Utredning av kronisk utmattelse på fastlegens kontor
|
|
- Johanne Amundsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utredning av kronisk utmattelse på fastlegens kontor Robert A. Burman Spes.allmennmedisin/ph.d. Fastlege Vennesla legesenter//ass.kommuneoverlege Kristiansand kommune// Legevaktoverlege ved Kristiansand legevakt
2 Hva ønsker jeg å formidle og oppnå med dagens foredrag? Å gi et rammeverk til hjelp for fastleger i møte med pasienter med kronisk utmattelse, med fokus på utredning Å gi samarbeidspartnere/andre fagpersoner som jobber med utredning, rehabilitering og oppfølging av personer med CFS/ME et bedre innblikk i hvordan fastlegen jobber på kontoret sitt
3 Er kronisk utmattelse synonymt med CFS/ME? CFS/ME er en «eksklusjonsdiagnose» Andre mulige forklaringer til pasientens utmattelse, både somatiske og psykiske lidelser, må vurderes og utredes før diagnosen CFS/ME blir aktuell Mange pasienter kan ha flere tilstander parallelt (komorbide tilstander), det er derfor viktig å huske på pasienter kan ha somatisk og/eller psykisk lidelser, som også kan gi en grad av utmattelse, som likevel ikke nødvendigvis utelukker CFS/ME En rekke tilstander og sykdommer kan gi kronisk tretthet eller utmattelse. I en norsk befolkningsstudie rapporterte 11,4 % kronisk tretthet og slitenhet. Dette er ikke det samme som CFS/ME, og en viktig del av utredningen ved CFS/ME består i å skille mellom det karakteristiske sykdomsbildet ved CFS/ME og andre årsaker til kronisk tretthet
4 Allmennlegens «verktøykasse» i møte med pasienter med utmattelse/kronisk tretthet Fastlegen møter pasienter, ikke diagnoser De fleste fastleger jobber etter en «holistisk biopsykososial» tilnærming, som vil si at vi møter pasienter «uselektert» med deres symptomer, plager, funksjonssvikt og «levde liv» Hvordan jobber så fastlegen på kontoret???
5
6 Fra 2014, oppdatert sider, for de aller fleste fastleger vil denne være god nok
7 Hvordan jobber så fastlegen med utredning?
8 Utredning av kronisk utmattelse hos fastlegen Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) har samlet kunnskapsgrunnlaget for diagnostikk, behandling og oppfølging, i stor grad basert på veilederen og annen anerkjent kunnskap Ikke «enten eller» om man skal bruke NEL eller veilederen, stort sett samme meningsinnholdet Prevalens av CFS/ME (med ulike alvorlighetsgrader) i Norge er, gitt at den er sammenliknbar med tall fra utenlandske studier, et sted mellom og pasienter. Det vil si 2 til 4 av 1000 pasienter på fastlegens liste. Stemmer dette med fastlegene i salen sitt inntrykk?
9 Hvem kan stille diagnosen? NEL sier: «Diagnosen stilles av fastlege på bakgrunn av sykehistorie og klinisk vurdering supplert med tilleggsundersøkelser, for å vurdere relevante differensialdiagnoser som kan forklare sykdomsbildet Spesialisthelsetjenesten bistår med relevant og målrettet utelukkelsesdiagnostikk, men er ansvarlig for diagnosesetting kun når det gjelder barn» Veilederen (kortversjon) sier: «Utredningen og diagnostisering av voksne kan utføres av fastlegen, i samarbeid med aktuelle spesialister. Spesialist i allmennmedisin kan på selvstendig grunnlag stille diagnosen (se punkt 5). Ved uklare og kompliserte differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlegen imidlertid henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen»?
10 Hvem kan stille diagnosen? (del 2) Veilederen (fullversjon) sier først (kap 2): «Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin(se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles». Så kap 5: «Spesialist i allmennmedisin kan stille diagnosen, det anbefales å kode CFS/ME som ICPC-2 A04, og journalføre hvilket kriteriesett som er brukt i utredningen» Hvorfor er dette viktig å bruke tid på? trygdemedisinske konsekvenser Konsekvenser for utredning og ofte
11 Ulike diagnosekriterier Det finnes flere ulike kriteriesett, og flere nye kommer til De meste kjente og anbefalt bruk i allmennpraksis: Canada-kriteriene (reviderte) Fukada-kriteriene (vært bruk mye i forskning) Egne kriteriesett for barn Fastlege gjør deg særlig kjent med et av de anerkjente kriteriesettene, angi i journal hvilket du bruker. Det er utarbeidet egne spørreskjema til de ulike kriteriesettene som vedlegg til veilederen
12 Utredning i praksis Sett av god tid til samtale, legg tidlig frem plan for utredning etter samråd med pasienten og hvordan utredningen vil foregå Veilederen anbefaler å sette av 1.5 time til første konsultasjon, enten på kontoret eller hjemme hos pasient, med innlagte pauser Egne erfaringer, samt fra kolleger, viser at det er bedre å dele opp i flere, «tette» konsultasjoner over min, enn lange samtaler
13 I tillegg til en fullstendig klinisk undersøkelse, inklusiv nevrologisk status, bør det gjøres supplerende undersøkelser som: Klinisk-kjemiske blodprøver: Hb, SR, hvite m diff. telling, trombocytter, jern, transferrin, transferrinmetning og transferrinreseptor, ferritin, Na, K, Ca, P, Mg, glukose, albumin, CRP, ALAT, ASAT, GT, Bilirubin ALP, LD, kreatinin, CK, vitamin B12, folat, Vit. D, fritt T4, TSH, kortisol. Immunologiske prøver: Immunglobuliner, IgG, IgM, IgA, total IgE, ANA-screening, revmatoid faktor, antitransglutaminase antistoff. Mikrobiologiske undersøkelser: Serologi (vanlig serum/gelglass): EBV (Epstein-Barr virus), CMV (Cytomegalovirus), VZV (Varicella Zoster virus), HSV (Herpes simplex virus), HIV(voksne), Toxoplasma, Borrelia, Mykoplasma pneumonia*, Chlamydophila pneumonia*, Hepatitt B og C, Parvovirus B19, PCR (EDTA-glass): Humant herpesvirus 6 og ved positiv serologi: EBV, CMV, parvovirus B19. *Evt bør det gjøres PCR i nasopharynxaspirat på disse mikrobene Urinprøve: Stiks Billeddiagnostikk: Hos barn og unge er røntgen thorax, ultralyd abdomen og MR caput obligatorisk, hos voksne må det utvises skjønn. Psykiatrisk og psykososialt: Semistrukturert intervju og/eller spørreskjema mhp komorbiditet og differensialdiagnostikk. Elektrofysiologiske undersøkelser: EEG hos barn og unge Følgende undersøkelser tas kun på spesielle indikasjoner: Spinalpunksjon, fecaltest, vippetest, søvn registrering, 24-timers, EEG (voksne), vurdering av psykolog/psykiater samt annen nevropsykologisk testing.
14 Utredning i praksis (del 2) Pasientene er mer opptatt av å bli tatt på alvor, og bli møtt på en skikkelig måte, enn at utredningen skal gå så veldig fort CFS/ME er en tilstand/sykdom som de færreste fastleger forholder seg helt «nøytralt» til. Som ved de fleste eksklusjonsdiagnoser og MUPS-tilstander («medisinsk uforklarte plager og symptomer») krever møter med pasienter med kronisk utmattelse en oppriktig nysgjerrighet og vilje fra fastlegen til å «se» pasienten og hva som formidles En slik nysgjerrighet vil hjelpe fastlegen i skille kronisk utmattelse på grunn av annen sykdom/tilstand fra CFS/ME
15 Artikkel som inngikk i Kari Agledahl (lege og filosof) sin ph.d., publisert i 2011
16 Utredning i praksis (del 3) En god behandlingsallianse med pasient og pårørende er viktig. Tett samarbeid om hva som er mulig og hensiktsmessig i forbindelse med utredning og behandling er nødvendig Bruk tid på å snakke om og avklare hva pasienten ønsker å få ut av utredningen («forventningsavklaring»)
17 «Lise» 19 år en historie om utredning Flyttet alene til Vennesla (bodde hos «vertsfamilie») fra annen del av landet som ungdom. Kom til Vennesla etter å ha bodd ett år i «varmere strøk» Hadde nylig fått diagnosen hemokromatose med behov for venesectio/blodtapping regelmessig Pasienten har samtykket til at historien, avidentifisert, deles Møter første time hos meg, sammen med mor som bor annen del av landet, hvor hun forteller at hun har vært «helt utmattet de siste årene» Foreligger uklar plan fra spesialisthelsetjenesten med tanke på oppfølgingen av hemokromatose, flere leger («kokker») involvert
18 «Lise» 19 år Pasienten har samtykket til at historien, avidentifisert, deles Hvordan skal jeg møte Lise, hvor skal jeg begynne? Begynner på begynnelsen, må bli kjent med Lise, utvise nysgjerrighet Levd med belastninger i egen familie over tid, relevant ifht utmattelsen? Hvordan spiller hemokromatosen inn? Hvem følger opp dette? En kollega møter Lise tilfeldig under venesectio, og utbryter spontant (uten kjennskap til pasientens sykehistorie) at «venesectio ved diffus hemokromatose hos unge er noe tull», hva gjør dette med pasienten og møtet med helsevesenet? Hvilke tanker har Lise om videre utredning og ønske om å «navn» på tilstanden hun har slitt med over flere år?
19 «Lise» 19 år Pasienten har samtykket til at historien, avidentifisert, deles Jeg setter av «god tid» til Lise, og går i dialog med pårørende (3 samtaler på ca 30 min varighet over 2-3 uker) Starter bred utredning, går i dialog med med.avdeling ved lokalsykehuset pga kjent sykdom som kan muligens gi utmattelse over tid Normalisering av Ferritin ga ikke bedring av symptomene, øvrig utredning avdekket ikke annen sykdom som forklarte utmattelsen
20 «Lise» 19 år Pasienten har samtykket til at historien, avidentifisert, deles Lise er preget av å ha levd med belastninger i nær familie over tid, og en jente som typisk er «flink» og tar mye ansvar, samtaler og undersøkelser gir ikke mistanke om angst, depresjon eller annen underliggende psykisk lidelse Lise oppfyller Canada-kriteriene, men henvises til second opinion ved med.avd. pga komorbid tilstand. Med.avd. støtter mine vurderinger, og jeg setter diagnosen ME Lise forteller om en lettelse over å få et «navn» på lidelsen sin og glad for å ha bli møtt med nysgjerrighet og bli «tatt på alvor» Pasient fornøyd, jeg er «fornøyd», men hva så, når diagnosen er satt?
Erfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerEn fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter
En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter Remo Gerdts Overlege/seksjonsleder Nevrologisk seksjon Seminar Kronisk utmattelse, CFS/ME, hos unge og voksne Tønsberg 11.-12.03.2014
DetaljerErfaringer fra Behandlingslinjen for CFS/ME ved Sykehuset i Vestfold
Erfaringer fra Behandlingslinjen for CFS/ME ved Sykehuset i Vestfold Ingeborg Langåsdalen Lege i spesialisering ved medisinsk avdeling og CFS/ME poliklinikken, SiV Tønsberg Disposisjon Bakgrunn Prosjektet
DetaljerKortversjon av Nasjonal veileder for CFS/ME
Kortversjon IS-1944 Kortversjon av Nasjonal veileder for CFS/ME Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg Til leger i primær- og spesialisthelsetjenesten
DetaljerCFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS)
CFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS) Diagnostisering, behandling og videre forløp Prosedyre ved Barne- og Ungdomsklinikken, SUS, Høsten 2016 Dr. Inger K. L. Vestergaard DIAGNOSER
DetaljerBARN OG UNGDOM MED NYOPPSTÅTT STORT FUNKSJONSTAP/HØYT SKOLEFRAVÆR. Ved Barne- og ungdomsklinikken (BUK)
BARN OG UNGDOM MED NYOPPSTÅTT STORT FUNKSJONSTAP/HØYT SKOLEFRAVÆR Ved Barne- og ungdomsklinikken (BUK) Som en del av pasientforløpet «Bekymringsfullt skolefravær og alvorlig funksjonstap hos barn og ungdom»
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp i Norge
Diagnostisk pakkeforløp i Norge 2015-2018 Historikk Den Danske Sundhetsstyrelsens «Diagnostisk pakkeforløb for patienter med uspecifikke symptomer på alvorlig sygdom, der kunne være kræft» av 2012 Diagnostisk
DetaljerJeg er så trøtt og slapp, doktor!
Jeg er så trøtt og slapp, doktor! Hvilke prøver skal vi bestille? Helle B. Hager (avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet, SiV) Jon Anders Takvam (avdelingssjef medisinsk avdeling, SiV) Knut Øvsthus (spesialist
DetaljerKliniske problemstillinger, analyser
Kliniske problemstillinger, analyser «Utvidet»: rekvirering av enkeltanalyser etter behov Fullblod, serum eller plasma hvis ikke spesifisert Senkningsreaksjon er ikke tatt med her er brukt her, i og med
DetaljerDisposisjon. CFS/ME - Utredning av voksne. Kronisk utmattelsessyndrom/ Myalgisk encefalopati - CFS/ME
04.10.2010 2 Disposisjon CFS/ME - Utredning av voksne Barbara Baumgarten-Austrheim Seksjonsoverlege, ME/CFS-Senter OUS-HF, Ullevål Medlem av nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME Definisjon av CFS/ME
DetaljerTverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning
Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerRegional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø
Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog
DetaljerProsjekt: Å velge det beste - en skisse
Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan
DetaljerMUPS. Hodepine PMU 21.10.2014
MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på
DetaljerEgen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?
Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
DetaljerInfeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen
Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus
DetaljerPraktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Ingrid Bergliot Helland overlege dr.med. Barneklinikken Rikshospitalet Kronisk utmattelsessyndrom
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018
Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.
Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder
DetaljerLegekonferansen Agder 2013. Spesialist i indremedisin, SSK. Liv R. Høyvoll
Legekonferansen Agder 2013 Spesialist i indremedisin, SSK. Liv R. Høyvoll Henvisning av pasienter med langvarig asteni. Ofte ressurskrevende utredning! Lang ventetid i spesialisthelsetjenesten (~ 9-12
DetaljerInnkomst og årskontroll i sykehjem
Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerSørlandet sykehus Arendal
På lokalt sykehus Sørlandet sykehus Arendal Vi har organisert oppfølgingen som et samarbeid mellom: Endokrinolog Nefrolog Etter transplantasjon Nyrelege eller endokrinolog følger pasienten tett. Ukentlige
DetaljerForebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10
Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad
DetaljerUtredning og diagnostisering av CFS/ME
Utredning og diagnostisering av CFS/ME Barbara Baumgarten-Austrheim Seksjonsleder ved ME/CFS-Senteret Tilknyttet nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Oslo universitetssykehus Leder for Helsedirektoratets
Detaljersykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det?
NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det? Knut-Arne Wensaas Fastlege, Kalfaret legesenter Seniorforsker, AFE-Bergen Leder NFAs faggruppe i gastroenterologi
DetaljerCøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus
Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett
DetaljerRusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn
Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn John Willy Haukeland, overlege PhD Gastromedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Disposisjon Hva prøvene representerer Den kliniske
DetaljerCFS/ME tilstanden og utredning ved Stavanger Universitetssykehus
CFS/ME tilstanden og utredning ved Stavanger Universitetssykehus Katrine Brække Norheim Seksjonsoverlege Medisinsk dagpost/phd Seksjon for klinisk immunologi SUS Disposisjon Hva er CFS/ME Hvordan stilles
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerLast ned Diffusitas. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Diffusitas Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Diffusitas Last ned ISBN: 9788245018721 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse:11.68 Mb Diffusitas er et begrep alle leger kjenner til og bruker seg imellom. Uttrykket, et latinsk slangord
DetaljerLegevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø
Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,
DetaljerDiaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse
Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest
DetaljerBruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet
Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet Automasjon og IT i medisinske laboratorier 18. 19. okt. 2018 Anne Elisabeth Solsvik, kvalitetskoordinator, Seksjon for sykehus og private
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerKlinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
DetaljerCFS/ME hos barn og unge Utfordringer og samarbeid mellom skole og primærhelsetjenesten
CFS/ME hos barn og unge Utfordringer og samarbeid mellom skole og primærhelsetjenesten Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerRusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn
Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn John Willy Haukeland Spesialist i Fordøyelsessykdommer, PhD Overlege, Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål Disposisjon Om vanlige leverprøver Om akutt lever-
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerHelsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens 1 Nasjonal faglig retningslinje om demens Utviklet av Helsedirektoratet Lansert på Demensdagene desember 2017 Tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerPASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER
Hvordan ser disse pasientgruppene ut fra et fastlegeperspektiv? Eivind Andersen 22.01.15 Magesmerter Hodesmerter Muskelsmerter Brystsmerter Typiske symptomer ved funktionelle lidelser Almene symptomer
DetaljerAlkohol, aldring og helse fastlegens rolle. Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Eksempel på ulike sammenhenger Direkte årsak Fall i fylla, akutt bukspyttkjertelbetennelse
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerVeileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne
Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen)...
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerErkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor
Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3
DetaljerVent på gangen til du hører startsignalet.
STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til
DetaljerRingegrenser i Norge. Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus
Ringegrenser i Norge Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus Kvifor ringe? Sikre at klinikkarane får nødvendig informasjon raskt nok utilfredstillande elektronisk overføring
DetaljerListe over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi (VIM)
Vedlegg til: 45161 Anbefalt prøvemateriale, volum og svartid for analyser - Enhet for virologi og Liste over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og (VIM) Oppdatert 25.01.16tb Listen
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerDiagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)
Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av
DetaljerSykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks
DetaljerLangvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet
Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk
DetaljerDøgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift
Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,
DetaljerPrioriteringsveileder blodsykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerNORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet. Fellesnevnere ved. funksjonell sykdom. Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB
NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Fellesnevnere ved funksjonell sykdom Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB 26. OKTOBER 2018 «Funksjonell sykdom» kjært barn har mange navn
DetaljerFagspesifikk innledning - sykelig overvekt
Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært
DetaljerHandlingsplan for dystoni
Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerVeileder i forbindelse med utredning på sykehus av pasienter der man mistenker Myalgisk encefalopati (ME)/ Kronisk utmattelsessyndrom (CFS)
Oslo universitetssykehus HF ME/CFS-Senter Postadresse: Trondheimsveien 235 0514 Oslo Sentralbord: 02770 Org.nr: NO 993 467 049 MVA www.oslo-universitetssykehus.no Veileder i forbindelse med utredning på
DetaljerErfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser
Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400
DetaljerKravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi
Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Innledning Sykehuset Innlandet HF (SI) avdeling for medisinsk biokjemi, skal kjøpe inn kontroller til klinisk kjemi, protein
DetaljerPercentiler-programmet - en liten smakebit. Solstrand mars 2018
Percentiler-programmet - en liten smakebit Solstrand mars 2018 Hvordan går det? Status 17 norske laboratorier meldte seg på programmet 6 laboratorier rapporterer for glukose og kreatinin 5 laboratorier
DetaljerFlåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege
Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013 Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer fra en allmennleges ståsted Guidelines Nasjonale faglige
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerGynekologi hos fastlegen
Gynekologi hos fastlegen Heidi C. Villmones, fastlege Ying Chen, avdelingsoverlege patologi Nils Grude, avdeligsoverlege medisinsk mikrobiologi Marte Jettestad, lege i spesialisering gynekologi Oppfølging
DetaljerBarn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009
1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerHva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede
Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerHva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis
Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Bror Just Andersen, spesialrådgiver/prosjektleder ved klinikk for psykisk helse og rus Kritikerne var
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerBlodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerPakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk
Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk Fremleggelse på Fastlegeseminaret 23. november 2018 Hans Ole Korsgaard ph.d. avdelingsoverlege Nic Waals Institutt Innføring av pakkeforløp Endring av henvisningsrutiner?
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerFagspesifikk innledning - smertetilstander
Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerKAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter
KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter Sundvollen 1 desember 2015 Anders Schönbeck Medisinsk faglig ansvarlig lege, Fredrikstad kommune Leder av Faglig utvalg for KAD i Østfold
DetaljerPakkeforløp innen psykisk helsevern og rus
Pakkeforløp innen psykisk helsevern og rus Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) Tone Austrud, Spesialrådgiver ABUP Bjørg Lindevik, Enhetsleder merkantil ABUP Klinikk for psykisk helse psykiatri
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
Detaljer