Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Transkript

1 Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden vi fikk vår grunnlov! Fantastisk! Dette er årets høydepunkt for meg som ordfører! For i dag har jeg mulighet til å takke dere for at jeg får æren og gleden av å være deres ordfører. Jeg føler meg både stolt og privilegert og etter 2 dager i hovedstaden med grunnlovsfeiring som ble avsluttet med mottakelse på det Norske Slott er jeg så takknemlig for alle de opplevelsene jeg får gjennom å representere dere som bor i kommunen. Jeg skulle ønske jeg kunne hatt dere med meg og latt dere få ta del i de samme opplevelsene. Så tusen hjertelig takk til hver og en av dere! Det å stå her og se ut over denne flotte forsamlingen av festkledde ivelendinger som har samlet seg i glede og fellesskap, det er fantastisk. Og det at vi sammen kan feire grunnloven vår, selvstendigheten vår og ikke minst demokratiet vårt, det er fantastisk. At vi kan feire 17. mai sammen her i dag er med på å minne oss på hvor takknemlig vi skal være over at vi kan leve våre liv på vår kant av verden og på vår tid i historien. I dag må vi ta et lite tilbakeblikk: I krig og uro på Napoléonstid, var det menn i Norge som la planer for landet vårt. Danskene og Kong Fredrik VI ble tvunget til å avgi landet vårt til Sverige, etter at England bortførte hele den danske skipsflåten. Kiel traktaten var et faktum i januar 1814, men Norge nektet å gå med på denne avtalen. Vi ville velge selv! Det ble innkalt til riksforsamling på Eidsvoll. 112 av landets fremste menn arbeidet seg frem til en svært moderne og demokratisk grunnlov. Den danske tronarvingen Christian Fredrik VI ble valgt til ny konge og vi var blitt et selvstendig land. Men dette varte ikke lenge. Landet vårt ble angrepet av Sverige i juli 1814 og i løpet av denne høsten var unionen med Sverige et faktum og Christian Fredrik reiste hjem til Danmark. I løpet av disse få månedene med uklarheter hadde riksforsamlingen på Eidsvoll fått på plass vår egen Grunnlov som ble signert den. 17 mai i 1814.

2 Loven var moderne for sin tid. Og den ble bygd på humanismens tanke om frihet, likhet og brorskap. Men allerede i 2 utelukka den enkelte grupper fra Norge. I paragraf 2 ble det skilt mellom OSS og DEI. Der stod det blant annet: "Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Så med andre ord, tanken om likhet og brorskap gjaldt ikke for alle. En av grunnleggerne for feiringen av dagen, Henrik Wergeland, kjempet hardt imot denne paragrafen. Han skrev: "Jeg tror vår grunnlov best på jord; dog ei, at best er hvert et ord. Således tror jeg for eksempel At hver bør velge fritt sitt tempel. Man friest bør være i tro; ti bør forandres 2. Han kjempet i mange år for å endre den diskriminerende paragraf 2. Vi hørte elevrådsleder Ida fortelle ved kransenedleggelsen i dag om opplevelser som hadde gjort sterke inntrykk på elevene når de var til Polen og Tyskland tidligere i vår. Der er det sterke påminnelser om hva som kan skje når OSS og DEI overskygger enkeltmennesket og samfunnet. Når vi i dag feirer frihet, fred og demokrati skal vi huske på at det er mange som har gjort en innsats for at Norge skal være et trygt og godt land. Det er under 70 år siden vi hadde krig i landet, Og ved Iveland kirke står der et minnesmerke over Gardist Salve T Eieland som minner oss på at kampen for friheten, brorskapen og likheten hadde sin pris og at vi ikke må ta vår trygghet som en selvfølge. Landet vårt var fratatt dette i 5 år og mange måtte ofre sitt liv i kampen om landets frihet. Jeg vil lese et utdrag av en tale som Hans Børli skrev like etter krigens slutt: «Hvem skylder vi i grunnen takken for denne gleden, denne frihetens festrus? Fedrelandet skylder vi alt, endog vårt liv. Alle ord blir så fattige og grå når en skal forsøke å tolke de følelser vi nordmenn nærer for vårt herlige gjenvunne land.

3 Den vonde tiden vi nå har gjennomgått hadde tross all vår nød og elendighet også sin store misjon. Den samlet oss som folk. I en avl av hat gru og undertrykkelse ble hjertene våre sveiset sammen i en het og hellig trang: Vi vil verge vårt land! Uansett klasse og rangsforskjell vil hver god nordmann i dag av fullt hjerte underskrive disse første ordene i fedrelandssalmen: Ja vi elsker dette landet. Fattige er vi i grunnen ingen av oss, vi har alle fått en stor arv den største som fedre kan bringe sønnene sine: Fedrelandet. Fremmede voldsmenn ville vriste fra oss denne arven, men takket være nordmenns mot, og et rettferdig forsyn, opprant den dagen da vi igjen kunne samles om vårt frie flagg. Og nå midt i festens glede skal vi sende en takknemlig tanke til dem som for freden og friheten ga det dyrebareste offer et menneske kan bringe: LIVET. Vi har en gjeld å betale alle vi som nå kan feste og glede oss i Norges nye dag en blodgjeld til alle dem som falt på ærens mark. I deres ånd skal vi bygge vårt frie Norge under fredens og frihetens soltegn.» Fred og frihet er ingen selvfølge, og det er mange land i verden hvor det er uroligheter og hvor det er mennesker som lider. Også mange av våre nye sambygdinger har opplevd ting i sine hjemland som står i sterk kontrast til det norske samfunnet. Derfor er det ekstra hyggelig at vi på en dag som denne samles og gleder oss i fellesskap over å bo i et fritt land som Norge. Leo Eitinger var en av de få norske jødene som overlevde konsentrasjonsleirenes grusomheter. Han har sagt: Vi må se enkeltmennesket. Fordi menneskeverdet er knyttet til enkeltmennesket. Vi skal være veldig oppmerksomme på hvor lett det er å stenge ute eller diskriminere. I dagens samfunnsdebatt så bruker mange nettopp OSS og DEI for å skape avstand mellom mennesker med forskjellig etnisk, kulturell eller religiøs bakgrunn. Vi glemmer å se enkeltmennesket, vi fokuserer på forskjellene fremfor å se likehetene og fellesnevnerne. Vi må fokusere på det som samler oss, også må vi våge å skaffe oss større

4 kunnskap der vi opplever store forskjeller. Da tror jeg vi som mennesker vil oppleve en sterk samhørighet, samtidig som vi kan prise mangfoldet. I den 200 år gamle Grunnloven vår står det: «Frihet for enkeltmennesket, likhet og rettferdighet for alle og medmenneskeligheten i brorskapen.» Så tilbake til historien om hvordan det gikk med 2 i Grunnloven. I 1842 var det flertall i Stortinget for å gi jøder adgang til riket. Men grunnlovsendringer krever 2/3 flertall, og det manglet 11 stemmer for at paragrafen kunne endres. Wergeland selv, satt på galleriet og gråt. Først i 1851 ble paragrafen endret, da hadde Wergeland vært død i 6 år. 2 lyder i dag: Alle Indvaanere af Riget have fri Religonsøvelse.. Så Wergeland fikk omsider sitt ønske oppfylt: At hver bør velge fritt sitt tempel. Man friest bør være i tro.. Er det riktig av meg å trekke slik tanker om OSS og DEI inn i en tale på en sånn gledens dag? Ja, jeg er ikke i tvil. For det er nettopp disse historiske hendelsene som er viktige å huske. Vi som lever i Norge i dag står på skuldrene til generasjoner av mennesker før oss som har sloss og kjempet, strevet og slitt, for de verdiene og rettighetene vi nå kan nyte. Den bevisstheten må vi gi videre til barna våre, og nasjonaldagen er en gylden anledning. For dersom en fest som i dag skal gi oss innhold, må vi vite at vi deltar i utformingen av den hverdagen vi lever i. Vi må bygge videre på det mennesker foran oss har kjempet for, formet og drømt om. De har gitt oss et byggverk som er sterkt, innholdsrikt og gjennomtenkt. Noen har ofret mye for å gi oss denne arven.

5 Vår oppgave er å arbeide videre med det som er gitt oss i gave, gjøre byggverket enda sterkere, innholdet enda mer fargerikt og mangfoldig. Og i det arbeidet må vi delta alle sammen! I dette arbeidet må vi vise evne og vilje til samarbeid, evne og vilje til å virkelig se hverandre, til å respektere hverandre og til å ta vare på hverandre. Dersom vi gjør dette blir feiringer som i dag fortjente, vesentlige og gode. Da kan vi med hånden på hjertet si: Ja, vi elsker dette landet. I dag skal vi feire i rødt, hvitt og blått. Fargen rød har særlig stått for kjærlighet, kraft, mot og vilje. Blå står for sannhet og kommunikasjon og hvitt står for renhet og fred. Så la oss i dag samle oss om at vi som enkeltmennesker og vi som fellesskap med kraft skal kommunisere fred og toleranse. En dag som i dag blir ikke til av seg selv, og det er på tide å takke alle de som har stelt til denne dagen, for det er viktig for oss alle, uansett alder å markere denne dagen. Det er det frivillige arbeidet som gjør et samfunn levende. Frivillig arbeid gir fellesskap og samhold det gir nye venner og mye glede. Jeg har derfor lyst til å takke hver enkelt av dere som gjør en frivillig innsats i kommunen vår! Dere er limet i kommunen og dere betyr så uendelig mye for så mange. Tusen takk! Og dersom der sitter noen her i salen som ikke deltar i noen lag og foreninger i Iveland, men som har lyst til å delta, ja så håper jeg du tar kontakt, for jeg vet at du er hjertelig velkommen inn i fellesskapet. Vi ønsker flere velkommen! Også må jeg sende en spesiell stor og varm takk til korpset vårt og samtidig gratulere dem med 40 årsjubileum! Dere gjør en fantastisk innsats og det hadde vært litt stusselig uten korpset i toget. Så tusen takk for at dere holder det gående gjennom hele dagen! Med det samlede engasjementet viser vi at vi sammen setter pris på denne dagen og ikke minst friheten og at vi kan leve i et land hvor vi har lov å mene, tenke og uttrykke oss. Atter en gang, Gratulerer med dagen, også ønsker jeg dere en fortsatt fin feiring! Takk for oppmerksomheten.