ÅRSMELDING Med forsøksresultater

Transkript

1 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA ÅRSMELDING Med forsøksresultater 2015 Kleiva, 8404 Sortland Orgnr

2 Årsmelding/forsøksmelding

3 Innhold Årsmøte i landbrukstjenesten Styreleder har ordet... 5 Styrets årsberetning Styresaker i Styret i landbrukstjenesten Medlemskap i organisasjoner... 8 Godtgjørelse til tillitsvalgte Valgkomite Avløser- og landbruksvikarordningen Personale Medlemstall og kontingent Medlemstilbud og aktiviteter Medlemsinformasjon Prosjekt Forsøk og registreringer Årsregnskap Revisors beretning Budsjettforslag Arbeidsplan 2016 Rådgiveravdelingen Arbeidsplan 2015 avløser-/landbruksvikaravdelinga Medlemsliste Strategiplan Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA Vedtekter for Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA Instruks for valgkomitéen Våre annonsører Felleskjøpet Agri Yara Norge AS OPUS Sortland Bøndenes Regnskapslag ARL SA Felleskjøpet Årsmelding/forsøksmelding

4 Årsmøte i landbrukstjenesten 2016 Det innkalles med dette til Årsmøte : Onsdag 30.mars 2016 klokka Sted: Røkenes Gård Saksliste Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste. Sak 2 Valg av møteleder og referent. Sak 3 Valg av to personer til å skrive under protokollen. Sak 4 Godkjenne årsmelding og Revidert regnskap og Avdelings-regnskap Sak 5 Fastsette kontingent for inneværende år og disponere årsresultat Sak 6 Budsjett og handlingsplan for 2016 til orientering Sak 7 Orientering Strukturprosess NLR Sak 8 Overføring av egenkapital til selskap under stiftelse Sak 9 Medlemskontingent LMH 2017 Sak 10 Valg av tillitsrepresentanter og ny valgkomité a. Leder for ett år b. Nestleder for ett år c. Styremedlemmer for 2 år d. Varamedlemmer for to år i nummerrekkefølge e. Nytt medlem og varamedlem for valgkomiteen f. Fastsette godtgjørelse for tillitsvalgte etter innstilling fra valgkomiteen g. Godkjenning og valg av revisor Med hilsen Einar Åbergsjord -styreleder- Even Magnar Hanssen -daglig leder- Årsmelding/forsøksmelding

5 Styreleder har ordet Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland er bondens førstevalg. Dette er både vår styrke og vår største utfordring har vært et særlig krevende år hvor LMH har måttet håndtere både interne prosesser og ekstern omstilling. Samtidig som tjenesteproduksjonen har gått for fullt. Vi har ikke klart å nå alle våre mål når det gjelder leveranser, men har økt omsetningen i forhold til fjordåret. Og vi forventer å øke ytterligere i I 2015 har LMH gått med et overskudd på kr ,- før skatt på en omsetning på 18 millioner, dvs. et positiv driftsresultat på 3%. For et år siden forventet vi at omstillingen skulle være ferdig i løpet av 2015, slik gikk det ikke. Nå tror vi at omstillingen blir ferdig i løpet av Det har vært mange runder på om avløsere og rådgivere fortsatt skal være i samme selskap, men det er nå klart at LMH i løpet av året blir et rent NLT selskap som vil fokusere på avløsertjenester. Mens våre rådgivere i fremtiden vil være ansatte i et selskap under stiftelse som vil hete NLR og trolig få Bodø som hovedkontor og hele Nord-Norge som arbeidsområde. Rådgiverne vil fortsatt være lokalisert der de er i dag, og ha samme kjernedistrikt. For oss som er eiere og medlemmer vil dette bety flere ting. 1. For å få tilgang på rådgivning må vi melde oss inn i NLR i januar Samtidig blir vi stående som medlemmer i LMH dersom vi ikke melder oss ut derfra. Kontingenten i LMH vil fra 2017 bli ca. Kr.500,- pr. år. 2. Årsmøtet i LMH 30. Mars 2016 må bestemme hvor mye av LMH s egenkapital det er forsvarlig å ta ut av selskapet for å overføre til NLR. 3. Vi som melder oss inn i NLR må trolig gå inn med et engangsbeløp i andelsinnskudd på ca 2000 kroner ved innmelding i NLR, men dette vet vi ikke sikkert før årsskiftet. 4. Vi må arbeide aktivt overfor våre kommunepolitikere og argumentere for viktigheten av at kommunene forsetter å støtter landbruksrådgivningen selv om det blir ett felles selskap for hele Nord-Norge. LMH har endelig fått Webtemp i drift, og selv om det har vert både barnesykdommer og mye opplæring, ser vi stor effektivisering og reduserte kostnader. Webtemp vil også gjøre enklere å samarbeide med våre naboer om vakt og beredskap, noe som vil gi oss en enda bedre avløsning i fremtiden. Samling av all rådgivning i Nord-Norge, vil på samme måte gi en mer moderne og offensiv rådgivning, som fortsatt skal ligge i forkant av utviklinga, og løfte landbruket i landsdelen til nye høyder. En av utfordringen til både rådgivere og avløsere i nye og større selskaper blir å holde kontroll på kostnadene, i en stor og grisgrendt landsdel er det dessverre ikke alltid slik at det bare er stordriftsfordeler. Det er også ulemper. Medlemsdemokratiet vil bli annerledes i et stort selskap på godt og vondt, i NLR vil vårt distrikt på 18 kommuner trolig få 1 styremedlem, og 450 medlemmer vil kanskje få 2 stemmer på årsmøtet. Men samtidig som å styre en samvirkeorganisasjon i landbruket er arbeidskrevende og utfordrende er det også artig og lærerikt. Styret ser med glede fram til årsmøtet i mars og håper å møte mange av dere til debatt og gode beslutninger På vegne av styret : Einar Åbergsjord, Styreleder. Årsmelding/forsøksmelding

6 Styrets årsberetning 2015 Årsmelding/forsøksmelding

7 Styresaker i 2015 Økonomi - regnskap og budsjettering Årsmøte Pris på tjenester LMH Lønnsjusteringer Årsmøter NLT/NLR Arbeidsmiljøkartlegging Ressursplanlegging Besøk fylkesmann i Nordland Arbeidsmiljøprosess Rolleavklaringsprosess Kommunale tilskudd HMS Arbeidsplaner, nye prosjekter Konflikthåndtering i LMH Strategiarbeid Strukturprosess NLR SuperOffice Norskkurs avløsere Bemanning rådgiveravdeling Forespørsel NLR-LHMS Fremtidig landbruk på Kleiva Samarbeid med Bøndernes Regnskapslag Organisering av avløseravdelinga, inkl. vaktordning, sårbarhet, avløserringer og IT-løsninger Endring av organisasjonskart Daglig ledelse, utfordringer gjennom året og resultat Lønnsjusteringer Det har vært gjennomført internmøter mellom styret, kontoransatte og rådgiveravdelinga Representasjon: Styreleder Einar Åbergsjord har deltatt på årsmøter i Norsk landbruksrådgiving og NLR Nord. Styreleder Einar Åbergsjord er representant for styret vedr. avløser- og landbruksvikarordninga. Styremedlemmer har representert organisasjonen på høstsamlinga til Norske Landbrukstjenester og i andre relevante fora. Årsmelding/forsøksmelding

8 Styret i landbrukstjenesten 2015 Funksjon Navn Leder Einar Åbergsjord Gjenvalgt Nestleder Styret konstituerer selv Styremedlem Tone Rubach Styremedlem Grete Espejord Arntsen Gjenvalgt 2015 Styremedlem Knut Ivar Finjord Gjenvalgt 2015 Styremedlem Geir Johnny Johansen Styremedlem for ansatte Hilde Dahl 1. varamedlem Tor Arne Johansen 2. varamedlem Paul Andreas Lund Ny Varamedlem for ansatte Arild Jakobsen Medlemskap i organisasjoner Landbrukstjenesten er medlem i Norsk landbruksrådgiving (NLR) Norske landbrukstjenester (NLT) Norsk landbruksrådgiving Nord (NLN) NHO Mat og Landbruk. Årsmelding/forsøksmelding

9 Godtgjørelse til tillitsvalgte 2015 Sist endret av årsmøte 2014 Styrets leder: kr ,- pr år. Øvrige Styremedlemmer: kr 5 000,- pr år. Møter: Over 6 timer: kr 1 800,-. Under 6 timer: kr 1 000,-. Telefonmøter: kr 500,- pr møte. Telefongodtgjørelse: Bortfaller. Kjøregodtgjørelse: Statens satser. Øvrig reisegodtgjørelse Etter regning. Årsmelding/forsøksmelding

10 Valgkomite 2016 Valgkomiteen foran årsmøtet i 2016 har bestått av: Valgkomite Leder Leder Leder Vara Vesterålen Vara Ofoten Vara Sør-Troms Veronica Hjelle, Vesterålen Trond Liljebakk, Ofoten Jan Erik Ottestad Anders Bergum Anders Stavrum Larsen, Ofoten Trygve Johnsen, Sør-Troms Årsmelding/forsøksmelding

11 Avløser- og landbruksvikarordningen I år som i fjor hadde vi et positivt år. Ikke stort overskudd, men vi gikk i pluss. Vi hadde over 30 avløsere i sving, og vi får mange gode tilbakemeldinger på arbeidet de gjør! Året 2015 har bydd på en del utfordringer, men det ser ut som om vi har klart oss bra. Nytt av året er at alle avløsere blir testet for MRSA ( resistente bakterier), og dette må gjøres hver gang de har vært i utlandet. Dette kan medføre en del ventetid før de kan begynne å arbeide, men nå ser det ut til at det bare tar 2-3 dager før testen er klar. De store utfordringene er at ikke alle får den avløseren de ønsker, men må ta imot nye som nødvendigvis må få opplæring. Dette er faktisk en stor utfordring, for mange bestiller avløser fra den dagen de selv reiser bort, og tar ikke høyde for at avløseren må få en gjennomgang/opplæring på den enkelte gård før de overtar ansvaret. Norskkurset har gitt positive utslag, men fremdeles er det noen som sliter med forståelsen. Da kan vi bare oppfordre til at gårdbrukerne snakker norsk til avløserne, det er den beste læringen. Vi fortsetter med norskkurset i år og. Vi tok i bruk Web temp (et internettbasert program for registrering av oppdrag, timelister etc.) i 2015, og det viser seg å være et utmerket program. Ikke alle bruker dette, men det har lettet arbeidet med timelistene betraktelig. Vi prioriterer følgende: Akutt sykdom (første 16 dager) Sykdom (langtids) Ferie/fritid, permisjoner, annet Hilde Lill Dahl Avdelingsleder Avløser Årsmelding/forsøksmelding

12 Personale 2015 Even Magnar Hanssen, Daglig leder, 100 % stilling Avdeling Rådgiving Arild Jakobsen, rådgiver, 100 % stilling Glenn Peter Knædal, prosjektleder, 50% stilling frem til juni 2015, sluttet Ingrid Myrstad, rådgiver, 100 % stilling Marte Sørbø Hoholm, biolog, prosjektleder, 100 % stilling permisjon og sluttet Marvell Hanssen, rådgiver, 100 % stilling, 80 % permisjon f.o.m. tom aug 2015 sykemeldt 100% ut året Ragnhild Renna, avdelingsleder for rådgivere og rådgiver 100 % stilling Roger Jakobsen, rådgiver timebasert Ingvild Lauvland Høie, rådgiver, 100% stilling Irmelin Fagerjord, rådgiverassistent, timebasert Lisa Olsen, rådgiverassistent timebasert fra juli 2015 Jon Erik Solberg rådgiverassistent timebasert fra Avdeling Avløser Hilde Dahl avdelingsleder, 100 % stilling AVLØSERE OG LANDBRUKSVIKARER 2015: Navn Område Sesong Info 1 Alexandru Chironda Sortland Fast i Lofoten fra Adam Rudzki Kvæfjord Helgavløser i Sortland 3 Artur Antoniak Sortland Fast i ring 4 Charles Massatu Sortland Sortland 5 Damian Szmelter Kvæfjord Fast i ring 6 Gatis Apinis Hele Ofoten 7 Gregors Szmelter Vesterålen/ Sør Troms 8 Ida Jeanett Pedersen Sortland 9 Ivar Simonsen Evenes/Tjeldsund/ Skånland 10 Janusz Jaremko Hele regionen 11 Jarek Bakowski Hele regionen 12 Josef Szmagaj Andøy Fast i ring 13 Kamil Otreba Hele regionen 14 Karl Robert Hauge Ofoten Beredskap Ofoten 15 Lars Lønskog Sortland 16 Leszek Pazola Hele regionen 17 Lucas Kutarba Hele regionen 18 Marcin Gladek Hele regionen 19 Margrethe Teigen Hansen Vesterålen Permisjon 20 Mariusz Zaborovski, Andøy Fast i ring 21 Olav Johansen Andøy Årsmelding/forsøksmelding

13 22 Piotr Adamczyk Ofoten 23 Piotr Pieczatkiewich Hele regionen 24 Raymond Jektvik Ofoten 25 Ronny Berg Kvæfjord/Harstad 26 Stefan Bruckner Andøy 27 Vidar Kristiansen Sortland 28 Vladimir Kazantsev Hele regionen 29 Waling Paulusma Kvæfjord 30 Wojciech Milosz Hele regionen Josef Adam Kita Bartek Niedbalski Michal Antoniak Pawel Pieczatkiewich Sesong Sesong Sesong Sesong Kontorfellesskap LMH har lokalisering på to skolesteder med opprinnelig naturbruksutdanning Kleiva: Lokalisering på Sortland vgs. Kleiva Stordyrveterinærene i Vesterålen, prosjektleder utredning vedr. Kleiva, NLR-HMS, NEG/Allskog Borkenes: Lokalisering på Rå vgs. - Borkenes Årsmelding/forsøksmelding

14 Medlemstall og kontingent 2015 Tabell 1: Medlemstall pr fordelt på kommuner Andøy 44 Ballangen 18 Bjarkøy føres under Harstad kommune 12 Bø 26 Evenes 13 Gratangen 14 Hadsel 60 Hamarøy 3 Harstad 58 Ibestad 0 Kvæfjord 50 Lødingen 15 Narvik 12 Skånland 21 Salangen 1 Sortland 72 Steigen 4 Tjeldsund 12 Tysford 3 Øksnes 16 Totalt medlemstall alle kommuner 454 Takk En stor takk rettes til de av kommunene i vårt distrikt som er med på å støtte oss økonomisk. Dette betyr mye for at organisasjonen kan opprettholde aktiviteten i distriktet. Vi takker også våre annonsører, støttemedlemmer, samarbeidspartnere og andre som bidrar til vår virksomhet! Utvikling i medlemstall Medlemstallet er nå 454 medlemmer. Vi får noen nye medlemmer, men også en del utmeldinger. Noen er utmeldt som følge av at drifta ble lagt ned, og noen er strøket av medlemslista, fordi kontingenten ikke er betalt. Vi ønsker de nye medlemmene velkommen og håper de vil bruke organisasjonen aktivt. Takk for samarbeidet til de som har avslutta medlemskapet. Medlemskontingent 2015 Kontingenten er en arealbasert kontingent, med følgende arealgrupper og satser: daa kr daa kr daa og mer kr Støttemedlem kr. 300 Kontingenten ble sist prisjustert på Årsmøtet Det beregnes 25 % merverdiavgift på kontingenten. Firmastøttemedlemmer 2015 Yara Th. Benjaminsen AS, Andøy Felleskjøpet Agri Årsmelding/forsøksmelding

15 Medlemstilbud og aktiviteter 2015 Rådgiving i jord- og plantekultur er et viktig arbeidsområde. Landbrukstjenesten har et vidt tjenestetilbud innen næringsutvikling i landbruket. Vi har stor etterspørsel etter planlegging i forhold til tiltak som gårdbrukerne ønsker å få utført, eksempelvis; driftsplaner, rådgiving vedr. søknader, finansieringsmuligheter, utvikling av ny næringsaktivitet. Vi utfører også prosjektledelse innen landbruk og bygdenæringer og prosessledelse. Vi tilbyr også noe rådgiving på husdyr bl.a. på fôrvurdering. Jordprøver og gjødslingsplaner For vekstsesongen 2015 ble det laget 134 gjødselplaner. Høsten 2015 var vi på 77 gårdsbruk og tok ut i alt 494 jordprøver for fullstendig analyse eller for ph-måling. Økonomisk veiledning og etableringsveiledning I 2015 hadde vi mindre kapasitet på økonomisk veiledning. Det ble arbeidet med mange oppdrag som omfattet utarbeidelse av driftsplaner, kontakt med finansieringsinstitusjoner, stipendordning og veiledning for unge brukere med mer. Møter, kurs og markdager Det er gjennomført en stor mengde faglige arrangement for våre medlemmer som autorisasjonskurs i plantevern, markvandringer og fagmøter på ulike tema. Dette i egen regi og i samarbeid med andre aktører. Fra arrangementet Åpen gård på Vollen gård i Lødingen august 2015 Årsmelding/forsøksmelding

16 Testing av åkersprøyter Det er ikke testa noen åkersprøyter i Kulturlandskaps- og miljøarbeid Vi har informert om SMIL-midler, veileda om miljøplan og miljøtilskudd overfor landbruksforetak. Vi har utarbeida plandokument og søknader på dreneringsmidler, SMILmidler og ordningen tilskudd til tiltak i beiteområder. Konsekvensutredning og kartlegging Det er utført konsekvensutredninger i forbindelse med søknad om nydyrking av myr. Dette innebærer kartlegging av det biologiske mangfoldet samt vurdering av områdets dyrkingsevne. Det kreves konsekvensutredning dersom man planlegger nydyrking av et område større enn 50 daa. Konsekvensutredningene er utført av Ragnhild Renna. Taksering Arild Jakobsen takserer landbrukseiendom, og er medlem i Norges Takseringsforbund (NTF). Vi har hatt oppdrag på taksering av landbrukseiendommer. Oppdragene har hovedsakelig vært verdifastsettelse i forbindelse med salg, eller dokumentasjon for finansieringsinstitusjon. Klimastasjonen til Bioforsk. Sortland vgs. - Kleiva har leid ut areal til stasjonen, mens Landbrukstjenesten ved Marvell Hanssen står for drift. KSL-revisjon Det er utført 15 revisjoner i 2015 av KSL-revisor Marvell Hanssen. Årsmelding/forsøksmelding

17 Medlemsinformasjon 2015 Hjemmeside Vår lokale nettside i regi av Norsk Landbruksrådgiving, er bedriftens hjemmeside. Sosiale medier Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har egen side på Facebook. Her legges det jevnlig ut informasjon om våre medlemstjenester, fagstoff og linker til faglige artikler. Nyhetsbrev Vi sender ut nyhetsbrev til medlemmene på Emarketeer, omtrentlig en gang pr. uke. Vår erfaring er at denne måten å annonsere og få ut faglig informasjon på er effektiv og gjør at vi kan nå flere og oftere. Årsmelding Meldinga blir lagt ut på våre nettsteder og medlemmene varsles via Emarketeer per mail om meldinga. Meldinga deles ut på årsmøtet til årsmøtedeltakerne. SMS Vi bruker SMS for å annonsere ledige avløsere samt møter og kurs som foregår i de forskjellige medlemskommunene våre. På denne måten når vi medlemmene direkte. Tørråtevarsel og varsling om utvikling av kålflueaktivitet blir sendt via sms. Annet I tillegg bidro vi med fagartikler til Våronnavisa 2015 i samarbeid med de øvrige enheter innen Norsk landbruksrådgiving i Nordland, Troms og Finnmark, artikler til bladet Økologisk landbruk og vekstrapporter til Nationen. Årsmelding/forsøksmelding

18 Prosjekt Vesterålen Matfestival en hyllest til Golfstrømmen Vesterålen Matfestival er en regional matfest, med arrangementer i alle kommuner i Vesterålen. Festivalen skal bidra til å fremme regionens sterke og spennende arktiske mattradisjoner, og en matkultur som fortjener å bli tatt vare på. Vi vil skape identitet og stolthet over vår region og det fantastiske den kan tilby av mat, kultur og opplevelse. Vesterålen Matfestival er den første festivalen i Vesterålen som har arrangement i alle kommunene. Vi ønsker å markedsføre hele regionen, og å binde sammen alle som arbeider med mat i Vesterålen. Tidspunktet for festivalavviklingen er gunstig - helt i starten av høsten, og i det man gjerne kaller for skuldersesongen. Det er særlig viktig for reiselivet å utnytte skuldersesongene for å bli mer økonomisk robust. Vesterålen Matfestival skal virke samlende og stimulerende på lokalmatprodusenter. I Vesterålen er det i dag få aktører og små bedrifter, men med viktige ringvirkninger for reiselivet, lokalsamfunnet og lokalsamfunnets identitet. Vesterålen Matfestival vil skape møteplasser og arenaer for næringer i vekst, samt skape en møteplass for samarbeid mellom amatører og profesjonelle. Vi vil bidra til rekruttering og utvikling til et spennende næringsfelt. Festivalen har de siste årene jobbet for å få et enda bedre samarbeid med reiselivsnæringen. Det har vi klart, og Vesterålen matfestival skal fremover ha et enda større fokus på matopplevelser i regionen. Landbrukstjenesten hadde også i 2015 prosjektledelsen for festivalen, og fortsetter med det også i Prosjektleder har vært Even Magnar Hanssen. Årsmelding/forsøksmelding

19 Våronnavisa 2015 Ingvild Lauvland Høie og Arild Jakobsen fra LMH var, sammen med Anne Marit Isachsen i NLR Salten, i redaksjonen for Våronnavisa Avisen er et samarbeid mellom de ulike enhetene i Norsk Landbruksrådgiving i Nordland, Troms og Finnmark. Våronnavisa er en årlig utgivelse med fagstoff som gis ut til alle gårdbrukere i Nord-Norge, og andre med kontakt mot landbruket. Matnettverket Ragnhild Renna og Ingrid Myrstad har i regi av Matnettverket i Nord-Norge bistått lokale matprodusenter og bedrifter med kontakt og har i 2015 arrangert to kurs for småskalaprodusenter. I tillegg er noen småskalaprodusenter referert videre til besøksordning og oppfølgingstiltak. Nydyrkingsprosjekt Kvæfjord kommune Kvæfjord kommune startet opp et toårig nydyrkingsprosjekt i mars Hovedmålet med prosjektet er å øke fôrproduksjonsarealet i kommunen. Dette skal gjøres gjennom å tilrettelegge for nydyrking. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har ansvaret for prosjektgjennomføringen, og prosjektleder er Arild Jakobsen. Prosjektomfanget er ei 40% stilling. Prosjektet skal kartlegge mulige, attraktive nydyrkingsområder. Prosjektet skal utvikle og fremforhandle avtaledokumentasjon på utvikling og leie av jord, og bidra til «beste praksis» for reduksjon av utfordringene som følge av leiejordsproblematikk. Prosjektet skal beskrive og markedsføre dyrkbare områder som er ledige/tilgjengelige på vegne av grunneier, og utvikle retningslinjer for kommunale tiltaksmidler tilknyttet nydyrkingsarbeid. Som et ledd i prosjektet, skal det utføres konsekvensutredninger innenfor temaene natur og miljø. Forprosjekt for gjødselseparering Prosjektet ble påbegynt våren 2015, og er tenkt avsluttet i Prosjektvert er Wold Samdrift på Hemmestad i Kvæfjord. Her ble et mobilt avvanningsanlegg satt opp våren JHL Norge v/thor Willy Paulsen har hatt ansvar for anlegget og dets tekniske spesifikasjoner. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Arild Jakobsen og Ingvild Lauvland Høie har stått for søknadsskriving og landbruksfaglig oppfølging i form av ulike prøveuttak, tolking av resultater og formidling. Husdyrgjødsla som benyttes gikk gjennom et separeringsanlegg, et maskosoll silanlegg, og ble delt i en våt fraksjon og en tørr fraksjon. I løpet av vår/sommer 2015 ble det tatt ut prøver fra den separerte og useparerte husdyrgjødsla. Det ble også gjennomført uttak av jordprøver og foretatt avlingsregistreringer etter første og andre slått. Høsten 2015 ble også ensilert fôr analysert. I dette prosjektet fokuseres det på de elementer som har konsekvenser for gjødslingen, og en optimalisering av gjødslingen. Disse elementene inkluderer blant annet mengde og type næringsstoff/gjødsel, gjødseleffekt og transport av gjødsel. Årsmelding/forsøksmelding

20 Det er hittil i prosjektperioden gjennomført formidling av analyseresultater, bl.a. på Hålogalandssamlinga i november Økologisk veiledningsprosjekt (før Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift) Det ble på grunn av lite bemanning ikke gjennomført Økorådbesøk i Det ble imidlertid gjennomført flere grupperåd og rådgivingsavtaler. Det ble gjennomført én økoplan i Ansvarlig: Ragnhild Renna og Ingvild Lauvland Høie. Arbeidet støttes av midler fra Norsk Landbruksrådgiving gjennom bevilgning over jordbruksavtalen. Prosjekt «Økt økologisk melk i Nord-Norge» i regi av TINE. Resultatmål: TINE skal ved prosjektslutt være leveringsdyktig på økomelk i hele landet, samtidig å ha bidratt til regjeringens målsetning om 15 % økologisk mat og produksjon innen Effektmål: Oppdraget prosjektet har er å øke andelen av økomelkproduksjon i Nord- Norge til 10 % av landets produksjon, hvor minimum 70 % av denne melken skal anvendes som økologisk. Landbrukstjenesten ved Ragnhild Renna er medlem i styringsgruppe og prosjektmedarbeider. NLR Bedre Bunnlinje Dette tilbudet startet opp i 2012 i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Målsetning: Bedre økonomien på gårdsbruk gjennom reduserte kostnader og økt inntjening gjennom helhetlig økonomisk og produksjonsfaglig rådgiving. Rådgivere: Arild Jakobsen og Ragnhild Renna. Revisjon forvaltningsplan for gjess i Vesterålen I slutten av 2015 har Landbrukstjenesten M. H. hatt oppdrag fra kommunene i Vesterålen med prosjektledelse i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for gjess. Den fra Landbrukstjenesten M. H. som har jobbet med revisjonsarbeidet er Arild Jakobsen. Delrapport - Hagebær i Arktis 2015 I år har den store «snakkisen» i bærmiljøet vært «Produksjonsklare jordbærplanter». Det hele startet med at det ble åpnet for import av jordbærplanter fra EU fra og med 1. januar i år. Dette hadde vært et ønske fra store deler av næringa i mange år. For å hindre introduksjon og spredning av skadegjørere stilles det strenge og spesielle vilkår ved import. Den «røde tråen» i årets arbeid har derfor nettopp vært produksjonsklare jordbærplanter. Planen om å gjøre registrering på dekkete/udekkete planter gikk ut da tilsagn på dette prosjektet kom for seint høsten Det vil bli tatt inn neste sesong. Bakgrunn Produksjonsklare planter Det importeres såkalte produksjonsklare planter. Disse plantene sies å komme med en «garanti» om antall blomsterstilker, blomster og avling. Plantene vil gi full avling allerede i planteåret i motsetning til tradisjonell dyrking der avling tas ut først året etter planting. Det sies at plantene kan høstes 60 dager etter planting, men etter prøving i år har vi erfart at 60 dager er et snitt-tall. Der plantene plantes tidlig (mars) tar det både 70 og 80 dager før høstestart. Plantes det seinere (juni) tar det bare dager til høstestart. Dette er tall erfart lenger sør i landet i sesongen Årsmelding/forsøksmelding

21 Dyrkingsteknikk av produksjonsklare planter For å utnytte potensiale til produksjonsklare planter vil det være gunstig å plante i plasttunnel. Videre er det gunstig å plante i et såkalt «table-top» system. Plantene blir da hevet opp fra bakken og blir plantet i for eksempel torvsekker eller kokosmatter. Ved bruk av «table-top» vil en kunne plukke bæra uten å bøye ryggen og en vil unngå å plante direkte i jorda (med tanke på sykdommer). De importerte plantene kommer både som barrotplanter og pluggplanter. Mest vanlig blir trolig innkjøp av barrotplanter. Disse plantes tett, ca planter per daa. Deretter kastes plantene!! Nytt plantemateriale kjøpes og plantes inn hvert år. Ved denne teknikken trenger en ikke bekymre seg verken for utfrysing av plantene om vinteren eller ugras. Angrep av gråskimmelsoppen går drastisk ned ved bruk av tunnel. Det vi vet kan bli et problem i plasttunnel er spinnmidd og mjøldogg. Mjøldoggen kan holdes i sjakk ved bruk av Thiovit (svovelmiddel også godkjent i økologisk) og spinnmidd ved hjelp av rovmidd. Det burde være fullt mulig å dyrke økologiske jordbær i tunnel. Dyrking av jordbær i tunnel ved bruk av produksjonsklare planter, vil skape en forutsigbarhet og trygghet i produksjonen og gi mulighet til å tjene gode penger over år. I Nord-Norge vil oppsett av plasstunnel kunne gjøres i mai og kanskje tidligere lengst sør i Nordland. Alt etter hvilke sort en planter inn så vil vi ha høsting i slutten av juli og august. Dette er vanlig bærsesong for oss her nord. Ved bruk av et høyt antall produksjonsklare planter per daa vil en oppnå svært stor avling. Det vil selvsagt være forskjell mellom sortene, men det sies at sorten Korona vil kunne gi ca. 3,5 tonn/daa. Som en sammenligning vil Korona, på friland i Sør-Troms, i snitt gi ca. 700 kg/daa. Sorten Sonata sies å gi bedre avling enn Korona, kanskje 4 4,5 tonn/daa. Bærarealet har gått kraftig ned i hele Nord-Norge de siste årene. Årsakene til dette kan være mange. Det er et stort underskudd på nordnorske bær i landsdelen så markedet er der. Bruken av produksjonsklare planter i tunnel bør være interessant for oss her nord. Det vil medføre en sikkerhet og forutsigbarhet som frilandsdyrking ikke kan varte opp med. Bruk av produksjonsklare planter er helt nytt i Norge og vi må, enn så lenge, stole på opplysninger fra utlandet. Sesongen 2015 var den første sesongen at slike planter prøvdes ut her i landet. Vi har derfor litt arbeid foran oss med å lære oss en slik produksjon og å sjekke om avlingsnivået er det det loves. Aktivitet 2015 Utprøving av produksjonsklare planter, produsert i Norge. Det har vært mye snakk om produksjonsklare planter i år og mange avlingstall er knyttet opp til disse. Det har derfor vært viktig for oss å gjøre skikkelige registreringer, slik at vi fikk egne avlingstall å veilede ut fra. Dette er helt nytt i Norge og ingen vet egentlig helt sikkert. Bærprodusentene Steve Saltermark i Brønnøysund (har eget prosjekt) og Marianne og Frode Vik i Kvæfjord kjøpte inn produksjonsklare jordbærplanter som var produsert i Norge. De bestilte planter av sortene Korona og Sonata. Det ble utført registreringer på planter som ble plantet ut hos Marianne og Frode Vik i Kvæfjord. Alle registreringer ble utført av Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland. Etter utplanting ble 30 planter (fordelt på 3 gjentak) av hver sort fulgt opp med telling av blomsterstilker, antall blomster og avling ble registret på en og en plante. Årsmelding/forsøksmelding

22 Som resultatene viser så er dette ikke godt nok. Vi ønsker en salgbar avling per plante på helst gram og gjerne mere. Vi ser også at det tok ca.3 mnd. fra ankomstdato (plantene ble satt i gang) til første høsting. Vi har i ettertid fått høre at plantene som skulle ligge på kjøle/fryselager på temperatur -1 o C hadde vært lagret på +1 o C. I tillegg fikk plantene en svært dårlig start etter utplanting. Våren var svært kald svært lenge. Dette kan kanskje forklare noe av det dårlige resultatet? Årsmelding/forsøksmelding

23 Rekruttering Den 16. februar arrangerte Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland (LMH) kurs i bringebærdyrking. Innleid fagperson var rådgiver Jan Karstein Henriksen fra NLR Agder. Dette var et kurs som også ble arrangert i Bodø og på Helgeland. Disse kursene var finansiert av kursdeltakerne og midler fra NLR sentralt. Dette nevnes likevel her fordi dette er en del av rekrutteringsarbeidet her nord. Den 27. juni i år var vi representert på Landbruksmessa i Balsfjord. Til stede var også produsent Frode Vik og Ole Myhrene fra Lier. Myhrene er store bærprodusenter og driver i tillegg med salg av plasttunneler og importerte produksjonsklare jordbærplanter. Standen var godt besøkt og vi fikk flere navn på interesserte produsenter. Den 18. august dro Frode Vik og LMH v/ Ingrid Myrstad til Bardu for å besøke potensiell jordbærdyrker av produksjonsklare planter. Produsenten vurderer å sette opp plasttunnel. Han har per i dag jordbær på friland. Den 1. oktober i år arrangerte LMH fagdag/markdag hos Marianne og Frode Vik i Kvæfjord. Innleid faglig kapasitet var Anita Sønsteby fra Nibio Apelsvoll. A. Sønsteby er plantefysiolog og kunne fortelle hva en produksjonsklar jordbærplante var. I tillegg hadde hun med noen avlingsresultater fra utprøving av importerte produksjonsklare jordbærplanter på Apelsvoll. Importerte planter kommer i flere ulike kvaliteter og priser. Den 16. november var det bærmøte i Bodø (arrangert av prosjektet på Helgeland). Her var LMH v/ Ingrid Myrstad til stede og la fram resultater fra årets registreringer i de produksjonsklare plantene samt resultater fra flere jordbærsorter som vi har i forsøk. Flere dyrkere og rådgivere var til stede samt Ole Myhrene og representanter for Norgro og LOG. Konklusjon 2015 Rekruttering Det har vært relativt bra aktivitet når det gjelder rekruttering syns vi. Vil trekke fram produsentene Frode Vik og Steve Saltermark (eget prosjekt) som har brukt mye tid på å være til stede på møter, landbruksmesse, besøk ute hos produsenter mm. For LMH er Frode Vik en viktig produsent; gården stiller areal tilgjengelig for utprøving og registrering samt er supre verter for fagdager/markdager. Vi har per nå følgende potensielle produsenter; - På Sandstrand i Skånland kommune ønsker å starte opp med økologisk bringebær i tunnel. Kanskje i I Vesterålen en produsent som vurderer oppstart av bringebærproduksjon i tunnel - På Borkenes er det satt opp en liten tunnel (0,5 daa) hos ny bærprodusent. Til neste år blir tunnel nr. 2 satt opp. Han har plantet inn med bringebær. Ingen har så langt satt i gang med seriøse planer når det gjelder jordbær i tunnel hverken tradisjonelt eller med produksjonsklare planter. Dette er oversikt som vi i LNH sitter med. Vi har ikke full oversikt over alt som skjer i lenger sør i Nordland. Ryktene sier at det kanskje skal startes opp noe i Øst Finnmark (Svanhovd)? Produksjonsklare jordbærplanter Årets registreringer på produksjonsklare jordbærplanter (produsert i Norge) har ikke vært overbevisende. Det har vært prøvd ut importert plantemateriale lenger sør og det ser lovende Årsmelding/forsøksmelding

24 ut. Dette er en ny produksjonsmåte i Norge og vi trenger tid for å få gode avlingstall slik at gode kalkyler kan settes opp. Vi har fremdeles tru på at bruk av slike type planter vil kunne være gunstig her nord. Kanskje spesielt i områder der dårlig overvintring er et stort problem. Det er derfor interesse blant produsenten her nord at vi fortsetter utprøving av produksjonsklare planter. På årets Hutigruteseminar (Hurtigruteseminaret 2015 ) ble prosjektet som styres fra NIBIO Særheim lagt fram av Åge Jørgensen. Det er dette prosjektet som har satt seg fore å klare å produsere produksjonsklare jordbærplanter i Norge. Prosjektet «Hagebær i Arktis» ønsker til neste år å kjøpe inn noen planter fra dette prosjektet samt noe importert vare for å sammenligne. Utredningsprosjekt vedr. skolegårdsbruket på Kleiva og Kleiva som grønn og blå utviklingsarena Utdrag fra rapporten: Medlemmer av lokalt utvalg: Leder Nils Ragnar Stensø Skjørholm Representant for kompetansemiljøet Ragnhild Renna Representant for undervisningspersonalet Jorunn Haugdal Knut Lindberg Representant for øvrige ansatte Indianne Torbjørnsen Representant for næringa Eirik Jensen Kompetanse- og næringsutvikling Jon Petter Arntzen Kjartan M. Eilertsen Utvalgets mandat og svar 1. Lokalt utvalg må utrede en kostnadsbesparende gårdsdrift. Ut fra analyse av regnskapet, interne diskusjoner og ekstern rådgivning har vi kommet fram til forslag som vil gi vesentlige innsparinger i forhold til dagens drift viste et underskudd på ca 2,5 mill. Det er mulig å drive gårdsbruket i økonomisk balanse. Det forutsettes et nærere samarbeide mellom teori- og praksis mer av undervisningen skal være praktisk og ha en nytte for drifta. Elever og lærere skal involveres mer i planarbeid og gjennomføring. Praksisundervisning skal gi nytteverdi både undervisningsmessig og for drifta. Næringa skal være en mer direkte part i utforming av undervisning og drift. Saueproduksjonen skal utvikles til å bli den beste kompetansearena for sau i Norge. Det er viktig at en del av melkevota NFK eier etter nedleggelse av melkeproduksjonen ved Bodin gård beholdes med tanke på overføring til Kleiva. Deler av jorda drives i dag økologisk. Det er økende etterspørsel etter økologiske husdyrprodukter. Det bør utredes nærmere om det er fornuftig å legge om deler av husdyrproduksjonene til økologisk. Både av hensyn til undervisning, framtidsretting og økonomi. 2. Lokalt utvalg må melde inn hvilke bygninger og utstyr som skolen må ha for å gjennomføre denne gårdsdriftsmodellen, og hva som må investeres/vedlikeholdes for å ha tilfredsstillende standard. Kufjøset (2008), hønsehuset (1984), sauefjøset (1972) og Storgarasjen (1979) + gårdsverkstedet i Traktorbua er det som trengs for gårdsdrifta. De øvrige bygningene kan fristilles til andre formål. Investeringstiltakene som er nødvendig for å få til en kostnadsbesparende gårdsdrift er melkerobot i kufjøset og ominnredning av sauefjøset med forrådsfôring og kraftfôrautomater. Bør gjennomføres sommeren Årsmelding/forsøksmelding

25 3. Lokalt utvalg må fremme forslag til tiltak som skolen må gjennomføre for å øke søkertallet og heve kvaliteten på tilbudet. Frist 1. september Kvaliteten på tilbudet mener utvalget er knyttet til mer god praktisk undervisning. Mer involvering i den praktiske drifta og med større ansvar. Innholdet må være fremtidsrettet og i tråd med det som bønder og naturbrukere sysselsetter seg med i dag. Stikkord er gårdsturisme, lokal/kortreist/rein/økologisk mat, flersysleri, gårdsturisme, grønn omsorg osv. Mer samhandling mellom grønt og blått naturbruk. Det er viktig at skolegårdsbruket inngår i flere fag, og at også andre programområder involveres, i første rekke Akva og Helse og oppvekst som holder til på Kleiva. Smådyr og hest er også viktige rekruteringsfaktorer. Men aktiviteten og opplegget rundt må være profesjonell. Elever skal behandles med respekt og forståelse den enkelte skal tas på alvor, - og som det heter i skolens plattform: «Alle i skolesamfunnet møter hverandre med respekt, anerkjennelse og toleranse». Fornøyde elever er de beste ambassadører for økt rekrutering. Rekrutteringsarbeidet må intensiveres betydelig. Det må søkes på de midler som er satt av til rekrutteringstiltak. Det må samarbeides med andre naturbruksskoler og med andre yrkesfagskoler/programområder også på tvers av fylkesgrensa. Næringa er allerede sterkt på banen i rekrutteringsarbeidet men skolen kan samarbeide mer med den. 4. Lokalt utvalg må fremme forslag på organisering av kantine, internat og elevtilbud ellers for å være attraktiv. Ut fra tilbakemeldinger fra tidligere elever så oppleves internatlivet positivt. «Den beste tiden» som enkelte sier. Det er likevel en del viktige punkter som de fleste trekker fram som negativt: ensformig mat, for få dusjer/toaletter og at internatbygget er dårlig støyisolert. Vårt forslag er «hjemmelaget» mat minst tre dager i uka, ett rom i hver etasje gjøres om til tidsmessige dusj/toalettfasiliteter (vil mer enn doble kapasiteten) og etter hvert støydempe rom for rom samtidig med vanlig renoveringsarbeid. Små tiltak som gir litt forbedring år for år vil ofte oppfattes mer positivt enn store skippertak. Åpningstider kantine og vakter for miljøtjeneste og nattevakt tilpasses brukerbehovet bedre. 5. Lokalt utvalg må melde inn hvilke bygninger og utstyr skolen må ha for et attraktivt elevtilbud og hva som må investeres/vedlikeholdes, og hva som eventuelt må fases ut. Årsmelding/forsøksmelding

26 Kleiva kompetanse & gründer-senter Hvorfor kompetansesenter? Erfaringer fra andre steder der det er satset på kompetansesenter innen naturbruk er at dette tilfører naturbruksnæringa både mer og bedre kompetanse, men at det også er med å høyne status for næringa. En indre x-faktor som bidrar til økt aktivitet og utvikling av nye idéer. Et slikt senter på Kleiva bør helst være et kompetansesenter for både grønne og blå næringsaktører. Dette genererer aktivitet som gir leieinntekter på lokaler, inntjening på overnatting og inntjening på kantinedrift (flere som daglig bruker kantina + servering til kursdeltakere). Det finnes ulike modeller for hvem som «eier» og driver et kompetansesenter. Noen skoler eier og driver det selv, mens andre har frittstående senter som leier fasiliteter av skolen. Gründersenter Kleiva har ledige fasiliteter for de som ønsker å prøve ut forretningskonsepter som de ellers ikke har råd til hvis de skal bygge egne lokaler. Behovet for nyetableringer innenfor naturbruk er stort, og Kleiva kan utvikles til en oase for slik utvikling. Her finner gründeren kompetanse, fasiliteter, rådgivning, utsalgsted, kantine, rådgivning + +. Dette vil også kunne gi muligheter for praksisarena for elever. Slik aktivitet vil også gi positiv blest om naturbruk sine muligheter og gi økt søkning til utdanningen. Fordeler for gründere: tansemiljø (både skole-, og kompetansesenter) -, overnatting-, renhold-, vaktmesterfasiliteter. - og fryselager Fordel for regionen nordre Nordland og Sør-Troms: Årsmelding/forsøksmelding

27 næringer som er i interaksjon med disse (reiseliv, mat-, matkultur, matvaresikkerhet osv). Fordel for Sortland vgs Kleiva kompetansesenter/gründerpark. -, overnatting, kantine m.m. vil gi stordriftsfordeler. søkere. -bedrifter kan være potensielle praksisarenaer for elever t for kombinertstillinger undervisning/kompetansesenter mer attraktivt for unge Hva må til for å etablere et gründer- kompetansesenter? Dette kan selvfølgelig gjøres på flere måter men mulige medspillere i startfasen er Næringsavdelinger (fylke og kommune), fylkesmannen, NAV, Innovasjon Norge, næringsorganisasjoner m.fl.. Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK) kom i 2013 med en ganske fyldig rapport som beskriver veien fra idé til operativt senter. Tegning av intensjonsavtaler med fremtidige aktører er et viktig element. Samtidig etablering av en organisasjon som får råderett over lokaler/ressurser og kan gjøre selve jobben. Det bør nedsettes ei arbeidsgruppe som kan utarbeide et forslag for K&G-senter og at de kontakter aktuelle aktører som kan være med på en slik etablering. Og i tillegg ser på hvordan drift kan finansieres i en startfase. Hvilke suksessfaktorer har Kleiva for å etablere gründer- og kompetansesenter? ruksrådgiving landbrukstjenesten, Norsk energigjenvinning (NEG) og Stordyrveterinærene. Vesterålen, Sør-Troms og Salten) overnatting, matservering. Årsmelding/forsøksmelding

28 Forsøk og registreringer Høstetidsprognoser for grovfôr Vekstsesongen ble fulgt via temperaturdata fra fire lokaliteter. Klimastasjonen på Kleiva er den ene, sammen med temperaturmålinger fra målestasjoner i Harstad, Narvik og Steigen. Etter at vekststart ble registrert, førte vi oversikt over døgnmiddeltemperaturer, samt sum døgngrader for hele vekstsesongen, på disse fire lokalitetene. Oppdatering skjedde på den tidligere hjemmesiden til bedriften heretter vil vi bruke og som før facebook-siden som tilleggskanal for å informere om utviklingen. På denne måten kan medlemmer følge den stasjonen som er nærmest, for å bruke som rettesnor for å planlegge høstetidspunkt. Vi erfarte at brukerne fant dette nyttig. Tilbakemelding fra brukere er at høstetidsprognosen samsvarer godt med utviklingstrinn og fôrenhetskonsentrasjon. Avlingsregistrering i eng Det ble i 2015 gjort avlingsregistrering i eng hos to brukere i Vesterålen, siden dette er gårdsbruk vi har fulgt gjennom flere år. Det ble gjort registreringer både på 1. og 2. slått. Avlingsregistreringene legges inn i databasen for avlingsregistreringer som startet i Vesterålen i Finegras Prosjekt i samarbeid med NIBIO med avlingsregistering i eng fra vekststart. Det ble utført registrering av flere parametre bl.a. grashøgde og jordtemperatur. Registreringene skal vurderes mot satellittbilder tatt på samme tidspunkt som registreringen. Fra Landbrukstjenesten sin side ble det foretatt avlingsregistrering hos John-Erik Bjørlo og Øyvind Lehn i Sortland i Vesterålen og hos Bjørn Mathisen og Vigdis Moss/Birger Theodorsen i Sør-Troms. Resultater fra prosjektet foreligger ikke ennå. Beiteburforsøk avlingstap som følge av gåsebeiting Konsekvensene av beitinga av gjess er todelt. Den medfører et direkte avlingstap i skadeåret. Konsekvensene er større for saubruk som er avhengig av nok mengde vårbeite, da kvaliteten på nyspira gras i enga hverken lar seg erstatte med konservert fôr, eller et alternativt beite som ligger lokalisert slik at det ikke er i produksjon til rett tidspunkt. Gåsebeiting og øvrig beiting endrer konkurranseforholdet mellom planteartene i enga, og medfører at de artene som har størst avlingspotensiale dør raskere ut. Dersom en gårdbruker vil holde avlinga på et høyt nivå, må han kompensere med kortere omløpstid på enga. Flerårige planter, som enggrasartene, overlever vinteren ved å tære på opplagsnæring som ble samlet foregående vekstsesong. Om våren er næringsreservene på et minimum, og en del næring må brukes når planten setter nye skudd for å begynne den vegetative veksten. Dersom planten blir nedbeita om våren er det risiko for at det ikke finnes tilstrekkelig opplagsnæring til å sette nye skudd en gang til, og planteveksten vil da i beste fall reduseres. Det er betydelig forskjell på enggrasartene i evnen til å tåle hyppig beiting. Timotei, som er den viktigste Årsmelding/forsøksmelding

29 grasarten i kultureng, er svært ømfintlig for vårbeiting. Timotei finnes i ulike andeler i det meste av engareal i drift. Det er hvitkinngås som samlet sett forårsaker mest beiteskader om våren i Vesterålen, mens det for 8-10 år siden var kortnebbgåsa som var den største utfordringa. Problema med hvitkinngås og kortnebbgås synes å ha oppstått først på 70-tallet. Dette skyldes trolig to forhold. Bestandene av gjess økte sterkt, samtidig som vi fikk en intensivering av drifta på innmark. Veiledningstjenesten i landbruket har arbeidet for å få gårdbrukerne til å gjennomføre et vekstskifte med hyppigere fornying av eng. I frøblandingene som benyttes er timotei den viktigste arten, og denne arten er også svært ømfintlig for beitepress om våren. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har i perioden gjort beitebur-registreringer. Forsøket har bestått av avlingsregistreringer på areal som har hatt beitepress av gjess, og avlingsregistreringer på areal på samme lokalitet som har vært inngjerdet, og dermed ikke beita av gjess. Burene har kun stått oppe i perioden hvor kortnebbgås og hvitkinngås har beitet arealet. Forsøket ble opprinnelig oppstart i 2012, men rutene som skulle sikres mot beiting i 2012 ble rammet inn med band og tau. Band og tau var ikke tilstrekkelig for å holde gjessene ute, og det ble observert beitende gjess inne i rutene som ikke skulle beites. I ble de beitefrie rutene gjerdet inn med nettingsgjerde som gjessene ikke kunne passere. Resultatene fra disse registreringene finner dere i tabellen under. Avlingsreduksjon som følge av beitinga til kortnebbgås og hvitkinngås: Årstall/Lokalitet Selnes, Sortland Vik, Sortland Å, Andøy ,0% -27,0% * ,1% -46,5% -17,1% 2015 * * -17,2% *Ikke målinger på denne lokaliteten for det aktuelle året Til sammenligning registrerte Vesterålen forsøksring avlingstap som følge av gåsebeiting i åra , samt i Forsøket fra viste en avlingsreduksjon som varierte mellom 6-26,5% (Vesterålen forsøksring, 1988), mens forsøket i 2003 viste en avlingsreduksjon som varierte mellom 3,6-17,6% (Vesterålen forsøksring, 2003). Prosentandelen er beregnet fra tørrstoffavling. Årsmelding/forsøksmelding

30 Beiteburregistrering 15. mai 2015 på Vik i Sortland kommune, foto: Marvell Hanssen Årsmelding/forsøksmelding

31 Frøblandingar til eng for sauebeiting i kombinasjon med slått Ansvarleg forskar er Synnøve Rivedal, NIBIO Vest Fureneset, Synnove.rivedal@bioforsk.no Mål Dette er eit forsøksfelt som blir kalla ei rettleiingsprøving. Målet er og undersøkje korleis ulike frøblandingar til eng som skal beitast med sau og haustast 2 gonger eignar seg når det gjeld avling, kvalitet og varigheit. Forsøksopplegg I 2012 vart det etablert 8 felt i denne serien, men på grunn av ein hard vinter 2012/2013 er berre 6 av felta med vidare. Desse felta er drivne av NLR-einingane SørØst, Nord-Østerdal, Agder, Rogaland, Sør Trøndelag og NIBIO Vest Fureneset. I 2013 vart det lagt ut 7 nye felt i NLR-einingane Hordaland, Nord-Trøndelag, Namdal, Helgeland, Hedmark Landbruksrådgjeving, Haugaland Landbruksrådgjeving og Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland. Felta skulle plasserast slik geografisk at fleirårig raigras var på grensa til å tole vinteren. Det vart brukt sortar av raigras og raisvingel med ulik overvintringsevne i blanding med engsvingel, engrapp, raud- og kvitkløver. Det var elles med ei blanding med høgt innhald av engrapp for å sjå om denne kan vere meir varig enn blandingar med raigras. Det var med hundegras i reinbestand og i blanding med andre bladgras. Det vart brukt sorten Frisk i Sør- Norge og Sør-Trøndelag og Laban i Nord Norge, Nord-Trøndelag og i høgareliggande strøk. Etter innspel kom det med ei blanding med 50% bladfaks (tabell 1). I Nord-Norge vart det brukt Nordeng timotei, medan det i resten av landet vart brukt Grindstad. Forsøksledd 1.FIGGJO fleirårig raigras, 10 % i engfrøblanding 2.TRYGVE fleirårig raigras, 10 % i engfrøblanding 3.HYKOR raisvingel, 10 % i engfrøblanding 4.LOFA raisvingel, 10 % i engfrøblanding 5.KNUT engrapp, 30 % i engfrøblanding 6.LABAN hundegras 100 % 7.Hundegrasblanding 8.Bladfaksblanding Tabell1. Innhald (%) av ulike artar i dei testa blandingane 10% Figgjo raigras 10% Trygve raigras 10% Hykor raisvingel 10% Lofa raisvingel 30% Knut engrapp 100% Laban hundegras Hundegrasblanding Bladfaksblanding Timotei Engsvingel Engrapp Raudkløver Kvitkløver Fl. raigras Raisvingel Hundegras Bladfaks 50 Årsmelding/forsøksmelding

32 Drift av felta Tal slåttar varierer mellom felta etter geografisk plassering og lengda på vekstsesongen. Det skal minimum vere ei simulert vårbeiting, ein slått og ei simulert haustbeiting. Dei fleste tek to slåttar og i 2014 var det mange stader mogleg å ta to avbeitingar på våren. Feltet i Landbrukstjenesten Feltvert Namn: Sortland vgs. - Kleiva Sådato: Kommentar om etablering: God etablering Jordtype: Moldrik morenejord Forkultur 2012: Potet der det var ein del ugras, spesielt kveke. Jorda er godt oppgjødsla, men litt tung i jordstrukturen. Kantruter: Strandsvingel Kora Feltet overvintra godt vinteren 2013/2014 og 2014/2015 til tross for mykje vekslande ver med mildver og frostperioder. Det var lite snø og delvis isdekke begge vintrane. Feltet skulle haustast tre gonger i sesongen etter slik driftsmåten i sauehold er med beite og slått. På grunn av ein svært god vekstsesong vart feltet hausta fire gonger i 2014 og det same vart gjort i 2015 Resultat Figur 1. Avling (kg ts/daa) 1. engår for dei ulike frøblandingane på feltet i Hålogaland. Årsmelding/forsøksmelding

33 Figur 2. Avling (kg ts/daa) 2. engår for dei ulike frøblandingane på feltet i Hålogaland I Hålogaland vart det tatt ei simulert vårbeiting, to slåttar og ei haustbeiting. Avlinga på feltet var i gjennomsnitt rundt 700 kg ts/daa i 1. engår og auka til 1100 kg ts/daa i 2. engår. Frøblandinga med 10 % Figgjo raigras gav størst totalavling med 760 kg ts/daa i 1. engår, mens hundegrasblandinga hadde høgast avling i 2. engår og der det var sådd kun hundegras kom som nummer to på avlingsmålinga. Hundegrasblandinga gav lågast avling i 1. engår med 659 kg ts/daa, men bladfaksblandinga og blandinga med 10 % Trygve låg på same nivå (rundt 670 kg ts/daa). Ved vårbeiting 1. engår gav hundegras i reinbestand og hundegrasblandinga minst avling (rundt 25 kg ts/daa), medan andre blandingane låg på kg ts/daa. I 2. engår gav hundegras i reinbestand og hundegrasblandinga størst avling. Feltet går vidare i Feltet sommar Årsmelding/forsøksmelding

34 Feltet haust Rutene med avfarging/»haustfarge» er Laban hundegras sådd i reinbestand. Rødkløversortar i blanding med gras I samarbeid med Nibio Midt-Norge prøver vi ut 6 sorter rødkløver i to (2) ulike grasblandinger. Feltet ble anlagt i 2014 og avsluttes i Forsøket er lagt ut på flere lokaliteter i Norge. Det nordligste feltet ligger hos vår feltvert Bjørn Mathisen på Kveøy i Kvæfjord. Her viser vi resultater fra 1. engår både fra vårt felt på Kveøy og et sammendrag av resultater fra 7 felt i Endelig rapport vil foreligge etter endt sesong i Tekst og sammenfatting av Anne Langerud fra NIBIO Midt-Norge I forsøket er det lagt ut to frøblandinger kombinert med de seks rødkløversortene Lars, Lasang, Reipo, Linus, Lea og LøRk0389, den siste enda ikke godkjent for den norske sortslista. Lars, Lasang og Reipo er tetraploide mens de tre andre er diploide. De to frøblandingene tilsvarer henholdsvis FK Spire Surfôr Normal med 70 % timotei, 20 % engsvingel og 10 % rødkløver, og FK Spire Surfôr Pluss 10 med 60 % timotei, 20 engsvingel, 10 % flerårig raigras og 10 % rødkløver. I denne serien det Grindstad timotei, Fure engsvingel og Figgjo raigras som er brukt som grassorter. Det er liten effekt av både rødkløversort og frøblanding på avling for enkeltfelt. Og sjøl om kløverinnholdet varierer mye mellom felt ser det ikke ut til å være særlig påvirket av hvilken sort rødkløver en bruker. Når en slår sammen alle felt i første engår får en signifikant høgere avling i frøblandinga med raigras i både førsteslått, andreslått og i totalavlinga. Forskjellen i avling er ikke stor men den er til stede i nesten alle enkeltfelt. Denne effekten av raigraset på avling finner en ikke igjen når en slår sammen felta i andreårs eng. Årsmelding/forsøksmelding

35 Resultater fra enkeltfelt og sammendrag av alle felt i samme engår, er vist i tabellform nedenfor. I tabellene finner avling i kg tørrstoff per dekar for hver av slåttene og totalt. I tillegg inneholder tabellene dekning av kløver i prosent for hver slått. LN13-20 Midtre Hålogaland LN13-20 Midtre Hålogaland 1.engår 2015 Avl 1.sl Avl 2.sl Avl 3.sl Avl tot Kløver Kløver Kløver (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) 1.sl (%) 2.sl (%) 3.sl (%) Raudkløversort Lars 4x Lasang 4x Lea 2x Linus 2x LøRk0389 2x Reipo 4x p i.s i.s - i.s - i.s - LSD 5% CV % LN13-20 Midtre Hålogaland 1.engår 2015 Avl 1.sl Avl 2.sl Avl 3.sl Avl tot Kløver Kløver Kløver (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) 1.sl (%) 2.sl (%) 3.sl (%) Grasfrøblanding Raigrasbasert Timoteibasert p i.s 0,01-0,01-0,00 - CV % LN13 Alle felt (7) i første engår i 2015 LN13 Sju felt i 1.engår 2015 Avl 1.sl Avl 2.sl Avl 3.sl Avl tot Kløver Kløver Kløver (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) 1.sl (%) 2.sl (%) 3.sl (%) Raudkløversort Lars 4x Lasang 4x Lea 2x Linus 2x LøRk0389 2x Reipo 4x p i.s i.s i.s 0,05 i.s i.s i.s Årsmelding/forsøksmelding

36 LN13 Sju felt i 1.engår 2015 Avl 1.sl Avl 2.sl Avl 3.sl Avl tot Kløver Kløver Kløver (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) 1.sl (%) 2.sl (%) 3.sl (%) LSD 5% CV % LN13 Sju felt i 1.engår 2015 Avl 1.sl Avl 2.sl Avl 3.sl Avl tot Kløver Kløver Kløver (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) (kg ts/da) 1.sl (%) 2.sl (%) 3.sl (%) Grasfrøblanding Raigras Timotei p 0,01 0,01 i.s 0,00 i.s i.s i.s CV % Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder i Nord- Norge Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland startet i 2015 opp et prosjekt i samarbeid med Nibio- Holt. Forsøksfeltet ble lagt ut hos feltvert Yngve Stoltz i Kvæfjord. Forsøket er også lagt ut i Nord-Troms og i Øst-Finnmark. Bakgrunn for prosjektet og prosjektmål er beskrevet av forsker Marit Jørgensen på Nibio Holt i Tromsø. Nibio er prosjekteier. Bakgrunn Klimaendringene fører til lengre vekstsesong. I store deler av landet har sesongen blitt utvida med en til to uker. Samtidig er været blitt enda mer varierende med flere ekstreme nedbørshendelser og med store variasjoner både innen og mellom år. Nedbøren har økt over store deler av landet, spesielt i vinterhalvåret og framskrivninger gjort av Meteorologisk Institutt tyder på at nedbøren vil øke høst, vinter og vår, mens sommernedbør kan avta i enkelte regioner (Hanssen-Bauer m. fl. 2009). Modellsimuleringer har likevel ikke gitt sikre holdepunkt for generell tidligere førsteslått av timotei (Bakken m. fl. 2010), selv om en lengre vekstsesong erfares mange steder (Østrem 2009). En lengre vekstsesong gir økt potensiale for fôrproduksjon. Der det i Nord-Norge tidligere ble tatt en og en halv slått kan det nå bli aktuelt å ta to fulle slåtter. Likevel kan etterveksten bli så stor at det er spørsmål om en bør beite eller pusse av enga seinere på høsten. Ønske om å høste ved best mulig fôrkvalitet gjør at mange høster en tidligere førsteslått. Varmere somre har de siste årene da ført til at andre slått må tas tidligere for en optimal fôrkvalitet. Dette kombinert med høyere høsttemperatur kan føre til nokså stor ettervekst på høsten (Hanssen- Årsmelding/forsøksmelding

37 Bauer m. fl. 2009). Gårdbrukere rapporterer at de er usikre på når det er riktig å høste denne etterveksten. Tidligere har anbefalt tidspunkt for siste høsting vært i slutten av august fram til midten av september, avhengig av hvor i landet man er. Dette har vært basert på resultat fra forsøk og erfaringer gjort under andre klimaforhold enn de vi ser konturene av nå. Det viktigste målet i norsk grovfôrproduksjon er å forvalte og høste den totale produksjonen på en best mulig måte. En må avveie i målkonflikter mellom å ta så mye som mulig i det inneværende året og legge best mulig til rette for høy produksjon året etter. I år med stort produksjonspotensial kan blant annet økt N-mineralisering kombinert med høy høsttemperatur medføre at etterveksten må fjernes. Det er likevel usikkert hvor mye tidspunktet for fjerning av denne etterveksten kan forskyves før det går ut over overvintring og avling i påfølgende år, eller om den kan bli stående. Samtidig kan faren for problem med snømugg øke dersom det står mye plantemasse igjen over vinteren. God overvintring forutsetter at fôrvekstene herdes tilstrekkelig på høsten slik at de tåler vinterstresset. Herdingen starter når temperaturen synker på høsten, men for å oppnå en god herding må det være tilgang på nok lys, og plantene må ha tilstrekkelig bladareal for en effektiv fotosyntese slik at de kan lagre inn karbohydrater til opplagsnæring og ikke forbruker energi på å erstatte blader som er fjernet ved høsting. Selv om klimaendringene fører til høyere temperaturer og mer nedbør, påvirkes ikke daglengden. Vi har funnet at dersom herdingen foregår seint på høsten ved kort dag og lite lys, påvirker dette herdingen negativt (Dalmannsdottir et al 2013). Vi vil i dette prosjektet undersøke hvordan høstetterveksten i eng påvirkes av tidspunkt for siste høsting. For å kunne gi gode råd om hvordan en skal forvalte en eventuell ettervekst etter siste slått om høsten vil vi registrere mengde av denne, og konsekvenser for overvintring og avling neste år ved enten la etterveksten stå, eller høste den med jevne mellomrom utover mot vekstavslutning. Vi vil sette inn temperaturloggere i de ulike behandlingene over vinteren. Et plantedekke kan virke beskyttende for vekstsonene til graset nært bakken, og kan derfor være gunstig for overvintring i forhold til der all plantevekst er fjernet før vinter. Men dette er det ikke gjort målinger på tidligere. Mål med prosjektet og forventede resultater. Hovedmål: Få fram kunnskap som gir grunnlag for rådgiving om hvordan forventa økt produksjon i høstmånedene skal forvaltes for bedre og mer årssikre govfôravlinger Delmål 1) Finne effekt av høstehyppighet og høstetidspunkt på ettervekst om høsten 2) Finne effekt av ulike forvaltningsregimer for ettervekst på overvintring av gras og kløver 3) Klargjøre verdi av ettervekst i avling og fôrverdi. 4) Klargjøre hvordan svar på 1), 2) og 3) varierer mellom landsdeler 5) Sammenstille og formidle resultat bredt ut til målgrupper 3) Målgruppe(r) og nytteverdi. Forsøksfeltet i regi av Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland ble lagt ut i etablert 1. års eng på Dale i Kvæfjord. Feltvert: Yngve Stoltz. Feltet var anlagt i 2014 og sådd med frøblanding av Surfôr/beite Ekstra vintersterk fra Felleskjøpet. Figur 1 nedenfor viser antall kg tørrstoff høstet ved ulike høsteregimer. Ledd 1 vil tilsvare ei normal 1. og 2. slått. Det blir spennende å se til våren hvordan de ulike høsteregimene har påvirket bestanden. Årsmelding/forsøksmelding

38 Fig.1.: Antall kg tørrstoff høstet ved ulike høsteregimer. Borkenes Figur laget av forsker Marit Jørgensen, Nibio-Holt. Oppdaterte normtall for husdyrgjødsel Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland (LMH) fikk i 2014 tilsagn til prosjektet Oppdaterte normtall for husdyrgjødsel. LMH påbegynte våren 2014 innsamling av husdyrgjødselprøver til analyse for å oppdatere de eksisterende normtallene som finnes for ulike typer husdyrgjødsel. Det var riktignok noen utfordringer med å få distribuert prøvebokser til tilstrekkelig antall gårdbrukere. I 2015 har LMH fullført prosjektet. Siden prosjektet er relativt enkelt og kortvarig ble det ikke utarbeida særskilt prosjektbeskrivelse. Vi har tidligere gjennomført slike undersøkelser i regi av forsøksringene i Nordland i perioden , der vi undersøkte blautgjødsel av sau. Hovedmålet med prosjektet har vært å oppnå bedre miljøvennlig husdyrgjødselforvaltning som et effektivt miljøtiltak, gjennom en målrettet gjødslingsplanlegging og bedre disponering og utnyttelse av husdyrgjødsla. Det er nedlagt innsats fra bønder og rådgivere i planlegging, gjennomføring og informasjonsutveksling gjennom hele prosjektperioden. De ansvarlige rådgivere ønsker å rette en takk til alle deltakende gårdbrukere for godt samarbeid og for bruk av tid til uttak av prøver. Vi håper og tror at samtlige gjennom prosjektet har fått/får nyttig informasjon tilbake. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del av den gjødsla som kjøres ut på jordbruksarealer i Nord-Norge. I dagens gjødslingsplanlegging i Skifteplan brukes det i LMHs region standardtall. Alle standardtallene i Skifteplan er basert på tidligere normtall fra Bioforsk, nå Årsmelding/forsøksmelding

39 NIBIO, supplert med egne tall fra tidligere prosjekt på husdyrgjødsel for eksempel på blautgjødsel fra sau. Vi opplever at de oppgitte normtallene kan være dårlig tilpasset det aktuelle gårdsbruket. Generelt varierer verdiene for næringsinnhold i husdyrgjødsla mer mellom gårdsbruk enn fra år til år på samme gårdsbruket, der husdyrproduksjonen ellers er lik. I vår arbeidssituasjon opplever vi derfor behov for ny informasjon om husdyrgjødsel. Dette er også belyst i litteratur: Daugstad, K., Øverli Kristoffersen, A., Nesheim L Næringsinnhald i husdyrgjødsel analyser av husdyrgjødsel frå storfe, sau, svin og fjørfe , Bioforsk Report Vol.7 Nr.24 Karlengen, I. J., Svihus, B., Kjos, N. P. & Harstad, O.M Husdyrgjødsel; Oppdatering av mengder gjødsel og utskillelse av nitrogen, fosfor og kalium. Sluttrapport. Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB. Arbeidet i dette prosjektet innbefatter uttak av 30 husdyrgjødselprøver på gårdsbruk i vår region, analyse ved Eurofins og tolkning av analyser. Prøveresultatene er sammenstillt og brukes i egen enhet og deles med andre enheter og NIBIO sin database for husdyrgjødselanalyser. Målgruppe Gårdbrukere i vår region og øvrige som henter informasjon hos NLR og NIBIO, rådgivere (NLR med flere) og forskere (NIBIO) Formål Vi ønsket med dette opplegget å sikre 1. Økt kunnskap om produsert mengde og næringsstoffinnhold i husdyrgjødsel på enkeltbruk i eget distrikt 2. Faglig bedre gjødslingsplanlegging og gjødslingspraksis basert på en mer nøyaktig beregning av mengde og næringsstoffinnhold i husdyrgjødsel 3. Effektivisering av arbeidet med gjødslingsplanlegging Materiale og metode E-post, nyhetsbrev og oppsøkende virksomhet ble benyttet for å gi gårdbrukerne informasjon og mulighet til å delta i prosjektet. Rådgiverne delte ut prøveflasker til de interesserte gårdbrukerne. Prøver fra husdyrgjødsel ble tatt ut samtidig som gjødsla blir spredt. Dette arbeidet skjer først og fremst i ei hektisk våronn og der kunne vi bidra med vår arbeidskraft og tilgjengelighet slik at arbeidet ble utført. Rådgiverne hentet inn prøver og sendte de nedfryste prøvene inn til analyse. Etter hvert som vi fikk analyseresultater, ble resultatene sammenstilt og vi har startet implementering av disse analysene i gjødslingsplanlegginga. Resultatene blir også sendt NIBIO sin database. Resultatene er presentert på flere informasjonsmøter/ fagmøter for gårdbrukere, bl.a. Hålogalandssamlinga. Årsmelding/forsøksmelding

40 Gårdbrukerne betalte selv for basis analysepakke, og prosjektet dekket den økte analysekostnaden fra basis til proff pakke. Basis pakke inkluderer følgende parametre: tørrstoff, ammonium, nitrogen, fosfor og kalium. Proff pakke inkluderer de nevnte parametrene og i tillegg svovel, C/N-forhold og kjemisk mineralpakke (Cu, B, Mn, Fe, Na, Ca, Zn, Mg). Resultat og diskusjon Det ble tatt ut totalt 30 prøver fra gårdsbruk i regionen. Prøvene fordeler seg på ulike produksjoner; storfe mjølk, sau, gris og høns. Det er mest blautgjødsel, men også noe fastgjødsel. Noen av prøvene inneholder to typer husdyrgjødsel. Normtall fra NIBIO sin database er også oppgitt i tabellene. Tabell 1: Prøveresultater fra husdyrgjødsel fra storfe melkekyr År Blautgjødsel mjølkeprod. storfe Tørrstoff % Kjeldahl - N Vi samlet inn 18 prøver av blautgjødsel fra bruk med storfe/melkekyr. Én av de innsamlede prøvene er ikke ferdiganalysert. Tabell 2: Prøveresultater fra sauegjødsel. Ammonium (N- NH4) År Sauegjødsel blaut Tørrstoff Kjeldahl- N Ammonium- N Fosfor Kalium Kalsium Magnesium Svovel ph % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Gj.snitt prøver 6,3 2,93 1,63 0,58 2,97 0,87 0,45 ikke analysert 8, Bruker 1 mikrokalktilsetn. 6,6 2,90 1,80 0,57 2,80 1,30 0,52 0,30 7, Bruker 2 5,1 2,30 1,50 0,44 2,50 0,87 0,35 0,27 7, Bruker 3 5,3 2,60 1,70 0,39 2,80 0,75 0,33 0,26 7, Bruker 4 9,7 5,81 4,00 1,10 7,00 1,70 0,95 0,64 7, Bruker 5 12,8 7,18 3,70 1,80 7,90 2,70 1,10 0,82 8,0 Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn 2014 Bruker 8 7,1 4,3 2,8 0,62 4,8 0,5 1,1 0,78 7, Bruker 9 5,7 3,7 2,4 0,46 4,2 0,41 1,1 0, Bruker 10 3,5 1,6 0,9 0,32 1,5 0,22 0,5 0,32 7, Bruker 11 5, ,3 1,9 0,3 0,58 0,35 7, Bruker 12 6,9 0,9 0,5 0,4 2,1 0,4 0,6 0,31 6,6 Bruker 13 inkl. noe 2015 svinegjødsel 4,2 0,64 0,53 0,2 1, Bruker 14 6,0 2,5 1,8 0,5 2,5 0,3 0,95 0, Bruker 15 3,9 1,32 1 0,09 1,4 0,34 0,88 0,4 7, Bruker 16 7,5 3,1 1,7 0,6 2,8 0,4 0,85 0,69 5, Bruker 17 tank ku + høns 5,2 2,05 1,2 0,79 1,9 0,31 3,3 0, Bruker 17 kufjøs 6,8 3 1,6 0,7 2,8 0,4 0,86 0,66 7, Bruker 18 7,3 3,8 2,3 0,67 4,7 0,47 0,97 0,75 7, Bruker 19 7,6 2,9 1,2 0,6 2,7 0,5 1,3 0,82 5, Bruker 20 9,0 3,21 1,9 0,46 3,4 0,35 0,78 0,56 7, Bruker 21 7,7 2,97 2,2 0,16 4 0,3 0,66 0,28 7, Bruker 22 kum 5,3 1,1 0,9 0,2 1, Bruker 22 kjeller hjemme 2,1 2,11 1,3 0,23 2,1 0,23 0,55 0,32 7,57 "NORMTALL" BIOFORSK 6,1 3,1 1,8 0,48 3,4 0,33 0,95 0,44 7,6 ph Årsmelding/forsøksmelding

41 2015 Bruker 6 gris + sau 4,8 2,69 1,80 0,69 2,20 0,99 0,39 0,28 6, Bruker 6 1. omrøring 2,3 1,37 0,80 0,31 1, Bruker 6 kum 1,4 0,75 0,60 0,12 1,10 0,35 0,09 0,06 7, Bruker 7 11,4 4,54 2,20 1,40 4,60 2,10 0,93 0,78 7,6 "NORMTALL" BIOFORSK 12,0 5,5 3,2 1,13 6,3 1,86 0,79 0,65 7,59 Det ble tatt ut 10 prøver fra besetninger av sau i 2014 og Prøvene er kun blautgjødsel. Vi har kun eldre resultat av fastgjødsel. Det er tatt ut en prøve av fastgjødsel som ikke er ferdiganalysert. Tabell 3: Prøveresultater fra hønsegjødsel. År Hønsegjødsel Tørrstoff % Kjeldahl - N Ammonium (N- NH4) Det ble tatt ut prøver fra to besetninger med høns. Det finnes i Bioforsk sin gjødslingshåndbok normtall for kun fast husdyrgjødsel fra høns, derfor er disse normtallene oppgitt her. Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn 2015 Blaut 4,1 3,68 2,8 0,92 1,4 0,41 4 0,28 6, Fast 44,7 32,7 4,2 5,3 6,9 2,6 33 1,8 6,78 "NORMTALL" BIOFORSK 50,0 18,8 7,2 8,1 10,3 2,93 49,3 3,26 8,2 ph Analysene på husdyrgjødsel viser en stor variasjon i verdier mellom gårdsbruk. Det er en erfaring vi som rådgivere har at det kan synes som om at det er mindre variasjon mellom år på samme gårdsbruk forutsatt samme husdyrproduksjon, enn det er mellom gårdsbruk. På de fleste gårdsbruk er det riktignok kun tatt ut èn enkelt prøve og det er viktig at denne er tatt ut når gjødsla er godt omrørt og i en tilstand den faktisk tilføres til arealene. Lukking av prøvebeholder og frysing av prøvene så raskt som mulig etter uttak er viktig for å bevare nitrogenet, som har høgt damptrykk og er svært flyktig. Vanntilsetning i løpet av utkjøringa gjør at næringsverdiene kan variere også på samme gårdsbruk og det vil si at det er en sannsynlighet for at uttatt prøve ikke er helt representativ for all husdyrgjødsla. Foringsstrategi og type formiddel som er brukt i produksjonen vil også trolig påvirke analyseresultatet. Kompetanseutvikling Prosjektet har i perioden gjennomført følgende kompetansehevende tiltak overfor målgruppen: Informasjon om prosjektet på to fagmøter på Kleiva i 2014 Faginnlegg om husdyrgjødsel på Hålogalandssamlinga 2015 Utarbeidelse av sluttrapport november 2015, utsending til deltakende gårdbrukere og samarbeidspartnere Bruk av resultatene i foretakenes gjødslingsplan og formidling av resultat til interesserte gårdbrukere Årsmelding/forsøksmelding

42 Konklusjoner Prosjektet har hatt god måloppnåelse med henblikk på kompetanseheving overfor et utvalg gårdbrukere også utover den gruppen som har fått tatt ut prøve. Det har også bidratt til kompetanseheving for oss rådgivere. NINIO er svært takknemlig for mottak av resultatene. Vi har opplevd interesse fra flere gårdbrukere enn hva var med i prosjektet, men noen har dessverre ikke kunnet delta på grunn av problemer med uthenting av prøver i forbindelse med utkjøring. Flere gårdbrukere har signalisert at de ønsker gjerne videreføring av prosjektet. Bevaring ved bruk: Nye lokalsortar av engvekstane Timotei, engsvingel og raudkløver (prosjekt ) Feltet skal etter planen haustast til fôr i to år og til frø tredje året. I engåra vil drift og haustingsmåte vere avhengig av lokale forhold, og feltet kan gjødslast og haustast samtidig og med samme utstyr som praksisenga. Det blir brukt den samme frøblandinga (65% timotei, 25% engsvingel og 10% raudkløver) for heile landet. Mål: Gjennom aktiv bruk ta vare på det genetiske mangfaldet i engvekstane timotei, engsvingel og raudkløver, og la artane få anledning til vidare genetisk utvikling ved å tilpasse seg endringar i klima og dyrkingsmåte i ulike delar av landet. Gjødsling og slått skal ikkje standardiserast, men følgje vanleg praksis på feltstaden. Feltvert: Sortland vgs. - Kleiva. Felt utlagt Ansvarlig forskningsinstitusjon: Bioforsk Løken. Prosjekt finansiert av Norsk Genressurssenter, som går ut på å lage nye lokalsortar ev engvekstane timotei, engsvingel og raudkløver. Det er laga breie populasjonar av dei tre artane og i fjor vart 5 felt sådd (lik frøblanding på ca 600 m2). Felta skal haustast som eng i 2015 og 2016 og haustast frø på i 2017 (ev. sjå an utvintring). Denne metoden skal etter mange nok generasjonar resultere i lokaltilpassa materiale. Felta er stort sett anlagt på Bioforsk-stasjonar, men også på naturbruksskoler der NLR har feltansvaret. Ugrasmidler i tørt varmt vær og mye lys i grasmark v/kirsten Semb Tørresen Finansiering :Utviklingsprøving (LMD) Formål Innspill fra grovfôrkoordinator i NLR er at det synes å være negativ virkning av mye lys (Nord-Norge vs. Sør-Norge) og tørt vær med varme ved sprøyting med Ally på off-label etter 1. slått. Er løsningen å velge andre middel i disse periodene? Vi ønsker også å få mer dokumentasjon på reduserte doser av mekoprop-p bl.a. mot høymole og hundekjeks siden dosen i grasmark trolig blir redusert. Følgende arter ønskes i forsøkene: høymole, løvetann, soleiearter, hundekjeks m.fl. Metoder Behandlinger Årsmelding/forsøksmelding

43 Følgende behandlinger var med i forsøksserien: Ledd Preparat -nr. Virksomt stoff Handelsnavn gvs./daa Preparat /daa Sprøytetid 1 Usprøyta 0 2 U1447+ U1374 MCPA+ fluroksypyr MCPA 750 Flytende + Starane ml ml A 3 U1440 Metsulfuron-metyl Ally 50 ST 0,15 0,3 g A 4 U1440 Metsulfuron-metyl Ally 50 ST 0,3 0,6 g A 5 U1442 Tifensulfuron-metyl+ 2) Harmony 50 SX+ 2) 1,5+ 2) 3,0 g+ 2) A 6 U1494 Mekoprop-p Duplosan Meko ml A 7 U1494 Mekoprop-p Duplosan Meko ml A 1) Sprøytetid: A=på store rosetter med begynnende stengelstrekking, ca cm høye etter 1. slått 2) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden Forsøksplan og plassering To forsøk ble anlagt i 2014 av NLR Agder i Aust-Agder og Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland. Registreringer Ugras og kultur ble gradert ved sprøytetid A, og ugras, kultur og % skade ble gradert 3-4 uker etter sprøytetid A (før 2. slått). Ugras og kultur ble gradert som % plantemasse, der den totale plantemassen (ugras+kultur=100%) ble fordelt på tofrøblada arter og ettfrøblada arter. % skade ble i tillegg gradert dager etter sprøyting. Avlingskontroll ble foretatt ved 2. slåtten. Etterkontroll med gradering av ugras og kultur (botanisk sammensetning) og avlingskontroll ble kun fortatt på feltet i Troms ved hver slått i Resultater og diskusjon I Agder var det en ugrasflora dominert av byhøymole, groblad og løvetann. Det var litt kløver. Av grasarter var det likt fordelt av timotei og raigras før sprøyting. Starane + MCPA ga stor skade på kløver og også Harmony dager etter sprøyting. Før 2. slått var kløver eliminert på behandla ledd, og det var notert stor skade på kløver etter behandling med Ally og Harmony. Lavdosemidler ga også skade på graset og spesielt høyeste dose Ally var tøff. Det ble notert at leddet med Starane+MCPA så ut til å skade graset en del (ikke vist). Byhøymole ble bekjempet av alle behandlinger, mens spesielt høyeste dose Ally og mekoprop reduserte antall planter. Groblad og løvetann ble også bekjempet av disse behandlingene, men her ga laveste dose mekoprop minst like god effekt. Både Starane + MCPA, høyeste dose Ally og høyeste dose mekoprop ga lav avling. Kanskje kan dette skyldes at graset har fått skade, men det kan også skyldes tilfeldigheter og at ugraset var fjernet/redusert. På feltet på Kleiva var det mye ugras og en allsidig ugrasflora, men feltet var ujevnt. Engsoleie, marikåpe og vanlig høymole dominerte, men det var også flere andre arter: hundekjeks, engsyre, løvetann og ryllik. Av grasarter var det en del av blant annet sølvbunke, engkvein og kveke. Mot engsyre og ryllik ga alle behandlinger bra effekt. Mot hundekjeks og høymole ga Harmony og mekoprop bra effekt og dose av mekoprop spilte ingen rolle her. Mot engsyre var det generelt dårlig effekt av behandlingene, mens blandingen Starane+MCPA ga best effekt (ikke signifikant). Mot løvetann var det Starane+MCPA og høyeste dose Ally som ga best effekt, men forskjellene var ikke sikre. Prosent biomasse av grasartene ble lite påvirka av behandlingene. På alle behandla ledd ble det notert litt skade på graset dager etter sprøyting og før 2. slått, mens Ally ga skade i kløver. Grasavlinga var lavere på Kleiva enn i Agder og ble redusert av alle behandlinger. Leddet med Harmony hadde høyest avling av de behandla ledda. Kanskje kan det skyldes at det var mye kveke på dette leddet i utgangspunktet. Årsmelding/forsøksmelding

44 Antall kålflueegg/plante Året etter sprøyting på feltet på Kleiva var det både ved 1. og 2. slått best effekt av MCPA+Starane og høyeste dose mekoprop på sum tofrøblada arter. Disse behandlinger ga god effekt på engsoleie, engsyre (ved 1. slått), løvetann og høymole. Høymole ble også bekjempa av godt av alle andre ledd, bortsett fra laveste dose Ally. Hundekjeks ble bekjempa av Harmony og mekoprop (begge doser) ved 1. slåtten, men ved 2. slåtten var det leddet med Harmony som hadde lavest biomasse (ikke signifikant forskjellig fra andre ledd). Laveste dose mekoprop virket for dårlig på engsoleie og løvetann. Grasavlinga ble preget av bekjemping av ugraset. De ledd som ga best ugrasbekjemping hadde også lavest avling. Spesielt høyeste dose mekoprop ga lav avling, etterfulgt av MCPA+Starane og Ally (høyeste dose). Hvor mye direkte skade av preparatene påvirker grasavlinga er vanskelig å si pga. samspill med ugraseffekten. Konklusjon Ut i fra disse to forsøkene så ser det ikke ut til at Ally gir mer skade i tørre år og mer i nord med mer lys enn andre ugrasmidler. I Agder ble det heller mer skade enn i Nord-Norge. På begge felt ga også andre ugrasmidler skade. Men skade er ikke lett å vurdere og ulike personer vurderer det forskjellig, derfor er det vanskelig å sammenlikne felt. Ally ga en del skade på kløveren på begge felt. Laveste dose mekoprop ga bra ugraseffekt på biomasse av høymole-arter og hundekjeks, mens antall høymoleplanter ble bedre bekjempet av høyeste dose. Det ser ut til at Ally hadde bedre effekt på byhøymole enn på vanlig høymole (på to ulike felt med ulike forhold), og dette bekreftes av tidligere erfaringer. Feltet på Kleiva som gikk til 2015 viste at laveste dose Ally og mekoprop ga dårlig langvarig effekt, mens den høyeste dosen ga bedre langvarig effekt. Best langvarig effekt var det av blandingen MCPA +Starane og høyeste dose mekoprop. Registrering av kålflueegg Registrering kålflueegg Sør-Troms jun 06.jul 13.jul 20.jul 27.jul 03.aug 10.aug 17.aug 24.aug 31.aug Registrering ble utført i kålrotplanter på Rå vgs. på Borkenes. På grunn av at deler juni var kald, så var oppstart av egglegging litt seinere enn normalt. Kålflueegg blir registrert på 10 planter hver uke. Tabellen viser snitt av disse 10 plantene. Antall egg pr planta omtrent som i Det har vært en jevn nedgang de siste årene. Årsaken til dette er vanskelig å si. Det kan være naturlige svingninger eller tøffe vintre som tar knekken på kålflua som overvintrer som puppe i jorda. Det kan også være andre årsaker. Årsmelding/forsøksmelding

45 Prosjekt «KLIMASOL» KLIMASOL er et prosjekt som eies av NLR-Viken og har tittel «En kunnskapsbasert, klimatilpasset norsk solbærproduksjon». Prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk og flere enheter innen Norsk Landbruksrådgiving. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland sin del i dette prosjektet er utprøving av 10 sorter solbær. Gjennom veksesongen 2013 ble det registrert dato for flere definerte utviklingsstadier i sortene. På ettersommeren ble det hver uke samlet inn 5 knopper av hver sort (tot.7 uker). Disse blir lagt på sprit og sendt til Bioforsk Apelsvoll. Initiering av neste ås blomsteranlegg påvirkes av daglengde og start av denne prosessen varierer fra sort til sort. De innsendte knoppene vil bli undersøkt i et elektron mikroskop og start og utvikling av neste års blomsteranlegg vil kunne registreres i alle de 10 sortene. Det er mange år siden sorter av solbær og rips ble prøvd ut i Nord-Norge. Sorter som dyrkes i dag er sorter som har sitt opphav nord i Sverige og Finland samt Russland. I Sør-Norge benyttes skotske og norske sorter. I dette forsøker prøver vi blant annet ut flere sorter fra Skottland og noen norske sorter. Sortene som prøves ut er; Ben Tron, Ben Avon, Ben Dorain, Ben Hope, Ben Tirran, Kristin, Narve Viking, Sunniva, Tiben og Öjebyn. Prosjektet startet opp i 2013 og avsluttes Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta I 2013 ble det anlagt 3 identiske forsøksfelt med totalt 8 jordbærsorter. Sortene som er med i forsøket er; 1. Zefyr 2. Korona 3. Sonata 4. Nobel 5. GN Saga 7. GN GN Feltansvarlig for de ulike feltene. Målselv : Landbruk Nord Alta : NLR-Finnmark Sør-Troms : Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Koordinator for alle 3 feltene og ansvarlig for budsjett og rapportskriving er Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland. Prosjektet avsluttes etter endt vekstsesong i I 2015-sesongen var det dårlige registreringer i Målselv og Alta pga. elg og barfrost. Det som presenteres her er resultater fra Sør-Troms i Forsøksfeltet ble ikke sprøytet mot sopp og sortenes motstandskraft mot gråskimmel blei tydelig demonstrert. I omtalen av de enkelte sortene tar jeg også med noen erfaringer fra feltene Alta og Målselv. Årsmelding/forsøksmelding

46 Figur 1: Akkumulert salgbar avling i 8 jordbærsorter i 2015 i Sør-Troms. Figur 2: Prosent råte av totalavling i 8 jordbærsorter. Sør-Troms Årsmelding/forsøksmelding

47 Figur 3: Total- og salgbar avling i kg/daa i 8 jordbærsorter. Sør-Troms 2015 Figur 4: Bærstørrelse i gram. 8 jordbærsorter. Sør-Troms 2015 Zephyr (NL) Zephyr er en av kontrollsortene i feltet. Dette er en gammel sort som i dag hovedsakelig dyrkes i Nord-Norge. Det er den tidligste sorten i alle feltene. I Sør-Troms gir sorten relativt lav avling (Fig.1). Langer nord kommer Zephyr svært godt ut. I 2015 ble hele 35 % sortert ut på grunn av gråskimmel i Sør-Troms (Fig.2). Sorten har akseptabel bærstørrelse og smaken er akseptabel. Sorten forsvarer sin posisjon i nord. Korona (NL) Korona er hovedsorten til konsum i Norge og en av kontrollsortene i feltet. Sorten ga svært god avling i Frasortert i Sør-Troms pga. gråskimmel i underkant av 20 % (Fig 2). Sorten er kjent for sin gode smak. Fin bærstørrelse. Korona tåler transport svært dårlig og fungerer dårlig i grossistmarkedet. Her nord blir det meste av jordbæra solgt direkte fra gård og fra torg. I et slikt marked er Korona en hovedsort (enn så lenge). Sonata (NL) Sonata er en nykommer her nord. Sortene er prøvd lenger sør i landet og vil antageligvis ta over noe av markedet til Korona. Sorten tåler transport mye bedre enn Korona. Årsmelding/forsøksmelding

48 Utfrysing i Alta vinteren 2014/2015 og svært dårlig avling i feltet i Sør Troms kan tyde på at sorten er lite vinterherdig og at sorten ikke er tilpasset det nordnorske klimaet. Sonata har større bær enn Korona. Bra smak dersom bærene høstes når de er helt modne. Nobel (N) Ny, norsk sort fra Graminor. Utprøves for første gang i nord. Sorten ser ut til å ha samme tidlighet som Zephyr og må sammenlignes med denne. Hadde bedre avling enn Zephyr i Sør- Troms i Jevn og fin bærform. Ankepunktet mot sorten er småfallen bær. Viktig å legge merke til at sorten synes å være svært sterk mot gråskimmel (Fig 2). Noe for økologisk dyrking? Kommer godt ut i alle smakstester. Saga (N) Ny, norsk sort fra Graminor. Utprøves for første gang i nord. Et par dager seinere enn Korona i tidlighet. Bra bærstørrelse. Sorten hadde dårligere avling enn Korona i 2015, men i 2014 var det motsatt. Mye utfrysing i feltet i Alta. Noe mer gråskimmel enn i Korona. Smaksmessig rett etter Korona. Lys bladfarge, noe som kan tyde på at sorten trenger sterkere gjødsling enn andre sorter. Dette bør sjekkes ut i forsøk. GN Ny nummersort fra Graminor. Tidlighet som Korona i Mørk rødfarge ved modent bær. Svært god indre farge. Lavere avling enn Korona og Saga. Dårligere smak enn Korona, men bedre enn Zephyr. Frasortert hovedsakelig på runn av råte og knartbæt. Bærstørrelse ca. som Korona (Fig 4). GN 1103 Ny nummersort fra Graminor. Utprøves for første gang i nord. Noe lys, ytre farge. Svært lys indre farge. Tidlighet ca. som Korona, men mye lavere avling (Fig 1). Fin bærstørrelse (Fig 4). Kommer godt ut i smaksprøver. GN Ny nummersort fra Graminor. Utprøves for første gang i nord. Noe seinere enn Korona. Sammen med Sonata har denne sortene de laveste avlingene i forsøksfeltet (Fig 1). Ok bærstørrelse (UFig 4). Mørk ytre rødfarge. Fin indre farge. Frøene ligger på utsiden av bærene. Årsmelding/forsøksmelding

49 Årsmelding/forsøksmelding

50 Årsregnskap 2015 Årsmelding/forsøksmelding

51 Årsmelding/forsøksmelding

52 Årsmelding/forsøksmelding

53 Årsmelding/forsøksmelding

54 Årsmelding/forsøksmelding

55 Årsmelding/forsøksmelding

56 Årsmelding/forsøksmelding

57 Årsmelding/forsøksmelding

58 Revisors beretning Årsmelding/forsøksmelding

59 Årsmelding/forsøksmelding

60 Budsjettforslag 2016 Årsmelding/forsøksmelding

61 Arbeidsplan 2016 Rådgiveravdelingen FORSØK OG REGISTRERINGER TEMA: KLIMASOL - Ribes Årlig reg. skadegjørere grønnsaker og potet Hagebær i nord. Gjelder helenord-norge Sortsprøving jordbær, (Arktiske midler eller BU-midler) sam.arb LN + Finnmark LR Plantevern: telling av kålflue og melding om førstefunn, teger Remote sensing avlingsregistreringer grovfôr mm Høstetidsprognoser grovfôr Vesterålen, Ofoten, Sør-Troms og Nord-Salten Nord- Salten Forsøk grasarter til sauebeite - Kleiva Forsøk belgvekster i grovfôr - Kveøy Forsøk engarter bevaring gjennom bruk, Kleiva Mulig komposteringsprosjekt Grovfôrkampen Nordland Høstetid og overvintringsevne Maskosoll ANSVAR: Ingrid Ingrid Ingrid Ingrid Ingrid Ingrid, Ragnhild, Ingvild, Lisa, Jon Erik Arild, Ingvild, Marvell, Ragnhild, Ingrid, Ingvild Ragnhild Ragnhild, Ingvild Ragnhild, Ingvild Ingrid, Ingvild Ingvild ARRANGEMENT TEMA: Autorisasjonskurs plantevern nybegynner, bevilga og overførte midler fra 2015 Integrert plantevern: potet, bær og grønnsaker + andre tema markdager, potetkurs Ofoten + fagtur Agronomiprosjekt Markdager og fagmøter inkl. agronomiprosjekt: vårmøter kalking, mineral, såvare, gjødsling, grovfôr, høstetid, jordkultur, drenering, SMIL og RMP Fagmøte sau vår og høst Skogrelaterte kurs hogst, felling HMS Bærkurs Utdanningsmesse Åpen gård - aug? Hålogalandssamlinga / kjøttkongress nov ANSVAR: Ingrid Ingrid OK Ragnhild, Ingvild Ragnhild, Ingvild, Ingrid, Irmelin Ingvild, Ragnhild Jon Erik Ingrid Ingvild Ingvild, Ragnhild, Even, Ingrid Ragnhild, Ingrid, Ingvild Årsmelding/forsøksmelding

62 ANDRE ARBEIDSOPPGAVER TEMA: Gjødslingsplan, jordprøveuttak, skiftekart Gårdsbesøk etter ønske fra gårdbrukerne Teknisk veiledning med bl.a. test av gjødselspredere, åkersprøyter, innstilling plog, innstilling såmaskin Økonomiveiledning; driftsplaner, likviditetsbudsjett, produksjonsøkonomi, søknader, Jordressurskartlegging i Kvæfjord NLR Dynamisk strategi individuell veiledning 4 innvilga, 2 rapportert Dreneringsplaner, beiteplaner, skjøtselsplaner, SMILsøknader Klimastasjon Kalkvognutleie Grovfôrbank og redskapsbank (tilbud- og etterspørselsoversikt) på bedriftens nettside Taksering av landbrukseiendom Publisering av nyheter og fagstoff via nyhetsbrev, på web lr.no med underside og og sosiale medier som Facebook. Fagskriv i form av årsmelding og fagbidrag til Våronnavisa, bladet Økologisk landbruk ANSVAR: Ingrid, Ingvild, Ragnhild, Lisa (Irmelin, Roger) Marvell, Ingrid, Ingvild, Roger, Ragnhild, Arild, Irmelin Marvell åkersprøyte, Mangler maskinteknisk rådgiving Arild, Roger, Ragnhild Arild - prosjektleder, Ragnhild m.fl. Arild, Ragnhild Ingvild, Ragnhild, Ingrid, Roger, Arild Arild, (Marvell), Even (Marvell), Even Ingvild Arild Produksjon: Alle Teknisk publisering: Ingvild Produksjon artikler: Alle. Redaksjon våronnavisa: Arild, Ingvild. Bladet Økologisk landbruk: Ragnhild, Ingrid, Ingvild Even Arild, Ragnhild Ingrid Ragnhild, Ingrid, Ingvild Vesterålen Matfestival Besøksordning unge bønder Sør-Troms potet og grønt sekretariat Økologisk veiledningsprosjekt: Økoråd, Økoplan, Rådgivingsavtale på omlagte bruk, rådgivingsavtale, faggrupper Grupperåd, rådgivingsavtale. Bær og potet Ingrid Økomjølkprosjektet Ragnhild styringsgruppe Grovfôrskolen - høgskolestudium inkl. Økoskolen Ragnhild arbeidsgruppe, alle rådgivere Prosjekt Egg Ingrid Konsekvensutredninger - nydyrking Ingrid, Ragnhild Grunderveiledning, forretningsplaner, etableringsstipend Ragnhild KSL-revisjon Marvell Prosjekt Mineral? Ragnhild, samarbeid med Stordyrveterinærene Natur- og kulturparkprosjekt Fjordfolk under Møysalen Tekn. adm. Ragnhild Arktisk kompetansesenter for sau? Mobiliseringsprosjekt Ofoten, Lofoten og Vesterålen Ragnhild Oppfølging Graminor? kapasitet til å ta dette videre? Ragnhild Slåttemark Haukenes oppfølging søknad Ragnhild Revisjon forvaltningsplan gås i Vesterålen Arild Årsmelding/forsøksmelding

63 Prosjekt som burde vært initiert Synliggjøre behov for vegetasjonskartlegging, beitetrykk og produksjonspotensiale av utmarksbeiter i alle kommuner i Vesterålen. Oppfølging mikrokalkprosjekt Landbruksplanen i Hadsel og Øksnes tiltaksdelen her bør følges opp. Landbruksplaner i nye kommuner Arbeid med vannforvaltning? Samarbeidsprosjekt innen matområdet - koordineringsfunksjon Videreutvikle samarbeid med andre NLR-enheter, OPUS Sortland, landbruksorganisasjoner, Bøndernes Regnskapslag ARL BA, Troms landbruksfaglige senter, kommunene, regionrådene, Vesterålen Reiseliv, øvrig næringsliv. DELTAKELSE PÅ ARR. /KURS Kursuka - rådgiversamling for landet Rådgiver- ansattesamling for Nord-Norge må ta initiativ til arr. Sertifiserende kurs taksering, Dynamisk strategi, økologisk, NLR-skolen Andre relevante kurs, seminarer og konferanser. Arbeidsplan 2015 avløser- /landbruksvikaravdelinga OPPGAVE Videreutvikle web-temp for planlegging, bestilling og lønnskjøring av avløsertjenester Opplæring av avløsere, timeregistrering i webtemp Etablere flere avløserringer og system for bruk av tjenesten Etablere nettverk for avløsere/landbruksvikarer Behov for opplæring,- kartlegging og tilbud Kurs i brunst og brunstkontroll, kalvingsvansker, mastitt Beskrive kriterier/praksis for tildeling av personell Ansv. Hilde, Even Hanssen, Bøndernes Hilde, Even Hilde, Even Hilde Hilde Hilde, innleie veterinærer Hilde, Einar Å Arbeidsplan 2016 ADMINISTRASJONEN Styremøter 6-8 møter i året Årsmelding og årsmøte Strategiarbeid ferdigstrategiplan påbegynt Regnskapsføring, lønn Rapporteringer Prosjektutvikling Oppfølging av kommunale tilskudd Årsmelding/forsøksmelding

64 Medlemsliste Andøy Andreassen, Asgeir Bergersen, Hilde og Bjørnar Berthinussen, Per Bruckner, Mann Si Dahl, Eirik Robertsen Dahl, Jan Arild Enoksen, Knut Johnny Fjellvang, Ulf-Jøran og Rita Grav, Tor Ivar Hansen, Glenn Martin Dahl Hansen, Johnny Dahl Hanssen, Harry Hanssen, Øyvind Edvard Bahr Haug, Svein Harald - støttemedlem Haugen Gård v/ Glenn Peter Knædal Høyning, Kjell og Inger Ingjer, Jørn Kåre og Margrethe Dahl Isaksen, Ivar Johan og Lise Jakobson, Ingolfur Snær Johannessen, Stig og May Johansen, Geir Johnny og Sissel H. Johansen, Geir Martin Jørgensen, Ole Karlsson, Anna og Karl Ivar Eriksen Karoliussen, Ola Kristiansen, Evar Kristoffersen, Svein Harry Larsen, Per Arild Lundemo, Jan Hugo Løvaas, Siv Irene Midtgård, John Are og Liss May Nilssen, Vidar Nordmo, Ståle Paulsen, Andrè Pettersen, Lill Skoglund, Bjørn Arne Skogstad, Ivar og Randi Solvoll, Eirik Steffensen, Stian Theodorsen, Jan og Ann-Christine Åbergsjord, Einar Åshagen, Bernt Åshagen, Ola Åshagen, Ragnar Ballangen Arntsen, Frank og Grethe Arntzen, Frode og Anniken Bjørkmo, Annar og Anne Elvenes samdrift DA Arntsen, Hans Anton og Sissel Myre Furuholt, Stian Hansen, Asle J.S. Hansen, Øyvind Johnsen, Ruben Andre Kristensen, Viggo Larsen, Emil Kristian og Tora Løvslett, Kolbjørn Mikalsen, Åse Nygård, Kurt Arne Pedersen, Arnhild Pettersen, Kristina og Arne Petter Punsvik, Ole og Unn-Harriet Sommerseth, Helge og Jorunn Sørslett Gård DA Gudmund og Sverre Welles, Petrus og Maudi Wildsheep Alliance Limited Bjarkøy føres under Harstad kommune Berg, Kolbjørn Berg, Ola Gjermund Gabrielsen, Sigve Jensen, Hans Jørgen Johansen, Lars og Willy Jørgensen, Jørn Klausen, Svein Klaussen, Kristian Pedersen, Inge M. Rognli, Thoralf Slagstad, Kirsten Øvergård, Lars Andre Paulsen Bø Andersen, Mareno Andreassen, Kai Anders Aronsen, Maria og John-Ivar Overholt Berg, John Kjell Bergum, Anders Ole Edvardsen, Rolf Arne Einarsen, Arne Ellingsen, Bjørnar Eriksen, Rolf Hugo Fredriksen, Frans Gjendahl, Stig og Veronika Godvik, Torgeir Johnsen Hansen, Martin Haug, Geir Henriksen, Tom Jakobsen, Karsten H. Jakobsen, Werner Johnsen, Ivar Åge Johnsen, Mona Johnsen, Svanhild P. Klaussen, Oddbjørn Kristoffersen, Ottar Larsen, Jarl Anders Lihaug, Knut Nordberg, Randi Melvoll, Trond Arne Olsen, Kyrre Inge Olsen, Ronny Paulsen, Odd-Are Pedersen, Elrid Annie Rasmussen, Bjørn Johnny Saasen, Kirsten Similä, Anna Tiu Kristiina Søberg, Jan Arthur Evenes Andersen, Annar Bartholsen, Petter Ingar Berg, Viggo Bruun, Birgitte Rørvik Bryhn, Freddy og Ann Kristin Bjelde Dalhaug, Sigbjørn Fjellheim, Randulf Larsen, Kolbjørn Johan Myrvang, Terje Årsmelding/forsøksmelding

65 Markusson, Odin Stunes, Tone Aksberg Tverfjeld, Bjørnar Tversland, Bjørn Gratangen Andreassen, Trond Brødrene Stormo Karlsen, Anita Bjørkli Hanssen, Bjørn Andor Hanssen, Tove Johnsen, Odin Johnsen, Torbjørn Johnsen, Trygve støttemedlem Kvernmo, Dag Kvernmo, Karstein Løvdal, Eidar Molund Småbruk v/ Per Molund Sandberg, Roy Stormo, Fred Arne Hadsel Amundsen, Geir og Anna Vollebu Andreassen, Torbjørn Arntzen, Harald J Bang, Rolf Bendiksen, Geir Berge, Jan Berger, Ørjan Cortis, Rene Dreyer, Hans Ivar Dyrø, Odd Arne Didriksen, Erlend Ellingsen, Leif Håkon Fjordbakk, Otto Fjærvoll, Per Greger, Linda Schjelderup Hammerset, Margareth Hansen, Anne Helene Hansen, Kai Arne Hartviksen, Kjetil Hartviksen, Rolf Hokland, Elisabeth og Finn Holdø, Andreas Holdø, Tom Pål Hultgren, Per Ivar, støttemedlem Husby, Arvid Jensen, Tor Jenssen, Gunn Rask og Tore Jenssen, Jens-Are Joakimsen, Knut Joakimsen, Per Joakimsen, Øystein Johansen, Hanne Johansen, Harald Johansen, Jann Tore Johansen, Oddvar Johnsen, Stig Ketel, Arne Kristoffersen, Ole Larsen, Helga Marie og Helge Lund, Tom Madsen, Monika Mørck Helge Mørtsell, Anne Grethe Nicolaysen Hestegård Nicolaysen, Lars Nilsen, Are Nilsen, Ove Kr Olsen, Ernst Hugo Pedersen, Hermund Pedersen, Oddvar A. Rist, Ole Johan Robertsen, Sverre Sand, Ivan Simonsen, Terje Skjørholm, Synnøve og Nils Ragnar Solbakken gård og gartneri Solberg, Edvard Stall P Tekle, Anders Thomassen, Gunnar Jan Utbjør, Ivar N Hamarøy Knutsen, Bjørn Mikal Krokan gård v/ Ragnhild og Finn Engan Ediassen, Kurt Harstad Andreassen, Stian Angell, Jan-Olav Aspaker, Ole Bakken, Are Berg, Kjell Arne Bjørnstad, Bjørn Gunnar Eilertsen, Tor Arne Eneberg, Arne Fredriksen, Gunnar Gabrielsen, Geir Hansen, Daniel Arne Heimtun, Tor Henden, Berit Hellstrøm, Sven Erik Iversen, Helge Iversen, Hilmar Jensen, Oddvar Jensen, Terje Johansen, Gerd Randi Johnsen, Asle Johnsen, Jan Arne Johnsen, Peder Jørgensen, Jan E Karlsen, Lars Killengreen, Per Kristian Killi, Eivind Kristiansen, Frode Kristiansen, Håkon Kristoffersen, Inge Kulseng-Hansen, Arild Kulseng. Hansen, Jacob Larsen, Line Therese Leitring, Eiliv Lind, Frank Tore Lind-Hanssen, John- Erling Ludvigsen, Edmund Lund, Arne Johan Lund, Paul Andreas Soules Lyngen, Merete Madsen, Teig Mathisen, Ottar Moss, Vigdis Nordahl, Ronny Nordvik, Bjørn Harald Normann, Tore Engdal Årsmelding/forsøksmelding

66 Nygård, Jostein Olsen, Magne Harald Olsen, Ole Martin Olsen, Ole Mikal Pedersen, Peder Arne Ruud, Tore Sandbu, Anne Marie Ingebrigtsen Selnes, Oddbjørn Stihaug Villsau DA Sølv, Gunnlaug Berg Sørli, Jan Magne Th. Benjaminsen AS Tollefsen Samdrift, Børge Tollefsen Torbergsen, Kristian Torbergsen, Norodd Torvund, Frode Vik, Elin Hansen Ibestad Kvæfjord Altona Hagebruk Andersen, Magnus Bendiksen, Inger-Ann Bendiksen, Karstein Broderstad, alfred Dahle, Arne Martin Dalsnes drift, Georg W. Elde, Johan Helge Eriksen Frukt & Grønt Eriksen, Karstein Estensen, Esten Evenseth, Bjørnar Fagerås, Arvid Gullholm, Roald Hokland, Randi Holand, Birger Hunstad, Nils-Per Iffland, Aksel Johansen, Edgar Johansen, Kai Robin Johansen, Andre-Hugo og Mona Lise Johansen, Svein Johnsen, Sigurd Johnsen, Terje Lanes, Jermunn Mathisen, Bjørn Mikalsen, Bernt Myreng, Bjarne Norman, Harald Norskott, Arvid Olaåsen Gård DA Olsen, Birgit og Knut Ottestad, Jan Erik Paulusma, Maj-Rita Pedersen, Johan Petter Pettersen, Anton Rinø, May Berit Rå videregående skole Sandvik, Liss Karin Salen, Hans anton Solstad, Jan Viggo Stafne, Tormod Stoltz, Yngve Tobiassen Sau og Planteskole Tobiassen/Vogter, Per-Magne og Anne Trudvang, Vidar Vebostad, Trond Inge Vik, Frode og Marianne Voldstad, Per Helge jakobsen Wold, Villy. og Kjetil Øynes, Odd Arne Aagesen, Øyvind Lødingen Brattland, Bjørn Ellingsen, Gunnar Hegstad, Børge og Line Hesten, Jørgen og Irina Husjord, Svein Magne og Jorunn Langseth, Øystein Mørstad, Hans Nordeng, Leif Richard og Jeanette Pettersen, Sonja Steen og Arild Sande, Odd Martin Skarpstrand, Kristen - støttemedlem Sjøvold, Hans Arne Storø, Odd Helge Vestbygd Hønseri ANS Haugland, Even Falch Åsli, Gjermund Narvik Andreassen, Anita Dahl, Bjørn Fredriksen, Hege T. K. og Roger Hansen, Leif Kåre og Randi Harang, Johanne Jakobsen, Roger Johansen, Anders Johansen, Tor Arne Larssen, Alf R. og Svanhild Lindgård, Geir Sandvoll, Svein Rune Sundby, Jan Inge Skånland Benjaminsen, Terje Dybvik, Arnljot Eriksen, Henrik Grønneng, Asbjørn Hansen, Johnny Hansen, Odd B. Hanssen, Geir og Tone Lambertsen Johnsen, Odd-Arne Klaussen, Dag Larsen, Ketil Lorentsen, Per Asbjørn Mathisen, Henry Nilsen, Geir Nylund, Kjell Nystad, Ajna Olsvik, Arnfinn Pedersen, Simon Pettersen, Oddlaug Rafaelsen, Osvald Skånhaug, Kolbjørn Stall Skånland Tollefsen, Randi Salangen Hellefossmo, Lars Johan Sortland Abelsen, Per Abelsen, Turid Årsmelding/forsøksmelding

67 Alvestad, Heidi Olsen Andersen, Elin og Sveinung Angell, Kenneth og Eirin Holand Bastiansen, Jostein Berthinussen, Einar Bjørkmo, Bent Robert Bjørkmo, Villy Bjørlo, John Erik Breivik, Geir Ståle Breivik, Linda Carlsen, Kyrre Elvenes, Hans Arne Elvenes, Nils Terje Elvstad, Roar Finjord, Knut Ivar Finjord, Bjørn rune Hagan, Gisle Hansen, Arne og Inger Grethe Hanssen, Kai Andre Hansen, Kurt H. Hansen, Ronny Hjelle, Terje og Veronica Jakobsen, Anne Engebø Jensen, Eirik Jensen, Kjell Jensen, Randi L. E. og Inge Oluf Jenssen, Remi Johansen, Tove Johnsen, Oskar Rune Johnsen, Sondre Johnsen, Øyvind Ridola Knedal, Viggo Kristiansen, Einar Kristiansen, Elida Kristiansen, Rolf Arne Kristiansen, Wenche Koven AS Kvandal, Arne Lagesen, Daniel Elverhøy gård Lakså, Einbjørn Lakså, Erling Landbruk, Torben Alvestad Lehn, Øyvind Mathiassen, Frank Erik Mathiassen, Jan Bygdnes Mathiassen, Jostein Mikkola, Line Monica Nilsen, Bjørn Mikal Nilssen, Heidi Norheim, Egil og Else Nygaard, Bjørn Roald Nyland, John Arne og Heidi Næss, Rigmor Olafsen, Lill Veronika Olaussen, Arne Olsen, Oddvar Egil Ottesen, Bjørnar Ovesen, Ingrid Karoline Pettersen, Trond Skivik, Kåre Solbakken, Herulf Sommerhaug, Hildur Johansen Sortland Gård Drift, v/ Arne Ellingsen Sortland vgs. - Kleiva Steiro, Asgaut Steiro, Børre Steiro, Tor Strand, Geir Sørvoll, Morten Vollen, Jan Sverre og Paula Wallstad, Frank Wallstad, Oddvar Østingsen, Asbjørn Aanstad, Knut Helge Steigen Bakke, Filip Finvik, Martin Helskog, Marita og Andreas Haug maskindrift AS, Sigbjørn Haug Tjeldsund Arvidsdatter, Tone Benjaminsen, Elling Fjellbo gård, Rune Sandvik Gardsøya Ketil Edvardsen Johansen, Trond Bang Kristoffersen, Eivind Nilssen, Sigfred Nordgård, Kai Tore Olsen, Jan Roar Skaanevik, Per Ivar Skånevik, Øyvind Sørensen, Rolf Eirik Tysford Ellingsen, Yngve Moa Gårdsdrift DA, Brynjulf Furubakk Laumann, Per Ivar Øksnes Andreassen, Freddy og Diana Arntsen, Tor Røthe Hamansen, Bjørn Knudsen, Lars Lind, Fred Meløy, Jarle Ragnar Mortensen, Asle Mortensen, Jan Dag Nordstrand, Per Jørgen Onsøien, Martin Pettersen, Brynjar M. Stavøy, Glenn Stavøy, Mikal Stavøy, Trond Stavøy, Viktor Stranda, Olav Strengelvåg Agrimar Vangen gård v/ Michaela Stenersen Vassdal, Sandra Årsmelding/forsøksmelding

68 Strategiplan Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA Strategiplan for Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Visjon: Kompetanse for framtida Kjerneverdier Nær Pålitelig Utviklende Målområder og mål Organisasjon Hovedmål: LMH skal være en åpen, demokratisk, attraktiv og profesjonell organisasjon Delmål: LMH skal ha god internorganisering LMH skal ha kompetent administrativ og valgt ledelse LMH skal være en attraktiv samarbeidspartner Virksomhet Hovedmål: LMH skal gi medlemmene et fleksibelt og framtidsrettet rådgivings- og tjenestetilbud som sikrer og styrker økonomien til medlemmene Delmål: LMH skal utvikle tjenestetilbudet innen landbruk, tilgrensede næringer og annet næringsliv Personal/ansatte Hovedmål: LMH skal være en attraktiv arbeidsplass som sikrer de ansatte utviklingsmuligheter, trivsel og trygghet Delmål: LMH skal ha god personalpolitikk definert i en personalhåndbok LMH skal ha et konkurransedyktig lønnsnivå LMH skal ha ansatte med god faglig og lokal kompetanse LMH skal ha godt arbeidsmiljø LMH skal ha god informasjonsflyt og kommunikasjon på tvers av fagområder og kontorsteder Økonomi Hovedmål: Årsmelding/forsøksmelding

69 LMH skal gjennom solid drift sikre økonomisk styrke som gir handlefrihet for videreutvikling av rådgivings- og tjenestetilbudet Delmål: LMH skal øke faktureringsgraden Egenkapitalen skal være 10 % av omsetningen LMH skal ha god likviditet gjennom hele året Kommunikasjon og omdømme Hovedmål: LMH skal framstå som et synlig, viktig, profesjonelt foretak LMH skal være en attraktiv samarbeidspartner LMH skal ha et godt faglig og leveringsdyktig omdømme LMH skal ha redaksjonell omtale i lokalpresse minst en gang pr måned Vedtekter for Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA Vedtatt på ekstraordinært årsmøte i forbindelse med omgjøring til samvirkeforetak. 1. Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA og organisasjonsnummer , og forkortes LMH. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. 2. Forretningssted Forretningsadressen er i Sortland kommune. 3. Virksomhet Foretaket er en kompetansebedrift og skal drive rådgiving og FoU innen naturbruk, landbruk og innen tilgrensende områder. LMH skal bidra til å styrke og utvikle landbruket og landbruksrelatert virksomhet i regionen. Foretaket har til formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som kjøpere av tjenester fra foretaket. Foretakets avkastning blir stående i virksomheten. LMH skal tilby medlemmene de tjenester som etterspørres, herunder blant annet: rådgivning innen jordbruk, hagebruk, husdyrbruk, skogbruk og landbrukstilknyttede næringer. tilby arbeidskraft, administrere samarbeidstiltak og tilby andre landbruksrelaterte tjenester LMH skal bidra til samarbeid med andre organisasjoner i landbruket og samarbeid mellom landbruket og øvrig næringsliv. 4. Medlemskap a) Næringsdrivende i landbruk kan bli medlemmer. b) Medlemskapet er løpende og følger kalenderåret. Årsmelding/forsøksmelding

70 c) Foretaket kan ha støttemedlemmer. Disse har ikke stemmerett og kan ikke velges inn i styret. Som støttemedlemmer regnes privatpersoner (som ikke driver landbruk), kommuner, institusjoner m.fl. som ønsker å støtte foretaket økonomisk. Kommuner, institusjoner o.l. får med én representant adgang til medlemsmøter. d) Medlemmer som ikke følger vedtektene, kan av styret strykes med 1 måneds skriftlig varsel. Vedkommende medlem har anledning til å anke saken inn for årsmøtet. Utmelding må skje seinest 1. desember. Utmeldingen gjelder da fra 1. januar påfølgende år. Ved opphør av drift kan utmelding gjøres med umiddelbar virkning. Styret kan ekskludere et medlem som ikke oppfyller sine plikter. Dersom et medlem blir nektet medlemskap eller ekskludert, kan vedtaket ankes inn for årsmøtet. Utmeldte eller ekskluderte medlemmer kan ikke stille krav om andeler av foretaket sine midler. e. Det enkelte medlem er ansvarlig for egenandelen i forsikringen ved innleie av avløsere. Hvert enkelt medlem står fritt til å ta i bruk de råd og veiledninger organisasjonen gir og kan ikke kreve økonomisk kompensasjon for evt. skadevirkninger. Det enkelte medlem plikter å betale kontingent og ellers kostnader som påløper ved bruk av landbrukstjenesten sitt tilbud. Utover dette kan det enkelte medlem ikke gjøres ansvarlig for landbrukstjenesten sine økonomiske forpliktelser. 5. Medlemskontingent Hvert medlem skal betale medlemskontingent. Kontingentens størrelse fastsettes av årsmøtet. 6. Anvendelse av årsoverskudd Årsmøtet kan beslutte at årsoverskudd kan deles ut etter samvirkeloven 27 tredje ledd. Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling (jf. samvirkeloven 27) 3. Avsetning til etterbetalingsfond (jf. samvirkeloven 28) 7. Styre og daglig leder 1. Styre Foretaket ledes av et styre på 6 medlemmer og 3 varamedlemmer. Styrets sammensetning skal hensynta kjønn og geografi. 5 av styremedlemmene med 2 varamedlemmer velges av årsmøtet, 1 styremedlem med varamedlem velges av og blant de ansatte. Et vedtak i styret er gyldig når mer enn halvparten av det valgte styret stemmer for. Ved likt stemmetall, avgjør styreleder sin stemme. 2. Daglig leder Foretaket skal ha en daglig leder. Styret tilsetter daglig leder. Daglig leder deltar på styremøtene uten stemmerett og kan ikke ha styreverv. Organisasjonen forpliktes ved underskrift av styreleder, daglig leder eller av styreleder og daglig leder i fellesskap. Det kan tildeles prokura. 8. Ordinært årsmøte Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ og skal holdes hvert år innen 15. april. Styret skal med tre ukers skriftlig varsel innkalle til årsmøtet og sende med saksliste og saksdokumenter. Årsmelding/forsøksmelding

71 Saker som den enkelte medlem ønsker behandlet på årsmøtet, må være innsendt seks uker før årsmøtet. Årsmøtet skal: 1. godkjenne innkalling og saksliste 2. velge møteleder og referent 3. velge to personer til å underskrive protokollen 4. godkjenne årsmelding og revidert regnskap 5. fastsette kontingent for inneværende år og disponere årsoverskudd 6. få budsjett og handlingsplan for inneværende år til orientering 7. behandle forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer av vedtektene må være sendt styret innen seks uker før årsmøtet. Gyldig vedtak på årsmøtet krever minst 2/3 av de frammøttes stemmer. 8. behandle innkomne saker 9. gjennomføre valg: a. leder for ett år b. nestleder for ett år c. styremedlemmer for to år d. to varamedlemmer for to år i nummerrekkefølge e. nytt medlem og varamedlem for valgkomitéen som påfølgende år trer inn som medlem i valgkomitéen i henhold til instruks. f. fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte, herunder også reise- og diettgodtgjørelse etter innstilling av valgkomitéen. Årsmøtet godkjenner revisor. Årsmøtet bestemmer instruks for styret og for valgkomitéen. Valg gjøres skriftlig hvis et medlem forlanger det. Ved avstemminger har hvert medlemsforetak inntil 2 stemmer, som kan nyttes kun ved personlig frammøte. 9. Ekstraordinært årsmøte Ekstraordinært årsmøte kan innkalles hvis styret finner det nødvendig eller halvparten av medlemmene forlanger det. Innkallingen skal skje etter de samme regler som anført under pkt Sammenslutning Forslag til vedtak om sammenslutning fremmes av styret. Vedtak om sammenslutning krever samme flertall som for vedtektsendring, jf. Punkt 8, nr.7 Oppnås det ikke tilstrekkelig flertall for sammenslutningen, anses sammenslutningen som avvist. 11. Oppløsning av foretaket og fordeling av nettoformuen Forslag om oppløsning kan fremmes av styret. Vedtak om oppløsning kan bare gjøres av årsmøtet. Oppløsning krever 2/3-flertall av de avgitte stemmer. Årsmøtet som vedtar oppløsning, skal også velge et avviklingsstyre. Når foretaket er vedtatt oppløst, skal årsmøtet velge et avviklingsstyre som kommer istedenfor styret og daglig leder. Regler for avviklingsstyret følger samme retningslinjer som for styret for øvrig. Etter at alle økonomiske forpliktelser er dekket, skal eventuell resterende formue etter beslutning i årsmøtet, henstå i fem år for det tilfelle at ny forening av samme art og lignende formål blir dannet, og midlene overdras da til den. Årsmøtet fatter vedtak om hvordan foreningens midler skal anvendes hvis ny forening ikke er dannet innen fem år. Midlene kan ikke overdras til medlemmer. 12. Tvister og voldgift Årsmelding/forsøksmelding

72 Tvist mellom medlemmene eller mellom et medlem og foretaket skal først søkes løst ved forhandlinger, gjerne ved hjelp av en tredje person. Fører slike forhandlinger ikke fram, kan hver av partene forlange tvisten endelig avgjort ved voldgift etter bestemmelsene i lov av 14.mai 2004 nr. 25 om voldgift. Voldgiftsretten treffer også avgjørelse om saksomkostninger. ooo Instruks for valgkomitéen Vedtatt på årsmøtet Valgkomitéen skal ha 3 medlemmer og 3 varamedlemmer. Hver region skal være representert i valgkomiteen. Siste året i valgkomiteen har medlemmet ledervervet. Ledervervet veksler mellom regionene i denne rekkefølge; Ofoten, Sør-Troms og Vesterålen. Medlemmene har funksjonstid på tre år. Dersom et av medlemmene i valgkomitéen velges til annet verv i organisasjonen eller av annen grunn faller fra, velges det et nytt medlem i dennes sted for den gjenværende funksjonstida. Valgkomitéen skal legge frem forslag til årsmøtet på: 1. To eller tre styremedlemmer avhengig av hvor mange som er på valg det enkelte år. Funksjonstid to år. 2. To varamedlemmer med funksjonstid to år. 3. Leder og nestleder for styret blant styremedlemmene, begge med funksjonstid ett år. 4. Godtgjørelse til tillitsvalgte 5. Ny medlem i valgkomiteen med personlig vara, fra den regionen som går ut. Under utvelgelsen av kandidater til de ulike vervene skal det legges vekt på geografisk og kjønnsmessig fordeling. Arbeidsmåte: Daglig leder varsler valgkomitéen om at de bør komme i gang med arbeidet minst 4 uker før årsmøtet. Valgkomitéens forslag skal foreligge skriftlig minst 2 uker før årsmøtet, slik at det kan sendes ut sammen med sakslista. Kandidater som foreslås skal være kontaktet av valgkomitéen. Det gjelder også tillitsvalgte som foreslås gjenvalgt. Daglig leder står til valgkomitéens disposisjon hvis ønskelig. Årsmelding/forsøksmelding

73 Årsmelding/forsøksmelding