Tilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby

Transkript

1 Tilleggsutredning for bygging av ny 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Utarbeidet av Hafslund Nett juni 2011

2 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) søkte NVE den 7.januar 2009 om konsesjon for bygging av ny 132 kv kraftledning Dyrløkke- Tegneby. Som følge av behandling av søknaden, er Hafslund Nett bedt om å synliggjøre: Tekniske muligheter og kostnader ved kamuflering av stålrørsmaster Tilleggskostnader for matting av strømførende liner Kostnadsbeskrivelse av omsøkte isolatortyper Trasétilpasninger alternativ 2C ved Håkonsbråten (gnr. 152 bnr. 2, Vestby kommune) Utforming av Dyrløkke transformatorstasjon for nye linjefelt Lineføring mellom linjefelt i stasjonen og kraftledningens mast 1 Omsøkte ledningsanlegg berører kommunene: Frogn kommune Ås Kommune Vestby kommune Oslo, juni Kristin Lian Direktør Netteier Hafslund Nett AS

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET TEKNISKE MULIGHETER OG KOSTNADER VED KAMUFLERING TRASÉTILPASNINGER ALTERNATIV 2C UTFORMING AV DYRLØKKE TRANSFORMATORSTASJON... 2 Vedlegg: 1. Plantegning for utvidelse av Dyrløkke transformatorstasjon Side 0

4 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Det er søkt om konsesjon for å bygge og drifte en ny 132 kv dobbelkurs kraftledning mellom transformatorstasjonene Dyrløkke, Vestby, Såner og Tegneby. I konsesjonssøknaden og tilleggsutredning, er det beskrevet 2(3) alternativer; Alt 1 og Alt 2 (2A, 2B og 2C). Eneste avvik mellom alternativene er valg av trasé. For strekningen Dyrløkke avgrening Ås, er det søkt om bruk av 3 (4) kurs master for å ivareta en felles framføring av dagens og framtidig linekurs 2 for 50 kv ledningen Dyrløkke Ås. 2. TEKNISKE MULIGHETER OG KOSTNADER VED KAMUFLERING Hafslund Nett redegjorde for generelle avbøtende tiltak i søknaden om konsesjon og i tilleggsutredningen av desember Vanligste avbøtende tiltak er mindre traséjusteringer der myndighetene finner det riktig. Det er Hafslund Netts synspunkt at farging eller matting av komponenter bør begrenses til områder/punkter i ledningstrasèen hvor kamuflering er nødvendig ut fra en samfunnsmessig vurdering. Kamuflering av stålrørsmaster Lakkering av master kan generelt gi en god kamuflerende effekt i skogkledd terreng, eller med skog som bakgrunnsdekning for kraftledningen. For å dempe den visuelle effekten anbefales det å bruke mørke farger i/mot skogkledd landskap. I åpent landskap der kraftledningen får eksponering fra ulike vinkler med forskjellig bakgrunnsdekning, er det normalt vanskelig å kamuflere mastene ved å fargesette overflaten på mastene. Matte og lyse overflater vil da gi best kamuflerende effekt. I all hovedsak er det to typer lakkering som kan benyttes for kraftledningsmaster i galvanisert stål, pulverlakkering og våtlakkering. Pulverlakkeringen gir en jevn og varig overflate. Pulverlakkering krever at hele komponenten som skal lakkeres plasseres i et eget kammer. Lakkeringsanlegg som kan ta i mot så store konstruksjoner som seksjonene til en 132 kv rørmast finnes så vidt Hafslund Nett vet ikke i Norge. Enkelte internasjonale masteleverandører kan imidlertid levere pulverlakkering av slike konstruksjoner. Mastekonstruksjoner kan også våtlakkeres. Dette gjøres ved at konstruksjonen sprayes/males med fargesatt lakk. Våtlakkering har mindre varighet mot flassing, noe som på sikt vil kunne påføre anlegget økte vedlikeholdskostnader. Masteleverandører opplyser at våtlakkering av stålrørsmaster vil utgjøre en merkostnad på ca kr pr mast. Antatt varighet på ca 10 år før en våtlakkert overflate flasser og må vedlikeholdes, vil etter dagens markedspriser medføre nye vedlikeholdsutgifter (ca i forberedelser for ny påføring av lakk og ca kr i lakk = ,-) på ca pr punkt. Hafslund Nett mener at bruk av fargede master på deler eller hele strekningen for kraftledningen Dyrløkke Tegneby ikke vil kunne oppnå noen spesielt gode effekter. Dette med bakgrunn i at de fleste mastene vil stå i åpent landskap i flatt jordbruksterreng eller nært inn til annen infrastruktur slik som motorvei og jernbane hvor det også er benyttet ulike mastetyper i ubehandlet galvanisert stål (for eksempel belysning, skilt og kjøreledning). Overflaten på galvanisert stål vil som følge av oksidasjon bli matt grå etter 1-2 år. Master i kompositt produseres med fargene matt grå eller brun og vil dermed inneha slik patina ved levering. Tilleggskostnader for matting av strømførende liner Strømførende liner kan mattes, fettes eller lakkes for å gi mindre lysreflekser. Matt sandblåst line er produsert på samme måte som blank line, men linen føres gjennom et spesialtilpasset sandblåsekabinett mellom spinnemaskin og trommelopptak. Overflaten på ferdig line blåses matt i samme operasjon som linen spinnes. Hastigheten i spinnemaskin reduseres noe sammenliknet med blank line, men det fører ikke til ekstra håndtering eller omspoling av linen. Denne metoden reduserer risikoen for skader. Prisdifferansen mellom blank og matt line er ca. 2,00 kr/m. Hvis hele ledningsanlegget for Dyrløkke-Vestby- Såner-Tegneby skal leveres med matt overflate vil det utgjøre en merkostnad på ca kr. Fettede liner benyttes primært i korrosive miljøer. SINTEF studier viser at eneste anbefalte metode er å benytte helfettet line, det vil si line hvor fettet er etablert helt inn til kjernen. Dette reduserer faren for Side 1

5 kondenslommer som igjen vil kunne medføre galvanisk korrosjon av stålkjernen. Ved fetting blir overflaten på lina brunaktig. Ulempene med fettede liner er at det er vanskelig å få god elektrisk kontakt i klemmepunkter samt at linen er lite montasjevennlig. Etablering av god jordkontakt i forbindelse med jording for utførelse av vedlikeholdsarbeid er også vanskelig. Det må da normalt vaskes rent et parti for tilkopling av jordingen. Merkostnaden ved produksjonen av fettet line ligger mellom kr/km og 40 kr/kg for fett. Merkostnaden med bruk av helfettet line utgjør ca kr. Effekten ved kamuflering av strømførende liner er tilsvarende som for master, mørke overflater gir den beste virkningen mot skogområder, mens matting uten fargetilsetning gir best virkning i åpne områder. Hafslund Nett vil imidlertid påpeke at ubehandlede liner inntar en normal matt overflate etter 1-2 år. Kostnadsbeskrivelse av omsøkte isolatortyper Omsøkte isolatortyper er av herdet glass eller kompositt. Komposittisolatorer er slankere og mørkere i fargen og dermed mindre framtredende. Komposittisolatoren koster normalt ca kr for 132 kv spenning, mens glassisolatorer (8 skåler) koster ca. 600 kr. Bæremaster med to ledningskurser trenger normalt 6 isolatorkjeder. Avspenningsmaster krever normalt 12 isolatorkjeder. Prisdifferansen mellom de ulike isolatortypene vil da ligge på ca 83 %. Komposittisolatorer kan også benyttes som alternativ til travers med løsning i ett trykk - strekk oppheng (Braced - post). 3. TRASÉTILPASNINGER ALTERNATIV 2C Hafslund Nett kommenterte til høringen av tilleggsutredningen 1 ( ) at trasé for alternativ 2C ved Håkonsbråten (gnr. 152 bnr. 2, Vestby kommune), kunne tilpasses oppføring av ny bolig på eiendommen. Det er en fordel å unngå vinkler i ledningstrasèen i størst mulig grad, da hvert vinkelpunkt øker kostnadene med %. Ledningstraséen kunne legges inn til motorveien, hvis de største bygningene (over 50 kvm) på Håkonsbråten fjernes. Hafslund Nett hadde et møte med Bjørn Langli vedrørende hans boligplaner på eiendommen, og hvordan eiendommen planlegges utnyttet etter utbyggingen av firefelts motorvei og nye støysoner/-grenser. Bjørn Langli har søkt om å føre opp en ny enebolig i en avstand av 50 meter fra sydgående kjørebane. Hafslund Nett ønsker ikke å inngå avtale om riving av eksisterende bygninger på gården som kan være en naturlig støyskjerming for en ny enebolig. Hafslund Nett opprettholder omsøkte trasévalg for alternativ 2C ved å føre den mot skogsområdet på vestsiden av Langlis eiendom. 4. UTFORMING AV DYRLØKKE TRANSFORMATORSTASJON Hafslund Nett har gjennomført en større utredning for utformingen av selve Dyrløkke transformatorstasjon. Utredningen har fokusert spesielt på utforming av stasjonen innenfor eksisterende areal, line- eller kabelføring mellom linjefelt og ledningsanlegg, samt utforming av firekursmast (mast 1) ved Dyrløkke for omsøkte anlegg, Hafslund Nett synliggjorde i konsesjonssøknadens kapittel 3.2 behovet for et tilleggsareal for inntil 500 m 2 og bruk av kabler for utføring av 50 kv kursene mot Ås. Detaljutformingen av stasjonen viser at Hafslund kan løse utvidelsen av 50 kvs linjefelt innefor dagens areal. Stasjonen bygges ut med nytt innstrekkstativ og to linjefelt for ledningene mot Follo (Follo1 og Follo 2). Follo-ledningene kobles til samleskinne B med ny bryter. På stasjonens sørside frigjøres dagens 50 kv linjefelt mot Follo, slik at dette gir plass til å føre omsøkte ledningskurser mot Vestby og Ås transformatorstasjoner. Feltene i eksisterende innstrekkstativ merkes Vestby 1, Vestby 2, og Ås 1. Framtidig ledningskurs mot Ås (Ås 2) får plass nærmest stasjonsbygningen. Stasjonsutvidelsen er grovt beregnet til kr Innføringen til stasjonen løses ved å plassere en forankringsmast ved skrenten av stasjonens sørside. Alle linesettene strekkes slakt inn på linjefeltene. Masten plasseres som vist i Figur 1 og på vedlagt kart. Avstand fra nærmeste fase til eksisterende bygg blir minimum 8,2 m. Avstander i hht. forskrift for elektriske forsyningsanlegg etterkommes der minimumsavstand til viktig bygning er 6,7 m for 132 kv ledninger, og 6,1 m for ledninger med spenning inntil 52 kv. Side 2

6 Figur 1: Utforming av Dyrløkke transformatorstasjon. Side 3