Konsekvensutredning 132kV kraftledning Hasle-Råde og Halmstad- Råde-Fjærå i Østfold fylke. Hafslund Nett.

Transkript

1 NIKU Oppdragsrapport 190/2011 Konsekvensutredning 132kV kraftledning Hasle-Råde og Halmstad- Råde-Fjærå i Østfold fylke. Hafslund Nett. Anneli Nesbakken Kari Larsen

2 Forsidefoto: Kulturlandskap på Solli/Sandenga sett fra alléen mellom Sande og Berger gårder. Der ikke annet er spesifisert er foto i rapporten tatt av NIKU i forbindelse med befaring. 2 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

3 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG KULTURHISTORISKE VERDIER KONSEKVENSER RÅDE STASJON MED VEGALTERNATIV KONSEKVENSER HASLE-RÅDE KONSEKVENSER HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ BESLUTNINGSRELEVANT USIKKERHET OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER AVBØTENDE TILTAK HASLE-RÅDE AVBØTENDE TILTAK HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ INNLEDNING FORMÅL INNHOLD OG AVGRENSNING DEFINISJON AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ METODE OG DATAGRUNNLAG DATAGRUNNLAG POTENSIALVURDERING KONSEKVENSVURDERING METODIKK TILTAKSBESKRIVELSE TEKNISK BESKRIVELSE 132 KV-LEDNINGER TEKNISK BESKRIVELSE STASJONER TRASEBESKRIVELSE STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING BESKRIVELSE AV 0-ALTERNATIVET BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET OG INFLUENSOMRÅDET KULTURHISTORISK UTVIKLING POTENSIAL FOR FUNN AV UREGISTRERTE KULTURMINNER I OMRÅDET KULTURMILJØ SOM BLIR BERØRT PÅ STREKNINGENE HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ OG HASLE-RÅDE OPPSUMMERING KULTURMILJØ OG VERDIER HASLE-RÅDE OPPSUMMERING KULTURMILJØ OG VERDIER HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING OMFANG OG KONSEKVENS STASJONSUTVIDELSE RÅDE OMFANG OG KONSEKVENS HASLE-RÅDE OMFANG OG KONSEKVENS HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

4 7.1 BESLUTNINGSRELEVANT USIKKERHET OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER AVBØTENDE TILTAK HASLE-RÅDE AVBØTENDE TILTAK HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ KILDER Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

5 Tabelliste Tabell 1 Oppsummerende oversikt over prioritering av vegalternativ til Råde stasjon, samt viktigste konflikter... 8 Tabell 2 Oppsummerende tabell over konsekvenser av alternativ 1 til Tabell 3 Oppsummerende oversikt over prioritering av alternativ 1 til 3, samt viktigste konflikter... 9 Tabell 4 Kriterier for verdisetting i forhold til kulturmiljø og minner (Statens vegvesen, 2006) Tabell 5 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006) Tabell 6 Teknisk spesifikasjon av aktuelle 132 kv-ledninger...22 Tabell 7 Oppsummerende verditabell Hasle-Råde...47 Tabell 8 Oppsummerende verditabell...47 Tabell 9 Oppsummerende oversikt over prioritering av vegalternativ til Råde stasjon, samt viktigste konflikter...48 Tabell 10 Oppsummerende oversikt over verdier, omfang og konsekvenser av alternativ 1.50 Tabell 11 Oppsummerende oversikt over verdier, omfang og konsekvenser av alternativ 2.51 Tabell 12 Oppsummerende oversikt over verdier, omfang og konsekvenser av alternativ 3.52 Tabell 13 Oppsummerende tabell over konsekvenser av alternativ 1 til Tabell 14 Oppsummerende oversikt over prioritering av alternativ 1 til 3, samt viktigste konflikter...53 Tabell 15 Oppsummerende oversikt over verdier, omfang og konsekvenser Halmstad-Råde- Fjærå...55 Figurliste Figur 1 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006) Figur 2 oversiktskart Hasle - Råde og Halmstad - Råde - Fjærå...21 Figur 3 Situasjonsplan for utvidelse av Råde transformatorstasjon...23 Figur 4 Trasekart Hasle - Råde...25 Figur 5 Trasekart Halmstad - Råde - Fjærå...26 Figur 6 Framstilling av raet basert på løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU)...29 Figur 7 Kart over Østfoldraet sone 1 med kulturminner og viktige kulturhistoriske områder..31 Figur 8 Råde transformatorstasjon sett fra Huseby. Gravfelt på åsen bak stasjonen Figur 9 Røhr nordre...33 Figur 10 Kart over Østfoldraet sone 2 med kulturminner og viktige kulturhistoriske områder 34 Figur 11 Raryggen med Åkebergrød og Missingmyr i bakgrunnen sett fra søndre del av Missingenområdet...35 Figur 12 Søndre del av Missingenområdet, gården Jørså og spor etter gravhaug under eiketrærne ved Sørby gård...36 Figur 13 Kart over Østfoldraet sone 3 med kulturminner og viktige kulturhistoriske områder 37 Figur 14 Solli bruk...38 Figur 15 Nytt møllehjul ved Solli bruk Figur 16 Grunnmur etter sagbruket ved elva...38 Figur 17 Isebakke Søndre med bryggerhus Figur 18 Ågård, mulig 1600-talls-bygning til høyre...39 Figur 19 Kulturlandskapet rundt Sandenga-Solli sett fra alléen mellom Sanne herregård og Berge gård på raryggen...40 Figur 20 Berge gård, Sanne herregård og raet sett fra Enerhaugen i åsen bak Solli bruk...41 Figur 21 Nordøstre del av landskapet ved Tomb...42 Figur 22 Solbergfjellet med jernaldergraver...43 Figur 23 Bergygg med steinalderboplasser. Fjærå stasjon i forgrunnen Figur 24 Sjøren sett fra en liten odde i Tunevannet Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

6 Figur 25 Helleristningene og utsikten sørover Glomma. Foto: NIKU kontrollregistreringer Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

7 1 Sammendrag Rapporten omfatter utredning av hvilke konsekvenser ny 132 kv kraftledning Hasle-Råde og vil ha for kulturminner og kulturmiljø i plan- og influensområdet. Kulturmiljø, kjente automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte bygninger, samt potensial for nye funn av fredete kulturminner er vist på egne temakart som følger utredningen. Fylkesmannen i Østfold arbeider med en oppdatering av de nasjonalt viktige kulturlandskapene, her vil det komme nye kartavgrensninger. Utredningen tar utgangspunkt i metode angitt i Statens vegvesens (2006) Håndbok 140, og er forøvrig gjort i tråd med Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003) og NVEs veileder 2/2004 Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ved etablering av energi- og vassdragsanlegg, og NVEs veileder 3/2008 Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø, samt gjeldende lover og forskrifter. 1.1 Kulturhistoriske verdier De viktigste kulturminneverdiene i området er knyttet til raet, den store endemorenen etter siste istid som går som en rygg gjennom fylket. Raet har trukket til seg næring, bosetting og kommunikasjon i alle perioder, og her er konsentrasjoner av gravhauger fra jernalderen, spor etter hus og eldre jordbruk under bakken, middelalderkirker, veier, jordbruk og bosetting også fra nyere tid. Der elver bryter gjennom raet, som Ågårdselva, har det gjerne etablert seg industri. Rundt Solli bruk, som i en periode var nordens største sagbruk, er det mange godt bevarte spor etter denne perioden. Raet og arealene sør for raet er viktige for jordbruk, bosetting og kommunikasjon også i dag. Herregårdene i Østfold, som er viktige kulturminner i fylket, ligger også gjerne nær raet. Herregårdene Tomb og Sande ligger i influensområdet til dette tiltaket. Det er kulturminner også på de mer løsmassefattige bergryggene, spesielt gravrøyser og steinalderboplasser, men sporene etter menneskelig bruk er mindre konsentrerte enn på raet. Ledningen berører områder definert som nasjonalt viktige kulturlandskap. Det første er kalt Skinnerflo, i oppdatert omtale av nasjonale kulturlandskap i Østfold omfatter det dalen langs Ågårdselva, ned til Visterflo, Skinnerflo og Rådesletta opp til raet. Sentrale verdier er Solli bruk og tidlig industri, Råde kirke med prestegård, gravhauger og andre fornminner samt spor etter jordbruk i eldre og nyere tid. Det andre nasjonalt viktige kulturlandskapet er Tomb som herskapelig gårds- og hageanlegg med helheten av bygninger og landskapsbruk fra flere perioder og samfunnsgrupper. Områdene fra raet ved Råde og sørover mot Tomb, Skinnerflo og øst langs Ågårdselva er også definert som regionalt viktige kulturmiljø. På raet og i de åpne områdene sør for raet er det stort potensial for nye funn av fredete kulturminner. 7 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

8 1.2 Konsekvenser Råde stasjon med vegalternativ Selve stasjonsutvidelsen kan få noe visuell konsekvens for gravfeltet som ligger på Løkenåsen. Størst konflikt er knyttet til det nordre alternativet for stasjonsveg. Vegalternativet ligger delvis innenfor et fredet gravfelt, og vil skade den nordligste av de store og godt bevarte gravhaugene. Når det gjelder søndre stasjonsvegalternativ, vil dette medføre noe visuell konsekvens for gravfeltet som ligger på Løkenåsen. Tabell 1 Oppsummerende oversikt over prioritering av vegalternativ til Råde stasjon, samt viktigste konflikter Alternativ Viktigste konflikter Prioritering Nordre Direkte inngrep i gravhaug på Løkenåsen, 2 stasjonsveg Søndre stasjonsveg dessuten visuell virkning. Mulig visuell virkning på gravfelt på Løkenåsen Konsekvenser Hasle-Råde Tabell 2 Oppsummerende tabell over konsekvenser av alternativ 1 til 3 Nr Navn Type kulturminne/ kulturmiljø Konsekvens alternativ 1 Konsekvens alternativ 2 Konsekvens alternativ 3 10 Helleristninger på Hasle Bergkunst Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig 9 Sjøren Grend Ubetydelig Ubetydelig Liten 8 Stikkaåsen Kulturminner fra nyere tid Liten Liten Liten 3 Østfoldraet sone 3 Sammensatt sentralområde Middels Liten Middelsstor Sandenga-Solli 2 Østfoldraet sone 2 Karlshus- Missingen 1 Østfoldraet sone 1 Rygge- Huseby Sammensatt sentralområde Sammensatt sentralområde Middels Middelsliten Middels Middelsliten Middels Middels liten De største konfliktene med kulturminner er i områdene langs raet, altså strekningene fra østsida av Ågårdselva til Råde. Ved Sandenga-Solli er det de visuelle konfliktene med områder som er karakterisert som nasjonalt viktig kulturlandskap og regionalt viktig kulturmiljø, som gir størst konsekvens. Traséalternativ 3 vil gå rett gjennom Sandenga-Solli-landskapet. Dette alternativet vil virke oppstykkende og gi størst konsekvens. Traséalternativ 1 vil gå langs kanten mellom de åpne områdene og skog, og vil ha litt mindre konsekvens. Alternativ 2 går på åsen vest for Ågårdselva, og vil gi minst visuell virkning på miljøet og lavest konsekvens. I området lengre vest, ved Missingen og Karlshus, er det både visuelle og direkte konflikter med kulturminner. Missingenområdet er del av regionalt viktige kulturmiljø og nasjonalt 8 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

9 viktige kulturlandskap. Opplevelsen av kulturminner langs raet blir redusert. Ledningen går rett over kjente funnområder og gravhauger med Sørby og Berger gårder. På den siste strekningen inn mot Råde stasjon er konfliktene først og fremst knyttet til visuell påvirkning på kulturminner som ligger svært nært traséen, spesielt på Løkenåsen. Tabell 3 Oppsummerende oversikt over prioritering av alternativ 1 til 3, samt viktigste konflikter Alternativ Viktigste konflikter Prioritering 1 Visuell konflikt med viktig kulturlandskap og mulig 2 direkte inngrep i kulturminner i «Østfoldraet sone 2 Karlshus-Missingen» og «Østfoldraet sone 3 Sandenga-Solli». Visuell konflikt i «Østfoldraet sone 1 Rygge-Huseby». 2 Visuell konflikt med viktig kulturlandskap og mulig 1 direkte inngrep i kulturminner i «Østfoldraet sone 2 Karlshus-Missingen». Visuell konflikt i Østfoldraet sone 1 og 3. 3 Sterk visuell konflikt med viktig kulturlandskap i «Østfoldraet sone 3 Sandenga-Solli». Visuell konflikt og mulig direkte inngrep i kulturminner i «Østfoldraet sone 2 Karlshus-Missingen». Visuell konflikt i «Østfoldraet sone 1 Rygge-Huseby» Konsekvenser Oppgradering av denne ledningen kan gi risiko for inngrep i kulturminner på Halmstad og Løkenåsen, Tomb herregård og på Fjærå, der det ligger kulturminner i eller svært nær traséen. Tomb herregård er definert som et nasjonalt viktig kulturlandskap. For disse områdene er tiltaket vurdert å gi liten konsekvens, konsekvensen for de øvrige kjente kulturminnene er ubetydelig. 1.5 Beslutningsrelevant usikkerhet Beslutningsrelevant usikkerhet knytter seg i dette prosjektet først og fremst til prognosene for funn av kulturminner, og til hvordan anleggsarbeidet ved etablering av mastepunkt og rydding av gate vil bli gjennomført på hvert enkelt sted. Det er ikke gjort systematiske registreringer av automatisk fredete kulturminner i hele planområdet, og det er knyttet usikkerhet til forekomsten og verdiene av slike. Omfang- og konsekvensvurdering er derfor delvis basert på vurdering av funnpotensialet i traséen. Faktiske forekomster vil ikke bli nærmere avklart før ved fylkeskommunens registrering jf. kulturminneloven. Når det gjelder anleggsarbeidet knyttes usikkerheten først og fremst om graden av kjøring og inngrep i bakken. Dersom anleggsarbeidet medfører mye kjøring i terreng og inngrep/skader i bakken, er det risiko for skade på kjente og hittil ukjente kulturminner på og under bakken. Kjøring på dyrket mark og på vinterføre gir mindre risiko for skade på kulturminner. 1.6 Oppfølgende undersøkelser Jf. undersøkelsesplikten. 9 i kulturminneloven er det krav om arkeologiske registreringer av traseene og stasjonsarealene før tiltaket kan iverksettes. Ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner kan det bli krav om justering av mastepunkt/traseer. Undersøkende og ansvarlig myndighet er Østfold fylkeskommune 9 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

10 1.7 Avbøtende tiltak Hasle-Råde Viktige avbøtende tiltakene vil være stor bevissthet om kjente kulturminner i traséen, slik at inngrep unngås. Valg av søndre vegtrasé inn til Råde transformatorstasjon for å unngå inngrep i gravfeltet vil gi lavere konfliktgrad enn nordre vegalternativ. Kjøring på vinterføre og med maskiner som er skånsomme mot underlaget reduserer risikoen for skade på kulturminner. På strekninger med parallellføring med andre ledninger bør parallelle mastepunkt tilstrebes for å konsentrere den visuelle dominansen på et minst mulig område. God landskapstilpasning, formgivning og fargebruk på master og linjer kan i noen grad redusere visuell innvirkning og gi redusert t omfang og konsekvens 1.8 Avbøtende tiltak Valg av søndre vegtrasé inn til Råde transformatorstasjon for å unngå inngrep i gravfeltet vil gi lavere konfliktgrad enn nordre vegalternativ. Viktige avbøtende tiltakene vil være stor bevissthet om kjente kulturminner i eksisterende trase, slik at inngrep unngås. Det gjelder spesielt på Sogn/Stomner, Halmstad og Fjærå. Gjenbruk av eksisterende mastepunkt for å unngå inngrep i hittil ukjente kulturminner under bakken. Det er stort potensial for nye funn ved inngrep i bakken. Dette gjelder spesielt på raet, men også under dagens dyrket mark i andre områder. Kjøring på vinterføre og med maskiner som er skånsomme mot underlaget, reduserer risikoen for skade på kulturminner. God landskapstilpasning, formgivning og fargebruk på master og linjer, kan i noen grad redusere visuell innvirkning og gi redusert t omfang og konsekvens. 10 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

11 2 Innledning 2.1 Formål Rapporten omfatter utredning av hvilke konsekvenser ny 132 kv kraftledning Hasle-Råde og vil ha for kulturminner og kulturmiljø i plan- og influensområdet. Nettforsterkningstiltaket omfatter bygging av ny 132 kv ledning, utvidelse av eksisterende transformatorstasjoner samt sanering av eksisterende ledning på strekningen Halmstad- Råde-Fjærå. Det er tre ulike alternative traséer på strekningen Hasle-Råde. Ledningene går gjennom Rygge, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Formålet med rapporten er å belyse hvilke konsekvenser de planlagte tiltakene vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter fredete og nyere tids kulturminner. Utredningen omfatter ikke oppfyllelse av kulturminnelovens 9 undersøkelsesplikten. 2.2 Innhold og avgrensning Utredningsprogrammet for konsekvensutredning Hafslund Nett AS. 132 kv kraftledning Hasle-Råde og, fastsatt av NVE 7.april 2011, slår innledningsvis fast følgende (utdrag av sentrale punkt i brevet er gjort av utreder kulturminnetema): ( )Utredningen skal omfatte meldte traseer og anlegg slik de forekommer i melding av Utredningen skal i tillegg omfatte traséalternativer/traséjusteringer som er tatt inn og beskrevet i utredningsprogrammet. Virkninger av bianlegg og terrenginngrep som f eks anleggsveier, bygninger skal vurderes for alle relevante utredningstema ( ). Virkninger skal vurderes for både anleggs- og driftsfase for alle relevante utredningstemaer. Konsekvensutredningen skal i nødvendig utstrekning omfatte de punkter som er skissert i vedlegg III b i forskrift om konsekvensutredninger av Overlappende tema skal omtales og dobbeltregistreringer skal så langt som mulig unngås. Miljøverndepartementets veileder T1177 om Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ( ), samt NVEs veileder ( ) og Statens vegvesens håndbok 140 anbefales brukt. Det skal kort redegjøres for datagrunnlag og metoder som er brukt for å vurdere virkningene av kraftledningen. Eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av data og metoder skal beskrives. Både fordeler og ulemper ved prosjektet skal belyses for alle relevante temaer. Tiltak som kan redusere eventuelle e virkninger i anleggs- og driftsfasen, skal vurderes for alle relevante temaer. For tema kulturminner og kulturmiljø er dette spesifisert i utredningsprogrammet: Kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø i traseene og i influensområdet, skal beskrives. Med influensområder menes de områder hvor kulturminner og kulturmiljø kan bli visuelt berørt. Influensområdet vil ofte være betraktelig større enn selve tiltaksområdet. Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes og vises på kart Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner skal beskrives og vises på kart Direkte virkninger og visuelle virkninger av tiltakene for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Dette skal gjøres både for tiltaksområdene og for 11 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

12 influensområdene. Tiltaksområdet omfatter de enkelte traséalternativene med tilhørende tekniske inngrep (transformatorstasjoner, veier, etc). Framgangsmåte: Utredningen skal bygge på eksisterende kunnskap, og relevant dokumentasjon skal gjennomgås, for eksempel og Askeladden kulturminnedatabase ( Fylkeskommunen og lokale myndigheter/informanter skal kontaktes. For strekninger eller områder hvor gjennomgang av dokumentasjonen og kontakten med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaring på barmark. Riksantikvarens Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003) og NVEs veileder 2/2004 Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ved etablering av energi- og vassdragsanlegg, skal benyttes i vurderingen. For å vurdere de visuelle virkningene benyttes NVEs veileder 3/2008 Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø. Utredningen for kulturminner og kulturmiljø skal sees i sammenheng med vurderingene for landskap og visualisering og friluftsliv. 2.3 Definisjon av kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner, 2. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet jf. kulturminneloven, og betegnes automatisk fredete kulturminner (tidligere betegnet fornminner). Erklærte stående byggverk fra før 1650 er også automatisk fredet. Kulturminner fra etter år 1537 kalles nyere tids kulturminner og kan fredes ved enkeltvedtak. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet (Kulturminneloven 4). Skipsfunn eldre enn 100 år er statens eiendom og behandles i praksis som automatisk fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven 14. Slike funn kan ikke frigis gjennom planvedtak, men krever særskilt dispensasjonsvedtak. 12 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

13 3 Metode og datagrunnlag Utredningen tar utgangspunkt i metode angitt i Statens vegvesens (2006) Håndbok 140, og er forøvrig gjort i tråd med Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003) og NVEs veileder 2/2004 Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ved etablering av energi- og vassdragsanlegg, og NVEs veileder 3/2008 Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø, samt gjeldende lover og forskrifter. Kulturminner og kulturmiljø som berøres av tiltaket blir vurdert og tilskrevet en verdi. Deretter gjøres det en vurdering av tiltakets virkning eller omfang på de berørte kulturverdiene. Det skilles mellom direkte (inngrep, skade) og indirekte (visuell) virkning/omfang. Vurderingen av konsekvens er en funksjon av kulturminnets verdi og tiltakets virkning eller omfang for de berørte verdiene, basert på matrise i Statens vegvesens Håndbok 140. På bakgrunn av konsekvensvurderingen forslås avbøtende tiltak. Beslutningsrelevant usikkerhet og behovet for oppfølgende undersøkelser blir også påpekt. 3.1 Datagrunnlag Statusbeskrivelse Det er registrert en del automatisk fredete kulturminner i selve kraftlinjetraseene og ved stasjonsområdene. Planområdene er ikke systematisk registrert med tanke på automatisk fredete kulturminner, men det har vært gjort en del undersøkelser i områdene som berøres. I Sarpsborg kommune gjennomføres det kontrollregistreringer av tilstanden til kjente automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte bygninger, opplysningene er oppdatert i løpet av de siste fem årene. I Sarpsborg og Rygge kommuner er det aktive historielag som registrerer kulturminner fra nyere tid, registreringene er lagt inn i en kartløsning. Det er færre slike lokale registreringer tilgjengelige i Fredrikstad og Råde kommuner. Det er stort potensial for nye funn av kulturminner i deler av planområdet Datainnsamling Utredningen bygger primært på følgende data: Askeladden kulturminnedatabase SEFRAK-registret over bygninger fra før år NIKUs befaringer i planområdet og i influenssonen (august og september 2010) Litteraturstudier (lokallitteratur, nasjonale verneplaner, faglitteratur, elektroniske kilder med mer). Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunen og kommunene Lokale informanter, først og fremst historielag Befaringer er gjennomført over to dager. De fleste beskrevne kulturmiljø er befart, samt andre deler av området hvor det var vurdert potensial for kulturminner basert på andre kilder Beslutningsrelevant usikkerhet Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen. Det er ikke gjort systematiske registreringer av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Slike registreringer må gjøres før tiltaket kan iverksettes, ansvarlig myndighet er Østfold fylkeskommune. Så lenge disse undersøkelsene ikke er gjort vil det vært usikkerheter omkring forekomsten av uregistrerte automatisk fredete kulturminner og mulig direkte/indirekte konflikt med slike kulturminner. 13 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

14 3.2 Potensialvurdering I vurdering av prognoser for funn av automatisk fredete kulturminner tas det utgangspunkt i denne skalaen: Lav/ingen prognose (Meget stor sannsynlighet for at det ikke påvises automatisk fredete kulturminner i området) Middels høy prognose (Sjanser for å påvise automatisk fredete kulturminner i området) Høy prognose (Stor sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området). Prognosevurderingene gjøres skjønnsmessig på bakgrunn av skriftlige og muntlige kilder om tidligere funn i området, landskapsvurderinger, vurderinger av jordsmonn/løsmasser, og erfaringer fra tilsvarende områder. Prognosevurderingene på konsekvensutredningsnivå er grove og overordnede. Det er svært mange faktorer som påvirker beliggenheten til kulturminner av ulik type og fra ulike perioder, og prognose kan variere mye innenfor små avstander. For mer detaljerte prognoser må det gjøres mer omfattende undersøkelser. Slike undersøkelser omfattes av undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens 9, som må oppfylles i løpet av planprosessen. Grovkornet potensialvurdering er vist på temakart kulturminner potensial, vedlegg Konsekvensvurdering metodikk Avgrensning av planområde og influensområde Undersøkelsesområdet er avgrenset ut fra planenes omfang, landskapets topografiske karakter og visuelle inntrykk under befaringene. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet de deler som ligger innenfor en nærvirkningssone. I områder hvor viktige kulturminner og kulturmiljøer er plassert i sentrale og åpne landskap kan undersøkelsesområdet bli utvidet. Alle kartfestede kulturminner innenfor området vil bli vist på temakart, men kun minnene/miljøene over et visst nivå av verdi og/eller påvirkning fra tiltaket vil bli nærmere omtalt. I denne utredningen har vi tatt utgangspunkt i influenssonene definert innenfor landskapstema Avgrensing av kulturmiljø Metodisk tar utredningen utgangspunkt i definering av kulturmiljøer. Miljøene som blir avgrenset, har vesentlige kulturminneverdier som kan være sårbare i forhold til tiltaket. Å avgrense kulturmiljøer er en metode for tydelig å vise hvilke områder som er av særlig stor viktighet eller betydning. Det finnes kulturminner innenfor influensområdet som blir berørt av tiltaket, men som ikke er omtalt. Det er lagt vekt på kulturhistoriske miljøer og enkeltminner over visst nivå av verdi og/eller konflikt med tiltaket, for å sikre beslutningsrelevans. Kulturmiljø er avgrenset i tråd med metodikk omtalt i Statens vegvesens (2006) Håndbok 140, og Riksantikvarens (2003) Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for definisjon og avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. Hvilke kriterier som vektlegges avhenger av hva som kjennetegner kulturmiljøet, dette går fram av tekstbeskrivelsen av det enkelte miljø. Typiske forhold som styrer avgrensning vil være naturlige grenser i landskapet, grenser for ressurstilgang, økonomiske forhold, bosetting eller funksjonelle forhold. Andre kriterier kan være områder som tydelig viser stor tidsdybde, preg av en bestemt tidsepoke eller landskapstyper som har gitt grunnlag for en spesiell utvikling. På kulturmiljøkart til denne rapporten (vedlegg 1) er miljøene vist som punkt. Kulturminnene som er kjent og tilgjengelige i kartformat er vist på samme kart. 14 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

15 3.3.3 Vurdering av verdi Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes og kommunes vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder. I konsekvensvurderingen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra blant annet lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Det enkelte kulturminnet eller kulturmiljøet er beskrevet med et utvalg av de sentrale elementene som viser den kulturhistoriske verdien. Eksempelvis pedagogisk verdi, kildeverdi eller opplevelsesverdi, om de representerer noe særegent eller overordnede, eller typiske forhold. Ved verdivurdering av kulturmiljø tar vi utgangspunkt i følgende tabell: 15 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

16 Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. Steder det knytter seg tro/tradisjon til Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småbruk og lignende) Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen. Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst. Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Kulturmiljøer i bebygde områder (bymiljøer, boligområder) Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert. Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning. Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning. Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning. Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Miljøet er vanlig forekommende. Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert. Bygninger uten spesielle kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med endret topografi. Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Bygninger/objekter med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken. Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet. Sjeldent/gammelt kulturlandskap. Tabell 4 Kriterier for verdisetting i forhold til kulturmiljø og minner (Statens vegvesen, 2006). 16 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

17 3.3.4 Vurdering av omfang (påvirkning) Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i tabellen under. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort t omfang. Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer. For kulturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkninger er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være mer sammensatte. I en vurdering av indirekte virkninger må en vurdere graden av usikkerhet. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels t omfang Stort t omfang Kulturminner og miljøers 1 endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ miljøer Tiltaket vil medføre at kulturminner/ miljøer blir skadet Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil redusere historiske strukturer Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Tabell 5 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006). Kraftledningers innvirkning på kulturminner og kulturmiljøer Kraftledninger kan i hovedsak påvirke kulturminner direkte gjennom inngrep, eller indirekte gjennom visuell påvirkning. Direkte virkning kan skje i form av direkte inngrep: Mastefester, transportruter og stasjoner kan skade, fjerne, ødelegge og tildekke kulturminner. Dessuten kan kulturmiljøer bli skadet ved oppstykking. Slik skade eller ødeleggelse vil vanligvis redusere de fleste verdiene tilknyttet kulturminnet. Dersom det er aktuelt med nedgravd kabel på land eller i sjøen vil omfanget være avhengig av gravemetode og dermed størrelse på inngrepet. Omfanget vil i hovedsak være begrenset til grøftebredden Slike eventuelle konsekvenser vil stort sett være knyttet opp mot anleggsfasen. Indirekte virkning kan skje i form av visuelle forstyrrelser Dette kan i enkelte tilfeller påvirke vernekriterier som opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Slike konsekvenser er knyttet opp mot driftsfasen. 1 Herunder historiske kommunikasjonsårer 17 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

18 Virkningen på landskapet, og da spesielt opplevelsen av verdifulle naturområder, kulturlandskap og kulturmiljøer, er ofte vurdert som den viktigste e virkningen av kraftledninger. En kraftledning kan virke dominerende i forhold til opplevelse og forståelse av enkelte kulturmiljøer. Det er derfor viktig å tilpasse ledningsføring slik at vesentlige e visuelle virkninger for verdifulle kulturmiljøer unngås. I skogsterreng vil ryddegaten i skogen (ca. 30 m) kunne bli den mest dominerende e visuelle virkningen. Indirekte innvirkning skjer gjennom at opplevelsesverdien knyttet til kulturminner og kulturmiljøer påvirkes av master, liner og ryddebelte, noe som medfører at kulturminnene blir liggende i et område som visuelt er fremmed fra det berørte kulturmiljøet. Opplevelser og stemninger kan ytterligere forstyrres av refleks og skyggevirkning fra ledninger og master. Slike konsekvenser er knyttet opp mot driftsfasen. Da kulturminnene i sin tid ble anlagt, var utsyn og innsyn ofte viktige lokaliseringsfaktorer. Kulturminneforvaltningen er opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger. Indirekte kan altså kraftledninger ha en påvirkning på opplevelsesverdi og pedagogisk verdi som er viktige kriterier for verdivurdering og vern av kulturminner. I denne sammenheng står begrepene autentisitet og sårbarhet sentralt. Sårbarheten vil dessuten ofte være knyttet opp mot omgivelsenes landskapskvaliteter og autentisitet. Metode: Visuell innvirkning av vindkraftverk og kraftledninger For vurdering av visuell innvirkning er disse faktorene sentrale (Veileder Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø Vindkraftanlegg og kraftledninger NVE/NIKU 2008) Avstand: fra kulturminne/miljø til vindkraftverk eller kraftledninger Synlighet: hvor mange turbiner/master er synlige fra ulike kulturmiljø og fra forskjellige ståsteder i et kulturmiljø? Visuell dominans: Hvorvidt synsfeltet fra et kulturminne/miljø er dominert av tiltaket. Konkurrerer tiltaket med godt synlige og markerte kulturminner? Skala: Tiltakets skala (antall turbiner, høyde og utforming på master osv) har også betydning for virkningen Topografi og vegetasjon: landskapets topografi og vegetasjon, evt. bebyggelse, er avgjørende for synlighet og visuell dominans. Visuelle og funksjonelle sammenhenger: bryter tiltaket slike sammenhenger? Påvirkes lesbarheten av sammenhengene? Utsikt, siktlinjer: bryter tiltaket viktige utsiktsretninger eller siktlinjer fra et kulturminne/miljø? Autentiske miljøer (kulturhistorisk karakter): moderne inngrep som kraftledninger og vindturbiner kan virke dominerende i forhold til kulturminner/miljøer som er lite endret fra den perioden de ble anlagt, brukt eller forlatt. Forventning: hvilken historie vil og forventer vi at stedet skal formidle? Antall berørte: i spesielle tilfeller kan det vært nyttig å antyde hvor mange personer som opplever at kulturmiljøet blir visuelt belastet, samt varigheten av forstyrrelsen hvis man er i bevegelse. Årstidsvariasjoner: sikt, værforhold, mørketid osv kan påvirke omfanget av et tiltak. Skyggekast, støy: det bør være tilstrekkelig avstand mellom verdifulle kulturminner/miljø og vindkraftverk for å unngå at lokaliteten blir påvirket av skyggekast eller støy. Reversibelt tiltak: er tiltaket reversibelt og hvilke muligheter er det for å gjenskape tidligere landskap/kulturmiljø ved hjelp av revegetering, påfylling av masser etc? Den visuelle dominansen i landskapet er en viktig faktor, tidligere har man gjerne brukt disse 3 avstandssonene: Visuelt territorium (3 x mastenes høyde): omgivelsene okkuperes totalt. Visuell dominassone (opp til x mastenes høyde): mastene fyller ikke lenger hele synsfeltet. Visuell influenssone ( til mastene ikke lenger er synlige): mastene er del av landskapsbildet 18 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

19 3.3.5 Vurdering av konsekvens Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrise i Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). Betydningen av inngrepet fastsettes på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av verdier i det berørte området sett i forhold til tiltakets omfang. Figur 1 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006). Erfaringen er at bruken av mange mellomkategorier kan gjøre at det blir vanskelig å skille mellom de ulike alternativene. I dette prosjektet benyttes liten middels stor meget stor konsekvens som hovedkategorier, med liten til middels og middels til stor som mellomkategorier. 19 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

20 alternativet Tiltakets omfang og konsekvenser skal vurderes i forhold til 0-alternativet. 0-alternativet er forventet situasjon dersom tiltaket ikke gjennomføres. Det innebærer en videreføring av dagens situasjon, inkludert forventede endringer. Endringene skal være relativt sikre og innenfor en overskuelig tidshorisont, eksempelvis vedtatte tidfestede utbyggingsplaner. 20 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

21 4 Tiltaksbeskrivelse Hafslund Nett har en langsiktig plan for å utbedre Østfoldnettet ved å etablere en 132 kv ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby. Hafslund Nett har i denne forbindelse meldt to nye ledninger: Ny 132 kv-ledning Hasle Råde Ny 50(132) kv- dobbeltkurs ledning Halmstad Råde Fjærå Figur 2 oversiktskart Hasle - Råde og Halmstad - Råde - Fjærå 132 kv-ledningen Hasle Råde er en helt ny forbindelse mellom Hasle og Råde og vil utgjøre øst-vest forbindelsen i den nye 132 kv-ringforbindelsen. Ledningen planlegges i stor grad parallelt med Statnetts ledninger på strekningen. Ny 50(132) kv-dobbeltkursledning Halmstad Råde Fjærå planlegges som følge av økt forbruk i Råde kommune og behov for økt overføringsevne mellom Fredrikstad og Moss. Ledningen erstatter eksisterende ledning på strekningen og vil i stor grad gå i samme trase. 4.1 Teknisk beskrivelse 132 kv-ledninger Ledningene vil bli bygget som gittermaster i stål eller som rørmaster i stål eller kompositt. Mastene vil bli bygget for 132 kv-driftsspenning, men Halmstad Råde Fjærå vil i første omgang driftes på 50 kv. Det er aktuelt å bruke forskjellig type master på deler av traseene, og der hvor det er parallelføring med eksisterende ledninger planlegges det på noen strekninger å henge opp ledningene på felles masterekker (trippelkurs), se kapitel 1.3. Høyden på ledningene vil normalt være ca meter til laveste travers. Master med vertikalt oppheng vil normalt være ca meter høye. 21 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

22 Tabell 6 Teknisk spesifikasjon av aktuelle 132 kv-ledninger 1a 1b 1c 2a 2b 3a 3b Spesifikasjon Type Enkeltkurs. Gittermast i stål, rørmaster i kompositt/stål eller portalmast med planoppheng for lange spenn. Dobbelt-/trippelkurs. Gittermast i stål. eller som rørmast i kompositt Travers Ståltravers Ståltravers Systemspenning 132 kv (145 kv) 132 kv (145 kv) Strømførende liner Toppliner Isolatorer Rettighetsbelte Simplex. Al (Hasle Råde) / Al (Halmstad Råde - Fjærå) En toppline med OPGW på hele ledningen Hengeisolatorer av herdet glass eller kompositt Inntil 40 meter, 20 meter ut til hver side for senterlinjen. Noe redusert i forbindelse med parallellføring Simplex. Al (Hasle Råde) / Al (Halmstad Råde - Fjærå) En toppline med OPGW på hele ledningen Hengeisolatorer av herdet glass eller kompositt Inntil 40 meter, 20 meter ut til hver side for senterlinjen. Noe redusert i forbindelse med parallellføring Avstand ytterfase-ytterfase Normalt ca. 8 meter, m for 1c Normalt ca meter 4.2 Teknisk beskrivelse stasjoner Hasle transformatorstasjon eies av Statnett. De øvrige stasjonene eies av Hafslund Nett. Med unntak av Råde transformatorstasjon vil nødvendige utvidelser skje innenfor eksisterende areal. Råde transformatorstasjon må utvides med ca. 1,5 daa. Stasjonen utvides med 5 nye linjefelt på 132 kv og 5 nye felt på 48 kv samt seksjoneringsfelt. I forbindelse med stasjonsutvidelsen vil det være behov for å bygge ny vei inn til stasjonen. Det foreligger to alternative veitraseer, en fra sør og en fra nord. Lokaliseringen av stasjonen og nødvendig utvidelse er vist i Figur Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

23 Figur 3 Situasjonsplan for utvidelse av Råde transformatorstasjon 23 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

24 4.3 Trasebeskrivelse For ny 132 kv-ledning Hasle Råde er det 3 alternative traseer. For Halmstad Råde Fjærå er det bare ett trasealternativ. Statnetts planer for en ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Sverige, Sydvest linken (SVL), har trasealternativer som går gjennom område og på deler av strekningen parallelt med Hafslund Nett sine ledningstraseer. Aktuelle mastetyper er beskrevet under og vist på kartfigurene, samt vist i Tabell Hasle Råde Alternativ 1 Ut fra Hasle transformatorstasjon planlegges ledningen lagt i traseen til dobbeltkurs 132 kvledningen Hasle - Skjøren fram til Grønli. På denne strekningen vil ledningen gå parallelt med to 420 kv-ledninger og en 300 kv-ledning. Eksisterende dobbeltkursledning henges opp sammen med ny 132 kv-ledning på trippelkursmaster (gittermast i stål (3a)). Ved Grønli dreier traseen vestover og krysser Vestvannet, Sandtangneset og Isnesfjorden i retning Ramstadbråten På denne strekningen går ledningen parallelt, og på sørsiden av, Statnetts eksisterende 420 kv-ledning og en av trasealternativene for den planlagte likestrømsforbindelsen til Sverige (SVL). På denne strekningen planlegges det brukt stålmaster med planoppheng (1c) for å klare spennlengdene til eksisterende 420 kv-ledning over åpne vann og landområder. Vertikaloppheng (1a) kan benyttes der ledningen følger skogsterreng. Videre vestover går ledningen alene fram til Missingen. På denne strekningen planlegges det for to alternative mastetyper: 1. Gittermast i stål med vertikal oppheng (1a) eller 2. rørmast i kompositt, også denne med vertikaloppheng (1b). Vest for Missingen tar ledningen igjen opp parallellføringen med Statnetts eksisterende og planlagte ledninger helt fram til Norum/Huseby. I vinkelpunktet til 420 kv-ledningen ved Missingen krysser 132 kv-ledningen 420 kv-ledningen og vil ligge på nordsiden av Statnetts ledninger fram til Huseby/Norum. På denne strekningen planlegges det brukt gittermast i stål med plan- eller vertikal oppheng (1a), avhengig av spennlengder og nærføring med 420 kvledningen. Fra Norum/Huseby går ledningen nordover sammen med dobbeltkursledningen Halmstad Råde Fjærå inn til Råde transformatorstasjon. De tre ledningene henges på denne strekningen opp på en trippelkursmast. Det planlegges brukt rørmast i kompositt (portal-/hmast med planoppheng i tre plan (3b)). Alternativ 2 Trasealternativ 2 avviker fra alternativ 1 på strekningen Ramstadbråten Missingen. Traseen går noe lenger nord, krysser Ågardselva noe tidligere og vinkler seg gjennom bebyggelsen på nordsiden vassdraget før den kommer inn på trasealternativ 1 ved Missingen. På denne strekningen går traseen mer eller mindre parallelt med en av traseene for Sydvest linken. Som for alternativ 1 planlegges det også her for to alternative mastetyper på denne strekningen: 1. Gittermast i stål med vertikal oppheng (1a) eller 2. rørmast i kompositt, også denne med vertikaloppheng (1b). 24 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

25 Alternativ 3 Trasealternativ 3 avviker fra alternativ 1 på to delstrekninger: 1. Nordvest for Glomma dreier trasealternativ 3 noe mer sørover og krysser Vestvannet og Isnesfjorden noe lenger sør før alternativet kommer inn på trasealternativ 1 på nordvestsiden av Isnesfjorden. 2. Mellom Ramstadbrådten og Missingen går alternativ 3 på sørsiden av alternativ 1 og krysser Ågardsvassdraget mellom Sandenga og Solli. På vestsiden av elva følger traseen veien en stykke nordover før den kommer inn på alternativ 1 sør for Åkeberg. Figur 4 Trasekart Hasle - Råde Halmstad - Råde Fjærå Fra Halmstad til Råde transformatorstasjon følger traseen i all hovedsak eksisterende trase, med unntak av ut fra Halmstad og inn til Råde hvor den er justert noe for å få større avstand til boligbebyggelse. Fra Råde og sørover til Fjærå følger traseen også her eksisterende ledningstrase, men traseen er justert noe ved Huseby for å få større avstand til bebyggelse. Fra Råde transformatorstasjon og sørover til Huseby/Norum går ledningen sammen med ny 132 kv-ledning Hasle Råde på trippelkursmaster. Ledningen planlegges med rørmaster i kompositt (2b og 3b). Fra Tomb og sørover mot Solberg/Bossum går ledningstraseen parallelt med en av Statnetts traseer for Sydvest linken som ligger på vestsiden. 25 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

26 NIKU Oppdragsrapport 190/2011 Figur 5 Trasekart Halmstad - Råde - Fjærå 26 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

27 5 Statusbeskrivelse og verdivurdering 5.1 Beskrivelse av 0-alternativet I dette prosjektet er 0-alternativet satt til å være likt dagens situasjon. 5.2 Beskrivelse av planområdet og influensområdet Tiltaksområdet ligger hovedsakelig innenfor landskapsregion Leirjordsbygdene på Østlandet, underregion Østfoldraet. En kort strekning ved Fjærå er definert innenfor Skagerrakkysten, underregion Ytre Oslofjord (Puschman 2005). Landskapets hovedformer er sletteland med mektige strand- og havavsetninger, oppstykket av lave åser. Den store endemorenen fra siste istid, kalt raet, går nordvest-sørøst gjennom planområdet og har i øst demmet opp vannløp fra lenger inn i landet og skapt Vansjø. Ved Sarpsborg har raet bremset Glommas løp og dannet Tunevannet og Mingevannet definert som del av underregion Rasjøene i Østfold. Tiltaket krysser Glomma like ved Hasle. Elva er ofte lite synlig siden den gjerne ligger lavt i landskapet og breddene er tilgrodd med skog. Bergkollene mellom morener og avsettinger domineres av granskog og blandingsskog, rundt dyrket mark er det gjerne mye løvtrær. Landskapstypen har alltid vært blant landets beste jordbruksområder, og har gjennom de siste tiårene vært dominert av åkre med korn og noe grønnsaker. Husdyrhold er mer begrenset. Mange arealer har blitt bakkeplanert i andre halvdel av 1900-tallet, noe som har ført til at bekker og mindre raviner i landskapet er fjernet (Puschman 2005). Dagens gårdstun ligger spredt og er gjerne lett synlige i de åpne landskapene. Østlandske firkanttun er den vanligste tuntypen. Det er mange tettsteder med konsentrert bosetting i denne regionen. Dette er fortsatt attraktive arealer og tettstedene vokser fortsatt. Industri etablerte seg tidlig langs de store elvene i regionen, og la grunnlaget for større industrivirksomhet og senterdannelser, som for eksempel Sarpsborg. I dag er både vei- og jernbanenett godt utbygd, noe som har vært og er en viktig faktor for vekst i bosetting og sysselsetting (Puschman 2005). Traseene krysser gjennom to nasjonalt viktige kulturlandskap, og i nærheten av et tredje. Kulturlandskapene som berøres er til dels herregårdslandskap, som er karakteristiske for fylket, og helhetlige kulturlandskap med stor variasjon (Fylkesmannen i Østfold 2011). 5.3 Kulturhistorisk utvikling Den store endemorenen etter siste istid, kalt Raet, løper gjennom Østfold og tiltaksområdet. Bosetting og næring har vært konsentrert på og ved raet gjennom alle perioder med menneskelig bruk, fra steinalder fram til i dag. Dette er noen av landets rikeste fornminneområder. I steinalderen stod sjøen høyere slik at raet og deler av planområdet stakk opp som enkeltliggende øyer. Det tidligste jordbruket ble gjerne etablert på selve raet blant annet på grunn av næringsrik løs jord og passe helning som ga god selvdrenering. I dag er de flate områdene utenfor raet også svært gode produksjonsområder. Bosetting og kommunikasjonslinjer er nært knyttet sammen før som nå. Sjøen, vassdragene og morenen var viktigste ressursgrunnlag og samtidig kommunikasjonslinjer. Kulturminner fra ulike perioder har blitt definert som typiske for Østfolds fortid. Helleristninger fra bronsealder og gravminner og bygdeborger fra eldre jernalder er typiske for Østfold. Mange helleristninger og åsrøyser fra denne perioden har mange likhetstrekk og forbindelser til det som i dag er Bohuslän i Sverige. Bronsealderristninger ligger i hovedsak utenfor raet. 27 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

28 Mange felt med gravrøyser, hauger og steinsettinger fra førromersk (500 f Kr-0) og romersk (0-400 e-kr) jernalder er bevart. Bygdeborgene anslås gjerne å være fra folkevandringstid i jernalder. Sarpsborg som byen Borg og kongsgård skal være etablert av Olav Haraldsson (den hellige). Store deler av den eldre byen forsvant i et stort ras i Steinkirkene er viktige og tydelige bevarte spor fra middelalderen. I Østfold står 16 kirker fortsatt, tre er i ruiner. Eldste bevarte trehus i fylket finnes i Askim og Hobøl. Få bygg fra 1600-tallet er bevart i området, men fra 1700-tallet er det bevart representative bygninger fra de viktigste næring- og bruksområdene. Herregårdene har gjerne historie minst tilbake til middelalder, og er samtidig kulturminner typisk for Østfold i nyere tid. Herregårdene var store landforvaltere med bygninger, hager, parker og dyrkingsmarker, husmannsplasser og tidlig industri. I 1639 var det 25 herregårder i fylket. I 1821 var det kun 24 igjen i hele Norge, halvparten av dem lå i Østfold. Sporene etter industrialisering og produksjon langs vannveiene, og forsvarsanlegg fra flere perioder har også satt preg på fylket (Østfold 2010) 5.4 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner i området Generelt er det høye prognoser for funn av uregistrerte kulturminner på og inn mot raet, og ellers i områder med mye løsmasser. Store deler av arealene er i dag jordbruksmark og mange kulturminner er ikke lenger synlige over bakken, men det finnes spor etter dem når det gjøres inngrep i grunnen. På bare åser og berg med lite løsmasser er det generelt middels prognose for funn av uregistrerte kulturminner. Disse områdene har ikke trukket til seg en så konsentrert menneskelig bruk. Det kan likevel forekomme funn som for eksempel steinalderboplasser, gravminner og/eller kulturminner fra nyere tid ved undersøkelser i bakken. 5.5 Kulturmiljø som blir berørt på strekningene og Hasle-Råde Beliggenheten til de enkelte miljøene er vist på kulturmiljøkart som følger utredningen, vedlegg 1. Miljøene er gitt tilsvarende nummerering som i dette kapitlet, slik at «Østfoldraet sone 1 Rygge-Huseby» i kap er gitt nr 1 på kulturmiljøkartet, tilsvarende for de påfølgende miljøene. Om soneinndelingen Det har vært en utfordring å beskrive kulturminnene og kulturmiljøene i området på en måte som fungerer godt inn mot metodikken for konsekvensanalyser. Det gjelder spesielt den store variasjon og konsentrasjon av kulturminner på raet. Ut fra de kulturhistoriske sammenhengene og strukturene har vi valgt å definere raet som ett sammenhengende miljø med en rekke fellestrekk, typiske spor, sammenhenger og verdier. For beslutningsrelevans og forståelighet har vi deretter definert tre ulike soner (kap ) langs den delen av raet som ligger i tiltakets influensområde. Sonene er definert ut fra: Kulturminnetyper og deres verdi vurdert ut fra blant annet sjeldenhet, representativitet, bevaringsgrad og kvalitet. Konsentrasjoner av kjente kulturminner Kulturminnenes lesbarhet i landskapet Potensial for nye kulturminnefunn Sårbarhet for inngrep, visuelle eller direkte Innenfor hver sone er de viktigste verdiene, strukturene og sammenhengene beskrevet i tekst. Det er også spesifisert hvilke kjente kulturminner som ligger nærest inn til det planlagte tiltaket og hvor det er størst potensial for konflikt. 28 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

29 Figur 6 Framstilling av raet basert på løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Miljø 1 Østfoldraet, med fokus på strekningen Moss Sarpsborg. Raet har vært attraktivt for kommunikasjon, bosetting og jordbruk tilbake til slutten av steinalderen. Fram til våre dager har vannveiene vært den enkleste og viktigste kommunikasjonsåren der det var mulig, men for reiser over land har den langstrakte høyderyggen som raet utgjør, vært et godt sted å ta seg fram. Vegløp langs raet kalles med et samlebegrep i dag gjerne Kongevegen, men har vært i brukt i alle perioder. Dagens Kongeveg samt flere hulveger som går tilbake til forhistorisk tid, er de materielle sporene som viser denne reiseruta. I dag er vegløpet samtidig del av dagens lokal- og regionalvegnett, med andre navn på delstrekninger. Også i dag er raet en hovedferdselsåre, synlig i form av E6, Rygge flyplass og delvis jernbanelinjene. De store løsmassene har gitt grunnlag for noen av de tidligste jordbrukskulturene kjent her i landet, tilbake til bronsealder og slutten av steinalderen. Sporene etter forhistorisk jordbruk og bosetting er sjelden synlig over bakken i dag, men kommer fram ved arkeologiske undersøkelser under dagens tun og dyrket mark. Også rituelle samlingspunkt har vokst fram på raet. Disse er synlige i dag først og fremst i form av gravfelt, bautaer og steinsettinger. I vårt område er de fleste kulturminnene av denne typen fra eldre jernalder (ca 500 fkr-500 e.kr). Gravfeltene ligger gjerne nært de sentrale gårdene og langs viktige veier. Også middelalderens tettsteder og kirkesteder, eksempelvis Sarpsborg (Borg) og Råde kirke, ble gjerne etablert på raet. Områdene på og utenfor raet er fortsatt noen av landets viktigste jordbruksområder, og fortsatt attraktive for bosetting Morenen demmer opp vannet fra innlandet og har skapt innsjøer like nord for morenen. Der vannet bryter gjennom morenen, i vårt influensområde som Ågårdselva ved Solli og Glomma ved Sarpsborg, har det i nyere tid etablert seg tidlig industri. På Solli bruk er flere 1700-talls bygg godt bevart, sammen med flere deler av miljøet rundt sagbruket, som i en periode var et av Europas største. I Sarpsborg er Hafslund og Borregård mest kjent. 29 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

30 Raet som geologisk struktur gir grunnlag for mange kulturminnetyper. Det er et miljø med stor tidsdybde der mange viktige kontekster og kulturminner av høy kvalitet er bevart. Samtidig er arealene attraktive for bruk også i dag, og mange kulturminner er fjernet og sammenhenger er brutt. 30 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

31 5.5.1 Østfoldraet Sone 1 Rygge-Huseby Sammensatt sentralområde Figur 7 Kart over Østfoldraet sone 1 med kulturminner og viktige kulturhistoriske områder 31 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

32 Registrerte synlige automatisk fredete kulturminner i dette området er først og fremst jernaldergravfelt. Det er gjort løsfunn av flintgjenstander og gjenstander fra bronsealder i forbindelse med tidligere utbygginger. Kjente fredete eller prioriterte kulturminner som har høy verdi eller ligger nært traséen for ny ledning er: Gravfelt med 18 gravhauger på Halmstad. Feltet er fredet, og avmerket med hensynssone på kommuneplanens arealdel, Rygge kommune Stasjonsvegen på Rør som går gjennom stasjonsbyen med bevarte 1800-tallsbygninger, omtales på denne måten i verneplan for Statens vegvesen: veien inngår som del av helhetlig verneverdig bygningsmiljø der det er ønskelig å tilbakeføre vegen til opprinnelig utseende, bl. a. fjerne asfalten for å få fram opprinnelig brustein som ligger under (Statens vegvesen 2002). På Rør er to hangarer fra andre verdenskrig, bygget i 1944, forskriftsfredet. To gravfelt på Stomner, et rett under og et litt sør for ledningstraséen. Flere gravfelt på Løkenåsen ligger rett under eller like ved dagens ledningstrasé. Her er det også funnet flint fra steinalderboplasser, samt en tuft og steingjerder fra nyere tid. Fint og godt bevart jernaldergravfelt på berget ved Råde transformatorstasjon. Gravfeltene er fredet og avmerket med hensynssoner på kommuneplanens arealdel, Råde kommune Jernalderfunn på Huseby, navnet tyder på at dette har vært et sentralområde i perioden. Figur 8 Råde transformatorstasjon sett fra Huseby. Gravfelt på åsen bak stasjonen. Inntil Kongevegen på Rygge er det bevart en del bygninger de siste århundrene. De fleste bygningene er vanlige1800-talls bolighus, men her finnes også noen eldre 1700-tallsbygninger, bygninger med fellesfunksjoner som forsamlingshus, butikker, fabrikk og enkelte driftsbygninger. Gården Røhr nordre med Røhrhuset er registrert av Rygge historielag. 32 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

33 Røhrhuset ble gitt høy verneverdi og ble planlagt flyttet til Rygge bygdetun i 2010 (kulturminnekart.no/ostfold) Figur 9 Røhr nordre Kvaliteter: I denne sonen er det bevart flere gravhauger fra jernalder og andre automatisk fredete kulturminner, og det er potensial for nye funn under bakken. Kulturminnene er representative for typen og perioden. Ved Rør er stasjonsvegen til jernbanen og to hangarer fra andre verdenskrig viktige kulturminner, som er prioritert for vern på nasjonalt nivå av henholdsvis Statens vegvesen og Forsvaret. I denne sonen domineres selve raryggen i dag av moderne infrastruktur i form av Moss lufthavn Rygge, E6, jernbane samt boligområder og jernbanestasjon på Rygge, lesbarheten av spesielt de eldste kulturminnene er redusert. Kulturminnene i området har både kunnskaps-, opplevelses og bruksverdier. Samlet verdi- og sårbarhetsvurdering sone 1: Middels 33 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

34 5.5.2 Østfoldraet Sone 2 Karlshus-Missingen Sammensatt sentralområde Figur 10 Kart over Østfoldraet sone 2 med kulturminner og viktige kulturhistoriske områder 34 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

35 På bergryggene både nord og sør for raet, er det funnet spor etter steinalderboplasser. Det er bevart mange større og mindre gravhauger fra jernalderen i området. Sør og øst for Råde kirke er flere store gravfelt bevart. Råde kirke er en romansk steinkirke fra middelalderen. I jordbruksmarka sør for raet er det gjort en rekke løsfunn av gjenstander spesielt fra jernalder, men også periodene før og etter. Rådesletta ved Missingen er definert som et regionalt viktig kulturmiljø, og i ny utgave av nasjonale kulturlandskap i Østfold, utarbeidd av fylkesmannen, vil Rådesletta bli inkludert i det nasjonalt viktige kulturlandskapet (Fylkesmannen i Østfold 2011). Kjente fredete eller prioriterte kulturminner som har høy verdi eller ligger nært traséen for ny ledning er: På Arneberg har det blitt gjort en rekke løsfunn fra jernalder i dyrket mark like under ledningstraséen, blant annet en fibel, gullring og spillbrikke. Det er potensial for flere funn, og feltet er avmerket med hensynssone på kommuneplanens arealdel. På Salbu er det registrert et gravfelt på en rygg like sør for dagens ledning. Råde middelalderkirke med prestegården, prestegårdsskogen og flere gravfelt i området rundt. Dette er kulturminner som er typiske for Østfold, de er godt bevarte og er kulturhistorisk verdifulle. Gravfelt/funnsted like nord for Sørby gård. Det står i dag to store eiker i arealene hvor det er funnet rester av gravhauger og gjenstander både under og på bakken fra jernalder. På Missingen er det funnet gravhauger og spor etter gravhauger. Et gårdsanlegg fra eldre jernalder er gravd ut på Missingen ved utbygging av E6. Funnsamlingene viser en konsentrasjon av bosettings- og gravfunn fra eldre jernalder. De rike funnene indikerer stort potensial for nye funn av automatisk fredete kulturminner under dyrket mark i området. I nordre del av Missingenområdet er Batterivegen som strategisk forsvarslinje fra starten av 1900-tallet et viktig militærhistorisk kulturminne eid av nasjonale festningsverk (Asplan viak 2010). Figur 11 Raryggen med Åkebergrød og Missingmyr i bakgrunnen sett fra søndre del av Missingenområdet 35 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

36 Nyere infrastruktur er ikke like dominerende som i sone 1. På strekningen Karlshus-Råde er den nye europavegen lagt på nordsiden av raet før den krysser sørover forbi Åkeberget. Jernbanen svinger også sør for raet, og nyere tettbebyggelse er konsentrert rundt Karlshus og i åskanten på Missingmyr. For øvrig dominerer åpen jordbruksmark med gårdstun i denne sonen. Kulturminnenes sammenheng med selve raryggen er derfor mer lesbar i sone 2 enn i sone 1. Kvaliteter: Både jernaldergravfelt og kirkestedet er godt bevart. I denne sonen er raryggen relativt godt synlig og lesbar som landskapsform. De åpne jordbrukslandskapene øker synligheten av de viktige eldre strukturene i området, først og fremst flere store gravfelt og middelalderkirken på Råde. Jordbrukslandskapet med spredte gårdstun har kulturhistorisk verdi. Denne delen av raet er i dag dominert av jordbruksmark og tettstedet Karlshus. Det går i dag flere store infrastrukturinngrep gjennom området, men lesbarheten av eldre strukturer er likevel til en viss grad bevart. Området er del av et regionalt verdifullt kulturmiljø som strekker seg fra Råde til Solli (Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune 2007). Samlet verdi- og sårbarhetsvurdering sone 2: Middels-stor Figur 12 Søndre del av Missingenområdet, gården Jørså og spor etter gravhaug under eiketrærne ved Sørby gård 36 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

37 5.5.3 Østfoldraet Sone 3 Sandenga-Solli Sammensatt sentralområde Figur 13 Kart over Østfoldraet sone 3 med kulturminner og viktige kulturhistoriske områder 37 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

38 Områdene langs Ågårdselva og nedover mot Skinnerflo og øvre ende av Visterflo er høyt prioritert som nasjonalt viktig kulturlandskap og regionalt viktig kulturmiljø (Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune 2007). Området er av fylkesmannen og fylkeskommunen i Østfold definert som et helhetlig kulturlandskap med stor variasjon og artsmangfold. Solli bruk er sentralt, men miljøet omfatter også andre verdier i arealene på begge sider av elva. Fornminner og rester etter kaianlegg sør for Solli bruk, gårder og plasser rundt Solli kirke og nord i området er viktige spor etter menneskelig bruk. Beitebruken i ravinene, vernede naturområder og estetiske kvaliteter har vært del av grunnlaget for definisjonen som nasjonalt viktig kulturlandskap. De kulturhistoriske verdiene har likevel veid tyngst (Fylkesmannen i Østfold 1996). Figur 14 Solli bruk Figur 15 Nytt møllehjul ved Solli bruk Figur 16 Grunnmur etter sagbruket ved elva Kjente fredete eller på andre måter prioriterte kulturminner som ligger nært traséen for ny ledning er: 38 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

39 Sanne og Solli bruk ved Ågårdselva. Solli bruk er omtalt i skriftlige kilder allerede i 1606, og Sanne og Solli bruk var i en periode Nordens største sagbruk. Hovedbygningen og flere deler av miljøet er godt bevart og vedlikeholdt. Etter selve sagbruket står bare grunnmurrester igjen. Ved elva er det satt opp et nytt møllehjul som markering (Fylkesmannen i Østfold, Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune 2007). På Solli er det bevart et bygningsmiljø med forvaltningsbolig, kontor, vognskjul, to stuer, møllerhus og stabbur tilhørende bruket. I dag brukes bygningene som eneboliger, museum/galleri og lager. To av bygningene er fra starten på 1700-tallet, tre er fra tiden , og det er flere 1800-talls-bygg (SEFRAK). Dette er godt bevarte og viktige spor etter områdets tidlige industri, med høy kulturhistorisk verdi. Ved Enga, på åsen som skråner sørover, er det registret flere steinalderlokaliteter. I steinalderen var dette en øy, og boplassene lå i viker og på odder med utsyn sørover. Steinalderboplassene er representative og typiske. På Alfheim lengre nord på åsen er det registrert to gravfelt, et på hver side av dagens veg. Det sies at dette er et gammelt ting- og rettersted. Mulige spor etter et galgefundament og navnet Gælehytta (galgehytta) på en bygning som tidligere stod her er del av historien (Askeladden.ra.no) På Enerhaugen er to små 1800-talls bolighus bevart og holdt godt i stand (SEFRAK). På Isebakke er det registrert to bolighus fra første halvdel av 1800-tallet, og et hønsehus fra andre halvdel av 1800-tallet. På Isebakke søndre er det bevart et talles bryggerhus (SEFRAK). Dette er bygningstyper det fortsatt er bevart en del av. Figur 17 Isebakke Søndre med bryggerhus Figur 18 Ågård, mulig 1600-talls-bygning til høyre Ågård ligger nord i miljøet, her er to våningshus bevart. Våningene er i SEFRAKregistret tidfestet til 1500-tallet etter reformasjonen og til 1600-tallet. Det er behov for vedlikehold for at bygningene skal kunne bevares. De ligger i bakkant av jordbrukslandskapet, der det ene delvis er skjult av skog. Hvis den høye alderen kan bekreftes er dette blant de få stående trebygningene av så høy alder i fylket. Bygningene har i dag kunnskaps-, bruks og opplevelsesverdi. Like nord for Solli kirke er brokar, kaianlegg og steinpakninger bevart på elvas vestside. På østbredden ligger deler av et eldre vegfar. Dette hører til den såkalte Kongevegen (kulturminnekart.no/ostfold). I området står også tuftene etter en skysstasjons/gjestgiveri. Selve bygningen er flyttet til Borgarsyssel museum (Askeladden.ra.no, kulturminnekart.no/ostfold). Vegløpet er en svært viktig struktur langs med raet. Mange steder har oppgradering av vegene, som fortsatt er i bruk, fjernet eldre spor. Bevarte spor etter eldre kommunikasjon er viktig for kunnskaps-, bruks- og opplevelsesverdien av de mange kultursporene langs raet. Solli kirke er en liten trekirke fra Mellom kirken og elva finnes spor etter en bunker fra krigen. Kulturminnene har lokal bruks- og opplevelsesverdi. Herregården på Sanne er del av miljøet rundt Sanne og Solli bruk. Her er både hovedbygning fra 1700-tallet og den store låven bevart. 39 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

40 Ved Berger gård er det registrert et gravfelt fra jernalder med minst ti hauger, og det gjort flere løsfunn av eksempelvis spinnehjul og klebertynger fra jernalder eller middelalder. Gården ligger ved den gamle kongevegen. Samlokalisering av gravfelt med kommunikasjonsårer er typisk. På Ramstad og Melleby er det bevart 1800-talls bygg. Både bygninger og tun er delvis endret og fortsatt ganske vanlige. Kvaliteter: I denne sonen av raet er det bevart et mangfold av kulturminner. I åssiden er blant annet det funnet steinalderboplasser, langs det gamle vegløpet langs raet ligger flere gravfelt. Ved vegens kryssing av elva er spor etter fergested og skysstasjon bevart. Skogen i området og elva som bryter gjennom raet har gitt grunnlag for tidlig storproduksjon på sagbruket. Flere bygningsmiljø fra nyere tid er bevart, og i dagens storskala jordbrukslandskap har røtter langt tilbake i tid. Det er stor tidsdybde i området, det er både typiske og sjeldnere kulturminner i området, og bevarte miljø som er gode eksempler og har stor kulturhistorisk betydning. Det går i dag flere store infrastrukturinngrep gjennom området, men lesbarheten av mange eldre strukturer og sammenhenger er fortsatt bevart. Helheten av kulturminner i området har både kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdier. Området er vurdert som del av et regionalt verdifullt kulturmiljø, og et nasjonalt viktig kulturlandskap (Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune 2007). Samlet verdi- og sårbarhetsvurdert sone 2: Stor Figur 19 Kulturlandskapet rundt Sandenga-Solli sett fra alléen mellom Sanne herregård og Berge gård på raryggen 40 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

41 Figur 20 Berge gård, Sanne herregård og raet sett fra Enerhaugen i åsen bak Solli bruk 41 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

42 5.5.4 Tomb herregård Herregårdsmiljø Figur 21 Nordøstre del av landskapet ved Tomb Tomb er definert som et herregårdslandskap karakterisert av parken og Verkslunden (ostfold.miljostatus.no). Tomb var tidligere en stor herregård med vollgravsystemer, store trær, bygningsmasse og betydelige jord- og skogeiendommer. Historien går tilbake til tallet. Fra 1939 har Tomb vært jordbruksskole. I dag drives den som gård og videregående skole. Tomb kan ha vært adelig setegård under kong Erik Magnussønn på 1200-tallet, og gården nevnes i flere middelaldertekster. Også i nyere tid er flere kjente slekter og navn knyttet til herregården. Dagens kirke ble bygget for gårdens folk i Mange elementer fra herregårdens lange og varierte historie er synlige i form av alléer, vollgravsystem, husmannsplasser, hageanlegg og park med gjengrodde 1800-talls ridestier. I dag er det fortsatt landbruksdrift i det varierte kulturlandskapet, samtidig som mange av de eldre sporene vedlikeholdes og formidles. Det er satt opp enkelte skilt, og det er gjenreist en husmannsplass på en sannsynlig eldre lokalisering (Fylkesmannen i Østfold 1996). Kvalitet: Sporene etter Tombs lange historie finnes i landskapet i form av eldre hus og tun, dammer, parkanlegg og Tomb kirke. Det er helheten og kombinasjonen av kulturspor fra landbruksdriften og aktiviteter tilknyttet herregården som viser Tombs kulturhistoriske verdi. Herregårdene er karakteristiske for Østfold, og dette er et godt eksempel på en herregård der mange funksjoner er videreført, samtidig med at en del fysiske spor er endret eller erstattet for å tilpasses dagens krav. Miljøet på Tomb har kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi. Tomb er et prioritert og nasjonalt viktig kulturlandskap (Fylkesmannen i Østfold 2011). Verdi: Middels-stor 42 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

43 5.5.5 Bygdeborg ved Jerndal Forsvarsanlegg På åsen like vest for Jerndal skytepark er det registrert en bygdeborg, deler av murene er bevart ( Bygdeborger er forsvarsanlegg som i dag gjerne er synlige som murer som sperrer for tilgangen til åsen eller berget den ligger på. Åsen er gjerne vanskelig å komme opp på. Bygdeborgene ligger gjerne på strategisk viktige steder med god utsikt over store områder eller viktige kommunikasjonslinjer. Man regner ofte med at de er fra folkevandringstid i jernalderen. På kommuneplanens arealdel til Råde kommune, er bygdeborgen avmerket som en hensynssone med båndlegging etter kulturminneloven. Kvalitet: Det finnes en del bygdeborger i Østfold som i resten av landet. Beliggenhet, størrelse og bevaringsgrad er typisk og representativ for denne kulturminnetypen. Kulturminnet skjemmes noe av skytebanen på østsida av åsen. Kulturminnet har kunnskaps- og opplevelsesverdi. Verdi: Middels-liten Gravrøyser på Solberg Jernaldergraver Figur 22 Solbergfjellet med jernaldergraver På Solbergåsen og Solbergfjellet ligger flere både enkeltliggende gravrøyser og gravfelt med opptil 15 gravrøyser. Røysene ligger enten på høyeste punkt, eller på kanter med godt utsyn mot det lille daldraget fra Lervik forbi Kjerre og Solberg, og opp mot Jerndal. 43 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

44 Kvalitet: Beliggenhet, størrelse og bevaringsgrad er typisk for gravrøyser i denne delen av landet. Kulturminnene har både kunnskap- og opplevelsesverdi. Verdi: Middels-liten Fjærå Strandsone Figur 23 Bergygg med steinalderboplasser. Fjærå stasjon i forgrunnen. På Fjærå er et mindre område med løsmasser som ligner raet. Kulturspor viser at også dette området har trukket til seg menneskelig bruk. På de i dag skogkledde bergene i området er det registrert steinalderboplasser og et gravfelt. Det er også funnet spor etter en hulveg (Askeladden.ra.no). Gårdsnavnet Huseby knyttes gjerne til sentralområder i jernalder. Vika som i dag begynner i Fjærå har tidligere gått lengre inn i landet. Funnene fra området er likevel typiske for denne møtesonen mellom vann og land, der tilgang til begge ressurser har vært attraktiv for bosetting og bruk både i steinalder, jernalder og nyere tid. Det er bevart enkelte bygg fra de siste hundreårene i området (SEFRAK). Kvalitet: Området og kulturminnene er representative. Landskapet domineres av åpen dyrket mark og skog, med gårdstun og enkelte boligområder innimellom. Det er stor tidsdybde i kultursporene i området. Verdiene i området er ikke unike, men har noe kunnskaps- og opplevelsesverdi. Verdi: Middels 44 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

45 5.5.8 Stikkaåsen Kulturminner fra nyere tid På østkanten av Stikkaåsen er det registrert en røys datert til nyere tid, som ligger i ryddegaten til eksisterende kraftledning gjennom området. Det er usikkert hva røysa representerer, men det kan være en grenserøys eller steinprøver for mulige kvartsgruver i området. Høyere opp på Stikkaåsen er det registrert en kullmile. Slike kullmiler er gjerne fra perioden tallet, og ble brukt til å produsere kull, gjerne til verksproduksjon i nærområdet. Sarpsborg historielag har registrert husmannsplassen Svartedal ved den lille dalen og bukta på vestsida av Isnesfjorden. Bygningen er i dag brukt som feriested (kulturminnekart.no/ostfold). Kvalitet: Kulturminnene på Stikkåsen er begge vanlige kulturminnetyper fra nyere tid som ikke har noen formell vernestatus. De har noe kunnskaps- og opplevelsesverdi, men den er begrenset. Verdi: Liten Sjøren Grend Figur 24 Sjøren sett fra en liten odde i Tunevannet På Sjøren i nordenden av Tunevannet er det registrert en gravhaug på en bergkolle nord i jordbruksmarka, dessuten to bygg fra andre halvdel av 1800-tallet (Askeladden.ra.no, SEFRAK). Kulturminnene ligger i et typisk jordbrukslandskap fra nyere tid. Kvalitet: Kulturminnene er enkeltobjekt hvor opprinnelig sammenheng i stor grad er borte. Som enkeltobjekt har de en viss kunnskaps-, bruks- og opplevelsesverdi. Det går i dag en bred 45 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og

46 gate av fire parallellførte kraftledninger i bakkant av jordbrukslandskapet. Disse skaper en kontrast, og trekker oppmerksomhet fra elementene i det mer småskala jordbrukslandskapet. Verdi: Liten Helleristninger på Hasle Bergkunst Figur 25 Helleristningene og utsikten sørover Glomma. Foto: NIKU kontrollregistreringer Langs den østlige bredden av Glomma er det registrert minst 7 helleristninger av skip fra bronsealderen. Flere av skipene er grunt hugget og vanskelige å se. Enkelte er oppmalt. Det kan finnes flere helleristninger dersom området undersøkes ved lav vannstand. Det er ikke tilrettelagt tilgang til feltet. Kvalitet: Sarpsborg er kommunen i landet med flest registrerte bronsealderristninger. Disse ristningenes bevaringsgrad og motiver, samt beliggenheten ved vann, er typisk. Ristningene oppleves først og fremst på nært hold og i forhold til vannflaten de ligger ved. Det er kunnskaps- og opplevelsesverdier knyttet til feltet. Verdi: Middels 46 Konsekvensutredning 132kV -ledning Hasle-Råde og