Styringsgruppemøte Gjøvik, 19. juni 2018

Transkript

1 Styringsgruppemøte Gjøvik, 19. juni 2018

2 Dagsorden Velkommen og gjennomgang av referat fra forrige møte Oppsummering av dialog- og kunnskapssamling i Mjøsbyen 30. mai Oppsummering fra strategisamling med prosjektgruppa juni Pause Status kunnskapsgrunnlag Prosessplan høsten Lunsj Opplegg for politisk verksted 25. september Kommunikasjonstiltak høsten Eventuelt

3 Referat fra forrige møte Styringsgruppemøte Scandic Hamar Saker (se Status for prosjektet Mjøsbyen Analyse av reisevaner i Mjøsbyen Forankring av prosjektet hos samarbeidspartnerne Søknad til Smartere transport i Norge Planer for utvikling av togtilbudet og jernbanen i Mjøsbyen Mjøsbyen del av framtidig ordning med byvekstavtale for mellomstore byomra der Videre arbeid i prosjektet prosessplan for 2018 Kommunikasjonsstrategi for Mjøsbyen med tiltaksplan Evt Ø Forslag til vedtak: Referatet godkjennes

4 Oppsummering av dialog- og kunnskapssamling 30. mai Se Ø Gå gjennom hovedfunn fra oppsummeringsrapporten Ø Hovedpoeng fra gruppeoppgavene Ø Innspill og tilbakemeldinger fra styringsgruppa Ø Forslag til vedtak: Informasjonen tas til etteretning

5 Oppsummering fra strategisamling med prosjektgruppa Samling på Staur juni Fra kunnskapsgrunnlag til strategi

6 Oppsummering fra strategisamling med prosjektgruppa Samling på Staur juni Fra kunnskapsgrunnlag til strategi

7 Oppsummering fra strategisamling med prosjektgruppa Samling på Staur juni Fra kunnskapsgrunnlag til strategi Gjennomgang av relevante strategier og planer for erfaringslæring: Ø Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Ø SMAT for Hamarregionen Ø Strategi for ny byutvikling samordnet areal- og transportstrategi for Gjøvik Ø Byutvikling 2044 Langsiktig areal- og transportutvikling i Lillehammer Ø Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Ø Areal- og transportstrategi i Buskerudbyen Ø Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

8 Oppsummering fra strategisamling med prosjektgruppa Samling på Staur juni Fra kunnskapsgrunnlag til strategi Hovedbudskap fra innspill og oppsummeringer: Ø Regional plan for Oslo og Akershus er god, denne kan brukes som «mal» for arbeidet med Mjøsbyen. Ø Strategidokumentet må utarbeides på et nivå som skaper enighet, men så detaljert at den gir en retning for arbeidet videre. Ø I strategien må det være enighet om prioriterte vekstområder i Mjøsbyen, og kriterier for definisjon av vekstområde. Ø Strategiens kartdel må vise de prioriterte vekstområdene og det overordnede transportsystemet. Ø Strategidokumentet må inneholde et handlingsprogram for å sikre oppfølging og konkretisering av de ulike strategiene. Inngåelse av en forpliktende samarbeidsavtale bør være et mål i handlingsprogrammet. Ø Begrunnelse og mål for strategien må synliggjøres og kommuniseres på en god måte. Forslag til vedtak: Informasjonen tas til etterretning.

9 Status kunnskapsgrunnlag Det er det siste året etablert et omfattende kunnskapsgrunnlag i prosjektet Mjøsbyen: 3 større kunnskaps- og dialogsamlinger er avholdt med presentasjoner og oppsummeringer fra dialogrunder og- kunnskapssamlinger/ 6 verksteder er avholdt for ulike målgrupper / tema i 2018: 1. Areal 2. Infrastruktur 3. Næring 4. Kollektivtransport 5. Ungdommens fylkesting 6. Strategisamling med prosjektgruppa Dokumentasjon fra de 5 første verkstedene er tilgjengelig her:

10 Status kunnskapsgrunnlag Reisevaneundersøkelse gjennomført av Urbanet Analyse for Mjøsbyen (ble gjennomgått på styringsgruppemøtet i mars 2018). Rapporten finnes her: content/uploads/2018/03/ua- rapport- 104_2018_reisevaner- i- mjosbyen.pdf Hovedrapporten «Kunnskapsgrunnlag for Mjøsbyen» legges ut på i løpet av neste uke. Se også kunnskapsgrunnlag visualisert i kart på Følgende notater er under ferdigstillelse i juni 2018: Klimagassutslipp fra veitrafikk i Mjøsby- kommunene, Civitas Kartlegging av virksomheter og næringsarealer i Mjøsbyen, Statens vegvesen og InnlandsGIS

11 Status kunnskapsgrunnlag Følgende temarapporter er igangsatt / vil bli igangsatt med ferdigstillelse i august 2018 Godsstrømmer og godsterminaler i Mjøsbyen, Jernbanedirektoratet m.fl. Handelsanalyse; omsetningsutvikling i delområder i kommuner i Mjøsbyen, Utdrag fra kunnskapsgrunnlaget gjennomgås i møtet.

12 Smakebiter fra kunnskapsgrunnlaget

13 Innledende kapitler Mål føringer Mål jfr fylkestingsvedtakene Nasjonale føringer Østlandssamarbeidet og ATS Osloregionen Parallelle strategier SMAT, Bystrategi Gjøvik og Bystrategi Lillehammer Sammenhenger mellom klimavennlig og attraktiv by- og stedsutvikling Modeller for sammenhenger mellom arealbruk, transportsystem, reiseatferd og biltrafikkmengder

14 Befolkning

15 Befolkning forts. Befolkningssammensetning framskrevet Deltidsinnbyggere studenter og fritidsbefolkning Flyttestrømmer

16 Næringsstruktur

17

18 Handel

19 Næringslokalisering ABC- prinsippet: Eksisterende og potensielle områder for næringsvirksomhet klassifiseres som A-, B- eller C- områder etter hvor godt tilgjengelige de er med bil, kollektiv transport og for gående og syklister. Eksempel: A- virksomhet: (regional) offentlig administrasjon, service og kultur, kontorvirksomheter B- virksomhet: (lokal) offentlig administrasjon, arealkrevende forretning, lett industri C- virksomhet: engros og transport, industri

20

21

22

23 Smakebiter fra kunnskapsgrunnlaget tema areal

24 Boliger og fritidsboliger etter 2008 Kilde: Mjøsbyen 2018 Utbyggingsmønster og senterstruktur

25 Boligbygging Kommune Boenheter fram til 2008 Boenheter Boenheter totalt 2017 Vekst (%) Elverum ,2 Gjøvik ,8 Hamar ,6 Lillehammer ,3 Løten ,2 Ringsaker ,1 Stange ,7 Vestre Toten ,5 Østre Toten ,6 Øyer ,4 Mjøsbyen ,2 Middels/lav befolkningsvekst mot 2010 er / Forventet behov til 2030 (1,5 pers/bolig) gir behov for 22500/15000 nye boliger Vi har nesten lagt inn rom for i eks. kommuneplaner

26 boenheter, hvorav ca. 62 % er eneboliger, 19 % i småhus og 19 % leiligheter og andre boligtyper. Boligtyper i Mjøsbyen boenheter 62 % eneboliger, 19 % i småhus 19 % leiligheter o.a. Siste 10 år bygd boliger 52 % eneboliger 42 % småhus 6 % leilighetsbygg el.l

27 Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Stange vestbygd Nes Helgøya Lillo - Blake Andre verdifulle områder som Åkersvika, Totenvika og Mjøsas strandsone Verdifulle bymiljøer knytta til lokale kvaliteter

28 Oppsummering arealrelaterte tema Ta utgangspunkt i en flerkjernet struktur som er definert i vedtatte RP Den enkelte by/tettsteds identitet og fortrinn i sum gir Mjøsbyens kvaliteter. Definere regionale styrker og fordele funksjoner gjøre det naturlig å velge «riktig» lokalisering. Nytt sentralsykehus er et viktig tema ift. areal- og transport Vi har nok bolig- og- næringsareal ift. beregnet behov Behov for parkeringsstrategi for byer og tettsteder Attraktivitet og kvalitet krever balanse mellom fortetting og bevaring Bygningsmiljøer av nasjonal interesse særpreg for å bygge identitet. Mjøsa/strandsonen og verdifulle kulturlandskapet - et utviklingspotensiale

29 Nye punkter fra siste dialogsamling Utvikle en flerkjernestruktur knyttet til eksisterende tettstedsstrukturer Føringer for regionalt/interkommunalt plansamarbeid og felles arealplanlegging på tvers av områder og kommunegrenser Utvikle med helhetlig plan for fjellområdene sikre samarbeid og kvalitet Knutepunktutvikling med en mer kompakt arealutvikling hvor boliger og arbeidsplasser Fortetting og funksjonsblanding bolig/arbeidsplasser Skille mellom tettsted/by og omland ulike løsninger 10- minuttersbyen Lokalisering av sykehus og ny jernbanestasjon i Hamar Arealplanlegging som styrker grunnlag for kollektivtransport (også buss) Hytteområder etter «landsbymodell» tett og med lokal service Delingsøkonomien tenke nytt rundt videre hyttebygging og sambruk

30 Reisevaner i Mjøsbyen Kollektivtransport Magne Flø, 19. juni 2018

31 Vi har mye «transportkunnskap»: Reisemiddel; samlet for Mjøsbyen og på hver kommune Reiselengde; fordelt på reisemiddel Reisens formål Reisendes tilgang til parkering Pendling i Mjøsbyen og til/fra Mjøsbyen Trafikkmengder og trafikkutvikling + + +

32 Bosted har stor betydning for transportmiddelbruk

33 Reisemiddelfordeling i Mjøsbyen Bil sjåfør og passasjer 73% Gange 18% Sykkel 4% Kollektivtransport 4% Miljøvennlige transportformer summen av gange, sykkel og kollektivtransport - byområdene Lillehammer 42% Hamar 39% Elverum 35% Gjøvik 29%

34 Svært mange av reisene er korte

35 Et stort flertall har gratis p- plass hos arbeidsgiver

36 Til reisens formål benyttes bil! 28% er handel/service- reiser - 80% skjer med bil 26% er arbeids- og tjenestereiser - 79% skjer med bil 10% er besøksreiser 10% er omsorg (hente/bringe) - 82% skjer med bil 4% er skolereiser - 66% skjer miljøvennlig 22% er fritid + annet

37 Reiser med kollektivtransport 29% skjer mellom 06:00 08:59 22% skjer mellom kl. 15:00 17:59 Formiddagstopp mellom kl. 14:00 14:59 - ) skolereiser 39% starter på dagtid mellom rushtidstoppene 10% skjer på kveld/natt

38 Utfordringer fra verkstedsamlingene For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig sammenheng mellom kollektivtilbudet, parkering og tilrettelegging sykkel og gange Forsterke infrastrukturen, særlig øst vest Arealutviklingen er bilbasert og utfordrer ønsket transportvalg Store investeringer knyttet til økt vegkapasitet utfordrer både transportmålene og klimamålet

39 Forventer over flere reiser pr. dag i 2030 enn i dag (2014)

40 Mulig ny transportmiddelfordeling Trend: de nye reisene fordeles på samme måte som i dag Nullvekst A: Ingen nye bilreiser, de nye «bilreisene» fordeles jevnt på gang, sykkel og kollektivtransport Nullvekst B: 10 prosent sykkelandel, øvrige reiser fordeles på gange og kollektivtransport Nullvekst C: 10 prosent kollektivandel, øvrige reiser fordeles på gange og sykkel

41 Kollektivtransport og strategi Jernbanen ryggraden i kollektivsystemet? Hva legger vi i det? Hvilke krav skal stilles? Forskjell på nord- sør og øst vest? Vekstpotensialet er størst øst vest Reisetid Frekvens

42 Kollektivtransportens utvikling Strategi for utvikling av Mjøsnett Strategi for utvikling av kollektivtransportens infrastruktur Må vi ha restriktive virkemiddel?

43

44 600,0 Klimagasutslipp fra veitrafikk i Mjøsby- kommunene 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, Lett veitrafikk Tung veitrafikk Sum veitrafikk

45

46 Status kunnskapsgrunnlag Innspill fra styringsgruppa Forslag til vedtak: Informasjonen tas til etterretning.

47 Mai 2018 Strategiutv. Prosessplan 2018 frem til høringsutkast 19. juni August 2018 Strategidok Desember 2018 Høring Mai 2018 Dialogsamling Elverum Forankringsmøter Politisk verksted 25. september S S S 27. nov 2018 Dialogsamling Apr 2018 Prosjektgr. Lena Juni 2018 Prosjektgr. Staur gård Sept 2018 Prosjektgr. Okt 2018 Prosjektgr. S S S S S S S S S S S S U A K N I

48 Milepæler i ulike arenaer Sekretariatet spiller opp til dans (foreslår areal- og transportstrategier) til prosjektgruppa, spiller ball (september og oktober) med prosjektgruppa og evt temagrupper om innhold i areal- og transportstrategien. Prosjektgruppa bearbeider forslag og forbereder prosess til styringsgruppa / politisk verksted Neste møte for prosjektgruppa; mandag 3. september på Elverum. Politisk verksted 25. september (gå gjennom forslag til prioriterte utviklingsområder og arbeide i grupper med hovedtema i areal- og transportstrategien) Styringsgruppemøte i oktober (vi må finne en dato) og 7. november Skrivefrist for sak og høringsutkast ca 20. november Dialog- og kunnskapssamling 27. november (gjennomgang av innhold i forslag til areal- og transportstrategi og mobilisering til å delta i høringen)

49 Milepæler i ulike arenaer Forankringsmuligheter (egne møter med): Politikerverksted, regionråd / evt kommuner, dialogsamling (tid og ressurser), næringslivet/ungdommen (UFT, NHO Innlandssamling) Vedtak om høring i fylkesråd / fylkesutvalg desember Bred høring til februar 2019; behandling i kommuner, statsetater Nærmere om samarbeidsform om strategiutvikling Sekretariatet Prosjektgruppa Behov for avklaringer i styringsgruppa ved evt uenighet; avklaring og/eller alternativer som høres Finne et ønsket tidspunkt for styringsgruppemøte i oktober Innspill til detaljplanlegging av prosessen fra styringsgruppa Forslag til vedtak: Prosessplan for høringsutkast areal- og transportstrategi legges til grunn for videre arbeid høsten 2018.

50 Opplegg for politisk verksted 25. september Det vurderes som nødvendig, men også effektivt for prosjektet, å samle politikere til en felles strategisamling høsten På samlingen vil det legges fram foreløpige forslag til strategier som vil kunne inngå i høringsutkastet senere. Det legges opp til et ettermiddags- og kveldsmøte for å sikre bred deltagelse fra kommunale og fylkeskommunale politikere. Det foreslås deltakelse fra formannskap og fylkesutvalg/relevante komiteer. Det er ønskelig at kommunene/fylkeskommunene innkaller til møtet (inkludert ordinær møtegodtgjørelse). Prosjektsekretariat utarbeider utkast til innkalling. Deltagelse og forslag til program legges frem for drøfting i møtet.

51 Opplegg for politisk verksted 25. september Innspill fra styringsgruppa mht: Ø Deltagelse Ø Hvordan kalle inn til møtet? Ø Forslag til program: Ø Eksempler fra andre regionale strategier Ø Gå gjennom hovedgrep for Mjøsbyen Ø Prioriterte regionale utviklingsområder Ø Andre utviklingsområder Ø Strategier for arealbruk Ø Strategier for transportsystem Ø Handlingsprogram Ø Samarbeidsavtale Ø Arbeidsverksted i grupper (sammensatte grupper) rundt disse tema Ø Forslag til vedtak: Politikerverksted gjennomføres 25. september og baseres på innspill gitt i styringsgruppemøtet

52

53 Kommunikasjonstiltak høsten 2018 Ø Medierapport; sendes ut til deltakere i styringsgruppa i løpet av dagen Ø Orientering; oppdatert tiltaksplan gjennomgås i møtet til orientering Ø Til drøfting: Forslag om kortfilm om Mjøsbyen og behovet for en felles areal- og transportstrategi Ø Fokus på kvaliteter ved Mjøsbyen og hvorfor vi trenger en felles areal- og transportstrategi: Manus og regi; sekretariatet med innspill fra ordførere Skuespillere: Fylkesråd/fylkesordfører og ordførerne Idé: Fylkesråd introduserer Mjøsbyen, Ordførere går i egen by/kommune og forteller hvorfor Mjøsbyen er viktig for dem, spiller ballen videre.fylkesordfører konkluderer / inviterer til å bli med Ø Forslag til vedtak: Kommunikasjonstiltak gjennomføres basert på forslag og innspill gitt i styringsgruppemøtet.

54 Eventuelt

55