Hvordan var livet i fangeleiren på Neverdal?

Transkript

1 Hvordan var livet i fangeleiren på Neverdal? Innlevert av 3. og 4. ved Neverdal skole (Meløy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2012

2 Vi har bare en ting å si: Dette har vært et spennende prosjekt som har engasjert både store og små! Barn har mange forestillinger om krig og forestilligene ligger nærmere actionfilmenes fristilling av krig enn det som var realiteten for de som opplevde den. Det begynner å bli mange år siden 2. verdenskrig sluttet og mange av tidsvitnene er ikke lenger i blant oss. De vi har intervjuet var barn under krigen og det de husker bærer selvfølgelig preg av det. Tusen hjertelig takk til alle som så velvillig har stilt opp som intervjuobjekter og med utlån av bildemateriell. Vi tror det er viktig at disse historiene bringes videre slik at kommende generasjoner får del i det som skjedde. Vi ønsker å holde minnet om de grusomme handlinger som skjedde mot menneskeheten under 2. verdenskrig her på Neverdal levende slik at de ikke går i glemmeboken. Sissel Israelsen, Kåre Kristiansen, Kjersti Gjøviken og 2. og 3. klasse ved Neverdal skole. Forsidebildet er tegnet av Casper og Rebekka. Det er en tegning de tegnet helt i starten av prosjektet. Her har de tegnet hvordan de trodde livet i fangeleiren var. Ansvarlig veileder: Sissel Israelsen Assisterende veiledere: Kåre Kristiansen, Kjersti Gjøviken Antall deltagere (elever): 16 Innlevert dato: Deltagere: Markus B., Vetle A. H., Fredrik S. H., Krister Andre L., Markus N., Julian K. P., Kevin S., Tino S., Casper V., Ane Margrete W., Jørgen Ø., Tor-Emil B., Martine G. J., Michelle E. S., Mathias H. W., Rebekka M. W. 2

3 Dette lurer jeg på Hvordan var livet i fangeleiren på Neverdal under 2. verdenskrig? Hvorfor er det slik Hvorfor har vi en bauta? Hvordan var klærne? Hva gjorde fangene? Hvordan var maten? Hvordan bodde fangene? Hvordan var livet? Hvem bodde i fangeleiren? Legg en plan Undersøke på bibloteket Undersøke hjemme Intervjue folk Internett Spørsmål til intervjuer Ut å hente opplysninger Undersøkes på biblioteket i Ørnes Undersøkes på skolebiblioteket Intervju med en mann på museumet i Meløy Opplysninger fra Elliot Karlsen Sånn var fangeleiren Hyttene på krigsfangeplassen Arbeidet og livet til fangene Hvor kom fangene fra? Fikk fangene feire bursdag? Klærne Mat i fangeleiren Historien om ringen Fanger som snek til seg sild Historien om såpa Fangene som sloss om mat Samtale med Torleif Edvinsen Fortellinger fra Odd Lynghaug Takknemlig fange Bautaen i Neverdal 3

4 Tur til der fangeleiren var Flere intervjuer Dette har jeg funnet ut Dette fant vi ut om livet i fangeleiren Dette fant vi ut om fangene Klærne i fangeleiren Dette fant vi ut om arbeidet til fangene Husene i fangeleiren Dette fant vi ut om bautaen Vi fant også ut... Fortell til andre Hvordan har vi delt vår kunnskap med andre? Lage bidrag til boka til 6. og 7. klasse Lage modell Kulturvandring for hele skolen Kulturvandring stasjon 2, modellen. Kulturvandring stasjon 2, historien om ringen Kulturvandring stasjon 2, historien om fangen ved stolpen Vaktposten Konsert 4

5 Dette lurer jeg på Hvordan var livet i fangeleiren på Neverdal under 2. verdenskrig? Vi har hørt at det har vært fangerleir på Neverdal under krigen og vi har lyst til å finne ut mer om den. 5

6 Hvorfor er det slik Hvorfor har vi en bauta? Bautaen er til minne om de som døde under krigen. Det var 33 fanger som døde under krigen. De ble gravd opp og flyttet til et annet sted. Først stod bautaen på andre siden av veien, men så ble den flyttet. Bautaen tegnet av Ane og Julian. 6

7 Hvordan var klærne? Fangene gikk rundt i slitte klær. De var stygge. Vi tror de hadde hull i buksene og ødelagte klær. Vi tror tyskerne hadde militærklær. Hva gjorde fangene? Fangene skjøt båter i Neverdalsbukta. Fangene ble truet med våpen når de ville ikke gå. 2 elever i klassen tror at fangene bare var i fangleiren, mens 7 elever tror de også var uten for leiren. Det var tyskere som var fangevoktere i fangeleiren. Tegnet av Michelle og Markus B. 7

8 Hvordan var maten? Vi tror fangene fikk lite mat. Fangene spiste kanskje elg, lapskaus med kjøttbiter eller grå klumpgrøt uten noe på. Vi tror at fangene var sulten hele tiden og kansje noen døde av sult. Kansje spiste noen bark fra trerne. Vi tror også at folk i Neverdal ga fangene mat, men ikke appelsiner for det var så dyrt under krigen. Tegnet av Fredrik. Fangene spikket fine ting som takk for maten. Vi tror også at de lagde spyd for å kaste på dyr så de fikk mat. Hvordan bodde fangene? Fangene bodde i dårlige hus. De bodde kansje i bunkerene på Neset, eller i rom under jorden som i en kjeller. Det kan ha vært hytter uten tak. De hadde ikke madrasser, så vi tror det var vondt å ligge med masse småstein. Vi tror at de ikke hadde dyne, kanskje reinskinn, eller pute. Kanskje noen brukte blader som pute. Det var piggtråder runt fangeleiren. Det måtte vere kaldt i husene om vinteren, for de hadde jo ikke strøm til varme i fangerleiren. De hadde ikke vindu i fangerleiren. 8

9 Hvordan var livet? Vi tror fangene ble torturert. De ønsket seg fred. Vi er usikker på om noen overlevde krigen. Vi tror at fangerne måtte ta pushups hver morgen. Vi tror at de hadde et stygt liv. Vi tror at de ble satt i bur så de skulle bli torturert. Vi tror fangene ble satt i bur. Tegnet av Martine og Jørgen. Hvem bodde i fangeleiren? Hitler samlet folk fra forskjelige land og hadde de som gisler i Neverdal. Hitler samlet folk fordi han ønsket bare et slags folk i Neverdal. Vi tror det var kinesere, polaker og mørkhudene. De som bodde i fangeleiren var voksne menn. Vi tror ikke det var unger der. Vi tror det var voksne menn som bodde i fangeleiren. Tegnet av Kevin. 9

10 Legg en plan for undersøkelsen Undersøke på bibloteket Vi kan se på skolebiblioteket. Vi kan undersøke på biblioteket i Ørnes. Vi fant ingen bøker krigen på Neverdal i skolebiblioteket. Vi ringte til biblioteket på Ørnes og spurte om de hadde bøker der. Så sa de at de skulle sjekke. En uke etter ringte vi og spurte om de hadde funnet noe. De sa at de visste ikke om noen bøker om krigen på Neverdal. Undersøke hjemme Vi spør hjemme om de vet noe eller husker noe fra krigen. Intervjue folk Vi må finne folk som levde i krigen. Vi må ringe de som levde i krigen. Casper ringer morfaren sin og intervjuer han om krigen. Vi kan ringe gammelonkelen til Ane og Krister. Martine kan ringe oldefar. Jørgen kan snakke med bestemor og bestefar. Kevin kan snakke med bestefaren sin. Tino kan spørre pappa og storebror og bestefaren til Jonas som er 97 år. Markus kan ringe farmor og farfar. Rebekka kan spørre bestefar eller mamma om hun har noen i familien som levde under krigen. Kåre, lærer, foreslår å ringe Elliot Karlsen fordi han bodde rett ved fangeleiren. Kjersti, lærer, foreslo vi kunne ringe Solveig Solfall fordi hun var ei lita jente under krigen og kanskje hun husker noe? Vi ble også enig om å spørre Odd Lynghaug om lærer Kåre kunne komme hjem til ham for å intervjue han. Alle undersøker med sine om de vet noe til neste gang. Internett Vi kan søke på internett og se om vi finner noe der. 10

11 Spørsmål til intervjuer Spørsmål til Elliot Karlsen og andre som vil bli intervjuet. Klassen forberedte i fellesskap disse spørsmålene. Har du sett Hitler? Her sitter vi på rad å rekke når vi intervjuer Elliot Karlsen. Vi har alle noen spørsmål som vi skal stille til Elliot. Er det sant at folk på Neverdal ga fangene kokte poteter? Feiret fangene bursdag? Fikk de i så fall pakke fra familien? Hvor mange folk var i fangeleiren? Hadde de appelsin i fangeleiren? Ble du tatt til fange? Var det lov å komme på besøk inn i fangeleieren? Hva kan du fortelle om bautaen? Hvilken mat spiste fangene? Hvilke klær brukte fangene? Hvilke klær brukte tyskerne? Hva gjorde fangene? Var det unger i fangeleiren? Var det bare menn i leiren? Fikk fangene lov å gå utenfor leiren? Hvordan bodde fangene? Hvordan gikk fangene på do? Ble fangene torturert? Ønsket de fred og opplevde de krigen? Døde noen av sult? Hvordan bodde fangene? Var det vindu i husene? Hadde de dyne, madrass og pute? 11

12 Hadde fangene lenker eller kjettinger som de måtte bare på? Brukte fangene håndjern? Var fangene gisler som Hitler hadde samlet fra forskjellige land? Hvilke land kom fangene fra? Hadde fangevokterne våpen i fangeleiren? Hadde de kniv på geværene? Pekte eller truet de fangene med gevær? Ble du kjent med noen fanger? Vet du hva noen av fangene heter? Vet du om noen overlevde? Gikk du og ga fangene mat? Var det noen fanger som prøvde å rømme? Var det noen som ikke likte seg i leiren? Så du noen som ble skadet? Var det skole der barnehagen er nå under krigen? Kjente du noen naboer som tyskerne tok huset fra? Hadde fangene rasjoneringskort? Hadde du rasjoneringskort? Hvordan kom tyskerne seg til Norge? Hadde de TV og radio? Hvordan kom tyskerene seg til Norge. 12

13 Ut for å hente opplysninger Undersøkes på biblioteket i Ørnes Vi ringte biblioteket og spurte om de hadde bøker om fangeleiren på Neverdal. De sa de skulle sjekke. Vi ringte tilbake en uke senere, men de fant ingen bøker om fangerleiren på neverdal. Undersøkes på skolebiblioteket På skolebiblioteket fant vi tre historiebøker. Vi fant "Verdenshistorien i tekst og bilder", "Verdenshistorien for barn" og "Norgeshistorie". I disse bøkene fant vi ingen ting om krigen i Neverdal. Intervju med en mann på museumet i Meløy Først ringte vi til rådhuset i Meløy. Så ga hun oss nummeret museet. Hun satte oss over til en mann som visste masse om krigen. Han hadde ikke sett Hitler og visste ikke noe om fangerleiren på Neverdal, men mye ellers om krigen i Norge. 2. verdenskrig startet den 9. april 1940 og sluttet den 8. mai Sørnorge ble slått samme dag som den startet og samme dag som Frankrike. Men Nord-Norge tok litt lenger tid enn Sør-Norge for det gikk to månder før tyskerne klarte og slå hele Norge. Da kriget vi egentlig ikke så mye mer men det var jo fremdeles krig. Og så etter fem år klarte vi og slå tyskerne, da var det fred i Norge. Quisling var nesten leder i NS, men det var en over han, det var Terboven Opplysninger fra Elliot Karlsen Vi fikk besøk av Elliot Karlsen i klassen. Han var 10 år da krigen startet. Vi spurte han om alle spørsmålene vi hadde funnet på. Opplysningene som kommer videre i rapporten har vi fått fra han. Han ble født i 1930 og bodde rett ved fangeleiren. Det var ikke lov å kome inn til fangene. Eliot så ingen som rømte. Tyskerne tok alle husene Vi filmet hele intervjuet med Elliot slik at vi kunne samle på alle opplysningene. Her sitter Elliot foran klassen. på Neverdalsneset utenom tre. Elliot sitt hus ble ikke tatt. Tyskerne hadde legekontor på loftet i huset. Faren måtte spikre nye plater i trappa fordi den ble så slitt av 13

14 tyskerne sine støvler. Elliot har ikke sett Hitler. Elliot ble ikke tatt til fange. Sånn var fangeleiren Her er tegningen vi fikk av Elliot. Her har han tegnet fangeleiren ovenfra slik han husker det. Vi har brukt denne tegningen til å lage en modell av fangeleiren. De hadde utedo mitt i leiren. Det var også et eget hus med kjøkken. Fangene bodde i egne hytter. Elliot vet ikke helt sikkert hvor mange fanger det var i leiren men han tror det var ca fanger i fangeleiren. 14

15 Hyttene på krigsfangeplassen Fangene bodde i hytter. Hyttene var laget av finerplater. For at de skulle være litt varmere om vinteren ble det lagt torv og jord rundt dem. En av de vi intervjuet sa at det var Maarud Fabrikker som leverte hyttene som byggesett. Her er tegning av fangene og husene deres. i forgrunnen ser vi at det er lagt jord rundt Det var en liten ovn inni hytta. Det var ikke vindu der. Elliot visste ikke hvordan de lå, men han trodde de lå på gulvet. Midt i hytta var det en ovn, fangene lå rundt ovnen - slik firkantene viser. 15

16 Arbeidet og livet til fangene Fangene gravde grøfter. Hvis det var berg der måtte de sprenge. En gang havnet det en stein på fjøstaket til Elliot da de sprengte. Merket etter steinen så vi da vi var der. De bygde også bunkersene på Neset. Det var bare menn i leiren og ingen unger. Fangene hadde ikke lenker eller kjettinger som de måtte bære Her ser vi bulkene i taket på fjøset til Elliots familie. på. De brukte heller ikke håndjern. Fangene fikk lov å gå ut av fangleiren. Da marsjerte de på rekker. De var tre og tre som gikk i lag. Det var noen fanger som ble kalt edrusser. De fikk gå utenfor leiren uten fangevokter. Det var på slutten av krigen. Når de marsjerte sang de triste sanger. De hadde våpen i fangeleiren. Elliot så ikke at de ble torturert, men at fangene ble truet med geværkolben. De hadde kniv på geverene. Hvor kom fangene fra? Fangene var ikke gisler som Hitler hadde samlet fra forskjellige land. Alle fangene kom fra Russland. Fikk fangene feire bursdag? Elliot tror ikke de feiret fikk feire bursdag i fangeleiren. Men han så at om sommeren brukte fangene å samles i en bakke inne i fangeleiren og synge sanger på ettermiddagene når de ikke arbeidet. 16

17 Klærne Dette bildet er fra øya Støtt i Meløy. Her ser vi hvordan uniformene til tyskerne kunne se ut. I bakgrunnen ser vi ei hytte som ser akkurat ut som de hyttene vi har fått beskrevet at fangene bodde i i fangeleiren i Neverdal. Fangene hadde hulete klær. De hadde likense brune klær. De hadde veldig dårlige klær først, men de ble litt bedre etterhvert. Tyskerene hadde to ulike uniformer. Mat i fangeleiren Fangene i fangeleiren hadde ikke rasjoneringskort. Men de fikk små posjoner med mat. Fangene spiste tynn suppe. Det var noen som døde av sult. De hade ikke appelsiner i fangeleiren. Folk i Neverdal ga fangene kokte poteter, fordi fangene fikk for lite mat. Folk som bodde i Neverdal måtte ha rasjoneringskort for og få kjøpe mat. Historien om ringen Faren og moren til Elliot Karlsen ga fanger mat. Som takk for maten laget fangene gaver som de ga bort. Elliot var blitt litt kjent med kokken. Kokken var ikke tysker, men russefange. Kokken ville gi Elliot en liten gave og heiv en ring til han over gjerdet. Den landet i åkeren. Elliot lette etter den, men han fant den aldri igjen. Elliot fikk vite noen navn på fangene, men han har glømt navnene. 17

18 Fanger som snek til seg sild Elliot Kalsen fortalte at tanta og onkelen hadde sild i kjelleren. En dag snek noen fanger seg i kjelleren og stjal sild for fangene var så sultne. Da tanta og onkelen merka det så satt de ut mer sild som fangene kunne få. Historien om såpa En dag da faren til Elliot hadde kokt såpe kom fangene og tyskere marsjerende. Når fangene marsjerte gikk de tre menn i bredden. Når de kom forbi huset så de såpa lå på bakken. Fangene trodde det var mat så de kastet seg over det. Da de hadde tatt noen tugger så spytta de det ut. De hadde oppdaget at det ikke smakte godt. Tyskerne slo dem med kolben på geværet. Det gjorde tyskerne hver gang fangene gjorde noe galt. Fangene som sloss om mat Denne historien har Elliot fortalt oss. Det var en dag to fanger sloss om litt mat. Den ene hadde en jernstang og slo ihjel den andre fangen. Som straff måtte han stå bundet til en stålpe som sto midt i fangeleiren. Den døde lå foran han på en båre. Han måtte stå ved stålpen i flere døgn og mange ganger seig han i hop for han var så sliten, men da kom soldatene og slo Her forteller Elliot oss denne historien og vi står rundt den samme stolpen. han til han reiste seg opp igjen. Sannsynligvis døde denne fangen også til slutt. Samtale med Torleif Edvinsen Torleif er gamelonkelen til Ane og Ane har snakket med ham. han fortalte mye av det samme som Elliot har fortalt oss. Torleif fortalte at folk i Neverdal laget potetlomper som de ga til fangene. Han fortalte at fangene bygde Nesseveien, den veien som går utover på Nesset i dag og at fangene bodde i dårlige hytter. Folk i Neverdal plokket småpoteter fra åkere som de ga til fangene. Fortellinger fra Odd Lynghaug 18

19 Da arbeidsoppgavene på Neverdal var ferdig ble fangene flyttet til andre steder. Det kom nye krigsfanger senere. De bodde i brakker ved ungdomshuset. Takknemlig fange Det var en gang at Odd gikk forbi fangene som arbeidet. Det var vinter og fangene hadde ikke ordenlige klær på seg. Odd så at en fange gikk med tresko og hadde avispapir rundt føttene for å holde litt varme. Odd dro hjem og sa til mammaen sin han sa at han hadde sett at han frøs på føttene. Hjemme hadde de flere par med store strikkelester. Odd fikk med seg et par som han ga til denne fangen. Som takk fikk han denne bjørnen. Her er bilde av bjørnen som en takknemlig fange spikket til Odd. Bautaen i Neverdal Det var 33 russuske fanger som dødei fangeleiren under krigen. Etter krigen ble det bestemt at de skulle sette opp et minnesmerke der de døde russiske fangene ble begravet. Derfor satte de opp bautaen. Etterhvert ble den flyttet til andre siden av riksveien fordi den ikke var så synlig der den stod. I dag står den godt synlig for alle som kjører på riksvei 17. Denne bautaen er et minnesmerke. Vi stopper 17. maitoget ved den hvert år, holder tale og legger ned krans. Alt dette gjør vi for at vi ikke skal glemme alt det grusomme som skjedde her i Neverdal under 2. verdenskrig. 19

20 Tur til der fangeleiren var Vi dro sammen med Elliot ned dit fangeleiren var. Her viste han oss åkeren hvor ringen fra kokken havnet. Han viste oss hvor fangehyttene sto og fortalte oss den dramatiske historien om fangen som stod bundet til stolpen fordi han hadde drept en annen fange. Her ser vi ut over åkeren der ringen fra kokken havnet. Flere intervjuer Vi har tilsammen intervjuet 3 personer; Elliot Karlsen, Solveig Solfall og Odd Helmersen Lynghaug. De to førstnevnte kom på besøk i klasserommet vårt og vi stilte dem spørsmålene vi hadde forberedt. Odd Helmersen Lynghaug ble intervjuet av læreren vår Kåre. Alle var barn under krigen. Det sitter tre barn i vogna sammen med noen unge tyske soldater. Liten gutt til høyre er Odd Helmersen Lynghaug. 20

21 Dette har jeg funnet ut Dette fant vi ut om livet i fangeleiren Det stemte ikke at de satt i bur og ble torturert. Fangene ble truet med kolben på geværet. Vi fant ut at tyskerne behandlet fangene dårlig, men de måtte gi dem litt mat slik at de klarte å arbeide. Det var mange som overlevde krigen. Vi hadde også rett i at det var tyskere som var fangevoktere. Dette fant vi ut om fangene Vi trodde at det var fanger fra mange forskjellige land, men det var bare fangene var fra Russland. Vi var litt usikre på om det var barn der, men det var det ikke unger og damer i fangeleiren. Fangene var unge menn. Det stemte ikke så godt det vi trodde på forhånd om hvor fangene kom fra. Klærne i fangeleiren Vi trodde fangene gikk rundt i slitte klær. De var stygge og ødelagte. Det vi trodde stemte godt med slik det var. I begynnelsen av krigen var de slitte og ødelagte, men etterhvert fikk fangene bedre klær. Fangene hadde uniform og den var brun. Vi hadde ikke tenkt at de hadde uniform på forhånd. Vi trodde at tyskerne hadde militærklær og det stemte. Tyskerne hadde to forskjellige uniformer. Det ene var en arbeidsuniform og det andre var en finere uniform. Vi visste ikke på forhånd at de hadde to forskjellige. Dette fant vi ut om arbeidet til fangene Vi trodde at jobben til fangene var å skyte på båter. Det stemte ikke. Det var tyskerne som øvde seg på å skyte. Vi var ikke enige på forhånd på om fangene kunne forlate leiren. Vi fant ut at fangene arbeidet utenfor leiren med å sprenge grøfter og lage bunkere. Fangene fikk gå utenfor leiren. De fleste gikk sammen med fangevokter, men noen utvalgte Edruss fikk gå alene. Husene i fangeleiren Vi trodde at fangene bodde i bunkerene, eller rom under jorden. Vi Det stemte ikke. De bodde i runde hytter av tynne kryssfinerplater. Det var en vedovn i hver hytte slik at de kunne holde varmen, så de hadde det kanskje litt varmere enn vi trodde. Elliot hadde ikke vært inne i hyttene, så han kunne ikke fortelle oss hvordan de lå, men han trodde ikke de hadde gode dyner og puter. Det var planker på gulvet, så de lå ikke på småstein. Vi ble fortalt at hyttene var laget på Maarud fabrikker og kom som ferdige byggesett. 21

22 Dette fant vi ut om bautaen Det viste seg at det vi visste om bautaen på forhånd stemte. Vi visste ikke hvor fangene ble flyttet, men vet nå at det de ble flyttet til Tjøtta. Der er det en gravplass for mange krigsfanger. Vi fant også ut... Vi fant ut at der vi var å så på ruiner etter fangeleiren i fjor var feil. Det vi hadde sett på var hvor tyskerne hadde hatt badstua si. Vi har nå funnet ut nøyaktig hvor leiren var og da har også lærerne våre fått vite det, slik at de ikke viser andre feil plass. Ingen av oss visste at det hadde vært to forskjellige fangeleirer på Neverdal. Vi har forsket på den ene som lå på Neverdalsneset. Her er området der fangeleiren lå. 22

23 Fortell til andre Hvordan har vi delt vår kunnskap med andre? Mandag 23. april arrangerte vi, 3. og 4. klasse ved Neverdal skole, kulturvandring for resten av skolen sammen med 6. og 7. klasse. Kulturvandringen bestod av i alt fire stasjoner, og vi hadde ansvar for to av dem. I tillegg hadde vi ansvar for en vaktpost. Kulturvandringen er nøye beskrevet nedenfor. Her står Martien, Rebekka og Markus N og forteller historien om ringen. I tillegg har vi levert 3 bidrag til ei bok om 2. verdenskrig på Neverdal som denne våren ble laget av 6. og 7. klasse ved Neverdal skole. Lage bidrag til boka til 6. og 7. klasse Vi har bidratt med tre intervjuer i boka om krigen på Neverdal. Intervju med Elliot Karlsen, Soveig Solfall (bildet) og Odd Helmersen Lynghaug. Alle intervjuer ligger som vedlegg til rapporten. Boka kan også kjøpes. Den heter "Nært på" og kan bestilles ved å kontakte Neverdal skole. Boka koster 250,- kroner. Her er Solveig da hun var på besøk i klassen vår høsten

24 Lage modell Vi forberedte oss til å fortelle det vi hadde funnet ut ved å lage en modell av fangeleiren slik den så ut under krigen. Bildet er hentet fra kulturvandringen. Kulturvandring for hele skolen Oppgaven vår var å fortelle det vi har funnet ut om krigsfangeleiren på Neverdal under 2. verdenskrig. Vi skulle også fortelle hvorfor vi har en bauta i Neverdal. Bautaen er plassert sentralt i Neverdal, ikke langt fra der de russiske fangene ble begravet. Tino og Vetle hadde ansvaret på denne stasjonen. Her lyttet elevene på det Tino og Vetle fortalte om bautaen i Neverdal. Her er det Vetle fortalte: "Under krigen var det forbudt å feire 17. mai. Men etter krigen begynte folk i Neverdal å feire 17. mai igjen. Den gangen møttes vi også ved bautaen, sånn som vi gjør i dag. Den gangen holdt ordføreren tale og speiderne var der med flagg. Solveig Solfall fortalte oss at hun og ei venninne laget en krans av løv og blomstene som de la ved bautaen. Etter krigen sto ikke bautaen her hvor vi står nå, men på andre siden av veien der hvor gravplassen til de døde russiske fangene var." Her er det Tino fortalte: "Det var 33 russiske fanger som døde i krigsfangeleiren. Sannsynligvis var det flere enn 33 fanger som døde. De døde fangene ligger ikke begravet her i Neverdal i dag, for 24

25 gravene på gravplassene ble flyttet til Tjøtta på Helgelanskysten noen år etter krigen. Solveig fortalte oss at på bautaen er det 33 slike riller (pek), en for hver av fangene som døde. Denne bautaen er et minnesmerke for at vi ikke skal glemme alt det forferdelige som skjedde her under den 2. verdenskrig." Kulturvandring stasjon 2, modellen. Mathias og Jørgen i gule vester, fortalte om fangeleiren. Modellen er laget av 3. og 4.klasse Den andre stasjonen vi hadde ansvaret for var plassert på plassen der fangeleiren lå. Her plasserte vi modellen over fangeleiren som vi har laget. Den har vi laget etter opplysninger som vi har fått av de personene vi har intervjuet. De fleste opplysningene har vi fått av Elliot Karlsen som bodde rett bortenfor fangeleiren under krigen. Han har også gitt oss en tegning av fangeleiren slik som han husker den. Jørgen og Mathias hadde ansvaret for å fortelle om modellen. Her er det Jørgen fortalte: 25

26 "Her ser dere en modell av krigsfangeplassen. Den lå her mellom veien og elva, og med åker på begge sidene. Det var gjerde rundt plassen med port. Fangehyttene var laget av kryssfinerplater. De var tynne, derfor ble det kaldt inne i hyttene. For å få det litt varmere om vinteren, stablet de torv eller jord opp langs veggene. I midten av hytta var det ovn. Midt i leiren var et utedo. I ene hjørnet av plassen var det kjøkken. Her laget kokken mat til fangene." Her er det Mathias fortalte: "De russiske fangene hadde dårlige klær og fottøy. Om vinteren frøs de mye. Fangene fikk lite og dårlig mat. Ofte var det suppe. Derfor ble de glade hvis unger eller voksne lurte mat inn til dem. Fangene måtte arbeide på krigsanlegget som var på Neverdalsneset. De grov grøfter og arbeidet på veier.de var i skogen og saget og hogget ved. Den brukte tyskerne til fyring og koking av mat. Fangene brukte også ved i sine hytter. Fangene sang for å holde motet oppe, men sangene hørtes triste ut. Når en fange døde ble han båret langs veien til gravstedet på andre siden av elva." Kulturvandring stasjon 2, historien om ringen Vi bestemte at på denne stasjonen skulle vi også fortelle to historier, historien om ringen og historien om fangen ved stolpen. I den første historien skulle Rebekka være kokken, Markus N skulle være Elliot og Martine skulle være forteller. Her er det Martine, fortelleren fortalte: "Nå skal dere få høre en liten fortelling som skjedde akkurat her på åkeren Her er Markus N. som var Elliot i denne historien om ringen. under 2. verdenskrig. Fortellingen handler om en liten gutt som het Elliot og en voksen mann fra Russland som var kokk i fangeleiren. Denne mannen var også en fange som skulle lage mat til de andre fangene." Her er det Rebekka, kokken sa: 26

27 "Jeg var kokk i fangeleiren. Fangene fikk ikke mye mat. Det hadde tyskerne bestemt. For det meste laget jeg suppe til fangene og i den var det av og til litt poteter. Den lille gutten som bodde i huset der borte, så vi ofte gikk forbi. Av og til ga de oss mat uten at fangevokterne så det. Jeg ville gi gutten en liten gave og laget en liten ring til ham. Den kastet jeg over gjerdet, men den havnet i åkeren der borte. Jeg så at gutten lette etter den, men han fant den visst aldri." Her er det Elliot, den lille gutten fortalte: Jeg heter Elliot og når krigen begynte var jeg 10 år. Jeg bodde i det huset der borte. Under krigen var det lite mat til alle, men når vi hadde litt til overs hjemme, ga vi det til krigsfangene. De var sultne bestandig. En dag kastet kokken en ring over gjerdet til meg. Ringen landet i åkeren her. Jeg løp ut i åkeren for å finne den, men uansett hvor mye jeg lette, fant jeg den aldri." Kulturvandring stasjon 2, historien om fangen ved stolpen I denne historien skulle vi også ha tre aktører. Fredrik skulle være fangen ved stolpen, Kevin skulle være den døde fangen og Julian forteller. Her er det Julian, fortelleren fortalte: "Dette er en stolpe som stod midt i fangeleiren under krigen. Nå skal jeg fortelle dere en dramatisk historie som skjedde her ved denne stolpen under krigen. Fangene fikk lite mat og var bestandig sultne. I fangeleiren her på Neverdal var det to fanger som begge var desperate av sult som sloss om mat. Den ene fangen hadde en jernstang som han slo ihjel den andre fangen med. Som straff måtte han stå bundet fast til stolpen. Foran han lå den døde fangen. Slik måtte Her ser vi fangen ved stolpen og den døde fangen som ligger foran. Rollene ble spilt av Fredrik og Kevin. han stå svært lenge. Vi vet ikke hvor lenge han sto, men han ble til slutt veldig sliten for han fikk ikke sove eller spise." 27

28 Vaktposten Under kulturvandringen måtte alle elevene ha med seg en passerseddel. Når de kom til vaktposten møtte de denne soldaten som kun ga de tillatelse til å gå videre hvis papirene var i orden. Markus B. spiller soldat ved vaktpost under kulturvandringen. Konsert Neverdal skole arrangerte kulturuke uke 17. Vi startet mandag med kulturvandring (som er omtalt tidligere) og avsluttet med konsert torsdag kveld. I pausen viste vi frem modellen av fangeplassen og de som ville kunne titte i nysgjerriper-rapporten vår. I tillegg hadde vi også laget plakater av bildemateriellet vi hadde fått tak i fra de vi hadde intervjuet. 28

29 Vedlegg Vedlegg på Internett Intervju med Solveig Solfall Intervju med Odd Helmersen Lynghaug Intervju med Elliot Karlsen 29