Tilleggsutredning til konsesjonssøknad. 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby

Transkript

1 Tilleggsutredning til konsesjonssøknad 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby Utarbeidet av Hafslund Nett september 2009

2 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) legger med dette fram en tilleggsutredning som besvarer spørsmål og nye tema som er kommet fram i forbindelse med høringsuttalelser til søknad om konsesjon for ny 132 kv kraftledning Dyrløkke- Tegneby. Tilleggsutredningen innholder en visualisering av omsøkte trasealternativ ut fra Dyrløkke transformatorstasjon, samt trase langs E6 ved Vestby kirke mot Rødshagen. Hafslund Nett er bedt om å utrede noen trasejusteringer for omsøkt alternativ ved avgrening mot Ås transformatorstasjon i Ås og Frogn kommune, og trase på vestsiden av E6 og Hølen-broene i Vestby kommune. Hafslund Nett utreder også hvilke kamuflerende tiltak som er mulig av kraftledningen for de omsøkte mastetypene konet stålrør- og gittermast, samt liner og armaturer. Det gjøres en systemmessig vurdering for bruk av T-avgrening i regionalnettet, og kostnader forbundet med alternative løsninger for avgreninger mot Vestby og Såner transformatorstasjon. I søknaden om konsesjon er det gitt en begrunnelse for hvorfor Hafslund Nett søker om å bygge ny kraftledning isolert for 132 kv driftsspenning. I tilleggsutredningen er det begrunnet for hvorfor det ikke søkes om overgang til 132 kv driftsspenning på kraftledningen Dyrløkke- Ås. Omsøkte ledningsanlegg berører kommunene: Frogn kommune Ås Kommune Vestby kommune Oslo, september Even Ungersness Nettdirektør Hafslund Nett AS

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 BESKRIVELSE AV LØSNING FORSLAG TIL TRASEJUSTERING OMSØKTE ALTERNATIV NYTT TRASEALTERNATIV E6 VEST ØKONOMISK EVALUERING AV LEDNINGSALTERNATIVENE FORARBEIDER ANALYSER OG UTREDNINGER Vurdering av mastetyper. Gittermaster av stål kontra kone stålrørmaster... Feil! Bokmerke er ikke definert Vurdering av fremtidig spenningsnivå. 50 kv eller 132 kv TRASÉBESKRIVELSE/VISUELL EKSPONERING JORDBRUK OG SKOGBRUK GENERELLE AVBØTENDE TILTAK....7 Vedlegg: 1. Oversiktskart, 1:10 000: Trasekart Dyrløkke-Tegneby. Kartblad 1 Trasekart Dyrløkke-Tegneby. Kartblad 2 Trasekart Dyrløkke-Tegneby. Kartblad 3 Trasekart Dyrløkke-Tegneby. Kartblad 4 2. Visualisering av omsøkt trase ved Dyrløkke transformatorstasjon, og fra Vestby kirke mot Rødshagen. Side 0

4 1.0 BESKRIVELSE AV LØSNING Det er søkt om konsesjon for å bygge og drifte en ny 132 kv dobbelkurs linje mellom Dyrløkke, Vestby, Såner og Tegneby transformatorstasjoner. I konsesjonssøknaden er det beskrevet 2(3) alternativer; Alt 1, Alt 2 (2A og 2B) der eneste avvik mellom alternativene er valg av trasé. For strekningen Dyrløkke avgrening Ås, er det søkt om en 3 (4) kurs mast for å ivareta dagens framføring av 50 kv ledningen Dyrløkke Ås. 1.1 Forslag til trasejustering omsøkte alternativ. I høringsuttalelse fra grunneier ved Hauer Gård og Gartneri er det fremsatt forslag om trasejustering fra første mast ved Dyrløkke transformatorstasjon til mast øst for Klommesteinveien på 50 kv avgreningen mot Ås transformatorstasjon. Se vedlagte kart merket med utredet trase. Innspill fra Hauer Gård og Gartneri er i utredningen til forprosjektet vurdert nøye, men Hafslund Nett ser ikke at innspillet ivaretar framføring av inntil 4 ledningskurser slik det er søkt konsesjon på. Ut fra Dyrløkke transformatorstasjon og fram til avgreningen mot Ås, planlegges det å føre 2 ledningskurser med 132 kv driftspenning videre til Tegneby, samt 1 kurs (dagens løsning) med 50 kv driftsspenning til Ås transformatorstasjon. Ved ytterligere lastøkning i Ås, vil kraftledningen utvides med ytterligere en 50 kv kurs. Kraftledningen vil fremføres på stålmaster, forberedt for denne utvidelsen. Dagens kraftledning følger et naturlig rettlinjet søkk i terrenget. Det er ut fra en helhetsvurdering søkt konsesjon for ny trasé som mest mulig følger eksisterende trasé. Dagens tinglyste rettighetsbelte er 21 meter, det vil si 10,5 meter ut til hver side av ledningens senterlinje. For framføring av inntil 4 ledningskurser er det nødvendig å utvide rettighetsbeltet for å etterkomme forskriftsmessig avstand mellom strømførende ledninger, faste installasjoner samt vegetasjon. Hafslund Nett har registrert at Hauer Gård ønsker å utvide gartnerianlegget med et veksthus til, som strekker seg inn i dagens rettighetsbelte. Hafslund Nett bemerker til høringsuttalelsen at planene for utvidelse på Hauer Gård, dagens rettighetsbelte for 50 kv kraftledning og omsøkte 132 (50) kv kraftledning kommer i konflikt. For at graden av konflikt med dagens situasjon på Hauer Gård og Gartneri skal begrenses, kan omsøkte trase justeres slik at utvidelsen av rettighetsbeltet (min. 7 meter) hovedsakelig gjøres østover i dette området. 1.2 Nytt trasealternativ E6 vest Hafslund Nett utreder med innspill i innkomne høringsuttalelser, to traseer som alternativ til omsøkte traseer i konsesjonssøknaden. Alternativene er merket 2C og 2D på vedlagt kart. Traséalternativ 2C følger vestsiden av E6 fra Nordre Tømt, langs anleggsvei benyttet under motorveiutbyggingen, videre over Kjennsmyr og følger vestsiden av en distribusjonsnettledning fram til eksisterende ledningstrase ved Gjølstad ved Hølen-broene. Videre følger trasealternativ 2C dagens 50 kv trase helt fram til Statnetts ledninger over Stavengåsen, før alternativet vinkler inn i traséalternativ 1. Rettighetsbeltet til begge kraftledningseierne utnyttes til fordel for en samlet framføring. Traséalternativ 2D tar samme utgangspunkt som trasealternativ 2C ved Nordre Tømt og følger vestsiden av E6 sørover, før traséen krysser motorveien og jernbanen ca. 320 meter nord for gårdene Håkonsbråten og Nordre Karder. Traséalternativ 2D følger så omsøkt trase inn til Tegneby. Fordelen med traséalternativ 2C er at det etterkommer ønsket om flytting av traséen fra grunneier 75/1, 73/4 og 143/5, og skjermer bebyggelsen øst for bruene i Hølen for visuell eksponering mot ny kraftledning. Graden av nærføring til bolighus, og type landbruk- og utmarksområde traséen berører er tilsvarende som traséalternativ 1 øst for E6. Traséalternativ 2C berører to nye eiendommer (152/2 og 152/3), og gir et større uttak av skog enn omsøkte trasé. Traséalternativ 2D presenteres som et utredet alternativ. Traséalternativet omsøkes ikke da det gir en kryssing av motorvei og jernbane på et punkt i terrenget som er veldig visuelt framtreden. Lengden på kryssingen blir også meter lengre enn ved en kryssing rett før gården Rødshagen. Nye trasealternativ fra Rødshagen mot Hølen endrer ikke omsøkt systemløsning som er presentert i konsesjonssøknaden. Hafslund Nett opprettholder omsøkt løsning med framføring av 3 (4) ledningskurser fra Side 1

5 Dyrløkke til avgrening Ås, og dobbelkurs kraftledning videre fra avgrening Ås til Vestby, Såner og Tegneby transformatorstasjoner. Figur 1 viser en skjematisk oversikt tilsvarende den som ble presentert i konsesjonssøknaden. Se vedlegg 1 for kart over omsøkte traséer. Fig. 1 Oversikt omsøkte løsning mellom Dyrløkke og Tegneby. Total trasélengde varierer ut fra lengden på ny trasé og muligheten til å gjenbruke eksisterende kraftledningstrase. Se tab. 1 for en samlet oversikt over hva de forskjellige løsningene medfører. Tab. 1 Oversikt omsøkte 132 kv traséer fra Dyrløkke til Tegneby Ny ledning i Eks. ledning eks. trase beholdes Lengde ny luftledning/trase Total lengde Alternativ 1 10,67 7,86 0,67 19,20 Alternativ 2A 11,70 7,53 0,67 19,90 Alternativ 2B 12,10 6,95 0,67 19,73 Alternativ 2C 11,15 8,23 0,67 20,05 Hafslund Nett opprettholder omsøkte traseløsning på strekningen Dyrløkke-avgrening Ås som beskrevet i konsesjonssøknaden. I tabell 2 oppsummeres omsøkt løsning, som ivaretar dagens og framtidig ledningskurs mot Ås. Tab. 2 Oversikt omsøkte 47 kv traséer fra Dyrløkke til Ås Lengde ny luftledning/trase Ny ledning i eks. trase Eks. ledning beholdes Total lengde Alternativ I 1,06 0 5,03 6,09 Side 2

6 Alternativ II 0 2,50 2,99 5, Økonomisk evaluering av ledningsalternativene. I forbindelse med planlegging av ny ledninger er det foretatt en evaluering av alle økonomiske forhold som har betydning for valg av alternativer, herunder: Anleggskostnader: Driftskostnader: Tapskostnader: Budsjettpris uten at detaljprosjekt foreligger. Det antas at nøyaktigheten er innenfor +/- 15 %. For nye anlegg er driftskostnadene satt til 1,5 % av anleggskostnaden pr. år. Tapskostnader er satt lik for alle alternativ, da total overføringslengde varierer relativt lite avhengig av traséløsning. Avbruddskostnader: Avbruddskostnader er satt like for alle alternativ Kapitalisering: Stasjonskostnader: 6,0 % real rente ref. kalkulasjonsrente revidert nasjonalbudsjett 2008 (middels risikoprosjekter) og 30 års analysetid. Kostnader med å utvide Dyrløkke og Tegneby med henholdsvis 2 og 1 bryterfelt er antatt å være lik for alle alternativ, og dermed holdt utenfor i evalueringen. Tab.3 Differanse i totale kostnader for vurderte løsninger mellom Dyrløkke og avgrening til Ås. (Nåverdi) Alt I Alt II Investeringer 4,89 6,80 Drift/vedlikehold 0,79 1,11 Sanering av eks. ledning 0,17 0,46 Kostnader for utvidelse av rettighetsbelte 0,03 0,17 Prosjektering, adm, oppfølging i byggetid ca. 5 % 0,24 0,34 Sum Totalkostnader Differanse i forhold til Alt I 6,12 mill kr 8,88 mill kr + 2,76 mill kr. Omsøkt alternativ I er da ca. 2,8 mill kr rimeligere enn Alt II. Tab.4 Differanse i totale kostnader for vurderte traséløsninger mellom Avgrening til Ås og Tegneby. (Nåverdi) Alt 1 Alt 2A Alt 2B Alt 2C Investeringer 48,20 48,46 48,01 49,11 Drift/vedlikehold 7,87 7,81 7,77 7,85 Sanering av eks. ledning 2,00 2,00 2,00 2,00 Kostnader for utvidelse av rettighetsbelte 0,64 0,62 0,59 0,64 Prosjektering, adm, oppfølging i byggetid ca. 5 % 2,42 2,40 2,39 2,42 Sum Totalkostnader Differanse i forhold til Alt 1 61,13 mill kr + 0,37 mill kr 61,29 mill kr + 0,53 mill kr 60,76 62,02 + 1,26 mill kr Omsøkt alternativ 2B er hhv. ca. 0,37 mill kr, 0,53 mill kr og 1,26 mill kr rimeligere enn øvrige alternative traseer. Rimeligste løsning for ny forsterket dobbeltlinje mellom Dyrløkke og Tegneby fremkommer da ved å bygge etter Alt I og Alt 2B. Totale kostnader blir da ca. 66,8 mill kr. (eks. renter i byggetid). Med bakgrunn i ovenstående økonomiske vurderinger, samt det faktum at HN i stor grad ønsker å samordne øvrig infrastruktur (E6 og jernbane) i Vestby, omsøkes derfor Alt I og Alt 2 primært. Sekundært omsøkes Alt I og Alt 1. Differansen mellom Alt 2A, 2B og 2C er veldig liten, og HN ser dermed ikke behovet for å prioritere innbyrdes mellom disse alternativene. HN ser dermed for seg følgende prioriteringsliste: Side 3

7 1. Alt I + Alt 2 (2A, 2B, 2C): Omsøkes primært 2. Alt I + Alt 1: Omsøkes sekundært. Alle andre løsninger eller kombinasjoner omsøkes som alternative løsninger, men prioriteres ikke. 2.0 VURDERINGER 2.1 Systemmessig innføring til Vestby og Såner transformatorstasjon 2.2 Vurdering av framtidig spenningsnivå Dyrløkke - Ås. I forarbeidet med konsesjonssøknaden har Hafslund Nett vurdert valg av spenningsnivå for omsøkte kraftledning. Dagens transformatorstasjon og kraftledninger i Follo området er bygget og isolert for 50 kv. På sikt vil en 132 kv løsning tvinge seg frem, men det kan ta opp til 30 år før dette blir aktuelt. I dette ligger det inne at det vil påløpe betydelige kostnader for å bygge opp en 132 kv regionalnettstruktur i området. Det ble vurdert forskjellige løsninger for en fremtidig 132 kv løsning på Dyrløkke-Tegneby: Statnetts ønske om at Hafslund Nett bygger kraftledningen isolert for 132 kv Omsøkte masteløsninger, forutsatt normalt vedlikehold, vil ha en teknisk levetid på ca. 90 år. Marginal kostnadsdifferanse å isolere for 132 kv framfor 50 kv (isolatorer) Risiko for fremtidige byggekostnader, rente, etc. Fremtidige utkoblingskostnader. Rettigheter i fremtiden. På grunnlag av ovenstående, velger HN å omsøke en løsning som forutsetter følgende: 1. Mastene bygges med de nødvendige isolasjonsavstander for 132/145 kv. (Høyde, faseavstand etc.) Mastene utstyres med isolatorer for 132 kv. 2. Masterekken drives inntil videre på 50(47) kv systemspenning. 2.3 Vurdering av mastetyper 3. TRASÉBESKRIVELSE/VISUELL EKSPONERING Ny 132 kv ledning mellom Dyrløkke og Tegneby transformatorstasjon omsøkes som en luftledning. Det omsøkes 2 alternative traséer: Alt 1 og Alt 2 (A og B) og to alternative masteløsninger. Hovedsakelig søkes det om ombygging i eksisterende trasé, men på enkelte sterkninger/seksjoner er det omsøkt helt nye traséer. Slik HN vurderer det, vil størstedelen av den negative visuelle effekten være koblet opp mot de nye traséene som er omsøkt. Imidlertid fører denne omleggingen også til sanering av eksisterende ledning, noe som HN vurderer som positiv. Størstedelen av traséen mellom Dyrløkke og Tegneby føres i åpne landskap, enten over dyrka mark eller langs E6/jernbanen. På disse åpne strekningene er ledningen omsøkt som en dobbeltkurs av kone stålrør. Muligens vil allmennheten oppfatte en overgang fra dagens H-master med trestolper til en dobbeltkurs stålmast, som negativt (se fig. 7 for sammenligning), mye pga. økt høyde. HN oppfatter likevel en løsning med kone stålrørmaster som et bedre alternativ enn vanlige gittermaster i stål, spesielt i områder med åpne landskap. I skogkledde områder, der kraftledningen vil bli godt skjult, vil ledningen bli bygget som gittermaster/fagverksmaster av stål. Proporsjonene i fig. 7 står noenlunde i forhold til hverandre, men vil variere avhengig av topografi, og størrelsen på vinkelpunktene i linjen. (Store vinkelpunkter i linjen fordrer større og mer solide master). Side 4

8 Den største fordelen med en slik ny mast er at man kan ha betydelig lengre spenn mellom hver mast i forhold til dagens løsing. Således medfører mastetypen mindre fysisk arealbeslag, og man har mye bedre muligheter til å prøve å unngå å sette master i dyrka mark. Traséen fra Dyrløkke til Avgrening mot Ås er lik for Alt 1 og 2, og medfører en overgang fra dagens dobbeltkurs gittermast i stål til ett av følgende alternativer (se fig.8): Alt I: En 4 kurset stålmast av kone stålrør. alternativt Alt II: Ny dobbelt kurs stålmast i ny trase av kone stålrør. Fig. 8. Eks. 50 kv ledning til venstre. En kurs til Ås og en kurs til Dyrløkke. Primært omsøkt løsning til høyre (Alt I); 50 kv til Ås og 132 kv til Tegneby. Sekundært omsøkt løsning i midten (Alt II); 132 kv til Tegneby. 50 kv Dyrløkke-Hogsmørk ikke vist i oversikten. Proporsjonene i fig. 8 står noenlunde i forhold til hverandre, men vil variere avhengig av topografi, og størrelsen på vinkelpunktene i linjen. (Store vinkelpunkter i linjen fordrer større og mer solide master). Den største fordelen med en slik ny mast er at man kan ha noe lengre spenn mellom hver mast i forhold til dagens løsning. Fig. 9. Bilde tatt fra området til gartneri Hauer mot Dyrløkke. Bildet viser dagens dobbeltkurs mellom Dyrløkke og Avgrening Tegneby. Masterekken er omsøkt erstattet til en av mastetypene i fig. 8. Side 5

9 Når det gjelder trasevalg og visuell eksponering så er det HN sin oppfatning at den største visuelle virkningen oppstår ved kryssing av de åpne områdene med dyrka mark. Dette gjelder i stor grad på nevnte strekninger: Dyrløkke-Gjekstad (Alt 1 og Alt 2) Kleiver-Rødshagen (Kun Alt 2) Søndre Ek Tegneby (Alt 1 og Alt 2) På strekningen Kleiver-Rødhagen (kun for Alt 2), vil masterekken bli ført ned mot E6 og allerede eksisterende infrastruktur. HN ser det som positivt at man samordner de tekniske inngrepene, og dermed vil den visuelle virkningen reduseres noe. Se fig. 10 for mulig trase langs Revhaug mot gården på Rød. Fig. 10. Bilde tatt fra området øst for Revhaug Gård v/rundkjøringen i Vestby i retning mot Dyrløkke. Bildet viser det åpne landskapet på vestsiden av E6. Rød strek markere mulig ny trasé. I stor grad er det umulig å unngå åpne landskap og dyrka mark mellom Dyrløkke og Tegneby. Imidlertid skiller alternativ 1 seg noe ut i forhold til Alt 2A og 2B, når det gjelder omfang av dyrka mark. På strekningen Gjekstad til Nordre Tømt føres ledningen i stor grad i skogkledde områder, og således vil kraftledningen bli mye mindre eksponert. 3.6 Jordbruk og skogbruk De omsøkte traséene er i konflikt med jordbruk i flere områder: Områdene mellom Dyrløkke og Kleiver Områder langs E6 mellom Prestegården og Rødshagen. Kryssing av gårdsbruk ved Nordre Tømt. Delvis kryssing av enkelte jordbruksområder mellom Glemme og Gjølstad Gårdsområder fra Søndre Ek til Tegneby I stor grad er dette jordbruksområder som i dag allerede er belastet med kraftledning. Det er kun områdene mellom Prestegården og Rødshagen, samt områder rundt Nordre Tømt og Glemme som er nye jordbruksområder som blir belastet med kraftledninger. Side 6

10 Så lang som teknisk mulig vil HN søke å plassere master i randsonen mellom dyrka mark og skog, samt langs tilkomstveier i området. Eventuelle arealbeslag i dyrka mark vil således begrense seg til mastepunktene. Kraftledningene vil gi noen driftsulemper dersom det utøves skogbruk, da det må tas hensyn til linene og stolpene ved hogst av trær samt under transport av trær. For Alt 1 vil traséen bli ført gjennom skogsareal (mellom Pepperstad og Nordre Tømt), som har variert kvalitet og potensial som drivverdig skogbruk. Imidlertid er HN kjent med at det drives noe skogbruk i dette området. Det er også registrert enkelte plantefelter på den samme strekningen. En ny linje i dette området krever sannsynligvis et ryddebelte på inntil 40 meter. 3.9 Generelle avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak for å redusere inntreden av kraftledning i nye traseer, vil det kun være aktuelt med mindre trasejusteringer dersom konsesjonsmyndighetene eller andre myndigheter finner det riktig. Andre avbøtende tiltak som kan bli aktuelle er: Fugleavvisere. Dersom det skulle bli påvist trekkeruter for fugl eller at ledningen på en eller annen måte er en fare for truede fuglearter ("rødlistearter"), kan ledningene i enkelte spenn utstyres med fugleavvisere, som reduserer kollisjonsfaren. Imidlertid gir fugleavvisere et mer uryddig visuelt inntrykk, og bør derfor ikke nyttes unødig. Fargesetting av master. For å unngå "blikkfang" i mastene, kan stålmaster, ståltraverser og stålbeslag lakkeres i en mørk farge. Tiltaket er spesielt kostbart for denne type master, og bør således kun benyttes på kortere strekk. Kone rørstolper kan ikke pulverlakkeres, da mastene er for store og tunge. De må derfor våtlakkeres manuelt. Fagverksmaster kan pulverlakkeres, men dette krever mye arbeid med å dekke til endene på stavene før de pulverlakkeres. (Fordi masten må være elektrisk ledende fra topp til bunn, og lakk mellom to staver vil være isolerende.). Anslagsvis vil et slikt tiltak medføre en ekstra kostnad pr. mast på ca. NOK Dvs. en økning på ca. 6-8 % pr. km. Isolatortypene vil i utgangspunktet være hengeisolatorer av herdet glass. Alternativt kan man på noen strekninger nytte komposittisolatorer som er mørke og ikke er så framtredende. Fargesetting av liner. Med en tilleggskostnad på ca. 20 %, kan linene leveres med et belegg som har mørk overflate. Alternativt kan de leveres med matt overflate som gir mindre lysreflekser. Dersom dette skal vurderes nyttet på disse ledningene, vil sannsynligvis mørk overflate gi den beste virkningen i lavlandet, mens matting uten fargetilsetning gir best virkning i fjellområder. Matting er noe rimeligere enn fargesetting. Konklusjon: Fargesetting av master og liner er tiltak som gir relativt liten effekt i blikkfang sett mot kostnaden den utløser i prosjektet. Farging og matting reduserer den teknisk tilstanden til stål. Skogskjøtsel. Rydding av skogsgater kan innskrenkes til et minimum der linene kommer så høyt at de kommer over tretoppene med tilstrekkelig klaring. I så fall kan forliner trekkes ut med helikopter og linemontasjen kan skje ved såkalt "fristrekk". Barskog kvistes og drives ut der dette er økonomisk forsvarlig. Avbøtende tiltak omsøkt trase. Side 7