsstyret at landsmøtet diskuterer rapportens helhet, og ikke kun de allerede offentliggjorte punktene. Det er viktig at landsmøte er sitt ansvar bevisst og jobber med det arbeidet organisasjonsutvalget har lagt ned.

318 91 92 Forslag til vedtak: Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Mandat for organisasjonsutvalg

319 Vedtatt på landsstyremøte 02/15, Trondheim Mandat for organisasjonsutvalget Organisasjonsutvalgets oppgave er å evaluere organisasjonens oppbygning, sammensetning, rutiner og virksomhet, sett i et helhetlig perspektiv. Arbeidsområder/oppgaver: Under møter kan utvalget ta ut medlemmer til intervju eller samtaler etter avtale med vedkommende. Organisasjonsutvalget skal utarbeide en rapport som avlegges på landsmøtet Rapporten skal inneholde konkrete forslag til utvikling og forbedring. Den skal også peke på fremtidige behov, samt oppmuntre til debatt om utvikling i organisasjonen. Oppnevning og virketid Organisasjonsutvalget består av fem personer som oppnevnes av landsstyret innen landsstyremøte 04 15/16 er hevet. Organisasjonsutvalget har virketid fra oppnevning frem til landsmøtet Organisasjonsutvalget er selv ansvarlig for egen konstituering. Rammer Utvalget skal være representert på landsmøtet samt et bredt utvalg av hele organisasjonens virksomhet, så fremt organisasjonsutvalget ser det tjenlig. Utvalget skal ha tilgang til organisasjonens tidligere og gjeldende dokumenter. Medlemmer av organisasjonsutvalget kan ikke inneha sentrale verv i organisasjonen eller være landsstyrerepresentanter. Det er ønskelig at minst to av de fem medlemmene i utvalget er eksterne. Utvalget har møterett ved landsstyremøter, arbeidsutvalgsmøter og ved annen møtevirksomhet.

320 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet For medlemmer flest En evaluering av Pedagogstudentene Utarbeidet av organisasjonsutvalget 2017

321 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Organisasjonsutvalgets medlemmer Utvalget for evaluering av organisasjonen ble oppnevnt ved landsstyret 15. november 2015 for å evaluere organisasjonens oppbygning, sammensetning, rutiner og virksomhet. Utvalget fremlegger med dette sin utredning. Camilla Rikardsen Solheim Leder Kine Bentzen Steinar Pedersen Bjørnar Tegnander-Rønning Bakgrunnen til medlemmene i utvalget Camilla Rikardsen Solheim er lektorstudent ved NTNU og tidligere landsstyrerepresentant og lokallagsleder for Pedagogstudentene ved NTNU. Hun har også sittet i Arbeidsutvalget i Studenttinget NTNU og Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene ved NTNU. Kine Bentzen er sykepleier og tidligere studentleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun har også hatt et sentralt styreverv i Helsetjenesteaksjonen og sitter som fylkesstyremedlem i NSF Hordaland. Steinar Pedersen jobber som kursutvikler i Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO), er utdannet innen IT og ledelse og var leder av NITO Studentene i to år. Bjørnar Tegnander-Rønning er allmennlærer og jobber på Vikersund Skole. Han har lang fartstid i Pedagogstudentene gjennom to perioder som landsstyrerepresentant, en periode som medlem av arbeidsutvalget og to perioder som nestleder sentralt. 1

322 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Innholdsfortegnelse Organisasjonsutvalgets medlemmer... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Mandat for organisasjonsutvalget... 3 Innledning... 4 Sammendrag av rapporten... 5 Organisasjonsutvalgets samlede forslag... 9 Metode og deltakelse...12 Begrunnelse for prioriteringer...13 Organisasjonsutvalgets evaluering...14 Pedagogstudentenes virke...15 Årsmøte...22 Internasjonalt utvalg...24 Kommunikasjon og gjennomsiktighet...26 Opplæring...31 Rapporter på møter...35 Det administrative forholdet mellom Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet...37 Sammensetning av arbeidsutvalget...40 Under utdanning...42 Organisatoriske dokumenter...43 Anbefalinger videre...46 Sluttord...47 Litteraturliste

323 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Mandat for organisasjonsutvalget Vedtatt på landsstyremøte 02/15, Trondheim Organisasjonsutvalgets oppgave er å evaluere organisasjonens oppbygning, sammensetning, rutiner og virksomhet, sett i et helhetlig perspektiv. Arbeidsområder/oppgaver: Under møter kan utvalget ta ut medlemmer til intervju eller samtaler etter avtale med vedkommende. Organisasjonsutvalget skal utarbeide en rapport som avlegges på landsmøtet Rapporten skal inneholde konkrete forslag til utvikling og forbedring. Den skal også peke på fremtidige behov, samt oppmuntre til debatt om utvikling i organisasjonen. Oppnevning og virketid Organisasjonsutvalget består av fem personer som oppnevnes av landsstyret innen landsstyremøte 04 15/16 er hevet. Organisasjonsutvalget har virketid fra oppnevning frem til landsmøtet Organisasjonsutvalget er selv ansvarlig for egen konstituering. Rammer Utvalget skal være representert på landsmøtet samt et bredt utvalg av hele organisasjonens virksomhet, så fremt organisasjonsutvalget ser det tjenlig. Utvalget skal ha tilgang til organisasjonens tidligere og gjeldende dokumenter. Medlemmer av organisasjonsutvalget kan ikke inneha sentrale verv i organisasjonen eller være landsstyrerepresentanter. Det er ønskelig at minst to av de fem medlemmene i utvalget er eksterne. Utvalget har møterett ved landsstyremøter, arbeidsutvalgsmøter og ved annen møtevirksomhet. 3

324 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Innledning Pedagogstudentene fremmet ønske om å evaluere organisasjonen til Landsmøte Resultatet av dette ble et organisasjonsutvalg som skulle levere en rapport på landsmøtet Under konstitueringsmøtet ble leder av utvalget valgt - Solheimutvalget ble dermed en realitet med sine fem medlemmer. Et medlem trakk seg kort tid etter. Organisasjonsutvalgets oppgave ble å evaluere organisasjonen på ulike plan, med hovedfokus på de store linjene. Det har vært utfordrende å trekke linjer ved områder som krever endring, da Pedagogstudentenes medlemmer i stor grad er fornøyd med organisasjonen. Gjennom intervjuer og tilbakemeldinger fra medlemmer, hersker det liten tvil om at Pedagogstudentene er en inkluderende og fremadstormende organisasjon. Pedagogstudentene evner å engasjere sine medlemmer i blant annet kvalitet i utdanningen og fremtidens lærere. Medlemmene organisasjonsutvalget har snakket med holder frem samhold, sosialt samvær og inkludering som noen av organisasjonens viktigste verdier. Samtidig er Pedagogstudentene en respektert organisasjon utad, da de blir invitert til ulike arenaer hvor lærerutdanning diskuteres. Pedagogstudentene er i dag premissleverandør i en rekke utdanningspolitiske spørsmål og har stor politisk gjennomslagskraft. Medlemmene gir uttrykk for å være fornøyd slik organisasjonen er i dag, men ytrer samtidig ønske om endring innenfor ulike områder. Hensikten med rapporten blir dermed å fremme forslag til endring for å styrke organisasjonen på ulike plan, og samtidig bevare Pedagogstudentenes inkluderende miljø og særegenheter. Pedagogstudentene fremstår som en organisasjon som er opptatt av tradisjoner, samtidig som at de er åpne for endringer i tråd med utviklingen. Pedagogstudentene har foreslått endringer parallelt med organisasjonsutvalget siden utvalget ble nedsatt. Dette ser vi på som en positiv utvikling, både med tanke på at Pedagogstudentene er endringsvillig og at utvalget er på rett spor hva angår flere av rapportens forslag til endring. Organisasjonsutvalget har måttet gjøre prioriteringer underveis i arbeidet med rapporten, både med tanke på kapasitet og omfang. Tilbakemeldingene fra medlemmer, sekretariatet i Pedagogstudentene og andre har vært utslagsgivende for hvilke forslag til endring rapporten vil inneholde. Organisasjonsutvalget har forsøkt å se de store linjene, både når det kommer til oppbygging, sammensetning, rutiner og virksomhet i organisasjonen. Følgelig har enkelte områder blitt bortprioritert i rapporten. Organisasjonsutvalget har forståelse for at endringer kan være utfordrende og Pedagogstudentene har over tid utviklet seg til å bli en organisasjon hvor tradisjon og kultur står sterkt. Organisasjonsutvalget ønsker at Landsmøtet møter rapporten med et åpent sinn. Pedagogstudentene har ønsket endring, og organisasjonsutvalget håper at rapporten kan brukes som et arbeidsverktøy også etter Landsmøte Organisasjonsutvalget vil gjerne takke Pedagogstudentene for tilliten, det har vært et spennende oppdrag! 4

325 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Sammendrag av rapporten Under Landsmøte 2015 ble det fremmet et forslag om å nedsette et organisasjonsutvalg for å evaluere Pedagogstudentenes oppbygning, sammensetning, rutiner og virksomhet, sett i et helhetlig perspektiv. Organisasjonsutvalgets mandat ble senere vedtatt av Landsstyre og fem personer ble videre oppnevnt som medlemmer av organisasjonsutvalget. Arbeidet skulle bugne ut i en rapport til Landsmøte Pedagogstudentene er i stor grad tilfreds med sin organisasjon. Det har vært utfordrende å trekke linjene ved de områdene som krever endring. Slik organisasjonsutvalget ser det, er hensikten med rapporten å fremme forslag til endring for å styrke organisasjonen på ulike plan, og samtidig bevare Pedagogstudentenes inkluderende miljø og særegenheter. Organisasjonsutvalget har måttet gjøre prioriteringer knyttet til rapportens innhold. Rapportens omfang har endret seg underveis i arbeidsprosessen, og vi sitter igjen med en rapport som favner områder der endring er mest nødvendig. Følgelig har utvalget måttet bortprioritere flere områder som har forbedringspotensial. Data til rapporten er hentet fra samtaler, intervjuer, undersøkelser og tilbakemeldinger fra medlemmer og andre som har tilknytning til organisasjonen. Organisasjonsutvalgets medlemmer har brukt positive erfaringer fra sine representative organisasjoner, til å styrke Pedagogstudentene som organisasjon. Organisasjonsutvalget ønsker å presisere viktigheten av å lese hele rapporten for et best mulig utgangspunkt for debatt på Landsmøte Resultater Her vil du finne en kort oppsummering av dagens situasjon og resultater av evalueringen. De fire første punktene er hva organisasjonsutvalget ønsker å fremheve, da punktene er kjernen i Pedagogstudentenes virke, struktur, kultur og verdigrunnlag. I tilknytning til sammendraget, vil leser finne en oversikt over alle forslag til endring. Pedagogstudentenes virke Pedagogstudentene representerer i dag langt flere enn dem som studerer rene pedagogikk - og lærerutdanninger. Pedagogstudentenes politikk og profil utad gir ikke er klart bilde av medlemsmassen. Pedagogstudentene oppfattes dermed som tvetydig i hvem de representerer og fremstår ofte som en ren lærerstudentorganisasjon. Pedagogstudentene ønsker i stor grad å være en inkluderende organisasjon for alle medlemmer og de har klare visjoner og mål for organisasjonens virke. I praksis virker imidlertid disse visjonene som utfordrende å oppnå, og det fører dermed til at enkelte medlemsgrupper i stor grad fremstår som symbolske medlemmer. 5

326 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Organisasjonsutvalget har en klar formening om at det må foretas en bred debatt om hvordan alle medlemsgrupper i Pedagogstudentene ivaretas, og eventuelt diskutere en endring i hvem som kan bli medlem av Pedagogstudentene i fremtiden. Kommunikasjon og gjennomsiktighet Pedagogstudentene har mange informasjonskanaler og er ikke konsekvente på hvilke kanaler ulik informasjon gjøres tilgjengelig i. På landsmøte er det ikke tradisjon å referere fordelingen av delegatene, men en fullmaktskomité godkjenner og sjekker hvorvidt alle delegatene er lovlig valgt av sitt årsmøte. Dette ser organisasjonsutvalget på som en svakhet både at det er lite gjennomsiktig, men og at det er tilfeldig fra år til år hvordan landsmøte er sammensatt. Dette bør tydeliggjøres gjennom en vedtektsfesting av hvordan medlemmene skal være representert. Hvis det er noen lokallag som ikke får fylt opp plassene så har det vært tradisjon for at ledelsen har delt ut ekstra plasser til de lokallagene med valgte varadelegater. Det har vært lite tydelig hvordan disse plassene blir delt ut og har noen ganger virket litt tilfeldig. Hvis en ikke får tydeliggjort hvilke arrangementer som foregår og informasjonen om sakene som behandles av besluttende organer, så fremstår Pedagogstudentene som en lukket organisasjon utad. Det er viktig at intranettet for tillitsvalgte får en dynamisk plattform for kommunikasjon både horisontalt og vertikalt, samt tilgjengelig informasjon. Sammensetning av arbeidsutvalget Sekretariatet til Pedagogstudentene har de siste årene gått igjennom endringer med tanke på arbeidskapasitet og arbeidsfordeling. Hovedårsaken til utvidelse av sekretariatet var å avlaste ledelsen i Pedagogstudentene. Organisasjonsutvalget ser det som svært positivt at organisasjonen ser etter måter å utvikle organisasjonen på. Arbeidskapasiteten og arbeidsfordelingen påvirker hvilke saker organisasjonen kan behandle, strategier som blir lagt og studenthenvendelser. På bakgrunn av en organisasjon i vekst og nåværende arbeidskapasitet, mener organisasjonsutvalget at det vil være hensiktsmessig å utvide Arbeidsutvalget med to medlemmer fra og med Landsmøte Internasjonalt utvalg og arbeidsutvalgets vara avvikles, da oppgavene integreres i et utvidet Arbeidsutvalg. Opplæring Opplæringen for nye og mer erfarne tillitsvalgte har utviklet seg over tid. Organisasjonsutvalget mener at mye av opplæringen er god, da den gir et godt bilde av Pedagogstudentene som organisasjon. Opplæringen bærer preg av at nye medlemmer er velkomne og fremstår som svært inkluderende. Pedagogstudentene har mange ulike arrangementer for opplæring, men opplæringen oppleves tidvis som lite effektiv med tanke på tidsbruk og ressurser. Medlemmene tilbakemelder at lokallagsledervervet er lite attraktivt. Dette kan ses i sammenheng med sen opplæring og stort ansvar på lokalt nivå. En ser videre at studentmedlemmene i Arbeidsutvalget mangler 6

327 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 tilfredsstillende overlapping og en manglende opplæring i ulike medlemsgrupper Pedagogstudentene representerer. Årsmøte Organisasjonsutvalget ønsker en tydeligere struktur på Årsmøte. En kan ikke unngå at lokallag preges av lokale tilpasninger og personlige preferanser hos de tillitsvalgte. Samtidig vil en tydeligere struktur på årsmøtene skape større forutsigbarhet hos lokallagsstyret og øvrige medlemmer. God informasjon om hva lokallagsstyret jobber med, kan bidra til senke terskelen for ikke-aktive medlemmer til å engasjere seg i Pedagogstudentene. I tillegg vil organisasjonen fremstå som en mer helhetlig organisasjon på lokalt nivå. Krav om regnskap for foregående periode og føring av budsjett på kommende periode bevisstgjør lokallagsstyrets forhold til utdelte økonomiske midler. Internasjonalt utvalg Nettverksbygging og internasjonale perspektiver er essensielt for utviklingen til Pedagogstudentene. Jevnlig erfaringsutveksling med lignende organisasjoner i andre land kan styrke Pedagogstudentene som organisasjon. I mange situasjoner har leder av Pedagogstudentene vært involvert i møter og studieturer der det er hensiktsmessig å ha leder til stede. De fleste av søsterorganisasjonene Pedagogstudentene samarbeider med har ikke egne internasjonale utvalg, og det internasjonale arbeidet er integrert i ledelsen/arbeidsutvalget. Organisasjonsutvalget mener at det internasjonale perspektivet vil bli like godt ivaretatt dersom det integreres i Pedagogstudentenes arbeidsutvalg. Under utdanning Organisasjonsutvalget støtter Landsstyrets forslag om å avvikle Under utdanning. Rapporter Rapporter utgjør en god del av tidsbruken på møter i Pedagogstudentene. Siden 2014 har rapportene tatt opp ca. tre og en halv time av møtetiden på landsmøtet. I dag inneholder disse rapportene i varierende grad relevant og nyttig informasjon, og framleggene er ofte kreativt utformet. Organisasjonsutvalget mener at det skal være rom for kreativitet, men at kreative formater for presentasjon av rapporter kan gjøres i pauser eller på andre tidspunkt hvor det blir tilgjengelig tid underveis i møtet. Rapportene blir ikke kjent for delegatene før landsmøtet, og deles fysisk ut ved oppmøte. Dette gir en relativt høy belastning for delegater som skal lese disse ved møtestart, når rapportene kunne vært gjort tilgengelig i forkant. Det gir videre lite rom for spørsmål og kommentarer når det er lite tid til å sette seg inn i materialet. Dette er en svakhet dersom man ser på rapportene som dokumentasjon og kontroll av hvilke saker ulike organ har arbeidet med som landsmøtet har vedtatt i arbeidsprogrammet. Organisatoriske dokumenter 7

328 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Pedagogstudentene har mange ulike organisatoriske dokumenter som er styrende for organisasjonens virke, ulike dokument brukes til ulikt formål. Organisatoriske dokumenter er ressurskrevende når det kommer til tidsbruk og saksgang. Organisatoriske dokumenter endres når organisasjonen er i endring. Det er en gjensidig påvirkning mellom kultur og struktur i organisasjonen, da kulturen blir påvirket av hvilke begrensninger og muligheter organisatoriske dokumenter har, samtidig som det er hensiktsmessig å endre organisatoriske dokumenter for å speile hvordan organisasjonen er. Organisasjonsutvalget mener Pedagogstudentene har en sterk kultur og solide tradisjoner, dette bidrar til en inkluderende organisasjon med særegenheter. Organisasjonsutvalget har fått tilbakemeldt at det er et gap mellom hvordan organisasjonen beskrives og hvordan organisasjonen er. Organisasjonsutvalget undrer seg om kulturer og tradisjoner kan overstyre organisatoriske dokumenter i organisasjonen. Det administrative forholdet mellom Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet Pedagogstudentene har i senere tid gradvis gått over til innmelding på internett og SMS. Organisasjonsutvalget har sett at det er mye jobb å registrere nye studentmedlemmer samtidig som ledelsen og sekretariatet skal koordinere og bistå tillitsvalgte som er ute og verver. Vi har gjennom vår informasjonsinnhenting blitt kjent med eksempler på at tillitsvalgte, rådgivere og konsulenter i Pedagogstudentene bruker tid på registrering av nye medlemmer. Selv om dette er en rituell hendelse som gjentar seg hver høst må Pedagogstudentene hvert år gå i dialog med Utdanningsforbundets sekretariat for å få bistand i å registrere studentmedlemmer. En uheldig konsekvens av denne ordningen er at det tar for lang tid fra et medlem melder seg inn til det blir registrert og kan benytte seg av medlemsfordelene. Pedagogstudentene er politisk uavhengig av Utdanningsforbundet. Dette er et viktig prinsipp og trekkes og fram som positivt fra den politiske ledelsen i Utdanningsforbundet. Dette har også ført til, kanskje ubevisst, at sekretariatet til Utdanningsforbundet i liten grad har bidratt inn i det politiske arbeidet til Pedagogstudentene for ikke å rokke ved prinsippet om politisk uavhengighet. Organisasjonsutvalget har sett en liten endring i den siste tiden, men det er fortsatt en vei å gå. Planer for oppfølging Organisasjonsutvalget har forståelse for at endring kan være utfordrende og at mange endringsforslag kan virke overveldende. Enkelte av forslagene vil potensielt kreve mye arbeid, gjerne over flere perioder. Enkelte forslag er foreslått med et tidsperspektiv, delvis for å hjelpe Pedagogstudentene til å prioritere og delvis fordi vi mener at behovet for endring og forbedring er størst under disse områdene. Organisasjonsutvalget ønsker Pedagogstudentene lykke til med rapporten - vi håper dere kan bruke den som et arbeidsverktøy de kommende årene. 8

329 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Organisasjonsutvalgets samlede forslag Her følger en samlet oversikt over utvalgets forslag. Organisasjonsutvalget presiserer at disse forslagene må ses i sammenheng med rapporten som helhet. Pedagogstudentenes virke Bred debatt om hvem Pedagogstudentene faktisk representerer og hvem de ønsker å representere i fremtiden, i dialog med Utdanningsforbundet. Få en tydeligere helhetlig profil på hvordan Pedagogstudentene presenteres/fremstår i løpet av 2017 (se kommunikasjon og gjennomsiktighet). I løpet av den kommende perioden foreslås en ekstern utredning av hvordan Pedagogstudentene fremstår utad og for sine medlemsgrupper. Årsmøte Det må spesifiseres i vedtektene hvilke saker som skal behandles på årsmøtene. Minstekrav er lokallagets årsmelding, budsjett og regnskap, valg av lokallagsstyre og landsmøtedelegater. Malen for innkalling og protokoll skal være likt for alle lokallag. Protokollen fra årsmøtet skal sendes til kontoret med frist 1.3. Tydeliggjøre punktet i vedtekter linje 228 (...)Protokollen fra årsmøtet skal sendes til sentral ledelse, og gjøres tilgjengelig for lokallagets medlemmer. slik at protokollen gjøres tilgjengelig for medlemmene. Årsmøte må vedta budsjett for kommende periode for å få tildelt lokallagsmidler. Internasjonalt utvalg I løpet av landsmøteperioden skal det utarbeides en plan for hvordan det internasjonale arbeidet skal ivaretas/integreres gjennom Arbeidsutvalget. Internasjonalt utvalg opphører til fordel for utvidelse av Arbeidsutvalget på Landsmøtet Kommunikasjon og gjennomsiktighet Den eksisterende mediestrategien må oppdateres og inkludere tydelige retningslinjer for lokal og sentral kommunikasjon gjennom alle typer medier. Dette omfatter også logobruk. superlærer vs. PS-logo. Organisatoriske dokumenter, deriblant sakspapirer, må gjøres enkelt tilgjengelig for interessenter på et samlet sted. Styrende dokumenter skal ligge åpent tilgjengelig. Informasjon og innholdet på de ulike arrangementene må synliggjøres. Innholdet og sakene som skal debatteres på landsstyremøter og landsmøte må gjøres tilgjengelig i forkant. Utarbeide en aktivitetskalender på hjemmesiden. Utvikle, i samarbeid med IT-avdelingen i Utdanningsforbundet, et intranett for tillitsvalgte på hjemmesiden. Det er viktig at Pedagogstudentene styrer tilgangen til denne innloggingen. Pedagogstudentene bør prioritere utvalgte kanaler som hovedkilde til informasjon og gjøre relevant informasjon tilgjengelig der. Delegatfordelingen til landsmøtet bør vedtektsfestes og kriterier for fordeling av ekstra delegater bør fastsettes. Sammensetningen av landsstyret må diskuteres og det må være en gjennomsiktighet rundt den demokratiske representasjonen i organisasjonen. 9

330 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Opplæring PS-festivalen arrangeres i overlappingsperioden for tillitsvalgte i lokallagene. Dette for å minske tiden fra de blir valgt til de får grunnleggende opplæring. Parallelle sesjoner bør benyttes på opplæringshelgene for å utnytte tidsbruken, inkludert nivåinndeling for å gi et tilbud til både nye og erfarne tillitsvalgte. Det bør også benytte andre aktører enn sekretariatet og arbeidsutvalget for å få bedre innsikt i forhold i og utenfor organisasjonen. Forsere og innføre en tydeligere debattprosess til delegater på landsmøtet. Strukturen bør inneholde frist for utsending av sakspapirer til landsmøtet, gjennomgang av hovedsaker og gruppearbeid på skoleringshelgen, formøter hos delegasjonen i forkant av landsmøtet, forhåndsinnmelding av endringsforslag minst to uker før landsmøtestart på prinsipprogram og vedtekter og fjerne innlegg for og imot under votering. Økonomiansvarlig i lokallagene skal få opplæring i å føre budsjett og regnskap. Opplæring i alle studieretningene Pedagogstudentene representerer uavhengig av hvilke utdanninger lokallagene representerer Gjennomgang av hvordan man ønsker at intranettet skal brukes. Utarbeide en overlappingsmal for lokallagsstyret. Utarbeide en overlappingsmal for Arbeidsutvalget. Rapporter på møter At det utarbeides en mal for hva rapporter skal inneholde og hvordan den skal være utformet. Alle rapporter digitaliseres og gjøres tilgjengelig sammen med sakspapirene til sitt respektive møte. Erfaringsutveksling foregår i andre kommunikasjonskanaler som for eksempel facebookgruppe eller intranett.(se kommunikasjon og gjennomsiktighet) At kun arbeidsutvalgets, sekretariatets og landsstyrets rapport legges fram muntlig under landsmøtet. Det administrative forholdet mellom Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet Registrering av nye studentmedlemmer skal håndteres av Utdanningsforbundets sekretariat. Det opprettes en egen seksjon for Pedagogstudentene under avdeling Organisasjon. Ser man på tilsvarende studentorganisering hos Norsk Sykepleierforbund og Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon har de valgt å plassere studentene i egne seksjoner. Det utarbeides en oversikt over hvilke fora Pedagogstudentene har innpass i og en tydelig rolleavklaring på hvem som deltar i de ulike foraene. Det utarbeides en formell samarbeidsavtale mellom Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet om organisatorisk hjelp og plikter (f.eks. medlemsregistrering) 10

331 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Sammensetning av arbeidsutvalget Arbeidsutvalget utvides med to studentmedlemmer fra landsmøte Vara i arbeidsutvalget avvikles. Tydeliggjøre arbeidsfordelingen til ledelsen slik at vervene er sammenkoblet Virketiden for alle i arbeidsutvalget skal være Endre vedtekter i tråd med endringer Under Utdanning Oppheve redaktørvervet og avvikle medlemsbladet Under utdanning på landsmøte Endre vedtektene i tråd med avvikling av redaktørvervet 5.3 linje 121, 5.5 linje 143 og 6.4 linje 178 Organisatoriske dokumenter Årlig revidering av prinsipprogrammet, med en større gjennomgang hvert 4. år. Årlig revidering av vedtekter og en større gjennomgang hvert 4.år Vedtektsfeste frist for utsending av landsmøtesakspapirer senest 4 uker før landsmøtets start. Frist for å melde inn endringsforslag til vedtekter er to uker før landsmøtets start. Tydeliggjøring og oppdatering av mandatene, vedtas landsmøte Utvikle, i samarbeid med IT-avdelingen, innlogging for tillitsvalgte på hjemmesiden. Pedagogstudentene styrer tilgangen til denne innloggingen. Presisere punkt i vedtektene linje Landsmøtet skal behandle saker som er meldt inn fra medlemmer innen 4 uker før landsmøtet, dersom de er innstilt til videre behandling.. Landsmøtet skal behandle og vedta Økonomireglement. Økonomireglementet skal inneholde at lokallaget fører budsjett og regnskap. Endre vedtekter Landsmøtet må aktivt godkjenne landsstyrets budsjett og ikke bli orientert slik det er i dag. Vedtektsfeste at Landsmøte vedtar fordelingsnøkkel av delegater og fastsette rammer for tildeling av ekstra delegatplasser. Arbeidsprogrammet skal være et verktøy for alle ledd i organisasjonen. Rapportene skal gjenspeile i hvor stor grad arbeidsprogrammet har blitt gjennomført. 11

332 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Metode og deltakelse Organisasjonsutvalget stadfestet tidlig at vi ønsket en bred informasjonsinnhenting i organisasjonen. Hovedårsaken til dette er at organisasjonen selv ønsket rapporten, og utvalget ønsket deltagelse fra organisasjonen for å styrke eierskapet til utfordringer og tiltak som blir beskrevet i rapporten. Utfordringer og tiltak i denne rapporten er et resultat av utvalgets behandling av innspill, observasjoner og erfaringer til medlemmene i organisasjonsutvalget. Organisasjonsutvalget har jobbet på møter og via digitale plattformer for å behandle ulike innspill og bli enige om tiltakene. Utvalget har vært på ni (9) ulike arrangementer: Landsmøte, skoleringshelg til Landsmøte, seks (6) landsstyremøter, stormøte og to (2) selvstendige arbeidshelger i henholdsvis Bodø og Sundvollen. Digital kommunikasjon har vært via mail, Google Drive, Skypemøter og Facebook. Fra starten av virketiden til organisasjonsutvalget har det blitt presisert flere ganger på landsstyremøter og i den interne Facebookgruppa til Pedagogstudentene, at organisasjonsutvalget ønsker innspill og at utvalget er tilgjengelig for de som ønsker å gi innspill. Det begynte med generell informasjonsinnhenting, etterfulgt av innspill på spørsmål og problemstillinger som utvalget ble oppmerksomme på og til slutt ble det gjort en prioritering og tilspissing av de områder organisasjonsutvalget mente var nødvendig å si noe om. Evalueringen som er gjort er en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ data. Hoveddelen av informasjonsinnhenting har vært kvalitative intervju. Organisasjonsutvalget har vært opptatt av å intervjue informanter fra et bredt spekter i organisasjonen, og det har vært personer i ulike ledd og med ulik fartstid; personer som er intervjuet har hatt verv i arbeidsutvalget, landsstyret, medlemmer av ulike lokallagsstyrer, utvalg, komiteer og ansatte. Informanter har også kommet med enkelthenvendelser på mail. Intervjuene av alle informantene har vært av ulik dybde og lengde avhengig av hva informantene har spilt inn, hva utvalget ønsket å undersøke og hvor i prosessen organisasjonsutvalget har vært. Det har vært intervju under møter, per telefon og via e-post. Ved å være tilstede og observere ulike arrangement, har organisasjonsutvalget hatt muligheten til å se hvordan organisasjonen praktiseres og være tilgjengelig for innspill. Organisasjonsutvalget så det som hensiktsmessig å observere hovedarrangementene til Pedagogstudentene, som landsmøtet, landsstyremøter, skoleringshelgen og PS-festivalen, der de to sistnevnte arrangementene har vært på landsstyremøtehelger. Tidligere har det blitt gjennomført undersøkelser i Pedagogstudentene, og disse har vært av interesse for organisasjonsutvalget. Organisasjonsutvalget har benyttet Rapport frå evaluering av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet EVAs PROBLEM- EVAs LØYSINGAR fra 2006, samt undersøkelser tilknyttet Under Utdanning og lokallagsleders rolle som bakgrunnsstoff. I tillegg til disse undersøkelsene lagde organisasjonsutvalget en undersøkelse som ble sendt ut til lokallagsstyrene, med hensikt å finne ut hva som fungerer og hva som kan bli bedre. Undersøkelsen til lokallagene var ønskelig da medlemmer i lokallagsstyrene ikke alltid er tilgjengelig på arrangementene til Pedagogstudentene. Organisasjonsutvalget ønsker å presisere at det er utfordrende å etterprøve evalueringen av organisasjonen da flere av faktorene er i endring og at måleinstrumentene ikke er presise. Innholdet i arrangementene endres fra år til år og hyppig utskifting av tillitsvalgte er med på å gjøre det utfordrende å observere 12

333 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 organisasjonen. Det er en svakhet å benytte seg av undersøkelser der oppslutningen er lav som ved undersøkelsen til Under Utdanning og undersøkelsen organisasjonsutvalget benyttet. Organisasjonsutvalget anser at kombinasjonen av ulike arbeidsmetoder, bredde hos informantene og erfaringsbakgrunnen til medlemmene fører til en solid rapport og gjør at utfordringer og tiltak som legges frem i rapporten samsvarer med oppdraget som er gitt i mandatet. Begrunnelse for prioriteringer Organisasjonsutvalget har gjort noen prioriteringer i sitt arbeid i utformingen av rapporten med bakgrunn i omfanget av mandatet. Formålet med rapporten, ifølge mandatet, er å komme med konkrete forslag til utvikling og forbedring, peke på fremtidige behov, samt oppmuntre til debatt om utvikling i organisasjonen. Uten prioriteringer ville omfanget av evalueringen og rapporten vært uoverkommelig med tanke på antall personer og den gitte tidsperioden. Organisasjonsutvalget etterspurte tidlig i arbeidsprosessen det daværende landsstyrets ønsker om prioriteringer. Dette fordi organisasjonsutvalget ønsket å levere en rapport i tråd med organisasjons forventninger. Landsstyret var klare på at Landsstyret ønsket en rapport som omhandlet det organisatoriske og ikke politisk innhold i organisasjonen. Dette har vært utgangspunktet for prioriteringer organisasjonsutvalget har tatt med i sitt arbeid. Organisasjonsutvalget har lagt seg på en immateriell linje. Det vil si at vi at vi har vært interessert i demokratiske prosesser og en bærekraftig organisasjon. Hvem er Pedagogstudentene? Hvordan kommuniserer tillitsvalgte seg imellom? Hvordan blir tillitsvalgte ivaretatt? Klarer organisasjonen å ivareta det å være studentorganisasjon og samtidig være en respektert aktør utad? Disse spørsmålene er grunnleggende for hvordan organisasjonen fremstår og hvor dynamisk organisasjonen er over tid. Gode rutiner, holdninger og bevissthet på hvem en representerer og hvordan organisasjonen drives bidrar til langsiktighet. Organisasjonens struktur har vært tema blant flere informanter. Tilbakemeldinger fra informantene har vært at dagens struktur ivaretar organisasjonens drift, noe som er svært positivt. Utvalget har på bakgrunn av dette ikke tatt stilling til noen større endring av strukturen og oppbyggingen av organisasjonen. De områdene vi har prioritert er opplæring, det administrative forholdet mellom Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet, sammensetning av arbeidsutvalget, noen sentrale verv og rapportering. Organisasjonsutvalget oppfordrer organisasjonen til å debattere om dagens struktur får frem en rettferdig demokratisk fordeling og er bærekraftige holdninger også i fremtiden. Økonomiske prioriteringer har ikke ligget til grunn for organisasjonsutvalgets vurderinger av utfordringer og tiltak lagt frem i rapporten. Pedagogstudentene er fullfinansiert av Utdanningsforbundet. De siste årene har en fått en betydelig styrking av budsjett og sekretariat som gjør at Pedagogstudentene har gode økonomiske rammer for sin virksomhet. 13

334 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Organisasjonsutvalgets evaluering I dette kapittelet finner du organisasjonsutvalgets evaluering og forslag til tiltak. Det er tematisk oppbygd. Og hvert tema er bygd opp ved å beskrive utfordringer, dagens situasjon, utvalgets forslag og konsekvenser knyttet til forslagene. Organisasjonsutvalgets har vurdert og evaluert følgende områder: Pedagogstudentenes virke...15 Årsmøte...22 Internasjonalt utvalg...24 Kommunikasjon og gjennomsiktighet...26 Opplæring...31 Rapporter på møter...35 Det administrative forholdet mellom Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet...37 Sammensetning av arbeidsutvalget...40 Under utdanning...42 Organisatoriske dokumenter

335 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Pedagogstudentenes virke Pedagogstudentene er opptatt av sitt omdømme, både utad og hos sine medlemmer. Organisasjonsutvalget er usikre på om Pedagogstudentene på en tydelig måte kommuniserer hvordan de kan representere og bistå alle sine (potensielle) medlemmer. Organisasjonen er avhengig av sine omgivelser for å overleve. Det er fra omgivelsene organisasjonen tilegner seg ressurser og legitimitet. Hvis organisasjonen ønsker at omgivelsene skal oppfatte organisasjonen på en spesiell måte, må det bevisst skapes et bilde utad, det som ofte kalles omdømme (Wæraas et al. 2011). Omdømme bygges gjennom kommunikasjon med omgivelsene. Utfordringer Den 17.mars 2002 endret Norsk lærerstudentlag navn til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Pedagogstudentene representerer i dag langt flere enn dem som studerer rene pedagogikk - og lærerutdanninger (se medlemskriterier under). Pedagogstudentenes politikk og profil utad gir ikke er klart bilde av medlemsmassen. Pedagogstudentene oppfattes dermed som tvetydig i hvem de representerer og fremstår ofte som en ren lærerstudentorganisasjon. Dagens situasjon Pedagogstudentene er en organisasjon som mange har tilhørighet til og fremstår som en organisasjon som ønsker å romme hele den potensielle medlemsmassen. Utdanningsforbundet har, ut ifra sine vedtekter, klare forventninger til hvem Pedagogstudentene kan representere. Utad oppleves dette uklart, hvor inntrykket til organisasjonsutvalget er at omtrent alle studenter kan melde seg inn. Dette gjenspeiles derimot ikke i pedagogstudentenes offentlige profil, politiske mål eller i verving og rekruttering. 15

336 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Hvem kan bli medlem? 16

337 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Medlemsoversikt Diagrammet under viser en grov oversikt over hva dagens medlemmer studerer per Medlemstall fordelt på utdanningsløp LOKALLAGMEDLEM Totalt Prosent Barnehagelærerutdanning (BLU) ,54 % Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (GLU 5-10) ,35 % Pedagogstudentene ,99 % Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (GLU 1-7) ,55 % Lektorutdanning for trinn 8-13 (LEKTOR) ,04 % 17

338 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 706 3,72 % Førskolelærerutdanning 458 2,41 % Faglærerutdanning (FAG) 392 2,07 % Annen utdanning 368 1,94 % Pedagogikk (PED) 262 1,38 % Yrkesfaglærerutdanning (YFL) 196 1,03 % Spesialpedagogikk (SPESPED) 175 0,92 % Bachelor 135 0,71 % Master 118 0,62 % Allmennlærerutdanning 110 0,58 % GLU 1-7, deltid 89 0,47 % Årsstudium 87 0,46 % Førskolelærer, deltid 72 0,38 % Allmennlærerutdanning, deltid 34 0,18 % GLU 5-10, deltid 20 0,11 % Årsenhet engelsk 17 0,09 % Årsenhet norsk 16 0,08 % Barnehagepedagogikk 15 0,08 % Sosialpedagogikk 11 0,06 % (tom) 10 0,05 % Lærerutdanning for barnetrinnet (LUB) 8 0,04 % Grunnfag 7 0,04 % LUT Lærerutdanning for ungdomsskoletrinnet 6 0,03 % Grunnfag historie 4 0,02 % Halvårsenhet 4 0,02 % Hovedfag, nordisk 3 0,02 % 18

339 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Mellomfag 2 0,01 % Hovedfag 1 0,01 % Ped. arb. i småskoletrinnet 1 0,01 % Veiledningspedagogikk 1 0,01 % Totalsum Bare superlærere? Pedagogstudentene benytter seg av mange ulike informasjonskanaler for å nå ut til sine medlemmer og andre interessenter (se Kommunikasjon og gjennomsiktighet). Organisasjonsutvalget mener at Pedagogstudentene fremstilles som er sterk organisasjon med særlig fokus på fag og kvalitet i utdanningen(e). Det er likevel en diskrepans mellom hvem PS faktisk representerer og hvem de tilsynelatende representerer i de ulike informasjonskanalene. Et eksempel er medlemsbladet Under Utdanning. I utgavene som ligger tilgjengelig på Pedagogstudentene.no, er det nærmest utelukkende fokus på lærer, barnehage - og lektorutdanning (under utdanning ). En kan se dette i sammenheng med at Pedagogstudentene er et mer naturlig valg for lærer - og pedagogstudenter å melde seg inn i, der andre studieretninger gjerne har flere valgmuligheter. På Pedagogstudentenes offisielle facebookside er Superlærer den gjennomgående logoen, det kan virke som at den offisielle logoen ofte erstattes. Under fanen om (Pedagogstudentene) står det følgende: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for pedagogstudenter, med over medlemmer. Vi engasjerer fremtidens lærere! Hentet

340 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Organisasjoner setter seg mål (beskrivelse av hva de ønsker å oppnå) og strategier (hvordan man skal nå målene). Mål og strategier har en effekt på hvordan ansatte i organisasjon tenker og handler, og på hvordan organisasjonen tilpasser seg omgivelsene de er plassert i og virker innenfor. Mål og strategier kan ha en motiverende effekt, styrende funksjon, være en legitimitetsfaktor ovenfor omgivelsene og fungere som evalueringskriterier for utført arbeid (Jacobsen og Thorsvik, 2016: 36). Det er en forskjell på reelle og symbolske mål. Reelle mål defineres som målsettinger som har til hensikt å påvirke atferden til de ansatte i organisasjonen, å tjene som evalueringskriterier eller å gi omgivelsene et bilde av hva organisasjonen faktisk arbeider for. Symbolske mål benyttes først og fremst for å formidle det bildet av organisasjonen man ønsker at omgivelsene skal se (Jacobsen og Thorsvik 2016). Favner Pedagogstudentenes mål og strategier alle medlemmer? Pedagogstudentene ønsker i stor grad å være en inkluderende organisasjon for alle medlemmer og de har klare visjoner og mål for organisasjonens virke. I praksis virker imidlertid disse visjonene som utfordrende å oppnå, og det fører dermed til at enkelte medlemsgrupper i stor grad fremstår som symbolske medlemmer. Gjennom intervjuer med ulike ledd i organisasjonen kommer det frem at flere undrer seg over hvem Pedagogstudentene representerer i praksis. Vil eksempelvis politisk ledelse kunne fronte sosialpedagogikkstudenter i media? Eller kan andre organisasjoner bedre kunne representere denne gruppen? Organisasjonsutvalget har en klar formening om at det må foretas en bred debatt om hvordan alle medlemsgrupper i Pedagogstudentene ivaretas, og eventuelt diskutere en endring i hvem som kan bli medlem av Pedagogstudentene i fremtiden. Herunder vil det også være nødvendig å se på de økonomiske aspektene ved en eventuell endring av medlemskriteriene i samråd med Utdanningsforbundet. Videre er organisasjonsutvalget usikre på om ressursene på kontoret vil ha nok kapasitet til å kunne bistå alle medlemsgruppene. Videre om valgt ledelse, Arbeidsutvalg og Landsstyre vil tilegne seg nok kompetanse innenfor de ulike medlemsgruppene til å kunne utforme politikk som gagner den enkelte gruppen. Organisasjonsutvalget foreslår Bred debatt om hvem Pedagogstudentene faktisk representerer og hvem de ønsker å representere i fremtiden, i dialog med Utdanningsforbundet. Få en tydeligere helhetlig profil på hvordan Pedagogstudentene presenteres/fremstår i løpet av 2017 (se kommunikasjon og gjennomsiktighet). I løpet av den kommende perioden foreslås en ekstern utredning av hvordan Pedagogstudentene fremstår utad og for sine medlemsgrupper. 20

341 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Konsekvenser Ved å ha en bred debatt rundt hvem Pedagogstudentene skal representere, vil nåværende og fremtidige medlemmer i større grad føle seg inkludert i organisasjonen. Pedagogstudentene vil dermed oppleves som en mer samlet organisasjon, hvor enkelte medlemsgrupper ikke oppfattes som symbolske medlemmer. En konsekvens er at debatten kan medføre en stor endring i hvem Pedagogstudentene skal representere i fremtiden, om man velger å prioritere den største delen av medlemsmassen; lærer - og pedagogstudenter. Dette fordrer et tettere samarbeid med Utdanningsforbundet, da medlemskriteriene er vedtektsfestet i UDF. Det vil være hensiktsmessig å ha en tydeligere og mer helhetlig profil både internt og eksternt. Dette mener organisasjonsutvalget vil føre til et bedre omdømme av Pedagogstudentene som en profesjonell organisasjon. 21

342 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Årsmøte Årsmøte er øverste besluttende organ på lokalt nivå og lokallaget er et aktivt lokallag først når årsmøtet er gjennomført. Utfordringer Slik situasjonen er i dag melder flere lokallag at det er utfordrende å nå ut til alle medlemmer på studiestedene. Både med tanke på hvem Pedagogstudentene er og hva de jobber med. Det er variasjoner i hvordan lokallagsstyrene gjennomfører Årsmøte. Informasjonsflyten mellom lokallagsstyrene og lokallagene er per i dag ikke god nok. Det kan virke som at det er vanskelig å rekruttere aktive medlemmer til lokallagene, da oppmøtet på årsmøtene ofte er lave. Dagens situasjon Hvert enkelt lokallagsstyre avgjør hvordan årsmøtet gjennomføres, dette fører ofte til positive variasjoner som speiler hva de ulike lokallagene er opptatt av og hvordan utdanningsinstitusjonen er utformet. De fleste årsmøtene inneholder en kort presentasjon av hva Pedagogstudentene er, hva vervene går ut på, valg av nytt styre og delegater til landsmøtet. Noen lokallag vil imidlertid også ha andre saker på dagsorden, men i vedtektene er det ikke presisert hvilke saker som må gjennomføres for å ha et aktivt lokallag, bortsett fra gjennomføring av valg. Årsmøtene gjennomgår sjelden årsmelding, budsjett og regnskap. En kan da stille spørsmål om hvorfor lokallagene ikke må legge fram årsmelding for eget Årsmøte, når det brukes mye tid på rapportering til landsstyremøter og Landsmøte. Organisasjonsutvalget har inntrykk av at personlige relasjoner med lokallagsstyrets medlemmer sikrer god informasjonsflyt. Hvordan kan lokallagsstyrene sikre at informasjon om hva lokallagene jobber med når ut til alle medlemmer? Organisasjonsutvalget mener at manglende informasjon kan være årsaken til lav oppslutning på årsmøtene. Vil dette gi liten reell mulighet for ikke-aktive medlemmer til å stille til lokallagsstyret eller stille som delegat på landsmøtet? I forkant av Årsmøte 2017 sendte kontoret ut informasjon angående gjennomføring av årsmøtene til lokallagene i november Informasjonen inneholdt mal for innkalling og protokollføring, informasjon om årsmøte og råd og tips om hvordan man kan gjennomføre årsmøte. Informasjonen ble sendt i god tid før fristen for å gjennomføre årsmøtene. Når dato for Årsmøte var avklart, skulle det meldes til kontoret, slik at leder, nestleder eller studentmedlemmer i Arbeidsutvalget kunne bistå lokallagene i forkant eller underveis i Årsmøte. I vedtektene står det 11.3 (...) Protokollen fra årsmøtet skal sendes til sentral ledelse, og gjøres tilgjengelig for lokallagets medlemmer. og protokollen sendes til kontoret og brukes for å godkjenne delegater på landsmøtet. Per dags dato er det ikke fastsatt en frist for å sende inn protokollen til kontoret. Protokollen er ikke tilgjengelig for lokallagets medlemmer slik som vedtektene sier. Virkeperioden for lokallagsstyrene følger landsmøteperioden, fra Landsmøte til Landsmøte. 22

343 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Organisasjonsutvalget foreslår Det må spesifiseres i vedtektene hvilke saker som skal behandles på årsmøtene. Minstekrav er lokallagets årsmelding, budsjett og regnskap, valg av lokallagsstyre og landsmøtedelegater. Malen for innkalling og protokoll skal være likt for alle lokallag. Protokollen fra årsmøtet skal sendes til kontoret med frist 1.3. Tydeliggjøre punktet i vedtekter linje 228 (...)Protokollen fra årsmøtet skal sendes til sentral ledelse, og gjøres tilgjengelig for lokallagets medlemmer. slik at protokollen gjøres tilgjengelig for medlemmene. Årsmøte må vedta budsjett for kommende periode for å få tildelt lokallagsmidler. Konsekvenser Aktiviteten på lokallagsnivå skal være forutsigbart for lokallagsstyrene og tydelig for medlemmene de representerer. Årsmøtene skal gjenspeile lokallagets årlige aktivitet og legger føringer for det kommende året. En presentasjon av Pedagogstudentene, hovedsaker sentralt og lokalt, årsmelding, budsjett, regnskap og valg vil gi årsmøtet en klarere struktur. En kan ikke unngå at lokallag preges av lokale tilpasninger og personlige preferanser hos de tillitsvalgte. Samtidig vil en tydeligere struktur på årsmøtene skape større forutsigbarhet hos lokallagsstyret og øvrige medlemmer. God informasjon om hva lokallagsstyret jobber med, kan bidra til senke terskelen for ikkeaktive medlemmer til å engasjere seg i Pedagogstudentene. I tillegg vil organisasjonen fremstå som en mer helhetlig organisasjon på lokalt nivå. Krav om regnskap for foregående periode og føring av budsjett på kommende periode bevisstgjør lokallagsstyrets forhold til utdelte økonomiske midler. Lokallagets økonomi skal samsvare med økonomireglementet kapitel 2 Lokallagsstyrene skal bruke midlene på å fremme politisk-, sosial- og faglig aktivitet, på lokalt nivå. 23

344 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Internasjonalt utvalg Oppgaven til Internasjonalt utvalg er å ivareta det internasjonale perspektivet i relevante saker i organisasjonen. Internasjonalt utvalg skal veksle erfaringer med søsterorganisasjoner i andre land, samt representere Pedagogstudentene i internasjonale sammenhenger. Utfordringer i internasjonalt utvalg Lite effektivt å ha Internasjonalt utvalg som et selvstendig utvalg. Dagens situasjon Internasjonalt utvalg deltar i ulike nettverk utenfor Norge og fremmer internasjonale perspektiver i saker som diskuteres innad i organisasjonen. Nettverksbygging og internasjonale perspektiver er essensielt for utviklingen til Pedagogstudentene. Jevnlig erfaringsutveksling med lignende organisasjoner i andre land kan styrke Pedagogstudentene som organisasjon. Internasjonalt utvalg er et selvstendig utvalg med mange oppgaver. I mandatet står det på linje 17 IU skal være et rådgivende organ for arbeidsutvalget og et informerende organ i saksforberedelser, debatter og andre relevante saker.. Å være et rådgivende organ for Arbeidsutvalget og informerende organ for resten av organisasjonen kan oppleves som utfordrende. I mange situasjoner har leder av Pedagogstudentene vært involvert i møter og studieturer der det er hensiktsmessig å ha leder til stede. De fleste av søsterorganisasjonene Pedagogstudentene samarbeider med har ikke egne internasjonale utvalg, og det internasjonale arbeidet er integrert i ledelsen/arbeidsutvalget. Organisasjonsutvalget under seg over om det internasjonale perspektivet vil bli like godt ivaretatt dersom det integreres i Pedagogstudentenes arbeidsutvalg. Internasjonalt utvalg består av to medlemmer valgt av Landsmøte, vervene er toårige med overlappende virketid. De siste årene har en sett en tendens der det ene medlemmet trekker seg etter ett år, og landsstyret supplerer nytt medlem på det første landsstyremøte. Organisasjonsutvalget foreslår: I løpet av landsmøteperioden skal det utarbeides en plan for hvordan det internasjonale arbeidet skal ivaretas/integreres gjennom Arbeidsutvalget. Internasjonalt utvalg opphører til fordel for utvidelse av Arbeidsutvalget på Landsmøtet Konsekvenser Det internasjonale perspektivet har betydning for både Pedagogstudentene og søsterorganisasjoner utenfor Norge med tanke på utdanningspolitiske spørsmål, organisasjonsoppbygging, nettverksbygging og erfaringsutveksling. Organisasjonsutvalget anser disse perspektivene som viktig for organisasjonens helhet. 24

345 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Arbeidsutvalget er ansiktet utad og ansiktet innad i organisasjonen og det er derfor hensiktsmessig å overføre internasjonalt arbeid fra Internasjonalt utvalg til Arbeidsutvalget. Dette vil føre til en tydeligere representasjon på møter og studieturer, mer strukturert saksgang i saker og studenthenvendelser. En må følgelig endre vedtektene (se organisatoriske dokument). 25

346 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 Kommunikasjon og gjennomsiktighet Et godt demokratisk prinsipp er, ifølge Store Norske Leksikon, at det skal være innsikt i demokratiske avgjørelser og at det enkelte medlem skal kunne enkelt se hva som blir gjort og hva som vedtas av beslutningsorganer. En organisasjon må være bevisst i valg av kommunikasjonskanal for informasjon som skal formidles; det er forskjell på ekstern og intern kommunikasjon. Kommunikasjon i organisasjoner kan defineres som en kontinuerlig prosess hvor medlemmene opprettholder og forandrer organisasjonen gjennom å kommunisere med individer og grupper av mennesker både internt og eksternt. Kommunikasjon er ikke bare overføring av informasjon, men også overføring av ideer, holdninger og følelser (Jacobsen og Thorsvik, 2016:280). Utfordringer Pedagogstudentene har mange informasjonskanaler og er ikke konsekvente på hvilke kanaler ulik informasjon gjøres tilgjengelig i. Det er ikke tydelig for et medlem hvilke arrangementer som gjennomføres, hva som diskuteres der eller hvordan saksgangen er på de ulike politiske sakene som Pedagogstudentene arbeider med. Den demokratiske representasjonen i organisasjonen kan dermed oppleves som noe skjevfordelt. Den interne kommunikasjonen er fordelt på mange kanaler. Erfaringsdelingen mellom møter foregår i stor grad på Facebook og organisasjonen mangler en god løsning for å dele ressurser digitalt effektivt. Dagens situasjon Eksterne informasjonskanaler Pedagogstudentene bruker ulike informasjonskanaler rettet mot medlemmer og andre interessenter: pedagogstudentene.no, pedstud.no, nyhetsbrev, Facebook, Instagram, Twitter, Under Utdanning og Slack for å nevne noen. De ulike kanalene pedagogstudentene opererer med gjør det uoversiktlig og forvirrende å finne relevant informasjon. Pedagogstudentene har per januar 2017, 21 ulike sider på Facebook, 11 ulike offentlige grupper på Facebook (og mange lukkede) og 15 ulike Instagramsider. Visuelt blir en møtt på mange ulike måter med profilbilder og forsidebilder som varierer. På mange sider, deriblant PS offisielle facebookside, er det superlærer -logoen som brukes som både profilbilde og forsidebilde. PS-logoen er ikke synlig. Utvalget stiller spørsmål ved at den vedtatte logoen ikke blir brukt. Vi ser en klar fordel ved å la hvert lokallagsstyre ha egne lokale sider med deres fokus, men bruken fremstår som lite bevisst og svært variabel. Med mange kanaler og ulike personer som betjener kontoene, stiller vi spørsmål ved hvorvidt det gir et tydelig bilde på hva og hvem Pedagogstudentene er. Det har vært gjennomført kampanjer og strategier hvor lokallagsstyrene fremmer samme budskap, men stort sett er det styrene selv som drifter sidene. Foruten de enkelte mediestrategiene for ekstraordinære satsninger, ser ikke organisasjonsutvalget at det eksisterer retningslinjer og maler til sosiale medier for 26

347 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 lokallagsstyrene. Dagens mediestrategi dekker ikke praktiske veiledninger og bruk av f.eks. bilder og posting på Facebook. Åpent tilgjengelig informasjon Organisasjonsutvalget mener det er viktig at et medlem skal kunne følge med på hva som foregår i organisasjonen, inkludert politikk og hvilke arrangementer som gjennomføres. Et medlem skal kunne observere saker og møter, men det er ikke tydelig at muligheten eksisterer. Per januar 2017 går det ikke an å finne sakspapirer, dagsordener eller informasjon om landsstyremøter som har funnet sted siden april Protokollene fra møtene som er gjennomført ligger tilgjengelig på hjemmesiden pedagogstudentene.no, men uten sakspapirer gir en protokoll svært lite informasjon annet enn hva som ble vedtatt. Det er ikke gitt at alle sakspapirer skal ligge åpent tilgjengelige for alle, men ent minstekrav må være saksliste og informasjon om møtene. Organisasjonen må ta en gjennomgang på hvordan sakspapirer skal gjøres tilgjengelig for medlemmene og tillitsvalgte. Organisasjonsutvalget mener at det er for lite synlig hvilke arrangementer som avholdes og at det er en stor svakhet at en som et vanlig medlem eller interessert person ikke kan finne noe informasjon om landsstyrets virksomhet. Dette er ganske alarmerende og gjør det svært vanskelig å opprettholde prinsippet om en demokratisk organisasjon med fullt innsyn i beslutningsprosesser. For å få klarhet i arrangementer og hva som foregår anbefaler organisasjonsutvalget å få på plass en aktivitetskalender som oppdateres jevnlig og synkroniseres med f.eks. Facebook og andre sosiale medier. Konferansen er et faglig arrangement som skiller seg ut fra de andre i og med at det er åpent for alle medlemmer. Det er praktisert mange ulike løsninger knyttet til påmelding til dette arrangementet, men de senere år har det vært førstemann til mølla. Skal dette være et helt åpent arrangement for alle medlemmer må også påmeldingen gjøres tilgjengelig på en god måte. Til konferansen i 2016 ble det først varslet i interne kanaler før det gikk åpent ut og det var i hovedsak gjennom Facebook. Da blir det fort et arrangement for tillitsvalgte og ikke så åpent som det kunne vært. Systemene rundt hjemmesiden pedagogstudentene.no har ikke fungert optimalt og det har vært utfordrende å få oppdatert siden. Sekretariatet til Pedagogstudentene har valgt å flytte nyhetssakene fra pedagogstudentene.no til pedstud.no med en bloggform som er enklere å oppdatere og drifte slik man ønsker. I kommunikasjonen på sosiale medier pekes det til nyhetsbloggen og det er få steder man vises videre til hjemmesiden hvor mye viktig informasjon ligger. Av nyhetsoppslag er det ingen som dekker egne arrangementer i organisasjonen og leser man kun hjemmesiden og bloggen så kan en få inntrykk av at det er en organisasjon med lite møtevirksomhet. Demokratisk representasjon Den demokratiske fordelingen i Pedagogstudentene kan deles i Landsstyret og Landsmøtet, de to største besluttende organene som lokallagene velger medlemmer til. Landsmøte består av inntil 80 delegater valgt av lokallagsårsmøte. Det er regulert av vedtektene: " 5.2 Landsmøtet er sammensatt av inntil 80 delegater valgt på årsmøtene, se 11.4, i lokallagene, samt landsstyret i organisasjonen. Hvert lokallag er sikret minst én delegat. De 27

348 Evalueringsrapport fra organisasjonsutvalget 2017 resterende delegatene fordeles av landsstyret etter medlemstall i lokallagene pr. 1. januar." og 11.4 Årsmøte skal velge delegater til landsmøtet ut i fra fordeling etter 5.2. Det er landsstyret som vedtar spesifiseringen av delegatfordelingen. Dette vedtas for hvert enkelt møte som en egen sak vanligvis på landsstyremøte 3 på høsten. Saksprosessen til delegatfordelingen er ikke tilgjengelig på hjemmesiden eller synlig for de som ikke var på møtet eller har tilgang til sakspapirene. Protokollen gir svært lite informasjon om hvilken fordeling som faktisk er gjort. På landsmøte er det ikke tradisjon å referere fordelingen av delegatene, men en fullmaktskomité godkjenner og sjekker hvorvidt alle delegaten er lovlig valgt av sitt årsmøte. Dette ser organisasjonsutvalget på som en svakhet både at det er lite gjennomsiktig, men og at det er tilfeldig fra år til år hvordan landsmøte er sammensatt. Dette bør tydeliggjøres gjennom en vedtektsfesting av hvordan medlemmene skal være representert. Hvis det er noen lokallag som ikke får fylt opp plassene så har det vært tradisjon for at ledelsen har delt ut ekstra plasser til de lokallagene med valgte varadelegater. Det har vært lite tydelig hvordan disse plassene blir delt ut og har noen ganger virket litt tilfeldig. Landsstyrets sammensetning er regulert av vedtektene 6.2 Landsstyret består av 1 representant fra hvert aktive lokallag, og arbeidsutvalget. Med andre ord har man én stemme uavhengig av størrelse på lokallaget og antall studieretninger. Det fører til at representasjonen på landsmøte (basert på medlemstall) og landsstyret (likt antall) er ulik for det enkelte medlem. 28