ÅRSMELDING Med forsøksresultater 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING Med forsøksresultater 2014"

Transkript

1 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA ÅRSMELDING Med forsøksresultater 2014 Vinterkalking Dreneringsdag Kleiva Avlingsregistrering Kleiva, 8404 Sortland Orgnr

2 Årsmelding/forsøksmelding

3 Innhold Årsmøte i landbrukstjenesten Styreleder har ordet... 5 Styrets årsberetning Styresaker i Styret i landbrukstjenesten Medlemskap i organisasjoner... 9 Godtgjørelse til tillitsvalgte Valgkomitéens forslag for Avløser- og landbruksvikarordningen Personale Medlemstall og kontingent Medlemstilbud og aktiviteter Medlemsinformasjon Prosjekt Forskningsprosjekt på beiteskader av arktiske gjess i Vesterålen Kompetansehevende tiltak innen bær og bærproduksjon i Nord-Norge Forsøk og registreringer Årsregnskap Revisors beretning Budsjettforslag Arbeidsplan 2015 Rådgiveravdelingen Arbeidsplan 2015 avløser-/landbruksvikaravdelinga Medlemsliste Strategiplan Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA Vedtekter for Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA Instruks for valgkomitéen Våre annonsører Felleskjøpet Agri Yara Norge AS Eiksenteret Sortland Trama Harstad AS NOA Maskin Sortland videregående skole Kleiva Bøndenes Regnskapslag ARL SA Troms landbruksfaglige senter Fiskå Mølle AS Tromspotet AS Nortura Horns slakteri AS OPUS Sortland Sør-Troms potet & Grønt Franzefoss Miljøkalk AS Årsmelding/forsøksmelding

4 Årsmøte i landbrukstjenesten 2015 Torsdag 26.mars på Tjeldsundbrua Kro & Hotell kl Enkel bespisning Saksliste Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste. Sak 2 Valg av møteleder og referent. Sak 3 Valg av to personer til å skrive under protokollen. Sak 4 Godkjenne årsmelding og revidert regnskap Sak 5 Fastsette kontingent for inneværende år og disponere årsresultat Sak 6 Budsjett og handlingsplan for 2015 til orientering Sak 7 Strukturprosess NLR Sak 8 Valg av tillitsrepresentanter og ny valgkomité a. Leder for ett år b. Nestleder for ett år c. Styremedlemmer for 2 år d. Varamedlemmer for to år i nummerrekkefølge e. Nytt medlem og varamedlem for valgkomiteen f. Fastsette godtgjørelse for tillitsvalgte etter innstilling fra valgkomiteen Årsmelding/forsøksmelding

5 Styreleder har ordet Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland er bondens førstevalg. Dette er både vår styrke og vår største utfordring. Bondens hverdag blir stadig mer krevende og hektisk, dette stiller høyere krav til LMH og våre leveranser. I store deler av året er etterspørselen etter våre tjenester større en hva vi klarer å levere med dagens bemanning. For å jevne ut arbeidstoppene ønsker vi oss flere oppdrag som vi kan ta ved leilighet. Langsiktige bestillinger gir LMH en mer forutsigbar arbeidssituasjon, og hjelper oss med å holde kostnadene nede. LMH har svært høy tillit og tilfredshet hos våre kunder, dette skal vi ta vare på, samtidig som vi utvikler bedriften videre. Kundenes krav og forventninger blir høyere, og LMH sin oppgave er heve kvaliteten på våre tjenester, samtidig som vi holder kontroll på våre kostnader slik at vi også er stand til å konkurrere på pris. Som leverandører av vikartjenester, veiledning og konsulenttjenester i et fritt marked, er dyktige medarbeidere, tillit og kundetilfredshet vår viktigste kapital, men vi må også levere til en lavest mulig pris. Våre ansatte har i 2014 som i årene før arbeidet hardt og målrettet, og LMH har gått med et overskudd på kr ,- før skatt, på en omsetning på godt og vel 17 millioner, dvs. et positiv driftsresultat på 2,2%. I året som er gått har vi styrket bemanningen i Troms og Ofoten og vi er kommet et skritt nærmere i å levere like bra tjenester til alle våre medlemmer uavhengig av hvor de er, men når dette skrives er Nord-Salten fortsatt største utfordringen. Norsk Landbruksrådgivning sentralt gjennomfører en strukturprosess etter påtrykk fra landbruksdepartementet. Denne vil få stor betydning for organiseringen av LMH, men målet er at våre tjenester skal bli enda mer tilgjengelig, og med minst like høy kvalitet. Det arbeides for å samle all rådgivning i hele Nord-Norge, i en felles organisasjon med et styre og arbeidsgiveransvar for ca. 45 rådgivere. Målet for denne prosessen er at den nye organisasjonen skal være oppe og gå til , lykkes dette er det ikke lenger noen diskusjon om hvem som har ansvaret for medlemmene i Nord-Steigen. Men utfordringen med å få ansatt egen rådgiver for området må fortsatt løses. Dersom rådgivningen i Nord-Norge samles i et selskap, vil dette også få konsekvenser for avløseravdelingen. Det er store forskjeller på organisering av avløsning i Nord-Norge, og på kort sikt er det trolig klokest å ikke gjøre store endringer på avløseravdelingen hos oss. Men uten rådgiverne mister LMH ca. 30% av omsetningen. Dette betyr at styret i 2015 må legge en plan for hvordan LMH kan holde administrasjonskostnadene på avløseravdelingen så lave som mulig. LHMS rådgiveren for Vesterålen/Lofoten og Sør-Troms flytter inn på Kleiva sammen med oss i løpet av 2015, og planen er at LHMS rådgiveren blir ansatt sammen med de andre rådgiverne i løpet av Å styre en samvirkeorganisasjon i landbruket er arbeidskrevende og utfordrende. Men også artig og lærerikt. Styret ser med glede fram til årsmøtet i mars og håper å møte mange av dere til debatt og gode beslutninger. På vegne av styret: Einar Åbergsjord, Styreleder. Årsmelding/forsøksmelding

6 Årsmelding/forsøksmelding

7 Styrets årsberetning 2014 Årsmelding/forsøksmelding

8 Styresaker i 2014 Økonomi - regnskap og budsjettering Arbeidsplaner, nye prosjekter Strategiarbeid Strukturprosess NLR IKT ny IT-plattform NLR WebTemp SuperOffice Norskkurs avløsere Bemanning rådgiveravdeling Forespørsel NLR-LHMS Rådgivning i Nord-Salten Fremtidig landbruk på Kleiva Samarbeid med Bøndernes Regnskapslag Organisering av avløseravdelinga, inkl. vaktordning, sårbarhet, avløserringer og IT-løsninger Endring av organisasjonskart Daglig ledelse, utfordringer gjennom året og resultat Lønnsøkning rådgivere og avdelingsledere Det har vært gjennomført internmøter for kontoransatte og rådgiveravdelinga. Representasjon: Styreleder Einar Åbergsjord har deltatt på årsmøter i Norsk landbruksrådgiving og NLR Nord. Styreleder Einar Åbergsjord er representant for styret vedr. avløser- og landbruksvikarordninga. Styremedlemmer har representert organisasjonen på høstsamlinga til Norske Landbrukstjenester og i andre relevante fora. Årsmelding/forsøksmelding

9 Styret i landbrukstjenesten 2014 Funksjon Navn Leder Einar Åbergsjord Valgt 2014 Nestleder Styret konstituerer selv NL Styremedlem Tone Rubach Valgt 2014 Styremedlem Grete Espejord Arntsen Styremedlem Knut Ivar Finjord Valgt 2014 Styremedlem Geir Johnny Johansen Gjenvalg Styremedlem for ansatte Hilde Dahl 1. varamedlem Tor Arne Johansen Gjenvalg 2. varamedlem Andre Hugo Johansen Varamedlem for ansatte Arild Jakobsen Valgkomite Leder Arvid Norskott, Sør-Troms Leder Veronica Hjelle Nytt medlem Trond Liljebakk, Ofoten Valgt 2014 Vara Vesterålen Anders Bergum Vara Ofoten Anders Stavrum Larsen Vara Sør-Troms Trygve Johnsen Medlemskap i organisasjoner Landbrukstjenesten er medlem i Norsk landbruksrådgiving (NLR) Norske landbrukstjenester (NLT) Norsk landbruksrådgiving Nord (NLN) NHO Mat og Landbruk. Årsmelding/forsøksmelding

10 Årsmelding/forsøksmelding

11 Godtgjørelse til tillitsvalgte 2014 Sist endret av årsmøte 2014 Styrets leder: kr ,- pr år. Øvrige Styremedlemmer: kr 5 000,- pr år. Møter: Over 6 timer: kr 1 800,-. Under 6 timer: kr 1 000,-. Telefonmøter: kr 500,- pr møte. Telefongodtgjørelse: Bortfaller. Kjøregodtgjørelse: Statens satser. Øvrig reisegodtgjørelse Etter regning. Valgkomitéens forslag for 2015 Valgkomiteen foran årsmøtet i 2014 har bestått av: Valgkomite Leder Leder Leder Vara Vesterålen Vara Ofoten Vara Sør-Troms Arvid Norskott, Sør-Troms Veronica Hjelle, Vesterålen Trond Liljebakk, Ofoten Anders Bergum Anders Stavrum Larsen Trygve Johnsen Forslag 2015 Funksjon Navn På valg 2014 Valgkomiteens forslag 2015 Leder Einar Åbergsjord Ja Einar Åbergsjord Nestleder Styret konstituerer selv Styremedlem Tone Rubach Styremedlem Grete Espejord Arntsen Ja Grete Espejord Arntsen Styremedlem Knut Ivar Finjord Ja Knut Ivar Finjord Styremedlem Geir Johnny Johansen Styremedlem for Hilde Dahl ansatte 1. varamedlem Tor Arne Johansen 2. varamedlem Andre Hugo Johansen Paul Andreas Lund Varamedlem for Arild Jakobsen ansatte Valgkomite Leder Arvid Norskott, Sør- Troms Leder Veronica Hjelle, Nei, 1 år til Vesterålen Leder Trond Liljebakk, Ofoten Nei, 2 år til Årsmelding/forsøksmelding

12 Ny i valgkomite Vara Vesterålen Anders Bergum Nei, 1 år til Vara Ofoten Anders Stavrum Larsen, Nei, 2 år til Ofoten Vara Sør-Troms Trygve Johnsen, Sør- Ja Troms Jan Erik Ottestad Forslag Godtgjørelse til tillitsvalgte Valgkomiteen foreslår uendret godtgjørelse for Årsmelding/forsøksmelding

13 Avløser- og landbruksvikarordningen I år som i fjor hadde vi et positivt år. Ikke stort overskudd, men vi gikk i pluss. Vi hadde over 30 avløsere i sving, og vi får mange gode tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og noen som er mindre fornøyd. Men det er kanskje aller mest på administreringa! Vi prioriterer følgende: Akutt sykdom (første 16 dager) Sykdom (langtids) Ferie/fritid, permisjoner, annet Vi må også bruke skjønn for våre prioriteringer. F.eks. på et gårdsbruk med to drivere, der den ene blir sykemeldt, så er det jo mulig at den andre kan bidra med opplæring til en ny avløser. Og for de som har bestilt flybilletter og ferieturer, så strekker vi oss langt for å finne løsninger. De store utfordringene er at ikke alle får den avløseren de ønsker, men må ta imot nye som nødvendigvis må få opplæring. Dette er faktisk en stor utfordring, for mange bestiller avløser fra den dagen de selv reiser bort, og tar ikke høyde for at avløseren må få en gjennomgang/opplæring på den enkelte gård før de overtar ansvaret. Dere skal være klar over at våre avløsere har et godt nettverk, og søker bistand hos hverandre hvis det oppstår situasjoner de ikke vet hvordan de skal løse. Språkproblemer er også en stor utfordring, men nå er vi endelig kommet i gang med norskkurs, så vi håper at det vil gi uttelling. Vi hadde som mål å ta i bruk Web temp (et internettbasert program for registrering av oppdrag, timelister etc. i 2014, men det viste seg at vi kunne ikke starte opp med det midt i året pga regnskapstekniske utfordringer. Takket være vår nye daglige leder, så er vi nå kommet i gang med Web temp, og vi har store forventinger til at dette skal bli et godt verktøy. Hilde Lill Dahl Avdelingsleder Avløser Årsmelding/forsøksmelding

14 Personale 2014 Even Magnar Hanssen, daglig leder, 100 % stilling Avdeling Rådgiving Arild Jakobsen, rådgiver, 100 % stilling Glenn Peter Knædal, prosjektleder, 100% stilling frem til Ny stilling 50 % fra Ingrid Myrstad, rådgiver, 100 % stilling Marte Sørbø Hoholm, biolog, prosjektleder, 100 % stilling permisjon hele 2014 og til Marvell Hanssen, rådgiver, 100 % stilling, 80 % permisjon f.o.m Ragnhild Renna, avdelingsleder for rådgivere og rådgiver 100 % stilling Roger Jakobsen, rådgiver timebasert Stine Petrikke Breivik, sluttet , 100 % vikariat Ingvild Lauvland Høie, rådgiver 100% stilling fra Irmelin Fagerjord, rådgiverassistent, timebasert fra Avdeling Avløser Hilde Dahl avdelingsleder, 100 % stilling AVLØSERE OG LANDBRUKSVIKARER 2014: Navn Område Sesong Info 1 Adam Grodecki Sortland 2 Adam Rudzki Kvæfjord X 3 Artur Antoniak Sortland 4 Charles Massatu Sortland 5 Damian Szmelter Kvæfjord Fast i ring 6 Daniel Olsen Hadsel Sluttet 7 Ewalds Atopkins Hele regionen 8 Gatis Apinis Hele Ofoten 9 Gregors Szmelter Vesterålen/ Sør Troms 10 Ida Jeanett Pedersen Sortland 11 Ivar Simonsen Evenes/Tjeldsund/ Skånland 12 Janusz Jaremko Hele regionen Fra april og ut året 13 Jarek Bakowski Hele regionen 14 Josef Szmagaj Andøy Fast i ring 15 Kamil Otreba Hele regionen 16 Karl Robert Hauge Hele regionen 17 Leszek Pazola Hele regionen Fra mars og ut året 18 Lucas Kutarba Hele regionen 19 Mann Si Bruckner Andøy Permisjon 20 Margrethe Teigen Hansen Vesterålen 21 Mariusz Zaborovski, Andøy Fast i ring Årsmelding/forsøksmelding

15 22 Mindaugas Greviskis Sør-Troms Sesong 23 Pawel Pieczatkiewich Hele regionen Sesong 24 Piotr Pieczatkiewich Hele regionen 25 Renata Rudzka «Permisjon 26 Ronny Berg Kvæfjord/Harstad 27 Sebastian Szubryt Ofoten Sesong 28 Slawomir Dombrowski Andøy/ Hele regionen 29 Stefan Bruckner Andøy 30 Vidar Kristiansen Sortland 31 Vladimir Kazantsev Hele regionen 32 Waling Paulusma Kvæfjord Fast i ring 33 Wojciech Milosz Hele regionen 34 Ziarek Arkadiusz Hele regionen Sluttet Årsmelding/forsøksmelding

16 Medlemstall og kontingent 2014 Tabell 1: Medlemstall pr fordelt på kommuner Andøy 45 Ballangen 20 Bjarkøy (under Harstad komm) 13 Bø 33 Evenes 11 Gratangen 13 Hadsel 62 Hamarøy 2 Harstad 63 Kvæfjord 46 Lødingen 15 Narvik 15 Skånland 21 Salangen 1 Sortland 74 Steigen 3 Tjeldsund 13 Tysfjord 3 Øksnes 21 Sum 474 Takk En stor takk rettes til de av kommunene i vårt distrikt som er med på å støtte oss økonomisk. Dette betyr mye for at organisasjonen kan opprettholde aktiviteten i distriktet. Vi takker også våre annonsører, støttemedlemmer, samarbeidspartnere og andre som bidrar til vår virksomhet! Utvikling i medlemstall Medlemstallet er nå 474 medlemmer, en nedgang fra 481 i Vi får noen nye medlemmer, men også en del utmeldinger. Det gledelige er at vi pr er 482 medlemmer. Noen er utmeldt som følge av at drifta ble lagt ned, og noen er strøket av medlemslista, fordi kontingenten ikke er betalt. Vi ønsker de nye medlemmene velkommen og håper de vil bruke organisasjonen aktivt. Takk for samarbeidet til de som har avslutta medlemskapet. Medlemskontingent 2014 Kontingenten er en arealbasert kontingent, med følgende arealgrupper og satser: daa kr daa kr daa og mer kr Støttemedlem kr. 300 Kontingenten ble sist prisjustert på årsmøtet Det beregnes 25 % merverdiavgift på kontingenten. Firmastøttemedlemmer 2014 Yara Th. Benjaminsen AS, Andøy Felleskjøpet Agri Årsmelding/forsøksmelding

17 Medlemstilbud og aktiviteter 2014 Rådgiving i jord- og plantekultur er et viktig arbeidsområde. Landbrukstjenesten har et vidt tjenestetilbud innen næringsutvikling i landbruket. Vi har stor etterspørsel etter planlegging i forhold til tiltak som gårdbrukerne ønsker å få utført, eksempelvis; driftsplaner, rådgiving vedr. søknader, finansieringsmuligheter, utvikling av ny næringsaktivitet. Vi utfører også prosjektledelse innen landbruk og bygdenæringer og prosessledelse. Vi tilbyr også noe rådgiving på husdyr bl.a. på fôrvurdering. Jordprøver og gjødslingsplaner For vekstsesongen 2014 ble det laget 104 gjødselplaner og for vekstsesongen 2014 ble det før laget 11 gjødselplaner. Høsten 2014 var vi på 95 gårdsbruk og tok ut i alt 526 jordprøver for fullstendig analyse eller for ph-måling. Det var dobling av antall gårdsbruk og en økning i antall jordprøver på 200 stk. Økonomisk veiledning og etableringsveiledning I 2014 ble det jobbet med mange oppdrag som omfattet utarbeidelse av forretningsplaner, driftsplaner, kontakt med finansieringsinstitusjoner, stipendsøknader, likviditetsbudsjett med mer. Møter, kurs og markdager Det er gjennomført en stor mengde faglige arrangement for våre medlemmer som autorisasjonskurs i plantevern, markvandringer og fagmøter på ulike tema. Fra markvandring hos Anna Vollebu og Geir Amundsen med tema drenering, nydyrking og økologisk drift. Årsmelding/forsøksmelding

18 Testing av åkersprøyter Det ble testa 11 åkersprøyter i Kulturlandskaps- og miljøarbeid Vi har informert om SMIL-midler, veileda om miljøplan og miljøtilskudd overfor landbruksforetak. Det er gjennomført individuell veiledning på Miljøplan trinn en og to overfor flere brukere. Vi har utarbeida plandokument og søknader på dreneringsmidler, SMIL-midler og ordningen tilskudd til tiltak i beiteområder. Konsekvensutredning og kartlegging Det er utført konsekvensutredninger i forbindelse med søknad om nydyrking av myr. Dette innebærer kartlegging av det biologiske mangfoldet samt vurdering av områdets dyrkingsevne. Det kreves konsekvensutredning dersom man planlegger nydyrking av et område større enn 50 daa. Konsekvensutredningene er utført av Ragnhild Renna. Taksering Arild Jakobsen er autorisert takstmann av landbrukseiendom, tilsluttet Norsk Takseringsforbund. Vi har hatt oppdrag på taksering av landbrukseiendommer. Oppdragene har hovedsakelig vært verdifastsettelse i forbindelse med salg eller dokumentasjon for finansieringsinstitusjon. Klimastasjonen til Bioforsk. Sortland vgs. - Kleiva har leid ut areal til stasjonen, mens Landbrukstjenesten ved Marvell Hanssen står for drift. KSL Det ble utført 15 KSL-revisjoner i Årsmelding/forsøksmelding

19 Medlemsinformasjon 2014 Hjemmeside Vår lokale nettside i regi av Norsk Landbruksrådgiving, er bedriftens hjemmeside. Siden er den som har erstattet vår tidligere hjemmeside Sosiale medier Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har egen side på Facebook. Her legges det jevnlig ut informasjon om våre medlemstjenester, fagstoff og linker til faglige artikler. Nyhetsbrev Vi sender ut nyhetsbrev til medlemmene på Emarketeer, omtrentlig en gang pr. uke. Vår erfaring er at denne måten å annonsere og få ut faglig informasjon på er effektiv og gjør at vi kan nå flere og oftere. Vi får tilbakemeldinger på at nyhetsbrevene våre er varierte og gode, samt attraktive for landbruksbedrifter som ønsker å annonsere til våre medlemmer. Årsmelding Meldinga blir lagt ut på våre nettsteder og medlemmene varsles via Emarketeer per mail om meldinga. Meldinga deles ut på årsmøtet til årsmøtedeltakerne. SMS Vi bruker SMS for å annonsere ledige avløsere samt møter og kurs som foregår i de forskjellige medlemskommunene våre. På denne måten når vi medlemmene direkte. Tørråtevarsel og varsling om utvikling av kålflueaktivitet blir sendt via sms. I tillegg bidro vi med fagartikler til Våronnavisa 2014 i samarbeid med de øvrige enheter innen Norsk landbruksrådgiving i Nordland, Troms og Finnmark, artikler til Landbrukstidende og vekstrapporter til Nationen. Årsmelding/forsøksmelding

20 Årsmelding/forsøksmelding

21 Prosjekt Forskningsprosjekt på beiteskader av arktiske gjess i Vesterålen Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har i en årrekke gjort registreringer på trekkende arktiske gjess, kortnebbgås og hvitkinngås, under deres ferd fra lenger sør i Europa til Svalbard. Disse gjessene mellomlander for vårbeiting i Nord-Trøndelag og Vesterålen. Registreringene er detaljerte tellinger av gås i tiden de oppholder seg i vårbeiteområdene. Registreringene brukes bl.a. som grunnlag for beregning av utbetaling gjennom tilskuddsordningen til gårdbrukere som er berørt av den betydelige beitingen og tilgrisingen av avling som gjessene forårsaker. I 2011 startet NINA et større forskningsprosjekt i samarbeid med Bioforsk, som en del av et større internasjonalt forskningsprosjekt, MIGRAPOP. I 2012 kom Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland med i prosjektet. Forskningsprosjektet registrerer bl.a. avlingstap gjennom beiteregistreringer. Beiteregistreringene i Vesterålen var fra 2012 t.o.m Det ble og utført beiteregistreringer i Nord-Trøndelag. Disse gikk fra 2011 t.o.m Registreringer i Vesterålen Vi startet å registrere på 4 lokaliteter (gårdsbruk) i Vesterålen. Det var Å i Andøy, Vangen i Hadsel, Selnes og Vik i Sortland. Vangen i Hadsel var ikke med i På hver lokalitet ble det satt opp 4 beitebur hvor gåsa ikke fikk beite. Det ble og etablert 4 kontrollruter hvor gåsa fikk beite, en kontrollrute ved hvert beitebur, altså 4 gjentak med til sammen 8 registreringsruter pr lokalitet. Vi satte ut bur hver vår så snart det lot seg gjøre med hensyn til snø og tele. De fleste steder var allerede de første små flokkene av gjess ankommet ved burutsett. Beitende gjess i mai. Vik i Sortland. Marka er helt hvitspist. Foto: Marvell Hanssen Årsmelding/forsøksmelding

22 Kg tørrstoff pr daa Beiteburene og kontrollrutene var på nøyaktig samme plass de 3 årene registreringene pågikk. Størrelsen på kontrollrutene og beiteburene var ca 2 x 5 m. Beiteburene var inngjerda med finmaska gjerdenetting i 2013 og I 2012 ble det brukt 4 tette høyder med gjerdetråd fra marka og opp, men dette holdt ikke gåsa ute når beitepresset ble for stort. Gjess smatt inn i burene og beitet der det ikke skulle beites når alt utom burene var nedbeitet. Alle år var det spent breie plastband over burene for å hindre innflyging. Fra og med utsett av beiteburene i april/beg. av mai, registrerte vi grashøyde på alle rutene og talte gåsskit på et avgrenset område på kontrollrutene ca en gang hver uke. Dette holdt vi på med til litt etter at gåsa reiste til Svalbard, mai. Senere på sommeren tok vi avlingsregistreringer på alle rutene ved 1. og 2. slått. I 2012 var det ingen avlingsregistreringer på 2. slått. Sommeren var dårlig, og det ble ingen 2. slått. Diagrammet under viser tørrstoffavling omregnet til kg tørrstoff pr daa på areal som er ubeita av gås og areal som er beita av gås. Det er tatt med registreringer for 1. slått i 2013 og 2014 for de to lokalitetene i Vesterålen som er sterkest beitet av gås. Velger å ikke ta med året 2012 i og med at gjessene kom seg inn i burene og beitet på en del areal de ikke skulle beite på. 700 Avlingsforskjeller ubeita og beita ruter ved 1. slått Andøy Andøy Vik Vik Ubeita Beita Erfaringer Kvitkinngås og kortnebbgås er utrolig systematiske beitere. Det har imponert meg hvordan absolutt alt er beitet, det er ikke et grønt strå igjen der fugletettheten er stor. De beiter ny eng, gammel eng og ugras. Den eneste planten jeg har registrert som ikke beites er hundekjeks. De beiter mye hardere enn noe firbeint husdyr klarer. Man skremmer heller ikke fuglene med fysiske innretninger som f.eks. beiteburene med flagrende band. Neste dag beiter de helt inntil Årsmelding/forsøksmelding

23 burene. Beiteburene må også være fysisk tette for fugl, ellers smetter de tøffeste individene inn i burene for å beite når det er nedbeitet ellers. Gjennom disse 3 årene vi har hatt beitebur har jeg og sett hvordan enga utenfor burene gradvis blir dårligere i forhold til enga inne i burene. Dette var spesielt synlig nå i 2014 når vi hadde hatt beitebur på nøyaktig samme plassene i 3 år på rad. Ikke bare det at graset inne i burene er høyere og frodigere enn utenfor, men også at bestanden inne i burene ser reinere ut. Det er mer gras av sådde arter inne i burene. Til slutt tar jeg med en konklusjon skrevet av Ingunn Tombre, NINA. Grasproduksjonen ment for sau og kyr i Vesterålen er signifikant redusert med økende beitepress av gjess. Det rapporterte gjennomsnittet med en reduksjon på 16,9 % inkluderer også lokaliteter med lave beiteintensiteter. For de meste berørte områdene finner vi et totalt avlingstap ( ) på 23 %. Disse verdiene følger også de meste belastede områdene i Nord-Trøndelag. Bak de ulike prosentverdiene ligger det også et kronebeløp, og til tross for et miljøtilskudd er det liten tvil om at gåsebeiting medfører redusert produktivitet og inntekt for de mest berørte gårdbrukerne i Vesterålen. Et gjennomgående tema for mange gårdbrukere er også at de trenger graset, og at det ikke bare er å kjøpe tilleggsfór. Enkelte har antydet at en vurderer å redusere buskapen for å komme i balanse. Årsmelding/forsøksmelding

24 Vesterålen Matfestival en hyllest til Golfstrømmen Vesterålen Matfestival er en regional matfest, med arrangementer i alle kommuner i Vesterålen. Festivalen skal bidra til å fremme regionens sterke og spennende arktiske mattradisjoner, og en matkultur som fortjener å bli tatt vare på. Vi vil skape identitet og stolthet over vår region og det fantastiske den kan tilby av mat, kultur og opplevelse. Vesterålen Matfestival er den første festivalen i Vesterålen som har arrangement i alle kommunene. Vi ønsker å markedsføre hele regionen, og å binde sammen alle som arbeider med mat i Vesterålen. Tidspunktet for festivalavviklingen er gunstig - helt i starten av høsten, og i det man gjerne kaller for skuldersesongen. Det er særlig viktig for reiselivet å utnytte skuldersesongene for å bli mer økonomisk robust. Vesterålen Matfestival skal virke samlende og stimulerende på lokalmatprodusenter. I Vesterålen er det i dag få aktører og små bedrifter, men med viktige ringvirkninger for reiselivet, lokalsamfunnet og lokalsamfunnets identitet. Vesterålen Matfestival vil skape møteplasser og arenaer for næringer i vekst, samt skape en møteplass for samarbeid mellom amatører og profesjonelle. Vi vil bidra til rekruttering og utvikling til et spennende næringsfelt. Festivalen har de siste årene jobbet for å få et enda bedre samarbeid med reiselivsnæringen. Det har vi klart, og Vesterålen matfestival skal fremover ha et enda større fokus på matopplevelser i regionen. Landbrukstjenesten hadde også i 2014 prosjektledelsen for festivalen, og fortsetter med det også i Prosjektleder har vært Even Magnar Hanssen. Årsmelding/forsøksmelding

25 Våronnavisa Arild Jakobsen fra Landbrukstjenesten var, sammen med Anne Marit Isachsen i NLR Salten, i redaksjonen for Våronnavisa Avisen er et samarbeid mellom de ulike enhetene i Norsk Landbruksrådgiving i Nordland, Troms og Finnmark. Våronnavisa er en årlig utgivelse med fagstoff som gis ut til alle gårdbrukere i Nord-Norge, og andre med kontakt mot landbruket. Matnettverket Stine Petrikke Breivik og Ragnhild Renna har i regi av Matnettverket i Nord-Norge bistått lokale matprodusenter og bedrifter med kontakt og ar i 2014 arrangert flere kurs for småskalaprodusenter. I tillegg er flere småskalaprodusenter referert videre til besøksordning og oppfølgingstiltak. Landbruksplan Øksnes Landbrukstjenesten har hatt sekretariatsansvar for landbruksplan i Øksnes. Arild Jakobsen og Ragnhild Renna har hatt jobben med dette. Prosjektet «Det eventyrlige Vesterålslammet» Prosjektet er et regionalt prosjekt for sauenæringen i hele Vesterålen. Prosjektets hovedmålsetting var å øke produksjonen av lam i Vesterålen med 20 % innen Prosjektet startet i juni 2011 og ble avslutta i 2014 med Arktisk lammekongress, som ble et godt faglig og sosialt arrangement. Prosjektleder har vært Glenn Peter Knedal. Økologisk veiledningsprosjekt (før Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift) Det ble på grunn av lite bemanning ikke gjennomført Økorådbesøk i Det ble imidlertid gjennomført flere grupperåd og rådgivingsavtaler. Det var ingen bestillinger på økoplan i Ansvarlig: Roger Jakobsen, Arild Jakobsen, Ingrid Myrstad og Ragnhild Renna. Årsmelding/forsøksmelding

26 Arbeidet støttes av midler fra Norsk Landbruksrådgiving gjennom bevilgning over jordbruksavtalen. Prosjekt «Økt økologisk melk i Nord-Norge» i regi av TINE. Resultatmål: TINE skal ved prosjektslutt være leveringsdyktig på økomelk i hele landet, samtidig å ha bidratt til regjeringens målsetning om 15 % økologisk mat og produksjon innen Effektmål: Oppdraget prosjektet har er å øke andelen av økomelkproduksjon i Nord- Norge til 10 % av landets produksjon, hvor minimum 70 % av denne melken skal anvendes som økologisk. Landbrukstjenesten ved Ragnhild Renna var prosjektmedarbeider sammen med 3 andre NLR-rådgivere i landsdelen og 3 TINE-rådgivere. NLR Bedre Bunnlinje Dette tilbudet startet opp i 2012 i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Målsetning: Bedre økonomien på gårdsbruk gjennom reduserte kostnader og økt inntjening gjennom helhetlig økonomisk og produksjonsfaglig rådgiving. Rådgivere: Arild Jakobsen og Ragnhild Renna. Kompetansehevende tiltak innen bær og bærproduksjon i Nord-Norge Dette prosjektet ble gjennomført etter næringas ønske om bedre rådgiving innen bær. Prosjektet har i løpet av 2014 hatt aktiviteter i alle de tre nordligste fylkene. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland var prosjekteier og prosjektleder. Flere andre NLRenheter har vært involvert. Alle aktiviteter ble annonsert gjennom Arktisk bærdyrkerlag, medlemsregister til de ulike NLR-enhetene, e-post, facebook og SMS. Aktivitet i Finnmark ble gjennomført i samarbeid med Bioforsk Svanhovd. Dette arrangementet ble annonsert vi e-post, facebook (Bioforsk) og på Fylkes-mannen sin hjemmeside. Aktiviteter i 2014 Nordland 15. august. Fagdag hos Borghild Wingan i Sørfold med svært godt oppmøte. Innleid spisskompetanse var Stanislav Strbac fra NLR Østafjells. I NLR-systemet er det Stanislav som har best Årsmelding/forsøksmelding

27 kompetanse på dyrking av Ribes-arter (solbær, rips, stikkelsbær). Han har arbeidet mye med den nye dyrkingsteknikken som heter espalierdyrking. Borghild Wingan har både jordbær, bringebær og solbær (espalierdyrking). Fagdagen startet inne med foredrag om espalierdyrking av Ribes. Deretter var vi ute og så på alle bærfeltene under kyndig veiledning av Stanislav. Fagdagen ble arrangert og gjennomført av NLR-Salten. 9. september. Fagdag hos Arne Einarsen i Bø i Vesterålen. Arne Einarsen har 10 daa jordbær, både på friland og i tunnel. Han har også litt bringebær. Innleid fagperson var Jan Karstein Henriksen fra NLR Agder. Han har i mange år arbeidet med jordbær og bringebær og har opparbeidet seg svært gode kunnskaper i disse kulturene. Denne fag-dagen ble brukt til informasjon og diskusjon rundt temaene dyrkingsteknikk, gjødsling og plante-vern. Det ble observert store angrep av jordbærmidd, noe som er svært sjelden her i nord. Feltvert/produsent fikk utarbeidet plantevernplan for å bekjempe denne. Fagdagen ble arrangert og gjennomført av Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Troms 6. august. Besøk i Sør-Troms av forsker Nina Trandem fra Bioforsk Plantehelse på Ås og Jørn Haslestad fra NLR Frukt- og bærrådgiving Mjøsen. Nina Trandem arbeider med skadedyr i frukt og bær og Jørn Haslestad har lang fartstid som rådgiver innen frukt og bær. Vi besøkte 2 produsenter på Grytøy nord for Harstad; økologisk bringebærdyrking i tunnel og jordbær på friland. Deretter besøk hos bærdyrker i Kvæfjord med bringebær og jordbær i tunnel samt jordbær på friland og solbær i espalierdyrking. Besøket i Kvæfjord var annonsert som åpen dag. Årsmelding/forsøksmelding

28 Hovedtema var plantevern med spesiell vekt på skadedyr. Nina Trandem informerte mye om bruk av nyttedyr mot for eksempel spinnmidd i jordbær og bringebær. Ellers diskusjoner rundt dyrkingsteknikk og gjødsling. Fagdagen hadde godt oppmøte av personer som både har og tenker å starte opp med bær. Deltakere også fra Midt Troms. Arrangør av denne dagen var Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland. 9. september. Fagdag i Troms og omegn. Innleid fagperson var Jan Karstein Henriksen fra NLR Agder Besøk hos Roger Lockertsen, Helga Nordgård og Hans Birger Holmslett som alle bor på fastlandet i nærheten av Tromsø by. Kulturer var jordbær og bringebær både økologisk og konvensjonelt. Godt oppmøte av bærdyrkere fra Tromsø og omegn og Balsfjord. Dagen ble gjennomført ved hjelp av Troms landbruksrådgiving. 10. september Fagdag i Vik i Kvæfjord hos Marianne og Frode Vik. Faglig ansvarlig var Jan Karstein Henriksen fra NLR Agder. Tema for dagen var sprøyteteknikk og sprøyteresultat. En svært nyttig dag der mange lærte svært mye. Mange frammøtte, også denne gangen noen fra Midt- Troms. Dagen ble arrangert av Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland. Finnmark 10. september. Kurs i dyrking av Ribes espalierdyrking. Sted: Bioforsk Svanhovd i Øst-Finnmark. Faglig ansvarlig for kurset var Stanislav Strbac fra NLR Østafjells. Produsenter som har interesse for bærdyrking i Finnmark har svært lite tilbud om rådgiving. Likevel finnes det noen bærprodusenter som dyrker for salg. Ribesarter (solbær og rips) er vel de bærslagene som er mest tilpasset klima i Finnmark og et kurs i dyrking av Ribes ble derfor arrangert. Det ble lagt stor vekt på å informere om siste nytt i dyrkingsteknikk (espalierdyrking). Det meldes om et godt og interessant kurs og Stanislav har sagt seg villig til å være en faglig støtte-spiller for de som ønsker å starte opp med espalierdyrking. Personer ved Bioforsk Svanhovd sto for gjennomføring av dagen. Potetblomst Årsmelding/forsøksmelding

29 Forsøk og registreringer Høstetidsprognoser for grovfôr Vekstsesongen ble fulgt via temperaturdata fra tre lokaliteter. Klimastasjonen på Kleiva er den ene, sammen med temperaturmålinger fra målestasjoner i Harstad og Narvik. Etter at vekststart ble registrert, førte vi oversikt over døgnmiddeltemperaturer, samt sum døgngrader for hele vekstsesongen, på disse tre lokalitetene. Oppdatering skjedde på den tidligere hjemmesiden til bedriften heretter vil vi bruke og som før facebook-siden som tilleggskanal for å informere om utviklingen. På denne måten kan medlemmer følge den stasjonen som er nærmest, for å bruke som rettesnor for å planlegge høstetidspunkt. Vi erfarte at brukerne fant dette nyttig. Tilbakemelding fra brukere er at høstetidsprognosen samsvarer godt med utviklingstrinn og fôrenhetskonsentrasjon. Avlingsregistrering i eng Det ble i 2014 gjort avlingsregistrering i eng hos to brukere i Vesterålen, siden dette er gårdsbruk vi har fulgt gjennom flere år. Det ble gjort registreringer både på 1. og 2. slått. Frøblandingar til eng for sauebeiting i kombinasjon med slått Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset, og Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Mål Dette er ei rettleiingsprøving. Målet er og undersøkje korleis ulike frøblandingar til eng som skal beitast med sau og haustast 2 gonger eignar seg når det gjeld avling, kvalitet og varigheit. Forsøksopplegg I 2012 vart det etablert 8 felt i denne serien, men på grunn av ein hard vinter 2012/2013 er berre 6 av felta med vidare. Desse felta er drivne av NLR-einingane SørØst, Nord-Østerdal, Agder, Rogaland, Sør Trøndelag og Bioforsk Vest Fureneset. I 2013 vart det lagt ut 7 nye felt i NLR-einingane Hordaland, Nord-Trøndelag, Namdal, Helgeland, Hedmark Landbruksrådgjeving, Haugaland Landbruksrådgjeving og Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland. Felta skulle plasserast slik geografisk at fleirårig raigras var på grensa til å tole vinteren. Det vart brukt sortar av raigras og raisvingel med ulik overvintringsevne i blanding med engsvingel, engrapp, raud- og kvitkløver. Det var elles med ei blanding med høgt innhald av engrapp for å sjå om denne kan vere meir varig enn blandingar med raigras. Det var med hundegras i reinbestand og i blanding med andre bladgras. Det vart brukt sorten Frisk i Sør- Norge og Sør-Trøndelag og Laban i Nord Norge, Nord-Trøndelag og i høgareliggande strøk. Etter innspel kom det med ei blanding med 50% bladfaks (tabell 1). I Nord-Norge vart det brukt Nordeng timotei, medan det i resten av landet vart brukt Grindstad. Forsøksledd 1.FIGGJO fleirårig raigras, 10 % i engfrøblanding 2.TRYGVE fleirårig raigras, 10 % i engfrøblanding 3.HYKOR raisvingel, 10 % i engfrøblanding Årsmelding/forsøksmelding

30 4.LOFA raisvingel, 10 % i engfrøblanding 5.KNUT engrapp, 30 % i engfrøblanding 6.LABAN hundegras 100 % 7.Hundegrasblanding 8.Bladfaksblanding Tabell1. Innhald (%) av ulike artar i dei testa blandingane 10% Figgjo raigras 10% Trygve raigras 10% Hykor raisvingel 10% Lofa raisvingel 30% Knut engrapp 100% Frisk hundegras Hundegrasblanding Bladfaksblanding Timotei Engsvingel Engrapp Raudkløver Kvitkløver Fl. raigras Raisvingel Hundegras Bladfaks 50 Drift av felta Tal slåttar varierer mellom felta etter geografisk plassering og lengda på vekstsesongen. Det skal minimum vere ei simulert vårbeiting, ein slått og ei simulert haustbeiting. Dei fleste tek to slåttar og i 2014 var det mange stader mogleg å ta to avbeitingar på våren. Feltet i Landbrukstjenesten Feltvert Namn: Sortland vgs. - Kleiva Sådato: Kommentar om etablering: God etablering Jordtype: Moldrik morenejord Forkultur 2012: Potet der det var ein del ugras, spesielt kveke. Jorda er godt oppgjødsla, men litt tung i jordstrukturen. Kantruter: Strandsvingel Kora Feltet overvintra godt vinteren 2013/2014 til tross for mykje vekslande ver med mildver og frostperioder. I oktober var det mykje nedbør og jorda var svært vassmetta før innvintring. Det er ugunstig med tanke på overvintring. Det var lite snø og delvis isdekke mykje av vinteren. Feltet skulle haustast tre gonger i sesongen etter slik driftsmåten i sauehold er med beite og slått. På grunn av ein svært god vekstsesong vart feltet hausta fire gonger i Årsmelding/forsøksmelding

31 Resultat Figur 1. Avling (kg ts/daa) 1. engår for dei ulike frøblandingane på feltet i Hålogaland. I Hålogaland vart det første engår tatt ei simulert vårbeiting, to slåttar og ei haustbeiting. Avlinga på feltet var i gjennomsnitt rundt 700 kg ts/daa. Frøblandinga med 10 % Figgjo raigras gav størst totalavling med 760 kg ts/daa. Ikkje langt under kom blandinga med 30 % engrapp (735 kg ts/daa). Blandinga med 10 % Hykor raisvingel og hundegras i reinbestand gav ei avling på rundt 710 kg ts/daa. Hundegrasblandinga gav lågast avling med 659 kg ts/daa, men bladfaksblandinga og blandinga med 10 % Trygve låg på same nivå (rundt 670 kg ts/daa). Ved vårbeiting gav hundegras i reinbestand og hundegrasblandinga minst avling (rundt 25 kg ts/daa), medan andre blandingane låg på kg ts/daa. Årsmelding/forsøksmelding

32 Det er mest villgras og ugras på rutene med hundegras i reinbestand og i blanding. Her utgjer sådde artar berre rundt 40 %. Elles utgjer sådde artar rundt 70 % av avlinga. Tabell 2. Resultat frå NIRR-analyse av 2.slåttsavlinga for feltet i Hålogaland. Tabell 2. Resultat frå NIRR-analyse av 1.slåttsavlinga for feltet i Hålogaland. Fordøyelegheit FEm PBV Råprot. NDF /kg ts g/fem % av ts % av ts % av ts 10% Figgjo 0, ,2 72,2 56,1 10% Trygve 0, ,9 75,0 50,8 10% Hykor 0, ,3 74,2 50,3 10% Lofa 0, ,8 72,7 50,5 30% Engrapp 0, ,0 73,8 49,6 100% Hundegras 0, ,6 75,5 44,3 Hundegrasblanding 0, ,9 76,2 44,9 Bladfaksblanding 0, ,1 73,8 52,2 FEm PBV Råprot. Fordøyelegheit NDF /kg ts g/fem % av ts % av ts % av ts 10% Figgjo 0, ,9 73,7 55,2 10% Trygve 0, ,4 73,3 55,2 10% Hykor 0, ,0 73,6 57,4 10% Lofa 0, ,2 72,6 56,8 30% Engrapp 0, ,3 73,2 57,3 100% Hundegras 0, ,8 73,3 53,7 Hundegrasblanding 0, ,5 75,3 50,7 Bladfaksblanding 0, ,6 73,8 56,8 Årsmelding/forsøksmelding

33 Finegras Prosjekt i samarbeid med Bioforsk Holt og Skog og Landskap med avlingsregistering i eng fra vekststart. Det ble utført registrering av flere parametre bl.a. grashøgde og jordtemperatur. Registreringene skal vurderes mot satellittbilder tatt på samme tidspunkt som registreringen. Det ble foretatt avlingsregistrering hos John-Erik Bjørlo og Øyvind Lehn i Sortland i Vesterålen og hos Bjørn Mathisen og Vigdis Moss/Birger Theodorsen i Sør-Troms. Resultater fra prosjektet foreligger ikke ennå. Rødkløversortar i blanding med gras I samarbeid med Bioforsk Midt-Norge prøver vi ut 6 sorter rødkløver i to (2) ulike grasblandinger. Feltet ble anlagt i Resultater vil bli publisert i løpet av Husdyrgjødselanalyser Landbrukstjenesten har fått støtte fra Fylkesmannen til å gjennomføre prosjektet «Oppdatere normtall for husdyrgjødsel». Vi vet at innholdet i husdyrgjødsla varierer svært mye fra gård til gård. Dette er et usikkerhetsmoment for oss når vi f.eks lager gjødselplan. Variasjonen er mindre fra ett år til ett annet på samme bruket. Det er tatt ut noen få prøver av husdyrgjødsel i vårt område de siste årene. Resultatene sendes til Eurofins for analyse. Resultatene blir også oversendt til Bioforsk for bruk i nasjonale databaser. Vi bruker resultatene direkte i foretakets gjødslingsplan. I tabellene nedenfor vises resultater for blautgjødsel av storfe i mjølkeproduksjon og blautgjødsel fra sau. Vi har i tillegg tatt prøver og analyser av hønsegjødsel. Innhold i prøver av blautgjødsel storfe i mjølkeproduksjon fra 2011 til 2014: Blautgjødsel mjølkeprod. storfe Tørrstoff % Kjeldahl - N Ammonium (N-NH4) Kg/tonn Kg/tonn Bruker 1 5,6 2,7 1,5 Bruker 2 5,6 3,2 2,0 Bruker 3 2,6 1,4 0,9 Bruker 4 2,9 1,4 1,1 Bruker 5 start kjøring 1,8 1,5 1,2 Bruker 5 slutt kjøring 6,0 2,2 1,4 Bruker 6 6,1 3,1 1,9 Bruker 7 inkl noe hønsegjødsel 2,0 5,4 Bruker 8 7,1 4,3 2,8 Bruker 9 5,7 3,7 2,4 Bruker 10 3,5 1,6 0,9 "NORMTALL" BIOFORSK 6,1 3,1 1,8 Årsmelding/forsøksmelding

34 Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) ph Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Bruker 1 0,5 2,3 Bruker 2 0,5 2,6 Bruker 3 0,2 1,5 Bruker 4 0,14 2,6 0,15 Bruker 5 start kjøring 0,23 1,9 0,8 Bruker 5 slutt kjøring 0,46 2,2 Bruker 6 0,4 3,4 0,38 Bruker 7 inkl noe hønsegjødsel 0,15 2,8 Bruker 8 0,62 4,8 0,5 1,1 0,78 7,2 Bruker 9 0,46 4,2 0,41 1,1 0,77 7 Bruker 10 0,32 1,5 0,22 0,5 0,32 7,2 "NORMTALL" BIOFORSK 0,48 3,4 0,33 0,95 0,44 7,6 Innhold i prøver av blaut sauegjødsel: År: ph Tørrstoff Kjeldahl-N Ammonium-N Sauegjødsel blaut % kg/tonn kg/tonn Gj.snitt prøver ,3 6,3 2,93 1,63 Bruker ,6 6,6 2,90 1,80 Bruker ,4 5,1 2,30 1,50 Bruker ,2 5,3 2,60 1,70 Fosfor Kalium Kalsium Magnesium Svovel Merknad Sauegjødsel blaut kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Gj.snitt prøver 0,58 2,97 0,87 0,45 ikke analysert Bruker 1 0,57 2,80 1,30 0,52 0,30 Mikrokalktilsetn. Bruker 2 0,44 2,50 0,87 0,35 0,27 Bruker 3 0,39 2,80 0,75 0,33 0,26 Bioforsk publiserer viktig info om husdyrgjødsel her Bevaring ved bruk: Nye lokalsortar av engvekstane Timotei, Engsvingel og raudkløver (prosjekt ) Feltet skal etter planen haustast til fôr i to år og til frø tredje året. I engåra vil drift og haustingsmåte vere avhengig av lokale forhold, og feltet kan gjødslast og haustast samtidig og med samme utstyr som praksisenga. Det blir brukt den samme frøblandinga (65% timotei, 25% engsvingel og 10% raudkløver) for heile landet. Mål: Gjennom aktiv bruk ta vare på det genetiske mangfaldet i engvekstane timotei, engsvingel og raudkløver, og la artane få anledning til vidare genetisk utvikling ved å tilpasse seg endringar i klima og dyrkingsmåte i ulike delar av landet. Gjødsling og slått skal ikkje standardiserast, men følgje vanleg praksis på feltstaden. Feltvert: Sortland vgs. - Kleiva. Felt utlagt Ansvarlig forskningsinstitusjon: Bioforsk Løken. Prosjekt finansiert av Norsk Genressurssenter, som går ut på å lage nye lokalsortar ev engvekstane timotei, engsvingel og raudkløver. Det er laga breie populasjonar av dei tre Årsmelding/forsøksmelding

35 ANT.KÅLFLUEGG/PLANTE. SNITT AV 10 PLANTER artane og i fjor vart 5 felt sådd (lik frøblanding på ca 600 m2). Felta skal haustast som eng i 2015 og 2016 og haustast frø på i 2017 (ev. sjå an utvintring). Denne metoden skal etter mange nok generasjonar resultere i lokaltilpassa materiale. Felta er stort sett anlagt på Bioforsk-stasjonar, men også på naturbruksskoler der NLR har feltansvaret. Registrering av kålflueegg Registrering av kålflueegg Borkenes 2014 DATO Registrering ble utført i kålrotplanter på Rå vgs. på Borkenes. På grunn av at deler juni var kald, så var oppstart av egglegging litt seinere enn normalt i Det blei også i år registrert mindre egg enn tidligere år. Det har vært en jevn nedgang de siste årene. Årsaken til dette er vanskelig å si. Det kan være naturlige svingninger eller tøffe vintre som tar knekken på kålflua som overvintrer som puppe i jorda. Det kan også være andre årsaker. Prosjekt «KLIMASOL» KLIMASOL er et prosjekt som eies av NLR-Viken og har tittel «En kunnskapsbasert, klimatilpasset norsk solbærproduksjon». Prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk og flere enheter innen Norsk Landbruksrådgiving. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland sin del i dette prosjektet er utprøving av 10 sorter solbær. Gjennom veksesongen 2013 ble det registrert dato for flere definerte utviklingsstadier i sortene. På ettersommeren ble det hver uke samlet inn 5 knopper av hver sort (tot.7 uker). Disse blir lagt på sprit og sendt til Bioforsk Apelsvoll. Initiering av neste ås blomsteranlegg påvirkes av daglengde og start av denne prosessen varierer fra sort til sort. De innsendte knoppene vil bli undersøkt i et elektron mikroskop og start og utvikling av neste års blomsteranlegg vil kunne registreres i alle de 10 sortene. Det er mange år siden sorter av solbær og rips ble prøvd ut i Nord-Norge. Sorter som dyrkes i dag er sorter som har sitt opphav nord i Sverige og Finland samt Russland. I Sør-Norge benyttes skotske og norske sorter. I dette forsøker prøver vi blant annet ut flere sorter fra Skottland og noen norske sorter. Årsmelding/forsøksmelding

36 Sortene som prøves ut er; Ben Tron, Ben Avon, Ben Dorain, Ben Hope, Ben Tirran, Kristin, Narve Viking, Sunniva, Tiben og Öjebyn. Prosjektet startet opp i 2013 og videreføres i Virus i potet Virus i potet vies større oppmerksomhet i dag enn for noen år siden. Vi snakker i hovedsak om potetvirus A (PVA) og potetvirus Y (PVY). Hvert år er det settepotetpartier i den sertifiserte avlen som ikke godkjennes på grunn av for høyt innhold av PVA og PVY. Resultatene i 2014 var verre enn på lenge. For høyt virusinnhold i potetprodusentenes egen oppformering er også et problem. Bladlus overfører virus A og Y. Vi vet at virus reduserer avlingene, men vi vet ikke helt hvor mye. Det er store forskjeller mellom de ulike potetsortene. Overføring av virus Bladlus er viktig i overføring av virus A og Y. En kartlegging av bladlus i potet har identifisert minst 76 ulike bladlusarter. Hvilke av disse som betyr mest i overføring av disse to virusene er ikke klarlagt, men fra tidligere vet en at ferskenbladlusa er en god nummer en. Demofelt I 2014 ble det lagt ut enkle demofelt over hele landet for å teste ut bruk av settepotet med og uten PVA. I Nord-Norge hadde vi felt i Lofoten og i Kvæfjord. Vi satte 3 typer settepotet av sorten Asterix; A) fra feltvert, B) fra P3 generasjon (lavt virusinnhold), C) settere med 25 % PVA. Det ble notert spiring, avling, størrelsesfordeling og kvalitet. Resultatene viste store sprik fra felt til felt på landsbasis og det var lite sikre utslag (statistisk) fra bruk av settepotet med lite og mye virus A. Her i nord viste resultatene fra Lofoten ingen sikre utslag, mens feltet i Kvæfjord viste kraftig nedgang i total- og salgbar avling mellom settepotet med lite og mye PVA. Feltvert for feltet i Kvæfjord var Sigurd Johnsen på Hemmestad. Det er vanligvis ingen symptomer i Asterix med PVA og vi klarte da heller ikke å se virussymptomer på potetriset verken i Lofoten eller Kvæfjord. Resultater fra demofeltet i Kvæfjord. Type settepotet Settepotet fra feltvert Settepotet med lavt virusinnhold Settepotet med over 25 % PVA Tot vekt Vekt i kg/daa kg pr daa < 40 mm mm mm > 70mm 7836,0 1214,0 4876,0 1616,0 130,8 8934,0 1324,4 6000,0 1609,6 0,0 3030,0 428,4 1940,0 662,0 0,0 Hva skjer For å opprettholde norsk potetproduksjon med økonomisk tilfredsstillende avlinger av høy kvalitet til forbruker, er potetbransjen helt avhengig av settepoteter av god kvalitet. Vi har imidlertid liten kjennskap til hvorfor noen partier infiseres med mye virus, mens andre partier i åkre i nærheten ikke smittes på samme måte. Det søkes i disse dager om et nasjonalt prosjekt for å få bedre kunnskap og mer eksakte tall på dette. Vi avventer svar på prosjektsøknad. Kartlegging av lus i potet vil fortsette i nytt prosjekt. Årsmelding/forsøksmelding

37 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta I 2013 ble det anlagt 3 identiske forsøksfelt med totalt 8 jordbærsorter. Sortene som er med i forsøket er; 1. Zefyr 2. Korona 3. Sonata 4. Nobel 5. GN Saga 7. GN GN Feltansvarlig for de ulike feltene. Målselv : Landbruk Nord Alta : NLR-Finnmark Sør-Troms : Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Koordinator for alle 3 feltene og ansvarlig for budsjett og rapportskriving er Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland 2014 var første høsteår og vi skal derfor være forsiktig med å dra noen konklusjoner. Presenterer her et utvalg av resultatene fra Årsmelding/forsøksmelding

38 Zephyr Zephyr er en av kontrollsortene i feltet. Dette er en gammel sort som i dag hovedsakelig dyrkes i Nord-Norge. Det er den tidligste sorten i alle feltene. I Alta har sorten gitt klart best avling, mens i de andre feltene er avlingsmengden «midt på treet». Noe småfallen bær i alle feltene. Frasortert hovedsakelig pga små bær og noe råte. Noe knartbær pga dårlig pollinering. Ikke spesiell god smak. Korona Korona er hovedsorten til konsum i Norge og en av kontrollsortene i feltet. Avlingsmessig «midt på treet i alle feltene. Bedre avling enn Zephyr i Sør-Troms (noe som er normalt). I Alta Årsmelding/forsøksmelding

39 er avlingsmengden mye lavere enn for Zephyr og i Målselv samme mengde som Zephyr. Større bær enn Zephyr. Frasortert hovedsakelig på grunn av små bær og råte. Svært god smak. Sonata Sonata er en nykommer her nord. Sortene er prøvd lenger sør i landet og vil antageligvis ta over noe av markedet til Korona. Har gitt dårligst avling i alle feltene. Bærstørrelse ca. som Korona. Bærene er noe lys inni. Achenene (frøene) ligger på utsiden av bæret. Fast og fine bær. Smaken er god, men noe under Korona. Nobel Ny, norsk sort fra Graminor. Er prøvd i Sør-Norge noen år, men for første gang i nord. Relativ tidlig sort. Mørk rød farge som moden. Bra indre farge. Småfallen bær. Kraftig og noe stivt bladverk, blomsterstilker står rett opp. Frasortert hovedsakelig pga små bær, råte og knartbær. Avling «midt på treet». Kom bedre ut enn Korona i smaksprøve i Sør-Troms. GN Ny nummersort fra Graminor. Noe seinere enn Korona. Mørk rødfarge ved modent bær. Svært god indre farge. Beste salgbare avling i Målselv. I Sør-Troms noe lavere avling enn Korona. Bedre smak enn Korona i Sør-Troms. Frasortert hovedsakelig små bær. Bærstørrelse ca. som Korona. Saga Ny, norsk sort fra Graminor. Utprøves for første gang i nord. Som Korona i tidlighet. Fin bærform og ok ytre og indre farge. Bra bærstørrelse. Ligger på topp avlingsmessig i Sør- Troms og Målselv. Lavere avling enn Zephyr i Alta. En god del råte i Sør Troms og Alta. Smaksmessig ikke på topp. GN 1103 Ny nummersort fra Graminor. Utprøves for første gang i nord. Noe lys, ytre farge. Svært lys indre farge. Salgbar avling ca. som Nobel. Fin bærstørrelse. Kommer godt ut i smaksprøver. En del råte GN Ny nummersort fra Graminor. Utprøves for første gang i nord. Noe seinere enn Korona? Sammen med Sonata har denne sortene de laveste avlingene i forsøksfeltet. Ok bærstørrelse. Mørk ytre rødfarge. Fin indre farge. Frøene ligger på utsiden av bærene. Hadde best smak i Alta og dårligst i Sør-Troms. Tabell 1: Sør-Troms. Smaksprøve 6. august Karakter fra = Sorter best Snitt Zephyr ,0 Korona ,0 Sonata ,0 Nobel ,5 GN ,2 Saga ,8 GN ,2 Sonata ,0 GN ,2 Årsmelding/forsøksmelding

40 Ugrasmidler i tørt varmt vær og mye lys i grasmark Det har vært mistanke om at mye lys og tørt og varmt vær vil føre til mer skade på graset ved bruk av ugrasmidlet Ally 50 ST i eng. For å sjekke dette ble derfor i 2014 startet opp et forsøk i samarbeid med Bioforsk Plantehelse på Ås. Det ble lagt ut forsøksfelt i gammel eng på Kleiva i Vesterålen med Sortland vgs. som feltvert. Ugrasarter i denne enga var høymole, løvetann, soleie, hundekjeks med flere. Flere ugrasmidler og ulike doseringer ble prøvd i dette forsøket. Forsøket ble også lagt ut i NLR Agder. Forsøksplan: Sprøytetid: etter 1. slått Registreringer: Gradering av ugras og kultur ved sprøyting. Gradering av skade dager etter sprøyting. Gradering av ugras og kultur, og skade 3-4 uker etter sprøyting og før 2. slått Gradering av ugras og kultur ved hver slått i etterfølgende år. Avlingskontroll: ved 2. slått i anleggsåret og hver slått i etterfølgende år. Midler: Ally 50 ST Ally 50 ST Harmony 50 SX (tilsettes klebemiddel) Duplosan Meko Duplosan Meko MCPA 750 Flytende + Starane 180 Preparatdose/daa 0,3 g/daa 0,6 g/daa 3 g 200 ml 450 ml 200 ml ml Resultater og diskusjon I Agder var det en ugrasflora dominert av byhøymole, groblad og løvetann. Det var litt kløver. Av grasarter var det likt fordelt av timotei og raigras før sprøyting. Starane + MCPA ga stor skade på kløver og også Harmony dager etter sprøyting. Før 2. slått var kløver eliminert på behandla ledd, og det var notert stor skade på kløver etter behandling med Ally og Harmony. Lavdosemidler ga også skade på graset og spesielt høyeste dose Ally var tøff. Det ble notert at leddet med Starane+MCPA så ut til å skade graset en del (ikke vist ikke sikkert resultat?). Byhøymole ble bekjempet av alle behandlinger, mens spesielt høyeste dose Ally og mekoprop reduserte antall planter. Groblad og løvetann ble også bekjempet av disse behandlingene, men her ga laveste dose mekoprop minst like god effekt. Både Starane + MCPA, høyeste dose Ally og høyeste dose mekoprop ga lav avling. På feltet i Nordland var det mye ugras og en allsidig ugrasflora, men feltet var ujevnt. Engsoleie, marikåpe og vanlig høymole dominerte, men det var også flere andre arter: hundekjeks, engsyre, løvetann og ryllik. Av grasarter var det en del av blant annet sølvbunke, engkvein og kveke. Mot engsyre og ryllik ga alle behandlinger bra effekt. Mot hundekjeks og høymole ga Harmony og mekoprop bra effekt og dose av mekoprop spilte ingen rolle her. Mot engsyre var det generelt dårlig effekt av behandlingene, mens blandingen Starane+MCPA ga best effekt (ikke signifikant). Mot løvetann var det Starane+MCPA og Årsmelding/forsøksmelding

41 høyeste dose Ally som ga best effekt, men forskjellene var ikke sikre. Prosent biomasse av grasartene ble lite påvirka av behandlingene. På alle behandla ledd ble det notert litt skade på graset dager etter sprøyting og før 2. slått, mens Ally ga skade i kløver. Grasavlinga var lavere i Nordland enn i Agder og ble redusert av alle behandlinger. Leddet med Harmony hadde høyest avling av de behandla ledda. Kanskje kan det skyldes at det var mye kveke på dette leddet i utgangspunktet. Konklusjon Ut i fra disse to forsøkene så ser det ikke ut til at Ally gir mer skade i tørre år og mer i nord med mer lys enn andre ugrasmidler. I Agder ble det heller mer skade enn i Nordland. På begge felt ga også andre ugrasmidler skade. Men skade er ikke lett å vurdere og ulike personer vurderer det forskjellig, derfor er det vanskelig å sammenlikne felt. Ally ga en del skade på kløveren på begge felt. Laveste dose mekoprop ga bra ugraseffekt på biomasse av høymolearter og hundekjeks, mens antall høymoleplanter ble bedre bekjempet av høyeste dose. Den langvarige effekten ønsker vi å se på til neste år. Det ser ut til at Ally hadde bedre effekt på byhøymole enn på vanlig høymole (på to ulike felt med ulike forhold), og dette bekreftes av tidligere erfaringer. I år var vi heldige og det ble bekjempet i tørt og varmt vær på begge felt både i sør og i nord etter planen. Det er ønskelig å gjenta denne serien til neste år, men det er jo ikke sikkert at vi får en like tørr sommer da. Årsmelding/forsøksmelding

42 Årsregnskap 2014 Årsmelding/forsøksmelding

43 Årsmelding/forsøksmelding

44 Årsmelding/forsøksmelding

45 Årsmelding/forsøksmelding

46 Årsmelding/forsøksmelding

47 Årsmelding/forsøksmelding

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

ÅRSMELDING Med forsøksresultater

ÅRSMELDING Med forsøksresultater Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland SA ÅRSMELDING Med forsøksresultater 2013 Bilder 1. Dyktig bonde i ny eng 2. Åpen gård 2013 på Elvenes gård, Sortland 3. Markvandring for unge bønder 4. Markdag belgvekster

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

ÅRSMELDING Med forsøksresultater 2011

ÅRSMELDING Med forsøksresultater 2011 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland ÅRSMELDING Med forsøksresultater 2011 Kleiva, 8400 Sortland Tel 907 88 531 Fax 76 20 14 11 Org.nr. 970921621 landbrukstjenesten@lr.no www.landbrukstjenesten.no http://halogaland.lr.no/

Detaljer

13 961 561,00 373 000,00

13 961 561,00 373 000,00 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Salgs- og driftsinntekt 30 Salgsinntekt, avgiftspliktig 3010 Medlemskontigent 2 835 000,00 3020 Konsulenttjenester 75 000,00 3021 Rådgivningstjenester 800 000,00 3030

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen!

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen! Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving Torsdag 5. mars kl. 19.00, Grønt Fagsenter Hvam - Din mulighet til å påvirke! Før selve årsmøtet blir det et foredrag om : Landskap i endring v/oskar

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse Frønytt 1-2015 18/02-15 Innhold: Frøavlskonferanse 11.mars - meld deg på Ny avtale mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag Benytt www.froavlerlaget.no Til alle frøavlere Nytt år og nye muligheter,

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Sør-Troms regionråds medlemmer Harstad, 31. oktober 2014 INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Tid: Fredag 07. november 2014 kl 1245-1400 NB: Eget program for denne dagen* Sted: Huset mot havet, Salangen

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Årsmelding og forsøksmelding 2010

Årsmelding og forsøksmelding 2010 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Kleiva, 8400 SORTLAND TLF: 90788531 FAX: 76201411 Org.nr.: 970921621 MVA E-post: landbrukstjenesten@lr.no www.landbrukstjenesten.no Årsmelding og forsøksmelding 2010

Detaljer

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Delmål Tiltak/Aktivitet Gjennomføring /resultat Kontinuerlig Periodisering av regnskap. Hver måned Rutine for purring, inndriving av

Delmål Tiltak/Aktivitet Gjennomføring /resultat Kontinuerlig Periodisering av regnskap. Hver måned Rutine for purring, inndriving av ARBEIDSPLAN LANDBRUKSTJENESTER SØR 05 Til tjeneste for kunden og bygda Formål: Skaffe kvalifisert avløsning til våre medlemmer Arbeidsområde/ hovedmål Økonomi Delmål Tiltak/Aktivitet Gjennomføring /resultat

Detaljer

REFERAT FRA ÅRSMØTE 2014 I MYRE BK 24.02.15

REFERAT FRA ÅRSMØTE 2014 I MYRE BK 24.02.15 Tilstede på årsmøtet; Johnny Åsen, Johannes Pedersen, Kjell Bråthen, Fritz Johnsen, Asbjørn Pettersen, Fredrik Olsen, Erling Berg, Jarle Fredheim, Hassan Karlsen, Karl M Melkeraaen, Jarle Meløy, Jarle

Detaljer

Årsmøte i. Klubb Relacom, avdeling Nord-Norge Amalie Hotell Tromsø 23.02.13 kl 15.00. Saksliste

Årsmøte i. Klubb Relacom, avdeling Nord-Norge Amalie Hotell Tromsø 23.02.13 kl 15.00. Saksliste Årsmøte i Klubb Relacom, avdeling Nord-Norge Amalie Hotell Tromsø 23.02.13 kl 15.00 Saksliste Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Sak 7 Godkjenning av saksliste Valg av møteleder og sekretær Årsberetning

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter

Skjetlein grønt kompetansesenter Skjetlein grønt kompetansesenter - et regionalt knutepunkt for utvikling av grønne næringer Med utgangspunkt i landbruket og andre grønne næringer skal vi bidra til vekst og utvikling i distriktene. Vi

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FET OG OMEGN HUNDEKLUBB. DATO: 31 MARS 2016 TID: KL. 18.00 STED: Hovinhøgda barneskole.

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FET OG OMEGN HUNDEKLUBB. DATO: 31 MARS 2016 TID: KL. 18.00 STED: Hovinhøgda barneskole. INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FET OG OMEGN HUNDEKLUBB DATO: 31 MARS 2016 TID: KL. 18.00 STED: Hovinhøgda barneskole. 1 I henhold til vedtektenes 3-4 behandler årsmøtet følgende agenda: 1. ÅPNING Valg av møteleder.

Detaljer

Presentasjon av feltstadene i prosjektet

Presentasjon av feltstadene i prosjektet Presentasjon av feltstadene i prosjektet Bevaring ved bruk - nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Øst Løken Adminstrasjonsbygget på Løken Løken er landet sin eldste

Detaljer

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 1 Norsk Osteoporoseforening Dato 19. mai 2011 Vår ref: 538 /Sak. nr 1.2 PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 Norsk osteoporoseforening gjennomførte ordinært årsmøte i Bergen 29. april 2011 kl.

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Innhold: Fusjon med Aust-Agder forsøksring fra nyttår Økologisk landbruk Faste tilbud Kontakt oss System og priser for gjødselplanlegging

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett.

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett. PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 7. MARS 2013 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 14 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE FORSLAG

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer

SLUTTRAPPORT ARKTISK BÆRPRODUKSJON (Tilsagnsnummer 159102)

SLUTTRAPPORT ARKTISK BÆRPRODUKSJON (Tilsagnsnummer 159102) SLUTTRAPPORT ARKTISK BÆRPRODUKSJON (Tilsagnsnummer 159102) Forprosjektet ARKTISK BÆRPRODUKSJON er avsluttet. En aktiv prosjektperiode har gitt økt innsikt i forholdene som som berører dagens situasjon

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Åpning av nettsted for landbruksbygg www.landbruksbygg.no Anders Heen Direktør Norsk Landbruksrådgiving

Åpning av nettsted for landbruksbygg www.landbruksbygg.no Anders Heen Direktør Norsk Landbruksrådgiving Åpning av nettsted for landbruksbygg www.landbruksbygg.no Anders Heen Direktør Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving, NLR o 41 rådgivingsenheter (tidligere forsøksringer) o 100 kontorsteder

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Vedtekter for Solør-Odal Landbruksrådgiving

Vedtekter for Solør-Odal Landbruksrådgiving Vedtekter for Solør-Odal Landbruksrådgiving (Endret siste gang 23. mars 2006) 1 Formål Formålet til landbruksrådgivingen er å utføre forsøk, prøvetaking, registreringer, driftsøkonomiske granskinger eller

Detaljer

VEDTEKTER FOR LEVANGER AVLØSERLAG SA

VEDTEKTER FOR LEVANGER AVLØSERLAG SA VEDTEKTER FOR LEVANGER AVLØSERLAG SA Gjeldende fra 08.04.2011 1 Organisasjon Levanger Avløserlag SA med org.nr 971 386 843 nedenfor kallet laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Ulvangsvegen veglag på Rondane SPA Høyfjellshotell Skjærtorsdag, 17. april 2014 kl 1600 Enkel servering

Innkalling til årsmøte i Ulvangsvegen veglag på Rondane SPA Høyfjellshotell Skjærtorsdag, 17. april 2014 kl 1600 Enkel servering UlVANGSVEGEN VEGLAG - Orgnr 999332749 27. mars 2014 Innkalling til årsmøte i Ulvangsvegen veglag på Rondane SPA Høyfjellshotell Skjærtorsdag, 17. april 2014 kl 1600 Enkel servering Styrets forslag til

Detaljer

Innkalling Årsmøte 2014

Innkalling Årsmøte 2014 Innkalling Årsmøte 2014 Tid og sted: mandag 7. april, kl 16.00, Senter for IKT i utdanningen (Killengreensgate 6. Tredje etg. Inngang ved Fiskecompagniet). Saksliste Årsmøtet behandler følgende saker:

Detaljer

Vårmøte 24.mars 2011

Vårmøte 24.mars 2011 Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Detaljer

TROMSØ SVØMMESKOLES ÅRSMØTE 2011

TROMSØ SVØMMESKOLES ÅRSMØTE 2011 TROMSØ SVØMMESKOLES ÅRSMØTE 2011 Dato: 21.02 2011 kl 20:00 Sted: Breivika vg skole INNKALLING Innkallingen til årsmøte er annonsert i bladet Tromsø, publisert på hjemmesiden og sendt på sms til medlemmer/instruktører

Detaljer

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014 Tid: Sted: Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Saksliste: 1. Møtet settes 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

Første stopp var hos Atle Sivert Tærum i Skotselv i Nedre Eiker.

Første stopp var hos Atle Sivert Tærum i Skotselv i Nedre Eiker. Norsk Landbruksrådgiving Salten og Landbrukstjenesten Midtre-Hålogaland hadde invitert vidt og bredt fra invitasjon i Våronnavisa, hjemmesider, egne medlemsblad, e-post og sms om at interesserte kunne

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA VEDTEKTER FOR Gjøvik Avløserlag BA Gjøvik Avløserlag - ditt lokale vikarbyrå 1 Organisasjon Gjøvik Avløserlag BA. Org. Nr. 971299738 nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Foto: NLR Agder Medlemsblad 4 30. april 2014 Foto: NLR-Agder Morelltrær i blomstring Innhold: Styreleder har ordet s. 2 Fagtur i Agderfylkene s. 5 Drensrør s.

Detaljer

for Namdal Landbrukstjenester

for Namdal Landbrukstjenester Regnskap 2014 for Namdal Landbrukstjenester Regnskapsår: 2014 971 388 870 M Periode / Dato: 1-13 01.01.2014-31.12.2014 Antall tilskuddsberetigede medlemmer 263 Årsverk utført lagets administrasjon 2,1

Detaljer

Presentasjon av prosjektet

Presentasjon av prosjektet Presentasjon av prosjektet Bakgrunn Initiativ til å løfte frem sauenæringa i Vesterålsregionen kom fra Bø kommune. Vi så behov for å tilføre ekstra ressurser for å ta tak i noen vesentlig utfordringer.

Detaljer

Landsmøte Tirsdag 10. juni 2014 kl. 1700 2000

Landsmøte Tirsdag 10. juni 2014 kl. 1700 2000 Landsmøte Tirsdag 10. juni 2014 kl. 1700 2000 Sted: Hamar kulturhus Dagsorden 1. Konstituering 2. Årsmelding 2013 3. Regnskap 2013 4. Innkomne saker 5. Overordnet handlingsprogram 2014-2015 6. Rammebudsjett

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2010.

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2010. Oksval vel veilag Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2010. Generalforsamlingen avholdes på NIF-huset ved Bergerbanen tirsdag 25. mai kl 1900. Vi ønsker alle medlemmer i Oksval vel veilag

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015. Dato: 28. januar 2015 kl. 16.00 Sted: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim SAKSLISTE

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015. Dato: 28. januar 2015 kl. 16.00 Sted: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim SAKSLISTE kommunerevisorforening INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015 Dato: 28. januar 2015 kl. 16.00 Sted: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim Styret innkaller herved til årsmøte i Midt-Norge kommunerevisorforening. SAKSLISTE

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER SA

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER SA VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER SA 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester SA med org.nr 975 931 366 nedenfor kallet laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk

Detaljer

Forsøksringenes start

Forsøksringenes start Forsøksringenes start 1921 Tyskland, lokale forsøk 1937 Hedmark Forsøksring 1955 Toten Forsøksring 1956 1960: Mange ringer på Østlandet, Jæren og i Trøndelag 1960 1980: Resten av landet dekket Hedmark

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

LAGLEDERMØTE 2011. Bardufosstun Lørdag 5. februar kl. 10:30-13:50 SAKSLISTE INNSTILLINGER

LAGLEDERMØTE 2011. Bardufosstun Lørdag 5. februar kl. 10:30-13:50 SAKSLISTE INNSTILLINGER Møteprotokoll LAGLEDERMØTE 2011 Bardufosstun Lørdag 5. februar kl. 10:30-13:50 SAKSLISTE INNSTILLINGER Til stede: Bardu Bjerkvik BUL-Tromsø Harstad Kvæfjord Mellembygd Målselv Nordreisa Silsand Storsteinnes

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

TROMSØ SVØMMESKOLES ÅRSMØTE 2011

TROMSØ SVØMMESKOLES ÅRSMØTE 2011 TROMSØ SVØMMESKOLES ÅRSMØTE 2011 Dato: 21.02 2011 kl 20:00-21:45 Sted: Breivika vg skole a2.003 INNKALLING Innkallingen til årsmøte er annonsert i bladet Tromsø, publisert på hjemmesiden og sendt på sms

Detaljer

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år. Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll VESTERÅLEN REGIONRÅD Møteprotokoll Utvalg: Vesterålen regionråd Møtested: Fjordcamp AS, Kråkberget i Bø Dato: 22.05.2015 Tidspunkt: 10:00 13:00 Saker til behandling: 010/15-018/15 Tilstede: Fra Andøy:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Innkalling årsmøte 2015

Innkalling årsmøte 2015 Innkalling årsmøte 2015 Tid og sted : mandag 15. april, kl 16.30, Senter for IKT i utdanningen (Killengreensgate 6. Tredje etg. Inngang ved Fiskecompagniet). Saksliste Årsmøtet behandler følgende saker:

Detaljer

Delrapport 2013. Levande jord

Delrapport 2013. Levande jord Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur

Detaljer

Medlemmer. Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Narvik og omegn Døveforening. 58 medlemmer

Medlemmer. Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Narvik og omegn Døveforening. 58 medlemmer 2010 Årsberetning 2010 Medlemmer Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Salten Døveforening Helgeland Døveforening Narvik og omegn Døveforening 37 medlemmer 15 medlemmer 6 medlemmer Sum

Detaljer

INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Øvre Eiker Travselskap innkaller herved til generalforsamling fredag 27.01.2012 kl 19.00 Sted Sanden Hotell (Hokksund) SAKSLISTE: 1. Godkjenning av innkallingen 2. Valg

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅDS ARBEIDSUTVALG

VESTERÅLEN REGIONRÅDS ARBEIDSUTVALG VESTERÅLEN REGIONRÅDS ARBEIDSUTVALG Møteprotokoll Utvalg: Vesterålen regionråds arbeidsutvalg Møtested: Møterom 2, Rådhus II, Sortland Dato: 27.03.2015 Tidspunkt: 09:00-12:30 Saker til behandling: 011/15-024/15

Detaljer

Årsmøteprotokoll fra SKINNs årsmøte 11.mars 2016, Gardermoen

Årsmøteprotokoll fra SKINNs årsmøte 11.mars 2016, Gardermoen Årsmøteprotokoll fra SKINNs årsmøte 11.mars 2016, Gardermoen Sak 1: Godkjenning av innkalling Opplest og godkjent Godkjenning av dagsorden Opplest og godkjent Navneopprop, godkjenning av delegater (13

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I KROKHOL GOLFKLUBB 2013

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I KROKHOL GOLFKLUBB 2013 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I KROKHOL GOLFKLUBB 2013 Årsmøte ble avholdt i Sørmarka Kurs og Konferansesenter, torsdag 5.februar 2013. 1. Godkjenning av de stemmeberettigede. Det møtte 45 medlemmer, dette ble

Detaljer