Budsjett 2018 Økonomi- og handlingsplan Vedtatt av kommunestyret

Transkript

1 Budsjett 2018 Økonomi- og handlingsplan Vedtatt av kommunestyret

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 7 Plangrunnlaget... 9 Plangrunnlaget... 9 Overordnede mål for kommunen... 9 Strategiske hovedgrep... 9 Status og rammebetingelser Statsbudsjettet for Utvikling i økonomiske nøkkeltall Vurdering av økonomisk status Befolkningsutvikling Hovedtallene i budsjettforslaget Disponering av driftsrammen Sentrale inntekter Finansinntekter og -utgifter Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Til disposisjon for tjenesteområdene Investeringer i økonomiplanen Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Budsjettskjema 2A Investering Budsjettskjema 2B per område Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Handlingsregler Nye Asker Kommunens tjenesteområder Skatt og finans Driftsbudsjett med endringer Folkevalgte organer og politisk sekretariat Beskrivelse av dagens virksomhet Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Tjenestekvalitet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Administrasjon og fellesutgifter Side 1 av 144

3 Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Verbalvedtak Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Grunnskole Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Verbalvedtak Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Barnehage Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Verbalvedtak Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Røykenhuset Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Side 2 av 144

4 Verbalvedtak Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer PPT Beskrivelse av dagens virksomhet Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Røyken voksenopplæring Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Trygghet i lokalsamfunnet Beskrivelse av dagens virksomhet Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Tjenestekvalitet Verbalvedtak Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Pleie og omsorg Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Verbalvedtak Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Side 3 av 144

5 Investeringsbudsjett Helsetjenester Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Sosialtjenester Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Kultur og idrett Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Kostra-analyse Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Verbalvedtak Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Vann og avløp Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Verbalvedtak Side 4 av 144

6 Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Kommunale veier og trafikksikkerhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Plan, bygg og oppmåling Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Investeringsbudsjett Brann og redningstjenesten Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Organisasjon Fokusområde: Tjenestekvalitet Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Miljø og klima Beskrivelse av dagens virksomhet Kostra-analyse Utviklingstrekk og risikoområder Fokusområde: Tjenestekvalitet Verbalvedtak Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Side 5 av 144

7 Investeringsbudsjett Næring Beskrivelse av dagens virksomhet Utviklingstrekk og risikoområder Overordnede mål Mål Driftsbudsjett Driftsbudsjett med endringer Vedlegg Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 2A Investering Budsjettskjema 2B per område Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Vedlegg - Økonomiplan per enhet Side 6 av 144

8 Forord Folkevalgte og ansatte i Røyken kommune jobber aktivt for å levere gode velferdstjenester til innbyggerne, og legge til rette for videreutvikling av gode lokalsamfunn og fremtidsrettede tjenester i en kommune hvor folketallet vokser raskt. Frem mot 2020 skal vi arbeide med å bygge en ny kommune sammen med Hurum og Asker. Dette er en stor fusjonsprosess som er krevende for både ansatte, og folkevalgte. Den jobben som gjøres nå, er svært viktig for at den nye kommunen skal få en god start. Sommeren 2016 vedtok kommunestyrene i Røyken, Hurum og Asker å slå seg sammen fra Dette historiske vedtaket er den overordnede føringen for rådmannens forslag til budsjett og handlingsprogram for 2018 til Det er bare 2 år til sammenslåingen er et faktum. Det betyr at både folkevalgte og ansatte nå jobber sammen for at den nye kommune skal få en god start. Rådmannen foreslår derfor ikke nye tiltak og satsingsområder i Røyken kommune de siste to årene. Røyken kommune er en vekstkommune. Det er investert for å legge til rette for fortsatt vekst, og for at kommunen skal være et attraktivt sted å flytte til. Kommunen har en sunn og bærekraftig økonomi. Gjeldsgraden er imidlertid høy og andelen av frie inntekter som går til å dekke renter og avdrag er stor i vår kommune. Det skal gjennomføres investeringer i skoler, barnehager, kirke- og kultursenter som vil øke husleieutgiftene med 18,6 mill i årene fremover. Det er også betydelige investeringer innen vei, vann og avløp som skal gjennomføres. Dette vil bli store økonomiske løft for kommunen, med det er også med på å understøtte en fortsatt utvikling i kommunen, og at Røyken fortsatt skal være et sted det er attraktivt å bygge og bo. De siste årene har folketallet i kommunen vokst med rundt to prosent i året. Det er lagt til grunn at denne veksten skal fortsette i beregningen av kommunens frie inntekter de neste fire årene. Det er vedtatt handlingsregler for den økonomiske utviklingen i kommunen frem til sammenslåingen i Dette gjør at det ikke er rom for nye investeringer, utover det som allerede er vedtatt. Driftsrammene til virksomhetene i kommunen vil fortsatt være stramme, men det er ikke foreslått kutt som vil berøre tjenestene til befolkningen. I tråd med handlingsreglene er det budsjettert med årlige overskudd i perioden frem til Disse overskuddene kanaliseres direkte inn til finansiering av investeringer. Dette gir igjen en positiv effekt på renter og avdrag. Resultatet er at virksomhetene i kommunen får et bedre økonomisk handlingsrom enn det som ellers hadde vært mulig. Ved årsskiftet 2016/2017 var etterslepet i Viva sine investeringsprosjekter på 100 mill. I årets budsjettforslag justeres budsjettet i tråd med realistisk fremdrift. Samtidig er det fokus på gjennomføring av tiltak for å sikre fremtidig avløpskapasitet på Spikkestad og i Slemmestad. Årsaken til etterslepet er i flere tilfeller at grunnerverv og planarbeid har tatt lengre tid enn forutsatt. Det er har også vært for lav prosjektlederkapasitet i Viva, men dette er nå bedret. Som følge av en gjennomgang av realistisk fremdrift med Viva er investeringstilskuddet nedjustert i 2018, og økt i de siste årene i perioden. Rådmannen foreslår også at vei-prosjektet "Sikkerhetsvei Hallenskog" utsettes til neste periode. Dette er et kostbart prosjekt og ved å utsette dette, vil kommunens gjeldsgrad kunne reduseres noe. Side 7 av 144

9 På den annen side er investeringstilskuddet til Viva økt for å ivareta nødvendige VA-tiltak på Spikkestad. Det er også satt av noe investeringsmidler for å starte arbeidet med å realisere vedtatt sykkelstrategi. Side 8 av 144

10 Plangrunnlaget Plangrunnlaget I forbindelse med budsjett 2016 vedtok politikerne overordnede mål for Røyken kommune i handlingsprogram-perioden. Rådmannen foreslår at disse videreføres også i årets rullering. Visjon: Trygghet, læring og mestring Overordnede mål for kommunen Røyken kommune skal være en foregangskommune for fremtidsrettede, miljøvennlige energi- og samferdselsløsninger Røyken kommune skal være en kommune med et mangfold av attraktive, levende og inkluderende tettsteder Røyken kommune skal være en kommune med sunn og god økonomistyring Røyken kommune skal være en kommune som oppmuntrer til frivillig arbeid og et rikt kulturliv Røyken kommune skal være en kommune som setter innbyggerne i sentrum og som leverer tjenester av høy kvalitet Røyken kommune skal være et godt sted å vokse opp Strategiske hovedgrep Tre viktige strategiske hovedgrep Basert på disse målene, har rådmannen definert følgende strategiske hovedgrep Riktige forventninger, ansvarliggjøring, kompetanse og ledelse Strategisk hovedgrep 1 Riktige forventninger Vi kommuniserer tydelig hvilke tjenester kommunen tilbyr og til hvilken kvalitet Vi skaper arenaer der innbyggere og kommunen sammen utvikler nærmiljø og kommunens tjenester All kommunikasjon med innbyggere og samarbeidspartnere tydeliggjør våre tilbud og vår kvalitet på en positiv og realistisk måte Strategisk hovedgrep 2 Ansvarliggjøring Vi bygger på innbyggernes ressurser Folkehelseperspektivet preger kommunens arbeid Side 9 av 144

11 Våre tjenester gir innbyggerne ansvar for eget liv og helse og mulighet til å mestre egen hverdag Frivillig arbeid er et viktig supplement til våre tjenester Strategisk hovedgrep 3 Kompetanse og ledelse Vi er oppmerksomme på utviklingstrekk i samfunnet og setter organisasjonen i stand til å møte dette Vi er åpne for nye ideer og utvikler en endringsorientert og fleksibel organisasjon Vi utvikler og deler kompetansen på tvers i organisasjonen Vi beveger oss fra en flerfaglig til en tverrfaglig arbeidsform Vi involverer oss aktivt i tilegning av kompetanse og utvikling av organisasjon og tjenester En lærende organisasjon kontinuerlig forbedring Røyken kommune skal utvikle sine tjenester etter prinsippet om kontinuerlig forbedring. Som en lærende organisasjon skal lederne ta i bruk nye arbeids- og organisasjonsformer basert på blant annet kunnskapsdeling og samarbeid på tvers i organisasjonen. I henhold til ISO 9001: Kvalitet skal det kontinuerlige kvalitetsarbeidet kjennetegnes ved at: Kvalitetsstyringssystemet skal være forankret i organisasjonen. Det skal skapes en kultur for kontinuerlig oppfølging og forbedring i hele organisasjonen. Det skal finnes et kvalitetsstyringssystem som har klar struktur og er lett tilgjengelig for alle ansatte. Det skal fokuseres på kvalitet i lederskap på alle nivåer. Den opplevde nytteverdien av kvalitetsstyringssystemet skal vær høy blant de ansatte. Det skal utvikles kvalitetsindikatorer innenfor kvalitetsområdene som gir grunnlag for jevnlige målinger. Modellen for kvalitetsforbedring viser hvilke forpliktelser den enkelte leder har i sitt kvalitetsarbeid. Side 10 av 144

12 Ledelsens gjennomgang Ledelsens gjennomgang skal gjennomføres årlig av lederteam. Dette vil danne grunnlaget for tertialrapporter til politisk nivå. Gjennomgangen skal omfatte beslutninger og tiltak som angår muligheter for forbedringer, behov for endringer i ledelsessystemet og ressursbehov. Følgende skal stå på agendaen: Resultater fra revisjoner (interne, eksterne, forvaltningsrevisjoner fra Kontrollutvalget Tilbakemeldinger fra innbyggerne (Knutepunkt, brukerundersøkelser) Prosessytelse og produktsamsvar (prosesskartlegging, ressurskartanlegging, overholdelse av tidsfrister) Eierskapsoppfølging Anbefalinger for forbedringer Status for forebyggende og korrigerende tiltak (avvik) Resultatet fra gjennomførte risiko-analyser Kontinuerlig forbedring - tiltak for oppfølging fra tidligere gjennomgåelse Endinger som kan innvirke på systemet for kvalitetsstyring (lovendringer, politiske vedtak) Status og rammebetingelser Statsbudsjettet for 2018 Veksten i kommuneøkonomien er beregnet til 3,8 mrd neste år. Dette er i nedre del av det intervallet som ble varslet av regjeringen i kommuneproposisjonen som ble lagt frem i mai. Veksten på 3,8 mrd, er i hovedsak knyttet til utgiftsøkninger i kommunene som må kompenseres for at tjenestetilbudet skal kunne opprettholdes på samme nivå som i Følgende kompensasjoner er gitt: Kompensasjon for demografi, det vil si at det blir flere mennesker i Norge som skal ha tjenester, 2,2 mrd. Kompensasjon for økende pensjonskostnader, 0,85 mrd. Videreføring av opptrappingsplan på rusfeltet, 0,3 mrd Videreføring tidlig innsats i barnehage og skole, 0,2 mrd Forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen, 0,2 mrd Da gjenstår det en økning på 0,05 mrd som kan gå til reell styrking av tjenestetilbudet i kommunesektoren. Kommunen er ventet å få en merinntekt på skatten på 4,0 mrd i I følge regjeringen vil dette ikke bli videreført i Det vil si at mange kommuner vil oppleve å få lavere inntekter i 2018 enn man får i Statsbudsjettet inneholder enkelte særskilte satsinger og tildelinger utenfor inntektssystemet. Dette kan sees på som "øremerking light". Det vil si at det er frie inntekter til kommunen som kommer med merkelapp om hva det ønskes å satse på fra regjeringen. Side 11 av 144

13 (beløp i 1000) Område Forberedelse nye oppgaveog ansvarsdeling i barnevernet Tilskudd til Frivilligsentralen økes Bedre rusomsorg, opptrappingsplan på rusfeltet Boligsosial kompetansetilskudd økes Tap pga økt innslagspunkt utover deflator - Ressurskrevende brukere Tilskudd til flere barnehagelærere (pedagognormen) Økt kommunale barnehageutgifter som følge av botidskrav for kontantstøtte Reduserte kommunale barnehageutgifter som følge av økt kontantstøtte Økt inntektsgrense for gratis kjernetid i Barnehage. Tidlig innsats ved overgang mellom barnehage og skole Økt foreldrebetaling i barnehage med 110 kr pr mnd. Vigselsmyndighet, ansvaret overføres til kommunene Komp i statsbudsjettet Forslag til disp. i Røyken Kommentar Røyken kommune er med i pilotprosjekt i barnevernet. Midlene deles ikke ut. Kompenseres. Beløpet er budsjettert på kultur og idrett Styrkingen er innarbeidet i budsjettet Tilskuddet økes ytterligere i Tildelingsenheten kompenseres tilsvarende. Merkostnadene kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Tildelingsenheten. Øremerket tilskudd i 2017 innlemmes i rammetilskuddet fra Deles ut til Barnehageområdet. Fra 1.juli 2017 ble det innført krav om fem års botid for rett til kontantstøtte. Endringen vil kunne øke etterspørselen etter barnehageplass. Barnehageområdet er kompensert. Kommunen har blitt trukket i rammetilskuddet som en følge av denne endringen. Begrunnelsen er at flere kan ta ut kontantstøtte ved økt støtte. Kommunen blir kompensert ved økt inntektsgrense. Barnehageområdet er kompensert Oppvekst er kompensert i budsjettet Servicehunder i offentlig regi 20 0 Deles ikke ut Røyken kommune er tildelt Regiontilskudd Tidlig innsats grunnskolen Kommunen har blitt trukket i rammetilskuddet. Det vil beregnes ny sats, driftstilskudd private barnehager fra 1/ hvor dette er innarbeidet. Overføring av oppgaver fra domstolene til kommunene. Beløpet kompenseres Regiontilskuddet overføres til "Nye Asker" Kompenseres. Beløpet er delt ut i budsjettet. I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 3,0% og veksten i varer og tjenester til 1,8%. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 2,6%. I 2018 blir virksomhetene delvis Side 12 av 144

14 kompensert for pris- og lønnsveksten. Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av at de lokale forhandlingene blir effektuert i kommunen. Alle kommunale gebyrer er økt med 2,6% der ikke annet er oppgitt. Utvikling i økonomiske nøkkeltall Røyken 2015 Røyken 2016 Asker Hurum KOSTRA gruppe 13 Økonomi Frie inntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,3 % 3,2 % 7,7 % 3,1 % 4,3 % Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 33,8 % 30,7 % 93,2 % 64,9 % 85,6 % Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent 40,1 % 38,3 % 58,1 % 34,7 % 37,4 % av brutto driftsinntekter Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter 31,0 % 29,0 % 15,9 % 33,4 % 29,3 % Asker har betydelig høyere frie inntekter per innbygger (skatt og rammetilskudd) enn både Hurum og Røyken. Dette skyldes at Asker både har høyere skatteinntekter og flere innbyggere. Røyken er tilnærmet like snittet i KOSTRA gruppe 13 på frie inntekter. Askers høye inntekter medfører også at kommunen kan prioritere andre og flere tiltak innenfor hvert enkelt tjenesteområde enn Hurum og Røyken. Netto driftsresultat er også høyere i Asker enn i de andre kommunene. I 2016 var driftsresultatet i Røyken kommune på 3,2%, som er på grønt nivå i henhold til de vedtatte handlingsreglene. Vurdering av økonomisk status Kommunen har ved hjelp av stram styring oppnådd en sunn økonomi de siste årene. Kommunen har gjennomført store investeringer. Det innebærer at kommunen har en høy gjeldsgrad, og sammenlignet med mange andre kommuner går en stor andel av kommunens frie inntekter til å betale renter og avdrag på lån. I forbindelse med tertialrapporten la rådmannen frem en økonomisk prognose som tilsier et mindreforbruk på 9,0 mill i forhold til budsjett i år. Hovedårsaken er at det så langt ligger an til at skatteinngangen blir 14 mill bedre enn budsjettert i inneværende år. Virksomhetene i kommunen har en svært tett og god økonomistyring. Det er allikevel noen områder som ikke vil oppnå budsjettet sitt i år: Vi har flere barn som mottar barnehageplass, enn det vi har klart å forutse. Dette skyldes at kommunen har en rask befolkningsvekst og tilflytting av barnefamilier. Det sentrale grunnskoleområdet vil også få et merforbruk i år, som følge av et økende behov for plasser i spesialskoler utenfor kommunen og økte transportkostnader for elever. Side 13 av 144

15 Dette er vedvarende utgiftsøkninger som må dekkes opp i rådmannens budsjettforslag for 2018 slik at vi sikrer realistiske budsjetter fremover. Befolkningsutvikling Demografi åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Prognose type: Høy nasjonal vekst Prognose periode: 4 Befolkningen i Røyken har økt med 9,2% de siste 4 årene. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen år, men veksten har også vært relativt høy i aldersgruppen 0-5 år. Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og ramme tilskuddet avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen bør sette av penger til de neste årene. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte Side 14 av 144

16 kommune. Prognosen utarbeides med flere alternative vekst-scenarier. Rådmannen har kommet frem til gjennom de siste års erfaringen at SSB sitt scenario med høy vekst kan se ut til å stemme godt med utviklingen i Røyken. I dette alternativet vil Røyken få en årlig befolkningsvekst på mellom 1,9 og 2,4% de neste fire årene. I årets rullering av økonomiplanen er SSB sin høy-alternativs prognose lagt til grunn for beregning av utgifter og inntekter. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot 2021, se egen tabell ovenfor. For å kunne se trendene, er det tatt med historiske tall fra Den årlige veksten har vært mellom 2,0% og 2,7% de siste 5 årene. Veksten de neste 4 årene blir mellom 1,9% og 2,4%. Fordelingen av veksten mellom aldersgruppene ser også ut til og fanges godt opp i SSB sitt høyalternativ. 0 - åringer år Total Side 15 av 144

17 Barnehage (1-5 år) år år år Total Ovenfor følger en grafisk fremstilling av utviklingen i aldersgruppen 0 -åringer og barnehagebarn 1-5 år. Siden 2013 har det vært en jevn vekst i gruppen 0-5 åringer, som blant annet skal ha barnehageplass. Trenden antas å fortsette i planperioden. Side 16 av 144

18 Grunnskole (6-15 år) år år år Total Aldersgruppen 6-15 år representerer en betydelig del av kommunens budsjetter, ettersom alle i gruppen skal ha skoleplass. Veksten siste 4 år viser en vekst på 4,0% i denne gruppen. Veksten har vært størst i aldersgruppen 6-9 år med hele 9,0% vekst. I planperioden er veksten beregnet til 5,2% i aldersgruppen 6-15 år, veksten vil være størst på ungdomsskoletrinnet i aldersgruppen år. Side 17 av 144

19 Eldre (67-79 år) år Total Gruppen over 67 år er en uensartet gruppe. Det er imidlertid en betydelig andel av gruppen som etterhvert skal ha pleie- og omsorgstjenester av ulike typer. Dette er den gruppen som prosentvis har vokst raskest i perioden. Prognosen tilsier av veksten vil fortsette i økonomiplanperioden, men en sterk vekst i aldersgruppen år. Side 18 av 144

20 Eldre (80-89 år) år Total Eldre (90 år og eldre) år eller eldre Total Side 19 av 144

21 Hovedtallene i budsjettforslaget Disponering av driftsrammen Oversikt Drift Budsjett Rev. Bud. Økonomiplan Beløp i Sentrale inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum sentrale inntekter Sentrale utgifter Premieavvik 1B Lønnspott 1B Avskrivninger 1B Felles inntekter 1B Sum sentrale utgifter Driftsutgifter per programområde Folkevalgte organer og politisk sekretariat Administrasjon og fellesutgifter Skatt og finans Grunnskole Barnehage Røykenhuset PPT Røyken voksenopplæring Trygghet i lokalsamfunnet Pleie og omsorg Helsetjenester Sosialtjenester Kultur og idrett Vann og avløp Kommunale veier og trafikksikkerhet Plan, bygg og oppmåling Brann og redningstjenesten Miljø og klima Næring Driftsutgifter per programområde Korr. finansutgifter i tjenesteområdene Korr. avsetninger i tjenesteområdene Korr. motpost avskrivinger i tjenesteområde Brutto resultat (KOSTRA) Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Motpost avskrivinger i tjenesteområdene Netto resultat (KOSTRA) Side 20 av 144

22 Til ubundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger Overført til investeringsregnskapet Årsoverskudd (-)/Årsunderskudd (+) Rapportene viser en oversikt over disponeringen av driftsrammen i Røyken kommune i planperioden, samt investering og finansiering i samme periode. Investeringene blir fremstilt inklusiv merverdiavgift. Rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt programområde fremkommer også. Oversikt Investering og finansiering Økonomiplan Beløp i Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer Startlån Husbanken Avdrag til Husbanken Andre utlån Egenkapitalinnskudd KLP Sum finansieringsbehov Økonomiplan Beløp i Låneopptak Innlån Husbanken Overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer Bruk av bundne fond Mottatte avdrag på utlån Mva kompensasjon Fra disposisjonsfond til finansiering av investeringer Sum finansiering Økonomiplan Beløp i Sum finansieringsbehov Sum finansiering Udekket finansiering Anskaffelser som har en verdi på over kr og en forventet levetid på mer enn 3 år skal budsjetteres og regnskapsføres i et eget investeringsregnskap. Kommunens investeringer i formålsbygg gjøres gjennom Røyken Eiendom AS (REAS) som er et aksjeselskap som eies 100% av kommunen. Investeringer i bygg belastes derfor kommunen i form av husleie i driftsregnskapet. Side 21 av 144

23 Mens driftsutgifter skal finansieres av kommunens løpende driftsinntekter eller oppsparte midler, kan investeringsutgifter også lånefinansieres. Tabellene viser sum investeringer i perioden , samt hvordan dette er finansiert. Sentrale inntekter Budsjett Økonomiplan Beløp i Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. I tillegg mottar kommunen statstilskudd fra ulike statlige tilskuddsordninger, som budsjetteres på finansområdet. Dette er i første rekke integreringstilskudd til flyktninger og rentekompensasjon for investeringer i sykehjem, skoler og kirkebygg. Skatt på inntekt og formue Skatteinntekten er en sentralt fastsatt andel av personbeskatningen i kommunen. Skatt fra næringsvirksomhet tilfaller ikke kommunen. Skatteinngangen må estimeres av kommunen selv. Figuren nedenfor viser skatteinngangen i Røyken, målt opp mot budsjettert nivå hittil i Røyken kommune har budsjettert med en vekst på 3,8 % i inneværende år. Hittil i år har det vært en vekst på hele 6,7 %. Dette gir en merinntekt på 14,2 mill i forhold til budsjett så langt i år. Januar og februar var spesielt sterke måneder. Nivået normaliserte seg litt utover våren. De siste månedene har imidlertid vært gode. For kommunesektoren totalt har veksten hittil i år vært på 4,0 %, mens budsjettert vekst for hele kommunesektoren er 1,5 %. Det nasjonale vekstanslaget ble nedjustert med 0,5 % våren 2017, på grunn av at lønnsoppgjørene i Norge ble lavere enn forutsatt. Den varslede skattesvikten har imidlertid ikke kommet. I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet, ble det nasjonale vekstanslaget for 2017 oppjustert til 3,3 %. Side 22 av 144

24 KS mener at årsaken til de gode skattetallene i år kan være at skattbart aksjeutbytte i 2015 var usedvanlig høyt, og at dette nivået for mange skatteytere er videreført i forskuddsutskrivingen for Skatteytere som ikke endrer skattekortet sitt vil betale for mye skatt i 2017, men de vil få det igjen i KS sier at dette vil, sammen med lønnsoppgjøret, kunne dempe skatteveksten en del både i Røyken og Landet for øvrig fremover. Kommunaldepartementets skatteanslag for Røyken kommune baserer seg på gjennomsnittlig skatt pr innbygger siste tre år og antall innbyggere pr Rådmannen har valgt å legge inn en ekstra skattevekst på 15 mill som følge av at det forventes en befolkningsvekst frem til Dette er en praksis som også er lagt til grunn i tidligere budsjettforslag. På bakgrunn av at skatteinngangen i kommunesektoren de siste årene har vært vesentlig bedre enn det finansdepartementet har klart å forutse, har rådmannen lagt inn en ytterligere skattevekst på 10,0 mill for vår kommune for Det innebærer at rådmannen har beregnet veksten i skatteinntekten 25 mill høyere enn kommunaldepartementets anslag. Dette utgjør 3,8 %. Det er viktig å være oppmerksom på at budsjettforslaget innebærer en økt risiko på dette området i forhold til tidligere år. Skatteanslaget i langtidsbudsjettet for baserer seg på befolkningsprognoser. I årets rullering av økonomiplanen har rådmannen basert seg på SSB sin befolkningsprognose. Da er høy-alternativet lagt til grunn. Denne prognosen innebærer en årlig befolkningsvekst på ca. 2,1 % i Røyken. I langtidsbudsjettet er skatteanslaget satt ved å gange opp befolkningsveksten med gjennomsnittlig skatt pr innbygger siste tre år. Ordinært rammetilskudd Rammetilskudd er statlige overføringer til kommunene, basert på et inntektssystem. Dette systemet består av følgende komponenter: Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2018 er antall innbyggere pr (525,7 mill) Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Trekk på 45,3 mill). Vekst-tilskudd (ny ordning fra 2015): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,5 % får dette tilskuddet. (8,5 mill) Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger mellom kommunene. Dette beløpet må estimeres av kommunen selv, og avhenger av skatteinngangen i Røyken sammenlignet med landsgjennomsnittet. (Trekk på 12,6 mill). I tillegg får kommunen et særskilt rammetilskudd på 21,1 mill som følge av at vi er med i et forsøk om overføring av statlige barnevernsoppgaver til kommunene. Til slutt vil vi motta et særskilt tilskudd på 5,2 mill som følge av at kommuner som slår seg sammen skal motta fullt basistilskudd frem til sammenslåingen. Med unntak av inntektsutjevningen som beregnes løpende gjennom året er rammetilskuddet for 2018 kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er naturlig nok usikker og avhenger av hvor mange personer som skatter til Røyken og hva de betaler i skatt. I røyken har inntektsutjevningstrekket i rammetilskuddet vært som følger, målt mot budsjett i 2017: Side 23 av 144

25 Status pr september 2017 er at vi er trukket 7,6 mill i rammetilskudd gjennom inntektsutjevningen. Dette er 3,5 mill mer enn budsjettert trekk. Årsaken til dette er at skatteveksten hittil i år har vært noe høyere i Røyken enn landsgjennomsnittet. Dette gir med andre ord 3,5 mill i lavere rammetilskudd enn budsjettert hittil i år. I neste års budsjett er trekket gjennom inntektsutjevningsordningen budsjettert til 12,6 mill. Andre generelle statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd Flyktningetilskudd Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsboliger Rentekompensasjon skolebygg/kirke Sum Flyktningtilskuddet baserer seg på et mottak av 60 flyktninger pr år i 2016 og 2017 som er i henhold til kommunestyrevedtaket. I planperioden er det lagt inn et årlig mottak av 20 flyktninger pr år. Rentekompensasjon til skolebygg, kirke og sykehjem er i henhold til tildelt ramme i husbanken. Side 24 av 144

26 Finansinntekter og -utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Renteinntekter og utbytte Finansinntekter er renteinntekter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. I planperioden 2018 til 2021 er renteinntekter og utbytte fra selskaper budsjettert slik: REU Oredalen Røykenbadet Renteinntekter Sum Renteutgifter, prov. og andre finansutgifter Kommunens renteutgifter øker med 5,9 mill de neste årene. Dette er i hovedsak som følge av at kommunens gjeld til investeringer fortsatt er økende. Renteøkningen er imidlertid lavere enn i forrige økonomiplan. Dette skyldes to forhold: Etter en gjennomgang med Viva om realistisk gjennomføringstakt for vedtatte investeringer innen vei, vann og avløp, er flere større prosjekter flyttet ut i tid. (Se VIVA sitt investeringsbudsjett) Gjennom innføringen av handlingsregler i Nye Asker, er kommunen pålagt å budsjettere med et netto driftsresultat på minimum 1,75 %. Rådmannen foreslår at dette overskuddet overføres direkte til finansiering av investeringsbudsjettet. Dette gjør at lån får en lavere andel i finansieringen av investeringer. Dette er igjen positivt for kommunens rente- og avdragsutgifter fremover. Følgende renteutvikling er lagt til grunn i budsjettet: mnd. Nibor 0,96% 1,2% 1,55% 1,75% Dette stemmer overens med Norges banks antatte rentebane. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til den fremtidige renteutviklingen. Kommunen har derfor sikret deler av porteføljen med fast rente. Grafen nedenfor viser utviklingen i fastrenteandelen, gitt de avtalene som er inngått: Side 25 av 144

27 Grønt indikerer lån med fast rente. Blått indikerer lån med flytende rente. De lyse fargene er lån som planlegges tatt opp, mens de mørke fargene er lån som er tatt opp. Låneporteføljen vil øke fra 502 mill i 2017 til 714 mill i 2021, med det investeringsprogrammet som er foreslått. Startlån er her ikke medregnet. Den blå linjen viser prosentvis andel av porteføljen som er rentesikret. Andelen er fallende i 4-årsperioden. Dette er fordi Røyken kommune bør tilpasse seg Nye Asker kommune sin finansstrategi, hvor det er forsvarlig med en høyere renteeksponering. I tillegg til kommunens egne lån, hefter kommunen for lån i REAS gjennom kommunale garantier. Lånene betjenes gjennom at kommunen betaler husleie til REAS. Gitt de vedtatte investeringsprosjektene, vil lånegjeldsutviklingen i REAS bli som følger: Også i REAS er en betydelig andel av låneporteføljen sikret gjennom fastrenteavtaler. Side 26 av 144

28 Avdrag på lån Budsjettposten inneholder avdrag på lån til tidligere gjennomførte og fremtidige investeringer som foreslås. Avdragene er justert ned fra 2017 til Det skyldes at kommunen i år vil betale inn ca. 7 mill mer i avdrag enn kommunelovens minstekrav. I rådmannens budsjettforslag foreslås det at avdragene følger kommunelovens minstekrav fremover. Dette kravet går ut på at gjelden skal nedbetales i samme takt som investeringene avskrives. Avdragene er økende i perioden. Dette kommer av planlagte investeringer fortsatt fører til en økende gjeldsgrad. Det er to forhold som medfører at avdragene øker mindre i denne rulleringen av økonomiplanen enn i forrige plan: Investeringstilskuddet til Viva foreslås nedjustert i henhold til realistisk fremdriftsplan i vei- og VA investeringer. Se Viva sitt budsjettforslag. Kommunen budsjetterer med et positivt netto driftsresultat, i henhold til handlingsreglene i Nye Asker. Dette overskuddet foreslår rådmannen å kanalisere inn som egenkapital til investeringene. Totalt foreslås 117 mill overført fra drift til investering i 4-årsperioden. Det er viktig å merke seg at dette forutsetter at kommunen faktisk får de budsjetterte overskuddene fremover. Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett Økonomiplan Beløp i Til ubundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger Til ubundne avsetninger Det er ikke budsjettert med en videre oppbygging av disposisjonsfondet i planperioden. Bruk av ubundne avsetninger Handlingsregelen til Nye Asker tilsier at disposisjonsfond skal være over 5 % av løpende inntekter. Røyken kommune har ca. 8,6 % (prognose 2017). Rådmannen anbefaler derfor at 10 mill av disposisjonsfondet benyttes til å finansiere investeringer i Dette bidrar positivt til kommunens økonomi fremover, gjennom reduserte rente- og avdragsutgifter. Side 27 av 144

29 Til disposisjon for tjenesteområdene Beløp i 1000 Budsjett Økonomiplan Oppsummering sentrale poster Frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Overført til investering Sum sentrale inntekter og utgifter - Til fordeling tjenesteområdene Sum fordelt tjenesteområdene Side 28 av 144

30 Investeringer i økonomiplanen Beløp i tusen Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Plan, bygg og oppmåling Videreutvikling av kartsider og automatisering av arbeidsoppgaver Sum Plan, bygg og oppmåling Sum Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Beløp i tusen Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Administrasjon og fellesutgifter Digitalisering av byggesaksarkivet/oppmålingsarkivet Ferdigstillelse av gamle papirarkiv Kjerneinvestering IKT LØPENDE Kjøp av eiendommer i Slemmestad Utskifting av aksesspunkt Utskiftning av PC-er Utviklingsinvesteringer IKT LØPENDE Sum Administrasjon og fellesutgifter Grunnskole Elev-PCer LØPENDE Inventar og utstyr til Sydskogen og Torvbråten barneskole Inventar/IKT-utstyr flytte fra drift til investering LØPENDE Universell utforming skole - flyttet fra drift LØPENDE Sum Grunnskole Pleie og omsorg Ventilasjon på Legevakta (BBO) Sum Pleie og omsorg Kultur, idrett og næringsutvikling Meråpent bibliotek ved Midtbygda filial Isdammen Høvikvollen, utførsel gang/sykkeltrase Nytt servicebygg på Høvikvollen Rampe ved Slemmestad kirke hovedinngang Rehab.program Røyken kirke Ski og sykkeltrase Lingsom-Båtstø- Nærsnes Utomhus område ved Frydenlund skole/flerbruksanlegg Åros - Kstyre nr.133/17 Sum Kultur, idrett og næringsutvikling Side 29 av 144

31 Beløp i tusen Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Vann og avløp Investeringstilskudd Avløp til Viva LØPENDE Investeringstilskudd vann til Viva LØPENDE Sum Vann og avløp Kommunale veier og trafikksikkerhet Investeringstilskudd vei til Viva LØPENDE Spikkestad Torg (kommunalt prosjekt) Sum Kommunale veier og trafikksikkerhet Plan, bygg og oppmåling Flyfotografering og ny kartlegging Videreutvikling av kartsider og automatisering av arbeidsoppgaver Sum Plan, bygg og oppmåling Miljø og klima Oppfølging av energi- og klimaplanen Sum Miljø og klima Sum Side 30 av 144

32 Oversikt Investering og finansiering Økonomiplan Beløp i Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer Startlån Husbanken Avdrag til Husbanken Andre utlån Egenkapitalinnskudd KLP Sum finansieringsbehov Økonomiplan Beløp i Låneopptak Innlån Husbanken Overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer Bruk av bundne fond Mottatte avdrag på utlån Mva kompensasjon Fra disposisjonsfond til finansiering av investeringer Sum finansiering Økonomiplan Beløp i Sum finansieringsbehov Sum finansiering Udekket finansiering Side 31 av 144

33 Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Tjenesteområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Folkevalgte organer og politisk sekretariat Administrasjon og fellesutgifter Skatt og finans Grunnskole Barnehage Røyken voksenopplæring Pleie og omsorg Helsetjenester Kultur og idrett Vann og avløp Kommunale veier og trafikksikkerhet Plan, bygg og oppmåling Brann og redningstjenesten Miljø og klima Sum investeringer Side 32 av 144

34 Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 33 av 144

35 Handlingsregler Nye Asker Handlingsreglene tilsier at netto driftsresultat minst skal være 1,75 % av løpende inntekter i perioden. Videre skal disposisjonsfondet (frie fond) minst være 5,0 % av løpende inntekter. Det siste kravet er at lånegjelden ikke skal overstige 100 % av løpende inntekter. Nedenfor omtales hver av handlingsreglene, og hvordan dette er ivaretatt i rådmannens budsjettforslag. Figuren nedenfor viser budsjettert netto driftsresultat i økonomiplanperioden: I 2016 hadde kommunen et netto driftsresultat som ble høyere enn handlingsregelen. Dette skyldtes merinntekt på skatten, lavere pensjonsutgifter og god budsjettdisiplin i virksomhetene. I 2017 er det ventet at resultatet blir noe lavere enn handlingsregelen. I rådmannens budsjettforslag for 2018 har det ikke vært mulig å oppnå handlingsregelen fullt ut, uten å foreta uønskede kutt i tjenestene. I planperioden er det budsjettert med økende netto driftsresultat, og i 2021 ligger nøkkeltallet på 2,3 %. Gjennomsnittet for de fire årene er 1,75 %. Figuren nedenfor viser utviklingen i disposisjonsfond (frie fond) i perioden: Side 34 av 144

36 Disposisjonsfondet overstiger handlingsregelen i hele perioden. Det er derfor budsjettert med å bruke 10 mill fra disposisjonsfondet til finansiering av investeringer i Det er derfor ikke budsjettert med noen videre oppbygging av fondet de neste fire årene. Tabellen nedenfor viser budsjettert utvikling: Disposisjonsfond Avsetning Bruk, drift Bruk, investering Disposisjonsfond Den siste handlingsregelen er at lånegjelden ikke skal overstige 100 % av løpende inntekter. Denne handlingsregelen er ikke så lett for Røyken kommune å tilpasse seg, ettersom det er gjennomført og vedtatt gjennomført investeringer, som gjør at kommunen har en gjeldsgrad som er vesentlig høyere enn handlingsregelen. Rådmannen har imidlertid forsøkt å begrense gjeldsgraden mest mulig fremover. Følgende utvikling er budsjettert (Kommunen og REAS samlet): Gjeldsgraden vil gå noe opp frem til Dette skyldes vedtaket om å bygge to nye skoler i Bødalen. Økningen i gjeldsgrad er imidlertid lavere enn i forrige rullering av økonomiplanen. Dette skyldes følgende forhold: Vedtatte investeringer innen vei, vann og avløp i Viva er skjøvet i tid, for å sikre samsvar med realistisk fremdriftsplan. Det er foreslått å overføre totalt 117 mill fra de årlige driftsoverskuddene til finansiering av investeringer. Dette forutsetter at kommunen faktisk oppnår de budsjetterte overskuddene. Det er ikke foreslått nye investeringer utover det som er vedtatt tidligere Side 35 av 144