132 kv Hasle-Råde, Halmstad-Råde-Fjærå

Transkript

1 132 kv Hasle-Råde, Halmstad-Råde-Fjærå Fagrapport landskap Hafslund Nett SEPTEMBER 2011

2

3 Kunde: Hafslund Nett Dato: Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: 132 kv Hasle Råde, Halmstad Råde - Fjærå Emneord: 132 kv-ledning, Østfold, Hasle, Råde, Halmstad, Fjærå, konsekvensutredning, landskap Sammendrag: Rapporten omhandler konsekvensene for landskap ved å bygge nye 132 kv-ledninger Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå i sentrale deler av Østfold fylke. Der det foreligger alternativer, er disse vurdert opp mot hverandre. Aktuelle mastetyper er også vurdert, likeså avbøtende tiltak i form av traséjusteringer og kamufleringstiltak. Rev. Dato Utarbeidet av: Turid Stærnes/Einar Berg Kontrollert av: Einar Berg Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Kai Nybakk E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo

4

5 FORORD Rapporten omhandler konsekvensene for landskap ved å bygge nye 132 kv-ledninger Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå i sentrale deler av Østfold fylke. Der det foreligger alternativer, er disse vurdert opp mot hverandre. Aktuelle mastetyper er også vurdert, likeså avbøtende tiltak i form av traséjusteringer og kamufleringstiltak. Planen er utarbeidet av landskapsarkitekt Einar Berg og Turid Stærnes, begge Ask Rådgivning, i samarbeid med Kai Nybakk Ask Rådgivning og Trine Ivarsson, Hafslund Nett. Visualiseringer er utført av Åse Hytteborn og Katrine Bjørnstad, begge Ask Rådgivning AS. Einar Berg Oslo, Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

6

7 INNHOLD 1. Sammendrag Innledning Tiltaksbeskrivelse Teknisk beskrivelse 132 kv-ledninger Teknisk beskrivelse stasjoner Trasébeskrivelse Områdebeskrivelse Status og verdivurdering Hasle-Råde Halmstad-Råde-Fjærå Omfang og konsekvens Hasle-Råde Halmstad-Råde-Fjærå Forslag til Avbøtende tiltak Hasle-Råde Halmstad-Råde-Fjærå Referanser Vedlegg Visualiseringer i panoramaformat fra: - Hasle transformatorstasjon mot Glomma (dagens situasjon og alternativ 1) - Sandtangneset mot Vestvannet (dagens situasjon og alternativ 1) - Kråkerød (Alfheim) mot Missingen (alternativ 2 med stålmaster) - Kråkerød (Alfheim) mot Missingen (alternativ 2 med komposittmaster) Oversikt over figurer Figur 1. Kart over fotostandpunkter Figur 2. Oversiktskart Hasle - Råde og Halmstad - Råde - Fjærå Figur 3. Situasjonsplan for utvidelse av Råde transformatorstasjon Figur 4. Trasekart Hasle - Råde Figur 5. Trasekart Halmstad - Råde - Fjærå Figur 6. Utsyn over landskapet i overgangen fra raet til Rådeslettene, her sett fra Berger gård ved Solli Figur 7.To eiker danner en vakker silhuett i kulturlandskapet ved Rådeslettene. I alternativ 1 og 3 for ny kraftledningen Hasle Råde er ledningen planlagt tett inntil disse eikene Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

8 Figur 8. Typisk kulturlandskapsinnslag i landskapet på Rådeslettene Figur 9. Et glimt fra miljøet rundt Tomb Figur 10. Utføring fra Hasle transformatorstasjon. Dagens situasjon Figur 11. Utføring fra Hasle transformatorstasjon med ny trippelkursledning Figur 12. Maugesten. Eksisterende ledningskorridor går tett innpå gårdsmiljøet Figur 13. Maugesten med ny trippelkursledning Figur 14. Eksisterende ledninger ved passering forbi Sjøren Figur 15. Kryssing av Vestvannet ved Tømmerholt. Masten til høyre i bildet står på en tange nesten helt i vannkanten Figur 16. Kryssing av Vestvannet på vestsiden av Sandtangneset Figur 17. Sandtangneset, dagens situasjon. Ny ledning vil komme på sørsiden og nærmere gårdsbebyggelsen enn den eksisterende 420 kv-ledningen Figur 18. Sandtangneset med ny 132 kv-ledning Figur 19. Isebakke. Ledningen vil i alternativ 1 spenne inn i området fra venstre, og vinkle vestover og bakover i motivet i nedre del av den skogkledde åsen i bakgrunnen Figur 20. Ledningen vil gå rett bak bebyggelsen på Møllerød i alternativ Figur 21. Kråkerød. Ledningen vil passere tett innpå denne eiendommen i alternativ Figur 22. Kråkerød. Utsyn mot Missingen i alternativ 2 med gittermaster Figur 23. Kråkerød. Utsyn mot Missingen i alternativ 2 med komposittmaster Figur 24. I alternativ 3 vil ledningen krysse over denne holmen i Vestervannet. Det ligger en hytte på holmen som får sine nære omgivelser helt ødelagt Figur 25. Gårdene Holtet og Ramstad øst for Solli. I alternativ 1 vil ledningen krysse Ågårdselva i forgrunnen og bli et blikkfang fra Holtet gård. I alternativ 3 vil ledningen krysse mellom gårdene og bli et blikkfang fra Ramstad gård Figur 26. Sentral del av kulturlandskapet ved Solli og Ågårdselva sett fra gården Berger. Både alternativ 1 og alternativ 3 vil bli markante innslag i landskapet sett herfra, mens alternativ 2 vil gå mer tilbaketrukket og neppe synlig fra Berger Figur 27. Huseby, dagens situasjon Figur 28. Huseby med nye ledninger i møtet mellom ledningen Hasle Råde og Halmstad Råde Fjærå Figur 29. Fra partiet mellom Huseby og Råde, der det blir trippelkurs komposittmaster. Bortsett fra det åpne partiet rett nord for Husebygårdene, vil mastene få bakgrunnsdekning langsetter kollen. Ettersom ledningen går på øst- og nordsiden av kollen vil den stort sett ligge i skyggesonen på dagtid og om kvelden. Det er gunstig både med tanke på neddemping av mastene og for å unngå refleks i linene i kveldslys Figur kv-ledningen Halmstad Råde ved Gate, øst, rett øst for utføringen fra Halmstad transformatorstasjon. Ledningen går nær bebyggelse og er synlig over en større sammenhengende strekning Figur 31. Ovennevnte ledning ved Molvikveien sør for Solberghøgda, og mye de samme effektene. Kjøreledningen til jernbanen er synlig til venstre i bildet Figur 32. Tomb. En rekke master er synlige i dagens trasé mellom Råde og Fjærå. Med komposittmaster bør det være mulig å bygge ledningen med større spennlengder og derved redusere antallet synlige master. Men settet med faseledninger vil fordobles Figur 33. Flere fritidsboliger i Golfsvingen er bygget tett inntil ledningstraseen. I dette tilfellet vil den økte mastehøyden og dobling av faselinesettet gi opphav til økt visuell forstyrrelse da mastene og de øverste linene vil rage mer over det stedlige tresjiktet og forårsake silhuettvirkninger Figur 34. Forslag til traséjusteringer (blå streker) på strekningen Ramstadbråten - Missingen Figur 35. Fotomontasje som illuderer ulik fargesetting av master i åpent åkerlandskap. Den mørke masten danner en kraftig silhuett mot himmelbakgrunnen Rapportnr

9 Figur 36. Samme fargevalg på mastene som i foregående illustrasjon, men med skogbakgrunn. Den lyse masten danner en tydelig kontrast, mens den mørke masten nesten forsvinner mot bakgrunnen Figur 37. Onsøy Golfklubb. I høyre del av bildet skimtes en mast i dagens ledning mellom Råde og Fjærå, og et av husene i Golfsvingen som ligger tett inntil ledningstraseen. En moderat flytting vestover kan kanskje avbøte noen av ulempene for fritidsboligene i Golfsvingen, men det er ikke mye å gå på før denne effekten blir spist opp av økt visuell forstyrrelse for både baneanlegget, miljøet rundt klubbhuset og utleiehyttene som sees midt i bildet Oversikt over tabeller Tabell 1: Kriterier for omfang av kraftledningsinngrep i landskapet Tabell 2. Teknisk spesifikasjon av aktuelle 132 kv-ledninger Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

10

11 1. SAMMENDRAG Ved vurderingen av konsekvensene for landskapet er det lagt vekt på inngrepenes overordnede virkninger på kulturlandskap og andre verdifulle landskap, men også på hvordan ledningen innordner seg eller skaper kontraster i landskapet, og hva slags nær- og fjernvirkninger den kan forårsake. Det er også langt vekt på hvordan den nye ledningen fungerer i samspill med eksisterende ledninger der det er parallellføring. Som del av konsekvensvurderingen er det også gjort en vurdering av de aktuelle mastetypene. Hasle Råde Vestre del av ny 132 kv-ledning Hasle Råde går gjennom sentrale deler av kulturlandskapet rundt Ågårdselva, Rådeslettene og raet, som er klassifisert som kulturlandskap av stor regional verdi. Langs den østre delen av traseen er landskapet typisk for regionen uten helt spesielle særtrekk, men med flere kryssinger av vann og vassdrag ved Glomma og Vestervannet. Konsekvenser Alternativ 1 har ubetydelige konsekvenser for landskap og visuelt uttrykk på den østligste strekningen fra Hasle via Sjøren til Grønli. Mellom Grønli og Ramstadbråten gjør samlingen av inngrep med Statnetts eksisterende 420 kv-ledning at det stort sett er snakk om små negative konsekvenser, men spesielt ved kryssingen av Sandtangneset forårsaker den nye ledningen betydelig økt nærvirkning for bebyggelsen på stedet. En viss økt visuell belastning vil også oppstå ved Tømmerholt og en hytte på en holme i Vestervannet, samt en hytte på vestsiden av Isnesfjorden. Konfliktene her er begrensede sammenlignet med den på Sandtangneset. Mellom Ramstadbråten og Missingen skjærer ledningen gjennom det sentrale kulturlandskapet rundt Ågårdselva og Solli, og bryter således opp et større sammenhengende kulturlandskap med stor regional verdi. Ledningen forårsaker også noen nærføringskonflikter ved Bakken og Lia, og skaper økt visuell forstyrrelse av et vakkert kulturlandskap med eiker på åkerholmer nord for Sørby. På dette avsnittet vurderes de negative konsekvensene som store. Fra Missingen til Huseby går traseen rolig langs slettelandet sammen med Statnetts eksisterende 420 kv-ledning og medfører ikke store konflikter. Denne strekningen hører riktignok til en sentral del av kulturlandskapet rundt raet og Rådeslettene, men inngrepet er samlet langs eksisterende ledning, og forårsaker ikke vesentlige nye inngrepskonflikter. Det er gunstig at det opereres med samme spennlengder som eksisterende master slik at man unngår saksing mellom ledningene og derved et rotete visuelt inntrykk. Ved Huseby går ledningene allerede i dag nokså tett på bebyggelsen, og her blir ledningene mer iøynefallende enn i dag, da man både får ny ledning langs Statnetts 420 kv-ledning, og ny trippelkursledning på komposittmaster nordover mot Råde transformatorstasjon. Lokalt blir de negative konsekvensene middels til store. Men for den videre korte strekningen fram mot Råde transformatorstasjon blir konsekvensene moderate fordi det er lite bebyggelse nær ledningen. I tillegg er det en kolle sør for jernbanelinjen som gir bakgrunnsdekning for Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

12 ledningen, til tross for at de nye trippelkursmastene blir relativt bastante. Samlet sett vurderes kraftledningen Hasle Råde i alternativ 1 å gi middels negativ konsekvens. Alternativ 2 avviker bare fra alternativ 1 på strekningen Ramstadbråten - Missingen. Denne nordligere traseen er trukket unna den sentrale delen av kulturlandskapet ved Solli, noe som reduserer konfliktgraden her. Den passerer også Ågårdselva på et mer diskret sted enn alternativ 1, og unngår nærføringskonfliktene til bebyggelsen i midtre parti av Solgårdveien. På den annen side oppstår det nye nærføringseffekter for en boligklynge ved Møllerød, og spesielt ved kryssingen mellom to gårdstun ved Kråkerødveien. Ledningen går også nær inntil bebyggelsen ved Åkerødgårdene og Missingen. Til tross for en del lokale konflikter vurderes dette alternativet samlet sett som mindre konfliktfylt enn alternativ 1: Middels til liten negativ konsekvens. Alternativ 3 har en sørligere trasé mellom kryssingen av Glomma ved Hasle, og til vest for Isnesfjorden. Ledningen er planlagt med enkeltkurs gittermaster med vertikalt oppheng. Dette alternativet har få eller ingen fortrinn på den aktuelle strekningen med tanke på landskapsvirkning. Det medfører nye inngrepskorridorer både på landstrekningene og ved kryssing av Vestervannet. Både ved Maugesten, ved Sjøren og på Sandtangneset vil effekten bli at gårds- og bygningsmiljøer blir omkranset av ledninger. Ledningen vil få nærføring til en hytte i strandsonen sør for Tømmerholt, og stryke rett forbi en annen hytte på en holme i Vestervannet rett øst for Sandtangneset og dessuten gå tettere innpå en hytte i skogen vest for Isnesfjorden. Ledningen vil bli synlig fra uteaktivitetsområdene til Misjonssenteret ved Fjellhagen, og også antakelig bli noe mer synlig sett fra golfbaneanlegget på Hafslundøy enn alternativ 1. Det blir økt behov for nye ryddegater i dette alternativet. De eneste positive sidene ved alternativ 3 østre del er at man unngår noen problemer med mastefundamenter i strandsonen i nordre del av Vestervannet, og at det blir noe mer avstand til ledningen sett fra våningshuset på Sandtangneset. På strekningen Ramstadbråten Ileby har alternativ 3 en mer sørlig trasé enn alternativ 1, men vest for Ileby er traseen den samme. Som for alternativ 1 innebærer dette en oppsplitting av kulturmiljøet ved Solli, selv om man i dette tilfellet holder seg mer på sørsiden av Ågårdselva og krysser denne på et relativt anonymt sted. Ledningen vil komme til å prege gårdsmiljøene mellom Holtet og Ramstad i øst og Berger i vest med større sammenhengende synlige strekk over åkerlandet i tilknytning til gårdene, men kanskje med noe mindre nærføringskonflikter med bebyggelsen enn i de øvrige alternativene. Også miljøet rundt den vakre Solli kirke vil bli visuelt påvirket. Alt i alt vurderes alternativ 3 som det mest konfliktfylte alternativet, med middels til stor negativ konsekvens. De valgte mastetypene i hovedsak med vertikaloppheng - virker gjennomgående godt tilpasset landskapet og ulike parallelføringsstrekninger langs de deler av traseen der det bare er ett alternativ, men spesielt for trippelkursmastene mellom Huseby og Råde bør man skjele til at fargevalg på mastene skal tilpasse seg omgivelsene. På strekningen Ramstadbråten Missingen er komposittmaster gjennomgående vurdert som bedre tilpasset omgivelsene, spesielt på partier med bakgrunnsdekning av skog. Avbøtende tiltak På strekningen Ramstadbråten - Missingen er det med tanke på landskap og naboskapsulemper muligheter for traséforbedringer både for alternativ 1 og alternativ 2 ved i Rapportnr

13 større grad å gå gjennom skogen mellom Alfheim og Åkeberg. Mindre justeringer av traseen ved Bakken og Lia bør også kunne redusere naboskapsulemper ytterligere. For alternativ 3 synes det å være få muligheter for avbøting i form av traséjusteringer. Generelt anbefales det å matte linene for å avbøte refleksvirkninger, og komposittisolatorer i grålige, neddempende farger er antakelig å foretrekke. Både gittermaster og komposittmaster kan vurderes lakkert i en farge som reduserer kontrasten mot bakgrunnen, men noe av problemet er at effektene drar i hver sin retning i åpent jordbrukslandskap og der det er bakgrunn av skog. I åpent landskap vil lyse farger gi minst opphav til kontrast, mens det med bakgrunnsdekning av skog får mest effekt ved å velge mørke naturfarger. Hvis man blander disse fargevariantene i stort omfang, vil ledningen i seg selv virke visuelt rotete. Ettersom de viktigste interessene knytter seg til det åpne landskapet, anbefales det enten å bruke rene galvaniserte master eller lakk i en lys grålig tone. På strekningen mellom Isnesfjorden og Åkeberg går ledningen for en stor del i skog i alle alternativer, kanskje med unntak av alternativ 3. Her kan fargesetting av mastene bidra til å dempe kontrastene, særlig med hensyn til fjernvirkning. Mellom Hasle og Isnesfjorden, og vest for Åkeberg er det antakelig best med en nøytral lys farge eller bare galvanisert stål. Halmstad Råde - Fjærå Ledningstraseen følger overgangen mellom raet og Rådeslettene mellom Halmstad og Huseby, i et landskap som er vurdert å ha stor regional verdi. Også ved Tomb er det landskap med stor regional verdi. Eksisterende ledning går allerede i dag gjennom sentrale deler av området, slik at ombyggingen har små nye inngrepsvirkninger i en overordnet forvaltning av kulturlandskapet. Landskapet sør for Tomb mot Fjærå er vurdert som vanlig og typisk forekommende landskap for regionen. Konsekvenser Med unntak av noen små traséomlegginger ved Halmstad, Huseby, Jerndalen og innføringen til Råde transformatorstasjon er denne kraftledningen bare en opprusting av eksisterende 52 kv-ledning langs samme trasé. Endringene i konsekvensgrad er derfor i all hovedsak knyttet til hva disse endringene i mastebildet betyr visuelt. Tiltaket medfører ikke prinsipielt sett inngrep i nye områder, selv om noe høyere master gjør at ledningens visuelle influens på omgivelsene øker litt i utstrekning, men denne endringen vurderes som marginal. Mastene til dobbelkursledningen blir noe høyere og mer kompakte enn dagens ledning, men på den annen side kan valg av mastetyper i stål eller kompositt muliggjøre økte spennlengder og gi færre master. Spesielt på større åpne strekninger vil det være en forbedring, og fordeler og ulemper ved mastebildet vurderes stort sett å oppveie hverandre. Derimot må det forventes noe mer markant visuell effekt som følge av dobling av linesettet, spesielt nær inntil ledningen og under belysningsforhold som gir reflekser i linene. Det er der ledningen går nær bebyggelse den nye dobbeltkursledningen kan gi opphav til økte negative konsekvenser, slik som ved Halmstad/Rør, Solberghøgda, Huseby og bebyggelsen i Golfsvingen ved Onsøy Golfklubb. Men noen steder vil man også få forbedringer i nærvirkning i form av færre master og små justeringer av traseen, slik som mellom Rør og Molvikveien, deler av strekningen forbi Huseby, forbi Tomb og ved skytebaneanlegget i Jerndalen. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

14 Ved Huseby blir ny trippelkursledning på komposittmaster nordover mot Råde transformatorstasjon et markant innslag. Lokalt blir de negative konsekvensene middels til store. Men for den videre korte strekningen fram mot Råde transformatorstasjon blir konsekvensene moderate fordi det er lite bebyggelse nær ledningen, og bakgrunnsdekning for ledningen i en eksisterende kolle sør for jernbanelinjen, dette til tross for at de nye trippelkursmastene altså blir relativt bastante. Alt i alt vurderes de negative konsekvensene av opprustet kraftledning Halmstad Råde - Fjærå som små, og først og fremst knyttet til noen få strekninger der ledningen går nær bebyggelse. På deler av strekningen får man også forbedringer i form av færre master og justerte traseer, men de åpne og bebygde strekningene der økte visuelle effekter vil oppstå er vektet høyere enn de mer robuste strekningene som går i skog og mer lukkede landskapsavsnitt. Samlet vurderes tiltaket å gi liten negativ konsekvens for landskapet. Avbøtende tiltak Generelt anbefales det å matte linene for å avbøte økte refleksvirkninger fra flere linesett. Komposittisolatorer i grålige, neddempende farger er antakelig gjennomgående å foretrekke på hele strekningen. Komposittmastene kan vurderes malt i en farge som reduserer kontrasten mot bakgrunnen, men noe av problemet er at effektene drar i hver sin retning i åpent jordbrukslandskap og der det er bakgrunn av skog. I åpent landskap vil lyse farger gi minst opphav til kontrast, mens det med bakgrunnsdekning av skog får mest effekt ved å velge mørke naturfarger. Hvis man blander disse fargevariantene i stort omfang, vil ledningen i seg selv virke visuelt rotete. Der de viktigste interessene knytter seg til det åpne landskapet, anbefales det enten å bruke rene galvaniserte master eller master som er lakkert i en lys grålig tone. Utvidelse av Råde transformatorstasjon Det foreligger to alternativer for ny adkomstvei til Råde transformatorstasjon. For landskapet er det uvesentlig om man velger det ene eller andre alternativet, og konsekvensene er ubetydelige. Også en anleggsutvidelse av Råde transformatorstasjon har ubetydelige konsekvenser for landskapet. Rapportnr

15 2. INNLEDNING I forbindelse med Hafslund Netts langsiktige plan for å utbedre Østfoldnettet ved å etablere en 132kV ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby, er det nå planlagt og meldt to nye ledninger: Ny 132kV-ledning Hasle Råde Ny 50kV (bygges som 132kV)-dobbeltkursledning Halmstad Råde Fjærå Det planlegges også en ombygging av Råde transformatorstasjon. 132 kv-ledningen Hasle Råde er en helt ny forbindelse mellom Hasle og Råde og vil utgjøre øst-vest forbindelsen i den nye 132 kv-ringforbindelsen. Ledningen planlegges i stor grad parallelt med Statnetts ledninger på strekningen, men ulike traséalternativer skal vurderes i området mellom Missingen og Ramstadbråten. Ny 50(132) kv-dobbeltkursledning Halmstad Råde Fjærå skal erstatte eksisterende ledning på strekningen og vil i stor grad gå i samme trase som denne. Hovedformålet med denne rapporten er å belyse de visuelle virkningene for traseene, med ulike alternativer der dette er skissert, i det berørte landskapet. Det er lagt vekt på å vurdere visuell virkning fra representative standpunkter, både der det er bosetting, viktige kulturmiljøer eller der det er spesielt viktige eller følsomme landskapskvaliteter. Utbygging av kraftledninger skal i henhold til plan- og bygningslovens 4-2 og tilhørende forskrift alltid konsekvensutredes. Denne utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger, og skal videre dekke de kravene NVE har satt for tema landskap i NVEs utredningsprogram: Det skal gis en beskrivelse av landskapet som tiltakene berører. Landskapet beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap ( Det anbefales en detaljeringsgrad tilsvarende underregionnivå eller mer detaljert. Det skal gjøres en vurdering av landskapsverdiene og vurdere hvordan tiltakene visuelt kan påvirke disse verdiene. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep i landskapet. Tekst, bilder og kart skal benyttes for å støtte beskrivelsene av landskapsvirkningene. Tiltakene skal visualiseres for å vurdere de visuelle virkningene av anleggene best mulig. Visualiseringene skal gi et representativt bilde av de utredede traseene og plassering av Råde transformatorstasjon. Der det vurderes som aktuelt bør ulike mastetyper vises. Visualiseringene skal utføres som fotomontasjer. Det skal lages en fotomontasje som visualiserer ledningen fra en representativ bolig nær traseen. I tillegg skal følgende områder visualiseres: Råde kommune: Alfheim og ned mot Missingen (for eksempel sett fra rv. 118). Rundt Huseby, inklusiv der ledningstraseene fra Hasle og Fjærå møtes, (for eksempel sett fra fv.353) Sarpsborg kommune: Kryssing av Vestvannet og Glomma ved Hasle. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

16 Tiltakshaver skal også, i samarbeid med berørte kommuner, vurdere behov for eventuelt øvrige representative fotostandpunkter. Aktuelle områder kan være dal- og elvekryssinger, ved bebyggelse, ferdselsårer, særlig viktige friluftsområder som blir berørt av tiltakene. Fotostandpunktene og retning skal vises på et oversiktskart. Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i tråd med Vegvesenets Håndbok 140, Metodikk for konsekvensanalyser, men med en oppdatert begrepsbruk når det gjelder verdiklassifisering av landskap, se nedenfor. Verdi- og omfangsvurderingene av landskap er basert på egen befaring, visualiseringer av nye ledninger og faglig skjønn. Verdier i landskapet er betont først og fremst som en visuell og opplevelsesmessig ressurs. Beskrivelsen og verdivurderingen av landskapet begrenses til cirka 5 km på hver side av traseen da vi oppfatter dette som en tjenlig grense for praktisk visuell influens. Kulturminner og kulturmiljø er i all hovedsak behandlet i kulturminne-rapporten, men vil også omtales og vektlegges i fagutredning landskap. Dette fordi det finnes områder vurdert til både nasjonalt viktige kulturlandskap og regionalt viktig kulturmiljø av fylkesmann og fylkeskommune. Verdi Landskapets verdi er vurdert etter følgende kategorier, i tråd med klassifiseringsmetodikk utviklet av Aurland Naturverkstad (Uttakleiv, 2009): A Landskap med stor regional eller nasjonal betydning og identitetsverdi Landskap med kvaliteter som er enestående i regionen og som også har stor verdi ut over sin region. Områder som har elementer eller kvaliteter som gjør at landskapet står fram med usedvanlig stort opplevelsespotensial. Dette kan være en uvanlig stor variasjon, intense/kontrastrike landskapskomponenter og/eller en ubrutt helhet. B Landskap av stor regional verdi Landskap med opplevelseskvaliteter som ligger over gjennomsnittet i den aktuelle landskapsregionen. Landskapet kan være en sjelden variant av landskapstype, eller et spesielt helhetlig og representativt landskapsområde som illustrerer landskapstypen på en svært god måte. Eller området kan inneholde unike elementer, prosesser eller sammenhenger som setter preg på området og gir det stor opplevelsesverdi. C Representative/vanlig forekommende landskap Landskap som forekommer vanlig i regionen, og med vanlige opplevelseskvaliteter. Til denne kategorien føres også landskap med eventuelle reduserte opplevelseskvaliteter. Omfang Inngrepets omfang når det gjelder landskap har flere fasetter. Disse kan trekke i ulik retning. For å få frem hva som er grunnlaget for endelig omfangsvurdering av de ulike alternativene, er hvert av dem vurdert opp mot kriteriene som er listet opp i Tabell 1. Rapportnr

17 Tabell 1: Kriterier for omfang av kraftledningsinngrep i landskapet Kriterium Nærvirkning Fjernvirkning Inngrep i urørte/verdifulle landskap Linjeføring Eventuelle sumvirkninger Kommentarer Visuelle naboskapsulemper, visuell forringelse av nærområder, utsiktspunkter ol., antall berørte Synlighet over større avstander og/eller strekninger Grad av inngrep i uberørte områder, eller landskap med spesielle verdier og kvaliteter Ryddighet, silhuettvirkninger, bakgrunnsdekning, vinkelknekk Parallellføringseffekter, ryddegatebredder, mulige saneringseffekter osv. Rapporten er delt i to undersøkelsesområder; én vurdering av traseen Hasle-Råde, og én vurdering av traseen Halmstad Råde Fjærå. For traseen Hasle Råde foreligger flere alternativer for ny trase mellom Missingen og Ramstad. Disse er vurdert og rangert innbyrdes. Til slutt oppsummeres samlet foretrukken løsning for hele strekningen, slik at beste totalløsning for landskapet fremkommer for området med denne traseen. Ledningen Halmstad Råde Fjærå vil i stor grad gå i samme trasé som dagens ledning og vurderes i forhold til denne (alternativ 0). Ulike mastetyper vurderes. Avbøtende tiltak, herunder traséjusteringer, kamufleringstiltak, og farging/matting av master, isolatorer og liner, er vurdert. Befaring Området ble befart i august Det har blitt tatt bilder på følgende steder langs traseene: Hasle Råde: Hasle transformatorstasjon Hafslundøya mot Glomma Maugesten Sjøren Tømmerholdt Santangneset mot Vestvannet Sandtangneset mot Isnesfjorden Berger Melleby Holtet Lia Bakken Isebakke Kråkerød Missingen Sørby Råde kirke Husbakke Huseby Råde transformatorstasjon Halmstad Råde Fjærå Halmstad Solberg Tomb Golfsvingen Fjærå transformatorstasjon Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

18 Om visualiseringer og fotostandpunktkart Utvalget av motiver er basert på NVE s punkter i utredningsprogrammet, som er basert på innspill fra berørte kommuner, og ut fra et ønske om å dekke viktige berørte bosettinger og kulturmiljøer. Det er laget følgende visualiseringer for ledningen Hasle - Råde: Utføring fra Hasle transformatorstasjon, med kryssing av Glomma (alternativ 1) Maugesten (alternativ 1) Kryssing av Vestvannet øst for Sandtangneset (alternativ 1) Sandtangneset passering av våningshuset på gården (alternativ 1) Alfheim/Kråkerød mot Missingen (alternativ 2) to varianter med henholdsvis gittermast og komposittmast Felles for ledningen Hasle Råde, og ledningen Halmstad Råde - Fjærå: Huseby (alternativ 1 for Hasle - Råde) Fotostandpunktene er vist på kart i figur 1. Figur 1. Kart over fotostandpunkter. Rapportnr

19 3. TILTAKSBESKRIVELSE Hafslund Nett har en langsiktig plan for å utbedre Østfoldnettet ved å etablere en 132 kv ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby. Hafslund Nett har i denne forbindelse meldt to nye ledninger: Ny 132 kv-ledning Hasle Råde Ny 50(132) kv- dobbeltkurs ledning Halmstad Råde Fjærå Figur 2. Oversiktskart Hasle - Råde og Halmstad - Råde - Fjærå 132 kv-ledningen Hasle Råde er en helt ny forbindelse mellom Hasle og Råde og vil utgjøre øst-vest forbindelsen i den nye 132 kv-ringforbindelsen. Ledningen planlegges i stor grad parallelt med Statnetts ledninger på strekningen. Ny 50(132) kv-dobbeltkursledning Halmstad Råde Fjærå planlegges som følge av økt forbruk i Råde kommune og behov for økt overføringsevne mellom Fredrikstad og Moss. Ledningen erstatter eksisterende ledning på strekningen og vil i stor grad gå i samme trase. 3.1 Teknisk beskrivelse 132 kv-ledninger Ledningene vil bli bygget som gittermaster i stål eller som rørmaster i stål eller kompositt. Mastene vil bli bygget for 132 kv-driftsspenning, men Halmstad Råde Fjærå vil i første omgang driftes på 52 kv. Det er aktuelt å bruke forskjellig type master på deler av traseene, og der hvor det er parallelføring med eksisterende ledninger planlegges det på noen strekninger å henge opp ledningene på felles masterekker (trippelkurs), se kapitel 3.3. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

20 Høyden på ledningene vil normalt være ca meter til laveste travers. Master med vertikalt oppheng vil normalt være ca meter høye. Tabell 2. Teknisk spesifikasjon av aktuelle 132 kv-ledninger Spesifikasjon 1a 1c 1b 2a 2b 3a 3b Type Enkeltkurs. Gittermast i stål, rørmaster i kompositt/stål eller portalmast med planoppheng for lange spenn. Dobbelt-/trippelkurs. Gittermast i stål. eller som rørmast i kompositt Travers Ståltravers Ståltravers Systemspenning 132 kv (145 kv) 132 kv (145 kv) Strømførende liner Simplex. Al (Hasle Råde) / Al (Halmstad Råde - Fjærå) Simplex. Al (Hasle Råde) / Al (Halmstad Råde - Fjærå) Toppliner En toppline med OPGW på hele En toppline med OPGW på hele ledningen ledningen Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass Hengeisolatorer av herdet glass eller kompositt eller kompositt Rettighetsbelte Avstand ytterfaseytterfase Inntil 40 meter, 20 meter ut til hver side for senterlinjen. Noe redusert i forbindelse med parallellføring Normalt ca. 8 meter, m for 1c Inntil 40 meter, 20 meter ut til hver side for senterlinjen. Noe redusert i forbindelse med parallellføring Normalt ca meter 3.2 Teknisk beskrivelse stasjoner Hasle transformatorstasjon eies av Statnett. De øvrige stasjonene eies av Hafslund Nett. Med unntak av Råde transformatorstasjon vil nødvendige utvidelser skje innenfor eksisterende areal. Råde transformatorstasjon må utvides med ca. 1,5 daa. Stasjonen utvides med 5 nye linjefelt på 132 kv og 5 nye felt på 48 kv samt seksjoneringsfelt. I forbindelse med stasjonsutvidelsen vil det være behov for å bygge ny vei inn til stasjonen. Det foreligger to alternative veitraseer, en fra sør og en fra nord. Lokaliseringen av stasjonen og nødvendig utvidelse er vist i figur 3. Rapportnr

21 Figur 3. Situasjonsplan for utvidelse av Råde transformatorstasjon Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

22 3.3 Trasébeskrivelse For ny 132 kv-ledning Hasle Råde er det 3 alternative traseer. For Halmstad Råde Fjærå er det bare ett traséalternativ. Statnetts planer for en ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Sverige, Sydvest linken (SVL), har traséalternativer som går gjennom område og på deler av strekningen parallelt med Hafslund Nett sine ledningstraseer. Aktuelle mastetyper er beskrevet under og vist på kartfigurene, samt vist i tabell Hasle Råde Alternativ 1 Ut fra Hasle transformatorstasjon planlegges ledningen lagt i traseen til dobbeltkurs 132 kvledningen Hasle - Sjøren fram til Grønli. På denne strekningen vil ledningen gå parallelt med to 420 kv-ledninger og en 300 kv-ledning. Eksisterende dobbeltkursledning henges opp sammen med ny 132 kv-ledning på trippelkursmaster (gittermast i stål (3a)). Ved Grønli dreier traseen vestover og krysser Vestvannet, Sandtangneset og Isnesfjorden i retning Ramstadbråten På denne strekningen går ledningen parallelt, og på sørsiden av, Statnetts eksisterende 420 kv-ledning og en av trasealternativene for den planlagte likestrømsforbindelsen til Sverige (SVL). På denne strekningen planlegges det brukt stålmaster med planoppheng (1c) for å klare spennlengdene til eksisterende 420 kv-ledning over åpne vann og landområder. Vertikaloppheng (1a) kan benyttes der ledningen følger skogsterreng. Videre vestover går ledningen alene fram til Missingen. På denne strekningen planlegges det for to alternative mastetyper: 1. Gittermast i stål med vertikal oppheng (1a) eller 2. rørmast i kompositt, også denne med vertikaloppheng (1b). Vest for Missingen tar ledningen igjen opp parallellføringen med Statnetts eksisterende og planlagte ledninger helt fram til Norum/Huseby. I vinkelpunktet til 420 kv-ledningen ved Missingen krysser 132 kv-ledningen 420 kv-ledningen og vil ligge på nordsiden av Statnetts ledninger fram til Huseby/Norum. På denne strekningen planlegges det brukt gittermast i stål med plan- eller vertikal oppheng (1a), avhengig av spennlengder og nærføring med 420 kvledningen. Fra Norum/Huseby går ledningen nordover sammen med dobbeltkursledningen Halmstad Råde Fjærå inn til Råde transformatorstasjon. De tre ledningene henges på denne strekningen opp på en trippelkursmast. Det planlegges brukt rørmast i kompositt (portal-/hmast med planoppheng i tre plan (3b)). Alternativ 2 Trasealternativ 2 avviker fra alternativ 1 på strekningen Ramstadbråten Missingen. Traseen går noe lenger nord, krysser Ågardselva noe tidligere og vinkler seg gjennom bebyggelsen på nordsiden vassdraget før den kommer inn på trasealternativ 1 ved Missingen. På denne strekningen går traseen mer eller mindre parallelt med en av traseene for Sydvest linken. Som for alternativ 1 planlegges det også her for to alternative mastetyper på denne strekningen: 1. Gittermast i stål med vertikal oppheng (1a) eller 2. rørmast i kompositt, også denne med vertikaloppheng (1b). Rapportnr

23 Alternativ 3 Trasealternativ 3 avviker fra alternativ 1 på to delstrekninger: 1. Nordvest for Glomma dreier trasealternativ 3 noe mer sørover og krysser Vestvannet og Isnesfjorden noe lenger sør før alternativet kommer inn på trasealternativ 1 på nordvestsiden av Isnesfjorden. 2. Mellom Ramstadbrådten og Missingen går alternativ 3 på sørsiden av alternativ 1 og krysser Ågardsvassdraget mellom Sandenga og Solli. På vestsiden av elva følger traseen veien en stykke nordover før den kommer inn på alternativ 1 sør for Åkeberg. Figur 4. Trasekart Hasle - Råde Halmstad - Råde Fjærå Fra Halmstad til Råde transformatorstasjon følger traseen i all hovedsak eksisterende trase, med unntak av ut fra Halmstad og inn til Råde hvor den er justert noe for å få større avstand til boligbebyggelse. Fra Råde og sørover til Fjærå følger traseen også her eksisterende ledningstrase, men traseen er justert noe ved Huseby for å få større avstand til bebyggelse. Fra Råde transformatorstasjon og sørover til Huseby/Norum går ledningen sammen med ny 132 kv-ledning Hasle Råde på trippelkursmaster. Ledningen planlegges med rørmaster i kompositt (2b og 3b). Fra Tomb og sørover mot Solberg/Bossum går ledningstraseen parallelt med en av Statnetts traseer for Sydvest linken som ligger på vestsiden. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

24 Figur 5. Trasekart Halmstad - Råde - Fjærå Rapportnr

25 4. OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdene for de to ledningstraseene strekker seg fra Hasle ved Glomma i øst til Halmstad, Rygge i vest og fra Råde og sørover til Fjærå. Mesteparten av området ligger under marin grense, noe som har gitt mektige leiravsetninger og som igjen har gitt landets beste forutsetninger for skog- og jordbruk. Leirmassene er jevnt over godt ravinert, noe som har gitt en tett og kraftig kupering. En karakteristisk landskapsform er Raet, som demmer opp bl.a Vannsjø, men det finnes også mange mindre morenerygger. De mange små og store åsdragene danner mange steder lave kulisser av betydning for opplevelsen av landskapsrommene, som preges av følelsen av høy himmel og flate gulv. Glomma, samt de større innsjøene Vannsjø, Vestvannet, Tunevannet, Skinnerflo og Visterflo er viktige blikkfang og av stor betydning for lokal landskapskarakter. De fleste steder har opphør av beite langs vassdragene bidratt til at tett lauvskog og kjerr omkranser vannløpene, og dermed gjør dem vanskeligere tilgjengelig. Vegetasjonen preges av barskog i åsdragene og lauv- eller blandingsskog i ravinene. Mellom og rundt dyrka mark er lauvtreinnslaget stort, enten som linjedrag mellom jorder, som skogkanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Edellauvskoger fins spredt, både i elvedaler og raviner eller som små varmekjære lokaliteter i solvendte skrenter og lier. Området er preget av rike kulturmiljøer. Et tidligere svært så ravinert landskap er mange steder godt planert, og urørte ravinelandskap i bruk som beite er i dag ferd med å bli sjeldne. Regionen har flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder, men det er likevel spredt gårdsbebyggelse som preger landskapet. Gårdsbebyggelsen danner de fleste steder blikkfang i et forholdsvis åpent og flatt terreng. Kirker av ulik alder, som regel plassert på høyder i landskapet, er landemerker i mange bygder. Hytter ses spredt, både langs vassdrag og oppe i åsene, eller mer konsentrert bl.a. nær kysten. Infrastrukturen er særdeles godt utbygd og både jernbane og hovedveier (E6, Rv118) har betydning som lokaliseringsfaktor for bolig- og industriutviklingen. Store tekniske inngrep som overføringsledninger eksisterer allerede i området og kraftledninger er stedvis svært synlig i landskapsbildet. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

26 Figur 6. Utsyn over landskapet i overgangen fra raet til Rådeslettene, her sett fra Berger gård ved Solli. Rapportnr

27 5. STATUS OG VERDIVURDERING I henhold til inndelingen i landskapsregioner i Norge hører planområdet til region 3 Leirjordsbygdene på Østlandet (Puschmann 2005), underregion 3.3 Østfoldraet og 3.4 Rasjøene i Østfold. Denne regionen preges, som beskrevet i kapittel 4, av åpent jordbrukslandskap, raviner, skogkledte åsdrag og rike kulturmiljøer. Den sørligste delen av kraftledningen fra Råde til Fjærå omfatter også region 1 Skagerakkysten, underregion 1.5 Ytre Oslofjord. I Østfold kjennetegnes denne av et leirbakketerreng i sterk mosaikk med små bergknauser og lave grunnlendte åser. Regionen er mest kjent for sin skjærgård hvor utallige små sund, kiler og fjorder skiller fastland, øyer, holmer og skjær og danner en svært flikete kystkontur. Både på fylkesnivå og kommunalt nivå har det vært arbeidet med å systematisere arbeidet med kartlegging og handlingsplaner for kulturlandskap i Østfold, blant annet gjennom handlingsplan for Østfolds kulturlandskap (Østfold fylkeskommune, 2009) med referanse til kart over regionalt verdifulle kulturlandskap i Østfold. Råde kommune har i sin kommuneplan vist hensynssoner knyttet til verdifullt kulturlandskap (H550) som ligger i influensområdet. 5.1 Hasle-Råde Strekningen fra Hasle til Vestvannet krysser Glomma og er preget av jordbruksdrift som skaper mellomstore landskapsrom adskilt av mindre områder med skog mellom grendene. Sjøren er et typisk eksempel på en slik grend der landskapsrommet er omkranset av skog og med utsikt over Tunevannet. Gårdstunene i landskapsrommet er omkranset av dyrket mark. Utsikt over større vann som Tunevannet, Vestvannet og Glomma er en kvalitet i området. Generelt har landskapet på denne strekningen visuelle kvaliteter som er både typiske og representative for området, kategori C. Videre mot Ramstadbråten går traseen over en skogkledt ås med god avstand til bebyggelse. Delområdet vurderes til landskap av kategori C. Området mellom Ramstadbråten og Missingen (der traseen krysser E6) er derimot av en annen karakter med betydelig mer mangfold, variasjon og intensitet i landskapsbildet og kan betegnes som en visuell og opplevelsesmessig ressurs. Dette er også reflektert både i Fylkesmannens kart over verdifulle kulturlandskap, som blinker ut hele landskapsdraget fra Ågårdselva i øst via Rådeslettene og raet vestover og sørover som verdifullt kulturlandskap (område 25 Skinnerflo). Området med Solli og Rådeslettene er også vist som hensynssone landskap i kommuneplan for Råde (H550). Området er således et område med viktig kulturlandskap i nasjonal sammenheng og med viktige kulturmiljøer i regional sammenheng. Landskapet har et helhetlig preg med opplevelseskvaliteter som ligger over gjennomsnittet i regionen. Solli bruk og området rundt Solli kirke kan nevnes som spesielt verdifulle miljøer som inneholder unike landskapselementer som store gamle trær, gamle alleer, beitebakker og ravinefragmenter som alle setter preg på området og viser spor av historien i landskapet, som igjen gir det stor opplevelsesverdi. Deler av området er som nevnt vurdert til nasjonalt viktig kulturlandskap av fylkesmannen i Østfold, og grenser mot verdivurdering A Landskap med stor regional eller nasjonal betydning og identitetsverdi, men på grunn av at området er preget av store tekniske inngrep som motorvei, kraftledninger og grustak vurderes området på denne strekningen til landskap av stor regional verdi, B. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

28 E6 oppleves som en tydelig barriere også landskapsmessig i området. Området langs traseen vest for E6 langs Rådeslettene mot Råde transformatorstasjon oppfattes som et enhetlig delområde, som landskapsmessig er av like stor verdi som delområdet Missingen - Ramstadbråten, men her på grunn av landskapets karakter og tydelige landformasjon som er enestående i nasjonal sammenheng: Raet. Det åpne storskala landskapet med store jordbruksarealer og det tydelige høydedraget mot toppen av raet, strekker seg hele veien langs traseen fra Missingmyr til Halmstad og markerer en ubrutt helhet i landskapet. Landskapselementer som solitære trær (se bilde under av to eiker ved Sørby) er godt synlig og oppleves som landemerker i det åpne landskapet. Landskapet rundt Råde kirke og prestegården er representativt og illustrerer landskapet på strekningen på en god måte. Generelt vurderes området mellom Missingen og Råde til landskap av stor regional verdi, B. Figur 7.To eiker danner en vakker silhuett i kulturlandskapet ved Rådeslettene. I alternativ 1 og 3 for ny kraftledningen Hasle Råde er ledningen planlagt tett inntil disse eikene. 5.2 Halmstad-Råde-Fjærå Den planlagte kraftledningen fra Halmstad til Råde går parallelt med eksisterende ledninger på raet sør for Rygge. Området ved Huseby er en del av det sammenhengende landskapet langs Rådeslettene, og er av samme karakter som beskrevet for delstrekningen Missingen - Råde og vurderes til samme verdi som dette, kategori B. Fra Råde transformatorstasjon går ledningen i eksisterende trasé helt ned mot Fjærå. Sørover mot Tomb er dette gjennom jordbrukslandskap (se bilde under) som er typisk for regionen. Landskapet vurderes å være av verdikategori C med visuelle kvaliteter som er representative for området. Rapportnr

29 Figur 8. Typisk kulturlandskapsinnslag i landskapet på Rådeslettene. Spesielt viktige og verdifulle områder som blir influert av tiltaket er Tomb. Området er fremhevet både som verdifullt kulturlandskap i fylkesmannens registreringer og som hensynssone i kommuneplan for Råde (H550). Tomb markerer seg som et område med høy visuell opplevelsesverdi som herskaplig gårds- og parkanlegg med gamle trær, alleer og store dammer, som er omgitt av åpne jorder og brukes i dag som jordbruksskole. Like ved siden av ligger Verkslunden som er en gammel eikelund, strandeng som beites og våtmark innerst i Krokstadfjorden. Området er et velholdt kulturlandskap med stor kulturhistorisk kontinuitet og verdi. Det et miljø med stor grad av særpreg og intensitet, samtidig som det er et spesielt helhetlig og representativt kulturlandskap for regionen med tanke på gårdens utforming, oppbygging og plassering i landskapet. Kulturlandskapet rundt Tomb vurderes til verdikategori B. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

30 Figur 9. Et glimt fra miljøet rundt Tomb Videre sørover mot Bossumveien går ledningen gjennom et stort skogsområde med lite bebyggelse. Området er i hovedsak preget av blandingsbarskog. Området vurderes som landskap av kategori C, vanlig forekommende landskap. Det siste strekket mot Fjærå går ledningen gjennom et område med to golfbaner samt at ledningen går nært innpå et fritidsboligfelt. Størstedelen av planområdet og influensområdet befinner seg i kategori C; Representative/ vanlig forekommende landskap, hvor størstedelen av området er preget av anlegg for golf, infrastruktur og bebyggelse. Rapportnr

31 6. OMFANG OG KONSEKVENS 6.1 Hasle-Råde For større eller mindre deler av de aktuelle traséalternativene vil den planlagte 132 kvledningen gå parallelt med Statnetts eksisterende 420 kv-ledning og planlagt HVDC-ledning (Sydvestlinken). Ettersom traseen for den planlagte nye ledningen i Sydvestlinken ikke er fastlagt, vurderes de aktuelle traséalternativene kun opp mot eksisterende ledninger. På parsellen Huseby Råde transformatorstasjon går 132 kv-ledningen Hasle Råde i fellesføring med dobbeltkurs 132 kv-ledningen Halmstad Råde Fjærå Alternativ 1 På strekningen Hasle Sjøren Grønli vil endringene i det visuelle inntrykket bli ubetydelige sammenholdt med dagens situasjon, ettersom tiltaket bare innebærer utskifting av master i samme trasé, og med stort sett samme formuttrykk og dimensjonering (dobbeltkurs stål gittermaster erstattes med trippelkurs stål gittermaster der traversen forlenges på den ene siden). Den største forskjellen blir et ekstra faselinesett på ny trippelkursmast. Breddeutvidelsen av ryddebeltet blir også så liten at det får ubetydelige konsekvenser. Figur 10. Utføring fra Hasle transformatorstasjon. Dagens situasjon. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

32 Figur 11. Utføring fra Hasle transformatorstasjon med ny trippelkursledning. Ledningene krysser over Glomma rett vest for Hasle transformatorstasjon på et relativt anonymt elveavsnitt (se figur 10), men med noe innsyn fra Hafslundøya. Endringene i trasébildet blir ubetydelige for det elvenære miljøet. Se figur 11. Eksisterende ledninger går stedvis nokså tett innpå bebyggelse, spesielt ved Maugesten (figur 12), men til en viss grad også forbi Sjøren (figur 14). Traseen i alternativ 1 vil ikke bøte på disse ulempene, men heller ikke forsterke dem vesentlig. Se figur 13. Figur 12. Maugesten. Eksisterende ledningskorridor går tett innpå gårdsmiljøet. Rapportnr

33 Figur 13. Maugesten med ny trippelkursledning. Figur 14. Eksisterende ledninger ved passering forbi Sjøren. Mellom Grønli og Ramstadbråten vil ledningen gå parallelt med og på sørsiden av Statnetts eksisterende 420 kv-ledning, stort sett som enkeltkurs 132 kv-ledning på gittermaster med vertikaloppheng, men med portalmaster og planoppheng ved lange spenn. Ettersom eksisterende ledning preger landskapet fra før, og den nye ledningen er noe mindre i dimensjoner enn denne, blir merulempen av den nye ledningen stort sett begrenset, men med noen uheldige partier. Nordvest for gården Tømmerholt står Statnetts mast på en sørvendt tange ut mot Vestvannet. Her er det neppe plass til en ny mast på sørsiden uten å Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

34 plassere den uti selve vannet, noe som er visuelt uheldig. Se figur 15. På strekningen videre vestover over Vestvannet representerer ikke parallellføringen spesielle landskapskonflikter og visuelle problemer. Se figur 16. Ved passering av Sandtangneset vil den nye ledningen gå temmelig tett innpå et våningshus, som allerede i dag er belastet med nærværet av den eksisterende 420 kv-ledningen til Statnett (figur 17). På vestsiden av Isnesfjorden er det en hytte som også blir liggende relativt nær inntil ledningstraseen, men her vil et skogbelte skjerme for mye av innsynet. En hytte på en holme i Vestvannet vil også bli en del visuelt påvirket av den nye ledningen, men på noe lengre avstand enn de foregående. Figur 15. Kryssing av Vestvannet ved Tømmerholt. Masten til høyre i bildet står på en tange nesten helt i vannkanten. Figur 16. Kryssing av Vestvannet på vestsiden av Sandtangneset. Rapportnr

35 Mellom Ramstadbråten og Missingen går ledningen alene i ny trasé midt gjennom en sentral del av kulturlandskapet rundt Solli Bruk og Solli kirke. Ågårdselva krysses på et halvåpent parti med strandsone nord for Holtet gård. Traseen bryter således opp et større sammenhengende kulturlandskap som også er vurdert til å ha stor regional verdi. Ledningen blir også et godt synlig innslag i landskapet vest for Isebakke. Se figur 19. Rundt kryssingen av Solgårdveien går ledningen temmelig tett innpå bebyggelse på begge sider av veien. Mest sjenerende er dette for husene på østsiden av veien rundt Lia, Mikken og Bakken. Der ledningen går på nordsiden av husene er det en knaus der ledningen blir løftet over bebyggelsen og liggende i bakkant av denne, og i motsatt retning av naturlig utsynsretning. Det kunne likevel vært ønskelig med litt mer avstand til bebyggelsen enn det som er vist i trasékartet. På den videre strekningen vestover før passering av E6 går ledningen mer tilbaketrukket og for det meste i skog. Men ved passering på nordsiden av gårdene Ileby og Sørby vil ledningen som nevnt i figur 7 gå tett innpå to gamle eiker som utgjør viktige karaktertrær i dette sentrale østfoldske kulturlandskapet, noe som er visuelt uheldig. På ovennevnte strekning er det to alternative mastetyper. Innbyrdes vurdering av disse er gjort i underkapittel Figur 17. Sandtangneset, dagens situasjon. Ny ledning vil komme på sørsiden og nærmere gårdsbebyggelsen enn den eksisterende 420 kv-ledningen. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

36 Figur 18. Sandtangneset med ny 132 kv-ledning. Ved Missingen krysser ledningen under til nordsiden av Statnetts 420 kv-ledning og går parallelt med den langsetter Rådeslettene frem mot Huseby. Dette er en sentral del av kulturlandskapet i Østfold, med samspill mellom åkerlandskapet på slettene og den slake stigningen mot raet med blant annet Råde kirke. Traseene har imidlertid et rolig forløp, og ettersom landskapet allerede er påvirket av eksisterende 420 kv-ledning, blir ikke tilleggseffekten av den nye 132 kv-ledningen så markant. Med like spennlenger mellom mastene som for 420 kv-ledningen, og med kun ett vinkelknekk i traseen gir dette en rolig rytme. Det er bare mindre partier med skog, og dermed også begrenset behov for økt ryddebelte. De to kraftledningene vil prege landskapet, men ikke dominere det. Rapportnr

37 Figur 19. Isebakke. Ledningen vil i alternativ 1 spenne inn i området fra venstre, og vinkle vestover og bakover i motivet i nedre del av den skogkledde åsen i bakgrunnen. Trippelkursmastene på fellesstrekket med kraftledningen fra Fjærå, fra Huseby til Råde transformatorstasjon, vil prege omgivelsene lokalt. Det er først og fremst Husebygårdene som vil bli visuelt berørt av disse mastene, i mindre grad gården Løken på nordsiden av jernbanelinjen, da denne har et skjermende skogbelte mellom seg og ledningstraseen. Langs kollen nordvest for Huseby vil de nye ledningene danne en kraftigere silhuett enn dagens enkle 132 kv-ledning, men visuelt vil kollen også gi bakgrunnsdekning og dempe ned inntrykket av ledningen, og omfanget av silhuettvirkninger vil bli små. Ettersom ledningen på størstedelen av strekningen går parallelt med eksisterende 420 kvledning, blir ikke inngrepsomfanget ved ny ledning så stort. Men det er delstrekninger og punkter langs traseen der inngrepskonfliktene øker betydelig sammenlignet med dagens situasjon. Oppsummert er disse: - Oppsplitting av det helhetlige kulturmiljøet ved Solli - Kryssing med enkelte eksponerte mastepunkter og traséavsnitt over Vestervannet og Ågårdselva - Nærføring til gårdsbebyggelse ved Sandtangneset og ved kryssing av Solgårdveien - Visuell forstyrrelse av kulturlandskap med to eiker ved Sørby - Økt visuell belastning på Husebygårdene - Markant mastebilde med trippelkursmaster nord for Huseby Samlet vurderes kraftledningen Hasle Råde i alternativ 1 å medføre middels negativ konsekvens. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

38 6.1.2 Alternativ 2 Alternativ 2 avviker bare fra alternativ 1 på strekningen Ramstadbråten - Missingen. Denne nordligere traseen er trukket unna den sentrale delen av kulturlandskapet ved Solli, noe som reduserer konfliktgraden her. Den passerer også Ågårdselva på et mer diskret sted enn alternativ 1, og unngår nærføringskonfliktene til bebyggelsen i midtre parti av Solgårdveien. På den annen side oppstår det nye nærføringseffekter for en boligklynge ved Møllerød (figur 20), og spesielt ved kryssingen mellom to gårdstun ved Kråkerødveien (se figur 21). Figur 20. Ledningen vil gå rett bak bebyggelsen på Møllerød i alternativ 2. Ledningen går også nær inntil bebyggelsen ved Åkerødgårdene og Missingen. Til tross for en del lokale konflikter vurderes dette alternativet samlet sett som mindre konfliktfylt enn alternativ 1: Middels til liten negativ konsekvens. Rapportnr

39 Figur 21. Kråkerød. Ledningen vil passere tett innpå denne eiendommen i alternativ 2. Figur 22. Kråkerød. Utsyn mot Missingen i alternativ 2 med gittermaster. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

40 Figur 23. Kråkerød. Utsyn mot Missingen i alternativ 2 med komposittmaster Alternativ 3 Alternativ 3 har en sørligere trasé mellom kryssingen av Glomma ved Hasle, og til vest for Isnesfjorden. Ledningen er planlagt med enkeltkurs gittermaster med vertikalt oppheng. Dette alternativet har få eller ingen fortrinn på den aktuelle strekningen med tanke på landskapsvirkning. Det medfører nye inngrepskorridorer både på landstrekningene og ved kryssing av Vestervannet. Både ved Maugesten, ved Sjøren og på Sandtangneset vil effekten bli at gårds- og bygningsmiljøer blir omkranset av ledninger. Ledningen vil få nærføring til en hytte i strandsonen sør for Tømmerholt, og stryke rett forbi en annen hytte på en holme i Vestervannet rett øst for Sandtangneset (se figur 24), og dessuten gå tettere innpå hytta i skogen vest for Isnesfjorden. Ledningen vil bli synlig fra uteaktivitetsområdene til Misjonssenteret ved Fjellhagen, og også antakelig bli noe mer synlig sett fra golfbaneanlegget på Hafslundøy enn alternativ 1. Det blir økt behov for nye ryddegater i dette alternativet. De eneste positive sidene ved alternativ 3 østre del er at man unngår problemer med mastefundamenter i strandsonen i nordre del av Vestervannet, og at det blir noe mer avstand til ledningen sett fra våningshuset på Sandtangneset. På strekningen Ramstadbråten Ileby har alternativ 3 en mer sørlig trasé enn alternativ 1, men vest for Ileby er traseen den samme. Som for alternativ 1 innebærer dette en oppsplitting av kulturmiljøet ved Solli, selv om man i dette tilfellet holder seg mer på sørsiden av Ågårdselva og krysser denne på et relativt anonymt sted. Ledningen vil komme til å prege gårdsmiljøene mellom Holtet og Ramstad i øst (se figur 25) og Berger i vest (se figur 26) med større sammenhengende synlige strekk over åkerlandet i tilknytning til gårdene, men kanskje med noe mindre nærføringskonflikter med bebyggelsen. Også miljøet rundt den vakre Solli kirke vil bli visuelt påvirket. Rapportnr

41 Alt i alt vurderes alternativ 3 som det mest konfliktfylte alternativet, med middels til stor negativ konsekvens. Figur 24. I alternativ 3 vil ledningen krysse over denne holmen i Vestervannet. Det ligger en hytte på holmen som får sine nære omgivelser helt ødelagt. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

42 Figur 25. Gårdene Holtet og Ramstad øst for Solli. I alternativ 1 vil ledningen krysse Ågårdselva i forgrunnen og bli et blikkfang fra Holtet gård. I alternativ 3 vil ledningen krysse mellom gårdene og bli et blikkfang fra Ramstad gård. Figur 26. Sentral del av kulturlandskapet ved Solli og Ågårdselva sett fra gården Berger. Både alternativ 1 og alternativ 3 vil bli markante innslag i landskapet sett herfra, mens alternativ 2 vil gå mer tilbaketrukket og neppe synlig fra Berger Mastetyper Master med vertikaloppheng har generelt den fordelen at de danner smalere konstruksjoner, men samtidig øker høyden på konstruksjonen og gjør den mer synlig på avstand. I noen tilfelle kan dette bety forskjellen på en mast som underordner seg tresjiktet på skogstrekninger, og en mast som rager over den. Generelt utgjør også gittermaster et større blikkfang enn komposittmaster, som har mer formmessig slektskap med de enklere trestolpene selv om komposittmastene er mer kompakte enn gittermastene. Rapportnr

43 Fordelen med gittermaster på parallellføringsstrekningene med eksisterende 420 kv-ledning er at man da kan bruke samme spennlengder, og derved unngå rot og urytme mellom de parallelle ledningene. Dette mer enn oppveier ulempene ved det mer dominerende uttrykket gittermaster har, sammenlignet med komposittmaster vel å merke på parallellføringsstrekningene. I tillegg er det for lange spenn på kryssingen av Vestervannet i alternativ 3 til at de kan takles med komposittmaster, og for å unngå et rotete mastebilde med stålmaster og komposittmaster i veksling, kan det kanskje være greit at man holder seg kun til stålmast. Men et alternativ kunne være å bruke komposittmaster mellom Grønli og Vestervannet, og stålmaster fra Isnesfjorden til Ramstadbråten. Over Vestervannet vil det av tekniske årsaker uansett måtte brukes portalmaster. Der traseen går løsrevet fra 420 kv-ledningen mellom Ramstadbråten og Missingen vil bruk av komposittmaster dempe ned det visuelle inntrykket mot omgivelsene. Spesielt med bakgrunnsdekning av skog vil komposittmaster fungere noe bedre enn gittermaster. På de åpnere partiene over beiteland og jorder kan det nok tenkes at de mer kompakte komposittmastene blir like mye blikkfang som gittermastene, blant annet fordi de antakelig må stå tettere og derved utgjøre flere master. Fargesetting eller matting av overflater blir en viktig faktor i graden av visuell kontrast mot omgivelsene. Dette blir nærmere vurdert under avsnittet om avbøtende tiltak. De usymmetriske traversene på trippelkursmasten ut fra Hasle transformatorstasjon er en litt uharmonisk konstruksjon, men i det ganske massive mastebildet i denne korridoren blir dette likevel av helt underordnet betydning. Trippelkursmastene i kompositt med planoppheng som er brukt på strekningen Huseby Råde transformatorstasjon blir markante konstruksjoner. Fargevalg eller matting av overflaten på mastene kan bli en viktig faktor med tanke på å få mastene til å innordne seg i omgivelsene. Figur 27. Huseby, dagens situasjon. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

44 Figur 28. Huseby med nye ledninger i møtet mellom ledningen Hasle Råde og Halmstad Råde Fjærå. Figur 29. Fra partiet mellom Huseby og Råde, der det blir trippelkurs komposittmaster. Bortsett fra det åpne partiet rett nord for Husebygårdene, vil mastene få bakgrunnsdekning langsetter kollen. Ettersom ledningen går på østog nordsiden av kollen vil den stort sett ligge i skyggesonen på dagtid og om Rapportnr

45 kvelden. Det er gunstig både med tanke på neddemping av mastene og for å unngå refleks i linene i kveldslys. 6.2 Halmstad-Råde-Fjærå Med unntak av noen små traséomlegginger ved Halmstad, Huseby, Jerndalen og innføringen til Råde transformatorstasjon er denne kraftledningen bare en opprusting av eksisterende 52 kv-ledning langs samme trasé. Dagens enkeltkurs 52 kv-ledning på trestolper blir erstattet med en dobbeltkurs 132 kv-ledning på komposittmaster med vertikaloppheng. Endringene i konsekvensgrad er derfor i all hovedsak knyttet til hva disse endringene i mastebildet betyr visuelt. Tiltaket medfører ikke prinsipielt sett inngrep i nye områder, selv om noe høyere master gjør at ledningens visuelle influens på omgivelsene øker litt i utstrekning. Men denne endringen vurderes som så marginal at tiltaket ikke kan sies å berøre verdifulle landskap i økt arealmessig utstrekning. Det er derfor nesten utelukkende et eventuelt endret omfang i visuelt uttrykk ved endrede mastetyper som gir utslag i konsekvensgrad, men ikke i verdi. Det gjelder også på de avgrensede strekningene der ledningen legges om, da flyttingen er mer en mindre justering enn en total omlegging. Siden omfanget altså i all hovedsak knytter seg til endret mastetype og flere liner, gjøres konsekvensvurderingen som en del av følgende underkapittel om mastetyper Mastetyper Eksisterende 132 kv-master går på tradisjonelle trestolper med tre faseliner på strekningen. Landskapet veksler mellom åpent og i hovedsak flatlendt jordbrukslandskap, og mer småkollete skogslandskap som bryter opplandskapet i en variert mosaikk. Ledningen går i liten grad inntil områder med bebyggelse og annen arealbruk, men med nærhet til bebyggelsen ved startpunktet i Halmstad transformatorstasjon, ved Solberg, ved skytebanen i Jerndalen og langs byggefeltet i Golfsvingen ved Onsøy Golfklubb nær Fjærå. De nye mastene vil gjennomgående bli rundt 8 10 m høyere enn dagens master. På den annen side vil konstruksjonen bli noe smalere, og antakelig blir det også færre master fordi man med den nye mastetypen kan operere med større spennlengder. Økt visuell påvirkning gjennom økt mastehøyde kompenseres langt på vei ved færre synlige master. Materialuttrykket blir noe mer teknisk preget ved bruk av galvaniserte stålelementer, men konstruksjonen er symmetrisk og relativt smal, og danner ikke noe markant brudd med omgivelsene sammenlignet med dagens ledning. Dobling av linesettet kan på nært hold bli et mer markant visuelt innslag i omgivelsene enn dagens enkeltkursledning. På partier der man ser større deler av ledningen på avstand, kan linene under spesielle belysningsforhold med skyfri himmel og lav solbane morgen og kveld bli opphav til refleks og mer synlighet. Dobling av linesettet vil da øke refleksvirkningene. For strekningen Huseby Råde transformatorstasjon vil fenomenet ytterligere forsterkes under slike lysforhold, da det her blir tre sett faseliner. De partiene av ledningen som blir mest berørt av økte ledningsdimensjoner på nært hold, er: - Bebyggelse øst for Rør ved utføringen fra Halmstad (se figur 30) - Bebyggelse ved Molvikveien sør for Solberghøgda (se figur 31) - Skytebaneanlegget i Jerndalen. Kompenseres med justering av traseen - Bebyggelse i Golfsvingen fritidsboligfelt ved Onsøy Golfklubb (se figur 33) Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

46 Strekninger som kan få endrede fjernvirkningseffekter i form av færre master, men flere linesett og synlig ledning over større sammenhengende partier, er blant annet: - Nevnte bebyggelse mellom Rør og Molvikveien (figur 30 og figur 31) - Huseby, spesielt på partiet nord for gårdene der det blir reist trippelkursmaster (se visualisering i figur 28) - Tomb (se figur 32) Ved å vekte de beskrevne endringene mot hverandre, vurderes de negative konsekvensene av tiltaket som små, og først og fremst knyttet til noen få strekninger der ledningen går nær bebyggelse. På mesteparten av strekningen er effektene ubetydelige eller svakt positive, men disse traséavsnittene er samtidig også de som er mest robuste overfor visuelle endringer i omgivelsene. Konsekvensene her tillegges relativt sett mindre betydning enn langs åpne og bebygde strekninger. Det foreligger to alternativer for adkomstvei til Råde transformatorstasjon. For landskapet er det uvesentlig om man velger det ene eller andre alternativet, og konsekvensene er ubetydelige. Også utvidelsen av Råde transformatorstasjon har ubetydelige konsekvenser for landskapet. Figur kv-ledningen Halmstad Råde ved Gate, øst, rett øst for utføringen fra Halmstad transformatorstasjon. Ledningen går nær bebyggelse og er synlig over en større sammenhengende strekning. Rapportnr

47 Figur 31. Ovennevnte ledning ved Molvikveien sør for Solberghøgda, og mye de samme effektene. Kjøreledningen til jernbanen er synlig til venstre i bildet. Figur 32. Tomb. En rekke master er synlige i dagens trasé mellom Råde og Fjærå. Med komposittmaster bør det være mulig å bygge ledningen med større spennlengder og derved redusere antallet synlige master. Men settet med faseledninger vil fordobles. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

48 Figur 33. Flere fritidsboliger i Golfsvingen er bygget tett inntil ledningstraseen. I dette tilfellet vil den økte mastehøyden og dobling av faselinesettet gi opphav til økt visuell forstyrrelse da mastene og de øverste linene vil rage mer over det stedlige tresjiktet og forårsake silhuettvirkninger. Rapportnr

49 7. FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK 7.1 Hasle-Råde Ut fra en landskapsfaglig vurdering synes både alternativ 1 og alternativ 2 å gå uforholdsmessig tett på deler av bebyggelsen: Alternativ 1 ved Bakken Lia Mikken, og alternativ 2 ved Kråkerød. Alternativ 1 berører også viktige kulturlandskapsinteresser både i dalføret langs Ågårdselva og nord for Sørby. Det foreslås i større grad å trekke ledningen inn i skogen mellom Alfheim og Solli. I figur 34 er vist noen forslag til omlagt trasé for hvert av de to alternativene, der man oppnår færre naboskapskonflikter, mindre fjernvirkning (alternativ 1) og mindre inngrep i det sentrale kulturlandskapet. Ved Bakken må det gjøres en forsiktig balanse mellom nærføring til bolig og naturvernområdet sør for ledningen. Dersom det medfører relativt små konflikter ved å krysse over sydenden av Isebakktjern, kan korridoren i alternativ 2 flyttes litt nordover og lengre unna boligene ved Møllebakke. Dette må imidlertid sees i sammenheng med utredningen av Sydvestlinken, og bør vurderes samordnet når det arbeidet også foreligger. For alternativ 3 synes det å være få muligheter for avbøting i form av traséjusteringer. Figur 34. Forslag til traséjusteringer (blå streker) på strekningen Ramstadbråten - Missingen Generelt anbefales det å matte linene for å avbøte økte refleksvirkninger, og komposittisolatorer i grålige, neddempende farger er antakelig å foretrekke (Johnson, 2008). Både gittermaster og komposittmaster kan vurderes lakkert i en farge som reduserer kontrasten mot bakgrunnen, men noe av problemet er at effektene drar i hver sin retning i åpent jordbrukslandskap og der det er bakgrunn av skog. I åpent landskap vil lyse farger gi Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

50 minst opphav til kontrast, mens det med bakgrunnsdekning av skog får mest effekt ved å velge mørke naturfarger. Hvis man blander disse fargevariantene i stort omfang, vil ledningen i seg selv virke visuelt rotete. Ettersom de viktigste interessene knytter seg til det åpne landskapet, anbefales det enten å bruke rene galvaniserte master eller lakkerte overflater i en lys grålig tone. På strekningen mellom Isnesfjorden og Åkeberg går ledningen for en stor del i skog i alle alternativer, kanskje med unntak av alternativ 3. Her kan fargesetting av mastene bidra til å dempe kontrastene, særlig med hensyn til fjernvirkning. Mellom Hasle og Isnesfjorden, og vest for Åkeberg er det antakelig best med en nøytral lys farge eller bare galvanisert stål. Figur 35. Fotomontasje som illuderer ulik fargesetting av master i åpent åkerlandskap. Den mørke masten danner en kraftig silhuett mot himmelbakgrunnen. Rapportnr

51 Figur 36. Samme fargevalg på mastene som i foregående illustrasjon, men med skogbakgrunn. Den lyse masten danner en tydelig kontrast, mens den mørke masten nesten forsvinner mot bakgrunnen. 7.2 Halmstad-Råde-Fjærå Generelt anbefales det å matte linene for å avbøte økte refleksvirkninger fra flere linesett. Komposittisolatorer i grålige, neddempende farger er antakelig gjennomgående å foretrekke på hele strekningen. Fargen på komposittmastene kan velges med tanke på å redusere kontrasten mot bakgrunnen. Komposittmaster leveres som standard med grå eller grønnfargede stolper. Det henvises til tilsvarende vurderinger av avbøtingstiltak i kapitel 7.1. Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

52 Figur 37. Onsøy Golfklubb. I høyre del av bildet skimtes en mast i dagens ledning mellom Råde og Fjærå, og et av husene i Golfsvingen som ligger tett inntil ledningstraseen. En moderat flytting vestover kan kanskje avbøte noen av ulempene for fritidsboligene i Golfsvingen, men det er ikke mye å gå på før denne effekten blir spist opp av økt visuell forstyrrelse for både baneanlegget, miljøet rundt klubbhuset og utleiehyttene som sees midt i bildet. Mastetyper i stål eller kompositt øker muligheten for større spennlengder og færre master i traseen enn i dag. Ved passering forbi Golfsvingenfritidsboligfelt blir effekten av økte dimensjoner på ledningen sjenerende, og det bør vurderes om ledningen kan flyttes litt vestover. Imidlertid er handlingsrommet lite, da man lett risikerer nye uheldige effekter for sentrale deler av golfanlegget (klubbhus, utleiehytter og baneanlegg). Se figur 37. Rapportnr

53 8. REFERANSER Johnson, N. H. (2008). Kamuflasjetiltak på kraftledninger. NVE. Uttakleiv, L. (2009). Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane fylke. Landskapstypeklassifisering og verdisetting i samband med fylkesdelplan for vindkraft. Rapport Aurland Naturverkstad. Østfold fylkeskommune. (2009). Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

54 VEDLEGG 1 Rapportnr

55

56 VEDLEGG 2 Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

57

58 VEDLEGG 3 Rapportnr

59

60 VEDLEGG 4 Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

61

62 VEDLEGG 5 Rapportnr

63

64 VEDLEGG 6 Hafslund Nett kv Hasle Råde, Halmstad - Råde - Fjærå

65

66 Rapportnr

67

68