132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby Konsesjonssøknad

Transkript

1 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby Konsesjonssøknad Utarbeidet januar 2009

2 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny 132 kv dobbeltkurs luftledning fra Dyrløkke transformatorstasjon til Tegneby transformatorstasjon. Masterekken utføres som 132 kv master, men skal foreløpig drives med 50 kv spenning. Dette for at det i fremtiden skal være lettere å få forbindelsen Dyrløkke-Tegneby over på 132 kv spenningsnivå. De omsøkte ledningsanleggene berører følgende kommuner: Ås Kommune Vestby kommune Frogn kommune Den nye overføringsledningen bygges hovedsakelig om i eksisterende trasé, men på enkelte seksjoner er det lansert nye traséløsninger. Overføringsledningen omsøkes i 2 alternativer, Alt 1 og Alt 2(2A og 2B) der begge traséene legges vest for Vestby. En tredje løsning (Alt 3) med ny trasé øst for Vestby er også utredet, men er ikke omsøkt. Oversikt omsøkte traséløsninger Dyrløkke-Tegneby Alternativ 1 [km] Alternativ 2A [km] Alternativ 2B [km] Ombygging i eks. trase. Dobbelkurs stålmast 12,38 12,38 12,73 Ny trase. Dobbelkurs stålmast 7,89 7,55 7,03 SUM total lengde 20,27 19,93 19,76 Frigjøring av areal/sanering av luftledning 4,28 4,28 4,28 Ledningen mellom Dyrløkke og Tegneby omsøkes som luftledning utført som kone stålrørsmaster. Alternativt søkes kraftledningen utført som gittermaster av stål. Hafslund Nett AS lanserer også 2 alternative løsninger (Alt I og Alt II) på strekningen mellom Dyrløkke og avgrening mot Ås. Dette for å kunne ivareta en fornuftig og fremtidsrettet løsning for eventuelle fremtidige nettforsterkninger mot Ås. Konsesjonssøknaden legges frem med følgende prioriteringer: 1. Primært omsøkt: Alt I + Alt 2. - Alt I mellom Dyrløkke og avgreining til Ås. - Alt 2A eller 2B fra avgreining til Ås og frem til Tegneby. (Alt 2A og 2B vurderes i prinsippet som likeverdige) 2. Sekundært omsøkt: Alt I + Alt 1 - Alt I mellom Dyrløkke og Avgreining til Ås. - Alt 1 fra avgreining til Ås og frem til Tegneby. Alle andre løsninger eller kombinasjoner av alternativer omsøkes som alternative løsninger, som ikke er prioritert. Tiltaket medfører også sanering på enkelte strekninger av dagens kraftledning:

3 1. Eksisterende 50 kv ledning fra Kleiver til Kabelendemast v/øvre Randem. Lengde ca. 590 m. 2. Eksisterende 50 kv ledning fra Rustad til Flåtorva. Lengde ca m. 3. Eksisterende 50 kv ledning fra Gjølstad til Stavengås. Lengde ca m. Uavhengig av traséløsning er det omsøkt å sanere totalt ca meter med luftledning. Mastene tas ned og arealet fristilles. Dagens 50 kv kabel ved industriområdet Deli, planlegges driftet på 22 kv når ny kraftledning er satt i drift. Traselengden er 2,8 km. På Dyrløkke transformatorstasjon er det nødvendig med ombygging. Transformatorstasjonen må utvides med 3 stk 50 kv brytere og tilhørende innstrekkstativer og samleskinner. Anlegget plasseres utendørs på inngjerdet område. Nødvendig arealutvidelse utgjør ca m². På Tegneby transformatorstasjon er det plass til ny 50 kv bryter innendørs i eks. bygningsmasse. Det er dermed ikke nødvendig med bygningsmessige utvidelser. Konsesjonssøknaden er gjennomført av Hafslund Nett AS med Jøsok Prosjekt AS som konsulent. Oslo, januar Even Ungersness Nettdirektør Hafslund Nett AS

4 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING OPPLYSNINGER OM SØKEREN KONTAKTINFORMASJON BEGRUNNELSE FOR TILTAKET HVA DET SØKES OM ØVRIGE TILLATELSER Plan og bygningsloven Lov om kulturminner Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, jernbane, ledninger osv Forholdet til forurensingsloven Forholdet til offentlige planer EIER- OG DRIFTSFORHOLD BESKRIVELSE AV LØSNING OVERSIKT DAGENS SYSTEM OVERSIKT OVER OMSØKTE LØSNINGER ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES OMSØKT 132 KV LEDNING DYRLØKKE-TEGNEBY Tekniske spesifikasjon(er) ny 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby Tekniske spesifikasjon(er) ny 50 kv jordkabel Dyrløkke-Ås NYE 50 KV BRYTERFELT OMBYGGING AV ANLEGG/SANERING AV ANLEGG UTBYGGINGSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG AREALBRUK OG RETTIGHETER RETTIGHETER AREALBRUK SYSTEMMESSIG BEGRUNNELSE INNPASSING I KRAFTSYSTEMPLAN ØKONOMISK EVALUERING AV LEDNINGSALTERNATIVENE FORARBEIDER ANALYSER OG UTREDNINGER Vurdering av mastetyper. Gittermaster av stål kontra kone stålrørmaster Vurdering av fremtidig spenningsnivå. 50 kv eller 132 kv Vurdering av linetype Samfunnsøkonomisk utredning GRUNNEIERMØTER ANDRE MØTER ANDRE VURDERTE TRASÉER KABEL SOM ALTERNATIV Vurdering av kabel som alternativ til luftledning på delstrekninger TRASÉBESKRIVELSE/VISUELL EKSPONERING VIRKNINGER FOR MILJØ, NATUR OG SAMFUNN NÆRFØRING MED HUS OG ELEKTROMAGNETISK FELT FRILUFTSLIV OG REKREASJON PLANTE OG DYRELIV NATURMILJØ OG NATURTYPER KULTURMINNER OG KULTURMILJØ JORDBRUK OG SKOGBRUK...33 Side 0

5 8.7 NÆRINGS OG SYSSELSETTINGSEFFEKT TRANSPORTBEHOV I ANLEGGSPERIODEN OG DRIFTSFASEN GENERELLE AVBØTENDE TILTAK Vedlegg: 1. Oversiktskart, 1:10 000: Trasekart Dyrløkke-Tegneby. Kartblad 1 Trasekart Dyrløkke-Tegneby. Kartblad 2 Trasekart Dyrløkke-Tegneby. Kartblad 3 Trasekart Dyrløkke-Tegneby. Kartblad 4 2. Utredete kabeltraséer. Kart: Kabeltrasé Pepperstad. Tegningsnr. A Kabeltrasé Prestegården. Tegningsnr. A Omsøkte mastetyper og skisser: 4. Oversikt berørte grunneiere 5. Kostnadsvurdering av kabel langs Pepperstad/Prestegården. Notat. 6. Samfunnsøkonomisk analyse. 7. Uttalelse fra Vestby kommune 8. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 9. Uttalelse fra Akershus fylkeskommune. 10. Beregning av magnetfelt. Side 1

6 1.0 INNLEDNING 1.1 Opplysninger om søkeren Hafslund Nett AS (HN) er et datterselskap i Hafslund ASA, og er landets største nettselskap med sine om lag kunder i Oslo, Akershus og Østfold. HN har anleggskonsesjoner for å bygge og drive regionalnettet i disse områdene, samt områdekonsesjon for bygging og drift av distribusjonsnett (11/22 kv) Regionalnettet til HN består av ca 1965 km med linjer/kabler med spenning 132 kv, 66 kv, 50 kv og 33 kv, samt 165 transformatorstasjoner med transformering til 11/22 kv. I tilegg til dette kommer distribusjonsnett og tilhørende nettstasjoner. Maksimalt forbruk i regionalnettet vinteren 2007/2008 ble målt til 4518 MW, mens overført energimengde til forbruk i 2007 var 21,9 TWh. Antall ansatte i Hafslund Nett AS er ca Kontaktinformasjon Konsesjonssøker er: Hafslund Nett AS Drammensveien OSLO Tlf: Organisasjonsnummer: NO MVA Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til Hafslund Nett AS ved: Kontaktperso Trine Ivarsson Even Ungersness n Tlf Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden skal sendes til: Norge Vassdrags- og energidirektorat v/arne Anders Sandnes PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO Tlf Begrunnelse for tiltaket Pga stor utbyggingsaktivitet i Vestby kommune, er det forventet en vesentlig effektøkning under Vestby og Såner transformatorstasjoner de nærmeste årene. Samlet effektprognose, viser en økning på ca MW de neste ti årene. (se fig. 1) Side 2

7 Fig.1 Prognose over fremtidig lastøkning i Vestby For å klare lastøkningen i Vestbyområdet, må dagens 50 kv ledning Dyrløkke-Vestby-Såner-Tegneby forsterkes og bygges om. Overføringskapasiteten fra Follo til Dyrløkke er god, men mellom Dyrløkke og Tegneby er den begrenset til ca. 60 MW. Med dagens maksimallast i Vestby og Såner er linjen allerede fullt utnyttet. Dagens linje mellom Dyrløkke og Tegneby består hovedsaklig av H-master med plant oppheng og kun en overføringskurs. Den planlagte forsterkede linjen vil primært bli bygget som en dobbeltkurs stålmast med kone stålrørsmaster. En ny forsterket ledningen mellom Dyrløkke og Tegneby vil også bidra til å bedre den gjensidige reserven mellom Follo og Tegneby innføringsstasjoner. Dette er spesielt viktig ved en alvorlig feil i en av disse stasjonene. Tegneby innføringsstasjon er i dag en 50 kv stasjon med utveksling mot Statnett. Etter Statnetts ønske, søker Hafslund Nett om å bygge den nye kraftledningen for 132 kv, men linjen vil drives med 50 kv til Tegneby er bygget om til 132 kv om noen tiår. 1.4 Hva det søkes om Det søkes her om følgende tillatelser for de anlegg som er spesifisert i kap 3 av konsesjonssøknaden: A) Anleggskonsesjon: I medhold av lov av nr. 50 «Energiloven» søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift de anlegg som er spesifisert i kap 3 i konsesjonssøknaden. B) Ekspropriasjonstillatelse: Hafslund Nett AS tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. I tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det, i medhold av lov av nr.3 Oreigningslova 2, om ekspropriasjonstillatelse for alle de rettigheter som trengs for bygging og drift av de spesifiserte anleggene i kap. 3. C) Forhåndstiltredelse: I medhold av Oreigningslova av , søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store samfunnsinteresser går tapt dersom de elektriske overføringsanlegg ikke blir ferdig i tide. Liste over grunneiere vedlegges søknaden. 1.4 Øvrige tillatelser Plan og bygningsloven Elektriske anlegg som konsesjonssøkes etter energiloven, er unntatt fra byggesaksreglene om søknad, ansvar og kontroll i Plan- og bygningsloven kap. XVI. Etter ikrafttredelse av ny Plan- og bygningslov fra 1. juli i 2009 vil kraftledninger med anleggskonsesjon også være unntatt fra planbestemmelsene i loven. Endringen vil fra ikrafttredelsen gjelde både nye kraftledningsanlegg som konsesjonsgis og eksisterende anlegg. Reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser vil etter dette sålede ikke kunne fastsettes med sikte på å endre traséer eller løsninger. Reglene knyttet til konsekvensutredninger vil være som før Lov om kulturminner Nye ledningsanlegg kommer inn under undersøkingsplikta i kulturminnelova. Ved kontakt med Akershus Fylkeskommune, stadfester de at det er registret flere kjente automatisk fredete kulturminner langs de aktuelle traséene. Når tiltaket nærmer seg realisering, så vil det bli utarbeidet detaljplaner. I forbindelse med dette arbeidet vil det også bli åpnet for registrering av automatisk fredete kulturminner, i henhold til 9 i lov om kulturminner. Avbøtende tiltak for direkte konflikter med fornminner, er mindre justeringer i trase og masteplasser. Side 3

8 1.4.3 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Hafslund Nett AS trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg. Jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4. Når det gjelder forholdet til grunneiere som blir berørt av anleggstransport over sin eiendom, så vil HN søke å løse dette gjennom minnelige avtaler Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, jernbane, ledninger osv I forbindelse med bygging vil HN ta kontakt med eiere av ledninger, veier, jernbane og lignende for å inngå avtaler om kryssing eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg. For tiltaket i denne konsesjonssøknad må HN ta kontakt med følgende: Jernbaneverket ved kryssing av jernbanen Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune for kryssing av E6 og fylkeskommunale veier Berørte kommuner og grunneiere for kryssing av kommunale veier Statnett ved kryssing under Statnett sine sentralnettsledninger Forholdet til forurensingsloven Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg. I forbindelse med sanering av eksisterende anlegg, vil master og ledninger bli tatt ned på en skånsom måte. Trestolper av kreosot vil bli avhendet og behandlet som miljøfarlig avfall Forholdet til offentlige planer HN har i arbeidet med denne konsesjonssøknaden ikke avdekket at tiltaket er i direkte konflikt med noen offentlige planer. Trasevalgene er koordinert med arealdelen i kommune- og reguleringsplan i Frogn, Ås og Vestby kommune. 1.5 Eier- og driftsforhold Hafslund Nett AS skal eie og drive de konsesjonssøkte anlegg. Side 4

9 2.0 BESKRIVELSE AV LØSNING 2.1 Oversikt dagens system. Hafslund Nett AS har i dag en 50 kv kraftledning som går gjennom Akershus og Østfold. Ledningen går fra Dyrløkke transformatorstasjon til Tegneby transformatorstasjon. Mellom Dyrløkke og Tegneby har ledningen avgreinger mot to stasjoner; Vestby og Såner transformatorstasjon. (se fig. 2) Fig. 2 Oversikt dagens system mellom Dyrløkke og Tegneby Kraftledningen består hovedsakelig av tremaster med plant oppheng. Imidlertid er noen seksjoner bygget som dobbelkurs av gittermast i stål, herunder: - Seksjon Dyrløkke-Tegneby. Felles 50 kv masterekke for linja mot Ås og Tegneby. - Innføring til Vestby transformatorstasjon. - Innføring til Såner transformatorstasjon. Kraftledningen har også en innskutt 50 kv jordkabel i området fra Vestby, forbi Deli og frem til Rustad. Jordkabelen ble i sin tid utløst av bygging av jernbanen og E6 gjennom Vestby. Side 5

10 2.2 Oversikt over omsøkte løsninger. Det søkes om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kv dobbelkurs linje mellom Dyrløkke og Tegneby. Ledningen omsøkes i 2(3) alternativer; Alt 1, Alt 2 (2A og 2B) der eneste avvik mellom alternativene er valg av trasé: Alt 1 Alt 2 Ny linje føres i eksisterende trasé fra Dyrløkke mot Gjekstad. Derfra avviker den fra dagens trasé med at den føres sørover mot Pepperstad, og passerer på østsiden av Pepperstad Skog. Videre vinkles traséen sørøstover mot Nordre Tømt der den krysser E6 og jernbanen. Fra dette punktet føres ledningen på østsiden av E6/jernbanen frem til Tegneby, delvis i eksisterende trase og delvis utenom eksisterende trasé. Ny linje føres sørover fra Dyrløkke, i eksisterende trasé frem til Kleiver. Derfra avviker den fra dagens trasé med at den føres videre på vestsiden av E6/jernbanen forbi Prestegården og Nedre Rød, og videre mot Rødshagen. Ca. 500 meter nord for Rødshagen, deler Alt 2 seg opp i to løsninger: Alt 2A Ledningen føres videre sørover mot Tegneby, på vestsiden av Rødshagen, forbi Sollibråten, der den føres inn i samme trasé som Alt 1. Deretter er traséen mot Tegneby identisk med Alt. 1 Alt 2B Ledningen føres sørover mot Rødshagen. Like ved Rødshagen vinkles ledningen østover, og krysser E6 og Jernbanen. Deretter føres den parallelt med jernbanen sørover mot Glemme. Fra Glemme og sørover mot Tegneby er traséen identisk med Alt 1 og Alt. 2A. Mastene mellom Dyrløkke og Tegneby skal bygges med de nødvendige isolasjonsavstander slik at man i fremtiden kan drifte ledningene ved 132 kv. Foreløpig vil kursene driftes på 50 kv. I stor grad søkes det om å forsterke/bygge ny masterekke i eksisterende trasé, men på enkelte strekninger er det funnet formålstjenelig å legge om traséen noe. Der traséen føres utenom eksisterende trasé, vil det klausulerte arealet bli fristilt. Når det gjelder innføring til Vestby og Såner transformatorstasjoner, vil dagens dobbelkurs gittermaster i stål beholdes. Dette medfører at tilkobling til hovedlinjen mellom Dyrløkke og Tegneby må foretas som T tilkoplinger med AUS-looper. Seksjonen Dyrløkke - avgreining Ås er i dag bygget som en felles masterekke med henholdsvis en kurs mot Ås og en mot Tegneby. I forbindelse med forstekning av strekningen Dyrløkke-Tegneby må det også tas høyde for linja mot Ås. I dag er det kun en kurs mellom Dyrløkke og Ås, men HN regner med at det i fremtiden vil bli aktuelt med en dobbeltkurs også mot Ås. På strekningen Dyrløkke-avgrening Ås må det derfor også tas høyde for at det i fremtiden kan bli 2 kurser mot Ås. Strekningen Dyrløkke-avgrening Ås omsøkes dermed i to forskjellige alternativer: Alt I: Strekningen Dyrløkke-avgrening Ås bygges som en felles 4 kurs H-mast i kone stålrør for linjene mot Ås og Tegneby. Masten utføres med 3 kurser, 2 mot Tegneby og 1 mot Ås. Imidlertid kan masterekken i fremtiden dubleres/utvides med en ekstra kurs mot Ås. Pga av plassproblemer ut fra Dyrløkke må de første meterne for kursen til Ås kables. På den samme strekningen bygges da kursen mot Tegneby som dobbelkurs på kone stålrør. (Kun 1 eller 2 spenn) Alt II: Strekningen Dyrløkke-avgrening Ås bygges som en dobbeltkurs stålmast med kone rørstolper for 132 kv ledningen. Det bygges også ny 50 kv kurs fra Dyrløkke mot Ås, som føres ut fra Dyrløkke øst for dagens kurs mot Hogsmørk, der den kobles sammen med dagens eksisterende ledning mot Ås. (ca meter sørvest for Hogsmørk). Kursen mellom Dyrløkke og Hogsmørk bygges da som en konet stålrørsmast med kun en kurs, men som i fremtiden kan utvides med ett ekstra trådsett mot Ås. Eks. ledning mellom avgrening Ås og Hogsmørk vil da bli sanert og arealet vil bli fristilt. Se fig.3 for skjematisk oversikt over omsøkt løsninger, Alt I. Side 6

11 Se vedlegg 1 for kart over omsøkte traséer Fig. 3 Oversikt omsøkte løsning mellom Dyrløkke og Tegneby. Avhengig av valgt løsning, vil total trasélengde variere, herunder også omfang av følgende: 1. Lengde på ny trasé. 2. Lengde på ombygging i eksisterende trase Dagens 47 kv kabel ved industriområdet Deli, planlegges driftet som en sterk 22 kv forbindelse når ny 132 (47) kraftledning settes i drift. Traselengden for eksisterende innskutte kabel er 2,8 km. Dette medfører at lengden trase som frigjøres i forhold til dagens situasjon, er noe kortere enn lengden av ny trase. Se tab. 1 for en samlet oversikt over hva de forskjellige løsningene medfører. Tab. 1 Oversikt ny 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby Alternativ 1 [km] Alternativ 2A [km] Alternativ 2B [km] Ombygging i eks. trase 12,38 12,38 12,73 Ny trase 7,89 7,55 7,03 SUM total lengde 20,27 19,93 19,76 Frigjøring av areal/sanering av luftledning 4,28 4,28 4,28 Side 7

12 Når det gjelder seksjonen Dyrløkke-avgrening Ås er det omsøkt 2 forskjellige løsninger. Se tab. 2 for oversikt over de forskjellige løsningene. Tab. 2 Oversikt løsninger strekningen Dyrløkke- Avgr. Ås/Hogsmørk. Alternativ I [km] Alternativ II [km] 4 kurs stålmast i eks. trase 0,97-1(2) kurs stålmast i ny trasé mot Ås - 2,50 52 kv kabel i eks. trase (Kun kurs mot Ås) 0,1 - SUM total trasélengde 1,07 2,50 Frigjøring av areal/sanering av luftledning. 0 2, ANLEGG SOM KONSESJONSSØKES 3.1 Omsøkt 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby HN søker om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kv dobbelkurs mellom Dyrløkke og Tegneby. Ledningen omsøkes i flere alternativer (se tab.3): Tab. 3.1 Oversikt omsøkte 132 kv ledninger/traséer fra Dyrløkke til Tegneby Lengde ny Eks. ledning Total lengde luftledning/masterekke beholdes [km] [km] [km] Alternativ 1 19,73 0,54 20,27 Alternativ 2A 19,39 0,54 19,93 Alternativ 2B 19,22 0,54 19,76 Avhengig av hvilken seksjon det gjelder på strekningen Dyrløkke-Tegneby, er det omsøkt forskjellige masteløsninger og systemløsninger. Spesielt gjelder dette på seksjonen Dyrløkke - avgreining Ås, der det også må tas høyde for dagens kurs mot Ås. Tab. 3.2 Oversikt omsøkte 47 kv ledninger/traséer fra Dyrløkke til Ås Lengde ny Eks. ledning luftledning/masterekke beholdes [km] [km] Total lengde [km] Alternativ I 1,01 4,60 5,61 Alternativ II 2,50 2,58 5, Tekniske spesifikasjon(er) ny 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby Tab. 4 Spesifikasjon kone stålrørsmast. Dobbelkurs. SPESIFIKASJON Mastetype omsøkt på følgende strekninger Hovedløsning fra Dyrløkke (via avgrening Ås) og frem til Tegneby Side 8

13 Type Travers Systemspenning Isolasjonsnivå Strømførende liner Toppliner Isolatorer Gjennomsnittlig mastehøyde Avstand ytterfase-ytterfase Rettighetsbelte/byggeforbud Minimum 25 m. Mastebilde Se vedlegg 3 Tab. 5 Spesifikasjon gittermast/fagverksmast av stål. Dobbelkurs. Kon stålrørsmast. Dobbel kurs. Trekantoppheng Kone stålrør 132 kv (driftes inntil videre som 50 kv) 132 kv(145 kv) 2 x 3 x 454 Al 59 Legert Aluminium (Hovedløsning) 3 x Feral nr. 150 som innføring til Vestby og Såner (gjenbruk materiell) 1 stk jordline med innlagt fiber (OPGW) i hele ledningens utstrekning Hengeisolatorer av herdet glass. Alternativt isolator av kompositt meter Normalt 7 meter SPESIFIKASJON Mastetype omsøkt på følgende strekninger Type Travers Systemspenning Isolasjonsnivå Strømførende liner Toppliner Isolatorer Gjennomsnittlig mastehøyde Avstand ytterfase-ytterfase Normalt 8 meter Rettighetsbelte/byggeforbud Minimum 25 m. Mastebilde Se vedlegg 3 Tab. 6 Spesifikasjon kon stålrørsmast. H-mast. 4 kurs mast. Ønskes brukt ved føring i skogkledde områder. Foreløpig antas det ved følgende områder: Deler av strekningen Gjekstad - Hvitstenveien (Alt 1) Sør for Pepperstad. Fra Pepperstad til Nordre Tømt (Alt 1) Fra Rødshagen - Nordre Tømt (Alt 2A) Flåtorva Gjølstad Stavengåsen Søndre Ek. Gittermast av stål. Stål 132 kv (driftes inntil videre som 50 kv) 132 kv(145 kv) 2 x 3 x 454 Al 59 Legert Aluminium 1 stk jordline med innlagt fiber (OPGW) i hele ledningens utstrekning Hengeisolatorer av herdet glass. Alternativt isolator av kompositt meter Side 9

14 SPESIFIKASJON Mastetype omsøkt på følgende strekninger Dyrløkke - Avgrening Ås. (Kun ved Alt I) Lengde: ca. 0,97 km Type H mast av kone stålrør. 3 kurs mast m/mulighet for utvidelse av en kurs mot Ås. Travers Kone stålrør Systemspenning 132 kv (driftes inntil videre som 50 kv) Isolasjonsnivå Trådsett til høyre (kurs mot Tegneby) er isolert for 145/132 kv Kurs til venstre er isolert for 52 kv Strømførende liner 3 x 454 Al 59 Legert Aluminium (Dobbelkurs mot Tegneby) 3 x 280 Al 59 Legert Aluminium (Kurs mot Ås) Toppliner 2 stk jordliner. Innlagt fiber (OPGW) i hele ledningens utstrekning Isolatorer Dobbelkurs mot Tegneby: V-kjeder av kompositt Kurs mot Ås. Hengeisolatorer av herdet glass. Gjennomsnittlig mastehøyde meter Avstand ytterfase-ytterfase Normalt 11-11,5 meter som 4 kurs mast Rettighetsbelte/byggeforbud Minimum 27,5-28 m som 4 kurs mast Mastebilde Se vedlegg 3 Tab. 7 Spesifikasjon kon stålrørsmast. Enkelkurs mot Ås, men klargjort for fremtidig utbygging til dobbelkurs SPESIFIKASJON Mastetype omsøkt på følgende strekninger Type Travers Systemspenning Isolasjonsnivå Strømførende liner Toppliner Isolatorer Gjennomsnittlig mastehøyde Avstand ytterfase-ytterfase Dyrløkke - Hogsmørk (Kun ved Alt II) Lengde: ca. 2,50 km Kon stålrørsmast. Enkel kurs. Trekantoppheng Klargjort for en kurs til mot Ås (Utvidelse til dobbeltkurs) Kone stålrør 50 kv 52 kv 3 x 280 Al 59 Legert Aluminium 1 stk jordline med innlagt fiber (OPGW) i hele ledningens utstrekning Hengeisolatorer av herdet glass meter Normalt 5 meter som 2 kurs mast Side 10

15 Rettighetsbelte/byggeforbud Minimum 21 m som 2 kurs mast Mastebilde Se vedlegg 3 Tab. 8 Spesifikasjon kon stålrørsmast. Plant oppheng. Kun ved kryssing under Statnett sine ledninger. SPESIFIKASJON Mastetype omsøkt på følgende strekninger Type Travers Systemspenning Isolasjonsnivå Strømførende liner Toppliner Ved Kryssing av Statnett sine ledninger mellom Såner og Tegneby Lengde: ca. 200 m (kun 2 stk master). Gjelder alle alternativ (1 og 2) Ledningene krysses i området Søndre Ek Kon stålrørsmast. Dobbel kurs. Planoppheng. Avspenningsmast. Klargjort for fremtidig overgang til 132 kv Kone stålrør 132 kv (driftes inntil videre som 50 kv) 132 kv(145 kv) 2 x 3 x 454 Al 59 Legert Aluminium 1 stk jordline med innlagt fiber (OPGW) i hele ledningens utstrekning Avspenningsisolatorer av herdet glass meter Normalt 21 meter Isolatorer Gjennomsnittlig mastehøyde Avstand ytterfase-ytterfase Rettighetsbelte/byggeforbud Minimum 37 m Mastebilde Se vedlegg 3 Kommentar: Plan forlegning må brukes for å få nok høyde/klarering til Statnett sine kraftledninger ved Søndre Ek. (Ved kryssing under Statnett sine 2 kraftledninger) Tekniske spesifikasjon(er) ny 50 kv jordkabel Dyrløkke-Ås Ved dobbelkurs ledning Dyrløkke Tegneby og eksisterende enkelkursledning Dyrløkke til Ås, er det på grunn av plassproblemer omsøkt en løsning som innebærer kabel på første del av strekningen ut fra Dyrløkke (gjelder kun 50 kv ledningen til Ås). Kabel er omsøkt for følgende alternativ (se tab 9): Tab. 9. Beskrivelse av omsøkte løsninger med kabel Dyrløkke-Ås. Løsning Beskrivelse Plassproblemer for 4 kurs mast ut fra Dyrløkke Alt I transformatorstasjon. Kursen mot Ås må derfor kables de første meterne ut fra Dyrløkke transformatorstasjon. En 50 kv kabel ut fra Dyrløkke transformatorstasjon må ha tilsvarende termisk overføringskapasitet som luftledning 280 Al 59. Kravet til HN er at en kabel ved 5 grader jordtemp skal ha samme overføringsevne som en luftledning ved 20 grader lufttemperatur og 80 grader linetemperatur. Beregninger viser at kabelen i Alt. I for 50 kv ledningen mot Ås må ha et kabeltverrsnitt på minst 1200 mm² Al. Tekniske spesifikasjoner (se tab. 10). Tab. 10 Tekniske spesifikasjoner for omsøkt 50 kv kabel. Spesifikasjon Side 11

16 Type Jordkabel. TSLF PEX isolert enleder kabel. Systemspenning 50 kv Isolasjonsnivå 52 kv (Høyeste driftspenning) Strømførende leder 3x1x1200 mm² Al Termisk overføringskapasitet ca. 930 A ved tett trekant forlegging. Forlegning Nødvendig overdekning ca mm Rettighetsbelte Ca. 5-6 meter. Grøfteprofil Se fig. 4 Fiberforbindelse Fiberkabel legges i eget rør Fig. 4. Grøfteprofil i normalt terreng. 3.2 Nye 50 kv bryterfelt. I forbindelse med ny dobbelkurs kraftledning Dyrløkke-Tegneby, søkes det også om tillatelse til å bygge nye bryterfelt i henholdsvis Dyrløkke transformatorstasjon og Tegneby transformatorstasjon. Nødvendige tiltak i Dyrløkke transformatorstasjon: Dyrløkke transformatorstasjon er en utendørs stasjon. I dag er ledningen mot Vestby/Tegneby koblet som en T-avgreining på ledningen mellom Follo og Dyrløkke. Dette er ingen god driftteknisk løsning og følgende tiltak omsøkes derfor på Dyrløkke: Dagens utendørsstasjon utvides med tre nye 50 kv bryterfelt/linjefelt; to felt mot Tegneby og et framtidig felt til kurs nr. 2 mot Ås Det etableres nødvendig samleskinne- og apparatanlegg som følge av nye bryterfelt Framtidig ny transformator 132/50 kv, samt transformatorfelt for drift av linjer mot Ås Stasjonen utvides i vestlig retning. Alternativt utvides stasjonen i østlig retning. Tiltakene medfører at dagens stasjon må utvides med ca m² (se fig 5.1). Side 12

17 Fig Oversikt Dyrløkke transformatorstasjon. Rød strek markerer ca. nødvendig utvidelse av stasjonen (vestlig retning) for to nye bryterfelt mot Tegneby. Nødvendige tiltak i Tegneby transformatorstasjon: I forbindelse med ny dobbelkurs 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby, må det gjøres arrangementsmessig omrokering/flytting av 50 kv bryterfelt i Tegneby transformatorstasjon. Ledig bryterfelt er planlagt benyttet for ny linjekurs Dyrløkke-Vestby linjen. For å kunne ta i bruk ledig felt for linjekurs, kreves det at 50 kv linjefeltene for Tegneby 1, 2 og 3 må flyttes en seksjon/feltbredde. 50 kv bryterfelt er plasseres innendørs i eksisterende bygningsmasse (se fig 5.2). Fig Oversikt Tegneby transformatorstasjon. Rød strek markeringer viser eksisterende linjer inn til stasjonen. 3.3 Ombygging av anlegg/sanering av anlegg. I forbindelse med bygging av ny 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby søkes det om tillatelse til å sanere følgende anlegg: 1. Eksisterende 50 kv ledning fra Kleiver til kabelendemast v/øvre Randem. Lengde ca. 590 m. Side 13

18 2. Eksisterende 50 kv ledning fra Rustad til Flåtorva. Lengde ca m. 3. Eksisterende 50 kv ledning fra Gjølstad til Stavengås. Lengde ca m. Totalt saneres det 4283 meter luftledning. Mastene tas ned og arealet fristilles. I tillegg vil alle rester av den gamle tremastlinjen rives og transporteres bort. Eksisterende 50 kv jordkabel, som i dag går på østsiden av E6 og jernbanen, mellom Øvre Randem og Rustad, lengde ca. 2,8 km, blir liggende, men vil bli benyttet som en 22 kv distribusjonskabel. Under forutsetning at det gis konsesjon til Alt II for strekningen Dyrløkke - avgreining til Ås, søkes det også om tillatelse til å sanere eksisterende 50 kv ledning mellom Avgrening Ås og Hogsmørk, lengde ca. 2,05 km. Mastene blir tatt ned og arealet fristilles. 3.4 Utbyggingsplan for de konsesjonssøkte anlegg. I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden på høring til lokale og regionale myndigheter/organisasjoner. I forbindelse med høringen, som sannsynligvis vil strekke seg over 4-5 måneder, vil det bli muligens bli arrangert åpne informasjonsmøter i Frogn, Ås og Vestby kommune. HN ser dermed for seg en foreløpig utbyggingsplan som i nevnt i tab. 11. Tab.11 Foreløpig utbyggingsplan ny 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby Prosess Høring av søknad Konsesjonsbehandling Planlegging og prosjektering Bygging av anlegg Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve utbyggingsplanen i tab 11 med ca måneder. 4.0 AREALBRUK OG RETTIGHETER 4.1 Rettigheter. Det vil bli opptatt forhandlinger med de enkelte grunneiere om avståelse av rettigheter og vederlag for inngrep, skader og ulemper som følge av de konsesjonssøkte anleggene i kap. 3. Da slik avtale ikke foreligger på det nåværende tidspunkt, er det søkt om generell ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningsloven. Imidlertid er de viktigste inngrep og rettigheter HN må ha for å kunne bygge og drifte kraftledninger og/eller kabler som følger: 1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg: HN eller dens entreprenør skal ha rett til å føre opp, vedlikeholde og fornye master med eventuelle barduner samt rett til å legge ned jordelektroder. Ledningseieren skal også ha rett til å strekke ledninger mellom mastene, rett til å sette opp varselskilt og/eller andre markeringer. Ved fremføring av kabel skal HN ha rett til å grave ned kabel og jordledning, og eventuelt grave opp kabelgrøft ved vedlikehold. 2. Rett til transport: HN skal også ha rett til å utføre transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra ledningstrasèen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen/jordkabel. Herunder skal ledningseieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veger eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeide med grunneier etter avtale. 3. Byggeforbud: Hafslund Nett søker for en dobbeltkurs 132 kv- ledning av kone stålrør, et rettighetsbeltet på inntil 40 meter bredt; dvs. 20 meter på hver side av kraftledningens senterlinje. Det er spesielt på strekninger i traseen som krysser tett skogområder, at Hafslund Nett ønsker å ha et rettighetsbeltet på 40 meter for å ivareta driftssikkerheten ved mulig trepåfall på linjen. I rettighetsbeltet inngår det et byggeforbudsbelte på 25 meter; dvs. 12,5 meter på hver side av kraftledningens senterlinje. I byggeforbudsbeltet vil det ikke bli tillatt å føre opp viktige bygninger som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger større en 50 m 2, eller bygninger med stor verdi eller som er beregnet for varig opphold av mennesker. Mindre viktige bygninger som garasjer, drivhus, skur og utløer, kan under visse omstendigheter oppføres innenfor byggeforbudsbeltet. Ingen tiltak må utføres uten at dette er kartlagt sammen med ledningseier, og at det er gitt skriftlig aksept fra ledningseieren. Der ny 132 kv kraftledning skal krysse under Statnetts 420 kv, må byggeforbudsbeltet være Side 14

19 37 meter (ca. 200 m mellom to master). På strekningen mellom Dyrløkke og avgreining Ås blir byggeforbudsbeltet ca. 30 meter dersom mastene bygges som en 3 kurs mast med fremtidig utvidelsesmulighet til 4 kurser. En eventuell ny 50 kv ledning mellom Dyrløkke og Hogsmørk, 1 kurs mast med mulig utvidelse til dobbelkurs, vil ha et byggeforbuds- og rettighetsbelte på 21 meter. Hafslund Nett vil tillate eventuelle juletrefelt med trær inntil 2,5 meter i linjetraseen dersom de merkes med godt synlige merker. Juletrefelt som er høyere enn 2,5 meter kan likevel ryddes uten varsel. Ved eventuell nedgraving av 50 kv kabel, blir det byggeforbud langs hele kabeltraséen, i en bredde på 6 meter. Dvs. 3 meter til hver side fra senter av kabeltraséen. 4. Skogrydding: Innenfor det nevnte 40 meters beltet skal ledningseieren ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til ledninger og master. Imidlertid kan skogryddingen innskrenkes eller falle bort (0-belte) der ledningen går så høyt over skogen at denne kan vokse opp i full lengde. I spesialspenn med stor faseavstand kan skogryddingsbeltet bli utvidet. 5. Taubaner - løypestrenger: Taubaner, løypestrenger og lignende kan ikke uten videre anlegges og nyttes nærmere kraftledningen enn 30 meter, regnet fra nærmeste strømførende fase. Dersom forholdene ligger til rette for det eller dersom det blir anordnet spesielle sikkerhetstiltak, kan avstanden reduseres og i enkelte tilfeller kan det også anlegges krysninger. Ledningseieren må i så fall kontaktes og han må kontrollere at nærføringen/krysningen blir betryggende. 4.2 Arealbruk. Tiltaket vil berøre følgende kommuner: Frogn Kommune: Ås kommune: Vestby Kommune: Traselengde ca. 1,69 km (Kun ombygging i eksisterende trase) Traselengde ca. 1,13 km (Kun ombygging i eksisterende trasé) Alt 1 Trasélengde ca. 18,04 km, derav 7,89 km er ny trasé Alt 2A Traselengde ca. 17,70 km, derav 7,55 km er ny trasé Alt 2B Traselengde ca. 17,53 km, derav 7,03 km er ny trasé Utover dette vil tiltaket, uavhengig av valgt løsing, frigjøre ca. 4,28 km med dagens linjetrase i Vestby kommune. En eventuell konsesjon etter Alt II på strekningen mellom Dyrløkke og Avgrening Ås medfører da følgende konsekvenser for Ås og Frogn kommune (se tab 12): Tab.12 Arealmessige konsekvenser under forutsetning at det gis konsesjon til Alt II mellom Dyrløkke og Avgrening Ås. Frogn kommune Ås kommune Ny trasé 1,24 km 1,26 km Ombygging i eks. trasé 1,69 km 1,13 km Sanering av eks. ledning 0,77 km 1,27 km Dagens eksisterende luftledning mellom Dyrløkke og Tegneby har i dag følgende rettighetsbelte: Som dobbeltkurs gittermast mellom Dyrløkke og Avgrening Ås: 20 meter. Som innføring til Vestby og Såner (dobbeltkurs gittermast): 20 meter. Som H-mast med plant oppheng: 21 meter Mesteparten av ledningen som er planlagt bygget medfører en utvidelse av rettighetsbelte med 19 meter, inntil 40 meter, og et byggeforbudsbelte på 25 meter som er en utvidelse av dagens byggeforbud med 4 meter. Innenfor byggeforbudsbelte blir det nedlagt forbud mot oppføring av viktige bygninger, og ledningseieren får rett til å utføre skogrydding. I praksis vil/kan skogryddingsbeltet bli innskrenket noe. I daler og søkk, der ledningene spennes høyt over trær, vil HN i praksis tillate at skog vokser fritt, såfremt det ikke er fare for at skogen vokser opp i ledningene. Side 15

20 Under forutsetning at det gis konsesjon til Alt I på strekningen Dyrløkke - Avgrening Ås, vil byggeforbudsbelte bli utvidet fra dagens 21 meter til 28 meter. Ved kryssing under Statnett sine 2 masterekker i området Søndre Ek, må kraftledningen bygges lavere og med plant oppheng for å få nødvendig klaring til Statnett sine liner. Dette medfører at byggeforbudsbeltet må utvides fra dagens 21 meter til ca. 37 meter. (Dette gjelder imidlertid kun for to spenn, lengde ca. 200 m) Praktisk talt hele ledningen, uavhengig av valgt løsning, føres gjennom LNF områder av forskjellig art. Mellom Dyrløkke og avgrening til Ås føres kraftledningen i stor grad i LNF områder hvor landbruk er dominerende. Fra avgrening Ås og frem mot Gjekstad/Vestby området føres kraftledningen i LNF områder uten særlige bestemmelser (vanlig LNF). Herfra føres Alt 1 i vanlig LNF områder forbi Pepperstad skog. Fra Pepperstad skog og frem til Glemme, der ledningen kysser over E6, føres kraftledningen (Alt 1) kun i LNF områder hvor friluftsliv er dominerende. På tilsvarende strekning for Alt. 2, føres ledningen fra Prestegården og frem til Rødshagen i LNF områder hvor kulturvern er dominerende. Imidlertid vil HN på denne strekningen søke å føre ledningen så langt ned mot E6 som mulig, og parallelt med E6 og sørover. Fra Glemme og sørover mot Tegneby føres kraftledningen hovedsakelig i LNF områder hvor friluftsliv er dominerende. Hovedforskjellen mellom Alt 1 og Alt 2 når det gjelder type arealbeslag er at Alt 1, mellom Gjekstad og Nordre Tømt, hovedsakelig føres gjennom skog og utmark. Området er av vekslende bonitet, alt fra lav til høy bonitet, der barskog er dominerende innslag. Kraftledningen vil også delvis krysse noen plantefelt med gran. Tilsvarende på samme strekning for Alt 2, mellom Gjekstad og Rødshagen/Nordre Tømt, vil kraftledningen hovedsakelig bli ført i/langs dyrka mark. Konsekvensen for landbruket vil imidlertid bli marginal, da HN i stor grad vil tilstrebe å sette stolper i utkant av dyrka mark, ned mot E6. Dagens luftledning mellom Dyrløkke og Tegneby har en lengde på ca. 17 km. Klausulbelagt areal utgjør da i dag ca. 340 daa.(eksklusiv rettighetsbelte for eksisterende kabel mellom Kleiver og Rustad). I tab. 13 er det gitt en tilnærmet oversikt over de arealer som klausulbelegges med byggeforbud som følge av den nye kraftledningen. Tab 13 Arealbruk for den omsøkte 132 kv ledningen Dyrløkke-Tegneby Alt Byggeforbud Alt daa Alt 2A 463 daa Alt 2B 459 daa Kommentar: Det frigjøres samtidig ca. 85 daa i Vestby kommune, som en direkte konsekvens av Alt 1, 2A eller 2B. 5. SYSTEMMESSIG BEGRUNNELSE 5.1 Innpassing i kraftsystemplan. Pga. stor utbyggingsaktivitet i Vestby kommune, er det forventet en vesentlig effektøkning under Vestby og Såner transformatorstasjoner de nærmeste årene. Samlet effektprognose, viser en økning på ca MW de neste ti årene. For å klare lastøkningen i Vestbyområdet, må dagens 50 kv ledning Dyrløkke-Vestby-Såner-Tegneby forsterkes og bygges om. Overføringskapasiteten fra Follo til Dyrløkke er god, men mellom Dyrløkke og Tegneby er den begrenset til ca. 60 MW. Med dagens maksimallast i Vestby og Såner er linjen allerede fullt utnyttet. Statnett ønsker å bygge om Tegneby transformatorstasjon til 132 kv om noen tiår. Den nye linjen søkes derfor bygget for 132 kv, men drives inntil videre med 50 kv. Inntil Statnett har økt transformatorkapasiteten i Tegneby, er det heller ikke mulig å forsyne Såner fra Tegneby ved tunglast. Dagens linje mellom Dyrløkke og Tegneby består hovedsaklig av H-master med plant oppheng og kun en overføringskurs. En ny forsterket dobbelledning mellom Dyrløkke og Tegneby vil også bidra til å bedre den gjensidige reserven mellom Follo og Tegneby innføringsstasjoner. Dette er spesielt viktig ved en alvorlig feil i en av disse stasjonene. Vestby og Såner transformatorstasjoner i Vestby, har i dag tosidig forsyning via en tremastelinje fra Dyrløkke og en fra Tegneby. Normalt forsynes stasjonene fra Follo innføringsstasjon via Dyrløkke, men på lang sikt kan det bli aktuell å forsyne stasjonene fra Tegneby. Side 16

21 Kraftsystemutredningen for regionalnettet i Oslo, Akershus og Østfold er utarbeidet av Hafslund Nett AS. Nåværende kraftsystemutredning gjelder for perioden Det omsøkte anlegg et omtalt under kap. 5.5 Utvikling av kraftsystemet i Follo. Det omsøkte anlegg er beskrevet som nødvendig for å øke kapasiteten mellom Dyrløkke og Tegneby, og for å bedre redundansen i forsyningen. 5.2 Økonomisk evaluering av ledningsalternativene. I forbindelse med planlegging av ny ledninger er det foretatt en evaluering av alle økonomiske forhold som har betydning for valg av alternativer, herunder: Anleggskostnader: Driftskostnader: Tapskostnader: Budsjettpris uten at detaljprosjekt foreligger. Det antas at nøyaktigheten er innenfor +/- 15 %. For nye anlegg er driftskostnadene satt til 1,5 % av anleggskostnaden pr. år. Tapskostnader er satt lik for alle alternativ, da total overføringslengde varierer relativt lite avhengig av traséløsning. Avbruddskostnader: Avbruddskostnader er satt like for alle alternativ Kapitalisering: Stasjonskostnader: 6,0 % real rente ref. kalkulasjonsrente revidert nasjonalbudsjett 2008 (middels risikoprosjekter) og 30 års analysetid. Kostnader med å utvide Dyrløkke og Tegneby med henholdsvis 2 og 1 bryterfelt er antatt å være lik for alle alternativ, og dermed holdt utenfor i evalueringen. Resultatet av den økonomiske vurderingen av forsterkningene er gjengitt i tab. 14 og 15. Verdiene fremkommer som kapitaliserte nåverdier. Tab.14 Differanse i totale kostnader for vurderte løsninger mellom Dyrløkke og avgrening til Ås. (Nåverdi) Alt I Alt II Investeringer 4,89 6,80 Drift/vedlikehold 0,79 1,11 Sanering av eks. ledning 0,17 0,46 Kostnader for utvidelse av rettighetsbelte 0,03 0,17 Prosjektering, adm, oppfølging i byggetid. Ca. 5 % 0,24 0,34 Sum Totalkostnader Differanse i forhold til Alt I 6,12 mill kr 8,88 mill kr + 2,76 mill kr. Omsøkt alternativ I er da ca. 2,8 mill kr rimeligere enn Alt II. Tab.15 Differanse i totale kostnader for vurderte traséløsninger mellom Avgrening til Ås og Tegneby. (Nåverdi) Alt 1 Alt 2A Alt 2B Investeringer 48,32 47,95 47,73 Drift/vedlikehold 7,87 7,81 7,77 Sanering av eks. ledning 2,00 2,00 2,00 Kostnader for utvidelse av rettighetsbelte 0,64 0,62 0,59 Prosjektering, adm, oppfølging i byggetid. Ca. 5% 2,42 2,40 2,39 Sum Totalkostnader Differanse i forhold til Alt 2B 61,25 mill kr + 0,77 mill kr 60,78 mill kr + 0,30 mill kr 60,48 Omsøkt alternativ 2B er da henholdsvis ca. 0,8 mill kr og ca. 0,3 mill kr rimeligere enn Alt 1 og Alt 2A. Rimeligste løsning for ny forsterket dobbeltlinje mellom Dyrløkke og Tegneby fremkommer da ved å bygge etter Alt I og Alt 2B. Totale kostnader blir da ca. 66,6 mill kr. (eks. renter i byggetid). Dyreste løsning blir å bygge etter Alt II og Alt 1, noe som gir en total kostnad på ca. 70,1 mill kr. Dvs. en merkostnad på Side 17

22 ca. 3,5 mill kr. Med bakgrunn i ovenstående økonomiske vurderinger, samt det faktum at HN i stor grad ønsker å samordne øvrig infrastruktur (E6 og jernbane) i Vestby, omsøkes derfor Alt I og Alt 2 primært. Sekundært omsøkes Alt I og Alt 1. Differansen mellom Alt 2A og 2B er veldig liten, og HN ser dermed ikke behovet for å prioritere innbyrdes mellom disse alternativene. HN ser dermed for seg følgende prioriteringsliste: 1. Alt I + Alt 2 (2A eller 2B): Omsøkes primært 2. Alt I + Alt 1: Omsøkes sekundært. Alle andre løsninger eller kombinasjoner omsøkes som alternative løsninger, som ikke er prioritert. 6.0 FORARBEIDER I forbindelse med utarbeidelse med planarbeidet og konsesjonssøknaden har Hafslund Nett AS gjennomført en rekke forarbeider. I hovedsak består forarbeidene av følgende: 6.1 Analyser og utredninger Vurdering av mastetyper. Gittermaster av stål kontra kone stålrørmaster. Notat vedrørende vurdering av mastetyper mellom Dyrløkke og Tegneby. Bruk av gittermaster i stål kontra kone stålrørmaster. Kostnadsvurderinger. Byggemetoder etc. (Notat Jøsok Prosjekt AS) Vurderingen tok for seg fordeler og ulemper når det gjelder ny dobbeltkursledning mellom Dyrløkke og Tegneby. Aktuelle mastetyper var vanlige gittermaster i stål eller stålmaster av kone stålrør. Notat konkluderte med følgende: 1. Kone stålrørmaster opptar noe mindre fysisk areal enn en tilsvarende gittermast. (Mindre fundamenter) 2. Byggetid/montasjetid er vesentlig kortere for kone stålrørmaster. (Dvs. rimeligere montasjekostnad) 3. Kone stålrørmaster har penere design enn gittermaster. (Kone stålrørmaster egner seg bra for føring i åpne landskap/dyrka mark og til fellesføring med eks. infrastruktur (veg, jernbane etc.) 4. Kone stålrørmaster har noe rimeligere prosjekteringskostnader. 5. Kone stålrørmaster er noe dyrere enn gittermaster, men pga. at prosjekteringskostnader og montasjekostnader er noe rimeligere, vil ikke merkostnaden for kone stålrørmaster samlet utgjøre mer enn ca % av mastekostnaden. Mastetypene ble også presentert på grunneiermøte i Vestby høsten 2007, og det var entydig tilbakemelding fra grunneiere og kommune at de ønsket kone stålrørmaster framfor vanlige gittermaster. På grunnlag av ovenstående, har HN valgt å omsøke en løsning med kone stålrørmaster på strekningen Dyrløkke-Tegneby. Imidlertid er dette kun begrenset til strekninger ved åpent landskap/dyrka mark og ved fellesføringer langs veg og jernbane. For de traséer som ikke blir godt synlig, f.eks ved føring i skogkledde områder, er ledningen planlagt som konvensjonelle gittermaster av stål Vurdering av fremtidig spenningsnivå. 50 kv eller 132 kv. I forarbeidet med konsesjonssøknaden har Hafslund Nett vurdert valg av spenningsnivå for omsøkte kraftledning. Dagens transformatorstasjon og kraftledninger i Follo området er bygget og isolert for 50 kv. På sikt vil en 132 kv løsning tvinge seg frem, men det kan ta opp til 30 år før dette blir aktuelt. I dette ligger det inne at det vil påløpe betydelige kostnader for å bygge opp en 132 kv regionalnettstruktur i området. Det ble vurdert forskjellige løsninger for en fremtidig 132 kv løsning på Dyrløkke-Tegneby: 1. Bygge 50 kv i dag og bygge ny 132 kv i fremtiden. 2. Bygge 132 kv mastebunn med 50 kv mastetopp. Ved overgang til 132 kv må mastetoppen da skiftes. Side 18

23 3. Bygge 132 kv kraftledning nå. Vurderingen konkluderte med at det er positiv nåverdi for løsning 3, dersom man forutsetter at behovet for en overgang til 132 kv oppstår før det er gått ca år. I denne konklusjonen ligger det inne følgende: Statnetts ønske om at Hafslund Nett bygger kraftledningen isolert for 132 kv Omsøkte masteløsninger, forutsatt normalt vedlikehold, vil ha en teknisk levetid på ca. 90 år. Marginal kostnadsdifferanse å isolere for 132 kv framfor 50 kv (isolatorer) Risiko for fremtidige byggekostnader, rente, etc. Fremtidige utkoblingskostnader. Rettigheter i fremtiden. På grunnlag av ovenstående, velger HN å omsøke en løsning som forutsetter følgende: 1. Mastene bygges med de nødvendige isolasjonsavstander for 132/145 kv. (Høyde, faseavstand etc.) Mastene utstyres med isolatorer for 132 kv. 2. Masterekken drives inntil videre på 50(47) kv systemspenning Vurdering av linetype Det ble vurdert forskjellige linetyper på stekningen Dyrløkke-Tegneby. Vurderingen konkluderte med at Al line burde være en passende linedimensjon som dekker behovet i dag og i fremtiden. En Al line vil ha en termisk overføringskapasitet på ca A ved 10 grader lufttemperatur og 80 grader linetemperatur. Totalt vil da overføringskapasiteten mellom Dyrløkke og Tegneby bli ca A. Behovet for 2720 A baseres i hovedsak på at HN i fremtidige reservesituasjoner må ha en kapasitet mellom Dyrløkke og Tegneby på over 2500 A. Mastene omsøkes derfor med følgende linetverrsnitt: 1. Hovedløsning mellom Dyrløkke og Tegneby: 2 x 3 x 454 Al Innføring til Vestby og Såner stasjon: 2 x 3 x Feral nr. 150 (gjenbruk av eksisterende liner og armatur) Samfunnsøkonomisk utredning HN har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av tiltaket med analyseperioden på 30 år. I vurderingen av tiltaket inngår følgende: Byggekostnader (vil variere noe avhengig av løsning) Driftskostnader Vurdering av restverdi Tapsvurderinger Avbruddskostnader. Kalkulasjonsrente er satt til 6,0 %. Utbyggingstidspunkt er Teknisk levetid på 90 år. Resultatet av beregningen er gitt i tabell 16 og gjengitt i vedlegg 6. Tab.16 Samfunnsøkonomisk analyse [kr] Investeringer Nåverdi av årlige driftskostnader Investeringens restverdi Tapsgevinst Nåverdi av avbruddskostnader uten bygging Nåverdi av avbruddskostnader etter bygging Nåverdi av reduserte avbruddskostnader Nåverdi (ref. kalk.rente 6,0 %) Analysen viser at tiltaket har en positiv nåverdi, ref. 2008, på ca. 21,4 mill kr. KILE- kostnaden etter bygging av dobbelkurs forsterket kraftledning er redusert til 60,8 kkr, mot 69 mill kr med dagens løsning. Avskrivningen vil Side 19

24 øke med 1,7 mill kr/år. Konklusjonen er dermed at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt i tillegg til at det er nødvendig av tekniske årsaker. 6.2 Grunneiermøter I forkant av denne konsesjonssøknad ble det avholdt et grunneiermøte/informasjonsmøte i Vestby kommune. Formålet med møte var å informere om saksgang, rettigheter, mastetyper, magnetfelt og valg av trasévalg. Til møtet ble bl.a. følgende skriftlig invitert: Berørte grunneiere i Ås, Frogn og Vestby kommune. Vestby kommune og Frogn kommune Akershus Fylkeskommune Jernbaneverket Statens Vegvesen Akershus Grunneiermøtene ble avhold på ettermiddag/kveldstid (november 2007), og den påfølgende dag ble det gjennomført trasébefaring for de grunneiere som ønsket det. 6.3 Andre møter I februar 2008 ble det avhold et møte med Vestby kommune for å informere om traséløsninger og hvilke utfordringer, både tekniske og økonomiske, et kabelanlegg mellom Dyrløkke og Tegneby medfører. 6.4 Andre vurderte traséer. I forkant av denne konsesjonssøknad ble det vurdert følgende traséløsninger: Alt. 0 Ombygging i dagens trasé mellom Dyrløkke og Tegneby: Løsningen ble vurdert og forkastet av følgende årsaker: 1. Dagens trasé inneholder i dag en 50 kv jordkabel mellom Øvre Randen og Rustad, forbi industriområdet på Deli. Kabelen har en lengde på ca. 2,8 km og må byttes ut dersom HN skulle bygget om i eks. trasé. Kabelen er betalt av utbyggingen av E6 og jernbanen, og således kan ikke HN regne med å bygge luftledning på denne strekningen. For å oppnå HN sine krav til overføringskapasitet på jordkabel (samme kapasitet som luftledning, men med jordtemperatur 5 grader) må en ny kabelforbindelse på denne strekningen utføres som 4 sett kabler (12 kabler) med tverrsnitt 1200 mm² Al. Kablene må da legges i tett trekant forlegning, med innbyrdes avstand på minst 1 meter avstand mellom hvert kabelsett. Man oppnår da en overføringsevne pr. kabelsett på ca. 740 A. Det krever en minimum grøftebredde på ca. 1,8-2,2 meter, med et tilhørende rettighetsbelte på ca. 10 meter for 2 sett kabler i en kabelgrøft. Tilsvarende rettighetsbeltet vil være nødvendig for den andre kabelgrøften. Etter HNs vurdering vil dublert kabelanlegg kreve så mye plass at det ikke vil bli mulig å følge samme kabeltrasé som dagens kabel (i og med at Jernbaneverket har planer om et nytt sidespor på enkelte strekninger der kabelen i dag ligger parallelt med jernbanen.) Dette vil da høyst sannsynlig resultere i en betydelig lengre kabelforbindelse enn dagens, og en mulig trasé som innebærer konflikter med Industriområdet på Deli og potensielle/mulige utvidelsesplaner. HN vurderer derfor en kabel på denne strekning som relativt vanskelig å gjennomføre, noe som vil være betydelig kostnadsdrivende for tiltaket. Eksisterende 50 kv kabel i området vil kunne bli benyttet som en 22 kv distribusjonskabel. 2. HN ønsker i forbindelse med bygging av ny forsterket ledning mellom Dyrløkke og Tegneby, å sanere/legge om ledningen på enkelte delstrekninger. Dette gjelder strekninger der HN oppfatter det som positivt for grunneiere at ledningen fjernes og legges noe om: a. Fra Rustad til Flåtorva. Lengde ca m. Eksisterende ledning legges i ny trase. Vurdert som positivt pga at ledningen i dag føres relativ tett inntil bebygd område. b. Fra Gjølstad til Stavengås. Lengde ca m. Side 20