17. mai - tidslinje. Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: Mål for elevene: Slik skal du bruke undervisningsopplegget:

Transkript

1 17. mai - tidslinje Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: - få en forståelse av Norges historie knyttet opp mot hvorfor vi feirer 17. mai - lære noen sentrale begreper knyttet til vår styreform - reflektere rundt historiske hendelser og endringer i samfunnet Mål for elevene: Kunne fortelle om hvorfor og hvordan 17. mai feires. Slik skal du bruke undervisningsopplegget: Aktiver forkunnskapene før dere ser filmen med en klassesamtale om 17. mai. Skriv elevenes svar i et felles tankekart. Ta vare på tankekartet til oppsummeringen av temaet. Forslag til spørsmål: Hva vet du om 17. mai? Hva gleder du deg til på 17. mai? Hva pleier du å spise på 17. mai? Er det noe du alltid pleier å gjøre på 17. mai? Hvis det er noe du gjør hver gang du feirer 17. mai, så kaller vi det en tradisjon. I Norge er det mange forskjellige tradisjoner for hvordan vi feirer 17. mai. Tror du vi alltid har feiret 17. mai slik vi gjør nå? Feirer man 17. mai i Sverige også? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva pleier du å ha på deg på 17. mai? Hvorfor tror du vi feirer 17.mai? Se under for samtalestøtte til alle de ulike bildene i filmen. Stopp filmen underveis og snakk om bildene, eller bruk utskriften av den digitale tidslinjen. Etter at dere har snakket sammen om filmen kan dere jobbe med arbeidsarkene. Oppsummer gjerne tema med å ta fram igjen tankekartet og si to ting til læringspartner om hva vet elevene nå om hvorfor og hvordan 17. mai feires. Side 1

2 Samtalestøtte til de ulike bildene i filmen: mai i 1814 hadde mennene som møttes på Eidsvoll laget en grunnlov for Norge. Har du sett dette bildet før? Hvem tror du vi ser på bildet? Er det et fotografi eller et maleri? Det finnes ingen fotografier av mennene på Eidsvoll. Hvorfor tror du det er sånn? Maleriet er fra den gang Norge laget sin egen grunnlov på Eidsvoll. For lenge siden var det ikke noe land som het Norge. Der du bor bestemte den danske kongen og det var danske lover som gjaldt. Slik var det i 400 år. Norge var Danmark sitt landområde, og den danske kongen var sjefen. En viktig mann i denne historien var en mann fra Frankrike som het Napoleon. Napoleon var liten og hissig, hadde lyst til å bestemme over hele Europa. Soldatene hans sloss og vant overalt hvor de dro. Danmark var på lag med Napoleon. I 1813 tapte Napoleon hele krigen. Det var uflaks for Napoleon og Danmark, men heldig for Norge. Danmark måtte gi fra seg Norge, - til Sverige, som var på vinnerlaget. Å bli svensker hadde ikke nordmennene noe lyst til. De var jo nettopp blitt fri fra danskene. Prinsen av Danmark, Christian Fredrik, hadde en hemmelig plan, som ble veldig viktig for Norge. Carl Fredrik bestemte seg for å samle mange viktige menn til et møte for å skrive en grunnlov, velge en konge (han selv), - og på den måten skulle Norge bli et ordentlig land med lover som ikke var bestemt av danskene. I april 1814 hadde 112 av mennene kommet til Eidsvoll, hvor møtet skulle være. Mennene fra Nord-Norge hadde lang vei, og rakk ikke møtet. Og damene var ikke invitert. Hva synes du om det? Den 16. mai var alt arbeidet med Norges grunnlov ferdig. Mennene på Eidsvoll hadde ordnet Norge til et demokrati og valgt Christian Fredrik, med den lure planen, til konge Side 2

3 i Norge. 17. mai 1814 satte de dato på arbeidet og skrev navnene sine. Nå var Norge et land, med lov og konge». Dette er historien om hvorfor vi feirer datoen 17. mai som Norges nasjonaldag. Gjenta etter meg: Vi feirer 17.mai fordi Norges grunnlov ble ferdig på den dagen i Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai Men historien slutter ikke der. Planen til Christian Fredrik var bare nesten lur nok. Sverige var ikke blide. Sverige skulle få Norge i premie for å ha slått Napoleon i krigen. Kongen i Sverige sendte soldatene sine til Norge. Norge var et fattig land, og soldatene var få og hadde dårlige våpen. Det var enkelt for Sverige å slå nordmennene. Nå ville svenskekongen tvinge Norge til å gi fra seg retten til å bestemme over seg selv. Den danske prins Christian Fredrik måtte gi fra seg den norske kronen og makten i landet. Norge fikk ha grunnloven, men måtte godta å ha svensk konge Norges første 17. maifeiring i Kristiansund. Svenskekongen Carl Johan ble sur og gjorde feiringen forbudt. Hva ser du på dette bildet? Har du sett statuen og balkongen før? Vet du hvor det er? 1854 Bjørnstjerne Bjørnson skriver Norge sin nasjonalsang «Ja, vi elsker». Til samtale i klasse: Kan du sangen? Hva synes du sangen handler om? Kan du andre sanger som vi ofte synger om våren og på 17.mai? Det norske flagget har forandret seg. Hva er forskjellig og hva er likt med slik flagget ser ut nå? Side 3

4 1866 Stortinget var ferdig bygget. I Stortinget jobber politikerne i Norge. 169 politikere har jobben sin der. Alle som har stemmerett stemmer på politikere og partier i valg. Politikerne som får flest stemmer får jobb på Stortinget. På Stortinget lager politikerne Norges lover. En del av det vi feirer 17. mai er at Norge er et fritt demokrati. Demokrati betyr at det er folk som bestemmer i Norge Det første barnetoget i Kristiania. Det er bare gutter som får lov å gå i tog. Hva ser du på bildet? Kjenner du igjen noe fra hvordan du feirer 17.mai? Hovedstaden i Norge het Kristiania før. Vet du hva hovedstaden heter nå? Hva synes du om at bare guttene fikk lov å gå i 17. mai tog? Hvordan er det nå? Den svenske kongen gjorde det forbudt for voksne å samle seg og feire 17. mai. Det mente han var det samme som å protestere mot at han var konge. Dermed ble det barnas oppgave å feire, og på mange måter protestere for at Norge skulle bli fritt Jenter får lov til å gå i 17.maitog. Det var forskjell på hva jenter og gutter fikk lov til. Voksne damer fikk for eksempel ikke lov til å stemme ved valgene på denne tiden. Er det fortsatt forskjeller på hva jenter og gutter får lov til? Synes du det er forskjell på hva jenter og gutter kan gjøre nå? 1900 Det ble ikke vanlig å gå i bunad på 17. mai før tidlig på tallet. Hva har du på deg på 17. mai? Side 4

5 1905 Norge blir fri fra Sverige. Russefeiringen blir en tradisjon i Norge. Russen kjørte ofte rundt i vogner og bråket, for å vekke byen på morgenen 17.mai. Russen hadde russelue da som nå. Russedressene kom ikke før 60 år seinere. Hva pleier russen å kjøre rundt i nå for tiden der du bor? 1906 Kongefamilien vinker fra slottsbalkongen for første gang. Kong Haakon lager tradisjon av å vinke til barnetoget i Oslo. Har du sett kongefamilien vinke fra balkongen på Slottet i virkeligheten eller på tv? 1924 Hennig Olsen startet å lage iskrem i Norge. Oppskriften hadde han tatt med seg fra USA. 17. mai er den dagen i året vi spiser mest is. Iskremmaskin fra Pleier du å spise is på 17. mai? 1941 Under 2. verdenskrig var det ikke lov til å feire 17. mai. Til samtale i klasse: Bildet er tatt i 1941 i Tønsberg. Barna på bildet går i 17.mai tog, selv om det var ulovlig. Hvorfor tror du det var å gå i ulovlig 17. mai-tog? 1945 Fred i Norge etter fem år med krig. Til samtale i klasse: Hva står det på plakaten som de bærer i 17.mai-toget? Hvorfor tror du de hadde skrevet fred på plakaten? Mange barn og voksne var nok ekstra glade på akkurat denne 17. maifeiringen. Side 5

6 mai fra den gang besteforeldrene dine var barn mai feires i all slags vær. Noen ganger trenger man både vindjakke, ullgenser, paraply og støvler i tillegg til finklær og solbriller. Har du noen gang opplevd snø på 17. mai? 1970 Russefeiringen er fortsatt en tradisjon i Norge. Ungdommene feirer at de er ferdig på videregående skole. Hvordan ser russen ut i dag? Er det noen forskjeller på hvordan russen så ut da og slik de ser ut nå? 1990 på 17. mai er det mye godt å spise. Til sammen spiser vi mange millioner pølser i Norge på 17. mai Mange barn spiller i korps på 17. mai. Det er tradisjon at korpset går foran i toget og spiller. Etter fotball er korps den vanligste fritidsaktiviteten for barn i Norge år siden grunnloven ble laget. Side 6

7 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2018 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor ( Det er gitt samtykke til utskrift og kopiering i de deler av materialet som er angitt med en eksplisitt utskriftsfunksjon. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar. Forfatter: Christine Østby og Tormod Lien Digital produksjonskonsulent: Michael Bratland Illustrasjoner digital tegnefortelling: Anja Storvand Andre illustrasjoner: Nina Nordahl Rønne (pølse) og Thomas Fröhling (blader og flagg) Side 7