FAGRAPPORT (TILEGGSUTREDNING):

Transkript

1 FAGRAPPORT (TILEGGSUTREDNING): Samordnet nett, vindkraftverk NordFosen. Alternativ trase fra Innvordfjellet via Sitter INNHOLD: Vurdering av alternativ 132 kv trase fra Innvordfjellet via Sitter Mulig løsning mot Lauvsnes Kostnadsvurdering og sammenligning av aktuelle traséløsninger Magnetfelt og nærføring Oppdragsgiver: Zephyr AS v/ask Rådgivning Dato: Rev. 18. Juni Navn: Tlf: Prosjektansvarlig Kjetil Andersen Rapport utført av Kjetil Andersen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING FORUTSETNINGER ØKONOMISK FORUTSETNINGER BEFARING OG UNDERLAG UNDERLAG, INNVORDFJELLET VINDKRAFTVERK NETTLØSNING INNVORDFJELLET TRASELØSNING 3, 132 KV LEDNING VIA SITTER Alternativ plassering av trafostasjon i vindpark INNFØRING MOT LAUVSNES ALTERNATIV TRASÉ MOT LAUVSNES SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING SAMMENLIGNING AV LØSNINGER INNVORDFJELLETBRATLI VURDERING AV Å OPPRETTHOLDE LAUVSNES SOM NTE SITT FREMTIDIGE TRANSFORMERINGSPUNKT MAGNETFELT OG NÆRFØRING TRASE VIA SITTER (ALT 3) SEKSJON KNOTTVATNETLAUVSNES (ALTERNATIVT VED INNFØRING MOT LAUVSNES)...12 Side 1

3 1.0 INNLEDNING Ifm felles nettløsning for Vindkraftverk på Nordfosen er det allerede utredet 2 ulike nettløsninger for ny 132 kv løsning for Innvordfjellet vindkraftverk og sørover mot Bratli. En østlig trase og en vestlig trase: Alt. 1, østlig trase. Korteste løsning mot Bratli. Føres sørover fra Innvordfjellet på østsiden av Sitterkleiva og Finnmortenåsen. Føres i dalsøkket vest for Storvatnet og videre sørover mot Engesdalen og Granheia. Alt 2, vestlig trasé. Føres sørover mot Bratli på vestsiden av Sitterkleiva og Hemingslettfjellet. Kraftledningen føres vest for Store Skjeldelangvatnet og kommer inn i Engesdalen mellom Løysmundiklumpen og Gårdsetervatnet. Alt 2 er utredet i 2 ulike løsninger: Alt 2A, som føres øst for Knottvatnet, og Alt 2B som føres vest for Knottvatnet. Etter innspill fra berørte grunneiere er det i denne tileggsrapport vurdert muligheten for å føre 132 kv ledningen fra Innvordfjellet, vestover og ned Brennaskardet, videre sørover mot Sitter, i bakkant av gård på Fjellheim og frem til trase (2B) ved Hestmarktjønna. En mulig traseløsning via Sitter er også presentert for NTE, og de stadfester at dersom grunneierne virkelig ønsker en slik trase, så bør den utredes på nivå med de to andre. Dog forutsetter også NTE at det samtidig vurderes at 132 kv ledningen føres innom Lauvsnes trafostasjon, med ny 132/22 kv trafo der. Alt 1 og 2 har tidligere forutsatt at NTE flytter transformeringspunktet fra Lauvsnes (66/22 kv) til Innvordfjellet (132/22 kv), dette for å kunne sanere eks. 66 kv ledning LauvsnesBratli. Nå som traséen gradvis nærmer seg Lauvsnes, så ønsker NTE også en vurdering av å beholde Lauvsnes som transformeringspunkt, men som 132/22 kv i stedet for 66/22 kv, uten at dette endrer på forutsetningen av å sanere eks. 66 kv ledning LauvsnesBratli. Tileggsutredningen i denne rapport tar dermed for seg følgende: 1. Teknisk/økonomisk vurdering av trasealternativ 3 fra Innvordfjellet. (Trase via Sitter). Økonomisk sammenligning med Alt 1 og Teknisk økonomisk vurdering av å opprettholde Lauvsnes som sekundærstasjon, i stedet for å plassere ny 132/22 kv trafo i Innvordfjellet vindpark. 3. Konklusjon/anbefaling. 4. Vurdering av Alt 3 som traseløsning og mulige konflikter. (Magnetfelt, nærføring mm) Side 2

4 2.0 FORUTSETNINGER 2.1 Økonomisk forutsetninger I denne rapport er det lagt til grunn følgende økonomiske forutsetninger: Kalkulasjonsrente: 4,5 % Analysetid: 30 år. Systempris/tapspris: 0,35 kr/kwh Driftskostnader: 1 % av investering pr. år, kapitalisert ca 16,3 % Brukstid mhp tap: Ca timer. Prisnivå: År 2010 Kostnadsoverslag: Budsjettpriser. Usikkerhet +/ 20 % 2.2 Befaring og underlag Som grunnlag til denne fagrapport er det avholdt trasebefaring på Sitter/Sittermoen torsdag Befaring var avholdt sammen med Olav Bjørkås, en av de berørte grunneierne på trasealternativ 1 og 2. Videre er en skisseløsning for en trase via Sitter/Sittermoen presentert for NTE, der NTE stadfester at de ønsker traséen utredet. For øvrig henvises det til fagrapport av 2.Oktober 2009 Felles nettløsning redusert effekt Nordfosen/Namdalseid. 2.3 Underlag, Innvordfjellet Vindkraftverk Tabell 1. Oversikt over årsmiddelproduksjon Innvordfjellet vindkraftverk Navn Installert ytelse Årlig middelproduksjon Innvordfjellet Inntil 115 MW Ca. 345 GWh Side 3

5 3.0 NETTLØSNING INNVORDFJELLET 3.1 Traseløsning 3, 132 kv ledning via Sitter. Det er vurdert en 3. traseløsning for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk. Traseen skiller seg hovedsakelig fra Alt. 1 og 2, ved at den i de første 56 km føres mye lenger vest og ligger dermed en del lavere i terrenget. Konsekvensen blir at ledningen blir ført ned mot bebodde områder, og vil dermed også berøre kulturlandskapet på Sitter. Dette gir noen utfordringer til en mulig traséløsning, og det er dermed konkludert med at en slik løsing også forutsetter en 132 kv jordkabel (400 mm² Al) langs Sitter/Sittermoen Se fig. 1 for Alt. 3. Fig. 1 Ny 132 kv ledning Innvordfjellet Sitter Fjellheim Hestmarktjønna. Alt. 3 Trasebeskrivelse: Fra transformatorstasjonen i Innvordfjellet føres 132 kv ledningen vestover, på sørsiden av Botnvatnet og videre inn mot Brennaskardet. Herfra føres 132 kv ledningen ned mot Sitter. Ledningen avsluttes i en kabelendemast ca.7580 m nord for gårdsbruk på Brenna. Fra Brenna føres forbindelsen som jordkabel forbi Sitter/Sittermoen og frem til frem campingplass på Sitter. (se fig. 2 for oversikt over 132 kv jordkabeltrase Sitter/Sittermoen). Jordkabelen blir ca. 1,25 km lang. Sør for Campingplass på Sitter (i dalsøkket sør for Campingplassen) føres kabelen over i en luftledning igjen, og føres sørover mot Knotten og Fjellheim. Ledningen vil ligge i bakkant av gård på Fjellheim. Fra Fjellheim gård føres ledningen vest for Gråfjellet og opp mot Hestmarktjønna. Herfra følger den samme trase som Alt 2B sørover mot Bratli. Se fig. 3 for bilde over en typisk 132 kv kabelendemast. Side 4

6 132 kv kabelendemast 132 kv jordkabel 132 kv kabelendemast Fig kv jordkabel Sitter. Rød stiplet strek. Traselengde ca km. (Svart strek = 132 kv luftledning) Fig. 3 Eksempel på overgang 132 kv luftledning132 kv jordkabel.(kabelendemaster) Side 5

7 3.1.1 Alternativ plassering av trafostasjon i vindpark Ifm en mulig traseløsning Alt 3 via Sitter er det også vurdert en alternativ plassering av trafostasjonen i Innvordfjellet vindkraftverk. For å unngå en noe lang 132 kv ledning ned til Sitter kan det derfor være aktuelt å flytte trafostasjonen noe vestover. (se fig. 4) I den anledning kan området nordøst for vindturbin nr. 17 være aktuelt for en trafostasjon. En slik løsning vil medføre ca. 1,5 km kortere 132 kv ledning ned til Sitter. Trafoplasseringen er kun aktuelt ifm en eventuell omsøkt 132 kv trase via Sitter (Alt 3). Alternativ plassering av trafostasjon Fig. 4 Alternativ plassering av trafostasjon i Innvordfjellet vindkraftverk. 3.2 Innføring mot Lauvsnes. Som et tilegg til å føre 132 kv ledning sørover mot Bratli, er det også vurdert å sløyfe ledningen innom Lauvsnes, for deretter å føre ledningen videre sørover mot Bratli. Løsningen forandrer ikke på det faktum at en ny 132 kv ledning fra Innvordfjellet vil erstatte dagens 66 kv ledning LauvsnesBratli. Dog er det forskjeller i hvor NTE skal ha sitt fremtidige transformeringspunkt (132/22 kv) for allmenn forsyning i Lauvsnes området. Hittil har det vært forutsatt for alle alternativ at NTE flytter transformeringspunktet sitt fra Lauvsnes til Innvordfjellet, men nå som traseen (alt 2B og 3) begynner å komme relativt nært Lauvsnes, er det et ønske fra NTE at man også vurderer å opprettholde transformeringspunktet på Lauvsnes, men at det endres fra 66/22 kv til 132/22 kv. Konsekvensen blir at det også må utredes en løsning for å føre 132 kv ledning fra Innvordfjellet inn mot Lauvsnes. Dette er kun vurdert som aktuelt for trasealternativ 2B og 3. Alt 1 og alt 2A vurderes til å ligge for langt unna Lauvsnes, og det forutsettes derfor at NTE har egen 132/22 kv trafo på Innvordfjellet for disse alternativ. Side 6

8 Lauvsnes ligger trangt plassert i dag innimellom boligfelt. Dette i kombinasjon med eks. 22 kv ledninger som føres ut fra Lauvsnes (3 stk), samt mulig konflikt med ny planlagt fylkesveg, gjør at det er noe trangt å komme inn østfra med en ny 132 kv ledning. Etter en helhetsvurdering foreslås det derfor å komme inn til Lauvsnes sydfra, med en dobbeltkurs stålmast. Dette for å sløyfe Innvordfjellet inn innom Lauvsnes før man går videre (på samme masterekke) til Bratli. Det legges til grunn eksisterende 66 kv trase for ny linjeføring, men stålmasterekken flyttes noe høyer opp og lengre vekk fra hytter rundt Lauvsnesvatnet/Storvatnet. Trasebeskrivelse: På Vestsiden av Knottvatnet settes opp en forankringsmast i stål. Fra dette punktet bygger man dobbeltkurs stålmast vestover mot Lauvsnes (Ett trådsett i hver retning). I avgreiningspunktet vest for Knottvatnet arrangerer man ledningene slik at ledning nord fra (Alt 2B og 3) kan sløyfes innom på stålmasterekken/forankringsmasten og videre mot Lauvsnes. Videre vil trådsettet som føres tilbake (på samme masterekke) fra Lauvsnes føres innom det samme punktet og loopes inn på 132 kv ledning sørover mot Bratli (Hmaster av tre). Stålmastene føres på nordsiden av Lauvsnesvatnet/Storvatnet, men vil ligge noe lenger nord enn dagens eks. 66 kv ledning. (se fig. 5). Avstanden til eks. hytter vil dermed øke noe. Kartforklaring til fig. 4. Fig. 5 Innføring mot Lauvsnes. Grønn strek = eks. 66 kv ledning LauvsnesBratl rives/fjernes 132 kv ledning. Hmast, trestolper. InnvordfjelletBratli 132 kv stålmast, dobbeltkurs Trase KnottvatnetLauvsnes Side 7

9 3.3 Alternativ trasé mot Lauvsnes Som et alternativ til å føre 132 kv ledningen inn til Lauvsnes sydfra, er det også vurdert en løsning der man kommer inn østfra, fra Knottbukta. Se fig. 6 Eks. 22 kv Fig. 6 Innføring mot Lauvsnes Østfra Knottbukta. (Rød strek = vurdert 132 kv traseløsning) Løsningen er vurdert og forkastet som en aktuell systemløsning av følgende årsaker: 132 kv fjordspenn 1. Konflikter med ny Fylkesveg til Sitter via Lauvsnes. (Bl.a. ny planlagt bro over Knottbukta) 2. Visuelt dårlig løsning med både 22 kv fjordspenn, 132 kv fjordspenn og bro over knottbukta. 3. Trangt inn mot Lauvsnes fra Øst. Nærføring med skytebane og boligfelt. Kan også komme i konflikt med ny Fylkesveg. 4. Problemer med hyttefelt på Knotten (hyttefelt med 6 hytter, 3 er bygget, 1 under oppføring). Vil sannsynligvis lage mye bråk. 5. Hytter i området Vollan vil sikkert ha mot forestillinger mot et nytt 132 kv fjordpenn Knottbukta. 6. Områder øst for Lauvsnes kan muligens på lengre sikt være aktuell for boligfortetting? 7. En innføring østfra medfører også behov for å føre en 132 kv leding sørover fra Lauvsnes (langs eks. trase). Løsning med dobbeltkurs inn til Lauvsnes sydfra gir dermed mindre arealbeslag. 4.0 SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING 4.1 Sammenligning av løsninger InnvordfjelletBratli Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av de 3(5) aktuelle nettløsningen fra Innvordfjellet mot Bratli uten å gå innom Lauvsnes. For enkelt skyld forutsettes det for alle alternativ at NTE etablerer ny 132/22 kv trafo på Innvordfjellet. Således regnes det kun på kostnadsforskjeller mellom de ulike alternativ. Kostnader som er like holdes utenom. (For komplett kostnadsvurdering jmf. Fagrapport av 2.Oktober 2009 Felles nettløsning redusert effekt Nordfosen/Namdalseid.) Traseløsning Alt. 1 er korteste og rimeligste løsning mot Bratli og holdes dermed som referanse. Det tas utgangspunkt i traseene som vist på fig. 7 For øvrig er det også inkludert en løsning Alt 3B (som kun er en variant av Alt 3 via Sitter). Løsningen er identisk med Alt 3, dog er trafostasjonen i Innvordfjellet vindkraftverk flyttet noe vestover (jmf kap ). Side 8

10 Fig. 7 Oversikt over systemløsninger (Alt 1,2 og 3) fra Innvordfjellet uten å gå innom Lauvsnes. Side 9

11 Tabell 1. Forskjell i traselengder Seksjon Alt 1 [km] Alt 2A [km] Alt 2B [km] Alt 3 [km] Alt 3b [km] 132 kv luftledning + 2,35 + 2,79 + 2,91 +1, kv jordkabel + 1,24 + 1,24 SUM differanse i forhold til Alt 1 + 2,35 + 2,79 + 4,15 + 2,66 Tabell 2. Forskjell i overføringstap i 132 kv ledning fra Innvordfjellet Seksjon Alt 1 Alt 2A Alt 2B Alt 3 Alt 3B SUM kw kw kw kw Tabell 3. Kostnadsoverslag, differanser Byggekostnader: Alt 1 Alt 2A Alt 2B Alt 3 Alt 3B (* kv luftledning, komplett kv jordkabel Sitter, komplett SUM BYGGEKOSTNADER Planlegging/adm (ca. 10 % av byggekostnad) Kapitaliserte driftskostnader (1% p. år) Kapitaliserte tapskostnader SUM (*Kommentar. Alt 3B er egentlig ikke 100 % sammenlignbar med Alt 1, 2A og 2B og 3, da plasseringen av trafostasjonen i Alt 3B ikke er lik som for de andre. Stasjonen er for denne løsning flyttet ca. 1,41,5 km vestover i vindparken. Kun under forutsetning av at flyttingen ikke medfører økte kostnader for bygging av trafostasjonen samt at totalkostnader for 22 kv intern nett blir den samme, kan man likevel gjøre en sammenligning. Konklusjon: I forhold til en østlig traséløsning (alternativ 1) vil Alt 2A, 2B og 3 være ca. 4,28 mill kr, ca. 5,08 mill kr og ca. 12,77 mill kr dyrere. Det er dermed entydig at en løsning med en ny 132 kv ledning via Sitter vil bli meget kostbar i forhold til å gå sør/sørøst mot Bratli. Dersom løsning Alt 3 via Sitter er aktuell å omsøke, bør man da heller legge til grunn alternativ 3B. En flytting av trafostasjonen vestover i vindparken, medfører da at differansen mellom Alt 1 og 3 da blir redusert fra 12,77 mill kr til ca. 10,02 mill kr. Dersom vi regner med at flyttingen medfører noe økte totalkostnader ifm veg, stasjon, intern nett mm, anslagsvis 0,25 mill kr i forhold til alt 1 og 2, så vil differansen mellom Alt 1 og Alt 3 B bli 10,27 mill kr, dvs 2,5 mill kr rimeligere enn for Alt Vurdering av å opprettholde Lauvsnes som NTE sitt fremtidige transformeringspunkt. Ifm tidligere gjennomførte trasevurderinger (Alt 1 og Alt 2) var det forutsatt at NTE skulle etablere nytt 132/22 kv transformeringspunkt på Innvordfjellet i samarbeid med servicebygg/trafostasjon for selve vindkraftverket. Videre var det forutsatt at det skulle bygges ny stiv 22 kv ledning ned til Sitter, samt at eks. trafostasjon på Lauvsnes skulle bli brukt som 22 kv koplingsstasjon. En mulig traseløsning via Sitter (Alt 3) gjør at NTE også ønsker å se dette i forbindelse med en vurdering av å opprettholde Lauvsnes om et fremtidig transformeringspunkt. Dette krever da en ny 132/22 kv trafo på Lauvsnes med tilhørende bryterarrangement. Fordelen med Lauvsnes som transformeringspunkt er at dette er sentralt i lasttyngdepunktet til NTE, og således vil en slik løsning ikke kreve noen nettforsterkninger i eks. 22 kv nett. I motsatt fall har man en ny 132/22 kv trafo i Innvordfjellet, som medfører 22 kv ledning ned til Sitter, nettforsterkninger i eks. 22 kv nett, samt noe økte tapskostnader i fordelingsnettet. I en samfunnsøkonomisk vurdering av mulige traseløsninger (Alt 1, 2 og 3) og mulig trafoplassering på Innvordfjellet eller Lauvsnes, er det kun regnet på kostnadsdifferanser mellom alternativene. Kostnader som er like holdes utenom beregningen, herunder: Side 10

12 Ny 132/22 kv, 15 MVA transformator og tilhørende trafocelle/fundament og oljegrube. (NTE) Ny 132/22 kv trafo Innvordfjellet og tilhørende servicebygg til vindkraftverket. Videre er det forutsatt følgende: 1. Trafoplassering i Innvordfjellet hører sammen med traséalternativ 1 og 2A. 2. Trafoplassering på Lauvsnes hører sammen med trasealternativ 2B og 3. Med bakgrunn i ovenstående er det gjennomført en samlet samfunnsøkonomisk vurdering, inkl. grove kostnader i 22 kv distribusjonsnett til NTE. Tabell 3. Kostnadsoverslag, differanser. Trafo på Innvordfjellet eller Lauvsnes Alt 1 Alt 2A Innvordfj. Innvordfj. Nettkostnader: Alt 2B Lauvsnes Alt 3 Lauvsnes kv luftledning, komplett kv jordkabel Sitter, komplett (ca. 1,25 km) Tilegg for innføring mot Lauvsnes Dobbeltkurs stålmast (ca. 3,75 km) Avgreiningspunkt Knottvatnet (RS) Tilegg for kabelinnføring (kabel inn/ut) til Lauvsnes Differanse i kostnader 132 kv arrangement/bryterfelt. 132 kv bryter (linjefelt og trafofelt komplett) Stativer og SSK Trafobygninger, areal mm. Andel av bygg til NTE på Innvordfjellet (RS) Differanse i arealkostnader, utvidelser Kostnader i 22 kv nett. 22 kv nett mot Sitter/Sittermoen fra Innvordfjellet 22 kv bryterfelt Innvordfjellet Nettforsterkninger 22 kv nett NTE (RS) Kostnader omlegging av Lauvsnes til Kob. stasjon SUM BYGGEKOSTNADER Planlegging/adm (ca. 10 % av byggekostnad) Kapitaliserte driftskostnader (1% p. år) Kapitaliserte tapskostnader i 132 kv nett( differanse) Kapitaliserte tapskostnader i 22 kv nett (differanse RS) SUM DIFFERANSE KONKLUSJON: Rimeligste løsning er å ha NTE trafo i Innvordfjellet og legge til grunn østlig trase (Alt 1) mot Bratli. Alternativ 1 er ca. 4,2 mill kr rimeligere enn Alt 2A. Dersom NTE skal opprettholde Lauvsnes som transformeringspunkt kreves en mer vestlig 132 kv trase fra Innvordfjellet. Avhengig av om den legges øst for Dummelfjellet/Ramsfjellet (2B) eller om den legges via Sitter (3), så vil merkostnaden utgjøre henholdsvis ca. 16,8 mil kr eller 24,5 mill kr i forhold til Alt 1. Den totale merkostnaden ved en vestlig trase Innom Lauvsnes utgjøres og domineres av følgende: 1. Vesentlig lengre 132 kv trase som medfører økte byggekostnader og økte tapskostnader. 2. Trase over Sitter/Sittermoen utløser en kostnadsdrivende 132 kv jordkabel. 3. Ny 132/22 kv trafo på Lauvsnes i stedet for Innvordfjellet medfører ett ekstra 132 kv felt. (4 felt kontra 3 felt) 4. Kostnadsdrivende 132 kv kabelarrangement inn/ut av Lauvsnes. Side 11

13 Kommentar til kostnadsvurderingene: Vurderingen tar også for seg grove kostnader i NTE sitt distribusjonsnett. Det er ikke gjennomført detaljvurderinger rundt NTE sitt 22 kv nett og stasjoner, så her antas usikkerheten å være + 20 % / 10 %. Dog vurderes likevel konklusjonen som å være entydig. En østlig trase med nye NTE trafo i Innvordfjellet vil sannsynligvis være ca mill kr rimeligere enn en løsning med en vestlig trase og ny NTE trafo på Lauvsnes. Dersom traseen i tilegg legges via Sitter vil denne merkostnaden øke til ca mill kr. Merkostnaden for Alt 3 via Sitter kan anslagsvis reduseres med ca. 2,5 mill kr dersom trafostasjon flyttes vestover i vindparken. (se kap og kap. 4.1). En trase via Sitter vil likevel være ca mill kr dyrere enn å gå mot Bratli. 5.0 MAGNETFELT OG NÆRFØRING 5.1 Trase via Sitter (Alt 3) Det vises til tidligere fagrapport (KU) av 22.mars 2010, Samordnet nett, vindkraftverk NordFosen. Magnetfelt, nærføringer og støy, der magnetfelt og utredningsgrenser er beregnet: Maks magnetfelt Seksjon Strøm Utredningsgrense, 0,4 T [ T] [Ant m. fra senter] InnvordfjelletRapheia/Breivikfjellet 165 A 2,21 24 m Konklusjon: Utredningsgrensen er på 24 m fra senter av 132 kv ledningen. På seksjonen mellom Innvordfjellet via Sitter og frem til Hestmarktjønna er ingen boliger innenfor denne utredningsgrensen. I den grad man kan si man har noe nærføring til ledningen på denne seksjonen, så får man følgende avstander. 1. Gårdshus Brenna. Avstand til kabelendemast = meter. 2. Gårdshus Solheim Gård. (11/9). Avstand til kabelendemast = m. 3. Fjellheim Gård. Hytte/sommerhus lengst øst på Fjellheim. Avstand til 132 kv luftledning = m. 5.2 Seksjon KnottvatnetLauvsnes (alternativt ved innføring mot Lauvsnes) Dersom det legges til grunn en løsning med 132 kv innføring mot Lauvsnes vil det bli bygget en ny 132 kv stålmast, dobbeltkurs fra Knottvatnet og frem til Lauvsnes. (se fig. 4). Traseen inn mot Lauvsnes leggs på nordsiden av Lauvsnesvatnet, og da ligge noe høyere enn dagens 66 kv ledning LauvsnesBratli. Det tas sikte på å flytte ledningen på andre siden (nordsiden) av 22 kv ledningen som føres parallelt med dagens 66 kv ledning. Avstanden til hytter og til Lauvsnesvatnet vil dermed øke i forhold til dagens situasjon/trasé. Magnetfeltet fra denne dobbeltkursen vil bli som vist på fig. 8 Side 12

14 132 kv ledning: Stålmast, dobbelkurs. Strøm i ledningen: 170 A / 160 A. Felt beregnet 2 m over bakken. 0,4 T Magnetisk feltstyrke: Maks feltstyrke under midtfasen:0,56 T Avstand ca. 12 meter fra senter: 0,4 T Fig. 8 Magnetfeltberegninger seksjon KnottvatnetLauvsnes Konklusjon: Utredningsgrensen er på 12 m fra senter av 132 kv ledningen. På seksjonen mellom Lauvsnes og Knottvatnet er ingen boliger innenfor denne utredningsgrensen. I den grad man kan si man har noe nærføring til ledningen på denne seksjonen, så får man følgende avstander. 1. Hytte Lengst nordøst i Lauvsnesvatnet (13/76). Avstand til ny 132 kv ledning blir omtrent som dagens avstand til 66 kv ledning, ca m. 2. Hytte øst for Lauvsnesvatnet (midt i vatnet). Avstand til hytte blir ca meter. 3. Hytte (13/260) Mjøsundodden/Lauvsnesvatnet. Avstand til hytte blir ca meter. 4. Hytte (13/10/67) Mjøsundodden/Lauvsnesvatnet. Avstand til hytte blir ca meter. Side 13