Regnskap, årsberetning og årsrapport 2014 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Transkript

1 Bruene i Fet. Fotograf: Roger Wangberg Regnskap, årsberetning og årsrapport 2014 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 2

3 Innhold 1 Visjon, verdier, overordnede mål Visjon Fet kommunes verdier Overordnet mål Ordførerens oppsummering Rådmannens oppsummering Politisk organisering Fet kommunestyre Råd og utvalg Årsberetning Driftsregnskapet Regnskapsmessig resultat / mindreforbruk Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Likestilling Etikk Betryggende kontroll Diskriminering, tilgjengelighet Finansforvaltning Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rapport om gjeldsporteføljen 2014 fra Bergen Capital Management AS Regnskap Hovedoversikter Noter Investeringsprosjekter Oppvekst Barnehager Garderåsen barnehage Nerdrum og Nygård barnehager Østersund og Jahren barnehager, Roven familiebarnehage Ramstadskogen barnehage Dalen barnehage Paviljongen barnehage

4 9.8 Fellesutgift barnehage Grunnskole Skolefritidsordning Fellesutgift SFO Dalen skole og SFO Hovinhøgda skole og SFO Riddersand skole og SFO Østersund ungdomsskole Garderåsen skole og SFO Innføringsklasse Fellesutgift grunnskole Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Helse og omsorg Helse og omsorg Fellesutgifter Helse- og omsorg Tildelingskontoret Pålsetunet Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Helsetjenesten NAV -kommunal styringslinje Barnevern Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Samfunn og Miljø Kommunalteknikk Gebyrområdene vann, avløp, septik og renovasjon Eiendomsenheten Samfunn og næring Gebyrområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven Gebyrområde Feiing Nedre Romerike Brann og Redningsvesen IKS Kultur Politikk, administrasjon og øvrige områder Administrasjon og politikk Politisk ledelse Rådmannskontoret Personal- og organisasjonsenheten

5 13.5 Personalforvaltning Økonomienheten Informasjonsteknologi Kontroll og revisjon Heia ViTa AS Tros- og livssynssamfunn Kirkelig Fellesråd Årsrapport fra Kirkelig Fellesråd Kommuneplanens fokusområder Fokusområde grønn kommune Fokusområde levende samfunn Fokusområde lokaldemokrati Fokusområde barn og unges oppvekstmiljø Fokusområde kultur Fokusområde tjenester og brukere Fokusområde organisasjon og medarbeidere Fokusområde økonomi Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport Vedlegg Ord og uttrykk til kapittel om finansforvaltning

6 Om KOSTRA-tall i årsrapporten Mange nøkkeltall i årsrapporten er KOSTRA-tall. Tallene er foreløpige endelige tall for 2014 foreligger i juni Tekst hentet fra SSB: KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. Dataene for 2014 i KOSTRA er oppdatert med ny kommunegruppering. Grupperingen er laget på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for Dataene for vil fram til neste publisering være gruppert på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for Alle kommuner og fylkeskommuner har rapportert. Svarprosenten er dårligere både for regnskaps- og tjenestedata enn ved tidligere publiseringer av ureviderte tall. Vel 85 prosent av kommunenes og alle fylkeskommunenes bevilgningsregnskaper er med i publiseringsgrunnlaget. 66 av landets kommuner klarte ikke å levere godkjent bevilgningsregnskap til publiseringen. Svarprosenten på regnskapstall fra kommunenes og fylkeskommunenes foretak og interkommunale selskaper er også redusert i forhold til mars For tjenesterapporteringen varierer svarprosenten fra vel 76 til 100 prosent for kommunene, mens få tjenesteskjema mangler fra fylkeskommunene. Det er dessuten hentet data fra flere kilder utenfor SSB, for eksempel fra direktorater, som selv samler inn data fra kommunene. 6

7 1 V i s j o n, v e r d i e r, o v e r o r d n e d e m å l Fetsundbrua. Fotograf: Bjørnar Svendsen.

8 1.1 Visjon Sammen skaper vi trivsel og utvikling! Sammen og vi - i erkjennelse av at Fet kommune som organisasjon ikke alene kan løse de utfordringene lokalsamfunnet står overfor. Kommuneorganisasjonen, lokalbefolkningen, entreprenører, organisasjoner - sammen har vi ansvaret for å finne de gode løsningene, her kan alle delta. Trivsel - fordi innbyggere som trives i Fet kommune, utvikler identitet til stedet. De vil være gode ambassadører for kommunen, og vil sannsynligvis være interessert i ta ansvar for at stedet/kommunen skal bli enda bedre. Gode boliger, god plass, miljø-, natur- og kulturkvaliteter, og gode rekreasjonsmuligheter, er viktig. Vektlegging av trivsel innebærer at alle kan trives, uavhengig av sosioøkonomisk eller kulturell bakgrunn, og innehar en ambisjon om at vi skal trives i hverandres selskap. Utvikling - er ikke bare kvantitativ vekst som boligbygging eller etableringer, men og kvalitativ vekst: vi har som mål å få bedre skoler, bedre bomiljøer, bedre oppvekstsvilkår, et bedre sentrum osv. Kvalitativ vekst kan kommunen ikke oppnå uten at samarbeidspartnerne er interessert i å realisere dette sammen med kommunen. Skaper - fordi trivsel og utvikling ikke er noe som kan vedtas med simpelt flertall av Kommunestyret. Trivsel og utvikling er et resultat av en møysommelig prosess preget av bevisste valg og aktive handlinger. Å skape er en aktiv prosess og en prosess som ofte tar tid. At innbyggerne opplever en tilstand preget av trivsel og utvikling er ikke noe man får til i en fei, og det er ikke noe en kommuneorganisasjon kan gjøre alene. Her trengs sammen og vi. 1.2 Fet kommunes verdier ÅRA Åpenhet - respekt - ansvar Åpenhet er valgt av mange grunner. Blant annet fordi det skal være mulig å påvirke kommunens beslutningsprosesser - og beslutninger skal primært fattes i åpne rom. Åpenhet innebærer også tilgjengelighet til kommunens tjenester. Terskelen for å få en tjenesten skal være overkommelig, åpningstiden skal være slik at brukerne kan nyttiggjøre seg tilbudet, og tjenesten skal utformes og utvikles i dialog med brukerne. Respekt fordi kommunal tjenesteyting oppstår i møtet mellom bruker og tjenesteyter. Respekt og respektfull behandling må derfor prege vår omgang med brukere, innbyggere og andre samarbeidspartnere. Dessuten - hvis vi som organisasjon skal utvikle oss, nå viktige mål og bety noe for omgivelsene, må samhandlingen være preget av at vi har respekt for hverandre som mennesker med ulike roller, ulike behov, ulike faglig ståsted, ulike oppfatninger og kulturelle forskjeller. Ansvar - er valgt fordi visjonen forutsetter både et delt og et felles ansvar mellom kommunen og dens samarbeidspartnere. Ansvarsbegrepet innebærer at kommunen har en utstrakt hånd mot sine samarbeidspartnere, men samtidig kan stille krav. Elever i skolen må jobbe hardt selv for å få gode resultater. Utbyggere må selv delta med ressurser for å få til en utbygging, brukere av kommunens ulike hjelpetilbud må og forsøke å mestre sine utfordringer, i alle fall delvis selv. 8

9 1.3 Overordnet mål I Kommuneplan for er følgende overordnede mål vedtatt for kommunen: Samhandling og livskvalitet Dette innebærer at Kommunestyret ønsker å være med på å utvikle en kommune som: setter mennesket i sentrum av en utvikling som profilerer og styrker kommunens særpreg og egenart har begrenset vekst i antallet innbyggere, og som vokser langsomt slik at det blir plass til alle, tar hensyn til lokale tradisjoner og verdier legger til rette for et godt oppvekstmiljø legger til rette for et allsidig aktivitets- og rekreasjonstilbud for innbyggerne. Skal vi lykkes med å skape en slik utvikling, er det viktig at vi er fokusert og målrettet i vårt arbeid. Derfor har Kommunestyret i Kommuneplanen for vedtatt å styre etter følgende åtte fokusområder: å forbli en grønn kommune barn og unges oppvekstmiljø kultur lokaldemokrati levende samfunn å levere tjenester med god kvalitet å ha en effektiv og kompetent, inkluderende og lærende organisasjon å ha god økonomistyring og økonomisk handlefrihet Hensikten med valg av fokusområder er at den kommunale aktiviteten i stor grad skal konsentreres om utvikling og forbedring innenfor disse valgte områdene. Områdene skal sammen utgjøre en balansert helhet. Fokusområdene tydeliggjør også de folkevalgtes målsetninger og prioriteringer, samtidig som det gjør det enklere for administrasjonen å gjennomføre de politiske målsettingene. For å operasjonalisere og følge opp mål og ambisjoner har Kommunestyret tatt i bruk et styringssystem som baserer seg på informasjon om resultater innenfor fokusområdene. Dette styringssystemet kaller vi resultatledelse. Resultatledelse er kunnskapsbasert ledelse. Med det som verktøy vil innbyggere og brukere i Fet møte en kommune med ambisjoner om bedre kjennskap til behov og ønsker, og som derigjennom tilrettelegger sine tjenester til innbyggernes beste. Ny kommuneplan for Fet kommune er utarbeidet, og skal behandles politisk våren Handlingslanen for er konsentrert rundt ny kommuneplan. Dette er derfor antakelig den siste gangen det rapporteres ifht kommuneplanen for

10 Jørholmråka. Fotograf: Jorunn Løvlie 10

11 2 O r d f ø r e r e n s o p p s u m m e r i n g Ordfører John Harry Skoglund

12 Økonomi Regnskapet er avlagt med 3,150 mill kroner i overskudd og et netto driftsresultat på 2%. Dette må sies å være svært bra med tanke på den betydelige skattesvikten på 21 mill kroner som kommunen fikk i Positivt er det og at kommunen ikke har måttet bruke av tidligere avsatte reserver. Takket være innkjøpsstopp og god økonomisk disiplin i alle ledd i kommunen viser nå årsregnskapet for 2014 at vi klarte å mestre utfordringen. Jeg ønsker å uttrykke stor takk til alle og enhver for sitt bidrag til at vi klarte å nå dette resultatet. Samtidig viser dette med all mulig tydelighet at uten eiendomsskatt på 13,9 mill kroner hadde Fet kommune vært i en svært alvorlig økonomiske situasjon, hvor drastiske nedskjæringer og kutt i tjenesteproduksjonen hadde vært helt uunngåelig. Barnehager, skoler og idrettshall Etter en lang og kronglete vei kunne endelig spaden settes i jorda for byggingen av Tienbråten barnehage. Arbeidet går etter planen og barnehagen forventes ferdig i løpet av høsten I påvente av at Tienbråten barnehage bygges, har det vært nødvendig å opprette flere midlertidige plasser, blant annet i Garderåsen barnehage, på Dalen skole og i nyopprettet Roven familiebarnehage. På denne måten har alle med krav på barnehageplass i Fet kommune, fått dette. Tienbråten barnehage vil gi noe økt kapasitet, og en mer robust barnehagestruktur. Behovet for flere barnehageplasser gjør at det vil måtte bygges mer i de kommende år. Første støp på Tienbråten barnehage - ordføreren og representanten for Seby. Fotograf: Gro Børrud. Skolekapasiteten må og økes i de kommende år. Behovet melder seg først for Østersund ungdomsskole, som er planlagt ferdig utbygd til skolestart høsten Kommunen har jobbet intenst med å finne tomt til ny idrettshall i 2014, og etter at flere alternativ er vurdert, ser det nå endelig ut til at det er mulig å bygge ny hall ved Østersund ungdomsskole. Det er behov for økt hallkapasitet i Fet kommune, og i samarbeid med Fet IL kan prosjektet realiseres. En ny Østersund barnehage feirer. Fotograf: Gro Børrud. 12

13 hall lokalisert nedenfor ungdomsskolen vil være disponibel for skolen på dagtid og for idrettslaget på kveldstid. Det ligger til rette for å planlegge ny barnehage i tilknytning til idrettshallen. I løpet av 2014 har Garderåsen barnehage og Garderåsen skole begge feiret 25 års jubileum, mens Østersund barnehage feiret 10 års jubileum. Arbeid mot vold i nære relasjoner Fet kommune, sammen med Aurskog-Høland kommune og Sørum kommune, vant Samarbeidsog samordningsprisen fra Justisdepartementet for Prisen fikk vi for vår handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Nå starter arbeidet med å gi helse- og omsorgsarbeidere og andre som jobber direkte mot kommunens innbyggere, opplæring og kunnskap i hva de spesielt skal se etter for å avdekke vold i nære relasjoner, og hva de skal gjøre dersom dette mistenkes. Jeg er stolt av at Fet kommune er foregangskommune for dette viktige arbeidet! Fet kommune v/åse Marit Moe mottok pris for handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Her fra et møte med samarbeidskommunene etter at planen er lokalt vedtatt. Fotograf: Christian Wangberg. Sykehjemskapasitet Fet kommune har behov for flere sykehjemsplasser. Av den grunn er Pålsetunet utvidet med 3 sykehjemsplasser fra 2014, slik at flere av de som trenger det skal få tilbud om sykehjemsplass i egen kommune. Samtidig har flere omsorgsboliger på Pålsetunet fått heldøgns bemanning. For å få til dette er hjemmetjenesten styrket med 5,5 millioner kroner de siste to år. Ergoterapitjenesten ble styrket med ½ årsverk fra medio 2014, slik at pasienter på korttidsavdelingen på Pålsetunet raskere skal bli i stand til å klare seg selv, og derved kunne skrives ut raskere. For å bedre sykehjemskapasitet planlegges det utbygging av Pålsetunet. Nye plasser vil kunne tas i bruk i løpet av 2017.

14 Opptrappingsplan vedlikehold fullført Fet kommune eier og forvalter en betydelig eiendomsmasse. De siste 5 år er eiendomsenhetens vedlikeholdsbudsjett styrket med 2,1 mill kroner, for å søke å unngå et fremtidig stort vedlikeholdsetterslep. KOSTRA-tallene viser at bygningsmassen er godt utnyttet (antall m2 per innbygger), og at utgifter til vedlikehold er økt og nå ligger på landssnittet (69 kr per m2). Elektronisk kommune Det har i 2014 vært arbeidet med å digitalisere byggesaksarkivet, slik at dette blir helelektronisk. Det er videre bevilget penger til å digitalisere øvrige fagarkiv, som planarkivet, oppmålingsarkivet og landbruksarkivet. Prosjektoppstart er planlagt til høsten I 2014 har det og vært arbeidet mye med utforming av ny hjemmeside for kommunen. Det blir stadig viktigere med elektroniske løsninger, siden det blir stadig vanligere for folk flest å orientere seg, sende brev og søknader og søke informasjon via internett. Kommunen har som ambisjon å få til helelektronisk saksbehandling og arkiv med elektronisk godkjenning innen Nytt avfallsbehandlingsanlegg Romerike Avfallsforedling (ROAF) åpnet nytt avfallsbehandlingsanlegg i august, et av Europas mest moderne sorteringsanlegg er bygget og i drift. Dette, og planlagte nye investeringer, gjør at innbyggernes kostnader til renovasjonsavgift vil øke. Samtidig sikrer vi økt gjenvinningsgrad og mer miljøvennlig håndtering av avfallet. Kronprins Håkon foresto den høytidelige åpningen. Kronprins Håkon erklærer ROAFs nye sorteringsanlegg for åpnet. Fotograf: Gro Børud. Nytt kloakkrenseanlegg (MIRA) Fet kommune samarbeider med Sørum kommune og Gjerdrum kommune om nytt kloakkrenseanlegg beliggende i Sørum kommune. Arbeidet går etter planen, og renseanlegget skal stå ferdig januar

15 Kapasiteten på Fets renseanlegg var sprengt, og la begrensninger på videre utbygging i Fet. Et nytt renseanlegg gir nødvendig økt kapasitet og mulighet for videre utvikling samt rent vann også for fremtiden. Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen (NRBR) ble opprettet 1.januar En ny og større organisasjon med høyere kompetanse vil sikre innbyggerne mer profesjonelle og operative brannog redningstjenester. Ny kommuneplan Arbeidet med rullering av kommuneplan har pågått for fullt i 2014, med et bredt politisk og folkelig engasjement som ga mange gode innspill. Planen er nå ute på høring og forventes godkjent i løpet av våren Innbyggermedvirkning. Møte vedrørende ny kommuneplan ved Dalen skole. Fotograf: Gro Børrud. Transport og planer Det har i 2014 vært nedlagt et betydelig arbeid med følgende prosjekter: Sikring av skolevei, Dalen / Stensrud Transport- og arealplan Oslo / Akershus Jernbaneverket har forlenget perrongene både på Nerdrum og Fetsund stasjon, slik at de nå kan betjene doble Flirt-togsett. Det jobbes videre med å påvirke Jernbaneverket til fortsatt opprettholdelse av Svingen stasjon. Planarbeid for nytt fortau langs Nerdrumsveien og Lundveien er startet. Vi har gitt våre innspill til Plansamarbeidet for Oslo og Akershus, i arbeidet med felles areal og transportplan for Oslo og Akershus. Glommakryssing og riksveg 22 Planprogram og Silingsrapporten for ny Glommakryssing riksveg 22 er utarbeidet av Statens vegvesen og ble sendt Fet kommune i desember. Silingsrapporten inneholdt alternativene A, C2, D2. Med bakgrunn i sterkt politisk press ble også alternativ E2 tatt med i planprogrammet. Konsekvensutredningen er nå startet og skal konkludere med valg av et alternativ i løpet av

16 høsten Valg av trasé for glommakryssingen vil ha stor betydning for den fremtidige utviklingen av lokalsamfunnet i Fet og Fetsund sentrum. Plan for endring av rundkjøring øst for Glomma, som i dag er en stor flaskehals, er godkjent og ny rundkjøring skal stå klar til åpningen av ny riksveg 22, 4 felts vei i desember i år. Arbeidet med utvidelse av riksveg 22 til fire felt fra Lillestrøm til Hovinhøgda går etter planen og skal stå ferdig i desember i år. Våtmarkssenter Planleggingen av nytt Våtmarksenter inngår også i kommuneplanprosessen. Prosjektet har søkt om statlige midler til gjennomføring av et forprosjekt, noe som vil være helt avgjørende for å komme videre i arbeidet med å realisere nytt Våtmarksenter. Klima-og miljøminister Tine Sundtoft besøkte Fetsund Lenser og Våtmarksentereret i Et eventuelt nytt våtmarkssenter er et svært spennende prosjekt, som vil være av svært stor betydning for den videre utviklingen av Fet kommune. Fetsund sentrum Kommunedelplanen for Fetsund sentrum er endelig godkjent. Plan for ny fylkesvei 279 fra Garderåsen og ned til Fetsund sentrum ble også godkjent, og er nå spilt inn til Akershus fylkeskommune slik at den kan tas med i Samferdselsplanen for fremtidig finansiering og realisering. Ny vei fra Garderåsen og ned til Fetsund sentrum er viktig for utviklingen av Fetsund sentrum. Samtidig vil veien avlaste riksveg 22 / krysset ved Fetsund gamle skole. Fet, 10.mars 2015 John Harry Skoglund Ordfører 16

17 3 R å d m a n n e n s o pps u m m e r i n g

18 2014 har vært et økonomisk krevende år for Fet kommune. Inntekter fra skatt og rammetilskudd er redusert, slik at inntektsnivået måtte nedjusteres med 10 mill kroner høsten Som en konsekvens av dette, ble det iverksatt tiltak for å tilpasse driften til det reduserte inntektsnivået. De iverksatte tiltakene og god økonomikontroll i driftsenhetene gjør at driftsenhetene leverer et overskudd på 8,424 mill. kroner. Dette fortjener driftsenhetene fortjener ros for. Fet kommunes netto driftsresultat er 13,712 mill. kroner, og utgjør 2% av driftsinntektene. Selv om Fylkesmannens anbefaling er et netto driftsresultat på 3-5 %, må dette sies å være et godt driftsresultat, inntektssvikt tatt i betraktning. Dersom Fet kommune skal nå målet om netto driftsresultat på minst 3 %, må mindre disponeres i driften, alternativt må inntektsnivået økes. Eiendomsskatt er innført fra og med Uten eiendomsskatten ville Fet kommune hatt en vanskelig økonomisk situasjon, da særlig tatt i betraktning at kommunen får varig lavere skatteinntekter fra 2014 og i årene fremover. Eiendomsskatt ga 13,9 mill kroner i inntekter til kommunen i Fet kommunes økonomi kjenneteges av lave frie inntekter og høy lånegjeld pr innbygger. Dette innebærer at Fet kommune må ha et lavere driftsnivå enn gjennomsnittskommunen i Akershus og landet. Netto renter og avdrag utgjør 5,4% av kommunens driftsinntekter, mens snittet for landet er 3,7%. I Fet kommune er sykefraværet redusert fra 8,8 % i 2011 til 7,5 % i Jeg er stolt over å kunne fastslå at et viktig mål dermed er nådd. Det har i 2014 vært et sterkt fokus på sykefravær. Det er gjennomført en rekke målrettede tiltak som har gitt gode resultater. Endelig er byggingen av Tienbråten barnehage i gang. Barnehagen åpner høsten 2015, og bidrar til å løse kommunens behov for økt barnehagekapasitet. Kommunen har imidlertid behov for ytterligere investeringer fremover innenfor ulike tjenesteområder. Det er behov for flere barnehageplasser, skolekapasiteten må bygges ut, det skal etableres flere sykehjemsplasser, og bygges flere bemannede boliger. Dette vil øke kommunens gjeld, og gi økt press på økonomien. Det er behov for en ny idrettshall i Fet, og Fet IL har søkt kommunen om støtte for å realisere dette. I 2014 har det vært arbeidet med å finne egnet tomt for bygging. Arbeidet med å få på plass ny hall fortsetter i Sammen med Aurskog- Høland og Sørum kommuner har Fet kommune utarbeidet en plan mot vold i nære relasjoner. Arbeide med å implementere planen er i gang. For planen mottok kommunene pris fra Justis- og beredskapsdepartementet. I 2014 har det vært arbeidet med å etablere Frisklivssentral i samarbeid med Sørum kommune Sentralen er lokalisert i klubblokalene til Fet IL på Fedrelandet og ble offisielt åpnet i januar Skal Fet kommunes utfordringer frem i tid løses, krever det fortsatt godt samarbeid og vilje til å prioritere. Det vil være krevende å dimensjonere tjenestene til en økende befolkning, samtidig med at kostnadene skal reduseres. Oppsummert ligger utfordringene innenfor følgende områder: Videreutvikle kvalitet i tjenestene samt sikre nødvendig oppfølgingskapasitet Ytterligere effektivisering av tjenestene Innføre bruk av ny teknologi spesielt innen eldreomsorgen 18

19 Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft, spisskompetanse Skape rom for investeringer Fet kommune har et godt og velutviklet samarbeid med sine nabokommuner. Mange oppgaver løses gjennom interkommunalt samarbeid. Dette velges av kvalitetsmessige årsaker, men også begrunnet i økonomiske vurderinger. Et omfattende samarbeid med andre kommuner i form av IKS eller vertskommunesamarbeid kan være en styringsmessig og demokratisk utfordring. I slutten av 2014 nedsatte kommunestyret en styringsgruppe for det videre arbeidet med kommunereformen. Kommunestyret vil i august 2015 fatte vedtak om hvorvidt Fet kommune skal fortsette som egen kommune, eller hvilke kommuner det eventuelt er aktuelt å vurdere en sammenslåing med. Dette arbeidet vil måtte få stort fokus i Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle medarbeidere i Fet kommune for godt arbeid og stor innsats i Fetsund Trine Myrvold Wikstrøm, Rådmann.

20 Hovin jorder. Fotograf: Jorunn Løvlie 20

21 4 P o l i t i s k o r g a n i s e r i n g Fotograf: Jorunn Løvlie

22 4.1 Fet kommunestyre Kommunestyrets medlemmer pr Formannskapsmedlemmer er markert med blå skrift. Arbeiderpartiet : 39,3 % av stemmene John Harry Skoglund, ordfører Erik Berg Olsen Mai-Liss Elvethun Sigmund Valberg Mette Scharning Yngve Lofthus Teigen Kenneth Wangen Harald Svendsen Shin Elisabeth Christiansen Inger Helene Foss Johansen Grethe Holterhuset Senterpartiet : 7,8 % av stemmene Anne Marie Oddlien, varaordfører Ola Jahr Røine Kåre Steinsland Sosialistisk Venstreparti : 3,4 % av stemmene Venstre : 6,1 % av stemmene Tine Brubak Jahren Roger Wangberg Høyre : 25,4 % av stemmene Odne Borger Dalby Holm Hanne Nerdrum Anniken Beate Johannessen Kjetil Dahler Nicolai Jakhelln Petter Sørlie Laila Helene Gjestad Fremskrittspartiet : 16 % av stemmene Ronny Røste (permisjon fra formannskapet) 22

23 Fredrik Nyland Arild Ormstad Mossing Steinar Karlsen 4.2 Råd og utvalg Kontrollutvalg Kommunestyre (27 representanter) Formannskap (7 representanter) Administrasjonsutvalg Arbeidsmiljøutvalg Planutvalg Fast utvalg for undervisning og oppvekst Fast utvalg for helse og omsorg Fast utvalg for kultur og fritid Fast utvalg for samfunn og miljø Pålagte råd og utvalg Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Klagenemnd Landbruksnemnd Vilt- og fiskenemnda Valgte styrer og andre Barn og unges kommunestyre Styret for Søndre Bjanes Styret for Fet kommuneskoger Valgstyret Med flere

24 Fotograf: Roger Wangberg. Fetsundbrua. 24

25 5 Å r s b e r e t n i n g Fotograf: Jorunn Løvlie

26 Årsberetningen inneholder pliktig informasjon ihht. Kommunelovens 48 pkt.1 jfr pkt.5, og skal gi opplysninger som ikke fremgår av årsregnskapet, om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal redegjøres for kommunens arbeid med likestilling, etikk, betryggende kontroll og diskriminering. Det bør fremgå hva som er pliktig informasjon i forhold til lov og forskrift. Jfr. forskriftens 10 skal det, der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i justert budsjett, redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og justert budsjett. Oppsummering Netto driftsresultat, dvs. overskudd til egenfinansiering av investeringer og netto avsetninger, viser et positivt resultat på 13,712 mill. kroner. For Fet kommune utgjør netto driftsresultatets andel av driftsinntektene 2 %. Kommunen bør sikre et stabilt høyt netto driftsresultat for å møte nye utfordringer med hensyn på tjenestetilbudet, og for å øke egenfinansieringen av investeringer. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultatet over tid utgjør 3 % av driftsinntektene, mens Fylkesmannens anbefaling er 3-5 %. Regnskapsmessig resultat Regnskap 2014 fremkommer med et regnskapsmessig overskudd på kr ,5 % ,3 % ,2 % 4% 3% I vedtatt budsjett 2014 var det forutsatt å benytte 5,3 mill. kroner av generelt disposisjonsfond for å balansere driften. På grunn av mindreforbruk / merinntekter for øvrig i driftsregnskapet ble det ikke behov for å disponere midler av disposisjonsfond. Samlet fremkommer derfor et resultat på 8,450 mill. kroner bedre enn budsjettert ,0 % ,1 % Regnskapsmessig resultat Nto.driftsresultat i % av driftsinnt. 2% 1% 0% Enhetenes regnskaper (den ordinære driften) viser et overskudd på 8,424 mill. kroner, sentrale forutsetninger viser et overskudd på 0,027 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond viser et mindreforbruk på 5,3 mill. kroner. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) økte med 3,1 % for Fet kommune fra 2013 til Totale driftsinntekter økte med 5,62 %, mens driftsutgiftene økte med 5,67 %. Finansutgiftene Finansutgiftene er den største byrden for kommunen. Kommunens lånegjeld er meget høy. Bindingen på driftsinntektene i form av renter og avdrag er stor. Det er en utfordring for kommunen å frigjøre midler fra drift til egenfinansiering av investeringer, for ikke å øke lånegjelden. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene (lånegjeldsgrad) utgjorde 109 % i Netto kapitalutgifter i prosent av driftsinntektene utgjorde 5,4 %. Fra 2013 til 2014 viser finansutgiftene en reduksjon på 9,8 %. 26

27 Egenfinansiering av investeringer Det ble ikke overført midler fra drifts- til investeringsregnskapet som egenfinansiering av investeringer i Fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Frem til og med 2013 ble disse inntektene ført i driftsregnskapet, og i hovedsak overført til investeringsregnskapet som egenfinansiering av investeringer. Disposisjonsfond Ved utgangen av 2014 står det samlet 34,904 mill. kroner på disposisjonsfond. Avsetningen gjør kommunen bedre rustet til å møte usikre økonomiske forutsetninger og til eventuelt å kunne øke egenfinansiering av investeringer. Fondet bør ikke benyttes til varige driftstiltak. Arbeidskapital Generelt hevdes det at arbeidskapitalen ikke skal være mindre enn 8-10 % av driftsinntektene. I 2014 var kommunens arbeidskapital ekskl. premieavvik, 10 % av driftsinntektene. Dette anses å være tilfredsstillende. Arbeidskapitalen er imidlertid redusert fra 20,8 % i 2011 til 10 % i 2014, og denne trenden er ikke tilfredsstillende. 5.1 Driftsregnskapet Det vises til hovedoversikt drift, kapittel 7.1 Økonomisk oversikt driftsregnskapet. Tabellen nedenfor viser sum-linjene i denne hovedoversikten. Utvalgte hovedtall. Alle tall i hele 1000 Regnsk 2011 Regnsk 2012 Regnsk 2013 Regnsk 2014 Just. Budsj Budsj. avvik 2014 Sum driftsinntekter %-vis endring fra året før 14,2 % 6,3 % 8,0 % 5,6 % -2,2 % 5,6 % - Herav: skatt og rammetilskudd Skatt/ramme i % av driftsinnt 71,6 % 74,0 % 72,5 % 70,7 % 72,3 % 3,1 % Sum driftsutgifter %-vis endring fra året før 14,8 % 7,1 % 10,4 % 5,7 % -0,5 % 5,7 % - Herav: Lønnsutgifter Lønnsutgifter i % av driftsutgiftene 62,7 % 62,1 % 62,3 % 62,9 % 63,6 % 6,6 % Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Overføring til inv.regnskapet Netto avsetninger Regnsk.messig mindreforbruk Netto dr.resultat i % av drifsinnt. 3,3 % 2,2 % 1,1 % 2,0 % 0,2 % Netto kap.ut. I % av driftsinnt. -6,9 % -7,5 % -6,2 % -5,3 % -5,5 % Befolkning i Fet pr.31.desember %-vis vekst fra året før 1,9 % 1,7 % 2,2 % 0,9 % KOSTRA-tall fra Ssb tatt ut på konsernnivå vil i enkelte tilfeller avvike fra kommunens «interne» tall. Fra 2013 til 2014 er endring i driftsutgifter og driftsinntekter omtrent like store. Driftsinntektene Endr fra 2013

28 er økt med 0,718 mill kroner mer enn driftsutgiftene har økt. Målt i prosent er driftsinntektene økt med 5,6%, og driftsutgiftene med 5,7%. I tidligere år har driftsutgiftene økt mer enn driftsinntektene. Driftsinntekter Alle tall i hele 1000 Eiendomsskatt % Skatt på inntekt og formue % Andre overføringer % 72,3% av kommunens driftsinntekter er skatteinntekter, rammetilskudd og statlige overføringer. Skatt på eiendom, som ble innført fra 2014, utgjør 2% av driftsinntektene. Andre driftsinntekter er brukerbetalinger, gebyrer og avgifter samt refusjonsinntekter fra stat og kommune, i alt 26%. Det er begrensninger i kommunens muligheter til å finansiere drift med gebyrer og avgifter (selvkostregler), og i mange tilfeller er nivået på brukerbetalingene regulert (vederlagsforskrift, oppholdsbetaling i barnehage). Kommunens skatteinntekter harmoneres ifht rammetilskuddet, slik at inntekter ut over et nivå trekkes i inntektsutjevning. Ovennevnte faktorer gjør at staten er den viktigste premissleverandøren for hvor store inntekter kommunen får. Kommunene har imidlertid mulighet til selv å bestemme hvorvidt eiendomsskatt skal ilegges befolkningen, og til fritt å disponere disse inntektene. Fet kommune har innført eiendomsskatt fra Endring fra 2013 Andre statlige overføringer % Andre direkte og indirekte skatter % (regnskap 2014-regnskap 2013, tall i hele 1000) Andre direkte og indirekte skatter Eiendomsskatt Skatt på inntekt og formue Andre overføringer Andre statlige overføringer Rammetilskudd Overføringer med krav til motytelse Andre salgs- og leieinntekter Brukerbetalinger Brukerbetalinger % Andre salgs- og leieinntekter % Overføringer med krav til motytelse % Rammetilskudd % Kommunens driftsinntekter er økt med 36,951 mill kroner fra Kommunens skatteinntekter fra inntekt og formue er redusert i forhold til 2013 med 7,419 mill kroner. Når kommunens

29 skatteinntekter reduseres, kompenseres kommunen gjennom inntektssystemet slik at rammetilskuddet øker. Netto 14,703 mill kroner av de økte inntektene skriver seg fra skatt- og rammetilskudd. Endringen her er for øvrig omtalt i kapittel 5.2 om skatt og rammetilskudd. Fet kommune innførte eiendomsskatt i Siden kommunen ikke hadde eiendomsskatt i 2013 utgjør økt eiendomsskatt 13,914 mill kroner av økningen i inntekter fra året før. I 2014 har Fet kommune 6,653 mill kroner mer i «andre overføringer» enn året før. Hovedårsak til økte inntekter er tilbakebetaling fra Nedre Romerike Vannverk på 6,608 mill kroner. Kommunestyret har vedtatt at midlene fra NRV AS skal disponeres til investeringer i vannforsyningen. Øvrige inntekter viser mindre endringer fra Avvik fra justert budsjett 2014 (tall i hele 1000) Andre direkte og indirekte skatter Eiendomsskatt Skatt på inntekt og formue Andre overføringer Andre statlige overføringer Rammetilskudd Overføringer med krav til motytelse Andre salgs- og leieinntekter Brukerbetalinger Endringer i kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er fanget opp i løpet av 2014 og opprinnelig budsjett er endret ved vedtatte budsjettendringer, slik at dette ikke fremstår som store budsjettavvik ved slutten av året. Overføringer med krav til motytelse viser 12,048 mill kroner i økte inntekter utover budsjett. Av disse er: Overføringer fra staten er regnskapsført med 6,226 mill kroner mer enn budsjettert, i alt 38,612 mill kroner. Dette er øremerkede tilskudd, refusjoner, fastlønnstilskudd og refusjon ressurskrevende brukere. Sykerefusjoner og svangerskapsrefusjoner regnskapsført med 6,630 mill kroner mer enn budsjettert, i alt 19,294 mill kroner. Kompensasjon for merverdiavgift er 1,260 mill kroner høyere enn budsjettert, i alt 12,090 mill kroner. Dette gir tilsvarende avvik på utgiftssiden. Refusjoner fra fylkeskommuner, andre kommuner og andre private er 0,931 mill kroner økte inntekter utover budsjett, og er regnskapsført med 6,5 mill kroner. Andre salgs- og leieinntekter viser 2,835 mill kroner i økte inntekter utover budsjett. Av disse er de avgiftspliktige gebyrene innen selvkostområdene økt med 1,785 mill kroner.

30 Driftsutgifter Alle tall i hele 1000 Fordelte utgifter % Avskrivninger % Lønnsutgifter % Overføringer % Sosiale utgifter % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon % Av kommunens driftsutgifter, går omtrent 62% til å dekke lønn og sosiale utgifter (pensjon, arbeidsgiveravgift), andelen har vært ganske uendret over år. Dette gjør at kommunen økonomisk sett vil være følsom for effekter av lønnsoppgjør samt økning i pensjonsutgifter. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen utgjør kommunens ordinære driftsmidler, og skal vise de utgifter kommunen har til egen drift. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon skal vise de utgifter kommunen har når hele tjenester kjøpes inn fra andre. Grenseoppgangen mellom disse kan av og til i praksis være utydelig. Men: for eksempel driftstilskudd til private barnehager eller betaling for kemnerkontorets tjenester i Skedsmo kjøp av tjeneste som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, mens kjøp av logopedtjenester eller vikartjenester er kjøp av tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon. Overføringer er kommunens utgifter til merverdiavgift, eller rene overføringer til andre. Eksempler er kommunens utgifter til søsken- og inntektsmoderasjon i barnehagene, tilskudd til Kirkelig Fellesråd og Heia Vita AS, rene tilskudd eller kommunens utbetalinger til sosialstønad. Avskrivninger har ingen resultateffekt i kommunale regnskaper, men beregnes og synliggjøres. Fordelte utgifter utgjør en inntekt som tilsvarer internt førte utgifter, og som dermed «blåser opp» de kommunale utgiftene. Endring fra 2013 Regnskap regnskap 2013, tall i hele 1000 Fordelte utgifter -421 Avskrivninger Overføringer Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Sosiale utgifter Lønnsutgifter Lønnsutgifter og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) er økt med 26,4 mill kroner fra 30

31 2014. Av disse er utgifter til fast lønn økt med 17,104 mill kroner, mens sosiale utgifter er økt med 9,182 mill kroner. Øvrige lønnsutgifter viser kun mindre endringer fra I løpet av 2014 er enhetene kompensert med i alt 9,752 mill kroner fra lønnsreserven. Økte lønnsutgifter ut over dette kan være som følge av øremerkede midler og andre tilskudd, variasjoner i variabel lønn, eller øvrig effekter av kommunestyrets budsjettvedtak / justeringer ved 1.og 2.tertial. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er økt med 11,197 mill kroner fra Det er ikke en entydig årsak til disse endringene, de er sammensatt: Kjøp av tjenester fra andre kommuner er økt med 2,662 mill kroner. Av flere større og mindre endringer er utgifter til samarbeid om voksenopplæring økt med 1,167 mill kroner (finansieres for en stor del av tilskudd). Fra 2014 har kommunen hatt utgifter til kommunal akutt døgntjeneste, et tilbud som er organisert i Skedsmo kommune, finansiert av tilskuddsmidler. Kjøp av tjenester fra andre / driftsavtaler er økt med 4,729 mill kroner, den største økningen er kommunalt driftstilskudd til private barnehager som er økt med 2,149 mill kroner. Kjøp fra interkommunale selskaper er økt med 3,629 mill kroner, de største økningene fra 2013 er her utgifter til revisjon, renovasjon husholdning og brannsamarbeid, mens utgifter for kjøp av vann fra NRV og renovasjon næring er blitt lavere. Avvik fra justert budsjett 2014 Tall i hele 1000 Fordelte utgifter Avskrivninger Overføringer Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Sosiale utgifter Lønnsutgifter Fordelte utgifter er for en stor del ikke budsjettert, avvik her er av teknisk karakter og bidrar til fordeling av utgifter til korrekt art og tjeneste. Overføringer er 2,026 mill kroner høyere enn budsjettert, av dette er 1,260 mill kroner merverdiavgiftskompensasjon. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er 2,531 mill kroner høyere enn budsjettert. Av dette er utgjør kjøp av tjenester fra andre / driftstilskudd 1,196 mill kroner. Avvikene er fordelt på flere enheter, men kjøp av plasser til avlastning for funksjonshemmede og kjøp av plasser i psykiatrien er i sum mer enn 1,1 mill kroner høyere enn budsjettert. Noen av disse utgiftene er finansiert med økt tilskudd for særlig ressurskrevende brukere. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon er 4,392 mill kroner høyere enn budsjettert. Avvikene er fordelt på en rekke arter og enheter. Noen av de største avvikene: Utgifter til kurs og opplæring er 1,214 mill kroner høyere enn budsjettert. En stor andel

32 av utgiftene er finansiert ved bruk av øremerkede midler. Utgifter til strøm og fyringsolje viser lavere forbruk enn budsjettert med 1,014 mill kroner Utgifter til konsulenttjenster, herunder kjøp av vikartjenester, viser 0,902 mill kroner utover budsjett. Utgifter til pensjon og arbeidsgiveravgift er 3,319 mill kroner lavere enn budsjettert. For øvrige detaljer vises til kommentarer til resultatet på driften samt enhetenes årsrapporter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til å dekke utgifter ut over ordinær drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, egenfinansiering av investeringer og avsetninger. Summen av alle endringer i kommunens driftsutgifter og driftsinntekter utgjør i sum endring i brutto driftsresultat. Disse endringene er forklart i forrige avsnitt. Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene for Fet viser en reduksjon fra 5,8 % i 2011 til 2,8 % i Hovedårsakene til lavere brutto driftsresultat over år, er at driftsutgiftene de senere år er økt mer enn driftsinntektene. Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene 8% 5,8 % 6% 5,1 % 5,1 % 4,3 % 4,0 % 4% 3,0 % 3,1 % 3,2 % 2,8 % 2,3 % 2% 2,5 % 2,2 % 2,3 % 2,1 % 1,0 % 0% 0,8 % Fet Akershus Gruppe 7 Landet Det er flere forhold som påvirker brutto driftsresultat. Følgende fire forhold spesielt: innføring av eiendomsskatt gjør at kommunens inntekter i 2014 er 13,9 mill kroner høyere enn i 2013 tilbakebetaling av midler fra NRV AS utgjør 6,8 mill kroner av økningen i inntektene i 2014, midlene er avsatt fond (engangsinntekt) merverdiavgiftskompensasjon fra investeringene er i 2014 ført i investeringsregnskapet, mens det tidligere år er ført i driftsregnskapet (6,2 mill kroner i 2013). Premieavvik er regnskapsført i 2014 med ca 12,3 mill kroner. Premieavviket reduserer kommunens driftsutgifter på en kunstig måte og gir derfor et kunstig høyt brutto- og netto driftsresultat (se note 15 i kapittel 7). Kommunens samlede inntekter fra skatt- og rammetilskudd er fra 2013 økt med 14,7 mill kroner. Hadde disse inntektene vært i tråd med budsjett for 2014, ville brutto driftsresultat vært høyere. Fet kommune har høyere brutto driftsresultat enn sammenlikningskommunene. Dette er nødvendig fordi Fet kommune har høyere lånegjeld å betjene enn kommunene vi sammenligner oss med. En av kommunens hovedutfordringer er å øke brutto driftsresultat for å frigjøre midler til å dekke renteutgifter samt øke andelen av egenfinansiering av investeringer. Kapitalutgiftene redusert fra 2012 til Dette betyr at en større andel av driftsinntektene er benyttet til ordinær drift enn tidligere år (brutto driftsresultat blir redusert). 32

33 Netto renteutgifter, avdrag og avskrivninger En høy andel av kommunens driftsinntekter brukes til å betale renter og avdrag. Dette innebærer at Fet kommune har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn Akershus, kommunegruppe 7 og landet. For Fet viser netto rente- og avdragsutgifter i % av driftsinntektene en reduksjon fra 7 % i 2011 til 5,4 % i Årsak til nedgang skyldes lavere gjennomsnittsrente på kommunens lån samt høyere renteinntekter. Dette til tross for høyere netto lånegjeld. Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter 7,0 % 7,5 % 6,2 % 5,8 % 5,4 % 4,7 % 4,5 % 4,1 % 4,4 4,5 % 4,2 % 4,1 % 3,8 % 3,8 % 3,6 % 3,7 % Fet Landet Akershus Gruppe 7 Tall i hele 1000 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Sum netto renter og avdrag Dekkes gjennom Va-gebyrer Dekkes av tilskudd fra Husbanken Dekkes av øvrige inntekter Netto renter og avdrag er 36,7 mill. kroner i 2014, og er redusert med ca 2,5 mill. kroner fra 2011 til En større andel av kommunens netto rente- og avdragsutgifter dekkes gjennom selvkostgebyrer -8,987 mill. kroner og kompensasjonstilskudd fra Husbanken 3,829 mill. kroner. 23,903 mill. kroner dekkes av øvrige inntekter: Pr er 42 % av kommunens investeringslån bundet i fast rente. Dette for å ha større forutsigbarhet på kommunens renteutgifter. I kommuneregnskapet, i motsetning til i privat regnskap, er det avdrag, og ikke avskrivninger, som har resultateffekt. Avskrivningene 31,244 mill. kroner i 2014, er kun en synliggjøring av verdiforringelsen (kapitalslitet) på anleggsmidler, og dette bokføres som et nullspill. Avskrivningene har økt med om lag 1,5 mill. kroner fra 2013 til Betalte avdrag på 21,966 mill. kroner i 2014 tilsvarer en gjennomsnittlig nedbetalingstid på 32,33 år. Etter regnskapsreglene skal kommunen minimum betale avdrag etter en vektet gjenværende levetid på sine anleggsmidler. Kommunen betaler minimumsavdrag. I forbindelse med 2.tertial vedtok kommunestyret å redusere avdrag med 1,1 mill kroner. For å redusere lånegjelden er en av kommunens utfordringer å kunne øke avdragsinnbetalingen. Det vises for øvrig til note 8, 12 og 22, samt finansrapport. Netto driftsresultat Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger, og er det mest sentrale begrepet på kommunens økonomiske handlefrihet. Økonomisk handlefrihet kan beskrives som kommunens evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud. Netto driftsresultat framkommer med et positivt resultat på 13,712 mill. kroner i Dette er 12,605 mill. kroner bedre enn budsjettert, og tilsvarer 2 % av driftsinntektene i Hovedårsaken til bedret resultat er knyttet til besparelser i driften.

34 Det vises til regnskapet kapittel 7, note 15. Føring av premieavvik gir kommunen et kunstig høyt netto driftsresultat. Dersom netto driftsresultat korrigeres for premieavvik, vil netto driftsresultat være 1,378 mill kroner, og tilsvare 0,2% av driftsinntektene i Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter for Fet har sunket fra 2011 til Fra 2013 til 2014 vises en mindre økning. I alle år ligger Fet under snittet for Akershus. I forhold til gruppe 7 og landet lå vi over i 2011 og 2014, men under de øvrige årene. Fet bruker en stor andel av driftsinntektene til å dekke renter og avdrag. Samtidig har Fet hatt høy merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer tidligere år, noe som har bidratt til et «kunstig» høyt netto driftsresultat. Fra 2014 vil ikke lenger merverdiavgiftskompensasjon fra investeringene påvirke netto driftsresultat, siden inntektene skal føres direkte i investeringsregnskapet. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 4,2 % 4,4 % 3,9 % 3,5 % 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2,6 % 2,7 % 2,1 % Fet Akershus Gruppe 7 Landet 2,4 % 2,4 % 2,0 % 1,7 % 1,3 % 1,5 % Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 4,8 % 2,9 % 3,3 % 2,7 % 1,6 % 1,1 % 1,5 % 3,5 % 3,5 % 2,4 % 1,7 % 2,0 % Diagrammet viser konserntall for alle år. Ambisjon om årlig netto driftsresultat i % av driftsinntektene tilsvarende minst 3 % betyr at det ikke er tilfredsstillende med netto driftsresultat i tråd med ambisjonsnivået kun for ett år eller få år. Dette er resultater som må ses over tid. Fet kommune har hatt netto driftsresultat i tråd med ambisjonsnivået i 4 av de 11 siste årene. Dersom Fet kommune skal nå målet om netto driftsresultat med minst 3 %, må mindre disponeres i driften, alternativt må inntektsnivået økes. Bruk av netto driftsresultat, avsetninger Netto driftsresultat ble 13,712 mill. kroner i Av dette er netto avsatt 10,561 mill. kroner. Avsetninger og bruk av avsetninger er knyttet opp til fondsmidler. Det er ført bruk av avsetninger med 3,408 mill. kroner i Samtidig er avsatt 13,969 mill. kroner. Netto avsetning er etter dette 10,561 mill. kroner. Det vises til note Regnskapsmessig resultat / mindreforbruk Regnskapsmessig resultat fremkommer slik (alle tall i hele 1000): Merinntekt skatt Mindreinntekt rammetilskudd

35 Merinntekt eiendomsskatt -114 Merinntekt skjenkeavgift -11 Mindreinntekt integreringstilskudd 780 Merutgift lønnsreserven 252 Besparelse formannskapets tilleggsbevilgningspost -119 Merinntekt pensjon -530 Mindreutgift kapitalutgifter -78 Sum merinntekter sentrale forutsetninger -27 Sum overskudd enhetene/budsjettområder Sum resultat drift før forutsatt bruk av disposisjonsfond Mindreforbruk fra disposisjonsfond Sum overskudd / underskudd Etter bruk av avsetninger og nye avsetninger framkommer et regnskapsmessig overskudd på kr ,03 se note 9. Avviket fremkommer slik: 0,027 mill. kroner i netto merinntekter på sentrale forutsetninger. 8,424 mill. kroner er positivt avvik i enhetenes drift. Dette har medført redusert behov for bruk av disposisjonsfond på 5,300 mill. kroner. Skatt og rammetilskudd 1 Regnskap 2014 Oppr budsjett 2014 Justert budsjett 2014 Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Veksttilskudd 0 0 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett Ekstra skjønn tildelt av KRD 0 0 RNB Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og ramme I tillegg har Fylkesmannen tildelt Fet kommune kroner i prosjektskjønnsmidler i 2014, i 2013 fikk kommunen kroner. Prosjektskjønnsmidlene er gitt til sektorovergripende planlegging og utvikling av varierte botilbud til flere brukergrupper kroner er avsatt fond for bruk i Rådmannens forslag til budsjett 2014 var lagt med utgangspunkt i regjeringen Stoltenberg sitt forslag til statsbudsjett for Regjeringen Solberg la frem sin tilleggsproposisjon til budsjettet den 8.november Tilleggsproposisjonen ble lagt frem for sent til at det var mulig å fange opp endringene i rådmannens forslag til budsjett. I K.sak 8/14 den 24.februar 2014 vedtok Kommunestyret å redusere nivået på rammetilskuddet med 1,690 mill kroner, i tråd med Stortingets budsjettvedtak. 1 Utfyllende informasjon om beregning av rammetilskudd og inntektsutjevning for 2013:

36 I 2014 fikk Fet kommune 0,004%, netto 0,207 mill kroner, mer i skatteinntekter og rammetilskudd enn justert budsjettert. Siden rammetilskuddet er kjent ved budsjetteringstidspunktet, har usikkerheten dreid seg om nivået på skatteinntekter og inntekstutjevning. Det har i 2014 vært stort fokus på nivået på kommunens skatteinntekter. Ved 1.tertial varslet rådmannen kommunestyret om mulig lavere skatteinntekter for Fet med 4,401 mill kroner, basert på skatteinntekter for årets 4 første måneder. Det ble varslet om mulig lavere trekk i inntektsutjevningen og netto reduserte inntekter fra skatt og rammetilskudd på ca 2 mill kroner. Skatteinntektene for landet ble i revidert nasjonalbudsjett anslått å bli ca 1 mrd lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Rådmannen vurderte det sannsynlig at Fet fulgte landstendensen med lavere skatteinntekter. Ved 2.tertial var skatteinntektene for landet anslått til 1,2 mrd lavere enn i saldert budsjett. For Fet anslo rådmannen lavere skatteinntekter på mellom 7,353 og 8,476 mill kroner. Netto effekt hensyntatt endret trekk i inntektsutjevning var reduserte inntekter på mellom 4,3 og 4,9 mill kroner. Rådmannen innstilte på å redusere inntektsanslaget med 4,3 mill kroner. Medio oktober, etter at rådmannen hadde henvendt seg til Skedsmo kemnerkontor for å finne årsaken til de lavere skatteinntektene for Fet, ble det avdekket at skatteinntekter for august måned var feil rapportert til Fet. Det ble da samtidig avdekket at hovedårsaken til lavere skatteinntekter for Fet kunne forklares i en stor skatteyters omgjøring av formue til stiftelse i desember Konsekvenser av dette var lavere akonto-innbetalinger av forskuddsskatt i 2014, samt tilbakebetaling av for mye innbetalt forskuddsskatt for 2013 i august Rådmannen fremla etter dette et tilleggsnotat til 2.tertialrapport hvor skatteinntektene ble anslått å bli 13,280 mill lavere enn budsjettert. Hensyntatt lavere trekk i inntektsutjevningen ble netto inntektsnivå anslått redusert med 1,9 mill kroner. Den 28.oktober informerte kemneren i Skedsmo rådmannen om nye fordelingstall for skatteinntektene. Fordelingstallene kom etter at likningen for 2013 var klar. Konsekvenser av nytt fordelingstall førte til at Fet kommunes andel av de totale skatteinntektene ble lavere enn forventet, blant annet fordi denne skatteyterens skattebidrag til Fet kommune ikke lenger inngikk med så stort beløp som tidligere. Etter at nye fordelingstall forelå, anslo rådmannen at de totale skatteinntektene ville bli 22,580 mill kroner lavere enn budsjettert. I tilleggsnotat 2 til 2.tertialrapport foreslo rådmannen derfor å redusere budsjett for skatteinntekter med 22,580 mill kroner, samtidig med at 12,580 mill kroner av inntektssvikten ble forutsatt kompensert ved lavere trekk i inntektsutjevningen. Netto ble inntektsnivået redusert med 10 mill kroner. Kommunestyret vedtok dette ved behandlingen av 2.tertialrapport. Utvikling i skatteinntekter - Fet Skatteinntekter i Fet Skatteinntekter per innbygger i % av landssnittet 110% % % 36

37 I 2014 er Fets skatteinntekter per innbygger i 98,1% av landssnittet, til sammenlikning var nivået 103,8% i Sum skatteinntekter i 2013 var 280,844 mill kroner. I 2014 har kommunen negativ vekst, med 2,6% reduksjon fra nivået i 2013, og ender med 273,425 mill kroner. De svært mye lavere skatteinntektene for Fet innebærer at trekket i inntektsutjevningen endres. I opprinnelig budsjett for 2014 ble det budsjettert trekk i inntektsutjevningen på 11,077 mill kroner. Resultat er et trekk på 0,543 mill kroner. Netto er inntekter fra skatteinntekter og rammetilskudd i ,482 mill kroner lavere enn i opprinnelig budsjett. Hovedårsak til dette er en skatteyters omgjøring av formue til stiftelse. I Fet kommune er det budsjettert med et varig lavere nivå på skatteinntektene fra Integreringstilskudd Integreringstilskudd var opprinnelig budsjettert med 4 mill. kroner. I 2. tertial ble inntekten oppjustert til 6,061 mill. kroner, basert på anslag om tilskudd fra eksisterende bosatte flyktninger, og flyktninger som med stor sikkerhet ville bli bosatt i Endelig regnskap viser en inntekt på 5,468 mill. kroner, dvs. en mindreinntekt på 0,592 mill. kroner. Hovedårsak er bosetting av færre flyktninger enn forutsatt. Lønnsreserve Kommunestyret vedtok i budsjett for 2014 lønnsreserve på 8,8 mill kroner. Av disse var 8,3 mill beregnet reserve for ordinære lønnsendringer, og 0,5 mill kroner avsatt til personalvirkemidler. Ved 2.tertial bel lønnsreserven styrket med 0,7 mill kroner. Sentral avsetning for lønnsendringer Personalvirkemidler Styrket lønnsreserve 2.tertial Sum bevilget reserve Effekter av lønnsendringer 2013, fordelt enhetene Personalvirkemidler, fordelt enhetene Effekter av lønnsendringer fordelt enhetene Sum disponert lønnsreserve Merforbruk Forutsetninger i Statsbudsjettet for 2014 om lønnsvekst på 3,5% var lagt til grunn for budsjettet. I revidert nasjonalbudsjett ble anslaget for lønnsvekst i kommunesektoren nedjustert til 3,3 %. Dersom dette var blitt lagt til grunn i de opprinnelige beregningene, ville lønnsreserven vært budsjettert 0,5 mill kroner lavere. Resultat av det sentrale hovedoppgjøret i KS-området ble 3,34%. Lærerstreiken har medført at iverksettelsesdato for lærernes sentrale lønnsoppgjør ble satt til 1.september, og ikke 1.mai som for øvrige ansatte i kommunen. Dette har isolert sett medført besparelse inneværende år for kommunen, effekten av dette er ikke beregnet. Formannskapets tilleggsbevilgningspost - ble opprinnelig budsjettert med 0,270 mill. kroner. Av bevilgningen er benyttet kr til aksjonen «Fet IL gir tilbake», kr til hovedarrangementet under Grunnlovsjubileet, kr til TV-aksjonen 2014 (Kirkens nødhjelp), kr til utarbeidelse av teknisk rapport - Waråvassdraget og kr til Ordførerstafetten 2014 (bidrag til mennesker på flukt fra krig og konflikt). Tilleggsbevilgningsposten viser en besparelse på 0,119 mill. kroner i 2014.

38 Pensjonsutgifter I enhetenes driftsbudsjetter ble det budsjettert midler til den ordinære premien, tilskudd til AFP samt reguleringspremie. Sentralt i budsjettet ble det netto budsjettert inntekter bestående av premieavvik, bruk av premiefond fra KLP og tilskudd. I 1. tertialrapport ble det beregnet en samlet besparelse på 0,479 mill. kroner i pensjon og ved 2. tertial en besparelse på 0,125 mill. kroner. På grunn av usikkerhet i tallene ble ikke dette saldert. Sentralt førte pensjonsutgifter avvik Alle tall i hele 1000 Premieavvik 2014, KLP Premieavvik 2014, SPK 25 Sum premieavvik Tilskudd til KLP -15 Avstemming SPK og KLP 621 Sum tilskudd og avstemming 607 Sum merinntekt Premieavviket framkommer med en merinntekt på 1,137 mill. kroner, som i hovedsak skyldes høyere samlet innbetalt premie enn opprinnelig beregnet. Budsjettert pensjon på enhetene er økt i tråd med høyere innbetaling og derav en merutgift på 0,621. Samlet fremkommer en netto merinntekt på 0,530 mill. kroner på pensjon. Det vises for øvrig til regnskapets note 15. Renteutgifter og avdrag Sum renteutgifter var opprinnelig budsjettert med 21,586 mill. kroner. Det ble forutsatt en gjennomsnittlig rente på investeringslån på 2,9 %. Den løpende gjennomsnittlige rentekostnaden ble 2,6 % i Renteutgiftene ble etter prognosene i 2. tertial nedjustert med totalt 1,094 mill. kroner. Dette pga. lavere gjennomsnittsrente enn opprinnelig forutsatt. Renteutgiftene viser en mindre overskridelse på 0,010 mill. kroner. Sum renteinntekter var opprinnelig budsjettert med 4,854 mill. kroner. Større beholdning av midler i bank enn forutsatt har gitt økte renteinntekter gjennom året. Anslaget ble oppjustert med 0,246 mill. kroner etter prognosen i 2. tertial. Renteinntektene viser en endelig merinntekt 0,195 mill. kroner. Alle tall i hele 1000 Renteutgifter og omk. investeringslån -104 Avsetning fond 112 Renteutgifter og omk. formidlingslån 2 Sum renteutgifter 10 Renteinntekter generelt -278 Renteinntekter formidlingslån 46 Renteinntekter fond 17 Forsinkelsesrenter 20 Sum renteinntekter -195 Sum netto renteutgifter -185 Avdrag 0 Sum netto renteutgifter og avdrag -185 Dekkes gjennom selvkost 158 Sum korr. netto renteutg. og avdrag -27 Dekkes av tilskudd fra Husbanken -50 Sum netto avvik rente og avdrag -77 Deler av låneporteføljen er lån opptatt til selvkostformål, dvs. investeringer innen vann- og avløpssektoren, samt innenfor samfunn og næring (Plan- og bygningsloven og Matrikkelloven). Renten innenfor selvkostområdene ble i opprinnelig budsjett beregnet etter 3-årig statsobligasjonsrente tillagt 1%. Kommunestyret vedtok i sak 73/14 at nye retningslinjer for beregning av selvkost skal legges til grunn. Endelig rente er derfor beregnet med utgangspunkt i 5 års swaprente tillagt 0,5 %. I opprinnelig budsjett var forutsatt en rente 2,92 %. Denne ble oppjustert til 2,99 % i 1. tertial, men nedjustert til 2,77 % i 2. tertial. Den faktiske kalkylerenten i 2014 ble 2,68 %. Lavere rente ga høyere overskudd innenfor selvkost, men mindre midler til å dekke kommunens renteutgifter, tilsvarende 0,158 mill. kroner utover budsjettert. Netto renteutgifter inkl. selvkostområdene viser et samlet mindreforbruk på 0,027 mill. kroner i 38

39 forhold til justert budsjett. Kommunen får kompensasjonstilskudd fra Husbanken for å dekke renter og avdrag på flere av kommunens investeringer. Tilskuddet fra Husbanken viser en merinntekt på 0,050 mill. kroner. Samlet viser alle rente- og avdragsfaktorene en besparelse på 0,077 mill. kroner. Avvik i enhetene / budsjettområder Enhetenes og budsjettområdenes overskudd / mindreforbruk er på 8,424 mill. kroner i Totalt 98,3% av budsjettrammen er disponert. Enhetenes avvik er forklart nærmere i tekst for hver enhet se årsrapportens øvrige kapitler. Oversikt over enhetenes netto positive avvik / mindreforbruk tall i hele 1000: Nav/Sosial Hovinhøgda skole Barnevern Fellesutgifter PLO Tj.for funksjonshemmede Fellesutgifter barnehage Garderåsen barnehage PPT Østersund barnehage Eiendomsforvaltning Kommunalteknikk - Vei og park Ikt Rådmannskontoret Politisk ledelse Hjemmetjenesten Økonomiavdelingen Pålsetunet institusjon Østersund skole Paviljongen barnehage Nygård barnehage Hovinhøgda sfo Ramstadskogen barnehage Jahren barnehage Personal- og organisasjonsavdelingen Kulturtjenesten Riddersand sfo Dalen sfo Dalen barnehage Personalforvaltning Nerdrum barnehage Roven familiebarnehage Kontroll og revisjon Brannsamarbeid Innføringsklasse Dalen skole Heia Vita A/S

40 Oversikt over enhetenes netto negative avvik / merforbruk tall i hele 1000: Tverrfaglig samarbeid barn og unge / Slt Fellesutgifter sfo Garderåsen sfo Helsetjenesten Kirke og trossamfunn Tildelingskontor Garderåsen skole Riddersand skole Samfunn og næring Fellesutgifter skole Kommunalteknikk - Renovasjon Investeringsregnskapet Det vises til Regnskapet, økonomisk oversikt investeringsregnskapet, regnskapsskjema 2A og 2B samt note 10. De enkelte prosjekter er beskrevet i eget kapittel om investeringer. Alle tall i hele 1000 Regnsk Regnsk Regnsk Regnsk Just. Bud. Budsjett avvik 14 Finansieringsbehov: Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert med: - Fremmedkapital - Bruk av lånemidler Tilskudd /refusjoner/overføringer Merverdiavgiftskompensasjon Egenkapital Inntekter fra salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsvolumet i 2014 er høyere enn i Bruk av lån er den fremtredende finansieringskilden. En kritisk faktor er hvor mye av investeringene som dekkes ved egne midler som bl.a. salgsinntekter og overføring fra drift, for ikke å øke kommunens kapitalutgifter. Nytt fra regnskapsåret 2014 er at merverdiavgiftskompensasjon føres direkte i investeringsregnskapet. Samlet er inntektsført 9,394 mill. kroner. Det er ikke regnskapsført salgsinntekter eller overføring fra drift til investering i Overføring fra drift var i opprinnelig budsjett 2014 bevilget med 1,250 mill. kroner. Midlene ble vedtatt omdisponert i 2. tertial. 40

41 Bruk av disposisjons- og investeringsfond utgjør 2,605 mill. kroner i Fremmedkapitalfinansieringen (finansiering med lån og tilskudd) utgjør 98 % i 2014, da korrigert for vann- og avløpsinvesteringer og formidlingslån. Egenkapitalfinansiering (øvrig finansiering i form av salgsinntekter, fond og bidrag av driftsmidler) utgjør dermed 2 %. Grad av egenfinansiering investeringer 98,0 % 89,6 % 83,8 % 66,9 % 33,1 % 10,4 % 16,2 % 2,0 % Sum fremmedkapital Sum egenkapital Finansieringsbehov I 2014 ble det brukt 77,568 mill. kroner til investeringer i anleggsmidler. Dette er 21,713 mill. kroner lavere enn justert budsjett. Hovedårsak til avvik skyldes tidsforskyvning i investeringsprosjektene. Ubrukte investeringsmidler fra tidligere år gjenstår med totalt 21,756 mill. kroner, som kan benyttes i Det mangler netto 0,037 mill. kroner i finansieringsmidler i 2014 grunnet overskridelser i investeringsregnskapet. For nærmere detaljer om investeringer i anleggsmidler vises til note 10 i regnskapet samt årsrapport om investeringer hvor avvik er beskrevet. Utlån var 6,364 mill. kroner i Herav utgjør formidlingslån 5,211 mill. kroner og egenkapitaltilskudd i Kommunal Landspensjonskasse 1,153 mill. kroner. Det gjenstår 3,949 mill. kroner i ubrukte lånemidler til utlån av formidlingslån i For nærmere detaljer om utlån vises til regnskapet note 13. Det ble betalt 1,467 mill. kroner i ordinære avdrag, og 4,226 mill. kroner i ekstraordinære avdrag på kommunens formidlingslån i Husbanken, totalt 5,693 mill. kroner. Kommunens ordinære avdrag dekkes av innbetaling fra låntakerne, og skal over tid ikke ha noen resultatmessig effekt. I 2014 viste innbetaling fra låntakerne en netto merutgift på 0,330 mill. kroner. Nettoutgiften er dekket av ubundet investeringsfond. Låntakerne har innbetalt 2,454 mill. kroner i ekstraordinære lån i I tillegg sto det avsatt 1,967 mill. kroner på bundet investeringsfond som ble innbetalt i Av dette er 4,226 mill. kroner benyttet til ekstraordinære avdrag og 0,195 mill. kroner avsatt til fond. Det ble avsatt 0,254 mill. kroner til bundet investeringsfond. Dette er 0,195 mill. kroner i innbetaling av ekstraordinært avdrag fra formidlingslån, 0,034 mill. kroner i innbetaling av anleggsbidrag vedr. Løkenåsen-Leikvin samt 0,025 mill. kroner i renter på fond. Finansiering Det samlede finansieringsbehovet var på 89,879 mill. kroner i I finansiering ble det brukt 83,253 mill. kroner i fremmedkapital og 6,626 mill. kroner i egenkapital. Det er tatt opp 49,983 mill. kroner i investeringslån. Formidlingslån er ikke tatt opp, dette i tråd med vedtak i 2.tertialrapport. Totalt ble 62,542 mill. kroner i lånemidler brukt til finansiering av investeringer, og 5,211 mill. kroner til finansiering av utlån. Bruk av lån viser avvik i forhold til budsjett og faktisk låneopptak. Dette skyldes tidsforskyvning i investeringsprosjektene. Lån blir ikke ført som bruk før investeringen faktisk er gjennomført.

42 Regnskapsførte tilskudd, 6,106 mill. kroner, er henholdsvis 4,576 mill. kroner i overføringsinntekt ifb med utbygging av Garderåsen 4 og Løkenåsen - Leikvin, tilskudd til trafikksikkerhet 1,447 mill. kroner, tilskudd til Enøk 0,1 mill. kroner og mindreinntekt spillemidler til volleyballbane Østersund, 0,017 mill. kroner. Regnskapsført merverdiavgiftskompensasjon er 9,394 mill. kroner og er knyttet til det vi faktisk har betalt i merverdiavgift. Det ble brukt 2,605 mill. kroner av tidligere avsatte fondsmidler til finansiering av diverse investeringer. Regnskapsmessig resultat investeringsregnskapet Overskridelser eller besparelser i investeringsregnskapet skal framkomme som regnskapsmessig udekket- eller udisponert i regnskapet. Er det samlet sett udisponerte investeringsmidler, skal dette benyttes til finansiering før overskridelser framkommer som regnskapsmessig merforbruk. Investeringsregnskapet er gjort opp med et resultat lik null. Det vises til regnskapets note Balanseregnskapet Balansen er en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld pr Alle tall i hele 1000 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap % % % % Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld, investeringer Langsiktig gjeld, formidlingslån Langsiktig gjeld, pensjonsforplikt Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld For detaljoppsett av balansen vises til Regnskap, oversikt balanse Eiendeler Kommunens eiendeler var 1 778,871 mill. kroner i 2014 og økte med 111,800 mill. kroner fra Kommunen har anleggsmidler til en bokført verdi på 1 558,201 mill. kroner; fordeling av midler vises i diagrammet til høyre. Anleggsmidler Pensjonsmidler % Fast eiendom / anlegg % Anleggsmidlene er de minst likvide av kommunens eiendeler. Anleggsmidler økte med 112 mill. kroner. Hovedårsaken til dette er økning i faste eiendommer samt økning av pensjonsmidler. For ytterligere spesifikasjon vises til regnskapet note 12, 13, 14 og 15. Aksjer og andeler % Langsiktig fordringer / utlån % Utstyr/ maskiner % 42

43 Omløpsmidlene var 220,670 mill. kroner i 2014 og ble redusert med 0,187 mill. kroner fra Bankmidler viser en reduksjon, mens premieavvik og øvrige kortsiktige fordringer viser en økning. For ytterligere spesifikasjon vises til regnskapets note 15, 16, 17 og 18. Premieavviket er differansen mellom beregnede pensjonskostnader og betalt pensjonspremie det enkelte år. Premieavviket føres i driftsregnskapet med motpost i balansen under omløpsmidler eller gjeld. Akkumulert premieavvik i 2014 er 41,093 mill. kroner. Omløpsmidler Premieavvik % Kasse, bank % Kortsiktige fordringer % Premieavviket blir året etter det oppstår netto kostnadsført med 1/15 del hvert år for perioden ,1/10 del hvert år fra og 1/7 del fra Akkumulert premieavvik illustrerer det som samlet er betalt, men ikke netto regnskapsført som kostnad i perioden Dette er en stor utfordring likviditetsmessig. I tillegg skyves den reelle utgiftsføringen frem i tid. Premieavviket er nå så høyt at det bør gjøres en vurdering av hvorvidt utgiften bør belastes årlig i regnskapet, og ikke fordeles over flere år. Egenkapital og gjeld Sum egenkapital var 167,121 mill. kroner i 2014 og viser en økning på 24,210 mill. kroner fra Endring i egenkapital skyldes økning i fond, regnskapsmessig mindre forbruk og annen egenkapital. Det vises til Regnskap note 9, 19, 20 og 21. Per utgjør fond 81,120 mill. kroner, en økning på 8,211 mill. kroner fra Fondsmidlene fordeler seg slik: Bundne driftsfond, dvs. gave- og tilskuddsmidler samt selvkostfond, 43,962 mill. kroner. Disposisjonsfond, 34,904 mill. kroner. Ubundne investeringsfond, 1,134 mill. kroner. Bundne investeringsfond, 1,120 mill. kroner. Disposisjonsfondet og ubundne investeringsfond er midler til fri disposisjon. Det er tidvis store variasjoner på en rekke av de større inntekts- og utgiftsforutsetningene, som eksempel frie inntekter, renteutgifter og pensjon. Det er viktig at kommunen tilstreber å bygge opp buffere i form av fond for å møte svingninger i inntekter og utgifter. Sum gjeld var 1 611,750 mill. kroner i 2014 og økte med Egenkapital Kapitalkonto % Gjeld Kortsiktig gjeld % Pensjonsforpliktelser % Resultat % Premieavvik % Fond % Endret regnskapsprinsipp % Investerings -lån % Formidlingslån %

44 87,590 mill. kroner fra Det vises til regnskapets note 15, 22 og 23. Sum kortsiktig gjeld økte med 6,571 mill. kroner, som i hovedsak skyldes naturlige svingninger pga. oppgjørskonto mellom årene. Kommunens gjeld til investeringer økte med 28,017 mill. kroner mens gjeld til Husbanken vedr. formidlingslån ble redusert med 5,693 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsene er Fet kommunes forventede forpliktelser i forhold til utbetaling av pensjoner framover i tid. Når en tar hensyn til pensjonsreguleringer og forventede lønnsøkninger, er det naturlig at pensjonsforpliktelser er større enn pensjonsmidler, jfr. kommentarer under anleggsmidler. Nto lånegjeld i kroner per innbygger Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet 2014 Nto lånegjeld i % av dr.inntekter 118% 114% % 109% Netto lånegjeld i KOSTRA er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, formidlingslån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter (lånegjeldsgrad) gir et bilde av kommunens evne til å bære gjelden. 83% 82% 83% 84% 79% 79% 79% 75% 74% 74% 76% 79% Lånegjeldsgraden for Fet har økt fra 114 % i 2011 til Fet Akershus 118 % i Fra 2013 er den redusert til 111 % og ytterligere ned til 109 % i Samlet lånegjeld er Gruppe 7 Landet høy, og representerer en meget stor belastning i forhold til driftsinntektene. Lånegjelden er betydelig høyere enn både i Akershus, kommunegruppe 7 og landet. Med lik nedbetalingstid og lånevilkår for øvrig, betyr dette at Fet bruker en større andel av inntektene til rente- og avdragsutgifter og mindre til tjenester enn de vi sammenligner oss med. Tall i hele tusen Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Brutto lånegjeld Formidlingslån, dekket av låntakere Netto lånegjeld Gjeld dekket av selvkost Gjeld dekket av tilsk. fra Husbanken Korrigert netto lånegjeld Sammensetningen av kommunens lånegjeld må imidlertid vurderes. I gjelden inngår lån til selvkost, bl.a. vann- og avløpstiltak, som finansieres gjennom kommunale gebyrer. Videre inngår lån til skole i forbindelse med grunnskolereformen og til pleie og omsorg, hvor avdrag kompenseres med tilskudd fra staten. Tabellen over illustrerer dette. Korrigert netto lånegjeld viser den gjelden vi har til øvrige investeringer, og som belaster driften. Netto lånegjeld per innbygger har økt med kr 1 039,- fra 2012 til Gjeldsbelastningen per innbygger er høyere enn både landet, Akershus og sammenliknbare kommuner i kommunegruppe 7, og er blant de største i landet. 44

45 Likviditet Det vises til tabell i regnskapets note 18. Arbeidskapital er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Kortsiktige fordringer og gjeld knyttet til premieavvik påvirker likviditeten, og arbeidskapitalen er korrigert for dette. Se forklaring av premieavvik og hvordan dette påvirker fordring og gjeld i note 15 om pensjon. Akkumulert premieavvik pr er 41,093 mill. kroner. Dette skal kostnadsføres (amortiseres) over driften fordelt over 15 år/10 år/7 år. Kostnadsføringen vil gradvis bedre likviditeten, men nye årlige premieavvik vil derimot påvirke likviditeten negativt. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter27% 26% 25% 24% 19% 22% 16% 17% 17% 17% 15% 17% 18% 17% 13% 10% Fet Akershus Gruppe 7 Landet Kommunens omløpsmidler (betalingsmidler, kortsiktige fordringer ekskl. premieavvik) var 174,017 mill. kroner i 2014 og ble redusert med 12,173 mill. kroner fra Nedgangen skyldes en nedgang i betalingsmidler og økning i kortsiktige fordringer. Kommunens arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, ekskl. premieavvik) var 69,606 mill. kroner pr , en reduksjon på 18,743 mill. kroner fra En del av kommunens likvider (betalingsmidler) er knyttet opp til finansiering av investeringer, som ubrukte lånemidler og fond til investeringer. Kommunens driftslikvider er 43,085 mill. kroner og er økt med 1,180 mill. kroner. Korrigeres ytterligere for bundne driftsfond (gave-, tilskudds- og selvkostmidler) vises kommunens midler til ordinær drift. Likvider for ordinær drift er -0,877 mill. kroner og er redusert med 9,888 mill. kroner. Ser en kun på Fet kommunes regnskap er arbeidskapitalen ekskl. premieavvik i % av driftsinntekter 10 %, jf note. Ut fra et måltall på 8-10 % er dette tilfredsstillende. Tallet sier ikke noe om variasjoner i kommunens likviditet gjennom året. For å sammenligne oss med andre kommuner benyttes konsernregnskapstall fra Kostra, dvs. inkludert kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). I denne sammenligningen er Fet kommunes arbeidskapital 10 % av driftsinntektene og ligger noe under de vi sammenligner oss med. Kommunen har ikke hatt betalingsproblemer i Likviditetsgradene viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene er de mest likvide midlene. Jo større denne er i forhold til kortsiktig gjeld, dess enklere er det å betjene den kortsiktige gjelden ved forfall. Likviditetsgrad 1 er 1,7 i 2014 og ut fra et måltall på større enn 2 burde denne vært høyere for å kunne si at likviditeten er tilfredsstillende. Likviditetsgrad 2 er 1,0 og ut fra et måltall på større enn 1 er ikke dette tilfredsstillende. Under 1 innebærer at en har negative driftslikvider, og at en ville fått problemer med å betale den kortsiktige gjelden ved forfall, hvis alt hadde vært gjort opp.

46 5.5 Likestilling Med bakgrunn i likestillingsloven 1 a og kommunelovens 48 pkt 5, redegjøres det for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. I tillegg skal det sies noe om iverksatte og planlagte tiltak. Om tallene Rapporten viser status på et fast telletidspunkt pr oktober hvert år. Tallene uttrykker derfor ikke gjennomsnittstall for året. Det er naturlig at antall årsverk varierer fra et telletidspunkt til et annet. I tillegg kan endring i antall årsverk totalt også ha sammenheng med at flere/færre er ansatt i deltidsstillinger. I løpet av 2011 skiftet kommunen lønns- og personalsystem. Registreringsrutinene ble og endret. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til de registrerte tallene for 2011 og 2012, spesielt gjelder dette tall for antall ansatte. Den registrerte nedgangen i antall ansatte i 2013 i forhold til tidligere år er antakelig ikke reell, men skyldes endrede registreringsrutiner. Dette gjenspeiles også i antall kvinner og menn Antall ansatte totalt Antall årsverk Antall ansatte Gj.snitt still.størrelse per ansatt 77,1 % 76,4 % 83,2 % 78% Antall kvinner %-andel kvinner 82 % 84 % 83 % 82% Antall menn %-andel menn 18 % 16 % 17 % 18% Topplederstillinger 2 Antall kvinner %-andel kvinner 71 % 71 % 76 % 79% Antall menn %-andel menn 29 % 29 % 24 % 21% Deltidsstillinger 3 Antall ansatte, deltid %-andel deltidsansatte 51 % 50 % 57 % 50% Lærere, deltid i % 5 % 4 % 5 % 4% Øvrige, deltid i % 46 % 46 % 52 % 46% Deltid, kjønnsfordeling Antall kvinner %-andel kvinner 91 % 92 % 91 % 91% Antall menn %-andel menn 9 % 8 % 9 % 9% Gjennomsnittlig årslønn (100% stilling) Gjennomsnitt Kvinner Menn Kvinners lønn i % av menns i snitt 93,4 % 93,0 % 93,0 % 93,7% Antall årsverk i 2014 viser en liten økning (5 årsverk) sammenlignet med Antall ansatte har en økning på 54 i samme tidsrom. Forskjellen mellom antall ansatte og antall årsverk viser at flere ansatte i forhold til tidligere, deler et årsverk. Oversikten viser at det i perioden er ansatt flere i små stillinger, dette påvirker gjennomsnittlig stillingsstørrelse per ansatt. Samtidig har vi fått en nedgang i antall deltidsstillinger fordi flere ansatte innehar flere små stillinger som sammenlagt blir 100%. (Se note 2 nedenfor). Turnusordningen i institusjonene er den viktigste årsaken til deltidsansatte i små stillinger. I 2008 var gjennomsnittlig årslønn for kvinner 90% av gjennomsnittlig lønn for menn, mens den 2 Topplederstillinger i Fet kommune defineres til å være rådmannen, 2 kommunalsjefer og enhetsledergruppen. 3 Deltidsstillinger er antall ansatte som har en eller flere deltidsstillinger som til sammen utgjør mindre enn 100%. 46

47 i 2014 er 93,7%. Andelen menn utgjør 18% av totalt ansatte. Det er forholdsvis få personer som danner grunnlag for beregningen av gjennomsnittslønn for menn. Flere av disse innehar lederstilling eller har stilling med krav til høyere utdanning. Iverksatte tiltak I Fet kommune er 91 % av alle arbeidstakere kvinner. Fet kommune ønsker å oppnå en bedre balanse mellom kjønnene. Ved utlysning av ledige stillinger blir det underrepresenterte kjønn oppfordret til å søke. I oktober 2006 ble tiltak for å redusere uønsket deltid vedtatt sammen med arbeidsgiverpolitikken. Tiltakene ble iverksatt i ved årsskiftet 2006/2007. Disse videreføres med økt fokus i Rådmannen anser arbeidet som spesielt viktig i tilknytning til utfordringene med å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft. 5.6 Etikk I tråd med Kommunelovens 48 nr. 5 redegjøres med dette for planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten. Etiske retningslinjer Kommunens etiske retningslinjer ble første gang vedtatt i august En større revisjon av Etiske retningslinjer for Fet kommune ble startet høsten 2010, og vedtatt i Kommunestyret Styrevervregisteret Kommuner og kommunalt eide selskaper er på bakgrunn av sin funksjon og rolle avhengig av at allmennheten har tillit til at myndighetsutøvelse og produksjon ivaretas på en best mulig måte. En måte å styrke kommunesektorens omdømme på er at det skapes åpenhet knyttet til hvilke roller enkeltpersoner har. Det er derfor opprettet et webbasert register hvor folkevalgte, ansatte og styremedlemmer kan registrere sin verv og økonomiske interesser. Alle ledere og politikere er oppfordret til å registrere seg i styrevervregisteret. Du finner styrevervregister for Fet her: Introduksjonskurs for alle nyansatte Alle nyansatte tilbys et 2-dagers introduksjonskurs. Kurset gjennomføres to ganger årlig. Etikk har gjennom flere år vært et viktig tema. Sentrale etiske dilemmaer belyses og diskuteres. Folkevalgtopplæring Etikk er et sentralt tema i folkevalgtopplæringen etter kommunevalgene. Det har ikke vært folkevalgtopplæring i Ledelse I kommunens lederutviklingsprogram hadde etikk en sentral rolle, både gjennom forelesninger og konkret arbeid i ledermøter. Arbeidet er videreført i 2013 og i 2014 gjennom lederutviklingsprogrammet «Helsefremmende ledelse» hvor kommunens verdier sto sentralt.

48 5.7 Betryggende kontroll Intern kontroll Intern kontroll I tråd med Kommunelovens 48 nr. 5 redegjøres med dette for planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre betryggende kontroll med virksomheten. Det er rådmannen som er ansvarlig for sikre betryggende kontroll (intern kontroll), jf. Kommunelovens 23, pkt. 3. Hensikten med internkontroll er å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, sikre helhetlig styring og riktig utvikling av kommunen, sikre godt omdømme og legitimitet, samt sikre etterlevelse av lover, forskrifter og overordnede instrukser. Internkontroll handler om systematisk arbeid og dokumentasjon av egen praksis, forbedring av arbeidsmetoder og samhandling for å sikre måloppnåelse, og for unngå lovbrudd og andre uønskede hendelser. Fet kommune har et elektronisk verktøy, Kvalitetslosen. Kvalitetslosen skal inneholde all dokumentasjon av rutiner og er et system hvor det skal meldes avvik. Systemet inneholder også et verktøy for å gjøre risiko- og sårbarhetsanalyser. Det foreligger og nasjonale føringer i form av 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane fra Kommunal og regionaldepartementet. Fet kommune har satt fokus på å få internkontroll inn i strategidokumenter som planer og budsjett, årshjul og inn i en helhetlig rapportering. Flere av kommunens overordnede reglement, som eks. delegeringsreglement, økonomireglement og personalreglement er gjenstand for revidering. Rådmannen har utarbeidet årshjul hvor flere punkter rundt rapportering vil ivareta noe av internkontrollen. Det gjenstår å sette internkontrollen inn i kommunens styringssystem, dvs. alle strategidokumenter og rapporteringssystemer som benyttes. Kommunens generelle arbeid rundt dokumentasjon av rutiner og bruk av avvikssystemet samt bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser er løpende under arbeid. Varslingsordning om kritikkverdige forhold I henhold til Arbeidsmiljølovens 2-4 har Fet kommune etablert en varslingsordning. Fra og med våren 2010 er ordningen utvidet slik at både ansatte og innbyggere kan varsle. Link for å varsle ligger på kommunens hjemmesider her: ID=1343 Varsler som sendes fra hjemmesiden sendes til et eksternt advokatfirma som kommunen har inngått avtale med. Kommunen har og etablert en intern varslingsordning. 48

49 5.8 Diskriminering, tilgjengelighet I tråd med Kommunelovens 48 nr. 5, og Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 3, redegjøres for planlagte og gjennomførte tiltak. Tiltakene skal bidra til å sikre likestilling og likeverd og sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne. Tiltakene skal hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Plan og bygningsloven Alle tiltak som planlegges og gjennomføres i henhold til Plan og bygningsloven i Fet kommune gjøres med hensyn til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Overordnede planer Kommuneplanen Budsjett- og økonomiplanen Plan- og reguleringsarbeid For planarbeid og reguleringsarbeid i 2014 nevnes spesielt: Offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for fortau langs FV. 279, Hovinåsveien Øyaveien Offentlig ettersyn av forslag til detaljreguleringsplan 0102 R1202 Tiltak for bedre trafikkflyt langs Rv.22 i Fetsund Offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for felt B5 som del av Løkenåsen Kunngjøring om offentlig ettersyn reguleringsplan 0202R0701 Granåsen II. Kunngjøring om offentlig ettersyn av reguleringsplan 0203R1202 Løkenåsen II felt B2 Høringsforslag planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært invitert og deltatt med innspill i forbindelse med ulike reguleringssaker og andre planprosesser i denne perioden, se ovenfor. Rådet har arbeidet med mange ulike saker/temaer, bl.a. Budsjett 2015, Kommuneplan , Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , Strategisk helse og omsorgsplan , Forvaltningsrapport sykehjem i Fet, Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Forslag til endringer i byggteknisk forskrift, Folkehelseplanen, Hverdagsrehabilitering og skranken ved Pålsetunet. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er opptatt av å holde seg orientert og delta i kurs/seminarer som omhandler Rådets arbeidsområde. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne legger fram egen årsmelding for sitt arbeid i Eldrerådet Eldrerådet har vært invitert og deltatt med innspill i forbindelse med ulike reguleringssaker og planprosesser i Eldrerådet har i tillegg behandlet saker av særlig interesse, slik som handlingsplan mot vold i nære relasjoner, etablering av omsorgsboliger på Pålsetunet, konsekvenser av samhandlingsreformen og markering av den internasjonale eldredagen. Eldrerådet er opptatt av å holde seg orientert om aktuelle saker innen eldreomsorgen både lokalt og nasjonalt. Eldrerådet blir holdt løpende orientert av rådmannen om relevante kommunale og lokale saker samt sentrale styringsdokumenter.

50 50

51 6 F i n a n s f o r v a l t n i n g Fotograf: Jorunn Løvlie

52 I medhold av Reglement for Finansforvaltning punkt 7, vedtatt av kommunestyret , skal rådmannen rapportere til kommunestyret hver tertial og sammen med årsrapport. 6.1 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Plasseringer Fet kommune har i 2014 ikke hatt noen aktive plasseringer av finansielle midler jfr. Finansreglementets pkt Avkastning Vanlige innskuddsmidler var 108,9 mill. kroner pr Disse midlene varierer fra dag til dag, og er innestående på konto i DnB til 1 mnd. Nibor rente +1,25 %. Bankavtalen ble, etter anbudsrunde, fornyet med DNB fra og renter på innskudd økte fra 1 mnd. Nibor + 0,09 % til 1 mnd. Nibor + 1,25 %. Renter på bankinnskudd utgjorde kr i 2014 mot kr i Gjennomsnittlig 1 mnd. Nibor for 2014 var 1,62 % mot 1,72 % i Inkludert rentepåslaget fra DnB, dvs. margin på 1,25 %, var gjennomsnittsrenten i ,87 %. Forvaltning av gjeldsporteføljen 2014 Budsjettert låneopptak til investeringer i 2014 var opprinnelig 67,800 mill. kroner. Lånet ble tatt opp i februar I 1. tertial, k. sak 73/14, ble låneopptak nedjustert med 3,267 mill. kroner, og i 2. tertial, k. sak 114/14, ble låneopptak nedjustert med 14,550 mill. kroner. Justert lånebehov til investeringer ble dermed på 49,983 mill. kroner. I tillegg ble det betalt avdrag på 21,966 mill. kroner, slik at total lånemengde økte med 28,017 mill. kroner. Ved opptak av lån i februar ble det samtidig refinansiert et lån på 30,975 mill. kroner slik at nytt lån ble på 98,775 mill. kroner. I november ble det refinansiert til et nytt lån på 109,158 mill. kroner, som besto av tidligere lån på 98,775 mill. kroner og 50 mill. kroner, minus betaling av avdrag på 21,8 mill. kroner, samt nedjustering av lånebehovet etter vedtak i tertialen på 17,817 mill. kroner. Det ble i 2014 ikke tatt opp startlån i Husbanken til videre utlån. Pr er samlet låneportefølje, eksklusiv formidlingslån, på 737,758 mill. kroner. Inkludert finansiell leasing er samlet låneportefølje på 737,952 mill. kroner. Låneportefølje formidlingslån utgjør 27,435 mill. kroner pr Kommunen tar opp investeringslån med flytende rente. For å binde renten framover benyttes renteswaper (rentebytteavtaler). Disse renteswapene utgjør til sammen 41 % av lånemengden og 41 % av kommunens lån er dermed pr definisjon bundet. En renteswap på 50 mill. kroner forfalt i september 2014 og ble ikke fornyet. Gjennomsnittlig 3 mnd. Nibor rente for 3. tertial 2014 var 1,47 %, mens den for hele 2014 var 1,64 %. 52

53 Gjennomsnittlig rentekostnad for gjeldsporteføljen pr var 2,51 %, og rentekostnad for hele 2014 var 2,60 %. Gjennomsnittlig rentebinding på lån pr var på 2,25 år. Dette er innenfor kommunens finansreglement, som setter en ramme på 0 5 år. For ytterligere spesifikasjon av renter og avdrag samt langsiktig gjeld vises til note 8 og 22 i regnskapet samt årsberetningen. Det har ikke oppstått vesentlige markedsendringer i finansmarkedet i 3. tertial og faktisk forvaltning er i tråd med kravene i finansreglementet. Fet kommune har avtale med Bergen Capital Management AS (BCM) om forvaltning av gjeldsporteføljen knyttet til investeringslån. Rapporten nedenfor er en utfyllende rapport om gjeldsporteføljen utarbeidet av BCM. 6.2 Rapport om gjeldsporteføljen 2014 fra Bergen Capital Management AS Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift om finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret i Fet kommune. Ord og uttrykk i denne rapporten er nærmere stikkordsmessig forklart i eget vedlegg bakerst i årsrapporten. Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall April August Desember Total lånegjeld NOK NOK NOK Durasjon 2,26 2,06 2,25 Vektet gjennomsnittsrente 2,61 % 2,67 % 2,51 % Tabell 1 Nøkkeltall Fet kommune sin sammensetning av gjeld er i henhold til kommunens finansreglement og innenfor definerte risikorammer som ble vedtatt av kommunestyret. Renterisiko, refinansieringsrisiko og andre risikoelementer knyttet til lånegjelden er innenfor finansreglementes rammer og krav til risikohåndtering. Fet kommune har for perioden forvaltet og rapportert gjeldsporteføljen i henhold til gjeldende reglement og forskrift. Fet kommune har vedtatt tertialrapportering til kommunestyret, hvor neste rapporteringstidspunkt er april Figur 1 viser sammensetningen av lånegjelden for Fet kommune.

54 59 % 14 % 7 % 20 % Swap 5 DNB: Forfaller Swap 4 Danske Bank: Forfaller Swap 2 DNB: Forfaller Rentebinding under 1 år Figur 1 Sammensetning av lånegjeld Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Tabellen under viser fordelingen av gjeldsporteføljen til Fet kommune på rapporteringstidspunkt. Lån med rentebytteavtaler utgjør i overkant av 40 % av porteføljen, resterende lån har Nibor-regulerte rentevilkår og sertifikatvilkår. Fordeling Saldo % vis av total Rentebinding over 1 år 0 0,00 % Swap 5 DNB: Forfaller ,55 % Swap 4 Danske Bank: Forfaller ,33 % Sum rentebinding > 1 år ,89 % Swap 2 DNB: Forfaller ,78 % Rentebinding under 1 år ,34 % Sum rentebinding < 1 år ,11 % Sum rentebinding ,00 % Flytende rente (p.t. vilkår) 0 0,00 % Sum total ,00 % Tabell 2: Oversiktstabell Finansreglementets krav Krav i kommunens reglement Status Tiltak Kommentar Durasjonen skal ligge mellom 0 og 5 år OK - Durasjonen for porteføljen er 2,25. Det avholdes anbudsrunde ved Innhente minst 3 konkurrerende tilbud ved OK - opptak av nye lån og refinansieringer og låneopptak refinansieringer. Refinansieringsrisiko skal reduseres ved å spre OK - forfall/renteregulering Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 45% av den Største enkeltlån utgjør 22,37 % av OK - samlede gjeldsporteføljen total lånegjeld. Rapportering i henhold til gjeldende reglement og Neste rapportering april 2015; OK - forskrift tertialrapportering. Flere motparter er benyttet. Fordeling av låneopptak på flere långivere OK - Tabell 3: Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement 54

55 Gjeldsporteføljens effektive løpetid Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Under 1 år ,41 66,11 % 1-2 år år år år ,85 33,89 % Samlet for porteføljen ,25 100,00 % Tabell 4: Nøkkeltall, porteføljens effektive løpetid Durasjon Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljen er i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi. Risiko i porteføljen Balansen mellom det å ligge kort og dra nytte av lave markedsrenter, samtidig som man har valgt å sikre noe på lengre sikt når nivåene har vært attraktive, reflekteres i forfallsstrukturen. Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og sammensetning vurderes fortløpende og justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. Under 1 år 5-10 år % % 66 % Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år Figur 2 Durasjonsintervall i prosent Figur 3 Durasjonsintervall i NOK Utvikling i durasjon 2,80 2,30 1,80 2,48 2,22 2,34 2,26 2,26 2,28 2,20 2,06 2,19 2,11 2,29 2,25 1,30 0,80 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Sep Okt Nov Des Figur 4 Utvikling durasjon for 2014

56 Historisk durasjon Durasjon er målt ved slutten av hver måned for rapporteringsperioden. Durasjonen i porteføljen har økt noe i perioden fra 2,06 ved utgangen av august, til 2,25 ved utgangen av desember. Ved refinansieringer og nye låneopptak vil lengden på rentebindinger løpende vurderes ut fra portefølje og markedsmessige perspektiver. Vektet gjennomsnittsrente 2,8 % 2,4 % 2,76% 2,66% 2,61% 2,65% 2,67% 2,67% 2,54% 2,56% 2,51% 2,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 5: Vektet gjennomsnittsrente for 2014 Gjennom perioden har vektet gjennomsnittsrente i Fet kommune sin låneportefølje variert fra 2,67 % ved utgangen av august til 2,51 % ved utgangen av desember. Rentenivået på porteføljen er i tråd med, og reflekterer kommunens rentesikringsstrategi og evalueres fortløpende. Porteføljen og markedsrenter på rapporteringstidspunkt (Rentene er justert for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter for norske kommuner) Vektet gjennomsnittsrente Fet kommune P.T KBN Norges Bank (folio/ styringsrenten) 3 mnd. NIBOR 6 mnd. NIBOR 3 års SWAP 5 års SWAP 2,51 % 2,25 % 1,25 % 1,47 % 1,40 % 1,42 % 1,74 % Tabell 5: Markedsrenter og porteføljens betingelser. Kilde: Norges Bank, Reuters og Bloomberg Tabellen viser Fet kommune sin vektede gjennomsnittsrente og markedsrenter på rapporteringstidspunktet. Markedsrentene må justeres for kredittmargin for å få antatt refinansieringsrente for norske kommuner for aktuell løpetid. Nominelle renter og lånemargin for kommuner er bevegelig, og trenger ikke være representativ for en senere periode. Ved sammenligning av gjennomsnittsrente må det tas hensyn til valg av rentesikringsstrategi. Endring i rentekostnad p.a. En renteøkning på 1% Tabell 6: Stresstest Tabellen viser endringen i rentekostnad p.a. ved en renteøkning på 1 prosent. Dette gir en indikasjon på effekten av et markedssjokk med utgangspunkt i porteføljens struktur på rapporteringsdato. 56

57 Utvikling lånegjeld Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 7: Utvikling lånegjeld 2014 i NOK Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar ,627 % ,724 % ,916 % Refinansiering av lån (NOK ) og årets låneopptak for 2014 (67,8 mill.) Refinansiering av NO i Danske Bank Markets Refinansiering av lån i Kommunalbanken Nytt lånenr/is IN Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken NO SEB ,680 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken ,795 % Kommunalbanken Del refin. av sertifikat DNB Markets ,679 % NO NO v/seb og lån i 4917 Kommunalbanken (Ekstra avdrag NOK 39,617 mill.) Tabell 6: Aktivitet Nye låneopptak og avdragsbetalinger Det er ikke betalt noen ekstraordinære avdrag i perioden Motpartsoversikt Kommunalbanken DNB Markets Figur 7 Motpartsoversikt i prosent % Figur 8 Motpartsoversikt i NOK 85 % Kommunalbanken DNB Markets

58 Beholdningsoversikt Kommunalbanken Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo DNB Markets Endelig forfall Neste renteregulering Rente Andel Kommunalbanken Nibor 3 mnd -18 bp ,320% ,33 % ,33 % Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo NO Endelig forfall Neste renteregulering Rente Andel DNB Markets - Sertifikat ,679% ,80 % ,80 % Swap 2 Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo Endelig forfall Rente Neste renteregulering Andel B Betaler fast til DNB ,890% ,78 % M Mottar Nibor 6 mnd fra DNB ,780% ,78 % Kommunalbanken - Nibor 6 mnd +14 bp ,920% ,37 % ,37 % Swap 4 Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo Endelig forfall Rente Neste renteregulering Andel Kommunalbanken - Sertifikat 6 mnd ,795% ,33 % B Betaler fast til Danske Bank ,610% ,33 % M Mottar Nibor 6 mnd fra Danske Bank ,780% ,33 % ,33 % Swap 5 Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo Endelig forfall Rente Neste renteregulering Andel B Betaler fast til DNB ,587% ,55 % M Mottar Nibor 6 mnd fra DNB ,780% ,55 % Kommunalbanken Nibor 6 mnd +22 bp ,000% ,18 % ,18 % Total ,00 % Figur 7 Beholdningsoversikt 58

59 7 R e g n s k a p Fotograf: Jorunn Løvlie

60 Innledning Regler om årsregnskap og årsberetning følger av Kommunelovens 48, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner samt diverse kommunale regnskapsstandarder utarbeidet av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). På de følgende sidene presenteres regnskapstall for Regnskapet presenteres i form av obligatoriske oversikter og noter som er utformet i Fet kommune. I tillegg til regnskapstall 2014 viser oversiktene tall for opprinnelig og justert budsjett 2014, samt regnskap Balanseoversikten viser kun regnskapsførte tall. Økonomisk oversikt driftsregnskap (obligatorisk) viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet. Inntekter og utgifter er gruppert ut fra art/type inntekt eller utgift. Brutto driftsresultat er resultatet av kommunens ordinære drift før finansieringstransaksjoner og netto driftsresultat er resultat etter finansposter. Økonomisk oversikt investeringsregnskap (obligatorisk) viser investeringsinntekter, investeringsutgifter - samt finansieringstransaksjoner. Oversikten er todelt der første del viser finansieringsbehovet inntekter og utgifter knyttet til investeringer, samt eksterne finansieringstransaksjoner til utbetaling og interne til avsetninger. Andre del viser finansieringen av finansieringsbehov i del 1. Balanse (obligatorisk) er en oversikt over kommunens eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Driftsregnskapet 1A (obligatorisk) viser oversikt over kommunens finansiering av tjenesteproduksjonen. Her vises frie disponible inntekter, finansinntekter og utgifter, samt sentrale avsetninger og bruk av sentrale avsetninger. Oversikt 1 Driftsregnskapet 1B (obligatorisk) viser hvordan midlene til disposisjon (fra 1A) er fordelt på de ulike tjenesteområdene i kommunen. Investeringsskjema 2A (obligatorisk) viser oversikt over totale utgifter investeringsregnskapet og hvordan disse er finansiert. Investeringsskjema 2B (obligatorisk) viser investeringer i anleggsmidler fordelt pr. tjenesteområde i kommunen. Noter skal gi opplysninger om vesentlige forhold som er nødvendige for å bedømme og få et fullstendig og utfyllende bilde av kommunens resultat og stilling ved årsskiftet. En rekke av notene er pliktige etter gjeldende regler 60

61 7.1 Hovedoversikter Økonomisk oversikt driftsregnskapet Note Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr. budsjett 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter 4 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

62 Økonomisk oversikt investering Det vises til note 10 Note Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr. budsjett 2014 Regnskap 2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

63 Oversikt balanse Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 17 Sertifikater 17 Obligasjoner 17 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endr i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endr i regnskapsprinsipp som påvirker AK Inv Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene

64 Regnskapsskjema 1A Drift Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr budsjett 2014 Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Innt Ordinært rammetilskudd Innt Skatt på eiendom Innt Andre direkte og indirekte skatter Innt Andre generelle statstilskudd Innt SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Innt Renteinntekter og utbytte Innt Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Innt Renteutgifter Utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Utg Avdrag på lån Utg NETTO KAPITALUTGIFTER Nto utg Til fri disponibel avsetning Innt Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Utg Til ubundne avsetninger Utg Til bundne avsetninger Utg Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Innt Bruk av ubundne avsetninger Innt Bruk av bundne avsetninger Innt Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Utg Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk / mindreforbruk

65 Regnskapsskjema 1B Drift Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr budsjett 2014 Regnskap 2013 Reservert bevilgning Utg Lønnsreserve Utg Formannskapets reserve Utg Pensjon og premieavvik Utg Pensjon og premieavvik Innt Salgs- og skjenkeavgift Innt Momskompensasjon fra investeringer Innt Netto sentralt budsjetterte utgifter Nto Politisk ledelse, råd, utvalg og overformynderi Kontroll og revisjon Rådmannskontoret Økonomiavdelingen Personal - og org. avdelingen Fellesutgifter personalforvaltning IKT Dalen skole og SFO Hovinhøgda skole og SFO Riddersand skole og SFO Østersund skole Garderåsen skole og SFO Fellesutgift skole og SFO Garderåsen barnehage Nerdrum og Nygård barnehager Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto

66 Østersund, Jahren og Roven barnehager Ramstadskogen barnehage Paviljongen barnehage Dalen barnehage Fellesutgifter barnehage Kulturtjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Kirken og trossamfunn Helsetjenesten Fellesutgifter PLO Tildelingskontoret Pålsetunet institusjon Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Nav - kommunal styringslinje Heia Vita AS Tverrfaglig samarbeid barn og unge Barnevern Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr budsjett 2014 Regnskap 2013 Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto

67 Kommunalteknikk - VAR Kommunalteknikk - vei og park Samfunn og næring Eiendomsenheten Brannsamarbeid Feiervesen Kapitalinntekt VAR Kapitalinntekt PBL og matrikkellov Sum tekniske justeringer * SUM RAMMEOMRÅDER Sum fordelt til drift fra skjema 1A Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr budsjett 2014 Regnskap 2013 Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto * Sum tekniske justeringer korrigerer oversikten for at en del av inntektene/utgiftene i skjema 1B også summeres opp i skjema 1A. Det korrigeres for å unngå at beløpene vises dobbelt.

68 Regnskapsskjema 2A investering Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr budsjett 2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler Utg Utlån og forskutteringer Utg Kjøp av aksjer og andeler Utg Avdrag på lån Utg Avsetninger Utg Årets finansieringsbehov Utg Finansiert slik: Bruk av lånemidler Innt Inntekter fra salg av anleggsmidler og eiendom Innt Tilskudd til investeringer Innt Kompensasjon for merverdiavgift Innt Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Innt Andre inntekter Innt Sum ekstern finansiering Innt Overføring fra driftsregnskapet Innt Bruk av tidligere års udisponert Innt Bruk av avsetninger Innt Sum finansiering Innt Udekket / udisponert Regnskapsskjema 2B tjenesteområdenes brutto investeringer Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr budsjett 2014 Regnskap 2013 Til investeringer i anleggsmidler, fra budsjettskjema 2A FORDELT SLIK: Utgifter inkl mva og grunnerverv Kommunale bygg, inkl kjøp av eiendom Kommunale veier og park, inkl kjøp av eiendom Informasjonsteknologi Kartverk Kirke Vann og avløp Øvrige investeringsformål SUM FORDELT Det vises for øvrig til note

69 7.2 Noter Note 1A Organisering av kommunens virksomhet I 2014 var Fet kommunes virksomhet organisert i en to-nivåmodell med rådmannsnivå, stab, 3 støtteenheter og 21 enheter. Kommunens ledelse : Rådmann Trine Myrvold Wikstrøm Kommunalsjef for Helse og omsorg Tekniske tjenester Ingrid Flesland Kommunalsjef for Oppvekst Kultur Stein A.Røssaak Garderåsen barnehage Hege Flatebø Østersund og Jahren barnehage Roven familiebarnehage Ann Kristin Lunde Nerdrum og Nygård barnehage Anita Eriksen Ramstadskogen barnehage Ann-Kristin Noraker Paviljongen barnehage Veera Nygaard Dalen skole og SFO Dalen barnehageavdeling Åshild Noraker Garderåsen skole og SFO Bodil Kroken Hovinhøgda skole og SFO Torun Haugerud Skrimstad Riddersand skole og SFO Torill Tangen Østersund ungdomsskole Britt Eva Fløisbonn Kulturenheten Marit Solstrand Personalavdelingen Synnøve Haugland Tildelingskontoret Georg Landau Pålsetunet Georg Landau Hjemmetjenesten Hilde Gulli Tjenesten for Funksjonshemmede Nette Lunde Helsetjenesten Gøril Stensrud Nav/Sosialtjenesten Truls Ove Bjørhei Barnevern Cecilie Fremo Mortvedt PPT Kjersti Heitun Jørgensen Kommunalteknikk Morten Nårstad Samfunn og næring Arne Aukland Eiendomsenheten Bjørn Magne Bakken Økonomiavdelingen Mona Berntsen

70 Note 1B - Tjenester som løses i egne selskaper/foretak/samarbeid Kommunale foretak Fet kommune har i 2014 ingen oppgaver lagt til kommunale foretak. Interkommunalt samarbeid (etter kommuneloven 27) Østre Romerike revisjonsdistrikt forestod revisjon av kommunen med Sørum kommune som vertskommune (eget styre), frem til Romerike revisjon IKS tok over revisjonsoppdraget for alle kommunene på Romerike sommeren Interkommunale selskaper Tabellen viser hvilke selskaper kommunen har eierandeler i pr , enten som IKS eller AS: Selskap Eierform Fet kommunes eierandel Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) IKS 6,46 % Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) IKS 4,76 % Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS (ØRBR) IKS 43 % Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) IKS 6,33 % Midtre Romerike avløpsselskap IKS (MIRA) IKS 34 % Romerike Krisesenter IKS IKS 4,1 % Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS (ROKUS) IKS 4,2 % Romerike revisjon IKS IKS 4,2 % Nedre Romerike Vannverk AS AS 7,1 % Norasonde AS AS 5,93 % Heia Vita AS AS 100 % Vertskommunesamarbeid (etter kommuneloven 28-1b) Rælingen kommune er vertskommune for Enebakk, Fet og Rælingen kommuners samarbeid om felles IKT-avdeling: Øyeren IKT. Rælingen kommune er vertskommune for interkommunalt samhandlingskontor for Nedre Romerike og Rømskog. Skedsmo kommune er vertskommune for samarbeid om felles kemnerfunksjon for Fet, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Nittedal. Skedsmo kommune er vertskommune for Nedre Romerike legevakt som er den interkommunale legevaktsordningen for Fet, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Skedsmo kommune er vertskommune for kommunal akutt døgntjeneste. Sørum kommune er vertskommune for et interkommunalt innkjøpssamarbeid for Aurskog- Høland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen og Sørum. Sørum kommune er vertskommune for folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, helse- og miljøkonsulent og frisklivskoordinator for Fet og Sørum. Fet kommune er vertskommune for interkommunalt barnevernsamarbeid ressursteam med Aurskog-Høland og Sørum. 70

71 Aurskog-Høland kommune er vertskommune for interkommunalt barnevernsamarbeid advokatteam med Fet og Sørum. Lørenskog kommune er vertskommune for barnevernvakten for Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Ullensaker. Note 1C - Tjenester løst av andre Private barnehager I tillegg til kommunens egne barnehager er det 3 private barnehager, 2 private familiebarnehager samt 1 privat åpen barnehage i Fet.

72 Note 2 Årsverk, lønn og godtgjørelser Antall ansatte totalt Antall årsverk Antall ansatte Antall topplederstillinger Gj.snittlig stillingsstørrelse /årsverk per ansatt Antall årsverk / antall ansatte 78 % 83 % 76 % 77 % Deltidsstillinger Antall ansatte, deltid %-andel deltidsansatte 50 % 57 % 50 % 51 % Lærere, deltid i % 4 % 5 % 4 % 5 % Øvrige, deltid i % 46 % 52 % 46 % 46 % Det vises til årsberetningens punkt om likestilling. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Revisjonhonorar Regnskap- og forvaltningsrevisjon Kontrollutvalg Sum

73 Note 3 Regnskapsprinsipper Dette er en generell note for alle kommuner Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i

74 tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i rundskriv H-3/14. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 74

75 Note 4 Driftsregnskapet 2014 spesielle forhold Kommunens budsjetterte skatteinntekter ble i 2. tertial 2014, sak 114/14, nedjustert med 22,580 mill. kroner. Lavere skatteanslag innebærer at kommunen får mindre trekk i inntektsutjevningen. Rammetilskudd fra staten ble derfor oppjustert med 12,609 mill. kroner. Samlet betydde dette en netto nedjustering av skatt og rammetilskudd på 9,971 mill. kroner. Lavere skatteinntekter i 2014 skyldes i all hovedsak en skatteyters overføring av formue til en stiftelse i desember Effekten av dette har vært lavere innbetalt forskuddsskatt i 2014, tilbakebetaling av for mye innbetalt forskuddsskatt for 2013 samt lavere fordeling av skatt til kommunen i november 2014 etter det endelige likningsoppgjøret for inntektsåret Netto inntektstap i skatt og rammetilskudd ble i 2. tertial inndekket, herav vedtok kommunestyret å disponere 5,3 mill. kroner for å balansere driften i Regnskap 2014 framkommer med et regnskapsmessig overskudd på kr ,03. På grunn av mindreforbruk/merinntekter for øvrig i driftsregnskapet ble det ved regnskapsavslutningen ikke nødvendig å disponere midler fra disposisjonsfond for å balansere driften.

76 Note 5 Spesifikasjon av driftsinntekter Regnskap Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap Brukerbetaling Foreldrebetaling skole- og fritidsordning Foreldrebetaling barnehager Foreldrebetaling musikk- og kulturskolen Egenbetaling pleie- og omsorg Egenbetaling var/veier Sum Andre salgs- og leieinntekter Kommunale avgifter Leieinntekter Øvrige salgsinnt. og gebyrer Sum Overføringer med krav om motytelse Statstilskudd Sykepenge- og svangerskapsrefusjoner Merverdikompensasjon drift og investering Refusjon fylkeskomm. og kommuner Refusjon fra andre Sum Note 6 Spesifikasjon av lønnsutgifter Regnskap Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap Lønn- og sosiale utgifter drift Fastlønn Lønn til vikarer Lønn til ekstrahjelp Overtidslønn Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse Godtgjørelse folkevalgte Introduksjons- og kvalifiseringsordningen Pensjon, trekkpliktig forsikring og arbeidsgiveravgift Utg.godtgjørelser, reiser, diett, bill. - oppg. pliktige Sum

77 Note 7 Merverdiavgiftskompensasjon Samlet merverdikompensasjon inntektsført i driftsregnskapet Regnskap Regnskap Beløp i hele kr Regnskap 2012 Regnskap 2011 Generert fra driftsregnskapet Generert fra investeringsregnskapet Sum inntektsført driftsregnskapet Generert fra investeringsregnskapet Sum inntektsført investeringsregnskapet Totalt inntektsført mva-kompensasjon Momskompensasjon overført til investeringsregnskapet Beløp i hele kr Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Pålagt overføring til inv.regnskap i kr: Pålagt overføring til inv.regnskap i %: 0 % 80 % 60 % 40 % Faktisk overføring til inv.regnskap. i kr: Faktisk overføring til inv.regnskap i %: 0 % 100 % 97 % 46 % Fram til regnskapsåret 2013 ble merverdikompensasjonen generert fra investeringsregnskapet inntektsført i driftsregnskapet. Det var samtidig sentrale regler for pålagt overføring fra drifts- til investeringsregnskapet. Pålagt og faktisk overføring til investeringsregnskapet framkommer av tabellen ovenfor. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon generert fra investeringsregnskapet inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Dette er i samsvar med nye regler om føring av merverdikompensasjon.

78 Note 8 Renteutgifter og avdrag Kommunens utgifter til renter var 21,257 mill. kroner i Etter fradrag av renteinntekter framkommer netto renteutgifter på 14,7 mill. kroner. Netto renteutgift og avdrag, dvs. sum netto finansutgifter, var på 36,7 mill. kroner. En større andel av kommunens netto finansutgifter er dekket gjennom selvkostgebyrer og kompensasjonstilskudd fra Husbanken. 23,9 mill. kroner er dekket av øvrige driftsinntekter. Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Renteutgifter investeringslån Renteutgifter formidlingslån Andre renteutgifter/forsinkelsesrenter Sum renteutgifter Renteinntekter generelt Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter fond Forsinkelsesrenter Utbytte Sum renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag Sum netto finansutgifter Dekkes gjennom selvkost-gebyrer Dekkes av tilskudd fra Husbanken Dekkes av øvrige inntekter Særskilt om avdrag Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Betaling utover minste lovlige Det er to lovlige metoder for å beregne minste tillatte avdrag. 1. Etter regnearkmodellen beregnes samlet veid levetid for alle anleggsmidler, som angir maksimal gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde. Fet kommune benytter denne metoden og har som vist ovenfor betalt kr mer enn beregnet minste lovlige avdrag i Den gjennomsnittlige nedbetalingstiden var 32,33 år. 2. Etter forenklet metode fordeles gjelden på den enkelte avskrivningsgruppe, og ses opp mot veid levetid for den enkelte gruppe. Denne metoden ville gitt Fet kommune en avdragsutgift på kr ,- i

79 Note 9 Regnskapsmessig resultat Del 1 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskap 2014 Regnskap 2013 Tidligere opparbeidet mindreforbruk 0 0 Årets disponering av mindreforbruk 0 0 Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Del 2 Regnskapsmessig udisponert (overskudd) investering Regnskapsmessig udisponert Regnskap 2014 Regnskap 2013 Tidligere opparbeidet udisponert 0 0 Årets disponering 0 0 Nytt udisponert i regnskapsåret 0 0 Totalt udisponert til disponering 0 0 Note 10 Investeringsregnskapet 2014 Etter sentralt gitte regler fra KRD er investeringsbudsjettet ettårig, og ikke årsuavhengig. Større investeringer blir ofte regnskapsført over flere år. Ubrukte midler fra tidligere år til neste år må derfor innarbeides som budsjettendringer. I 2014 har vi oppbudsjettert ubrukte investeringsmidler fra Opprinnelig budsjett 2014 pluss oppjustering for tidligere ubrukte midler gir derfor et samlet bilde på budsjettert. Fra KRD presiseres videre at prosjekter uten tilstrekkelig budsjettert finansiering skal behandles med utgangspunkt i forholdet mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler innenfor året. Med andre ord betyr dette at hvis et prosjekt viser merforbruk skal dette dekkes av andre ubrukte finansieringsmidler. Det er først når vi har disponert alle finansieringsmidler at investeringsregnskapet skal framstå med udekket beløp. Pr viser følgende merforbruk, mindreforbruk og merinntekt Asfaltering Hovinhøgda skole Volleyballbane Østersund, reduksjon spillemidler Avdrag formidlingslån Sum merforbruk Egenkapitaltilskudd KLP -181 Salg av aksjer/andeler ØRBR -200 Sum mindreforbruk/merinntekt -381 Netto merforbruk Investeringene er midlertidig finansiert med andre ubrukte finansieringsmidler. Merforbruk på avdrag formidlingslån og mindreforbruk på egenkapitaltilskudd er netto finansiert med ubundet investeringsfond. Finansiering vil bli vurdert i 1. tertialrapport Større pågående prosjekter knyttet til investeringer (investeringer utover 1/2 mill. kroner):

80 IKT investeringer, samlet Løkenåsen-Leikvin, vann og avløp Løkenåsen-Leikvin, veg Sydover-Sagdelen, vann Jølsen II, vann og avløp Riksvei 22, vann og avløp Radiokomm. overvåkning, vann og avløp Sjøledning Fetsund Sentrum, vann Sanering ledningsnett, vann og avløp Åkrene vannverk, vann og avløp Jølsen III, vann og avløp Utskiftning biler og maskiner Opprustning kommunale veger Løkenveien Veglysinvesteringer Gang- og sykkelvei Stensrud Asfaltering Garderåsveien Fortau Gransveien Trafikksikkerhet Rehab. Dalen skole Varmepumpe Hovinhøgda skole Asfaltering Hovinhøgda skole Garderåsen skole, pav. Understøtting Barnehage ved Tienbråten Egenkapitaltilskudd KLP For øvrige detaljer vises til årsrapporten Pr er følgende ubrukte midler til disposisjon i investeringsregnskapet. I medhold av kommunestyrevedtak 130/14 vil midlene bli overført som bevilgning til Dette vil i tillegg bli behandlet i 1. tertial rapport IKT Hjemmetjenesten Vann Avløp Veg og trafikksikkerhet Regulering, kart og oppmåling Oppgradering alarmsystem rådhuset Trappeheis Hovinhøgda skole Rehab. Riddersand skole Rehab. Dalen skole Tilbygg Østersund skole Oppgradering alarmsystem Hovinhøgda Varmepumpe Hovinhøgda skole Garderåsen skole, pav. Understøtting Ramstadskogen b.hage, utenomhus Barnehage ved Tienbråten Fallertun, ny leilighet ENØK kommunale bygg Branntekniske tiltak kommunale bygg Alt. energikilder kommunale bygg Kjøp av tomter Til disposisjon pr

81 Spesielle forhold i investeringsregnskapet - anleggsbidragsmodellen. I forbindelse med utbygging av Garderåsen IV og Løkenåsen-Leikvin har Fet kommune og utbyggerne inngått avtale etter den såkalte anleggsbidragsmodellen. Finansdepartementet og Skattedirektoratet har lagt til grunn at denne modellen kan benyttes ved utbygging av vann- og avløpsanlegg samt veier som skal overtas av kommunen og annen kommunal infrastruktur. Selskapet som bygger ut anleggene har ikke fradragsrett for inngående avgift, mens det har kommunen. Det gjøres dermed forskjell på de tilfellene der Fet kommune selv bærer investeringen fra starten og de tilfellene der kommunen pålegger en privat utbygger å bygge ut tilsvarende anlegg. Anleggsbidragsmodellen retter opp dette ved at mva som påløper ved utbygging kan fradragsføres av Fet kommune. Selskapet dekker utbyggingskostnadene eks mva ved å betale et anleggsbidrag til Fet kommune. Utgifter Garderåsen IV Vanninvesteringer Avløpsinvesteringer Veg og trafikksikring Sum utgifter Finansiering Garderåsen IV Innbetalt anleggsbidrag Momskompensasjon Bruk av fond, avsatt Sum inntekter Nettoinntekt avsatt bundet invest.fond 0 Utgifter Løkenåsen - Leikvin Vanninvesteringer Avløpsinvesteringer Veg og trafikksikring Sum utgifter Finansiering Løkenåsen 2 Innbetalt anleggsbidrag Momskompensasjon Sum inntekter Nettoinntekt avsatt bundet invest.fond 0

82 Note 11 Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital er en pliktig note, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 5. Arbeidskapital defineres som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld og er en grunnleggende sammenheng i kommuneregnskapet. Endringene i kommunens arbeidskapital, anskaffelse minus anvendelse av midler, korrigert for endring av ubrukte lånemidler (jfr. del 1), skal samsvare med endring i kommunens balanseførte arbeidskapital, definert som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld (jfr. del 2). Del 1: Endring av arbeidskapital i driftsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2014 Regnskap 2013 Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler (A) Anvendelse av midler Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler (B) Anskaffelse - anvendelse av midler (A-B) Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Del 2: Endring av arbeidskapital i balanseregnskapet Regnskap 2014 Regnskap 2013 Omløpsmidler Endring betalingsmidler Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring omløpsmidler (A) Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (B) Endring i arbeidskapital (A-B)

83 Note 12 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmidler med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskr.plan Eiendeler Gruppe 1 5 år EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Gruppe 2 10 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende Gruppe 3 20 år Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende Gruppe 4 40 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier, ledningsnett og lignende. Gruppe 5 50 år Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Det er i driftsregnskapet gjennomført avskrivninger for totalt 31,2 mill. kroner. Avskrivningen bokføres som et "nullspill" og har således ingen effekt på det regnskapsmessige resultatet. Avskrivninger er en synliggjøring av verdiforringelsen (kapitalslitet) på anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid. Avskrivningene foretas med like store årlige beløp over anleggsmiddelets levetid.

84 Note 13 Utlån Balanse Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Sosiale utlån Formidlingsutlån - husbankmidler Utlån til ØRBR Årets inn- og utbetalinger: Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Sosiale utlån - innbetalt Sosiale utlån -utlånt Sosiale utlån - avskrevet Formidlingsutlån - innbetalt Formidlingsutlån - utlånt Formidlingslån - oppskrevet ØRBR - nedskrevet ØRBR - innbetalt Fet Boligstiftelse Sum Kommentarer ØRBR Det ble i regnskapsåret 2006 opprettet et IKS for Brann, feiing og redning mellom kommunene Fet og Sørum. Fet kommune overførte biler og utstyr til ØRBR, som etter avskriving 2006 hadde en verdi på kr ,-. I sak 3/2011 vedtok Representantskapet i ØRBR nedskriving av noe av denne gjelden og for Fet kommune ble kr ,- nedskrevet i I tillegg betalte ØRBR tilbake kr ,- i Resterende kr ,- ble vedtatt å tilbakebetales over 5 år fra Pr gjenstod å betale kr ,-. ØRBR opphørte som IKS og i 2014 ble resterende kr ,- tilbakebetalt i sin helhet. 84

85 Note 14 Finansielle anleggsmidler Aksjer og andeler, Investert beløp viser historisk kostpris for investeringen. Endringer fra forrige år viser økning eller reduksjon i investeringen sin følge av kjøp, salg eller nedskriving av verdien, som følge av varig verdireduksjon. Fet og Sørum kommune opprettet i 2006 ØRBR som et IKS for brann og redning. Fet og Sørum kommuner gikk inn med et "tinginnskudd" på kr og kr ,-. Tinginnskuddet ble i Fet kommune registrert som en "aksje/andel" i regnskapet. Ved avvikling av ØRBR i 2014 ble "andelen" avskrevet i Fet kommunes regnskap. Selskapets navn Investert Endring fra beløp forrige år KLP Heia Vita AS Biblioteksentralen Fellesmeieriet AL Foreningen Norden Norasonde AS Romerike Avfallsforening Coop Romerike Fet Boligbyggerlag Dalen vannverk Øyeren Båtservice NRV Romerike kontr.utv. sekretariat Romerike revisjon IKS ØRBR - Tinginnskudd Sum Obligasjoner Fet kommune har i regnskapsåret 2014 ingen finansielle anleggsmidler i form av obligasjoner. Salg av finansielle anleggsmidler Fet kommune har i regnskapsåret 2014 ikke solgt finansielle anleggsmidler.

86 Note 15 Pensjon Opplysninger om pensjon er en pliktig note, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 13. Generelt om pensjonsordningen i kommunen Fet kommune har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte og ordfører i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Ordningene er ytelsesbasert. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Fremtidig pensjonsytelser blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Fet kommune er med i et utjevningsfellesskap for denne ordningen. Regnskapsføring av pensjon Prinsipper for presentasjon i noter og regler for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner- og fylkeskommuner. Regelverket har vært gjeldende siden regnskapsåret Fra regnskapsårene 2011 og 2014 er det gjort regelendringer på føring av amortisert premieavvik og amortisert estimatavvik. Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. På slutten av året beregnes årets netto pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnad er årets premieavvik. Hvis innbetalt premie er høyere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til inntekt i driftsregnskapet og som fordring i balanseregnskapet. Hvis innbetalt premie er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til utgift i driftsregnskapet og som gjeld i balanseregnskapet. Fordringer/gjeld, som har oppstått fra 2002 til 2010, skal utgifts-/inntektsføres over 15 år (amortisering). Fordringer/gjeld, som har oppstått i 2011 til 2013, skal utgifts-/inntektsføres over 10 år, jfr. forskriftsendring. Fordringer/gjeld, som har oppstått i 2014, skal utgifts-/inntektsføres over 7 år, jfr. forskriftsendring. Kommunene fikk ved innføring av nye i regler i 2002 velge mellom å føre premieavviket til inntekt eller utgift året etter, eller føre det med nedbetaling over 15 år. Fet kommunestyre har vedtatt nedbetaling over 15 år. Etter forskriftsendring skal premieavviket oppstått fra 2011 amortiseres over 10 år og premieavviket oppstått fra 2014 amortiseres over 7 år. Beregning av alle pensjonkostnadene utføres av pensjonskassenes aktuarer. Deres beregninger tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. 86

87 Årets netto pensjonskostnad. KLP SPK SUM Forskr nr. C Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (ekskl. adm.) Avregning for tidligere år 0 0 Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Amortisert premieavvik Samlet pensjonskostnad (inkl. administrasjon) Samlet pensjonskostnad er 47,292 mill. kroner. Herav utgjør arbeidsgivers andel 41,346 mill. kroner og arbeidstakers andel 5,946 mill. kroner. Årets premieavvik KLP SPK SUM Forskr nr. E Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Årets premieavvik, før arb.giv.avg Årets premieavvik, inkl. arb.giv.avg Årets premieavvik i KLP er tatt til inntekt i driftsregnskapet 2014, mens årets premieavvik i SPK er tatt til utgift. Akkumulert premieavvik KLP SPK SUM Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik, Akkumulert premieavvik , før arb.giv.avg Akkumulert premieavvik , inkl. arb.giv.avg Akkumulert premieavvik pr er 41,093 mill. kroner. Dette skal kostnadsføres over driften fordelt over 15 år/10/7 år. Dette beløpet illustrerer det en samlet har betalt, men ikke netto regnskapsført som utgift i perioden 2002 til Akkumulert premieavvik er en stor utfordring, både likviditetsmessig og at den reelle utgiftsføringen skyves foran oss. Premieavvikets påvirkning på netto driftsresultat Årets netto driftsresultat Årets premieavvik inkl. arb.giv.avg Sum amortisert premieavvik, fra Korrigert netto driftsresultat Sum driftsinntekter Netto driftsresultat korrigert for premieavvik 0,2 % 1,0 % 0,4 % 3,7 % Netto driftsresultat ikke korrigert for premieavvik 2,0 % 1,1 % 2,2 % 3,3 % Dersom netto driftsresultat korrigeres for premieavvikets påvirkning, synker netto driftsresultat i årene Netto driftsresultat fremstår som "kunstig høyt" fordi premieavviket disse årene er ført som inntekt i kommunens regnskap.

88 Premiefond KLP Innestående på premiefond Tilført overskudd og renter Bruk av premiefond Innestående på premiefond Balanse KLP SPK SUM Forskr nr. E Brutto påløpt pensjonsforpliktelse, estimat Pensjonsmidler, estimat Netto pensjonsforpliktelse før arb.giv.avg Netto pensjonsforpliktelse arb.giv.avg Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler inngår i kommunens balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser er ført opp som langsiktig gjeld. Spesifikasjon av estimatavvik. KLP SPK SUM Forskr nr C og D Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Amortisert avvik i år Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Amortisert avvik i år Brutto estimatavvik Amortisert avvik i Netto estimatavvik Estimatavvikene skal angis i note. Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Beregningsforutsetninger Økonomiske forutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler, KLP 4,65 % 5,00 % 5,50 % Forventet avkastning på pensjonsmidler, SPK 4,35 % 4,35 % 4,85 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,50 % Forventet lønnsvekst, G- og pensj. regulering 2,97 % 2,87 % 3,16 % Forholdstall fra Kommunal- og regionaldepartementet 1,00 % 1,10 % 1,30 % Ovennevnte forutsetninger er lagt til grunn i beregningene. 88

89 Note 16 Kortsiktige fordringer Beløp i hele kr Nr. Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Ressurskrevende brukere Refusjon NAV Moms Fylkesskattesjefen Div. refusjoner Fylket Div. refusjoner Staten Div.refusjoner kommuner Div. refusjoner Firma Depositum kjøp av strøm Utest. renter/avdrag formidlingslån Krav Pålsetunet Krav private barnehager Oppgjør mellom regnskapsår Refusjon fra andre Utestående - diverse brukerbetalinger Sum kortsiktige fordinger I 2014 er det administrativt ført tap på fordringer på kr Forventet sluttoppgjør fra Staten for ressurskrevende brukere bokført som inntekt i Refusjonskrav til NAV vedr. sykemeldinger m.v., bokført som inntekt i Krav på merverdiavgift, bokført som inntekt i Krav på Skogavgift, Statens vegvesen og oppgjør for utgifter til lærlinger. 5. Gjelder krav for fastlønnstilskudd leger og krav til NAV, bokført som inntekt i Gjelder krav for Barnevernsutgifter til Sørum og Aurskog Høland. 7. Gjelder krav til KS for utbetaling av midler til OU-fond og depositum Fjordkraft mellom år (mottatt i 2015). 8. Gjelder utestående krav for depositum innbetalt av Fjordkraft i 2015 for avtale utgått Gjelder krav på renter og avdrag for låntakere, administrert av Lindorff. 10. Gjelder krav oppgjort i 2014 for prosjektoppdrag utført ifbm utbygging av Pålsetunet. 11. Krav private barnehager. 12. Diverse fakturaer mottatt i 2015, men som gjelder og er bokført i Diverse tilfeldige små tilgodebeløp. 14. Gjelder krav for utsendte fakturaer fra kommunen til brukere av kommunens tjenester. Note 17 Finansielle omløpsmidler Fet kommune har ingen finansielle omløpsmidler i form av aksjer, andeler, sertifikater eller obligasjoner.

90 Note 18 Likviditet Likviditetsutvikling, i 1000 kroner, Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Korrigert for premieavvik, kortsiktig fordring Korrigert for premieavvik, kortsiktig gjeld Sum premieavvik Arbeidskapital ekskl. premieavvik Heftelser på arbeidskapitalen: Ubrukte lånemidler til investeringer Bundne fond investeringer Ubundne fond investeringer Driftslikvider Bundne driftsfond Likvider for ordinær drift Nøkkeltallene er ekskl. premieavvik Arbeidskap. i % av dr.innt. 10,0 % 13,4 % 16,4 % 20,8 % Likviditetsgrad 1- omløpsmidler/kortsiktig gjeld 1,7 1,9 2,2 2,4 Likviditetsgrad 2- omløpsmidler korrigert for heftelser på arb.kapitalen/kortsiktig gjeld 1,0 1,1 1,2 1,3 Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og gir et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Kortsiktige fordringer og gjeld knyttet til premieavvik påvirker likviditeten, og arbeidskapitalen er korrigert for dette. Se forklaring av premieavvik og hvordan dette påvirker fordring og gjeld i note 15 om pensjon. Akkumulert premieavvik pr er 41,093 mill. kroner. Dette skal kostnadsføres (amortiseres) over driften fordelt over 15 år/10 år/7 år. Kostnadsføringen vil gradvis bedre likviditeten, men nye årlige premieavvik vil derimot påvirke likviditeten negativt. Arbeidskapital ekskl. premieavvik var 69,6 mill. kroner pr , en reduksjon på 18,7 mill. kroner fra En del av likvidene (betalingsmidler) er knyttet opp til finansiering av investeringer, som ubrukte lånemidler og fond til investeringer. Driftslikvider er 43,1 mill. kroner og har økt med 1,2 mill. kroner. Korrigeres for bundne driftsfond (gave-, tilskudds- og selvkostmidler) vises midler til ordinær drift. Likvider for ordinær drift er - 0,877 mill. kroner og er redusert med 9,9 mill. kroner. Arbeidskapitalen i % av driftsinntekter er 10 % og er ut fra et måltall på 8-10 % tilfredsstillende. Tallet sier ikke noe om variasjoner i likviditet gjennom året. Kommunen har ikke hatt betalingsproblemer i Likviditetsgradene viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene er de mest likvide midlene. Jo større denne er i forhold til kortsiktig gjeld, dess enklere er det å betjene den kortsiktige gjelden ved forfall. Likviditetsgrad 1 er 1,7 i Med et måltall på større enn 2 burde denne vært høyere. 90

91 Likviditetsgrad 2 er 1,0 i Med et måltall på større enn 1 burde denne også vært høyere. Under 1 innebærer at en har negative driftslikvider, og en ville fått problemer med å betale den kortsiktige gjelden ved forfall, hvis alt hadde vært gjort opp. Note 19 Fond, avsetninger og bruk av avsetninger Noten er pliktig, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 5 nr. 6. Økonomiske midler avsatt i drifts- og investeringsregnskapet, samt regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i driftsregnskapet og udekket/udisponert i investeringsregnskapet representerer egenkapitalens fondsdel. De avsatte midlene klassifiseres i bundne og ubundne fond, hvor midler avsatt til bundne fond er øremerket til et bestemt formål av andre enn kommunen selv eller som følge av bestemmelser i lov og forskrift. Alle avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Overskudd Disposisjons Bundne Ubundne Bundne drift -fond driftsfond inv. fond inv. fond SUM Balanse Bruk av avsetn. i driftsregnskapet Bruk av avsetn. i inv. regnskapet Sum bruk av avsetninger Avsetninger i driftsregnskapet Avsetninger i inv. regnskapet Sum avsetninger Balanse Balanse viser hva som er til disposisjon pr Overskudd driftsregnskapet (mindreforbruk) Overskudd 2014, kr ,64 står foreløpig som avsatt regnskapsmessig mindreforbruk. Disponering av overskuddet vil bli bestemt av kommunestyret ved behandling av regnskapet. Oversikt over disposisjonsfond Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Kommunestyret har tidligere vedtatt at fondet skal disponeres til ulike formål. Endring av dette krever kommunestyrevedtak. Formål Beløp Vedtak sak/dato Generelt disposisjonsfond Budsjettvedtak og avsetning av overskudd Til egenandeler forsikring Budsjettvedtak Til kontorer rådhuset K.sak 33/12 Til utdannelsestipend ansatte K.sak 41/09 Til utstyr hjemmetj., eldremill K.sak 26/11

92 Oversikt over bundne fond Fondet er avsetning av midler mottatt fra andre. Midlene er til særskilte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Formål Beløp Øremerkede midler Diverse gavemidler Bundet til særskilte formål Legat Oskar Øverby Bundet til særskilte formål Diverse tilskuddsmidler Bundet til særskilte formål Etableringstilskudd Bundet til særskilte formål Tap etableringslån Bundet til særskilte formål Skogavgiftsfond Bundet til særskilte formål Selvkost vann Bundet til særskilte formål Selvkost avløp Bundet til særskilte formål Selvkost septik Bundet til særskilte formål Selvkost feiing Bundet til særskilte formål Næringsfond Bundet til særskilte formål Oversikt over ubundne investeringsfond Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. Formål Beløp Vedtak sak/dato Til generell disp. investeringer ,9 Budsjettvedtak Oversikt over bundne investeringsfond Fondet er avsetning av midler mottatt fra andre. Fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Formål Beløp Øremerkede midler Løkenåsen/Leikvin Bundet til særskilte formål Til ekstra nedb.gjeld Husbank Bundet til særskilte formål Til Tilfluktsrom Bundet til særskilte formål 92

93 Note 20 Endring i regnskapsprinsipp Som en følge av endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Tilsvarende ble virkningen av at tilskuddet til ressurskrevende brukere ble lagt om fra 2008 ført mot konto for endring av regnskapsprinsipp. Det har ikke vært sentralt gitte endringer i regnskapsprinsipper i Endring i regnskapsprinsipp drift Endring i regnskapsprinsipp investering Sum endring regnskapsprinsipp, positiv egenkapital År Beløp Feriepenger landbruk Kompensasjon for mva 1999/ Påløpte renter investeringslån Tilskudd til ressurskrevende brukere Kapitalkonto tidligere særregnskap skogen Endring regnskapsprinsipp drift, positiv egenkapital År Beløp Feriepenger Påløpte renter formidlingslån Endring regnskapsprinsipp inv., negativ egenkapital

94 Note 21 Kapitalkonto Kapitalkontoen er en pliktig note. Bevegelsene på kontoen skal presenteres. Kommunens balanseførte egenkapital tilsvarer forskjellen mellom balanseført verdi av eiendeler og gjeld og er ifølge forskriften inndelt i en kapitalkonto og flere ulike fond (egenkapitalens fondsdel). Kapitalkontoen representerer differansen mellom balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler. Kapitalkontoen viser dermed egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. Kapitalkonto, balanse pr Verdi av kommunens anleggsmidler Langsiktig gjeld Korrigert for ubrukte lånemidler Kapitalkonto pr Kapitalkonto, bevegelser 2014 DEBET KREDIT Inngående balanse pr Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskriving av aksjer og andeler, ØRBR Kjøp av aksjer og andeler Endring av pensjonsmidler Mottatte avdrag på utlån, ØRBR Mottatte avdrag på utlån, formidlingslån Mottatte avdrag på utlån, sosiale lån Utlån, formidlingslån Utlån, sosiale lån Oppskrivning utlån, formidlingslån Av- og nedskrivning på utlån, sosiale lån Bruk av midler fra formidlingslån Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån, investeringslån Avdrag på eksterne lån, formidlingslån Endring pensjonsforpliktelser Endring skyldig arb.g.avgift av netto pensj. forpliktelse Utgående balanse pr SUM

95 Note 22 Langsiktig gjeld Brutto lånegjeld er samlede lån til investeringer og til formidlingslån i Husbanken. Formidlingslån dekkes med innbetaling av renter og avdrag fra låntakerne. Etter fratrekk av formidlingslån framkommer netto lånegjeld. Kommunens lån til VA sektoren dekkes via kommunale gebyrer. Videre dekkes en del av gjelden med tilskudd fra Husbanken ( lån til grunnskolereformen og omsorgsboliger/sykehjem). Korrigert netto lånegjeld er gjeld til øvrige kommunale investeringer. Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Brutto lånegjeld Formidlingslån, dekket av låntakere Netto lånegjeld Gjeld dekket av VA-sektoren Gjeld dekket av tilsk. fra Husbanken Korrigert netto lånegjeld I henhold til kommunestyrets vedtak har Fet kommune tatt opp 49,983 mill. kroner i nye investeringslån i Innbetalt avdrag på investeringslån er 21,966 mill. kroner, jfr. note 8. Det ble ikke tatt opp fomidlingslån i Husbanken til videreutlån i Det er innbetalt 1,467 mill. kroner i ordinære avdrag og 4,227 mill. kroner i ekstraordinære avdrag. Gjeld fordelt på kreditorer Kommunen opptar investeringslån i flytende rente. For å binde renten framover benyttes rentebytteavtaler. Pr er andel fastrente på investeringslånene 42 %. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) på 2,2 år. Kommunens Finansreglement setter en begrensning på en gjennomsnittlig rentebinding på maks 5 år. For ytterligere informasjon vises til Finansrapport. Av formidlingslån er 21 % flytende lån og 79 % fastrentelån. Investeringslån Regnskap 2014 Vekt i % Forfall Flytende rente Kommunalbanken, 1,795% % DNB Markeds, 1,679% % Kommunalbanken, 2,00% % Kommunalbanken, 1,32% % Kommunalbanken, 1,92% % Sum flytende rente % Inngåtte rentebytteavtaler, fast rente Renteswap DNB, 3,89% mot 1,78% % Renteswap DNB, 3,59% mot 1,78% % Rentesw. Danske B., 3,61% mot 1,78% % Sum fast rente % Flytende rente Finansiell leasing, Volvo FM Sum leasing, flytende rente %

96 Formidlingslån Regnskap 2014 Vekt i % Forfall Flytende rente Husbanken ,29% Sum flytende % Fast rente Husbanken ,38% Husbanken ,38% Husbanken ,38% Husbanken ,38% Husbanken ,38% Sum fast rente % Sum formidlingslån % Forklaring på renteswap (rentebytteavtale): En renteswap er en avtale mellom to parter om å bytte rente på et eksisterende flytende lån. Fortjenesten ligger i hvilken avtalt margin man klarer å oppnå.man avtaler og betaler fast rente for x antall år, samt en fast margin. I tillegg mottar man til en hver tid gjeldende 3 mnd. Niborrente. Dersom Niborrente er fallende ift avtalte fastrente blir det fordyrende for kommunen. Dersom Niborrente er stigende ift avtalte fastrente blir det gevinst for kommunen. Dersom Niborrente er stigende ift avtalte fastrente blir det gevinst for kommunen. Bankene tilbyr dette for å oppnå forutsigbarhet på x antall millioner i x antall år. Eksempel: Vi har tegnet en renteswap og betaler en fast rente på 3,89%. I rentebytte mottar vi 3 mnd Nibor 1,78% (Nibor varierer gjennom året) og Nibor er i dette tilfellet lavere en fast swap. Vi må dermed betale netto 2,11% (3,89% minus 1,88%). Dersom Nibor hadde vært høyere enn fastsatt rente på swap ville vi ha mottatt penger. 96

97 Note 23 Kortsiktig gjeld Beløp i hele kr Nr: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Staten, medfinansiering Skatt- og påleggstrekk Arbeidsgiveravgift Ubetalte bokførte renter Kortsiktig gjeld - Staten Kortsiktig gjeld - Kommuner Kortsiktig gjeld - Andre Periodisering av lønn Avsatte feriepenger, inkl.avg Leverandørgjeld Diverse Mva - nytt og gammelt år Sum kortsiktig gjeld Skatt- og påleggstrekk for 6. termin 2014 med betalingsfrist 10. februar Arbeidsgiveravgift for 6. termin 2014 med betalingsfrist 10. februar Beregnet påløpt renter langsiktig gjeld frem til med forfall i Gjeld til Private Barnehager 9. Variabel lønn for 2014 som ble utbetalt i januar Opptjente feriepenger i 2014 som utbetales i Diverse små og store fakturaer som er mottatt i 2015 men som gjelder og er bokført i Diverse småbeløp som oppstår i årsskiftet uten særlig betydning. 13. Moms på fakturaer for 2015 hvor moms er belastet i 2014 i.h.h.t. Bokføringsloven og momsregler.

98 Note 24 Selvkosttjenester Kommunestyret vedtok i sak 73/14 at nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-3/14, fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, legges til grunn for beregning av selvkost innenfor vann, avløp, renovasjon, septik, feiing samt saker etter Plan- og bygningsloven og Matrikkelloven fra Etter regnskapsreglene skal et positivt resultat innenfor selvkost avsettes til bundet driftsfond i kommuneregnskapet. Det er ikke tillatt å ha negativ egenkapital i kommuneregnskapet. Et negativt resultat innenfor selvkost utover bruk av tidligere avsatte midler, må derfor midlertidig dekkes over kommunens driftsregnskap. Positivt resultat innenfor selvkost påfølgende år, forutsettes tilbakeført til kommunens driftsregnskap inntil selvkostområdet er positivt. Kommunen har fått tilbakebetalt 6,608 mill. kroner fra NRV AS i Kommunestyret vedtok i sak 59/14 at midler fra NRV AS (fond 2) skal avsettes på bundet driftsfond og disponeres til vannformål etter følgende retningslinjer: a) Fondets maksimale tidshorisont er 15 år. b) Midlene kan brukes til drifts- og investeringsformål på eksisterende vannforsyningsanlegg. c) Fondet skal renteberegnes etter tilsvarende regler som et selvkostfond. I tabellen nedenfor er midlene omtalt under vannfond 2. Selvkostfond pr Positive selvkostområder er avsatt på selvkostfond: Positive selvkostområder Beløp Negative selvkostområder Beløp Selvkostfond 1 VANN Selvkostområde RENOVASJON Selvkostfond 2 VANN Selvkostområde PBL Selvkostfond AVLØP Selvkostområde MATRIKKEL Selvkostfond SEPTIK Sum negative selvkostområder Selvkostfond FEIING Sum positive selvkostområder Regnskap selvkosttjenester 2014 Vann, avløp, septik og renovasjon Regnskap 2014 Vann fond 1 Vann fond 2 Avløp Septik Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Tilbakebetalt fra NRV AS Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag /+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel totalt -105,5 % 0,0 % -116,9 % -112,8 % Benyttet kalkylerente 2,68 % 2,68 % 2,68 % 2,68 % 98

99 Selvkostfond - endring i 2014 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond /+ overskudd/underskudd /+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr Feiing, plan- og bygningslov, matrikkellov Regnskap 2014 Renovasjon Feiing Plan- og bygningslov Matrikkellov Gebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag /+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel -87,4 % -97,6 % -62,3 % -21,5 % Benyttet kalkylerente 2,68 % 2,68 % 2,68 % 2,68 % Selvkostfond - endring i 2014 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond /+ overskudd/underskudd /+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr

100 Note 25A Interkommunalt samarbeid med hovedkontor i Fet Interkommunalt barnevernsamarbeid Aurskog-Høland, Sørum og Fet Utgifter Inntekter Overføring fra Aurskog-Høland kommune Overføring fra Sørum kommune Andel Fet kommune Resultat overføringer Lønn Driftsutgifter Avsetning til fond Mva-refusjon Bruk av fond Andre inntekter Sum Note 25B Interkommunalt samarbeid med hovedkontor i andre kommuner Selskap Overføring fra Fet 2014 Romerike Avfallsforedling IKS Nedre Romerike Vannverk IKS Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Midtre Romerike avløpsselskap IKS Romerike Krisesenter IKS Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Romerike Revisjon IKS Nedre Romerike Vannverk AS 0 Norasonde AS 0 Heia Vita AS Interkommunalt samarbeid Overføring fra Fet 2014 Østre Romerike revisjonsdistrikt Vertskommunesamarbeid Overføring fra Fet 2014 Øyeren IKT Skedsmo kemnerkontor Interkommunalt innkjøpssamarbeid (IINR) 0 Nedre Romerike legevakt Folkehelsekoordinator og kommuneoverlege Helse- og miljøkonsulent Frisklivskoordinator 0 Interkommunalt barnevernsamarbeid - advokatteam Barnevernvakten Kommunal akutt døgntjeneste Interkommunalt samhandlingskontor

101 Note 26 Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Kommunen gir garantier som simpel kausjon Del 1 Garantier gitt av kommunen - nedkvittert pr Garanti gitt til Bank Garantibeløp Utløpsår Romerike Avfallsforening (Roaf) KLP (Komm.kred) Romerike Avfallsforening (Roaf) KLP (Komm.kred) Romerike Avfallsforening (Roaf) Komm.banken Romerike Avfallsforening (Roaf) Komm.banken Romerike Avfallsforening (Roaf) Komm.banken Romerike Avfallsforening (Roaf) Komm.banken Romerike Avfallsforening (Roaf) Komm.banken Romerike Avfallsforening (Roaf) Komm.banken Romerike Avfallsforening (Roaf) Komm.banken Romerike Avfallsforening (Roaf) Komm.banken Romerike Avfallsforening (Roaf) Komm.banken Fet andelsbarnehage, Sommerly Husbanken Fetsund andelslag BA (Fetsund Barnehage) Husbanken Fet utleiestiftelse Husbanken Sum garantier Garanti for ansattes lån 0 Antall garantier 13 0 Samlet garantier ansatte 0 0 Herav garanti adm. Sjefen 0 0 Garantier kommunale regnskapsenheter 0 0 og foretak KF 0 0 Samlet garantier ansatte 0 0 Totalt garantibeløp alle garantier Del 2 Innfrielser og tap Kommunen har innfridd en garantie mot KLP i løpet av regnskapsåret 2014.

102 102

103 8 I n v e s t e r i n g s p r o s j e k t e r Fotograf: Jorunn Løvlie

104 IKT Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr IKT skolene Programvare distribusjon skolen Prosjekt IKT-strategi skolen Barnehagene - utstyr Norsk Helsenett Nettbrett for e-politikere Nettbasert IP Kopi / Print Follow me Hjemmeside Lønns- og personalsystem Kontorstøtte Office, ephorte Infrastruktur og sikkerhetsløs Trekkrør / Fiber Sum IT Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. IT-investeringer er sett under ett, dvs. manglende finansiering på enkelte prosjekt er finansiert med besparelse på andre prosjekt. IKT skolene Prosjekt «Digital ringperm bruk av One Note» er videreført også i Det er kjøpt inn 20 PC-er med ladeskap til Garderåsen skole. IKT-koordinatorene på skolene har fått ipad til bruk i sitt arbeid. Programvare distribusjon skolen Elever og lærere i kommunen har fra 29.april 2014 fått tilgang til «Feide, som er et nasjonalt tiltak for å gi elever og lærere tilgang med samme brukernavn og passord til nettbaserte tjenester. Til videreføring av «Digital ringperm bruk av One Note» er det anskaffet 55 PC med ladeskap til Østersund ungdomsskole. Prosjekt IKT-strategi skolen Ubrukt ressurs overføres til 2015 til bruk for IKT strategi, -plan for skolen i Fet. Barnehagene - utstyr Prosjekt «Nettbrett i barnehagene har vært videreført i Målet for prosjektet har vært å lære seg å kunne bruke verktøy på ipad til å forsterke barns utvikling og til støtte for barnehagenes mål. Likeverdighet for alle barn og riktig bruk av nettbrett har stått i fokus. Det er anskaffet 14 ipader og det er anskaffet og gitt opplæring og veiledning i bruk av en rekke apper til bruk i barnehagene. Norsk helsenett Kommunen er tilknyttet Norsk Helsenett med elektronisk utveksling av meldinger til/fra kommunen og Ahus. Det har vært avholdt ROS-vurdering med ekstern bistand for vurdering av sårbarheten av kommunikasjonen via Norsk Helsenett. Nettbrett for e-politikere Det er anskaffet nytt utstyr og ny programvare for videooverføring av kommunestyremøter fra kommunestyresalen. 104

105 Nettbasert IP Det er anskaffet et nettbasert samarbeids- og koordineringsvektøy «Sampro» for individuell plan. Systemet kan brukes av alle enheter som anvender individuell plan (IP). Takket være felles avtale sammen med Enebakk og Rælingen har vi fått en gunstig anskaffelsespris. Kopi/follow me print Det er anskaffet/leaset en rekke nye kopi/print maskiner med ny leverandør. Det er inngått avtale med leverandør av «sikker-print follow me», som sikrer at den som ber om utskrift må identifisere seg. Arbeidet med å få gjort dette tilgjengelig på de nye kopi/print maskinene har startet opp. Hjemmeside Leverandør er valgt. Arbeidet med å få etablert den nye hjemmesiden vil snart bli sluttført. Lønns- og personalsystem Det er anskaffet modul i turnussystemet «Notus» som sørger for overføring av informasjon om fravær og variabel lønn til lønns- og personalsystemet. Det vil bli anskaffet flere moduler som gjør bruk av systemet enda mer effektivt. Kontorstøtte Office, ephorte «Sikker arkivkjerne» for behandling av personsensitiv informasjon for fagsystemene «Profil» (helse og omsorg) og «Familia» (Barnevern) er anskaffet og tatt i bruk. Resterende beløp vil bli brukt til oppgradering av sak/arkivsystemet ephorte. Infrastruktur og sikkerhetsløsninger Ubrukt beløp overføres til Det vil bli etablert fiber til Fallertun og Ramstadskogen barnehage. Trekkrør/fiber Det er etablert fiber til ny lokasjon for PPT i Fetsund sentrum. Barnehage- og skolebygg Bevilget hittil Akkumulert forbruk Just. bud Regnskap 2014 Avvik i kr Rehab. Riddersand skole Rehab. Dalen skole Østersund skole Trappeheis Hovinhøgda skole Alarmsystem Hovinhøgda Varmepumpe Hovinhøgda skole Asfaltering Hovinhøgda skole Garderåsen skole, pav. understøtting Ramstadskogen b.hage, utenomhus Barnehage ved Tienbråten Sum barnehage- og barnehagebygg Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Riddersand skole Restmidler som opprinnelig var overført fra mindreforbruk ved Østersund Ungdomsskole er for det meste disponert i henhold til vedtak om bruk av disse midlene. En del av tiltakene er gjennomført, og noen gjenstår. Disse arbeidene vil bli gjennomført i løpet av 2015.

106 Dalen skole Restmidler ved Dalen skole er i all vesentlighet penger som er holdt tilbake for utbetaling til entreprenøren som følge av mangler og feil ved bygget som ikke er uført. Dette er det redegjort for i forbindelse med kommunestyrets behandling av byggeregnskapet. Det gjenstår å ferdigstille noen av tiltakene som ble vedtatt i samme sak. Øvrige restmidler er avsatt til gjennomføring av garantibefaringer frem til 3 år etter overtakelse av bygget, samt oppfølging av prosjektleder frem til denne garantibefaringen er gjennomført. Østersund Ungdomsskole Restmidler er avsatt til gjennomføring av garantibefaringer frem til 3 år etter overtakelse av bygget samt oppfølging av prosjektleder frem til denne garantibefaringen er gjennomført. Hovinhøgda skole Asfaltering: Skolegården ble asfaltert sommeren 2014 og er avsluttet. Opprinnelig var det satt av 2 mill. og overskridelsen skyldes at resterende prosjektmidler ble inndratt for tidlig. Varmepumpe: Varmepumpe ble installert vår/sommer Prosjektet er ferdig. Trappeheis Hovinhøgda skole: Trappeheis i Aula-bygget ble installert i årsskiftet 2012/2013. Gjenstående arbeid: Dørautomatikk på inngangsdør, og på dør inn til trapperom, utvendig rullestoltilpassing fra bakkenivå og inn i bygget, og etablerere HC-toalett i underetasje. Restarbeider er planlagt gjennomført sommer/høst Etablering av HC-toalett i underetasjen må finansieres før igangsettelse, da dette opprinnelig ikke var tatt med i prosjektet. Alarmsystem: Alarmsystemet på Hovinhøgda skal oppgraderes. Prosjektet er planlagt gjennomført høsten Garderåsen skole Ny understøtte til paviljongen ved Garderåsen ble gjennomført etter plan og noe under budsjett. Restmidler vurderes søkt overført til Hovinhøgda skole for finansiering av HC-toalett i underetasjen i Aulabygget. Ramstadskogen barnehage I 2013 ble deler av uteområdet drenert og i 2015 vil uteområdet bli videreutviklet med tanke på å bedre forholdene for barna. Barnehage ved Tienbråten Restmidler skyldes dels senere faktureringstakt fra entreprenør enn budsjettert, samt noe mindre utgifter til prosjektering og prosjektoppfølging. Midlene forventes benyttet i Omsorgsbygg Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr Fallertun, ny leilighet Sum omsorgsbygg Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Fallertun, ny leilighet Forprosjektet er gjennomført, men gjennomføringen er utsatt på ubestemt tid. 106

107 Idrett- og kulturbygg/anlegg Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr Volleyballbane Østersund Brygge Fetsund sentrum Sum idretts- og kulturbygg/anlegg Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Volleyballbane Østersund Volleyballbane ble etablert og ferdigstilt sommeren 2011, sluttregnskap og anmodning om utbetaling av spillemidler ble sendt Prosjektet ble billigere enn budsjettert som medførte reduksjon i utbetalte spillemidler Brygge Fetsund sentrum Midlene er gått til å utarbeide et forprosjekt for etablering av brygge ved Fetsund sentrum sett i sammenheng med en helhetlig plan opprusting og bruk av stasjonsstranda. Det har vært rapportert til Fast utvalg for samfunn og miljø underveis i prosessen. Øvrige investeringer eiendom Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr Oppgradering alarmsystem rådhuset ENØK kommunale bygg Branntekniske tiltak komm. Bygg Alt. energikilder kommunale bygg Kjøp av bolig Falldalsveien Kjøp av Fetveien Kjøp av tomter Sum øvrige investeringer eiendom Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Oppgradering alarmsystem rådhuset Alarmsystemet på Rådhuset skal oppgraderes. Tilbud er hentet inn og på grunn av nye regler som er kommet etter at kalkyle ble utført, må det tilleggsbevilges midler. Prosjektet er planlagt gjennomført våren 2015 under forutsetning av tilleggsbevilgninger. ENØK Det er gjennomført en rekke større og mindre Enøk-tiltak i kommunale bygg. Av større tiltak kan nevnes: Led-lys montert på Rådhuset og videreutvikling av SD-anlegg på Hovinhøgda skole. Branntekniske tiltak Det arbeides kontinuerlig med brannsikring av de kommunale byggene. De fleste branntekniske tiltakene er iverksatt som følge av avviksrapporter etter årlige branntilsyn. Av større tiltak som er gjennomført kan neves: Brannteknisk tilstandsvurdering på Engaveien 6, fjellhaller og garasje. Magnetholdere på dører på rådhuset og komfyrsikring på avdelingskjøkken på Pålsetunet. Alternative energikilder i kommunale bygg Arbeidene med vurdering av alternative energikilder medførte noe utgifter til konsulent og lønn til intern prosjektleder.

108 Kjøp av bolig Falldalsveien Siste del av boligen ble tatt over av kommunen våren Bad i den nyeste boenheten ble pusset opp vinter/vår 2014 før innflytting av leietagere. Kjøp av Fetveien 307 Fetveien 307 ble pusset opp innvendig og det elektriske anlegget ble skiftet ut. Boligen ble klargjort for mulig innflytting i oktober. Kjøp av tomter Det ble gjort vedtak om kjøp av tomt i tilknytting til Ramstadskogen barnehage i høsten 2014, men utbetaling ble først gjennomført i Vei, veilys og trafikksikring Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr Opprustning kom. veier Fortau Nerdrum - Lund Løkenveien Veilysinvesteringer Løkenåsen - Leikvin Garderåsen IV Utskiftning biler og maskiner Fortau Faldalsveien Haugerbakken Gang og sykkelvei Stensrud Fortau Fetveien Trafikksikring Klokkerudveien Asfaltere Garderåsveien Fortau Gransveien Trafikksikkerhet Sum veg og trafikksikkerhet Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Opprustning kommunale veier Midlene er i 2014 for en stor del benyttet til asfaltering av veier. I tillegg ble det utført en lang rekke mindre punktutbedringstiltak. Løkenveien Løkenveien er kommunal vei. Gangvei langs Løkenveien står høyt på listen i kommunens trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplanen ble vedtatt i Grunnerverv oppstartet og forventes fullført i første halvdel av Prosjektet er planlagt til utførelse i Veilysinvesteringer Midlene er benyttet i tråd med den vedtatte hovedplanen for veilys. Løkenåsen - Leikvin og Garderåsen IV Dette er to prosjekter privat initiert. Her benyttes anleggsbidragsmodellen knyttet til infrastrukturen som bygges, og som kommunen senere skal drifte. Entreprenør og utbygger står for henholdsvis bygging og kontroll av det som bygges på vegne av kommunen. 108

109 Utskiftning av biler og maskiner I løpet av 2014 ble det anskaffet ny gressklipper og eksisterende ble byttet inn. Fortau Faldalsveien Her er det gjennomført grunnerverv til nytt fortau i Fortauet forventes bygget av utbygger ifb med utvikling av eiendom langs det planlagte fortauet. Gang og sykkelvei Stensrud Prosjektet består av en tversoverforbindelse for gående og syklende fra Dalen skole med to avgreninger til Hølandsveien, en ved Stensrudfeltet og en noe lenger nord. I 2014 ble krysningspunkter på RV22 og Fv 169 bygget. I tillegg ble G/S langs Glimmerveien ferdigstilt. Fortau Fetveien 307 Prosjektet kom opp i løpet av 2013 som en konsekvens av at kommunen ervervet eiendommen Fetveien 307. Prosjektet består i å etablere fortau langs eiendom og mot Fetveien og knytte det sammen med eksisterende i begge ender. Antatt ferdigstillelse sammen med RV 22 i prosjektet i Trafikksikring Klokkerudveien Utarbeidelse av trafikksikkerhetsanalyse for området Løkenåsen RV 22. Asfaltere Garderåsveien Asfaltering av høyre sløyfe fra butikken mot Garderåsen. Fortau Gransveien Aksjon skoleveifinansiert prosjekt som et resultat av foretatte trafikksikkerhetsanalyse for området. Antatt ferdigstillelse forsommeren Trafikksikkerhet Det er opprettet egne prosjekter under hovedposten Trafikksikring: Løkenveien, Aksjon skolevei, Gransveien, mv. Vann og avløp Vann Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr Løkenåsen - Leikvin Sydover - Sagdalen Garderåsen IV Jølsen II Riksvei Radiokomm. Til driftsovervåkning Sjøledning Fetsund sentrum Sanering ledningsnett Åkrene vannverk Jølsen III Maskinanskaffelse Sum vann

110 Avløp Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr Løkenåsen - Leikvin Garderåsen IV Jahren II Jølsen II Riksvei Radiokomm. Til driftsovervåkning Sanering ledningsnett NAF Åkrene VA Redusere innlekking av fremmedvann Hovin-Kvåle Jølsen III Maskinanskaffelse Sum avløp Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Vann- og avløpsinvesteringer er sett under ett, dvs. manglende finansiering på enkelte prosjekt er finansiert med besparelse på andre prosjekt. Løkenåsen Leikvin Prosjekt som er privat initiert hvor man benytter den anleggsbidragsmodellen knyttet til infrastrukturen som bygges som kommunen senere skal drifte. Entreprenør og utbygger står for henholdsvis bygging og kontroll av det som bygges på vegne av kommunen. I Løkenåsen del I er VA-ledninger ferdig etablert og overtatt av kommunen. Veier og veilys i samme område er delvis ferdige. Jølsen II og III vann og avløp Jølsen-prosjektet vil bli gjennomført i 3 etapper fra Engaveien til Jølsen. Det er et omfattende og krevende prosjekt. Etappe I er et kombinert overvann-, spillvann- og vannforsyningsprosjekt. Prosjektet koordinerte utførelse med NVE sin bygging av flomvoll som ble ferdig og overtatt i Det er tilrettelagt for stor kapasitet på slokkevann for Tienbråten barnehage. Jølsen II ble påbegynt senhøstes 2103 og det ble utført en del VA-grøfter fra Jølsenveien i retning Bergerveien. Det ble også lagt om noe vannledningsnett og flyttet en trykkøkningsstasjon i området ved Musum gård. I 2014 ble det ferdigstilt ledninger fra Jølsenveien til Bergerveien, samt pumpestasjon ved Bergerveien. En lang rekke eiendommer er koplet til avløp. Rv 22 vann og avløp Statens vegvesen igangsatte i 2013 utvidelsen av RV 22. Fet kommune har en rekke VA-ledninger liggende gjennom veien og langs veien. Samtidig har kommunen nylig overtatt Åkrene vannverk hvor det er behov for rehabilitering og oppgradering av vannledninger. Fremtidig etablering av Jølsen næringspark bevirker at det må fremføres vannledninger med langt større kapasitet enn i dag. I løpet av ble det lagt en del nye og lagt om en rekke av Fet kommune sine VAledninger i området. Hovedtyngden av arbeidene i prosjektet er ferdig. 110

111 Radiokommunikasjon til driftsovervåking vann og avløp Det har vært store utfordringer knyttet til overføring av data fra utestasjoner til sentral på Fetsund RA. Det er installert nytt utstyr for kommunikasjon på 70 % av alle utestasjoner i løpet av 2013, prosjektet er fullført med øvrige stasjoner og oppgradering av driftskontrollprogram og servere i Sydover Sagdalen vann Sanering av vannledning mellom Sydoverveien og Sagdalen ferdig i Sjøledning Fetsund sentrum Vannledning under Glomma fra Ekornesveien til Kirkeveien for økt sikkerhet i vannforsyningen øst for Glomma og i Fetsund sentrum, ferdigstilles Sanering ledningsnett Flere mindre saneringsoppgaver av ledningsnett VA. Åkrene vannverk vann og avløp Sanering av VA-ledninger i det gamle forsyningsområdet til Åkrene vannverk. NAF Forprosjekt av kloakkering av bebyggelse ved NAF banen. Samarbeidsprosjekt med Dalen vannverk. Redusere innlekking av fremmedvann Saneringstiltak i eksisterende avløpsnett med hensikt å redusere tilrenning av fremmedvann til renseanlegget. Hovin-Kvåle rehabilitering av avløp Vi har store utfordringer med innlekking av fremmedvann, samt risiko for utlekking av avløpsvann i spillvannsnettet i området. Alle kommunale spillvannsledninger ble sanert med gravefrie metoder inntrekning av strømpe - i Samtidig ble samtlige private stikkledninger tilstandsvurdert. Det har vært gjennomført informasjonsmøter med abonnentene og en rekke eiendommer har mottatt pålegg om utbedring i løpet av Maskinanskaffelse Anskaffelse av tidligere leaset bil til rørlegger. Regulering, kart og oppmåling Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr Fagsystem byggesak Kart og oppm. IT-utstyr Digitalisering byggesaksarkiv Sum regulering, kart og oppmåling Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Fagsystem byggesak og digitalisering av byggesaksarkiv Digitalisering av byggesaksarkivet er nå godt i gang. Prosjektstart var mars 2014 og det vil avsluttes i løpet av 2015.

112 I tillegg til de som ble bevilget for 2014, vil restmidler som står igjen fra scanning av reguleringsplaner (prosjekt fagsystem byggesak) bli benyttet til digitalisering av byggesaksarkivet. Dette prosjektet er avsluttet og kan dermed strykes fom Det ble i 2015 bevilget ytterligere 1,27 millioner kr til å sluttføre prosjektet og til å gjennomføre opsjonene i tilbudet fra Geomatikk AS. Disse opsjonene utgjør digitalisering av øvrige fagarkiv som er planarkivet, oppmålingsarkivet og landbruksarkivet. Arbeidet med å rydde i disse arkivene er allerede igangsatt. Formell prosjektoppstart er planlagt til høsten Midlene ble bevilget for 2015 og er dermed ikke med i oversikten over. Kart og oppmåling, IT-utstyr Pengene benyttes hovedsakelig til å ajourføre og kvalitetsheve kommunens kartdata, samt investering og oppgradering av nødvendig utstyr. I 2014 ble det kjøpt inn ny totalstasjon og GPS. Hjemmetjenesten, utstyr Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr Hjemmetjenesten, utstyr eldremill Sum Hjemmetjenesten Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Hjemmetjenesten Midlene benyttes til innkjøp av ipader som er installert med Mobil Omsorg til bruk på Dagsentret. Prosjektet startet opp i Kjøpsavtale ble inngått med leverandør og oppstartsmøte ble gjennomført. Det har totalt blitt anskaffet 20 ipader til bruk til formålet. I tillegg vil det bli kjøpt inn to dokkingstasjoner for opplading av ipadene. Øvrige investeringer Bevilget Akkumulert Just. bud. Regnskap hittil forbruk Avvik i kr Egenkapitaltilskudd KLP Sum øvrige Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. 112

113 9 O p p v e k s t

114 114

115 9.1 Barnehager Garderåsen barnehage Nerdrum barnehage Nygård barnehage Østersund barnehage Jahren barnehage Roven Familiebarnehage Paviljongen barnehage Ramstadskogen barnehage Dalen barnehage Tienbråten barnehage

116 Ansvarsområde Barnehagene har ansvar for drift av et pedagogisk tilbud til barn i førskolealder, i henhold til Lov om barnehager med forskriften Rammeplan for barnehager. Barnehagene skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Fet kommune har 8 kommunale barnehager, og gir driftstilskudd til 3 private barnehager, 2 private familiebarnehager og 1 privat åpen barnehage. Prognose barn i førskolealder Prognose antall barn i alder 1-5 år i Fet kommune Prognosen basert på kjente utbyggingsplaner viser økning i antall barn i barnehagealder. Antall barn i alderen 1-5 år i Fet kommune pr 01.januar 2014 var 716. Dette er noe lavere enn tidligere anslått. Årsverk i kommunale barnehager Årsmelding 15.des 2014 Styrer Bhg. lærer Assistent/ fagarb. Merkantil Styrket tiltak Sum Uten godkjent utdanning Nerdrum 0,8 3 4,6 0,8 9,2 Nygård 0,2 2 2,2 0 4,4 1 Garderåsen ,6 1,4 26 2,7 Østersund 0, ,8 0,4 2,6 23,58 2 Jahren 0,28 2 2,9 5,18 1 Ramstadskogen 1 7,5 11,8 2,1 22,4 Paviljongen Dalen 0, ,6 3,9 Sum 5,36 34,5 60,9 0,4 7,5 108,66 6,7 Roven familiebarnehage er lagt som en avdeling under Østersund barnehage. Veileder for kommunale og private barnehager er tilsatt i 60 % stilling. Brukere Alle barn med rett til plass etter Lov om barnehager fikk tilbud ved hovedopptaket i mars nye barn fikk barnehageplass og i tillegg ble ca.26 søknader om overflytting fra en barnehage til en annen barnehage innvilget. 116

117 Under suppleringsopptaket i april ble det gitt tilbud til noen av de som fikk avslag i mars, dvs barn født etter Det pågår løpende opptak hele året etter barn som slutter. Barnehagekapasiteten er utnyttet fullt ut. Antall barn i Fets barnehager - 15.des 2014 Plasser u/3 år Plasser o/3 år Barn i private bhg i andre kommuner vår Private familiebarnehager 9 10 Fetsund barnehage Nerdrumshagen barnehage Sommerly barnehage Dalen barnehage 16 Paviljongen barnehage Ramstadskogen barnehage Jahren barnehage 0 26 Roven familiebarnehage 8 Østersund barnehage Nygård barnehage 5 14 Nerdrum barnehage Garderåsen barnehage ,2% av barn bosatt i Fet har barnehageplass, herav har 87,1% i barnehager i kommunen Antall barn med plass i kommunale, private og utenbygds barnehager Barn i private bhg i andre kommuner Barn i private bhg Barn i kommunale bhg barn 1-2 år barn 3-5 år Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til barnehagesektoren.. 20,0 % 15,0 % 17,7 % 18,7 % 18,2 % 18,6 % 16,6 % 17,5 % 14,9 % ,0 % 5,0 % ,0 % Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo per innbygger 1-5 år i kroner.. I prosent av kommunens totale netto driftsutgifter

118 Prosentvis fordeling av utgifter til: Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo ,1 82, ,4 83,8 82,2 81,4 7,5 8,4 9,5 8,9 6,5 9,5 7,7 8,9 7,8 8,5 9,2 8,7 9,6 9 Produktivitet: Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet... Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo ,7 6,1 6,2 6, ,2 6 6,3 6,3 6,3 6,1 6,3 6,1 Opphold og stimulering Tilrettelagte tiltak Lokaler... i private barnehager... i kommunale barnehager Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime. Fet Fet Fet Fet KG Akershus Landet u/oslo Andel barn med barnehageplass ifht andel innbyggere Fet Fet Fet Fet KG Akershus Landet u/oslo til private barnehager... til kommunale barnehager 1-2 år 3-5 år Andel styrere og ped.ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo ,3 % 81,8 % 81,8 % 79,7 % 85,3 % 81,3 % 90,9 % Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal bhg Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo ,1 % 95,3 % 98,4 % 99,0 % 99,0 % 99,5 % 99,1 % 118

119 Styrket tilbud Brutto driftsutgifter til styrket tilbud kommunale og private barnehager ,7 % 13,3 % 17,3 % 15,3 % Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Brutto driftsutgifter til styrket tilbud per barn som får ekstra ressurser Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud 20% 15% 10% 5% 0% Tall fra tidligere år er ikke publisert i KOSTRA-databasen i PPTs ansatte som jobber med barnehager er innrapportert på KOSTRA-funksjon 211. Dette gjøres ikke i alle kommuner. Diagrammet viser kostnadene til styrket tilbud, og omfatter: - generell tilrettelegging i barnehagene for barn som trenger ekstra oppfølging - oppfølging av rettigheter til enkeltbarn med vedtak etter opplæringsloven - refusjon av foreldrebetaling til foresatte til barn med rettigheter etter opplæringsloven - andel av PPTs ansatte som jobber ifht barnehager Andelen barn med styrket tilbud er i Fet 2014 lavere enn for sammenlikningsutvalget. Midlene skal dekke alle utgifter for tilrettelegging av tilbud til enkeltbarn med vedtak etter opplæringsloven og generell styrking for barn som har behov for ekstra oppfølging. Den enkelte kommunale og private barnehage søker og tildeles midler til generell styrking fra en sentral pott i kommunen. For 2014 ble det etter søknad bevilget midler tilsvarende ca. 11 assistentstillinger. Det var søkt om midler tilsvarende ca. 15 stillinger. 10 barn hadde pr vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5-7, mot 11 barn pr Barn som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp er oftest barn med krevende og sammensatte behov. Disse barna må ha mye støtte og oppfølging i hverdagen. Hos små barn tar det ofte tid før en sikker diagnose kan stilles. Før utredningen er klar, søkes det gjerne om tiltak ut fra barnehagepersonalets observasjoner. I tillegg kommer gråsonebarna, dvs. barn som det må settes inn spesielle tiltak for slik at de skal kunne mestre blant annet skolestart. Utviklingsmål for barnehagene i Fet Utviklingsmål i barnehagene tar utgangspunkt i de statlige styringssignalene og behov som kommer fram bl.a. gjennom TRAS (tidlig registrering av språkutvikling), MIO (matematikk individ og samfunn), og barnehagetilsyn. Hovedmålene er politisk vedtatt for perioden frem til og med 2015: Barna opplever omsorg, lek og medvirkning i et miljø preget av mangfold Barna opplever språkglede, er språklig aktive og får erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og språklige bevissthet

120 Samspill Kommunikasjon Oppmerksomhet Språkforståelse Språkbevissthet Uttale Ordproduksjon Setningsproduksjon Andel fullstendig utfylte Barna opplever glede ved å utforske og leke med antall, rom og form Foresatte opplever samhandling preget av gjensidighet og forståelse Barnehagen er en lærende organisasjon der pedagogisk ledelse er knyttet til utviklings- og endringsprosesser Alle førskolelærere i normerte stillinger har godkjent utdanning Gjennomsnittlig brukertilfredshet blant alle barnehagene i Fet sammenliknet med landet: Foreldre / foresatte 2014 Snitt Fet Snitt Norge Resultat for brukerne 5 5,1 Trivsel 5,1 5,2 Brukermedvirkning 4,7 4,8 Respektfull behandling 5,3 5,4 Tilgjengelighet 5,5 5,4 Informasjon 4,7 4,8 Fysisk miljø 4,5 4,7 Helhetsvurdering 5,1 5,2 Snitt totalt 5 5,1 Resultater utviklingsmålene: TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) TRAS, juni barn 4-5 år ,3 85,8 94,4 90,8 88,3 93,3 94,2 På områdene språkforståelse og setningsproduksjon har mer enn 94 % av barna fullt utfylte områder. Dette tyder på at det arbeides godt med språkutvikling og språkforståelse i barnehagene. Utfordringen ligger i områdene kommunikasjon og uttale. Resultatene drøftes i styrermøtene og i nettverket Språk i vekst (der alle barnehager og skoler er representert). Her legges planer for kompetanseheving og tiltak for å imøtekomme utfordringene. 120

121 Andel fullt utfylte Resultater utviklingsmålene: MIO (matematikk individ og samfunn) MIO i juni ,5 100,0 100,0 98,5 95, , Matematisk språk Resonnering Antall Tall, tallrekke og telling Form og posisjon Mønster og orden Det arbeides godt med matematikkbegrepene i barnehagene. Likevel drøftes det om denne kartleggeren legger lista litt lavt i forståelse av matematiske begreper. Utviklingsmål for barnehager skal revideres i 2015 og skal legges inn som en del av kvalitetssikringsplanen for barnehager og skoler i Fet kommune. Statlige styringssignaler I Stortingsmelding 24, Framtidens barnehage, beskrives en rekke områder som skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen som læringsarena og det særlige samfunnsmandatet barnehagene har. Det er varslet en revidering av Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Regjeringen har 3 mål for kvalitet i barnehagene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Følgende tiltak gjennomføres i Fet kommune for å øke kvaliteten i barnehagene: Veiledning av nyutdanna barnehagelærere i 2 år Veiledning av erfarne pedagoger for å beholde kvalifisert barnehagelærere Kompetanseheving i relasjonspedagogikk og relasjonsledelse Motivere dyktige assistenter/ fagarbeidere til å ta førskolelærerutdanning Tilbud til assistenter for å ta utdanning til fagarbeidere Arbeid med kvalitetssikringsplan Kjennetegn ved Fet-barnehagene Veiledning, arbeid med relasjonskompetanse og språk Gjennom satsing på relasjonskompetanse, utvikles barnehageansatte til reflekterte voksne. Barn møter voksne som anerkjenner, og dermed gir mestringsopplevelser og tillit til egen læring. Prosjektet Språk i barnehagen mye mer enn bare prat skal skape et godt språkmiljø for alle barn og støtte språktilegnelsen til enkeltbarnet.

122 Samarbeidende og fleksible medarbeidere Løsningsorienterte medarbeidere både i forhold til opptak og muligheter innenfor økonomiske rammer. Godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager Jevnlige samarbeidsmøter på tvers av faggrupper Fokus på læring Arbeid med kvalitetsindikatorer og gode støttefunksjoner Eget veiledningsprogram for nytilsatte Målretta kompetanseutvikling Fagarbeiderutdanning Videreutdanning for styrere og veiledere Hovedutfordringer i årene som kommer Tilstrekkelig antall barnehageplasser ift. økt behov Organisering av tilbudet til barn med behov for ekstra hjelp og støtte Sykefravær/økt jobbnærvær Sikre barnehagene som gode arenaer for læring og utvikling Rekruttere og beholde kvalifiserte barnehagelærere og spesialpedagoger Tilstrekkelige administrative ressurser til å sikre kvalitetsutvikling Fra Jahr Alpakka gård. Fotograf: Roger Wangberg 122

123 9.2 Garderåsen barnehage Brukere Brukerundersøkelse 5,2 5,1 Barnehagen skårer over eller på landsgjennomsnitt innen både bruker- og arbeidsmiljøundersøkelsen. Det jobbes kontinuerlig med å ha en god kommunikasjon med brukere og ansatte, og for å gi god informasjon til alle. Enheten vektlegger trivsel og utvikling for store og små. Satsningsområdet i år har vært språk og sosial kompetanse. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,9 4,7 Sykefravær 5,3 % 7,6 % 4,6 % 7,7 % Barnehagens sykefravær i 2014 er på 7,7 %, litt høyere enn måltallet for kommunen. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik 0,1 % -1,7 % -3,0 % -4,3 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,9 % Driftsutgifter ,8 % Sum utgifter ,70 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,9 % Foreldrebetaling mat ,8 % Foreldrebetaling opphold ,7 % Tilskudd barn spesielle behov ,0 % Øvrige inntekter ,1 % Sum inntekter ,62 % Netto utgift ,3 % Barnehagens økonomi har et positivt avvik på kroner. Dette grunnet noe merinntekter i forhold til budsjett, hovedårsak er lavere utgifter til fast lønn og vikarlønn enn budsjettert. Innkjøpsstopp i slutten av året gjorde at planlagte innkjøp er blitt utsatt til Året som gikk Enheten er den største barnehagen i Fet med 105 barn og med en stor andel småbarnsplasser. Dette medfører stadig behov for endringer og omorganiseringen av drift og tilbud ettersom barna blir eldre (over 3 år) Barnehagen har et stort behov for flere barnehagelærere og har hatt jevnlig utlysning av stillingene, men har dyktige ansatte i stillingene på dispensasjon. I februar hadde barnehagen 25 års jubileum med stor fest og hyggelig feiring.

124 9.3 Nerdrum og Nygård barnehager Brukere Brukerundersøkelse Nerdrum 4,2 5,2 Brukerundersøkelse Nygård 4,5 4,6 Nerdrum og Nygård barnehager har jobbet godt med tiltakene som ble utformet etter brukerundersøkelsen i I 2014 ses økning i snittresultater for begge barnehager. Undersøkelsen viser at foreldrene er fornøyde med barnas språk og sosiale utvikling, samt at personalets er gode på relasjonsarbeid, noe som er helt i tråd med barnehagens satsningsområder. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,1 Sykefravær 5,9 % 11,2 % 14,7 % 9,0 % Medarbeiderundersøkelsen viste at personalet synes de trives på jobb, har et godt samarbeid og meningsfylt arbeid. Enhetens sykefravær i 2014 er på 9%, en nedgang på 5,7%-poeng fra Det har vært fokus på jobbnærvær, og kommunes retningslinjer for oppfølging av sykemeldte er fulgt. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -1,3 % -0,4 % -3,1 % -3,6 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,3 % Driftsutgifter ,3 % Sum driftsutgifter ,1 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,4 % Foreldrebetaling opphold ,8 % Foreldrebetaling mat ,5 % Tilskudd barn spesielle behov ,0 % Øvrige inntekter ,5 % Sum driftsinntekter ,4 % Netto utgift ,6 % Fordelt på avdeling: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Nerdrum Barnehage ,7 % Nygård Barnehage ,7 % Netto ,6 % Nerdrum og Nygård barnehager har et positivt avvik på 3,6% som i hovedsak skyldes mindre forbruk lønn og merinntekter på refusjon sykepenger. Fordi innkjøpsstopp ble innført høsten 2014, har enheten vært meget forsiktig med bruk av vikarer og innkjøp. Året som gikk Nerdrum/Nygård barnehages satsningsområder dette året har vært språk, lek og sosial kompetanse. Barnehagens ansatte har jobbet aktivt med veilederen: «Språk- mye mer enn bare prat». 124

125 9.4 Østersund og Jahren barnehager, Roven familiebarnehage Brukere Brukerundersøkelse Østersund 5,1 4,7 Brukerundersøkelse Jahren 4,8 4,4 Brukerundersøkelse Roven 5,3 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelser 4,8 4,7 Sykefravær 13,4 % 10,5 % 17,7 % 8,5 % Tidlig på året inngikk barnehagen et samarbeid med Nav arbeidslivsenter for å få hjelp til å øke nærværet i barnehagen. Vi har jobbet i systematisk i hele personalgruppa og har hatt fokus på arbeidsmiljøet i barnehagen. Arbeidet har gitt gode resultater og fraværet er blitt redusert fra 17,7 % til 8,5 %. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -3,6 % -2,4 % -1,1 % -5,5 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,7 % Driftsutgifter ,6 % Sum driftsutgifter ,3 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,1 % Foreldrebetaling opphold ,2 % Foreldrebetaling mat ,9 % Tilskudd barn spesielle behov ,0 % Øvrige inntekter ,2 % Sum driftsinntekter ,2 % Netto utgift ,5 % Fordelt per avdeling: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Jahren Barnehage ,9 % Østersund Barnehage ,4 % Roven Familiebarnehage ,0 % Netto utgift ,5 % Østersund og Jahren barnehage hadde et mindre forbruk i I Jahren barnehage ble alderssammensetningen endret ved nytt barnehageår høsten 2014, noe som gjorde at barnehagen trengte færre voksne og derved fikk besparelser på lønn. Grunnet innkjøpsstopp høsten 2014 er ikke midlene disponert. Enheten har og hatt høyere refusjoner fra staten og NAV enn budsjettert. Året som gikk Dette året ble Roven familiebarnehage opprettet som en underavdeling til Østersund barnehage. Familiebarnehagen er av midlertidig karakter, opprettet for å få tilstrekkelig antall

126 barnehageplasser ved opptaket for Barnehagen har 8 barn født i 2013 og to ansatte. Når Tienbråten barnehage står ferdig avvikles Roven familiebarnehage. Ved opprettelsen av Roven har Østersund barnehage bestått av 3 avdelinger med til sammen 104 barn. I kommunestyremøtet ble det vedtatt at også Jahren barnehage skal inngå i Tienbråten barnehage når denne står ferdig. Dette betyr at både Jahren og Roven avvikles høsten Østersund barnehage står derfor ovenfor en stor endring, og vil etter at Tienbråten barnehage er startet opp stå igjen med ca 73 barn. Satsingsområdene til barnehagen dette året har vært språk og sosial kompetanse. Barnehagen har jobbet med veilederen: «Språk- mye mer enn bare prat» og steg og steg. Dette er et pedagogisk opplegg med arbeidet med sosial kompetanse. Utsikt mot Jahren. Fotograf: Roger Wangberg 126

127 9.5 Ramstadskogen barnehage Brukere Brukerundersøkelse 5,1 4,9 Brukerundersøkelsen viser at foreldrene er fornøyd med barnehagetilbudet med et lite avvik i forhold til ambisjonsnivået på 5. Med utgangspunkt i resultatene og dialog med foreldrene har vi utarbeidet konkrete tiltak vi arbeider med. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 5,0 4,6 Sykefravær 11,0 % 12,7 % 11,4 % 13,0 % Sykefraværet har det siste året vært høyere enn enhetens ambisjonsnivå på 10%. Oppfølging av sykemeldte, tilretteleggingstiltak, trivselsfremmende tiltak og samarbeide med Arbeidslivssenteret i Akershus er tiltak vi har gjennomført og som videreføres. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte trives på jobb, men ikke godt nok i forhold til ambisjonsnivået på 5. Det ble i 2014 utarbeidet konkrete tiltak som også videreføres i Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -0,1 % -0,1 % 2,9 % -1,4 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,7 % Driftsutgifter ,9 % Sum utgifter ,3 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,5 % Foreldrebetaling opphold ,9 % Foreldrebetaling mat ,9 % Tilskudd barn spesielle behov ,0 % Øvrige inntekter ,2 % Sum inntekter ,6 % Netto utgift ,4 % Positivt økonomisk avvik på -1,4% skyldes innkjøpsstoppen som ble iverksatt i september. Reduserte utgifter til lønn samt høyere sykerefusjoner enn budsjettert har gjort innsparing mulig. Året som gikk I 2014 har barnehagen hatt utvikling av barns sosiale kompetanse og språkutvikling som satsningsområder. For å konkretisere hva som menes med høy kvalitet, er det blitt utarbeidet felles kjennetegn for god praksis innenfor flere områder, blant annet relasjon voksne-barn, språk og lek. Kjennetegnene for god praksis er konkrete verktøy som blir brukt i det daglige og som utgangspunkt for refleksjon og veiledning.

128 9.6 Dalen barnehage Fra og med august i 2013 ble Dalen barnehage opprettet i midlertidige lokaler ved Dalen skole, for maks 18 førskolebarn tilhørende Dalen skolekrets. Høsten 2013 startet 14 barn, og høsten barn. Enhetsleder for skolen er også enhetsleder for Dalen barnehage. Brukere Brukerundersøkelse 5,6 5,5 Det er gjennomført brukerundersøkelse i 2014, også denne gang med et resultat vi må si oss fornøyd med. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse For få besvart 5,5 Ikke opprettet Sykefravær 1,4 % 1,2 % Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte trives godt i Dalen barnehage. Sykefraværet er fremdeles lavt, noe vi sier oss veldig fornøyd med. Økonomi Økonomi, %-vis netto avvik 0,5 % -1,7 % -4,7 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,6 % Driftsutgifter ,4 % Sum utgifter ,6 % Syke- og svangerskapsrefusjoner Foreldrebetaling opphold ,9 % Foreldrebetaling mat ,5 % Tilskudd barn spesielle behov ,0 % Øvrige inntekter ,5 % Sum inntekter ,4 % Netto utgift ,7 % Året som gikk Barnehagen benytter skolens spesialrom, som gymsal, svømmehall, bibliotek og formingsavdeling. Det er til stor glede for barna. Et samarbeid med Dalen IL gir barnehagebarna et trygt, stort uteområde å være aktive på. Ett satsningsområde i Dalen barnehage er sosial kompetanse. Barns lek og samspill gir viktige sosialiseringserfaringer. Det legges derfor til rette for mye lek. Barnehagens voksne tar aktivt del i barnas lek. Barna får mange positive opplevelser sammen med nære voksne. 128

129 9.7 Paviljongen barnehage Brukere Brukerundersøkelse 4,7 4,6 Paviljongen nådde et resultat på 4,6 på brukerundersøkelsen. Høyere svarprosent ville gitt mer valide tall, og kanskje et mer nyansert bilde. Det er valgt to fokusområder ut i fra undersøkelsen som det skal jobbes videre med fram til oktober. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 3,5 4,2 Sykefravær 14,9 % 21,8 % 20,6 % 22,5 % Medarbeiderundersøkelsen økende tilfredshet blant de ansatte. Det er knyttet stor spenning til overflytting til Tienbråten barnehage i oktober Sykefraværet har også i 2014 vært høyt. Det arbeides aktivt i samarbeid med personalenheten for å få til målsettingen om lavere sykefravær ved enheten. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik 0,5 % -1,1 % 0,8 % -2,8 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,6 % Driftsutgifter ,0 % Sum utgifter ,7 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,6 % Foreldrebetaling opphold ,2 % Foreldrebetaling mat ,8 % Tilskudd barn spesielle behov Øvrige inntekter ,4 % Sum inntekter ,5 % Netto utgift ,8 % Årsak til mindreforbruk er noe lavere lønnsutgifter enn budsjettert, samt høyere inntekter fra syke- og svangerskapsrefusjoner. Året som gikk Styrer i Paviljongen barnehage sluttet i sin stilling ved utgangen av I 2014 har enheten delt styrer med Ramstadskogen barnehage (50%) ut september. Fra 1.oktober er ny styrer for Paviljongen / Tienbråten barnehage tilsatt. Paviljongen barnehage har dette året hatt sosial kompetanse, språk og LØFT for barn som satsningsområder. Personalet har vært med på å utforme et godt verktøy i form av årsplan som de jobber med til daglig. Planen blir konkretisert i månedsplaner som fungerer som dokumentasjon til foreldrene, men som også fungerer som en strukturert og forutsigbart didaktisk plan for de ansatte. Disse planene er under kontinuerlig evaluering og vurdering og utvikler seg til et stadig bedre verktøy i hverdagen. Videre er personalet gode på dokumentasjon og tilbakemeldinger til foresatte i hverdagen.

130 9.8 Fellesutgift barnehage Her føres utgifter innen barnehagesektoren, som ikke hører hjemme under den enkelte barnehageenhet, eller som skal utbetales private barnehager. Midler som fordeles barnehagene etter søknad budsjetteres og her. Kommunalt driftstilskudd til private barnehager Statstilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn, fordeles til kommunale og private barnehager Midler til barn med spesielle behov (fordeles barnehagene etter søknad) Refusjon foreldrebetaling til foreldre som har barn som mottar T-timer i barnehage Utgifter for gjestebarnsoppgjør (betaling for plasser benyttet i private barnehager i andre kommuner) Lisenser, felles utgift for private og kommunale barnehager Statlige kompetansemidler til barnehagesektoren, fordeles til kommunale og private barnehager Lønnsutgifter for veileder i 60% stilling. Stillingen er fra 2014 del av rådmannens stab og rapporterer til rådmannskontoret for sykefravær og medarbeiderundersøkelse. Lønnsutgifter til veileder i privat familiebarnehage samt refusjonsinntekt fra familiebarnehagen. Kommunens utgifter til søskenmoderasjon og inntektsmoderasjon både for kommunale og private barnehager Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -0,7 % 0,1 % -3,7 % -1,7 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,6 % Kjøp av barnehageplasser i andre kommuner ,7 % Søsken- og inntektsmoderasjon ,0 % Kommunalt driftstilskudd til private barnehager ,1 % Tildeling barn spesielle behov ,4 % Refusjon for foreldrebetaling, tid spesialundervisning ,8 % Øvrige driftsutgifter ,6 % Sum utgifter ,56 % Refusjon lønnsutgifter privat familiebarnehage Øremerket statstilskudd Øvrige inntekter ,4 % Sum inntekter ,57 % Netto utgift ,70 % Merutgifter til lønn er ikke budsjetterte lønnsutgifter til veileder i privat familiebarnehage. Merutgiften motsvares i sin helhet av ikke budsjetterte refusjonsinntekter fra den private familiebarnehagen som veilederen jobber i. Ordningen med at kommunen lønner veileder i privat familiebarnehage og får refusjon fra familiebarnehagen for dette, er opprettet i løpet av Hovedårsak til mindreforbruk, er reduserte utgifter til kjøp av barnehageplasser i andre kommuner. I opprinnelig budsjett for 2014 ble det budsjettert 6,8 mill kroner til kjøp av plasser i 130

131 andre kommuner. Ved 2.tertial ble budsjettet redusert med 1,820 mill kroner, da det ble anslått lavere forbruk enn budsjettert. Regnskapet viser at Fet kommune har betalt 4,395 mill kroner for kjøp av barnehageplasser i andre kommuner i løpet av 2014; dette er 0,585 mill kroner lavere enn budsjettert og 2,405 mill kroner lavere enn i opprinnelig budsjett. Øvrige driftsutgifter viser kroner utover budsjettert. Dette må for en del ses opp mot tildeling av øremerket statstilskudd på kroner. De øremerkede midlene er medgått til opplæring, blant annet av assistenter som følger opplæring i kommunal regi til fagarbeiderutdanning. Midler som ikke er disponert, er fondsavsatt. Barnehageassistenter i Fet kommune som tar fagbrev. Fotograf: Gro Børrud

132 Fine friluftsmuligheter i Fet. Fotograf: Roger Wangberg. 132

133 Dalen skole Hovinhøgda skole Riddersand skole Østersund Ungdomsskole Garderåsen skole 9.9 Grunnskole Laget av elever ved Dalen skole: MOT MOBBING!

134 Ansvarsområde Skolen skal tilby elevene et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud, der hver enkelt får hjelp til å utnytte sine ressurser og sitt utviklingspotensial både faglig og sosialt. Undervisning, veiledning og vurdering skal gjennomføres i tråd med Opplæringsloven med forskrifter, Kunnskapsløftet, andre statlige planer og kommunale føringer. Prognose elevtallsutvikling Elevtallsutvikling Stigningen i elevtallet vil føre til økt behov for skoleplasser. Østersund skole vil ha behov for utvidelse i Frem til 2017 anslås elevtallet å øke med 45 elever ved Riddersand skole til 366 elever, Hovinhøgda og Garderåsen krets anslås å øke med 34 elever i samme periode til 590 elever. Dalen skole vil og øke sitt elevtall, men skolen vil ha kapasitet til elevtallsøkningen gjennom hele perioden. Nøkkeltall Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter per elev til....grunnskoleundervisning..skolelokaler..skoleskyss (per elev som får skoleskyss) Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Prioritering: Netto driftsutgifter , ,1 25,2 28,8 24, ,9 28,0 Landet u/oslo Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus grunnskoleundervisning per innbygger 6-15 år..skolelokaler per innbygger 6-15 år.. skoleskyss per innbygger 6-15 år..til grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo

135 Spesialundervisning Nasjonalt har andelen elever i grunnskolen som har spesialundervisning etter enkeltvedtak i henhold til Opplæringsloven 5.1 økt. I 2002 hadde 6 % av elevene i landet vedtak om spesialundervisning, i 2014 gjelder dette på 8,6% av elevene. I Fet-skolene har det også vært en økning i de siste årene. GSI-rapporteringen viser at 8,8 % av elevene har spesialundervisning. Andelen elever som får spesialundervisning har økt fra 6,9% i 2012/2013. Spesialundervisning på Garderåsen inkluderer vedtak for elever i base 3. Spesialundervisning 2014/2015. Kilde: GSI ,0 % 5,0 % 4,3 % 10,6 % 6,8 % 8,8 % 8,6 % 12% 8% Dalen Hovinhøgda Riddersand Østersund Garderåsen Sum Fet Landet 4% 0% Gj.snittlige årstimer per elev med vedtak %-vis andel elever med enkeltvedtak Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 13,6 13,9 10,4 11,1 10,2 9,8 8,9 9,5 10 8,1 8,5 8,3 6,9 4,6 3,9 4,2 4,3 4,4 4,4 5 5,2 10,5 9,5 0 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet trinn trinn trinn u/oslo 2014 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-4.årstrinn 5.-7.årstrinn årstrinn Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014Landet u/oslo 2014

136 Årsverk grunnskolen Skoleåret Dalen Hovinhøgda Riddersand Østersund Garderåsen Innførings -klasse Lærere m/godkjent undervisningskompetanse 9,42 18,92 13,96 27,34 9,33 4,50 85,50 Lærere u/godkjent undervisningskompetanse 1,85 2,89 4,75 1,04 5,86 0,00 15,54 Andel lærere uten godkjent undervisningskompetanse: GSI ,50 % 5,70 % 24,50 % 4,80 % 4,90 % 9,30 % GSI ,70 % 14,60 % 15,10 % 0,60 % 14,60 % 11,10 % GSI ,50 % 0,92 % 14,22 % 2,06 % 8,80 % 7,42 % GSI ,42 % 13,25 % 25,39 % 3,66 % 38,58 % 0,00 % 15,38 % Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem). *Inkluderer skolebibliotekar, IKT-ansvarlig, etc. Bemanning på Garderåsen skole er inklusive årsverk til base 3. Leksehjelp Skoleår Elever, 1-4.trinn Alle trinn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn av % 26% 48% 60% 66% Fet av % 44% 57% 66% 60% av % 30% 61% 67% 55% av % 26% 39% 51% 58% Nasjonalt av % 21 % 32 % 37 % 38 % Utviklingsmål for Fet-skolen Det er vedtatt 4 hovedmål for utvikling i Fet-skolen (sak 2007/1461): Hovedmål 1: Trivsel og trygghet i skolemiljøet og gode læringsmiljøer som åpner for elevmedvirkning Hovedmål 2: Elevene har høyt faglig læringsutbytte Hovedmål 3: Rekruttere og beholde kvalifiserte lærere Hovedmål 4: Sunt kosthold og fysisk aktivitet i skolehverdagen 2014 Ambisjon Elevundersøkelse - snitt 3,9 3,8 Elevundersøkelse - mobbing 1,35 1,0 Da elevundersøkelsen ble omfattende revidert i 2013, er den ikke lenger sammenliknbar med resultater vi har hatt for tidligere år. Disse resultatene er derfor fjernet. Resultater fra foreldreundersøkelsen foreligger ikke for gjeldende periode. Sum I 2014 har Fet-skolen hatt fokus på: Å bedre kvalitetene på undervisningen - Arbeid med grunnleggende ferdigheter - Resultatoppfølging fra skoleeier - Ungdomstrinn i utvikling - Etablering av skolebasert vurdering Å skape gode felles retningslinjer og rutiner for Fet-skolen - Felles permisjonsreglement - Forskrift om ordensreglement - Arbeid med felles tiltaksplan i henhold til kap 9a Psykososialt arbeidsmiljø 136

137 Hovedutfordringer i årene som kommer PC-tilgangen for elevene skal følge oppsatt plan med ulik dekningsgrad på de forskjellige trinnene. Oppgraderingsplan for maskinparken til skolene utarbeides og legges inn i økonomiplan. Søke og bedre oppfølgingskapasitet både hos skoleeier og skoleleder mht. kvalitetsutvikling Bedre kvaliteten på våre tjenester gjennom profesjonsutvikling og lærende nettverk Øke skoleledelsens kapasitet til være aktør i praksisutviklingen på skolene Lage gode omforente utviklingsmål som møter utfordringene i fremtidens skole Gi tilbud om mer målrettet leksehjelp på mellomtrinnet og ungdomstrinnet Tidlig innsats og gode læringsmiljøer Øke graden av tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning. Redusere andelen av elever som har behov for vedtak om spesialundervisning gjennom systemrettede tiltak Styrke elvenes grunnleggende ferdigheter Styrke ferdighetene innen regning og matematikkfaget på småskoletrinnet

138 Ballbinge på Riddersand skole. Fotograf: Roger Wangberg. 138

139 9.10 Skolefritidsordning Dalen SFO Hovinhøgda SFO Riddersand SFO Garderåsen SFO

140 Ansvarsområde SFO skal i tråd med Opplæringsloven og kommunale vedtekter legge til rette for lek, læring, kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset den enkeltes interesser, alder og funksjonsnivå. Nøkkeltall Prioritering: netto driftsutgifter til SFO Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo ,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0.. per innbygger 6-9 år, konsern.. i prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. bruker Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus Landet u/oslo 2014 Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem) Fet -12 Fet -13 Fet -14 Aurskog -Høland -14 Sørum -14 Rælingen -14 Enebak k -14 Skedsm o -14 Antall elever i SFO Antall årsverk i SFO 22,9 26,62 22,6 23,43 35,8 35,79 21,13 92,48 Antall barn per årsverk 17,9 16,1 18,3 19,0 19,1 18,0 18,7 19,8 Andel barn med 100% plass 78,7 % 65,2 % 75,6 % 46,4 % 57,9 % 90,1 % 64,8 % 73,5 % 140

141 Utviklingsmål SFO Fet kommune har kommunale utviklingsmål som gjelder spesifikt for SFO. Hovedmål 1: Trivsel og trygghet i SFO, fri for mobbing. Hovedmål 2: SFO skal være en treningsarena for å utvikle høy sosial kompetanse og samarbeidsevne. Hovedmål 3: SFO skal gi barna valgfrihet, utfordringer og medvirkning over egen fritid. Hovedmål 4: SFO skal servere sunn mat og legge til rette for fysisk aktivitet. Hovedmål 5: Samarbeidet SFO-skole skal kjennetegnes av helhet og utvikling med felles forståelse av barnet. Hovedmål 6: Samarbeidet mellom SFO og hjem kjennetegnes av god kommunikasjon og dialog. Brukerundersøkelse SFO - oppsummert Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2014 Snitt Norge 2014 Høyest kommune 2014 Lavest kommune 2014 Resultat for brukerne 4,9 4,1 5,0 4,9 4,9 5,5 3,5 Trivsel 4,6 4,8 4,7 4,5 4,6 5,3 3,5 Brukermedvirkning 4,2 4,5 4,5 4,2 4,2 5,0 3,1 Respektfull behandling 5,1 5,2 5,3 5,0 5,1 5,9 4,0 Tilgjengelighet 4,7 4,8 4,8 4,8 4,7 5,4 2,6 Informasjon 4,0 4,3 4,2 4,0 3,9 4,9 2,5 Fysisk miljø 4,1 4,4 4,8 4,4 4,2 5,3 3,3 Helhetsvurdering 4,5 4,8 4,9 4,5 4,5 5,2 3,0 Snitt totalt 4,5 4,7 4,8 4,5 4,5 5,3 3,2 Snitt Norge* 4,4 4,5 4,5 4,5 *Snitt av de norske kommuner som har gjennomført undersøkelse det aktuelle året. Det ble ikke gjennomført undersøkelse i Året som gikk I 2014 har SFO hatt fokus på: Kvalitet i tilbudet o Økt samarbeid mellom SFO ene o Felles ferieplanlegging, høstferie og vinterferie o Kostnadseffektivt tilbud gjennom samordning og samarbeid på tvers o Gode aktiviteter i tilbudet Hovedutfordringer i årene som kommer Å rekruttere og beholde gode medarbeidere til stillinger i SFO Minske ulikhetene i tjenestetilbudet: o Ulike aktivitetstilbud o Ulike fysiske forhold o Stordriftsfordel vs små enheter o Geografiske plasseringer og offentlig kommunikasjonstilbud

142 9.11 Fellesutgift SFO Økonomi Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Tilskudd til IFO ,2 %- Fordelt barn med spesielle behov* Netto utgift ,2 % Fordelt kommunale skolefritidsordninger til barn som trenger ekstra oppfølging i SFO-tiden. Avvik Økonomi, avvik i % -20,3 % -43,5 % -40,7 % 0,2 % Økonomi, avvik i kroner

143 9.12 Dalen skole og SFO Brukere Foreldreundersøkelse 4,4-4,0 - Brukerundersøkelse SFO 4,4 4,5-4,5 Elevundersøkelsen Dalen Høst 2013 Dalen Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,3 4,4 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,2 4,5 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 3,7 3,9 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,6 3,7 4 3,8 4,0 Mestring 3,8 4,2 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 4,0 4,1 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 4,1 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,3 4,4 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,6 4,7 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 4,2 3,4 3,5 3,4 Innsats 4,1 4,1 4,2 4,2 4,1 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,8 4,6 Sykefravær skolen 11,7 % 7,5 % 14,3 % 4,6 % Sykefravær SFO 6,3 % 8,9 % 16,2 % 6,7 % Sykefraværet ved Dalen skole og SFO er sterkt redusert i 2014, noe enheten er svært fornøyde med. Økonomi - skolen Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -0,7 % 0,6 % 1,5 % -0,1 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,0 % Driftsutgifter ,5 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,9 % Øvrige inntekter ,4 % Netto utgift ,1 % Økonomi - SFO Avvik Økonomi, avvik i % -10,8 % -20,3 % -18,1 % -23,6 % Økonomi, avvik i kroner

144 Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,8 % Driftsutgifter ,6 % Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter ,0 % Netto utgift ,6 % Skoleresultater Nasjonale prøver Dalen skole Landet 5.trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Norsk lesing 49 24,1 55,2 20,7 50 Engelsk 48 34,5 44,8 20,7 50 Regning 50 24,1 44,8 31,0 50 Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. Skolen ligger noe under landssnittet i norsk lesing og engelsk på nasjonale prøver. Vi er i gang med diverse tiltak. I regning ligger vi på landssnittet. Det må vi si oss fornøyd med, men fortsetter arbeidet for å heve kompetansenivået. Året som gikk Skolen deltar i kursrekkene i grunnleggende ferdigheter med NY GIV gjennom 3+3-samarbeidet. Personalet er begeistret for skoleringen, som kombinerer teori og praktiske øvelser i arbeidet med lesing/skriving og regning. Foreldreskole for 1.trinnsforeldrene ble også gjennomført i 2014, som et ledd i hjem-skolesamarbeidet. 144

145 9.13 Hovinhøgda skole og SFO Brukere Foreldreundersøkelse 4,7 4,0 Brukerundersøkelse SFO 4,7 4,7-4,3 Elevundersøkelsen Hovinhøgda Høst 2013 Hovinhøgda Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,3 4,3 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,3 4,2 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 4,6 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 3,8 3,8 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,7 3,9 4,0 3,8 4,0 Mestring 3,9 3,9 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 4,0 4,0 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,6 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,3 4,3 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,6 4,6 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 3,0 3,4 3,5 3,4 Innsats 4,4 4,3 4,2 4,2 4,1 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,5 4,5 Sykefravær skolen 5,0 % 5,6 % 7,8 % 8,7 % Sykefravær - SFO 15,8 % 22,9 % 6,5 % 11,2 % Økonomi - skolen Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -4,4 % -2,0 % -2,0 % -5,8 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,8 % Driftsutgifter ,4 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,8 % Øvrige inntekter ,3 % Netto utgift ,8 % Økonomi - SFO Avvik Økonomi, avvik i % -8,7 % 4,7 % -3,1 % -30,9 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,4 % Driftsutgifter ,4 %

146 Syke- og svangerskapsrefusjoner ,5 % Øvrige inntekter ,3 % Netto utgift ,9 % Skolens mindreforbruk er på 1,150 mill kroner i Dette skyldes at skolen hadde til hensikt å gjøre store innkjøp i november, da vi så hvordan økonomien var på slutten av året. Det vi ikke hadde regnet med, var at rådmannen innførte innkjøpsstopp. Dermed ble disse innkjøpene ikke noe av. Skoleresultater Nasjonale prøver Hovinhøgda skole Landet 5.trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Norsk lesing 50 24,6 50,9 24,6 50 Engelsk 50 28,1 45,6 26,3 50 Regning 47 42,1 35,1 22,8 50 Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. Året som gikk Skolen har i 2014 arbeidet med klasseledelse, hvor relasjonen mellom lærer og elev har hatt spesielt fokus. Denne relasjonen er viktig for elevens trivsel og utvikling. Vi foretar kartlegginger og følger opp resultatene i etterkant. Et annet utviklingsområde er stasjonsundervisning med veiledet lesing i alle klasser. Dette startet vi med høsten 2014 og fortsetter i Dette ser vi blant annet på som et tiltak for å bedre ferdighetene i lesing. NY GIV-metodikk i forhold til de grunnleggende ferdighetene har også dette året vært et satsingsområde i hele kommunen. 146

147 9.14 Riddersand skole og SFO Brukere Foreldreundersøkelse 4,9-4,1 - Brukerundersøkelse SFO 5,0 5,1-4,8 Elevundersøkelsen Riddersand Høst 2013 Riddersand Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,4 4,4 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,3 4,4 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 4,0 4,0 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,7 3,9 4,0 3,8 4,0 Mestring 4,0 3,9 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 3,7 3,8 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 4,0 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,3 4,4 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,8 4,9 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 4,1 3,4 3,5 3,4 Innsats 4,1 4,3 4,2 4,2 4,1 Elevundersøkelsen gir en pekepinn på gode resultater og særlig er skolen fornøyd med indikasjon på lav mobbefrekvens. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,6 4,4 Sykefravær skolen 6,8 % 4,1 % 5,3 % 5,3 % Sykefravær - SFO 5,4 % 4,6 % 8,8 % 8,3 % Sykefraværet har holdt seg stabilt lavt de to siste årene. Dette er skolen fornøyd med. Økonomi - skolen Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -0,4 % 1,7 % 2,3 % 1,6 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,5 % Driftsutgifter ,9 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,3 % Øvrige inntekter ,2 % Netto utgift ,6 % Skolen har hatt et vanskelig år i økonomisk sammenheng. Dette hadde sin årsak i overtilsetting av personale. Aktiviteten måtte derfor tilpasses de økonomiske rammene, og med mange elever med spesialpedagogiske behov har dette vært et krevende arbeidsår for de ansatte. Lønnsutgifter utover budsjett er hovedårsak til merutgift.

148 Økonomi - SFO Avvik Økonomi, avvik i % -7,4 % -5,2 % -43,3 % -16,8 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,2 % Driftsutgifter ,4 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,2 % Øvrige inntekter ,3 % Netto utgift ,8 % Skoleresultater Nasjonale prøver Riddersand skole Landet 5.trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Norsk lesing 47 37,8 44,4 17,8 50 Engelsk 48 31,1 48,9 20,0 50 Regning 47 33,3 46,7 20,0 50 Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. Resultatene på Nasjonale prøver var lave. Tiltak for å bedre disse er igangsatt. Året som gikk Riddersand skole har i skoleåret 2014/15 hatt fokus på å endre undervisningsmetodikk med utgangspunkt i «Early years» og grunnleggende ferdigheter. En av skolens svakheter har vært vurderingsarbeid. Derfor passer det å få delta i Utdanningsdirektoratets prosjekt «Vurdering for læring» som starter i

149 9.15 Østersund ungdomsskole Brukere Foreldreundersøkelse 4,6-4,3 - Elevundersøkelsen Østersund Høst 2013 Østersund Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,5 4,4 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,1 4,2 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,0 4,3 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 3,4 3,4 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,6 3,8 4,0 3,8 4,0 Mestring 4,0 4,1 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 3,8 3,8 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,6 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,0 4,1 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 3,4 3,4 3,5 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,9 3,6 3,9 3,7 Praktisk opplæring 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 Variert opplæring 3,5 3,9 3,8 3,9 3,8 Relevant opplæring 3,7 3,9 3,8 3,9 3,8 Innsats 4,2 4,1 4,2 4,2 4,1 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,4 4,4 Sykefravær 7,7 % 7,7 % 9,4 % 6,2 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -0,2 % -1,6 % -1,5 % -0,6 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,6 % Driftsutgifter ,1 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,8 % Øvrige inntekter ,1 % Netto utgift ,6 % Østersund ungdomsskole har i 2014 et mindreforbruk på kr Dette skyldes at noe av innkjøpet som var planlagt høsten 2014, ble utsatt til 2015 grunnet innkjøpsstopp.

150 Skoleresultater Eksamen Østersund ungdomsskole Resultat i % av landet Engelsk skriftlig 3,8 3,5 4,1 3,4 100% 92% 107 % 92% Matematikk skriftlig 2,9 2,8 3,2 2,7 93% 90 % 103 % 90% Norsk skriftlig 3,1 3,6 3,3 3,2 89% 106% 98 % 94% Sidemål skriftlig 2,9 2,8 2,6 3,0 91% 85% 82 % 97% Skala: 1-6, hvorav 6 er beste karakter. Ambisjon: Østersund ungdomsskole skal ha resultater lik eller bedre enn landssnittet. Resultatene ved skriftlig eksamen 2014 var ikke på høyde med vårt ambisjonsnivå. Skolen har arbeidet med analyse av resultatene og tiltak for å bedre disse. Nasjonale prøver 2014 Østersund Landssnitt 8.+9.trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå Norsk lesing, 8.tr 49 9,0 20,9 36,6 23,1 10,4 50 Engelsk, 8.tr 47 18,8 22,6 34,6 16,5 7,5 50 Regning, 8.tr 48 13,0 32,8 32,1 15,3 6,9 50 Norsk lesing, 9.tr 55 4,8 12,0 28,8 31,2 23,2 54 Regning, 9.tr 53 6,4 21,6 28,0 22,4 21,6 53 Året som gikk - og innsatsområder framover Østersund ungdomsskole har i 2014 deltatt i Ungdomstrinn i utvikling en skolebasert kompetanseheving. Fokusområdene har vært grunnleggende ferdigheter i lesing/skriving og klasseledelse. Dette har resultert i et styrket læringsfellesskap ved skolen der kunnskapsdeling og kunnskapsspredning er vesentlige faktorer. I arbeidet med klasseledelse har det vært særlig fokus på læreren som støtte i elevenes læringsarbeid. Østersund ungdomsskole er en av tre skoler i Fet kommune som skal delta i prosjektet «Vurdering for læring» i det kommende skoleåret. Dette prosjektet vil være en videreføring av det vi har hatt fokus på inneværende år, og være en ytterligere styrking av lærerens rolle som veileder og støtte i elevenes læring. I tillegg vil det være fokus på elevenes egenvurdering og refleksjon rundt egen læring. I tillegg vil ha skolen arbeide videre med implementering av Ny-Giv metodikken, der fokus er på elevenes opplevelse av mestring og samtidig en mer praktisk og variert undervisning. 150

151 9.16 Garderåsen skole og SFO Brukere Foreldreundersøkelse 4,6-4,0 - Brukerundersøkelse SFO 4,6 4,6-4,4 Elevundersøkelsen Garderåsen Høst 2013 Garderåsen Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,4 4,3 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,3 4,4 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,4 4,3 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 3,9 3,8 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,8 3,9 4,0 3,8 4,0 Mestring 4,0 4,0 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 4,1 4,0 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,6 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,4 4,3 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 3,4 3,4 3,5 3,4 Innsats 4,3 4,2 4,2 4,2 4,1 Skolen er stort sett fornøyde med resultatene på elevundersøkelsen bortsett fra spørsmålene som handler om vurdering for læring. Dette området er nå et kommunalt satsingsområde som vi håper vil bidra til å endre dette resultatet. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,6 4,8 Sykefravær - skolen 5,6 % 6,1 % 7,3 % 3,8 % Sykefravær - SFO 7,2 % 3,3 % 4,8 % 4,1 % Vi er svært godt fornøyde med medarbeiderundersøkelsen og et lavt sykefravær. Økonomi - skolen Avvik Økonomi, avvik i % 4,0 % 1,4 % 2,5 % 1,7 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,5 % Driftsutgifter ,1 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,0 % Øvrige inntekter ,9 % Netto utgift ,7 % Skolen har et merforbruk på kroner. Hovedårsak til avvik er høyere lønnsutgifter enn budsjettert. Skolen har gjennom 2014 jobbet med å redusere utgiftene.

152 Økonomi - SFO Avvik Økonomi, avvik i % -59,4 % -111,1 % -57,4 % 5,0 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,2 % Driftsutgifter ,5 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,3 % Øvrige inntekter ,2 % Netto utgift ,0 % Skoleresultater Nasjonale prøver Garderåsen skole Landet 5.trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Norsk lesing 49 26,9 57,7 15,4 50 Engelsk 47 34,6 53,8 11,5 50 Regning 46 53,8 26,9 19,2 50 Skala: 1-5, hvorav 5 er beste prøveklasse. Årets resultater på nasjonale prøver er svakere enn på mange år, og de er derfor nøye analysert og evaluert. Resultatet av dette arbeidet har ført til enda mer fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det skal arbeides med temaer og tekster, og læreboka til elevene skal ikke styre det vi skal arbeide med. Det viktigste er ikke hva elevene har gjort, men hva de har lært! Året som gikk Vi er inne i det første året av «Garderåsenmodellen». Den er evaluert tre ganger, og noen små justeringer er gjort underveis. Alle er imidlertid enige om at stasjonsundervisning og fagtekst i fokus er viktig for å øke læringsutbytte til elevene. Vi vil derfor fortsette å videreutvikle modellen. 152

153 9.17 Innføringsklasse Innføringsklassen ble opprettet fra august 2013 og er et tilbud for elever som trenger opplæring i norsk slik at de i løpet av 1-2 år kan være i stand til å følge undervisning i ordinære klasser i Fetskolen. Før innføringsklassen ble opprettet ble undervisning gitt som tospråklig opplæring i ordinære klasser. Organisering i innføringsklasse er økonomisk effektivt, samtidig som undervisningen gir bedre læringsutbytte for elevene. Tilbudet var fra skoleåret 2013 organisert på Riddersand skole. Fra høsten 2014 har elever fra barnetrinnet fått undervisning på Hovinhøgda, mens ungdomsskoleelevene har fått undervisning ved Østersund ungdomsskole. Når etter hvert Jahren barnehage flytter over i Tienbråten barnehage, planlegges lokalene etter Jahren barnehage omgjort til fast base for innføringsklassen. Innføringsklassen har en ramme på 4,8 årsverk. Medarbeidere Tospråklig fagopplæring, innføringsklasse 4,4 % 6,1 % 9,5 % 4,3 % Rektor ved Riddersand skole har oppfølgingsansvar for personalet i innføringsklassen. Skolefaglig rådgiver har ansvar for oppfølging av økonomi. Økonomi Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,5 % Driftsutgifter ,1 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,8 % Øvrige inntekter ,0 % Netto utgift ,6 % Innføringsklassen har til nå vært del av fellesutgift grunnskole. Ved 2.tertial ble fellesutgift grunnskole tilført 0,6 mill kroner. Utgiftsveksten var varslet for skoleskyss og gjesteelevsoppgjør, med 0,8 mill kroner. For innføringsklassen var det varslet et mulig mindreforbruk med 0,2 mill kroner grunnet sykerefusjoner og vakanse i en stilling, netto 0,6 mill kroner. Grunnlaget for prognosen vedr innføringsklassen ble avklart å være feil i etterkant av 2.tertial, og de 0,2 mill kroner forutsatt i innsparing på innføringsklassen, ble ikke budsjettmessig «tatt ut» men lagt på fellesutgift grunnskole. Som vist over, er avvik uten at disse midlene er tatt ut, kroner. Innføringsklassen hadde høsten 2014 utgifter til oppussing og innredning av lokaler ved Hovinhøgda skole.

154 9.18 Fellesutgift grunnskole Her føres i utgifter innen grunnskolesektoren som ikke skal være en del av driftsbudsjettet for den enkelte skole. Dette er utgifter/inntekter til: Gjesteelever (utgifter til skolegang for elever plassert i andre kommuner enn Fet) Voksenopplæring Statlige kompetansemidler til grunnskolen Utgifter til skoleskyss Lisenser, fellesutgifter for alle skolene IT-konsulent for alle skolene, 1 årsverk. Årsverket er fra 2014 del av rådmannens stab og rapporterer til rådmannskontoret for sykefravær og medarbeiderundersøkelse. Økonomi Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,3 % Lisenser og service/driftsavtaler ,9 % Videreutdanning* ,9 % Elevbesøk videregående skole ,0 % Diverse utgifter ,1 % Forutsatt innsparing innføringsklassen ved 2.tertial ,0 % Merverdiavgift utgift ,7 % Merverdiavgift refusjon ,7 % Øvrige inntekter Voksenopplæring ,2 % Skoleskyss ,9 % Leirskole - betaling leirskolekommune ,3 % Leirskole - refusjon fra staten ,3 % Netto leirskole Gjesteelevsoppgjør elever.. fra Fet i andre kommuner ,8 %.. i friskoler ,6 %.. fra andre kommuner i Fet, refusjon ,9 % Netto gjesteelevsoppgjør ,4 % Sum fellesutgift grunnskole ,5 % * Videreutdanning - lærere ved Dalen og Riddersand skoler. Avvik Økonomi, avvik i % -0,3 % -0,5 % 2,0 % 8,5 % Økonomi, avvik i kroner Ved 2.tertial ble det for innføringsklassen var det varslet et mulig mindreforbruk med 0,2 mill kroner grunnet sykerefusjoner og vakanse i en stilling. Som beskrevet i forrige kapittel ble ikke denne justeringen lagt inn i innføringsklassen, men er lagt som forutsatt innsparing for øvrige utgifter for felles grunnskole. Utgifter til voksenopplæring er blitt 0,396 mill kroner dyrere enn forutsatt. Utgifter til voksenopplæring skjer i hovedsak som del av samarbeid om tilbudet i Aurskog-Høland 154

155 kommune, som får overført hele Fet kommunes tilskudd til voksenopplæring. Noe av undervisningen har av praktiske årsaker funnet sted i Sørum kommune og i Skedsmo kommune, slik at dette er utgifter ut over budsjettert. Ved 2.tertial ble budsjett for skoleskyss styrket med med 0,140 mill kroner, og viser ved regnskapsavslutning et mindreforbruk med 0,297 mill kroner. Budsjett for gjesteelevsoppgjør ble ved 2.tertial styrket med 0,660 mill kroner, og viser merforbruk med 0,211 mill kroner. Her var uteglemt at en elev med plass i spesialskole har hatt utsatt skolestart, slik at eleven skal ha grunnskoleundervisning et år mer enn normalt for alderen. Fotograf: Roger Wangberg

156 9.19 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Ansvarsområde PPTs arbeid reguleres i Opplæringslova. PPTs hovedoppgaver er utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og spesialundervisning til skoleelever samt viderehenvisning til andre instanser. PPT gir råd og veiledning til foresatte og til personalet i barnehager og skoler. I tillegg er organisasjonsutvikling og kompetanseheving i barnehager og skoler et viktige satsingsområder. Brukere Henvisninger PPT Barn i førskolealder 15 Barn i 1-4 trinn 28 Barn 5-10 trinn 30 Totalt antall henvisninger Statistikk over henvisninger fra PPT er grunnet registreringsmetoder ikke 100% valid, men tilstrekkelig til å angi noen hovedtall. Gjentatte henvisninger og voksne er ikke ført som henvendelser, og kommer derfor ikke frem som antall henvisninger. Det er i hovedsak grunnskolene og barnehagene som henviser til PPT. 3 henvisninger kom fra Fet helsestasjon, 1 i fra en annen kommune, og 4 i fra foreldre/andre. Det er ikke ført statistikk på hvilke vansker som ble henvist til PPT i Årsverk Merknad PPT 7,30 7,3 8,3 8,3 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,5 4,2 Sykefravær 2,9 % 3,3 % 6,0 % 12,1 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -0,1 % 1,6 % -0,5 % -7,0 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,9 % Husleie ,4 % Merverdiavgift ,0 % Øvrige driftsutgifter ,0 % Merverdiavgift - refusjon ,0 % Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift ,0 % 156

157 PPT har lavere lønnsutgifter enn budsjettert, grunnet vakanse. Samtidig har enhetens sykefravær gitt refusjonsinntekter. Noe av dette ble brukt til å dekke inn utgifter til overtid, men grunnet innkjøpsstopp høsten 2014 ble det brukt mindre på lønnsmidler enn planlagt. Merforbruk andre driftsutgifter skyldes i hovedsak kostnader i forbindelse med å sette i stand PPT sine lokaler, samt videreutdanning for fire PP-rådgivere. Året som gikk Våren 2014 ble i hovedsak brukt til å flytte inn i nye lokaler i Vertexhuset i Fetsund sentrum. En PP- rådgiver sluttet 1. april, en spesialpedagog sluttet i juli. Det ble ikke satt inn vikar for disse. For å behandle henviste saker ble det leid inn ekstern konsulent som utredet ca 6 saker. Det ble foretatt en omorganisering av PPT våren PPT ble egen enhet og det ble lyst ut stilling som enhetsleder. Ny enhetsleder ble tilsatt 6. august Året 2014 opplevdes som et år med høy arbeidsbelastning for personalet ved kontoret, både på grunn av vakanser / sykdom og på grunn av flytting/omstilling til nye lokaler. Barnehager og skoler opplevde derfor å få mindre oppfølging fra PPT enn det som var ønskelig. På tross av økende saksbehandlingstid (tid på venteliste) klarte PPT imidlertid å ha ca 20 saker konstant på ventelisten. Dette innebærer at det kontinuerlig ble tatt ut like mange saker som det kom inn. I tillegg til ordinære kurs for å vedlikeholde/utvikle nødvendige ferdigheter i utredningsarbeid, ble det avholdt internt kurs i systemarbeid i regi av Bjørg Borch. Hovedutfordringer i årene som kommer Utredning av barn innenfor fristen på 3 mndr. Andel barn med spesialundervisning er økende. Studier viser imidlertid at effekten av tiltakene er varierende. PPT vil ha fokus på kompetanse- og organisasjonsutvikling i skoler og barnehager. Antall barn i barnehager har økt betydelig de senere årene og flere barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp avdekkes. Dette er i tråd med sentrale føringer om tidlig identifisering og tidlige tiltak. PPT er en liten, sårbar tjeneste som året 2014 har hatt mye vakanse. For å oppfylle PPT sitt mandat som er både er individ- og systemrettet arbeid, er det en forutsetning at PPT har stabilt personale med test- kompetanse som på sikt kan opparbeide seg veiledningskompetanse på system- og organisasjonsutvikling.

158 158

159 10 H e l s e o g o m s o r g Tildelingskontoret Pålsetunet Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Helsetjenesten Nav kommunal styringslinje Barnevern Tverrfaglig samarbeid barn og unge

160 10.1 Helse og omsorg Befolkningsutvikling år år år over 80 år Prognosen er utarbeidet høsten 2014, og er basert på kjente utbyggingsplaner for Fet kommune, tall per hvert år. Nøkkeltall pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende / hjemmetjenester: gis av enhetene Hjemmetjenesten, Helsetjenesten (Psykisk helse) og Tjenesten for funksjonshemmede. Institusjon: Pålsetunet institusjon, barneboliger og avlastning i institusjon ved Tjenesten for funksjonshemmede. Aktivisering / støttetjenester: gis av enhetene Helsetjenesten (psykiatri), Tjenesten for funksjonshemmede, Pålsetunet institusjon og Hjemmetjenesten (dagsenteret). Priortitering: netto driftsutgifter til ,5 % 26,3 % 25,8 % 27,4 % 29,0 % 28,7 % 31,6 % 40% 30% % 10% - Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus pleie- og omsorg pr. innbygger i kroner Landet u/oslo %...pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter 160

161 Fordeling driftsutgifter innen pleie og omsorg 100 % 50 % 0 % 50% 52% 52% 53% 52% 49% 50% 11% 7% 8% 9% 5% 6% 5% 40% 41% 40% 38% 44% 45% 45% Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Institusjoner Aktivisering, støttetjenester Tjenester til hjemmeboende Produktivitet/dekningsgrad: hjemmetjenester ,1 % 33,6 % 36,0 % 36,9 % 32,1 % 28,7 % 32,8 % Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus Landet 2014 u/oslo 2014 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester 40% 30% 20% 10% 0% Produktivitet/dekningsgrad: institusjon ,3 % 14,7 % 14,6 % 14,7 % 16,8 % 18,4 % 18,4 % 20% Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal plass, institusjon Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og over Landet u/oslo % 0% Dekningsgrad - institusjon 76,1 78,8 76,2 66, ,8 70,8 10, ,7 8,9 11, ,1 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel beboere i institusjoner 80 år og over

162 IPLOS: Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov... 9,3 10,5 4,8 11,7 12,3 13,3 11,3 16,2 13,5 12,1 12,6 14,1 13,5 13,6 11,9 12,1 13,6 14,3 18,2 19,7 19,7 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014Landet u/oslo 0-66 år år 80 år og over 2014 Interkommunalt samarbeid Fet kommune har valgt å løse en del oppgaver ved interkommunalt samarbeid, følgende oppgaver løses i samarbeid med andre kommuner: Folkehelse Med folkehelseloven (2012) har kommunene fått ansvar for folkehelsearbeidet. Fet og Sørum kommuner samarbeider om folkehelsearbeidet. Dette er sektorovergripende og skal drives gjennom tiltak i alle enheter. Målene er: Trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil Forebygging av sykdom og skade Kommunedelplan for folkehelse ble vedtatt i kommunestyret i februar Folkehelseteam Fet og Sørum kommuner har felles kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Fet, Sørum og Aurskog-Høland samarbeider om miljørettet helsevern. Dette utgjør folkehelseteamet. Sørum er vertskommune. Frisklivssentral Frisklivssentral er etablert i samarbeid med Sørum kommune ( K-sak 65/13). Sentralen er lokalisert i klubblokalene til Fet IL på Fedrelandet og ble offisielt åpnet i januar Regionalt samhandlingskontor Regionalt samhandlingskontor er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og Fet kommuner. Kontoret har ansvar for avtalene mellom Ahus og kommunene, forskning, utvikling og kompetansebygging. Kontoret er etablert i Rælingen som også er vertskommune. Nedre Romerike legevakt Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet og del av Enebakk samarbeider om interkommunal legevakt lokalisert i Helsehuset på Lillestrøm. Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD) Fra og med januar 2016 pålegges kommunene et utvidet ansvar for akutt hjelp på døgnbasis. KAD er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og del av 162

163 Enebakk kommune med Skedsmo kommune som vertskommune. KAD er samlokalisert med Nedre Romerike legevakt i Helsehuset på Lillestrøm. KAD består av 14 akutte døgnplasser med maksimal liggetid på 3 døgn KAD åpnet i juni / juli 2014 med et begrenset antall pasienter. Offisiell åpning 27. oktober Lokalmedisinsk senter Fet kommune har vedtatt (K-sak 14 /14) å delta i et interkommunalt forprosjekt om utredning av et lokalmedisinsk senter. Det kan samarbeides om følgende tjenester: lærings- og mestringssenter, helsebemannet kontaktsenter og rehabiliteringssenter. Fet kommune avventer initiativ fra Skedsmo kommune. Ressursteam barnevern Fet kommune har i samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner inngått avtale om et felles ressursteam. Ressursteamet består av 4 årsverk. Fet kommune er vertskommune. I samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner er det tilsatt 2 jurister, hver i 60% stilling. Aurskog-Høland kommune er vertskommune. Samarbeidet og de økte årsverkene skal finansieres ved redusert behov for innleie av konsulenter og juridisk bistand. Barnevernvakt Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunal barnevernvakt som er samlokalisert med Romerike politikammer på Lillestrøm. Lørenskog er vertskommune. Barnevernvakta skal være tilgjengelig barneverntjeneste for barn, unge og deres pårørende i akutt krise utenfor ordinær kontortid. I Romerike krisesenter Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunalt krisesenter. Senteret skal inneholde et midlertidig botilbud og gi rådgivning for kvinner og menn som er eller har vært utsatt for vold /mishandling fra en partner, familie eller andre. Krisesenteret flyttet inn i nytt bygg med offisiell åpning 23.juni Alternativ til vold Kommunene på Nedre Romerike har inngått i et samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold (ATV), som er lokalisert på Lillestrøm. ATV er et behandlingstilbud som retter seg mot utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier. Tilbudet ble offisielt åpnet 3. februar Avtale om overgrepsmottak med Legevakten, Oslo kommune Avtalen innebærer at Fet kommune kan tilby sine innbyggere å ha legevakten som primærkontakt for helsehjelp etter seksuelle overgrep. Planarbeid Strategisk helse og omsorgsplan Rapport i forbindelse med gjennomgang av tjenestene til funksjonshemmede ble utarbeidet i mai 2014 som en delutredning for planarbeidet. I planarbeidet har det vært viktig for helse- og omsorgsenhetene å fokusere på helhetlige, koordinerte og kostnadseffektive tjenestetilbud. Planen har som mål å gi en oversikt over utfordringer Fet kommune står overfor i årene som kommer. Strategisk helse og omsorgsplan ble vedtatt i november 2014 (K-sak 116/14). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Dette har vært et interkommunalt plansamarbeid mellom Fet, Sørum og Aurskog-Høland kommuner. Fet kommune har ledet prosjektet. Kommunene fikk tildelt pris fra Justis- og

164 beredskapsdepartementet for arbeidet med planen. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner / år ble vedtatt i kommunestyret i desember 2014 (K-sak 134/14 ). Strategier - helse og omsorg Tildele tjenester etter LEON prinsippet / laveste inngreps prinsippet Satse aktivt på forebyggende tiltak som gjør at brukeren kan bo lengst mulig hjemme Arbeide for å styrke helhetstenkningen i tjenestene innenfor helse og omsorg Fortsatt satsning på tverrfaglig samarbeid og samordning av tjenester Strategisk kompetanseplan / rekruttering Planlegge boliger med heldøgns omsorg i forhold til fremtidens behov for eldre, funksjonshemmede og andre med spesielle behov Hovedutfordringer helse og omsorg I årene frem mot 2026 vil antall eldre i Fet kommune bli fordoblet. En stor andel av disse vil trolig utvikle demenssykdom. Denne brukergruppen vil trenge omfattende omsorg og pleie Ha større fokus på utvikling av forebyggende tjenester. Utvikle robuste systemer for samarbeid og samordning. Videreutvikling av tilbud om hverdagsrehabilitering / hjemmerehabilitering og planlegging og bruk av velferdsteknologiske løsninger Styrke samarbeidet med brukernes familier og deres nettverk og med lokalsamfunnet og frivillige organisasjoner. I henhold til sentrale styringssignaler skal den offentlige innsatsen i det boligsosiale arbeidet være helhetlig og effektiv og det skal gjøres en særlig innsats overfor barnefamilier og unge. Alle skal ha et godt sted å bo og alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet Fra sentralpolitisk hold er det varslet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere som vil kunne medføre økte utgifter og økte krav til veiledernes tidsbruk. Det er en tendens at flere unge i dag utvikler psykiske problemer enn tidligere. Psykiske vansker kombinert med rus er en økende utfordring. Det er behov for å utvikle samarbeidsrutiner innad i kommunen, mellom første og annenlinje tjenesten samt i overgangsfaser som for eksempel fra barn til voksen. Stadig flere barn trenger bistand fra barneverntjenesten. Dersom siste års økning i meldinger vedvarer vil det by på utfordringer i forhold til kapasitet hos de ansatte. Enhet barnevern må igangsette et langsiktig fagutviklingsprogram for å styrke enhetens forutsetning for å utvikle og vedlikeholde hjelpetiltak. Samarbeid mellom barneverntjenesten og arbeids- og velferdsordninger (NAV) for å bidra til at barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barneverntjenesten registrerer en økning i antall barn som lever i familier med høy grad av konflikt mellom foreldrene. Barneverntjenesten og familievernet bør bestrebe seg på et tettere samarbeid i høykonfliktsaker. 164

165 10.2 Fellesutgifter Helse- og omsorg Økonomi, avvik i % 0 14,2 % 2,9 % -6,8 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt slik: Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Medfinansiering ,8 % Kad (Kommunal Akutt Døgntjeneste) ,2 % Tilskudd Kad ,2 % Netto utgift ,8 % Utgifter til medfinansiering er regnskapsført med nesten 0,785 mill kroner lavere enn budsjettert. Fet kommune har gjennom de 10 første månedene i 2014 betalt månedlige a-kontobeløp på kroner. I november er beløpet redusert til kroner, samtidig med at det i desember er regnskapsført foreløpig avregning for kommunal medfinansiering i 2014 foreløpig estimat på kroner. Endelig avregning for 2014 skjer ikke før senhøstes i I november er endelig avregning for 2013 blitt regnskapsført, Fet kommune har da fått refundert kroner som ble for mye belastet kommunen i Ordningen med kommunal medfinansiering er avviklet fra og med 2015; det eneste som da vil bli regnskapsført er endelig avregning fra Fra Jahr Alpakka gård. Fotograf: Roger Wangberg.

166 10.3 Tildelingskontoret Ansvarsområde Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten: Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientog brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Forvaltningsloven, Verdighetsgarantien, Vederlagsforskriften. Tildelingskontoret fatter vedtak om tjenester for hjemmetjenesten, tjenesten for funksjonshemmede, Pålsetunet institusjon og helsetjenesten (rus og psykisk helse). Tildelingskontoret skal sikre god kvalitet på saksbehandlingen og fatte enkeltvedtak på bakgrunn av helsefaglige vurderinger Kontoret har ansvar for anbud og kontraktsoppfølging /tilsyn av eksterne helse- og omsorgs plasser. Kontoret har systemansvar for fagprogrammet Profil, Mobil Omsorg, Sampro, elektronisk arkiv og elektronisk samhandling (elektroniske meldinger) Omsorgstrappen i Fet kommune Omsorgstrappa Sykehjem langtid, spesialplass Høy kostnad LEON-prinsippet Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, ordinær plass Bolig med heldøgns omsorg Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Rehabiliteringsplasser Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Servicesenter Fysio-/ergoterapi Forebyggende tiltak Lav kostnad Tildelingskontoret benytter omsorgstrappa og LEON-prinsippet aktivt når søknader om tjenester skal behandles. Bruk av LEON-prinsippet om at tjenester skal gis på laveste effektive omsorgsnivå kan innebære at brukeren får et mindre omfattende vedtak enn brukeren i utgangspunktet selv hadde tenkt. Vedtak om mer omfattende tjenester enn strengt nødvendig, vurderes ikke å være til gunst for 166

167 brukeren. Brukeren kan i slike tilfeller bli avhengig av et større bistandsvolum enn nødvendig, med tilhørende tap av funksjonsevne. Tjenester i øvre nivå av omsorgstrappa er mer kostbare enn tjenester gitt på et lavere nivå. Både hensynet til brukeren og hensynet til økonomi gjør at Fet kommune velger å bruke LEONprinsippet som grunnprinsipp ifht tildeling av omsorgstjenester. Årsverk Kommentar Fagleder 1,00 1,00 1,00 1,00 Økonomikonsulent 0,50 0,63 0,63 0,63 Saksbehandlere 2,85 2,85 3,00 3,00 Sum årsverk 4,35 4,47 4,63 4,63 Årsverk i opprinnelig budsjett hvert år. Enhetsleder på Pålsetunet har oppfølgingsansvar for Tildelingskontoret. Nøkkeltall vedtak fattet av Tildelingskontoret Vedtak Avslag Vedtak Avslag Vedtak Avslag Institusjon Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Psykisk helsetjeneste Revurderinger (alle tjenester) 144 Totalt I 2013 og 2014 er det ingen egen tabell for revurderinger, de ligger inne i tallene for hver tjeneste. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Undersøkelsen er oppsummert under Pålsetunet Sykefravær 10,0 % 6,5 % 5,5 % 2,4 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -2,2 % -0,4 % -0,5 % 2,8 % Økonomi avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,7 % Driftsutgifter ,5 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,6 % Øvrige inntekter ,9 % Netto utgift ,8 % Avviket er grunnet en betydelig økning i saksbehandlingsmengde og hvor det har vært behov for videreføring av et vikariat i 3 måneder lengre enn planlagt. Året som gikk Tildelingskontret innhentet anbud på kjøp av langtidsplasser i institusjon. Rammeavtale om kjøp av langtidsplasser ved behov er inngått med 2 ulike leverandører.

168 Det har vært fokus på videreutvikling av gode IKT løsninger på tvers av alle enhetene innen helse- og omsorg. Det ble i kommunestyret i desember 2014 vedtatt å øke IKT satsningen med 1 årsverk for 2015 fordelt på alle 4-H enhetene. Tildelingskontoret representerer Fet kommune i flere ulike interkommunale fora. Nettverksbygging på tvers av kommuner er et viktig satsningsområdet som tildelingskontoret som samhandlingskoordinator bidrar til. Det har vært en betydelig økning i antall vedtak som er fattet fra Tildelingskontoret. Dette har ført til nedprioritering av andre arbeidsoppgaver som tilsyn og kontraktsoppfølging av kjøpte tjenester og revurdering av eksisterende vedtak med mer. Kjerringer i Glomma. Fotograf: Roger Wangberg 168

169 10.4 Pålsetunet Ansvarsområde Enhetens formål er å gi brukere i institusjon individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes ressurser og behov, slik at den enkelte bruker har en opplevelse av best mulig livskvalitet. Pålsetunet har 3 langtidsavdelinger hvorav 2 er skjermede avdelinger for demente og 1 avdeling er for somatikk. Enheten har og 1 korttidsavdeling som gir tjenester i form av opptrening, avlastning, lindrende pleie og utredning. Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven, Verdighetsgarantien, Kvalitetsforskriften. Årsverk Kommentar Sykepleier 10,40 11,23 12,23 12,49 Alle årsverk på natt er organisert i Hjelpepleier / pleiemedarb. 29,82 28,30 29,30 32,01 hjemmetjenesten, og fremkommer i Sum pleieårsverk 40,22 39,53 41,53 44,5 årsverksoversikt der. Årsverk kjøkken 4,30 4,30 4,30 4,3 Årsverk renhold / drift 4,17 4,40 4,40 4,4 Lege 0,50 0,50 0,50 0,5 Administrasjon og ledelse 1,70 3,07 3,07 3,07 Sum årsverk i alt 50,9 51,8 53,8 57,1 Årsverk i opprinnelig budsjett hvert år. Plasser Kommentar Langtidsplasser, somatikk Langtidsplasser, skjermet demens Langtidsplasser, demens, Korttidsplasser Sum plasser Vedtatt antall plasser fra 2013: 53. Antall enkeltrom Antall dobbeltrom Beleggsprosent Gjennomsnittlig antall sykehjemsplasser i bruk 2014 Pålsetunet Kjøp av plasser ,1 2,5 3,0 2,0 1,7 0,0 3,0 3,0 3,3 0,2 51,0 50,7 52,5 0,0 0,0 49,0 48,7 46,1 46,1 46,2 47,2 48,4 49,6 47,5 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14

170 Beleggsprosent fordelt på korttidsavdeling og langtidsavdelinger. 115% Korttid Langtid 99% 102% 99% 100% 100% 87% 78% 54% 51% 51% 55% 100% 100% 100% 99% 98% 96% 71% 71% 60% 71% 81% 71% jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 Det lagt til grunn at Pålsetunet skal ha 53 faste plasser ved å ta i bruk flere dobbeltrom. Beleggsprosenten er beregnet ut i fra 14 mulige korttidsplasser og 39 mulige langtidsplasser. Korttidsavdelingen vil ha en noe lavere beleggsprosent enn langtidsavdelinger fordi pasientene her stadig er i utskiftning (rehabilitering, avlastning, utskrivningsklare pasienter). Det vil / må også alltid være noe ledig kapasitet i forbindelse med inn/ut skrivninger. Belegg på langtidsavdelingene på Pålsetunet ligger stabilt på rundt 100%. Pleiefaktor Pleiefaktor forteller om antall årsverk uten ledelse og administrasjon / antall plasser altså en faktor for bemanningstetthet. Sykepleiefaktor er kun antall sykepleiere / antall plasser. År Plasser «Generell» Sykepleiefaktor pleiefaktor , ,88 Ikke beregnet ,82 0, ,90 0, ,91 0,24 For budsjett 2014 er pleiefaktoren beregnet til 0,91, ut i fra drift av 53 plasser. Sykepleiefaktoren er beregnet til 0,24. Brukere Brukerundersøkelse 4,4 4,8 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,8 4,7 Sykefravær 7,8 % 8,5 % 11,4 % 9,3 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik 2,3 % -1,3 % -4,7 % -0,4 % Økonomi avvik i kroner

171 Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,5 % Driftsutgifter ,7 % Kjøp av sykehjemsplasser ,7 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,6 % Vederlagsinntekter ,3 % Øvrige inntekter ,5 % Netto utgift ,4 % Per avdeling Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Administrasjon og felles ,6 % Renhold og vaskeri ,5 % Kjøkken ,3 % Pleieavdelinger ,1 % Netto utgift ,4 % Pålsetunets regnskap viser kroner i mindreforbruk, hvilket innebærer at 0,4% av budsjettet ikke er disponert. Dette må sies å være et svært tilfredsstillende resultat for enheten. Året som gikk Utarbeidelse av strategisk plan for helse og omsorg, og aktiv deltagelse i planarbeidet vedrørende bygging av nytt sykehjem. Pålsetunet Bo og Servicesenter har hatt fokus på samarbeid med pårørende og utarbeidelse av informasjonsmateriell. Gjennom strategisk og årlige opplæringsplaner har enheten kunnet møte store faglige utfordringer som samhandlingsreformen fører med seg. Enheten arbeider bevisst med å søke opplæringsmidler og prosjektmidler innenfor ledelse, organisasjon og fagutvikling. Søknadene for 2014 ga ca. Kr ,- fordelt på alle enhetene i helse og omsorg. (4H) Gjennom samarbeid med Ahus har sykepleierne på korttidsavdelingen fått opplæring i å gi blodoverføring til pasienter og har gjennomført dette, som et av få sykehjem i regionen. Pålsetunet Bo og Servicesenter har deltatt i forskningsprosjekt med terapihund i samarbeid med Kompetansesenteret for Aldring og Helse og Høyskolen i Ås. Det har vært arbeidet målrettet med avvikling av kjøp av sykehjemsplasser utenfor kommunen. Fra september 2014 hadde kommunen ingen kjøpte sykehjemsplasser.

172 10.5 Hjemmetjenesten Ansvarsområde Gi hjemmeboende brukere en individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes behov, rettigheter og ressurser, slik at den enkelte bruker kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig, med en opplevelse av best mulig livskvalitet. Lover som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonell loven, Pasientrettighetsloven. Lovhjemlede tilbud: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp (praktisk bistand), dagsenter, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. Brukere og timer Antall timer per uke, per 1/ Hjemmehjelp 910 Hjemmesykepleie Antall brukere pr 1/1 hvert år Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Dagsenteret Trygghetsalarm Antall mottakere, per 1/1 hvert år, av: Brukerstyrt personlig assistent Omsorgslønn

173 Dagsenteret - antall brukere og timer Brukere Timer jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan Årsverk Kommentar Hjemmetjenester 33,1 34,9 39,4 41 Økning av personale i omsorgsboligene Nattjeneste 9,3 9,3 11,11 11,11 Hjemmetjenesten og institusjonen fra 2011 Dagsenter 5,3 5,8 7,2 7,2 Administrasjon mv 2,7 2,7 1,3 1,5 Blant annet 0,2 årsverk til vask arb.tøy Sum årsverk 50,4 52,7 59,6 60,81 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Enhetens budsjettramme ble for 2014 styrket for oppbemanning av omsorgsboligene til heldøgns omsorg, samt tilført 0,2 årsverk til vask av arbeidstøy. Brukere Brukerundersøkelser Ute Inne Ute Inne Ute Inne Ute Inne - hjemmesykepleie 82 % 92 % 86% 94% - hjemmehjelp 80 % 92 % 86% 87% - dagsentret 94,3 Brukerundersøkelse: viser %-vis hvor mange av de spurte som er fornøyde med tjenesten de mottar. Vårt ambisjonsnivå ligger mellom 80%-100% Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,5 4,5 Sykefravær 9,5 % 11,0 % 11,6 % 11,3 % Medarbeiderundersøkelse: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Vårt ambisjonsnivå ligger mellom 4-5. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik 1,6 % 3,3 % 0,1 % -0,6 % Økonomi avvik i kr Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,0 % Driftsutgifter ,2 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,7 % Øvrige inntekter ,5 % Netto utgift ,6 %

174 Fordelt pr område: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Administrasjon, omsorgslønn, BPS, medisiner og felles ,4 % Omsorgsboliger ,4 % Hjemmetjeneste ,9 % Nattjeneste ,9 % Dagsenter ,4 % Netto utgift ,6 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2013 å bevilge 3 mill kroner til for oppbemanning av omsorgsboliger og styrkning av dagsenteret. Fra 2014 ble ytterligere 2 mill kroner bevilget. Hjemmetjenesten har vor 2014 et overskudd på 0,280 mill kroner. Hovedårsak er økte sykerefusjoner samt at omsorgsboligene ikke ble fullt oppbemannet før i mars. Hjemmetjenesten fikk 1,423 mill kroner i øremerkede midler (i hovedsak «dementmidler») i 2014, dette var 1,373 mill kroner mer enn budsjettert. Dette er hovedårsak til at «øvrige driftsinntekter» i tabellen fremkommer med merinntekt på 1,590 mill kroner. De øremerkede midlene er disponert både på ikke budsjetterte lønns- og driftsposter, og er en årsak til at regnskap for lønns- og driftsposter fremkommer med negativt avvik. Av de øremerkede midlene er mer enn 0,7 mill kroner disponert til lønn, en del på drift samt at 0,404 mill kroner ikke disponert og er avsatt til bundne fond (til disposisjon i 2015). Året som gikk Hjemmetjenesten hadde i 2014 fokus på brukermedvirkning og informasjon til brukere og pårørende. Det ble laget informasjonsbrosjyre for dagsenteret og for omsorgsboligene og holdt samarbeidsmøter for brukere og pårørende av dagsenter og omsorgsboliger. I løpet av våren 2014 innførte hjemmetjenesten bruk av Ipad. Dette gjør at de ansatte får nødvendig informasjon når de er hjemme hos brukerne samt at det gir økt sikkerhet for brukerne. De ansattes arbeidslister ligger også på Ipad. Dette har fungert bra. I forbindelse med oppfølging av sykefraværet, har alle ledere, tillitsvalgte og verneombud deltatt på kurs. Hjemmesykepleien tar hånd om stadig flere brukere som krever lengre og hyppigere besøk. Dette er en utvikling som forventes vil vedvare. Hjemmetjenesten ble også i 2014 styrket for å opprette flere omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Hjemmetjenesten samarbeider med Røde Kors, og en søndag i måneden blir det servert vafler og kaffe til beboerne i omsorg. Dette har vært veldig positivt for brukerne. Antall brukere på dagsentret viser en liten økning i Mange av brukerne økte antall besøksdager per uke, noen med inntil fem dager hver uke. Dagsenteret fikk også i 2014 folkehelsemidler til aktivisering av demente. Dagsentret har hatt fokus på forebyggende arbeid og oppsøkende virksomhet. 174

175 Hjemmetjenesten har i 2014 hatt samarbeid med Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Det er gjort en kartlegging i forhold til brannsikkerhet hos brukere og meldt ifra til bruker/pårørende der det var behov for å sette inn tiltak. Resultatene etter brukerundersøkelsen i 2014 er bedre enn i 2013 og medarbeiderundersøkelsen i 2014 er på samme nivå som Begge resultatene ligger innenfor hjemmetjenestens ambisjonsnivå. Tre hjelpepleiere i hjemmetjenesten har i løpet av 2014 startet videreutdanning innenfor rehabilitering. De fortsetter sin utdannelse videre i Fotograf: Roger Wangberg

176 10.6 Tjenesten for funksjonshemmede Ansvarsområde Enheten gir tjenester til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av funksjonshemming, utviklingshemming, sykdom eller andre årsaker. Tjenestens arbeid reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven, ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede (1990), samt statlige og kommunale styringssignaler. Årsverk Kommentar Fallertun 8,77 13,53 13,56 14,61 Sørli 23,8 23,19 22,90 25,87 Administrasjon/kjøp 1,9 1,9 2,02 1,65 Arbeids- og aktivitetssenteret 2,8 2,8 3,37 4,50 Brukerstyrt personlig assistent 1,1 1,3 1,10 2,20 Sum årsverk 38,37 42,72 42,95 48,03 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett.. Brukere Brukerundersøkelse Ikke valid Gjennomført 2 brukerundersøkelser, en undersøkelse basert på intervju og en undersøkelse nett/papirutsendelse. Enheten fikk for få svar, til at undersøkelsen er valid. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,0 4,3 4,2 Sykefravær 9,6 % 12,0 % 6,9 % 5,6 % Enheten har gode rutiner for sykefraværsoppfølging og godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten og Nav. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -3,9 % -4,3 % -3,9 % -2,7 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,7 % Driftsutgifter ,5 % Kjøp av plasser ,7 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,1 % Ref. ressurskrevende brukere ,8 % Øvrige inntekter ,6 % Netto utgift ,7 % 176

177 Fordelt per område Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Fallertun ,0 % Sørli ,4 % Kjøp av plasser og felles ,3 % Arbeids- Og Aktivitetssenter ,1 % Netto utgift ,7 % Enheten ble i opprinnelig budsjett for 2014 tilført 1 mill kroner for å videreføre eksisterende driftsnivå, samt kroner for å ta imot 3 brukere fra Heia Vita AS til dagsenteret. Enhetens rammereduksjon var på kroner. Netto ble det tilført kroner som økning i rammen. Ved 2.tertial 2014 ble 0,6 mill kroner av enhetens budsjettmidler omdisponert til andre formål. Årsak var forventet økte refusjonsinntekter fra særlig ressurskrevende brukere-ordningen (SRB) utover budsjettert. Enhetens regnskapstall viser positivt avvik på 0,697 mill kroner. Hovedårsak til dette er merinntekter fra SRB-ordningen på 1,741 mill kroner. Inntekter i SRB-ordningen er dermed 2,341 mill kroner mer enn lagt til grunn i opprinnelig budsjett. Inntekter i SRB-ordningen skriver seg fra direkte brukerrettede lønnsutgifter kommunen har hatt gjennom Økte refusjonsinntekter utover budsjett indikerer at kommunen og har hatt økte utgifter til lønn / kjøp av plasser. SRB-ordningen er relativt komplisert og omfattende å beregne. Året som gikk Tjenesten for funksjonshemmede har utarbeidet Strategisk helse- og omsorgsplan i samarbeid med hjemmetjenesten, Pålsetunet og helsetjenesten (4H gruppa). Felles opplæringsplaner med 4H gruppa Laget gode prosedyrer i Kvalitetslosen for å bli bedre på avviksrapportering Gode samarbeidsforum med tema kap. 9 begrense bruk av Tvang og makt, prosedyrer for gode saksbehandlingsrutiner/tiltak Gjennomført omfattende interne kurs/opplæringsdager med alle ansatte, 4 kurs i kap. 9 for nye ansatte og viderekomne, 1 kurs i målretta miljøarbeid, vergekurs, førstehjelpskurs og livredningskurs. Samt flere kurs i legemiddelhåndtering, i tillegg til kurs administrert av personal og organisasjonsenheten Hatt en omfattende gjennomgang av alle tjenester i enheten, utført av Agenda Kaupang. Resultatene viste at Fet kommune har lave samlede kostnader, men høye kostnader pr. bruker i bofellesskap. Samtidig har kommunen noe høye kostnader til funksjonshemmede under 18 år. Gjennomgangen har vært et viktig bidrag i arbeidet med Strategisk helse og omsorgsplan.

178 10.7 Helsetjenesten Ansvarsområde Helsetjenesten skal legge til rette for at kommunens innbyggere skal få den helsetjenesten de har behov for og krav på, i form av forebyggende, helsefremmende, rehabiliterende eller kurativt arbeid. Alle tjenestene er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Folkehelseloven tar for seg forebygging og det helsefremmende perspektivet og gjelder for hele kommunen. Helsetjenesten består av: Helsestasjon og skolehelsetjeneste (inkl. helsestasjon for ungdom, jordmortjeneste og smittevern) Ergo / fysioterapi Folkehelseteam Legetjenesten (inkl. legevakt) Psykisk helse og rus (inkl. dagsenter og boliger) Friskliv Årsverk Merknad Rus og psykiskhelseteam 5,2 5,3 5,0 6,0 Et årsverk på prosjektmidler Skolestua 2,0 2,0 2,0 2,0 Sørli II 6,3 6,1 6,9 7,6 Helsetjenesten 2,7 1,7 2,3 2,2 Helsestasjonen 7,6 7,6 7,6 8,0 Legetjenesten 1,0 1,0 1,0 1,0 Turnus Fysioterapeuter 3,0 3,0 3,0 4,0 Turnusfysioterapeut +3 driftstilskudd Ergoterapeuter 1,5 1,5 1,7 1,5 +50% ergo fra Sum årsverk 29,3 28,2 29,4 32,7 Folkehelseteam/friskliv 1,1+0,5 Sørum er vertskommune. Folkehelseteam/friskliv Fets andel: kommuneoverlege 0,4 + folkehelsekoordinator 0,4 + miljørettet helsevern 0,3 + 0,5 frisklivskoordinator Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Ergo-/fysioterapi Antall deltakere i gruppe Henvisninger til fysioterapeut Henvisninger til ergoterapeut Dokumenter/søknader sendt til NAV-Hjelpemiddelsentralen Helsestasjonen Skolehelsetjenesten Svangerskapsomsorgen Konsultasjoner Fødselstall Psykisk helseteam Kompetanseteam rus Skolestua Antall brukere

179 Dekningsgrad: Årsverk per innbyggere... Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 til lege 5,4 5,6 til fysioterapi 7,5 8 6,5 8,2 7,5 6,4 9,1 8,2 8,8 9,1 8,9 Prioritering: fordeling av utgifter per innbygger til Fet Fet Fet Fet KG Akershus Landet u/oslo forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb år...diagnose, behandling og rehabilitering Prioritering: kommunehelsetjenesten ,1 % 4,8 % 4,5 % 5,0 % 4,2 % 4,4 % 4,4 % Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo % 4% 2% 0% Produktivitet: kommunehelse, kroner per innbygger Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Brutto driftsutgifter Herav: lønnsutgifter 2014 Utdypende tjenesteindikatorer Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 18 % 50 % 28 % 66 % 86 % 80 % 86 % Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 97 % 114 % 96 % 88 % 99 % 97 % 98 % Brukere Brukerundersøkelse

180 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,8 4,8 Sykefravær 6,3 % 10,8 % 9,5 % 8,9 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik 0,0 % 1,3 % -2,2 % 0,2 % Økonomi avvik i kr * *Skyldes feilfakturering fra Sørum kommune for folkehelseteam for mye innkrevd tilbakebetalt i Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,3 % Husleie ,6 % Legevakt Skedsmo kommune, folkehelseteam Sørum kommune, ,1 % overgrepsmottak Oslo kommune Kjøp av plasser - psykiatri ,4 % Kjøp av plasser - rus ,5 % Driftsavtaler legetjenesten ,8 % Driftsavtaler fysioterapi ,7 % Fastlegeordningen ,6 % Avsetning til bundne fond Merverdiavgift ,7 % Øvrige driftsutgifter ,9 % Refusjon merverdiavgift ,7 % Sum utgifter ,55 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,6 % Bruk av bundne fond ,5 % Refusjon ressurskrevende brukere ,8 % Fastlønnstilskudd fysioterapi ,9 % Øremerkede statstilskudd ,3 % Øvrige inntekter ,4 % Sum inntekter ,24 % Netto utgift ,2 % Per avdeling Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Psykiatritjenesten ,5 % Sørli II ,2 % Helsetjenesten ,7 % Helsestasjonen ,4 % Legetjenesten ,5 % Skolestua ,3 % Legevakt ,8 % Folkehelseteam ,5 % Ergo/Fysioterapitjenesten ,8 % Netto utgift ,2 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Helsetjenesten har i 2014 budsjett og regnskap som er omtrent i balanse. Tabellene over viser hvordan midlene er disponert, og at det er positive og negative avvik innen de ulike områder i 180

181 Helstejenesten. Enheten har hatt økte utgifter til kjøp av plasser innen psykiatri og rus i 2014 med i alt 0,554 mill kroner. Samtidig er inntekter fra refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester 0,277 mill kroner lavere enn budsjettert. I sum utgjør dette 0,831 mill kroner i negativt avvik for enheten. Lavere utgifter til lønn på 0,530 mill kroner samt syke- og svangerskapsrefusjoner ut over budsjett på 0,458 mill kroner utgjør i sum positivt avvik på 0,989 mill kroner. Året som gikk Vi har fått til gode prosesser rundt planer, budsjett, medarbeiderundersøkelser, brukerundersøkelser etc. i hele enheten. Personalet melder at de synes det er givende å jobbe med utfordringer i de ulike tjenestene - få mulighet for påvirkning og ansvar. Rådmannens klare bestillinger gir oss mulighet for å jobbe planmessig gjennom hele året. Tjenesten har fortsatt arbeidet med å utvikle og vedlikeholde prosedyrer. Avvikshåndtering har vært viktig i dette arbeidet. Vi har vært med i utarbeidelse og revidering av samarbeidsavtaler med Ahus. Vi har bidratt inn i interne planer i kommunen som folkehelseplanen, vold i nære relasjoner, strategisk plan helse og omsorg. I Romeriksprosjektet har det vært fokus på felles opplæring. Psykisk helse og rus har vært med på IMR- opplæring (individuell mestring og tilfriskning). Stabburet på Jahr Alkappa Gård. Fotograf: Roger Wangberg

182 10.8 NAV -kommunal styringslinje Ansvarsområde Sosialtjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen, samt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hovedformål er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og forebygge sosiale problemer. Et grunnleggende prinsipp i overnevnte lover er hjelp til selvhjelp. De mest aktuelle lovfestede tjenester er: Råd og veiledning Økonomisk stønad Kvalifiseringsstønad (KVP) Hjelp med bolig Gjeldsrådgivning Oppfølging mot arbeid og aktivitet. I tillegg har enheten følgende oppgaver: Frivillig forvaltning av inntekter Formidling av fremleieboliger via Fet Utleiestiftelse Bosetting og integrering av flyktninger Husbankens bostøtte, låne- og tilskuddsordninger Oppfølging av ambulerende skjenkebevilling Bosetting og oppfølging av flyktninger Årsverk Tilsatt i Nav v/fet kommune Kommentar Årsverk* 8,6 8,6 8,4 7,4 * Leder av Nav er nå statlig tilsatt; kommunen betaler sin andel som overføring til staten. Tabellen viser enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp *Holder utgiftene nede ved utstrakt råd og veiledning med sikte på andre muligheter. I tillegg til det totale antallet brukere vist i tabellen over, har enheten brukere som får innvilget statlig bostøtte, samt startlån/tilskudd til kjøp og rehabilitering eller refinansiering av bolig via Husbanken. Det jobbes også med tildeling og oppfølging av beboere i kommunale leiligheter og i leiligheter eid av boligstiftelsene, samt bosetting av flyktninger. Statlige og kommunale arbeidsoppgaver koordineres i stadig større grad ved at veilederne jobber mer tverrfaglig. Prioritering: netto driftsutgifter til sosialtjenesten ,2 % 2,6 % 2,5 % 2,1 % 3,2 % 3,3 % 3,6 % Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo % 2% 0%...pr. innbygger år... % av kommunens totale netto driftsutgifter 182

183 Fordeling netto driftsutgifter innen sosialtjenesten til. 4,8 1,8 3,5 7,7 8, ,5 41,4 46,4 45,8 36,6 51,2 51,3 49,9 53,7 51,8 50,7 55,8 40,6 36,7 37,5 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid...økonomisk sosialhjelp...personer med rusproblemer Dekningsgrad: Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år Dekningsgrad: årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere Landet u/oslo ,9 Landet u/oslo ,97 Akershus 2014 Akershus ,87 KG KG ,73 Fet ,6 Fet 2014 Fet ,7 Fet ,52 Fet ,4 Fet ,54 Fet ,6 Fet ,62 Produktivitet: brutto driftsutgifter Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Pr. sosialhjelpsmottaker Til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer - sosialhjelpsstønad Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Gj.snittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gj.snittlig stønadslengde, måneder - for mottakere år 2,6 2,7 3,5 3,8 - for mottakere år 3,9 3,6 3,7 3,4 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbygg år 3,2 2,4 3,5 2,9 Landet u/oslo ,3 % 52 % 40,8 % 44,5 % 45,6 %

184 Brukere Ambisjon 2014 Brukere opplever å få den servicen de trenger 4,6 4,8 4,3 4,8 Bruker føler seg trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt 4,4 4,6 3,8 4,8 Måten du ble tatt i mot på NAV-kontoret 4,8 5,2 4,8 5,2 Fra 2012 har NAV i Fet brukt den statlige brukerundersøkelsen. De tre parametre inntatt regnes som de mer sentrale deler i en større sammenheng. Skalaen går fra 1-6 Medarbeidere Ambisjon Medarbeiderundersøkelse: HKI - Energiscore 22,8 24,5 23,3 25 (engasjement) Medarbeiderundersøkelse: HKI - Kunnskap og identitet 28,5 30,8 28,7 31 Sykefravær 11,5 % 10,2 % 11,2 % 9,5 % 9% Medarbeiderundersøkelse: HKI-undersøkelsen (Human-Kapitalindeksen) benyttes av NAV som nasjonal etat. Energiscore er summen av 7 indikatorer, og måler engasjementet bland medarbeiderne. Kunnskap og identitet tar utgangspunkt i 8 faktorer. Skalaen er fra 1-5. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -2,9 % -2,3 % 3,0 % -7,3 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,5 % Driftsutgifter ,8 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,6 % Øvrige inntekter ,6 % Netto utgift ,3 % Fordelt per ansvar Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Sosialtjenesten / Nav ,6 % Romerike Krisesenter ,3 % Netto utgift ,3 % Fordelt per område Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Sosial rådgivning og veiledning ,6 % Introduksjonsordningen ,4 % Økonomisk sosialhjelp / kvalifiseringsordningen ,52 % Bistand etablering og opprettholdelse egen bolig ,1 % Netto utgift ,3 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. I sum har NAV et økonomisk mindreforbruk på 1,273 mill kroner. Som tabellen over viser, er det flere årsaker til dette. Hovedårsak er reduserte utgifter til sosial rådgivning og veiledning og til introduksjonsordningen. 184

185 Utgifter til sosial rådgivning og veiledning er 0,679 mill kroner lavere enn budsjettert. Noe av dette skyldes vakanse i stilling / økte syke- svangerskapsrefusjoner. Utgifter til introduksjonsordningen er lavere enn budsjettert. Fet kommune mottok færre flyktninger enn det ble tatt høyde for, noe som hadde bakgrunn i forhold hos IMDI. Som vist i årsberetningen, har dette og medført lavere inntekter for kommunen i integreringstilskudd (som ikke er budsjettert i budsjett for nav, men som en sentral forutsetning). Av utgifter budsjettert til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsordningen er 0,380 mill kroner av budsjettet ikke disponert. Året som gikk 2014 har det vært arbeidet med å holde fokus på kvaliteten på oppfølgingen, for å holde utgiftene nede. Det er videre igangsatt en del arbeidsgrupper NAV er del av for å gi forskjellige brukergrupper en bedre opplevelse av kommunens samlede tjenestetilbud. Utsikt fra Løkenåsen. Fotograf: Roger Wangberg

186 10.9 Barnevern Ansvarsområde Barneverntjenestens arbeid reguleres i lov om barneverntjenester. Barneverntjenestens primæransvar er å sikre at barn og unge (0-18 år) som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte i hjemmet. Dersom tiltak i hjemmet ikke fører frem kan tiltak være å plassere barnet i fosterhjem eller institusjon med eller uten foreldrenes samtykke. Årsverk Merknad Barnevern Fet 8,8 9,2 13,2 13,8 Økning finansiert med statlige Interkommunalt ressursteam - - 3,0 4,0 styrkningsmidler Sum 8,8 9,2 16,2 17,8 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Økning i antall årsverk finansieres for en stor del av statlige øremerkede tilskudd til barnevernet. Av årsverkene i ressursteamet er ca 75 % finansiert av samarbeidskommunene. Samling på «Lund» med representanter fra Barnevernproffene sammen med tjenestens kontaktpersoner 186

187 Nøkkeltall Meldinger Undersøkelser totalt Barn med tiltak i hjemmet i løpet av året Barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året Interkommunalt ressursteam Antall barn totalt (fagkyndig utredning, endring- og utviklingstiltak) Fet kommune Prioritering: netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barnevern Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo2014 Fordeling utgifter innen barnevern til: Landet u/oslo2014 Akershus 2014 KG Fet 2014 Fet 2013 Fet 2012 Fet ,5 36, ,5 40,3 35,4 58,3 12,1 14,7 13, ,4 26,2 10,9 56,3 48,9 54,3 30,8 40,5 39,2 38,3 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %100 % Saksbehandling Barn som bor i sin opprinnelige familie Barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Produktivitet: brutto driftsutgifter Landet u/oslo2014 Fet 2014 Fet 2013 Fet 2012 Fet per barn som er plassert av barnevernet...per barn med tiltak i opprinnelig familie per barn til saksbehandling Dekningsgrad 4,3 3,9 3,7 4,1 4,4 4,2 2,7 3 2,8 4,7 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Landet u/oslo2014 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år

188 Utdypende nøkkeltall - Barnevern Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akersh us 2014 Landet u/oslo 2014 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 4 4,2 3,6 5,2 3,5 3,8 4 Andel undersøkelser som fører til tiltak 37,0 30,7 42,0 43,0 : : 44,3 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan : : 82 Brukere Brukerundersøkelser - barn - - 3,7 Ikke valid Brukerundersøkelse- foreldre - - 4,4 Ikke valid Brukerundersøkelsen i 2014 er ikke valid på grunn av lav deltagelse. Tilbakemeldinger fra respondentene viser at undersøkelsen avholdes for ofte. Videre er det en utfordring å finne riktig kontaktinformasjon til en del av våre respondenter. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse - - 4,6 4,8 Sykefravær 13,1 % 10,1 % 11,8 % 3,6 % Medarbeiderundersøkelsen viser at enhet barnevern scorer over gjennomsnittet sammenlignet med landet for øvrig. Resultatet viser en økning med 0,2 sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Det har også vært en kraftig reduksjon i sykefravær ved enheten fra 11,8% til 3,6% Det har vært jobbet systematisk med personalgruppen både i forhold til enhetens virksomhetsplan og medarbeiderskap. Økonomi Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Avvik Økonomi, %-vis netto avvik 0,3 % 1,5 % -8,3 % -6,7 % Økonomi, avvik i kr Fordelt på type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,8 % Driftsutgifter ,9 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,7 % Øvrige inntekter ,9 % Netto utgift ,7 % Fordelt på funksjon Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Barnevernstjeneste ,0 % Tiltak - barn ikke plassert av barnevernet ,7 % Tiltak - barn plassert av barnevernet ,6 % Oppreisningsordningen tidligere barnevernsbarn ,1 % Ressursteam samarbeid Sørum kommune og Aurskog-Høland kommune ,8 % Netto utgift ,7 % 188

189 Barnevern ble i opprinnelig budsjett for 2014 tilført 1 mill kroner for anslått økte utgifter blant annet til veiledning, fosterhjem, institusjon. Ved 2.tertial 2014 ble budsjettet redusert med 0,7 mill kroner, grunnet lavere utgifter til institusjon. Regnskap for 2014 viser mindreforbruk på 1,058 mill kroner. Barnevern er en lite forutsigbar tjeneste, og utgiftene ble lavere enn antatt. Hovedgrunnen til at utgifter til barn med bistand utenfor hjemmet er lavere skyldes at vi ikke har hatt noen ungdommer som har bodd på institusjon i løpet av året. I tillegg har vi hatt reduserte lønnsutgifter til ressursteamet da det i en periode har vært en vakant stilling. Barnevern er svært fornøyd med resultatene. På samme tid som enheten viser til svært gode resultater har vi aldri behandlet så mange meldinger og vi rapporterer om et år uten fristoversittelser. I tillegg har enheten ikke leid inn ekstern hjelp dette året. Året som gikk Barnevernet i Fet er med i pilotprosjektet «Mitt liv» sammen med Forandringsfabrikken og Barnevernproffene. Fokus er utviklingsarbeid for et helhetlig og bedre barnevern hvor barn og unge får god informasjon, får si sin mening, blir tatt på alvor og får mer innflytelse i eget liv. «Mitt liv» er et innovasjonsarbeid for å utvikle og prøve ut nye arbeidsmåter og rutiner for fremtidens barnevern. Enhet barnevern har gjennomført en omfattende opplæring i Barnesamtalen (DCM) for alle fast ansatt i 100% stilling. DCM er en omfattende opplæring som går over 10 måneder med undervisning, praktiske øvelser og individuell veiledning. I tillegg har vi gjennomført opplæring i Kvellos kartleggingsmal for alle nyansatte barnevernansatte på Romerike. Videre har vi arrangert en inspirasjonsdag med Øyvind Kvello og Tommy Steine for alle fosterforeldre i Oslo og Akershus, samt kontaktpersoner som jobber med barn som bor i familiehjem. Vi har også arrangert fagdag Med Øyvind Kvello for ansatte skoler, barnehager, PPT og helsetjenester fra Aurskog-Høland, Sørum og Fet. Vi har en betydelig økning i bruke av START-møter og Familieråd. Begge møteformene bygger på brukermedvirkning, åpenhet og tett samarbeid barn, ungdom, familier og med andre tjeneste Det interkommunale ressursteamet har utvidet tilbudet med veiledning til fosterhjem. Veiledningen gis både individuelt og i gruppe.

190 Fet Barnevern sine verdier. 190

191 10.10 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Barn og unge i Fet vokser opp på mange arenaer. Noen opplever å streve i perioder i oppveksten. Årsakene kan være mange. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester vil synliggjøre flere mulige årsaker, veier og løsninger, når et barn eller en ungdom strever. Fet kommune ønsker at tidlig innsats og samarbeid på tvers skal hindre at problemer får vokse seg store. Samarbeidet skal bygge på kunnskap, tillit, likeverdighet og anerkjennelse, samtidig som gode systemer og hensiktsmessig rutiner skal gjøre arbeidet forutsigbart og forpliktende. Et godt faglig og tverrfaglig samarbeid skal sikre tidlig, koordinert og helhetlig innsats for utsatte barn og unge i Fet kommune. Tverrfaglig forum for barn og unge (TFBU) skal kvalitetssikre og samordne tiltakene for barn og unge. Forumet skal ha oversikt over kommunale tiltak, og foreslå nye tiltak i samsvar med vedtatte handlingsplaner for barn og unge. Forumet skal følge opp og evaluere tiltak og samarbeidsprosjekter, og initiere og godkjenne nye. TFBU rapporterer til styringsgruppa for tverrfaglig samarbeid. Økonomi Avvik Ambisjon Økonomi, %-vis netto avvik -6,0 % -29,7 % -8,7 % 0,1 % 0 % Økonomi, avvik i kr kr Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,6 % Driftsutgifter ,7 % Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter ,0 % Netto utgift ,1 % Året som gikk Årlig evaluering av rutinehåndboka er gjennomført, i arbeidsseminar for TFBU og flere. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ferdigstilt. Planen mottok Justis- og beredskapsdepartementets samarbeids- og samordningspris for Planlagt kompetanseheving for 2014 om seksuelle overgrep mot barn og unge er gjennomført 2. og 5. januar Kursrekke i samtaleledelse / møteledelse for ledere av tverrfaglige møter, IPkoordinatorer og barneverntjenesten er gjennomført og avsluttet. Følges opp i 2015 / Kompetanseheving «Å identifisere barn i risiko» ved Øyvind Kvello, tverrfaglig interkommunalt kurs 10. og 11. februar, ca. 400 deltakere.

192 192

193 11 S a m f u n n o g M i l j ø Kommunalteknikk Eiendomsenheten Samfunn og næring Brannvesen Under Fetsundbrua. Fotograf: Jorunn Løvlie.

194 11.1 Kommunalteknikk Ansvarsområde Enheten har ansvar for investering, drift og vedlikehold på områdene vann- og avløpsledningsnett, avløpsrenseanlegg og - pumpestasjoner, vei, veilys, trafikksikring, friluftsområder, badeplasser og parker. Avfallsbehandling ivaretas av det interkommunale selskapet ROAF. Hovedplaner Enheten har utarbeidet 4 hovedplaner: Hovedplan VA ( ) Hovedplan vei (2013) Hovedplan veilys ( ). Hovedplan trafikksikring (2013). Hovedplanene er viktige styringsdokumenter for enheten for å holde fokus på det som er viktig på de forskjellige områdene med tanke på kvalitet og økonomi. Årsverk Herav: Herav: vei 2015 VAR 2015 Sum 17,01 18,85 20,85 21,85 4,87 16,98 * Vei = Vei, veilys, trafikksikring og park Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Kommentar Nøkkeltall Prioritering: samferdsel i alt 2 1,5 1 0,5 1,7 1,9 1,8 1,9 1,5 1,5 1, Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 K.gruppe 7 Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Andel netto driftsutgifter for samf. i alt av samlede netto driftsutg., konsern 0 194

195 Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei, konsern Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 K.gruppe 7 Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Fakta kommunalteknikk i Fet: Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Vann: Antall km vannledninger Antall høydebasseng Antall trykkøkningsstasjoner Antall abonnenter Avløp: Antall km avløpsledninger Antall km overvannsledninger Antall renseanlegg Antall pumpestasjoner Antall abonnenter Antall septik-abonnenter Veier: Lengde kommunale veier og gater i km pr innb. 6,1 6,8 6,5 Lengde private veier i km pr innbygger 7,2 7,2 7,2 Ant. km kommunale veier / gater med belysning pr innb. * Antall km skiløyper som driftes av kommunen Kilder: Gemini VA, kommunens gebyrdatabase, enhetens veilysdatabase, KOSTRA, enhetens løypeliste. Går ut fra et innbyggertall for 2014 på *Dette tallet er inkludert private veier med belysning som driftes av kommunen. Kvalitet og kostnad - vann og avløp Beregnet gjennomsnittsalder (år) for spillvannsnett med kjent alder Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder E.coli: Andel innbyggere (%) tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer ledningsnett Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet den kommunale avløpstjenesten Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet det kommunale vannverket Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Akershus 2014 Landet u/oslo % 100 % 100 % 100 % 100% 99,2% 0, ,045 0,084 0,061 0,

196 Brukere Brukerundersøkelser 4,2 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,0 Sykefravær 10,5 % 6,4 % 7,8 % 2,9 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi vei og park Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -3,5 % -2,2 % -11,9 % -4,3 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,0 % Driftsutgifter ,1 % Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter ,0 % Netto utgift ,3 % Per avdeling Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Veier ,6 % Park ,2 % Netto utgift ,3 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Vei, Park og Veilys hadde i 2014 ett regnskapsmessig mindreforbruk på kr Kommunalteknikk er i 2014 blitt feilfakturert med ca kroner til energi. Dette blir tilbakeført kommunen i Dersom feilfakturering ikke hadde skjedd, ville regnskapsresultatet vært ca kroner i positivt avvik. Mindreforbruk på lønn skyldes vakant stilling i deler av Posten øvrige inntekter er i hovedsak momskompensasjon og interne overføringer for arbeid utført innen VAR. Innkjøpsstopp medførte at planlagt veivedlikehold ikke ble utført, og at arbeidsinnsatsen i stedet ble rettet inn mot VAR. De største utfordringene i årene som kommer En av de største utfordringene i årene som kommer er at vi får større variasjoner i klima i form ekstreme utslag i været. Det fører til flere brudd på vannledningene, flere kloakkledninger som går tett på grunn av tilstopping, ekstra vann på kloakknettet, pumper som overbelastes, overløp og dermed forurensning fra pumpestasjoner, vann som ødelegger veiene etc. Det er også store økonomiske utfordringer knyttet til endringer i klima. Kommunalteknikk som bransje, og kanskje særlig kommunene, har store utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Vi deltar derfor i Romerike Trainee som er en sammenslutning av flere kommuner etablert for å koordinere, organisere og rekruttere nyutdannede ingeniører til medlemskommunene. 196

197 11.2 Gebyrområdene vann, avløp, septik og renovasjon Det vises til note 24 i kapittel «Regnskap og noter». Vann Selvkostområde VANN Budsjett 2014, fond 1 Regnskap 2014, fond 1 Budsjett 2014, fond 2 Regnska p 2014, fond 2 Avvik budsjett og regnskap Regnskap 2013 Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Tilbakebetalt fra NRV AS Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag /+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel -95,7 % -105,5 % 0,0 % 0,0 % -99,9 % Benyttet kalkylerente 2,77 % 2,68 % 2,77 % 2,68 % 2,63 % Budsjettet, kapitalutgifter og bruk/avsetning fond er justert i k.sak 73/14 og 114/14. Selvkostfond VANN - endring i 2014 Selvkostfond 1 Selvkostfond 2 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond /+ overskudd/underskudd 0 0 -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr Fond 1 er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et overskudd på kr mot et budsjettert underskudd på kr I all hovedsak kan det bedrede resultatet tilskrives at tilknytningsgebyrene ble vesentlig høyere enn budsjettert, samt lavere kostnader til kjøp av vann fra NRV. Begge deler er engangseffekter. Overskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet tilført fondet som per er kr Kommunen har fått tilbakebetalt 6,608 mill. kroner fra NRV AS i Kommunestyret vedtok i sak 59/14 at midler fra NRV AS skal avsettes på bundet driftsfond - fond 2 - og disponeres til vannformål etter følgende retningslinjer: a) Fondets maksimale tidshorisont er 15 år. b) Midlene kan brukes til drifts- og investeringsformål på eksisterende vannforsyningsanlegg. c) Fondet skal renteberegnes etter tilsvarende regler som et selvkostfond. Det er ikke disponert midler av dette fondet i Etter avsetning av renter er fondet pr kr

198 Avløp Selvkostområde AVLØP Budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik budsjett og regnskap Regnskap 2013 Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag /+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel -106,5 % -116,9 % -118,1 % Benyttet kalkylerente 2,77 % 2,68 % 2,63 % Budsjettet, kapitalutgifter og bruk/avsetning fond er justert i k.sak 73/14 og 114/14. Selvkostfond AVLØP- endring i 2014 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond /+ overskudd/underskudd 0 -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr Selvkostfond avløp er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et overskudd på kr mot et budsjettert overskudd på kr I all hovedsak kan det bedrede resultatet tilskrives at tilknytningsgebyrene ble vesentlig høyere enn budsjettert, samt lavere direkte kostnader enn budsjettert. Begge deler er engangseffekter. Overskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet tilført fondet som per er kr

199 Septik Selvkostområde SEPTIK Budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik budsjett og regnskap Regnskap 2013 Årsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag /+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel -115,0 % -112,8 % -129,5 % Benyttet kalkylerente 2,77 % 2,68 % 2,63 % Selvkostområde SEPTIK- endring i 2014 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond /+ overskudd/underskudd /+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr Selvkostfond septik er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et overskudd på kr mot et budsjettert overskudd på kr Overskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet tilført fondet som per er kr Tidligere underskudd er tilbakeført kommunens driftsregnskap.

200 Renovasjon Selvkostområde RENOVASJON Budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik budsjett og regnskap Regnskap 2013 Årsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag /+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel -96,5 % -87,4 % -99,8 % Benyttet kalkylerente 2,77 % 2,68 % 2,63 % Selvkostfond renovasjon er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et underskudd på kr mot et budsjettert underskudd på kr Selvkostområde RENOVASJON- endring i 2014 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond /+ overskudd/underskudd /+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr I all hovedsak kan det svekkede resultatet tilskrives at driftstilskuddet til ROAF ble vesentlig høyere enn budsjettert. Underskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet dekket inn ved bruk av fondet som per er kr (Negativt fond). Underskuddet er foreløpig dekket over kommunens driftsregnskap. 200

201 11.3 Eiendomsenheten Ansvarsområde Eiendomsenheten skal forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens formålsbygg, samt utføre renhold av størstedelen av bygningsmassen. Tjenesten skal holde akseptabel kvalitet og tilpasses den kommunale tjenesteproduksjonen. I tillegg er ansvar for kantinedriften ved rådhuset tillagt enheten. Enhetens brukergrupper er kommunale virksomheter, eksterne leietagere og leietagere i de kommunale boligene, til sammen 45 boliger/leiligheter. Årsverk Ledelse, administrasjon og prosjektering 2,8 2,8 3,1 2,7 Kantine 0,6 0,6 0,6 0,6 Vaktmestre, inkl. vedlikeholdsleder 8,0 9,1 9,0 9,0 Renholdere, inkl. renholdsleder 20,5 21,5 22,4 22,9 Sum årsverk 31,9 34,0 35,0 35,2 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Nøkkeltallene i KOSTRA-rapporteringen er et utvalg av tjenester som eiendomsenheten har aktivitet innenfor. Nøkkeltallene gir ikke bilde av all aktivitet og kostnader, men er nyttig som sammenlikningsgrunnlag med andre kommuner. Formålsbygg som tas med i statistikken: administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg. Prioritering: eiendomsforvaltning Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Netto driftsutgifter per innbygger Brutto investeringsutgifter per innbygger Brutto investeringsutgifter for Fet i 2011: av kroner per innbygger er kroner utgifter ifb skoleinvesteringer.

202 Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per m2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Produktivitet: Utgifter til energi per m2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Dekningsgrad: Samlet m2 til formålsbyggene per innbygger Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo ,9 3,8 3,7 3,5 4,5 6,2 18,9 Produktivitet: Utgifter til vedlikehold per m2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 5,1 4,8 Sykefravær 10,5 % 9,2 % 9,0 % 6,1 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik 0,8 % 1,1 % 5,6 % -1,3 % Økonomi avvik i kroner Per område Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Eiendomsforvaltning ,9 % Prosjekter Investering 0-0 Kantine rådhuset ,6 % Vaktmestertjenesten ,6 % Renholdstjenesten ,1 % Drift kommunale bygg ,3 % Vedlikehold kommunale bygg ,4 % Netto utgift ,3 % 202

203 Per type utgift og inntekt Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,30 % Service/driftsavtaler varme, heis, alarm etc ,20 % Husleie, Paviljongen bhg ,26 % Plast, papir, renholdsartikler, matter ,19 % Mat, kantina på rådhuset ,55 % Strøm og fyringsutgifter ,91 % Snøbrøytingsavtaler ,25 % Forsikringer ,91 % Kommunale gebyrer, ROAF ,07 % Til Fet IL for vask av Fet-hallen ,03 % Tilskudd boligstiftelsene ,51 % Drifts- og vedlikehold arbeid og materiell* ,45 % Merverdiavgift, refusjonsberettiget ,44 % Øvrige driftsutgifter ,72 % Sum utgifter ,89 % Kompensasjon merverdiavgift ,44 % Husleieinntekter ,83 % Salgsinntekter fra kantina på rådhuset ,82 % Lønn prosjekter finansiert fra inv.regnskap ,72 % Bruk av avsetning, lokaler til PPT Syke- og svangerskapsrefusjoner ,44 % Øvrige inntekter ,10 % Sum inntekter ,78 % Netto utgift ,32 % *oppsummert de viktigste postene for å synliggjøre direkte utgifter til drifts- og vedlikehold: arbeid, materiell. Ikke lønnsutgifter for kommunens egne ansatte. Tabellen er teknisk korrigert for ført internhusleie for å gi et riktigere bilde av forbruk og avvik. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. I kommunestyrets vedtak for budsjett 2014 ble Eiendomsenheten tilført 0,6 mill kroner som siste del av opptrappingsplanen for vedlikehold av kommunale bygg. Fra 2010 er enheten totalt tilført 2,1 mill kroner for styrket vedlikehold. Enheten ble og tilført 0,520 mill kroner for å dekke økte utgifter til renhold. Eiendomsenheten meldte i tertial 2 et forventet merforbruk på kr ,-. Som følge av dette ble det ble innført omfattende og umiddelbare kostnadsreduserende tiltak. Disse tiltakene samt større inntekter enn budsjettert resulterte i et samlet mindreforbruk på kr ,-. De fleste områder innen eiendomsenhetens budsjett, har kun mindre netto avvik. Positivt avvik finnes i Eiendomsforvaltning, hvor lønnstilskudd fra nav som ikke er budsjettert gir merinntekt på kroner. Øvrig positivt avvik er besparelse i driften. Området vedlikehold kommunale bygg viser mindreforbruk med kroner. Dette er i hovedsak besparelser i utgifter til malerarbeid, bygningsmessige arbeider mv. Utgifter til strøm og fyring viser besparelser på nesten 1,3 mill kroner. Dette er en viktig grunn til at det har vært mulig å levere et regnskap med netto besparelser. Året som gikk Anbudsprosessen og oppstart av byggingen av Tienbråten barnehage var det enkeltprosjektet

204 som tok mest tid og som fikk mest oppmerksomhet i Desto mer gledelig var det når byggingen endelig kom i gang i august. Forventet overtagelse av bygget blir 2. oktober Utarbeidelse av Eiendomsstrategi for Fet kommune ble også ferdigstilt på slutten av Strategien har vært etterlengtet og blir et viktig verktøy både for politikere og ansatte for å sikre at det arbeides etter felles mål for eiendomsforvaltningen. De aller fleste investeringsprosjektene ble gjennomført til rett tid og med et mindreforbruk i forhold til budsjett. Investeringsprosjektene er kommentert under eget punkt i rapporten. De største utfordringene i årene som kommer Å opprettholde fokus på vedlikehold for å redusere det vedlikeholdsmessige etterslepet på de kommunale byggene. Å rekruttere og beholde riktig kompetanse. Gjennomføre investeringsprosjektene med riktig ressursbruk og til riktig tid. Gjennomføre de riktige Enøk-tiltakene for å kunne redusere fremtidige driftskostnader. Dette er utfordringer Eiendomsenheten har over tid og som ikke vil endres vesentlig fra år til år. Utsikt mot togbrua. Fotograf: Roger Wangberg 204

205 11.4 Samfunn og næring Ansvarsområde Samfunn og næring er en forvaltningsenhet som skal ivareta og løse kommunens oppgaver innen arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbruksforvaltning, næringsutvikling, kart- og oppmålingstjenester, samt forvaltning av ubebygd eiendom. Enheten er inndelt i 4 fagavdelinger, foruten næring og merkantilt: Geodata Utfører kartforretninger og utsteder målebrev Foretar seksjoneringer og utfører delingsforretninger Opprettholder fastmerkenettet Utvikler og forvalter kommunens grunnkart (FKB-data) Produserer og vedlikeholder kartverk og register for grunneiendommer (Matrikkelen) Vedlikeholder og utvikler kartportaler for intranett og Internett Fastsetter veinavn og adressering Utfører oppgaver relatert til IT Byggesak Forvaltning av plan- og bygningsloven Utfører veiledningsarbeid knyttet til plan- og bygningsloven Behandler byggesaker og seksjoneringssaker i.h.t. plan- og bygningsloven Behandler utslippssøknader for spredte avløp og forvaltning av forurensningsloven Vedlikeholder register for adresser og bygninger (Matrikkelen) Landbruk og miljø Forvaltning av jordloven og relaterte forskrifter Landbruksforvaltning og bistand til kommunens gårdbrukere Drift av Fet Kommuneskoger Vilt- og fiskeforvaltning Behandling av saker knyttet til natur og miljø Veterinærvakt. Fet er vertskommune for 3 kommuner. Plan Forvaltning av plan- og bygningsloven Behandler og utarbeider reguleringsplaner Utarbeider kommunedelplaner Rullerer kommuneplanens arealdel Vedlikeholder og utvikler reguleringsplanarkivet Næring og merkantilt Forvaltning av ubebygde tomter og festeavtaler Behandler saker knyttet til næringsspørsmål, herunder skjenkebevillinger Behandler søknader om støtte fra Næringsfondet Årsverk Herav selvkost Kommentar Enhetsleder 1,00 1,00 1,00 1,00 0,25 Plan 2,00 2,00 2,00 2,00 1,05 Byggesak 3,00 3,10 3,10 3,10 2,80 Geodata 4,00 3,90 3,90 3,90 1,65 1 årsverk finansiert VAR Landbruk, kommuneskog 1,60 1,60 1,70 1,70 0,00 Sum årsverk 11,60 11,60 11,60 11,60 5,75 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Selvkost = tjenester som i prinsippet skal kunne finansieres ved gebyrinntekter.

206 Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø ,9 1,1 1,1 1,5 0,9 1,1 1, Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus Landet 2014 u/oslo 2014 per innbygger i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter 0 Produktivitet: Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innbygger Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014Landet u/oslo 2014 Saksgebyrer for privat reg.plan, boligformål. jf. PBL for oppføring av enebolig, jf. PBL a...for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, dager Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Vedtatte reguleringsplaner Oppmålingsforretning Byggesaker med 3 ukers frist Byggesaker med 12 ukers frist Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,4 4,5 Sykefravær 9,5 % 3,9 % 1,7 % 2,8 % 206

207 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -46,3 % -18,3 % -9,9 % 5,2 % Økonomi, avvik i kroner Per type Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,3 % Driftsutgifter ,4 % Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter ,5 % Netto utgift ,2 % Per område Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Regulering Og Konsesjonsavgift Næringsutvikling ,6 % Festetomter ,7 % Utbyggingsområder Boliger ,5 % Samfunn Og Næring ,6 % Fet Kommuneskoger ,1 % Landbruk ,2 % Veterinærvakt Plan, Byggesak Og Geodata ,0 % Vilt- Og Fiskenemda ,9 % Netto utgift ,2 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Avviket på kr skyldes i hovedsak området plan, byggesak og geodata (delvis selvkostområde). Tjenesteområdene plan og geodata har lavere gebyrinntekter enn budsjettert, mens byggesak fikk inntekter noe over budsjettert. Det er generelt vanskelig å budsjettere inntektsnivået for plan og geodata, i 2014 ble det behandlet mange planer som ikke genererte gebyrinntekter. Behov for vikarer/ekstrahjelp på geodataavdelingen, bidro i tillegg til et totalt merforbruk. Året som gikk 2014 var preget av mange store og viktige prosjekter, som medførte et stort aktivitetsnivå på flere områder og en stor arbeidsmengde. Noen av de viktigste prosjektene/arbeidsoppgavene i 2014 var: rullering av kommuneplanen digitalisering av byggesaksarkivet og overgang til helelektronisk arkiv silingsrapport og planprogram for ny Glommakryssing (rv. 22) behandling og offentlig ettersyn av reguleringsplan for Granåsen II vedtak av reguleringsplan for ny Gardervei vedtak av reguleringsplan for fortau langs Lundveien/Nerdrumveien behandling av første byggetrinn for nytt datasenter på Heia, m.m. Enheten hadde senhøsten i 2014 ute to stillingsutlysninger, men det har fortsatt ikke er lykkes å finne kvalifiserte arbeidstakere. Det jobbes videre med dette inn i Det er bevilget penger over investeringsregnskapet til også å digitalisere øvrige fagarkiv ved enheten. I tillegg til byggesaksarkivet gjelder dette planarkivet, oppmålingsarkivet og

208 landbruksarkivet. Ryddeprosessen er allerede igangsatt internt, og prosjektoppstart er planlagt til høsten Hovedutfordringer Digitalisere byggesaksarkivet og øvrige fagarkiv. Sluttføre interne ryddeprosesser. Sluttføre revidering av ny kommuneplan og fremme denne til vedtaksbehandling. Fokus på utvikling/regulering av Svingen stasjon og Warå Mølle området. Være bidragsyter inn mot de ulike prosjektgruppene for vanndirektivet. Fokus på opplæring/videreutdanning og å finne kvalifiserte arbeidstakere til ledige stillinger. Fortløpende saksbehandling, overholde saksbehandlingsfrister. Fet kommunes turgruppe, Bølertjern. Fotograf: Nils Johan Fosli 208

209 11.5 Gebyrområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven Det vises til note 24 i kapittel «Regnskap og noter». Oversiktene nedenfor viser at inntektene på selvkostområdene ikke er tilstrekkelig til å dekke inn reelle utgifter. Totalt viser oppstillingen at kroner foreløpig er finansiert over kommunens driftsregnskap. Dersom gebyrområdene på et senere tidspunkt viser merinntekter, vil disse kunne tas til inntekt av Fet kommune og redusere det negative selvkostfondet. Det er pt ikke noe som tilsier at det vil kunne skje. Nivået på gebyrinntektene innen selvkostområdet er politisk bestemt. Det vurderes imidlertid som en stor fordel å holde gebyrene på et relativt stabilt nivå, slik at den økonomiske terskelen for blant annet å regulere ikke blir for stor for den enkelte. Plansaksbehandling - selvkostområde Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik budsjett og regnskap Regnskap 2013 Gebyrer Sum gebyrinntekter Kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond /+ Over-/underskudd Disponering til / fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad -29,9 % -13,0 % -58,2 % Benyttet kalkylerente 2,92 % 2,68 % Underskudd er foreløpig dekket over kommunens driftsregnskap. Selvkostfond - endring i 2014 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd /+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr

210 Byggesaksbehandling og eierseksjonering - selvkostområde Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik budsjett og regnskap Regnskap 2013 Gebyrer Sum gebyrinntekter Kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond /+ Over-/underskudd Disponering til / fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad -73,5 % -85,1 % -93,4 % Benyttet kalkylerente 2,92 % 2,68 % Underskudd er foreløpig dekket over kommunens driftsregnskap. Selvkostfond - endring i 2014 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd /+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr Kart og oppmåling - selvkostområde Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik budsjett og regnskap Regnskap 2013 Gebyrer Sum gebyrinntekter Kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond /+ Over-/underskudd Disponering til / fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad -44,9 % -21,5 % -52,5 % Benyttet kalkylerente 2,92 % 2,68 % Underskudd er foreløpig dekket over kommunens driftsregnskap. Selvkostfond endring i 2014 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd /+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr

211 11.6 Gebyrområde Feiing Det vises til note 24 i kapittel «Regnskap og noter». Selvkostområde FEIING Budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik budsjett og regnskap Regnskap 2013 Årsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag /+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel -92,5 % -97,6 % -89,8 % Benyttet kalkylerente 2,77 % 2,68 % 2,63 % Selvkostfond FEIING- endring i 2014 Selvkostfond pr /+ avsetning/bruk av fond /+ overskudd/underskudd 0 -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr Selvkostfond feiing er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et underskudd på kr mot et budsjettert underskudd på kr I all hovedsak kan det bedrede resultatet tilskrives tilbakebetaling av overskudd på selvkostområdet feiing i ØRBR IKS i Deler av dette motsvares av høyere tilskudd til NRBR IKS enn budsjettert. Underskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet dekket inn ved bruk av fondet som per er kr Nedre Romerike Brann og Redningsvesen IKS Avvik Økonomi, avvik i % 0,0 % 0,0 % 0,0 % -0,3 % Økonomi, avvik i kroner Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Overføring til NRBR ,3 % Netto utgift ,3 % NRBR ble opprettet 1/ Regnskap for tidligere år gjelder ØRBR.

212 Bibliotek Fritidsklubb Kulturskole Frivilligsentral Tilskudd lag og foreninger 12 Kultur Ung sangglede på Flomdag i Fetsund sentrum mai Fotograf: Karianne Moe Tørum 212

213 Ansvarsområde Kulturenheten er ansvarlig for samordning av og tilrettelegging for kulturaktiviteter slik at Fet kan være en god kulturkommune for innbyggerne. Kulturadministrasjonen planlegger, utvikler og koordinerer tjenesteyting og forvaltningsoppgaver innen kulturområdet. Ansvarsoppgaver er blant annet saksbehandling til politisk nivå, kommunedelplaner innen kulturfeltet, samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, tildeling av tilskudd til lag og foreninger, oppfølging av partnerskapsavtaler, sesongutleie av kommunale lokaler, Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, planlegging og gjennomføring av større og mindre arrangementer, kulturminnevern, spillemidler, folkehelse og friluftsliv. Kulturskolen er en lovpålagt tjeneste som gir et bredt opplæringstilbud innen musikk, dans, og visuelle kunstfag. Skolen tilbyr fagkompetanse til lokale kor og korps gjennom instruktørtjenester/ dirigenter, og organiserer kulturskoleundervisning i SFO- tid på skolene. Fet kulturskoles personale har høy kompetanse, og skolen står for mange flotte konserter, opptredener og forestillinger årlig. Biblioteket er en lovpålagt tjeneste som tilbyr et bredt utlånstilbud av litteratur, film og musikk for alle aldersgrupper. Biblioteket samarbeider med skoler, barnehager, kulturskolen, kulturadministrasjonen og frivilligsentralen og sørger for litteraturformidling til ulike målgrupper gjennom forskjellige prosjekter og arrangementer. Biblioteket er en viktig møteplass i kommunen med trivselsskapende aktivitet for innbyggerne i Fet. Frivilligsentralen arrangerer møtesteder og aktiviteter for seniorer gjennom Treffpunkt 60+, trim, kurs, turer og konserter. Den kulturelle spaserstokken, TV-aksjonen, markering av frivillighetens dag og eldrefesten er noen av arbeidsområdene, samt et bredt samarbeid med frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger og kommunale tjenester. Fritidsklubben organiserer klubbkvelder for barn og ungdom, og arrangerer dansekvelder for funksjonshemmede og sommeraktiviteter for barn og unge. Årsverk Kommentar Kulturadministrasjon 2,0 2,0 2,2 2,2 Idrettskonsulent i 20 % fra 2013 Årsverk bibliotek 2,1 2,1 2,1 2,2 Økt ramme 2013 Årsverk fritidsklubb 0,8 0,8 0,7 0,7 Årsverk kulturskolen 5,9 5,8 5,9 5,8 Frivilligsentralen 1,0 1,0 1,0 1,0 Nærmiljøsentralen er blitt Frivilligsentralen i 2013 Sum årsverk kultur 11,7 11,7 11,9 11,9 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Utgifter som defineres inn i «kultursektoren» er i stor grad sammenfallende med de utgifter som føres i kulturenhetens regnskap men ikke helt. I nasjonal rapportering inkluderes de utgifter kommunen totalt har, enten de regnskapsføres i Eiendomsenheten eller Kulturenheten (de mest aktuelle enhetene). Videre er det store forskjeller kommunene i mellom hva angår tilskudd til frivillig sektor. I enkelte kommuner tildeles lag og foreninger støtte i form av driftstilskudd, som lagene i sin tur

214 benytter til å betale kommunen for leie av haller og lokaler. I Fet tildeles ikke lag og foreninger støtte i form av utbetaling til å dekke leie av haller og lokaler samtidig som kommunen heller ikke krever betaling for dette. Støtten gis dermed indirekte. Dette innebærer at regnskapstall og nøkkeltall kommuner i mellom må sammenliknes med varsomhet. Frivilligheten står for en viktig del av aktivitetstilbudet til innbyggerne, og skaper gode møteplasser som er viktig for trivsel, identitet og god folkehelse for alle generasjoner. Prioritering: Netto driftsutgifter til kultursektoren ,2 3, , ,3 2,2 2,2 2, Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus Landet 2014 u/oslo 2014 i kroner per innbygger...i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter til kulturskolen, per bruker Folkebibliotek Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Netto driftsutgifter per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek, pr innb. 2,3 2,5 2,4 Bokutlån fra folkebibliotek, pr innb. 1,5 1,7 1,7 Tilvekst alle medier i folkebibliotek, pr 1000 innb Besøk i folkebibliotek, pr innb. 1,1 1,0 1,1 Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek Kommunale kultur- og musikkskoler Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershu s 2014 Landet u/oslo 2014 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, ift innb år 22,8 22,3 22,4 24,2 14,3 12,3 14,5 Andel barn i grunnskolealder på venteliste ift innb år 6,9 4,6 8,0 2, Ungdomstiltak, idrett, m.m. Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet KG Landet u/oslo 2014 Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Antall årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter 0,8 0,7 0,7 0,7 Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, pr lag som mottar

215 tilskudd Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge, pr innb år Fet fritidsklubb er et kommunalt drevet fritidssenter som drives i leide lokaler på Kringen. Mellom unge, hovedsakelig i alderen år, bruker dette lavterskel-tilbudet ukentlig. Driftstilskudd til frivillige organisasjoner Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Direkte tilskudd til lag og foreninger Her vises hovedfordeling av de tilskudd som fordeles kommunens lag og foreninger over kulturbudsjettet. Gratis leie av kommunale lokaler er indirekte støtte til lag og foreninger, slik at dette ikke fremkommer som tilskudd. Utbetalt som direkte tilskudd Frivillige lag og foreninger ** Idretts- og fritidsaktiviteter Sang- og musikkforeninger * *** Tilskudd Fetsund Lenser Totalt Partnerskapsavtaler utbetalt over kulturbudsjettet Partnerskapsmidler utbetalt fra Kommunalteknikk Partnerskapsavtaler finansiert av folkehelsemidler Sum partnerskapsmidler utbetalt *I tråd med Kommunestyrets ekstrabevilgning på kr desember ** Noe tilskudd utbetalt som partnerskapsavtaler i stedet for ordinært tilskudd i ***Korpsenes honorar for 17.mai 2014 som samlet var på kr er ikke tatt med i oversikten. Brukere Brukerundersøkelse Bibliotek 5,1 Kulturskole 1-7 trinn 5,6 5,3 Kulturskole 8-10 trinn 5,6 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 5,1 4,9 Sykefravær 2,9 % 6,2 % 10,8 % 3,7 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -0,8 % 0,6 % 0,8 % -0,9 % Økonomi, avvik i kroner

216 Fordelt på type mer spesifisert: Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,60 % Tilskudd lag og foreninger ,00 % Videreformidling spillemidler ,00 % Skyssutgifter 17.mai + div arrangementer ,10 % Bøker til bibliotek ,70 % Betaling for DKS til fylkeskommunen ,80 % Merverdiavgift, kompensasjonsberettiget ,50 % Avsetning til bundne fond Øvrige utgifter: arrangementer, lyd og lys, kulturminneplan, diverse ,52 % Sum utgifter ,21 % Billettsalg og inntekter fra arrangementer ,90 % Delbetaling div arrangementer fra private* ,70 % Kompensasjon merverdiavgift ,50 % Spillemidler - videreformidles ,00 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,20 % Frivilligsentralen, fra kulturdepartementet ,00 % Refusjoner fylkeskommunen** ,70 % Bruk av bundne fond ,40 % Kulturskolen, betaling kor, korps mv ,50 % Kulturskole, foreldrebetaling ,30 % Øvrige inntekter: leieinntekt Søndre Bjanes, leie Herredshuset og Skauen, gebyrer, ,60 % Sum inntekter ,71 % Netto utgift ,90 % * For bidrag til utgiftsdekning for deltakelse på forestillinger, arrangementer mv: forestillingen"dunderly", andel utgifter lyd ig kostymer, støtte til eldrefesten 2014, dukketeater, sangstafetten, støtte til innkjøp av piano. ** Tilskudd den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken, kulturminnevern mv Per avdeling Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Kulturtjenesten ,9 % Søndre Bjanes Tilskudd ,1 % Bibliotek ,4 % Fritidsklubb ,0 % Fet Kulturskole ,6 % Fet Frivilligsentral ,1 % Netto utgift ,9 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Kulturenhetens budsjett viser et lite positivt avvik på kroner, 0,9% av budsjettet er ikke disponert. 216

217 Natur- og kulturløype, Søndre Bjanes. Fotograf: Jorunn Løvlie Året som gikk Natur- og kulturløyper på Søndre Bjanes Kulturkontoret fikk i samarbeid med de frivillige i STYRK i 2014 ferdigstilt nye flotte natur- og kulturløyper på Søndre Bjanes. En ny skjøtselsplan for området ble også utarbeidet. Begge prosjektene var støttet med prosjektmidler fra Akershus fylkeskommune. Grunnlovsjubileet 200-års jubileet for grunnloven ble markert på mange måter også i Fet. Hovedkomiteen for 17.mai arrangerte et felles barnetog som gikk ny rute og endte opp i en felles markering på Fedrelandet stadion. Kulturenheten markerte jubileet med arrangement for 60+, dukketeaterforestillinger, konserter og vandreutstilling. Noen av skolene, barnehagene og noen lag og foreninger hadde også egne arrangementer og markeringer. Sommeraktiviteter for barn og unge I samarbeid med lag og foreninger ble det for første gang arrangert sommeraktiviteter for barn og unge i juni Ca. 150 barn og unge deltok på fiskekurs, fotball, svømming, bordtennis, sykkelcross, golf, ballaktiviteter, hiphop og kunstkurs. Litteraturformidling til barn og unge Biblioteket var aktive i 2014 med formidling av litteratur til barnehager og skoler, med sommerles-kampanje og iskremfest, teaterforestillinger og lørdagsarrangementene «Kulturtimen» (åpne arrangementer i samarbeid med kulturskolen). Dette medvirket til 11% økning i utlånstall for 2014.

218 BiblioteKaren leser høyt om troll på Kulturtimen. Fotograf: Jorunn Løvlie Frivilligprisen Frivilligsentralens styre tildelte Vidar Amundsen Frivilligprisen i Prisen ble delt ut av ordfører på markeringen av Frivilligdagen i desember. Dette var første gang denne prisen ble delt ut i Fet. Aktive seniorer i Fet Frivilligsentral Treffpunkt 60+ er etablert som fast arrangement annenhver onsdag med mange brukere; hver gang. Datatreff annenhver uke er også et populært tiltak, i likhet med trimtilbudet som nå er i samarbeid med Fet IL. Skogsturene er også blitt et fast tilbud utvalgte torsdager. Kulturskolenytt 2014 Kulturskolen var aktive på konsert- og arrangementssiden også i 2014, med bl.a. prosjektene «Dunderly», «Fantasifabrikken» og Prøysen-prosjekt i samarbeid med kor og korps. Prosjektet «Ny dans for nye» ble igangsatt, bl.a. med eget tilbud for gutter. Ungdomskoret ble utvidet med konfirmantkor på høsten i samarbeid med Fet og Dalen menigheter. Flomdager Lørdag 24.mai ble det for første gang arrangert Flomdag i Fetsund sentrum. Flere hundre elever fra kulturskolen sang, spilte og danset fra scenen ved Stasjonsplenen, det var foredrag om flom og vær på biblioteket, en historisk vandring og åpen dag på Vilberg depotleir. Søndag 25.mai var det flomdag på lensene. Flere lag og foreninger bidro også disse dagene. 218

219 Dansere fra Fet kulturskole på Flomdag, mai Fotograf: Karianne Moe Tørum Hovedutfordringer Tilgjengelighet og åpningstider i biblioteket Lov om folkebibliotek ble revidert med virkning fra 2014 og lovens 1 har skjerpet kravet om aktiv formidling. Biblioteket har begrensede åpningstider sammenlignet med andre bibliotek (som følge av lav bemanning). Biblioteket har i dag hyggelige lokaler, men de er lite tilpasset moderne bibliotekdrift. Folkebibliotekloven legger opp til at «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Friluftsliv og kulturminnevern To områder innen kulturfeltet som det settes stadig større fokus på med tilhørende oppfølgingskrav fra stat og fylke er forvaltning av friluftsliv og kulturminnevern. To kommunedelplaner som berører disse områdene er under utarbeiding i 2015; Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Dette medfører økt press på saksbehandling og oppfølging av tiltak knyttet til disse områdene. Kommunen må fremover påregne å sette av stimuleringsmidler til eiere av kulturminner og støtte til egenandel til anleggsutbyggere (lag og foreninger). Forventninger om økt aktivitet og økte tilskudd Kulturenheten driftes svært rimelig, og det oppleves derfor noe utfordrende over tid å opprettholde det høye aktivitets- og utviklingsnivået med dagens bemanningsressurs, spesielt gjelder dette bibliotek og kulturadministrasjon. En ønsket igangsetting av nye tiltak i kultursektoren, utvidelse av åpningstider og økte tilskudd til lag og foreninger kan ikke gis innenfor eksisterende økonomiske rammer. Lokaler Kulturskolen ser fram til å få egne og egnede undervisnings- og øvingslokaler i ny kjeller når Fetsund gamle skole flyttes. Egne lokaler har vært et savn etter at Vidsyn II ble solgt. Frivilligsentralen og fritidsklubben mangler fortsatt egne universelt tilrettelagte forsamlingslokaler som kan disponeres daglig.

220 Skogstur med frivillig turleder Jan Sørli. Fotograf: Anne-Margrete Benæs 220

221 13 P o l i t i k k, a d m i n i s t r a s j o n o g ø v r i g e o m r å d e r Politisk ledelse Rådmannskontoret Personal- og organisasjonsenheten Økonomienheten Informasjonsteknologi Kontroll og revisjon Kirkelig Fellesråd Øvrige områder Fotograf: Jorunn Løvlie

222 13.1 Administrasjon og politikk Nøkkeltall Prioritering: 9,9 9,4 9,2 9,4 8,5 8,2 8,2 6,1 6 5,6 6 6,6 6,6 6,2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg Lønnsutgifter til administrasjon, i % av totale lønnsutgifter Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon 2014 Hovedutfordringer - administrasjon Utvidelse av det kommunale tjenestetilbudet gjør det utfordrende å utføre alle pålagte oppgaver med de ressurser som er til rådighet Drive systematisk kvalitetsutvikling og fornyelse av tjenestene. Sikre god styringsinformasjon av kommunale tjenester. Utvikle bruk av IKT systemer for mer effektiv drift og tjenesteproduksjon, herunder ambisjoner rundt e-kommune. Utfordring både internt i kommunen, mellom kommuner og eksternt ifht innbyggerne. Nye pålegg fra statlige myndigheter, i form av lov- og forskriftsendringer De siste år har statlige tilsyn økt i omfang. Hvert tilsyn krever foruten involvering i gjennomføringsfasen både etterarbeide, oppfølging og lukking av eventuelle avvik. Rekruttering og kompetansebygging, omdømmebygging. 222

223 13.2 Politisk ledelse Ansvarsområde Området Politisk ledelse omfatter politisk ledelse, formannskapskontor, styrer råd og utvalg, valg og overformynderi (overformynderiet overføres til Fylkesmannen fra sommeren 2013). Sekretærfunksjon for ordfører, det vil si å betjene ordførerfunksjonen med hensyn til administrative oppgaver slik at ordfører kan konsentrere seg om politiske oppgaver. Sekretærfunksjon for Kommunestyre, Formannskap, Koordineringsutvalg, Faste utvalg og ad-hoc utvalg, det vil si å betjene det politiske apparatet slik at de folkevalgte kan utøve sine verv. Valgavvikling, det vil si planlegge og gjennomføre valg på vegne av rådmannen slik at kommunen unngår berettigede klager fra innbyggerne og merknader fra overordnet valgmyndighet. Saksbehandling i forhold til ovennevnte ansvarsområder. Politikk og tall Valgdeltakelse i Fet 100% 80% 60% 40% 20% 0% 80,2 % St.valg ,3 % Kom.valg ,7 % St.valg ,0 % Kom.valg ,4 % St.valg 2013 Antall kvinner og menn i kommunestyret i Fet Menn Kvinner 9 Antall saker i politiske utvalg Kommunestyret Formannskapet Admin.- utvalget F. utvalg plansaker F. utvalg helse og omsorg F. utvalg F. utvalg samfunn og undervisning miljø og oppvekst F. utvalg kultur og fritid Antall møter i politiske utvalg Kommunestyret Formannskapet Admin.- utvalget F. utvalg plansaker F. utvalg helse og omsorg F. utvalg F. utvalg samfunn og undervisning miljø og oppvekst F. utvalg kultur og fritid

224 I 2014 ble det totalt avholdt 67 møter i politiske utvalg, og 607 saker ble behandlet i disse møtene. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -8,4 % -3,2 % -8,8 % -6,5 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt etter type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,7 % Driftsutgifter ,0 % Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter ,1 % Netto utgift ,5 % Fordelt etter område: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Kommunestyre/Formannskap ,2 % Styrer, råd og utvalg ,6 % Eldreråd ,8 % Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ,6 % Barn og unges Kommunestyre ,9 % Netto utgift ,5 % Lavere utbetaling av politiske godtgjørelser enn budsjettert er hovedårsak til mindreforbruket. Åkrene Stadion. Fotograf: Roger Wangberg 224

225 13.3 Rådmannskontoret Ansvarsområde Rådmannskontoret har ansvar for den strategiske ledelsen av kommunen, og for saksproduksjon til politisk nivå. Organisering av kommunen i 2 nivåer gjør at fagstillinger som ellers ville vært organisert i sektorstaber er lagt til rådmannens stab. Dette inkluderer rådgiverstillinger for barnehager, skoler, pleie og omsorg, tverrfaglig samarbeid/slt (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) og IKT. Fra høsten 2014 er i tillegg veileder for barnehagene og IKT-stilling for skolene og organisert her. Utgifter til felles drift av interkommunalt samhandlingskontor (Rælingen er vertskommune) og eiendomsskattekontor er lagt til Rådmannskontorets budsjett. Årsverk Kommentar Rådmann og kommunalsjefer 3,0 3,0 3,0 3,0 Utvalgssekretær 0,3 0,3 0,3 - Overført til politisk ledelse Rådgivere, controller, budsjettsjef 6,0 6,0 6,0 6,0 Årsverk lønnet andre budsjettkapitler* 2,6 Sum 9,3 9,3 9,3 11,6 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. * Fellesutgift grunnskole (IKT-rådgiver), fellesutgift barnehage (veileder), Tverrfaglig samarbeid / SLT Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,9 5,0 Sykefravær 2,5 % 9,0 % 3,5 % 2,0 % Medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -2,9 % -4,7 % 1,0 % -2,8 % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,6 % Driftsutgifter ,4 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,0 % Øvrige inntekter ,5 % Netto utgift ,8 % Fordelt på område: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Rådmannskontoret ,9 % Rådhuset Eiendomsskattekontor ,4 % Regionalt Samhandlingskontor ,0 % Netto utgift ,8 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk.

226 Hovedårsak til mindreforbruk er at utgifter til Eiendomsskattekontoret er blitt lavere enn budsjettert kroner er medgått til besiktigelser og taksering av eiendommer, dette var budsjettert med kroner. Dette gir kroner i mindreforbruk. Av avviket for Rådmannskontoret er kroner knyttet til variabel lønn som var regnskapssført i januar 2014 og tilbakeført til Tilsvarende tilbakeføring av lønn har ikke skjedd fra januar 2015 til regnskap i 2014, slik at sum utgifter til variabel lønn er lavere enn forutsatt. Det er regnskapsført inntekter for leie av antenneplass på taket av rådhuset på kroner, dette var ikke budsjettert, men er lagt inn i budsjettet fra Del av rådmannskontoret er fra 2015 også kommunens eiendomsskattekontor. Arbeid med innføring av eiendomsskatt har medført et betydelig arbeid i Benk på Åkrene Stadion. Fotograf: Roger Wangberg 226

227 13.4 Personal- og organisasjonsenheten Ansvarsområde Personal- og organisasjonsenheten har det faglige, strategiske og operative ansvaret for kommunens arbeidsgiverpolitikk, personaladministrasjon, HMSsystem, enhetsovergripende opplæring, lønnsforhandlinger, lærlingeordningen, arkivfunksjonen, kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet, posthåndtering og servicetorg. I tillegg har enheten ansvar for kommunens sikkerhetsklareringer. Enheten utarbeider og vedlikeholder overordnede policy-dokumenter og enhetsovergripende planer, retningslinjer og rutiner innenfor de ulike områdene. Servicetorget og arkivtjenesten er enhetens mest utadrettede virksomheter gjennom muntlige og skriftlige henvendelser og publikumsbesøk. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er Arbeidsmiljøloven, Forvaltningsloven, Kommuneloven, Offentleglova, Personvernloven, Ferieloven, Folketrygdloven, Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) m/forskrifter og Arkivloven m/forskrifter. I tillegg kommer Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen for kommunal sektor. Årsverk Kommentar Enhetsleder 1,00 1,00 1,00 1,00 Personalkontor 2,70 2,70 2,70 2,80 Servicetorget 3,00 3,30 3,30 3,30 Inkl. kommunikasjonsrådgiver Fellestjenesten og arkiv 2,70 2,70 2,70 2,60 Sum 9,40 9,70 9,70 9,70 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Tillitvalgte / hovedvernombud lønnes i tillegg fra budsjettområdet «Personalforvaltning» med 2,26 årsverk. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,4 4,7 Sykefravær 4,8 % 5,2 % 4,9 % 6,2 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -2,9 % -5,2 % -1,3 % -1,6 % Økonomi avvik i kroner Fordelt på type:* Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,1 % Porto (for rådhuset) ,9 % Kontorrekvisita (for rådhuset) ,3 % Øvrige driftsutgifter ,6 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,0 % Øvrige inntekter ,4 % Netto utgift ,6 % *Tallene er korrigert for fordelte utgifter på tjenester

228 Fordelt på område: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Personal- og organisasjonsavd ,2 % Servicetorget ,8 % Fellestjenesten ,9 % Netto utgift ,6 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Året som gikk Enheten har i 2014 arbeidet med utvikling av enheten som en helhet gjennom bla.a utarbeidelse av felles interne mål og enhetens virksomhetsplan. I 2014 har forarbeidene til ny hjemmeside pågått for fullt. Klargjøring av eldre arkivmateriale for avlevering til Statsarkivet har fortsatt som planlagt har vært preget av forarbeid og gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger innen alle forhandlingskapitlene (kap 3.4.2, kap 3.5, kap 4.A.1 og kap. 5.2). Forhandlingene for kap. 5.2 ble gjennomført som planlagt, også i år før sommerferieavvikling. På grunn av streiken ble de lokale forhandlingene for kap. 4.A.1 og kap ble gjennomført med små forskyvninger i forhold til opprinnelig plan. Alle forhandlingene ble gjennomført uten brudd. Kurs- /opplæringsvirksomheten har i 2014 prioritert en kursrekke om oppfølging av sykemeldte medarbeidere og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett, lederutviklingsprogrammet «Helsefremmende ledelse» og HMS-grunnkurs og Introduksjonskurs for nyansatte. Fra 1.april 2014 har Fet kommune i samarbeid med bedriftshelsetjenestene Romerike HMSsenter og Synergi Helse iverksatt et 2-årig prøveprosjekt for oppfølging av gravide arbeidstakere. Prosjektet har fått navnet 3-T som står for Tilrettelegging, Trekantsamtale og Trening. Prosjektet har som formål å redusere sykefraværet /stå i jobb lengst mulig blant gravide arbeidstakere. Utarbeidelse av noen viktige nye rutiner har vært prioritert i året som har gått. Her kan bl.a. nevnes rutine for Håndtering av vold og trusler mot ansatte i Fet kommune. Deltakelse i prosjekt Vekslingsmodellen et forsøk om en ny modell i lærlingeordningen har vært videreført i Det er også utarbeidet en opptrappingsplan for læreplasser i Fet kommune fram mot Pensjonsreformen i Folketrygden har også i 2014 medført økt veiledning og rådgivning til ansatte i den aktuelle aldersgruppen 228

229 13.5 Personalforvaltning Ansvarsområde Personalforvaltning er et budsjettområde for budsjettering av kommunens enhetsovergripende utgifter til personalforvaltning. Her budsjetteres utgifter til hovedtillitsvalgte, lærlingeordningen, forsikringsordninger, velferdstiltak / trivselsutvalget, diverse kontingenter, bedriftshelsetjeneste, sentrale opplæringsmidler mv. Det er Personal- og organisasjonsenheten som har ansvar for budsjettområdet. Lærlinger Tekst verbalrapportering Medarbeidere Sykefravær tillitsvalgte / lærlinger 3,8 % 4,6 % 4,5 % 4,7 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -39,5 % -8,2 % -1,0 % -1,2 % Økonomi avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter tillitsvalgte og lærlinger ,60 % Velferdstiltak ,00 % Trivselsutvalget ,20 % Stillingsannonser ,90 % Lederopplæring, annen opplæring ,20 % Personforsikringer ,30 % Norsk Pasientskadeerstatningsfond ,20 % Kontingenter (til KS kr) ,30 % Service-/Driftsavtaler, abonnementer ,08 % Bedriftshelsetjeneste ,00 % Førskolelærerutdanningen - støtte ,00 % Merverdiavgift ,90 % Stipendier ,70 % Øvrige driftsutgifter ,50 % Syke- og svangerskapsrefusjoner Merverdiavgift - kompensasjon ,90 % Lærlingetilskudd ,50 % Tilskudd OU-midler ,00 % Øvrige inntekter ,60 % Netto utgift ,20 % I 2.tertial 2014 ble budsjett for personalforvaltning / lærlinger redusert med i alt 0,520 mill kroner. Endelig regnskap viser mindreforbruk ut over dette med 0,068 mill kroner. Dette innebærer et lavere netto forbruk enn lagt til grunn i opprinnelig budsjett for 2014 med ca 0,6 mill kroner.

230 Året som gikk Kurs- /opplæringsvirksomheten har vært noe høyere i 2014 enn i I 2014 har det bl.a vært gjennomført: - Lederutviklingsprogram med tittelen «Helsefremmende ledelse». Programmet har inneholdt samlinger med ledere på flere nivå og en samling med verneombud, tillitsvalgte og enhetsledere sammen. - HMS Grunnkurs for nye ledere og verneombud er gjennomført i samarbeid med Romerike HMS-senter - Oppfølging av sykemeldte medarbeidere og kurs i tilretteleggingsplikt og styringsrett har også i 2014 vært gjennomført i samarbeid med NAV arbeidslivssenter. - Introduksjonskurs for nyansatte ble gjennomført i mai Web-workshop har vært gjennomført jevnlig gjennom hele året - Drop-in-kurs i HRM-Rekrutteringsmodulen, i saksbehandlingssystemet e-phorte og i tidregistreringssystemet TidBANK har vært jevnlig gjennomført i Det har kun vært avhold ett Personalforum i 2014 med tema: Oppfølging av gravide arbeidstakere. Lærlingeordningen er videreført og antallet lærlinger er økt med 3 i tråd med opptrappingsplanen fram mot Kommunens deltakelse i prosjekt Vekslingsmodellen har i 2014 gitt veiledere og fagansvarlige for lærlingene økt kompetanse gjennom deltakelse i nettverksarbeid, hospitering i videregående skole og kurs i regi av Fylkeskommunen. Trivselsutvalget fikk i 2014 godkjent nye retningslinjer. Utvalget har også i 2014 gitt økonomisk støtte til Bedriftsidrettslaget. Det har gjennomført flere trivselsfremmende aktiviteter for alle ansatte i kommunen. Eksempelvis guidet tur i Skulpturparken i Ekebergåsen i Oslo, flere konserter, julebord og den tradisjonelle julehyggen. Aktivitetene dekkes både med budsjetterte midler og egenandeler. 230

231 13.6 Økonomienheten Ansvarsområde Økonomienheten har det faglige og operative ansvaret for regnskap og lønn for Fet kommune og Kirkelig Fellesråd i medhold av gjeldende lovverk. Økonomienheten gir den enkelte enhet bistand og rådgivning innenfor fagfeltene regnskap, fakturering, innkjøp og lønn. Økonomienheten har videre ansvar for innfordring av kommunale krav, finans-, likviditetsog låneforvaltning samt beregninger av kommunens kostnader til pensjon. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er: Kommuneloven m/forskrifter, Bokføringsloven, Lov om offentlige anskaffelser m/forskrifter, Inkassoloven, Tvangsfullbyrdelsesloven, Forvaltningsloven, Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og Lov om folketrygd. I tillegg kommer Hovedavtalene og Hovedtariffavtalene på kommunal og statlig sektor. Årsverk Kommentar Enhetsleder 1,0 1,0 1,0 1,0 Lønn/fravær 2,0 2,0 2,0 2,0 Fakt. /innfordr. 1,5 1,5 1,5 1,5 inninnfordring Regnskap 2,5 2,5 2,5 2,5 Innkjøp 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum 8,0 8,0 8,0 8,0 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse 4,7 4,8 Sykefravær 4,4 % 2,4 % 2,8 % 2,1 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -3,9 % -4,3 % -3,9 % -2,9 % Økonomi avvik i kroner Fordelt etter type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,0 % Kemneren i Skedsmo ,0 % Driftsutgifter ,0 % Sum utgifter ,28 % Syke- og svangerskapsrefusjoner ,8 % Fakturagebyrer ,4 % Purregebyrer ,5 % Øvrige inntekter ,6 % Sum inntekter ,56 % Netto utgift ,9 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk.

232 Enheten gikk med et samlet mindreforbruk på 0,196 mill. kroner. Fet sin andel av Kemnerkontorets utgifter i Skedsmo kommune viser en besparelse, mens driftsutgifter viser en overskridelse som i hovedsak skyldes engangsutgift ved innføring av A- melding. Budsjetterte gebyrinntekter er anslag, og regnskapet viser merinntekter. Purregebyrer viser en kraftig økning, som i hovedsak skyldes en økning i fra 2 til 4 terminer fakturering på kommunale avgifter samt 2 terminer fakturering av eiendomsskatt. Merinntekt øvrig inntekter skyldes i hovedsak økt andel fra selvkostområdene. Året som gikk I tillegg til ordinære driftsoppgaver har det vært stort fokus på implementering av elektroniske løsninger som gir engangsregistrering. Flere løsninger er delvis og helt tatt i bruk, som Min Side, elektroniske timelister, E-ordre og innlesning av elektronisk fravær fra pleie- og omsorgssektoren. Elektroniske reiseregningsmodul er forsinket fra leverandør. A-melding, elektronisk rapportering av data knyttet til lønn, arbeidsforhold og statistikk, er tatt i bruk fra Ny rapporteringsmåte fra staten har medført mye arbeid med tilrettelegging i Skattekort hentes elektronisk fra Fakturering av kommunale avgifter har økt fra 2 til 4 terminer. I tillegg ble eiendomsskatt innført og dette er fakturert i 2 terminer. Dette betyr økt arbeidsmengde på fakturering og innfordring. Totalt innfordret var 98,3%, og viser at vi har lite utestående fordringer i Fet. Det er stort fokus på innkjøp, og omsetningen i det elektroniske innkjøpssystemet har nesten tredoblet seg fra 2013 til Dette bidrar til effektivisering av prosessene. Kommunestyret vedtok ny samarbeidsavtale om interkommunalt innkjøpssamarbeid i

233 13.7 Informasjonsteknologi IKT er organisasjonens teknologi for samhandling og gode prosesser med effektiv arbeidsflyt. Bruk av informasjonsteknologi gjør det mulig å arbeide på bedre måter. Gevinstene kan være økt effektivitet, bedre kvalitet på tjenestene og mer brukervennlige digitale tjenester. Det er et uttrykt statlig mål at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for innbyggernes kontakt med det offentlige. Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en av skolenes basisferdigheter. Bruk av digitale verktøy skal være med på å øke elevenes læringsutbytte og bidra til bedre samhandling i skoleverket. Digitale verktøy skal være med på å forsterke barns utvikling og til støtte for målene i barnehagene. Informasjonssikkerhet står sentralt i IKT arbeidet. Dette sammen med arbeidet med å tilfredsstille nye myndighetsarbeid er prioriterte arbeidsområder. Mye av det arbeidet som gjøres med informasjonsteknologi i kommunen gjøres i samarbeid med Øyeren IKT og samarbeidskommunene Enebakk og Rælingen. På ansvarsområdet IKT ligger betaling til Øyeren IKT for drift av infrastruktur, serverpark m.m., service- og driftsavtaler for IKT, kommunikasjon- og linjeleie, telefoni og kopimaskiner på rådhuset. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -2,2 % -0,4 % -0,1 % -4,2 % Økonomi avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Kommunikasjon, linjeleie ,80 % Opplæring / kurs ,42 % Lisenser og kontingenter ,36 % Leasing/leie kontormaskiner ,05 % Service-/driftsavtaler, It ,69 % Konsulenttjenester ,63 % Til Øyeren IKT ,45 % Merverdiavgift ,83 % Øvrige driftsutgifter ,70 % Merverdiavgift - kompensasjon ,83 % Sum utgifter ,81 % Øvrige inntekter ,33 % Sum inntekter ,52 % Netto utgift ,20 % I tråd med rådmannens forventninger om å redusere utgifter siste kvartal 2014, har det blitt gjort det som er mulig for å redusere nye anskaffelser og utgifter til IKT. Den største besparelsen det siste året er utgifter til leasing/leie av kopimaskiner på rådhuset. I budsjettvedtaket for 2014 ble budsjettet redusert med kroner for reduserte utgifter til kopi/skrivere på rådhuset. Videre ble budsjettet i 2.tertial redusert med ytterligere kroner. Regnskapet viser selv etter dette en besparelse på kroner. I sum er dermed kroner spart på oppsigelse av gamle avtaler og leasing av nye maskiner med ny leverandør.

234 Utgiftene til kommunikasjon/linjeleie er også redusert i alt med kroner. God styring og oppfølging av service-, driftsavtaler har medført en mindre utgift til dette på kroner. Utgifter til opplæring/kurs har økt da bl.a. også læreres deltakelse på «NKUL», nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring, er lagt inn her. Økning til konsulenttjenester har f.o.f. forbindelse med utgifter til ulikt telefoniarbeid og for vurdering av bredbåndstilbudet i Fet kommune. Året som gikk Det har vært mye arbeid i å få etablert nye kopi-, print maskiner i kommunen. Dette er et arbeid som er gjennomført både på rådhuset og i flere enheter/lokasjoner. Dette vil gi besparelser til administrative utgifter i kommunen. Hjemmetjenesten har i 2014 tatt i bruk nettbrett i sitt arbeid. Dette har medført at en til enhver tid har oppdaterte pasientjournaler, har bedre kvalitet i dokumentasjon og spart tid ved rask tilgang til pasientinformasjon når dette trengs. I forbindelse med tiknytningen til Norsk helsenett har det vært gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til IKT støtten for helse og omsorgstjenestene i Enebakk, Rælingen og Fet. Utgifter til en vaktordning er lagt inn i budsjettet for Fra 29.april ble det mulig for elever og lærere i skolen i Fet og logge seg på ulike programmer med ett og samme brukernavn og passord gjennom etableringen av «Feide». Hensikt: - Raskere oppstart av timer hvor IKT brukes - «Samme nøkkel» åpner mange tjenester uten at det går ut over sikkerheten - Tilgang til tjenester, også hjemmefra - Økt personvern og informasjonssikkerhet Prosjekt Digital ringperm bruk av One Note har blitt videreført også i Prosjektet som startet opp høsten på to av kommunens skoler har vist hvordan en kan bruke nettbaserte løsninger og skytjenester i skolen. Garderåsen skole sitt arbeid ble et velfortjent innslag på TV2 nyhetene 9.mai 2014! Det har vært nedlagt mye arbeid i å tilrettelegge for «Office 365» for skolene for bl.a. videreutvikling av One Note og for opprettelse av e-post for elever og deling av undervisningsrelaterte opplegg «i skya» for elver og lærere. Det har blitt anskaffet ipader med gode apper til barnehagene og gjennomført opplæring i bruken høsten Hovedutfordringer Fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bedre digitale tjenester og digital bruk for økt effektivitet, bedre kvalitet og mer brukervennlige digitale tjenester. Kommunen har som ambisjon helelektronisk saksbehandling og arkiv med elektronisk godkjenning innen Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en av skolenes basisferdigheter. Arbeidet med å få etablert Office 365 og nytt skoleadministrativt system har høy prioritet våren Det vil våren 2015 bli en gjennomgang av informasjonssikkerheten i kommunen. 234

235 13.8 Kontroll og revisjon Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -6,1 % -3,0 % -4,8 % -1,9 % Økonomi avvik i kroner Fordelt på type: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Lønnsutgifter ,7 % Driftsutgifter ,3 % Øvrige inntekter ,6 % Netto utgift ,9 % Fordelt på område: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Kontrollutvalg ,4 % Revisjon ,4 % Netto utgift ,9 % 13.9 Heia ViTa AS Avvik Økonomi, %-vis netto avvik 0,9 % -0,7 % -1,1 % -1,1 % Økonomi avvik i kroner Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Tilskudd til Heia Vita AS ,1 % Netto utgift ,1 % Tros- og livssynssamfunn Tilskuddet beregnes ut i fra kommunens overføring til Kirkelig fellesråd (korrigert for utgifter til gravlunder), samt kapitalutgifter for kirkelige formål. Denne summen fordeles på antall medlemmer i statskirken, som gir tilskuddsats per medlem. Satsen utbetales som tilskudd til trosog livssynssamfunn på bakgrunn av antall medlemmer bosatt i Fet kommune. Avvik Økonomi, %-vis netto avvik -2,2 % 16,7 % 2,8 % 14,3 % Økonomi avvik i kroner Tilskudd utbetalt Per oktober mottar kommunen en liste fra Brønnøysundregistrene som angir hvilke trossamfunn og hvor mange medlemmer kommunen skal utbetale tilskudd for. Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn Den Norske Kirke som det betales tilskudd for, er økt med 125 personer fra Kirkelig Fellesråd Regnskap Tilskudd til Kirkelig Fellesråd Betaling fra Kirken for kommunal tjenesteyting Netto utgift til Kirkelig Fellesråd Tilskudd til Kirkelig Fellesråd samt betaling for kommunal tjenesteyting er utbetalt og regnskapsført i tråd med budsjett alle år (dvs avvik = kr 0).

236 Fet Kirke. Fotograf: Roger Wangberg. 236

237 13.12 Årsrapport fra Kirkelig Fellesråd Resultatvurdering Kirkelig Fellesråd fører et eget regnskap med egen balanse. Økonomisk avvik for Kirkelig Fellesråd påvirker ikke Fet kommunes resultat med mer eller mindreforbruk. Kirkelig Fellesråd sitt driftsregnskap for 2014 viser et mindreforbruk på kr ,55. Overskuddet skriver seg fra sykepenger og permisjoner blant de fast ansatte. Vi har hatt kantor og en halv stilling organist/trosoplærer i permisjon mye av Ved begynnelsen av året hadde ikke kirkelig fellesråd et budsjett i balanse. For å forebygge underskudd ved årets slutt ble det søkt om vikar til bare den ene stillingen. Kommunen bidro også med ekstra tilskudd i løpet av året. Prioriterte områder 2014 Arbeidsmiljø og fellesskap i staben. Arbeidsmiljøet i staben følges opp daglig. I 2014 har vi ikke hatt noen større prosjekter siden flere har vært ute i permisjon, samt annet fravær blant de faste ansatte. Trosopplæring Vår kateket/trosopplærer sluttet i stillingen 31. januar. Det er vanskelig å få søkere til disse stillingene, og første gang var det ingen søkere. Vi fikk inn personer til å ta enkeltprosjekter i trosopplæringen og konfirmantundervisningen, men noen av de nye prosjektene måtte stå på vent til ny person var tilsatt. 1.august ble ny denne gang menighetspedagog tilsatt. Planen utvikles videre samtidig som vi må ha i gang tiltakene. «Lys Våken» - første helg i advent hadde rekordmange påmeldte i år åringer. Det ble en suksess. Menighetsbladet Menighetsbladet i Fet kommer fortsatt med 5 nummer i året. Det er ikke kapasitet i redaksjonen til mer. Redaksjonen skulle gjerne vært styrket med en eller to personer. Redaksjonen skriver for alle døpte i vår kommune. Opplaget ble økt i 2014 til eksemplarer. Ny layout er utviklet ny fra nr 5 i Fet Røde Kors har arbeidet med å dele ut bladet. Det legges i alle postkasser i kommunen. Samarbeidet med Røde Kors er meget godt det samme gjelder samarbeidet med trykkeriet 07-gruppen. På vei mot ny kirkeordning Nye høringer og spørsmålsrunder vedrørende nye måter å organisere den norske kirke på vil være sentralt i fellesrådets- og menighetsrådenes arbeid i årene fremover. I 2014 har vi hatt tre store temaer på høring. Kirkebygg endring i regelverk høring med frist 16. juni 2014, NOU 2014:2 Lik og Likskap (om betaling for kremasjon, gravlegging og grav) med høringsfrist 1. oktober 2014 og Staten og Den norske kirke et tydelig skille med høringsfrist 1. november Fellesrådet og menighetsrådene har nedlagt mye arbeid med dette. Samlokalisering av staben. Det har ikke skjedd noe i 2014 tegningene ligger der til muligheten byr seg. Fet kirkegård/gravplass Det største prosjektet i 2014 var beskjæringen av store trær lang Jahrenveien og på parkeringsplassen ved Fet kirke og kirkegård. Et firma med lift og spesialutstyr ble engasjert. Samtidig har Vegvesenet fjernet hele alleen opp til kirken på grunn av gravearbeider. Det blir plantet ny alle.

238 De ansatte har foretatt grøfting ved G-feltet på den gamle kirkegården (feltet i midten av kirkegården). Her ble det også gjort forberedelse til ny vannpost for urnelunden. Nye investeringer som var nødvendige: 3 nye søppelstativer, nytt urnebor med motor (lettere for å sette ned urner i vinterhalvåret), nytt snøskjær til traktor, 2 nye jordoverdekningsmatter samt ny bårevogn til gravferder som har større og tyngre kister. Plangruppa for bevaring av gravplassene i Fet. Arbeidsgruppa har vært på befaring i Trøgstad som har ferdig plan. Registreringsarbeidet er nesten fullført takket være representanten fra Historielaget. Tidsplan for arbeidet er i løpet av Minnelund på Fet kirkegård Prosjektet ligger ferdig til å starte opp, og i kommunens planer (2014) ligger det finansiering inne i Kirkebygg, kapell og andre bygg Det ble oppdaget tilløp til varmegang i inntaket for strøm til oppvarming i kirkene. Verst var det i Fet kirke hvor det ble en kortslutning. Dette må utbedres med det aller første. Det er like gammelt opplegg i Dalen kirke og gravkapellet så dette må tas med i neste budsjettrunde. Gravkapellet trenger en mer omfattende restaurering. Økonomi Driftsrammen i fellesrådet har vært meget knapp over flere år. Grunnen til overskudd i 2014 er sykepenger og lønnsmidler fra fast ansatte som har hatt permisjon av ulike grunner. Økonomien har vært en av hovedgrunnene til at det ikke har vært engasjert vikarer fullt ut i alle stillinger, men en annen årsak er at det er vanskelig å få kvalifiserte folk inn i vikariater på såpass kort varsel for så korte perioder. Driften av gravferdsvirksomheten krever sitt enten det er rammer for det eller ikke. Det er mye gammelt utstyr i virksomheten som må som burde vært skiftet ut. I 2014 har driften av gravplassene og gravferdsvirksomheten krevd kr ,- mer enn budsjettert. Inntektene på området har vært helt i tråd med det budsjetterte. Dette gjør at driften av gravplassene går på bekostning av kirkebygg og andre prosjekter i fellesrådsområdet. Konklusjon og perspektiv videre Den gamle alleen opp til Fet kirke. Fotograf: Roger Wangberg. Økonomi drift Det var helt nødvendig for videre drift at kommunen la inn en ekstra økning i rammen til kirkelig fellesråd fra og med Det gjør at kirkelig fellesråd går inn i 2015 med et budsjett i balanse noe som ikke har skjedd siden Fet gravkapell Fet gravkapell skulle vært restaurert. Det er stort behov for dette både for å sikre at bygningen blir ivaretatt, og så kunne den ha vært brukt til aktiviteter for menigheten samt et bedre tilbud for livssynsnøytrale gravferdshandlinger. 238

239 Fet kirkegård. Fotograf: Roger Wangberg. Ny gravplass Kirkelig fellesråd har etterspurt planlegging av ny gravplass. Det må tas stilling til hvor ny gravplass skal anlegges eller utvidelse skal skje. Ny gravferdslov trådte i kraft 1. januar 2012, og den utfordrer oss blant annet på dette med tilrettelagte graver for andre tros- og livssynssamfunn. Det kreves nå tilrettelagt grav eller at fellesråd/kommune koster tilrettelagt grav et annet sted dersom det ikke finnes en god løsning innen kommunen. Etter endringene mellom staten og den norske kirke skal det livssynsåpne legges til rette for på gravplassene. Fellesrådet er bevisste på dette ansvaret som kommunens forvalter av gravplassene i Fet for alle innbyggere. Ny kirkeordning i 2020? Hvordan den framtidige kirkeordningen vil bli er et tema som både råd, ansatte og frivillige innen den norske kirke synes er svært viktig. Hvordan vil kommunene endre seg? Her er det foreløpig flere spørsmål enn svar. Høringsprosessen «Veivalg for fremtidig kirkeordning» er nå i gang med høringsfrist 15. mai. Vårt arbeid må være å komme med gjennomtenkte og konstruktive svar i høringsprosessene. Samtidig må vi jobbe aktivt og fremtidsrettet med den kirken vi har på nåværende tidspunkt. Fetsund, 13. mars. 15 Sølvi Støvind Kirkeverge/Daglig leder

240 240

241 14 K o m m u n e p l a n e n s f o k u s o m r å d e r Vintertrær. Fotograf: Jorunn Løvlie Grønn kommune Levende samfunn Lokaldemokrati Barn og unges oppvekstmiljø Kultur Økonomi Tjenester og brukere Organisasjon og medarbeidere

242 14.1 Fokusområde grønn kommune Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde grønn kommune: Fet skal forbli en grønn kommune. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med å bevare kulturlandskapet, sikre innbyggerne tilgang til utmark og grønne lunger, unngå forurensning samt å ha mer effektiv og miljøvennlig energibruk og redusere utslipp av klimagasser. Bevaring av kulturlandskapet Måleindikator Målemetode Ambisjon Grad av gjengroing av kulturlandskapet Visuell fjernvirkning av nye utbyggingsområder Hver reguleringsplan vurderes ifht visuelle fjernvirkninger, måles ved hver reguleringsplan Unngå ytterligere gjengroing Unngå negative konsekvenser av utbyggingsområder Grad av gjengroing av kulturlandskapet Kommunen har ikke etablert metoder for å måle graden av gjengroing i kulturlandskapet i Fet. På nasjonalt nivå overvåker Skog og landskap endringer som skjer i jordbrukslandskapet gjennom 3Q-programmet (Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap). Siste tilgjengelige rapport fra 2005, viser at omdisponering av dyrka og dyrkbar jord er en større utfordring enn gjengroing i Akershus generelt. Utsikt mot Monsrudvika. Fotograf: Roger Wangberg. 242

243 Visuell fjernvirkning av nye utbyggingsområder Her menes hvordan framstår et utbyggingsområde i Fet sett fra avstand. Dette ivaretas ved utarbeiding og oppfølging av reguleringsplaner. Sikre innbyggerne tilgang til utmark og grønne lunger Måleindikator Målemetode Ambisjon Områder avsatt til grøntareal i sentrum* Registrere %-vis andel grønt-områder i sentrum, måles årlig ifbm årsrapport Prosentvis andel områder regulert til grøntareal i sentrum økes Innbyggernes opplevelse av tilgang til grønne lunger i sentrum* Innbyggerundersøkelse 3,8 3,8 4,0 4,2 Innbyggernes opplevelse Innbyggerundersøkelse 5,3 5,3 5,3 5,3 av tilgang til utmark * Med sentrum forstås de arealer som ligger i Fetsund sentrum. Områder avsatt til grøntareal i sentrum Andelen områder regulert til grøntområder fastsettes pr. definisjon gjennom behandling av reguleringsplaner og kommunedelplaner. Unngå forurensning Utslipp av næringssalter og jord-partikler til vann og vassdrag Ikke gjennomført i 2014 Måleindikator Målemetode Ambisjon Redusere Statistikk over høstpløyingen avrenning fra med 30 % i jordbruket, måles årlig erosjonsifbm årsrapport klasse 3 og 4 Innbyggernes opplevelse av forurensningssituasjonen i kommunen Den synlige biltrafikken *Årsdøgntrafikk målt ved Kringen %vis økning i investeringsramme avløp, måles ifbm årsregnskap Innbyggerundersøkelse Statens vegvesen sin statistikk over biltrafikken på riksvei 22, måles årlig ifb. Årsrapport* Øke investeringsrammen til avkloakkering med 25 % Riksvei 22 i tunnel under Glomma innen ,0 4,2 4, Utslipp av næringssalter og jordpartikler til vann og vassdrag Dette er ikke målt. Avrenning fra jordbruket Arbeidet med EUs vanndirektiv fortsetter i kommunens vannområder Leira/Nitelva, Glomma og Øyeren. Overvåking av vannkvaliteten skjer løpende i samarbeid med andre kommuner.

244 Økning investeringsramme VAR Kommuneplanen peker på at avkloakkering kan være et viktig tiltak for å unngå forurensning. Den nevner spesielt boliger uten kommunal tilknytning. Vel så viktige tiltak for å unngå kloakkforurensning er vedlikehold og rehabilitering av ledingsnett og pumpestasjoner og ikke minst å erstatte det gamle renseanlegget med et nytt. Nytt renseanlegg er under oppføring i Sørum kommune. Innbyggernes generelle opplevelse av forurensningssituasjonen Begrepet forurensningssituasjon er vidt, og kan favne både utslipp til luft, utslipp til vann og annet. På konkrete spørsmål knyttet til kloakknett, rensing av kloakk og forurensning knyttet til kloakk, scorer kommunen godt; nemlig mellom 4,7og 5,1. Det er ikke gjennomført innbyggerundersøkelse i Den synlige biltrafikken Biltrafikken på målepunkt Isakbekken har økt med 7,9 % fra 2005 til Trafikken på målepunkt Kringen har økt med 11,9 % i samme periode. Tallene er hentet fra: Tall for 2014 er ikke ferdig utarbeidet fra Veivesenet på rapporteringstidspunktet. Mer effektiv og miljøvennlig energibruk og reduserte utslipp av klimagasser Måleindikator Målemetode Ambisjon Utslipp av Statistikk over utslipp av klimagasser, Reduksjon i tonn tonn tonn klimagasser måles hvert år ifbm årsrapport klimagasser co2 co2 co2 Graden av effektiv og miljøvennlig energibruk Bruken av kollektivtransport Antall kommunale tiltak rettet mot effektiv og miljøvennlig energibruk, måles årlig ifbm årsrapport Antall arbeidsreiser med tog/buss til/fra Fetsund, måles årlig ifbm årsrapport Økt energi-sparing og miljøvennlig energibruk Økt bruk av kollektivtransport Fra 2012 publiserer ikke SSB tall for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Bakgrunnen for beslutningen er at Statistisk sentralbyrå (SSB) over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale energi- og utslippstatistikken som ikke god nok. Togbrua om vinteren. Fotograf: Roger Wangberg. 244

245 14.2 Fokusområde levende samfunn Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde levende samfunn: Fet kommune skal være et levende lokalsamfunn. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med bedre infrastruktur, mer næringsutvikling, aktivitet og liv i Fetsund sentrum og livskraftige grendesamfunn. Bedre infrastruktur Måleindikator Målemetode Ambisjon Tilfredshet med trafikksikkerhet for myke trafikanter Innbyggernes opplevelse av den kommunale veistandard *Fetsund Brygge og Berget Veilister med antall nye meter gang- og sykkelvei, måles årlig ifbm årsrapport Registrere antall km farlig skolevei, måles årlig ifbm årsrapport Innbyggerundersøkelse: Innbyggernes opplevelse av trafikksikkerhet: - der du bor? - trygghet for barna på skoleveien? - din trygghet som fotgjenger / syklist? Innbyggerundersøkelse Gang- og sykkelsti i Fjellsrud- og Nerdrumsområdet og på nye boligfelt Øke veistandarden ,5 km 3,4 3,4 3, ,2 km* 3,3 3,3 3,2 3,4 3,3 3,3 2,7 2,9 3,2 Trafikksikkerhet for myke trafikanter Kommuneplanen og trafikksikkerhetsplanene til Fet beskriver trafikksikkerhetsbildet i kommunen, og hvilke områder som er vedtatt prioritert. Veistandard Innbyggernes opplevelse av veistandarden gjelder ikke bare de kommunale veiene, men vil også inkludere standarden og fremkommelighet på fylkes- og riksveier, hvor det er Statens vegvesen som har ansvaret. Mer næringsutvikling Måleindikator Målemetode Ambisjon Registrere antall nye 4 nye nærings- Antall nye næringsetableringer nærings-etableringer, måles etableringer årlig ifbm årsrapport årlig I følge tall fra Brønnøysundregistrene ble det i løpet av 2012 foretatt 45 nyregistreringer i foretaksregisteret for Fet (inkluderer ikke enhetsregisteret). I samme periode var det et tilsvarende antall oppløsninger og slettinger i foretaksregisteret.

246 Aktivitet og liv i Fetsund Sentrum Måleindikator Målemetode Ambisjon nye Registrere antall nye etableringer i etableringer i sentrum, sentrum hvert måles årlig ifbm årsrapport år Aktivitetsnivået i sentrum Innbyggernes opplevelse av graden av folkeliv og aktiviteter i Fetsund sentrum Livskraftige grendesamfunn 3,2 3,3 3,5 Måleindikator Målemetode Aktivitetsnivået i I Innbyggernes opplevelse av graden av 3,4 3,4 3,5 3,5 nærmiljøene folkeliv og aktiviteter i nærmiljøet Fetsundbrua. Fotograf: Roger Wangberg. 246

247 14.3 Fokusområde lokaldemokrati Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde lokaldemokrati: Styrket lokaldemokrati. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med å skape engasjement i befolkningen, skape tilhørighet og eierskap til kommunen, samt samhandling og felleskap. Skape engasjement i befolkningen Måleindikator Målemetode Ambisjon Valgdeltakelse %-vis valgdeltakelse >75 % 64,3 % 80,7 % 66,0 % 82,4% Graden av politisk deltakelse Antall verv / antall personer med verv Økt deltakelse i politiske verv Grad av Økt ungdoms- Medlemstall i lokale politiske ungdomspolitisk politisk ungdomsorganisasjoner engasjement engasjement Skape tilhørighet og eierskap til kommunen Måleindikator Målemetode Innbyggernes opplevde følelse av tilhørighet og Innbyggerundersøkelse eierskap til kommunen 4,4 4,3 4,4 Det er ikke avholdt innbyggerundersøkelse i Samhandling og felleskap Måleindikator Målemetode Ambisjon Antall avholdte folkemøter Telle antall folkemøter og antall deltakere Minst 2 folkemøter årlig med godt oppmøte Antall avholdte Telle antall avholdte nettdebatter, og nettdebatter antall treff Aktiv debattside på nett Ikke målt.

248 14.4 Fokusområde barn og unges oppvekstmiljø Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde barn og unge: Fet skal være en trygg oppvekstkommune for barn og unge. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med å styrke tverrfaglig samarbeid, fritidstilbud for barn og unge, og å utvikle nærmiljøene. Styrke tverrfaglig samarbeid Måleindikator Målemetode Ambisjon Plan for tverrfaglig samarbeid Evaluering barn og unge implementeres av samarbeidet Årlig evaluering og rapportering til Tverrfaglig Forum Fet kommune er organisert etter en felles modell for tverrfaglig samarbeid, jmf Handlingsplan for tverrfaglig samarbeid vedtatt Se kapittel Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT. Fritidstilbud for barn og unge Måleindikator Målemetode Ambisjon Antall nye fritidstilbud Registrere antall nye fritidstiltak rettet Dobling i antall nye fritidstilbud rettet mot barn og unge mot barn og unge rettet mot barn og unge Utvikle nærmiljøene Måleindikator Målemetode Ambisjon Ungdommens opplevde følelse av Spørreundersøkelse på Øke ungdommens opplevde identitet og tilhørighet til kommunen ungdomstrinnet følelse av identitet og tilhørighet Figur BUKS på Eidsvollbygningen. ifb grunnlovsjubileet. Fotograf: Gro Børrud. 248

249 14.5 Fokusområde kultur Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde kultur: Fet kommune skal ha et variert og tilpasset kulturliv. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet må kulturenheten styrkes og det må etableres gode samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner. Variert kulturliv Måleindikator Målemetode Ambisjon Aktivitetsnivået i bygda Registrere antall lag og foreninger i bygda Øke aktivitetsnivået med 11 % 124 lag 124 lag 124 lag 125 lag Bredden i aktivitetene Registrere ulike grupper av lag og foreninger Øke bredden i aktivitetene med 5 % Antall igangsatte informasjons- /kommunikasjonstiltak Registrere antall igangsatte info.tiltak Øke antall i gangsatte tiltak med 50 % Aktivitetsnivå og bredden i aktivitetene Ved årsskiftet var det 125 lag og foreninger i Fet kommune oppført på kommunens nettside. Lagene dekker et bredt interesseområde. Stabburet på Søndre Bjanes med nye informasjonstavler laget av STYRK til de nye natur- og kulturløypene 2014 Antall igangsatte informasjons-/kommunikasjonstiltak Kulturskolen, biblioteket, frivilligsentralen, kulturkontoret og fritidsklubben lager jevnlig informasjonsmateriell, som for eksempel informasjonsskriv til elever og brukere, plakater, løpesedler, artikler til Fetmagasinet og pressemeldinger. Fet kommunes hjemmeside brukes aktivt.

250 Styrke kulturenheten Måleindikator Målemetode Ambisjon Måloppnåelse %-vis styrkning av kulturbudsjettet Måle realveksten i kulturbudsjettet 12 % økning i kulturbudsjettet Målet anses å være nådd ifb budsjettvedtak for Nært samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner Måleindikator Målemetode Ambisjon Antall igangsatte Registrere antall 6 nye samarbeidstiltak 6 12 samarbeidstiltak samarbeidstiltak Antall igangsatte samarbeidstiltak Kulturenheten har et godt samarbeid med lag og foreninger og enkeltpersoner i Fet om kulturarrangementer, aktiviteter, ivaretakelse av kulturminner, tilrettelegging for friluftsliv og folkehelsefremmende møteplasser for innbyggerne. Kulturenheten følger opp mange ulike partnerskapsavtaler og samarbeidsavtaler med frivillige lag og foreninger, tilbyr instruksjons- og opplæringstjenester, hjelp med søknader om tilskuddsmidler og hjelper med å informere om lagenes ulike tilbud. I tillegg samarbeides det med flere enheter i kommunen, med andre kommuner, med Fetsund lenser, og med Fet og Dalen menigheter. Trim 60+ med fysioterapeut Marit Fjøren, Fet IL og frivilligsentralen, 2014 Kulturskolen inviterer publikum med under Flomdager, Fotograf: Ingun Elvhaug. 250

251 14.6 Fokusområde tjenester og brukere Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde brukere / tjenester: Kvalitet i tjenester og fornøyde brukere. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med god tjenestekvalitet, brukermedvirkning, presis informasjon og god planlegging av tjenesteutvikling. God tjenestekvalitet Måleindikator Målemetode Ambisjon, skala fra 1-6 Brukertilfredshet Brukerundersøkelse 5,0 4,0 Dekningsgrader og målt kvalitet Spesifisert på enhetene På landssnittet eller 5 % over Brukermedvirkning Måleindikator Målemetode Ambisjon, skala fra 1-6 Tilfredshet ifht brukermedvirkning Brukerundersøkelse 5,0 4,0 Presis informasjon Måleindikator Målemetode Ambisjon, skala fra 1-6 Målrettet og tilrettelagt informasjon God planlegging av tjenesteutvikling Brukerundersøkelse 5,0 4,0 Måleindikator Målemetode Ambisjon God planlegging av Samtlige planer rullert, Antall rullerte hovedplaner Tjenestetilbudet vedtatt og oppfulgt i perioden Brukerundersøkelser Fet kommune har per i dag ikke grunnlag for å fremskaffe korrekt statistisk oppsummert resultat på kommunenivå. De resultater som finnes for hver enkelt enhet er presentert for hver enkelte enhet i årsrapporten.

252 14.7 Fokusområde organisasjon og medarbeidere Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde medarbeidere og organisasjon: En effektiv og kompetent, inkluderende og lærende organisasjon. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med tydelig ledelse, godt arbeidsmiljø, ha en kultur for læring og fornyelse og følge opp IA-avtalen. Tydelig ledelse Måleindikator Målemetode Ambisjon Faglig og mellommenneskelig ledelse Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse 4,5 4,0 4,6 4,6 4,5 Måleindikator Målemetode Ambisjon Trivsel og motivasjon 5,0 4,5 4,7 4,7 4,7 Medarbeiderundersøkelse Organisering og felleskap 4,5 3,5 4,4 4,5 4,5 Kultur for læring og fornyelse Måleindikator Målemetode Ambisjon Jobbinnhold og arbeidsvilkår Medarbeiderundersøkelse 4,5 3,5 4,5 4,5 4,6 Fra 2013 har Fet kommune tatt i bruk en ny medarbeiderundersøkelse. Spørsmålene er endret fra tidligere undersøkelser, slik at besvarelser og poeng ikke er direkte sammenliknbare med tidligere undersøkelser. Totalt for hele undersøkelsen har Fet kommune en skåre på 4,6 i Vurderingsskalaen går fremdeles fra 1-6, hvor 1 er lavest og 6 er høyest. Svarprosenten ved medarbeiderundersøkelsen i 2014 var på 80 %, en økning fra 64 % i Medarbeiderundersøkelsen for 2013 og 2014 kan oppsummeres under følgende temaer slik: Tema Tema Organisering av arbeidet 4,7 4,6 Overordnet ledelse 4,3 4,3 Innhold i jobben 5,0 4,9 Faglig og personlig utvikling 4,6 4,5 Fysisk arbeidsmiljø 4,4 4,2 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,2 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,0 5,0 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,8 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 4,9 Helhetsvurdering 4,7 4,6 Nærmeste leder 4,6 4,7 Snitt totalt 4,7 4,6 Medarbeidersamtale 4,7 4,8 Undersøkelsens viktigste funn er: Det psykososiale arbeidsmiljøet er stabilt og godt De fleste synes de har interessante arbeidsoppgaver og er stolte av arbeidsplassen sin Mange er mindre fornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet, lønnsvilkårene og synes overordnet ledelse kan bli tydeligere i forhold til kommunens retning og mål Gjennomføring av medarbeidersamtaler må fortsatt innskjerpes 252

253 Oppfølging av IA-avtalen Sykefravær - Fet kommune samlet 15,0 % Sykefravær Ambisjon 7,5% 10,0 % 8,8 % 9,9 % 10,0 % 9,5 % 8,7 % 8,6 % 8,1 % 10,2 % 9,1 % 10,1 % 9,8 % 8,4 % 9,0 % 9,4 % 7,5 % 5,0 % 0,0 % Sykefravær per enhet i prosent Rådmannskontoret 2,5 9,0 3,5 2,0 Økonomiavdelingen 4,4 2,4 2,8 2,1 Personalavdeling 4,8 5,2 4,9 6,2 Personalforvaltning 3,8 4,6 4,5 4,7 Dalen Skole 11,7 7,5 14,3 4,6 Dalen SFO 6,3 8,9 16,2 6,7 Hovinhøgda Skole 5,0 5,6 7,8 8,7 Hovinhøgda SFO 15,8 22,9 6,5 11,2 Riddersand Skole 6,8 4,1 5,3 5,3 Riddersand SFO 5,4 4,6 8,8 8,3 Østersund Skole 7,7 7,7 9,4 6,2 Garderåsen Skole 5,6 6,1 7,3 3,8 Garderåsen SFO 7,2 3,3 4,8 4,1 Felles grunnskole / Innføringsklasse 4,4 6,1 9,5 4,3 Garderåsen Bhg 5,3 7,6 4,6 7,7 Nerdrum og Nygård 5,9 11,2 14,7 9,0 Jahren, Østersund og Roven 13,4 10,5 17,7 8,5 Ramstadskogen Barnehage 11,0 12,7 11,4 13,0 Paviljongen Barnehage 14,9 21,8 20,6 22,5 Dalen Barnehage 1,4 1,2 Kulturenheten 2,9 6,2 10,8 3,7 Barnevern 13,1 10,1 11,8 3,6 PPT 2,9 3,3 6,0 12,1 Helsetjenesten 6,3 10,8 9,5 8,9 Tildelingskontor 10,0 6,5 5,5 2,4 Pålsetunet 7,8 8,5 11,4 9,3 Hjemmetjenesten 9,5 11,0 11,6 11,3 Tjenesten For Funksjonshemmede 9,6 12,0 6,9 5,6 Sosialtjenesten / Nav 11,5 10,2 11,2 9,5 Kommunalteknikk 10,5 6,4 7,8 2,9 Samfunn og Næring 9,5 3,9 1,7 2,8 Eiendomsenheten 10,5 9,2 9,0 6,1 Totalt 8,4 9,0 9,4 7,5

254 De sist tilgjengelige sykefraværstallene fra KS for primærkommunene er for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014, og viser et sykefravær på 9,5 %. For å nå målet i IAavtalen om 20 prosent reduksjon i sykefraværet i forhold til nivået 2001, opplyses det fra KS at sykefraværet i kommunesektoren må ned til 6,7 prosent i I Fet kommune er sykefraværet redusert fra 8,8 % i 2011 til 7,5 % ved utgangen av Fet kommunes ambisjonsnivå er å ha minst 1%-poeng lavere sykefravær enn i KS-området; men ikke høyere enn 7,5 %. Med et resultat på 7,5 % for 2014 er rådmannen stolt av å kunne fastslå at et viktig mål er nådd, men det kan fortsatt synes som om både KS-området og Fet kommune har store utfordringer med å nå IA-målet om lavere sykefravær. I Fet kommune er sykefraværstallene i de store sektorene slik (med til dels store variasjoner like enheter i mellom): Skolene inkl. SFO hadde i 2014 er sykefravær på 6,2 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var på 8,5 % (- 2,3 %-poeng) Barnehagene hadde i 2014 et sykefravær på 10,9 %, som er en reduksjon fra 12,4 % i 2013 (- 1,5 %-poeng) Helse og omsorgssektoren hadde i 2014 er sykefravær på 8,9 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var 10,0 % (- 1,1 %-poeng) Sosialetjenester 4 hadde i 2014 er sykefravær på 7,1 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var 10,1 % (- 3,0 %-poeng) Teknisketjenester 5 hadde i 2014 er sykefravær på 4,7 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var på 7,4 % (- 2,7 %-poeng) Kultur hadde i 2014 er sykefravær på 3,7 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var 10,8 % (- 7,1 %-poeng) Administrasjon hadde i 2014 er sykefravær på 3,4 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var 3,9 % (- 0,5 %-poeng) Fordeling egenmeldt og sykemeldt fravær 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Sykemeldt >= 57 dg 4,2 % 4,7 % 5,7 % 4,3 % Sykemeldt dg 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,1 % Sykemeldt 4-16 dg 1,2 % 1,1 % 0,8 % 0,7 % Sykemeldt 1-3 dg 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Egenmeldt 1-24 dg 1,4 % 1,6 % 1,4 % 1,4 % 4 Sosialetjenester NAV, barnevern og PPT 5 Teknisketjenester Samfunn og næring, Eiendom og Komunalteknikk 254

255 Det egenmeldte sykefraværet (1-8 dager) har vært stabilt de fire siste årene med unntak av 2012, hvor det var en liten økning. Denne økningen var en ønsket utvikling, helt i tråd med intensjonene om bruk av egenmeldinger i IA-avtalen og 2014 viser dessverre en tilbakegang til samme nivå som i I 2014 utgjorde det egenmeldte fraværet (1-8 dager) 1,4 % av det totale sykefraværet på 7,5 %. Det sykemeldte fraværet i perioden 1-3 dager har vært stabilt på 0,2 % de fire siste årene. For perioden 4-16 dagers sykemeldt fravær fortsatte nedgangen også i 2014 (0,8 % i 2013 og 0,7 % i 2014). Det har vært en stabil nedgang på 4-16 dagers sykemeldt fravær siden For det sykemeldte fraværet i perioden dager fortsatte nedgangen også her i 2014 (1,3 % i 2013 og 1,1 % i 2014). Det har også her vært en stabil nedgang på dagers sykemeldt fravær siden Sykefravær mer enn 57 dager er redusert til 4,3 % i 2014, sammenlignet med 5,7 % i Sykefravær mer enn 57 dager utgjør i ,3 % av det totale sykefraværet på 7,5 %. Det har i 2014 vært en positiv reduksjon i sykefraværet, og tiltak som «Krafttak økt jobbnærvær /redusert sykefravær» kan være en av bidragsyterne til det gode resultatet som 2014 ga. Det er viktig at målrettede tiltak og tett oppfølging fortsetter slik at sykefraværet holder seg i henhold til Fet kommunes målsetting. Kamp på Fedrelandet. Fotograf: Roger Wangberg

256 14.8 Fokusområde økonomi Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde økonomi: Økonomisk handlefrihet. For å oppnå økonomisk handlefrihet må vi lykkes med god økonomistyring, redusert gjeldsbelastning og høy produktivitet. God økonomistyring Måleindikatometode Måle- Ambisjon Avvik ifht Budsjettavvik* budsjett Netto Netto driftsresultat i % av Budsjett driftsresultat driftsinntekter på minst 3% 3,3 % 2,2% 1,1% 1,2% * Regnskapsmessig resultat. Positivt tall = positivt resultat. Kommunens regnskapsmessig driftsresultat i 2014 ble 3,150 mill. kroner. Men, kommunen har brukt 5,3 mill kroner mindre av disposisjonsfond enn budsjettert, noe som gjør at resultatet er 8,450 mill kroner bedre enn forutsatt ved 2.tertial. Enhetenes drift viste overskudd på 8,424 mill kroner i Netto driftsresultat i % av driftsinntektene ble 1,2 %. Dette er lavere enn ambisjonsnivået, som er satt i nedre grense av Fylkesmannens anbefaling om netto driftsresultat med 3-5% årlig. Redusere kommunens gjeldsbelastning Måleindikator Målemetode Ambisjon Graden av egenfinansiering av investeringer egenfinansiering Minst 25 % Budsjett 10,4% 16,2% 33,1 % 2,0% *ekskl.var-investeringer og formidlingslån. Høy produktivitet Måleindikator Målemetode Ambisjon Enhetskostnader KOSTRA 10-5 % lavere enhetskostnader enn sammenliknbare kommuner Fet kommunes vedtatte målekart er det et mål at enhetskostnadene skal være 10-5% lavere enn sammenliknbare kommuner. Som indikator for enhetskostnad er generelt valgt korrigerte brutto driftsutgifter per bruker. Denne indikatoren viser kostnad ved kommunens egen produksjon av tjenesten per mottaker. Av og til benyttes andre produktivitetsindikatorer, f.eks kostnader per m2 bygningsmasse, per km vei, kostnader per innbygger eller netto driftsutgifter. Kostra-tall for Fet er presentert i rapportens fagområder. I hovedsak er tall presentert for de 4 siste år, sammenliknet med gjennomsnittet for Akershus, landet (uten Oslo) og kommunegruppe 7 (KG7). Kommunegruppe 7 består av mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. SSB plasserer Fet i denne kommunegruppa. Flere KOSTRA-tall finnes på: Foreløpige KOSTRA-tall for 2014 er benyttet (publisert av SSB 15/3-2015). Etter dette vil endelige KOSTRA-tall for 2014 publiseres i juni Det er flere årsaker til at Fets kostnadsnivå avviker fra sammenlikningsutvalget. Ingen kommune 256

257 er helt lik en annen kommune. Det finnes ingen kommuner som er lik gjennomsnittskommunen. Tall som presenteres her, er ikke noen fullgod fasit, men kan indikere noe om vår ressursbruk. Og kanskje stille noen spørsmål? Forskjeller i ressursbruk vil gjenspeile forskjeller mellom kommunene hva angår størrelse, kostnadsprofil, befolkningssammensetning, god eller mindre godt utnyttet infrastruktur (hvor mange skoler, og hvor mange pleiehjem?), forskjeller i lønnsnivå, til en viss grad forskjeller i regnskapsførsel og annen rapportering, samt politiske prioriteringer. Monsrudvika. Fotoggraf: Jorunn Løvlie

258 258

259 15 A r b e i d s m i l j ø u t v a l g e t s å r s r a p p o r t

260 260

261

262 262

263

264 264

265 16 V e d l e g g