GBNR 33/49 - HEGGERNES - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE

Transkript

1 GBNR 33/49 - HEGGERNES - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE Sakstittel: Gbnr 33/49 - Forstøtningsmurer Tiltakshaver: Martin Knutsen Befaring: Ja Saksfremlegg Utvalg Utvalg for teknikk og miljø Utvalgssak Møtedato Saksbehandler: Tuva Jørgensen Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Utvalg for teknikk og miljø tar ikke klage fra Runar Hansen, mottatt til følge, da en ikke kan se at klagen inneholder vesentlige nye momenter, som ikke har vært vurdert tidligere. Utvalget viser til administrasjonens begrunnelse slik den er gjengitt i saksfremstillingen. Utvalget opprettholder vedtak av , DS 846/14. Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. SAMMENDRAG Det ble i vedtak datert , DS 846/14, gitt tillatelse til oppføring av fire forstøtningsmurer på gnr. 33, bnr. 49. Vedtaket er blitt påklaget av berørt nabo Runar Hansen. Administrasjonen kan ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Videre saksgang: Rådmannens innstilling: Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Alternativt vedtak: Saken sendes partene med klagerett. Saksopplysninger: Det ble i DS 765/14 gitt pålegg om stans for oppføring av murer som ikke var omsøkt. Askøy Kommune mottok den søknad om oppføring av de forstøtningsmurer som var

2 påbegynt. I vedlagte situasjonskart er disse angitt som mur 1 7. Mur 5-7 krever dispensasjon fra avstand til nabogrense mot gnr. 33, bnr. 50. Det var i søknaden mottatt ikke søkt om slik dispensasjon. Disse murene er derfor ikke behandlet i det påklagede vedtak. I vedtak datert ble det derfor gitt tillatelse til oppføring av mur 1 4. Den mottok administrasjonen klage fra Runar Hansen, eier av gnr. 33, bnr. 50. Klagen følger vedlagt i sin helhet som dokument nr. 3. Her gjengis følgende hovedpunkter fra klagen: - Det foreligger foreløpig IKKE noen avtale om bruksrett i min vei eller til min vannledning som Martin Hansen Knutsen i dag er tilknyttet. - Det kom to nye nabovarsler. Det ene med kart som viser en mur plassert innenfor grensen, mot min eiendom. Denne muren var allerede kommet på plass, utenfor grensen og i grensen mot min eiendom. Den andre med en snitt tegning av en dobbelt støpt mur med oppgitt høyde 90 cm. Det var her ikke angitt planeringshøyde som denne muren skal settes på, ei heller hva som skal plantes i denne, da det er oppgitt at den skal fylles med jord. - Bemerket også at det ikke ser ut til at estetiske hensyn er ivaretatt når det gjelder de oppførte murene. - Veien på stedet er 4m bred, laget slik for at det skal være mulig at 2 personbiler skal kunne møtes. Det var før disse murene kom opp god plass til snø i grøftene på siden av veien. - Ansvarlig søker viser til at tiltakshaver har fått ervervet tilleggsareal til sin eiendom, dermed er murene innenfor grensen, og sier videre at det er vanskelig å vurdere murenes estetikk før de er ferdig oppført. Etter kommunens egne utsagn skulle det være grensene på opprinnelig søknadstidspunkt som skulle gjelde, og murene var allerede ferdig før de var oppført. - Videre hevder ansvarlig søker at på grunn av at veien er så bred vil det ikke være problemer i forhold til brøyting. Hva da med krav om bredde på vei for eksempel utrykningskjøretøy fra brannvesen? - Det foreligger som nevnt IKKE noen avtale om bruksrett i denne veien for Gbnr 33/49. Det er også mottatt en nabomerknad den Administrasjonen tolker denne som merknad til ny søknad om oppføring av mur 5-7, og vurderer dermed ikke innholdet i denne sak. Innholdet vil vurderes i ny byggesak. Den mottok administrasjonen kommentarer til klagen fra eier av gnr. 33, bnr. 49, Martin H. Knutsen. Kommentaren følger vedlagt i sin helhet som dokument nr. 2. Her gjengis følgende hovedpunkter: - Ifm. Tiltakets oppstart så ble muren i samråd med entreprenør plassert etter beste evne og i beste mening både for meg og Runar Hansens vedkommende. Det ble også benyttet gråstein for best mulig estetikk. - At estetikken ikke tiltaler Runar Hansen, betyr ikke at dette skjemmer på noen måte. Ei heller plassering kan sies å være til noen som helst bakdel eller sjenanse for Runar som benytter området mot mur til biloppstilling. Tiltaket er heller ikke noen form for sikthindrende eller synlig fra annet enn den mest tilbaketrukne del av hans eiendom. - Når det gjelder de nevnte massene som fjernes på motsatt side av veien, så er også dette omsøkt. Dette tiltaket grenser for øvrig ikke til Runars eiendom, og oppfattes derfor i denne sammenheng som urelevant i forhold til hva han måtte mene om dette. - For øvrig er heller ikke murer eller bolig plassert for nært grense eller utenfor min eiendom på noe sted. Nærmeste hus hjørne mot Runars eiendom ligger ca. 12m fra tomtegrense. - Det er også nevnt nabovarsel vedr. en dobbel-mur på 90cm høyde. Planeringshøyde som mur skal plasseres på er her tomtens planering høyde +50cm. Plasseringen vil knapt være synlig fra Runars eiendom, og i forhold til tidligere fjell og vegetasjon vil store deler av topp mur bli lavere en dette. Tiltaket vil således ikke være skjemmende sett fra nabo eiendom. - Når det gjelder brevets innhold som omtaler redusert sikt i vei, for lite plass til brøyting og redusert plass til uttryknings-kjøretøy så mener jeg at dette faller på sin egen

3 urimelighet. Tvert imot er det smaleste punktet langs veien nå der hvor fjellknatter fremdeles er urørt på hver side av veien.(4.5m) - Snø kan utmerket brøytes fortsatt og plass for denne er helt uproblematisk, om enn ikke på samme side av veien som før. - Det er heller ikke redusert sikt i forhold til tidligere situasjon. Tvert i mot er denne forbedret med fjerning av tidligere vegetasjon og senkning av tidligere nivå. - Uttryknings-kjøretøy har heller ikke redusert fremkommelighet. - Det er også ved anledning nevnt at det omsøkte tiltaket er godkjent innenfor de tidligere grenser før dagens grensejustering. Det er kun Runars påstand at vi har plassert de ulike tiltak for nært og utenfor disse grensene. Men dersom dette likevel skulle være tilfelle, så vil situasjonen for hans del være uforandret om tiltakene skulle bli godkjent i ettertid eller om det skulle blitt søkt og godkjent etter grensejustering. - Det er også tatt opp visse forhold vedr. vann og kloakk-tilkobling samt rettigheter til vei. Dette har også jeg fått beskjed fra kommune om at det er et privatrettslig forhold. Detaljer i denne saken virker derfor på meg som urelevant i denne sammenheng. Vurdering: Det er søkt om oppføring av fire murer på gnr. 33, bnr. 49. Klager anfører at tiltaket medfører betydelige ulemper for naboeiendommen ved at brøyting og vedlikehold av vegen til boligen vanskeliggjøres. Det er også anført at tiltakshaver ikke har bruksrett til den aktuelle vegen, og at tiltakshaver på søknadstidspunktet ikke var eier av grunnen der murene føres opp. Videre er det anført at estetiske hensyn ikke er ivaretatt. For ordens skyld behandles disse anførslene hver for seg. 1. Bruksrett til veg og eierskap til grunn Det følger av plan- og bygningsloven (heretter pbl.) 21-6 at: Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandlingen av byggesøknader. Dersom det fremstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettighetene søknaden forutsetter, kan søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for tiltakshaver for supplering av søknaden. Et lovbestemt unntak til 21-6 følger av pbl. 27-4: Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta være sikret lovlig adkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Formålet med bestemmelsen er å sikre at alle tomter har lovlig adkomst, samt at bygningene ut fra samfunns- og beredskapsmessige hensyn er tilgjengelige. Etter ordlyden skal bygningsmyndighetene kontrollere at eiendommen er sikret vegrett ved fradeling av tomten, samt ved søknad om oppføring av ny bolig eller annen bygning. I foreliggende sak er det søkt om oppføring av støttemurer. Omsøkte tiltak faller dermed ikke inn under ordlyden i Administrasjonen vurderer på bakgrunn av dette at spørsmålet om vegrett ikke er relevant i foreliggende sak. Klagers anførsel fører med det ikke frem. Det er også anført at tiltakshaver ikke var eier av grunnen der murene føres opp på søknadstidspunktet. I vedtak datert , DS 543/14, ble det godkjent fradelt tilleggsareal fra gnr. 33, bnr. 5, til gnr. 33, bnr. 49. Fradelingskartet er vedlagt som dokument nr. 7. Søknad om oppføring av murene ble mottatt her Tiltakshaver hadde dermed de privatrettslige rettighetene til grunnen søknaden forutsetter på søknadstidspunktet. Klagers anførsel fører med det ikke frem.

4 2. Estetiske hensyn Det følger av pbl at: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter, både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Bestemmelsen er en videreføring av 74 nr. 2 i pbl. av 1985, og må ses i sammenheng med pbl. 1-1 femte ledd, hvor det fremgår at hensynet til estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i den enkelte byggesak. Av forarbeidene fremgår det at en ved vurderingen av tiltakets visuelle kvaliteter skal se hen til at tiltaket gjennom sin form gir uttrykk for sin funksjon, og at andre visuelle kvaliteter skal ivaretas i prosjektering og utførelse, som samspille mellom volum og høyde, fasadeuttrykk med videre, jf. Ot.prp. nr. 45 ( ). Videre fremgår det at det er et selvstendig krav at tiltaket har gode visuelle kvaliteter i forhold til de bygde og naturlige omgivelsene tiltaket plasseres i. Det innebærer at et tiltak som i seg selv har gode visuelle kvaliteter, ikke nødvendigvis kan plasseres i alle typer omgivelser. Det er imidlertid ikke noe krav at tiltaket skal være helt likt de øvrige omgivelsene, men avvikene fra det øvrige må være vurdert og begrunnet i faglige hensyn. I foreliggende sak er muren delvis oppført. Tegninger og bilder av muren er vedlagt som dokument nr. 7. Administrasjonen vurderer at muren har gode visuelle kvaliteter i seg selv. Muren er oppført i gråstein, og fremstår som jevn. Administrasjonen vurderer også at murens utseende er i samsvar med de godkjente tegningene. Muren er 2,6 meter på det høyeste, men fremstår ikke som spesielt dominerende for omgivelsene. Videre vurderer administrasjonen at muren har gode visuelle kvaliteter sett hen til omgivelsene. Mur 1-4 vender ut mot en lite trafikkert veg, og vil i begrenset grad være synlig fra den øvrige bebyggelsen. Området muren grenser mot fremstår som relativt uberørt natur og dyrket mark, og murens utseende vurderes til å passe godt inn i slike omgivelser. Det er administrasjonens vurdering at hensynet til gode visuelle kvaliteter jf. pbl 29-2 er ivaretatt i foreliggende sak. 3. Plassering av mur 1-4 Det er videre anført at plassering av murene medfører ulemper i form av at vedlikehold av vegen som brøyting o.l. vanskeliggjøres. Det følger av pbl at: Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Bestemmelsen viderefører uten realitetsendringer 70 i plan- og bygningsloven av 1985, jf. Ot.prp. nr. 45 ( ) pkt Det vises også til Sivilombudsmannens avgjørelse i sak Rettskilder knyttet til den eldre bestemmelsen er derfor fortsatt av betydning ved vurderingen. Bestemmelsen gir ikke selvstendig hjemmel til å avslå en byggesøknad, jf. forarbeidene. Imidlertid følger det av de relevante rettskilder, herunder forarbeider, rettspraksis og juridisk teori, at bestemmelsen i enkelte tilfeller gir hjemmel til å kreve en endret bygningsutforming. I dette ligger at både høyde og plassering kan kreves endret. Utgangspunktet etter bestemmelsen er at tiltakshavers ønskede plassering og høyde skal godkjennes når dette er i samsvar med plan og regelverket for øvrig. Det er først når byggverkets høyde eller plassering utgjør kvalifiserte ulemper for naboer og de øvrige omgivelser at bygningsmyndighetene skal vurdere alternativ plassering. Dette fremgår av flere rettskilder,

5 blant annet forarbeidene til plan- og bygningsloven av 2005 hvor det fremgår at der ikke tungtveiende hensyn taler i mot skal den omsøkte plasseringen godkjennes. Kommunaldepartementet omtalte bestemmelsen i rundskriv H-18/90, hvor det fremgår at bestemmelsen forutsettes praktisert slik at byggherres ønske imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler i mot dette. Med avgjørende grunner sikter en særlig til om plassering og høyde medfører ulempe for f.eks. naboer og omkringliggende miljø. Tilsvarende fremgår av sivilombudsmannens avgjørelse i sak 2012/215. Etter dette skal det dermed foretas en vurdering av partenes interesser tiltakshavers ønske om å utnytte sin eiendom, og naboens ønske om lys, luft og rom. Problemstillingen er etter dette om ulemper med plassering av muren i denne saken utgjør et tungtveiende hensyn som tilsier at vedtaket ikke kan godkjennes som omsøkt etter pbl Klager anfører at muren medfører at brøyting og annet vedlikehold av vegen vanskeliggjøres med den omsøkte plassering, samt at vegen blir smalere og sikten dårligere. Administrasjonen er enig i at sikten nok vil bli noe redusert, men vurderer at dette ikke vil medføre en svekkelse av betydning for trafikksikkerheten i området. Den aktuelle vegen er uten skarpe svinger, og er en lite trafikkert blindveg som kun betjener to eiendommer. Tiltakshaver opplyser at vegen på det smaleste er 4,5 meter, og administrasjonen kan derfor ikke se at muren medfører vesentlige problemer hva angår adkomst for utrykningskjøretøy og lignende. Administrasjonen ser at oppføring av mur 1-4 vil medføre endringer hva angår brøyting, ettersom snøen må legges på andre siden av vegen. En vurderer likevel at dette ikke medfører noen vesentlig ulempe. Vegens bredde tilsier at vegen kan brøytes, og det er plass til plassering av snø på andre siden av vegen, samt på nedsiden av bnr. 49. Administrasjonen kan heller ikke se at oppføring av murene vil medføre vanskeligheter for alminnelig vedlikehold av vegen, for eksempel grusing og asfaltering. Administrasjonen vurderer etter dette at tiltaket ikke medfører kvalifiserte ulemper for klager eller de øvrige omgivelser. Det vurderes også at en endring av tiltakets plassering eller høyde vil medføre betydelige ulemper for tiltakshaver. Tiltaket er ansett som nødvendig for tiltakshaver i forbindelse med oppføring av bolighus og planering av tomten, og endret plassering vil medføre kostnader med ny prosjektering, samt flytting av de deler av tiltaket som er oppført. Administrasjonen vil påpeke at det etter rettskildene er høy terskel for å gjøre endringer i plassering eller høyde for tiltak som er i samsvar med gjeldende regelverk. Administrasjonen har kommet til at klagers ulemper i denne saken ikke utgjør et tungtveiende hensyn som tilsier at tiltaket ikke kan godkjennes som omsøkt, jf. pbl En kan derfor ikke se at det foreligger rettslig grunnlag for å endre plassering eller høyde på de omsøkte murene. Forslag til alternativt vedtak: Utvalg for teknikk og miljø tar klage fra Runar Hansen, mottatt , til følge i den utstrekning det følger av vedtaket her og avslår søknad om oppføring av forstøtningsmurer. Utvalget begrunner det med [ ] Saken sendes partene med klagerett. Vedlegg: 1 Kommentar til klage 2 Klage, mottatt Tillatelse til tiltak 4 Kommuneplan 2012, M 1: Ortofoto 2009, M 1:500

6 6 Situasjonskart, bilder, fradelingskart og oppriss av murer 7 Søknad om oppføring av murer Kleppestø, Knut Natlandsmyr fagsjef Iris Bjørnseth seksjonsleder