Uttalelse - Høring av melding - Brungfjellet vindkraftverk - Klæbu og Melhus kommuner

Transkript

1 e SÅMEDIGGI SAMETINGET NVE Konsesjonsavdelingen Postboks5091Majorstua 0301OSLO Avjovårgeaidnu Kara-S johka/karasjok Teelefovne Teelefaakse NO AAMHTSREERUE/SAKSBEHANDLER DIJVUESIEHT./DERESREF. MIJ VUESIEHT./VÅRREF. BIEJJIE/DATO Rune Floor, ke/thse 12/ Uttalelse - Høring av melding - Brungfjellet vindkraftverk - Klæbu og Melhus kommuner Vi viser til deres brev datert vedr. høring av melding med forslag til utredningsprogram for Brungfjellet vindkraftverk i Klæbu og Melhus kommuner i Sør-Trøndelag. Innledning TrønderEnergi Kraft AS planlegger å bygge et vindkraftverk bestående av vindturbiner med en nominell effekt på mellom 2 og 5 MW per turbin. Dette vil gi en total installert effekt på om lag 150 MW. Planområdet strekker seg over Brungfjellet, Sandafjellet og Litlfjellet og har et totalareal på rundt 9,7 km2. For tilknytning av vindkraftverket til eksisterende nett er det skissert tre alternativer som innebærer henholdsvis bygging av en 66 kv luftlinje til Klæbu transformatorstasjon, en 132 kv luftlinje til Klæbu transformatorstasjon og en oppgradering av denne, eller tilknytning direkte på eksisterende sentralnettlinje i samarbeid med andre potensielle produksjonsanlegg. Meldingen og forholdet til samiske interesser generelt Det meldte prosjektet innebærer store inngrep i det berørte området, og det vil påvirke både natur- og kulturmiljø i betydelig grad. Planområdet ligger utenfor det som i dag er definert som reindriftsområde. Det utelukker ikke at det likevel kan finnes rein i området, eventuelt spor av tidligere reindrift i området. Selv om det ikke er aktiv reindrift i området i dag, ber Sametinget likevel om at det blir gjort undersøkelser i forhold til vindkraftverkets eventuelle påvirkning på reindrift.

2 På bakgrunn av dette vil vi i det følgende komme med forslag til utredningsprogram for temaet reindrift: Reindriftsnæringens bruk av områdene hvor vindkraftanleggene med tilhørende infrastruktur samt kraftlinjetraseer planlegges skal beskrives. Direkte og indirekte beitetap som følge av vindkraftanlegget og kraftledningen skal vurderes. Det skal også gjøres en vurdering av beitetap hvor det tas hensyn til samlet virkning av inngrep, eksempelvis ved veianlegg, hyttefelt og lignende. Det skal vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området gjennom barrierevirkning, skremsel, støy og økt ferdsel. Det skal gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om vindkraftanlegg/kraftledninger og rein, herunder av om valg av mastetyper/annet utstyr kan ha innvirkning på reindriften. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Framgangsmåte: Utredningen skal gjøres på bakgrunn av eksisterende informasjon om vegetasjon, trekk- og flyttleier, bruksomfang m.v. og eksisterende kunnskap om vindkraftverk/kraftledninger og reindrift, eventuelt supplert med befaringer. Reindriftsnæringen og reindriftsforvaltningen skal kontaktes. Det vises videre til Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Planveilederen begrunner og konkretiserer hensyn som bør og må tas i planleggingen for sikre det samiske naturgrunnlaget. Den ble vedtatt av Sametingets plenum i juni 2010 og vil også være relevant i forbindelse med denne typen konsesjonssaker, jfr. Energiloven 2-1 syvende ledd samt plan- og bygningsloven 5-4 til 5-6. Planveilederen kan lastes ned fra Sametingets hjemmeside et.no -> Dokumenter -> Veiledere og retningslinjer. Både Sametinget og NVE har erfaringer med at enkelte konsekvensutredninger for reindrift ikke aksepteres av reindriften selv. Sametinget vil at det i utredningsprogrammet framkommer at det legges vekt på utreders kompetanse innen reindrift og samiske spørsmål og at det benyttes en KU-metode som anerkjennes av reindriften selv. 3. Meldingen og forholdet til samiske kulturminner spesielt Det bør klart framgå av utredningsprogrammet hvilke metoder som skal brukes i forbindelse med utredningen. Sametinget fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag til konsekvensutredningsprogram for kulturminner og kulturmiljø: Kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø med bevaringsverdi innenfor vindkraftverket og traseene for veger og nettilkobling skal klart og oversiktlig beskrives og vises på kart. Det skal rettes et 2

3 særlig fokus på samiske kulturminner. Kulturminnene skal analyseres og verdien skal vurderes. Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner skal beskrives og vises på kart. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes for både anleggs- og driftsfasen Kulturlandskapet skal beskrives. Det skal redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger, herunder avbøtende tiltak og miljøovervåking. Framgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås. Fylkeskommunen og Sametinget skal kontaktes. For områder eller strekninger hvor gjennomgang av dokumentasjon og kontakten med myndigheter eller lokalkjente viser at potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner er stort, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaringer i felt i barmarksperioden samt intervjuundersøkelser. I utredningsarbeidet er det viktig at utreder benytter seg av en institusjon/konsulent med nødvendig faglig og kulturell kompetanse i samisk kultur og samiske kulturminner. Om en slik kompetanse ikke benyttes, og Sametinget avdekker at utredningsprogrammet ikke er fulgt opp på vesentlige punkter, vil Sametinget nøye vurdere om det er nødvendig å be om tilleggsutredninger før utredningsplikten kan sies å være oppfylt. 3.2 Forholdet til kulturminneloven 9 undersøkelsesplikten Undersøkelsesplikten som følger av 9 i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) må kunne anses som oppfylt før vi kan godkjenne det omsøkte tiltaket. Sametinget er av den oppfatning at undersøkelsesplikten bør oppfylles før konsesjonsvedtaket fattes i konsesjonssaker. Det er kun kulturminnemyndighetene som har en generell hjemmel til å gjennomføre undersøkelser etter kulturminneloven 9. Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) har også hjemmel til å utføre slike undersøkelser, men da kun i tilknytning til konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (jfr. brev fra Riksantikvaren til NIKU av ). Vi gjør her oppmerksom på at tiltakshaver, i dette tilfellet TrønderEnergi Kraft AS, bærer alle kostnadene forbundet med både konsekvensutredningen og oppfyllelse av undersøkelsesplikten, jfr. kml 10. Kulturminneforvaltningen skal være en aktiv part som på et tidlig tidspunkt kommer med tydelige innspill om hva slags kulturminner, kulturmiljø eller landskap som er i et område. Å finne ut hvor det kan bli konflikt og i hvilken grad det vil bli konflikt, vil være til stor hjelp for utbyggere. Når det gjelder de arkeologiske kulturminnene, er det nødvendig å registrere slike kulturminner i tillegg til andre synlige og kjente kulturminner for å få et helhetlig bilde av kulturhistorien i området. På slik bakgrunn kan kulturminneforvaltningen uttale seg til konsesjonssøknader, og både fraråde og akseptere konsesjon. Er det konflikt, kan kulturminneforvaltningen bidra på en aktiv måte for å finne løsninger tidlig i planleggingen. 3

4 Kulturminneloven (kml) 9 sier at i forbindelse med offentlige og større private tiltak skal en undersøke om tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda kulturminner. Dette skal en gjøre så tidlig som mulig i planleggingen. I Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg er utsettelse av undersøkelsesplikten i kml 9 omtalt i kap Selv om vindkraftanlegg nå er unntatt kravet om reguleringsplan (plan- og bygningsloven 1-3) skal dette kapittelet fremdeles legges til grunn for kulturminneforvaltningens behandling av konsesjonssøknader og forholdet til kml 9. Konsesjonssøker kan velge enten å oppfylle kml 9 eller søke om å få utsatt oppfyllelse av kml 9 til etter at konsesjonssøknaden er ferdigbehandlet. Hva som er nødvendig for å oppfylle kml 9, er det fylkeskommunen og Sametinget som avgjør. En søknad om utsatt oppfyllelse av kml 9 er det Riksantikvaren som avgjør, blant annet på grunnlag av en vurdering av potensialet for automatisk freda kulturminner i tiltaksområdet. Fra er det fylkeskommunene og Sametinget som har ansvar for å følge opp om undersøkelsesplikten i kulturminneloven oppfylles før konsesjonsvedtak i vindkraftsaker. Fylkeskommunene og Sametinget må i saker der undersøkelsesplikten ikke er oppfylt, avklare med utbygger om vedkommende ønsker å oppfylle denne plikten, eller om vedkommende ønsker å søke om en utsettelse. En slik søknad stiles til Riksantikvaren, men sendes fylkeskommunen og Sametinget som sender den videre til Riksantikvaren med sin tilråding. Riksantikvaren tar stilling til søknaden og vil enten innvilge den med krav om konsesjonsbestemmelser som omhandler undersøkelsesplikten, eller avslå søknaden om utsatt oppfyllelse av kml 9. Direktoratet vil da normalt gå til innsigelse til konsesjonssøknaden. 3.3 Kulturminnefaglige kommentarer til det planlagte tiltaket Det er pr. dags dato ingen registrerte automatisk fredete samiske kulturminner innenfor området som blir direkte berørt av forslaget til vindkraftverk. Men i nærområdet er det flere stedsnavn som indikerer en tidligere samisk tilstedeværelse i området: Kota, Reinsbekkryan, Reinsbekken, Litjrensfjellet og Rensfjellet. Sametinget anser det derfor å være mulig at det finnes hittil ikke kjente automatisk fredete samiske kulturminner innenfor det planlagte tiltaksområdet. Generelt vil vi si at det i Sør-Trøndelag fylke er høyst varierende hvor mye som er kjent og registrert av samiske kulturminner fra før av. Ved tidligere registreringer er det heller ikke nødvendigvis satt særskilt stort fokus på registrering av samiske kulturminner, dette fordi de ofte har blitt oppfattet som etterreformatoriske, dvs, fra etter 1537 og sånn sett ikke formelt automatisk fredet i tiden før Lov om kulturminner slår imidlertid fast at samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredete. Videre kan den tradisjonelle samiske bruken av området være vanskelig å spore ute i naturen da man ofte har vært svært forsiktig i sin utnyttelse av naturen og landskapet. Samiske kulturminner kan dessuten også være av immateriell karakter. Konklusjonen er at potensialet for nye funn av samiske kulturminner er stort, spesielt på de steder der det ikke er gjort noen inngrep i nyere tid. 4

5 4. Oppsummering Forslaget til vindkraftverk vil innebære store inngrep, og dette vil påvirke natur- og kulturmiljø. Sametinget er ikke i mot en utnyttelse av fornybar, såkalt grønn energi. Men vindkraftutbygging kan samlet generere mye ny infrastruktur på arealer/områder som fra før av er frie for tunge tekniske inngrep og dette kan komme i konflikt med allerede eksisterende samiske næringer, som i sin tur ofte også er arealkrevende. Det kan dessuten føre til ytterligere inngrep i en sårbar natur. Samiske kulturminner er viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie. Derfor ser vi det som viktig at konsekvensene for samiske kulturminner og kulturmiljø blir vurdert nøye i denne utredningsprosessen. Sametinget er av den generelle oppfatning at undersøkelsesplikten bør oppfylles før konsesjonsvedtak treffes i konsesjonssaker. Når det gjelder konsultasjoner om Brungfjellet vindkraftverk, ser ikke Sametinget behov for dette på meldingsstadiet. I henhold til kgl. res. av 1. juli 2005 om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget samt avtale mellom Sametinget og NVE av , ønsker Sametinget likevel å forbeholde seg retten til å gjennomføre konsultasjoner på et senere stadium i prosessen. Heelsegh/Med hil / TY RuneF oor/ raerije/rådgiver AndreasSlangberg fågajodiheaddji/fagleder Kopiija/ Kopi til: Sør-TrøndelagfylkeskommuneEnhet for regionalutvikling 7004 TRONDHEIM TrønderEnergiKraft AS Postboks9481Sluppen 7496 TRONDHEIM 5