Er det rom for praksis? En utredning om yrkesfagelever og lærlinger med funksjonshemminger.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er det rom for praksis? En utredning om yrkesfagelever og lærlinger med funksjonshemminger."

Transkript

1 Er det rom for praksis? En utredning om yrkesfagelever og lærlinger med funksjonshemminger.

2 Innhold Innledning Innledning...3 Tusen takk!...3 Oppsummering av sentrale funn i rapporten:...4 På bakgrunn av rapporten anbefaler Unge funksjonshemmede blant annet at:...5 Bakgrunn for undersøkelsen...6 Alternative utdanningsløp...8 Allmenn påbygg...8 Fagopplæring i skole...8 Lærekandidat og praksisbrev...9 Metode...10 Om undersøkelsen...10 Dybdeintervju...11 Spørreundersøkelsen...11 Tre historier...13 Det vanskelige valget...14 Rådgiver hadde liten innflytelse...15 Diagnosens rolle i rådgivningen...18 Hvordan får elevene læreplass?...20 Fravær viktigere enn karakterer...23 Å fortelle eller ikke fortelle?...24 Forskjellige strategier...27 Praksis er viktig...29 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov...31 Tilrettelegging i lærebedriften...33 Konklusjon...35 e siste årene har det vært mye fokus på det høye frafallet i yrkesfagene. Mangel på Dlæreplasser er en viktig årsak til at elever ikke fullfører fagutdanningen. Regjeringen har satt i gang NY GIV-prosjektet og en rekke andre tiltak for å møte utfordringen. I april 2012 undertegnet Kunnskapsministeren og partene i arbeidslivet en «samfunnskontrakt» hvor de forpliktet hverandre til et felles mål om en 20 % økning i læreplasser innen Når det er høy konkurranse om læreplassene, risikerer elever med funksjonshemminger ende opp bakerst i køen. Det er en større positiv sammenheng mellom utdanning og yrkesaktivitet for funksjonshemmede enn for andre. 2 Det er en viktig målsetting å øke sysselsettingen blant personer med funksjonshemming. For å nå dette målet er det nødvendig å sikre elever med funksjonshemminger muligheten til å fullføre fagutdannelsen. Gjennom prosjektet «Er det rom for praksis» har Unge funksjonshemmede undersøkt situasjonen for yrkesfagelever og lærlinger med funksjonshemminger. Denne rapporten oppsummerer sentrale funn i prosjektet, og skildrer ulike utfordringer yrkesfagelever med funksjonshemminger møter på veien mot fagbrev. Unge funksjonshemmede anbefaler også en rekke tiltak som vi mener kan bidra til å gjøre det enklere for yrkesfagelever med funksjonshemminger å oppnå fagkompetanse. Vi håper dette vil bidra til økt interesse og diskusjon om situasjonen for yrkesfagelever med funksjonshemminger. «Er det rom for praksis» hadde en varighet fra april 2012 til januar 2013, og er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE forsøksmidler arbeid og velferd. Maren Rognaldsen og Ingvild Skogvold fra Unge funksjonshemmede hadde delt prosjektansvar. Tusen takk! usen takk til Anne Inga Hilsen fra FAFO som ga oss uvurderlig veiledning gjennom pro- En stor takk til referansegruppen (representanter fra Utdanningsdirektoratet, Ut- Tsjektet. danningsforbundet, NAV, NHO, Elevorganisasjonen og Elev- og lærlingombudet i Oslo), som var sentrale ressurspersoner i prosjektet. Tusen takk til intervjuobjekter, forskere, fagopplæringskontor, opplæringskontor, yrkesopplæringsnemnder og alle som har svart og videreformidlet spørreundersøkelsen. Og sist, men ikke minst, takk til NAV som gjennom programmet FARVE forsøksmidler arbeid og velferd har finansiert prosjektet. 1 Pressemelding, Kunnskapsdepartementet, ( ) «Bred dugnad for flere læreplasser»: nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2012/bred-dugnad-for-flere-lareplasser.html?id= Fylling, I. og Sandvin, J. (2009) Funksjonshemming, utdanning og arbeidsdeltakelse i Norden. Notat til Helsedirektoratet 2 3

3 Oppsummering av sentrale funn i rapporten Det er behov for mer kunnskap om yrkesfagelever med funksjonshemminger. Det finnes ikke noen systematisk kunnskap om hvor gode norske skoler er til å tilrettelegge for elever med funksjonshemminger. Uten kunnskap er det vanskelig å vite om tilretteleggingen i skolen fungerer, og hva som må forbedres. Rådgiver på ungdomsskolen hadde lite innflytelse på elevers valg av utdannings program på videregående. Blant de som svarte på spørreundersøkelsen var det ingen som mente at rådgiver var avgjørende for utdanningsvalget, og det var et lite mindretall på 5 av 42 som synes samtalen hjalp dem med å bestemme fagvalg. Elever med tilretteleggingsbehov synes det var vanskeligere å få læreplass enn andre elever. 14 av 34 av de som trengte tilrettelegging beskrev det som «vanskelig» eller «svært vanskelig» å få læreplass. Det tilsvarende tallet for de som ikke trengte tilrettelegging var 6 av 36. Elevene kviet seg for å oppgi diagnose i søknad/cv til lærebedrifter. 16 av de 36 som oppga at de trengte tilrettelegging opplyste ikke om diagnose i søknaden til lærebedriften. På bakgrunn av rapporten anbefaler Unge funksjonshemmede bl. a. at: Fagopplæring gjennom skolen utvides til å bli et toårig, praksisrettet løp, som et alternativ til læretid i bedrift. Fravær på grunn av helse- og velferdsgrunner som kan dokumenteres av helsepersonell skal ikke føres på vitnemålet eller kompetansebevis. Tilskuddsordningen til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov bør økes, slik at bedriftene fullt ut får dekket kostnader. Det gjennomføres jevnlige undersøkelser, for eksempel gjennom nasjonale undersøkelser som Elevundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen, for å øke kunnskapen om yrkesfagelever og lærlinger med funksjonshemminger. Dette er de fire viktigste anbefalingene av totalt tolv anbefalinger. For den fullstendige listen med anbefalinger, se side 32. Fylkeskommuner har varierende erfaringer med tilskuddsordningen for bedrifter som tar inn lærlinger/lærekandidater med særskilte behov. To fylker vi var i kontakt med ga uttrykk for at tilskuddsordningen ikke ga bedrifter en tilstrekkelig garanti for at de ville få dekket merkostnader for lærlinger med særskilte behov. Et tredje fylke var svært fornøyd med ordningen, og mente den fungerte etter hensikten. 4 5

4 Bakgrunn for undersøkelsen en såkalte «2+2 modellen», hvor elever er to år i skole etterfulgt av to år i lære i en Dbedrift, er det vanlige yrkesfaglige utdanningsløpet. 3 Denne modellen har klare fordeler, ved at den letter overgangen inn i arbeidslivet, og sørger for at elever får en kompetanse som er tett knyttet opp til det arbeidslivet etterspør. 4 På den andre siden er elever avhengige av å finne en bedrift som ønsker å ansette dem for å få fagbrev og fullføre utdanningen. I NIFU-rapporten «Bortvalg og kompetanse», blir dette beskrevet som en «strukturell hindring innebygd i videregående opplæring, som fratar noen av ungdommene en reell rett til videregående opplæring». 5 For å være attraktiv hos en lærebedrift er det en fordel å ha lite fravær og gode karakterer. Mange elever med funksjonshemminger kan ha høyt fravær fra videregående, som slår negativt ut hos lærebedriftene. Arbeidsgivere kan også kvie seg for å ansette elever med funksjonshemminger hvis de tror dette vil medføre merkostnader i form av tilrettelegging. 6 Når det er få læreplasser og mange elever som ønsker læreplass, risikerer derfor elever med funksjonshemminger å havne bakerst i køen i kampen om læreplassene. Mangel på læreplasser er en viktig årsak til det høye frafallet på yrkesfag. En NIFU-undersøkelse av videregående elever på Østlandet, viste at ikke å få læreplass bidro til et høyt bortvalg i overgangen mellom andre og tredje år i videregående. Forskerne konkluderer, «Her ser vi at strukturelle forhold, mangel på læreplasser, har presset en betydelig andel ungdommer ut av den yrkesutdanninga de var i gang med.» 7 Mange av de som ikke lykkes i å få læreplass blir ufrivillig ledet videre til VG3 allmenn påbygg, selv om de ikke er motiverte til å ta det teoretiske utdanningsløpet. I følge Gjennomføringsbarometeret til Utdanningsdirektoratet har elevene som begynner i yrkesfag «systematisk svakere forutsetninger for å fullføre og bestå enn elevene som begynner i studieforberedende». 8 Å sikre flere elever læreplass, eller muligheten til å ta fagkompetanse uten læretid i bedrift, vil kunne bidra til å øke gjennomføringen i yrkesfagene. Den siste tiden har partene i arbeidslivet og myndighetene satt i gang tiltak med mål om å øke antall læreplasser. I april 2012 skrev partene i arbeidslivet, samt kunnskapsminister og fornyingsminster under på en samfunnskontrakt for nye læreplasser. De forpliktet seg alle til et felles mål om å øke antall godkjente lærekontrakter med 20 prosent innen 2015, og øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev. 9 Det gjøres også grep for å øke den offentlige rekrutteringen av lærlinger. Per i dag får bare 5 av 100 lærlinger læreplass i staten. Opprettelsen av et nytt statlig lærlingkontor ble nylig varslet med mål om å øke den statlige rekrutteringen av læringer. 10 Ifølge Opplæringslovens 1-2 skal «Opplæringa ( ) tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». Vi har et stykke å gå før målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev, lærling og lærekandidat blir nådd. I en artikkel om frafall i videregående opplæring i Norge, viser Markussen til at elever med alvorlige atferdsavvik hadde høyere sannsynlighet for å slutte i videregående enn elever med svært alvorlige atferdsavvik. En sannsynlig forklaring var «at disse ungdommene får ekstra ressurser rundt 3 De ni yrkesfaglige utdanningsløpene er: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, medier og kommunikasjon, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel, og teknikk og industriell produksjon. 4 Dæhlen, M., Hagen, A., og Hertzberg, D., (2008) Prosjekt til fordypning mellom skole og arbeidsliv. Delrapport 1, Evalueringen av Kunnskapsløftet. Fafo-notat 2008:27. s Markussen, E., et al. (2008) Bortvalg og kompetanse. NIFU Rapport 13/2008. s. 36. seg i form av tiltak og personer, og effekten er slutting i mindre grad». 11 Dette støtter opp under konklusjonen i NIFU-rapporten «Bortvalg og kompetanse», at med mer og bedre tilpasset opplæring vil mange av ungdommene som faller fra kunne bestått. 12 Det finnes ingen oversikt over hvor mange yrkesfagelever som har en funksjonshemming. Tidligere undersøkelser Unge funksjonshemmede har gjennomført viser at det ikke finnes noen systematisk kunnskap om hvor gode norske skoler er til å tilrettelegge for elever med funksjonshemminger. I utredningen «Rett til læring» viste Midtlyngutvalget til at deler av feltet barn, unge og voksne med behov for ekstra tilrettelegging i opplæringen var underforsket, og at det var et behov for å øke kunnskapsgrunnlaget. 13 En NIFU undersøkelse viser til at lærere etterspør selv kompetanseheving i å undervise elever med spesielle læringsbehov og tilpasset opplæring. Dette behovet var større blant lærere på yrkesfaglige utdanningsløp, studiespesialisering siden denne elevgruppen er høyere representert på yrkesfag enn på studiespesialisering. 14 Våre vurderinger Det er positivt at det tas grep for å øke antall læreplasser, spesielt i offentlig sektor. En generell økning i antall læreplasser generelt vil kunne gjøre det lettere for elever med ulike tilretteleggingsbehov å få lærekontrakt. Unge funksjonshemmede vil at tiltak rettet mot denne gruppen skal være kunnskapsbaserte. Uten kunnskap om situasjonen for yrkesfagelever med funksjonshemminger er det vanskelig å vite om tilretteleggingen i skolen fungerer, og hva som må forbedres. Vi vet heller ikke nok om sammenhengene mellom manglende tilrettelegging og tilpasset opplæring og frafall. Gjennom prosjektet har vi fått tilbakemeldinger fra ulike hold at det ikke er politisk ønskelig å måle antallet elever eller lærlinger med funksjonshemminger. Begrunnelsen for dette var en frykt for at dette kunne føre til stigmatisering av elever, eller føre til negativ gruppetenkning. Det finnes mange ulike måter å hente inn kunnskap om denne gruppen på, uten at elevene det gjelder trenger å bli registrert. Faste spørsmål om funksjonshemming og tilrettelegging i Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen, er en måte å hente inn kunnskap på som ikke vil kunne spores tilbake til enkeltpersoner. Flere, brede kvalitative intervjuer vil også bidra til mer kunnskap om denne gruppen. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Det gjennomføres jevnlige undersøkelser, for eksempel gjennom nasjonale undersøkelser som Elevundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen, for å øke kunnskapen om yrkesfagelever og lærlinger med funksjonshemminger. 6 Dette er den samme problemstillingen som har blitt behandlet i Regjeringens Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Her trekkes fordommer og holdninger hos arbeidsgivere fram som en diskriminerende barriere som hindrer personer med funksjonshemminger å komme i jobb. Vedlegg til Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Kan leses her: 7 Markussen, E., Sandberg, N. (2005) Stayere, sluttere og returnerte. NIFU Step Skriftserie 6/2005. s Utdanningsdirektoratet (2012), Gjennomføringsbarometeret, NY GIV 2012:1. s 16. Kan leses her: no/upload/kd/kampanjer/nygiv/statistikkprosjektet/barometer2012_1.pdf 9 Kunnskapsdepartementet (2012) «Samfunnskontrakten for flere læreplasser». Kan leses her: KD/Vedlegg/Vgo/Samfunnskontrakt_for_flere_laereplasser_2012_2015.pdf 10 Fladberg, K.L. (2012, 24. oktober). Nytt statlig lærlingkontor. Dagsavisen. 11 Markussen, E. «Frafall i videregående opplæring i Norge: Forskning, omfang, hva kan gjøres og hva virker?» i Frafall i utdanning for åringer i Norden. Markussen, E. (red.) Nordisk Ministerråd TemaNord 2010:517. s

5 Alternative utdanningsløp Lærekandidat og praksisbrev et finnes noen alternative utdanningsløp, som ikke følger den vanlige 2+2-modellen. I DKarlsen-utvalgets utredning vises det til at det innenfor dagens regelverk er mulig å tegne lærekontrakt rett etter ungdomsskolen eller å gå ut i lære etter Vg1. Denne muligheten blir i liten grad brukt 15 Allmenn påbygg For de elevene som ikke lykkes med å finne læreplass i bedrift, finnes det få alternativer der utfallet er fagbrev. De aller fleste som ikke får læreplass ender opp på allmenn påbygg. Her er målet å få studiekompetanse, ikke yrkeskompetanse. Økningen i andelen som tar allmenn påbygning har vært stor de siste årene, og det er en høy strykprosent blant disse elevene. 16 Fagopplæring i skole Elever som ikke lykkes med å få læreplass kan i noen tilfeller gjennomføre fagopplæringen i skole. Fagopplæring i skole varer ett år, i motsetning til det toårige løpet i lærebedrift. I Karlsen-utvalgets utredning omtales yrkesutdanning gjennom skolen som en rettighet for elever som ikke har fått tilbud om en lærekontrakt etter VG2. 17 Dette er et lite utbredt tilbud, og gjelder relativt få elever. Karlsen-utvalgets utredning rapporterte at det i løpet av skoleåret 2006/ 2007 var drøyt 500 elever som avla fag- eller svenneprøve etter opplæring i skole. 18 Våre vurderinger: Det er uheldig at en så stor andel yrkesfagelever som ikke lykkes med å få læreplass, ikke får muligheten til å fullføre det utdanningsløpet de ønsket seg. De som i dag ikke får læreplass har en mye høyere sannsynlighet for å falle fra utdanningsløpet. Per i dag er ikke fagopplæring i skole et like attraktivt tilbud som læretid i bedrift. Det er få som benytter seg av tilbudet i den grad det tilbys -, og det gir kun ett års opplæring i motsetning til de to årene med opplæring i bedrift. Å utvide fagopplæring i skole og heve kvaliteten på tilbudet vil gi mange flere muligheten til å oppnå fagkompetanse, og vil kunne bidra til å redusere frafallet på yrkesfag. Det er viktig at dette blir et praksisrettet løp hvor målet er så mye bedriftsutplassering som mulig. Læretid i regi av skolen bør derfor bli et reelt alternativ til opplæring i lærebedrift. Det er også et stort potensiale for å tilby flere elever mer fleksible utdanningsløp. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Fagopplæring gjennom skolen utvides til å bli et toårig, praksisrettet løp, og blir et likestilt alternativ til læretid i bedrift. or de elevene som av ulike årsaker ikke klarer å nå de høye kravene til fagbrev, er det Fmulig å gjennomføre utdanningsløp med reduserte læreplanmål. Lærekandidatordningen er et individuelt tilpasset opplæringsløp der elever avslutter yrkesutdanningen med en mindre omfattende prøve enn fagprøven. Praksisbrevordningen er en forsøksordning som startet i Praksisbrevordningen har et klarere definert løp enn lærekandidatordningen. Opplæringen foregår over to år der elevene er ansatt i bedrift, samtidig som elevene får undervisning i fellesfagene en dag i uka. Elevene får en sluttvurdering i form av et praksisbrev. Bedriftene som ansetter praksiskandidater mottar et ekstra lærlingtilskudd og oppfølging fra faglærer i en overgangsperiode. Både lærekandidater og praksiskandidater skal ha muligheten til å bygge videre på kompetansebrev og praksisbrev, og oppnå full fagkompetanse. Undersøkelsen «Bortvalg og kompetanse» viser til at i 2008 var mindre enn én prosent av videregående elevene på Østlandet inne i planlagte løp mot kompetanse på lavere nivå, mens rundt 1/3 som fulgte det ordinære løpet falt fra. Forskerne konkluderer at det «må være et kraftig underforbruk av lærekandidatordningen», og at mange flere enn i dag kunne dratt nytte av et utdanningsløp med lavere kompetansemål. 19 Lærekandidatordningen har hatt en svak økning de siste årene. Ifølge Utdanningsspeilet var det i 2008 i underkant av 3 % som var lærekandidater, mens i 2012 var rundt 4 % lærekandidater. Våre vurderinger: Selv om andelen lærekandidater har hatt en svak økning de siste årene, tyder den høye frafallsraten i yrkesfag på at flere kunne hatt nytte av å gjennomføre utdanningsløp på lavere kompetansenivå. Her må det derimot sikres at disse utdanningsløpene gir en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet, og at det er enkelt å bygge videre på denne kompetansen og ta fagbrev. For mange elever med funksjonshemminger kan det være en fordel at det blir enklere å fullføre utdanningsløpet over lengre tid, eller at man i større grad kan veksle mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift. I tillegg er det et viktig prinsipp at utdanningsløpene på lavere kompetansenivå må tilpasses de individuelle elevenes behov. Lærekandidatordningen åpner i stor grad opp for individuelle utdanningsløp. En utvidelse av lærekandidatordningen vil kunne gi flere elever et utdanningsløp tilpasset deres behov og individuelle situasjon. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Lærekandidatordningen utvides. Muligheten til å ta fleksible, individuelt tilpassede utdanningsløp utvides. 12 Markussen, E., et al. (2008) Bortvalg og kompetanse. NIFU Rapport 13/2008.s NOU 2009:18, Rett til læring. s Turmo, A. & Aamodt, P.O. (2007). Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående. NIFU Step Rapport 29/2007. s NOU 2008:18, Fagopplæring for framtida. s Markussen, E., et al. (2008) Bortvalg og kompetanse. NIFU Rapport 13/2008. s Dysmeli er betegnelsen på medfødt mangel på arm eller ben. Les mer om Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner her: 21 Unge funksjonshemmede (2011). Prinsipprogram. 16 Helland, H. og Støren L. A.,(2004) Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser, NIFU Step Skriftserie 26/2004 s NOU 2008:18, Fagopplæring for framtida. s NOU 2008:18, Fagopplæring for framtida. s

6 Metode Om undersøkelsen Yrkesopplæringen er forankret i utdanningsfeltet, men mange av utfordringene glir over i arbeidslivsfeltet. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at elevenes utdanningsrett blir oppfylt, også mens de er lærlinger. Derfor har vi valgt å fokusere på det utdanningspolitiske feltet. Målgruppen for prosjektet var yrkesfagelever med funksjonshemminger som har læretid som en del av utdanningsløpet. Medlemsorganisasjonene til Unge funksjonshemmede er organisasjoner for alt fra dysleksi til dysmeli 20, og representerer dermed en bredde av ulike funksjonshemminger. Unge funksjonshemmede tar utgangspunkt i en forståelse av funksjonshemming «som en konflikt mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse». 21 Erfaring tilsier at vi når en bredere gruppe når vi bruker begrepet «diagnose/vanske» enn «funksjonshemming». Selv om de vil falle inn under definisjonen til Unge funksjonshemmede, er det mange som vil oppgi at de har en diagnose/vanske som ikke definerer seg selv som funksjonshemmet. Siden vi ønsket å inkludere personer med blant annet lese- og skrivevansker, psykiske diagnoser, i tillegg til diagnoser som krever fysisk tilrettelegging, valgte vi å bruke «diagnose eller vanske» i stedet for «funksjonshemming» i spørreundersøkelsen. I denne rapporten har vi valgt å bruke begrepet «funksjonshemming» i stedet for «diagnose/ vanske» når vi omtaler respondentene eller gruppen som helhet. «Funksjonshemming» er brukt som et samlebegrep for lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker, psykiske plager, kronisk sykdom og bevegelseshemninger. På grunn av personvernhensyn spurte vi ikke om diagnose. Det vi spurte om var om respondentene hadde tilretteleggingsbehov på læreplassen sin. Figur 1 viser at 39 av 75 svarte at de ikke hadde tilretteleggingsbehov. Det var ingen som svarte at de trengte «mye tilrettelegging», men 36 av 75 svarte at de enten trengte «noe» eller «litt» tilrettelegging. Vi ønsket både å nå de som hadde tilretteleggingsbehov som en følge av funksjonshemmingen, og de som ikke hadde tilretteleggingsbehov. Dette var for å undersøke om holdninger disse personene møtte kunne ha en selvstendig effekt. I tillegg gjorde dette det mulig å si noe om forskjellen mellom de som hadde tilretteleggingsbehov og de som ikke hadde det. Vi definerte tilretteleggingsbehov bredt, og i spørreundersøkelsen brukte vi formuleringen «alt fra dataprogram pga dysleksi, til personlig tett oppfølging og ting som spesialstol, utstyr o.l.». Vi har kun sett på hvilke utfordringer elevene møter på skolen, når de søker etter læreplass, og ute i lærebedriften. Vi har ikke undersøkt overgangen fra fullført fagkompetanse til jobb. Vi var interessert i å undersøke hvordan situasjonen var for elever med funksjonshemminger i ordinære utdanningsløp. Vi sendte derfor ikke undersøkelsen til skoler som spesialiserte seg på elever med særskilte behov. Personer som tar fagbrev gjennom voksenopplæringsprogram falt utenfor målgruppen til prosjektet, siden vi begrenset undersøkelsen til de som hadde en lovfestet rett til videregående opplæring. 22 I tillegg ønsket vi å avgrense spørreundersøkelsen til de som var eller nylig hadde vært lærlinger/lærekandidater. Det var flere årsaker til at vi valgte å utdefinere elever som ikke hadde fått læreplass. For det første var vi interesserte i å undersøke hvordan tilretteleggingen fungerte i lærebedriften. For det andre ønsket vi å kunne peke på noen suksessfaktorer blant de som hadde lykkes i å få læreplass. Det er flere temaer vi gjerne skulle fordypet oss i, som fikk en mer overfladisk behandling i dette prosjektet. Lærebedriftenes perspektiver ble ikke dekket i dette prosjektet, og NAVs rolle med å tilrettelegge ute i lærebedriften ble i liten grad undersøkt. Dybdeintervju Vi gjennomførte tre dybdeintervjuer med personer i målgruppen. Disse personene har blitt anonymisert, og deres historier presenteres under overskriften «Tre historier». Intervjuene varte én time i gjennomsnitt. Vi spurte intervjuobjektene om erfaringer med rådgivere, tilrettelegging på skolen, prosessen med å finne læreplass, og tilrettelegging på læreplassen. Intervjuene ble brukt til å utarbeide spørreundersøkelsen. Sitater fra intervjuobjektene og erfaringene de delte blir også brukt gjennomgående i rapporten. I tillegg intervjuet vi et opplæringskontor og et fagopplæringskontor, og spurte dem om hvilke erfaringer de hadde med personer i målgruppen. Vi var også i dialog med en rekke ressurspersoner som jobbet og forsket på feltet. Spørreundersøkelsen Unge funksjonshemmede utarbeidet en spørreundersøkelse gjennom nettverktøyet surveymonkey.com. Spørreundersøkelsen var tilgjengelig fra midten av juli til begynnelsen av september. Den ble sendt til alle opplæringskontor med tilgjengelig kontaktinformasjon, til alle videregående skoler med yrkesfaglige linjer, og medlemsorganisasjonene til Unge funksjonshemmede. Til sammen 163 personer begynte på spørreundersøkelsen, men bare 86 oppfylte kriteriene om å være eller nylig ha vært lærling med en «diagnose eller vanske», og fikk gjennomføre undersøkelsen. De aller fleste av de som oppfylte kriteriene var eller hadde vært lærlinger, 7 var lærekandidater, og 26 var eller hadde vært lærlinger eller lærekandidater for under fem år siden. 22 Ifølge lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova 3-1), har ungdom rett til opplæring i samsvar med den tiden som er fastsatt i læreplanen. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innen utgangen av det året de fyller 24 år. LOV nr. 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kan leses her: lovdata.no/all/nl html 10 11

7 Figur 2 viser at respondentene var rimelig jevnt fordelt på de ulike yrkesfaglige linjene. Det var ingen som gikk på medier og kommunikasjon. Årsaken kan være at det er sjelden elever på medier og kommunikasjon er ute i lære som en del av utdanningen. Tre historier i gjennomførte tre dybdeintervjuer med yrkesfagelever med ulike funksjonshemminger. VDeres historier har vi sammenfattet nedenfor. Sitater fra «Mari», «Petter» og «Anne» blir i tillegg brukt gjennom resten av rapporten. Av hensyn til personvern har navnene og historiene til intervjudeltakerne blitt anonymisert. «Mari» Mari tok fagprøve i salg og service-faget for et par år siden. Hennes diagnose gjør at hun har nedsatt gangfunksjon og bevegelse i armene. Mari valgte bort allmenn blant annet fordi rådgiveren på ungdomsskolen sa at allmenn var veldig krevende «i hennes situasjon». Hun syntes det var et godt arbeidsmiljø på læreplassen, men arbeidsoppgavene ble for lite utfordrende. Nå tar Mari høyere utdanning og jobber ved siden av. Figur 3 viser at spørreundersøkelsen hadde en bred geografisk spredning. Samtlige fylker er representert blant respondentene, med unntak av Aust-Agder, Østfold og Troms. Vi ser også at det er mange fra Hordaland som har svart sammenlignet med andre fylker. Det kan virke som om noen i Hordaland aktivt har oppfordret elever til å svare. Vi har undersøkt om svarene fra Hordaland skilte seg ut fra de andre respondentene, men det gjorde de ikke. «Petter» Petter gikk på elektro, og har en muskelsykdom. Førsteåret på elektro var fysisk tyngre enn Petter hadde forestilt seg. Han hadde valgt studiespesialiserende om han kunne valgt på nytt. Under utdanning var han i praksis hos to bedrifter, og trivdes godt på begge stedene. Den ene bedriften oppmuntret han til å søke på læreplass. Da Petter fikk et muntlig løfte om at han skulle få læreplass, sa han fra seg skoleplassen. Da det viste seg at bedriften ikke ville ta inn lærlinger allikevel, stod Petter igjen uten skoleplass eller lærlingplass. «Anne» Anne skal snart opp til fagprøve innen service og samferdsel i en stor bedrift hvor hun trives godt. Hun har lese- og skrivevansker, noe som har påvirket enkelte karakterer. Anne var opptatt av å få et bredt kontaktnettverk ute blant potensielle arbeidsgivere, og sørget for å bli utplassert hos to ulike bedrifter gjennom skolen. Anne søkte læreplass hos en av bedriftene hvor hun hadde vært praktikant. Anne søkte tidlig og har hele tiden vært åpen om diagnosen

8 Det vanskelige valget or mange det en utfordring å velge videregående-linje på ungdomsskolen. En FAFO- viser at to av tre elever er usikre på valg av yrke når de begynner på vide- Fundersøkelse regående. 23 For elever med funksjonshemminger er det en rekke andre hensyn som må tas i betraktning, i tillegg til den vanlige usikkerheten. Dybdeintervjuene viste at disse personene hadde reflektert mye rundt hvilke begrensninger deres funksjonshemming hadde på deres utdanningsvalg. Dette er i tråd med tidligere undersøkelser. For eksempel uttalte en lærer som ble intervjuet gjennom prosjektet «Tilrettelagt for tilrettelegging»: Rådgiver hadde liten innflytelse Etter 9-2 i Opplæringsloven har elevene «rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål». Rådgivningstjenesten har ansvaret for å sikre at elever har et godt grunnlag for å ta yrkes- og utdanningsvalg. Vi ønsket å finne ut mer om hvordan respondentene vurderte rådgivernes rolle i deres utdanningsvalg sammenlignet med andre faktorer. Figur 5 viser at respondentene synes ikke rådgiver var avgjørende for at de valgte yrkesfag. 55 av 57 hadde krysset av for at interesse for faget var avgjørende for utdanningsvalget. I tillegg hadde 14 av 57 krysset av for at råd fra foreldre var avgjørende, og like mange mente at mulighet for å jobbe innenfor faget med funksjonshemmingen var avgjørende. Når ungdommer velger et yrkesfag: Og hvis man da har en funksjonshemning, så vet man sine begrensninger, så de velger linjevalg ut fra hva de kan mestre( )- Det er verre med de som er funksjonsfriske, men ikke vet hva de vil. De sluntrer unna. Men de som har en funksjonshemning og velger elektro, de er mer bevisst sine valg enn ikke-funksjonshemmede faktisk. 24 Figur 4 viser hvorfor enkelte angret på yrkesfagvalget. Heldigvis var det ikke mange av de som svarte på undersøkelsen som angret på sitt valg, utvalget er derfor begrenset. 8 av 11 svarte at de angret på yrkesfagvalget fordi faget ikke var slik de trodde. At faget ikke levde opp til forventningene var også noe flere av intervjudeltakerne opplevde. To av de tre intervjudeltakerne hadde valgt fag blant annet på bakgrunn av begrensningene de visste funksjonshemmingen deres satte for dem. Allikevel var ikke faget slik de trodde det skulle være. Petter sa at det var mer fysisk krevende enn han hadde inntrykk av, noe som gjorde det vanskelig for han å gjennomføre alle oppgavene. 23 Nyen, T. & Hagen Tønder, A. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføring av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. Fafo-rapport 2012:47. s Rognaldsen, Maren (2011), Tilrettelagt for tilrettelegging? Lærarar sitt syn på informasjon om tilrettelegging i vidaregåande opplæring. Unge funksjonshemmede: Oslo. s

9 Vi ba også respondentene ta stilling til påstanden «rådgiver hjalp meg med å bestemme hvilket fag jeg skulle satse på». Figur 6 viser at 28 av 42 personer svarte at denne påstanden stemte dårlig eller svært dårlig. Det var et mindretall på 5 av 42 personer som opplevde at samtalen med rådgiver hjalp dem med å bestemme fag. Oppsummert var det ingen som mente at rådgiver var avgjørende for valget, og det var få som synes samtalen hjalp dem med å bestemme fagvalg. Det kan være flere årsaker til at rådgivere ikke hadde stor innflytelse på utdanningsvalget til de som svarte på undersøkelsen. Rådgivertilbudet har per i dag lite ressurser. I Sintefs rapport «Skolens rådgivning, på vei mot framtida?» står det at rådgivere opplever et «betydelig misforhold mellom eksisterende ressurs, og de oppgaver tjenesten har, og den betydning det stadig påpekes at god rådgivning har for skolen, elevene og samfunnet.» 85 % av skolene de spurte hadde mindre enn et årsverk med rådgiverressurser på ungdomsskolenivå. 25 Det finnes ingen formelle kompetansekrav til rådgivere. Forskriften viser til at rådgivning skal utføres av personer med «relevant kompetanse». 26 Utdanningsdirektoratet sendte i 2009 et brev med anbefalinger for hvilken formell kompetanse rådgivere bør ha. Utdanningsdirektoratet anbefaler minst utdanning på bachelornivå, med et minimum på 60 studiepoeng med «rådgiverrelevante fag» (humaniora, samfunnsvitenskap, utdanningsvitenskap, allmennlærerutdanning, faglærerutdanning og utdanning i helse- og sosialfag). Videre bør minst 30 studiepoeng dekke en masteroppgave innenfor rådgivning. 27 Våre vurderinger Elever med funksjonshemminger må ofte ta en rekke forhold med i betraktningen når de velger utdanning, som andre elever ikke trenger å ta stilling til. For at disse elevene skal finne et fag og et yrke som passer for dem, er det helt nødvendig med riktig informasjon om faget god tid i forkant av valget. For at rådgivere skal ha mulighet til å innhente nok informasjon, og videreformidle elevene til rett instans, er det avgjørende at de har nok ressurser til å oppfylle denne rollen. I dag er rådgiveres kapasitet som regel sprengt. Det er grunn til å tro at en rådgivertjeneste som har ressurser og kompetanse til å gi god informasjon og være tilgjengelig for elever, vil oppleves som mer relevant enn dagens tjeneste. En styrking av rådgivertjenesten er derfor en forutsetning for at den kan oppfylle sin funksjon og bli mer relevant for elevene. Å gjøre de anbefalte kompetansekravene til reelle kompetansekrav for å bli rådgiver vil kunne bidra til å styrke kvaliteten og øke statusen til rådgivningstjenestene i skolen. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Rådgivningstjenesten styrkes slik at tjenesten blir lett tilgjengelig, og rådgivere får reell mulighet til å gi alle elever god rådgivning. Det fastsettes nasjonale kompetansekrav for yrkes- og utdanningsrådgivere basert på Utdanningsdirektoratets anbefalte kompetansekrav. 25 Buland, T. et al. (2010) Skolens rådgiving, på vei mot framtida? Delrapport 1 fra evalueringen av rådgivningen i skolen i Norge. Trondheim: Sintef «22-4: Ansvar. Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf. opplæringslova Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande.» FOR nr 724: Forskrift til opplæringslova. Kan leses her: 27 Brev fra utdanningsdirektoratet ( ) «Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere». Kan leses her:

10 Diagnosens rolle i rådgivningen «Rådgiverne tror jeg ikke ser mine egne begrensninger.» Mari t av intervjuobjektene hadde flere uheldige opplevelser Emed rådgivere. På ungdomsskolen fikk Mari beskjed om at allmenn var vanskelig i «hennes situasjon», og at hun derfor burde ta et yrkesfaglig løp. Hun fikk samme beskjed på videregående. Mari tar nå høyere utdanning, og tok opp fag som privatist mens hun var lærling. Dette viser at hun hadde ressurser til å oppnå studiekompetanse, til tross for at begge rådgiverne hadde antydet det motsatte. Vi ønsket å undersøke om respondentene synes rådgiver fokuserte for mye på funksjonshemmingen deres, eller om de følte seg undervurderte på grunn av funksjonshemmingen. De fleste som svarte hadde hverken opplevd at rådgiver på ungdomsskolen fokuserte for mye på diagnose/vanske, eller at rådgiver undervurderte dem på grunn av funksjonshemmingen. Figur 7 og 8 viser at rundt ¼ av de som svarte mente at begge disse påstandene stemte godt eller svært godt. Våre vurderinger Det er viktig at rådgivere er bevisst sin egen rolle og innflytelse, spesielt når det gjelder elever med funksjonshemminger. Historien til Mari viser at når rådgivere innskrenker muligheter basert på utilstrekkelig kunnskap om eleven og elevens funksjonshemming, kan dette ha svært negative konsekvenser. Spørreundersøkelsen vår viste at flertallet av respondentene ikke opplevde at rådgiver fokuserte for mye på deres funksjonshemming, eller undervurderte dem på dette grunnlaget. Det er heldigvis lite som tyder på at dette er et utbredt problem. Det var allikevel rundt ¼ som sa seg enige i begge disse påstandene. Det er svært uheldig at noen elever opplever at rådgivere undervurderer dem på grunn av deres funksjonshemming. Det er ikke et realistisk mål at rådgivere skal ha full oversikt over alle funksjonshemminger, og gi råd på bakgrunn av dette. Det er som regel elevene selv som er eksperter på sin egen diagnose og hvordan den påvirker deres prestasjoner. De fleste elever trenger en som kan være en god samtalepartner og videreformidle dem til rett person eller instans. Det er et potensiale for å øke rådgiveres kompetanse på tilretteleggingsmuligheter, både i skole og ute i lærebedriften. Unge funksjonshemmede anbefaler at det utarbeides en veileder rettet mot rådgivere om hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes både på skolen og ute hos lærebedrifter. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Det utarbeides en veileder rettet mot rådgivere og faglærere om hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes både på skolen og ute hos lærebedrifter

11 Hvordan får elevene læreplass? Opplæringskontor Et opplæringskontor er en sammenslutning av godkjente lærebedrifter som går sammen for å samordne inntak og opplæring av læringer og lærekandidater. Ofte er et opplæringskontor knyttet til et bestemt fagfelt, men noen ganger har alle lærebedrifter i en region gått sammen til ett kontor. Fylkeskommunen Ansvaret for å oppfylle utdanningsretten til videregående elever ligger hos fylkeskommunen. Fylkeskommunen godkjenner lærekontrakter og lærebedrifter. Utdanningsadministrasjonen i kommunen har ansvar for å formidle elever som ikke finner læreplass selv. Hvor aktiv læreplassformidlingen varierer veldig mellom fylkeskommunene. NOU 2008:18 Figur 10 viser hvorvidt personene fikk læreplass gjennom opplæringskontor eller om de sendte søknad til bedrift (de to vanligste svarene). 28 Her skilles det mellom de som trengte tilrettelegging, og de som ikke trengte tilrettelegging. 29 Av de som ikke trengte tilrettelegging svarte 21 av 26 at de fikk læreplass ved å søke direkte til bedriften, mens bare 5 av 26 hadde blitt formidlet av et opplæringskontor. Nesten alle de som ikke trengte tilrettelegging hadde fått en læreplass gjennom bedriften, mens bildet var litt mer delt blant de som hadde tilretteleggingsbehov. 13 av 23 av disse hadde fått læreplass gjennom opplæringskontor, mens 10 av 23 hadde fått tilslag direkte gjennom bedriften. Vi vet ikke om de som har fått læreplass gjennom opplæringskontor har prøvd å søke direkte til bedriftene på forhånd eller ikke. Det var derimot en klar tendens til at de uten tilretteleggingsbehov i større grad lyktes med å få læreplass gjennom å ta direkte kontakt med bedrifter. et finnes flere veier til læreplassen. De aller fleste elevene vil aktivt søke til bedrifter Dde ønsker læreplass hos. Figur 9 viser at 38 av 75 hadde fått læreplass ved å sende søknad direkte til bedriften, og det var en god del som fikk læreplass gjennom opplæringskontor. 28 Det var flere alternativer i spørreundersøkelsen. De andre alternativene var at de hadde fått læreplass gjennom lærer, gjennom foreldre, gjennom venner/kjente, eller at de hadde blitt tilbudt plass der de hadde prosjekt til fordypning (PTF). 57 av de 75 som svarte hadde fått læreplass gjennom Opplæringskontor eller gjennom søknad til bedrift. 29 Årsaken til at det er flere respondenter i figur 9 enn i figur 10 er at personer som hadde svart på spørsmålet om hvordan de hadde fått læreplass, ikke svarte på spørsmålet om de trengte tilrettelegging eller ikke

12 Figur 11 viser hvor enkelt eller vanskelig respondentene synes det er å få læreplass. Her får vi se forskjellen i svarene mellom de som trenger tilrettelegging, og de som ikke trenger tilrettelegging. Det var en tendens i spørreundersøkelsen at de med tilretteleggingsbehov i større grad opplevde at det var vanskelig å få læreplass enn de uten tilretteleggingsbehov. 14 av 34 av de som trengte tilrettelegging beskrev det som «vanskelig» eller «svært vanskelig» å få læreplass. Det tilsvarende tallet for de som ikke trengte tilrettelegging var 6 av 36. Fravær viktigere enn karakterer Helland og Støren viser at sannsynligheten for å få læreplass øker med lite fravær og gode karakterer. 30 En gjennomgående tilbakemelding vi fikk fra de som jobbet med formidling av lærlinger var at fravær var viktigere enn karakterer for bedriftene. Det viktigste for bedriftene var at lærlingen møtte opp på jobb, ikke engelsk-karakteren. Mange elever med funksjonshemminger kan ha høyt fravær på grunn av sykehusopphold og lignende. På videregående skal fravær som regel føres på vitnemål/kompetansebevis. Det er mulig å få strøket fravær for sammenlagt 10 skoledager i et opplæringsår, hvis eleven kan dokumentere at fraværet skyldes helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, eller representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. Hvis en elev har fravær grunnet sykdom utover 10 skoledager, blir dette ført på vitnemålet. For fravær grunnet helse- og velferd som varer mer enn tre dager, er det bare fra og med fjerde dagen fraværet kan strykes. Det gis unntak for elever som har sykdom grunnet funksjonshemming eller kronisk sykdom, de kan få strøket fraværet fra og med første fraværsdag. 31 Vår vurdering Yrkesfagelever med høyt fravær grunnet sykdom, risikerer å havne bakerst i køen når de søker læreplass. Det er uheldig at elever som har høyt fravær på grunn av lange sykehus eller institusjonsopphold risikerer å bli straffet for dette. Det vil ikke være en tilstrekkelig løsning å sørge for at lærebedrifter får informasjon om at fraværet skyldes sykehusopphold o.l. I tillegg til at dette vanskelig lar seg forene med personvernhensyn, vil dette kunne føre til skepsis fra lærebedriften for at eleven vil være mye borte under læretiden. Lærere må ha muligheten til å føre legemeldt fravær, for å sikre at de får tilstrekkelig grunnlag for å sette karakter, men dette fraværet trenger ikke å bli ført på vitnemålet. Unge funksjonshemmede mener at fravær som skyldes helse- og velferdsgrunner som kan dokumenteres av helsepersonell ikke bør føres på vitnemålet eller kompetansebevis. Unge funksjonshemmede anbefaler: Fravær som skyldes helse- og velferdsgrunner som kan dokumenteres av helsepersonell skal ikke føres på vitnemålet eller kompetansebevis. 30 Helland, H. og Støren L. A.,(2004) Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser. NIFU Step Skriftserie 26/2004. s FOR nr. 724 Forskrift til Opplæringslova, 3-47 Føring av fråvær i vidaregåande opplæring. Kan leses her:

13 Å fortelle eller ikke fortelle? «Jeg har sluttet helt (å skrive diagnose) i søknaden. Det er ikke aktuelt å skrive, det blir bare ekstra-arbeid.» Mari vorvidt elevene burde opplyse om diagnosen sin i søknad eller CV er Het betent tema, og det er vanskelig å finne et fasitsvar. I våre samtaler med opplæringskontor og fylkeskommuner, anbefalte de elevene å spille med åpne kort, siden ikke å si fra om diagnose vil kunne føre til problemer senere i læretiden. Som figur 12 viser, valgte de fleste som sendte søknad ikke å opplyse om «vanske/diagnose». Av de 73 som sendte søknad til arbeidsplassen, svarte 47 at de ikke hadde opplyst om «vanske/diagnose». Dette er ikke overraskende; siden mange av de som svarte ikke hadde tilretteleggingsbehov, opplevde de at det ikke var relevant å opplyse om diagnose i søknaden. Dette bekreftes i figur 13, som viser klare forskjeller mellom de som har tilretteleggingsbehov, og de som ikke har det 32. De som sa at de ikke trengte tilrettelegging opplyste sjeldnere om diagnose. Dette er forståelig, siden det ikke er relevant å opplyse om diagnose til arbeidsgiver hvis man ikke har tilretteleggingsbehov. De som trenger tilrettelegging valgte i noe større grad å opplyse om diagnose og søknad i CV eller søknad til lærebedrift. Allikevel svarte 16 av de 25 med tilretteleggingsbehov som sa de hadde sendt søknad, at de ikke opplyste om diagnose i søknaden. 32 Årsaken til at det er flere respondenter i figur 12 enn i figur 13 er at 11 personer som hadde svart på spørsmålet om diagnose, ikke svarte på spørsmålet om de trengte tilrettelegging eller ikke

14 Vi spurte også om årsaker til at respondentene valgte ikke å opplyse om diagnose i søknad. Figur 14 viser at det var flere med tilretteleggingsbehov som oppga at de var redde for at bedriften ikke ville ansette dem, eller at de hadde dårlige erfaringer fra lignende situasjoner som årsak til at de ikke opplyste om diagnose. Forskjellige strategier «Det var ikke det første jeg sa, akkurat. Jeg fortalte det når jeg ble mer kjent med dem» Petter om å fortelle om diagnosen til arbeidsgiver. Intervjuobjektene forteller om ulike strategier for å håndtere søknadsprosessen og intervju-situasjonen. Det de hadde til felles var at de var svært bevisste på situasjonen og konsekvensene av sine handlinger. Mari forteller om erfaringer hun og venninnen hadde med å skrive diagnose i søknad Jeg skulle teste hvordan det var å få jobb. Jeg sendte først ut tjuefem søknader med diagnose. [Det ble lagt ved informasjon om diagnosen, og en kort beskrivelse av hva diagnosen innebærer] Da fikk jeg ikke svar engang. Etter en måned sendte [jeg og venninnen min, med samme diagnose] ut samme søknad uten diagnosen. Da fikk vi svar fra flere. Da fikk jeg faktisk svar fra den bedriften jeg endte opp å jobbe hos. Det tok jeg opp med sjefen min da jeg hadde jobbet der en stund, og da ble hun kjempeflau. Hun la seg helt flat og sa at det egentlig ikke skulle skje. Da fikk de seg en vekker på at de må vurdere alle søknader som kommer inn. Etter Mari hadde prøvd å sende søknad med opplysninger om diagnose til tjue fem ulike bedrifter, uten å få noe svar, valgte hun en annen strategi. Mari ble innkalt på intervju uten at hun hadde opplyst om diagnosen til bedriften. Hun valgte deretter å komme på intervjuet uten å opplyse den potensielle arbeidsgiveren om diagnosen på forhånd, og ventet helt til slutten av intervjuet før hun foreslo å fortelle om diagnosen. Dette var en bevisst strategi, siden hun ville forhindre at de skulle dømme henne eller henge seg opp i diagnosen hennes. Mari var klar på at hun ikke visste om dette var den beste strategien, og at det ikke finnes noe fasitsvar. Anne var bevisst på å sørge for at hun ikke kom dårligere ut enn andre da hun søkte læreplass. For å øke sjansene sine, sørget hun for å bli utplassert i to ulike bedrifter. Anne søkte også mye tidligere enn fristen 1. mars. Dette både for å komme andre elever i forkjøpet, og for at hun kunne få muligheten til å forklare svakheter i karakterkortet og fraværstimer til bedriftene. Anne spilte med åpne kort om diagnose og årsaken til lave karakterer, og opplevde at bedriftene var løsningsorienterte og positive. Petter, som dessverre endte opp uten læreplass eller plass på skole, ga informasjon til den potensielle lærebedriften om at de kunne få tilskudd for å ansette ham som lærling

15 Våre vurderinger Hvorvidt elevene skal spille med åpne kort i søknadsprosessen eller ikke, er en vanskelig problemstilling. Det kan virke urimelig å kreve at Mari skal opplyse om diagnose når hun søker på jobb, når hun har hatt negative erfaringer med dette tidligere. På den andre siden argumenter opplæringskontorene med at tidlig informasjon er nødvendig for at bedriftene skal lykkes med å tilrettelegge på læreplassene. Her er det viktig at elevene har ressurspersoner de kan diskutere disse utfordringene med. Det kan være kontaktlærer, rådgiver, og kanskje til og med opplæringskontorene. Praksis er viktig «Siden jeg hadde hatt praktikantplass der, så visste de hvordan jeg var. Det ga en fordel, for da visste de at jeg var pliktoppfyllende.» Anne forteller om fordelene ved praktikantplass gjennom skolen. aget prosjekt til fordypning (PTF) har vært en viktig satsing på økt yrkes- av yrkesfagene. Ifølge Utdanningsdirektoratet skal PTF gi elevene Fretting mulighet til «å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram.» 33 Skoleeierne og skolene kan i stor grad bestemme selv hvordan PTF skal gjennomføres, og hvilke formål i læreplanen de ønsker å vektlegge. Som oftest brukes PTF-faget til å gi yrkesfagelevene praksiserfaring gjennom opplæring i bedrift. Vi ønsket derfor å finne ut om bedriftspraksis gjennom PTF hadde gjort det lettere for respondentene og intervjudeltakerne å få læreplass. Intervjudeltakerne hadde knyttet gode kontakter til bedrifter gjennom praksisplasser. Siden det var bare 13 som svarte i spørreundersøkelsen at de ikke hadde hatt praksis i bedrift, var det vanskelig å sammenligne de som hadde hatt praksis i bedrift gjennom PTF og de som ikke hadde hatt det. Figur 15 viser at blant de som hadde hatt PTF-timer ute i bedrift, hadde 28 av 61 fått tilbud om læreplass i bedriften de hadde hatt praksis hos. Rundt 1/3 hadde ikke fått tilbud om læreplass, og 8 av 61 hadde ikke søkt læreplass der de hadde vært i praksis. 33 Utdanningsdirektoratet, Læreplan prosjekt til fordypning. Fastsatt som forskrift av Kan lastes ned her:

16 FAFOs sluttrapport fra evalueringen av PTF konkluderer at potensialet til faget utnyttes i varierende grad av skolene. Et hovedfunn var at elever, lærlinger, lærere og instruktører alle opplevde at PTF bidro til å skaffe elevene læreplass. Her var det avgjørende at PTF foregikk ute i arbeidslivet, og ikke på skolen. De som hadde PTF på skolen var i mindre grad enige i at faget bidro til å skaffe dem læreplass. Instruktørene ga også uttrykk for at PTF var en viktig rekrutteringsarena for dem, og mange mente PTF i bedrift gjorde det lettere for skolesvake å få læreplass. Det var forskjeller mellom ulike linjer. 34 Våre vurderinger FAFOs evaluering av PTF viser at elever får mer uttelling for PTF ute i arbeidslivet enn på skolen. Unge funksjonshemmede anbefaler derfor at skoleeierne og skolene får klare føringer på at de skal prioritere bedriftsopplæring over PTF i skolen. PTF i skole bør være et alternativ skolen kan ty til når opplæring i bedrift ikke har vært mulig å oppnå. Opplæring i bedrift gjennom skolen gir elever en økt forståelse av faget og yrket, og mye tyder på at PTF øker sjansen for å få læreplass, spesielt for skolesvake elever. Det har ikke blitt undersøkt hvordan tidlig utplassering i bedrift slår ut for elever med funksjonshemminger. Det er flere faktorer som underbygger en påstand om at PTF kan øke sjansen for å få læreplass for elever med tilretteleggingsbehov. Opplæring i bedrift kan bidra til å bygge ned potensielle fordommer blant arbeidsgivere. Det kan også gi elevene mulighet til å vise fram at de kan bidra på lik linje med andre elever hvis de får den nødvendige tilretteleggingen. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Læreplanen til prosjekt til fordypning endres slik at skoleeiere får klare føringer på at opplæring i bedriften skal prioriteres over opplæring i skole. Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov n av fylkeskommunene vi intervjuet var åpne om at de var avhengige av et fåtall arbeids- med et sterkt sosialt engasjement, for å sikre læreplasser til elevene som fylkes- Egivere kommunene opplevde som vanskelige å formidle. De refererte til bedriftene som tok inn disse lærlingene som «englene våre». Disse bedriftene strakk seg langt, og var ofte villige til å påta seg ekstra kostnader og arbeidsmengde ved å ta inn disse elevene. Dette viser at det er viktig med offentlige ordninger som reduserer kostnadsbarrieren for lærebedrifter som tar inn lærlinger med tilretteleggingsbehov. Tilskuddsordningen til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov skal bidra med å finansiere lærebedriftens kostnader som ikke dekkes av de ordinære tilskudd til lærebedrifter. Ordningen dekker personellressurser, og brukes ikke til å dekke tilrettelegging av det fysiske arbeidsmiljøet, eller innkjøp av hjelpemidler. 35 I 2010 fikk 84 søkere avslag med begrunnelse om at midlene allerede var disponert. Fra og med 2011 skulle alle søkere som oppfylte kriteriene få adgang til midler fra tilskuddspotten. Det var derfor ingen som oppfylte kriteriene som fikk avslag i Potten ble også utvidet for å sikre at endringen lot seg gjennomføre. Ifølge Utdanningsdirektoratet gir lærebedrifter tilbakemelding om at de er avhengige av tilskuddet på grunn av «ekstra-arbeid» med disse kandidatene / lærlingene. Det store flertallet av lærlingene som støttes av ordningen består fagprøve eller kompetanseprøve i løpet av normert tid, og noen består med utvidet læretid. De diagnosene som forekommer hyppigst i søknadene til tilskuddsordningen er lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker, generelle lærevansker og nonverbale lærevansker. 36 Siden ordningen kun dekker personellressurser, vil elever med fysiske tilretteleggingsbehov ikke få dekket kostnadene forbundet med dette gjennom tilskuddsordningen. I disse situasjonene vil det være NAV, og da spesielt Hjelpemiddelsentralen som vil bidra. 37 Gjennom vårt utredningsarbeid fant vi flere svakheter med tilskuddsordningen. Forskjellige fylkeskommuner hadde ulike erfaringer med tilskuddsordningen i. Vi har ikke gjennomført en målrettet undersøkelse rettet mot fylkene, og har dermed ikke grunnlag for å si noe om hvilke opplevelser flertallet av fylkene har med tilskuddsordningen. Vi har derimot fått tilbakemeldinger som strider mot hverandre. 35 Retningslinjene for tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov (2011). Kan lastes ned her: 36 Notat fra Utdanningsdirektoratet «Oversikt over antall søknader om tilskudd til lærlinger og lærekandidater med særskilte 34 Nyen, T. & Hagen Tønder, A. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføring av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. Fafo-rapport 2012:47. s behov fordelt pr. fylkeskommune, for 2010 og 2011 med kommentarer» mottatt 13. april NAVs rolle i å sørge for tilrettelegging for lærlinger med tilretteleggingsbehov er dessverre et tema vi ikke har fått dekket i stor nok grad i prosjektet

17 Ifølge et fagutdanningskontor var det en svakhet at bedriftene ikke visste hvor mye midler de ville få innvilget. Selv om bedrifter søkte om midler, kunne de risikere å få innvilget en liten del av søknadssummen. Et fylke valgte å gi garantier på fylkesnivå, slik at de betalte ut fra egen lomme om den statlige ordningen ikke strakk til. De kunne vise til et eksempel hvor de mente at forskuttering av midler fra fylket var avgjørende for at bedriften til slutt bestemte seg for å ta inn lærlingen. Et annet fylke vi har vært i dialog med vurderer samme løsning med å garantere støtte på fylkesnivå, på grunnlag av lignende erfaringer. En tredje fylkeskommune var svært fornøyd med den tilskuddsordningen, og hadde ikke erfaringer med at den var uforutsigbar. Våre vurderinger Mye tyder på at fylkeskommuner ofte er avhengige av bedriftene med et engasjement utenom det vanlige, som er villige til å ta på seg ekstra kostnader for å ta inn lærlinger som oppleves som vanskelige å formidle. Disse bedriftene alene klarer ikke å dekke behovet for læreplasser for lærlinger med «særskilte behov». Det er derfor viktig at det finnes offentlige ordninger som kan redusere kostnadsbarrieren ved å ta inn lærlinger med tilretteleggingsbehov. Tilrettelegging i lærebedriften lle som svarte på spørreundersøkelsen hadde fått læreplass, og mange trengte tilret- ute i lærebedriften. Vi spurte om hvem som hadde hjulpet dem med å få på Atelegging plass tilretteleggingen på lærebedriften. Figur 16 viser at kollegaer spilte en svært viktig rolle. 16 av 36 svarte at de ordnet tilretteleggingen på egen hånd, og 8 av 35 svarte at de ikke hadde fått den tilretteleggingen de trengte. 11 hadde krysset av for at NAV hjalp med tilretteleggingen. Hvis arbeidsgiver ordnet tilretteleggingen gjennom NAV kan det være NAV har vært involvert i flere situasjoner, uten at lærlingen har fått vite om det. Det er derfor vanskelig å si noe om NAVs rolle med å få på plass tilretteleggingen ute i lærebedrifter på grunnlag av funnene i denne undersøkelsen. Det er uheldig at enkelte fylker har hatt negative erfaringer med ordningen, og har måttet gi egne garantier når de har erfart at den statlige ordningen ikke har strukket til. Unge funksjonshemmede mener derfor at tilskuddsordningen bør økes, for å sikre at lærebedriftene får en sikkerhet om at eventuelle kostnader vil bli dekket. I Samfunnskontrakten mellom partene i arbeidslivet og myndighetene står det at statlige myndigheter skal utarbeide nye retningslinjer for støtte til bedrifter som tar inn lærlinger som er «vanskelige å formidle». 38 Arbeidet med nye retningslinjer bør basere seg på en evaluering av den nåværende tilskuddsordningen for bedrifter som tar inn lærlinger/lærekandidater med særskilte behov. Det må prioriteres at lærebedriftene får den forutsigbarheten de trenger, og ikke må vente lenge etter kontraktinngåelse før de får vite om de får dekket kostnader forbundet med tilrettelegging. Det bør også vurderes om ordningen skal utvides til å ivareta elever med tilretteleggingsbehov som går utover rene personellressurser. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Tilskuddsordningen til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov bør økes, slik at bedriftene fullt ut får dekket kostnader. Nye retningslinjer for støtte til bedrifter som tar inn lærlinger som anses som «vanskelige å formidle» bør basere seg på en evaluering av den nåværende ordningen. 38 Kunnskapsdepartementet (2012) «Samfunnskontrakten for flere læreplasser». Kan leses her: KD/Vedlegg/Vgo/Samfunnskontrakt_for_flere_laereplasser_2012_2015.pdf 32 33

18 Hvilke utfordringer som kunne dukke opp hvis en lærling hadde mye fravær hos lærebedriften, var en problemstilling som hverken ble dekket i intervjuene eller i spørreundersøkelsen. Stillingsvernet til lærlinger er hjemlet i opplæringsloven. Lærekontrakten kan heves av partene hvis de er enige, og etter at lærebedriften har orientert fylkeskommunen skriftlig om det. 39 Til tross for prinsippet om gjensidighet i oppheving av lærekontrakten, finnes det eksempler på lærlinger som har blitt presset ut av en lærekontrakt mot sin vilje. Dette er et tema som ble berørt i NIFU-rapporten «Bortvalg og kompetanse», hvor det vises til at ungdommer med helseproblemer kan oppleve å få beskjed eller råd fra arbeidsgiveren om å slutte. I rapporten fortalte en av intervjudeltakerne følgende: Da jeg var sykmeldt for andre gang, fikk jeg beskjed fra arbeidsgiver om at jeg bare kunne levere verktøykassa når jeg kom tilbake. At jeg var ferdig der som lærling. 40 Våre vurderinger Det var mange som svarte at de måtte ordne tilretteleggingen selv, eller at de ikke fikk den tilretteleggingen de trengte. Dette tyder på at det er et behov for å styrke bevisstheten og kunnskapen ute i lærebedriftene om hvilke muligheter som finnes. Det bør utarbeides en veileder i samarbeid med opplæringskontorene rettet mot lærebedrifter om hvordan sikre god tilrettelegging for lærlinger. Det er en utfordring om legitime fraværsgrunner som sykdom og helseutfordringer fører til at lærlinger mister læreplassen og muligheten til å ta fagbrev. Her er det viktig med god og tett oppfølging fra skolen også mens elever er ute i lære. I tillegg må det sikres at elevene får nødvendig informasjon om rettigheter og plikter før, og under læretiden. Per i dag står det lite informasjon om hvilke rettigheter man har som lærling på vilbli.no. Vilbli.no er en viktig informasjonsportal for videregående elever, og det er derfor nødvendig at siden blir oppdatert med mer utfyllende opplysninger om rettigheter, og oversikter over hvilke instanser lærlinger burde oppsøke hvis de har ulike bistandsbehov. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Det utarbeides en veileder i samarbeid med opplæringskontorene rettet mot lærebedrifter om hvordan sikre god tilrettelegging for lærlinger. Vilbli.no må bli oppdatert med utfyllende opplysninger om yrkesfagelever og lærlingers rettigheter og plikter, og oversikter over hvilke instanser lærlinger kan oppsøke hvis de har ulike bistandsbehov. Konklusjon enne rapporten gir et bredt overblikk over ulike utfordringer yrkesfagelever med funk- møter på veien mot fagkompetanse. En fortsatt satsing på å øke antall Dsjonshemminger læreplasser generelt er nødvendig for å bedre situasjonen for yrkesfagelever med funksjonshemminger. Det er et klart behov for ytterligere kunnskap om denne gruppen. I tillegg vil etableringen av et praksisrettet, toårig fagopplæringsløp gjennom skolen kunne bidra til å øke gjennomføringen på yrkesfag. På bakgrunn av rapporten anbefaler Unge funksjonshemmede: Det gjennomføres jevnlige undersøkelser, for eksempel gjennom nasjonale undersøkelser som Elevundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen, for å øke kunnskapen om yrkesfagelever og lærlinger med funksjonshemminger. Fagopplæring gjennom skolen bør bli et alternativ til læretid i bedrift, og utvides til å bli et toårig, praksisrettet løp. Det tilrettelegges for at flere kan ta fleksible, individuelt tilpassede utdanningsløp. Lærekandidatordningen utvides. Det utarbeides en veileder rettet mot rådgivere om hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes både på skolen og ute hos lærebedrifter. Rådgivningstjenesten styrkes slik at tjenesten blir lett tilgjengelig, og rådgivere får mulighet til å gi alle elever god rådgivning. Det fastsettes nasjonale kompetansekrav for yrkes- og utdanningsrådgivere basert på Utdanningsdirektoratets anbefalte kompetansekrav. Fravær som skyldes helse og velferdsgrunner som kan dokumenteres av helsepersonell skal ikke føres på vitnemålet eller kompetansebevis. Læreplanen til prosjekt til fordypning bør endres slik at skoleeiere får klare føringer på at opplæring i bedriften skal prioriteres over opplæring i skole. Tilskuddsordningen til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov bør økes, slik at bedriftene fullt ut får dekket kostnader. Nye retningslinjer for støtte til bedrifter som tar inn lærlinger som anses som «vanskelige å formidle» bør basere seg på en evaluering av den nåværende ordningen. Det utarbeides en veileder i samarbeid med opplæringskontorene rettet mot lærebedrifter om hvordan sikre god tilrettelegging for lærlinger. 39 LOV nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). 4.6 Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt, «Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert fylkeskommunen skriftleg om det.» 40 Markussen, E., et al. (2008) Bortvalg og kompetanse. NIFU Rapport 13/2008. s 155. Vilbli.no må bli oppdatert med utfyllende opplysninger om yrkesfagelever og lærlingers rettigheter og plikter, og oversikter over hvilke instanser lærlinger kan oppsøke hvis de har ulike bistandsbehov

19 Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og har i dag 32 medlemsorganisasjoner. Til sammen har disse rundt medlemmer. Unge funksjonshemmedes formål er å sikre deltagelse og samfunnsmessig likestilling for ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom. KONTAKTINFORMASJON Tlf: Mariboesgate 13, 0183 Oslo

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Status samfunnskontrakten

Status samfunnskontrakten Avdeling for fagopplæring Nettverkssamling vekslingsmodeller 13. oktober 2014 Status samfunnskontrakten Jan Tvedt, nestleder Målsettinger Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Alternativt Vg3 i skole

Alternativt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 Liv Marit Meyer Petersen Rådgiver/formidlingsansvarlig Utdanningsavdelingen, fagopplæringseksjonen Historikk og status lærekandidater

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer