Rullering av kommuneplanen Nye Næringsarealer Kommuneplanens arealdel Arbeidsnotat Etat Teknisk drift

Transkript

1 Rullering av kommuneplanen Nye Næringsarealer Kommuneplanens arealdel Arbeidsnotat Etat Teknisk drift

2 Bakgrunn Kommuneplanens samfunnsdel formulerer målsettinger for næringsutvikling: Mål og strategier 1. utvikle arealer allerede avsatt i kommuneplanen til næringsformål. 2. Revurdere rekkefølgekravet om at næringsarealer på Gevingåsen skal være utbygd før næringsarealer på Hell Vest taes i bruk. 3. Bedrifter i kategori 3 og delvis i kategori 2 må henvises til nye næringsareal som ikke er ved sentrum. Pr i dag er det Frigården/Stormyra og deler av Gevingåsen og kanskje Hellområdet som bør vurderes for dette. 4. Sentrumsnære næringsarealer (avlastningssentrene og Sutterøya industriområde må tilrettelegges for en transformasjon mot kategori 1 og 2 og høyere utnytting 5. I kommunedelene Hegra Skatval og Lånke er utvikling av bygdesentrene viktig med tilhørende næringer og kommunen må legge tilrette for sentrumstvikling som er attraktiv for grendelagene rundt 6. Det skapes rom for utvikling av nye næringsarealer i byområdet i et svært langt perspektiv i tilknytning til infrastrukturutvikling, særlig vegløsningene rundt Stjørdal tettsted og området Lånke/Sandfærhus Utarbeiding av grønn strek rundt Stjørdal Tettsted og kommunedelsentrene utformes i dette perspektivet. Hvordan ser vi om vi har nådd målene Næringsutviklingen i Stjørdal Tettsted har skjedd i hovedsak ved fortetting Stjørdal kommune har utviklet mer næringsareal på Gevingåsen Hell Vest er i neste kommuneplanperiode regulert til næringsformål og tilrettelagt for næringsutvikling Hell er utviklet med flere senterfunksjoner Hegramo er utviklet for flere senterformål Skatval er utviklet for flere senterformål

3 Nye infrastrukturtiltak langs Stamvegene har utløst bedre utnytting av eksisterende næringsarealer, herunder er nye næringsarealer etablert på restarealer/innelukket dyrket mark. Interkommunal arealplan for trondheimsregionen (IKAP) Interkommunal areralplan for trondheimsregionen vedtatt i Trondheimsregionen trekker opp viktige føringer for arealpolitikken i Trondheimsregionen og for Stjørdal. 1 IKAP-retningslinjer for store regionale næringsareal Retningslinje 1.1 Nye Sveberg prioriteres som aktuelt område for etablering av langsiktig stort regionalt næringsområde i 1.-utkast IKAP. Det settes umiddelbart i gang videreføring gjennom en mulighetsstudie av Nye Sveberg, med primært siktemål: - Å avklare nærmere terrengmessig tilpassing samt hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv. - Å klargjøre for en førsteetappe på ca daa gjennom kommuneplanavklaring og tilrettelegge videreføring i reguleringsplan. Retningslinje 1.2 Følgende områder skal bidra i næringsarealtilbudet for store regionale næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv: - Deler av Løvåsområdet (jf. vurderinger i kap Feil! Fant ikke referansekilden.), størrelse er avhengig av resultat av grunnundersøkelser/analyse og tilpassing til friluftsinteressene. - Deler av Tulluanområdet. - Deler av Stormyra, med vekt på eventuelle spesielle etableringer. Retningslinje 1.3 Utgår i henhold til vedtak TR 12/10. Retningslinje 1.4 Grønøra vest er et landbruksareal med høy kvalitet, hvor det forutsettes tungtveiende regionalt behov for å forsvare omdisponering. Områdets regionale betydning for videreutvikling av Orkdal som industrikommune med havn vektlegges. - IKAP tilrår at planavklaring av Grønøra vest igangsettes. For å sikre at det ivaretas en samlet effektiv arealdisponering i havneområdene i Orkdal forutsettes innført rekkefølgebestemmelse med følgende hensikt: - Å avvente igangsetting av utbygging på Grønøra vest inntil eksisterende næringsareal på Grønøra er avklart utnyttet. - Nye etableringer skal ha regional betydning. Retningslinje 1.5 For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad. Som en del av dette skal det utredes metodikk for å fortette eksisterende store næringsarealer i regionen. - IKAP igangsetter utredningsprosjekt om å synliggjøre muligheter og eiendomsverdier i store eksisterende næringsareal med lav utnytting. Havneområdet i Orkdal og Sutterø i Stjørdal skal inngå i prosjektet. Retningslinje 1.6 De største næringsområdene må utvikles med sikte på nødvendig offentlig styring for å sikre det regionale perspektivet. Det må etableres nødvendig ressursgrunnlag for gjennomføring der dette er nødvendig. - Det skal i første omgang vurderes behov for å etablere utviklingsselskap med offentlig eiermajoritet for hvert av områdene, for planlegging og eventuelt også utbygging. Der hvor det vil ha betydning for å oppnå gjennomføringskraft, skal alle kommuner i regionen inviteres til å delta i slike selskap. - Det skal i første omgang siktes mot å etablere en felles regional portal for markedsføring og informasjon om den samlede porteføljen av næringsareal i regionen, samordnet med strategier og tiltak i strategisk næringsplan.

4 Retningslinje 1.7 Umiddelbart etter at det foreligger nærmere sikkerhet om valg av lokaliseringssted for godsterminal og havn skal disse retningslinjene tas opp til nærmere vurdering, uansett må ny vurdering igangsettes senest sommeren IKAP-retningslinjer for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet Retningslinje 2.1 Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges gjennom at besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet prioriteres lokalisert til kollektivbuen og avlastningssentrene i Trondheim og senterområdene i region/kommunesentrene. Retningslinje 2.2 Sentrene skal fortettes gjennom samling av arbeidsplasser, handel, sosialt liv og kulturaktiviteter, med sikte på samvirke innenfor næringsliv og annet fellesskap. Retningslinje 2.3 For å sikre tilstrekkelig potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet skal maksimalt 30 % av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger Retningslinje 2.4 Det skal husholdes godt med arealene i senterområdene. Maksimalt 25/35 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering, for Trondheim: 15/25 %. Retningslinje 2.5 Det skal ikke etableres nye sentra for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet i regionen. IKAP legger gjeldende kjøpesenterstopp til grunn for handelsetableringer. Retningslinjene for handel og tjenester i fylkesdelplan Ny Giv gjelder fortsatt, herunder retningslinje og utfyllende kommentarer om senterstruktur og omland. 3 IKAP-retningslinjer for næringsareal ut fra kommunenes egne behov Retningslinje 3.1 Det er en regional prioritering at alle kommuner skal ha tilrettelagt gode næringsarealer ut fra egne fortrinn og behov. Alle kommuner skal utvikle sine kommuneplaner med dette særskilt for øyet. Retningslinje 3.2 IKAP tilrår at innsigelsene i forhold til jordvern for arealene på Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt ut fra at arealsituasjonen til egne behov er kritisk i disse kommunene. For Trondheim forsterkes dette behovet dersom Løvås blir redusert på grunn av rasrisiko. Retningslinje 3.3 For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad for disse områdene. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsareal må vurderes. Sysselsettingspotensialet innefor gjeldende planverk Vurderinger fra 2006: Det er gjort flere vurderinger av hvilket potensiale for ny næringsutvikling som ligger innenfor gjeldende planverk i Stjørdal kommune. Ved forrige rullering av kommuneplan ble det utarbeidet en næringsarealanalyse for Stjørdal kommune (Asplan Viak 2002) som ble lagt til grunn for innlegging av nye næringsarealer på Stormyra i Lånke, Gevingåsen og Hellområdet. Sentralt valg her var å utvikle næringsarealer på Hell fremfor en utvikling av næringsarealer på Sutterøya Nord. Analysen var teknisk økonomisk rettet. Rapport "Næringsareal i Stjørdal - utviklingstrekk og utfordringer" (juni 2006) er det gjort en kvantitativ og kvalitativ vurdering av hvilke typer næringsarealer kommunen har i gjeldende planverk. Vurderingen her har gått på kvantifisere hvor mange arbeidsplasser arealene kan gi samt en vurdering av hvilken type virksomheter disse arealene kan komme innenfor.

5 Potensial for vekst i forretning og kontor (Næringkategori 1, høy besøksfrekvens og 2, lav besøksfrekvens) jamfør Rapport Næringsarealer i Stjørdal kommune (2006) antall arbeidsplasser innenfor gjeldende planer gulvareal m 2 /plass antall Tangen Stjørdal sentrum s1 og s Sandfærhus Antall nye arbeidsplasser ca 5000 Figur 1 Viser sysselsettingspotensialet innenfor Stjørdal tettsted Tangen og Sandfærhus ved full utnytting av dagens planverk Kilde: Næringsarealer i Stjørdal kommune, utviklingstrekk og utfordringer. Rådmannen 2006 I tabell 2 fremkommer en beregning av sysselsettingspotensialet innefor de arealer som er vedtatt næringsareal i Lånke og Hegra. Beregningen er gjort ut fra 3 ulike gjennomsnittsverdier for arealbehov til næringer (etter Asplan Viak 1998); 30 m 2 /arbeidsplass, 105 m 2 /arbeidsplass og 450 m 2 /arbeidsplass, jamfør vedlegg 1 Anslag på fremtidig sysselsetting innenfor gjeldende kommuneplan av 2003 kategori 2 og 3 næringsareal Gulvareal areal/plass Arbeidsplasser Alt 1 ca 400 daa Alt 2 ca 400 daa Alt 3 ca 400 daa Figur 2 viser potensialet for sysselsetting innenfor gjeldende kommuneplan Kilde: Næringsarealer i Stjørdal kommune, utviklingstrekk og utfordringer. Rådmannen 2006 Alternativ 1 i figur 2 er lite realistisk fordi man her går over fra store åpne flater til mer kvartalsstruktur. Som et eksempel vil en slik utvikling føre til over 2000 arbeidsplasser på Frigården med kvartalsstruktur og fleretasjes bygg. Derimot kan det være sannsynlig at en får en utvikling av arbeidsplasser som en kombinasjon av alternativ 2 og 3 i figur 2

6 Tenkte alternativer for utvikling av næringsarealer i kategori 3 som overlapper med kategori 2 gir rom for minimum 350 til 1500 arbeidsplasser avhengig av hvilke næringer som etableres på disse arealene jamfør figur 2 I rapporten Næringsarealer i Stjørdal kommune, utviklingstrekk og utfordringer oppsummerte Rådmannen 2006: 1. Stjørdal kommune har areal til byutvikling i kategori 1 og 2 for normale etableringer (SMB) innenfor dagens bygrenser i et forholdsvis langt perspektiv da det er plass til oppimot 5000 arbeidsplasser i områdene i og rundt sentrum som er egnet for næringer i kategori 1 og 2 2. Kommunen eier byggeklare tomter til forbruk i 2-5 år for kategori 2. I praksis kan 2 3 store etableringer spise opp alt arealet som kommunen eier pr dag. 3. Selv om det i kommuneplanen er avsatt nye næringsarealer er det nå en utfordring å sette i gang innvesteringer innenfor vedtatt kommuneplan. Det må investeres i arealer til kategori 2 og Den spesielle store bedriften i kategori 2 er vanskelig å plassere i Stjørdal, og det bør være en nøye vurdering av hvilken type virksomhet man legger til rette for. Stjørdal bør utvikle kommunikasjonsfortrinnet og utvikle næringer som følge av dette fortrinnet. 5. Bedrifter i kategori 3 og delvis i kategori 2 må henvises til nye næringsareal som ikke er ved sentrum. Pr i dag er det Frigården og deler av Gevingåsen og kanskje Hellområdet som bør vurderes for dette. Øvrige områder må påregne en transformasjon til kategori 1 og I kommunedelene Hegra Skatval og Lånke er utvikling av bygdesentrene viktig med tilhørende næringer 7. Det er viktig for kommunen å ha ulike typer areal å tilby i en salgsprosess. Det må være areal til nye bedrifter innenfor alle næringer i Stjørdal kommune med den veksten som er i befolkningen. Kommunen må være forberedt på å utvikle næringsareal på mer enn en plass i kommunen. Samtidig er det behov for å stadig vurdere hvordan byen utvikler seg, og skape rom for utvikling av nye næringsarealer i byområdet i et svært langt perspektiv. Infrastrukturutvikling, særlig vegløsningene rundt Stjørdal tettsted og området Lånke/Sandfærhus vil påvirke dette. Utarbeiding av grønn strek rundt Stjørdal Tettsted og kommunedelsentrene må gjøres i dette perspektivet.

7 I samme seminar ble det gjennomført et gruppearbeid blant formannskapet og komite plans medlemmer som i rapporten ble oppsummert på følgende måte; Kommunen har gode strategier for å møte utfordringene og gi retning til planlegging og utvikling av næringsareal, men det er ønskelig at kommunene foretar en grundig vurdering av strategi for å skape klar grense mellom byen og landbruksområdene. Næringsområdet på Frigården oppfattes som interessant for utvikling av næringer som naturlig kan finne sin plass i dette området. Hvis det blir en konkret diskusjon om investeringer på Frigården/Stormyra er det en viss interesse for å utrede veg mot Malvik. Gevingåsen blir sett på som et interessant utviklingsområde både for næring og boligutviking. Næringsarealer her bør sees i et regionalt perspektiv, og det er mulig at rekkefølgebestemmelsene for Gevingåsen og Hellområdet bør revurderes. Hell Vest blir vurdert som et interessant område å kunne bygge ut raskt ved behov fordi det er avklart i kommuneplanen. Det vurderes som komplisert å bygge ut i forhold til trafikale løsninger og kombinasjon bolig næringsareal. Det er et sterkt ønske å utvikle næringsområdet på Sutterøya nordover. Den største utfordringen i neste kommuneplanrevisjon blir å sette den grønne streken som skal bidra til klar grense mellom byekspansjonsområder og å ta vare på dyrka jord. Revidert kapasitetsvurdering 2010 Siden 2006 er ny sentrumsplan og ny reguleringsplan for Tangen Næringsområde vedtatt. Det er gjort en omregulering av Tomta til Mindes Hus for høgere utnytting, noe som også må kunne påregnes for øvrige næringsaraler sør for E14.I næringsarealrapporten fra 2006 ble tallene fremstilt basert på næringsarealer i Stjørdal sentrum, Tangen og Sandfærhus for kategori 1 og 2. men kategori 3 vurderingen primært er gjort for Sutterøya, Stormyra og Gevingåsen. Derfor er det i forbindelse med denne revisjonen foretatt en ny gjennomgang av alle regulerte næringsarealer i Stjørdal Tettsted og gjort en beregning av sysselsettingspotensialet også for disse arealene ved full utnytting av reguleringsplanene. Vurderingen fremgår av tabell 3 nedenfor og gir en fremstilling av et samlet sysselsettingspotensiale for alle arealer satt av til ulike næringsformål i Stjørdal kommune untatt noen offentlige arealer, Flyplassområdet og Forsvarets aktivitet. Samlet sysselsetting fullt utbygde næringsareal Stjørdal kommune brutto areal U-grad* gulvareal areal pr arb.plass S1 - Stjørdal sentrum S2 Jernbanen -E K Tangen næringsområde % E1 Tangen Nord % E2 Vikaune % *** E3 Evja % E4 Værnesgata %** E10 Lillemoen % E6 Del av Sutterøen 82/ % E7 Husby Evja % E8 Sandfærhus % I Sutterøya industriområde % , I og F/I - E6 havnegata % ,

8 Øvrige arealer avsatt i KP % Ydstines industriområde % Hognesaune % Summert og avrundet Dagens sysselsetting i Stjørdal kommune (SSB - 09) MinimumSysselsettingspotensiale i gjeldende planverk Figur 3 Sammenstilling av samlet sysselsettingspotensiale i regulerte næringsområder i Stjørdal kommune forutsatt full bruk av utnytingsgrader og basert på gjennomsnittlige arealbehov pr arbeidsplass (REF ABC konseptet i Norge. ASPLAN VIAK 2003) Primærnæring, Lufthavn Forsvarets areal og noe offentlig areal er ikke med i beregningen. I Stjørdal kommune er det innenfor gjeldende planverk et teoretsik potensiale for en samlet sysselsetting på mer enn arbeidsplasser som tilsvarer dagens befolkning i Stjørdal. Direkte sysselsetting i primærnæringer, forsvaret og deler av annen offentlig sektor er ikke inkludert i tallet. Dagens samlede sysselsetting i Stjørdal er ca (2009) arbeidsplasser. Med alle forbehold om usikkerhet i beregningene og at det praktisk er mulig å utnytte reguleringsplanene fullt ut er potensialet for nye arbeidsplasser i Stjørdal kommune på i størrelsesorden innenfor gjeldende reguleringsplaner. Dette forutsetter en fortetting. Utfordringer Stjørdal kommune har svært gode muligheter for næringsutvikling i de tettstedsnære områdene og tettstedet for næringer i kategori 1 og 2. Det er en utfordring for kommunen å investere i næringsareal som allerede er vedtatt kommuneplan. Bedrifter i kategori 3 (plasskrevende virksomheter) og delvis i kategori 2 (lettere produksjonsvirksomhet med lav besøksfrekvens) må henvises til nye næringsareal som ikke er ved sentrum. Pr i dag er det Frigården/Stormyra og deler av Gevingåsen og kanskje Hellområdet som bør vurderes for dette. Øvrige områder må påregne en transformasjon til kategori 1 og 2. Det er en utfordring for kommunen å ha ulike typer areal å tilby næringslivet. Det må være areal til nye bedrifter innenfor alle næringer i Stjørdal kommune med den veksten som forventes å være i befolkningen. Kommunen må være forberedt på å utvikle næringsareal på mer enn en plass i kommunen. Samtidig er det behov for å stadig vurdere hvordan byen

9 utvikler seg, og skape rom for utvikling av nye næringsarealer i byområdet i et svært langt perspektiv. Infrastrukturutvikling, særlig vegløsningene rundt Stjørdal tettsted og området Lånke/Sandfærhus vil påvirke dette. Utarbeiding av grønn strek rundt Stjørdal Tettsted og kommunedelsentrene må gjøres i dette perspektivet. I kommunedelene Hegra, Skatval og Lånke er utvikling av bygdesentrene viktig med tilhørende næringer. En videre utvikling av areal til senterformål bør skje både i Hegra, Lånke og Skatval for å gjøre bygdesentrene attraktive for befolkingen. Innkomne innspill Det er ikke kommet mange innspill vedrørende nye næringsareal i Stjørdal til denne kommunepanrulleringen Forrbo Eiendom Finner det riktig å komme med forslag til at Sutterøy Nord blir innlemmet som et fremtidig næringsområde i ny kommuneplan. Dette begrunner vi med Sutterøy Nord ligger inntil eksisterende næringsareal på Sutterøy. Videre vil ny E6 bli anlagt gjennom området med direkte avkjøring til Sutterøy. Disse faktorene mener vi (Forrbo) er med på å understreke at det er meget fornuftig med en utvidelse av Sutterøy Nord som nytt næringsareal Forsvarets arealer på Værnes Forsvaret har hatt en langtidsplan for sin arealbruk på Værnes til vurdering. I en dialog med Forsvaret den senere tid har det kommet frem muligheter for at Forsvaret kan tenkes å avhende arealer i tilknytning til Værnes Garnison. Arealet er ca 70 daa og er i gjeldende kommuneplan definert til Annet byggeområde Forsvaret. Arealet er med andre ord omdefinert fra landbruk til byggeområdet.

10 En finner derfor grunn til å legge inn et nytt næringsareal i kommuneplanen. Det vil være i tråd med mål i kommuneplanens samfunnsdel om: Det skapes rom for utvikling av nye næringsarealer i byområdet i et svært langt perspektiv i tilknytning til infrastrukturutvikling, særlig vegløsningene rundt Stjørdal tettsted og området Lånke/Sandfærhus Utarbeiding av grønn strek rundt Stjørdal Tettsted og kommunedelsentrene utformes i dette perspektivet. Konsekvensvurdering nytt næringsareal Øymoen: Arealformål i gjeldende plan: Byggeområde Forsvaret Forslag: Ca 70 daa til Næringsformål Forslagstiller: Kommunen Beliggenhet: Sør for E14, Nord øst for Trondheim lufthavn Værnes, ca 1200 m fra Stjørdal sentrum

11 Miljørelaterte forhold: Landskap: området er i dag ubebygd og har en svak grønnstruktur (grønn plakat) En vil med utbygging av området kunne legge føringer for etablering av grønnstruktur i randsonen til området opp mot Fylkesveg 32 og mot forsvarets areal i vest. Landbruk: Området er i gjeldende plan avsatt til byggeområde men er i realtieten ubebygd, og består av dyrket mark eller området med plan som er dyrkbar. Omdefinering av arealet til næringsområde vil sansynligvis medføre en raskere omregulering av arealet til byggeområde, enn om det ble liggende til fortsatt forsvarsformål. naturmiljø: Det er ikke registrert biologisk mangfold av slik verdier som skal taes hensyn til Kulturminner: Det er ikke registrert kulturminner i området Samfunnsrelaterte forhold: Teknisk infrastruktur: Friluftsliv / nærmiljø: Samfunnssikkerhet: Må bygges ut Området er i dag en del av forsvarets areal som har vært i bruk til øvingsområde og dyrket mark. Arealet har begrenset verdi i friluftslivsammenheng. Arealet ligger nært flyplass, utenfor sikkerhetssonene for flytrafikk, men innenfor gul støysone. Områdestabiliteten er ikke kartlagt, men må kartlegges for reguleringsplan Samfunnskostnader Utbyggingsmønster Geo- / vannressurser Området ligger gunstig til i forhold til kommunens målsetting om å ta i bruk areal langs eksisterende veger rundt Stjørdal. Arealet blir avgrenset av Forsvarets areal i vest og veg i øst og det er ikke kjente vannressurser. Arealet ligger på

12 elveavsetning med grus Næringsutvikling / befolkningsutvikling Kommunen har betydelig potensiale for nye arbeidsplasser ved fortetting i sentrum, men dette arealet representerer et sentrumsnært område som kan ha funksjoner som er nyttig for tettstedet, men som ikke trenger å ligge i sentrum. Oppsummering/konklusjon Det er gjennomført omfattende planprosess i Trondheimsregionen med fastsetting av retningslinjer for hvordan en skal planlegge næringsarealer i Stjørdal. Dette er fulgt opp i kommuneplanens samfunnsdel med mål og strategier som i hovedsak betyr å utvikle de næringsarealer som er avsatt i gjeldende kommuneplan ved denne rulleringen. Sentralt her er å utnytte de eksisterende næringsarealer gjennom å fortette arealer som allerede er tatt i bruk, og ved høy utnytting av ubebygde arealer. Det er dokumentert at det er et potensiale for å doble sysselsettinge i Stjørdal basert på bedre utnytting av allerede eksisterende næringsarealer i kommunen. Det fordrer en streng offentlig holdning til at rett virksomhet kommer på rett sted. Stjørdal kommunes utfordring er godt oppsummert i interkommunal arealplan: arealkrevende virksomhet Stormyra: Det er arealknapphet for arealkrevende virksomheter. For store næringsarealbehov - reguleres nå Stormyra i Lånke-Frigården med ca 500 daa nytt næringsareal med utvidelsesmuligheter. Regionalt motorsportsanlegg er ikke avklart, KU-utredninger kreves og det er flere innspill til arealdelen. nærhet til flyplass - et fortrinn Næringsareal for virksomheter som har stor reisefrekvens og drar nytte av beliggenhet nær flyplass, er viktige. Arealer på Sandfærhus, i sentrumsområdet, på Tangen, Hell og Gevingåsen har betydning for dette. næringsklynger Lokale næringsklynger innen olje/gass, samferdsel og industri er viktige å ivareta. Arealmuligheter

13 Stjørdal har behov for å sikre at det lokale næringsliv gis videre utviklingsmuligheter. Noe kan skje gjennom fortetting med bedre utnytting av eksisterende næringsareal, her er beskrevet prosjekt i IKAP-retningslinje 1.5 interessant. Også framtidig arealbehov for forsvaret og Avinor rundt flyplassen vil spille inn. Gevingåsen og Hell er nye områder. For virksomheter som har store arealbehov vises det i tillegg til Stormyra også til mulighetene i Malvik med Sveberg og Stavområdet. Konkret forslag til endringer av kommuneplanen når det gjelder næringsareal ved denne ruleringen er derfor; Regulere og byggemodne næringsareal avsatt i kommuneplanen på Gevingåsen og legge inn hensynsone for mer næringsareal på GEvingåsen i tråd med tidligere utredninger. Legge ytterligere til rette for å utvikle Stormyra med blant annet å få på plass gang og sykkelveg på Strekningen Bjørgmyran Frigården. Jamfør prosjektet Fra Fjord til Fjell Legge til rette for høgere utnytting av næringsarealene på Sutterøya industriområde. Med bakgrunn i uavklart konseptvalgsutredning for logistikknutepunkt for godsterminal sett i sammenheng med veg og jernbane, avventes å utvikle mer næringsareal på Hell inntil dette er nærmere avklart I oppfølgingen av kommuneplanens arealdel gjennomføres planprosesser med områderegulering i Hegra, Lånke/Hell og på Skatval. Når konseptvalgsutredning for logistikkknutepunkt er sluttført foretaes en ny vurdering av Hellområdet med sikte på en kommunedelplan eller områderegulering blant annet for å avklare næringsareal på Hell. Legge til rette for næringsareal på eksisterende ubebygd byggeområde for Forsvarsformål på Øymoen. Arealer til næringsformål som ikke er omtalt i notat om sentrumsavgrensing er dermed: Gjeldende Plan Ny plan Bestemmelse om formål Kommentar K Tangen næringsområde N11 Kontorformål I Sutterøya industriområde N12 skal benyttes til industri, kontor, lager/transport og annen

14 ervervsvirksomhet. handel skal i disse områdene begrenses til særlig arealkrevende og/eller tungtrafikkskapende virksomhet som ikke lar seg innpasse i sentrum. I og F/K - E6 havnegata N13 I Ydstines industriområde N14 I Hognesaune N15 F/K Sandfærhus (Rica - Hellsenteret Inngår i N7 Område for flyplassrelatert næringsvirksomhet. Virksomheten her må passe sammen med Terminalområdet Trondheim Lufthavn, Flyplassrelatert virksomhet. I Gråbrek N16 I Hegre Brug N17 Industri og lagerformål I Gevingåsen N18 Industri og lagerformål 38 Gevingåsen N19 Industri og lagerformål I Hell Vest N20 Industri og lagerformål, service E Hell Vest N20 Industri og lagerformål, service I Stormyra N21 "Stormyra" i Lånke skal benyttes til grovere industriog lagerformål, så som gjenvinning, grovere bearbeiding, lagring etc. Reppe N22 Nyttes til industri og

15 lagerformål Moen N23 Industri og lagerformål Øfsti N24 Industri og lagerformål Einangsmoen N25 Industri og lagerformål Fagerhaug N26 Tjenesteyting