Å R S M E L D I N G FOR SNÅSA KOMMUNE

Transkript

1 Å R S M E L D I N G FOR SNÅSA KOMMUNE 2016 Vedtatt av Snåsa kommunestyre i møte den 24/5 i sak.../17. I:\ÅRSMELDINGER\ÅRSMELDING 2016

2 Innledning Årsmeldinga for 2016 er den siste som skrives på malen fra Noen endringer og tilpassinger er gjort under veis. Den viktigste endringen er at vi for de senere årene har laget en egen årsberetning som inneholder alle lovpliktige rapporteringer til revisjonen. Dette dokumentet har tidligere vært en integrert del av kommunens årsmelding. Hovedårsaken til at det for 2015 er gjort slik, er ønsket fra revisjonen om å få alle pliktige rapporteringer som tidligere har vært spredt på flere kapitler samlet i ett kapittel eller et særskilt dokument. Selv om en har skilt ut den lovpliktige årsberetningsdelen, har årsmeldinga vokst ut over sine bredder. Engasjerte enhetsledere vil gjerne rapportere fra sin enhets virksomhet og synliggjøre dette for våre folkevalgte og publikum. Hver for seg er de små eller mellomstore bedrifter, de jobber nært snåsningene i hverdagen, og de betyr svært mye for de aller fleste innbyggerne. En utfordring med årsmeldinga er at det ikke gir en oversikt over all virksomhet som styres fra og av kommunen eller av andre for kommunen gjennom interkommunale samarbeidsløsninger. Noen av de interkommunale samarbeidsområdene rapporterer i særskilte saker (spesielt IKS ene), men det er ikke lagt føringer for evt. politisk behandling av årsrapportering fra for eksempel administrativ eller politisk styringsgruppe i Inn- Trøndelagssamarbeidet. Dersom det skal inntas særskilte kapitler fra alle de nevnte interkommunale virksomhetene, ville årsmeldinga nødvendigvis blitt svært mye mer omfangsrik. Kommunestyret har bestilt en ny mal for kommunens årsmelding. Arbeidet med dette er godt i gang, og sak fremmes så snart vi har et gjennomarbeidet forslag som formannskapet kan få til innstilling. Meldinga for 2017 vil være en melding som rapporterer konkret på det som kommunestyret vil sette særskilt fokus på. Mai 2017 Truls Eggen Raerieålma/rådmann 2

3 Innledning Rådmannens tilbakeblikk på Raerieålma bååstede vuartesje jaapan Enhet for plan og økonomi Administrasjon / ansatte: Mål og måloppnåelse for virksomheten Møtestatistikk Særskilte forhold for året Organisasjon og personal Administrasjon/ansatte Mål og måloppnåelse for virksomheten Likestilling og diskriminering Tiltak for å sikre etisk forsvarlig standard Særskilte forhold for året Teknisk enhet Administrasjon/ansatte Mål og måloppnåelse Særskilte forhold ved året Landbruk Administrasjon/ansatte Mål for virksomheten Måloppnåelse Statistiske data og utviklingstrekk virksomheten Kultur Administrasjon/ansatte Mål og måloppnåelse for virksomheten Pleie- og omsorgsenheten Administrasjon/ansatte Mål og måloppnåelse Statistiske data for enheten Særskilte forhold ved året Familiesentralen Administrasjon/ansatte Mål og måloppnåelse for virksomheten Særskilte forhold for året Statistiske data 49 3

4 9. Snåsa barnehage Administrasjon/ansatte Mål og måloppnåelse barnehagen, felles Særskilte forhold - Økonomi Snåasen skuvle / Snåsa skole Administrasjon/ansatte Mål for virksomheten Måloppnåelse Enhet for voksenopplæring og integrering Administrasjon/ansatte Mål for virksomheten Måloppnåelse Særskilte forhold i Samisk enhet Administrasjonens/ansatte Enhetens mål Måloppnåelse Spesielt for Enhet for sørsamisk språk og kultur med Gïelem Nastedh Administrasjon/Ansatte: Mål og måloppnåelse Konkrete tiltak og aktiviteter Næringsutvikling Lokalt arbeid Regionalt arbeid Særskilte forhold 72 4

5 1. Rådmannens tilbakeblikk på 2016 Fra sentraladministrasjonens side kan 2016 oppsummeres som året da første halvdel gikk med til å utrede og å kjøre prosesser i samband med kommunereformen, mens den andre halvdelen gikk med til å ta igjen arbeidsoppgaver som måtte settes til side første halvår. Første halvdel ble preget av intenst arbeid med utredninger og møter for å fremforhandle en best mulig intensjonsavtale om kommunesammenslåing med Steinkjer og Verran, som var kommunestyrets oppdrag. Folkeavstemningen den 23. mai viste at 69,7 % stemte mot intensjonsavtalen. Oppmøtet var 72,8 %. Kommunestyrets vedtak ble etter dette å fortsette som egen kommune med 18 mot 3 stemmer. Uansett slike prosesser og hendelser, går den kommunale tjenesteproduksjonen videre, til dels 24 timer i døgnet og sju dager i uken. Resultatet av denne aktiviteten kan du lese mer om i detalj i foreliggende melding, og her er det mye å være stolt over og glad for. Året atskiller seg på flere vis fra de andre. Det viktigste er trolig at folketallet for første gang på mange år økte merkbart. Vi fikk 20 flere snåsninger. Det er svært lenge siden sist noe slikt skjedde. Videre ble det jobbet med prosesser for å bygge mer enn 50 nye boenheter i sentrum i løpet av tida som kommer. Det har knapt skjedd før. Det ble vedtatt å gå tilbake til den tidligere politiske og administrative organiseringen med hovedutvalg og kommunalsjefer. Dette grepet vil etter alle solemerker øke den politiske innflytelsen over viktige samfunnsområder, og i tillegg styrke den administrative oppfølgingen. Vi fikk asylmottak på Finnsås, og etter dette en ny enhet; VI-enheten, som tar ansvaret for tjenester til våre nyankomne flyktninger og de som etter hvert blir bosatt på Statens asylmottak på Finnsås. De tidligere enhetene Hjemmesykepleien og Snåsa sjukeheim ble slått sammen til én enhet med nytilsatt leder for å forberede en viktig omlegging av pleieog omsorgstjenestene i Snåsa. Den økonomiske situasjonen er stabil, og under relativt god kontroll. Revisjonen konstaterer at det ikke er grunn til å skrive separat revisjonsberetning. Dette er nokså uvanlig i kommunesektoren. Vi har et tillitsvekkende disposisjonsfond og et tilfredsstillende driftsresultat. Vi har likevel ikke det vi kan karakterisere som en robust økonomi, og må fortsatt finne oss i at vi ikke kan realisere alle gode intensjoner. Mot slutten av året fikk vi testet vår beredskap gjennom flere hendelser, blant annet trusselen om leirras ved Undseth. Her måtte vi legge andre oppgaver til side i en lengre periode og konsentrere oss om å gjøre det vi - særlig Teknisk enhet - kunne sammen med lokale entreprenører NVE og oppsittere for å hindre en potensiell katastrofe. Jeg mener vi kan oppsummere at dette holdt mål. Og: Det gikk bra. Et positivt og produktivt år uten de store, kommunale byggeprosjektene, men med mye arbeid med planer Et travelt år både for ansatte, administrasjon og engasjerte politikere. Mye arbeid og mye å glede seg over om en vil se det. Takk til dere alle for gode bidrag, og en særlig takk til de folkevalgte med ordføreren i spissen for god samhandling og stort engasjement. Takk også til våre interkommunale og regionale samarbeidspartnere. Det er det gode og konstruktive samspillet som gir resultater både på kort og lang sikt. 5

6 1.1 Raerieålma bååstede vuartesje jaapan 2016 Tjïelten voernges reeremen bieleste maehtebe jaepiem 2016 tjåanghkan giesedh goh dihte jaepie gosse voestes bielie åtnasovvi prosesside salkehtidh jïh juhtiehtidh tjïeltereformen sjïekenisnie, mearan mubpie bielie åtnasovvi dejtie barkojde darjodh mejtie tjoerimh svïegkesasse bïejedh voestes bieliejaepien. Voestes bieliejaepien lij akte joekoen jihtseles barkoe salkehtimmiejgujmie jïh tjåanghkoejgujmie juktie akten dan hijven intensjovnelatjkoen bïjre råårestalledh goh gåarede tjïelteiktedimmien bïjre Stïentjine jïh Verraninie, mij lij tjïelteståvroen stilleme. Alemtjesteemmadimmie suehpeden 23.b. vuesiehti 69,7 % intensjovnelatjkoen vööste seamadin. 72,8 % tjïelten årroejijstie steemmadin. Tjïelteståvroen nænnoestimmie daan mænngan sjïdti goh jïjtse tjïelte jåerhkedh, 18 steemmajgujmie 3 steemmaj vööste. Saaht guktie dagkerh prosessh jïh heannadimmieh juhtieh, dellie tjïelten dïenesjedorjemasse jåarhka, muvhtine 24 tæjmoeh dygnesne jïh tjïjhtje biejjieh våhkosne. Datne maahtah vielie jïh veelebelaakan illedahki bïjre daehtie barkoste lohkedh daennie bïevnesisnie, jïh daesnie jïjnje maam maahta garmerdidh jïh jïjnje mestie maahta aavoedidh. Daate jaepie dejstie mubpijste jaepijste joekehtadta gellielaakan. Vihkielommes lea seapan almetjelåhkoe dan ellen voestes aejkien gelline jaepine tjarke læssani. Mijjieh 20 jienebh snåasehkh åadtjoejimh. Joekoen guhkiem mænngan naakede goh daate sjugniehtovvi. Aaj prosessigujmie barkimh juktie vielie goh 50 orre gåetieektievoeth jarngesne bigkedh tïjjen åvtese. Daate jallan aarebi sjugniehtovveme. Nænnoestimmie dorjesovvi dan aarebi politihkeles jïh reereles öörnedæmman vihth jarkedh, åejviemoenehtsigujmie jïh tjïelteåvtehkigujmie. Daate dahkoe sæjhta hævvi vienth dam politihkeles tsevtsemefaamoem vihkeles siebriedahkesuerkiej bijjelen lissiehtidh, jïh lissine dam reereles guhkiebasse barkoem nænnoestehtedh. Mijjieh asyjledåastovem åadtjoejimh Finnsåsesne, jïh destie aktem orre ektievoetem, VI-ektievoete, mij dïedtem vaalta dïenesji åvteste mijjen aadtjen båateme baataræjjide jïh dejtie mah dan mænngan årromesijjiem åadtjoeh Staaten asyjledåastovisne Finnsåsesne. Doh aarebi ektievoeth Hïejmesujhteme jïh Snåasen skïemtjegåetie tjåanghkan bïejesovvin akten ektievoetese aktine orreseehteme åvtehkinie juktie vihkeles jarkelimmiem sujhteme- jïh hoksedïenesjijstie Snåasesne ryöjredidh. Ekonomeles tsiehkie lea jïebne jïh naa hijven gïehtjedimmien nuelesne. Revisjovne vihteste ij leah naan fåantoe sjïere revisjovnereektestimmiem tjaeledh. Daate ij leah dan sïejhme tjïeltesuerkesne. Mijjen akte ussjedammes disposisjovnefoente jïh akte eensi gïehtelimsilledahke. Ibie læjhkan utnieh dam maam maahta gåhtjodh akte nænnoes ekonomije, jïh tjoerebe annje jååhkesjidh mijjieh ibie maehtieh gaajhkh hijven intensjovnh saetniedehtedh. Jaepien minngiegietjien vööste åadtjoejimh mijjen riejriesvoetem pryövedh jienebi heannadimmiej tjïrrh, gaskem jeatjah aajhtoe laejrievyjremen bïjre Undsethen lïhke. Dellie tjoerimh gaajhkh jeatjah barkoeh svïegkesasse bïejedh aktem guhkiem boelhkem jïh ajve darjodh dam maam mijjieh joekoen Teknihken ektievoete - meehtimh. Mijjieh voenges entreprenöörigujmie, NVE:ine jïh årrojigujmie ektine barkimh olles akte stoerre vaahra sjugniehtovvh. Mov mïelen mietie dle maehtebe jiehtedh mijjen riejriesvoete rïeresji. Minngemes men ij goh unnemes: Hijven juhti. 6

7 Akte positijve jïh produktijve jaepie bielelen doh stoerre tjïelten bigkemeprosjekth, men jïjnje barkojne soejkesjigujmie. Akte fuehpies jaepie dovne tjïelten barkijidie, mijjese mah reeremisnie berkieh jïh dejtie eadtjohke politihkeridie. Jïjnje barkoe jïh jïjnje mestie maahta aavoedidh jis sæjhta dam vuejnedh. Gæjhtoe gaajhkesidie hijven barkoen åvteste, jïh akte sjïere gæjhtoe dejtie mah leah almetjijstie veeljesovveme, tjïelten åejvine njueniehkisnie, akten hijven ektiebarkoen jïh stoerre eadtjohkevoeten åvteste. Gæjhtoe aaj mijjen gasketjïelten jïh regijonaale laavenjostoeguejmide. Dïhte hijven jïh radtjoes ektiespïele dïhte mij illedahkh vadta dovne åeniebasse jïh guhkiebasse. 2. Enhet for plan og økonomi 2.1 Administrasjon / ansatte: Enhetslederfunksjonen er ivaretatt av rådmannen. Enheten hadde 7,5 stillingshjemler: Økonomisjef 50 % stilling som sekretær for formannskap og kommunestyre Konsulent med hovedoppgaver innen lønn, kommunale avgifter. Rådgiver med hovedoppgaver innen helse og omsorg Rådgiver med hovedoppgaver innen oppvekst. Fra slutten av året ble stillingen omgjort til kommunalsjef oppvekst Ass. rådmann med hovedoppgave innen forvaltning, saksbehandling og planarbeid for rådmann. Fra slutten av året ble stillingen omgjort til kommunalsjef oppvekst 2.2 Mål og måloppnåelse for virksomheten Med utgangspunkt i visjon og overordna mål og hovedmål er følgende måleindikatorer og prestasjonsmål formulert for enhet for plan og økonomi Samfunn S1-Minim. 10 byggeklare boligtomter til enhver tid. S2-Minimum 40 da. Næringsareal disponibelt til enhver tid. S3-Minimum 5 gjennomgangsboliger disp. til enhver tid. Opplevd brukertilfredshet på minimum 80 %. Prestasjonsmål S- 1 anses oppfylt ettersom det fantes 18 byggeklare, 29 regulerte boligtomter og 29 boenheter / leiligheter i 3 planlagte leilighetsbygg,- I reguleringsplanarbeid for Meieritomta er det tilrettelagt for 29 leiligheter / boenheter Prestasjonsmål S- 2 anses delvis oppfylt ettersom Snåsa kommune har godkjent å disponere følgende arealer til ulike utbyggingsformål: Jørstad industriområde (industriformål). Ledig tomteareal utgjør ca. 60 da. Deler av Sagmyra festes av Snåsa kommune til handels- og forretningsformål. Ledig tomteareal utgjør ca. 4 da. Kommunedelplan Snåsa- Heia, 3 utbyggingsområder med plass til ca. 60 hytter / fritidshus. Reguleringsplan Vegset, 6 tomter for bolig og 5 tomter for hytter / fritidshus. Reguleringsplan for Storslåtten 10 hytter / fritidshus. Reguleringsplan for Rauberglia, 45 hytter / fritidshus. I kommunedelplan Vinåsen Ismenningen Grønningen er det klargjort et utbyggingsområde ved Vinåsen med plass for inntil 20 hytter / fritidshus. Privat reguleringsplan Oldernes, 16 tomter for hytter / fritidshus. Reguleringsplan Grønøra, 4 regulerte tomter. 7

8 I kommuneplan for Snåsa, arealdelen som ble revidert av kommunestyret i sak 2/06 i møte den 26/1-06 er det avklart en rekke nye utbyggingsområder. Prestasjonsmål S- 3 ansees delvis oppfylt ettersom Snåsa kommune disponerer følgende 9 boliger / leiligheter som gjennomgangsboliger; Bolig Bugjelet, 2 boenheter, Bolig Bugjelet med 1 boenhet Rishaugen, 4 boenheter (2 i 1 etg. + 2 i sokkel), Gullbringen vokterbolig, 1 boenhet, under ombygging til firemannsbolig Avlastningsbolig Stallbakken 1 boenhet Videre er det blitt tatt i bruk 6 nye kommunale gjennomgangs- / utleieboliger - 4 boenheter i Vinje boligfelt og 2 boenheter i Viosen. Kommentar samfunn. Utbygging av flere utleieleiligheter / -boliger har vært et positivt bidrag til å dekke etterspørselen etter boliger i kommunen. Det har vært betydelig aktivitet her i Tjenester T1-Planprosseser - Opplevd brukertilfredshet på minimum 80 %. T2-Planverktøy - Opplevd medarbeidertilfredshet på minimum 80 %. T3-Minimum 80 % gjennomføringsgrad av planer. T4-Ingen dispensasjonssaker fra vedtatte planer. Prestasjonsmål T- 1 anses oppfylt selv om en i 2016 ikke har gjennomført særskilte brukertilfredshetsundersøkelser utenom det en kan slutte seg til av folkemøter og innbyggerundersøkelser i samband med kommunereformen. Plan- og utredningsarbeid inkluderer aktiv medvirkning gjennom samråd, informasjon og offentlig høring i forhold til berørte interesser, statlige og regionale myndigheter i h.h.t. bestemmelsene i 5-1 og 5-2 i plan- og bygningsloven. Prestasjonsmål T- 2 anses oppfylt ved gjennomføring av medarbeiderundersøkelser og medarbeidersamtaler i enhetene. Snåsa kommune benytter geografisk informasjonsverktøy (GIS) med programvaren ArcMap i arealplanleggingen og i saksbehandling av enkeltsaker innen fagområdene jord, skog og teknisk. Som en del av utredningen på interkommunale samarbeid innen teknisk inngår GIS som et av flere samarbeidstiltak. Prestasjonsmål T- 3. Jfr. S- 1 og S- 2 er en rekke arealer avklart til byggeformål i kommuneplanens arealdelen og reguleringsplaner. Det har i løpet av året vært mye byggeaktivitet. Gjennomføringsgraden av vedtatte planer har imidlertid ikke vært tilfredsstillende, men flere revisjonsarbeider ble igangsatt. Prestasjonsmål T-4. Planutvalget / formannskapet har behandlet flere dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven også i Hovedårsaken ligger i at vi har lite oppdaterte planverk og for lite ressurser avsatt til slikt arbeid. Organisasjon O1- Minimum 75 % måloppnåelse O2-80 % dekning av kompetansekrav O3- Medarbeiderundersøkelser >= 8 av 10 8

9 O4-100 % andel gjennomførte medarbeidersamtaler Prestasjonsmål O-1 er ikke mulig å evaluere i og med at styringskortene ikke er i aktiv bruk i påvente av ny mal for årsmelding. Prestasjonsmål O-2 anses oppfylt ettersom alle nøkkelstillinger innehar flerårig høgskoleutdanning innen økonomi, regnskap, ledelse og samfunnsfag. Individuelle kompetanseplaner foreligger ikke, men er tema i medarbeidersamtaler. Prestasjonsmål O-3 anses delvis oppfylt ettersom en gjennom medarbeiderundersøkelser og medarbeidersamtaler som er gjennomført har avdekket at informasjon og medbestemmelse blir ivaretatt. Prestasjonsmål O-4 er ikke oppfylt for alle enheter grunnet fokus på omorganisering og andre tidkrevende prosesser. Økonomi Ø1- Netto driftsresultat 2 % (utdatert mål) Ø2- Ingen avvik > 3 % mellom korrigert budsjett og regnskap (lite hensiktsmessig mål) Ø3- Andel rapporter avgitt innen avtalt / fastsatt frist % Ø4- Effektiv rentebærende lånegjeld pr. innbygger <= kr (utdatert mål) Prestasjonsmål Ø-1 Anses som ikke oppfylt ved at kommunen i 2016 hadde et positivt netto driftsresultat på 1,6 %. Nye nasjonale føringer legger for øvrig opp til 1,75%, og målet er utdatert. Prestasjonsmål Ø-2 Det vises til årsberetningen, som fremlegges som eget dokument. Prestasjonsmål Ø-3 Det foretas rapportering iht. årshjul. Prestasjonsmål Ø-4 Målet er utdatert. Et mer riktig mål vil være gjeldsgrad; dvs. samlet gjeld i forhold til inntekter. Det vises til årsberetningen 2.3 Møtestatistikk Formannskapet: Tall i parentes gjelder Det er i 2016 avholdt 21 (27) møter i formannskapet, to mindre enn fastsatt i opprinnelig møteplan. Det har av forskjellig årsaker vært behov for å justere enkelte møtedatoer og avholde ekstraordinære møter. Formannskapet behandlet 211 (232) saker i Kommunestyret: I kommunestyret er det avholdt 11 møter, ett mindre enn fastsatt i møteplan. Kommunestyret behandlet 77 (95) saker i Det ble meldt inn 3 (3) spørsmål og 1 (4) interpellasjoner til ordføreren som er blitt besvart under eventuelt i kommunestyremøter i I samband med avviklingen av kommunestyremøtene ble det 27. april gitt forberedte orienteringer om folkehelse og friskliv v/ Bodil Klev Urstad, Toril Bjørken Skjørholm /FMNT) og Frode Grevskott (Verdal frisklivssentral). 9

10 Det er relativt jevnt og høyt forfall fra de faste representantene når det er møter i kommunestyret, jfr. inntatt oversikt. Samlet et antall på 52 (47) forfall i Snitt antall forfall pr. møte Snitt forfall pr. møte i % ,3 4,2 4, ,4 Møtedokumentene sendes ut elektronisk og blir lastet ned på I-pad og er dermed tilgjengelig både før og under møtene. 2.4 Særskilte forhold for året. I revisjonens vurdering av det fremlagte årsregnskapet for 2016 fremgår for øvrig et utsagn som etter rådmannens vurdering fortjener en plass i årsmeldingen: «Revisjonen har ikke funnet det nødvendig å skrive revisjonsnotat (til rådmannen) om årsregnskapet for Dette er svært uvanlig, og viser at Snåsa kommune har god økonomisk internkontroll og høy kvalitet på arbeidet knyttet til årsregnskap.» For øvrig har det vært uvanlig stor aktivitet på boligfronten med mer enn 50 boligenheter under planlegging i privat og offentlig regi. 3. Organisasjon og personal 3.1 Administrasjon/ansatte Organisasjon og personal besto i 2016 av 5,8 årsverk. Disse fordeler seg slik: - Servicekontor/teknisk/post/arkiv/lønn/personal/oppvekst 4,8 - Enhetsleder / personalleder 1 Bemanningen ved enheten ble redusert med 0,5 årsverk fra Dette gjelder sekretærstilling ved pleie og omsorg som ble overført til pleie og. Arkivleder reduserte stillingen sin til 50 % i løpet av året. Ny medarbeider ansatt i 50 % stilling. 3.2 Mål og måloppnåelse for virksomheten Samfunn Tilpasningsdyktig service Snåsa en attraktiv arbeidsgiver Målene anses oppfylt. Inntrykket er at brukerne av servicekontoret er fornøyde med tjenestene og servicen som gis, og det var tilfredsstillende søkning på de aller fleste utlysninger. I Forbrukerrådets kommunetest for 2016 kom Snåsa imidlertid forholdsvis dårlig ut i motsetning til året før; 328. plass på landsbasis og 18. plass av kommunene i Nord-Trøndelag. I løpet av 2015 fikk kommunen ny hjemmeside. Det er ny portalløsning, og fortsatt felles løsning med de øvrige IN-kommunene. Den nye hjemmesiden har bedre funksjonalitet og er mer brukervennlig. Det er også i 2016 brukt mye tid på oppbygging av hjemmesida. 10

11 Hjemmesiden blir aldri helt ferdig, da den hele tiden må utvikles og oppdateres. Det har gjennomsnittlig vært bra søkergrunnlag til utlyste stillinger. Tjenester Fornøyde brukere Effektiv tjenesteproduksjon Mer tid på veiledning og støtte til arbeidsgiverpolitikken på enhetsnivå Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser eller målinger i enheten i 2016 for å se måloppnåelse i forhold til publikum, men en mener at målene er nådd i tilfredsstillende grad basert på tilbakemeldinger via bl.a. hjemmeside og god budsjettkontroll. Organisasjon Kvalifiserte medarbeidere som handler i samsvar med kommunens mål og verdier Myndig gjorte medarbeidere som trives og føler seg verdsatt Målene anses oppfylt. Det er tett kontakt i det daglige, og gode muligheter for tilbakemelding. Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Dette gjøres annet hvert år. Arkivoppgaver i 2016 Forberedelse til oppgradering av saksbehandlersystemet og Digital forsendelse / Svar Ut Forarbeidet startet i sept. sammen med IN-kommunene og IKSet / IKT, gjennomføring ble utsatt til Prøveavlevering av Emnearkivet. Evry og IKA Trøndelag har hatt dialog om tilpasninger og justeringer som tilsier at vi nærmer oss akseptable løsninger for prøveavleveringen. Endelig godkjenning kan ikke foreligge før vi har hatt ei ordinær avlevering. Arkivplan/Administrativ håndbok. IKA Trøndelag avla kommunen besøk i juni hvor fokuset var ajourhold og opprydding i eldre arkiv, samt nye utfordringer som kommunene blir pålagt å følge ved innføring av digitale løsninger og ved endringer i kommunestrukturen. De påpeker viktigheten av oppfølging av kommunens arkivplan som gir en fullstendig oversikt til enhver tid over bla. kommunens organisering. Snåsa kommune er bra ajour med oppfølging på det arkivfaglige området. Skjemaet fra Riksarkivaren. Arkivansvarlig deltok i høst med å utarbeide (forenkle) skjemaet fra Riksarkivaren vedr. kommunenes årlige rapportering «Riksarkivarens årlige undersøkelse for kommunale arkivtjenester» Eldre arkivmateriell Fortsatt jobbes det med å ordne opp i eldre arkivmateriell for avlevering til IKA. Arbeidsmengden er større enn ressursen vi har tilgjengelig, og må derfor beregne flere år før alt er satt i system. Noen arkivdeler ble påbegynt i 2016, men de jobbes videre med i Likestilling og diskriminering I politiske fora og i lederforum er kjønnsbalansen ivaretatt iht. lovens krav. Når det gjelder ansatte, er Snåsa kommune en kvinnedominert arbeidsplass. Barnehage- og helse, pleie og omsorg er sterkt kvinnedominert, mens teknisk er tilsvarende mannsdominert. Dette er det 11

12 normale bildet i kommunal sektor, og det vil ta tid å endre dette gjennom rullering av ansatte. Vi har ikke hatt saker relatert til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i Tiltak for å sikre etisk forsvarlig standard Kommunelovens 48, 5. punktum, pålegger å rapportere på gjennomførte eller planlagte tiltak for å sikre virksomhetens etiske standard. I bunn for utøvelse av kommunens virksomhet ligger særlig to dokumenter; Etiske retningslinjer for Snåsa kommune og delegeringsreglementet med økonomibestemmelser. Disse klargjør den enkeltes handlingsrom og de krav til etiske normer som gjelder. Vi har hele tiden fokus på innkjøpsavtaleverket, og at en skal forholde seg til reglene om innkjøp i det offentlige, jfr. eget etisk reglement. Etikk er på dagsorden jevnlig. I delegasjons- og økonomireglementet er bl.a. utvalgenes og administrasjonens spillerom og handlingsregler klargjort med utgangspunkt i kjernebestemmelser i de etiske retningslinjene. 3.5 Særskilte forhold for året Økonomi Enheten har totalt gått med overskudd på kr Det er mindreforbruk på 3 av 4 funksjoner innenfor enheten Storparten av mindre forbruket er på organisasjon og personal. Arbeidsmiljø: Det har gjennom hele året vært fokus på systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Sykefravær: År: Sykefravær i %: 7,2 7,5 8,6 7,9 7,3 8,2 7,5 6,44 6,36 Sykefraværet har vist en gledelig nedgang de siste 3 årene. Det er langtidsfraværet som først og fremst utgjør fraværet. Det jobbes godt med oppfølgingsarbeid på enhetene, og en håper en nå ser resultatene av det. Snåsa kommune var i 2016 tilknyttet ANT bedriftshelsetjeneste, som etter avtale med kommunen har ansvar for bedriftshelsetjeneste for ansatte. Alle ansatte er tilsluttet ordningen. 4. Teknisk enhet 4.1 Administrasjon/ansatte Teknisk enhet består ved utgangen av 2016 av 19 årsverk med følgende fordeling: Administrasjonsansatt Stillingsandel Enhetsleder Teknisk - Prosjektleder 100 % Avdelingsingeniør, Deling/plansak 70 % Avdelingsingeniør Byggesaksbehandling 100 % Avdelingsingeniør VA 50 % Driftsleder/arbeidsformann 100 % Renholdsleder 20 % Sekretær (tilhører personal, lønn fordeles) 80 % 12

13 Totalt på administrasjonen 520 % Ansatt i utestab Stillingsandel Driftsoperatør VA 100 % Utestabsarbeider 80 % Utestabsarbeider 100 % Totalt i utestaben 280 % Vaktmestre Stillingsandel Vaktmester på helsesenter 100 % Vaktmester på sameskole, internat og Vinjebakken 100 % Vaktmester på Breide oppvekstsenter 20 % Vaktmester på Snåsa skole 100 % Vaktmester boliger og omsorgsboliger 100 % Totalt vaktmesterressurser 420 % Renholdere Stillingsandel Renhold - Seemsøra 17 % Renhold - Snåsa skole 380 % Renhold - Årjel og Suaja 57 % Renhold - Administrajonsbygg (Gilstad og Herredshuset) 70 % Renhold - Vinjebakken barnehage 53 % Renhold Snåsa barnehage avd. Breide 40 % Renhold - Sjukeheim og helsesenter 37 % Renhold og bibliotek 24 % Totalt Renholdsressurser 679 % Totalt ressurser på Teknisk Enhet 1899 % I tillegg kommer noen arbeidsoppgaver basert på timing, som for eksempel vask av bassenget etter svømming. Brann- og feiervesenet Snåsa kommune ble med i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS fra Disse rapporterer etter egne vedtekter. Kommunal bygningsmasse Teknisk enhet har driftsansvaret for all kommunal eiendomsmasse og vedlikeholdsbehovet skal dokumenteres gjennom årlig rullering av en tiltaksplan. Vedlikeholdsbehovet 13

14 dokumenteres i vernerunder. Vaktmestergruppen skal prioritere sin arbeidsinnsats til å omfatte mest mulig reparasjon og vedlikehold av kommunale bygg/anlegg. Programvare for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunal bygningsmasse (Famac) er i bruk, men vi har et mål om å bruke dette systemet mer målrettet. Det er særskilt fokus på reparasjoner og investeringer som kan gi ENØK-effekt på byggene. Antall m 2 kommunale bygg som forvaltes og kostnad pr. kvm i sammenligning med andre ser for 2016 slik ut: Kilde: Framsikt (Kostra-tall) 4.2 Mål og måloppnåelse I Snåsa Kommune sin Energi og Miljøplan vedtatt i sak 7/09 er det definert følgende mål for kommunale bygg og anlegg: 14

15 Kostratallene for energikostnad viser: Kilde: Framsikt Snåsa Ligger litt over sin kostragruppe, men under tallene for Nord-Trøndelag. Vi har fremdeles oppvarming basert på fossilt brensel på Snåsa Skole. Ellers er mye basert på direkte elektrisk kraft. Alternative kilder er under vurdering i forbindelse med utbygginga på sjukeheimen og alternativ oppvarming for Snåsa Skole. Vannforsyning Det er tre kommunale vannverk i Snåsa: Vest-Snåsa (inkl. Grønøra), Nordsida og Fjellstad. De kommunale vannverkene er små og kostnadskrevende pr abonnent, noe som gjør at de (relativt få) som har kommunal vannforsyning betaler mye for vannet i sammenligning med private. Dette fører også til at vi kommer kunstig høyt i rapporteringen av offentlige avgifter i Snåsa. I tillegg er det ca. 8 private vannverk/ fellesanlegg. Resterende innbyggere har egne anlegg. Eksisterende hovedplan for vannforsyning gjaldt perioden Arbeidet med å forberede finne ny vannforsyning for Vest-Snåsa samt rullering av hovedplanen er igangsatt med sikte på ny plan. Arbeidet av planen avhenger av det pågående prosjekt om ny vannkilde på Vest-Snåsa. Ledningsnettet i Snåsa er aldrende, og man har utfordringer med at enkelte abonnenter mister vannforsyningen ved strømavbrudd. Fornyelse av kraner for bedre seksjonering av ledningsnettet er planlagt for 2017 samt installering av vendebrytere for nødstrøm på flere pumpestasjoner slik at man kan tilføre nødstrøm ved langvarig strømbrudd. Mål: Skaffe nok vann til alle av tilfredsstillende drikkevannskvalitet innenfor akseptable kostnader med stor leveringssikkerhet. Alle vannverk i kommunen skal tilfredsstille kravene som stilles til drikkevann. Drift av kommunale vannverk skal være selvfinansierende. Måloppnåelse vannforsyning: Drikkevannskvaliteten er generelt tilfredsstillende for både kommunale og private fellesanlegg i kommunen. Prøver fra de kommunale vannverkene viste at alle resultater ligger innenfor kravene i drikkevannsforskriften. For de kommunale vannforsyningsanleggene har 15

16 det i 2016 vært stabile forhold. I de siste årene har det vært jobbet med utbedring av stoppkraner og spylepunkter etc. på Vest-Snåsa vannverk. Arbeidet er planlagt i Avløpsbehandling. Mål: Avløpsvannet skal bortledes og behandles på en betryggende og miljømessig forsvarlig måte i samsvar med utslippskravene. Drift av slamlagune skal tilfredsstille gjeldende forskrift. Mesteparten av slammet er det ønskelig at skal benyttes som jordforbedring på områder som ikke skal benyttes til dyrket mark. Kommunale avløpsanlegg skal være selvfinansierende. Måloppnåelse: Renseanlegget for Midt-Snåsa fungerer svært tilfredsstillende. Renseanleggene på Fjellstad, Agle og Vest-Snåsa fungerer også tilfredsstillende, men her har en noen utfordringer med innlekking av overvann som belaster anleggene. For anlegget på Vest-Snåsa oppleves noe kapasitet-/ driftsproblemer, og gjennomført utredning peker også her på innlekking av overvann som et av hovedproblemene. Det arbeides med å få kontroll på dette. Slamlagunen på Korsvollan er godkjent for behandling av slam fra slamavskillere og renseanleggene i kommunen. Renovasjon. Snåsa deler renovasjon med tilhørende forskrift og gebyrregulativ med Steinkjer og Verran. Forskriften ble på nytt vedtatt i Snåsa kommune har pr husholdningsabonnement og 361 hytteabonnement. Hytteabonnement regnes med faktor på 0,25, og dette gir 1020 ordinære abm. som benyttes videre i beregningen. For disse ble det samlet inn i 2016: tonn restavfall tonn matavfall - 92 tonn papiravfall - 11 tonn plastavfall I tillegg fylte Snåsningene opp 56 containere på gjenvinningsstasjonen på Seemsøra. Totalt (både innsamlet og levert Seemsøra) er det levert 926 tonn avfall fra Snåsa, dette gir 433 kg pr innbygger (908 kg pr abonnement). Av dette er 98 kg avfall som gir positive verdier (netto inntekter), mens 335 kg er negative verdier pr. innbygger. Det er papir, glass, metall, el-varer og plast som gir positive verdier, mens rest, mat, treverk er de dyreste avfallssortene. Med god sortering kan resultatet bedres. Tall fra Steinkjer viser at regnskapet for Snåsa gir et underskudd på kr kr for 2016, dette er ca. kr. 100,- pr. abonnement. Det betyr at det på både påregnes en økning i gebyret i 2018, og at vi må se på muligheter for innstramming i driften. 16

17 Mål: Snåsa kommune skal ha en renovasjonsordning som ivaretar innbyggernes behov og ønsker på en tilfredsstillende måte Måloppnåelse renovasjon: Alle 3 gjenbrukstorg i Steinkjer, Verran og Snåsa er betjent, og dette gir et meget godt tilbud til alle innbyggerne i kommunene. Det er kontinuerlig fokus på størst mulig grad av gjenvinning. Samarbeidsavtalen mellom Steinkjer, Verran og Snåsa går ut Dette gir en god forutsigbarhet i forhold til drift og investeringer. Det ser ut til at samarbeidet med Coop Inn-Trøndelag, (Coop Midt-Norge SA fra ), om utlevering av matavfallsposer og plastposer, salg av restavfallssekker fra Coop Marked Breide og Byggmix Snåsa fungerer godt. Drifta av gjenbrukstorg og samarbeid for øvrig med Teknisk etat i kommunen fungerer også svært godt. Kommunale veger. Kommunen har ca. 40 km kommunal veg. Vintervedlikehold er basert på innhenting av pristilbud og innleie for alle strekninger med unntak av deler av sentrumsområdet hvor vedlikeholdet ble ivaretatt av kommunens ansatte. Arbeidet med trafikksikkerhetsplan er ferdigstilt, og det arbeides nå på tvers av enhetene om at kommunen skal bli godkjent som en trafikksikker kommune. Mål: Det er et mål for kommunen at alle kommunale veger skal være tilgjengelig hele året. Det er videre et mål for Snåsa å bli en trafikksikker kommune. Dette målet kan nås om Teknisk Enhet leverer og opprettholder plan for gjennomføring av tiltak som fremmer trafikksikkerheten i kommunen gjennom planverk, saksbehandling og annet. Måloppnåelse: Registrert stort sett tilfredsstillende fremkommelighet på det kommunale vegnettet i Det har vært få henvendelser på brøyting og strøing. Det har vært noen henvendelser om veistandard og hull i veiene, og ufremkommelige strekninger i enkelte perioder. Teknisk enhet har bidratt til at trafikksikkerhetsplanen har blitt godkjent. Det er et steg for kommunen for å bli godkjent som en trafikksikker kommune. Dette vil utfordre kommunen i å tenke på trafikksikkerhet gjennom hele prosessen og på tvers av enhetene. Brann- og feiervesenet Snåsa kommune ble med i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS fra IKS-et leverer egen årsmelding som oversendes eierne. Byggesaksbehandling Mål: Saker som er fullstendig dokumentert skal sluttbehandles innen 3 uker forutsatt at byggesaken inngår i delegasjonsreglementet og behandles administrativt. Måloppnåelse: Stort sett i samsvar med de mål som er satt. Byggesaksarkivet må digitaliseres for å kunne etablere en hel-digital og mer effektiv byggesaksbehandling. Enheten har som mål å også informere om tilrettelegging av bolig slik at folk kan bo lengre hjemme. 17

18 Kart og oppmåling. Snåsa kommune har i 2016 leid inn tjenester på kartforretninger og oppmåling av firmaet Ing. Jorleif Lian, Overhalla. Saksbehandling og matrikkelføringen utføres av administrasjon ved Teknisk enhet. Mål: Utvikle og oppdatere eiendomskartverket. Ta i bruk digitalt kartverk og være mest mulig a jour med oppmålingsforretninger. Den fastsatte 16-ukers fristen (matrikkelforskriftens 18) på fullføring av en oppmålingsforretning skal tilstrebes redusert. Måloppnåelse kart og deling: Enheten var i 2015 stort sett à jour med hensyn til oppmålingsforretninger. Bruken av det digitale kartverket (GIS) øker gradvis både på kart- og plansiden Eiendomsdrift. Det er i 2016 gjort en del grunnlagsarbeid for at nye prosjekter som skal gi nye boliger som enten kommunen eier eller som kommunen har tildelingsrett på. Til nå har prosjektet TRYBO2 mellom Hovteigen og Hovtunet samt utviklinga av tomta på Gullbringen blitt satt i gang i Mål: Teknisk enhet skal utføre boligformidling i Snåsa kommune i samarbeid med Enhet for pleie og omsorg og Flyktningtjenesten. Teknisk enhet har driftsansvaret for all kommunal eiendomsmasse og vedlikeholdsbehovet skal dokumenteres gjennom årlig rullering av en tiltaksplan. Vaktmestergruppen skal prioritere sin arbeidsinnsats til å omfatte mest mulig reparasjon og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg. Det er anskaffet programvare for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunal bygningsmasse (Famac). Måloppnåelse: Enheten arbeider fremdeles med å dokumentere vedlikeholdsbehovet, men registrerer at flere av de eldre leilighetene trenger vedlikehold. Nyere leiligheter har større servicebehov enn eldre, blant annet siden ventilasjonsanlegg skal etterforsynes med nye filter. Arealplanlegging Mål: Utføre saksbehandling og prosedyrer tilknyttet arealplanlegging i egenregi eventuelt ved engasjement. Planarbeidet må gjennomføres i god tid før utbygging slik at alle prosjekter kan bli utført i samsvar med plan - og bygningsloven. Kommunedelplan for Snåsa sentrum bør revideres, da den som foreligger ble vedtatt Også andre reguleringsplaner er moden for revidering. Snåsa kommune har et digitalt planarkiv i samarbeid med Indre Namdal for å få en oversikt over samtlige arealplaner som finnes i kommunen. Måloppnåelse: Arbeidet med reguleringsplanen på Flatbostad ble igangsatt i 2016 og ble vedtatt i Kommunedelplanarbeidet er ikke igangsatt. 18

19 Videre ble reguleringsplan for rassikringsprosjekt på Langnesberga vedtatt i 2016 etter en forholdsvis rask saksbehandling både hos Statens vegvesen og kommunen. Utbygging Mål: Utføre størsteparten av planprosessen samt prosjektledelse i egenregi og leie inn ressurser der det er nødvendig. Måloppnåelse: Utbyggingsplanene på sjukeheimen har tatt mye oppmerksomhet og Snåsa Kommune har lagt ned mye ressurser for at prosjektet skal bli som ønsket. Også planarbeider rundt Flatbostad og Snåsa Skole med innregulering av en Flerbrukshall har gitt en ny vedtatt reguleringsplan. Det har vært flere møter og befaring for å forsøke å finne en alternativ oppvarmingsmåte på Snåsa Skole, og dette arbeidet fortsetter. Universell tilrettelegging Alle kommunale enheter og alle utleieboliger er universelt tilrettelagt, og det samme gjelder en del av de offentlige uterom som kommunen har ansvar for. Hovedrestansen er knyttet til de arealer i Herredshuset som befinner seg i 2. etasje uten heis og til noen uteområder. Økonomi Mål: Tilfredsstillende økonomi for Teknisk enhet innenfor gitte budsjettrammer. Finne innsparingspotensial i den daglige driften og følge opp prosjekter for å unngå overskridelser. Måloppnåelse økonomi For 2016 går Teknisk enhet med et underskudd på ca. kr ,-. Storparten av dette skyldes funksjonen som dekker kommunale veger. All beredskapsgodtgjørelse er kontert på denne funksjonen, selv om den burde vært fordelt over flere funksjoner. Grunnen er merarbeid ved lønnskjøring når man splitter lønn opp i flere funksjoner. Ellers registreres at vintervedlikeholdet gikk med et underskudd på ca. kr ,-. Det vil si underbudsjettering på dette området. Det var også et betydelig underskudd på Snåsa Skole med forhøyet bruk av renhold (vikarbruk) og diverse reparasjoner på fyrkjel og ventilasjonsanlegg. Totalt utgjorde dette kr Omsorgsboliger synes å være overbudsjettert når det gjelder inntekter, men noe kan skyldes at en leilighet har blitt brukt til studenter, og dermed blitt stående mye tom. Videre måtte vi tilbakebetale andel av driftskostnader for leie av lokaler i Herredshuset. Det ble oppdaget feil arealandel i forhold til hva som var beskrevet i opprinnelig avtale. Underskuddet på administrasjonsbygg ble på kr ,-. Ellers registreres også underskudd på funksjon for avløp og pumpestasjoner, noe som skyldes en del arbeid med kollapset avløpsrør og pumper som måtte skiftes. 4.3 Særskilte forhold ved året 2016 Hektisk aktivitet rundt forprosjektet for utbygginga på sjukeheimen hvor det ble dannet et arbeidsgruppe for å gi innspill til Plan og byggekomiteen i saken. 19

20 Forprosjektet ble levert til kommunen i oktober og har vært behandlet flere ganger i FOR Reguleringsplanarbeidet for Flatbostad resulterte i krav om grunnundersøkelser. Videre ble planforslaget behandlet i Plan og byggekomiteen. Planen ble vedtatt i 2017 Prosjekt for 4 utleieleiligheter på Gullbringen ble startet med at en konsulent skulle bistå kommunen i utarbeidelsen av prosjektet. Trafikksikkerhetsplanen ble vedtatt av kommunestyret Adresseprosjektet ble avsluttet med at det ble sendt ut brev til samtlige husstander om tildelt adresse. Leting etter vann for Vest-Snåsa vannverk fortsatte, men med magert resultat. Det ble arbeidet videre med eventuelt biovarmeanlegg for Snåsa skole med en befaring til Overhalla og Grong. Enheten var svært aktiv i forbindelse med rassikringa på Undset 5. Landbruk 5.1 Administrasjon/ansatte. Fagkonsulent skog/utmark: Stillingsandel 70 %. Skogbrukssjef og enhetsleder: Stillingsandel 50 % (+50 % Skogprosjekt Namdal). Rådgiver jordbruk: Stillingsandel 50 %. Jordbrukssjef: Stillingsandel 100 %. 5.2 Mål for virksomheten Tjenester Tjenesteproduksjonen skal være effektiv og med god faglig kvalitet som gir fornøyde brukere. Organisasjon Enheten skal ha kompetente og motiverte medarbeidere med klare faglige ansvarsområder og delegert beslutningsmyndighet innen sitt fagområde. Samfunn Landbruket skal fortsatt være en stor og viktig næring i Snåsa. Det skal arrangeres minimum 2 fagmøter. Avvirkningen skal minst være 75 % av anbefalt hogstkvantum, og tilplantet areal skal være 95 % av snauhogd areal. Snåsas andel av utbetalt produksjonstilskudd i Nord- Trøndelag skal opprettholdes eller økes. Økonomi Gjennom god økonomistyring skal en holde vedtatte budsjettrammer. 5.3 Måloppnåelse Tjenester Det ble gjennomført brukerundersøkelser i 2014, hvor enheten kom godt ut. Enheten har ingen vesentlige etterslep på saker som løpende kommer inn til behandling. Disse blir stort sett behandlet til rett tid. Spørsmål, henvendelser og veiledning blir også stort sett tatt løpende. 20

21 Organisasjon Organisasjonen har fungert etter de mål som er satt. Samfunn Avvirkningen i skogbruket er innenfor fastsatte mål. Planting etter hogst falt ned på et historisk lavmål i Noe av dette kan forklares med hogst og påfølgende nydyrking, hvor det da naturlig nok ikke blir plantet etter hogst. Som målbart kriterium for jordbruksproduksjonen totalt sett er det valgt å se på Snåsas andel av utbetalingene av produksjonstilskuddet i Nord-Trøndelag. Snåsas andel har vært økende fra 2000 og fram t.o.m da den var på 4,81%. Etter 2013 har andelen vært synkende og var i 2016 på 4,56%. Nedgangen skyldes sannsynligvis reduksjon i antall foretak med melk og sau. Følgende fagmøter/samlinger ble enten i egen regi eller sammen med andre arrangert i 2016: Skogkveld på Snåsa hotell. Deltakelse på Skog-/kappedag i regi av Allskog/skogeierlaget. Årsplan/budsjett-møte i Landbruksforumet på Finsås. Halvårsmøte i Landbruksforumet. Storfekveld med tema kjøttproduksjon/avl/helse. Arrangør: Landbruksforumet Åpen gård Markdag om nydyrking på Jørstad. Fagmøte med tema storfekjøttproduksjon og beiting. Arrangør: Landbruksforumet Økonomi Enheten hadde et underforbruk på til sammen kr ,- i forhold til budsjettet for Årsaken til dette er: 1) Ikke budsjettert grunnerstatning på kommuneskogen (kr ,-). 2) Budsjetterte utgifter (kr ,-) i forbindelse med prosjektet «Rekreasjonsløyper for snøskuter» kommer først i ) Kommunen fikk etter søknad kr ,- i tilskudd til friluftslivskartlegging fra fylkeskommunen. Denne inntekten var ikke budsjettert. Det reelle underforbruket på enheten i 2016 ble dermed kr , Statistiske data og utviklingstrekk virksomheten Lov- og tilskuddsforvaltning, antall saker: Politiske saker Administrative saker Sakstype Tilskuddssøknader - skogkultur og skogsbilveier sykdomsavløsning 55 35* - produksjonstilskudd regionalt miljøtilskudd SMIL- midler Jordlov Konsesjonslov

22 Skoglov Motorferdsellov Nydyrking Viltlov SUM Saksmengden, mål i antall saker, er relativt stabil. Mest markant økning i antall saker fra 2015 til 2016 er det innenfor området motorferdsel i utmark. *) Utbet. Kr ,- Jord Antall søkere av areal- og kulturlandskapstilskudd (aktive foretak) økte med 3 stk. siste år (fra 129 til 132), og det totale jordbruksarealet i drift i kommunen gikk opp med 278 dekar til totalt dekar. Det siste i hovedsak som en følge av nydyrking. Fordelingen mellom vekstgruppene varierer gjerne litt fra år til år. Siste år økte korn- og potetarealet med henholdsvis 465 og 33 dekar. Grasarealet ble redusert med 260 dekar. Blant husdyrprodusentene var det små endringer i forhold til foregående år. Antall foretak med kraftforbaserte produksjoner (gris, egg og kylling) var i det store og hele uendret, mens en fikk en økning i storfeproduksjonen med én søknad mer med melkekyr og 2 nye besetninger med ammekyr. Dyretallet for begge produksjonene gikk også litt opp. Antall foretak med sau og sauetallet gikk ned med henholdsvis 1 foretak og 50 søyer. Den disponible mengden melkekvote gikk opp med ca. 130 tonn til tonn. Gjennomsnittlig kvotestørrelse pr foretak var på 180,4 tonn. I følge søknad om produksjonstilskudd ble det i 2016 sluppet sauer og lam på utmarksbeite i kommunen (2015: 4829). Tapene på utmarksbeite har økt år for år siden 2008 (6,4 %) og fram til i 2013 (16,9 %). I 2016 var totaltapet på 628 søyer og lam. Tapene var størst innenfor yngleområdet for bjørn og jerv i de nordøstlige deler av kommunen hvor bla. to brukere hadde tap på over 30 %. I følge opplysningene fra den organiserte beitebruken ble totaltapet i 2016 på 15,3 % (12,2 % på voksne og 17,3 % på lam). Tilsvarende tall for 2015 var 15,0 % (13,1 på voksne og 16,2 på lam). Antall søknader om bruksutbygging har over år vært stabil (2-3 søknader), så også i Skog Avvirkningen i 2016 endte på m 3, til en salgsverdi på kr ,-. Det gir en gjennomsnittlig tømmerpris pr. kubikk på kr. 300,-. Det er en liten nedgang i tømmerprisen fra foregående år. Planteaktiviteten synes å følge svingninger i avvirkningen, men det er likevel en klar tendens til fallende planteaktivitet. Ungskogpleieaktiviteten gikk ned i 2016, og målet om en årlig aktivitet på 3000 dekar ble dermed ikke nådd. Det er et visst etterslep og stort behov for ungskogpleie. Byggeaktiviteten på skogsveger har vært konsentrert om noen få prosjekter. Det er økte bevilgninger og gode tilskuddsordninger til nyanlegg og opprusting av skogsveger, men det er liten etterspørsel og delvis vanskelig å finne gode og åpenbart lønnsomme prosjekter. Det ble gitt 22 % tilskudd til planting og 50 % tilskudd til ungskogpleie i Tilskuddsmidlene er begrenset, og tilskuddssatsene forholdsvis lave. Innestående skogfond på 22

23 konto gikk opp i 2016 og var ved årsskiftet i overkant av kr. 7 mill. Det ble rapportert to tilfeller av barkbilleangrep i Spredning av fremmede arter i skogen, så som rødhyll og edelgran er en problematikk som bør ha økt fokus. Utmark Tildeling og felling av hjortevilt (elg, hjort og rådyr) har vært relativt stabil, med en liten nedgang i felt elg. Det har vært gjort et relativt stort innledende arbeid i 2016 med hensyn til fastsettelse av lokale jakttider innenfor gitte sentralt fastsatte jakttidsrammer. Det har vært økt fokus på alt omkring pliktig ettersøk av påskutt hjortevilt, og det ble arrangert flere treningskvelder for ettersøkshunder utover våren. Det er registrert 32 elg som fallvilt. Derav er 13 påkjørt av tog og 4 påkjørt av bil. De øvrige er omkommet av andre årsaker. 11 rådyr ble totalt innrapportert som fallvilt. Alle var påkjørt av bil. Det ble gitt fellingstillatelse har vært gjennomført flere fellingsforsøk på bjørn. Det er organisert felles jaktkort for gaupe (kvotejakt) og jerv (lisensjakt). Skuddpremieordning for smårovvilt ga følgende resultat: 46 rev, 5 grevling, 19 mår, 10 røyskatt og 8 kråker. Friluftslivskartlegging i henhold til sentrale rammer for dette, ble gjennomført i regi av enheten i Resultatet av kartleggingen er tilgjengelig i sentrale databaser og kartinnsynsløsninger. Et stort arbeid med etablering av rekreasjonsløyper for snøscooter i kommunen ble påbegynt i 2015, langt på veg fullført i 2016 og planlegges sluttført i Mer utfyllende statistikk for enhetens fagområde vil bli lagt ut på kommunens hjemmeside, 6. Kultur 6.1 Administrasjon/ansatte Kulturkontoret Enhetsleder 1,0 årsverk Fritidsklubbleder 0,16 årsverk Ungdomsleder 0,5 årsverk Assistent 0,08 årsverk Ekstrahjelp museum 0,2 årsverk Biblioteket Biblioteksjef Lørdagsassistent Onsdagshjelp 0.90 årsverk årsverk 0.08 årsverk Kulturskole Rektor/kontor 0,30 årsverk fordelt på 2 ansatte. Musikklærere 2,10 årsverk fordelt på 7 lærere. Samlet for enheten: 5,38 årsverk 23

24 6.2 Mål og måloppnåelse for virksomheten. Intern virksomhet: Fra og med 2013 har kultur hatt egne samhandlingsregler: - Vi setter av tid og takhøyde til uformelle prosesser på tvers av enheter og innad i enheten, et miljø som gir faglig og personlig vekst til den enkelte. - Vi tar vare på hverandre, gir ros, gir og tar konstruktiv kritikk. - Vi er en del av samme team, selv om vi har forskjellige arbeidsoppgaver - vi hjelper hverandre og gir råd. - Vi prioriterer mandagskaffen så sant det er mulig (mandager kl ) - Vi gjør noe sammen minst to ganger i året utenom kontortid - sosialt samvær, kurs eller kultur - opplevelser. Ekstern virksomhet: Målsettingen for kommunens kulturtilbud er å: - Gi eller støtte gode og inkluderende kulturtilbud. - Støtte kreativ utvikling. - Opprettholde og videreutvikle kommunens kulturtilbud for alle. - Tilrettelegge for og oppmuntre til å skape sosiale møteplasser - Samarbeide med alle enheter - Støtte lag og foreninger slik at flere deltar i kulturaktiviteter Kulturskolens ekstra mål: «Alle som søker plass i Kulturskolen skal få opplæring etter egne evner og egne valg» Tjenestetilbud Kulturkontoret Generell drift: Kulturkontoret samarbeider med lag/foreninger og de fleste etater i kommunen om prosjekter, og arrangerer teater og konserter. Lag og foreninger som søker får tilskudd etter aktivitetsmål, og disse deles ut i september. Nytt av året er at lag og foreninger som bare aktiverer voksne og ikke barn, ikke kan søke. Kulturkontoret har mange henvendelser både telefonisk, personlig og på mail. Henvendelsene er svært forskjellige, men omhandler bl.a. hjelp til søknadsskriving, arrangement, bygdebøker, spørsmål om severdigheter, forslag til tiltak i kommunen m.m. Å skaffe eksterne midler til kulturtjenesten er en viktig del av jobben. Interkommunalt samarbeid med IN-kommunene med regelmessige møter i Kulturforum og DKSS har fortsatt også i år. Det er innført Kulturkaffe på Alfa der alle er velkomne med matpakken mandager kl , og enheten har i dette forumet laget samhandlingsregler for arbeid, trivsel og miljø. Kolleger fra andre etater besøker oss med matpakka på mandager. Arbeidet med Kulturminneplanen ble lagt på is i g 2016 og Museumsplanen prioritert. Bibliotek-plan er kommet i gang, og det samme gjelder kulturskoleplanen. Kulturkontoret kommuniserer med omverden også vi Facebook med egen profil, og på kommunens egen FB-side. Arbeid med budsjett har tatt svært mye tid og oppmerksomhet, og dette har vært en krevende prosess. Til tross for vårt iherdige arbeid for å vise hvilket arbeid som legges ned i enheten og hvorfor vi trenger å opprettholde tilbudet, ble ungdomsklubbenes budsjett kuttet med 50%, MOT redusert fra 40% til 10% og flyttet til Snåsa skole. I tillegg til ytterligere kutt i drift er det en krevende situasjon for kulturenheten når mye av tjenestetilbudet opp mot ungdom må fjernes. 24

25 DKSS - Den kulturelle spaserstokken er et samarbeid mellom Eldres råd, helse- og kulturetaten. Snåsa sjukeheim er etter hvert blitt etablert som en kulturarena. Konsertene er åpne for alle seniorer har vært godt besøkt med mellom deltakere på hvert arrangement. Egen rapport for DKSS 2016 ligger på I-området og midlene må omsøkes årlig til fylkeskommunen. DKS - Den kulturelle skolesekken er et statlig tilskudd for kulturundervisning til elevene i grunnskolen. Tilbudet skal sikre profesjonell og god kvalitet på kulturopplæringa i skolen. Snåsa kommune har vedtatt lokal plan for DKS, en forutsetning for å få tilskuddet er også at planens aktivitetsdel rulleres årlig, og at det sendes inn rapport. Skolene har fått besøk av profesjonelle aktører både på sang, musikk, teater og engasjerende foredrag. Den kulturelle skolesekken skal romme et bredt spekter av lokal, regional, nasjonal og internasjonal kunst og kulturopplevelse som skal stimulere til kreativitet og nytenking gjennom kunnskap om tradisjoner, historie og mangfold. DKS skal danne et grunnlag for økt fokus på kunst og kultur i skolene i Snåsa, og samarbeider med UKM. Deltakelse i denne ordningen krever søknad og rapportering til NTFK. I år arrangerte vi også Kulturuka 2016, et samarbeidsprosjekt mellom alle skolene på Snåsa, initiert av kulturkontoret. UKM - Ungdommens kulturmønstring ble arrangert i februar. Arrangementet engasjerte 105 deltakere og ca. 250 tilskuere. Dette er det viktigste kulturarrangementet for barn og unge på Snåsa. 20 glade deltakere ble tatt ut til å representere Snåsa på fylkes-mønstringa. UKM på Snåsa er en årlig aktivitet som etter hvert er blitt ett av fylkets største, og ble også i år større enn UKM på Namsos og Steinkjer til sammen! Suksessfaktorer er det gode samarbeidet med kulturskolen som kompetansesenter og pådriver for kulturundervisninga i Snåsa og økt fokus på de voksnes rolle som støttespillere for små utøvende kunstnere - både foreldre og lærere. Vi arrangerer nå årlig work-shop i forkant av UKM i 2016 med tilskuddsmidler utlyst av UKM Norge. KINO - Kinodrifta har gått som normalt, og digitale visninger gir mulighet for 3-D visninger, noe som er svært populært. Vi har egen kiosk med popkorn og smågodt, så totalopplevelsen er godt ivaretatt. Ungene er de flinkeste kinogjengerne, og selv om bygdekinoen er gode til å plukke ut filmer og det har vært mange godbiter også for det voksne publikum, har denne gruppen delvis uteblitt slik at ungdom råder grunnen på den siste forestillinga på torsdagskveldene. SNÅSA BYGDEMUSEUM - Styret har i 2016 bestått av Peter Finsås (leder), Ina Bostad (nestleder), Nicklas Andersson, Ann-Marita Brede, Magnus S. Graven. Vara: Ivar Horjem, Bjørg Bostad. Ansatte var vaktmestere: Bjørn Myran og Harald Wetterhus, Daglig leder/museumsarbeider: Bergljot Søraa (20 % stilling) Museet har ikke hatt faste åpningstider, bare etter henvendelse/behov. Åsa Østvik, m. Peter Finsås som vara, har vært museets representant i prosjektgruppa for Museumsplan/Arealplan for Snåsa I 2016 ble den ferdigbehandlet og vedtatt i kommunestyret, så nå har museet fått en museumsplan å arbeide etter. Åsa har gjort en stor innsats for museets framtid og utviklingsmuligheter. Museumsleder m. flere har besøkt Sverresborg Folkemuseum på befaring for å lære om gjenstandshåndtering. Den 5.juli var det stor-fint besøk da Trondheimssolistene gjestet Vonheim. Anne og Åsa Våg Åknes ville gjerne spille i heimbygda, og valgte de Vonheim. De hadde også med seg brødrene Larsen fra Verdal. Konserten ble en stor opplevelse for alle 120 som møtte opp av publikum, og musikerne var veldig fornøyde og ville gjerne komme tilbake. 25

26 Samlingene - I mars fikk museet arkivet til gamle Breide S-lag. Kåre Teveldal var med og hentet dette, som nå er lagret på Vinje. I august måtte museet vike plass fra 68-bygget til 48- bygget. Hele 68-bygget skulle brukes til voksenopplæringa. Samlinga er nå systematisert i ca. 50 reoler, oversiktlige og greie hyller. Etter å ha etablert magasin i 68-bygget fikk museet i august beskjed om å flytte alt til den gamle delen av Vinje, hvor to rom nå disponeres. Mye tid og ressurser har gått med til å flytte lager/magasin men vi fikk god hjelp av kommunens vaktmestre. Utstillinga på Snåsa sykeheim ble flyttet til lageret på Kjenstad. Det samme ble en god del gjenstander som var lagret rundt omkring på Vonheim. Grovregistrering foretatt. Museet fikk inn noen nye gjenstander i 2016: Bla en samling med tegninger laga av presten Peter Olivarius Bugge fra Størker Jørstad. Se omtale i Kumur Bibliotek og faglitteratur - Årbok fra Nord-Trøndelag Historielag og Kumur for 2016 Kontorhold - Det er avholdt 5 styremøter/arbeidsmøter og behandlet 29 saker. Det har også i 2016 vært noen fellesmøter med historielaget ang Kulturminnedagen, og Ina Bostad og Ann Marita Brede har deltatt. Åsa Østvik har deltatt i utvalg for Kommunedelplan for Museum i Snåsa Vedlikehold av samlinger og utstyr - Ingen prosjekter i Vi venter på oppgradering av inngangspartiet på hovedinngangen som ble utsatt til Byggmester Ellen Giskås skal være prosjektleder. Det er bevilget penger til prosjektet fra Riksantikvaren. Utstillinger - Ingen temautstillinger. Basisutstillingene er som tidligere. Arrangementer: Konsert 5.juli - Trondheimssolistene, publikum 120. Museumsdag 16.juli - Åpent museum, publikum 25. Kulturminnedagen 11. september i Viosen/Vonheim og på Svarva (publikum 60+) - Den Europeiske Kulturminnedagen - var også i året fellesarrangement sammen med Snåsa Historielag. Dagen startet på Svarva, med omvisning hos Vigdis Svarva Nielsen og Johan Storm Nilsen. Der er det flere samlinger bl.a. utstilling av gamle ovner, gårdsmuseum og steinsamling. Etterpå flyttet forsamlingen seg til Viosen der det var omvisning i Brendensalen og Garveriet, der det også var kaffesalg. (Publikum 60+). Besøk - I gjesteboka på Vonheim er det skrevet totalt 419 navn. Det er personer som har vært innom museet i forbindelse med konsert, møter, omvisninger, dugnader m.m. Kulturskole Kulturskolen holder til på Alfa der det er kontorplass for lærerne og 4 lydisolerte undervisningsrom. Kulturskolen har 155 elevplasser i 2016/2017. Elevene får individuell undervisning på det instrumentet de har valg i 29 av skoleårets uker. I 7 uker får de samspillundervisning der elevene er delt inn i samspillgrupper. KUL MAT har undervisning i 16 uker a 2,5 timer. Disiplinfordeling: (Arnes Band 7 elever KUL MAT 15 elever Cello 1 elever Musikk-sprell 4 elever Dans 22 elever Perkusjon 5 elever El-bass 4 elever Tangent 31 elever Fiolin 8 elever Sang 12 elever Fløyte 15 elever Sax 1 elever 26

27 Gitar 22 elever Tilpasset opplæring 2 elever Klarinett 1 elever Trombone 3 elever Kornett 9 elever Arnes Band har 9 medlemmer og er en gjeng som er glad i å synge og spille. De har hatt 8 øvelser i Arnes Band reiser rundt til lag, foreninger og institusjoner og har som mål å spre glede til seg selv og andre. Dirigenttjenester/Instruksjon: Kulturskolen har solgt dirigent/instruksjons - tjenester til Snåsa Blandakor, Snåsa Janitsjarkorps, Arnes Band og Åarjel-Saemien Skuvle. Aktiviteter i 2016: UKM februar Midtvinterdansen for strykere februar From Snåsa with love april Sommeravslutninger i Krogsgården juni Huskonserter på Alfa november Juleavslutninger i Soknestuggu desember Barnas Førjulskonsert desember 2. juledagskonsert i kirka desember Diverse opptredener på møter o.l. Hele året Alle som søker plass i kulturskolen får tilbud på den disiplinen de ønsker å delta i. Nesten 50 % av grunnskolens elever gikk i kulturskolen i Det tallet er vi fornøyd med men vi vil selvfølgelig ha flere. Satsningsområder 2016 Strykeelever - Ekstra oppfølging av elever som deltar på Midtvinterdansen i Verdal. Samisk musikk - Kulturskolen har fått økonomisk støtte fra Norsk Kulturskoleråd og utdanningsdirektoratet til å utvikle og bruke samisk musikk i undervisningen. Kulturskolen har som mål: Samiskinspirert musikk skal bli en naturlig del av repertoaret i vår undervisning. Åarjel Saemien Skuvle kjøper musikkfaglige tjenester. Samarbeid kulturskole, korps og blåseband - I samarbeid med foreldre så har kulturskolen startet opp et «blåseband» for våre elever. Det har 10 medlemmer. Blåsebandet har øvinger ukentlig i perioder og har samarbeid med Snåsa Janitsjarkorps. UKM - Kulturskolen har som mål at flest mulig av våre elever opptrer på UKM. Derfor legger vi vår samspillperiode til januar og februar, slik at gruppene våre er forberedt og kan delta. Filmmusikkproduksjon - «From Snåsa with love»: Samarbeidsprosjekt mellom Kulturskolen, Snåsa janitsjarkorps og Snåsa Blandakor. Både elever fra KUL MAT, musikk og et dansekurs deltok. Dans - Kulturskolen startet med dansetilbud høsten Etter påmelding ble 2 grupper etablert med til sammen 22 Hovedkvarter er et naturlig treffsted for ungdom i Snåsa. Målet er å være en arena som skal stimulere ungdom til å ta initiativ, og skape sin egen aktivitet, og skape gode og trygge sosiale relasjoner. Ungdomsleder kommer i kontakt med ungdom her, og blir en «sparringspartner» i utfordringer disse måtte ha. 27

28 @lfa blir i størst mulig grad styrt og drevet av ungdommen selv, gjennom et hus-styre som består av tre representanter for brukerne en fra Ungdommens råd og ungdomsleder. Sommeren 2015 ble «Klubben» flyttet Det betyr at brukerne en dag i uka er yngre enn 10. klasse, som var nedre aldersgrense før. Anne Rita Riseth har ansvar for denne gjengen, som møtes har som følge av nedskjæringer fast åpningstid kun hver torsdag, og ellers etter avtale. Ett medlem i hus-styret disponerer eget nøkkelsett. Nøklene kan ikke lånes videre til andre og ihendehaverne er ansvarlige for aktivitetene når de har åpent. Ordninga har i stor grad fungert bra, og resultert i at det er aktivitet de fleste dager i uka. Besøkstallet ligger normalt på på de faste kveldene, og noe mindre på de mer tilfeldige åpningsdagene. Flertallet er gutter og vi kunne godt hatt en jevnere kjønnsfordeling... Vi har også i perioder hatt grupper av bosatte flyktninger som brukere noe som fungerte svært er delt i kjeller og andre etasje, med biblioteket i mellom. I forbindelse med flyttinga av Klubben, delvis gjort om. Rockeverkstedet ble flyttet opp i andre etasje, og er slått sammen med et av kontorene til kulturskolen. I denne etasjen har vi også et permanent Media-rom til lyd og bilde-/filmredigering. Her har vi blant annet et profesjonelt videokamera, stor miksepult og en kraftige PCer. Kjøkkenet er fornyet og oppgradert, vi har fått bygd en disk rundt trappenedgangen med strømuttak for PCer og ungdommene har lagt nytt golv på dugnad. I kjelleren har vi biljard, bordtennis, fotballspill, air-hockey, TV-spill, musikkanlegg og en del brettspill. Her ligger også filmrommet (Kinosalen). Radiobilbanen (mini-z) ligger lenger inne i kjelleren. Her holder vi på med å bygge opp et hobbyrom, for modellbygging, fluebinding, elektronikk, osv. Hele bygget har trådløst internett med ca. 20 MB kapasitet. Natteravn Natteravn-ordninga har ligget på is også i Ordninga er nyttig og svært godt mottatt blant ungdommene og bør absolutt fortsette, men ble ikke prioritert på grunn av nedskjæringer. Ungdomsleders ansvar ut over klubbens aktiviteter Ungdomsleder møter fast i Oppvekstforum, deltar i flere fora der ungdomsarbeid diskuteres, er mentor for Ungdommens råd, og deltar på mye av aktivitetene i deres regi. Møtene blir holdt Ungdomsleder deltar fast i arrangering av Aktivitetshelg for ungdom. Vi har i flere år hatt et meget godt forhold til lensmannsetaten, Snåsa skole og NAV når det gjelder miljøarbeid, rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid og i noen tilfeller oppfølging av enkeltpersoner. Vi har også samarbeidet godt med ungdomsarbeidere i andre kommuner i Indre Namdal. Dessverre er dette arbeid som nå ikke kan prioriteres, da det ikke lenger er ressurser til det. Dette svekker selvfølgelig våre muligheter til å nå målene for forebyggende arbeid oppimot rus, kriminalitet og sosialt arbeid. Junior Senior Besøket er jevnt ca ungdommer hver klubbkveld juniorer på Juniorklubb. Aktiviteter: bordtennis, billiard, fotballspill, Air-hockey, x-boks spill 2324 og PL-spill. Klubben er et trygt treff-sted for barn og ungdom. Vi har forsøkt med klubb bare en gang i måneden, men pågangen ble så stor at vi måtte gå tilbake til annenhver uke. 28

29 Biblioteket Gjennomførte arrangement og tiltak Januar: Besøk og høytlesing for 1. klasse på Snåsa skole. MOT leier biblioteket for møter og helgeseminar. Nettverksmøte for Indre-Namdalsbibliotekene. Februar: Leseuke ved Snåsa skole klasse ved Snåsa skole på besøk i biblioteket. Norsktrening for flyktningene i Snåsarommet. Ukentlige besøk hele februar av Vinjebakken barnehage, høytlesing og lån av bøker. Flyktningene på besøk; tema arbeidsliv, informasjon og litteraturformidling om tema, utskriving lånekort. Foredrag om Olav Duun ved Grethe Fatima Syéd, utspørrer Reidun Eggen. Mars: Besøk fra og hos Breide barnehage. Leste bøker for de største barna. Holdt foredrag om «les høyt for oss» på foreldremøter ved Breide og Vinjebakken barnehager. Norsktrening for flyktningene i Snåsarommet. Indre-Namdalsbibliotekene arrangerte «Lesefest» for alle 6- åringene i Snåsa, Grong, Lierne, Høylandet, Røyrvik og Namsskogan på Namsentunet i Grong. Forfatter Martine Grande leste bøkene sine for barna. Utstilling «Gi boka nytt liv» - bokskulpturer av gamle, kasserte bøker. Populær utstilling - mange skuelystne innom hver dag! April: Besøk av gruppe med flyktninger fra asylmottaket på Finsås. Fikk omvisning i biblioteket og informasjon om bibliotekets tjenester, søk på internett, mm. Flere fikk registrert egne lånekort. Ragna på kurs: «Lesesørvis», om litteraturformidling. Forfatter og Jorunn Thørring på forfatterbesøk, foredrag om forfatter Cora Sandel og presentasjon av egne krimbøker. Besøk fra studenter i samisk ved Høgskolen i Østersund, informasjon og omvisning v/ Naina W. Jåma. Besøk av elever ved Saemien skuvle, bli-kjent i biblioteket og høytlesing. Mai: Det årlige biblioteksjefmøte for biblioteksjefene i Nord-Trøndelag gjennomført på Stjørdal. Nettverksmøte Indre Namdalsbibliotekene med opplæring «Sommerles!» Juni: Presentasjon av «Sommerles!» for alle alderstrinnene ved skolene i bygda. Populær lesekampanje - ca. 50% av alle barna på Snåsa deltok og mange leste mye! Hadde biblioteket vært åpent på sommeren, kunne vi fulgt opp kampanjen bedre gjennom hele sommeren og vært tilgjengelig for påfyll med mer litteratur. Besøk av gruppe med flyktninger fra asylmottaket på Finnsås. Omvisning i biblioteket og informasjon om bibliotekets tjenester, søk på internett, mm. Flere fikk registrert egne lånekort. Samarbeidsmøte med Falstadsenteret og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek ang. prosjektsamarbeid til høsten. Juli/ august: Biblioteket sommerstengt i 4 uker. Nye åpningstider på torsdager fra 1. august, kl Besøk av gruppe av flyktninger fra asylmottaket på Finnsås. Ble vist rundt og fikk informasjon om bibliotekets tjenester, søk på internett, mm. Flere fikk registrert egne lånekort. September: Avsluttet lesekampanjen «Sommerles!» med besøk av barnebokforfatter og sykehusklovn Elisabeth Helland Larsen. «Klovnen» underholdt barna og leste fra sin klovnebok. Etterpå fikk barna prøve seg som klovn og sjonglører. Populært for både barn og foreldre! Utdeling av diplom og premier til de som hadde deltatt på Sommerles! Hagelaget arr. Soppkurs (4 kvelder) på Snåsarommet. Ragna deltok på Samiske litteraturdager på Sametingets bibliotek i Karasjok. Oktober: Besøk av Vinjebakken barnehage, høytlesing. Nettverksmøte Indre Namdalsbibliotekene i Overhalla. Besøk av Snåsa Montessoriskole, høytlesing. Ragna på kurs i «23 offentlige ting» i Trondheim. Forfatterbesøk med forfatter Torill Brekke. Få besøkende, men trivelig og interessant. November: Besøk av Vinjebakken barnehage, høytlesing. Samarbeidprosjektet mellom Falstadsenteret, Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, Snåsa bibliotek og Frosta bibliotek gjennomførte en serie med 3 foredrag. Forsker og faglig leder ved Falstadsenteret, Jon Reitan 29

30 holdt foredrag om «norske møter med holocaust» i Snåsa bibliotek. Etter foredraget var det samtale og diskusjon om hvordan vår kollektive forståelse av holocaust har endret seg de siste 70 årene ledet av førsteamanuensis ved Nord universitet, Leiv Sem. Blant de besøkende var bl.a. ungdomstrinnet ved Snåsa Montessoriskole, som imponerte med gode spørsmål og innspill. Desember: Juleutstilling. Nettverksmøte Indre Namdalsbibliotekene på Namsskogan. Besøk av Snåsa Montessoriskole, formidling og boklån. Boklansering av flere samiske barnebøker ved Saemien Sijte. Den samiske bokbussen har rute gjennom Snåsa med 9 stopp i bygda, ca. 1gang pr. måned. Bussen stopper ved biblioteket/ Gïelem Nastedh og vi kan samarbeide om arrangement. Utlånet ved bussen regnes ikke med i Snåsa biblioteks utlån. Organisasjon og samfunn Åpningstider: tirsdag: 14-19, onsdag: 10-15, torsdag og lørdag: Utlån og fornyelser Barnebøker: 2970 Bøker, voksne: 5710 Lydbøker, barn: 142 Lydbøker, voksne: 434 DVD, barn: 779 DVD, voksne: 516 Musikk og annet: 924 Sum Lånere: Snåsa bibliotek har 463 aktive lånere, av disse er 39 fra andre kommuner. Internett - Vi har trådløst nettverk og to pc-er til bruk for publikum. Biblioteket fikk i 2016 kopimaskin koblet til skrankemaskin og publikumsmaskiner. Kopimaskinen brukes også av kulturskolen. Barnehagebibliotek - Biblioteket fordeler billedbøker vi får tilsendt fra Kulturrådet (KFbøker) mellom barnehagene. Barnehagene besøker biblioteket jevnlig og låner da med bunker med barnebøker til barnehagene. Skolebibliotek - Biblioteket fordeler barne- og ungdomsbøker vi får tilsendt fra Kulturrådet (KF-bøker) mellom skolene. Fra 2015 får kommunen kun to esker med KF-bøker pr. sending med barne- og ungdomsbøker, mot 3 esker tidligere. Alle skolebibliotekene, minus ett, har automatisert utlån og benytter biblioteksystemet Mikro Marc 3. Snåsa bibliotek hjelper skolene med å legge inn nye elever i skolens låneregister og vi legger inn nye bøker skolens bibliotekkatalog etter behov og ønsker fra skolene. Gærja-Gåetie betyr bokhuset, og er et prosjekt som skal synliggjøre sørsamisk språk og kultur i biblioteket. Kom i gang etter at tospråklighetsprosjektet, fylkesbiblioteket og Snåsa hadde et møte i Gjennom prosjektet har vi fått samisk skilting i biblioteket, nye bokmerker, nasjonale sørsamiske lånekort, bokvesker og vi kjøper inn ny samisk litteratur. Vi samarbeider Samisk enhet i forbindelse med innkjøp av litteratur, filmer og tidsskrift til biblioteket, med bokbussen og vi får oversatt «Nytt fra biblioteket» -annonse på Snåsa kommunes informasjonssider i Snåsningen til sørsamisk. Arenautvikling trådte ny Lov om folkebibliotek i kraft og folkebibliotekene skal videreutvikles som kulturinstitusjoner, møteplasser og arenaer for debatt, læring og demokrati. I den forbindelse lyste Nasjonalbiblioteket ut arenautviklingsmidler for å stimulere til slik videreutvikling. Snåsa bibliotek søkte både i 2015 og i Vi fikk tildelt kr ,- 30

31 begge gangene. Midlene ble og skal brukes til innkjøp av lerret, prosjektor, stoler og bord i Snåsarommet. Biblioteket som kulturinstitusjon - Biblioteket har hver måned spalte i Snåsningen med info om åpningstider, nye bøker, arrangementer m.m. Folk leser spalten, for vi får stadig etterspørsel etter det omtalte. Biblioteket legger også ut informasjon og nyheter på Facebook. Snåsa Hagelag, Snåsa Historielag, Ung husflid og Snåsa Husflidslag benytter biblioteket lokaler til møter og kurs. Kulturskolen har øvelser og konserter i bibliotekets lokaler. Bygdesentralen bruker biblioteket til leksehjelp og norsktrening for flyktninger og andre som ønsker språktrening. Snåsa Yngre Sanitet og frivillige har lånt «Snåsarommet» til byttekvelder for brukte klær og brukt utstyr. Leser søker bok - Snåsa bibliotek er et «Bok-for-alle-bibliotek» og har en egen reol merket «Leser søker bok». Her finnes bøker som er lette å lese og som er sortert etter grad av tilpasning. Snåsa bibliotek har for tiden har ingen leseombud. Har søkt etter leseombud flere ganger, men har så langt ikke fått engasjert frivillige som leseombud. Tilbudet i varetas delvis av Snåsa Bygdesentral da lesing for de eldre på Dagsenteret er et av tilbudene deres. Nord-Trøndelag leser - Prosjektet arbeider for leseglede og for at barn får større tilhørighet til biblioteket. Hovedmålet er å skape ny giv for lesing og leselyst i alle lag av befolkningen. «Sommerles!» og «Lesefest for skolestarterne» er prosjekter for barn utviklet gjennom Nord- Trøndelag leser. Prosjektet startet i 2013 og avsluttet Pleie- og omsorgsenheten Inneholder: Sykeheim, herunder langtidsopphold, korttidsopphold, rehabilitering og avlastning, hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring, brukerstyrt personlig assistent, tjeneste for barn og unge, avlastningsboligen, tjeneste for funksjonshemmede, omsorgslønn, støttekontakt og kommunale sysselsettingstiltak Lovpålagte tjenester: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m ( ) regulerer tjenestene i enheten sammen med pasient- og brukerrettighetsloven. Andre tjenester: Fysioterapi, ergoterapi, leie av trygghetsalarm, velferdsteknologi, matombringing fra kjøkkenet på sykeheimen, vaktmestersamarbeid og hverdagsrehabilitering. Deltar i å utforme IP, (individuelle planer) og tverrfaglig samarbeid med andre enhetene. 7.1 Administrasjon/ansatte Enheten sysselsatte til sammen 68,48 årsverk i 2016 Funksjon 2530 Sykeheimen: Avdelingsleder 0,50 Sykepleiere Hjelpepleiere 16,28 Kokk 1,00 Assistenter kjøkken/renhold: 4,30 Sum 33,97 31

32 I tillegg er ett årsverk for vaktmester lokalisert til bygget. Funksjon 2540 hjemmetjenesten: (Hjemmesykepleie og praktisk bistand i heimen) Syke/vernepleiere 8,29 stilling Herav 1 stilling som avdelingsleder. Sekretær ressurs 0,10 stilling Hjelpepleiere: 3,92 stilling Heimehjelper: 5,60 stilling Ressurser barn/unge 0,60 stilling Sum 19,52 stillinger Funksjon 2541 Hovteigen: (Praktisk bistand i heimen, miljøterapi) Vernepleier: 1,50 stilling Høyskoleutdanning: 1,00 stilling Vernehjelpepleiere: 2,85 stilling Assistenter: 3,64 stilling Sum 8,99 stilling Støttekontakter, omsorgslønn og avlastning kommer i tillegg. Funksjon 2542 Brukerstyrt personlig assistent: 3,5 årsverk fast i tillegg til midlertidige avtaler Funksjon 2545 Leder pleie og omsorgstjenesten: Enhetsleder pleie og omsorg: 1,00 Rådgiver pleie og omsorg 1,00 Sekretær for enhetene pleie og omsorg og familiesentralen 0,50 Sum 2,50 Sykeheimen og hjemmetjenestene ble i 2016 samorganisert og samlokalisert med mål om en bedre utnyttelse av ressursene. Vi ser at det kan være utfordrende å få rekruttert nok fagkompetanse, spesielt ved fravær, og samorganiseringen/samlokaliseringen bidrar til at vi kan utnytte kompetansen mer på tvers av avdelingene. Det er spesielt på sykeheimen at sykepleierressursen er sårbar. De fleste helsefagarbeiderstillingene er besatt med rett fagkompetanse, og vi er stolte av å kunne si at nesten alle som jobber med praktisk bistand og opplæring også har fagbrev som helsefagarbeidere. Vi har imidlertid en del helgevaktstillinger som ikke er besatte med riktig kompetanse. Disse stillingene er det avtaler med studenter, lærlinger og andre på. I Hovteigen er det en utfordring at det er en del ansatte uten riktig fagkompetanse blant annet som følge av at mange av ansatte der er omplassert fra andre enheter i kommunen som et IAtiltak. Dette vises også på sykefraværstatistikken i avdelingen. Ansatte har delegerte fagområder. Flere fagområder har samarbeidsgrupper internt i Pleie og omsorg, og noen sitter i nettverk med samarbeidende kommuner. Kjøkkenet har ansvarlig kokk, og assistentene tilknyttet kjøkkenet har fagutdanning som kokk. Assistenter på rengjøring er organisert slik at de også jobber i vaskeriet, og har sin turnus på kjøkken på helger. En fleksibel ordning med jobbrotasjon som er svært gunstig for alle parter. 32

33 Ansatte er myndiggjorte medarbeidere, og beslutningene tas så nært tjenestemottakerne som mulig, i tett dialog med pasient og pårørende 7.2 Mål og måloppnåelse Snåsa skal være en trygg og god plass å bo for alle mennesker med behov for pleie og omsorg med trygghet for å kunne få individuelt tilpassede tjenester basert på tillitt og respekt. Sykeheimen Mål: Målsettingen for institusjonen er å gi pasientene pleie/omsorg, rehabilitering og behandling i en trygg og menneskelig tilværelse, basert på gjensidig tillit og respekt. Måloppnåelse: Tjenestene er levert i samsvar med individuelle og medisinsk faglige vurderinger. Det jobbes ut fra BEON-prinsippet, best effektive omsorgsnivå, hvor det er et tverrfaglig sammensatt team som fatter administrative vedtak om opphold. Institusjonen har høy faglig kompetanse, og i samarbeid med DMS og spesialisthelsetjenesten blir det behandlet stadig flere pasienter i institusjon. Samhandlingsreformen har ført til at flere pasienter blir utskrevet fra sykehus med tanke på viderebehandling i kommunen, og dette gjør at det fortsatt er et økende behov for sykepleierressurser. Det var i 2016 ingen registrerte utskrivningsklare liggedøgn for Snåsa i HNT. Gruppen aldersdemente er økende, og behovet for skjermede og godt tilrettelagte med optimal bemanning er viktig, for å kunne gi god omsorg i trygge omgivelser. Det jobbes faglig godt og målrettet med miljøterapi. Hjemmetjenestene Mål: Innbyggerne i Snåsa kommune med særlige hjelpebehov skal ha mulighet til å bo i egen heim så lenge det er praktisk mulig og føle sosial og helsemessig trygghet. Mange ønsker å bo heime så lenge de er trygge. Når det blir lagt til rette i heimene med tekniske hjelpemidler og andre forandringer av bolig, er dette godt mulig med støtte fra tjenesten. Måloppnåelse: Det er utarbeidet standarder på tjenestetilbudet. Det jobbes med å forebygge fysiske og psykiske sykdommer og skader. Det føres avvik i enheten dersom ikke målene blir nådd til hver enkelt pasient. Avvikene blir tatt opp med ansatte og lukkes. Vedtak om tjenester blir gjort på bakgrunn av en faglig vurdering etter hjemmebesøk hos den enkelte bruker. Det er brukers behov og ønsker som står i fokus i tillegg til faglig forsvarlighet. Ansatte fremmer helsetjenester som motiverer og ivaretar pasientene til å ta vare på egen helse. Medisinsk behandling etter legens beskjed, pleie og omsorg er behovsvurdert. Forebyggende tiltak i forhold til god og rett ernæring, personlig hygiene og motivere til fysisk aktivitet. Bistand til å tilrettelegge i heimen ved funksjonstap og ved behov for hjelpemidler. Hverdagsrehabilitering er starta opp i samarbeid med fysio- og ergoterapi. Alle barn og unge som omfattes av tjenestene har individuell plan (IP). Brukere av BPA ordningen (brukerstyrt personlig assistanse) skal/bør også ha det. BPA skal gi personer med sammensatte hjelpebehov et mer helhetlig tilbud og større grad av frihet enn de tradisjonelle tjenestene gjør. At den personlige assistansen skal være brukerstyrt, vil si at bruker er arbeidsleder for sine assistenter. Hjemmetjenestene tilbyr tjeneste hele døgnet. Det er gjennomført individuelle, faglig og forsvarlige tiltak, skapt trygghet, medisinsk behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. 33

34 Pleie og omsorg Barn og unge med bistandsbehov 0-18 år. Helse og omsorgstjenesteloven regulerer tiltak for barn og unge med bistandsbehov. Det har i flere år vært 60% stilling til koordinator. Det var i løpet av 2016 vært ca. 50% stilling fordelt på to ansatte. Det har vært bemanning av assistenter i avlastningsboligen Hovbakken i løpet av året. Boligen har vært i bruk av flere barn og i alt 5 assistenter/ fagarbeidere har arbeidet der i løpet av året.koordinator jobber primær- og sekundærforebyggende blant barn, ungdom og foreldre. Koordinator har et nært samarbeid med ansatte i skoler, barnehager og med ansatte ved familiesentralen og hjemmetjenesten. Tjeneste for barn og unge med bistandsbehov (0-18 år): Mål: Tjenesten skal yte tiltak til barn og unge med bistandsbehov og deres foreldre etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft og erstatte tiltak etter sosialtjenesteloven. Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. For denne tjenesten skal dette blant annet skje ved at koordinator gir råd og veiledning og sørger for nødvendig oppfølging, samt sikrer samordning av tjenestetilbudet og fremmer drift i arbeidet med individuell plan. Tjenesten/koordinator har ansvar for å fatte vedtak, utarbeide oppdragsavtaler med dem som engasjeres i ulike oppdrag, evaluere og planlegge tiltak, det skal leveres budsjettforslag til enhetsleder, og arbeides med habilitering, tilrettelegging, praktisk bistand tilpasset den enkelte, sette i gang og delta i tverrfaglig samarbeid som ansvarsgrupper og utarbeide individuelle planer i samarbeid med andre tjenester. Tiltakene skal være forsvarlige og forutsigbare. Det tilstrebes å skape trygge og fleksible løsninger tilpasset den enkelte bruker - innen rimelig ventetid, og i henhold til lover og forskrifter. Måloppnåelse: Ansatte i tjenesten har koordinert og deltatt i flere tverrfaglige team. Alle tiltak som innvilges er tuftet på framtidige målsettinger som er utarbeidet i samarbeid med tjenestemottaker. Tjenesten har også dette året i enkeltsaker hatt vanskeligheter med å rekruttere personer til ulike oppdrag innen rimelig tid. Det er jobbet med å engasjere assistenter og fagarbeidere til avlastningsboligen, støttekontakter/fritidskontakter og assistenter til praktisk bistand og avlastningshjem og avlastere. Det har vært annonse i lokalavisa og god kontakt med personalkonsulent og andre tjenester med tanke på å rekruttere oppdragstakere. Tjenesten har fattet vedtak om tiltak til 18 barn/unge i løpet av året. Dette er nesten en tredobling sett i forhold til tidligere år. Økningen er størst på avlastningstiltak i barnefamilier. Tiltak om avlastning gis både i heimen og utenfor heimen i ulike avlastningsheimer eller i kommunal avlastningsbolig. Noen av brukerne har flere tiltak og vedtak fattes for 6 til 12 mnd. av gangen. Tiltakene evalueres jevnlig etter behov. Tjenesten har hatt oppfølging og gitt råd og veiledning til flere andre brukere som ikke har vedtak om tiltak etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Tidligere har en stor del av tjenestens arbeid har vært utarbeiding og revidering av Individuelle planer i løpet av året. Det har etter prioriteringer blitt satt av for lite tid til oppfølging og utarbeiding av planene i 2016, da annet tiltaksarbeid har vært krevende. Det ble startet et kartleggingsarbeid i slutten av året med tanke på å kartlegge kommende behov for tilrettelagt bolig/kommunal bolig og tilrettelegging av arbeidsplass for unge 34

35 funksjonshemmede i kommunen. Kartleggingen skal oversendes rådmannen innen sommeren Det var oppstart av en tverrfaglig faggruppe på tvers av tjenester med agenda kompetanseheving i forhold til arbeid med barn og unge med bistandsbehov i kommunen. Gruppen møtes ca. hver 6 uke og koordinator med flere deltar. 7.3 Økonomi: Mål: Økonomisk handlingsrom, god økonomisk styring og faste rapporteringer. Måloppnåelse: Det ble et overforbruk på ca kr i enheten ved årets slutt. Budsjett ble da revidert 2 ganger i løpet av året. Enhetsleder har vært i formannskap og redegjort for behovet for revidering to ganger i løpet av året, blant annet for fastlønn. Det ble også en svikt i inntekten på sjukeheimen da det i 2016 bevisst ble færre som fikk innvilget langtidsopphold. Dette er en generell trend i samfunnet, ved at man tenker at folk skal kunne bo lengre hjemme, men ble nok litt ekstra forsterket ved at man opprinnelig så for seg byggestart for ny sjukeheim i begynnelsen av 2017 og derfor forsøkte å holde belegget nede for å slippe å legge så mange på dobbeltrom under byggeprosessen. Samtidig har vi vært i en omorganiseringsprosess, hvilket skaper en del «uro» i organisasjonen, og det er viktig at ikke en marginal bemanning sammen med disse endringene fører til misnøye og økt sykefravær. I august fikk vi en bruker med døgnkontinuerlig BPA. Vi ser også et økende behov for tjenester knyttet til barn og unge med bistandsbehov. Dette er en gruppe som det er vanskelig å forutsi når har behov for tjenester, og omfanget av tjenestene de etter hvert har behov for er svært varierende. Underbudsjettering på fastlønn og overbudsjettering i inntekt på sjukeheimen var nok sammen den største årsaken til at det ble behov for å revidere budsjettet så pass mye i løpet av året. Man kan nok si at budsjett for 2016 var noe urealistisk, og vi håper at det er et mer realistisk budsjett som er lagt for Statistiske data for enheten Snåsa sykeheim Antall plasser pr Belegg i % 107,5 105,5 98, ,8 86,3 Totalt antall liggedøgn Døgn korttidsopphold Døgn avlastningsopphold Tjeneste for barn og unge med bistansbehov Barn med tiltak etter H/O loven Barn/unge <18 år m/ Individuell plan Voksne > 18 år m/ Individuell plan

36 Vedtak hjemmetjenester Heimetjenestene, med tiltak for PU Antall pasienter pr 3112 hjemmesykepleie Antall vedtak innvilget Hjemmehjelp/miljøarbeid (PU) Antall personer innvilget omsorgslønn Matbringing, porsjoner pr. dag Trygghetsalarmer i bruk, komm.: privat: BPA, brukerstyrt personlig assistanse Særskilte forhold ved året 2016 Året 2016 har vært innholdsrikt. Vi har jobbet aktivt med å få effekt av omorganisering i enheten siden hjemmetjenesten og sjukeheimen ble samorganisert til en enhet. Høy møtevirksomhet og tett oppfølging fra ledelsen har vært viktig. Vi ser at det er krevende å endre måter å jobbe på, og at det kan være utfordrende å få to ulike kulturer til å bli én. Men det er jobbet med kommunikasjon og samhandling som tema på samarbeidsmøter med tillitsvalgte og verneombud og på personalmøter, og vi føler at det går sakte men sikkert framover. Det er ønskelig at alle skal tenke at det er viktig at ressursene skal følge pasientene/brukerne, og ikke at pasientene skal følge ressursene. Samhandlingsreformen setter fortsatt preg på utfordringene våre. Vi har stadig mer behandling i kommunen, og dette utfordrer oss. Det er krevende å sørge for å stadig ha tilstrekkelig kompetanse, i tillegg til at det ofte er svært ressurskrevende brukere som blir sendt hjem til kommunen for videre behandling. Vi har også fått mer ansvar for rehabilitering. Dette til tross, kan vi også i år se tilbake på at det ikke i 2016 var så kalte overliggerdøgn i spesialisthelsetjenesten for Snåsa del. Her tar vi nok oppgaver som en del andre kommuner, i motsetning til målet med samhandlingsreformen, overlater til 2.-linja (helseforetaket). Enhet for pleie og omsorg er en enhet med høyt sykefravær. Dette er derfor noe vi stadig jobber med. Vi har tett samarbeid med NAV arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten. Målet for 2016 var å ha et totalt sykefravær på 10-tallet, og det greide vi da det totale fraværet på enheten var 9,1. Spesielt sjukeheimen utmerker seg med å ha markant nedgang på sjukefraværet de siste årene, og hadde i 2016 et fravær på 6,6%, noe som må anses å være bra da det er en nasjonal tendens med høyt fravær i pleie og omsorgssektoren. I august hadde vi et avvik hvor en pasient på sjukeheimen ble feilmedisinert, og det var mistanke om unaturlig dødsfall. Kommunen ba om tilsyn fra fylkesmannen, og vi fikk rapport fra dette tilsynet i desember. Den avdekket flere avvik som skal lukkes innen september

37 I 2016 jobbet vi mye med velferdsteknologi, bl.a. ut fra strategiplan for velferdsteknologi Inn- Trøndelag. Her er ett av satsningsområdene å skifte ut alle analoge trygghetsalarmer med digitale, noe som Snåsa gjennomførte våren Alle våre trygghetsalarmer er nå knyttet til Inn-Trøndelag Brannvesen. Det har også blitt tatt i bruk andre teknologier som skal fremme mestring og trygghet hos våre brukere. Dette vil være et fokusområde også i Familiesentralen Inneholder: Legetjenesten, helsestasjon, migrasjonshelsetjenesten, fysio- og ergoterapitjeneste, tjeneste for psykisk helse og rus, koordinator folkehelse og koordinerende enhet (omfatter også flere enheter). I tillegg er budsjettansvar knyttet til Indre Namdal barneverntjeneste lagt til Familiesentralen og de kommunale sosiale tjenester i NAV Snåsa. Tjenestene styres av helse- og omsorgstjenesteloven (trådte i kraft fra ) som regulerer lege- psykiatri-, helsestasjons- og fysioterapitjenesten, tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelse 0-18 år, rusomsorg mv., lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning mv. Barnevernsloven regulerer tiltak opp mot barnevernstjenester. I tillegg er det en rekke andre fagspesifikke særlover. Andre tjenester Ergoterapi- som tjeneste er ikke lovpålagte, men de oppgavene som pr. i dag i hovedsak utføres er lovpålagte og også delvis knyttet til hjelpemidler. De fleste tjenester er knyttet til skjønnsvurderinger, også de lovpålagte. 8.1 Administrasjon/ansatte Enheten sysselsatte til sammen ca. 15,2 årsverk i 2016 (inkl. driftsavtaler) Ressursene til enhetsleder for Familiesentralen er plassert innenfor enheten for plan og økonomi, da stillingen kombineres med rådgiverstilling i rådmannens stab totalt 0,7 årsverk. 0,5 årsverk for sekretær fra enheten organisasjon og personal er knyttet til fellestjenester familiesentralen med oppgaver også for enhetene hjemmetjenesten og sjukeheimen. Legetjenesten: 5,2 faste årsverk (inkl. turnuslege), i tillegg 1 lege med driftsavtale tilsvarende ca.0,6 årsverk og 20 % av et årsverk i en midlertidig del på forkontoret knyttet til rusarbeid. Helsestasjon: 1,45 faste årsverk som omfatter som omfatter helsesøstertjenesten, jordmortjenesten og flyktningehelsetjenesten (migrasjonshelse). Situasjonen rundt følgetjenesten er fortsatt uavklart. Helseforetaket har ansvaret, og det er enda usikkert om de ønsker å videreføre denne tjenesten for Snåsa kommune siden kommunen ligger i grenseland i forhold til avstand til sykehus. I tillegg helsestasjonslege i 0,2 årsverk. 1,45 faste årsverk som omfatter som omfatter 1,0 årsverk helsesøstertjenesten og 0,25 årsverk jordmortjeneste og 0,2 årsverk helsestasjonslege i 0,2 årsverk. Migrasjonshelsetjenesten: Migrasjonshelsetjenesten ble etablert med bakgrunn i økte oppgaver til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. 1,7 årsverk for helsesøster som er fordelt på 0,4 årsverk til bosatte flyktninger og 1,3 årsverk til asylsøkere. I tillegg legeressurs på 0,2 årsverk. 37

38 Tjeneste for psykisk helse og rus: 1,6 årsverk for psykiatrisk sykepleier. Dette har vært fordelt på to personer som begge har gått 80 % stilling. 0,8 årsverk for koordinator for barn og unge med vekt på psykiatri. Fra gikk den ene psykiatriske sykepleieren ut i permisjon og vikariatet ble utlyst. 60 % ble besatt av psykiatrisk sykepleier fra og 20 % ble besatt av koordinator for barn og unge fra årsverk som ruskoordinator, finansiert med statlige midler som en 100% prosjektstilling. Kommunen fikk i tillegg prosjektmidler til 0,5 årsverk for erfaringskonsulent. Det ble fra ansatt to erfaringskonsulenter i 25 % stilling hver. 0,2 årsverk for miljøarbeider/aktivitetsleder som leder Friluftsgruppa, ble pga innsparing redusert til 0,12 årsverk i løpet av første halvår (som leder Kafe Kløverkråa og stavgangsgruppa). Fysio- og ergoterapitjenesten: 1,8 faste årsverk i tillegg 2 fysioterapeuter med driftsavtale tilsvarende 0,8 og 0,6 årsverk hver. En av driftsavtalene, 0,8 er på Helsesenteret, den andre har tilhold ved Snåsa Treningssenter på Brede. Folkehelse/Friskliv: Koordinator for folkehelse og friskliv 40 % stilling. Fordeling av stillingsprosenten i de to funksjonene var tiltenkt folkehelse i 40 % og friskliv 20 %. Stillingen ble i 2016 endret fra 60% til 40% og arbeidstittelen ble endret til Folkehelsekoordinator. Kommunal del av NAV Snåsa (Sosiale tjenester i NAV, økonomisk sosialhjelp mv, Startlån og tilskudd ble i 2015 overført til annen etat i kommunen på grunn av bemanningssituasjonen): 1 årsverk. Koordinerende enhet - hjemlet i Forskrift om habilitering og rehabilitering. Henvendelse skjer til enhetsleder Familiesentralen (videreformidler til aktuell enhet/avdeling), og skal bestå av ulike tjenester, koordinatorer, fys/ergo og hjemmetjenesten. Har oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og skal bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid og skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Har oversikt over antall og status på Individuelle Planer IP i kommunen. 8.2 Mål og måloppnåelse for virksomheten Overordnet mål for hele helse-, sosial- og omsorgstjenesten: Snåsa skal være en trygg og god plass å bo i for alle mennesker med behov for helse-, sosialog omsorgstjenester. Delmål og måloppnåelse for de forskjellige avdelinger i Familiesentralen: Legetjenesten: Mål: Gi innbyggere og besøkende i kommunen god legetjeneste uten urimelig lang ventetid. Delta i, og sette i gang forebyggende helsetiltak. Kommunen plikter etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester å ha tilstrekkelig antall fastlegehjemler slik at kapasiteten/samlet listestørrelse er tilstrekkelig til å dekke kommunens innbyggertall og sørge for at det er reelle muligheter for valg av fastlege. Størrelsen på pasientlister i Snåsa er per 2016 fra 1050 til 1500 pasienter per lege. Det er i 2016 ansatt 2 leger i 100% stilling. I tillegg har vi hatt turnusleger og i nødvendig grad vikarleger. 38

39 Hjelpepersonell ved legetjenesten i Snåsa er en vesentlig del av det totale legetjenestetilbudet, man antar at ca % av alle helsetjenester på legetjenesten gjøres av annet helsepersonell enn leger. Det er per ,8 årsverk, fordelt på 2,4 årsverk sykepleier og 0,4 årsverk helsesekretær. I tillegg har en per ,2 årsverk knyttet til rusprosjekt lokalisert på legekontoret. Det er foretatt lokal registrering av antall pasienter ved laboratoriet ved legekontoret, det viste seg å være mellom pasienter pr dag. Flyktninghelse: Snåsa kommune er vertskommune for Finsås Mottak med mulighet for til sammen 206 beboere. Det er tidvis stor utskiftning av asylanter på mottaket. I tillegg bosetter kommunen et varierende antall flyktninger per år. Turnuslege: Snåsa har i 2016 hatt 2 turnusleger som har avtjent sin tjeneste i kommunen. Medisinstudent: Legekontoret har 6. års medisinstudenter fra NTNU i 2 praksisperioder på 6 uker hver. Kommunen mottar tilskudd fra NTNU Medisinstudenten mottar ikke lønn. Refusjon fra Helfo som genereres av medisinstudent gir inntekt til fastlegen/kommunen, da det er veileder som godkjenner konsultasjonen som er gjort av medisinstudent. Det er inngått avtale mellom NTNU og legekontoret om praksisperiode for 2 studenter årlig i en 5-årsperiode. Vi anser dette som et viktig rekrutteringstiltak for å ansette både turnusleger og fastleger i framtida. Samfunnsmedisin: Det er per i dag ikke satt av ekstra ressurs til kommuneoverlegefunksjon Legevakt: Snåsa kommune har organisert legevakt i interkommunalt samarbeid med Verran og Steinkjer kommuner. Fastleger og turnusleger er pliktig til å delta i legevakt. På dagtid dekkes øyeblikkelighjelptjenester ved legekontoret. Det må daglig tas høyde for hendelser og sykdom som oppstår akutt. Det er i løpet av 2016 tatt i bruk nytt nødnett for samhandling med øvrige blålysetater. Så langt gode erfaringer med dette. Nytt legevaktnummer er innført uten større problemer. Når det gjelder akutt beredskap, er denne i stor grad basert på at det er heldøgnsbemannet ambulanse i kommunen. IKT/telefon: Legekontoret benytter CGM Allmenn som fagsystem. I løpet av 2016 er kjernejournal rullet ut til befolkning og tatt i bruk på legekontoret. Avvik: Det eksisterer per 2016 ikke tilstrekkelig system for håndtering av avviksmeldinger i legetjenesten. En har således ikke oversikt eller statistikk på avvik i tjenesten. Konsekvenser av samhandlingsreform: 39

40 I løpet av de siste årene har det for primærhelsetjenesten blitt innført to større sentrale føringer som direkte påvirker arbeidshverdagen for fastlegen. Det er et stort politisk fokus om at pasienter skal behandles etter LEON prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå). Dvs. at mye av behandlingen som tidligere ble foretatt og koordinert i sykehusene er nå overført til kommunene og fastlegene. Dette medfører økt arbeidsmengde samtidig som det i ny fastlegeforskrift har blitt nedfelt konkrete krav til legedrifta. Bl.a. er det satt normkrav om hvor fort man skal få legetime, hvor man skal ha ordinær time ila 5 virkedager som lengste normale ventetid. I tillegg skal svartiden for brorparten av telefonene (80 %) være under to minutter. Det er også pålagt fastlegen å foreta sykebesøk, oppsøke aktivt pasienter som ikke selv ber om legehjelp, samt delta mere i samarbeidsmøter med andre instanser. Alt dette spiser av kurativ tid legen har til pasientkonsultasjoner og medfører at legen ikke kan ha så lange pasientlister som tidligere. I tillegg medfører ny forskrift at medhjelpertjenesten blir mer belastet, både mht. svartid pr telefon, men også mht. laboratoriearbeid som nå i større og større grad blir overført fra sykehus til lokalt legekontor. Prøver før og etter kirurgi, polikliniske timer på sykehus mm forutsettes tatt og vurdert av fastlege. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten: Mål og måloppnåelse: Helsestasjonen og skolehelsetjenesten jobber for å fremme fysisk og psykisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader for barn og unge 0-20 år. For gravide tilbys svangerskapskontroller og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov samt opplysningsvirksomhet og veiledning. Arbeidsoppgaver som er beskrevet i plan for helsestasjon- og skolehelsetjenesten er blitt utført. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten: Snåsa har hatt en positiv tilflytting av barn, med 55 flere barn enn fødselstallene viser fra Det er også i 2016 gitt ekstra oppfølging til barn, ungdom og familier som har utfordringer med funksjonsvansker, fysisk, psykisk og/eller sosial helse. Barn og familier med sammensatte helseutfordringer har vært stabilt høy over tid. Vi ser at det er stor variasjon i diagnoser, noe som gir ulike utfordringer for familiene i hverdagen. Det er viktig å ha fokus på fremtidige tjenestetilbud med tanke på bolig, jobb og fritid. Det vil kreve kompetanse og ressurser for å kunne gi gode tiltak fremover. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten mottar jevnlig henvisninger fra barnehagene, skolene og foreldre i forhold til bistand til barn med ulike utfordringer som krever ekstra oppfølging, blant annet atferdsvansker og psykososiale problemer. Fra november 2016 har kvinner født 1991 og senere har fått tilbud om gratis vaksine mot papillomavirus (HPV- vaksine) Jordmortjenesten: Alle gravide får tilbud om svangerskapskontroll og etterkontroll hos jordmor. Jordmor har hjemmebesøk i samarbeid med helsesøster, men i perioder med mange gravide er det ikke rom for at jordmor kan ha hjemmebesøk. Nasjonale faglig retningslinje for barselomsorgen (2014) «Nytt liv og trygg barseltid for familien» anbefaler tidlig hjemmebesøk av jordmor. Hjemmebesøket bør være 1-2 dager etter hjemreise for 1.gangsfødende og innen 3 dager for flergangsfødende med normal fødsel og god ammeerfaring. Dette er ikke mulig å følge opp pga ressurser. Disse anbefalingene er i tillegg til anbefalt hjemmebesøk av helsesøster dag etter fødselen. Anbefalinger om tidlig hjemmebesøk er en følge av tidlig hjemreise fra barselavdelingen. 40

41 Det er også behov for elektroniske meldinger til helsestasjonen etter at barnet er født. Helsestasjonen arrangerer småbarns treff annenhver uke og jordmor har ansvar for dette. Jordmor har undervisning i kvinnehelse for bosatte flyktninger. Migrasjonshelsetjenesten Mål: Målet er at asylsøkere og flyktninger skal få nødvendig helsehjelp og tilby likeverdige helsetjenester til alle uavhengig av etnisitet og kulturell tilknytninger, jfr. Kommunehelsetjenesteloven. Måloppnåelse: Hovedarbeidsområdet har vært å gi et helsetilbud til nyankomne asylsøkere og flyktninger, med særlig vekt på screening av smitteførende sykdom, herunder tuberkulosekontroll, kartlegging av psykiske og fysiske sykdommer. Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn, vaksinering og oppfølging og behandling. Alle har fått oppfølging innen tidsfristen på 14 dager for tuberkulosekontroll og 3 måneder for helseundersøkelse. Migrasjonshelsetjenesten har hatt oppfølging av 195 asylanter på mottaket på Finnsås i løpet av I tillegg har vi hatt oppfølging av 14 nye bosatte flyktninger i Det er 54 bosatte flyktninger på Snåsa, herav 36 voksne og 18 barn og unge. Vi har et godt samarbeid mellom mottaket, VI-enheten, og øvrige samarbeidspartnere. Helsesøster har kontortid på voksenopplæringen torsdag formiddag fra kl til («åpen dør») for å svare på spørsmål om helse generelt eller for at den enkelte kan bestille time. I tillegg overbringes timer og beskjeder til asylsøkere og flyktninger. Helsesøster spiser lunsj med lærerne på voksenopplæringen og ansatte fra flyktningetjenesten på torsdager og kan fange opp spørsmål og utfordringer vedrørende enkelt personer eller generelle problemstillinger. Dette har fungert bra, og vurderes som nyttig for samarbeidet. Helsesøster for flyktninger har deltatt på migrasjonsnettverk for helsesøstre i Nord-Trøndelag og dette vurderes som helt nødvendig for å kunne holde seg oppdatert på faget og i tillegg er det nyttig å dele erfaringer med andre som jobber med flyktninger. Vi har hatt foreldreveiledningsgrupper i samarbeid med flyktningetjenesten. Det var nødvendig med 20 % styrking av Migrasjonshelsetjenesten til bosatte flyktninger, for å kunne drive med foreldreveiledning og oppfølging ved familiegjenforening. Det kom betydelig færre asylsøkere og flyktninger til Norge ved utgangen av Behovet for kommunale helsetjenester svinger i takt med antallet som kommer. Tjenesten fungerer godt med betydelig grad av fleksibilitet fra alle hold. Det er svært lærerikt og meningsfullt å jobbe med asylsøkere og flyktninger. Vi har fått god kjennskap om andre kulturer, og opplever at det nytter å hjelpe. Folkehelsearbeidet Mål: Folkehelse i alt vi gjør. Måloppnåelse: Folkehelsearbeid er et langsiktig og sektorovergripende arbeid. Plan- og bygningsloven er en sentral lov i folkehelsearbeidet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5 er et viktig grunnlag for kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i 41

42 kommunens og fylkeskommunens planlegging. Det lovpålagte oversiktsdokumentet for Snåsa kommune ligger som et vedlegg i Folkehelseplanen som ble vedtatt des og oversiktsdokumentet ble revidert i Dette skal ligge som en del av kunnskapsgrunnlaget for det videre planarbeid i kommunen. Nord og Sør-Trøndelag Fylkeskommune har sammen utarbeidet «Trøndelag i tall» som også er nyttig grunnlag for vårt planarbeid. Folkehelse ble lagt som en egen fane i kommunens hjemmeside for å bidra til å synliggjøre at dette er et sektorovergripende arbeid. I Folkehelseplanen ble det listet opp 6 satsningsområder. Det første satsningsområde i Folkehelseplanen er «Folkehelse i alt vi gjør», og her er det fortsatt en god del arbeid å gjøre, både i planlegging og tiltak. Det anbefales nå at folkehelse skal inn i alle planer og ikke som egen plan. Folkehelseplanen revideres derfor ikke. Folkehelsearbeidet hører med i det generelle planarbeid for alle sektorer. Det må vurderes om dagens organisering/plassering av Folkehelsekoordinator er hensiktsmessig i forhold til bredden i arbeidsområdet. Rådgivende Folkehelseteam ble opprettet høst Teamet består av kommunelege Ulf Seljelid, rådgiver helse Ester Brønstad, rådgiver oppvekst Monica Lundheim, enhetsleder kultur Kristin Østgård, enhetsleder teknisk Are Tomter, frivillig lag og organisasjoner representert ved Ann Marit Brede fra Bygdekvinnelaget og politiker Vigdis Bakken. Pga omorganisering i kommunen er det behov for å se på sammensetningen av dette teamet på nytt. Dette har «ligget litt på vent» for at kommunens organisering skal være på plass. Mandatet for teamet er å sørge for det videre arbeidet med oppfølging av folkehelseplanen. I folkehelseplanen er det opprettet 6 satsningsområder som krever innsats fra alle enheter, frivillige lag og organisasjoner og innbyggerne i Snåsa. Folkehelseteamet bidrar til prioritering av folkehelsetiltak gjennom Handlingsplan for folkehelse. Folkehelsealliansen er en sammenslutning av initiativtaker HUNT forskningssenter og 29 medlemmer i alliansen fra fagmiljøer, frivillige lag og organisasjoner og kommuner gjennom KS og kommunesamarbeidet. Folkehelsealliansen skal stimulere til helsefremmende levevaner og helsefremmende bo og arbeidsmiljø, lære, leke og fritidsmiljø. Folkehelsealliansen er en felles møteplass og arena for erfaringsutveksling og drøfting av visjoner, strategier og samarbeidstiltak i folkehelsearbeidet. Første innsatsområde som var for 2016 var «Aktiv transport» og satsningsområde for 2017 vil være «Mat for bedre helse» Folkehelsearbeidet har ellers omhandlet bl a: - Snåsa kommune, en tobakksfri arbeidsplass. Et mål om dette i juni Snåsa kommune, en Trafikksikker kommune i Dette arbeidet gjøres ved hjelp av Trygg trafikk. - Folkehelsesti ved Snåsa skole. Vi fikk Folkehelsemidler fra Fylkeskommunen til planlegging av stien, som er den gamle lysløypa ved skolen. - Samarbeid med Snåsa Bygdesentral vedr flere søknader om folkehelsetiltak, bl a Elsykkel - Formidling av folkehelsemidler til frivillige lag og organisasjoner Frisklivstilbudet Frisklivstilbudet for voksne ble avviklet fra pga innsparinger. De som har behov og ønsker hjelp til å endre sin livsstil anbefales kontakt med sin fastlege. Friskliv Ung er et satsningsområde som er bestemt prioritert gjennom Inn-Trøndelagssamarbeidet. Jordmor deltok i Helsedirektoratets regionale kurs Barn med overvekt og fedme. 42

43 I forbindelse med veiing og måling av barn i 1. og 3 klasse tilbys oppfølging for barn der inaktivitet og/eller overvekt er ei utfordring. Helsesøster koordinerer dette tilbudet. Tjeneste for psykisk helse og rus: Mål: Bidra til å forebygge og redusere psykiske problemer/lidelser og rusproblematikk i Snåsa. Er sammen med legetjenesten ansvarlig for tverretatlig og tverrfaglig psykisk oppfølging og behandling. Måloppnåelse: Tjenestens virksomhet er beskrevet i «Plan for psykisk helse og rus ». Alle brukere som har henvendt seg/blitt henvist til tjenesten har fått tilbud om oppfølging, men ikke alle har fått det innen vår selvpålagte tidsfrist på 2 uker. Dette skyldes blant annet at den ene psykiatrisk sykepleierstillingen var ubesatt i 4,5 måneder (fra april til midten av august). Det har ført til at noen arbeidsoppgaver har måttet reduseres og at brukerne i perioder har måttet vente lenger på å få første time og at det har blitt lengre opphold mellom timene. Antall nye henvisninger er på 58 og er en liten oppgang fra 2015 (52). Av de 58 er 8 barn/unge under 20 år. Ved oppfølging av barn/unge i skolealder jobber vi som en del av skolehelsetjenesten. Tjenesten har ikke hatt noen klagesaker, hverken på vedtak eller tjenester som blir gitt. Ruskoordinatorstillingen har i 2016 vært finansiert utelukkende med statlige midler. Ruskoordinator har hatt en 100 % prosjektstilling, som prosjektleder i videreføring av prosjektet «Sikre gode boforhold og oppfølging av personer med rusmiddelutfordringer og deres pårørende». Kommunen fikk i tillegg tilsagn om statlige prosjektmidler til 0,5 årsverk for erfaringskonsulent. 1. desember ble det ansatt to erfaringskonsulenter i 25 % stilling hver. Begge to har erfaring fra det å være pårørende til personer med rus og/eller psykisk helse problematikk. På grunn av sykdom har det hele året vært innleid vikarer på Kafè Kløverkråa/ Stavgangsgruppa. Friluftsgruppas tidsbruk ut på tur har vært som før, men det har vært mindre tid til planlegging, forberedelser og andre oppgaver på grunn av reduksjon av stillingen. Både Friluftsgruppa, Kafè Kløverkråa og Stavgangsgruppa går fra nyttår over fra å være kommunalt drevet under Tjeneste for psykisk helse og rus, til å bli drevet av Bygdesentralen. Det psykososiale kriseteamet (POSOM) har ikke vært aktivert i Nytt er at det er gjennomført et felles møte med det tilsvarende teamet i Steinkjer kommune for å bli kjent og få faglig påfyll. Tjenesten har startet prosessen med å utarbeide en Plan for forebygging av selvmord og selvskading. Det ble sist høst gjennomført en brukerundersøkelse for Tjeneste for psykisk helse og rus. Den viste i store trekk at brukerne er fornøyd med tjenesten, men at tjenesten må fokusere mer på det med informasjon: hva en informerer om, hvordan og hvor ofte. Nord-Norsk Mottakssenter avd. Finnsås har fra høsten 2016 kjøpt veiledningstjenester fra Snåsa kommune ved Tjeneste for psykisk helse og rus, for gruppeveiledning av sine ansatte. 43

44 Det er gjennomført to kurs for pårørende til personer til personer med alkohol og andre rusproblemer: «Ta tak». Det første på Stjørdal i samarbeid med SANKS og det andre på Snåsa. Fysio-/ergoterapitjenesten Mål: Alle innbyggere i Snåsa skal få et likeverdig tilbud om fysio- og ergoterapitjenester i forhold til de behovene hver enkelt har. Forebygge framtidige lidelser. Fysioterapi Måloppnåelse: det har vært stabilt med 3 fysioterapeuter. Dette har gitt lite ventetid Psykomotorisk behandling er mer tidkrevende enn vanlig kurativ og er en langvarig prosess for endring. Dette gjenspeiler seg i antall pasienter i forhold til antall årsverk Vi har fortsatt det gode samarbeidet med hjemmesykepleie i oppfølging av hjemmeboende for å opprettholde funksjon og muligheten til å bo lengst mulig i egen bolig, og rehabilitering av beboere på sykeheimen, både på korttids og langtidsopphold. Det er et godt samarbeid med de ansatte på sykeheimen om tilrettelegging og trening. Utredning og oppfølging av barn i barnehage og skole samt veiledning og tverrfaglig samarbeid omkring disse barna tar også mye tid både hos fysio- og ergoterapeut. Det er fortsatt mange barn med omfattende og til dels sammensatte behov i skoler og barnehager. I tillegg til behandling på fysikalsk avdeling har fysioterapeut også i 2016 brukt terapiridning som et ledd i behandlingen av både barn og voksne i perioder av året. Det har vært stabilt med antall pasienter med lymfødem; en tidkrevende behandling der de fleste er avhengig av oppfølging resten av livet. Kommunefysioterapeut deltar i faste tverrfaglige møter med sykeheim, hjemmetjenestene og helsestasjon. Med de ulike videreutdanningene ansatte har innen fysioterapifaget kan vi nå tilby et vidt spekter av behandlingsmåter og oppfølging tilpasset de ulike behov. Det er fortsatt mange nyopererte pasienter med hofte- og kneprotese som blir sendt rett heim uten rehabiliteringsopphold. Dette er tidkrevende pasienter som trenger lang og intensiv oppfølging, og dette er en av årsakene til nedgang i antall pasienter totalt. Råd og veiledning til brukere med ulike funksjonsutfordringer er blitt en stadig større del av tjenesten. Det er til dels omfattende utfordringer som er sammensatte og tidkrevende. Mye av arbeidet til både ergoterapeut og fysioterapeut går ut på å organisere samarbeid rundt den enkelte bruker med samarbeidsmøter og utarbeiding av individuelle planer (IP). Fokuset er å tilrettelegge slik at den enkelte opplever trygghet og kan leve og bo selvstendig i egen bolig. Gruppeaktivitet og egentrening Fysioterapeut deltar på grupper for alle nyfødte barn ved 4-6 mnd alder for å snakke om motorikk og stimulering sammen med helsesøster. Nytt i år har vært bruk av tolk på noen av disse gruppene og det er en spennende utfordring Diabetikergruppa trener nå på egen hånd i salen og periodevis under ledelse av privatpraktiserende fysioterapeut. Dette har vært et populært tilbud med stabil deltakelse. Revmatikergruppen trener på egen hånd i bassenget på skolen sammen med diabetikergruppa. Bassenget er da ekstra varmt. Treningssalen brukes av mange pasienter og ansatte på dag og kveldstid. Organisering av tjenesten: 44

45 Fysio-/ergoterapeut: -deltar fortsatt i den tverrfaglige TAKT-gruppa i Snåsa som har som hovedmål å utarbeide gode felles rutiner i kommunen for personer med behov for koordinerte tjenester. -Vi har videreført det tette samarbeidet med hjemmesykepleie og hjemmehjelperne i planlegging av hverdagsrehabilitering, der brukerne av tjenesten kan få hjelp til å trene av hjemmehjelp under veiledning fra ergo-fysioterapeut. -Vi har også opprettet faste samarbeidsmøter med helsesøster og lege om de barna vi arbeider med. Ergoterapi Måloppnåelse: Antall tjenester etter alder på tjenestemottaker: 0-18 år år år 80 år + Totalt Fokuset til ergoterapitjenesten er å tilrettelegge slik at den enkelte opplever trygghet og kan leve og bo selvstendig i egen bolig. Tiltakene er ofte trening, tilrettelegging eller kompenserende tiltak som tekniske hjelpemidler. Rehabilitering: Vi samarbeider tett med ansatte på sykeheimen og hjemmetjenestene om utarbeiding av mål og gjennomføring av planer for at rehabiliteringspasienter skal bli selvhjulpen som mulig, og flytte til egen bolig. Hverdagsrehabilitering: i 2014 startet vi opp med Hverdagsrehabilitering i samarbeid med hjemmetjenestene. Hverdagsrehabilitering er tett oppfølging med målrettet trening i brukerens hjem i en tidsavgrenset periode. Over 20 personer har fått dette tilbudet, og vi ser at de fleste fortsatt kan være selvhjulpen og mestre hverdagen i eget hjem. Velferdsteknologi: Ergoterapeuten har sammen med en sykepleier fra Hjemmetjenesten deltatt i oppbygging av interkommunalt fagnettverk og gjennomført opplæringspakken «Velferdsteknologiens ABC» sammen med Verran, Inderøy og Steinkjer.Tjenesten har over de siste årene endret seg noe, fra å være aktiv utfører i individuell trening til å gi opplæring, råd og veiledning til samarbeidspartnere i barnehager, skoler og pleie og omsorg. Dette for å bygge opp kompetanse rundt den enkelte bruker. Det er til dels omfattende utfordringer som er sammensatte og tidkrevende. Mye av arbeidet til både ergoterapeut og fysioterapeut går ut på å organisere samarbeid rundt den enkelte bruker med samarbeidsmøter og utarbeiding av individuelle planer (IP). Det er gjennomføring koordinatoropplæring på totalt 8 timer til 20 stk fra barnehager, skoler, familiesentralen og pleie og omsorg våren 2016.Det gis teknisk veiledning i bruk av Sampro IP etter behov, 5 ansvarsgrupper har benyttet seg av det. 45

46 Det er startet en tverrfaglig gruppe som retter fokus på barns motoriske utvikling, hvor terapeuter og pedagoger utveksler erfaringer og veileder hverandre. Gruppa kaller vi «FINGROM» (FIN og GROvMotorikk) og treffes ca 4-5 ganger pr år. Vi ser at dette gir godt kompetansegrunnlag for samarbeid rundt de enkelte barna. Ergoterapeuten deltar i faste tverrfaglige møter på sykeheimen, hjemmetjenestene, helsestasjon og skolene, kommunale byggekomitemøter. Tekniske hjelpemidler o Vaktmestrene tok fra 2015 over jobben med å ta imot og levere ut hjelpemidler. Dette har fungert bra. o NAV Hjelpemiddelsentralen stiller krav til opplæring og godkjenning for å kunne bistå brukere i å søke om tekniske hjelpemidler som elektrisk rullestol, seng og personløftere. Det er viktig at kunnskap om hjelpemidlene og deres funksjon finnes i alle ledd av tjenestene. Derfor har flere i pleie og omsorg og teknisk etat denne opplæring i tillegg til oss på Fysikalsk avd. Deler av opplæringen er nettbasert. NAV Snåsa NAV Snåsa har 4 faste stillinger, hvorav 3 statlige og 1 kommunalt ansatt. NAV Snåsa var i 2016 en del av tjenesteområdet NAV Indre Namdal. NAV Snåsa hadde redusert bemanning fram til med 40 % vakanse. Fra fikk vi overført medarbeider fra NAV Grong i 40 %. NAV forvalter arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, NAV-loven og lov om sosiale tjenester i NAV. NAV Snåsa endret åpningstidene fra 1 november 2016, og har nå åpent for publikum mandag, onsdag og fredag fra kl Tirsdag og torsdag er kontoret stengt. Nye åpningstider skal føre til bedre kvalitet på brukermøter og mer ressurser til oppfølging. Det skal settes opp timeavtaler med aller brukere, med unntak av brukere med behov for akutt hjelp. Mål NAVs visjon er å gi mennesker muligheter ved å gi brukere: -Mulighet for arbeid -Mulighet for meningsfull aktivitet -Mulighet for inntektssikring i henhold til lovfestede rettigheter Prioritert område er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.nav sitt mål i 2016 var å øke andelen med overgang til arbeid og aktivitet, og sikre brukere rett bistand til rett tid og redusere unødig ventetid. Ressursene ble rettet mot de som hadde størst behov, og personer under 30 år og flyktninger ble prioritert. Det var også stort fokus på familier med barn. Måloppnåelse NAV Snåsa hadde pr utgangen av personer som var helt uten arbeid. Dette er en liten økning fra Antall sykemeldte pr utgangen av 2016 var 30 personer, som er en liten nedgang fra Deltakere i Kvalifiseringsprogrammet var 1 person i For å få flere i arbeid, har alle NAV kontor fått en egen markedskontakt som jobber opp mot arbeidslivet. 46

47 Etter 18 og 19 i Lov om sosiale tjenester i NAV behandles søknader om økonomisk stønad. Hver sak behandles individuelt og etter en konkret vurdering. NAV Snåsa bruker statens veiledende satser ved utmålingen. Det er i 2016 blitt behandlet 148 administrative saker, en økning på 78 % fra Saker etter 17 i samme lov, opplysning, råd og veiledning, viser et økende behov i 2016, og NAV Snåsa hadde 13 personer på frivillig forvaltning ved utgangen av Målet er å gjøre brukerne i stand til selv å overta forvaltningen av egen økonomi. NAV Snåsa erfarer at i løpet av 2016 ser vi at problemstillingene er blitt mer komplekse og krever mer ressurser og tettere oppfølging. Vi ser også et økt behov for gjeldsrådgivning. 1 januar 2016 ble det åpnet kompesenter for gjeldsrådgivning i Nord-Trøndelag. Kompetansesenteret kan bistå ved komplekse saker. Bostøtte fra Husbanken gis til personer med lav inntekt og høye boutgifter. Søknad om bostøtte sendes NAV kontoret, eller sendes elektronisk og behandles i Husbanken. I 2016 har Husbanken utbetalt kr ,-, og det var ved utgangen av 2016, 30 personer som mottok bostøtte i Snåsa kommune. Barnevern: (endret ihht lovendring fra ) Mål: Å yte tjenester i henhold til Lov om barneverntjenester. Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved å gi råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Barneverntjenesten kan fremme sak om å overta omsorgen for et barn. I slike saker er det fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Trøndelag i Trondheim som treffer vedtak. Tjenesten har handlingsplaner som gir retningslinjer for tjenestens innhold og oppgaver. Snåsa kommune har sammen med de øvrige deltakerkommunene til Indre Namdal avtale med Indre Namdal barnevern om ivaretaking av barnevernsoppgaver. Indre Namdal barneverntjeneste og Indre Namdal PPT er samorganisert. Den totale stillingsressursen for tjenesten er nå 11,25 stillingshjemler inkludert administrativ leder og merkantilt personell, samt tiltaksperson og tilsynsperson. Måloppnåelse: Indre Namdal barneverntjeneste - distrikt Snåsa - har pr barn på hjelpetiltak. Snåsa kommune har omsorgen for 3 barn, samt 11 barn som er fosterhjemsplassert i Snåsa fra andre kommuner og egen kommune. 1.juli 2016 ansatte barneverntjenesten fast ansvarlig for tilsynsordningen i 50% stilling. Dette er en refusjonsbasert stilling. I 3. og 4. kvartal 2016 fikk alle barn i fosterhjem oppfylt lovkrav om tilsyn. De aktive sakene dreier seg i all hovedsak om hjelpetiltak i hjemmet med ulikt støttenivå og alvorlighetsgrad, samt omsorgsovertagelser, dvs. der Snåsa kommune har omsorgen for barn/ 47

48 ungdom, og det er fattet vedtak i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker eller ved dom i Inderøy tingsrett / Frostating lagmannsrett om omsorgsovertakelse. Dette er omfattende og tidkrevende saker med stor aktivitet med fortsatt arbeid for domstolene. Omsorgssaker generelt medfører kontinuerlig mye arbeid også der det ikke foregår rettssaker. Indre Namdal barneverntjeneste får saker til behandling på et tidligere stadium nå enn tidligere, dvs at barna er yngre. Vi har fått til et bra samarbeid med de aktuelle aktører i det lokale hjelpeapparatet i Snåsa. Forebyggingsmøter og samarbeid med andre aktører i det lokale hjelpeapparatet i Snåsa ser vi på som gode tiltak for å videreutvikle barneverntjenesten, og også det totale arbeidet med barn og unge i Snåsa kommune. Vi gjennomfører faste kommunemøter med våre samarbeidsaktører som også innbefatter skoler og barnehager i Snåsa kommune. TI Kvello har vært i drift siden januar 2013 og tilbys i alle barnehager i Snåsa. Dette et tverrfaglig samarbeid med fokus på tidlig innsats i aldersgruppen 0-6 mellom barnevern, PPT, helsestasjon og barnehagene. Det er et mål fremover å settes et økt fokus ift samarbeid på systemnivå mellom også barnevern og NAV. 8.3 Særskilte forhold for året Arrangert årets konferanse i samarbeid med SANKS- Hvordan kan hjelpeapparatet tilegne seg mer kunnskap om sørsamisk kultur og levesett? med deltakelse fra egen kommune i tillegg til mange fra andre kommuner og ulike andre instanser- ca. 40 deltakere. Opprettet Migrasjonshelsetjenesten. Oppstart Finsås Mottak ca Markering av 30 års-dagen etter Tsjernobylulykken på Saemien Sijte Tilsatt 2 erfaringskonsulenter knyttet til rus og psykisk helse fra Følgende prosjekter har det vært samarbeidet med på helseområdet i Inn Trøndelag i 2016: Gjennomført det årlige Dialogmøte mellom Inn-Trøndelag og Helseforetaket Deltakelse i Fagråd for tjenesteavtale 10 - Samarbeid om forebygging Deltakelse i prosjekt Velferdsteknologi Inn-Trøndelag Deltakelse i Styringsgruppemøte prosjekt unge med sammensatte behov Deltakelse i KOL Kommuneoverlegeforum Inn Trøndelag. Videreføring og omorganisering av interkommunal kreftkoordinator i Inn Trøndelag. Redusert stilling til 40 %. Videre deltakelse i ulike arbeidsgrupper knyttet til planlegging av Inn- Trøndelag helse- og beredskapshus Organisering av miljørettet helsevern i Inn-Trøndelagskommunene med felles konsulent/veileder i 60 % stilling Utredning felles logopedtilbud for voksne i alle kommunene. Det etableres 60 % logopedstilling i Steinkjer kommune som samarbeidskommunene og Kastvollen kan kjøpe tjenester av. 48

49 8.4 Statistiske data Registrerte legekontakter inkl. legekonsultasjoner ³ Konsultasjoner 5) Telefon med pasient 5) Telefon med andre instanser 5) Enkel pasientkontakt 5) Sykebesøk 5) Telefoner til legevaktsentralen ) Steinkjer Konsultasjoner Steinkjer legevakt Pasienter rett på døra på legevakta 26-4) Antall innleggelser Sh Levanger Liggedøgn Sh Levanger Polikliniske konsultasjoner Levanger Antall innleggelser Shuset Namsos Liggedøgn Shuset Namsos Polikliniske konsultasjoner Namsos Antall døde Antall fødte Antall barn og unge 0-20 år 576 Antall helsesøsterkonsultasjoner år Antall legekonsultasjoner 0-20 år 138 Antall konsultasjoner voksne 60 (Reisevaksiner) Antall konsultasjoner Barn 0-6 år ) Vaksinasjoner ³ 406 6) helsestasjon/skolehelsetjenesten Legeundersøkelser barn 0-6 år ) Helsesøsterkonsultasjoner, ) skolehelsetjenesten. Legeunders. skolehelsetjeneste ) Reisevaksiner ) Svangerskapskontroller / ¹ etterkontroller Beh. kom. fysioterapeut- brukere Beh. hos privat fys.terapeut 1 Beh. hos privat fys.terapeut Totalt antall brukere fysioterapi Beh. hos ergoterap., brukere Utlån av hjelpemidler, kom. lager Andel brukere med utlånte hjelpemidler fra Hj.mid.sentralen (HMS) Antall utlånte hjelpemidler HMS Samlet verdi for utlån HMS (1000kr)

50 Tjeneste for psykisk helse og rus (PHR) - antall brukere gjennom året - av dette er barn <20 år -antall støttesamtaler PHR barn < 20 år Brukere i året Kafè Kløverkråa Brukere i året Friluftsgruppa Brukere i året Stavgangsgruppa Antall personer som har fått stønad (økonomisk sosialhjelp) Stønadsberettigede Bostøtte Utbetalt bostøtte (i tusen kroner) Barn i tiltak etter barnevernlov Barn i fosterhjem fra andre kom ² Barn/unge <18 år m/ Individuell plan Voksne > 18 år m/ Individuell plan Brukere i året - frisklivstilbudet 49 42/171 0 Bosatte flyktninger 54 Asylsøkere 195 *pga tekniske vansker er ikke antall brukere oppgitt ¹ fra og ut året. ² under/over 18 år ³ Nye beregningsregler for konsultasjon fra 2014 pga nytt datasystem 4 Steinkjer Legevakt greier dessverre ikke å legge frem tall på antall telefoner. Det skyldes en feil hos leverandør av program til nødnettet. Kan komme på plass fra Statisstikk fra CGM Allmenn 6 Endrede beregninger fra Helsesøstertjenesten 9. Snåsa barnehage 9.1 Administrasjon/ansatte. Avd. Vinjebakken Barnehagen sysselsatte våren ,20 årsverk fordelt på 13 ansatte. Fra høsten sysselsatte barnehagen 11,4 årsverk fordelt på 14 ansatte pluss 80 % stilling er en lærekandidat og 100% lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vaktmester og renholder kommer i tillegg, og sorterer under teknisk enhet. Avd. Breide Barnehagen sysselsatte våren % årsverk fordelt på 8 ansatte. Av dette var 0,85 % årsverk på spes.ped tiltak. Fra høsten sysselsatte barnehagen 7,9 % årsverk fordelt på 10 ansatte. Av dette 0,6 % fagarbeider for mottaksbarna. Vaktmester og renholder kommer i tillegg, og sorterer under teknisk enhet. 9.2 Mål og måloppnåelse barnehagen, felles. Tjenester: Fornøyde brukere er et av våre mål. Åpningstiden er kl , men ved avtale/turnus kan vi åpne og ha åpent til Dette er foreldrene veldig fornøyd med. De som søkte barnehageplass ved barnehagen fikk 1. ønsket oppfylt. 50

51 Det er ikke gjennomført foreldreundersøkelse dette året. Samarbeidsutvalget har gått inn for at undersøkelsen skal tas annethvert år. Barnehagen har daglig kontakt med foreldrene og to foreldresamtaler i året. Den pedagogiske plattformen vi jobber etter er voksen rollen og leik. Symbolet på det, er blekkspruten med leik i hode og armer som viser voksenrollen. I høst begynte vi med prosjekt realfag i barnehagen, der det blir fokusert mer på å få inn realfag i leiken. I tillegg jobber vi ut i fra tryggehtssirkelen Organisasjon, felles. Medbestemmelse er en viktig faktor i barnehagehverdagen. Vi har en fleksibel personalgruppe. I løpet av året har vi hatt 10 personalmøter. I tillegg 1 t. avdelingsmøte pr. avd pr. mnd. i arbeidstiden. Vi er med i ledernettverk for Indre Namdal. I år har vi deltatt på 2 kursdager for hele personalgruppa. «Konge i eget liv» med Ingvald Wilhelmsen og Realfag i barnehagen v/mona Reitan Rosenlund, Nord Universitet. I tillegg har vi 3 planleggingsdager. Snåsa barnehage og Suaja maanagïerte har vært med i «Morgendagens barnehage» nettverket. Dette er ett nettverk som er med på å utvikle barnehagene og styrerne med veiledning og faglig utvikling. I gjennom dette nettverket var styrerne med på en studietur til Stockholm, Linköping og København. I tillegg har styrene deltatt på kompetanseheving med samisk 51

52 språk og kultur. Ett opplegg som Fylkesmennene i Nordland, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag har lagt opp. To av fagarbeiderne deltar på samisk språkopplæring. En av fagarbeiderne deltar på kurs om barns psykiske helse. Tre fagarbeidere deltok på pedagogisk dokumentasjon kurs. En av styrene tar styrerutdanning som er samlingsbasert på 1,5 år. Det var også 3 interkommunale samlinger for styrere/pedagogiske ledere i løpet av året. Tema på disse samlingene var: PPT, evaluering av TI Kvello opplegget. Realfag i barnehagen Minoritetsspråkelig barn i barnehagen I tillegg blir det tatt opp daglige tema/problemstillinger som enkelt barnehager vil ha en diskusjon på. Tjenesten har godt samarbeid med helsesøster, fysio/ergoterapeut og koordinator barn og unge. 2- og 4-åringene har tilbud om å delta i TI Kvello (tidlig innsats), som er et samarbeid med barnevern, PPT, helsesøster og barnehagen. Alle barn benyttet seg av dette i år. I tillegg har helsesøster 4-årskontroll i barnehagen. BUP (barne- og ungdomspsykiatri), HAB (habilitering for barn) og PPT har vi jevnlig samarbeid med. Samfunn: Felles. Virksomhetens mål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter og samtidig være en barnehage der barn og voksne skal føle seg velkommen. Vi ville også være et sted der trivsel, leik, friluftsliv og læring står i sentrum. Hovedvekten på vårt arbeid med barna foregår på gulvet, barnehagens uteområde, i skogen og rundt omkring i nær relasjon med barna. Det er når vi er aktive voksne i samspill med barna i leiken at vi får de optimale læringssituasjonene. For å ivareta barns medbestemmelse har vi omorganisert inne på avdelingene. Det er ordnet med «møteplasser» der barna kan holde på med ulike aktiviteter. Disse «møteplassene» er under stadig endring ut fra barnas behov. Snåsa som tospråklig kommune vises i barnehagen med ulike innslag av det samiske, som f.eks. lysestaker, duker, kopper, leiker og bøker. I januar har vi spesielt fokus på samenes kultur og språk. Ellers i året tar vi inn temaet der det er naturlig. Samefolkets dag ble markert på forskudd, med samisk inspirert aktivitet og mat, samisk teater og joik-konsert. Den samiske bokbussen stopper ved avd. Breide. For å få kjennskap til andre barns kultur bruker vi et årlig opplegg fra bistandsorganisasjon FORUT. Den landsomfattende Barnehagedagen med budskapet Les høyt for meg ble til ei barnehageuke med fokus på lesing for barna, besøk på biblioteket, bibliotekaren på besøk i barnehagen og foreldre og søsken bedt på middag. Barnehagen hadde søkt og fikk økonomisk støtte fra «Fiskesprell» for å lage fiskesuppe med bestemødre som kokker. Hvert år i januar har vi "Nyttårsball" på Breide. Da er alle barnehagene i Snåsa invitert, og det er stor stas med en hel gymsal en kan boltre seg i og på liss-salen der det er servering ved festpyntet langbord. I april var barnehagebarna samlet på vinteraktivitetsdag og i juni har alle barnehagene aktivitetsdag, der vi møtes og har ulike aktiviteter sammen for at barna skal bli bedre kjent med hverandre. Opplegget går på rundgang mellom barnehagen. For neste års skolebarn er det tur over Bergsåsen i juni med start på Nagelhus og målet er Vinjebakken. Her deltar alle "6- åringene" i alle barnehagene. 52

53 De eldste barna var på tur sammen til Roaldsteinen og 17.mai-steinen. Biblioteket inviterte skolestarterne fra Indre Namdal på Lesefest på Namsentunet. Barna har ved flere anledninger vært på Kløvertunet og Sjukeheimen med noen barn og underholdt. Hagelaget arrangerte såmøte i barnehage. De hadde med jord og frø, så barna fikk være med på såing. Foreldrene stiller opp på vårdugnad i barnehagen, der det blir raka og ryddet på uteområdet. I tillegg hjalp foreldrene til å lage flere møteplasser ute, foreldrene og personalet stilte opp å snekret og mala. Besteforeldre og pensjonerte barnehageansatte stilt opp og ordnet med servering. Barnehagen har brukt Snåsningen, Snåsanytt og kommunens facebookside flere ganger for å fortelle hva som foregår i barnehagen. I tillegg har avd. Vinjebakken egen facebookside. Friluftsliv er en selvsagt ting i barnehagen, barna utvikler seg mye når de er på tur. I forbindelse med overgangen fra barnehage til skole har førskolebarna hospitert i små grupper på skolen. Det har vært 5 faddertreff i løpet av våren. Barnehagen har vært invitert til skolen for å se på forestillinger elever har laget. Samfunn: Vinjebakken I januar startet vi opp med 48 barn, fra høsten av begynte 42 barn Vi har også fått til litt mer samarbeid med alle barnehagene, privat som kommunale. Det er fint for både store og små. Vi bruker områdene rundt barnehagen flittig. Vi går på turer til Lysthusberget, Idrettsplassen, gamle Vinje skole, Murene ved Krogsgården med flere. Vi har samarbeid med biblioteket, og vi går dit og låner bøker. Vi er fortsatt en Grønt Flagg barnehage, arbeider videre med dette og søker om resertifisering hvert år. Vi ser at barna blir bevisst på en del ting i forhold til prosjektene vi har under Grønt Flagg. Hele tiden tar vi vare på all kartong og sender den til resirkulering. I juni var de eldste ved Vinjebakken og Breide på tur til Roaldsteinen. Da er det to voksne og 3-4 barn som drar på tur. Mye spennende å se på turen, og Roald er i sentrum. Vi har avholdt 2 foreldremøter, 2 foreldresamtaler, 2 møter i samarbeidsutvalget og 4 voksen/foreldrekaffe. Dugnad hører våren til og vi hadde det også i år. Mye raking og småjobber fikk vi gjort. Foreldrene arrangerte «loppis» i barnehagen. Sommeravslutningen ble veldig fin med grilling og underholdning. Samfunn: Breide. I vår hadde vi 24 barn, fra høsten 27. I tillegg hadde vi fra 1. mai satt av 4 barnehageplasser til barna fra mottaket på Finnsås. Det har variert hvor mange plasser som er brukt gjennom året. For å gi barna mer opplevelser av nærmiljøet, har vi en turdag i uka. De yngste barna går tur i området ved barnehagen bl.a. skogen, akebakken på «skolesida». De eldre barna går også på tur i nærområdet, i tillegg til lengre turer. Noen ganger tar de buss for å komme til steder som Sandmoen, Bredesmoen, Finnsås, Oldernes, Snåsavatnet, Hyllan, Vinjebakken m.fl. For å opprettholde en samlingsplass for grenda, har vi i samarbeid med styret i samfunnshuset, saniteten, UL Vårvon, Berget og Julkaffeby`n velforening valgt å fortsette med grendakaffe. Vi vil prøve å få til tre samlinger i året. Vi har fått positiv tilbakemelding på dette. Vi hadde ei uke med anti-mobbekampanjen der vi snakket og leste om temaet. Det er avholdt 2 foreldremøter, 2 foreldresamtaler pr.barn, 1 samarbeidsutvalgsmøte, foreldremiddag og besteforeldre-kaffe. Sommeravslutningen hadde vi ute på barnehageområdet. 53

54 Snåsa sanitetsforening avd. Vestbygda overrakte leker og 5000 kr. til barnehagen. Hovedsaniteten overrakte 2500,- for kjøp av refleksvester. 9.3 Særskilte forhold - Økonomi Innkjøpsstopp og begrensninger i bruk av vikarer ved sykdom tidlig på året har ført til at vi har kjørt ei stram linje vedrørende innkjøp. Vi har tært på reservene/lagret vi hadde fra før, og ser at det er svært lite igjen. Vi har slitt litt i 2016 med behovet for fornyelse. Det har hatt et år med ganske mye sykdom, og når det gjelder bruk av vikarer i disse tilfellene så er dette strammet inn veldig. Barnehagen har drøyd i lengste før vi har satt inn ekstraressurser. Vi har også sendt hjem vikarer etter 4 timer. Vi fikk ellers gleden av å motta en flott gave til Vinjebakken fra Snåsa sanitetsforening; en TV og 5000 kr! Det kom godt med. Mange takk! 10. Snåasen skuvle / Snåsa skole Generelt: Skolen har gjennom årene arbeidet mye med struktur og fellesskap, både i skolemiljø og gjennom planverk. Å lage en felles ramme der både elever, ansatte og ledelse føler trygghet har vært hovedoppgaven dette året. På ulike nivå har skolen arbeidet med språkopplæring for bosatte og flyktninger, Strategiplan, Læringsstrategier, Leseveileder, SOL og Veilederkorpset. Resultater måles ved ulike kartlegginger: Eksamen, karakterstøttende prøver, nasjonale prøver, Kartleggeren og småtrinnets kartleggingsprøver i matematikk, norsk og engelsk samt egne undersøkelser. Tiltak og resultat må sees i lys av dette Administrasjon/ansatte Enheten sysselsatte i ,75 årsverk i vårhalvåret og 32,97 årsverk i høsthalvåret. Stillingsressurser i skolen Stillinger Stillinger vår 16 Stillinger høst 16 Rektor 90% 90% Ass. Rektor 80 % 80 % Sekretær 80 % 80 % Undervisningsstillinger 25,57 % 21,84 % IKT-personell 60 % 60 % Miljøterapeut/miljøarbeider 54 % 76 % Assistenter/fagarbeider 324 % 354 % Skolematpersonell 80% 80% Sum 3375 % 3297 % 54

55 Elevtall vår 2016 TRINN ANTALL KLASSER ANTALL ELEVER 1. trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn 1 31 SUM Elevtall høst 2016 TRINN ANTALL KLASSER ANTALL ELEVER 1. trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn 1 26 SUM SFO SKOLEÅR ANTALL ELEVER HELÅRSPLASS 13 / / / / Etterspørselen øker over år. Samtidig er det etterspørsel etter mer fleksible åpningstider Spesialpedagogikk Skoleår Antall Antall Antall Antall foster Antall kommunale Antall kommunale foster.spes. spes.elever Antall elever spes.elever spes.elever foster.spes. timer timer i %

56 Tallene viser en klar nedgang i antall elever som mottar spesialundervisning ved Snåsa skole etter begrepet "Antall". Dette er i samsvar med ønsket om å erstatte spesped-tiltak med tilrettelagt undervisning. Antall elever er halvert fra 20 til 10. Dette er gledelig utvikling. Når timetallet ikke i samme grad halveres, betyr dette at hjelpebehovet og diagnosene er mye mer krevende nå i dag enn tidigere, og at behovene oppdages tidligere og at det er flere behov som registreres. Færre elever trenger mye mer hjelp enn tidligere. På den annen side; det som var hjelpebehov tidligere, er generell tilpassing av undervisning i dag. Noe av grunnen til dette er forandringen i synet på når og hvor hjelpetiltak skal settes inn og hvilke diagnoser som gir "uttelling" av timer. Tallene viser også en variasjon i forhold til elever som mottar spesialundervisning der andre kommune er betaler, med en topp med markert høyere ressursbruk. Utsikten framover er en fallende tendens målt i antall timer Mål for virksomheten Tjenester: Undervise etter Kunnskapsløftet L06-S (samisk læreplan fra og med ) Skolen har et godt samarbeid med Åarjel-saemiej skuvle om samisk språkopplæring. Skolen skal fremme læring i gode og trygge omgivelser og gi alle elever tilpasset undervisning i alle fag. Skolen skal samarbeide med videregående skoler om å gi elevene råd og veiledning vedrørende valgmuligheter ved overgang til videregående skole. Samarbeid med forskjellige lokale bedrifter for yrkespraksis. I 8. klasse får elevene tilbud om jobbskygging, og i 9. klasse har elevene hospitering i bedrifter. Både 9.-og 10.-klasser har hospiteringsdager på videregående skoler. Eksterne tjenester som skolen bruker er PP-tjeneste, barnevern, Barne- og ungdomspsykiatri og skolehelsetjeneste Skolen skal samarbeide med barnehagene om overgangsplan. Dette er en gjennomgående plan fra barnehage til ungdomstrinn i Snåsa kommune Skolen skal vektlegge digitale ferdigheter hos elever og ansatte, blant annet gjennom aktiv bruk av læringsplattformen It`s learning og One drive Skolen skal gi elevene muligheter til å velge mellom spansk og tysk som fremmedspråk, og språklig fordypning i engelsk, norsk eller sørsamisk Måloppnåelse Tjenester Satsningsområder og kvalitetsutvikling av tjenester. Veilederkorpset SOL Læringsstrategier Leseveiledere Opplegg fra utdanningsdirektoratet vedr. satsing på grunnleggende ferdigheter i lesing. Resultater Resultatene på mellom- og ungdomstrinn er tilfredsstillende i 2016 gjennom eksamen og nasjonale prøver. Det er lenge siden våre elever presterte så høyt på eksamen. Småtrinnet, henger etter og er ikke der skolen forventer å være. Dessverre er det ikke slik at man kan sette i verk «kvikkfiks»-løsninger. Her må man se utvikling over tid og ha klare forventinger 56

57 for kommende år. Hvis ikke må man finne andre tiltak og løsninger som virker bedre. Det er ingen grunn til at våre elever på trinn skal prestere dårligere enn et gjennomsnitt. Her er det snakk om å virke bedre i sammen på tvers av ulike funksjoner og ressurser. Det er lagt vekt på tidlig innsats og kvalitetsutvikling av de tjenestene man gir. Skolen har en plan for denne veien, og mener vi skal få det til. Resultater av Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn har gjennomført den nasjonale elevundersøkelsen. Vårt mål er at alle elever ved Snåsa skole skal trives på skolen og ikke oppleve mobbing. Likevel ser vi gjennom undersøkelsen at noen elever opplever mobbing av medelever på begge trinn, og at det er flest jenter som sier dette. På 7. trinn er det ikke mobbing blant gutter. Samtidig ser vi også at det er mindre mobbing enn forrige år. Vår største utfordring er å fange opp mobbingen. Dette sammenfaller med funn i nasjonale undersøkelser. Elevene sier selv at de ikke sier ifra til de voksne. Det er vår største utfordring, og dette skal og må vi jobbe grundigere med gjennom elevsamtaler og klassesamtaler på alle trinn. Undersøkelsen viser at elevene trives godt på skolen, og at de opplever læringskulturen som bra. De har faglige utfordringer de mestrer, og de opplever støtte fra både lærere og hjemmet. Organisasjon: Pedagogisk personale er inndelt i team som fungerer bra. På administrasjonsnivå har vi en stab der ledelse og teamledere møtes en gang i uken og driver skolen både i forhold til ordinær drift og pedagogisk utvikling. Vi har også en «mini-stab» bestående av ledelsen og spes.ped.-koordinator som arbeider med små og store spørsmål innenfor tilrettelegging av undervisning, spesialundervisning, elevmiljø og psykisk helse. Verneombud og tillitsvalgte er naturlige medspillere i forhold til utviklingen av Snåsa skole. Vi har et kollegium med solid erfaring. Vi har ingen nyutdannede lærere. Alle lærere har fagutdanning, men det er fagområder skolen må sikre bedre på lengre sikt. I år har skolen én ansatt på videreutdanning i skoleregi og to ansatte som egen-finansierer sin utdanning. I tillegg er kursaktiviteten stor ved skolene. Organisasjonsutvikling Organisasjonsmessig arbeider skolen med å utvikle samarbeid både på tvers av aldersteam og fagkompetanse. Arbeidsmetodikken er i form av fellesmøter der man arbeider med ulike tema. Målet er å ende opp med felles forståelse og videre arbeidsretning for det valgte tema. Sykefraværsutvikling er på retur med gledelige 5,11%. Dette er bra. Skolens videre mål for utvikling (også organisasjon) må sees ut fra faglige resultat på utvalgte områder. Dette gjelder for alle de definerte grunnleggende ferdighet (lese, skrive, regne, muntlig og IKT). Å måle resultat og evaluere tiltak for å oppnå videre utvikling må være et viktig mantra for hele organisasjonen. Samfunn I år har det ikke skjedd noen endringer innenfor dette området. Det blir arbeidet godt innenfor entreprenørskap og samarbeidet med lokale instanser innenfor dette området. Derfor sier jeg ikke mer om dette. Økonomi Skolen har et overskudd på kr ,-. Skolen har gjennom hele 2016 hatt ansettelses- og innkjøpsstopp, men dette er på langt nær hele forklaringen. 57

58 Innenfor lønnspostene balanserer vi veldig bra, med «innertier» både for områdene på skolen og i SFO. Pensjon og arbeidsgiveravgift går imidlertid med solid overskudd, og dette kan skolen vanskelig planlegge eller gjøre noe vesentlig med. På inntektssiden går vi med overskudd med større inntekter enn forutsatt, men dette skyldes ikke refusjoner fra andre kommuner som har vært det vanlige. Overskuddet skyldes i stor grad større inntekter på sykepenger/fødselspenger som i budsjettarbeidet legges lavt. Innkjøpsstoppen har medført at vi har kjørt med bremsene på med de konsekvensene dette får i den praktiske hverdagen og de behovene som hoper seg opp over tid. Skolen har nå et etterslep på ulike områder som vi nå må ta igjen. 11. Enhet for voksenopplæring og integrering 11.1 Administrasjon/ansatte Enheten hadde i ,45 årsverk lærere i vårhalvåret og 2,45 årsverk i høsthalvåret. Herav flyktningtjenesten: 100% flyktningkonsulent, 100% programrådgiver og 80% programrådgiver fra oktober. Elevtall Termin Bosatte flyktninger Familiegjenforente med norske borgere Arbeidsinnvandrere Asylsøkere Vår Høst Ca Mål for virksomheten Tjenester: Voksenopplæringa er bygd opp med utgangspunkt i lov om introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne innvandrere. 17 er rett og plikt til norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer for utlendinger mellom 16 og 55 år. Mange får utvidet tilbud 18 Kommunens ansvar for opplæring og samfunnskunnskap. Kommunen tilbyr norskopplæring på Snåsa for alle disse gruppene. I tillegg tilbyr vi 50 timer Samfunnskunnskap på Steinkjer voksenopplæring, hvor de får opplæring på eget morsmål Alle elevene har fått utarbeidet en Individuell plan, i samarbeid med Flyktningetjenesten Elevene skal gjennomfører avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap Timetallet er litt ulikt for de ulike gruppene - Bosatte flyktninger har norsk/samfunnskunnskap som en del av introduksjonsprogrammet (37,5 t /uka). Norsk: 25 t/uka - Inngiftede og arbeidsinnvandrere har hatt et tilbud på 10 t/ uka Læreplan i grunnleggende norsk for fremmedspråklige skal brukes 58

59 Elevene våre har hatt språkpraksis i kommunale og private bedrifter så snart de har lært seg nok norsk til å klare seg. Praksisplassene var har brukt er Snåsa barnehage avd Vinjebakken, Snåsa sjukeheim, Einar J. Sandnes, Snåsa skole; vaktmester, skolemat, renhold, assistent, Snåsa bygdesentral, Hjelde Maskin AS, Midtpunktet kafe, Mekonomen, Samstad med flere. Organisasjon: Skolens mål er aktive, kvalitetsbevisste og motiverte medarbeidere, en målrettet ledelse, og et godt arbeidsmiljø i alle ledd. Samfunn: Vi ønsker at skolen vår skal være en god arena for læring og for utvikling. Vi ønsker å gi elevene et best mulig grunnlag til videre arbeid eller utdanning. Det er også viktig å gi elevene god kunnskap om det norske samfunnet generelt og Snåsasamfunnet spesielt. Holdninger, lover og regler (både skrevne og uskrevne) er også en del av undervisningsmålene. Økonomi: Enheten gikk ut av 2016 med et mindreforbruk på noe over i forhold til regulert budsjett grunnet større inntekter fra staten/redusert utgiftsbehov. Andelen av det samlede disposisjonsfondet utgjør 5,8 millioner kroner, jfr. årsberetningen s Måloppnåelse TJENESTER Generelt: Snåsa voksenopplæring har bare eksistert siden 1. januar 2014 og er slik sett en «ung» skole. Vi har måttet bygge veien mens vi har gått. Vi startet med 10 elever og 1 ½ årsverk lærer, ledelse ble lagt på rådgiver oppvekst. Mange utfordringer knyttet til å starte en helt ny enhet. Vi hadde lite eller ingen erfaring på de fleste felt. Etter hvert har vi fått noen elever som har begynt i jobb eller startet på utdanning. I utgangspunktet får kommunen tilskudd til norskopplæring i tre år for hver elev som kommer til Snåsa. Men flyktninger som har bodd på mottak etter de har fått opphold i Norge, begynner å bruke av dette de årene, slik at kommunen for mange ikke får mer enn 2 år med tilskudd. Dette medfører at vi må få de fleste ferdig med norskopplæring etter 2 år. Elevene har fått de tilbudene de «har krav på», men vi har helt klart forbedringspotensial. I 2016 har vi sett på forbedringer og har nivå delt elevene i større grad fra høsten I tillegg har vi hatt 3 grupper med elever fra Finsås mottak. Dette har vært utfordrende, for her varierer antallet elever svært mye, ofte fra uke til uke. Det er også skilnader på hvilke type vedtak de har. Mange har ikke hatt 175 timer asylnorsk når de kommer til mottaket. Når de får opphold i Norge får de et nytt vedtak med rett og plikt til 600 timer. Organisasjon: Voksenopplæringa og flyktningtjenesten er nå integrert, og jobber tett sammen. Elevene får i størst mulig grad et helhetlig tilbud, 37,5 timer i uke og hele arbeidsåret. Voksenopplæringa er skole og følger skoleåret. Vi tilpasser skoleruta litt, for å kunne delta på de etterutdanningstilbudene som finnes. Elevene er delt i fire grupper med deltakere fra asylmottaket i tillegg. Alle gruppene har tilbud om språkpraksis når de har nådd et minimumsnivå i norsk muntlig-ferdigheter. 59

60 Bosetting: Som vedtatt i kommunestyret bosatte vi 13 personer fra mottak, samt en fra en annen kommune som hadde tilknytning til Snåsa, til sammen 14. Nytt av året er at vi har bosatt også personer fra Syria, i tillegg til eritreere. Somaliere får sjelden opphold i Norge for tiden. Vi hadde ingen familiegjenforening i år. Ved utgangen av året hadde vi tilsammen 56 flyktninger (heretter kalt bosatte) boende i Snåsa, derav 20 barn. 3 personer flyttet ut fra Snåsa. Ved utgangen av året hadde vi tilsammen 56 flyktninger (heretter kalt bosatte) boende i Snåsa, derav 20 barn. Boforhold: Flyktningene bor både i bofellesskap og alene, eller med sin familie. Noen bor i private boliger, men de fleste bor i kommunale. Miljøarbeider følger opp i boligene, både når det gjelder relasjoner mellom de bosatte og ellers praktiske daglige utfordringer. For å gi best mulig bo-kompetanse for norske forhold følges de opp jevnlig og ved behov. Når det gjelder boligtekniske forhold, er det vaktmestertjenesten i kommunen som følger opp. Vi bosatte en familie utenfor Snåsa sentrum da vi hadde for få boliger til alle vi skulle bosette. Det har gitt utfordringer i forhold til transport til og fra skole, spesielt dager der ikke skolebussen går når Snåsa skole er stengt. Videre passer ikke busstidene med voksenopplæringa sine timer, dermed går deltagerne glipp av undervisning hver dag. Når det er sagt fungerer boforhold og naboskap utenfor sentrum vel så godt. Det ble store utfordringer med bosettingen da et privat firma som skulle skaffe 6 boliger i løpet av høsten ikke fikk skaffet til veie en eneste bolig. Boligmangelen har preget bosettingsarbeidet alle årene vi har bosatt. Det har vært planer fra private underveis som har gitt optimisme, men som ved senere tidspunkt har blitt gitt opp av ulike årsaker. Kollektivtransport er fortsatt en utfordring da de fleste av de bosatte fortsatt ikke har bil. Noen har klart å få førerkortet, som igjen gjør at de lettere kan få seg småjobber utenfor sentrum Særskilte forhold i 2016 Enhet for voksenopplæring og integrering ble opprettet 15. juli, og Monica Lundheim ble ansatt som leder i 80 % stilling (40 % rektor og 40 % enhetsleder). 12. Samisk enhet Åarjel-saemiej skuvle jïh internate jïh Suaja maanagierte 12.1 Administrasjonens/ansatte Stillingsresurser: Skolen/Internatet/Maanagierte. Stillinger Stillinger våren 2016 (%) Høsten 2016 (%) Åarjel-saemiej skuvle Rektor Sekretær Undervisningsstillinger Ungdomskolelærer Språklærer (Namskogan) Fjernundervisning Renholder 60/ knyttet til teknisk kontor 60/ knyttet til teknisk kontor Internatet Driftsoperatør 80 fordelt skole, internat, Suaja maanagïerte 80 fordelt skole, internat,suaja maanagïerte 60

61 Internatleder Gruppeleder Assistenter 267,5/ fordelt på 5 ansatte 267,5/ fordelt på 4ansatte Språkarbeider 0 0 Fritidsleder Kjøkkenleder SFO 5 35 Maanagierte Styrer Ped.leder Assistenter Språkressurs; Gïelem 75 (+ 5 leksehjelp) = nastedh Språkresurs; Nordsamisk *Stillingene fordelt på flere lærere ettersom de har ulike stillingsstørrelser I stillingene inngår seniortid, kontaktlæreroppgaver, bibliotek, fagplanearbeid i saemien, verneombud, leksehjelp, tillitsvalgt, timer til IKT, studium i Global skole/nettskole, bundet tid, fjernundervisning Enhetens mål Grunnlaget for skolen: Opplæringsloven, Læreplanverket 06; samisk kap. 14 Videreutvikle og holde opp samisk identitet, språk og kultur ifølge ILO- konvensjon 169, Grunnloven 108, Sameloven 3 8. Trygg ressurs for sørsamiske elever som ikke går fast ved Åarjel-samiej skuvle. Fjernundervisning i sørsamisk for barn i Snåsa kommune og fra andre kommuner. Samiske språk og kultursamlinger 4 ganger i året for barn utenom skolen. Hospiteringsuker for elever som ønsker å få oppfriskning av sørsamisk språk. 3 Språksamlinger for elever/fjernundervisningselever på Ungdomstrinnet. Grunnlaget for Maanagierte: Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Maanagiertes formål er å styrke og utvikle samisk språk- og kultur Maanagierte skal gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i samisk kultur og tradisjon. Grunnlaget for Internatet: Internatet er et tilbud til barn som går på Åarjel-saemiej skuvle eller Snåasen Noereskuvle, som bor langt unna slik at de ikke kan bo hjemme under skoletida. Det skal være et trygt hjem for barna i den tid de bor på internatet. Internatets hovedmål er at innhold og kvalitet som er preget av samisk kultur og tradisjon. Internatets innhold skal preges av en samisk tanke, med de etiske verdier som samekulturen anser som verdifull. 61

62 12.3 Måloppnåelse Delmål samfunn: Øke samlet elevantall/barnetall. Utvikle nåværende tjenestetilbud og skape nye. Trinn Vår 2016 Høst SUM Antall elever som bor på internatet Vår 2016 Høst 2016 Ungdomsskole-elever 1 Ungdomsskole-elever 2 Barneskole-elever 6 Barneskole-elever 8 Antallet barn har økt til 8 elever, da vi har fått en ansatt hadde seg 3 barn som alle begynte på skolen. En elev som hadde delt skolegang fra Lierne begynte som fulltidselev på Åarjelsaeemiej skuvle. Høsten 2016 hadde internatet også elev fra Sverige. Antall barn på Suaja maanagïerte Høst 2016 Vår fulltid og en i 80% + (2 barn i dag /uke =20%) Delmål tjenester: Enheten prøver å tilpasse tilbudet til flere brukergrupper som har forskjellige behov, bl.a. med spesielt tilpassede opplegg for internat- og fjernundervisningselever. Enheten tilbyr 4 ganger i skoleåret språk- og kulturuke til elever både i og utenfor Norge, det kommer elever fra grenseområdene på svensk side for å få sørsamisk språk og kulturopplæring, som gir en økt bevissthet på samisk identitet. Det gir også økt kontakt mellom sørsamiske barn. Sameskolen tilbyr fjernundervisning til elever i nærområder til Snåase. Dette skjer med videokonferanseutstyr og web-undervisning. Antallet elever i fjernundervisning er gått ned fra 2012, da andre skoler i Sør-Trøndelag og Nordland også etterhvert tilbyr fjernundervisning i sørsamisk. Fra høsten 2013 startet vi med språk og kultursamlinger for ungdomsskoleelever da dette var lagt ned i samband med at Gïelebiese, en nordisk språkleir, var i gang i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Sameskolstyrelsen i Sverige. Da prosjektperioden var over, var det behov for at fjernundervisningselever kunne få arbeide med temaer sammen med samiske lærere på ungdomsskolen. 62

63 Fjernundervisningselever: Høst 2016 Vår 2016 Lierne 1 elev Sørli 1 elev Sørli 1 elev Tromsø 2 elever Osen 1 elev Bessaker 1 elev Stjørdal 1 elev Stjørdal 1 elev Namsskogan 3 elever Namsskogan 2 elever Folla skole/verran 1 elev SUM 7 8 Det har økt med fjernundervisningselever på Snåsa, men Røyrvik har startet opp samisk undervisning på skolen. Vi fikk ikke tilbud fra Målselev i nordsamisk grunnet mangel på lærer, og ansatte en lærer fra Strømsund som har nordsamisk. Vi må bekoste undervisningen selv, da vi ikke får støtte fra Fylkesmannen i Finnmark til dette. I tillegg bruker vi læreren som språkressurs i nordsamisk på Suaja maanagïerte i 50 %. Dette får vi prosjektmidler til fra Sametinget. Disse må omsøkes årlig. Delmål Økonomi. Statstilskuddet til enhetens drift har ikke økt nevneverdig fra 2015 til 2016, fra ,- til Spesielt for Våren 2015 begynte 2 lærer og 2 barnehageansatte et prosjektarbeid i samarbeid med Sami Àllaskuvle i Kautokeino :»Samiske barns tanker om tradisjonell kunnskap. Kunnskapsutbytte mellom barnehage, skole og lokalsamfunn» Ulpan/ språkinnlæringsmetod utviklet i Israel: 2 lærere reiste til Israel samt en barnehage personal i 10 dager for å lære metoder for språkinnlæring som Fylkesmannen i Nordland bekostet. I tillegg til dette har et prosjekt startet sammen med andre samiske lærere for å lage sørsamisk språkmetode for ulike trinn. Aajege i Røros har søkt midler fra Sametinget for å fortsette arbeidet med sørsamisk metodeutvikling og læremidler sammen med Åarjel-saemeij skuvle, Hattfjelldal, Brekken, Røros videregående og Grong videregående skole. Høsten 2016 har det arbeidet med et prosjekt sammen med Gïelem Nastedh om å spille inn sanger for den samiske sangboka som er utgitt. Elevene har spilt inn dette på Tonemakeriet. Elevene har også øvd sanger til Tråante 100-års jubiléet, og sang på åpningen på Trondheim (Tråante) torg. Elevene har vært på Rasten Rastah Samisk ungdoms- og skolekonferense i Røros i september måned. Forespørsel har økt om hospitering av barn utenfor Åarjel-saemiej skuvle for å få ta del i det samiske språket og kulturen. Elevenes hjemmeskoler betaler for hospitering ved skolen og opphold ved internatet, slik at dette er en inntektskilde for skolen. Samlingsuken er fordelt på 1-4 trinn og 5-7 trinn. På den måten får vi plass for alle elever som ønsker å bo på internatet. Vi har ungdomsskoleelever som har samlinger på Åass. 1 samling 3 dager på høsten og 2 samlinger på våren. 63

64 13. Enhet for sørsamisk språk og kultur med Gïelem Nastedh Oppgaver og ansvar: Enheten skal som forvaltningskommune fremme, vitalisere og synliggjøre sørsamisk språk og kultur i Snåsa, i Nord-Trøndelag og hele det sørsamiske området. Språksenteret Gïelem nastedh ble etablert i januar 2012, er organisert som en del av enheten, men med egen direkte bevilgning fra Sametinget. Gïelem nastedh er et av 14 samiske språksentre i Norge Administrasjon/Ansatte: Sørsamisk språk og kultur enhet besto sammenlagt i 2016 av 3,35 stillinger fordelt med andre enheter. Stillingene har følgende fordeling: Enhetsleder, fast, 95 % Daglig leder språksenteret, fast, 60% Kurs- og aktivitetsleder, fast, 60 % (perm). Vikar 37% Kommunikasjonsmedarbeider, engasjement 22% Ressurskoordinator barn- og ungdom, 25% Underlagt kulturenhet: Bibliotek, fast Enhet Åarjel med Suaja maanagierte: Sørsamisk språkressurs 0,95 årsverk 0,6 årsverk 0,37 årsverk 0,22 årsverk 0,25 årsverk 0,2 årsverk 0,76 årsverk Enhetsleders stilling fordelt 0,8 årsverk i Enhet for samisk språk og kultur, og 0,15 årsverk for Gïelem nastedh. Kurs- og aktivitetsleder hadde permisjon, og vikar ble engasjert i 6 måneder, noe som utgjør 0,37% årsverk med fordeling mellom Gïelem nastedh og for Enhet for sørsamisk språk og kultur. Kommunikasjonsmedarbeider var ansatt i 4 måneder, og utgjør 0,22% årsverk. Ressurskoordinator var engasjert i 6 måneder og utgjør 0,25% årsverk. Sørsamisk språkressurs på Suaja maanagïerte hadde skifte av ansatt, men totalt utgjør det 0,76% årsverk. Språkkonsulentstillingen har vært vakant i 2016 og derav ikke tatt med Mål og måloppnåelse Enhetens mål er å legge til rette for at det samiske folket skal kunne bevare og utvikle sitt språk i Snåsa kommune, og å sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk og utvikling av samisk språk og at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlig etat. Videre at vi bistår og inspirerer andre kommuner til synliggjøring av samisk språk og kultur og samhandler med lokale og regionale instanser. Pkt.1: Kommunikasjon og informasjon Informasjon og annonsering skal være på samisk og norsk. Sørsamisk skal brukes i offentlige sammenhenger. Dokumenter og strategier, årsmeldinger, etc. skal finnes på sørsamisk. Stillingsannonser og kunngjøringer skal annonseres på sørsamisk. Et utvalg av pressemeldinger skal oversettes til sørsamisk. Informasjon fra de kommunale virksomhetene skal gjøres tilgjengelig på sørsamisk for publikum. Pkt.2: Profilering og synliggjøring Samelovens 1-5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3. Dette skal så langt det er mulig 64

65 synliggjøres i alle kommunale virksomheter. Det skal skiltes på sørsamisk i alle kommunale bygg og kontorer. Det skal legges til rette for at sørsamisk kan brukes på møtene i de folkevalgte organene i kommunen. Det skal legges til rette for at samiske navn, stedsnavn, adresser osv. registreres korrekt i kommunens arkiv- og postsystem, og i virksomhetene. Sørsamisk skal synliggjøres på venterom, fellesarenaer, møterom og i resepsjonene i de kommunale virksomheter. Synliggjøring av sørsamisk språk på kommunale bygninger. Pkt.3: Kompetanseutvikling i samisk språk i Snåsa kommune Snåsa kommune er etter Samelovens språkregler 3-7 forpliktet til å legge forholdene til rette slik at ansatte får permisjon med lønn for å lære samisk. Snåsa kommune må ha minimum 4 ansatte med samisk språkkompetanse som har ansvaret for koordinering av samisk språk- og kulturtiltak internt i organisasjonen. Ansatte i Snåsa kommune skal få tilbud om sørsamisk språkkurs. Kunnskap i samisk språk, kultur og samfunnsliv skal vektlegges som en tilleggskvalifikasjon ved utlysning av ledige stillinger når kandidatene ellers står likt. Den kommunale skolene i Snåsa drives etter Kunnskapsløftet S. For å øke sørsamisk språk- og kulturkompetanse satses det på kurs på ulike nivå for alle lærere i grunnskolen. Innenfor helse- og eldreomsorg satses det på å øke språk- og kulturkompetansen blant de ansatte og ansette personell som behersker sørsamisk. Pkt.4: Individuelle kirkelige tjenester. Etter Samelovens språkregler 3-6 har enhver rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. Gïelem nastedh vil bistå Sørsamisk kirkeutvalg i Snåsa menighet, som skal forrette samiske gudstjenester og være en ressurs for andre kirkelige handlinger. Pkt.5: Utvidet rett til bruk av samisk innenfor helse- og sosialsektoren Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk. Øke språk og kulturkompetansen blant ansatte, samt at kunnskap om sørsamisk språk, kultur og samfunnsliv skal vektlegges som en tilleggskvalifikasjon ved utlysning av ledige stillinger når kandidatene ellers står likt. Tilrettelegge kurs for kommunens ansatte, øvrige befolkning og fylkeskommunen. Språksentret vil gi mulighet til språkopplæring. Samarbeide med andre institusjoner. Pkt.6: Utviklingsdel Tiltak som vil styrke og utvikle samisk språk i Snåsa kommune - se aktiviteter som er blitt gjennomført under året. Se ellers 13.3 Organisasjon Mål: Enheten skal ha kompetente og motiverte medarbeidere med klare faglige ansvarsområder og delegerte beslutningsmyndighet innen sitt fagområde, sørge for aktiviteter for både samer og andre innbyggere og særlig satsing for barn og ungdom. 65

66 Måloppnåelse: Egen ressurskoordinator med særlig ansvar for barn og ungdom ansees å ha vært et godt tiltak, da det har vært med på å skape flere aktiviteter for denne målgruppen. Kommunikasjonsmedarbeider har også bidratt til å ta unna mye forefallende arbeid som særlig har gått på oppbygging/omstrukturering av websiden for Språkkonsulentstillingen som har vært vakant i 2016 har gjort det vanskeligere å jobbe målrettet med språksatsingsområder over hele organisasjonen. Samfunn Mål: Bevisstgjøring og identitetsbygging, samt synliggjøring av sørsamisk språk og kultur, er viktige tiltak i kommunen. Tilpassede aktiviteter og tilbud etter etterspørsel fra allmennheten. Måloppnåelse: Satsing på språkkafé har vært et godt tiltak, selv om deltakelsen har variert. Engasjering av egen ressurskoordinator med fokus på å arrangere av aktiviteter for barnehage og skoleelever har vært vellykket og godt tiltak. Samarbeid Det har vært samarbeid med lokale samiske institusjoner på Snåsa, slik som bl.a. Duodje instituhtta, og Saemien sjite, Det ble satt i gang prosesser med å inngå samarbeidsavtale mellom Snåsa kommune og Saemien sijte. Planlegging og gjennomføring av Tjaktjen tjåanghkoe - sørsamisk høstfestival - som arrangeres på Snåsa annet hvert år har potensial til å vokse og bli en knutepunktfestival som viktig samlingspunkt for det samiske og norske i sørsamisk område. Kommunikasjon og nettverk: Språksenteret Gïelem nastedh har en egen hjemmeside som er en viktig portal i arbeidet for å nå ut til det publikum som er målgruppen for aktiviteter og informasjon som går på tospråklighetssatsningen fra kommunen. I tillegg er bruken og synliggjøring på sosiale medier som Facebook og Instagram viktige kanaler. Kommunens hjemmeside skal være på både sørsamisk og norsk. Kommunens stillingsannonser annonseres på sørsamisk og norsk, og kommunens månedlige fellesannonse i lokalavisen er deler av annonsen annonsert og oversatt til sørsamisk Konkrete tiltak og aktiviteter 2016 Symboltiltak/synliggjøring Snåasen skuvle/snåsa skole og samfunnshus har i 2016 blitt skiltet med samisk/norske skilt internt og eksternt. Sørsamisk veggkalender 2017 Kommunikasjon Hjemmeside, løpende Synliggjøring av sørsamisk under arrangementer Bokbuss - løpende Nettverksbygging - løpende Sørsamisk kirkeliv løpende Barne-/ ungdomsbøker på sørsamisk Sørsamisk sang og musikk Sørsamisk språknettverk Språkarenaer (Gïele kafé m.v.) 66

67 Opplæring Håndverk og sørsamisk språk - løpende Samisk kulturforståelse - løpende Språk-kafé Språk- og kulturseminar for barn/ungdom/voksne i samarbeid med eksterne slik som Saemien sijte Arrangementer: Feiring av 6.februar-Samefolkets dag på Snåsa. Enheten/Gïelem nastedh hadde koordineringsansvaret for en større markering av samefolkets dag. Vi inviterte i samarbeid med Saemien sijte, elever ved Åarjel-saemien skuvle og Sameinternatet til et fellesarrangement. Dagen startet med flaggheising ved der alle skoler og barnehager deltok. Kaffe og kaker ble sponset av institusjoner og bedrifter i Snåsa. Det har blitt arrangert felles buss til to aktuelle arrangement i området. Buss til «Gáldu soptsestalleme / Gáldu gulahallan: Når klimasatsning truer urfolks rettigheter» i Namsskogan 2. mai og buss til «Jovnesåhkoeseminaare» på Vaegkie, Røyrvik, 23. juni. I november var det besøk av kunstner Hans Ragnar Mathisen, som hadde utstilling på Saemien sijte, men også kombinert med workshop for elever på Åarjel Saemiej skuvle. Snåsa kommune er også forbilde for flere andre kommuner når det gjelder arbeidet med det samiske. Umeå kommune var på studiebesøk i Snåsa. Enhet for sørsamisk språk og kultur organiserte studiebesøk for Umeå kommunes samordnings gruppe for nasjonale minoriteter. Det ble satt sammen et program med innlegg fra de ulike samiske institusjonene i Snåsa. Studiebesøket var i april. Aktiviteter for barn og ungdom i barnehagealder og skolealder: Styrking av sørsamisk språk og kultur og økt kunnskap disse forhold for barn og ungdom ser vi på som viktig satsningsområde. I den anledning var det i løpet av vinter og vårhalvåret flere aktiviteter som ble gjennomført. Ved å ha engasjert egen ressurskoordinator har det vært flere aktiviteter for denne målgruppen. Her har det vært variert aktiviteter slik som tema samisk mat i barnehager, innføring av samisk ornamentikk for skoleelever, joik og musikk for ungdomskole-elever og joikekonsert for alle barnehagene. Aktiv deltakelse av rising av gamme ved Saemien sijte og gammen på Sanse hagen. Totalt var det 92 elever som deltok på dette og det var elever fra Snåsa skole fikk tilbud om dette. Samisk teater «Gavvilis rieban», som er flere eventyr og sagn og fortellinger om den slue reven, var en forestilling som gikk på nordsamisk med innslag av joik og rap. Gratis familieforestilling på kvelden der 15 voksne og 10 barn møtte. Skoleforestillingene ble vist 2 dager med to forestillinger per dag og 351 barn og ungdommer som så forestillingene, fra barnehagealder til 0 trinn fra hele Snåsa kommune. I tillegg var det 38 voksne som så forestillingen samtidig med barn og elever. Språkleir med isfiske for både Suaja maanagïerte og for elever på ungdomsskolen som har samisk. Illustrasjon av aktiviteter: Venstre diagram: Samiske arrangementer i Snåsa kommune. Høyre: Barnehager i Snåsa kommune. Begge viser aktiviteter våren 2016 da ressurskoordinator var engasjert. 67

68 Åarjelsaemie teater som samarbeidspartner er viktig for å kunne gi god samisk kulturtilbud for barna og ungdom. Barn lærer språk og kulturkunnskap ved teaterforestillinger, dramatiseringer og sang og joik på samisk. Joikikalen Plupp besøkte Snåsa med skoleforestilling i november, samt familieforestilling på kvelden for allmennheten. Gïelekafe: Det ble satt i gang egen språkkafe som ble arrangert på Garveriet i Viosen våren 2016 fra april og til medio juni. Språkkafeen ble holdt på tirsdager, ca. annen hver uke. Antallet besøkere har variert fra gang til gang, men vi kunne se en tendens til økning ettersom tilbudet ble mer og mer «innarbeida». Enkelte ganger har antallet besøkere vært 3, mens det på det meste har vært i underkant av 20 stk. Målgruppen tatt i betraktning er dette å regne som ganske godt oppmøte i en oppstartsfase. Vi har fått gode tilbakemeldinger på prosjektet. Vi mener at kafeen har vært med på å inspirere folk til å ta et aktivt valg om å snakke mer sørsamisk i hverdagen, uansett hvilket nivå publikum er på og selv om det kanskje «koster» litt mer å bruke enn majoritetsspråket. Gïelebiesie ungdom: Enheten har sammen med Gïelem nastedh arrangert gïelebiesie/språkbad for ungdom mellom år i Rørvik den mai. Temaet for helga var i tillegg til bruk av språket; sørsamisk historie ved kysten med utgangspunkt i Rørvik. Der var 11 deltakere i tillegg til eksterne forelesere og ressurspersoner som var leid inn for språkbadet. 68

69 Bilde fra gïelebiesie ungdom 14. Næringsutvikling Arbeidet med næringsutvikling er knyttet til målene i kommuneplanens samfunnsdel med overordnet mål om Gjennom samspill og samarbeid skal det utvikles et variert og robust næringsliv. Det regionale næringssamarbeidet har også naturlig nok satt sitt preg på det lokale næringsutviklingsarbeidet. Prosessen med en regional strategisk næringsplan har vært løpende gjennom 2016, og vil være ferdigbehandlet i kommunene i Inntrøndelagssamarbeidet i starten av Det vil være behov for en supplerende lokal strategisk næringsplan. Arbeidet med denne regnes med å starte medio Lokalt arbeid Det har vært formalisert kontaktpunkt mellom administrasjonen v/næringskontoret og næringslivet ved at næringssjefen er sekretær for Snåsa Næringsforum, og møtt i samtlige styremøter og årsmøtet. Samt at næringssjefen har deltatt i noen prosjektmøter i regi av næringsforumet. Kontakt og samarbeid med næringslivet ut over dette har vært fortløpende ut fra behov for informasjon og aksjon fra partene. Arbeid med bolyst og omdømme ligger til næringskontoret. Demografisk utvikling gjennom året: Fødte 13, døde 19 og netto flytting 26 gir en folkevekst på 20, som igjen gir et folketall på 2159 ved utgangen av Økningen kan i hovedsak forklares med bosetting av flyktninger. Som en oppfølging av GNEST har næringskontoret satt fokus på «Trivelig Sentrum». Snåsa Hagelag inntok rollen som prosjektleder i 2015, og har også gjennom 2016 vært en viktig motor for nødvendig dugnadsarbeid og innkjøp gjennom våren og sommeren. Erfaringene gjennom 2 år var så gode at det i 2016 ble gjort en 3-årig avtale om bidrag på kr årlig fra det lokale næringsfondet (kraftmidler). I tillegg har Jernbaneverket og lokalt næringsliv bidratt. Administrasjonen har driftet turistinformasjon i tilknytning til servicetorget. Snåsa kommune er del av Visit Innherred sitt reiselivsnettverk med avtale som trådte i kraft , med utløp Denne ble imidlertid fornyet etter anbudsrunde på slutten av