ÅRSMELDING Med forsøksresultater

Transkript

1 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA ÅRSMELDING Med forsøksresultater 2013 Bilder 1. Dyktig bonde i ny eng 2. Åpen gård 2013 på Elvenes gård, Sortland 3. Markvandring for unge bønder 4. Markdag belgvekster i Harstad Kleiva, 8404 Sortland Tel Org.nr landbrukstjenesten@lr.no

2 Årsmelding/forsøksmelding

3 Innhold Årsmøte i landbrukstjenesten Styreleder har ordet... 5 Styrets årsberetning Styresaker i Styret i landbrukstjenesten Avløser- og landbruksvikarordningen... 8 Godtgjørelse til tillitsvalgte Valgkomitéens forslag for Personale Medlemstall og kontingent Medlemstilbud og aktiviteter Medlemsinformasjon Prosjekt Forsøk og registreringer Årsregnskap Budsjettforslag Forslag arbeidsplan 2014 Rådgivere Forslag arbeidsplan 2013 avløser-/landbruksvikaravdelinga Medlemsliste Vedtekter for Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA Instruks for valgkomitéen Våre annonsører Felleskjøpet Trondheim Franzefoss Miljøkalk AS Yara Norge Årsmelding/forsøksmelding

4 Årsmøte i landbrukstjenesten 2014 Tirsdag 9. april på Tjeldsundbrua Kro & Hotell kl Lunsj kl Saksliste Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste. Sak 2 Valg av møteleder og referent. Sak 3 Valg av to personer til å skrive under protokollen. Sak 4 Godkjenne årsmelding og revidert regnskap Sak 5 Fastsette kontingent for inneværende år og disponere årsresultat Sak 6 Budsjett og handlingsplan for 2014 til orientering Sak 7 Valg av tillitsrepresentanter og ny valgkomité a. Leder for ett år b. Nestleder for ett år c. Styremedlemmer for 2 år d. Varamedlemmer for to år i nummerrekkefølge e. Nytt medlem og varamedlem for valgkomiteen f. Fastsette godtgjørelse for tillitsvalgte etter innstilling fra valgkomiteen 4

5 Styreleder har ordet Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har lagt bak seg et år som har bydd på flere utfordringer, spesielt på bemanningssida. Daglig ledere Siri Hella sluttet 1.okt, og siden har ledelsesfunksjonen blitt ivaretatt av de to avdelingslederne Hilde Dahl og Ragnhild Renna. Virksomheten søkte etter ny daglig leder i 100% stilling og tilsatte Even Hanssen som daglig leder etter en intervjurunde med 4 godt kvalifiserte søkere. Han begynte i jobb hos LMH den 1.mars 2014 etter å ha jobba ut sin oppsigelsestid i sin nåværende jobb. Det har i de siste 3 åra vært jobba mot å få på plass et økonomisk grunnlag for ei 100% lederstilling, og nå er vi der. Videre har vi siden midten av august hatt rådgiver Marthe ute i svangerskapspermisjon, og etter en søknadsrunde ble Stine ansatt i det vikariatet. I samme tid har vi hatt en rådgiver ute i sjukemelding nesten hele dette året. Styrearbeidet dette året har vært mye fokusert på den underbemanningen virksomheten har hatt, samt den økonomiske utviklinga gjennom året. Styret har savnet mere presise økonomiske prognoser fra måned til måned, men dette regner styret med kommer på plass med ny daglig leder på plass i 100% stilling. Likeledes så leverer Bøndenes regnskapskontor i Harstad bedre grunnlag for slike prognoser etter hvert som dem får vår virksomhet mere "under huden ". Nestleder i styret har hatt forfall på alle styremøter siden mai på grunn av sjukdom i familien. Sist på året igangsatte styret en restart på strategiarbeidet, noe som har ligget på vent ei stund etter første samling. Tone Budde Eriksen fra NLR sentralt har bidratt sterkt i arbeidet med dette. Deltakelsen i dette arbeidet har vært god både fra de ansatte og styret. Dette er viktig arbeid som skal gi ei klar retning på hvor vi vil med virksomheten og hva vi skal stå for. Strategiarbeidet beregnes avslutta første halvår Det har også vært jobbet med å løse behovet for rådgivning i Nord-Salten sammen med virksomhetene i Lofoten og i Salten. Det har vært møte med bønder i området og møte med styrelederne i alle tre områdene utover i dette året. Dette har resultert i at LMH, Lofoten og Salten har gitt et tilbud sammen til bøndene i Nord-Salten. Siste halvår har NLR sentralt satt ned ei strukturgruppe som har fått i oppdrag å komme med et forslag på ny struktur på Landbruksrådgivninga i Norge. Gruppa skal ha klart et diskusjonsgrunnlag til årsmøtet i NLR sist i mars 2014, og jobbe videre ut fra diskusjonen på dette årsmøtet for så å legge fram et vedtaksforslag for årsmøtet i Gruppa består av 2 fra styret i NLR, ordføreren i NLR, 2 fra styrene i de lokale enhetene, 2 daglige ledere fra de lokale enhetene, og direktøren i NLR.. Tone Budde Eriksen er gruppas sekretær. Jeg er så heldig å være den ene fra styrene i de lokale enhetene, og den eneste fra Nord - Norge. Fremtida for virksomheten er spennende og utfordrende, men utfordrende på en positiv møte tror jeg. Ser vi hva som skjer på kompetanse- og rådgivning til landbruket ute i kommunene, så blir den svakere og svakere. I vårt område tror jeg MHL vil spille en avgjørende rolle i å gi næringa god rådgivning og like viktig kunne skaffe trygg og sikker avløsning slik at det er mulig for næringas utøvere å ta ut ferieog fritid.. Dette tror jeg vil være avgjørende faktorer for å få rekrutering og utvikling i næringa har vært et godt år for LMH økonomisk.. Dette setter virksomheten i stand til å ha det nødvendige handlingsrom for å kunne legge arbeid i prosjektsøknader i konkurranse med andre om jobber i tida som kommer. Dette resultatet er skapt på tross av den vanskelige bemanningssituasjonen virksomheten har vært i dette året. Stor takk og honnør til våre ansatte for viljen til å stå på og skape resultater på tross av dette. En innsats som det står respekt av. Som det framgår av valgkomiteens innstilling, så har jeg takka nei til å fortsette som styreleder i LMH. Vil derfor få benytte denne anledningen til å si takk for meg. Det har vært 3 spennende og utfordrende år. Men også artige år etter hvert som mål styret har satt seg er kommet på plass. Styret ser med glede fram til årsmøtet i april og håper å møte mange av dere til debatt og gode beslutninger. På vegne av styret : Einar Kristiansen, Styreleder. 5

6 Styrets årsberetning 2013 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland er en medlemsorganisasjon med hovedkontor på Sortland, avdelingskontor på Borkenes og i Ofoten. Landbrukstjenesten skal bidra til å styrke og utvikle landbruket og landbruksrelatert virksomhet i regionen. Foretaket er en kompetansebedrift og skal drive rådgiving og FoU innen naturbruk, landbruk og innen tilgrensende områder. LMH skal bidra til å styrke og utvikle landbruket og landbruksrelatert virksomhet i regionen. Foretaket har til formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som kjøpere av tjenester fra foretaket. Foretakets avkastning blir stående i virksomheten. LMH skal tilby medlemmene de tjenester som etterspørres, herunder blant annet: rådgivning innen jordbruk, hagebruk, husdyrbruk, skogbruk og landbrukstilknyttede næringer. tilby arbeidskraft, administrere samarbeidstiltak og tilby andre landbruksrelaterte tjenester LMH skal bidra til samarbeid med andre organisasjoner i landbruket og samarbeid mellom landbruket og øvrig næringsliv. Det har ikke vært arbeidsulykker i løpet av året. Bedriften påvirker ikke det ytre miljø. Vi rekrutterer fra begge kjønn og det er balanse i arbeidsstokken kjønnsmessig og ingen forskjellsbehandling vedrørende arbeidsoppgaver. Sykefraværet har vært på 8,6 % i løpet av Styret er ansvarlig for at organisasjonen drives forsvarlig og skal påse at lover og forskrifter overholdes. I henhold til regnskapslovens 3-3, bekreftes det at forutsetning for fortsatt drift er tilstede. Styret mener at organisasjonen har en sunn økonomi og er godt rustet til å ivareta de oppgaver som er tillagt organisasjonen. Sortland

7 Styresaker i 2013 Økonomi - regnskap og budsjettering Arbeidsplaner, nye prosjekter Strategiarbeid Samarbeid med Landbrukets HMS-tjeneste Samarbeid med NLR Salten Samarbeid med Bøndernes Regnskapslag Organisering av avløseravdelinga, inkl. vaktordning, sårbarhet, avløserringer og IT-løsninger Endring av organisasjonskart Instrukser for avdelingsleder rådgiving, avdelingsleder avløser og daglig leder Daglig ledelse, utfordringer gjennom året og resultat Bemanning, tilsette daglige ledere Lønnsøkning rådgivere og avdelingsledere Endring av selskapsform til samvirkeforetak Ekstraordinært årsmøte og ordinært årsmøte Tilsetting av snekkerkyndig arbeidskraft. Det har vært gjennomført internmøter for kontoransatte og rådgiveravdelinga. Representasjon: Styreleder Einar Kristiansen ble valgt til leder i Norsk landbruksrådgiving Nord (NLR Nord) f.o.m årsmøtet i Styreleder har deltatt på årsmøter i Norsk landbruksrådgiving og NLR Nord. Styremedlem Einar Åbergsjord er representant for styret vedr. avløser- og landbruksvikarordninga. Styremedlemmer har representert organisasjonen på høstsamlinga til Norske Landbrukstjenester og i andre relevante fora. Styret i landbrukstjenesten 2013 Rolle: Navn Styreleder Einar Kristiansen Sortland Nestleder Peder Johnsen Harstad Styremedlem Grete Espejord Arntsen Ballangen Styremedlem Einar Åbergsjord Andøy Styremedlem Geir Johnny Johansen Andøy 1. varamedlem Tor Arne Johansen Narvik 2. varamedlem Andre Hugo Johansen Kvæfjord Styremedlem for ansatte Hilde Lill Dahl Sortland Varamedlem for ansatte Marvell Hanssen Sortland Medlemskap i organisasjoner Landbrukstjenesten er medlem i Norsk landbruksrådgiving (NLR), Norske landbrukstjenester (NLT), Norsk landbruksrådgiving Nord (NLN), og NHO Mat og Landbruk. 7

8 Avløser- og landbruksvikarordningen Året 2013 Vi har hatt et godt år, og ser nå et positivt resultat etter arbeidet med å bedre økonomien. Vi har i år som tidligere også hatt en del sykefravær og permisjoner på avløsersiden, samt noen som har sluttet i løpet av året. Det positive med permisjonene, er at det på lang sikt medfører at det muligens rekrutteres nye avløsere!( dvs. svangerskapsperm). Tross sykemeldinger/permisjoner så har vi greid å løse etterspørselen rimelig greit. Utfordringene er at ikke alle får den avløseren de ønsker, men må ta i mot nye som nødvendigvis må få opplæring. Dette er faktisk en stor utfordring, for mange bestiller avløser fra den dagen de selv reiser bort, og tar ikke høyde for at avløseren må få en gjennomgang/opplæring på den enkelte gård før de overtar ansvaret. Vi har i løpet av 2013 påbegynt arbeidet med å ta i bruk et internettbasert program for registrering av oppdrag, timelister o.l. Dette har vi dessverre ikke kommet i mål med, men vi fortsetter på ny frisk og med god hjelp av ny daglig leder. Godtgjørelse til tillitsvalgte 2013 Sist endret av årsmøte 2011 Styreleder: kr pr år Møter: over 6 timer pr dag kr 1600 under 6 timer pr dag kr 1000 telefonmøte pr møte kr 500 Evt. avløserutgifter er tatt høyde for i satsene. Telefongodtgjørelse: styreleder kr 300 pr kvartal styremedlem kr 100 pr kvartal Kjøregodtgjørelse: Øvrig reisegodtgjørelse Valgkomiteen: statens satser etter regning. kr.500,- pr medlem pr.år Valgkomitéens forslag for 2014 Valgkomiteen foran årsmøtet i 2014 har bestått av: Ofoten: Øyvind Hansen 1 år vara Anders Stavrum Larsen -1 år Sør-Troms: Arvid Norskott 2 år vara Trygve Johnsen -2 år Vesterålen: Veronica Hjelle 3 år vara Anders Bergum -3 år Ofoten hadde ledervervet foran valget i

9 Funksjon Navn På valg 2014 Valgkomiteens forslag 2014 Leder Einar Kristiansen Ja Einar Åbergsjord Nestleder og styremedlem Peder Johnsen Ja Tone Rubach som styremedlem Styremedlem Grete Espejord Nei Arntsen Styremedlem Einar Åbergsjord Nei Knut Ivar Finjord Styremedlem Geir Johnny Johansen Ja Gjenvalg 1. varamedlem Tor Arne Johansen Ja Gjenvalg 2. varamedlem Andre Hugo Johansen Nei Valgkomitè Leder Øyvind Hansen, Ja Ofoten Leder Arvid Norskott, Nei, to år til Sør-Troms Leder Veronica Hjelle, Nei, tre år til Vesterålen Vara Ofoten Anders Stavrum Ja Larsen Vara Sør-Troms Trygve Johnsen Nei, ett år til Vara Vesterålen Anders Bergum Nei Valgkomiteen har ikke funnet noen som kan stille som nestleder. Valgkomite forslag: Leder: Arvid Norskott Sør Troms Medl: Veronica Hjelle Vesterålen Nytt medl.: Trond Liljebakk Ofoten Vara: Trygve Johnsen Vara: Anders Bergum Vara: Anders Stavrum Larsen Forslag Godtgjørelse til tillitsvalgte Styrets leder: kr ,- kr pr år. Øvrige Styremedlemmer: kr 5000,- kr pr år. Møter: over 6 timer: kr1800,- Under 6 timer: kr 1000,-. Telefonmøter: 500,- kr pr møte. Telefongodtgjørelse: Bortfaller. Kjøregodtgjørelse: Statens satser. Øvrig reisegodtgjørelse etter regning. 9

10 Personale 2013 Siri Amalie Hella, daglig leder, , 50 % stilling Avdeling Rådgiving Arild Jakobsen, rådgiver, 100 % stilling Glenn Peter Knædal, prosjektleder «Det eventyrlige vesterålslammet», 100 % stilling Ingrid Myrstad, rådgiver, 100 % stilling Marte Sørbø Hoholm, biolog, prosjektleder, 100 % stilling, foreldrepermisjon Marvell Hanssen, rådgiver, 100 % stilling, sykemeldt fom Ragnhild Renna, avdelingsleder for rådgivere og rådgiver 100 % stilling Roger Jakobsen, rådgiver timebasert Stine Petrikke Breivik, , 100 % stilling Avdeling Avløser Hilde Dahl avdelingsleder, 100 % stilling May Anita Østingsen, vikar AVLØSERE OG LANDBRUKSVIKARER: Navn Område Sesong Info 1 Adam Grodecki Sortland 2 Adam Rudzki Kvæfjord X 3 Artur Antoniak Sortland 4 Charles Massatu Sortland 5 Damian Szmelter Kvæfjord Fast i ring 6 Daniel Olsen Hadsel Sluttet 7 Ewalds Atopkins Hele regionen 8 Gatis Apinis Hele Ofoten 9 Gregors Szmelter Vesterålen/ Sør Troms 10 Ida Jeanett Pedersen Sortland 11 Ivar Simonsen Evenes/Tjeldsund/ Skånland 12 Janusz Jaremko Hele regionen Fra april og ut året 13 Jarek Bakowski Hele regionen 14 Josef Szmagaj Andøy Fast i ring 15 Kamil Otreba Hele regionen 16 Karl Robert Hauge Hele regionen 17 Leszek Pazola Hele regionen Fra mars og ut året 18 Lucas Kutarba Hele regionen 19 Mann Si Bruckner Andøy Permisjon 20 Margrethe Teigen Hansen Vesterålen 21 Mariusz Zaborovski, Andøy Fast i ring 22 Mindaugas Greviskis Sør-Troms Sesong 23 Pawel Pieczatkiewich Hele regionen Sesong 10

11 24 Piotr Pieczatkiewich Hele regionen 25 Renata Rudzka «Permisjon 26 Ronny Berg Kvæfjord/Harstad 27 Sebastian Szubryt Ofoten Sesong 28 Slawomir Dombrowski Andøy/ Hele regionen 29 Stefan Bruckner Andøy 30 Vidar Kristiansen Sortland 31 Vladimir Kazantsev Hele regionen 32 Waling Paulusma Kvæfjord Fast i ring 33 Wojciech Milosz Hele regionen 34 Ziarek Arkadiusz Hele regionen Sluttet 11

12 Medlemstall og kontingent 2013 Tabell 1: Medlemstall i 2013 fordelt på kommuner Kommune Medlemmer per Andøy 48 Ballangen 22 Bø 33 Evenes 12 Gratangen 12 Hadsel 68 Hamarøy 1 Harstad 74 Ibestad 1 Kvæfjord 46 Lødingen 16 Narvik 14 Salangen 1 Skånland 21 Sortland 74 Steigen 3 Tjeldsund 14 Tysfjord 3 Øksnes 19 Takk En stor takk rettes til de av kommunene i vårt distrikt som er med på å støtte oss økonomisk. Dette betyr mye for at organisasjonen kan opprettholde aktiviteten i distriktet. Vi takker også våre annonsører, støttemedlemmer, samarbeidspartnere og andre som bidrar til vår virksomhet! Sum 482 Utvikling i medlemstall Medlemstallet er nå 481 medlemmer, en nedgang fra 486 i Vi får noen nye medlemmer, men også en del utmeldinger. Noen er utmeldt som følge av at drifta ble lagt ned, og noen er strøket av medlemslista, fordi kontingenten ikke er betalt. Vi ønsker de nye medlemmene velkommen og håper de vil bruke organisasjonen aktivt. Takk for samarbeidet til de som har avslutta medlemskapet. Medlemskontingent 2013 Kontingenten er en arealbasert kontingent, med følgende arealgrupper og satser: daa kr daa kr daa og mer kr Støttemedlem kr

13 Kontingenten ble sist prisjustert på årsmøtet Det beregnes 25 % merverdiavgift på kontingenten. Firmastøttemedlemmer 2013 Yara Th. Benjaminsen AS, Andøy Felleskjøpet Agri Medlemstilbud og aktiviteter 2013 Rådgiving i jord- og plantekultur er et viktig arbeidsområde. Landbrukstjenesten har et vidt tjenestetilbud innen næringsutvikling i landbruket. Vi har stor etterspørsel etter planlegging i forhold til tiltak som gårdbrukerne ønsker å få utført, eksempelvis; driftsplaner, rådgiving vedr. søknader, finansieringsmuligheter, utvikling av ny næringsaktivitet. Vi utfører også prosjektledelse innen landbruk, biologi og prosessledelse. Vi tilbyr også noe rådgiving på husdyr bl.a. på fôrvurdering, mineralbehov med videre. Jordprøver og gjødslingsplaner For vekstsesongen 2013 ble det laget 122 gjødselplaner og for vekstsesongen 2014 ble det før laget 11 gjødselplaner. Høsten 2013 var vi på 48 bruk og tok ut i alt 319 jordprøver for fullstendig analyse eller for ph-måling. Økonomisk veiledning og etableringsveiledning I 2013 ble det jobbet med mange oppdrag som omfattet utarbeidelse av forretningsplaner, driftsplaner, kontakt med finansieringsinstitusjoner, stipendsøknader, likviditetsbudsjett med mer. Planene omhandlet tradisjonell landbruksdrift, og tilleggsnæringer som reiseliv, lokalmatforedling og -produksjon. Møter, kurs og markdager Det er gjennomført en stor mengde faglige arrangement for våre medlemmer som autorisasjonskurs i plantevern, markvandringer og fagmøter på ulike tema. I sum 30 ulike arrangement. Maskinteknisk rådgiver Gunnar Schmidt forklarer jordfysiske forhold i Ballangen. 13

14 Testing av gjødselspredere og åkersprøyter Det ble ikke testa gjødselspredere eller åkersprøyter i Kulturlandskaps- og miljøarbeid Vi har informert om SMIL-midler, veileda om miljøplan og miljøtilskudd overfor landbruksforetak. Det er gjennomført individuell veiledning på Miljøplan trinn en og to overfor flere brukere. Vi har utarbeida plandokument og søknader på dreneringsmidler, SMIL-midler og ordningen tilskudd til tiltak i beiteområder. Det er også utført skjøtselsplaner i regionen for kvalifisering til søknad om miljøtilskudd. Konsekvensutredning og kartlegging Det er utført konsekvensutredninger i forbindelse med søknad om nydyrking av myr. Dette innebærer kartlegging av det biologiske mangfoldet samt vurdering av områdets dyrkingsevne. Det kreves konsekvensutredning dersom man planlegger nydyrking av et område større enn 50 daa. Konsekvensutredningene er utført av Ragnhild Renna. Sortland videregående skole Utdanningstilbud, programområde naturbruk: Skolested Kleiva VG1 naturbruk VG2 landbruk og gartnernæring VG2 hest og hovslagerfag VG3 landbruk Fra 2014 er målet også å tilby VG2 Akvakultur i samarbeid med havbruksbransjen! VG2 landbruk og gartnernæring og VG3 landbruk for voksne (Voksenagronomen) Skolen har også tilbud innen studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosial, service og samferdsel, restaurant- og matfag, idrettsfag, musikk, dans og drama. post.sortland@nfk.no telefon:

15 Medlemsinformasjon 2013 Hjemmeside Vår hjemmeside blir kontinuerlig oppdatert med både faglig og praktisk informasjon. Vår lokale nettside i regi av Norsk Landbruksrådgiving, blir oppdatert med fagligartikler. Sosiale medier Landbrukstjenesten har egen side på Facebook. Her legges det jevnlig ut informasjon om våre medlemstjenester, fagstoff og linker til faglige artikler. Nyhetsbrev Vi sender ut nyhetsbrev til medlemmene på e-post, omtrentlig en gang pr. uke. Vår erfaring er at denne måten å annonsere og få ut faglig informasjon på er effektiv og gjør at vi kan nå flere og oftere. Vi får tilbakemeldinger på at nyhetsbrevene våre er varierte og gode, samt attraktive for landbruksbedrifter som ønsker å annonsere til våre medlemmer. Årsmelding Meldinga ble lagt ut på våre nettsteder og medlemmene varsles per SMS om meldinga. Meldinga deles ut på årsmøtet til de årsmøtedeltakerne. SMS Vi bruker SMS for å annonsere ledige avløsere samt møter og kurs som foregår i de forskjellige medlemskommunene våre. På denne måten når vi medlemmene direkte. Tørråtevarsel og varsling om utvikling av kålflueaktivitet blir sendt via sms. I tillegg bidro vi med fagartikler til Våronnavisa 2013 i samarbeid med de øvrige enheter innen Norsk landbruksrådgiving i Nordland, Troms og Finnmark, artikler til Landbrukstidende og vekstrapporter til Nationen. 15

16 Prosjekt Forskningsprosjekt på beiteskader av arktiske gjess i Vesterålen Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har i en årrekke gjort registreringer på trekkende arktiske gjess, kortnebbgås og hvitkinngås, under deres ferd fra lenger sør i Europa til Svalbard. Disse gjessene mellomlander for vårbeiting i Nord-Trøndelag og Vesterålen. Registreringene er detaljerte tellinger av gås i tiden de oppholder seg i vårbeiteområdene. Registreringene brukes bl.a. som grunnlag for beregning av utbetaling gjennom tilskuddsordningen til gårdbrukere som er berørt av den betydelige beitingen og tilgrisingen av avling som gjessene forårsaker. I 2011 startet NINA et større forskningsprosjekt i samarbeid med Bioforsk, som en del av et større internasjonalt forskningsprosjekt, MIGRAPOP. I 2012 kom Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland med i prosjektet. Forskningsprosjektet registrerer avlingstap gjennom beiteregistreringer. Vi registrerer på 4 gårdsbruk i Vesterålen. På hver lokalitet settes opp 4 beitebur hvor gåsa ikke får beitet, og det etableres 4 kontrollruter, hvor gåsa beiter, i nærheten av beiteburene. Det pågår også beiteregistreringer i Nord-Trøndelag. Vesterålen Matfestival en hyllest til Golfstrømmen Vesterålen Matfestival er en regional matfestival, med arrangementer over hele Vesterålen. Vesterålen matfestival ønsker å skape aktiviteter knyttet til mat og opplevelse, og rette fokuset på det arktiske, kystnære landbruket og havbruket i regionen. Matprodusenter fra hele Vesterålen deltar på festivalen, og et av målene med festivalen er å presentere et vidt spekter av arktiske produkter fra sjø og land i regionen, samt å inspirere til nyskaping og utvikling. Festivalen skal bidra til å fremme regionens sterke og spennende mattradisjoner, og en matkultur som fortjener å bli tatt vare på. Vi vil skape identitet og stolthet over vår region og det fantastiske den kan tilby av mat, kultur og opplevelse. Landbrukstjenesten hadde også i 2013 prosjektledelsen for festivalen, og fortsetter med det også i Prosjektleder har vært Marte Sørbø Hoholm og Stine Petrikke Breivik. Taksering Arild Jakobsen er autorisert takstmann av landbrukseiendom, tilsluttet Norsk Takseringsforbund. Vi har hatt oppdrag på taksering av landbrukseiendommer. Oppdragene har hovedsakelig vært verdifastsettelse i forbindelse med ordinært salg, generasjonsskifte eller dokumentasjon for finansieringsinstitusjon. Klimastasjonen til Bioforsk. Sortland vgs. - Kleiva har leid ut areal til stasjonen, mens Landbrukstjenesten ved Arild Jakobsen står for drift. Norsk landbruksrådgiving Nord (NLN): Webansvarlig: Marte Sørbø Hoholm. Våronnavisa Arild Jakobsen og Marte Sørbø Hoholm fra Landbrukstjenesten var, sammen med Anne Marit Isachsen i NLR Salten, i redaksjonen for Våronnavisa Avisen er et samarbeid mellom de ulike enhetene i Norsk Landbruksrådgiving i Nordland, Troms og Finnmark. Våronnavisa er en årlig utgivelse med fagstoff som gis ut til alle gårdbrukere i Nord-Norge og andre innen landbruket. 16

17 Matnettverket Marte Sørbø Hoholm og vikar Stine Petrikke Breivik var matkontakt for mat-nettverket i Nord-Norge og bisto lokale matprodusenter og bedrifter med kontakt mot mat-nettverket Matkontakten har i 2013 arrangert flere kurs for småskalaprodusenter. I tillegg er flere småskalaprodusenter referert videre til besøksordning og oppfølgingstiltak. Matkontakten er også aktivt involvert i Vesterålen matfestival. KSL: Det ble ikke utført noen KSL-revisjoner i Landbruksplan Øksnes Landbrukstjenesten har påbegynt sekretariatsansvar for landbruksplan i Øksnes. Arild Jakobsen og Ragnhild Renna arbeider med dette. Prosjektet «Det eventyrlige Vesterålslammet» Prosjektet er et regionalt prosjekt for sauenæringen i hele Vesterålen. Prosjektets hovedmålsetting er å øke produksjonen av lam i Vesterålen med 20 % innen Prosjektet startet i juni Prosjektleder er Glenn Peter Knedal. Prosjketet har gjennomført en stor mengde aktiviteter i 2013 bl.a. studietur til Skottland. Økologisk veiledningsprosjekt (før Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift) Det er gjennomført Økorådbesøk med rapport hos flere brukere, grupperåd og økoplan. Ansvarlig: Roger Jakobsen, Arild Jakobsen, Ingrid Myrstad og Ragnhild Renna. Arbeidet støttes av midler fra Norsk Landbruksrådgiving gjennom bevilgning fra Statens landbruksforvaltning. Prosjekt «Økt økologisk melk i Nord-Norge» i regi av TINE. Resultatmål: TINE skal ved prosjektslutt være leveringsdyktig på økomelk i hele landet, samtidig å ha bidratt til regjeringens målsetning om 15 % økologisk mat og produksjon innen Effektmål: Oppdraget prosjektet har er å øke andelen av økomelkproduksjon i Nord- Norge til 10 % av landets produksjon, hvor minimum 70 % av denne melken skal anvendes som økologisk. Landbrukstjenesten ved Ragnhild Renna er prosjektmedarbeider sammen med 3 andre NLR-rådgivere i landsdelen og 3 TINE-rådgivere. NLR Bedre Bunnlinje Dette tilbudet startet opp i 2012 i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Målsetning: Bedre økonomien på gårdsbruk gjennom reduserte kostnader og økt inntjening gjennom helhetlig økonomisk og produksjonsfaglig rådgiving. Rådgivere: Arild Jakobsen og Ragnhild Renna. Prosjekt «Kontroll av hundekjeks» Prosjektet hadde som hovedmål å utvikle kunnskap om hvordan vi kan kontrollere etablering og vekst av hundekjeksen slik at man kan gjenopprette landbruksproduksjon og kulturlandskapet på de aktuelle arealene. Prosjektet har kartlagt biologien til hundekjeksen og prøvd å finne dens sterke og svake sider. Prosjektet kartlegger også hvilke holdninger folk har til et kulturlandskap som er preget av hundekjeks. Prosjektet har vært et samarbeid mellom 3 enheter innen Norsk landbruksrådgiving, 2 enheter innen Bioforsk, Universitetet i Tromsø og Nordlandsforskning. Prosjektansvarlig i Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har vært Ingrid Myrstad. Den 16.oktober 2013 ble det arranger oppsummeringsmøte på Sandstrand samt felles dugnad med oppsett av gjerde sammen med en stor dugnadsgjeng fra Sandstrand. Resultatene fra prosjektet ble presentert på Hurigruteseminar som Bioforsk arrangerte i november. 17

18 Strategiplan bær for Nord-Norge Initiativtaker av Strategiplanen var Nordnorsk Landbruksråd sin FoU gruppe på bær. Prosjektet ble administrert av Bioforsk Nord Holt. Finansører er Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark og FoU-bærgruppe. Bakgrunnen for «Strategiplan/ handlingsplan for hagebær i Nord-Norge» er behovet for et arbeidsverktøy, for å bidra til økt produksjon, videreforedling og omsetning av bær produsert i landsdelen. Bærproduksjonen i Nord-Norge dekker på langt nær hjemmemarkedet. Ved et sterkt fokus på økt volum, økt mangfold i produkter og en arktisk kvalitet vil det kunne gi landbruksnæringa i Nord-Norge utviklingsmuligheter i et bærmarked som er i vekst. Strategiplanen ble utarbeidet av Ingrid Myrstad. 18

19 Forsøk og registreringer Verdiprøving i flerårig raigras og raisvingel Feltvert: Stig Johnsen, Hadsel. Felt utlagt Ansvarlig forskningsinstitusjon: Bioforsk Midt-Norge. Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene i Sør-Norge, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Feltet som ble anlagt i I årsmeldinga for 2012 skreiv vi dette: Vi er spent på overvintringa for feltet med denne vinteren 2012/2013 med langvarig barfrost på høsten og mye isdanning på marka. Våren 2013 hadde den harde vinteren tatt knekken på mange av sortene både for raigras og raisvingel og feltet ble skrinlagt. Avlingsregistering i eng i Sortland. Foto: Ragnhild Renna Høstetidsprognoser for grovfôr Vekstsesongen ble fulgt via temperaturdata fra tre lokaliteter. Klimastasjonen på Kleiva er den ene, sammen med temperaturmålinger fra målestasjoner i Harstad og Narvik. Etter at vekststart ble registrert, førte vi oversikt over døgnmiddeltemperaturer, samt sum døgngrader for hele vekstsesongen, på disse tre lokalitetene. Oppdatering skjedde på hjemmesiden til bedriften samtidig som vi brukte facebook-siden som tilleggskanal for å informere om utviklingen. På denne måten kan medlemmer følge den stasjonen som er nærmest, for å bruke som rettesnor for å planlegge høstetidspunkt. Vi erfarte at brukerne fant dette nyttig. Tilbakemelding fra brukere er at høstetidsprognosen samsvarer godt med utviklingstrinn og fôrenhetskonsentrasjon. 19

20 Avlingsregistrering i eng Det ble i 2013 gjort avlingsregistrering i eng hos to brukere i Vesterålen og hos seks brukere i Sør-Troms. Registreringene i Troms ble gjort i et opplegg der vi ønsket å måle mulige avlingsforskjeller på økologiske og konvensjonelle gårdsbruk og der vi hadde finansiering fra Handlingsplan for økologisk landbruk i Troms. På alle bruk ble det gjort registrering i 1. slått, og det ble tatt registering på andre slått hos seks av brukene. Andre slått ikke ble registrert hos de to andre siden de ikke tok andre slått. Noen bruk beiter vanligvis håa. Det ble tatt ut prøver for analysering av fôrkvalitet på seks gårdsbruk; 3 konvensjonelle og 3 økologiske. I tillegg ble det innsamla noen opplysninger om driftsforhold hos hver enkelt bruker. Tørrstof f- avling kg /daa TS % Total avling kg TS / daa Dato for 1. Tørrstoffavli Dato for 2. Bruker, region, produksjonsretning slått ng kg /daa TS % slått Bruker 1 Vesterålen konvensjonell , ,7 797 Bruker 2 Vesterålen konvensjonell , ,2 693 Bruker 1 Sør-Troms konvensjonell , , Bruker 2 Sør-Troms konvensjonell , ,1 868 Bruker 3 Sør-Troms konvensjonell ,6 Ikke registrert Bruker 1 Sør-Troms økologisk , ,6 775 Bruker 2 Sør-Troms økologisk ,1 Ikke registrert Bruker 3 Sør-Troms økologisk , , Tabell: Oversikt over høstetidspunkt og tørrstoffprosent og avling hos brukene i undersøkelsen Tabellen ovenfor viser at de økologiske brukene på første slått ligger avlingsmessig like høgt som de konvensjonelle brukene. Til forskjell fra 2012 skiller de økologiske brukene seg lite fra de konvensjonelle brukene i forhold til høstedato. Det er også liten forskjell mellom de økologiske og konvensjonelle brukene på andre måleparameter. Det er mer forskjell innad i den konvensjonelle gruppen. Bruker 3 konvensjonell har sau og utsatt høstetid her skyldes vårbeite. Tørrstoffprosenten er fra grasprøvene ved slått. Etter fortørking og ensilering bør tørrstoffprosenten ligge mellom 30 og 35 for maksimalt grovfôropptak. Bruker, region, produksjonsretning Dato for 1. slått Tørrstoff avling kg /daa TS % FEm/kg TS Kg fôr/fem FEm per daa NDF indf g/kg TS g/kg NDF Sukker g/kg TS Bruker 1 Sør-Troms konvensjonell ,9 5, Bruker 2 Sør-Troms konvensjonell ,8 4, Bruker 3 Sør-Troms konvensjonell ,7 5, Bruker 1 Sør-Troms økologisk ,8 6, Bruker 2 Sør-Troms økologisk ,8 6, Bruker 3 Sør-Troms økologisk ,8 6, Tabell: Oversikt over høstetidspunkt og fôrkvalitet hos brukene i undersøkelsen I tabellen er det satt opp NDF-verdier som viser totalt fiberinnhold og indf-verdier som beskriver andelen ufordøyelig fiber av totalt fiberinnhold. Ideelt nivå for NDF 500 gram per 20

21 kilo tørrstoff. For indf er mindre enn 100 gram per kilo svært god kvalitet, mellom 100 og 150 gram er god kvalitet og over 200 gram er dårlig kvalitet. Vi ser at mange av brukene har indf i sjiktet mellom 90 og ca 150 gram og et bruk av de økologiske brukene ligger svært høgt og over 180 gram. Utsatt høstetid bidrar til høgere indf. Dette er ikke gunstig for fôropptaket, men noen bruk vil ha behov for strukturfôr som kan suppleres med kraftfôr. De siste to årene er det blitt utført analyse av sukkerinnholdet i grovfôret i Norge. Sukkerinnholdet betyr mye for fôropptak. I mjølkeproduksjonen har den stor innvirkning på feittprosenten i mjølka. Et nivå mellom er ønskelig. I denne gruppen ligger sukkerinnholdet betydelig høyere. Mineralinnhold Vekstsesongen 2013 ble det tatt mineralanalyser av grasprøvene. Mineralinnhold er viktig å overvåke, spesielt i økologisk drift der man baserer seg på gårdens egne ressurser i større grad enn på konvensjonelle bruk. Konvensjonelle gårder har større anledning til bruk av kraftfôr med nødvendig tilsetning, men særskilt mineraltilsetning er aktuelt i begge driftsformer. Gram per kg tørrstoff Bruker, region, produksjonsretning Høstedato Protein Kalsium Kalium Fosfor Magnesium Svovel Natrium Bruker 1 Sør-Troms konvensjonell ,3 37,5 4 2,2 3,7 < 0,5 Bruker 2 Sør-Troms konvensjonell ,2 21,8 2,9 2,5 2,6 < 0,5 Bruker 3 Sør-Troms konvensjonell ,6 22,9 2,8 1,7 2,5 < 0,5 Bruker 1 Sør-Troms økologisk ,2 30,3 3 1,7 2 < 0,5 Bruker 2 Sør-Troms økologisk ,7 20,8 2,7 1,6 1,5 < 0,5 Bruker 3 Sør-Troms økologisk ,4 18,8 2,5 1,5 1,6 < 0,5 Ønskeleg innhold gras ,5-3,6 1,5-5,0 2-3 Milligram per kg tørrstoff Bruker, region, produksjonsretning Høstedato Jern Mangan Sink Kopper N/S N/K Bruker 1 Sør-Troms konvensjonell ,8 0,87 Bruker 2 Sør-Troms konvensjonell ,9 1,06 Bruker 3 Sør-Troms konvensjonell <5 7,5 0,82 Bruker 1 Sør-Troms økologisk ,8 0,65 Bruker 2 Sør-Troms økologisk <5 11,6 0,84 Bruker 3 Sør-Troms økologisk <5 10,5 0,89 Ønskeleg innhold gras < 12 0,8-1,2 Tabell: Oversikt over ulike mineralverdier og forhold mellom disse hos brukene i undersøkelsen Den øverste tabellen viser protein- og mineralinnhold i grasprøvene fra de seks brukene. Dette kan i tabellen sammenlignes med ønskelig nivå i gras. Analyseresultatet viser at kalsiuminnholdet er for lågt på alle brukene. Dette er ikke gunstig med tanke på risiko for melkefeber. Låge kalsiumverdier og høge kaliumverdier er ikke gunstig for kationanionbalansen (CAD) og vi ser at kaliuminnholdet er høgt hos Bruker 1 konvensjonell. 21

22 Magnesiuminnholdet er imidlertid på et relativt brukbart nivå i analysene på brukene og kan oppveie noe for lågt kalsiuminnhold og høgt kaliuminnhold. Utprøving av magnesiumklorid (dvs. veisalt) som gjødsel er prøvd andre steder i Norge, der det er risiko og utfordringer med melkefeber. Hos bruker 1 konvensjonell er også proteininnholdet høgt og denne observasjonen, samt kaliumnivået kan tyde på for sterk nitrogen- og kaliumgjødsling på denne enga. Svovelinnholdet er på et optimalt nivå i prøvene fra de konvensjonelle brukene, men lågt hos de økologiske brukene. Det kan skyldes at den eneste svovelforsyningen her er fra husdyrgjødsla. Svovel fra husdyrgjødsel blir seinere tilgjengelig som næring for plantene, siden svovelet må omdannes fra organisk til mineralsk. Siden nitrogentilførselen er noe låg blir N/S-forholdet likevel optimalt. I den nederste tabellen over mineralinnhold ser vi at manganinnholdet er svært høgt. Zinkinnholdet er lågt. Zink er viktig for dyra i forhold til viktige hjernefunksjoner, immunforsvaret og forplantning. Gjennom Norsk landbruksrådgiving har vi mulighet for å vurdere analysene i verktøyet SURFORTOLKEREN. Se eksempel nedenfor. Dette er gjort for alle uttakene i registreringen. Resultatet av denne vurderinga er sendt til gårdbrukerne. Opphev besk. Besk. ark Skjermtilp. Næringsinnhold Gjæringsprod. Mineraler Kopier til databasen Ny registrering Utskrift SURFÔRTOLKEN MINERALER Fosfor (P), g pr kg ts Resultat Ønskelig Vurdering 2,7 2,5-3,5 Middels Kommentar Plantene har tatt opp tilstrekkelig med P for å oppnå ønsket avling.dette er ikke tilstrekkelig for dyra, behov for kraftfôr/mineraltilskudd. Kalium (K), g pr kg ts 20, Middels Plantene har tatt opp tilstrekkelig med K for å oppnå ønsket avling. Dyra har ikke behov for K. Svovel (S), g pr kg ts 1,5 2,0-3,0 Lav Plantene har tatt opp for lite S til å oppnå ønsket avling. Dette kan komme av svak gjødsling, vanskelige opptaksforhold eller uttynningseffekt. N:S forhold 11,6 < 12 Ønskelig Når N:S forholdet har verdier under 12 er det et tilstrekkelig forhold mellom N og S og alt ligger til rette for oppbyging av aminosyrer i proteinene. N:K forhold 0,84 0,8-1,2 Middels OK. God kaliumdekning. Optimalt forhold mellom N og K. Tabell: Eksempel på vurdering av analyseresultat i NLR Surfôrtolken. Vi har oversendt resultatene fra analysene og tolkningene i NLR Surfôrtolken til gårdbruker og til TINE Rådgiving ved aktuell fôringsrådgiver og vil i arbeidet videre fortsette med kontakt med de vedrørende fôrkvalitet og fôring. Resultatene er også delt med rådgivingsenheten Landbruk Nord. Analysene i år ble gjort på grasprøver. Det er også ønskelig å videreføre arbeidet ved å se på gjæringskvalitet på de økologiske brukene ved å ta ut surfôrprøver på høsten når gjæringa er fullført. 22

23 Registrering av kålflueegg 2012 Registrering av kålflueegg utfører Landbrukstjenesten hvert år. Dette gjøres i samarbeid med Bioforsk. Alle resultater legges ukentlig ut på og brukes til varsling. Gåsbeiteprosjekt sesongen er andre sesongen vi har beitebur i Vesterålen. Som i 2012 er det sein vår også i år. Det var veldig kaldt og lite vekst fram til 17. mai. Vi satte ut beitebur på de samme 4 lokalitetene som vi benyttet i Feltene var ikke snø- og telefri før uti mai. Oppsett av beitebur Vi startet oppsetting av beitebur 7. mai på Vangen i Hadsel og i Vik i Sortland. 8. mai satte vi opp beitebur på Å i Andøy, og 13. mai ble beiteburene på Selneset i Sortland satt opp. Det ble satt ut 4 gjentak (bur + kontrollrute) på hver lokalitet. Utforming av bur I år ble det brukt småruta netting rundt beiteburene for å holde gåsa ute. I 2012 ble det brukt elektrisk gjerdetråd rundt burene. Dette holdt ikke når beitepresset ble for stort. Over burene strakte vi rødt/hvitt merkeband for å hindre innflyging, samme som i Det ble satt ut 4 temperaturloggere på hver av lokalitetene Å i Andøy og Vangen i Hadsel. Nedtaking av beitebur Beiteburene skulle egentlig tas ned når kortnebbgåsa og kvitkinngåsa hadde forlatt litt etter 20. mai. Men p.g.a. mye beiting av grågås valgte vi å la burene stå oppe til ca 20. juni og i Andøy fram til 1. slått. Registrering av gåseskit og grashøyde Medregnet registrering ved utsett, ble det telt gåseskit tre eller fire ganger på hver lokalitet. Vi registrerte ikke grashøyde ved utsett fordi graset rett og slett ikke hadde begynt å vokse da. Avlingsregistrering Vi tok avlingsregistrering/felthøsting ved første slått på alle 4 feltene i tidsrommet 26. juni til 4. juli. Det ble også tatt ut sorteringsprøver av gras ved første slått. Avlingsregistrering ved andre slått ble tatt 27. aug. i Vik og 2. sept. på Selneset. Det ble ikke tatt andre slått på de to andre lokalitetene. På alle lokalitetene var det en god del mindre avling på beitet kontrollrute i forhold til ubeitet rute der beiteburet hadde stått, både ved første og andre slått. Vi vil komme med en mer detaljert presentasjon av resultater når prosjektet er ferdig. Grågåsa ei utfordring To av feltene ble beitet en god del av grågås etter at kortnebbgås og kvitkinngås hadde dratt til Svalbard. Det var feltet i Vik og feltet på Vangen. Det er ikke registrert grågåsbeiting på Selneset i år. Heller ikke på den marka på Å hvor vi har gåsfeltene. Men på Å er det beiting av grågås og svaner på andre marker i nærheten. 23

24 Kommentarer ellers I Vik og på Å var markene kvitbeitet helt til gåsa dro. Det var mest kvitkinngås som holdt til der. Det virker ikke som om det var så mye trekkende gås på Selneset og på Vangen i år som tidligere år, særlig på slutten av beitesesongen, mai. På disse lokalitetene er det mest kortnebbgås. På Selneset kan det skyldes tilhold av ørn. Vi så hvordan gåsa skydde når det kom ørn. I tillegg kan det være at kortnebbgåsa ikke er like tallrik som før i de områdene hvor vi hadde registreringer. Gåsa beiter systematisk alt som er grønt. Inni buret ser vi hvordan marka kunne sett ut uten gåsbeiting. Bildet er tatt i midten av mai i Vik i Sortland. Foto: Marvell Hanssen. Registrering av kålflueegg Registrering ble utført i kålrotplanter på Rå vgs. på Borkenes. På grunn av tidlig vår ble første kålflueegg registrert allerede 14. juni. Dette er noe tidligere enn «normalt». Videre ble det 24

25 registrert mindre egg enn tidligere år. Det har vært en jevn nedgang de siste årene. Årsaken til dette er vanskelig å si. Det kan være naturlige svingninger eller tøffe vintre som tar knekken på kålflua som overvintrer som puppe i jorda. Det kan også være andre årsaker. Prosjekt «KLIMASOL» KLIMASOL er et prosjekt som eies av NLR-Viken og har tittel «En kunnskapsbasert, klimatilpasset norsk solbærproduksjon». Prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk og flere enheter innen Norsk Landbruksrådgiving. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland sin del i dette prosjektet er utprøving av 10 sorter solbær. Gjennom veksesongen 2013 ble det registrert dato for flere definerte utviklingsstadier i sortene. På ettersommeren ble det det hver uke samlet inn 5 knopper av hver sort (tot.7 uker). Disse blir lagt på sprit og sendt til Bioforsk Apelsvoll. Initiering av neste ås blomsteranlegg påvirkes av daglengde og start av denne prosessen varierer fra sort til sort. De innsendte knoppene vil bli undersøkt i et elektron mikroskop og start og utvikling av neste års blomsteranlegg vil kunne registreres i alle de 10 sortene. Det er mange år siden sorter av solbær og rips ble prøvd ut i Nord-Norge. Sorter som dyrkes i dag er sorter som har sitt opphav nord i Sverige og Finland samt Russland. I Sør-Norge benyttes skotske og norske sorter. I dette forsøker prøver vi blant annet ut flere sorter fra Skotland og noen norske sorter. Sortene som prøves ut er; Ben Tron, Ben Avon, Ben Dorain, Ben Hope, Ben Tirran, Kristin, narve Viking, Sunniva, Tiben og Öjebyn. Prosjektet startet opp i 2013 og videreføres i «Produksjon av minipotet dyrkingsteknisk forsøk i tidligpotetsorten Solist» Dette arbeidet ble støttet av Kvæfjord Kommune og Sør-Troms potet og grønt. Bakgrunn Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har i 2013 hatt et forsøk med den relativt nye potetsorten «Solist». Sorten er tysk og ble godkjent på norske sortslister i Solist er en tidligsort som har vært under utprø-ving i Norge de siste årene. I Nord-Norge er det ikke tidligere gjennomført dyrkingstekniske forsøk. På bakgrunn av forsøk lenger sør så blir sorten omtalt som følgende; «Solist er en sort som spirer raskt. Tørrstoffet er lavt, og ligger på 16-18%. Ved tidlig høsting gir den gode avlinger, sammenliknet med andre tidligsorter. Den har relativt lite ris, og sparsomt med blomster Knollene har gult skall, er rundovale og har grunne grohull. Kjøttfargen er lys gul. Solist er fastkokende». I 2013 ble det både i Sør Troms og i Midt-Troms lagt ut forøk med sorten i håp om å lære den bedre å kjenne. Vi hadde identisk forsøksplan, bortsett fra at i Sør-Troms hadde vi et tillegg i planen for å prøve ut et dyrkingsopplegg med tanke på produksjon av minipotet. Feltdata 25

26 Ledd: 3 ulike nitrogengjødslinger 5 kg N/daa (gjødsling 1) 8 kg N/daa (gjødsling 2) 11 kg N/daa (gjødsling 3) 4 ulike setteavstander 18 cm (setteavstand 1) 23 cm (setteavstand 2) 30 cm (setteavstand 3) 37 cm (setteavstand 4) Settedato : Høstedato : Sortering, måling av tørrstoff og kvalitetsskjæring ble utført i september. Feltet ble anlagt på Utstrand i Kvæfjord og feltvert var Johan Herman Elde. Resultater Feltet besto av totalt 36 småruter fordelt på 3 gjentak. Dato for spiring ble notert i flere omganger. Ved høs-ting ble feltet vurdert med tanke på sykdommer, farge på ris. Vurdering ble gjort på rutenivå. Hver rute ble høstet for seg og antall planter og vekt ble registrert. Ved sortering ble avlingen på hver rute sortert i 6 ulike sorteringer: < 25mm mm, mm, mm, mm og > 70 mm. Alle resultater som presenteres her er et gjennomsnitt av 3 gjentak. Figur 1: Totalavling i kg/daa 26

27 Figur 2. Avling i kg/daa i 5 ulike sorteringer Figur 3. Avling i kg/daa i sortering mm(minipotet) og 45-70mm. 27

28 Figur 4. Avling i kg/daa ved 2 ulike sorteringer. Begge sorteringer går under begrepet minipotet. Figur 5. Tørrstoff i prosent ved de ulike behandlingene. 28

29 Figur 6. Vekt i gram av ulike kvalitetsfeil ved de ulike behandlingene. (Kvalitetsfeil ble registrert på rutenivå. Hver kvalitetsprøve besto av 3 kg). Kommentarer til forsøksfeltet og resultatene Forsøksopplegget var laget med tanke på å finne ut av rett setteavstand og rett gjødsling. Feltet ble anlagt på ompløyd eng og denne (enga) har nok tilført plantene noe nitrogen i løpet av den relativ varme vekst-sesongen i Settepoteten, som var ny, hadde noe stengelråte og enkelte spirte med svært få og svake stengler. Noen spirte ikke i det hele tatt. Dette er det justert for i resultatene.feltet kunne ha vært høstet en uke tidligere enn det det ble gjort. Spiring Sorten er omtalt som en «rask spirer», men vi opplevde egentlig det motsatte. Årsaken tror vi var en kort tørkeperiode rundt setting. Det ble ikke registrert forskjell i spirehastighet med tanke på gjødselstyrke og setteavstand. Avling Avlinger i forsøksarbeid er urealistisk høye. Dette på grunn av manuelt opptak og lite svinn i åkeren. Figur 1 viser at vi har fått høyest totalavling ved setteavstand 1 (18 cm) ved alle gjødselmengder. Desidert størst avling ved gjødselstyrke 1 og setteavstand 1. Tendens til at økende gjødselmengde ser ut til å ha hatt negativ virkning på totalavling. Størst avling ved minste setteavstand må forklares ved at det ble satt størst antall poteter her (24 pote-ter/rute). Den relativt trange plassen som disse potetene hadde, syntes ikke ved høsting. Vi høstet en stor andel store poteter også på disse rutene. Gjødselstyrken (nitrogen (N)) varierte fra 3 kg N/daa til 11 kg N/daa. Vi regner med at gjødselvirkning fra ompløyd eng har «visket ut» noe av forskjellen i gjødselstyrke mellom forsøksleddene. At størst avling ble høstet ved lavest gjødselmengde er noe overraskende, 29

30 men forskjellene er ikke veldig store. Det er tvilsomt om det er statistisk sikker forskjell mellom gjødselmengdene. Avling - ulike sorteringsgrupper Ved sortering ble det sortert i 6 ulike størrelser; < 25 mm, mm, mm, mm, mm og > 70 mm. Andelen < 25 mm og > 70 mm var svært små og vil ikke bli omtalt videre. Minipoteter er poteter fra 25 til 45 mm. De fleste markeder foretrekker helst minipoteter fra mm. Nedre grense for matpoteter er 40 mm. Figur 2 viser oversikt over avling i de forskjellige sorteringene (ikke tatt med sortering < 25 mm). Figuren viser at det er liten matpotet (45-55 mm) som utgjør mesteparten av avlinga. Sortering stor matpotet (55-70mm) har også en stor del av avlinga. Overraskende at vi finner en svært stor andel av denne sorteringa ved gjødsling 1 og setteavstand 1. For begge disse sorteringene kan det være statistisk forskjell mellom setteavstand 1 og 4 innen de ulike gjødselmengdene, men det er ingen forskjell mellom de ulike gjødslingene. Sorteringene mm og mm er sorteringer som vi kan kalle minipotet (figur 4). I dette forsøket ut-gjør disse en svært liten andel av totalavlinga. Desidert minst andel er sortering mm. For denne størrelsen har ulik gjødsling ikke hatt noe å si og det er kun en svak tendens til at det er en større andel små po-teter ved setteavstand 1 og 2. Ulik gjødselstyrke har heller ikke virket inn på andelen av poteter i størrelsen mm. Ulik setteavstand ser ut til å ha noe innvirkning på denne størrelsen, men ikke mye. Også her er det setteavstand 1 og 2 som har gitt størst andel. Figur 3 viser at sortering matpotet (45-70mm) utgjør den største andelen av avlinga. Vi ser igjen at ulik gjødselstyrke har lite innflytelse på avling og de ulike sorteringene. Den laveste setteavstanden har gitt størst andel av spesielt sorteringa mm. Tørrstoff Tørrstoff regnes i prosent. En prøve på 3 kg av størrelsen mm blir veid i vann og ut fra denne vekta beregner vi tørrstoffet. Tidligpotet har som regel lavere tørrstoff enn lagerpotet/høstpotet og sterk gjødsling med nitrogen og også kalium vil (etter teorien) føre til lavere tørrstofftall. Figur 5 viser at laveste gjødselstyrke har gitt høyeste tørrstoffinnhold og dette stemmer med teorien. Teorien stemmer også når vi ser at setteavstand 4 ved gjødselstyrke 1 og 3 har gitt laveste tørrstoffinnhold. Teorien stemmer ikke når tørrstoffinnholdet øker fra setteavstand 1 til 3 (ved gjødselstyrke 1), det burde være motsatt. Ved gjødselstyrke 3 ser vi fallende tørrstoffprosent ved økende setteavstand. Dette er forventa resultat. Ved gjødselstyrke 2 ser vi at det er lite forskjell i tørstoffprosenten ved de ulike setteavstandene. Kvalitetsfeil En prøve på 3 kg potet fra hver rute blir skjært og vurdert for ulike kvalitetsfeil. Figur 6 viser en oversikt over de viktigste kvalitetsfeilene ved de ulike behandlingene. Resultatene her spriker i alle retninger og er vanskelig å kommentere. Vi kan imidlertid se at sorten Solist er utsatt for grønne knoller og kolv (indre defekter). Vekstsprekk kunne vi kanskje unngått ved noe tidligere høsting. Missform kan skyldes mye stein i jorda og kanskje noe svartskurv. I tillegg til disse resultatene var det også mye dårlig skallkvalitet (flassing). Ulik gjødselstyrke og ulik setteavstand så ikke ut til å ha innvirkning på mengde flassing. 30

31 Konklusjon Ved høsting sto potetriset helt grønt og det var ikke forskjell i grønnfarge ved de ulike gjødselstyrker. Poteten «slapp» og var derfor ferdigvokst. Noe overraskende med dårlig skallkvalitet. Ulik gjødselstyrke ser ikke ut til å ha nevneverdig virkning på hverken avling eller de ulike sorteringene. Ulik setteavstand har hatt innvirkning på mengden av de ulike sorteringene. Minst setteavstand har først og fremst gitt økning i mengden av de største sorteringene. Ulik setteavstand har hatt lite virkning på den minste sorteringa (24-35 mm). Sorten har lavt innhold av tørrstoff (ikke over 20 %). Minste gjødselmengde ga høyest tørrstoff. Sorten er utsatt for grønne knoller og indre defekter (spesielt i de største knollene). Ved dyrking må denne sorten hyppes (unngå grønne knoller) og den må høstes i tide for å unngå store knoller. Sorten trenger ikke nitrogengjødsling ut over det normale og setteavstanden kan være relativ lav (ikke over 25 cm?). I dette forsøket dannet sorten lite småpotet og er derfor ikke førstevalget ved produksjon av minipoteter. Ellers er dette resultater fra kun ett forsøk og mye kan være tilfeldigheter. Forsøk «Bruk av insektgjerde for å beskytte plantene mot kålflue og teger» I samarbeid med Bioforsk Plantehelse, ved forsker Richard Meadow, ble det i 2013 lagt ut forsøk for å finne ut hvor effektivt et insektgjerde kunne beskytte kålrotplanter mot kålflue og teger. I utgangspunktet vet vi at et insektgjerde på ca. 2 meters høyde er effektivt mot kålfluer. Hvordan dette fungerte mot teger har vi lite/ ingen kunnskap om. Det ble benyttet kollisjonsfeller for å registrere teger og sandfeller for kålflueegg. Fellene ble «avlest» 1gang i uka. Feltet ble anlagt på Rå, Borkenes. Ansvarlig for forsøksfeltet var Ingrid Myrstad Feltdata Total feltstørrelse : 14 m x 35 m Størrelse på insektgjerde : 10 m x 20 m Insektgjerde på ca. 2 meters høyde ble plassert ca. midt i feltet. Det ble plantet ut på seng (ca. 1,5 m bred) dekket med svart plast. Det var 3 rader per seng og planteavstand ca. 30 cm. Gjerdet ble satt opp og plantene plantet den 10. juni. Feltet ble høstet den 4. september. Grunngjødsling: 70 kg/daa med Overgjødsling : 25 kg/daa NitraBor-Kalksalpeter Kollisjonsfeller Det ble satt ut totalt 4 kollisjonsfeller i feltet; 2 utenfor gjerdet og 2 innenfor gjerdet. Fellene ble avlest 1 gang i uka. Sandfeller for telling av kålflueegg Det ble lagt ut 10 sandfeller utenfor gjerde og 10 innenfor. Fellen ble avlest hver uke og resultater fra fellene på utside av gjerde ble lagt inn på VIPS. 31

32 Antall kålfluegg/plante. Snitt av 10 feller Høsting - høsteruter Totalt 9 høsteruter ble merket av tidlig i vekstsesongen (etter forsøksplan). Det var 4 høsteruter utenfor gjerdet og 5 innenfor gjerdet. En høsterute besto av 25 planter. Det ble gradert for skade av kålflueangrep. Høsting den 4. september. Resultater: Registrering av kålfluegg Rå, Borkenes Antall kålflueegg/plante innenfor og utenfor kålfluegjerde jun 28.jun 12.jul 26.jul 09.aug 23.aug Utenfor gjerde Innenfor gjerde 32

33 Høsteregistreringer den 4. september. Høsting av totalt 9 forsøksruter à 25 planter. Kålrøttene ble gradert i 4 grupper. Gradering 1 Gradering 2 Kålflue Gradering 3 Gradering 4 Total avling Antall planter Rutenr Ant. Kg Ant. Kg Ant. Kg Ant. Kg Ant. Kg m/tegeskade Utenfor gjerde Kommentarer ,0 17 4,5 3 0,4 23 5,9 3 2 planter borte. 2pl borte. Mye ,8 13 3,4 3 0,8 23 5,0 2 smått Mye skade av ,4 10 2,5 13 3,1 25 7,0 3 kålflue Mye skade av ,8 16 2,8 25 6,6 2 kålflue 5 2 1,2 7 5, ,4 2 1, ,8 0 1 plante borte Innenfor gjerde 6 7 5,0 4 1,8 13 8,5 1 0, ,7 1 1 plante borte 7 3 2,3 6 3,4 13 7,6 2 0, ,5 0 1 plante borte 8 2 1,2 10 8,4 11 8,4 1 0, ,1 0 1 plante borte 9 7 6,6 7 6,0 9 6,8 1 0, ,6 0 1 plante borte Gradering 1: Uten skade av kålflue Gradering 2: Svak skade (salgsvare) Gradering 3: Sterk skade (frasortert) Gradering 4: Totalt ødelagt kålrot Kommentarer til resultatene: Kålflue Som forventet er det stor forskjell i antall kålflueegg innenfor og utenfor gjerdet. Avlingsregisterringene viser at bruk av kålfluegjerde på ca. 2 m gir god beskyttelse mot kålflueangrep. Motsatt er dyrking av kålrot uten bruk av gjerde eller annen beskyttelse (fiberduk/ insektduk) svært dårlig økonomi. Teger Det ble registrert svært få teger i dette forsøket. Årsaken til dette kan være lave temperaturer, men av erfaring vet vi at størst antall teger blir registrert i mai måned i vårt område. Kålrota ble planta ut i midten av juni og da er kanskje tegene flyttet over til for eksempel potet der de fullfører sin syklus. Bruk av dette insektgjerde ser ut til å hindre innflyging av teger. Det ble ikke registrert nevneverdig tegeskade ved høsting. 33

34 Frøblandingar til eng for sauebeiting i kombinasjon med slått Feltvert Namn: Sortland vgs. - Kleiva Sådato: Kommentar om etablering: Jordtype: Moldrik morenejord Forkultur 2012: Potet der det var ein del ugras spesielt kveke. Jorda er godt oppgjødsla, men litt tung i jordstrukturen. Feltet vart jordarbeidd i juni og det vart sådd gjenlegg med bygg dekkvekst rundt feltet. I åkeren spira svært mykje vassarve og kveke. Vi ynskte å redusere spesielt kveka i feltet for å ikkje bli plaga med den i engåra. Feltet vart pussa av før såing og vassarven vart bore av feltet. Feltet ble breisådd for hand og frø raka ned. Kveke vart tatt med direkte påstryking på enkeltplanter med Roundup Gel. Det har vore god varme og fuktigheit frå såing og heile hausten. Jamn spiring på heile feltet. Spirene 5 cm høge Litt mykje nedbør i oktober kan kanskje gi drukning. Feltet skal høstes tre ganger i sesongen som driftsmåten i sauehold med beite og slått. Forsøksledd 1.FIGGJO fleirårig raigras, 10 % i engfrøblanding 2.TRYGVE fleirårig raigras, 10 % i engfrøblanding 3.HYKOR raisvingel, 10 % i engfrøblanding 4.LOFA raisvingel, 10 % i engfrøblanding 5.KNUT engrapp, 30 % i engfrøblanding 6.LABAN hundegras 100 % 7.Hundegrasblanding 8.Bladfaksblanding Kantruter: Timotei Nordeng 34

35 Årsregnskap

36 36

37 Sortland

38 38

39 39

40 40

41 Revisjonsberetning er ikke med i meldinga, men legges fram på årsmøtet. 41