Pedagogstudentenes Landsmøte 2016

Transkript

1 Pedagogstudentenes Landsmøte 2016 Landsmøtepermen 7. april april 2016 Sundvolden Denne permen tilhører:

2 Årets emneknagg: Følg pedagogstud Vi oppfordrer til å være aktive på sosiale medier, men bruk hodet! Følg rådene våre som du finner på baksiden av permen.

3 3 Oslo, Innkalling til Pedagogstudentenes landsmøte 2016 Det innkalles herved til Pedagogstudentenes 14. landsmøte. Landsmøtet vil bli avholdt april på Sundvollen Hotell i Hole kommune, Buskerud. På landsmøtet samles delegater fra Pedagogstudentenes lokallag fra hele landet, i tillegg til landsstyret, utvalg, komiteer og redaktør av medlemsbladet. Det vil bli avholdt valg av ny ledelse, arbeidsutvalg, redaktør og ulike utvalg og komiteer. Vi skal vedta nytt arbeidsprogram for den kommende perioden, diskutere kontrollkomité og revidere den politiske plattformen for grunnskolelærerutdanningene. I tillegg har landsstyret innstilt på andre saker som skal behandles under møtet. Sakslisten ligger vedlagt innkallingen. Lokallagene som har avholdt årsmøte i henhold til vedtektene, blir representert med delegasjoner på landsmøtet. Fordelingen av delegater er bestemt av landsstyret. Alle er sikret minst én delegat i tillegg til landsstyrerepresentanten, og får tildelt flere delegater ut ifra medlemstall på den enkelte utdanningsinstitusjon. Oversikten over antall delegater er sendt til alle lokallagene. Frist for suppleringsvalg er satt til 21. februar. Dette er kun en innkalling, nærmere informasjon om landsmøtet vil dere få tilsendt senere. Hvis det er noen spørsmål ber vi dere ta kontakt med arbeidsutvalgsrepresentanten som har ansvaret for deres region, eller ringe oss på kontoret. Det er viktig at hvert lokallag tar ansvar for å fylle delegasjonen sin. Vi anbefaler så mange som mulig å delta på skoleringshelgen, spesielt de som ikke har deltatt på landsmøtet tidligere. Skoleringshelgen til landsmøtet avholdes mars i Stavanger. Påmeldingsfrist for skoleringshelgen er Påmelding gjøres her: Vi håper det er mange som kan komme på landsmøtet. Flere viktige saker skal debatteres, og Pedagogstudentene trenger medlemmenes stemmer for å være en tydelig aktør i arbeidet med å bedre kvaliteten på våre utdanninger. Påmeldingsfrist er satt til 1. mars. Selv om fristen er satt til 1. mars vil det hjelpe kontoret om delegatene melder seg på så fort de er klare. Lokallagsledere må ta ansvar for å informere delegatene om denne påmeldingsfristen. Påmelding gjøres her: Vi sees på Sundvollen! På vegne av landsstyret: Silje Marie Bentzen leder Bjørn Roberg nestleder

4 4 Kontaktinformasjon Det er landsstyret sammen med kontoret og arbeidsutvalget som har forberedt sakene og arrangeringen av landsmøte, og dere vil se på hver enkelt sak hvem som er saksansvarlig. Ta gjerne kontakt med den enkelte hvis du har spørsmål til saksdokumentene eller om du har spørsmål om det praktiske rundt landsmøtet. Silje Marie Bentzen, leder Tlf / Bjørn Roberg, nestleder bjorn.roberg@utdanningsforbundet.no Tlf: / Elise Håkull Klungtveit, regionkontakt sør-vest elisehakull@gmail.com Tlf: Ruben Amble Hirsti, regionkontakt øst shuben7@hotmail.com Tlf: Kristine Lund Klippenvåg, regionkontakt nord kristine.lund@live.no Tlf: Karl Reksten Tellefsen, konsulent ps@utdanningsforbundet.no Tlf: Jonas Ohlgren Østvik, rådgiver jonasohlgren.ostvik@utdanningsforbundet.no Tlf

5 5 01A Godkjenning av fullmakter Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 For å sikre at landsmøtet i Pedagogstudentene er representativt for lokallagene må alle delegater være valgt av årsmøtet i lokallaget eller supplert i etterkant Fullmaktskomiteen skal gjennomgå alle påmeldinger for å påse at delegater påmeldt til landsmøtet, er korrekt valgt av sitt lokallag. Dette gjøres for å sikre at medlemmene i det enkelte lokallag har fått avgjøre hvem som skal ivareta deres interesser på landsmøtet. 8 9 Fullmaktskomiteen legger fram sin innstilling på landsmøtet De delegatene som kan godkjennes av landsmøtet innehar de rettigheter som er beskrevet i vedtektene 5. Vedtektene er vedlagt i Del 2 i landsmøtepermen. 13

6 6 01A1 Valg av fullmaktskomité Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet Om saken: Fullmaktskomiteen skal gjennomgå alle påmeldinger og påse at delegatene er korrekt valgt fra sitt lokallag. Deretter skal fullmaktskomiteen innstille overfor landsmøtet på hvem som skal ha fulle rettigheter som delegater på landsmøtet. 5 6 Forslag til vedtak: Følgende velges som fullmaktskomité for landsmøtet: Karl Reksten Tellefsen XXXXXX XXXXXX Forslagsstiller: Landsstyret

7 7 01B Valg av ordstyrere og protokollførere Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet Ordstyrerne skal lede møtet i henhold til Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes vedtekter og den forretningsorden landsmøtet vedtar. Landsstyret har lagt vekt på å ha ordstyrere som både er dyktige til å styre ordet og som har kjennskap til organisasjonen Protokollførerne har ansvar for å føre protokoll fra landsmøtet. Protokollen skal inneholde alle vedtak som fremmes og vedtas på landsmøtet Forslag til vedtak: Xxxxxxx, xxxxxxxx og xxxxxxxx velges til ordstyrere. Xxxxxxxx, xxxxxxxx og xxxxxxxx velges til protokollførere Forslagsstiller: Landsstyret 16

8 8 01C Valg av protokollunderskrivere Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Protokollførerne har ansvar for å føre protokoll fra landsmøtet. Protokollen skal inneholde alle vedtak som fremmes og vedtas på landsmøtet På bakgrunn av den protokollen som protokollførerne gjør ferdig, må landsmøtet ha noen som går kritisk gjennom vedtak og går god for at protokollen inneholder det som landsmøtet virkelig har vedtatt. Disse to personene er landsmøtets forlengede arm for endelig å vedta protokollen fra møtet Forslag til vedtak: XXXX og XXXX velges som protokollunderskrivere for landsmøtet Forslagsstiller: Landsstyret 14

9 9 01D Godkjenning av innkalling Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet I henhold til vedtektene 5 skal innkalling til landsmøte sendes ut med minst åtte ukers varsel. Det har vært opplyst om landsmøtet ved flere anledninger i landsstyret. Videre ble det sendt ut skriftlig innkalling til alle lokallag, komiteer og utvalg på e-post (se vedlegg) Man anser at hele organisasjonen har vært opplyst om landsmøtet og de fristene som har vært satt i den forbindelse Forslag til vedtak: Innkallingen til landsmøtet for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet april 2016 godkjennes Forslagsstiller: Landsstyret

10 10 Oslo, Innkalling til Pedagogstudentenes landsmøte 2016 Det innkalles herved til Pedagogstudentenes 14. landsmøte. Landsmøtet vil bli avholdt april på Sundvollen Hotell i Hole kommune, Buskerud. På landsmøtet samles delegater fra Pedagogstudentenes lokallag fra hele landet, i tillegg til landsstyret, utvalg, komiteer og redaktør av medlemsbladet. Det vil bli avholdt valg av ny ledelse, arbeidsutvalg, redaktør og ulike utvalg og komiteer. Vi skal vedta nytt arbeidsprogram for den kommende perioden, diskutere kontrollkomité og revidere den politiske plattformen for grunnskolelærerutdanningene. I tillegg har landsstyret innstilt på andre saker som skal behandles under møtet. Sakslisten ligger vedlagt innkallingen. Lokallagene som har avholdt årsmøte i henhold til vedtektene, blir representert med delegasjoner på landsmøtet. Fordelingen av delegater er bestemt av landsstyret. Alle er sikret minst én delegat i tillegg til landsstyrerepresentanten, og får tildelt flere delegater ut ifra medlemstall på den enkelte utdanningsinstitusjon. Oversikten over antall delegater er sendt til alle lokallagene. Frist for suppleringsvalg er satt til 21. februar. Dette er kun en innkalling, nærmere informasjon om landsmøtet vil dere få tilsendt senere. Hvis det er noen spørsmål ber vi dere ta kontakt med arbeidsutvalgsrepresentanten som har ansvaret for deres region, eller ringe oss på kontoret. Det er viktig at hvert lokallag tar ansvar for å fylle delegasjonen sin. Vi anbefaler så mange som mulig å delta på skoleringshelgen, spesielt de som ikke har deltatt på landsmøtet tidligere. Skoleringshelgen til landsmøtet avholdes mars i Stavanger. Påmeldingsfrist for skoleringshelgen er Påmelding gjøres her: Vi håper det er mange som kan komme på landsmøtet. Flere viktige saker skal debatteres, og Pedagogstudentene trenger medlemmenes stemmer for å være en tydelig aktør i arbeidet med å bedre kvaliteten på våre utdanninger. Påmeldingsfrist er satt til 1. mars. Selv om fristen er satt til 1. mars vil det hjelpe kontoret om delegatene melder seg på så fort de er klare. Lokallagsledere må ta ansvar for å informere delegatene om denne påmeldingsfristen. Påmelding gjøres her: Vi sees på Sundvollen! På vegne av landsstyret: Silje Marie Bentzen Bjørn Roberg

11 11 01E Godkjenning av saksliste Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Sakslisten er en oversikt over de sakene som skal behandles av landsmøtet. Selv om hver sak har sitt nummer, betyr ikke dette at de nødvendigvis behandles i den rekkefølgen. Rekkefølgen på sakene bestemmes gjennom en dagsorden (sak 1F). 4 5 Landsstyret legger fram følgende saker for landsmøtet: 6 Sak 1 Sak 2 Konstituering A Godkjenning av fullmakter A1 Valg av fullmaktskomité B Valg av ordstyrere og protokollførere C Valg av protokollunderskrivere D Godkjenning av innkalling E Godkjenning av saksliste F Godkjenning av dagsorden G Godkjenning av forretningsorden H Godkjenning av valgreglement I Valg av tellekorps J Valg av redaksjonskomité i sak 03/16 Vedtekter K Valg av redaksjonskomité i sak 04/16 Arbeidsprogram L Valg av redaksjonskomité i sak 05/16 - Kontrollkomité M Valg av redaksjonskomité i sak 06/16 Politisk plattform for barnehagelærerutdanningen N Valg av redaksjonskomité i sak 09/16 Resolusjoner O Valg av ekstra redaksjonskomiteer Informasjonssaker A Årsmelding fra landsstyret B Årsmelding fra lokallagene

12 12 C Årsmelding fra arbeidsutvalget D Årsmelding fra kontoret E Årsmelding fra Utdanningsforbundets sentralstyre F Årsmelding fra Utdanningsforbundets representantskap G Årsmelding fra Utdanningsforbundets kontaktforum for universitet og høyskole H Årsmelding fra Unio-studentene I Økonomiorientering J Medlemsrapport K PS i mediebilde L Årsmelding fra redaksjonen M Årsmelding fra valgkomiteen N Årsmelding fra internasjonalt utvalg Sak 3 Vedtekter Sak 4 Arbeidsprogram Sak 5 Kontrollkomité Sak 6 Politisk plattform for barnehagelærerutdanningen Sak 7 Økonomifordeling 2016 Sak 8 Valg Sak 9 Resolusjoner Sak 10 Landsmøtedebatt Eventuelt Forslag til vedtak: Sakslisten for landsmøtet 2016 godkjennes Forslagsstiller: Landsstyret

13 13 01F Godkjenning av dagsorden Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Dagsorden er landsmøtets program. Her står oppsatt rekkefølge og klokkeslett for behandlingen av de enkelte sakene. Det er landsmøtet selv som vedtar dagsorden En dagsorden skal være en plan for hvor mye tid hver enkelt sak skal ta, og skal sikre at alle saker blir behandlet på en ordentlig og grundig måte. Når dagsorden er vedtatt er det hele landsmøtets plikt å forsøke å holde denne, og for å få til dette benytter man ekstern møteledelse Forslag til vedtak: Dagsorden for landsmøtet i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 2016 godkjennes med eventuelle endringer Forslagsstiller: Landsstyret 15

14 14 01G Godkjenning av forretningsorden Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Under konstitueringen skal møtet vedta en forretningsorden. En forretningsorden omhandler hvilke regler som skal gjelde i saksbehandlingen og hvordan møtet skal avvikles. Den skal være et hjelpemiddel for møtedeltakerne og den styrer møtets gang. På den måten blir landsmøtet avholdt på en demokratisk og praktisk måte Forretningsorden er underlagt Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes vedtekter. Vedtektene ligger vedlagt bakerst i permen Forretningsorden godkjennes av landsmøtet, og det er derfor mulig å komme med forslag til endringer. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i det som står i forretningsorden og at man er forberedt på hvordan møtet styres Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar forretningsorden for landsmøtet 2016 med eventuelle endringer Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Forslag til forretningsorden landsmøte

15 Landsstyrets innstilling, vedtatt LS, Bodø, januar Forretningsorden for landsmøtet 2016 Forretningsorden er regler for saksbehandling i en forsamling med besluttende myndighet. Innholdet i forretningsordenen utgjør møtereglementet. 1. ORGANER Landsmøtet har følgende organer: A. MØTELEDELSE Møteledelsen består av landsmøtets ordstyrere og protokollførere. Møteledelsen er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av møtet, og er ansvarlig for at landsmøtets deltakere på best mulig måte skal kunne sette seg inn i de forslag og saker som skal behandles. B. PLENUM Plenum består av landsmøtedelegatene og landsstyret. Landsmøtet er beslutningsdyktig når det er innkalt lovlig, og når minst 50% av de godkjente delegatene er til stede. C. KOMITEER To personer fra landsstyret og konsulenten fungerer som fullmaktskomité, gjennomgår delegatenes fullmakter og gir en innstilling til landsmøtet. Redaksjonskomiteer oppnevnes av landsmøtet, og drøfter og redigerer forslag til vedtak og uttalelser i de saker landsmøtet finner det hensiktsmessig. Redaksjonskomiteen avgir sin innstilling overfor landsmøtets plenum, som fatter vedtak. D. GRUPPENE Landsmøtet kan deles inn i grupper som diskuterer større saker før de behandles i plenum. Godkjente delegater og landsstyrerepresentantene skal delta i gruppene, mens andre har adgang til å delta i gruppemøtene om det er ønskelig av plenum. E. TELLEKORPS To tellekorps oppnevnes under konstitueringen. Tellekorpsene skal bestå av representanter fra landsstyret. Tellekorpsene skal ved behov telle stemmer i vedtakssaker. 2. RETTIGHETER Rettigheter styres i tråd med vedtektene 5 Ved forfall kan eventuelle vararepresentanter tiltre, men skifte kan ikke foretas under behandlingen av en sak. 3. MØTE Landsmøtet ledes av ordstyrerne. Søknader om permisjon fra landsmøtet leveres ordstyrere skriftlig og avgjøres av delegatene med kvalifisert flertall (2/3). Dersom sykdom o.a. som medfører behov for permisjon

16 16 Landsstyrets innstilling, vedtatt LS, Bodø, januar oppstår utenom møtetiden, avgjøres permisjonssøknaden av ordstyrere i samråd med konsulenten. Landsmøtet orienteres ved første anledning. 4. KONSTITUERING Landsmøtet åpnes av landsstyret til Pedagogstudentene ved leder eller leders stedfortreder. Leder foretar opprop av de tilstedeværende. Når fullmaktskomiteen er ferdig med sin innstilling, legges den fram for landsmøtet som så godkjenner delegatene. Landsstyret gjennomfører valg av ordstyrere. Ordstyrere gjennomfører den videre konstitueringen. Ordstyrere gjennomfører valg av protokollførere, protokollunderskrivere, og godkjenning av innkalling. Forslag til forretningsorden, valgreglement, saksliste og dagsorden tas opp til godkjenning i landsmøtet. Ordstyrere gjennomfører valg av komiteer og tellekorps. 5. FORHANDLINGENE Forhandlingene i plenum og gruppene føres for åpne dører. Delegatene kan, med kvalifisert flertall (2/3), bestemme at dørene skal lukkes i enkelte saker. Dette innebærer at alle som ikke er en del av plenum forlater møtesalen mens saksbehandlingen pågår. Ordstyrere og protokollførere kan fortsatt lede møtet, dersom delegatene ønsker det. Dersom delegatene finner det formålstjenlig, kan andre være tilstede under saksbehandlingen. Taletiden er tre minutter for innlegg og ett minutt for replikk. Det gis anledning til to replikker og en svarreplikk til hvert innlegg. Personer med forslagsrett kan foreslå å endre taletiden. Dette må vedtas med kvalifisert flertall (2/3). Innlegg til forretningsorden, dagsorden og saksopplysning bryter saksdebatten. Forslag som gjelder dagsorden, forretningsorden og voteringsorden tas opp til avstemning før saksdebatten gjenopptas. Personer med forslagsrett kan foreslå prøvevotering for å lodde stemningen i saker som er under behandling. Prøvevoteringen er ikke bindende, men gir et bilde av om det er behov for mer debatt rundt saken. Personer med forslagsrett kan fremme forslag om at strek settes. Ordstyrer opplyser om at alle vedtaksforslag skal innmeldes og leveres før det er vedtatt å sette strek. Når det er vedtatt å sette strek, opplyser ordstyrere om at det er anledning til å tegne seg før og under neste talers innlegg. Etter at strek er satt er det ikke anledning til å fremme eller trekke forslag. Personer med forslagsrett kan fremme forslag om at strek oppheves, og dette må da vedtas med kvalifisert flertall (2/3).

17 Landsstyrets innstilling, vedtatt LS, Bodø, januar Under saksbehandling skal alle forslag som ikke gjelder dagsorden, forretningsorden eller voteringsorden fremmes fra talestolen og leveres skriftlig til ordstyrerne. Alle forslag må være underskrevet av en eller flere med forslagsrett. Personer med forslagsrett kan fremme forslag om å sette av lesepause under behandlingen av en sak dersom det legges frem nye dokumenter i saken. 6. AVSTEMNINGER Når debatten er lukket, leser ordstyrerne opp samtlige forslag som har blitt fremmet. Deretter kan de, hvis de anser det nødvendig, foreslå pause i forhandlingene for å sette opp forslag til videre behandling/voteringsorden. Når saken har gått til votering, gis det anledning til ett innlegg mot og ett innlegg for innstillingen før hver avstemming. Taletiden er ett minutt per innlegg. Avstemninger skjer ordinært ved bruk av delegatskiltene. Skriftlig avstemning foretas dersom én eller flere delegater krever det. Opptelling foretas av tellekorpset, samt konsulent. Når resultatet er åpenbart, kan ordstyrerne selv foreta slik opptelling. Ved andre gangs stemmelikhet foretas ny votering skriftlig. Ved fortsatt stemmelikhet avgjør leder på vegne av landsstyret. Dette gjelder ikke personvalg. Vedtak vedrørende vedtekter, forretningsorden og dagsorden krever kvalifisert flertall (2/3). Valg krever absolutt flertall. Øvrige vedtak krever alminnelig flertall. I saker som krever kvalifisert flertall har delegatene plikt til å stemme for eller imot forslaget, og kan ikke stemme avholdende. 7. PROTOKOLLTILFØRSEL Alle representanter med forslagsrett kan fremme en protokolltilførsel. Protokolltilførsel til et punkt må fremmes før behandlingen av saken er avsluttet, og leveres skriftlig før landsmøtet er hevet. Alle personer med forslagsrett på landsmøtet kan underskrive en protokolltilførsel. 8. SLUTTBESTEMMELSER Det kreves kvalifisert flertall (2/3) ved fravik av forretningsorden. Hvis et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden avgjør landsmøte gjeldende praksis. Forretningsorden kan ikke stride mot Utdanningsforbundets eller Pedagogstudentenes vedtekter. Denne forretningsorden ble sist endret januar 2015.

18 Landsstyrets innstilling, vedtatt LS, Bodø, januar 2016 Forklaring på ulike flertallsformer Alminnelig flertall: Forslaget som blir vedtatt må få flere stemmer enn det som er avgitt mot forslaget. Ved alminnelig flertall telles kun de stemmene som avgis for eller imot, uten hensyn til blanke eller ikke avgitte stemmer. Dette vil si at forslaget må få 50 % + 1 stemme av de avgitte stemmene for å få flertall. Absolutt flertall: Forslaget som blir vedtatt må få minst en stemme mer enn halvparten av stemmene til de stemmeberettigede. Dette betyr at å avgi blank stemme regnes som å stemme mot forslaget. Kvalifisert flertall: Kvalifisert flertall innebærer at det kreves et flertall av en viss størrelse for at et forslag skal vedtas. På landsmøte kreves 2/3 flertall for enkelte vedtak. Dersom et forslag der det kreves kvalifisert flertall ikke oppnår 2/3 flertall, er forslaget forkastet. I saker som krever kvalifisert flertall har delegatene plikt til å stemme for eller imot forslaget, og kan ikke stemme avholdende.

19 19 01H Godkjenning av valgreglement Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Under konstitueringen skal møtet vedta et valgreglement. Et valgreglement omhandler hvilke regler som skal gjelde i valg og hvordan valget skal avvikles. Den skal være et hjelpemiddel for møtedeltakerne og den styrer valgets gang. På den måten blir valgene avholdt på en demokratisk og praktisk måte Valgreglementet er underlagt Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes vedtekter. Vedtektene ligger vedlagt bakerst i permen Valgreglementet godkjennes av landsmøtet, og det er derfor mulig å komme med forslag til endringer. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i det som står i valgreglementet og at man er forberedt på hvordan valget gjennomføres Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar valgreglement for landsmøtet 2016 med eventuelle endringer Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Forslag til valgreglement landsmøte

20 20 Landsstyrets innstilling til valgreglement, vedtatt LS, Bodø, januar Valgreglement Valgreglementet setter rammene for, og regulerer gjennomføringen av valg i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Reglementet er underlagt vedtektene. Vilkår for valg Alle medlemmer i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er valgbare til verv dersom ikke annet er regulert. Man må ha meldt sitt kandidatur før valgtalene starter Valgkomitéens innstilling Valgkomitéens innstilling til alle verv, sett bort fra leder og nestleder, skal offentliggjøres senest møtestart på valgdagen. Valgkomitéens innstilling skal presenteres fra talerstolen før hvert valg, sammen med en kort begrunnelse basert på gitte kriterier. For å kunne innstilles på, må man melde sitt kandidatur i henhold til gjeldende frister. Kriterier for valgkomitéens innstilling Valgkomitéen skal bruke kriteriene under som utgangspunkt for innstillingene, men samtidig ha et helhetsperspektiv for organisasjonens behov og interesser. I enkelte verv vil noen kriterier veie tyngre enn andre Personlige egenskaper Kompetanse og erfaring Utviklingspotensial Motivasjon Samarbeidsevner I tillegg er det ønskelig å få en god og bred sammensetning av følgende: Geografisk plassering av utdanningsinstitusjon Type utdanning Kjønn

21 Landsstyrets innstilling til valgreglement, vedtatt LS, Bodø, januar Gjennomføring Dersom det er flere kandidater til et verv, avgjøres valget med skriftlig votering. For å bli valgt kreves absolutt flertall. Ved blokkvalg kreves i tillegg flere stemmer enn andre kandidater. Valg der flere kandidater skal velges til samme verv, gjennomføres ved blokkvalg Omvalg Dersom ingen kandidat(er) oppnår absolutt flertall blant de avgitte stemmene, avholdes omvalg blant de kandidatene med flest stemmer. Møtet må se antall kandidater opp mot hvor mange kandidater det er hensiktsmessig å gjennomføre omvalg blant. Omvalg gjentas til gitt antall kandidater har oppnådd absolutt flertall. Ved annen gangs stemmelikhet er det stemmeplikt, og man kan dermed ikke stemme blankt. Ved tredje gangs stemmelikhet avgjøres valget ved at valgkomitéens innstilling går gjennom. Rekkefølge av valg på landsmøtet Valgrekkefølgen er: Leder, nestleder, studentmedlemmer i arbeidsutvalget, internasjonalt utvalg, redaktør, valgkomité, kontrollkomité og øvrige valg. Rekkefølgen kan avvikes dersom landsmøtet ser seg tjent med det. Valgtaler og støttetaler Kandidater som stiller til valg skal få mulighet til å presentere seg eller bli presentert. Kandidater til leder og nestleder har maksimalt fem minutter personlig presentasjonstid, mens kandidater til resterende verv har maksimalt tre minutter til rådighet. Til leder- og nestledervervet gis det også anledning til to støttetaler på tre minutter. Til vervet som studentmedlem i arbeidsutvalget gis det anledning til én støttetale på tre minutter. Støttetaler kan ikke holdes av personer med sentrale verv i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. 60

22 22 Landsstyrets innstilling til valgreglement, vedtatt LS, Bodø, januar Opptelling Organisasjonens konsulent, én ordstyrer og én protokollfører foretar opptelling av stemmene ved personvalg Suppleringsvalg Dersom tillitsvalgte valgt av landsmøtet eller landsstyret fratrer sitt verv i løpet av perioden, skal landsstyret gjennomføre suppleringsvalg med innstilling fra valgkomitéen jfr. vedtektene. Unntaket er dersom det skal suppleres til valgkomitéen. Valget vil da foregå uten innstilling Valg på landsstyremøte Valg på landsstyremøte gjennomføres så langt det lar seg gjøre etter samme ordninger som valg på landsmøtet. Oppnevninger Arbeidsutvalget orienterer landsstyret ved første anledning om oppnevninger gjort av arbeidsutvalget. Der arbeidsutvalget innstiller til oppnevning i landsstyret, skal kriteriene for de som er oppnevnt presenteres. Dersom det er andre kandidater, skal de presentere seg eller bli presentert etter kriterier som er relevante for den aktuelle oppnevningen. Dersom det er flere kandidater vil dette bli avgjort ved skriftlig votering.

23 23 01I Valg av tellekorps Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 Det skal velges tellekorps blant de tilstedeværende uten stemmerett i landsmøtet Tellekorpset har ansvaret for å telle stemmer ved votering, samt kontrollere at tallet er korrekt opp mot antall stemmeberettigede. Det opprettes to tellekorps som veksler på å ha ansvaret under avstemningene Dersom noen av dem som oppnevnes til tellekorps får utvidede rettigheter i løpet av landsmøtet, suppleres tellekorpset med nye personer Tellekorpsene benyttes ikke under valg Forslag til vedtak: Følgende oppnevnes til tellekorps 1 under landsmøtet: XXXX, XXXX, XXXX, XXXX, XXXX, XXXX Følgende oppnevnes til tellekorps 2 under landsmøtet: XXXX, XXXX, XXXX, XXXX, XXXX, XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 21

24 24 01J Valg av redaksjonskomité i sak 03/16 Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Landsstyret innstiller på at det oppnevnes en redaksjonskomité i sak 03/16 Vedtekter Redaksjonskomiteen vil ta for seg alle forslagene som kommer inn i løpet av saksbehandlingen, for deretter å komme med en innstilling til vedtaksseksjonen dagen etter. 7 8 Retningslinjer for redaksjonsarbeid ligger vedlagt i del 4 i landsmøtepermen Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til redaksjonskomité i sak 03/16 - Vedtekter under landsmøtet: XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret

25 25 01K Valg av redaksjonskomité i sak 04/16 Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Landsstyret innstiller på at det oppnevnes en redaksjonskomité i sak 04/16 Arbeidsprogram 2016/ Redaksjonskomiteen vil ta for seg alle forslagene som kommer inn i løpet av saksbehandlingen, for deretter å komme med en innstilling til vedtaksseksjonen dagen etter. 7 8 Retningslinjer for redaksjonsarbeid ligger vedlagt i del 4 i landsmøtepermen Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til redaksjonskomité i sak 04/16 Arbeidsprogram 2016/2017: XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 19

26 26 01L Redaksjonskomité i sak 05/16 Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Landsstyret innstiller på at det oppnevnes en redaksjonskomité i sak 05/16 Kontrollkomité Redaksjonskomiteen vil ta for seg alle forslagene som kommer inn i løpet av saksbehandlingen, for deretter å komme med en innstilling til vedtaksseksjonen dagen etter. 7 8 Retningslinjer for redaksjonsarbeid ligger vedlagt i del 4 i landsmøtepermen Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til redaksjonskomité i sak 05/16 Kontrollkomité XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 18

27 27 01M Valg av redaksjonskomité i sak 06/16 Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet 1 2 Landsstyret innstiller på at det oppnevnes en redaksjonskomité i sak 06/16 Politisk plattform for barnehagelærerutdanningen Redaksjonskomiteen vil ta for seg alle forslagene som kommer inn i løpet av saksbehandlingen, for deretter å komme med en innstilling til vedtaksseksjonen dagen etter. 7 8 Retningslinjer for redaksjonsarbeid ligger vedlagt i del 4 i landsmøtepermen Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til redaksjonskomité i sak 06/16 Politisk plattform for barnehagelærerutdanningen XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 19

28 28 01N Valg av redaksjonskomité i sak 09/16 Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet Landsstyret innstiller på at det oppnevnes en redaksjonskomité for resolusjoner som skal behandles på landsmøtet. Dette for å forenkle behandlingen av resolusjoner Resolusjonskomiteen vil ta for seg alle forslagene som kommer inn i løpet av saksbehandlingen, for deretter å komme med en innstilling til vedtakssesjonen dagen etter. 8 9 Når det gjelder hva en resolusjon er, les mer i sak 09/16 Resolusjoner Retningslinjer for redaksjonsarbeid ligger vedlagt i del Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til redaksjonskomité for sak 09/16 - Resolusjoner XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret 21

29 29 01O Valg av ekstra redaksjonskomitéer Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Merknad: Landsstyrets innstilling legges fram på landsmøtet På landsmøtet er det mange saker som skal opp til behandling. For å sikre at vi har noen som kan trå til i saker der det kommer inn mange forslag ønsker landsstyret å oppnevne tre ekstrakomitéer. Ekstrakomité kan også brukes hvis det blir behov for redaksjonskomité i saker der dette ikke er forventet i forkant. 5 6 Retningslinjer for arbeid i redaksjonskomiteer ligger vedlagt i del Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes til ekstrakomité 1 under landsmøtet: XXXX XXXX XXXX Følgende personer oppnevnes til ekstrakomité 2 under landsmøtet: XXXX XXXX XXXX Følgende personer oppnevnes til ekstrakomité 3 under landsmøtet: XXXX XXXX XXXX Forslagsstiller: Landsstyret

30 30

31 31 02 Informasjonssaker Sak: LM 02/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Sted: Sundvolden Det er en rekke informasjonsaker som skal behandles på landsmøtet. Mange av disse er rapporter på virksomheten til de ulike komiteer og utvalg og sentral representasjon For at disse skal være så dagsaktuelle som mulig, vil disse sakene bli delt ut i et eget hefte ved oppstarten av landsmøtet. 7

32 32

33 33 03 Vedtekter Sak: LM 03/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Hva er vedtekter? Vedtektene regulerer organisasjonens virke. De fungerer som et regelsett og legger dermed føringer for organisasjonens daglige drift og organisering. Gjennom vedtektene skal demokratiske prinsipper bli ivaretatt og rammene for vår utvikling av politikk ligge. Vedtektene er vårt øverste styrende organisatoriske dokument. Det vil si at ingen andre dokumenter eller vedtak kan stride mot det som står i vedtektene. Et demokratisk prinsipp er at den øverste myndighet må utøves av medlemmene, og det er derfor kun Landsmøte, vårt høyeste besluttende organ, som kan endre vedtektene. Endringer i vedtektene må vedtas med kvalifisert flertall. Det vil si at minst 2/3 av delegatene må stemme for endringen for at den skal bli vedtatt. Hver gang vedtektene blir endret, må de godkjennes av Utdanningsforbundets sentralstyre Medlemsparagrafen i de gjeldene vedtektene samsvarer med Utdanningsforbundets vedtekter. Et medlemskap i Pedagogstudentene er også et medlemskap i Utdanningsforbundet. Derfor er det viktig at vi forholder oss til kriteriene for å bli medlem i Utdanningsforbundet Saksgang og metode Forrige gang vi reviderte vedtektene var på landsmøtet i Der ble det vedtatt at man skal revidere vedtektene hvert tredje år med første revidering på landsmøtet nå i Årsaken til dette er at organisasjonen er i konstant vekst og endring, og at det da vil være hensiktsmessig å endre vedtektene i takt med endringene i organisasjonen Gjennom inneværende periode har landsstyret behandlet vedtektene og funnet noen punkter vi ønsker å endre. Disse endringene ligger vedlagt i «Sak LM03/16v1».

34 De største endringene landsstyret har innstilt på er i 5.3. Den ene av disse endringene (linje 118) er at man ønsker å åpne for muligheten for å endre deler av vedtektene hvert år, dersom man ser behov for det. Den samme endringen er foreslått i linjen under (linje 119) og omhandler endring av prinsipprogrammet. Den andre store endringen i 5.3 er en ny linje (linje 127) som omhandler kandidaturfrist for leder og nestleder. For å være med i valgkomitéens innstilling til vervet som leder og nestleder, må man melde sitt kandidatur senest fire uker før landsmøtet. Valgkomitéens innstilling skal da offentliggjøres minst to uker før landsmøtet. Dette har vi valgt å innstille på da vi ser det hensiktsmessig at valgkomitéen får to uker fra meldt kandidatur til de skal innstille. Samtidig ser vi det hensiktsmessig å gi de stemmeberettigede god tid til å bli kjent med kandidatene Forberedelse til møtet Det er viktig at delegatene bruker god tid på å sette seg inn i dokumentet og de vedlagte forslagene, samt ser på de ulike aspektene og prinsippene som er omfattet av endringene. Det er også viktig å se vedtektene i sammenheng med de andre styrende organisatoriske dokumentene, og se om det er noe i disse dokumentene som bør vedtektsfestes eller noe i vedtektene som ikke behøver å reguleres på et så høyt nivå. De andre styrende organisatoriske dokumentene kan du se under sak 01G Godkjenning av forretningsorden, 01H Godkjenning av valgreglement og Del 2 Organisatoriske dokumenter i landsmøtepermen. I tillegg er det viktig å se på de gjeldende vedtektene, og ikke bare landsstyrets forslag til revidering. De gjeldende vedtektene finner du under Del 2 i landsmøtepermen. Vedtektene er det viktigste styringsverktøyet vi har, og det er derfor viktig at revideringen får god og bred støtte i organisasjonen. Ved å jobbe godt med dette i lokallaget vil delegatene være bedre rustet i debattene på landsmøtet

35 Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar nye vedtekter for Pedagogstudentene med de endringene som kommer frem under behandlingen. Vedtektene er gyldige når de godkjennes av sentralstyret til Utdanningsforbundet. Forslagsstiller Landsstyret Vedlegg: 1. Landsstyrets forslag til endringer av vedtektene

36 36 Landsstyrets forslag til vedtektsendringer 2016 Nr. Sted i vedtekte ne 1 Side 3, 1.3, linje 49 og 50 2 Side 3, 1.3, ny linje 53 3 Side 4, 2.3, linje 70 Gjeldene tekst Endring Ny tekst bidra aktivt til utvikling i studier som kan gi kompetanse som pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer Ingen Utdanningsforbundets vedtekter og vedtak fattet av besluttende organ Endre «utvikling i studier» til «utvikling av studier» Nytt kulepunkt «samarbeide med andre organisasjoner» Endre fra «og» til «samt» bidra aktivt til utvikling av studier som kan gi kompetanse som pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer samarbeide med andre organisasjoner Utdanningsforbundets vedtekter, samt vedtak fattet av besluttende organ 4 Side 4, 4, linje Side 5, 4.2, linje Side 5, 5.1, linje Side 5, 5.3, linje 118 (fotnote 2) 8 Side 5, 5.3, linje Alle styrende politiske og organisatoriske dokumenter i Pedagogstudentene skal være tilgjengelig på nynorsk og bokmål. Ved behov kan organisasjonen opprette andre politiske dokumenter for å utdype prinsipprogrammet. Ingen Vedtektene revideres hvert tredje år med mulighet for ny behandling hvert år. Prinsipprogrammet vedtas for tre år om Legge til «vedtatt av Landsmøte» og «i Utdanningsforbundet» Stryke «for å utdype prinsipprogrammet» Legge til «Tidspunkt og sted fastsettes av arbeidsutvalget.» etter «landsstyret.» Endre «ny behandling» med «å revidere deler av dokumentet eller dokumentet i sin helhet» Stryke «om gangen» og endre «ny Alle styrende politiske og organisatoriske dokumenter vedtatt av Landsmøte i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet skal være tilgjengelig på nynorsk og bokmål. Ved behov kan organisasjonen opprette andre politiske dokumenter. Tidspunkt og sted fastsettes av arbeidsutvalget. Vedtektene revideres hvert tredje år med mulighet for å revidere deler av dokumentet eller dokumentet i sin helhet hvert år. Prinsipprogrammet vedtas for tre år, med

37 (fotnote 3) 9 Side 5, 5.3, linje Side 5, 5.3, ny linje Side 6, 5.5, linje Side 6, 5.5, linje Side 6, 5.5, ny linje Side 6, 6.1, linje gangen, med mulighet for ny behandling hvert år. uker før landsmøtet, og som er innstilt til videre behandling. behandling» med «behandle deler av dokumentet eller dokumentet i sin helhet» Endre fra «og som» til «dersom de» mulighet for å behandle deler av dokumentet eller dokumentet i sin helhet hvert år. uker før landsmøtet, dersom de er innstilt til videre behandling. Ingen Nytt punkt i 5.3 Kandidatfrist for leder og nestleder Leder stemmer på vegne av arbeidsutvalget. Ingen Endre fra «leder stemmer på vegne av arbeidsutvalget.» til «arbeidsutvalget stemmer som en enhet, representert ved leder.» Legge til «Ved første gangs stemmelikhet skal det voteres skriftlig. Ved andre gangs stemmelikhet er det ikke lenger mulighet for å stemme blankt.» før «ved tredje gangs For å være med på valgkomitéens innstilling til leder og nestleder, må man melde sitt kandidatur senest fire uker før landsmøtets start. Denne fristen kan avvike dersom man mangler kandidater. Innstillingen til leder og nestleder skal offentliggjøres minst to uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget stemmer som en enhet, representert ved leder. Ved første gangs stemmelikhet skal det voteres skriftlig. Ved andre gangs stemmelikhet er det ikke lenger mulighet for å stemme blankt. Ved tredje gangs stemmelikhet... stemmelikhet...» Ingen Nytt punkt under 5.5 Landsmøtet kan gi landsstyret fullmakt til å gjennomføre et valg på vegne av landsmøtet. møtes normalt fem ganger pr. år. Endre fra «pr. år» til «mellom hvert møtes normalt fem ganger mellom hvert

38 landsmøte.» landsmøte. Landsstyret består av Endre fra «hver én representant fra utdanningsinstitusjon» hver til «hvert aktive utdanningsinstitusjon, lokallag» og stryke og arbeidsutvalget. resten av avsnittet Ved etter «, og utdanningsinstitusjone arbeidsutvalget.» r med flere aktive lokallag vil det lokallaget med flest medlemmer få representasjon på vegne av medlemmene ved institusjonen. Aktive lokallag som ikke blir representert gjennom ordinær fordeling, men som overstiger 1% av total medlemsmasse per 1. januar, får også én representant. 15 Side 6, 6.2, linje Side 6-7, 6.4, linje Side 7, 6.4, ny linje Side 7, 6.4, linje 178 Arbeidsutvalget har møteplikt, tale- og forslagsrett. Varaarbeidsutvalgsmedlem møter ved ett av studentmedlemmene i arbeidsutvalgets frafall. Leder stemmer på vegne av arbeidsutvalget. Endre fra «Varaarbeidsutvalgsmedlem møter ved ett av studentmedlemmene i arbeidsutvalgets frafall. Leder stemmer på vegne av arbeidsutvalget.» til «Arbeidsutvalget stemmer som en enhet, representert ved leder.» Landsstyret består av én representant fra hvert aktive lokallag, og arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget har møteplikt, tale- og forslagsrett. Arbeidsutvalget stemmer som en enhet, representert ved leder. Ingen Legge til et nytt punkt Varaarbeidsutvalgsmedlem møter ved ett av studentmedlemmene i arbeidsutvalgets frafall. Ingen Legge til «Ved første gangs stemmelikhet skal det voteres skriftlig. Ved andre gangs stemmelikhet er det ikke lenger mulighet for å stemme blankt.» før «ved tredje gangs stemmelikhet...» Ved første gangs stemmelikhet skal det voteres skriftlig. Ved andre gangs stemmelikhet er det ikke lenger mulighet for å stemme blankt. Ved tredje gangs stemmelikhet...

39 39 19 Side 8, 11.2, linje Side 8-9, 11.4, linje Side 10, 15, Linje Side 10, 15, Linje 284 Årsmøtet skal velge leder, økonomiansvarlig, landsstyrerepresentant med varamedlem jf. 6.2, styremedlemmer, delegater til landsmøtet, eventuelt andre verv, samt behandle de sakene styret legger fram. Endre setningen slik at det valgfritt for årsmøtene å velge vara til landsstyret og eventuelle styremedlemmer. Årsmøtet skal velge leder, økonomiansvarlig, landsstyrerepresentan t og delegater til landsmøtet, eventuelt varamedlem til landsstyret, styremedlemmer og andre verv. Årsmøtet skal også behandle de sakene styret legger fram. Ingen Tilleggsforslag Dersom delegatplassene ikke er fylt opp kan disse fordeles etter gjeldende fordelingsnøkkel, med påmelding senest to uker før landsmøte. Ingen Ingen Legge til nytt avsnitt nederst i 15 Legge til nytt avsnitt nederst i 15 Forslag til endring av vedtektene må sendes inn til kontoret minst seks uker før periodens siste landsstyremøte. Landsstyret innstiller på forslagene. Kontrollkomiteen skal komme med en uttalelse til endringsforslagene.

40 40

41 41

42 42

43 43 04 Arbeidsprogram 2016/2017 Sak: LM 04/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Elise Håkull Klungtveit Sted: Sundvolden Arbeidsprogrammet er Pedagogstudentenes styringsdokument, som legger grunnlaget for de områdene organisasjonen, lokalt og nasjonalt, skal jobbe med den kommende perioden. Arbeidsprogrammet revideres hvert landsmøte Prinsipprogram Prinsipprogrammet tar for seg Pedagogstudentenes overordnede politiske mål og visjoner for den kommende perioden, og er organisasjonens øverste styrende politiske dokument. Prinsipprogrammet vedtas for tre år om gangen. Dagens prinsipprogram ble vedtatt på landsmøtet i 2014 og skal revideres på landsmøtet i Arbeidsprogrammet må vedtas i tråd med gjeldende prinsipprogram. Derfor er det viktig å se disse dokumentene opp mot hverandre Arbeidsprogram Arbeidsprogrammet skal bidra til at organisasjonen oppfyller de mål og visjoner som er satt i prinsipprogrammet. Hvert år bestemmer landsmøtet hvilke områder det skal settes fokus på den kommende perioden. Det kan også være områder som ikke er beskrevet i prinsipprogrammet, som kan være nyttige å inkludere i arbeidsprogrammet Arbeidsprogrammet er i landsstyrets innstillende dokument strukturert tre deler, politiske og organisatoriske satsningsområder samt lokalt nivå i organisasjonen Hensikten med arbeidsprogrammets del om lokale satsningsområder er å ha konkrete punkt for arbeidet den kommende perioden. Denne delen av arbeidsprogrammet er kun gjeldende for arbeidet i lokallagene. Punktene i denne delen av arbeidsprogrammet bør derfor være punkter som er relevante og gjennomførbare for alle lokallag, uansett størrelse, geografisk plassering, eller andre forutsetninger.

44 Det er viktig å presisere at arbeidsprogrammet som helhet også gjelder for det lokale nivået av organisasjonen. Prosessen i landsstyret Landsstyret har i arbeidet med sitt innstillende dokument valgt å ta utgangspunkt i arbeidsprogrammet for perioden 2015/2016. landsstyret innstiller på å videreføre noen av punktene, da disse punktene krever et mer langsiktig arbeid, og er like aktuelle og viktige den kommende perioden. Vi ønsker å legge Landsstyrets innstillende arbeidsprogram for perioden 2016/2017 til grunn for behandlingen på møtet. Alle landsmøtets endringer, vil da foreslås ut i fra dette dokumentet og ikke arbeidsprogrammet fra 2015/ Forberedelse til møtet: Vi oppfordrer lokallagene til å sette seg godt inn i innstillingsdokumentet, og gjøre seg opp meninger om innholdet. Se gjerne det innstillende dokumentet opp mot arbeidsprogrammet fra 2015/2016. Vi ser det som hensiktsmessig at delegasjonene utarbeider forslag til endringer på forhånd i lokallagene, som delegatene tar med seg til møtet Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar Arbeidsprogram 2016/2017 med de vedtatte endringer som er kommet under møtet Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: 1) Landsstyret sin innstilling til nytt arbeidsprogram 2016/2017 2) Arbeidsprogram som er gjeldende for denne perioden 2015/2016

45 Landsstyrets innstilling, vedtatt Bodø, januar Arbeidsprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Landsmøteperioden Arbeidsprogrammet framhever de områdene vi ønsker å sette et spesielt fokus på denne landsmøteperioden. Pedagogstudentene skal utvikle organisasjonen politisk og organisatorisk. Organisasjonen skal jobbe for høy kvalitet i alle lærerutdanningene. Vi skal også være en synlig politisk aktør både i spørsmål som angår våre medlemmers utdanning og vår fremtidige profesjonsutøvelse. Alle nivå i organisasjonen har et felles ansvar for å oppnå de mål som er satt for perioden.

46 46 Landsstyrets innstilling, vedtatt Bodø, januar De viktigste satsningsområdene for organisasjonen på alle nivå 1. Politiske satsningsområder Pedagogstudentene skal arbeide for at nyutdannede får en tilfredsstillende veiledningsordning me strukturelle nasjonale føringer. Pedagogstudentene skal følge opp utviklingen og implementeringen av nye rammeplaner i lærerutdanningene. Pedagogstudentene skal synliggjøre seg som en inkluderende organisasjon som arbeider for mangfold og likestilling, og mot all form for diskriminering. Pedagogstudentene skal kommende periode utarbeide politisk plattform for lektorutdanning Pedagogstudentene skal i kommende periode arbeide for at organisasjonens interesser blir ivareta i statsbudsjettet. 2. Organisatoriske satsningsområder Pedagogstudentene skal være offensiv i media og videreføre arbeidet med mediestrategier. Pedagogstudentene skal videreutvikle organisasjonens vervestrategi. Pedagogstudentene skal arbeide for å øke digitaliseringen av organisasjonens virksomhet. Pedagogstudentene skal i den kommende perioden bidra aktivt inn i arbeidet til organisasjonsutvalget. Pedagogstudentene skal jobbe for å opprettholde og utvikle under utdanning, og delegere ansvar ulike temaer til lokallagene. 3. Lokalt nivå i organisasjonen Lokallagene skal komme med bidrag til under utdanning i løpet av den kommende landsmøteperioden. Lokallagene skal arbeide for å skape politiske, faglige og sosiale møteplasser på sin utdanningsinstitusjon. Lokallagene skal jobbe med verving gjennom hele perioden, med spesiell vekt på studiestart. Lokallagene skal jobbe med å være synlige på sin utdanningsinstitusjon.

47 47 Arbeidsprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Landsmøteperioden Arbeidsprogrammet framhever de områdene vi ønsker å sette et spesielt fokus på denne landsmøteperioden. Pedagogstudentene skal utvikle organisasjonen politisk og organisatorisk. Organisasjonen skal jobbe for høy kvalitet i alle lærerutdanningene. Vi skal også være en synlig politisk aktør både i spørsmål som angår våre medlemmers utdanning og vår fremtidige profesjonsutøvelse. Alle nivå i organisasjonen har et felles ansvar for å oppnå de mål som er satt for perioden.

48 48 De viktigste satsningsområdene for organisasjonen på alle nivå 1. Politiske satsningsområder Pedagogstudentene skal arbeide for at nyutdannede får en tilfredsstillende veiledningsordning med strukturelle nasjonale føringer. Pedagogstudentene skal følge opp utviklingen og implementeringen av nye rammeplaner i lærerutdanningene, og jobbe særlig for at rammeplan for PPU-A revideres. Pedagogstudentene skal følge opp karakterundersøkelser og NOKUTs arbeid med nasjonale deleksamener i lærerutdanningene. Pedagogstudentene skal utvikle politikk om stipendordninger innenfor lærer- og pedagogutdanningene. Pedagogstudentene skal kommende periode revidere politisk plattform for førskolelærerutdanning til politisk plattform for barnehagelærerutdanning, samt sette i gang prosesser for utarbeidelse av politiske plattformer for praktisk pedagogisk utdanning, yrkesfaglærerutdanning og lektorutdanning Organisatoriske satsningsområder Pedagogstudentene skal være offensiv i media og videreføre arbeidet med mediestrategier. Pedagogstudentene skal videreutvikle organisasjonens vervestrategi. Pedagogstudentene skal sette ned et organisasjonsutvalg som skal evaluere organisasjonens oppbygning, sammensetning, rutiner og virksomhet. Pedagogstudentene skal bruke funnene fra intern- og eksternundersøkelsene av Under utdanning i arbeidet med å gjøre medlemsbladet mer relevant for medlemmene. Pedagogstudentene skal evaluere nettsiden vår, pedagogstudentene.no, i den hensikt å forbedre det helhetlige inntrykket av nettsiden og organisering av informasjon og dokumenter. Pedagogstudentene skal utvikle en langtidsplan for revidering av organisatoriske og politiske dokumenter. Landsstyret skal utarbeide et valgreglement for valg av sentrale verv og oppnevninger. Pedagogstudentene skal utarbeide mandatet for kontrollkomiteen til landsmøtet Lokalt nivå i organisasjonen Lokallagene skal jobbe med å være synlige på sin utdanningsinstitusjon. Lokallagene skal komme med bidrag til Under utdanning i løpet av den kommende landsmøteperioden. Lokallagene skal jobbe for å få gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode ved sin utdanningsinstitusjon. Lokallagene skal jobbe med verving gjennom hele perioden, med spesiell vekt på studiestart. Lokallagene skal arbeide for å skape politiske, faglige og sosiale møteplasser på sin utdanningsinstitusjon.

49 49

50 50

51 51 05 Kontrollkomité Sak: LM 05/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 På Pedagogstudentene sitt landsmøte i 2015 ble det vedtatt å opprette en kontrollkomité. Følgende vedtak ble fattet: Landsmøte vedtar å opprette kontrollkomité for Pedagogstudentene. Landsstyret og arbeidsutvalget skal ta med seg innspillene fra debatten om kontrollkomité videre i arbeidet med å utarbeide mandat for kontrollkomité til behandling på Landsmøte i 2016, med valg på det mandatet som blir vedtatt Som et resultat av vedtaket ble dette et av de organisatoriske målene i arbeidsprogrammet den inneværende perioden: Pedagogstudentene skal utarbeide mandatet for kontrollkomiteen til landsmøtet Det er altså vedtatt at organisasjonen skal nedsette en kontrollkomité på landsmøtet For at et valg av medlemmer til kontrollkomiteen skal kunne gjennomføres på en god måte på landsmøtet, er det nødvendig at delegatene jobber grundig med mandatet i forkant av landsmøtet. Landsstyret ser det som nødvendig at saken «Mandat for kontrollkomité» kommer tidlig på landsmøtet, slik at potensielle kandidater får god kjennskap til mandatet før valg, og at valgkomiteen har mulighet til å finne og innstille på egnede kandidater Landsstyrets forslag til mandat tar utgangspunkt i det mandatet som ble lagt til grunn da det forrige landsstyret behandlet saken. Mandatet til kontrollkomité har vært grundig behandlet gjennom to perioder, og mandatet som ligger til grunn er godt gjennomarbeidet i organisasjonen. Opprettelsen av kontrollkomité har vært nøye diskutert, og landsstyrets forslag til mandat bygger på disse diskusjonene og

52 innspillene. Oppsettet til mandatet er bygd opp på samme måte som andre mandater i organisasjonen Det er viktig at nye innspill og eventuelle endringsforslag kommer tidlig fram i debatten, slik at landsmøtet har god tid til å diskutere og ta stilling til mandatet som ligger og eventuelle endringer av punktene Prosessen: Landsstyret har gått grundig gjennom forslag til mandat fra forrige periode, samt innspill som har kommet fram i arbeidet med opprettelse av kontrollkomité og utarbeidelse av mandat. Landsstyret har ikke hatt store uoverensstemmelser i arbeidet, da vi ikke er av den oppfatning av at det var store uenigheter til liggende mandat som ble vedtatt av landsstyret på LS4 i Forberedelse til møtet: Landsstyret ønsker at delegatene setter seg godt inn i forslag til «Mandat for kontrollkomité» i forkant av landsmøtet. Som nevnt er det viktig at dette gjennomgås grundig, slik at saken blir enklere å behandle på landsmøtet og at man dermed kan foreta valg av medlemmer til kontrollkomiteen på møtet Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar «Mandat for kontrollkomité» med de endringer som har kommet fram på møtet Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Landsstyrets innstilling til mandat kontrollkomité i sak 5/16 på LS4.

53 Landsstyrets innstilling Mandat for kontrollkomité (KK) Kontrollkomiteen skal påse at organisasjonen handler i samsvar med fattede vedtak, gjeldende vedtekter og retningslinjer. Arbeidsområder og -oppgaver: Kontrollkomiteen må ha god kunnskap om organisasjonens politikk og gjeldende vedtekter, samt kunnskap om hvordan saksgang og arbeid i landsstyret og landsmøtet foregår. Kontrollkomiteen skal påse at landsstyret og landsmøtet handler i tråd med landsstyrets og landsmøtets vedtatte politikk, vedtekter og andre organisatoriske dokumenter Kontrollkomiteen har en rådgivende funksjon ovenfor landsstyret og landsmøtet. Kontrollkomiteen skal kunne uttale seg om fortolkning av vedtekter, forretningsorden, mandater og andre dokumenter etter forespørsel fra landsmøtet, landsstyret, arbeidsutvalget eller ordstyrere. Kontrollkomiteen skal avlegge sin rapport på landsmøtet. Kontrollkomiteens leder skriver under protokollen fra landsstyremøtet sammen med ett medlem av landsstyret og landsmøteprotokollen sammen med to landsmøtedelegater. Kontrollkomiteen foretar godkjenning av valgte delegater til landsmøte. Valg og virketid: Kontrollkomiteen består av tre personer som velges ved direktevalg på landsmøtet. Hvert år velges ett medlem for én periode, og ett medlem for en toårsperiode. Første gang kontrollkomite velges skal det velges tre medlemmer, én for en toårsperiode og to for én ettårsperiode. Personer som ikke er medlemmer er også valgbare til vervet. Kontrollkomiteen skal konstituere sin egen leder. Når en ny kontrollkomité er valgt, skal erfaringer og informasjon fra forrige kontrollkomité overleveres den nye. Kontrollkomiteens virketid går fra 1. juli inneværende år til 1. juli påfølgende år. Rammebetingelser: Kontrollkomiteen har møteplikt på landsstyremøter og landsmøtet. Medlemmer av kontrollkomiteen skal ikke inneha sentrale verv i organisasjonen, eller være landsstyrerepresentanter. Komitémedlemmene har tale- og forslagsrett i tråd med sitt mandat. Kontrollkomiteen skal ha tilgang til organisasjonens tidligere og gjeldende dokumenter

54 54

55 55 06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Sak: LM 06/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden På landsmøtet i 2010 vedtok Pedagogstudentene politisk plattform for førskolelærerutdanning. I 2013 ble førskolelærerutdanningen endret til barnehagelærerutdanning. Utdanningen skiftet ikke bare navn, men ble en innholds- og strukturmessig helt ny utdanning Ny barnehagelærerutdanning fra fag til kunnskapsområder Hovedmålene for arbeidet med ny rammeplan for barnehagelærerutdanning var at man skulle bidra til en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning. Den skulle være basert på en enhetlig nasjonal oppbygging, samtidig som man skulle gi institusjonene mulighet til faglig profilering Overgangen fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning innebar store strukturelle endringer. Barnehagelærerutdanningen gikk fra å være en fagbasert utdanning som bygde på skolefagene, til en utdanning som bygger på kunnskapsområder. Det vil si at strukturen i utdanningen ble endret fra en oppbygging rundt ti ulike fag, til en oppbygging rundt seks tverrfaglige kunnskapsområder. De ti fagene som var i førskolelærerutdanningen, ble overført til kunnskapsområdene, og pedagogikk og praksis ble en integrert del av alle kunnskapsområdene Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning som kvalifiserer for arbeid som pedagogisk leder og styrer i barnehage. Et av målene med endringen fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning var å styrke ledelseskompetansen gjennom innføringen av et eget kunnskapsområde, ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid. 27

56 I tillegg til de seks kunnskapsområdene, består den treårige bachelorutdanningen av en fordypningsenhet og en bacheloroppgave De seks kunnskapsområdene er: Barns utvikling, lek og læring - Samfunn, religion og etikk - Språk, tekst og matematikk - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, helse og bevegelse - Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Organiseringen av barnehagelærerutdanning varierer mellom de ulike utdanningsinstitusjonene, og det er mulig å søke på ulike modeller og linjer. Den generelle hovedmodellen gir rammene for praksis. Omfanget på praksis skal være på minimum 100 dager, fordelt med 75 dager de to første studieårene og 25 dager det tredje studieåret Ny utdanning ny politikk I 2015 vedtok Pedagogstudentenes landsmøte at organisasjonen den kommende perioden skulle revidere den politiske plattformen for førskolelærerutdanningen om til en politisk plattform for barnehagelærerutdanning. Det førte til at følgende punkt kom inn i periodens arbeidsprogram: Pedagogstudentene skal kommende periode revidere politisk plattform for førskolelærerutdanning til politisk plattform for barnehagelærerutdanning, samt sette i gang prosesser for utarbeidelse av politiske plattformer for praktisk pedagogisk utdanning, yrkesfaglærerutdanning og lektorutdanning 8-13.

57 Prinsipprogrammet Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper. I arbeidet med den politiske plattformen for barnehagelærerutdanningen, er det dermed viktig at man ikke vedtar noe som er motstridende til prinsipprogrammet. I vårt prinsipprogram står følgende om barnehagelærerutdanning: - Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. - Praksis i ledelse og administrasjon skal være en del av barnehagelærerutdanning - Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad og at det blir et krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. - Det skal sikres en høy pedagogtetthet i alle deler av utdanningssystemet. - Opptak til barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Prosessen På periodens andre landsstyremøte i Trondheim, hadde landsstyret skolering, samt en innspillsdebatt om hva en politisk plattform for barnehagelærerutdanning skal inneholde. Arbeidsutvalget tok med seg disse innspillene og la fram sin innstilling på periodens fjerde landsstyremøte i Bodø. Landsstyret arbeidet videre med forslaget, og legger i denne saken frem forslag til revidering av den politiske plattformen for førskolelærerutdanningen om til en politisk plattform for

58 barnehagelærerutdanning. Vi har valgt å lage et nytt dokument, da barnehagelærerutdanningen skiller seg svært mye fra førskolelærerutdanningen. Hovedmomenter til revidering Landsstyret foreslår å følge den samme strukturen som politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene framfor politisk plattform for førskolelærerutdanning. Vi ser det som hensiktsmessig at de politiske plattformene har lik form En stor del av diskusjonen på landsstyremøtet i Trondheim, dreide seg om master i barnehagelærerutdanningen. Vi har valgt å ha med flere punkter knyttet til master, men har valgt å være noe «åpne» på dette punktet siden organisasjonen skal revidere prinsipprogrammet kommende periode I tillegg til innspill fra medlemmene, har vi har tatt utgangspunkt i forskriften, nasjonale retningslinjer, Utdanningsforbundets barnehageoffensiv og følgerapportene i utviklingen av dokumentet. Vi foreslår dermed en inndeling av kapitler som omhandler organisering, struktur og innhold, organisering av praksis, internasjonalisering og en barnehagelærerutdanning forankret i forskning Forslag om endring av studiepoengfesting av pedagogikk, er gjort på bakgrunn av følgegruppens delrapporter og innspill fra medlemmer som går barnehagelærerutdanning. Pedagogikk er et av områdene som er mest diskutert, og vi har valgt å ta fagets manglende prioritering på alvor, og dermed kreve at det blir studiepoengsfestet Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar «Politisk plattform for barnehagelærerutdanning» med de endringer som har kommet fram på møtet Forslagsstiller: Landsstyret

59 Vedlegg: Landsstyrets forslag til revidert «Politisk plattform for barnehagelærerutdanning» Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen.

60 60 Landsstyrets innstilling til LM, vedtatt LS, Bodø, januar Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Barnehagelærerutdanningen skal utdanne autonome barnehagelærere som har god kunnskap om barns læring og utvikling. Barnehagelæreren skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i barnehagen, og evne til å møte det enkelte barn på dets nivå. Utdanningen skal gi fremtidens barnehagelærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for barnehagen. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og evne til refleksjon rundt egen praksis. Utdanningen starter i barnehagen. Barnehagelærerutdanningen må dermed sikre at fremtidens barnehagelærere har bred faglig tyngde og god pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse i arbeidet med barn. Organisering av utdanningen Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal sikre utdanninger av god kvalitet. Utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å ha forskjellige fagprofiler innenfor en felles struktur som muliggjør mobilitet mellom institusjonene. Den treårige barnehagelærerutdanningen skal gi studentene en felles kunnskapsbase med mulighet for fordypning. Institusjonene må legge til rette for et mangfold av fordypninger og profesjonsrettede masterstudier. Det skal være et bredt tilbud av masterstudier som sikrer spesialisering innenfor ulike emner som er relevante for arbeid i barnehage. Barnehagelærerutdanningen på heltid, deltid og arbeidsplassbasert skal være likeverdige utdanninger av høy kvalitet. Struktur og innhold i barnehagelærerutdanningen Strukturen på barnehagelærerutdanningen skal sikre at alle studenter får kompetanse innenfor områder som gjør dem rustet til yrkesutøvelsen. Utdanningens struktur må sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. Utdanningen skal gi studentene særskilt kunnskap om barnehagen som organisasjon. Det skal være spesielt fokus på ledelse av barn, personale og den pedagogiske virksomheten, samarbeid mellom barnehage og hjem og samarbeid med andre instanser. Pedagogikk Pedagogikk skal gjennomsyre utdanningen og ha et særskilt ansvar for profesjonsretting og progresjon. For å sikre at pedagogikk blir gjennomgående i alle kunnskapsområder og fordypning, må pedagogikk studiepoengfestes. Det må ligge nasjonale føringer for å sikre at pedagogikk blir en grunnleggende del av utdanningen gjennom hele studiet. Antall studietimer må knyttes til gitte studiepoeng.

61 Landsstyrets innstilling til LM, vedtatt LS, Bodø, januar Det er et mangfold av barn, og barnegrupper i barnehagen. Pedagogikkfaget må speile dette. Det er avgjørende at småbarnspedagogikk (0-3 år), overgang barnehage-skole og spesialpedagogikk får et særskilt fokus i utdanningen. Pedagogikk rettet mot alle aldersgrupper i barnehagen må være gjennomgående. Kunnskapsområdene Kunnskapsområdene skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsbasert fagmiljø. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder og aldersgrupper. Kunnskapsområdene skal utfylle hverandre, slik at de sammen utgjør en helhet. Kunnskapsområdene må ses i sammenheng, og det må arbeides mer tverrfaglig på tvers av områdene, for å sikre progresjon og sammenheng i utdanningen. Fagemner og pedagogikk danner grunnlaget for innholdet i kunnskapsområdene. Det er avgjørende at fagemnene, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis kobles sammen for å styrke profesjonsperspektivet og profesjonsidentiteten, og for å sikre kvalitet i det tverrfaglige arbeidet som barnehagelærerutdanningen krever. Mobilitet Utdanningens struktur må sikre studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene må sørge for at studentene kan skifte studieinstitusjon etter andre studieår. Utdanningsinstitusjonene må sikre regionale samarbeid som sikrer gode overganger. Organisering av praksis Praksisopplæringen skal være en sentral del av barnehagelærerutdanningen og være integrert i kunnskapsområdene og fordypningen. Praksis skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. Praksis skal også sørge for sammenheng mellom teoretiske studier ved utdanningsinstitusjonen og yrkeshverdagen i praksisfeltet, og være forankret i forskning og teori. Det må sikres et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, praksislærer, - praksissted og student. Praksis skal være forutsigbart for studentene, og det skal ligge klare nasjonale føringer for praksisopplæringen. Studentene skal inneha minimum 100 dager praksis fordelt ut over alle tre årene. Det skal være minimum 5 dager praksis i på første trinn i barneskolen. Progresjonen i praksisopplæringen skal tilsvare progresjonen i studiet. Praksisorganiseringen skal sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet, rettet mot de ulike aldersgruppene i barnehagen, og mot overgangen fra barnehage til skole.

62 Landsstyrets innstilling til LM, vedtatt LS, Bodø, januar 2016 Ledelsesrelevant praksis skal ha fokus gjennom hele utdanningen. Kostnader knyttet til praksis må tas med i beregningen av finansieringen av barnehagelærerutdanningen. Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging gjennom praksis, og studiet i sin helhet. Praksislærere skal ha minst tre års arbeidserfaring etter endt utdanning og minimum 15 studiepoeng i veiledning. Størrelsen på praksisgruppen skal ikke hindre individuell veiledning og oppfølging. Utdanningsinstitusjonene og praksissted må ha klare retningslinjer for samarbeid. Dette må gjøres for å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis, og sikre forutsigbarhet for studentene. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet, og utdanningsinstitusjonene skal sørge for studentevaluering av praksissted og praksislærere. Internasjonalisering i barnehagelærerutdanningen Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for internasjonalisering. Studentene skal kunne ta et internasjonalt semester i tredje studieår. Et internasjonalt semester må kvalitetssikres på lik linje med det ordinære studieløpet. Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i barnehagelærerutdanningen og det må tilrettelegges for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger. En barnehagelærerutdanning skal være forankret i forskning Barnehagelærerutdanningen skal være en integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert og krevende utdanning av høy kvalitet. Utdanningen skal være sterkt forankret i forskning, og det må sikres sterke forskningsmiljøer på høyt nivå, over hele landet. En sterk tilknytning til forskningsmiljøer og relevant forskning- og utviklingsarbeid (FoU) er nødvendig for å sikre kvaliteten på utdanningene og videre utvikling av profesjonen. Studenter skal delta aktivt og involveres i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), både gjennom egne oppgaver og i tilknytning til andre relevante forskningsprosjekter på utdanningsinstitusjonen og i praksis. Det må sikres at studentene får tilgang til relevant og oppdatert forskning. Dagens barnehagelærerutdanning skal inneha en profesjonsrettet bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Innføring i vitenskapsteori og metode skal være et grunnlag for arbeidet med bacheloroppgaven. Oppgaven skal bestå av et selvvalgt emne med forankring i et av kunnskapsområdene eller fordypningen, og være tilknyttet praksisfeltet. Det må være egne forskerskoler for lærerutdanning for å styrke profesjonens og lærerutdannernes kunnskapsgrunnlag.

63 63 Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr annet ledd. 1. Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir barnehagelærerutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriften gjelder for 3-årig barnehagelærerutdanning på bachelornivå. Forskriften definerer de nasjonale rammene for barnehagelærerutdanningen. Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Utdanningen skal forholde seg til lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningen skal sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Utdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse. Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle for barns danning og for å ivareta barns allsidige utvikling. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, herunder økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Utdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsutøvelse og kontinuerlig profesjonell utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Barnehagelærerprofesjonen og barnehagen skal settes inn i en samfunnsmessig sammenheng. Utdanningen skal gi både et historisk, aktuelt og framtidsrettet perspektiv på yrket og barnehagens rolle som en del av utdanningsløpet. Internasjonale perspektiver skal integreres i utdanningen. Utdanningen skal bidra til å fremme forståelse av menneskeverd og demokrati, særlig gjennom barns medvirkning og i tråd med verdigrunnlaget i barnehagens formålsbestemmelse i lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur som en del av den nasjonale, og vektlegge urfolks status og rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.

64 64 2. Læringsutbytte Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå. Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter. har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet. Ferdigheter Kandidaten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg. kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling. kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger. kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.

65 65 kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak. kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning. kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid. har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 3. Struktur og innhold Utdanningens struktur skal sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. De to første studieårene skal ha en enhetlig oppbygging som muliggjør mobilitet etter andre studieår. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. Kunnskapsområdene og fordypninger skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Kunnskapsområdene skal organiseres og vurderes som integrerte enheter. Utdanningen skal ha følgende oppbygging: Studie- Peda- Praksis Studiepoeng

66 66 år 1. og 2. studieår 3. studieår Kunnskapsområde: Barns utvikling, lek og læring Kunnskapsområde: Samfunn, religion, livssyn og etikk Kunnskapsområde: Språk, tekst og matematikk Kunnskapsområde: Kunst, kultur og kreativitet Kunnskapsområde: Natur, helse og bevegelse Institusjonene forsterker ett eller to kunnskapsområder i de to første studieår Kunnskapsområde: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Fordypning Obligatorisk bacheloroppgave gogikk Integrert i alle kunnskapsområder. Minimum 100 dager integrert i alle kunnskapsområder, fordelt med 75 dager de to første årene og 25 dager det siste året. 20 studiepoeng 20 studiepoeng 20 studiepoeng 20 studiepoeng 20 studiepoeng 20 studiepoeng 15 studiepoeng 30 studiepoeng 15 studiepoeng Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. Praksisopplæringen skal omfatte minst 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgangen barnehage-skole. 75 dager skal legges til de to første studieårene, og 25 dager til det siste studieåret. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Fordypning skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester i tredje studieår. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal til sammen utgjøre 15 studiepoeng. 4. Nasjonale retningslinjer, kvalitetsindikatorer og programplan Institusjonene skal forholde seg til nasjonale retningslinjer og kvalitetsindikatorer for barnehagelærerutdanningen. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for barnehagelærerutdanningen med bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanene skal vedtas i institusjonens styre. 5. Fritaksbestemmelser

67 67 Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en barnehagelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer, jf. 1. Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritak skal føres på vitnemålet. 6. Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft 1. juli Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret For studenter ved institusjoner som etter søknad får starte barnehagelærerutdanning etter denne rammeplanen fra studieåret , trer forskriften i kraft straks. Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31.desember Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2005 nr til rammeplan for førskolelærerutdanning.

68 68

69 69

70 70

71 71 07 Økonomifordeling 2016 Sak: LM 07/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Regnskapsposter Budsjett 2015 Budsjett 2016 Endring Landsstyremøter AU-møte og stormøte Landsmøte Oppstartshelg Konferanse Arbeidsgrupper Ymse reiser/møte/skolering Ymse møter/reiser Politisk arbeid Skolering Skoleringshelg Internasjonalt arbeid Totalt Medlemsblad Endring Lokallagsmidler Endring Verving Endring Kommentarer til budsjett: Utdanningsforbundet har gitt oss økte bevilgninger i budsjettet for Vi varslet tidlig om at vi kom til å søke om ekstra midler på grunn av trangt budsjett, og forutsette kostnader knyttet til verving, nye lokallag og nedsettelse av kontrollkomité og organisasjonsutvalg. Fordelingsnøkkelen til lokallagene ble vedtatt av landsstyret i november, og vil dermed videreføres i budsjett for Lønn til tillitsvalgte og vervebudsjett er øremerket gjennom vedtak i sentralstyret, og er derfor en fastsatt sum

72 72 32 Presisering av endringer: Generelt: Landsstyret vedtok å endre/opprette tre nye poster. Dette er gjort for å synliggjøre organisasjonens politiske arbeid, og samle skoleringsvirksomhet i en post. Vi har fått en økning på kroner i budsjett for 2016, på grunn av merkostnader knyttet til verving, nye lokallag og nedsettelse av arbeidsgrupper. Under vil vi forklare endringene punktvis Landsstyremøter: Denne posten er nedjustert med kroner Landsstyret vedtok å kutte i denne posten da kostnader knyttet til landsstyremøter, fordeles ut over andre poster. Det vil kun være landsstyremøte tre og fire som vil gå under denne posten AU-møter og stormøtet: Landsstyret vedtok å kutte denne posten med kroner , da vi har gått en god del under budsjett denne perioden. Et av argumentene for å øke forrige periode, var valgbarhet uavhengig av geografisk tilhørighet. På tross av at arbeidsutvalget i år har hatt et studentmedlem fra nord, har vi likevel gått under budsjett på denne posten. Landsmøtet: Landsstyret vedtok å kutte med kroner på denne posten. Det er en av postene som har vært noe overbudsjettert over flere perioder. Oppstartshelg: Landsstyret vedtok å oppjustere denne posten med kroner En av grunnene er at landsstyremøte to går under denne posten, og vi har dermed nedjustert landsstyremøteposten. 61 Konferansen: Landsstyret vedtok samme budsjettering som i Arbeidsgrupper: Landsstyret vedtok å øke denne posten med kroner Både kontrollkomiteen og organisasjonsutvalget vil starte sitt virke

73 denne perioden, og organisasjonen har fått innvilget midler til dette. Landsstyret valgte å opprettholde denne posten, for å synliggjøre at midlene brukes på arbeidsgrupper. Man har sett det som hensiktsmessig å fordele utgiftene knyttet til arbeidsgrupper mellom de ulike postene, men landsstyret ønsket likevel å synliggjøre arbeidsgruppene i en egen post i budsjettet for Ymse møter/reiser/skolering: Landsstyret vedtok å dele denne posten i tre. Landsstyret ønsket å synliggjøre politisk påvirkning og skolering av medlemmer, og foreslo tre nye poster som blir begrunnet under. Ymse møter/reiser: Denne posten er fordelt mellom ymse møter/reiser og en ny post (politisk arbeid). Ymse møter/reiser er budsjettert med kroner , og politisk arbeid med kroner Skoleringsmidler går over til en egen skoleringspost. Politisk arbeid: Landsstyret så det som hensiktsmessig å synliggjøre at organisasjonen jobber aktivt politisk. Både for våre medlemmer og for Utdanningsforbundet. Skolering: Landsstyret vedtok å opprette en ny post på Denne posten vil tydeliggjøre arbeidet med skolering, og det vil tas midler fra de postene som per i dag inneholder skolering. Skoleringshelgen vil gå under denne posten. Internasjonalt arbeid: Landsstyret vedtok å videreføre budsjettet på kroner i denne posten. Det internasjonale perspektivet er viktig, og landsstyret ønsker at internasjonalt arbeid skal være et prioritert område også kommende periode. Medlemsblad: Landsstyret vedtok samme budsjettering som i 2015, da utgiftene til medlemsbladet er relativt stabilt.

74 Lokallag: Følger vedtatt fordelingsnøkkel Verving: Vervestrategien og økning av medlemmer har ført til merkostnader på om lag kroner. Disse midlene er innvilget av Utdanningsforbundet. 104 Forslag til vedtak Landsmøtet ser seg orientert om økonomifordelingen for Forslagsstiller Landsstyret 110

75 75

76 76

77 77 08 Valg Sak: LM 08/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden Valg på Landsmøtet til Pedagogstudentene er vedtektsfestet i paragraf 5. Det skal velges kandidater til alle gjeldende mandat i organisasjonen. Vervene som skal fylles på landsmøtet er Leder Nestleder Tre studentmedlemmer til arbeidsutvalget Én til internasjonalt utvalg Redaktør for Under Utdanning Tre medlemmer til kontrollkomitéen Tre medlemmer til valgkomitéen Alle medlemmer av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet kan stille til valg. I valget av kontrollkomité og valgkomité er man valgbar selv om man ikke er medlem Informasjon om vervene finner du i mandatene i landsmøtepermen og på nettsiden. Mandatene er en slags stillingsbeskrivelse. Ta kontakt med valgkomiteen eller en som innehar vervet dersom du ønsker mer informasjon Valget Valget gjennomføres på lørdag og søndag. Lørdag velges arbeidsutvalget. Først leder, deretter nestleder og til sist tre studentmedlemmer Søndag velges én representant til internasjonalt utvalg, redaktør, tre medlemmer til kontrollkomitéen og tre medlemmer til valgkomitéen

78 Valgkomiteen Valgkomiteens jobb er å legge til rette for at organisasjonen får valgt best mulige kandidater til alle verv. Det innebærer at de må skaffe kandidater, gjøre seg kjent med alle kandidatene og innstille på hvilke kandidater de tror kan gjøre best jobb for organisasjonen For å bli godt kjent med kandidatene og arbeidet som gjøres i organisasjonen er komiteen til stede på alle større arrangementer. Dette for å gi personer som vurderer å stille til valg lav terskel for å ta kontakt. Samtidig får komiteen blitt kjent med kandidatene I sitt arbeid ser komiteen etter en sammensetting av personer som helhetlig vil best kunne svare til organisasjonens behov det kommende året. De ulike kandidatenes individuelle kompetanse og potensial står også sentralt i vurderingen Ønsker du mer informasjon om de ulike vervene og hvordan du kan stille til valg? Ta kontakt med valgkomiteen Stille til valg Det er mulig å stille til valg fram til valget, men fristen for å stille til valg for å bli vurdert av valgkomiteen er fredag kl for de som stiller til AU og lørdag kl for øvrige verv. Kandidatene oppfordres til å informere valgkomiteen tidligere og gjerne før landsmøtet. Det bidrar til at valgkomiteen får bedre tid og dermed kan gjøre en grundigere jobb og levere en best mulig innstilling Innstilling Valgkomiteens innstilling gjøres kjent for deltakerne ved møtestart den dagen valget skal foregå. Kandidatene får beskjed før den gjøres kjent Kontaktinformasjon til valgkomiteen er: Valgkomiteen: valgps@utdanningsforbundet.no 60 61

79 Valgkomiteen: Øystein Grøndal Heidi Cecilie Valo Tone Sandalsnes Tellevik Øvrige verv og kontaktpersoner i Pedagogstudentene Leder: Silje Marie Bentzen Nestleder: Bjørn Roberg Studentmedlemmer i arbeidsutvalget: Elise Håkull Klungtveit, Ruben Amble Hirsti og Kristine Lund Klippenvåg Internasjonalt Utvalg: Stine Drotningsvik og Line Silde Bungum Redaktør: Sofie Kirkemo

80 80

81 81 09 Resolusjoner Sak: LM 09/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Sundvolden En resolusjon er utspill til media, politikere og andre aktuelle fora og aktører som blir sendt ut fra landsmøtet. Resolusjonene skal ha samsvar med og vise til den politikken Pedagogstudentene har i aktuelle saker, og som landsmøte ser som hensiktsmessig å ytre sin mening om. Resolusjoner kan også være en måte å utarbeide ny politikk på. Videre kan resolusjoner være et fint utgangspunkt for leserinnlegg eller kronikker til aviser eller medlemsbladet vårt, Under Utdanning En resolusjon skal omhandle dagsaktuelle saker. Det kan være saker som kommer frem under landsmøtet eller andre saker lokallagene mener Pedagogstudentene bør mene noe om. Alle med forslagsrett kan levere forslag til resolusjoner. En resolusjon fra landsmøtet er den sterkeste meningsytringen Pedagogstudentene kan komme med. Resolusjonen må derfor ha et klart mål, være presis, ha korrekte opplysninger og ha en tydelig mottaker I år som i fjor vil vi sette opp en resolusjonstavle hvor det vil være mulig å gi tilbakemeldinger på resolusjonene. I denne prosessen er det viktig at delegatene gir tilbakemelding slik at arbeidet blir effektivt og at de resolusjonene vi velger å sende ut blir så gode som mulig Hovedarbeidet inn mot denne saken skal gjøres i lokallagene. Det vil bli skolert om resolusjoner på skoleringshelgen før landsmøtet. En god og gjennomarbeidet resolusjon har større sjanse for å bli vedtatt enn resolusjoner som ikke får nok tilbakemelding fra de andre delegatene på landsmøtet. Landsstyret oppfordrer derfor lokallagene til å skrive ned forslag og ideer samt starte skrivingen på resolusjoner i forkant av landsmøtet. Dette vil gjøre arbeidet under møtet enklere. Finn områder som dere mener Pedagogstudentene bør gå aktivt ut å mene noe om. Resolusjoner som er skrevet i forkant kan sendes på mail til ps@udf.no slik at de kan skrives ut og legges fram for møtedeltakerne. Det er

82 også mulig å sende inn resolusjoner til landsstyremøtet som avholdes dagen før landsmøtet, for behandling i landsstyret Prosessen i landsstyret Den inneværende perioden har landsstyret endret måten å jobbe med resolusjoner på, der landsstyret har tatt et felles ansvar for at det er blitt skrevet resolusjoner. Måten dette har blitt gjort på er at landsstyrerepresentantene i større grad enn tidligere har tatt lokallagsstyrene med i forberedelsene til resolusjonssakene. Dette har resultert i engasjerende temaer og gode forslag til resolusjoner som har blitt jobbet med i landsstyret. Videre har man brukt felles skrivetid til å jobbe sammen om resolusjonene, noe som har resultert i at det er blitt skrevet flere gode resolusjoner Skrivetips Overskriften bør være fengende og sterk, og understreke et poeng i innholdet. Denne kan gjerne utarbeides når teksten er ferdig skrevet og man kjenner hele innholdet. Oppbygning av teksten kan være forskjellig ut i fra hvordan man liker å skrive slike dokumenter. Men det er viktig å være tydelig på hva vi krever og få ned en kort argumentasjon omkring dette. Start gjerne med å belyse hva vi ønsker, for så å argumentere kortfattet og tydelig om hvorfor dette er viktig. På slutten kan man igjen trekke opp trådene og få fram hva vi konkret vil frem til. Henvis gjerne til fakta ut fra undersøkelser, forskning og lignende. Dette kan gjøre vår argumentasjon sterkere. Men pass på at dette er riktig fakta og at vi har kilder på det! Det er også viktig at resolusjonen ikke bare forklarer hvorfor vi ønsker noe, men vel så viktig at den forklarer hvordan. Om mottakeren vil ha mer informasjon så kan vedkommende kontakte oss, noe som også er ønskelig Nedenfor følger et eksempel på en resolusjon fra landsmøtet på Sundvolden 2015: 60 61

83 Legg til rette for overgang fra bachelor til master på GLU! Pedagogstudentene har lenge jobbet for innføring av grunnskolelærerutdanning som et femårig integrert masterprogram. Vi er svært fornøyde med at dette blir realisert fra Men hva med de fem kullene grunnskolelærerstudenter som skal fullføre sin fireårige utdanning før 2020? Mange av disse studentene ønsker også en masterutdanning med et utdanningsløp på fem år noe som ser ut til å være et større problem ved flere institusjoner. I forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene, 1.-7.trinn og trinn, 3, står det at 4. studieår skal bestå av ett eller to undervisningsfag eller ett undervisningsfag og et skolerelevant fag. Samtidig står det også at det første året i en eventuell masterutdanning vil erstatte disse fagene det 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår (Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, 2010). I tillegg står det i de felles retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene punkt 2.3 at hovedregelen om antall undervisningsfag kan fravikes dersom kandidatene søker masterutdanning etter bachelorgrad/tre år (Kunnskapsdepartementet, 2010a, 2010b). Problemet er at institusjonene tolker og praktiserer dette ulikt. Det åpne tolkningsrommet om overgang til masterutdanning etter tredje år av grunnskolelærerutdanningen har konsekvenser for utstedelse av vitnemål og for undervisningskompetanse og tilsetting. Det er uklart hvordan man kan bruke første året av en mastergrad som fjerde studieår i en grunnskolelærerutdanning, slik at man kan få vitnemål som grunnskolelærer dersom man avbryter en påbegynt masterutdanning. Det er også utydelig hvordan man kan få vitnemål for grunnskolelærerutdanningen for å få undervisningskompetanse på barnetrinnet i tillegg til vitnemål for masterutdanningen. Studenter som gjennomfører denne overgangen risikerer å ikke få undervisningskompetanse som grunnskolelærer. De kan da risikere å enten tilsettes som lærer uten godkjent utdanning til tross for fireårig pedagogisk utdanning eller

84 ta ytterligere ett år med praktisk-pedagogisk utdanning etter fullført masterutdanning. Pedagogstudentene krever at: Forskriften og de nasjonale retningslinjene skal være tydelige slik at de ikke kan tolkes ulikt av de forskjellige institusjonene Overgangen til master må ikke føre til at studenten må bruke lenger tid på utdanningen, eller at studenten etter endt mastergrad får en svakere kompetanse og tilsettingsmulighet enn lektorutdannede eller grunnskolelærerutdannede uten overgang til master Det legges bedre til rette for en smidig overgang til masterutdanning, der overgangsmulighetene mellom grunnskolelærerutdanningen og master og utstedelse av relevante vitnemål er systematisert Den politiske ledelsen og utdanningsinstitusjonene må sammen ta ansvar for å møte grunnskolelærerstudentenes ønske om å ta masterutdanning før Referanser: Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning (2010) Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Hentet fra Kunnskapsdepartementet (2010a): Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn. Hentet fra runnskolelaererutdanningen_1_7_trinn.pdf

85 Kunnskapsdepartementet (2010b) Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn. Hentet fra runnskolelaererutdanningen_5_10_trinn.pdf Sendes til: Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Forberedelse til møtet Landsstyret oppfordrer delegatene til å inkludere lokallagene og lokallagsstyrene i forberedelsene til denne saken. På denne måten tror vi at delegatene vil ha gode forutsetninger for å komme opp med engasjerende temaer og gode forslag, som kan ferdigstilles på landsmøte Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget tar med seg de vedtatte resolusjonene tilbake til kontoret for utsendelse. Kontoret får fullmakt til å vurdere mottaker(e) av de resolusjonene hvor dette allerede ikke er bestemt, eller til andre aktører som ikke er nevnt i de enkelte resolusjonene Forslagsstiller: Landsstyret 147

86 86

87 87

88 88

89 89 10 Landsmøtedebatt Sak: LM 10/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Kristine Lund Klippenvåg Sted: Sundvolden Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med en landsmøtedebatt. Landsmøtedebatten er en åpningsdebatt som skal være lavterskel, bidra til å skape trygghet, varme opp til videre deltakelse på landsmøtet og bli kjent med talestolen. Temaet på debatten skal derfor være noe som alle pedagogstudenter kan identifisere seg med, og kunne si noe om. Årets debatt tar opp temaet profesjonsetikk og vi har valgt å kalle debatten Er det en lærer i salen?. Temaet er tenkt opp mot yrket som lege. Hvis noen skulle bli akutt syk i det offentlige rom blir det ofte ropt: er det en lege til stede?. Men hvor langt strekker rollen som lærer seg? Hva er profesjonsetikk? Profesjonsetikk er måten vi skal eller bør være eller handle innenfor vår profesjon og innebærer blant annet å gjøre vurdering av en situasjon før man handler. Dette omhandler hverdagslige ting like vel som mer alvorlige hendelser. Men hvilke vurderinger er de riktige å ta? Hvordan kan vi i møte med barnehagebarn og elever, foresatte, kollegaer og samfunnet for øvrig, ta gode faglige og etiske vurderinger til barn og unges beste? Hvordan takler man de ulike situasjonene på best mulig måte? Hvilke valg tar man og hvilke tanker gjør man seg for at det man utfører er til barns beste? Som pedagogisk personell vil man alltid ha noen som ser deg, følger med på hvordan du jobber og ha meninger om din profesjonsutøvelse, man vil bli satt på prøve. Samfunnet vurderer jobben man gjør og alle kan noe om skolen og barnehagen, alle har jo vært gjennom det systemet en gang! Hvordan skal man møte disse utfordringene? Hvilken kunnskap trenger lærere i fremtidens skole og barnehage for å ta faglige og etisk gode vurderinger? Opplæringslova og Barnehageloven I formålsparagrafen i Opplæringslova og i Barnehageloven kan man se hva som er formålet med opplæringa, og dermed pedagogene i barnehage og skole sitt

90 samfunnsmandat. Her står det blant annet at opplæringa skal åpne dører mot verden og fremtiden. Det står også at barna skal utvikle kunnskap, ferdighet og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Man skal møte barna med tillit, respekt, krav og gi de utfordringer som fremmer danning og lærelyst Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden utarbeidet Utdanningsforbundet et felles uttrykk for de grunnleggende verdiene og det etiske ansvaret til lærerprofesjonen. Dette arbeidet bunnet blant annet ut i lærerprofesjonens etiske plattform, som skal være en felles standard for hva som menes som profesjonsetikk og et verktøy som viser hva som forventes av pedagogisk personale ute i jobb. Plattformen starter med å si at vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning at alle førskole- og barnehagelærere og lærere har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper Hva skal debatten være? Vi vet at det er varierende i hvor stor grad profesjonsetikk blir tematisert i våre utdanninger. Vi ønsker gjennom denne debatten å sette fokus på dette, og skape bevissthet rundt profesjonsetiske vurderinger, slik at man er best mulig rustet for å møte hverdagen ute i barnehage og skole. Lærerprofesjonen møter ofte press fra ulike grupper i samfunnet og det kommer stadige nye krav. Hvordan skal vi som fremtidige profesjonsutøvere ta stilling til dette presset og nye krav som kommer? Dette er noe vi ser på som hensiktsmessig å reflektere over På møtet vil delegatene arbeide med caser som er utarbeidet basert på spørsmålene i saksdokumentet og linkene som ligger ved. Det vil derfor være hensiktsmessig å reflektere rundt de ulike spørsmålene og se på de ulike linkene som er tatt med i sakspapiret Spørsmål til refleksjon Nedenfor har vi skissert ulike spørsmål som kan være nyttige å reflektere over inn mot debatten.

91 Når på døgnet slutter man å være lærer? Hvor langt strekker lærerrollen seg? Hvor mye av personlige oppfatninger og meninger kan man som lærer i skole og barnehage ytre for barn og unge? Hvis man skulle se en ubehagelig hendelse utenfor jobb vil moralen for om man griper inn være individuell. Kan det være det når man er lærer? Nyttige linker Vedlagt her finner du diverse nyttige linker som kan være med å forberede deg til saken. Linkene fra youtube er filmer Utdanningsforbundet har laget i forbindelse med opprettelse av lærerprofesjonens etiske plattform. Videoene skisserer ulike etiske dilemmaer både fra spesialpedagogikken, barnehage, grunnskole og videregående. Vurdering i videregående skole Retten til spesialundervisning Krenking og kollegialitet 75 Sandefjordsaken nskole/andre-artikler/larere-truet-med-oppsigelse/ Forslag til vedtak Landsstyret tar med seg innspillene i det videre arbeidet med profesjonsetikk.

92 92

93 93

94 94

95 95 Del 2 Organisatoriske dokumenter I denne delen ligger våre organisatoriske dokumenter: - Vedtekter - Retningslinjer for VK - Supplement til mandat - Mandater

96 96 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke.

97 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet Innhold DEL 1 FORMÅL OG MEDLEMSKAP Formål Medlemskap... 3 DEL 2 STYRINGSSTRUKTUR Organisasjonsledd Styrende politiske dokumenter... 4 DEL 3 ORGANISASJONENS STYRINGSORGANER... 5 A NASJONALT NIVÅ Landsmøtet Landsstyret Arbeidsutvalget Sekretariatet Representasjon i Utdanningsforbundet... 7 B LOKALT NIVÅ Lokallag Årsmøtet Lokallagsstyrene... 9 DEL Økonomi Mistillit Om vedtektene... 10

98 98 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet Del 1 Formål og medlemskap 1 Formål 1.1 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en egen organisasjon for studentmedlemmer i Utdanningsforbundet. Organisasjonen skal ivareta medlemmenes profesjonsfaglige interesser og studentenes særlige interesser i Utdanningsforbundet. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet skal utforme sin egen politikk i tråd med grunnleggende verdier i Utdanningsforbundet. 1.2 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. 1.3 Organisasjonen skal: være en synlig aktør innenfor utdanningspolitikken generelt, og medlemmenes utdanninger spesielt bidra til å skape profesjonsidentitet blant fremtidige lærere bidra aktivt til utvikling i studier som kan gi kompetanse som pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer arbeide for å utvikle organisasjonen lokalt og sentralt arbeide for å ivareta medlemmers rettigheter som studenter 2 Medlemskap 2.1 Studenter ved høgskoler og universitet som tar studier som kan gi kompetanse som pedagogisk personale i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskole, høgskole eller universitet har rett til medlemskap i Pedagogstudentene. Dette gjelder studenter både i grunnutdanning og direkte påfølgende videreutdanning. Medlemskapet i Pedagogstudentene er gratis. 2.2 Medlemmene har rett til: å få bistand i spørsmål vedrørende studentrettigheter å delta i medlemsmøter å stille til styreverv i sitt lokallag å stille til valg til sentrale verv melde saker til lokallagsstyret og til arbeidsutvalget å motta medlemsblad(er) å benytte seg av Utdanningsforbundets medlemstilbud

99 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet Medlemmene plikter: å rette seg etter studentorganisasjonens og Utdanningsforbundets vedtekter og vedtak fattet av besluttende organ i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet når man representerer organisasjonen å melde fra til organisasjonen om endring av navn, adresse, studie- eller arbeidssted 2.4 Medlemmene er ikke: valgbare til verv i ordinære styringsorgan i Utdanningsforbundet omfattet av rettigheter og plikter relatert til arbeidsforhold Del 2 Styringsstruktur 3 Organisasjonsledd 3.1 Pedagogstudentene i utdanningsforbundet har følgende besluttende organisasjonsledd: Landsmøtet Landsstyret Arbeidsutvalget Lokallagsårsmøtet Lokallagsstyret 3.2 Landsmøtet, landsstyret og arbeidsutvalget er sentrale organ. Personer som er valgt av disse organene har sentrale verv. Lokallagene er lokale organ, og personer som er valgt av disse har lokale verv. 3.3 Ved behov kan organisasjonen opprette komiteer og utvalg for å bistå de besluttende organene. 4 Styrende politiske dokumenter Alle styrende politiske og organisatoriske dokumenter i Pedagogstudentene skal være tilgjengelig på nynorsk og bokmål. 4.1 Prinsipprogrammet inneholder de overordnede politiske prinsippene for organisasjonen. Arbeidsprogrammet framhever de områdene organisasjonen ønsker å sette et spesielt fokus på i hver landsmøteperiode. 1 Studentmedlemmer som er betalende medlem av Utdanningsforbundet, er omfattet av Utdanningsforbundets rettigheter og plikter ved arbeidsforhold.

100 100 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet Ved behov kan organisasjonen opprette andre politiske dokumenter for å utdype prinsipprogrammet Del 3 Organisasjonens styringsorganer A Nasjonalt nivå 5 Landsmøtet 5.1 Landsmøtet er organisasjonens øverste myndighet og avholdes ordinært én gang pr. år innen utgangen av april etter innstilling og organisering av landsstyret. 5.2 Landsmøtet er sammensatt av inntil 80 delegater valgt på årsmøtene, se 11.4, i lokallagene, samt landsstyret i organisasjonen. Hvert lokallag er sikret minst én delegat. De resterende delegatene fordeles av landsstyret etter medlemstall i lokallagene pr. 1. januar. Utdanningsforbundet innkalles med tre representanter med tale- og forslagsrett. 5.3 Landsmøtet skal behandle følgende saker: Vedtekter 2 Prinsipprogram 3 Arbeidsprogram Økonomi Valg av kandidater til de gjeldende mandatene Øvrige saker som landsstyret legger fram Landsmøtet skal behandle saker som er meldt inn fra medlemmer innen 4 uker før landsmøtet, og som er innstilt til videre behandling. 5.4 Landsstyret arrangerer og innkaller til landsmøtet med minst åtte ukers varsel. Landsstyret innstiller på saker til landsmøtet. Innstillingen følger landsstyrevervet. 5.5 Rettigheter og plikter på landsmøtet: Valgte delegater har møteplikt, tale og forslagsrett, samt stemmeplikt. Landsstyrerepresentantene og arbeidsutvalget har møteplikt, tale- og forslagsrett. 2 Vedtektene revideres hvert tredje år med mulighet for ny behandling hvert år. 3 Prinsipprogrammet vedtas for tre år om gangen, med mulighet for ny behandling hvert år.

101 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet Ved personvalg har delegater og landsstyrerepresentanter stemmeplikt. Leder stemmer på vegne av arbeidsutvalget. Komiteer, utvalg og redaktør har møteplikt, tale- og forslagsrett i tråd med sine mandater. Møteledelsen har tale- og forslagsrett i tråd med sin funksjon. Konsulent og rådgiver har møteplikt, tale- og forslagsrett i tråd med sine stillinger. Ved tredje gangs stemmelikhet avgjør leder på vegne av landsstyret. Dette gjelder ikke personvalg. Innbudte gjester og observatører kan innvilges talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall (2/3). 6 Landsstyret 6.1 Landsstyret er det øverste besluttende organet mellom landsmøtene og møtes normalt fem ganger pr. år. Landsstyret skal innkalles med fire ukers varsel og sakspapirer skal sendes minst to uker før. Landsstyremøtene er landsstyrets besluttende organ. 6.2 Landsstyret består av én representant fra hver utdanningsinstitusjon, og arbeidsutvalget. Ved utdanningsinstitusjoner med flere aktive lokallag vil det lokallaget med flest medlemmer få representasjon på vegne av medlemmene ved institusjonen. Aktive lokallag som ikke blir representert gjennom ordinær fordeling, men som overstiger 1% av total medlemsmasse per 1. januar, får også én representant. 6.3 Landsstyret har ansvar for at organisasjonen styres i overensstemmelse med vedtektene, andre styringsverktøy og vedtak av organisatorisk og politisk karakter fattet av landsmøtet. Landsstyret skal foreta eventuelle suppleringsvalg mellom landsmøtene og velge representanter til ulike råd, komiteer og utvalg, eller delegere oppgaven til arbeidsutvalget. Landsstyret skal på første møte etter landsmøte velge en vararepresentant til Arbeidsutvalget. 6.4 Rettigheter og plikter på landsstyremøtet: Landsstyrerepresentanter eller representativ vara har møteplikt, tale- og forslagsrett, samt stemmeplikt. Arbeidsutvalget har møteplikt, tale- og forslagsrett. Varaarbeidsutvalgsmedlem møter ved ett av studentmedlemmene i

102 102 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet arbeidsutvalgets frafall. Leder stemmer på vegne av arbeidsutvalget. Dersom vara-landsstyrerepresentant innkalles har vedkommende talerett. Komiteer, utvalg og redaktør har møteplikt, tale- og forslagsrett i tråd med sine mandater. Møteledelsen har tale- og forslagsrett i tråd med sin funksjon. Konsulent og rådgiver har møte-, tale- og forslagsrett i tråd med sine stillinger. Ved tredje gangs stemmelikhet i landsstyret teller leders dobbeltstemme. Dette gjelder ikke personvalg. Innbudte gjester og observatører kan innvilges talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall (2/3). 7 Arbeidsutvalget 7.1 Arbeidsutvalget er det øverste besluttende organ mellom landsstyremøtene og består av leder, nestleder og tre studentmedlemmer valgt av landsmøtet. Sammensetningen skal så langt som råd omfatte ulike utdanningsløp. Arbeidsutvalget innkaller og innstiller på saker til landsstyremøtene. 8 Sekretariatet 8.1 Organisasjonen har eget sekretariat bestående av politisk ledelse med egne ansatte fra Utdanningsforbundet. Sekretariatet har kontorer i Utdanningsforbundet sine lokaler. 9 Representasjon i Utdanningsforbundet 9.1 Landsstyret oppnevner tre representanter, derav leder og nestleder, med tale- og forslagsrett til Utdanningsforbundets landsmøte. 9.2 Pedagogstudentenes leder innkalles med tale- og forslagsrett i representantskapet og sentralstyret i Utdanningsforbundet. 9.3 Pedagogstudentenes nestleder innkalles til Kontaktforum Universitet og Høyskole. 9.4 Sentralstyret i Utdanningsforbundet avgjør, på bakgrunn av uttalelse fra Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, i hvilke øvrige utvalg organisasjonen skal være representert. 9.5 Lokallagsstyrene til Pedagogstudentene har møte-, tale- og forslagsrett til

103 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet Fylkesstyremøtene i Utdanningsforbundet, normalt ved lokallagsleder. B Lokalt nivå 10 Lokallag 10.1 Medlemmene ved hvert studiested 4 utgjør et lokallag. Landsmøtet avgjør eventuell tvil om definisjon av studiested Man skiller mellom passive og aktive lokallag. Et passivt lokallag består av alle medlemmer ved studiestedet. Et aktivt lokallag har gjennomført et årsmøte og valgt et lokallagsstyre Følgende kriterier legges til grunn når det opprettes lokallagsstyre: Det må være minst 20 medlemmer ved studiestedet, med unntak av Samisk Høgskole. Studiestedet må være i Norge. Studiestedet må ha utdanning som kvalifiserer som en del av lærer- eller pedagogutdanning. 11 Årsmøtet 11.1 Årsmøtet er det øverst besluttende organ lokalt. Det er sammensatt av medlemmene i lokallaget, der alle medlemmer har tale-, forslag og stemmerett Årsmøtet skal velge leder, økonomiansvarlig, landsstyrerepresentant med varamedlem jf. 6.2, styremedlemmer, delegater til landsmøtet, eventuelt andre verv, samt behandle de sakene styret legger fram. Virkeperioden for lokale styreverv går fra endt landsmøte til endt landsmøte påfølgende år. De lokale tillitsvalgte skal sørge for en overlappingsperiode fra endt årsmøte til endt landsmøte Årsmøtet avholdes innen 15. februar og innkalles med minst 14 dagers varsel. Protokollen fra årsmøtet skal sendes til sentral ledelse, og gjøres tilgjengelig for lokallagets medlemmer Årsmøte skal velge delegater til landsmøtet ut i fra fordeling etter 5.2 Dersom årsmøtet ikke får valgt tilstrekkelig antall delegater til landsmøtet kan det gjøres et suppleringsvedtak fattet av årsmøtet. Endelig tidsfrist for delegater valgt på suppleringsvedtak er tre uker før landsmøtet. Valg av 4 Et studiested defineres som en institusjons lokaliteter innenfor en kommune.

104 104 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet delegater til landsmøtet som ikke blir gjort innen gjeldende tidsfrister, må avklares med ledelsen og godkjennes av Landsmøtet. 12 Lokallagsstyrene 12.1 Lokallagsstyrene skal: organisere egne aktiviteter ut fra de mulighetene de har, og ut fra de ressursene de disponerer ha som mål å informere, skolere og aktivisere medlemmene aktivt verve nye medlemmer og profilere Pedagogstudentene lokalt arbeide aktivt for å holde seg oppdatert i utdanningspolitikken som er aktuell for styret samarbeide med fylkeslaget eller lokallaget til Utdanningsforbundet, faglige ansatte, administrasjonen, ledelse og studentdemokratiet ved egen institusjon arrangere eget årsmøte skal levere en skriftlig årsrapport til landsmøte, som sendes kontoret fire uker før landsmøte, og en rapport til hvert landsstyremøte, som sendes kontoret to uker før hvert møte 12.2 Lokallagsstyrene kan: i perioden foreta suppleringsvalg av verv i styret dersom det er behov for det innvilge tale og forslagsrett til heltidsstudenter som tidligere har vært eller fortsatt er medlem av Utdanningsforbundet påta seg å representere og inkludere andre studiesteder i eget fylke Del 4 13 Økonomi 13.1 Landsstyret i organisasjonen vedtar budsjett innenfor de rammene Utdanningsforbundets sentralstyre fastsetter Alle økonomiske disposisjoner i Pedagogstudentene styres av et økonomireglement som vedtas av landsstyret. 14 Mistillit 14.1 Forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt av landsmøtet, behandles av landsstyret og vedtas med kvalifisert flertall (2/3). Landsstyret foretar

105 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet - Vedtatt landsmøtet eventuelle suppleringsvalg Forslag om mistillit kan fremmes av lokallagene eller andre tillitsvalgte i organisasjonen. Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og underskrives av den/dem som fremmer forslaget. Anonyme forslag forkastes Landsstyret skal i innkallingen til landsstyremøtet gjøres kjent med at forslag om mistillit skal behandles. Sakens dokumenter skal legges fram for landsstyret ved møtestart Den/de som rammes av forslag om mistillit, har rett til å uttale seg for landsstyret før beslutningen fattes Personer som rammes av mistillitsforslag kan ikke uttale seg på vegne av Pedagogstudentene mens forslaget behandles. 15 Om vedtektene Vedtektene kan endres av landsmøtet med kvalifisert flertall (2/3), og skal godkjennes av Utdanningsforbundets sentralstyre. Uttalelse fra landsmøte i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet skal følge saken. Landsstyret kan fastsette nærmere retningslinjer.

106 106 Vedtatt på landsstyremøtet mai Retningslinjer til valgkomiteen Med bakgrunn i mandatene bør valgkomiteen se på følgende kriterier: kompetanse potensial geografi utdanningsbakgrunn motivasjon hvordan kandidatene vil passe sammen i en helhetlig vurdering av organisasjonens behov kjønn

107 Vedtatt på landsstyremøtet mai Landsstyrets supplement til mandat Valgkomiteen skal, i tillegg til landsstyremøtene og landsmøtet, være representert ved kurs og konferanser arrangert av PS. Redaktøren for medlemsbladet skal ikke inneha andre sentrale verv i PS.

108 108 Del 3 Politiske dokumenter I denne delen ligger våre politiske dokumenter - Prinsipprogram Politisk plattform for Førskolelærerutdanning - Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning - Våre lærerutdannere - Høyere utdanning i fremtiden - Manifest om krav - Politisk dokument om skikkethetsvurdering - Lærerutdanning Mentorordningen - Struktur i høyere utdanning

109 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger. Pedagogstudentene arbeider for medlemmenes rettigheter og at lærerutdanningene er profesjonsutdanninger av høy kvalitet. Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper. 11

110 110 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Innhold Rammer i høyere utdanning... 3 Studentenes rettigheter... 3 Våre utdanninger... 4 Opptak og rekruttering til lærerutdanningene... 5 Lærerutdannerne... 6 Praksis... 7 Profesjonen... 8 Veiledning av nyutdannede lærere og faglig utvikling etter endt grunnutdanning

111 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Rammer i høyere utdanning Høyere utdanning er med på å sikre en god samfunnsutvikling. Derfor er nasjonale rammer en viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbud av høy kvalitet Lærerutdanningene skal være styrt av nasjonale forskrifter som skildrer studentens læringsutbytte etter endt utdanning. Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Innenfor gjeldende nasjonale rammer må utdanningsinstitusjonen tilrettelegge for studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller på kompetansen til de uteksaminerte studentene. Institusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver som skikkethetsvurdering, uten å risikere økonomiske tap. Institusjonene må kompenseres for utgifter i forbindelser med særskilte skikkethetssaker. Utviklingen av høyere utdanning skal baseres på et nasjonalt og internasjonalt forskningsgrunnlag samtidig som man skal ivareta nasjonale behov. Det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling og samarbeid. All vurdering skal foretas ut ifra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal i hovedsak benyttes eksterne sensorer ved eksamen. Studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. Det skal vurderes om dagens organisering og dimensjonering i høyere utdanning er til det beste for samfunnets behov. Det skal utredes hvilke konsekvenser en sentralisering og/eller en samlokalisering av universitets- og høgskolesektoren vil medføre Studentenes rettigheter Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning er viktig for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentene gjennom utdanningen Høyere utdanning skal være gratis, og studenter skal ikke pålegges utgifter utover nødvendige læremidler. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent.

112 112 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Studiestøtten skal derfor tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder. Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være gyldig fravær. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene. Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg. Det skal legges til rette for at studenter systematisk evaluerer studiene. Det skal gjennomføres både midtveis- og sluttevaluering. Obligatorisk studentdeltakelse skal kun benyttes dersom kunnskapen, ferdigheten eller kompetansen studentene skal tilegne seg ikke kan oppnås på annen måte. Ved bruk av obligatorisk studentdeltakelse skal det være mulighet for gyldig fravær. Det skal legges til rette for studentmobilitet for blant annet å sikre at studentene kan fordype seg i ønsket fagområde(r). Ved gyldig fravær skal studenten gis mulighet til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen. Studentene skal sikres kunnskap om skikkethetsvurdering gjennom hele studieløpet. Det skal settes fokus på studentenes medvirkning og krav i prosessen Våre utdanninger Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Lærerutdanningene skal hele tiden søke etter å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte hverdagen i barnehage og skole. Utdanningene skal være yrkesrelevante og gi studentene en god faglig tyngde og en klar profesjonsidentitet. Lærerstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere, og det forventes derfor en god innsats både individuelt og sammen med medstudenter, lærerutdannere på institusjonen og i praksisfeltet Utdanningene skal være krevende og holde et høyt faglig nivå, det må derfor stille tydelige krav og forventninger til studentene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Utdanningene skal være basert på forskning og gi studentene innsikt i lærerutdannernes forsknings- og utviklingsprosjekter, med mulighet for deltakelse. Studentene skal gjennomføre egne slike prosjekt. Didaktisk teori og metode skal stå sentralt i alle fag i lærerutdanningene. Utdanningene skal sikre at studenten får en grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse, der bruk av IKT som et didaktisk verktøy, digital dømmekraft og kildekritikk skal være i fokus. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot.

113 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være integrerte femårige masterutdanninger. Disse skal være ulike lærerutdanninger, som gir ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. De treårige faglærerutdanningene bør på sikt fases ut. Det bør etableres grunnskolelærerutdanninger med spesielt fokus på de praktisk-estetiske fag og lektorutdanning i praktisk-estetiske fag med kun ett fag. Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad og at det blir et krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Studentene skal sikres god oppfølging og kvalitetssikret veiledning underveis i studiet. Utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering av studenter, der alle parter i utdanningen skal delta. Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar at studenter er godt orientert om skikkethetsvurderingen og vet hvilke rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift. Skikkethetsvurderingen skal inneholde minst en utviklingssamtale i hvert studieår. Det skal legges til rette for sentraliserte og desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger for studenter i arbeid i skole og barnehage. Disse utdanningene skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger. Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket. Andre veier inn i læreryrkene skal sikre studentenes sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Skolen og barnehagen er mangfoldig og trenger lærere med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at det finnes ulike lærerutdanninger som kvalifiserer til arbeid på de ulike nivåene i utdanningssystemet. Enkelte utdanninger stiller spesielle krav til forkunnskaper, og det er viktig å differensiere dette for å kunne utdanne lærere til å dekke samfunnets behov. Opptak til barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Det skal utredes hvilken betydning opptakskrav vil ha for lærerutdanningene. Det skal kreves bachelor for opptak til praktisk pedagogisk utdanning.

114 114 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det i tillegg være krav om fullført fageller svennebrev i gjeldende fagområde og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger. Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet Lærerutdannerne Lærerutdannerne er de som utdanner lærere på institusjonen og i praksisfeltet. Lærerutdannerne er en del av lærerprofesjonen og den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse Lærerutdannerne skal ha undervisningskompetanse og tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannerne ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere. Lærerutdannerne skal drive praksisrettet forskning og -utviklingsarbeid og være en del av et bredt og kompetent fagmiljø. Krav til forskning må ikke gå utover studentrelatert arbeid. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Lærerutdannere må ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering i barnehage og skole minimum hvert femte år. Praksislærere skal anses som en ressurs og ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Dette bidrar til en sterkere kobling til praksisfeltet og mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Lærerutdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging.

115 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Det skal legges til rette for doktorgradsmuligheter innenfor lærerprofesjonen. Lærerutdannerne må ha minst to års relevant arbeidserfaring Praksis Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studenten skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Praksislærerne har en signifikant rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet For å sikre en tilfredsstillende praksis skal utdanningsinstitusjonene legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering kontinuerlig før, under og etter praksis. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å koble sammen teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode. Alle lærerstudenter skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen, som ikke må kollidere med forelesninger og andre deler av studiet Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver på en tilfredsstillende måte. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. Praksis i ledelse og administrasjon skal være en del av barnehagelærerutdanning. Praksis skal ha en progresjon som tilsvarer den faglige progresjonen i studiet for å skape selvstendige profesjonsutøvere. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha formell veiledningskompetanse. Nyutdannede lærere skal ikke være praksislærere. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne veilede studentene. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis i andre deler av utdanningssystemet enn det utdanningen retter seg mot.

116 116 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer skriftlig. Det skal legges til rette for skoleovertakelse i løpet av studieløpet. Studenter skal ikke brukes som vikar eller assistent under praksis Profesjonen Lærerprofesjonen er lærere og ledere i barnehage, skole og lærerutdanning. Profesjonen og de enkelte lærerne er de som sikrer kvalitet i utdanningssystemet. Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere. For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning. Profesjonsbevissthet og profesjonsetikk skal være et gjennomgående aspekt ved alle våre utdanninger. Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Fagpersoner fra hele utdanningsfeltet skal brukes aktivt både i praksis og undervisning i utdanningene. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis permanent dispensasjon fra dette. Undervisningskompetanse i hvert enkelt fag i skolen krever fagrelevant utdanning. En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren. Det skal sikres en høy pedagogtetthet i alle deler av utdanningssystemet Veiledning av nyutdannede lærere og faglig utvikling etter endt grunnutdanning Lærere skal øke og utvikle sin kompetanse gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Det må være et godt system for faglig utvikling både gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Faglig utvikling for lærere er både en rettighet og en plikt. En god veiledningsordning er viktig for å hindre at nyutdannede lærere velger andre karriereveier utenfor skolen og barnehagen. Det er en rett og en plikt å få veiledning som nyutdannet og nytilsatt lærer. Det må legges nasjonale føringer for hva en veiledningsordning skal inneholde Veiledningsordningen for nyutdannede og nytilsatte skal ikke være en intensjonsavtale, men ha nasjonale rammer og være lovfestet. Alle lærere i feltet skal ha jevnlig kontakt med universitet eller høgskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Nyutdannede lærere skal tilbys en veiledningsordning. Det må utarbeides nasjonale retningslinjer for ordningen. Ordningen skal være en støtte i yrkeshverdagen og en arena for utvikling.

117 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtatt landsmøtet Nyutdannede lærere i skolen skal ha minimum 20 % redusert leseplikt første år i jobb. Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder med formell veiledningskompetanse på sin arbeidsplass. Veileder skal ha avsatt tid til veiledning. Lærere skal ha gode muligheter for faglig utvikling. Virksomhetseier og arbeidsgivere skal derfor legge til rette for etter- og videreutdanning, og universiteter og høgskoler skal ha gode tilbud for dette. Det skal finnes gode muligheter for påbygning til mastergrad for alle lærere. Det skal finnes gode etter- og videreutdanningstilbud spesielt rettet mot ledelse av barnehager og skoler.

118 I tillegg til den generelle politikken for våre utdanninger, er dette politikk rettet spesielt mot førskolelærerutdanningen. Vedtatt på LM Politisk plattform for førskolelærerutdanning Førskolelærerutdanningen skal utdanne autonome og kompetente yrkesutøvere som har kunnskap om barns læring og utvikling. Utdanningen skal ha et sterkt profesjonsaspekt og gi fremtidens førskolelærere kompetanse til å jobbe i tråd med barnehagens samfunnsmandat og overordnede retningslinjer. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og utvikle evne til refleksjon rundt egen praksis. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet og utdanningen skal speile dette. Felles kunnskapsbase Det er viktig at alle førskolelærere har en felles kunnskapsbase. Grunnutdanningen må derfor sikre at alle får kompetanse innenfor områder som er avgjørende for yrkesutøvelsen. Veiledning og samarbeid med barn, personale og hjem. Pedagogikk rettet mot alle aldersgrupper i barnehagen Mellommenneskelige relasjoner Ledelse av barn, personale og pedagogisk virksomhet Barnehagen som organisasjon og samarbeid med andre instanser Handlingskompetanse rettet mot det spesialpedagogiske feltet. Profesjonsrelevant sosiologi Fagområder som er avgjørende for barns faglige utvikling. Overgang barnehage-skole Utover dette må det tilrettelegges for spesialisering videre i form av masterstudier, og at dette er økonomisk gunstig. Organisering av utdanningene Rammeplanen skal sikre utdanningene like god kvalitet uavhengig av geografi. Samtidig skal utdanningsinstitusjonene ha mulighet til å ha forskjellige fagprofiler innenfor en felles struktur. Grunnutdanningen skal være treårig og gi en felles kunnskapsbase med mulighet for fordypning. Spesialisering skjer i form av profesjonsrettede masterstudier, blant annet rettet mot ulike fagfelt og profesjonsrelevante stillinger. Det må tilrettelegges for at masterstudiene gir et bredt og attraktivt tilbud, og må sees i sammenheng med ulike karriereveier. Oppbygningen av studiet må sikre studentene god progresjon gjennom hele utdanningen. Organiseringen må sikre et fokus på profesjonsidentitet gjennom hele studiet.

119 119 Vedtatt på LM Organisering av praksis Praksisopplæringen skal være en sentral del av grunnutdanningen og sette forskning, teori og yrkeshverdag i sammenheng. Dette skal sikres gjennom et trepartssamarbeid mellom utdanningsinstitusjon, øvingslærer og student. Studentene skal sikres praksis hvert semester. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet. Progresjonen i praksis må tilknyttes progresjonen i utdanningen. Studentene må få praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. Ledelsesrelevant praksis skal ivaretas gjennom hele studiet. Studentene må få praksisopphold som gjenspeiler mangfoldet av arbeidsplasser for førskolelærere. Masterstudiet må også inneholde praksis innenfor egne rammer. Studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging i praksis. Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) En sterk tilknytning til forskningsmiljøer og relevant FoU er nødvendig for å sikre kvaliteten på utdanningene og videre utvikling av profesjonen. Utdanningen skal være basert på relevant og nyere forskning. Studenter skal ha mulighet til å delta aktivt i FoU både gjennom egne oppgaver og i tilknytning til relevante prosjekter på utdanningsinstitusjonen. Oppgaver utviklet i praksis skal også tilbakeføres til praksisfeltet. Grunnutdanningen skal avsluttes med en profesjonsrettet bacheloroppgave i et selvvalgt emne, med tilknytning til praksisfeltet. Det må være egne forskerskoler for lærerutdanning for å styrke profesjonens og lærerutdannernes kunnskapsgrunnlag.

120 120 Vedtatt på landsmøtet Politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene Grunnskolelærerutdanningene skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling. Læreren skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i skolen, og evne til å møte den enkelte elev på dens nivå. Utdanningene skal gi fremtidens lærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for skolen. Utdanningene må sikre at fremtidens lærere har faglig tyngde og bredde, og god pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse. Gjennom utdanningene skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og utvikle evne til refleksjon rundt egen praksis. Den tette koblingen mellom teori og praksis må være utdanningenes kjennemerke. En lærerutdanning med profesjonsmaster Lærerutdanningene for grunnskolen skal være et integrerte, femårige masterprogram med en masteroppgave med profesjonsrettet eller fagdidaktisk profil. Studiet skal inneholde en semesteroppgave som tilsvarer en bacheloroppgave det tredje året i utdanningene. Denne oppgaven skal ta utgangspunkt i den obligatoriske delen av utdanningene, og bygge på profesjonselementer. Utdanningene må ha en sterk faglig forankring og et tydelig profesjonsaspekt. Utdanningene skal gi evne til utvikling, og må være nært knyttet til forskning. Masterløpene skal gjenspeile og ivareta mangfoldet av fag i skolen. For å sikre bred faglig kompetanse i skolen må det legges opp til mulighet for mastergrad med tre undervisningsfag. For å sikre faglig kompetanse i skolen må det legges opp til mulighet for trefagsmaster. Undervisningsfag skal ha en størrelse på minst 30 studiepoeng og inneha fagdidaktikk. I studiet skal det være åpent for å inkludere fag som ikke er undervisningsfag, men som er relevant for yrkeskompetansen. Norsk, engelsk og matematikk skal ha en størrelse på minst 60 studiepoeng for lærere på ungdomstrinnet. Det må være nasjonale retningslinjer for minstekrav til omfang av masteroppgaven på minst 30 studiepoeng. Differensierte lærerutdanninger Grunnskolelærerutdanningene skal ha et felles første semester. Masterløpene skal være differensierte løp, med ulikt innhold og ulike didaktiske fokus. Grunnskolelærerutdanning 1-7 skal ha fokus på faglig bredde og grunnskolelærerutdanning 5-10 skal ha fokus på faglig fordypning. Lærerutdanningene skal ha en profesjonsrettet eller fagdidaktisk masteroppgave. Dagens trinninndeling med grunnskolelærerutdanning 1-7, grunnskolelærerutdanning 5-10 og lektorutdanning 8-13 må opprettholdes.

121 Vedtatt på landsmøtet En profesjonsenhet skal være grunnsteinen i utdanningene Grunnskolelærerutdanningene må inneholde en obligatorisk del bestående av en profesjonsenhet som skal være grunnlaget for studentenes profesjonsutvikling. Enheten skal blant annet inneholde pedagogikk, kulturkunnskap, metodisk kompetanse, digital kompetanse, kunnskap om skolen som organisasjon og det profesjonsetiske perspektivet. Pedagogikkfaget skal være basisen i den felles opplæringen for grunnskolelærerutdanningene. Faget skal gi kunnskap om dagens skole og gjøres studentene rustet til å reflektere over og utvikle egen praksis i møte med det mangfoldige klasserommet, slik at studentene mestrer de ulike sidene ved lærerprofesjonen både teoretiske og praktiske. Studentene skal også oppnå kompetanse innenfor emner som ikke nødvendigvis faller inn under spesifikke fag, men som oppfyller lærerrollens samfunnsmandat. Opplæringen i disse emnene skal integreres i utdanningene. Internasjonalisering i grunnskolelærerutdanningene Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i grunnskolelærerutdanningene og at rammeplanen er tilrettelagt for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger. Organiseringen av praksis må sikre at studentene får en nær tilknytning til praksisfeltet Studentene skal sikres veiledet praksis gjennom hele studiet. Praksis skal organiseres i praksisperioder og skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. For å veilede studenter i praksis skal praksislærere ha minimum tre års undervisningserfaring etter endt lærerutdanning, 30 studiepoeng i veiledning, og kompetanse i minst ett av fagene som studenten får undervisning i på institusjonen. Kostnader knyttet til praksis må tas med i beregningen av finansieringen av grunnskolelærerutdanningene. Studenter på GLU 1-7 må ha praksis på småskole- og mellomtrinnet, og studenter på GLU 5-10 må ha praksis på mellom- og ungdomstrinnet. Gjennom praksis skal profesjonsaspektet, yrkestilnærmingen og utvikling av lærerrollen komme tydelig fram. Det må foreligge nasjonale føringer som sikrer utdanninger av høy kvalitet

122 Vedtatt på landsmøtet 2015 Rammeplanen må sørge for en enhetlig lærerutdanning på nasjonalt nivå. Denne skal sikre en felles struktur innenfor de fagene som inngår som obligatorisk del av studieløpet. Rammeplanene må sikre lik mengde og struktur for studentenes praksis. Det må også komme tydelig frem hvilken kompetanse studentene skal tilegne seg gjennom utdanningen. Grunnskolelærerutdanningene skal ha et obligatorisk praktisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Førstehjelpskurset skal holdes av sertifiserte kursholdere. Utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å utvikle ulike faglige profiler. Institusjoner skal ikke pålegges nasjonale, standardiserte eksamener. Det er viktig å verne om institusjonens akademiske frihet. Nasjonale føringer må sikre et bredt fagtilbud på nasjonalt nivå. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet. Studentene skal sikres kvalifiserte veiledere som gir tydelige tilbakemeldinger og legger til rette for utvikling. Utdanningsinstitusjonene skal ha veiledere med erfaring fra arbeid i grunnskolen. Utdanningsinstitusjonen skal sørge for studentevaluering av praksissted og praksislærere. Utdanningene skal være forankret i forskning Studenter skal delta aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid både gjennom egne oppgaver og i tilknytning til andre relevante prosjekter. Det må være egne forskerskoler for lærerutdanning for å styrke profesjonens og lærerutdannernes kunnskapsgrunnlag. Vurdering er et felles ansvar All vurdering av studentene skal sikre god faglig og didaktisk kunnskap, god samarbeidsevne og bidra til at de kan utvikle sin kompetanse. Vurderingen skal skje med utgangspunkt i de kravene som rammeplaner og studieplaner stiller. Ved vurdering av eksamen skal studentene i tillegg til karakterer ha mulighet til å få en grundig begrunnelse for vurderingen. Det skal benyttes ekstern sensur som del av vurderingen av muntlige og skriftlige eksamener. Skikkethetsvurderingen skal foregå kontinuerlig gjennom studiet, både praksisfeltet, ansatte og studenter ved utdanningsinstitusjonene skal være bevisst sin rolle i skikkethetsvurderingen.

123 1 123 Vedtatt landsmøte Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Med lærerutdannere mener vi lærere både på utdanningsinstitusjonene og i praksisfeltet som bidrar til å utdanne lærere. Et tettere samarbeid mellom lærerutdannere vil føre til større sammenheng mellom teori og praksis. Både utdanningsinstitusjon og praksisskoler/-barnehager har et felles ansvar for å skape gode lærere. Profesjonsaspektet ved våre utdanninger skal ivaretas. Våre lærerutdannere skal derfor ha en nær tilknytning til, og bidra til at studentene får en tilhørighet til lærerprofesjonen. Dette er en del av dannelsesprosessen i lærerutdanningen.

124 Lærerutdannere på utdanningsinstitusjon Lærerutdannere på universitet og høgskole er en del av lærerprofesjonen. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. Lærerutdannere skal holde seg oppdatert på praksisfeltet, blant annet gjennom hospitering og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Det er viktig at lærerutdannere er oppdatert på nye faglige strømninger, forskning og på det som skjer i skolen og barnehagen. 1.1 Det skal være attraktivt å være lærerutdanner! Vi ønsker de beste lærerne. Derfor må det oppfordres til å bli lærerutdanner. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Det må finnes gode karriereveier inn mot å bli lærerutdanner. Derfor må det finnes tilstrekkelig med utdanningstilbud som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. Lærerutdannere må ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til. De må ha arbeidserfaring fra og være oppdatert på praksisfeltet, slik at de kan gi, og være, gode eksempler. Lærerutdannere skal ha mastergrad eller høyere. Det skal legges til rette for doktorgradsmuligheter innen lærerutdanningene. Høyere lønn vil gjøre det mer attraktivt å være lærerutdanner. 1.2 Motiverende undervisning og god oppfølging Lærerutdannere skal benytte varierte undervisningsmetoder. De skal motivere og være gode forbilder for studentene. Lærerutdannernes faglige kompetanse og praksiserfaring skal være direkte relatert til faget og trinnspesialiseringen de underviser i. Det er viktig at de har erfaring fra å arbeide med den aldersgruppen de utdanner lærere for. Lærerutdannere skal tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. De må kunne veilede studenter både i forhold til faglig og sosial utvikling. Lærerutdannere skal ha tilstrekkelig tid til å ivareta og følge opp studentene. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et tettere samarbeid mellom lærerutdannere, innenfor og på tvers av fag.

125 Tilknytning til praksisfeltet Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannere holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering i skole og barnehagen hvert 5.år. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal være delansvarlige for innholdet i praksis, for å få en tettere tilknytning til praksisfeltet. Lærerutdannere skal drive praksisrettet FoU og være en del av et bredt og kompetent fagmiljø. Lærerutdannere skal ha tilstrekkelig tid til studentene og FoU. Studenter må få innsikt i lærerutdannernes FoU-arbeid. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene i praksisfeltet. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging etter studentenes behov Praksislærere Praksislæreren har en sentral rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet. 2.1 Det skal være attraktiv å være praksislærer! Studenter i praksis skal være en berikelse for praksislærer, og gi mulighet for egenutvikling. Å være praksislærer skal være en karrierevei og være et godt utgangspunkt for videre karriere i skole og barnehage. Praksislærere skal sees på som en viktig del av skolen og barnehagen som helhet og verdsettes av skoleeier. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Dette for å ivareta at de best egnede lærerne blir praksislærere. 2.2 Praksislærere skal være gode forbilder og gi god oppfølging Det skal kreves flere års arbeidserfaring fra læreryrket før man blir praksislærer. Nyutdannede skal ikke være praksislærere. Studentene skal veiledes og gis vurdering kontinuerlig før, under og etter praksis. Praksislærere skal ha god erfaring fra profesjonsfeltet og inneha studiepoeng i veiledningskompetanse. Praksislærere skal holde seg oppdatert på relevante fagfelt. De skal koble eksempler fra praksis opp mot teori og forskning. Praksislærer bør ha kompetanse i faget de veileder studenten i. Praksislærerne har ansvar for at studentene skal få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver i yrket. Praksislærerne har ansvar for at studentene skal få innblikk i alle arbeidsoppgaver i yrket relevant til studentenes progresjon i studiet. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer. Studentene skal evaluere praksislærer skriftlig.

126 Arbeidsvilkår Praksislærere skal ha krav på tilrettelegging i arbeidssituasjonen for å ivareta sine oppgaver som praksislærer. Dette innebærer blant annet frigjort til fra ordinære arbeidsoppgaver til for- og etterarbeid sammen med studentene. Å være praksislærer skal gi tillegg i lønn. Praksislærere skal ha mulighet til å drive faglig utvikling for å øke egen kompetanse. Praksislærere skal ansees som en ressurs og ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Dette bidrar til en sterkere kobling til praksisfeltet og mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisskoler Samarbeid: Et godt samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon er avgjørende for kvaliteten på utdanningene. Det skal derfor være god kommunikasjon og klare forventinger mellom praksisfelt og universitet/høgskole. Praksisskolen må legge til rette for at studenter i praksis får undervise i det faget de spesialiserer seg i, uavhengig av fagene til praksislærer. Oppfølging av studenter er både utdanningsinstitusjonenes og praksisfeltets ansvar. Praksisplaner skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Ved å inkludere praksisfeltet, vil lærerprofesjonen bli mer delaktig i utformingen av lærerutdanningene. Dette vil gi fremtidige lærere kompetansen som trengs i profesjonen. Det skal være tydelige vurderingskriterier for gjennomføring av praksis. Disse skal utarbeides i samarbeid mellom praksislærere, lærerutdannere og utdanningsinstitusjon. Praksislærere skal hospitere hos universitet/høgskole. Dette vil gi studentene mer innblikk i konkrete arbeidsformer og metoder som brukes i barnehagen og skolen, og skolen og barnehagen som helhet. Lærerutdannere på utdanningsinstitusjon skal holde seg oppdatert på praksisfeltet. Studentene skal inkluderes i samarbeidet mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonene.

127 Vedtatt av LM Høyere utdanning i fremtiden Staten skal sikre lik rett til utdanning Det må sikres tilstrekkelig sterke og gode fagmiljø som evner å videreutvikle seg selv og faget ved alle utdanningsinstitusjonene. Økt samarbeid mellom fagmiljøene ved institusjoner og utdanningssteder skal være begrunnet i styrkning av fag- og studiemiljø. Høyere utdanning må ha en finansieringsmodell som fremmer dette institusjonelle samarbeidet. Den statlige finansieringen av høyere utdanning skal sette kvalitet høyere enn økonomisk effektivitet. Institusjonene skal sikres en forutsigbar økonomi, og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver, som skikkethetsvurdering, uten å risikere økonomiske tap. Studentmobiliteten må være høy i framtidas høyere utdanning. Høyere utdanning i framtida må legge til rette for kvalitetssikrede og akkrediterte desentraliserte studier. Dersom det benyttes IKT-baserte studier, skal også disse akkrediteres og kvalitetssikres. Strukturen i høyere utdanning i framtida skal legge til rette for lokalt demokrati og studentmedvirkning i beslutningsprosesser. Et program for kompetanseheving av lærerutdannere er nødvendig! PS ønsker en profesjonsbasert akademisering av lærerutdanningene som innebærer at de blir baserte på forsknings- og utviklingsarbeid, noe som vil gi studentene bedre kompetanse på dette feltet. Ansvarsfordeling og samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon må avklares og tydeliggjøres for å skape bedre lærerutdanninger. Samtidig må sammenhengen mellom praksis og teori være gjennomgående. Det skal gis nasjonale rammeplaner som sikrer lik arbeidsmengde og høy kvalitet i de ulike profesjonsutdanningene. Profesjonen skal være delaktig i utarbeidelsen av disse.

128 128 Sentere for fremragende profesjon og Sentre for fremragende undervisning er et tiltak som må prøves ut og evalueres. Det må eksistere et nasjonalt organ som kan etterprøve kvaliteten ved den enkelte institusjons utdanningstilbud og praksis. Det lokale og nasjonale særpreget i høyere utdanning skal kunne ivaretas, såfremt det ikke går ut over kvaliteten og studentmobiliteten. Det må gjennomføres tiltak som sikrer at pedagogisk rettede utdanninger får anerkjennelse internasjonalt som høyere utdanning. Organiseringa av UH-sektoren skal sikre et godt faglig tilbud, både på grunnutdanning, etter- og videreutdanning uavhengig av geografisk beliggenhet. Slik kan vi møte gode faglige miljø i vår fremtidige yrkesutøvelse. Rektor skal være institusjonens øverste leder og styreleder, videre skal hele institusjonsstyret velges av studentene og ansatte ved institusjonen. PS mener at redusert konkurranse- og resultatbasert finansiering, samt økt og mer gjennomsiktig basisfinansiering er avgjørende i den nasjonale samhandlingen omkring utviklingen av høyere utdanning i Norge. Ved endringer i den nasjonale strukturen og ressurstildelingen innen høyere utdanning, er det viktig å betrakte konsekvenser og erfaringer fra lignende nasjonale strukturreformer. PS ser med alvor på urbaniserings- og sentraliseringsprosessene og mener at utdannings- og velferdstilbud i distriktene må bevares og styrkes. Dette krever en tydelig politikk, finansiering og gjerne insentiver i motsatt retning av den demografiske utviklingen. Både studenter og ansatte/arbeidssøkere må ha et faglig attraktivt tilbud i distriktene. Vedtatt på LM 2008

129 Vedtatt av LM Manifest om krav. Gjennom NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen kom det frem at det gjennomgående stilles for lite krav fra utdanningsinstitusjonene til studentene. Dette dokumentet tar for seg de krav utdanningsinstitusjonene må stille til sine studenter, og de krav Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) ønsker å stille til alle utdanningsinstitusjonene som utdanner pedagoger. Vi ser dette dokumentet som en konsekvens av manglende forskningsbasert undervisning, og organisering av studier. Vi krever derfor at utdanningsinstitusjonene forbedrer dette, og tilrettelegger for økt refleksjon og bevissthet omkring yrkesvalg og profesjonsutdanning. Disse kravene må studentene møte fra studiestart. Slik ivaretar og utvikler man den engasjerte og motiverte student. Vi krever at utdanningsinstitusjonene - Forventer at studentene stiller forberedt Forelesninger der alt som blir tatt opp er en repetisjon av tekstbøkene gir ikke rom for refleksjon og diskusjon rundt emnet. Studentene skal stille forberedt til forelesningene, og vi ønsker at utdanningsinstitusjonene sier klart fra om dette. I de tilfeller der institusjonen opplever det som nødvendig med repetisjon av lærebøkenes tekst i forelesningene må det åpnes for å gjøre denne undervisningen valgfri. Dette stemmer også godt overens med prinsippet om ansvar for egen læring. - Stiller krav til den enkelte student Flere undervisningsformer legger opp til svært mange gruppearbeid. PS ser nødvendigheten av å lære seg å jobbe sammen med andre, men frykter at vurderingen av den individuelle student ikke blir tilstrekkelig. PS mener at som et absolutt minimum må en del av de obligatoriske arbeidskravene og en del av eksamen være individuell. - Forventer at den enkelte student reflekterer over sine holdninger til utdanningen Vi kommer alle inn i utdannelsen med forskjellige holdninger til vårt fremtidige yrke, og forskjellig oppfatning av hva yrket består av. Utdanningsinstitusjonen bør la hver enkelt student formulere sine holdninger og meninger årlig for å kunne få et visst innblikk i studentens fremdrift. - Krever at studentene leverer sitt arbeid innen gitt frist En innleveringsfrist er satt for at man skal overholde den. Dersom man ikke har mulighet til å levere i tide må det gies tilstrekkelig begrunnelse til hvorfor man ønsker utsatt leveringsfrist. Manglende innlevering må få konsekvenser annet enn utsatt innleveringsfrist.

130 130 Vedtatt av LM 2007 Utdanningsinstitusjonene bør derfor - Foreta grundig skikkethetsvurdering gjennom hele studiet Øvingslærere må ikke føle seg alene i denne prosessen. Vi krever at studentene og øvingslærerne har en fast kontaktlærer ved utdanningsinstitusjonene som følger studentenes utvikling gjennom studiet. - Sette felles retningslinjer for praksis Studentene opplever svært ulike krav og arbeidsmengde i praksis. Utdanningsinstitusjonene må jobbe for felles retningslinjer når det gjelder krav til studenter i praksis. - Ha kompetente undervisere Utdanningsinstitusjonene bør sørge for at fagpersonell i lærerutdanningene har faglig og sosial kompetanse samt tilstrekkelig pedagogisk bakgrunn. Dette som et ledd i å få den profesjonsrettede utdanningen ps ønsker. - Sette en felles standard for kvalitet og kvantitet på arbeidsmengde PS opplever at det ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene stilles ulike krav til arbeidsmengde for likt antall studiepoeng. Ved å sette en standard for arbeidsmengde gjør man studieforløpet mer forutsigbart. PS har også erfart at kvalitetskravene varierer fra institusjon til institusjon, noe som gir utslag i forskjellig kompetanse avhengig av hvor man er utdannet. PS anser dette som meget uheldig. - Få inn mer variert undervisning PS har et ønske om at utdanningsinstitusjonene tar i bruk flere og mer varierte undervisningsformer og metoder slik at studenter møter flere utfordringer og får større utbytte av undervisningen. - Samkjøre sine undervisningsplaner PS opplever at det nå er svært stor forskjell på når i utdanningsløpet de forskjellige fagene undervises. Dette hindrer studentmobilitet, og vi mener derfor at undervisningsplanene må samkjøres. - Informere studentene tilstrekkelig ved studieoppstart Flere opplever at de ikke får tilstrekkelig informasjon ved studiestart, noe som kan føre til uheldige situasjoner senere i studieløpet. PS opplever at det er ulik praksis på dette området ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene, og ønsker at det settes ned en mal for den informasjonen som er felles for alle utdanningene. Den informasjon som er spesiell for hver enkelt utdanningsinstitusjon bør komme samlet og så tidlig som mulig. Studentene bør derfor få muligheten til å bekrefte at informasjonen er mottatt og forstått. - Gi grundig tilbakemelding på alle oppgaver Å bare bli gitt en karakter gir ingen innsikt i hvordan oppgaven er vurdert. Ved å få en tilbakemelding med kommentarer til hele oppgaven får studentene innsikt i hvilke områder som har forbedringspotensial. Tilbakemeldingen må komme i rimelig tid.

131 Vedtatt av LM Sette retningslinjer for ansvar for egen læring Utdanningsinstitusjonene, og den enkelte fagfordypning, må definere og klargjøre hvordan prinsippet ansvar for egen læring håndteres i studiet. Ansvarsfordelingen mellom student og utdanningsinstitusjon/faglærer må tydeliggjøres.

132 132 Vedtatt på landsstyremøte 30. september 2. oktober 2011, Høgskolen i Bergen Politisk dokument om skikkethetsvurdering Skikkethetsvurderingen er en viktig del av lærerutdanningene. Skikkethetsvurderingen skal fungere som et verktøy som sikrer at kun de som er personlig egnet til å jobbe i utdanningssystemet, får fullføre studiet. Dette dokumentet tar for seg hva Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) mener er viktig å sette fokus på når det gjelder skikkethetsvurderingen av lærerstudenter. Det må skilles mellom den løpende skikkethetsvurderingen som foretas av studenten og den særskilte skikkethetsvurderingen. Den løpende skikkethetsvurderingen skjer gjennom studiet. Denne blir gjort av faglærere, veiledere, praksislærere, medstudenter og studenten selv. Det blir foretatt en særskilt skikkethetsvurdering etter at en tvilsmelding er meldt inn til høgskolens eller universitetets lovpålagte skikkethetsnemnd. Nemnden skal da undersøke grundig, og avgjøre om studenten er skikket i henhold til forskriftene. PS krever at: - Det er utdanningsinstitusjonen som har ansvaret for å gjennomføre en helhetlig skikkethetsvurdering. De har et særskilt ansvar for opplæring av ansatte og praksislærere i hvordan skikkethetsvurderingen skal gjennomføres. - Grundig informasjon om skikkethetsvurderingen gis til alle involverte parter. PS mener det er svært viktig å informere om skikkethetsvurderingen muntlig og skriftlig. Partene som tar del i skikkethetsvurderingen trenger tilstrekkelig informasjon om hva skikkethetsvurdering innebærer, hvor den tar plass og hva som blir vurdert. Høgskoler og universiteter plikter jevnlig å informere studentene, ansatte og praksislærere om alle aspekter vedrørende forskriftene til skikkethetsvurdering. - Parter involverte i vurdering av studenten har god kommunikasjon seg i mellom. Faglærerne ved utdanningsinstitusjonen, praksislærere og andre som er involvert i studentens studiehverdag må ha en god dialog. Dette er for å tydeliggjøre det felles ansvaret man har overfor studentene og samfunnet. Det skal også sikre at man har en felles forståelse av hvilke krav som stilles til studentene, hvilke vurderinger som er gjort og hvem som gjør hva. Hvis en student har jobb relatert til studiet mener vi det er gunstig at arbeidsgiver har mulighet til å melde tvilsmelding. - Studentene må vurdere seg selv. Studentene selv må ta ansvar for å vurdere sin egen skikkethet. Studenten bør gjennom rettledning og personlige samtaler bevisstgjøres på egne holdninger og skikkethet.

133 Studentene skal vurdere hverandre. Det er viktig at studenter vurderer hverandre. Det er medstudenter som kjenner den enkelte student best. Derfor er det medstudenter som i mange sammenhenger best ser positive og negative trekk i forhold til sine medstudenter, da spesielt verdrørende samarbeid. Viktigheten av deres rolle må derfor tydeliggjøres overfor studentene. Studenter som leverer tvilsmelding på medstudenter skal ha muligheten til å være anonym ovenfor den berørte studenten. - Veiledning og oppfølging må være en kontinuerlig del av studiet. I studietiden skal alle studenter få veiledning og oppfølging av utdanningsinstitusjonen. Dette vil sikre at skikkede studenter blir i studiet, samtidig som uskikkede studenter får muligheten til utvikling eller veiledning ut av studiet. Hver student skal ha en veileder fra utdanningsinstitusjoner som også har ansvaret for å følge opp studenten i praksis. - Praksis skal være en del av skikkethetsvurderingen. Praksis er arenaen hvor studenten får best mulighet til å vise sine kvaliteter som framtidig lærer eller førskolelærer. Medstudenter og øvingslærere skal fungere som delaktige parter i vurderingen av den enkelte student, og skal forut for praksis ha samtaler omkring hva forskriftene sier om skikkethetsvurdering. Det er svært viktig at praksislærerne har god kunnskap om hvilke krav som stilles til en student, slik at de kan gjøre en riktig vurdering av studenten. Det er tilsvarende viktig at studentene møter en praksislærer som er reflektert over sin egen rolle, og dermed kan gi god veiledning i praksisperioden. Høgskoler og universitet har ansvar for å kurse sine praksislærere. - Skikkethetsnemnden gjør en grundig jobb. Alle innmeldte tvilsmeldinger må følges opp på en grundig måte slik at en riktig vurdering blir gjort av studenten. I tillegg er det viktig med oppfølging av studenter som det er meldt tvilsmelding på. - At det opprettes et nasjonalt skikkethetsregister. Når det er fattet vedtak om at en student utestenges på grunn av vedtak om ikkeskikkethet, skal opplysninger om studentens navn, omfang og utestengingsperiode sendes til et nasjonalt register. Dette gjør at den berørte studenten ikke får mulighet til å ta noen form for lærerutdanning i utestengelsesperioden. - Finansieringsmodellen ikke skal være til hinder for skikkethetsvurderingen. Finansieringsmodellen skal legge til rette for at utdanningsinstitusjonene ikke risikerer å tape midler ved å veilede studenter ut av studiet eller konkludere med at studenter er uskikket.

134 134 Vedtatt av landsstyret, januar 2011 Overordnet vedtak for lærerutdanning trinn: LS 8/11 Det skal finnes flere veier til å kvalifisere seg til å jobbe innenfor trinn, og det må derfor være ulike utdanninger med sin egenart. Utdanningene skal være tydelige lærerutdanninger med et gjennomgående profesjonsfokus. Utdanningene skal ha pedagogikk rettet mot aldertrinnet, både på individ- og gruppenivå. Pedagogikken skal være yrkesnær. Utdanningene skal sikre god faglig kompetanse og god kompetanse innen pedagogikk og elevkunnskap hos fremtidige yrkesutøvere i utdanningssystemet.

135 Vedtatt av landsstyret, november Vedtak fra LS 41/09 1. Pedagogstudentene mener følgende må være mentorordningens viktigste formål: - Å være en arena for faglig utvikling for nyutdannede - Å gi nyutdannede personlig oppfølging og veiledning i hverdagen i skole/barnehage - Å støtte nyutdannede som selvstendige yrkesutøvere Å være et læringsfellesskap mellom nyutdannet og mentor, og en ressurs for skolen som helhet. 2. Pedagogstudentene mener følgende er det viktigste vi må kreve av mentorordningen: - En attraktiv stilling for erfarne lærere og et attraktivt tilbud til nyutdannede - Reduserte arbeidsoppgaver og leseplikt for både mentorer og nyutdannede - Et system for kontinuerlig evaluering og kvalitetssikring av ordningen og hver enkelt mentor - Tilknytning til universitet eller høyskole i regionen, blant annet med tanke på etter- og videreutdanning for mentorer og seminarer for både mentorer og nyutdannede 3. Pedagogstudentene mener følgende er det viktigste vi må kreve av lærerne som skal fungere som mentor: - Yrkesrelevant lærerutdanning og flere års relevant yrkeserfaring - Formell veiledningskompetanse i form av et mentorkurs med skikkethetsvurdering - Arbeide på den nyutdannedes arbeidsplass, der det er mulig og hensiktsmessig for den nyutdannede. 4. Pedagogstudentene mener at midler til mentorordningen må være øremerkede.

136 136 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet i all norsk høyere utdanning. For å få dette til er det viktig med robuste fagmiljøer, som innebærer forskningssterke fagmiljøer der undervisning og praksis av høy kvalitet blir prioritert. For å få til et robust fagmiljø må institusjonene ha institusjonell frihet, forutsigbarhet og en langsiktig plan for strukturering. Det bør etterstrebes en hensiktmessig arbeidsdeling mellom institusjonene og en tilstrekkelig fordeling mellom antall studenter og ansatte. Pedagogstudentene mener et robust fagmiljø er viktig for å sikre utdanningskvalitet i lærerutdanningene. Når grunnskolelærerutdanningen blir femårig master i 2017 er det viktig at institusjonene har tilstrekkelig antall personer med førstekompetanse til å kunne tilby relevante masterløp for sine studenter. Vi vil poengtere at dimensjoneringen i høyere utdanning skal være basert på en helhetsvurdering. Det vil også i fremtiden være stort behov for rekruttering til velferdsyrkene. Dette må det tas høyde for i langtidsplanene for høyere utdanning. Fusjon/konsentrasjon Målet med fusjon av fagmiljøer skal alltid være å heve kvaliteten på institusjonens virksomhet. Pedagogstudentene er mot tvangsfusjonering, og mener fusjon skal baseres på faglige vurderinger, og fagmiljøenes stemme skal lyttes til ved fusjonsplaner. Ved politisk bestemt fusjonering og utfasing av studieplasser, skal verken studenter, fagansatte eller institusjonen bli skadelidende. Rammevilkår for høgskole/universitet Ved å endre rammevilkårene for universiteter og høgskoler, slik at institusjoner får likere rettigheter, kan det virke dempende på jaget etter å oppnå universitetsstatus. Institusjonene skal konsentrere seg om utdanningskvalitet heller enn institusjonskategori. Alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal kunne benytte tittelen «university» i internasjonal sammenheng, uten ordet «college» om det er ønskelig, for å synliggjøre at man er akkrediterte utdanningsinstitusjoner på lik linje med universiteter. Vedtatt av landsstyret, januar 2015

137 137 Del 4 Nyttig informasjon Her finner du litt informasjon som kan være nyttig for landsmøtet. - Retningslinjer for redaksjonskomitéarbeid - Landsmøteguiden - Lærerprofesjonens etiske plattform - Nyttige lenker - Bruk av sosiale medier

138 138 Instruks for redaksjonskomiteer på landsmøtet På et landsmøte kommer det gjerne inn en stor mengde forslag til samme sak. Det kan være vanskelig å behandle forslagene etter hvert som de kommer inn. Man velger da å ha redaksjonskomiteer som skal strukturere forslagene og legge til rette for en praktisk og god avstemning. Redaksjonskomiteene har som hovedoppgave å komme med en anbefaling om forslagene skal vedtas eller ikke. 1. Oppnevning Redaksjonskomiteen blir oppnevnt av landsmøtet under konstitueringen. Her er det vanlig at landsstyret innstiller på tre personer, men det er fullt mulig å komme med forslag til andre personer. 2. Under behandlingen av saken Under behandlingen av saken er det ekstra viktig at de som sitter i redaksjonskomiteer følger ekstra godt med, slik at man kan få med seg stemningen i salen rundt de ulike forslagene som kommer inn. Det kan være lurt å notere om lag hvor mange innlegg som er for og i mot hvert forslag. Når dere senere innstiller på forslagene skal innstillingen gjenspeile stemningen i salen (ikke komiteens personlige meninger). 3. Etter debatten Hvis det er noen av forslagene man er usikker på, kan komiteen be om en prøvevotering for å lodde stemningen i landsmøtet. Har man noen spørsmål, er det bare å gjøre dette når saken avsluttes. 4. Komiteens arbeid Redaksjonskomiteen får forslagene fra protokollfører som har skrevet disse inn på data. Disse skal være skrevet inn i den rekkefølgen de hører til i dokumentet, men det er viktig at komiteen dobbeltsjekker dette. Er det noe som omhandler det samme, er det greit å først ta for seg endringsforslagene og sette dem opp mot den eksisterende teksten. Deretter tar man for seg tilleggsforslagene og ser om man ønsker dem inn som tillegg til det man valgte av eksisterende tekst eller endringsforslagene. Man må også se om noen forslag får konsekvens for andre forslag, og passe på at disse foreslås i riktig rekkefølge. 5. Komiteen skal deretter gå inn på hvert forslag og innstille på om de skal vedtas eller ikke. Her må man se på faktabruk, hvordan stemningen under debatten var, og intensjonen på forslagene sett i forhold til det helhetlige dokumentet. Hvis flere forslag omhandler det samme og er praktisk talt likelydende, skal komiteen forsøke å snakke med forslagsstillerne og se om det er mulig å lage ett forslag ut av disse likelydende forslagene. Hvis ikke forslagsstillerne ønsker det, er det i komiteens fulle rett å lage egne kompromissforslag eller forslag som etter komiteens syn på en bedre måte dekker intensjonen i forslagene. Dersom klokka er er det bedre å lage et nytt forslag enn å ta kontakt med forslagsstillere. Komiteen skal innstille på ALLE forslag (innkomne og de som de selv har laget).

139 139 Komiteene kan ikke komme med egne forslag som ikke baserer seg på allerede innleverte forslag. Man kan heller ikke trekke inn nye momenter som ikke har blitt løftet i debatten. 6. Forslagene settes opp i voteringsrekkefølge og nummereres fortløpende. Det er viktig å vise til hvor forslaget ønskes satt inn med sidetall, linje og forslagstype. Oversikten skal se slik ut: Forslag nr: Her står forslagets nr. Sak: Hvilken sak Side: Hvilken side forslaget omhandler Type: Forslagsstiller eller skal inn på Hvilken type forslag (tilleggs- / endrings- / strykningsforslag) Hvem som står bak forslaget (skal være ett eller flere personnavn) Linje: Hvilken linje forslag omhandler Ordlyden i forslaget Red.kom innstilling: Vedtak: Hvordan komiteen foreslår at forslaget skal behandles i landsmøtet (f.eks vedtatt, avvist) Fylles ut av protokollfører 7. Innstillinger Komiteen kan innstille på at et forslag skal vedtas eller avvises. Hvis komiteen mener at et forslag er innarbeidet i et annet forslag kan komiteen innstille slik: Red. komiteens innstilling: forslaget er innarbeidet i forslag nr... / avvises til fordel for Her er det viktig å snakke med forslagsstilleren først, og dersom man ikke får tak i forslagsstilleren, eller dersom det er flere og man ikke får tak i alle kan komiteen innstille slik: Red. komiteens innstilling: forslaget ansees innarbeidet i forslag nr / avvises til fordel for Hvis komiteen mener at et forslag ikke lenger er relevant, kan man innstille slik: Red. komiteens innstilling: forslaget faller til fordel for forslag nr Eksempel: Forslag 1 er å stryke linje 5-8 (innstillingen er at dette vedtas). Forslag 2 er at ordet bør erstattes med skal i linje 6 (Denne vil ikke komiteen ta stilling til, da de allerede har sagt at hele greia strykes. Innstillingen blir da "falt som konsekvens av forslag 1" eller "faller til fordel for forslag 1") Dersom komiteen er usikker i forhold til et forslag eller mener at man ikke kan ta stilling til forslaget slik saken er forberedt eller slik forslaget foreligger, kan komiteen innstille slik: Red.komiteens innstilling: saken oversendes arbeidsutvalget Dette gjøres når det bør foretas videre utredninger i forkant av at vedtak fattes. Dette betyr at landsmøte ikke fatter et vedtak, men derimot gir fullmakt til arbeidsutvalget til å avgjøre saken. Dette gjelder som oftest i arbeidet med resolusjoner, men kan også gjelde i andre saker.

140 Komiteen må ikke falle for fristelsen å diskutere seg gjennom alle sider av sakene - da blir dere sittende hele natta. Godta fort at dere er uenige. Dere har muligheten for å komme med en delt innstilling, for eksempel vedtas, 2 mot Når dere er ferdige med innstillingene Lever minnepinnen til protokollføreren. Denne vil skrive ut og distribuere forslagene for dere. Viktig at dere først skriver ut ett eksemplar og går grundig gjennom dette. Lurt å avtale med protokollføreren underveis. 10. Under vedtakssesjonen Når forslagene skal stemmes over, er det redaksjonskomiteens innstilling det skal stemmes over altså om man er enig med komiteen, ikke om man er for eller mot selve forslaget. I starten av sesjonen kan redaksjonskomiteen komme med informasjon om innstillingene. Er det noe man skal være obs på? Før man stemmer over forslagene, åpnes det for ett innlegg for komiteens innstilling, og ett innlegg mot. Er det noen som ønsker et innlegg mot innstillingen, kan det være hensiktsmessig at komiteen snakker for. Om dere er usikker på noe rent teknisk ta kontakt med protokollførerne, disse skal vite hva som gjelder. Om man ikke får tak i disse kan konsulenten, AU eller LS være til hjelp.

141 Landsmøteguiden LANDSMØTEGUIDEN Landsmøteguiden er laget for å hjelpe delegatene til å forstå bruken av ord og uttrykk som dukker opp underveis. For at landsmøtet skal forløpe med minst mulig misforståelser og frustrasjoner, er det helt nødvendig at begrepene brukes riktig og entydig. Vi vet at guiden kan være til hjelp i denne forbindelsen, og alt som skal til er at man leser den! DELEGATENE Delegatene er valgt av lokallagene på sine utdanningsinstitusjoner for å delta på landsmøtet. Delegatene har tale-, forslagsog stemmerett. Antall delegater som lokallaget kan stille med, avgjøres av medlemstallet på skolen. Sammensetningen er også bestemt ut fra vedtektene. LANDSSTYRET (LS) Landsstyret består av én valgt representant fra hvert lokallag, i tillegg til arbeidsutvalget (AU). Disse har kun tale- og forslagsrett, og ikke stemmerett i behandling av sakene. LS har stemmerett ved personvalg. ARBEIDSUTVALGET (AU) AU består av fem personer. Leder, nestleder og tre studentrepresentanter. Arbeidsutvalget har ansvaret for å gjennomføre PS' politikk mellom landsstyremøtene. LEDELSEN Fordi leder og nestleder er en del av landsstyret har disse ikke stemmerett på landsmøtet. Begge velges på landsmøtet og fungerer ett år på heltid i Oslo. lokallagsprotokollene for å kontrollere at delegater er lovlig valgt. Dersom komiteen er uenig eller usikker på om en delegat kan godkjennes, må saken legges fram for landsmøtet, som tar den endelige avgjørelsen. Dersom en delegat må forlate landsmøtet, må en eventuell vararepresentant henvende seg til fullmaktskomiteen for å bli godkjent som ny delegat. GJESTENE Gjestene er spesielt inviterte. De kan være bedt i kraft av seg selv, eller de kan være representanter fra organisasjoner eller offentlige institusjoner. TELLEKORPSET Tellekorpsets oppgave er å telle antall stemmer ved voteringer (avstemninger). MØTELEDELSE Møteledelsen består av tre ordstyrere. Til hjelp har disse protokollførere og tellekorps. Disse velges av landsmøte og møteledelsens oppgave er å administrere landsmøtet gjennom å lede plenumsdebatter, avstemninger og valg. HVEM VET HVA De forskjellige utvalgene, komiteene og gruppene sitter på ganske forskjellig informasjon. Lurer du på noe om gjennomføringen av landsmøte som er møteteknisk kan du spørre LS, AU, møteledelsen. Spørsmål vedrørende oppholdet ditt på Sundvolden kan rettes til nestleder, hjelperne eller resepsjonen. Ofte FULLMAKTSKOMITÉ Fullmaktskomiteen har ansvar for å gå gjennom alle utskriftene fra

142 142 Landsmøteguiden 2016 kan det være lurt å spørre en i LS om det du lurer på. Oftest kan de svaret, hvis ikke vet de hvem du skal spørre. Og husk, ikke vær redd for å spørre! FORRETNINGSORDEN Forretningsordenen er kjørereglene for avviklingen av landsmøtet. Forretningsordenen inneholder bestemmelser om hvordan møtet åpnes, hvordan ordstyrere blir valgt, hvordan delegater oppnevnes, hvordan saker skal behandles, hvordan debatter foregår og hvordan avstemninger og valg gjennomføres. Forslag til forretningsorden ligger i landsmøtepapirene. Det er viktig at alle setter seg inn i forslaget, slik at uklarheter kan oppklares så fort som mulig. DAGSORDEN Dagsordenen er tidsplanen for landsmøtet. Den inneholder bestemmelser om hvordan sakene skal behandles i plenum, grupper eller komiteer. Dagsordenen angir hvor lang tid som er til rådighet og når sakene skal behandles. Målet er å få maksimalt ut av landsmøtet innenfor de oppsatte tidsrammene. FORBEREDELSE Når tidsplanen er vedtatt, er det landsmøtets og ordstyrernes ansvar å sørge for at den blir overholdt. Fordi sakene som skal behandles er mange, og fordi noen er prioritert som viktigere enn andre, kan tida bli knapp enkelte ganger. En halvtimes behandling av en sak er ikke uvanlig. For å komme gjennom tidsplanen kreves det at alle er godt forberedt og har tenkt gjennom sakene på forhånd. Hvor godt du vil forberede deg på de enkelte sakene vil alltid være et prioriteringsspørsmål. Men du har rett til å prioritere, og du har rett til å møte godt forberedt til noen saker og mindre forberedt til andre. Dette må du vurdere med tanke på skole, lokallag, studieretning, interesser, medlemmer osv. ORGANISERING AV LANDSMØTET Landsmøtet benytter ulike arbeidsmåter for at saksbehandlingen skal bli så effektiv og grundig som mulig. De vanligste organiseringsformene er plenum, grupper og komiteer. I noen saker foregår hele saksbehandlingen i plenum. Spørsmål, diskusjon og eventuelle tilleggs- og endringsforslag til det opprinnelige forslaget må komme innenfor en fastsatt tidsramme. Dersom det er enighet om vedtaksforslaget og ingen nye forslag blir reist, foregår avstemningen umiddelbart etter diskusjonen. Saksgangen på landsmøtet er ofte en vanskelig og tidkrevende prosess som foregår i flere ledd. Oftest begynner den med en eller flere innledninger. PLENUM Plenum er når hele landsmøtet er samlet. Dette gjør man det meste av tiden, og det er da diskusjon (kalles også forhandlinger). Her framfører delegater og landsstyret synspunkt og forslag til vedtak. INNLEDNINGENE Innledningene er korte redegjørelser om sakene som skal opp til behandling. TA ORDET I DEBATTEN Debatten foregår ved at de som ønsker ordet tegner seg på taleliste hos ordstyrer for deretter å holde et innlegg. INNLEGG Taletiden på innleggene er bestemt i forretningsordenen. Delegater som ønsker ordet, må vise tegn slik at ordstyrer registrerer dem.

143 Landsmøteguiden Hver delegat har et kort med sitt delegatnummer. For å vise at man vil ha innlegg, viser man delegatkortet. Kortet har to farger, og delegatnummeret står på begge sidene, men den ene siden er merket «Innlegg». Den siden skal holdes mot ordstyrerbordet for innlegg. REPLIKK Etter hvert innlegg er det anledning til å komme med en replikk. Også taletiden for replikk er nedfelt i forretningsordenen. Antallet replikker er begrenset. De første to som melder seg, får replikk. For å vise at man vil ha replikk, viser man delegatkortet. Den som har fått replikk mot sitt innlegg, kan få svarreplikk. SAKSOPPLYSNING Saksopplysning gjelder når noen har lagt fram gale opplysninger i saken. Da kan man bryte inn og komme med riktige opplysninger. Dersom en delegat ønsker å komme med en saksopplysning, eller ber om ordet til forretningsordenen, vedtekter, organisatoriske retningslinjer eller dagsordenen, legger delegaten en hånd over delegatkortet slik at det blir som en T. Dette tegnet brukes for å melde alt som bryter talerlisten, og bør derfor brukes med noe forsiktighet. STREK Når debatten har vart en stund, kan det bli foreslått at strek settes. Dette har til hensikt å avslutte en debatt der argumentasjonen ansees som uttømt. Hvis det settes strek er det ikke lenger mulig å tegne seg til innlegg i debatten. Strek kan foreslås av alle med forslagsrett. Slike forslag er til dagsordenen, og kommer utenom talelisten. De skal derfor tas opp umiddelbart. Forslag om strek vises som saksopplysning, og refereres fra talerstolen. Dersom landsmøtet ønsker å godta forslaget om strek refereres talerlista fra ordstyrerbordet, og det gis anledning til å tegne seg under neste taler på talerlista. Det vil også spørres hvorvidt det er forslag under utarbeidelse. Disse må da refereres fra talerstolen umiddelbart. GRUPPER I store og kompliserte saker blir landsmøtet etter hovedinnledningen delt inn i mindre grupper. Dette gjøres for å sikre at flest mulig av delegatene får ta del i diskusjonen og saksbehandlingen. Alle grupper blir satt opp med en gruppeleder som har ansvar for at gruppa fungerer, og for at gruppas vedtaksforslag blir overlevert ordstyrerne. Det er viktig at samtlige vedtaksforslag påføres forslagstiller(e)s navn. Sluttbehandling og avstemninger foregår i plenum til slutt. DELEGASJONSMØTER Delegasjonene består av alle representantene fra et lokallag. Disse bør avholde delegasjonsmøter så ofte de finner det nødvendig, der de gjennomgår saker og finner fram til argumentasjon. Det kan også være klokt å bruke tid på å finne allierte i saker. Delegasjonene bør som et minimum avholde delegasjonsmøter under frokostene og der diskutere innstillingene fra redaksjonskomiteene. Det vil ikke bli tid til å diskutere innstillingene i delegasjonene utover dette. Uklarheter bør også søkes oppklart her. REDAKSJONSKOMITEER For å forenkle behandlingen av store og kompliserte saker oppnevner landsmøtet redaksjonskomiteer. Redaksjonskomiteene får overlevert alle forslag til vedtak. Deres oppgave er å redigere forslagene slik at de på enklest mulig måte kan forelegges landsmøtet for avstemning.

144 144 Landsmøteguiden 2016 Redaksjonskomiteenes arbeid er tidkrevende, og kvelder og netter må ofte tas til hjelp for å komme gjennom redigeringen. Arbeidet kan lettes dersom delegater som vet at de har omtrent like meninger i en sak, utformer vedtaksforslag sammen. Å sitte i en redaksjonskomité kan altså være en slitsom og krevende jobb. Vis derfor forståelse for at feiltolkninger kan forekomme. Husk at komitémedlemmene ofte arbeider mens resten av LM hviler ut eller sover etter en slitsom møtedag. HJELPERE I tillegg til delegater er det også en del andre mennesker til stede på LM. Blant disse er det hjelpere. Hjelperne jobber "bak kulissene". De skriver, kopierer, fordeler materiell og sørger blant annet for at alle vedtaksforslag foreligger maskinskrevet og blir kopiert. En kanskje "usynlig", men i høyeste grad nødvendig jobb. Hjelperne er verdens beste mennesker! TAKK Kan sies til hjelperne og andre som man synes gjør en god jobb hele døgnet! Vær oppfinnsom! HUSK Med en gang vi går til pause eller er ferdig for dagen så er vi venner igjen. Pedagogstudentene er stolt av sin gode møtekultur og ønsker at dette fortsetter.

145 Landsmøteguiden Forkortelser Ofte brukte i PS: AU Arbeidsutvalget IU Internasjonalt utvalg LM Landsmøte LL Lærerstuderendes Landskreds, dansk lærerstudentorganisasjon LR Stud Lärarnas Riksforbund, Studerandeföreningen, svensk lærerstudentorganisasjon LS Landsstyret NLS Nordiska Lärarorganisationers Samråd, studentorg: NLS-studerandeforum NRLU Nasjonalt råd for lærerutdanning Org.ret. Organisatoriske retningslinjer PPK Prinsipprogramkomité PS Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Red.Kom. Redaksjonskomité UU Medlemsbladet «Under Utdanning» VK Valgkomiteen Andre forkortelser: EO Elevorganisasjonen KD Kunnskapsdepartementet KS Kommunenes Sentralforbund NKUL Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring. NOU Norges offentlige utredninger NSO Norsk Studentorganisasjon SFO Skolefritidsordning AKS Aktivitetsskole (SFO Oslo) SKHI Stúdentaráð Kennaraháskóla Íslands, islandsk lærerstudentorganisasjon SL Skolenes landsforbund (LO) SOOL Suomen Opettajaksi Opiskelevien Liitto, finsk lærerstudentorganisasjon St.meld. Stortingsmelding St.prp. Stortingsproposisjon UHR Universitets- og høgskolerådet Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede

146 146 Lærerprofesjonens etikk Lærerprofesjonens etiske plattform er et felles grunnlag for å videreutvikle lærerprofesjonens etiske bevissthet. Alle lærere og ledere i barnehager og skoler har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper. Profesjonens ansvar Vår profesjon har et ansvar overfor barn og unge, deres foresatte og samfunnet. Vi er forpliktet på, og ansvarlige for, barnehagens og skolens samfunnsmandat. Barnehagens og skolens formål er fundert på en rekke grunnleggende verdier, som vi som profesjon i fellesskap må gi et praktisk meningsinnhold. Motsetningsfulle valg og dilemmaer Arbeidet vårt kjennetegnes av at vi må ta valg som ofte er motsetningsfulle. Hensyn til ulike aktører, innenfor rammer som ikke alltid muliggjør de beste løsninger, står ofte i konflikt med hverandre. Vi må overveie hvordan vi løser dilemmaene vi står oppe i. Arbeidet vårt preges også av at det stadig oppstår uforutsette hendelser, der vi må reagere umiddelbart uten at det er gitt hva som er best eller rett handling. Da må vi bruke vårt profesjonelle skjønn. Profesjonsetikken tydeliggjør felles verdier og ansvar Med en profesjonsetikk gjør vi det tydelig at arbeidet vårt er fundert på etiske valg som tas innenfor et profesjonelt kollektiv. Vi vil løfte fram det vi mener er legitime avveininger og begrunnelser for valgene vi gjør, ikke for å bedømme rett eller gal praksis, men for å framheve det ansvaret vi har overfor barn og unge i barnehage og skole. Vi vil synliggjøre vårt felles verdigrunnlag for å fremme tilliten til profesjonen. Denne tilliten trenger vi for å ha friheten til å treffe gode valg der rett handling ikke gir seg selv. Vi ønsker å styrke alle barnehagelærere, lærere og lederes profesjonstilhørighet i en yrkesutøvelse der barn og unges beste skal være rettesnoren. Les mer om Læreprofesjonens etiske plattform her:

147 147 Lærerprofesjonens etiske plattform Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Våre verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med. Plattformen er et felles grunnlag for å videreutvikle lærerprofesjonens etiske bevissthet. Alle barnehagelærere, lærere og ledere har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper. Lærerprofesjonens grunnleggende verdier Menneskeverd og menneskerettigheter Vårt arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter. Disse rettighetene skal fremmes og forsvares i barnehage og skole. Menneskeverdets ukrenkelighet, den enkeltes frihet og behovet for trygghet og omsorg er grunnleggende. Respekt og likeverd Den enkeltes egenart og personlige inte gritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Alle barne hagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg innenfor fellesskapets rammer. Profesjonell integritet Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk forsvarlig måte. Personvern Overholdelse av taushetsplikt og opplysningsplikt er avgjørende i vårt arbeid. Alle har rett til personvern. Personopplysninger skal forvaltes på måter som verner om barne hagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet.

148 148 Lærerprofesjonens etiske ansvar I møte med barnehagebarn, elever og foresatte Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende. Barnehagelærere, lærere og ledere: fremmer alle barnehagebarn og elevers muligheter for lek, læring og danning arbeider for å være faglig og pedagogisk oppdatert er omsorgsfulle og bevisste makten en har i kraft av rolle og posisjon er faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering fremmer likestilling og likeverd møter barnehagebarn, elever og foresatte med respekt griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem møter kritikk med åpenhet og faglige argumenter For arbeidsplassen Vi er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstede værende voksne i barnehagebarn og elevers liv. Som kollegium har vi et felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud og for å fremme og videreutvikle vår profesjonalitet. Kollegiet: tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle ansatte på arbeidsplassene samarbeider om å videreutvikle kunn skaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdannings- og forskningsmiljøer skaper og deltar i en positiv samhandlings kultur der alles syns punkter lyttes til og tas på alvor er lojale mot egen institusjons mål og retnings linjer så langt disse samsvarer med samfunnsmandatet og vår profesjonsetiske plattform arbeider i åpenhet og tilrettelegger for innsyn fra berørte parter respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene for egen faglighet støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige utfordringer i arbeidet tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikk verdige forhold på arbeidsplassen For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner Vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov og planverk. Den enkelte barnehagelærer, lærer og leder deler profesjonens ansvar for å fremme barnehagen og skolens formål. Profesjonen: viser mot og målbærer tydelig samfunnsmandatet bruker ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer står imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander tilstreber godt samarbeid, uten at vi påtar oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fagog kompetansefelt går ikke på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, vårt kunnskapsgrunnlag eller lærerprofesjonens etiske plattform Barnehagelærere, lærere og ledere er forpliktet på denne plattformen og kan aldri unndra seg sitt profesjonelle ansvar.

149 Nyttige lenker 149 I løpet av landsmøte kan et være det vil være behov for å bruke lover, lærerplaner og andre styrende dokumenter. Både hva som skal læres i barnehagen, grunnopplæringa og i høyere utdanning er regulert gjennom lover, forskrifter og læreplaner. Vi har samlet noen av de viktigste dokumentene for deg. Barnehagen Barnehagen blir blant annet regulert av følgende lov og forskrift: Lov om barnehager, kjent som barnehageloven. 1-1 er kjent som formålsparagrafen. Denne beskriver barnehagens overordnede mål og hva som er barnehagens mandat. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper barnehageloven. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver dokument/nl/lov/ dokument/sf/forskr ift/ Formålsparagrafen i barnehageloven 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

150 150 Grunnopplæringen Grunnopplæringen, altså grunnskolen og videregående opplæring, blir blant annet regulert av følgende lover, forskrifter og læreplaner: Lov og grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, er kjent som opplæringslova. 1-1 er kjent som formålsparagrafen. Denne beskriver skolens overordnede mål og hva som er skolens mandat. Forskrift til Opplæringslova utdyper opplæringsloven. Her er det blant annet regulert hvilke krav som ligger for tilsetting og undervisning Læreplanverket for Kunnskapsløftet må all opplæring i grunnskolen være i samsvar med. Kunnskapsløftet omfatter: kument/nl/lov/ ment/sf/forskrift/ planer/kunnskapsloftet/ Den generelle delen av læreplanen utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring Prinsipper for opplæringa sammenfatter og utdyper forutsetningene i opplæringslova og forskrifta til lova medregnet læreplanverket for opplæringa eplaner/kunnskapslofte t/generell-del-avlareplanen/ eplaner/kunnskapslofte t/prinsipp-foropplaringa/ Læreplanene for fagene som beskriver kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i de ulike fagene /Lareplaner/Finnlareplan/ Fag- og timefordelingen som beskriver fag og timefordeling på ulike trinn eplaner/kunnskapslofte t-fag-og-timefordelingog-tilbudsstruktur/

151 Formålsparagrafen i opplæringslova Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

152 152 Høyere utdanning Høyere utdanning er blant annet regulert av følgende lover og forskrifter: Lov om universiteter og høyskoler, kjent som universitetsog høyskoleloven regulerer universiteter og høyskoler. Forskrift om opptak til høyere utdanning utdyper hvilke ulike opptakrav som er gjeldende. NL/lov/ F/forskrift/ Rammeplaner for de ulike lærerutdanningene: Forskriftene beskriver overordnende nasjonale rammene for utdanningene: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn F/forskrift/ Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning F/forskrift/ Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn F/forskrift/ Forskrift til rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning F/forskrift/ Forskrift om rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8 13 Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn nt/sf/forskrift/ F/forskrift/ Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag F/forskrift/ Nasjonale retningslinjer er utarbeidet for å utdype de ulike rammeplanene ytterligere. Programplaner og emneplaner ved de ulike utdanningsinstitusjonene beskriver det konkrete innholdet og organiseringen til de ulike studieprogrammene ved hver utdanningsinstitusjon.