Arbeidsverksted - areal. Oppsummering fra 15. mars 2018

Transkript

1 Arbeidsverksted - areal Oppsummering fra 15. mars 2018

2 Program Etter en innledende informasjon om prosjektet, deltakerne og gruppeinndeling, ble det arbeidet i blandede arbeidsgrupper med følgende punkter: 1. Fakta hva betyr dette, og er det noe vi mangler? 2. Problemstillinger/utfordringer hvilke tema skal strategien omhandle? 3. Tanker om strategien form og innhold Deltakere Anita Lerfald Vedum, Øyer kommune Anne Gunn Kittilsrud, Ringsaker kommune Anne-Merethe Andersen, Vestre Toten kommune Arne Willy Hortmann, Hamar kommune Bente Moringen, Øyer kommune Bjørn Evensen, Gjøvik kommune Britt Søgaard, Elverum Christer Danmo, Hedmark fylkeskommune Eli Ruud-Olsen, Hedmark fylkeskommune Kirsten Andersen, Østre Toten kommune Kjersti Flataker, Vestre Toten kommune Kristin Ødegård Bryhn, NVE Marit Gilleberg, Fylkesmannen i Oppland Elin Johanne Slettum, Statens vegvesen Hedmark Elise Bringsli, Hedmark fylkeskommune Frode Hansen, Hedmark fylkeskommune Gudrun Cathrine Laake, Bane Nor Gunhild Haugum, Oppland fylkeskommune Ingeborg Storbæk, Stange kommune Inger Nes, Fylkesmannen i Hedmark Johanne Aanes Sørum, Ringsaker kommune Kari Klynderud Sundfør, Oppland fylkeskommune Ragnhild Hoel, Gjøvik kommune Runa Bø, Fylkesmannen i Oppland Sigurd Dæhli, Løten kommune Møteleder: Tove Krattebøl, Hedmark fylkeskommune 2

3 Gruppeoppgave 1: Fakta - hva betyr dette og er det noe vi mangler? Binde sammen Mjøsbyen Kommunene må se seg selv i sammenheng med andre - mentale barrierer mellom fylkene, kommunene og tett/spredt. Identifisere kvaliteter som er ulike mellom byene/tettstedene - identitet som er fortrinn for den enkelte og som gir økt attraktivitet for Mjøsbyen under ett. Vi skal ikke være like, men ha ulike bidrag til fellesskapet. Kontakt øst vest er en utfordring. Bedre kollektivtilbud, jernbane/buss/båt som knytter Gjøvik og Hamar nærmere sammen, vil redusere konfliktnivået. Informasjonskanaler - lokalavisene fokuserer på sine nærområder, og påvirker måten vi tenker på. Det er kulturforskjeller og mentale barrierer. Gæli sida tå Mjøsa!! Handelsanalyse er viktig. Det handler om byspredning, kollektiv, gang/sykkel, bystruktur m.m. Ser vi langt nok fram når det gjelder handel if. utvikling av bransjen)? Hvor er det størst potensiale for å nå målene? Tettbygde områder har størst potensiale for overgang til kollektiv. Hvordan få de som bor spredt til å reise kollektivt, - må synliggjøre parkeringsmulighet langs kollektivlinjer. Prinsipper for parkeringsstrategi. God pendlerparkering er viktig. Hvordan prioritere mellom store samferdselsprosjekt? Hvordan er hyttetrafikken? Sysselsetting - koble bolig og arbeidsplasser ved lokalisering, tettstedene må ha både boliger og jobber. Nytt sentralsykehus er et viktig tema ift. areal- og transport. Vi har nok bolig og- næringsareal. Parkeringsareal sentralt her er det potensiale for alternativ bruk som byggeareal. Hvor bor sesongarbeidere? Fraflytta boliger på Toten og hybelbygg i Ringsaker? Boligpreferanser Hva er en framtidsretta boligstruktur? Hvilke boligpreferanse har de gruppene vi ønsker skal bosette seg her? (folk med høy utdanning, spesiell kompetanse osv). Vet folk egentlig hva de vil når det gjelder boligpreferanser??? Hvordan definerer og forklarer vi alternative boformer. Er det byggebransjen/boligleverandørene som styrer preferansene våre?? Alternative boformer - kommunene må stille krav til utbyggere. Aktuelle prosjekteksempler- f.eks Vindmøllebakken i Stavanger. Utviklingsmuligheter Mer om trender, spiller vi på lag med utviklingen i dag? Eller jobber vi mot? Tørre å tenke nytt. Hvem er i toppen i norske arkitektkonkurranser? Hvordan gjør vi oss synlige med å tenke nytt eller er vi veldig tradisjonelle?? 3

4 Hvordan få arbeidsplasser til regionen? Hvordan får vi folk og næringsvirksomheter hit? Kollektivtransport Fleksibelt arbeidsmarked, regionreform, arbeidsplasser og kollektivtilbud henger sammen. Korrespondanse mellom buss og tog må bli bedre, - et sømløs kollektivsystem. Prioritere framkommelighet for kollektivtransport. Ulike transportformer og konkurransefortrinn mellom buss og bane, - hva tar unna mest trafikk? Bussene står sammen med bilene i køen, behov for å øke framkommeligheten. Må tenke langt nok fram. Hvordan vil framtida se ut ift. teknologi? Ungdomskort på både buss og tog! Synliggjøre og legge inn kollektivrutenett og skille mellom lokalruter og ekspressruter i kartene. Gruppeoppgave 2 Hvilke utfordringer/problemstillinger skal strategien omhandle? Felles metode/arbeidsform for å løfte diskusjoner når det kommer forespørsel om etablering av næringsvirksomhet. Helhetlig tilbud i regionen, som bygger på styrker og svakheter. Alle trenger ikke å ha alt. God infrastruktur som gjør at næringsstrukturen henger sammen. Stille krav til kommunene om å ta ut bolig- og næringssatelitter og i stedet fortette. Vi har nok boliger og næringsarealer, og de må brukes på riktig måte. Felles definisjoner på næring og handel, og bruke ABC-prinsippet for lokalisering. Hva er riktig areal for bolig/fritid/næring, felles prinsipper. Felles definisjon av sentrumsområder, og hvordan de skal bygges ut. Felles prinsipp for hvordan bygge byene innover. Hva fyller vi byene med når handel flytter ut? Viktig å avklare motsetningene. Tørre å være ærlig på det. Beskrive interessekonflikter mellom ønske om redusert bilbruk og arealbruk - hvem har det vondest?? Dette er viktig en diskusjon f.eks om bypakker. Verdsetting av areal knyttet til utbygging eller ikke (landbruksarealer, kulturlandskap, grøntstrukturer) blir håndtert på ulike måter i kommunene. Det handler om trivsel, å bo og leve. Kulturlandskap,- bevissthet i forbindelse med store samferdselsprosjekt. Bygningsmiljøer i by og fortetting med kvalitet. Bygningsmiljøer av nasjonale interesser i byene, f.eks. i Gjøvik og Lillehammer. Særpreg viktig for å bygge vår stedsidentitet. Samtidig er vi 4

5 attraktive sammen! Verdsette småbyer - er nullvekst egentlig ganske greit? Skal vi slutte å snakke om Hamarregionen, Lillehammerregionen osv. i det videre arbeidet? Landets største innsjø både strandsonen og selve Mjøsa. Se på det som en ressurs sammen med kulturlandskapet. Inntektssystemet som er tilknyttet til vekst i antall innbyggere, er en utfordring. Det blir da helt essensielt å fokusere på strukturer strategier uavhengig av kommunegrensene. Kommunestrukturen er basert på en annen tid med andre måter å bevege seg på og jobbe på. Kan Mjøsbyen-arbeidet bidra i dette? Skal vi utvikle regional plan for Mjøsbyen? Nord-sør retningen er tung vektlagt i Mjøsbyen. Viktig at østvestforbindelsen Raufoss - Elverum forsterkes. Kan bolystforum (de 5 kommunene i Hedmark) utvides og videreutvikles som arena for hele Mjøsbyen? Det er et sted for kunnskaps- og arenabygging hvor kommuner og næringsliv er målgruppe. Hvordan sløser vi arbeidskraftbehovet framover? Hvordan blir vi attraktive for arbeidsinnvandring? Det handler om inkludering, også av fritids-/deltidsinnbyggere (studenter) som ressurser. Gruppeoppgave 3 Tanker om strategien form og innhold Senterstruktur på overordna nivå? Hvilke hovedpunkter bør det være strategier for? Hva må vi bli enige om på tvers for å få regionen til å henge sammen? Vi må ta utgangspunkt i en flerkjernet struktur, og da må vi definere en senterstruktur og sentrumsavgrensning (ift. handel og kollektiv). Det kan f.eks settes rammer på 80/20 fordeling mellom sentrum og periferi. Ta utgangspunkt i det som ligger i SMAT og Regional plan attraktive byer og tettsteder i Oppland. Mye godt ligger i SMAT som kan videreføres. Bybånd - hos oss har vi kollektivakser. Perlebånd - istedenfor bybånd! Det må settes bærekraftmål og måles ut fra dette. Kriterier for lokalisering av bolig og næring. En egen handelsstrategi. Boligstrategi lokalisering. Vi må utvikle ulike boligtyper og ha variasjon tilpasset flere generasjoner og sosiale grupper. 5

6 Parkeringsstrategi utviklet for hver kjerne med tanke på økt sykkel/gange og harmonisering med Bane Nor sin politikk. Må trekke fram særpregene, beskrive kompetansen i de ulike regionene, - hva er styrkene hos den enkelte, for å være attraktive utad. For eksempel Lillehammer med reiseliv, besøksnæring og turisme, Gjøvik med teknologi, forskning og industri og Hamar med animasjon, informasjonsteknologi og forvaltning. Definere den enkelte regions styrker og fordele funksjoner. Beskrive attraksjoner/kompetanse i de enkelte kommuner, slik at det blir naturlig å velge "riktig" lokalisering. Attraktivitet, kvalitet og identitet er sentralt. Det handler om balanse mellom fortetting og bevaring av grøntstrukturer og bygningsmiljø som inviterer til å gå og sykle. Mjøsa som samlende, som attraksjon, som utviklingspotensiale. Må synliggjøres i strategien. NB - ny veileder knutepunktutvikling foreligger. 6

7

8 8