NY GIV - NYTT LIV Et motiveringsprosjekt i Nordre Nordland

Transkript

1 NY GIV - NYTT LIV Et motiveringsprosjekt i Nordre Nordland Gustav A Karlsen og Barre Ibrahim Mob: (Gustav), (Barre) E-post: Gustav.A.Karlsen@nlr.no Barre.daqane.ibrahim@nlr.no NLR Nord Norge I en rapport som ble utarbeidet av Opus Kleiva i 2016 beskrives detaljert hvilke utfordringer som finnes i landbruksnæringa i Nordre Nordland. Basert på denne rapporten og våre egne erfaring, jobber vi med et hovedprosjekt som vi kalles Ny giv - Nytt Liv. Foto: Norges Bondelag Bakgrunn - Fra forprosjekt til hovedprosjekt I løpet av vinteren og våren 2016 gjennomførte OPUS Vesterålen i samarbeid med faglagene, kommunene og landbruksrådgivninga et forprosjekt på bakgrunn av en møteserie der målet var å kartlegge utfordringer og se på muligheter i landbruksnæringa i Nordre Nordland. Disse møtene var dialogbasert og der bøndenes egne synspunkter rundt utviklingsmulighetene i landbruket hadde hovedfokus Rapporten fra forprosjektet ga anbefalinger innenfor jord og jordkultur, husdyrhold, arealbruk og leiejord, tilleggsnæringer og rekruttering. Innenfor husdyrhold beskriver rapporten behovet for omlegging fra båsfjøs til lausdrift. Innenfor jord og jordkultur ønsker man å finne tiltak for å få til en bedre arondering av jordbruksarealer og legge grunnlag for 1

2 mer effektiv drift. Når det gjelder arealbruk og leiejord påpeker rapporten en rekke forhold rundt arealkonflikt. Det er pekt på at det må sikres både reinbeite, utmarksbeite og gode leieavtaler. Et annet område rapporten fremhever er rekruttering til jordbruket. Her ønsker man å arbeide med omdømmeprosjekt for å gjøre jordbruket mer attraktivt for unge mennesker. Ny giv - Nytt liv prosjektet tar utgangspunkt i forprosjektet og forsøker å svare på hvordan Lofoten, Vesterålen og Ofoten kan beholde og om mulig øke vår forholdsvise produksjonsandel. Trenden de siste årene er at nordfylket har både solgt og leid ut melkekvote til sørfylke. Antall driftsenheter har gått tilbake, og de som er igjen har ikke økt sin produksjon tilsvarnede. Prosjektet skal bidra til å snu en negativ trend for landbruket i nordre del av Nordland. Det skal ikke undersøke eller gjøre betydelig utredningsarbeid, men sette i gang konkrete tiltak. Dette skal gjøres via et helhetlig arbeid som omfatter flere plan og vil gi bøndene mulighet til å øke sin kompetanse, interesse og motivasjon for nødvendig omstilling. Den viktigste målgruppen er naturlig nok gårdbrukerne selv. Andre målgrupper er elever ved grunnskoler og videregående skoler, og kommunene i Lofoten,Vesterålen, og Ofoten. Vi skal samarbeide med kommunene i disse regioner, Nordland Fylkeskommune, Lofoten Matpark, Landbruk Nord, DEBIO, Bøndenes organisasjoner, Kjøtt i Nordland og Rekrutteringsprosjekt i Bondelaget. Prosjektet vil gjennomføre tiltak og opplæring rettet inn mot kommunesektoren. Vi ønsker å etablere regionale landbruksforum på de steder hvor dette ikke finnes, og videreutvikle eksisterende strukturer. Prosjektet skal arbeide med å styrke dyrevelferd, skape fremtidsretta driftsbygninger og økt bruk av beite. Vi ønsker også å øke produksjonen av poteter og grønnsaker. Regionene har stor tilstrømning av turister og lokal mat er etterspurt. Leveranser av potet og grove grønnsaker etterspørres både av serveringsbedrifter og av butikker. Dette er bare noen eksempler på hva prosjektet ønsker å bidra til landbruksutvikling i de overnevnte regionene. Prosjektet vil også ha stor overføringsverdi til resten av Nordland. Hvor langt har vi kommet? Vi har hentet data fra landbruksdirektoratet webside. Vi har sett på endringen i jordbruksareal i drift, antall dekar og søkere med de ulike vekstgruppene og dyr fra 2000 til 2017 på kommunalt nivå. I tillegg jobber vi med statistikk fra 2010 til 2017 for melkekvoter på kommunalt nivå. Vi mangler foreløpig data fra Figurer 1-6 nedenfor viser utviklingen av melkekvoter i de tre regionene. 2

3 Fig.1 Endringen i melkekvoter i Lofoten Vågan2010 Vågan2017 Vestvågøy2010 Vestvågøy2017 Røst2010 Røst2017 Flakstad2010 Flakstad Geit melkekvote (disp.kvoter i liter) Ku melkekvote (disp.kvoter i liter) Melkekvoter, ku: har gått ned i Vågan, Vestvågøy, og Flakstad. Melkekvoter, geit: har gått ned i Vestvågøy. Vågan2010 Vågan2017 Vestvågøy2010 Vestvågøy2017 Røst2010 Røst2017 Flakstad2010 Flakstad2017 Fig. 2 Antall foretak med melkeproduksjon som søkte produksjonstilskudd i Lofoten Geit melkekvote (antall søkere) Ku melkekvote (antall søkere) Melkekvote, ku: færre søkere i 2017 for Vågan,Vestvågøy, og Flakstad Melkekvote, geit: færre søker i 2017 for Vestvågøy 3

4 Lødingen2010 Lødingen2017 Hadsel2010 Hadsel2017 Bø2010 Bø2017 Øksnes2010 Øksnes2017 Andøy2010 Andøy2017 Sortland2010 Sortland2017 Fig.3 Endringen i melkekvoter i Vesterålen Geit melkekvote (Disponibel kvote i liter) Ku melkekvote (disponibel kvote i liter) Melkekvoter, ku: har gått ned i alle kommuner, unntatt Bø kommune. Melkekvoter, geit: har gått opp i alle kommuner, unntatt Lødingen. Fig. 4 Antall foretak med melkeproduksjon som søkte produksjonstilskudd i Vesterålen Lødingen2017 Hadsel2017 Bø2017 Øksnes2017 Andøy2017 Sortland Geit melkekvote (søkere) Ku melkekvote (søkere) Melkekvote, Ku: Færre søkere i 2017 for alle kommuner Melkekvote, Geit: Færre søkere i 2017 for Lødingen. Ingen endring i Bø og Andøy kommune 4

5 Fig.5 Endringen i melkekvoter i Ofoten Tjeldsund2010 Tjeldsund2017 Evenes2010 Evenes2017 Ballangen2010 Ballangen2017 Tysfjord2010 Tysfjord2017 Narvik2010 Narvik Geit melkekvote (Disponibel kvote i liter) Ku melkekvote (disponibel kvote i liter) Melkekvote, ku: har gått ned i alle kommuner, unntatt Ballangen kommune Melkekvote, geit: null kvoter i 2010 og 2017 for alle kommuner Fig. 6 Antall foretak med melkeproduksjon som søkte produksjonstilskudd i Ofoten Tjeldsund2010 Tjeldsund2017 Evenes2010 Evenes2017 Ballangen2010 Ballangen2017 Tysfjord2010 Tysfjord2017 Narvik2010 Narvik Geit melkekvote (antall foretak) Ku melkekvote (antall foretak) Melkekvote, ku: Færre søkere i 2017 for alle kommuner Melkekvote, geit: null søkere i 2010 og 2017 for alle kommuner Kommunal støtte viktig Fylkesmannen og Nordland Fylkeskommune har støttet prosjektet økonomisk i tre år. En viktig forutsetning har vært at kommunene i regionen må støtte opp om prosjektet. Vi har søkt samtlige kommuner i regionen om støtte over næringsfondene, og fått god respons i nesten alle kommuner. Vi vil følge opp med nye søknader til de kommuner som ikke har svart på vår søknad. I november vil det bli arrangert møter med bønder og grunneiere med aktuelle temaer. De kommuner som gir støtte vil få flere arrangement og tiltak enn de som ikke gir støtte. Utviklingen i folketall viser at de kommuner som har et aktivt landbruk, har en mer stabil bosetting enn kommuner med lite landbruk. Et aktivt landbruk gir mange positive ringvirkninger, og tiltrekker seg andre naturbaserte næringsliv. Det er derfor et spennede prosjekt vi er i gang med, og dersom det skal bli ny giv og nytt liv er vi avhengig av et godt lagspill med dere alle. 5