KONSEKVENSUTREDNING VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN. 132 kv HALMSTAD RÅDE FJÆRÅ 132 kv HASLE RÅDE NY RÅDE TRANSFORMATORSTASJON

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 132 kv HALMSTAD RÅDE FJÆRÅ 132 kv HASLE RÅDE NY RÅDE TRANSFORMATORSTASJON

2 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 2 Sammendrag. Denne konsekvensutredningen er basert på utdrag fra fagrapportene som er laget i forbindelse med at Hafslund Nett søker konsesjon for å bygge nye 132 kv kraftledninger i Østfold, samt vurderinger av utvidelser på transformatorstasjoner som berøres av tiltaket. Fagrapportene har tatt utgangspunkt i utredningsprogrammet fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og Miljødepartementet 7. april Omsøkte traséalternativ for ledningene Hasle Råde, Halmstad Råde Fjærå og utvidelsen av Råde transformatorstasjon, er vurdert ut fra landskapsinnvirkninger, påvirkning på kulturminner/ miljø, naturmangfold og frilufts /og reiseliv. I tillegg er det gjort er det gjort faglige vurderinger i forhold til nærings og samfunnsinteresser, arealbruk, elektromagnetiske felt og forurensning. Tiltaket med å trygge strømforsyningen og bedre overføringskapasiteten i ledningsnettet i Østfold fylke, er ikke uten konsekvens innenfor noen av fagområdene. Utredningene viser til at Hasle Rådes traséalternativ 2 med noen trasétilpasninger, er det alternativet som har minst konsekvens der nye ledningstraséer presenteres. Å gjenbruke ledningstraséer og utvide transformatorstasjoner, er vurdert til å ha mindre til ingen konsekvens for miljø, naturressurser og samfunn. Konklusjonen i utredningene påvirker ikke Hafslund Netts prioritering av traséalternativ/tiltak. Fagrapportene for landskap og visualiseringer, kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og frilufts /og reiseliv, samt vedlegg til denne konsekvensutredningen, ligger i sin helhet i vedlegg 2.

3 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 3 Innhold 1 Tiltaksbeskrivelse Teknisk beskrivelse 132 kv ledninger Teknisk beskrivelse stasjoner Trasébeskrivelse Hasle Råde Halmstad Råde Fjærå Metode Landskap og visualiseringer Verdivurdering Hasle Råde Halmstad Råde Fjærå Avbøtende tiltak Oppsummering av landskapsvirkninger og konsekvenser Virkninger for kulturminner og kulturmiljø Definisjon av type kulturminner og kulturmiljø Metode Kulturhistoriske verdier Konsekvenser Råde stasjon med vegalternativ Konsekvenser Hasle Råde Konsekvenser Halmstad Råde Fjærå Beslutningsrelevant usikkerhet Oppfølgende undersøkelser Avbøtende tiltak Hasle Råde Avbøtende tiltak Halmstad Råde Fjærå Konsekvenser for naturmangfold Plan og influensområde Vurdering av konsekvenser Avbøtende tiltak Friluftsliv og reiseliv Metode og datagrunnlag Statusbeskrivelse og verdivurdering friluftsliv Konsekvenser friluftsliv Anleggsfasen... 27

4 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side Driftsfasen Utvidelse av Råde transformatorstasjon Avbøtende tiltak friluftsliv Anleggsfasen Driftsfasen Statusbeskrivelse og verdivurdering turisme og reiseliv Hasle Råde Halmstad Råde Fjærå Konsekvenser turisme og reiseliv Anleggsfasen Driftsfasen Konsekvenser for nærings og samfunnsinteresser Landbruk og skogbruk Områdebeskrivelse Metode Status og verdivurdering Omfang og konsekvens Hasle Råde Alternativ Alternativ Alternativ Halmstad Råde Fjærå Konsekvensgrader Råde transformatorstasjon med adkomstvei Forslag til avbøtende tiltak jord og skogbruk Luftfart og kommunikasjon Lokalt næringsliv Arealbruk og forhold til eksisterende planer Arealbruk og rettigheter Regionale planer Kommunale planer Konsekvenser for arealbruk og forholdet til eksisterende planer Konsekvenser i forhold til bygninger Halmstad Råde Fjærå... 47

5 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side Hasle Råde Elektromagnetisk felter og støy Generell kunnskapsstatus om kraftledninger og helse Beregnet magnetfeltstyrke og avstander til bebyggelse Forurensning Støy fra kraftledninger Støy fra transformatorstasjoner Forurensningskilder Drikkevannsinteresser Referanseliste... 54

6 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 6 1 Tiltaksbeskrivelse. Hafslund Nett bygger nye kraftledninger i Østfoldnettet for å sikre strømforsyningen. Dette gjøres ved å etablere en 132 kv ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby. Hafslund Nett søker om å bygge to nye ledninger: Ny 132 kv ledning Hasle Råde Ny 50(132) kv dobbeltkurs ledning Halmstad Råde Fjærå Figur 1. Oversiktskart Hasle Råde og Halmstad Råde Fjærå 132 kv ledningen Hasle Råde er en helt ny forbindelse mellom Hasle og Råde og vil utgjøre øst vest forbindelsen i en nye 132 kv ringforbindelse i Østfold. Ledningen planlegges i stor grad parallelt med Statnetts ledninger på strekningen. Ny 50(132) kv dobbeltkursledning Halmstad Råde Fjærå planlegges som følge av økt forbruk i Råde kommune, og behov for økt overføringsevne mellom Fredrikstad og Moss. Ledningen erstatter eksisterende ledning på strekningen og vil i stor grad gå i samme trasé. 1.1 Teknisk beskrivelse 132 kv ledninger Ledningene vil bli bygget som gittermaster i stål eller som rørmaster i stål eller kompositt. Mastene vil bli bygget for 132 kv driftsspenning, men Halmstad Råde Fjærå vil i første omgang driftes på 50 kv. Det er aktuelt å bruke forskjellig type master på deler av traséene. Der hvor det er parallellføring med eksisterende ledninger, planlegges det på noen strekninger å henge opp ledningene på felles masterekker (trippelkurs), se kapitel 1.3. Høyden på ledningene vil normalt være ca meter til laveste travers. Master med vertikalt oppheng vil normalt være ca meter høye.

7 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 7 Tabell 1. Teknisk spesifikasjon av aktuelle 132 kv ledninger 1a 1b 1c 2a 2b 3a 3b Spesifikasjon Type Travers Systemspenning Strømførende liner Toppliner Isolatorer Rettighetsbelte Avstand ytterfase ytterfase Enkeltkurs. Gittermast i stål, rørmaster i kompositt/stål eller portalmastt med planoppheng for lange spenn. Ståltravers 132 kv (145 kv) Simplex. Al (Hasle Råde) / Al (Halmstad Råde Fjærå) En toppline med OPGW på helee ledningen Hengeisolatorer av herdet glass eller kompositt Inntil 40 meter, 20 meter ut til hver side for senterlinjen. Noe redusert i forbindelse med parallellføring Normalt ca. 8 meter, m for 1c Dobbelt /trippelkurs. Gittermast i stål. eller som rørmast i kompositt Ståltravers 132 kv (145 kv) Simplex. Al (Hasle Råde) / Al (Halmstad Råde Fjærå) En toppline med OPGW på hele ledningen Hengeisolatorer av herdet glass eller kompositt Inntil 40 meter, 20 meter ut til hver side for senterlinjen. Noe redusert i forbindelsee med parallellføring Normalt ca meter 1.2 Teknisk beskrivelse stasjoner Hasle transformatorstasjon eies av Statnett. De øvrige stasjonene eies av Hafslund Nett. Med unntak av Råde transformatorstasjon vil nødvendigee utvidelser skje innenfor eksisterende areal. Råde transformatorstasjon må utvides med ca. 1,5 daa. Stasjonen utvides med 5 nye linjefelt på 132 kv og 5 nye felt på 48 kv samt seksjoneringsfelt. I forbindelse med stasjonsutvidelsen vil det være behov for å bygge ny vei inn til stasjonen. Det foreligger to alternative veitraséer, en fra sør og en fra nord. Lokaliseringen av stasjonenn og nødvendig utvidelsee er vist i Figur 2.

8 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 8 Figur 2. Situasjonsplan for utvidelse av Råde transformatorstasjon

9 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side Trasébeskrivelse For ny 132 kv ledning Hasle Råde er det 3 alternative traséer. For Halmstad Råde Fjærå er det bare ett traséalternativ. Statnetts planer for en ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Sverige, Sydvest linken (SVL), har traséalternativer som går gjennom område og på deler av strekningen parallelt med Hafslund Netts ledningstraséer. Aktuelle mastetyper er beskrevet under og vist på kartfigurene, samt vist i Tabell Hasle Råde Alternativ 1 Ut fra Hasle transformatorstasjon planlegges ledningen lagt i traséen til dobbeltkurs 132 kv ledningen Hasle Skjøren fram til Grønli. På denne strekningen vil ledningen gå parallelt med to 420 kv ledninger og en 300 kv ledning. Eksisterende dobbeltkursledning henges opp sammen med ny 132 kv ledning på trippelkursmaster (gittermast i stål (3a)). Ved Grønli dreier traséen vestover og krysser Vestvannet, Sandtangneset og Isnesfjorden i retning Ramstadbråten På denne strekningen går ledningen parallelt, og på sørsiden av, Statnetts eksisterende 420 kv ledning og en av traséalternativene for den planlagte likestrømsforbindelsen til Sverige (SVL). På denne strekningen planlegges det brukt stålmaster med planoppheng (1c) for å klare spennlengdene til eksisterende 420 kv ledning over åpne vann og landområder. Vertikaloppheng (1a) kan benyttes der ny ledningen ikke har nærføring med andre kraftledninger. Videre vestover går ledningen alene fram til Missingen. På denne strekningen planlegges det for to alternative mastetyper: 1. Gittermast i stål med vertikal oppheng (1a) eller 2. rørmast i kompositt, også denne med vertikaloppheng (1b). Vest for Missingen tar ledningen igjen opp parallellføringen med Statnetts eksisterende og planlagte ledninger helt fram til Norum/Huseby. I vinkelpunktet til 420 kv ledningen ved Missingen krysser 132 kv ledningen og 420 kv ledningen. Ny trasé legger seg på nordsiden av Statnetts ledninger fram til Huseby/Norum. På denne strekningen planlegges det brukt gittermast i stål med plan eller vertikal oppheng (1a), som følge av spennlengder, estetikk og nærføring med 420 kv ledningen. Fra Norum/Huseby går ledningen nordover sammen med dobbeltkursledningen Halmstad Råde Fjærå inn til Råde transformatorstasjon. De tre ledningene henges på denne strekningen opp på en trippelkursmast. Det planlegges brukt rørmast i stål eller kompositt (portal /H mast med planoppheng i tre plan (3b)). Alternativ 2 Traséalternativ 2 avviker fra alternativ 1 på strekningen Ramstadbråten Missingen. Traséen går noe lenger nord, krysser Ågårdselva noe tidligere og vinkler seg gjennom bebyggelsen på nordsiden vassdraget før den kommer inn på traséalternativ 1 ved Missingen. På denne strekningen går traséen mer eller mindre parallelt med en av traséene for Sydvest linken.

10 Hafslund d Nett Konsek kvensutredning 132 kv krraftledning i Østfold side 10 Som for alternativ 1 planlegges det d også her for to altern native mastettyper på den nne strekninggen: 1. Gittermaast i stål med d vertikal oppheng (1a) eller e 2. rørmaast i kompossitt, også den nne med vertikalo oppheng (1b). Alternattiv 3 Traséalteernativ 3 avvviker fra alternativ 1 på to delstreknin nger: 1. Nordvest forr Glomma drreier traséaltternativ 3 no oe mer sørovver og krysser Vestvannett og Isnesfjorden n noe lenger sør, før alterrnativet kom mmer inn på traséalternat t tiv 1 på nordvestsideen av Isnesfjo orden. mstadbråten og Missingen går alternaativ 3 på sørssiden av alternativ 1 og krysser k 2. Mellom Ram Å Ågårdsvassd draget mellom m Sandenga og Solli. På vestsiden v av elva følger ttraséen veien n en s stykke nordo over før den kommer inn n på alternativ 1 sør for Åkeberg. Å Figur 3. Trasékart T Haasle Råde Halmstad Råde R Fjæråå Fra Halm mstad til Rådee transformaatorstasjon følger f traséen i all hovedsak eksistereende trasé, med m unntak av a ut fra Halm mstad og inn n til Råde hvo or den er justtert noe for å få større avstand til boligbeb byggelse. Fraa Råde og sørrover til Fjærrå følger trasséen også heer eksisterende ledningsttrasé, men trasséen er justeert noe ved Huseby H for å få større avsstand til bebyggelse. Fra Råde transformatorstasjon n og søroverr til Huseby/N Norum går le edningen sam mmen med n ny 132 kv led dning R på tripp pelkursmaster. Ledningeen planleggess med rørmaaster i stål eller komposittt (2b og Hasle Råde 3b).

11 Hafslund d Nett Konsek kvensutredning 132 kv krraftledning i Østfold side 11 Fra Tomb og søroverr mot Solberg/Bossum gåår ledningstrraséen paralllelt med en av Statnetts traséer for Sydvest linken so om ligger på vestsiden. v T Haalmstad Råd de Fjærå. Figur 4. Trasékart

12 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 12 2 Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i tråd med Vegvesenets Håndbok 140, Metodikk for konsekvensanalyser, men med en oppdatert begrepsbruk når det gjelder verdiklassifisering av landskap, kulturminner/ miljø, naturmangfold, og frilufts /reiseliv. Verdi og omfangsvurderingene er også basert på fagutrederens egen befaring, visualiseringer av nye ledninger og faglig skjønn. Verdier i fagutredningene er betont først og fremst som en visuell og opplevelsesmessig ressurs. Beskrivelsen og verdivurderingen er begrenset til cirka 5 km på hver side av traséene, da det kan oppfatter som en tjenlig grense for praktisk visuell influens. Temaene i fagutredningene er i all hovedsak behandlet innenfor hvert fag. Der flere tema omtales og vektlegges i samme fagutredning, kommer det av at samme områder er vurdert til nasjonalt viktige og regionalt viktig av fylkesmann og fylkeskommune. 3 Landskap og visualiseringer Ved vurdering av omsøkte traséalternativs innvirkninger på landskapet er det lagt vekt på: inngrepenes overordnede virkninger på kulturlandskap og andre verdifulle landskap hvordan ledningen innordner seg eller skaper kontraster i landskapet type nær og fjernvirkninger den kan forårsake hvordan nye ledninger fungerer i samspill med eksisterende ledninger og ved parallellføring Konsekvensvurderingen gjør også en vurdering av aktuelle mastetyper. 3.1 Verdivurdering Landskapets verdi er vurdert etter følgende kategorier, i tråd med klassifiseringsmetodikk utviklet av Aurland Naturverkstad (Uttakleiv, 2009): A Landskap med stor regional eller nasjonal betydning og identitetsverdi Landskap med kvaliteter som er enestående i regionen og som også har stor verdi ut over sin region. Områder som har elementer eller kvaliteter som gjør at landskapet står fram med usedvanlig stort opplevelsespotensial. Dette kan være en uvanlig stor variasjon, intense/kontrastrike landskapskomponenter og/eller en ubrutt helhet. B Landskap av stor regional verdi Landskap med opplevelseskvaliteter som ligger over gjennomsnittet i den aktuelle landskapsregionen. Landskapet kan være en sjelden variant av landskapstype, eller et spesielt helhetlig og representativt landskapsområde som illustrerer landskapstypen på en svært god måte. Eller området kan inneholde unike elementer, prosesser eller sammenhenger som setter preg på området og gir det stor opplevelsesverdi. C Representative/vanlig forekommende landskap Landskap som forekommer vanlig i regionen, og med vanlige opplevelseskvaliteter. Til denne kategorien føres også landskap med eventuelle reduserte opplevelseskvaliteter.

13 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side Hasle Råde Vestre del av ny 132 kv ledning Hasle Råde går gjennom sentrale deler av kulturlandskapet rundt Ågårdselva, Rådeslettene og raet, som er klassifisert som kulturlandskap av stor regional verdi. Langs den østre delen av traséen er landskapet typisk for regionen uten helt spesielle særtrekk, men med flere kryssinger av vann og vassdrag ved Glomma og Vestvannet. Alternativ 1 har ubetydelige konsekvenser for landskap og visuelt uttrykk på den østligste strekningen fra Hasle via Skjøren til Grønli. Mellom Grønli og Ramstadbråten gjør samlingen av inngrep med Statnetts eksisterende 420 kv ledning at det stort sett er snakk om små negative konsekvenser, men spesielt ved kryssingen av Sandtangneset forårsaker den nye ledningen betydelig økt nærvirkning for bebyggelsen på stedet. En viss økt visuell belastning vil også oppstå ved Tømmerholt og en hytte på en holme i Vestvannet, samt en hytte på vestsiden av Isnesfjorden. Konfliktene her er begrensede sammenlignet med den på Sandtangneset. Figur 5. Visualisering traséalternativ 1 og 2. Kryssing av Vestvannet på vestsiden av Sandtangneset. Mellom Ramstadbråten og Missingen skjærer ledningen gjennom det sentrale kulturlandskapet rundt Ågårdselva og Solli, og bryter således opp et større sammenhengende kulturlandskap med stor regional verdi. Ledningen forårsaker også noen nærføringskonflikter ved Bakken og Lia, og skaper økt visuell forstyrrelse av et vakkert kulturlandskap med eiker på åkerholmer nord for Sørby. På dette avsnittet vurderes de negative konsekvensene som store. Fra Missingen til Huseby går traséen rolig langs slettelandet sammen med Statnetts eksisterende 420 kv ledning og medfører ikke store konflikter. Denne strekningen hører riktignok til en sentral del av kulturlandskapet rundt raet og Rådeslettene, men inngrepet er samlet langs eksisterende ledning, og forårsaker ikke vesentlige nye inngrepskonflikter. Det er gunstig at det opereres med samme spennlengder som eksisterende master slik at man unngår saksing mellom ledningene og derved et rotete visuelt inntrykk. Ved Huseby går ledningene allerede i dag nokså tett på bebyggelsen, og her blir ledningene mer iøynefallende enn i dag, da man både får ny ledning langs Statnetts 420 kv ledning, og ny trippelkursledning på komposittmaster nordover mot Råde transformatorstasjon. Lokalt blir de negative konsekvensene middels til store. Men for den videre korte strekningen fram mot Råde transformatorstasjon blir konsekvensene moderate fordi det er lite bebyggelse nær ledningen. I tillegg er det en kolle sør for jernbanelinjen som gir bakgrunnsdekning for ledningen, til tross for at

14 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 14 de nye trippelkursmastene blir relativt bastante. Samlet sett vurderes kraftledningen Hasle Råde i alternativ 1 å gi middels negativ konsekvens. Figur 6. Traséalternativ ved Huseby. Nye ledninger i møtet mellom ledningen Hasle Råde og Halmstad Råde Fjærå. Alternativ 2 avviker bare fra alternativ 1 på strekningen Ramstadbråten Missingen. Denne nordligere traséen er trukket unna den sentrale delen av kulturlandskapet ved Solli, noe som reduserer konfliktgraden her. Den passerer også Ågårdselva på et mer diskret sted enn alternativ 1, og unngår nærføringskonfliktene til bebyggelsen i midtre parti av Solgårdveien. På den annen side oppstår det nye nærføringseffekter for en boligklynge ved Møllerød, og spesielt ved kryssingen mellom to gårdstun ved Kråkerødveien. Ledningen går også nær inntil bebyggelsen ved Åkerødgårdene og Missingen. Til tross for en del lokale konflikter vurderes dette alternativet samlet sett som mindre konfliktfylt enn alternativ 1: Middels til liten negativ konsekvens. Alternativ 3 har en sørligere trasé mellom kryssingen av Glomma ved Hasle, og til vest for Isnesfjorden. Ledningen er planlagt med enkeltkurs gittermaster med vertikalt oppheng. Dette alternativet har få eller ingen fortrinn på den aktuelle strekningen med tanke på landskapsvirkning. Det medfører nye inngrepskorridorer både på landstrekningene og ved kryssing av Vestvannet. Både ved Maugesten, ved Skjøren og på Sandtangneset vil effekten bli at gårds og bygningsmiljøer blir omkranset av ledninger. Ledningen vil få nærføring til en hytte i strandsonen sør for Tømmerholt, og stryke rett forbi en annen hytte på en holme i Vestvannet rett øst for Sandtangneset og dessuten gå tettere innpå en hytte i skogen vest for Isnesfjorden. Ledningen vil bli synlig fra uteaktivitetsområdene til Misjonssenteret ved Fjellhagen, og også antakelig bli noe mer synlig sett fra golfbaneanlegget på Hafslundsøy enn alternativ 1. Det blir økt behov for nye ryddegater i dette alternativet. De eneste positive sidene ved alternativ 3 østre del er at man unngår noen problemer med mastefundamenter i strandsonen i nordre del av Vestvannet, og at det blir noe mer avstand til ledningen sett fra våningshuset på Sandtangneset.

15 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 15 På strekningen Ramstadbråten Ileby har alternativ 3 en mer sørlig trasé enn alternativ 1, men vest for Ileby er traséen den samme. Som for alternativ 1 innebærer dette en oppsplitting av kulturmiljøet ved Solli, selv om man i dette tilfellet holder seg mer på sørsiden av Ågårdselva og krysser denne på et relativt anonymt sted. Ledningen vil komme til å prege gårdsmiljøene mellom Holtet og Ramstad i øst og Berger i vest med større sammenhengende synlige strekk over åkerlandet i tilknytning til gårdene, men kanskje med noe mindre nærføringskonflikter med bebyggelsen enn i de øvrige alternativene. Også miljøet rundt den vakre Solli kirke vil bli visuelt påvirket. Alt i alt vurderes alternativ 3 som det mest konfliktfylte alternativet, med middels til stor negativ konsekvens. De valgte mastetypene, i hovedsak med vertikaloppheng, virker gjennomgående godt tilpasset landskapet og ulike strekninger med parallellføring langs de deler av traséen der det bare er ett alternativ, men spesielt for trippelkursmastene mellom Huseby og Råde bør man skjele til at fargevalg på mastene skal tilpasse seg omgivelsene. På strekningen Ramstadbråten Missingen er komposittmaster gjennomgående vurdert som bedre tilpasset omgivelsene, spesielt på partier med bakgrunnsdekning av skog. 3.3 Halmstad Råde Fjærå Ledningstraséen følger overgangen mellom raet og Rådeslettene mellom Halmstad og Huseby, i et landskap som er vurdert å ha stor regional verdi. Også ved Tomb er det landskap med stor regional verdi. Eksisterende ledning går allerede i dag gjennom sentrale deler av området, slik at ombyggingen har små nye inngrepsvirkninger i en overordnet forvaltning av kulturlandskapet. Landskapet sør for Tomb mot Fjærå er vurdert som vanlig og typisk forekommende landskap for regionen. Konsekvenser Med unntak av noen små traséomlegginger ved Halmstad, Huseby, Jerndalen og innføringen til Råde transformatorstasjon er denne kraftledningen bare en opprusting av eksisterende 52 kv ledning langs samme trasé. Endringene i konsekvensgrad er derfor i all hovedsak knyttet til hva disse endringene i mastebildet betyr visuelt. Tiltaket medfører ikke prinsipielt sett inngrep i nye områder, selv om noe høyere master gjør at ledningens visuelle influens på omgivelsene øker litt i utstrekning, men denne endringen vurderes som marginal. Mastene til dobbelkursledningen blir noe høyere og mer kompakte enn dagens ledning, men på den annen side kan valg av mastetyper i stål eller kompositt muliggjøre økte spennlengder og gi færre master. Spesielt på større åpne strekninger vil det være en forbedring, og fordeler og ulemper ved mastebildet vurderes stort sett å oppveie hverandre. Derimot må det forventes noe mer markant visuell effekt som følge av dobling av linesettet, spesielt nær inntil ledningen og under belysningsforhold som gir reflekser i linene. Det er der ledningen går nær bebyggelse den nye dobbeltkursledningen kan gi opphav til økte negative konsekvenser, slik som ved Halmstad/Rør, Solberghøgda, Huseby og bebyggelsen i Golfsvingen ved Onsøy Golfklubb. Men noen steder vil man også få forbedringer i nærvirkning i form av færre master og små justeringer av traséen, slik som mellom Rør og Molvikveien, deler av strekningen forbi Huseby, forbi Tomb og ved skytebaneanlegget i Jerndalen.

16 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 16 Ved Huseby blir ny trippelkursledning på komposittmaster nordover mot Råde transformatorstasjon et markant innslag. Lokalt blir de negative konsekvensene middels til store. Men for den videre korte strekningen fram mot Råde transformatorstasjon blir konsekvensene moderate fordi det er lite bebyggelse nær ledningen, og bakgrunnsdekning for ledningen i en eksisterende kolle sør for jernbanelinjen, dette til tross for at de nye trippelkursmastene altså blir relativt bastante. Alt i alt vurderes de negative konsekvensene av opprustet kraftledning Halmstad Råde Fjærå som små, og først og fremst knyttet til noen få strekninger der ledningen går nær bebyggelse. På deler av strekningen får man også forbedringer i form av færre master og justerte traséer, men de åpne og bebygde strekningene der økte visuelle effekter vil oppstå er vektet høyere enn de mer robuste strekningene som går i skog og mer lukkede landskapsavsnitt. Samlet vurderes tiltaket å gi liten negativ konsekvens for landskapet. Utvidelse av Råde transformatorstasjon Det foreligger to alternativer for ny adkomstvei til Råde transformatorstasjon. For landskapet er det uvesentlig om man velger det ene eller andre alternativet, og konsekvensene er ubetydelige. Også en anleggsutvidelse av Råde transformatorstasjon har ubetydelige konsekvenser for landskapet. 3.4 Avbøtende tiltak Hasle Råde På strekningen Ramstadbråten Missingen er det med tanke på landskap og naboskapsulemper muligheter for traséforbedringer både for alternativ 1 og alternativ 2 ved i større grad å gå gjennom skogen mellom Alfheim og Åkeberg. Mindre justeringer av traséen ved Bakken og Lia bør også kunne redusere naboskapsulemper ytterligere. For alternativ 3 synes det å være få muligheter for avbøting i form av traséjusteringer. Generelt anbefales det å matte linene for å avbøte refleksvirkninger, og komposittisolatorer i grålige, neddempende farger er antakelig å foretrekke. Både gittermaster og komposittmaster kan vurderes lakkert i en farge som reduserer kontrasten mot bakgrunnen, men noe av problemet er at effektene drar i hver sin retning i åpent jordbrukslandskap og der det er bakgrunn av skog. I åpent landskap vil lyse farger gi minst opphav til kontrast, mens det med bakgrunnsdekning av skog får mest effekt ved å velge mørke naturfarger. Hvis man blander disse fargevariantene i stort omfang, vil ledningen i seg selv virke visuelt rotete. Ettersom de viktigste interessene knytter seg til det åpne landskapet, anbefales det enten å bruke rene galvaniserte master eller lakk i en lys grålig tone. På strekningen mellom Isnesfjorden og Åkeberg går ledningen for en stor del i skog i alle alternativer, kanskje med unntak av alternativ 3. Her kan fargesetting av mastene bidra til å dempe kontrastene, særlig med hensyn til fjernvirkning. Mellom Hasle og Isnesfjorden, og vest for Åkeberg er det antakelig best med en nøytral lys farge eller bare galvanisert stål. Halmstad Råde Fjærå Generelt anbefales det å matte linene for å avbøte økte refleksvirkninger fra flere linesett. Komposittisolatorer i grålige, neddempende farger er antakelig gjennomgående å foretrekke på hele strekningen.

17 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 17 Komposittmastene kan vurderes malt i en farge som reduserer kontrasten mot bakgrunnen, men noe av problemet er at effektene drar i hver sin retning i åpent jordbrukslandskap og der det er bakgrunn av skog. I åpent landskap vil lyse farger gi minst opphav til kontrast, mens det med bakgrunnsdekning av skog får mest effekt ved å velge mørke naturfarger. Hvis man blander disse fargevariantene i stort omfang, vil ledningen i seg selv virke visuelt rotete. Der de viktigste interessene knytter seg til det åpne landskapet, anbefales det enten å bruke rene galvaniserte master eller master som er lakkert i en lys grålig tone. 3.5 Oppsummering av landskapsvirkninger og konsekvenser Traséalternativ 1 eller 2 med noen mindre traséjusteringer gir ut fra en landskapsfaglig vurdering, henholdsvis middels til negativ og liten negativ konsekvens for ny kraftledning Hasle Råde. Traséalternativ 3 vurderes til middels til stor negativ konsekvens. Likeledes er traséalternativ 1 for Halmstad Råde Fjærå, vurdert til liten negativ konsekvens. Hafslund Netts vurdering og prioritering av omsøkte traséalternativ er i samsvar med den landskapsfaglige vurderingen av tiltaket. Se konsesjonssøknadens kapittel 3.7. Fagutredning av landskapsinnvirkninger og visualiseringer, er gitt i vedlegg 2.

18 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 18 4 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø Konsekvensene omsøkte tiltak har for kulturminner og kulturmiljø, utredes og vurderes innenfor plan og influensområdet for Rygge, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Nettforsterkningstiltaket omfatter bygging av nye 132 kv ledninger, utvidelse av eksisterende transformatorstasjoner, samt sanering av eksisterende ledning på strekningen Halmstad Råde Fjærå. Det er tre ulike alternative traséer på strekningen Hasle Råde. Utredningen omfatter fredete og nyere tids kulturminner. Utredningen etter kulturminnelovens 9 undersøkelsesplikten, anbefales lagt til en miljøoppfølgingsplan når vedtak om konsesjon foreligger. 4.1 Definisjon av type kulturminner og kulturmiljø. Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner, 2. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet jf. kulturminneloven, og betegnes automatisk fredete kulturminner (tidligere betegnet fornminner). Erklærte stående byggverk fra før 1650 er også automatisk fredet. Kulturminner fra etter år 1537 kalles nyere tids kulturminner og kan fredes ved enkeltvedtak. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet (Kulturminneloven 4). Skipsfunn eldre enn 100 år er statens eiendom og behandles i praksis som automatisk fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven 14. Slike funn kan ikke frigis gjennom planvedtak, men krever særskilt dispensasjonsvedtak. 4.2 Metode Rapporten omfatter utredning av hvilke konsekvenser ny 132 kv kraftledning Hasle Råde og Halmstad Råde Fjærå vil ha for kulturminner og kulturmiljø i plan og influensområdet. Kulturmiljø, kjente automatisk fredete kulturminner og SEFRAK registrerte bygninger, samt potensial for nye funn av fredete kulturminner er vist på egne temakart som følger utredningen. Fylkesmannen i Østfold arbeider med en oppdatering av de nasjonalt viktige kulturlandskapene, her vil det komme nye kartavgrensninger. Utredningen tar utgangspunkt i metode angitt i Statens vegvesens (2006) Håndbok 140, og er forøvrig gjort i tråd med Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003) og NVEs veileder 2/2004 Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ved etablering av energi og vassdragsanlegg, og NVEs veileder 3/2008 Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø, samt gjeldende lover og forskrifter. 4.3 Kulturhistoriske verdier De viktigste kulturminneverdiene i Østfold fylke er knyttet til raet, den store endemorenen etter siste istid som går som en rygg gjennom fylket. Raet har trukket til seg næring, bosetting og kommunikasjon i alle perioder, og her er konsentrasjoner av gravhauger fra jernalderen, spor etter hus og eldre jordbruk under bakken, middelalderkirker, veier, jordbruk og bosetting også fra nyere tid. Der elver bryter gjennom raet, som Ågårdselva, har det gjerne etablert seg industri. Rundt Solli bruk, som i en periode var Nordens største sagbruk, er det mange godt bevarte spor etter denne

19 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 19 perioden. Raet og arealene sør for raet er viktige for jordbruk, bosetting og kommunikasjon også i dag. Herregårdene i Østfold, som er viktige kulturminner i fylket, ligger også gjerne nær raet. Herregårdene Tomb og Sande ligger i influensområdet til dette tiltaket. Det er kulturminner også på de mer løsmassefattige bergryggene, spesielt gravrøyser og steinalderboplasser, men sporene etter menneskelig bruk er mindre konsentrerte enn på raet. Ledningen berører områder definert som nasjonalt viktige kulturlandskap. Det første er kalt Skinnerflo, i oppdatert omtale av nasjonale kulturlandskap i Østfold omfatter det dalen langs Ågårdselva, ned til Visterflo, Skinnerflo og Rådesletta opp til raet. Sentrale verdier er Solli bruk og tidlig industri, Råde kirke med prestegård, gravhauger og andre fornminner samt spor etter jordbruk i eldre og nyere tid. Det andre nasjonalt viktige kulturlandskapet er Tomb som herskapelig gårds og hageanlegg med helheten av bygninger og landskapsbruk fra flere perioder og samfunnsgrupper. Områdene fra raet ved Råde og sørover mot Tomb, Skinnerflo og øst langs Ågårdselva er også definert som regionalt viktige kulturmiljø. På raet og i de åpne områdene sør for raet er det stort potensial for nye funn av fredete kulturminner. 4.4 Konsekvenser Råde stasjon med vegalternativ Selve stasjonsutvidelsen kan få noe negativ visuell konsekvens for gravfeltet som ligger på Løkenåsen. Størst konflikt er knyttet til det nordre alternativet for stasjonsveg. Vegalternativet ligger delvis innenfor et fredet gravfelt, og vil skade den nordligste av de store og godt bevarte gravhaugene. Når det gjelder søndre stasjonsvegalternativ, vil dette medføre noe negativ visuell konsekvens for gravfeltet som ligger på Løkenåsen. Tabell 2: Oppsummerende oversikt over prioritering av vegalternativ til Råde stasjon, samt viktigste konflikter. Alternativ Viktigste konflikter Prioritering Nordre stasjonsveg Direkte inngrep i gravhaug på Løkenåsen, dessuten visuell virkning. 2 Søndre stasjonsveg Mulig visuell virkning på gravfelt på Løkenåsen Konsekvenser Hasle Råde Tabell 3: Oppsummerende tabell over konsekvenser av alternativ 1 til 3. Nr Navn Type kulturminne/ kulturmiljø Konsekvens alternativ 1 Konsekvens alternativ 2 Konsekvens alternativ 3 10 Helleristninger på Hasle Bergkunst Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig

20 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 20 9 Skjøren Grend Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ 8 Stikkaåsen Kulturminner fra nyere tid Liten negativ Liten negativ Liten negativ 3 Østfoldraet sone 3 Sandenga Solli Sammensatt sentralområde Middels negativ Liten negativ Middels stor 2 Østfoldraet sone 2 Karlshus Missingen Sammensatt sentralområde Middels negativ Middels negativ Middels negativ 1 Østfoldraet sone 1 Rygge Huseby Sammensatt sentralområde Middels liten negativ Middels liten negativ Middels liten negativ De største konfliktene med kulturminner er i områdene langs raet, altså strekningene fra østsida av Ågårdselva til Råde. Ved Sandenga Solli er det de visuelle konfliktene med områder som er karakterisert som nasjonalt viktig kulturlandskap og regionalt viktig kulturmiljø, som gir størst negativ konsekvens. Traséalternativ 3 vil gå rett gjennom Sandenga Solli landskapet. Dette alternativet vil virke oppstykkende og gi størst negativ konsekvens. Traséalternativ 1 vil gå langs kanten mellom de åpne områdene og skog, og vil ha litt mindre negativ konsekvens. Alternativ 2 går på åsen vest for Ågårdselva, og vil gi minst visuell virkning på miljøet og lavest negativ konsekvens. I området lengre vest, ved Missingen og Karlshus, er det både visuelle og direkte konflikter med kulturminner. Missingenområdet er del av regionalt viktige kulturmiljø og nasjonalt viktige kulturlandskap. Opplevelsen av kulturminner langs raet blir redusert. Ledningen går rett over kjente funnområder og gravhauger med Sørby og Berger gårder. På den siste strekningen inn mot Råde stasjon er konfliktene først og fremst knyttet til visuell påvirkning på kulturminner som ligger svært nært traséen, spesielt på Løkenåsen. Tabell 4: Oppsummerende oversikt over prioritering av alternativ 1 til 3, samt viktigste konflikter. Alternativ Viktigste konflikter Prioritering 1 Visuell konflikt med viktig kulturlandskap og mulig direkte inngrep i kulturminner i «Østfoldraet sone 2 Karlshus Missingen» og «Østfoldraet sone 3 Sandenga Solli». Visuell konflikt i «Østfoldraet sone 1 Rygge Huseby». 2 Visuell konflikt med viktig kulturlandskap og mulig direkte inngrep i kulturminner i «Østfoldraet sone 2 Karlshus Missingen». Visuell konflikt i Østfoldraet sone 1 og

21 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 21 3 Sterk visuell konflikt med viktig kulturlandskap i «Østfoldraet sone 3 Sandenga Solli». Visuell konflikt og mulig direkte inngrep i kulturminner i «Østfoldraet sone 2 Karlshus Missingen». Visuell konflikt i «Østfoldraet sone 1 Rygge Huseby» Konsekvenser Halmstad Råde Fjærå Oppgradering av denne ledningen kan gi risiko for inngrep i kulturminner på Halmstad og Løkenåsen, Tomb herregård og på Fjærå, der det ligger kulturminner i eller svært nær traséen. Tomb herregård er definert som et nasjonalt viktig kulturlandskap. For disse områdene er tiltaket vurdert å gi liten negativ konsekvens, konsekvensen for de øvrige kjente kulturminnene er ubetydelig. 4.7 Beslutningsrelevant usikkerhet Beslutningsrelevant usikkerhet knytter seg i dette prosjektet først og fremst til prognosene for funn av kulturminner, og til hvordan anleggsarbeidet ved etablering av mastepunkt og rydding av gate vil bli gjennomført på hvert enkelt sted. Det er ikke gjort systematiske registreringer av automatisk fredete kulturminner i hele planområdet, og det er knyttet usikkerhet til forekomsten og verdiene av slike. Omfang og konsekvensvurdering er derfor delvis basert på vurdering av funnpotensialet i traséen. Faktiske forekomster vil ikke bli nærmere avklart før ved fylkeskommunens registrering jf. kulturminneloven. Når det gjelder anleggsarbeidet knyttes usikkerheten først og fremst om graden av kjøring og inngrep i bakken. Dersom anleggsarbeidet medfører mye kjøring i terreng og inngrep/skader i bakken, er det risiko for skade på kjente og hittil ukjente kulturminner på og under bakken. Kjøring på dyrket mark og på vinterføre gir mindre risiko for skade på kulturminner. 4.8 Oppfølgende undersøkelser I kulturminneloven 9 er det krav om arkeologiske registreringer av traséene og stasjonsarealene før tiltaket kan iverksettes. Ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner kan det bli krav om justering av mastepunkt/traséer. Undersøkende og ansvarlig myndighet er Østfold fylkeskommune. 4.9 Avbøtende tiltak Hasle Råde Viktige avbøtende tiltakene vil være stor bevissthet om kjente kulturminner i traséen, slik at inngrep unngås. Valg av søndre vegtrasé inn til Råde transformatorstasjon for å unngå inngrep i gravfeltet vil gi lavere konfliktgrad enn nordre vegalternativ. Kjøring på vinterføre og med maskiner som er skånsomme mot underlaget reduserer risikoen for skade på kulturminner. På strekninger med parallellføring med andre ledninger bør parallelle mastepunkt tilstrebes for å konsentrere den visuelle dominansen på et minst mulig område. God landskapstilpasning, formgivning og fargebruk på master og linjer kan i noen grad redusere negativ visuell innvirkning og gi redusert negativt omfang og konsekvens

22 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side Avbøtende tiltak Halmstad Råde Fjærå Valg av søndre vegtrasé inn til Råde transformatorstasjon for å unngå inngrep i gravfeltet vil gi lavere konfliktgrad enn nordre vegalternativ. Viktige avbøtende tiltakene vil være stor bevissthet om kjente kulturminner i eksisterende trasé, slik at inngrep unngås. Det gjelder spesielt på Sogn/Stomner, Halmstad og Fjærå. Gjenbruk av eksisterende mastepunkt for å unngå inngrep i hittil ukjente kulturminner under bakken. Det er stort potensial for nye funn ved inngrep i bakken. Dette gjelder spesielt på raet, men også under dagens dyrket mark i andre områder. Kjøring på vinterføre og med maskiner som er skånsomme mot underlaget, reduserer risikoen for skade på kulturminner. God landskapstilpasning, formgivning og fargebruk på master og linjer, kan i noen grad redusere negativ visuell innvirkning og gi redusert negativt omfang og konsekvens Temakart for utredningen om kulturminner og kulturmiljø finnes som vedlegg til fagrapporten.

23 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 23 5 Konsekvenser for naturmangfold Vurderingene av konsekvens er gjort med Statens vegvesens håndbok 140 som grunnlag. Datagrunnlaget er av varierende kvalitet og alder, men vesentlige forekomster av naturverdier er sjekket ut under feltarbeidet eller avklart gjennom kontakt med lokal eller regional forvaltning eller med lokale ressurspersoner. Kunnskapsgrunnlaget ansees derfor som tilfredsstillende i forhold til kravene i naturmangfoldlovens 8 om kunnskapsgrunnlaget ved offentlig saksbehandling. Det er ingen sensitive opplysninger med hensyn til biologisk mangfold i utredningen som må skjermes fra offentligheten, jfr. Offentlighetsloven Plan og influensområde Planområdet for naturmangfold er satt til transformatorområdene og potensiell ryddegate for aktuelle kraftledninger (se kapittel 3 med aktuelle kart). Ryddebeltet for 132 kv ledningene som er planlagt er på ca. 30 meter i skog. Influensområdet for naturtyper og vegetasjon er satt til en 100 meters sone til hver side for senterlinjen av ledningstraséen. Siden tiltaket i hovedsak er parallellføring langs eksisterende traséer eller erstatning av eksisterende ledninger vil konsekvensene normalt sett blir små for arter som ikke har sine leveområder eller kjente yngleområder tett inntil traséen. Derfor er analysen i hovedsak avgrenset til dette til sammen 200 meter brede beltet for rødlistede arter fra artskart og andre dyrearter. Fugl er vurdert i en sone innenfor ca. 1 km av tiltaket, men bare eventuelle forekomster som kan bli vesentlig påvirket av anleggene er trukket frem for videre vurdering. Alle registrerte fugleforekomster innenfor 100 meter til hver side av tiltaket er vurdert. For hubro er det gjort vurderinger ut til ca. 5 km fra tiltaket. Plan og influensområdet berører stedvis naturtyper med stor verdi. Flere av disse områdene er også viktige for fugl spesielt og andre arter generelt. Det forekommer en rekke kritisk truede, sterkt truede og sårbare fuglearter i området. Det er også noen forekomster i disse rødlistekategoriene av andre arter og av planter. 5.2 Vurdering av konsekvenser Tiltakene vil i hovedsak gi negative konsekvenser for fugl der faren for kollisjoner med linene er den største utfordringen. Generelt planlegges det mye parallellføring med andre kraftledninger og dette gir mindre negativt omfang, enn for alternativer der det legges nye traséer fristilt fra andre tilsvarende ledninger. For Hasle Råde er det spesielt alternativ 1 og alternativ 3s kryssing av Ågårdselva som er utfordrende. Videre er alternativ 3s selvstendige kryssing av Vestvannet mer negativt enn parallellføringen i alternativ 1. Kryssingen av Augeberghølen kan også gi økt kollisjonsrisiko. For naturtyper og verneområder vil tiltaket gi nær ubetydelig effekt. Tiltakene berører ikke vernede vassdrag eller INON områder. For Halmstad Råde Fjærå er tiltaket å rive eksisterende ledning og erstatte denne med ny. Mastekonfigurasjon og lineoppheng går fra liner i ett plan pluss toppline, til liner i tre plan pluss toppline. Dette vil generelt øke sannsynligheten for kollisjoner mellom fugl og liner. For de øvrige naturverdiene vil tiltaket gi ubetydelige effekter.

24 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 24 Tabell 5 under gir en samlet vurdering av konsekvenser for strekningen Hasle Råde. Alternativ 2 vurderes som det minst konfliktfylte, mens alternativ 3 vurderes som det med størst konflikter i forhold til naturverdiene. Tabell 5: Konsekvens for naturmiljø Hasle Råde. Hasle Naturtyper og Fugl Andre dyrearter Naturvern Samlet konsekvens Prioritet Råde vegetasjon Alternativ 1 Ubetydelig til liten negativ Middels negativ Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ 2 Alternativ 2 Ubetydelig til liten negativ Liten negativ Ubetydelig - Ubetydelig til liten negativ 1 Alternativ 3 Ubetydelig til liten negativ Middels til stor negativ Ubetydelig Ubetydelig til liten negativ Middels negativ 3 Tabell 6 under gir en samlet vurdering av konsekvenser for strekningen Halmstad Råde Fjærå. Her er det bare ett alternativ og dette gir ubetydelig til liten negativ konsekvens. Tabell 6: Konsekvens for naturmiljø Halmstad Råde Fjærå. Halmstad Råde Fjærå Naturtyper og vegetasjon Fugl Andre dyrearter Naturvern Samlet konsekvens Prioritet Alternativ 1 Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig til liten negativ 1 Utvidelsen av Råde transformatorstasjon og etablering av nye vei vil ikke gi negative konsekvenser for verdifullt naturmiljø. 5.3 Avbøtende tiltak De mest aktuelle avbøtende tiltakene vil være merking av liner for å redusere sannsynligheten for at fugler skal kollidere med linene. De utsatte stedene på strekningen Hasle Råde er der alternativ 1 og 3 krysser Ågårdselva. Selv om disse strekningene skulle merkes vurderes likevel alternativ 2 med parallellføring som det minst konfliktfylte alternativet. Også merking av kryssingen over Augeberghølen er et avbøtende tiltak som kan redusere sannsynligheten for kollisjoner mellom fugl og liner. På strekningen Halmstad Rygge Fjærå foreslås det ingen avbøtende tiltak. Fagrapporten med mer spesifikke data og vurderinger for innvirkningen på natur og miljø, ligger som vedlegg 2.

25 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 25 6 Friluftsliv og reiseliv Omsøkte traséalternativer berører viktige friluftsområder i kommunene Rygge, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg. Konsekvensen av å legge ledningstraséer over områder som i dag er brukt til friluftsliv, rekreasjon og reiseliv, vurderes ut fra hvilken innvirkning dette kan få på endrede naturopplevelser. 6.1 Metode og datagrunnlag Konsekvensutredningen er basert på metodikken i Statens Vegvesens håndbok 140; en systematisk, tredelt prosedyre bestående i en vurdering av verdier, omfang og konsekvenser i tiltakets plan og influensområde. Dette er den mest brukte metodikken for utredning av ikke prissatte konsekvenser, og hensikten er å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger enklere å forstå og lettere å etterprøve. Som grunnlag for vurderingene er i tillegg kriteriene i DN håndbok Friluftsliv i konsekvensutredninger (nr ) blitt benyttet. Opplysninger om viktige friluftslivs og reiselivsverdier i området er bl.a. blitt innhentet fra Rygge, Råde, Sarpsborg og Fredrikstad kommuner, Østfold fylkeskommune, Jeger og fiskerforeningen, lokallag Sarpsborg og Råde, Den Norske Turistforeningen, avd. Nedre Glomma og VisitOslofjord. Det ble foretatt befaringer av de aktuelle traséene i august Som vurderingsgrunnlag for fagrapporten er det også benyttet fotomontasjer og visualiseringer fra landskapsrapporten. Se fagutredninger i vedlegg Statusbeskrivelse og verdivurdering friluftsliv I rapporten gis en kort omtale av de viktigste friluftsområdene som blir direkte eller indirekte påvirket av kraftledningene. En oversikt over de ulike delområdene som blir berørt av de to ledningsstrekningene, og en vurdering av deres verdi lokalt, regionalt og nasjonalt er foretatt i tabell I under. Som en kan lese av tabellene har mange av disse områdene stor verdi lokalt, og regionalt, som følge av høy bruksintensitet, et mangfold av aktivitetsmuligheter, og svært god tilrettelegging for friluftsliv.

26 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 26 Tabell 7: Viktige områder for friluftsliv nær kraftledningstraséene Område Brukstype Verdi Hasle Råde Glomma Turgåing, sykling, jakt, fiske, padling Lokalt: Svært stor Regionalt: Svært stor Nasjonalt: Middels Sarpsborgmarka/ Vestvatnet Stikkaåsen/ Ågårdselva Turgåing, skigåing, bading, jakt, fiske Turgåing, skigåing, fiske, padling Lokalt: Stor Regionalt: Stor Nasjonalt: Liten Lokalt: svært stor Regionalt: Stor Nasjonalt: middels Missingmyr Turgåing, bading, jakt Lokalt: Stor Regionalt: stor Nasjonalt: Middels Skogområdene Missingen Strømnesåsen Løkka Samlet verdi Turgåing, skigåing, jakt, bær og sopplukking Lokalt: Stor Regionalt: Middels Nasjonalt: Liten Lokalt: Stor/svært stor Regionalt: Stor/middels Nasjonalt: Middels Halmstad Råde Fjærå Grimstad Turgåing, skigåing, bading Lokalt: Stor Regionalt: Middels Nasjonalt: Liten Tomb Turgåing, sykling Lokalt: Svært stor Regionalt: Stor

27 Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kv kraftledning i Østfold side 27 Nasjonalt: Middels Jerndalen Jakt, skyting, turgåing, skigåing Lokalt: svært stor Regionalt: stor Nasjonalt: liten Fjærå golf Lokalt: stor Regionalt: stor Nasjonalt: liten/middels Skogområdene langs traséen Turgåing, skigåing, jakt, bær og sopplukking Lokalt: stor Regionalt: middels Nasjonalt: liten Samlet verdi Lokalt: stor/svært stor Regionalt: stor/middels Nasjonalt: liten/middels 6.3 Konsekvenser friluftsliv Anleggsfasen Anleggsperioden vil kunne medføre støy, visuelle forstyrrelser og i mindre omfang støvplager i og rundt planområdet. Arbeidene vil pågå i en periode på ca. 1 2 år Driftsfasen Konsekvensene for friluftslivet vil først og fremst være knyttet til de visuelle virkningene av kraftledningen. Omfanget av visuelle virkninger i nærområdet til en kraftledning vil naturligvis være størst der ledningen går gjennom tidligere uberørte områder, eller som på deler av strekningen Hasle Råde, der den avviker fra parallellføringen. Parallellføringer med andre kraftledninger er imidlertid aktuelt på den største delen av strekningen Hasle Råde og anses som en fordel, da en på denne måten får samlet inngrepene og ikke opplever nye tekniske inngrep i friluftsområdene. På strekningen Halmstad Råde Fjærå vil ledningen, med noen få justeringer, gå i samme trasé som eksisterende, og de synlige endringene vil her først og fremst være høyere master. Bruk av komposittmaster, som er aktuelt på denne strekningen, foretrekkes av estetiske årsaker. Slike master kan fremstå som smekrere, i tillegg til at muligheten for økte spennlengder vil kunne gi færre master. Fargesettingen vil imidlertid være av betydning, og det vises til landskapsrapporten for en nærmere omtale av dette.