Rådgiversamlinga Velkommen!!

Transkript

1 Rådgiversamlinga 2017 Velkommen!!

2 Velkommen Program torsdag: Te/kaffe/frukt Velkommen Nytt fra Inntakskontoret og litt til v/inntakskontoret og andre Skoletilbudet. Hvordan gjør vi det og hva er nytt? v/ben Leirvåg Formidling av lærlinger. Fra VG2 til VG3. Virker det? v/ranveig Haglund Kombinasjonsklasser. Hva er det og hvordan går det? v/jan Sørbø Lunsj «My story». Ungdoms meningsopplevelser i en sosial, visuell mediekultur v/lin Prøitz Pause Introduksjon av neste dags tema og arbeid Middag (Merk tida!) Quiz! Vi treffes i møterommet straks etter middag!

3 Program fredag: «Jeg kan ikke definere det, men kjenner det igjen når jeg ser det» Om kvalitet i skolens rådgivning v/trond Buland, forsker ved NTNU Arbeid i det enkelte veilederutvalg Pause med utsjekk legges inn Oppsummering Lunsj og avreise

4 Velkommen til rådgiversamling 2017!! Slido, interaktive spørsmål, (.. med både analoge og digitale svar..) Gå til nettleseren på mobilen, brettet eller PC en din Tast inn I «Enter (event) code»: Tast inn w959 etter # Da er du på plass. Nå kan du stille spørsmål og kommentere «live»! Du kan velge om du vil være anonym eller skrive inn ditt eget navn Alle kan se alles spørsmål, du kan «like» spørsmål hvis du ønsker det

5 Minner om: Veilederforum: Utdanning.no Rådgiverkonferanse på HSN 11. januar Campus Porsgrunn

6 Kvalitet i karriereveiledninga Notat Rådgiversamlinga 2017

7 Notatet er laget for å ramme inn arbeidet med kvalitet i karriereveiledning Ledergruppa i LVU tok initiativet. Hensikten med et slikt felles fokusområde er overordnet å videreutvikle kvaliteten i karriereveiledningen slik at ungdommens karriereferdigheter med tanke på valg av framtidig utdanning og yrke, styrkes ytterligere. I tillegg er det et overordnet mål for arbeidet å spre kunnskap om, og skape tilslutning til en modell eller et rammeverk som synliggjør ulike elementer i «kvalitetsbegrepet»..et felles språk for hvordan det kan snakkes om kvalitet i karriereveiledning Begrepet karriereveiledning

8 Litt om bakgrunn Partnerskap for karriereveiledning. Fra system til innhold «..erfaringsdeling og kompetanseheving av den enkelte deltaker i LVU for å sikre god kvalitet på karriereveiledning i regionen». «..styrke det systemrettede arbeidet gjennom forpliktende samarbeidstiltak, som skal bidra til kvalitetsutvikling av karriereveiledningen i grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning, NAV og arbeidsliv». «.bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring, og annen utdanning» «å utvikle karriereferdigheter hos målgruppen». Utvikling på karriereveiledningsområdet NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn Masterstudiene Generelt er karriereveiledning «i vinden» Statsbudsjettet. Karriereveiledning nevnt 78 steder!! Arbeidet med kvalitetsrammeverket (Kompetanse Norge) 25 mill til ny e-veiledningstjeneste Kraftsentrum karriereveiledning Tromsø Fylkeskommunen med ansvar for karriereveiledning av voksne (utredes)

9 (Kort om) Struktur-, prosess og resultatkvalitet -en modell for tenkning og dialog om kvalitet (SPR-modellen) Modell som ramme rundt diskusjon om kvalitet, et felles språk Modellen introdusert i «Kvalitetsutvalget» fra 2003, videre i forskning til bla Trond Buland og i NOU 2016: 7 Kort om begrepene: Strukturkvalitet bakgrunnsfaktorer som setter normer for god kvalitet, eksempelvis lovverk, forskrift, læreplaner. Videre mer «lokale» rammefaktorer som strukturen på arbeidet på den enkelte skole, ressurs, formelle kompetansekrav, muligheter for kompetanseutvikling, praktiske forhold, ledelse o.l. Karriereveiledningens ytre forutsetninger. Prosesskvalitet viser til indre aktiviteter som f. eks kvalitet eller kjennetegn ved rådgivningsaktivitetene og selve «møtene»/selve karriereveiledningen av elever på skolen. Resultatkvalitet inviterer til refleksjon over i hvilken grad vi har nådd målsetningene og/eller om rådgivningsarbeidet har de riktige målsetningene? Fokus her vil også synliggjøre i hvilken grad ulike aktører har ulike målsettinger for rådgivningsarbeidet eller om det i det hele tatt foreligger konkrete mål for hva som skal oppnås. Disse tre aspektene ved kvalitet er det som avgjør totalkvaliteten.

10 Arbeidet kan ha ulikt ambisjonsnivå avhengig av: 1. Den enkelte karriereveileder 2. Det lokale LVU 3. LVU-lederne/ledergruppa A. Hvem involveres i arbeidet? 4. Kvalitetsforum, som sikrer lederforankring og systematisk kvalitetsfokus på rektor/virksomhetsledernivå Todelt måloppnåelse: B. Hvilke «målbare» endringer arbeidet skal medføre Læringsmål og/eller mål for de involverte aktørene Aktivitetsmål, hva som konkret skal gjøres Arbeid i etablerte fora C. Hvor mye tid og ressurser som avsettes Andre utenfor etablerte fora kan også bidra Hva det konkret vil fokuseres på bestemmer dere i LVU og hver for dere!

11 NB! Å utvikle systemer for å måle endret utbytte for sluttbrukerne/elevene vil være et svært stort prosjekt og det er ikke der fokuset er tenkt i dette arbeidet i første omgang. Her venter vi også på arbeidet med Kvalitetsrammeverket (i regi av Kompetanse Norge).

12 Arbeidet i LVU fredag Alle går til sitt lokale veilederutvalg Er du karriereveileder, men ikke sitter fast i et LVU går du til det du geografisk sokner til. Er du i tvil, ta kontakt med Ole. «Andre»? Adm., OKT, NAV Karrieresenteret kommer rundt, etter behov fra LVU. Ta kontakt Grupperom: LVU Porsgrunn: Rom 1&2 LVU Skien/Siljan: Rom 14 LVU Bamble: Rom 13 LVU Vestmar: Rom 9 LVU Midt-Telemark: Rom 10 LVU Øst-Telemark: Rom 11 & 12 LVU Vest-Telemark: Plenumsal Andre: Plenumsal

13 Kvalitet i karriereveiledning For LVU Telemark

14 En måte å tenke kvalitet på....er SPR modellen som består av tre aspekt som til sammen avgjør totalkvaliteten på rådgivningsarbeidet: Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Disse kan benyttes som en ramme for diskusjoner og en måte å sortere arbeidet med kvalitet på. Det verktøyet vi nå skal se på handler om prosesskvalitet og har fokus på deg som rådgiver/karriereveileder

15 «En veiledningssamtale skal ikke gjennomføres på en bestemt måte....hver veileder må finne sin egen stil. Dette betyr slett ikke at alle måter å samtale på er like gode. Det er heller ikke mulig å bli god nok på dette feltet. Det vil alltid være nye høyder å strekke seg mot, og skam den som slår seg på brystet og sier «nå er jeg god nok!» (Lauvås og Handal, 2015 s.227)

16 1.Karriereveilederen har ansvar for å holde seg faglig oppdatert. 3.Karriereveilederen har ansvar for å reflektere over egen praksis alene og sammen med andre 5.Karriereveilederen har ansvar for at den som veiledes blir sett, hørt og tatt på alvor, og utfordret til refleksjon, oppdagelse og handling.

17 Fra Eriks Haugs doktorgrad

18 Hvordan forbedre veiledningssamtalen? Bjørndal, Veiledningskvalitet, 2009, kap. 11 Fire overordnede forbedringstemaer A. Relevans B. Tankerikedom C. Klarhet D. Styrke og håp Ni konkrete anbefalinger Første utviklingsområde: 1. Meta kommunisere 2. Klargjøre mål Andre utviklingsområde: 3. Grundigere perspektivbelysning 4. Styrke veisøker og understøtte realistisk håp 5. Mer hensiktsmessige og varierte spørsmål 6. Mer hensiktsmessig struktur og fokus i samtalen Tredje utviklingsområde: 7. Stille seg mer åpen for veisøkers fortelling 8. Kommunisere klarere 9. Klargjøre og endre roller eller posisjoner i samtalen 18

19 Å tenke mål på ulike nivåer Mål for hele veiledningsprosessen (eller karriereveiledningsprosessen) 1.veiledningssamtale 2.veiledningssamtale 3.veiledningssamtale Hva skal vi få til i løpet av denne prosessen? Hva er behovene? Mål Mål for denne samtalen Hva skal vi få til i løpet av denne samtalen? Mål Mål for de ulike fasene i samtalen Start Kartlegging/idefase Avslutning Mål Mål Mål Mål 19

20 Hyggelige samtaler eller nyttige prosesser? Veilederen som balansekunstner Tre sentrale balanseganger mellom å: gi informasjon og få til refleksjon være demokratisk og ta autoritet (støtte og utfordre) reflektere og skape handling mot mål fra kap 6 i karriereveiledningsboka til Gravås og Gaarder

21 Hvordan kombinerer og balanserer du? Når hensikten er å: forvalte formidle ekspertise gi informasjon gi råd Hvilken hatt velger du oftest? Når hensikten er å: skape refleksjon ansvarliggjøre motivere lære bort minske motstand få til endring ta valg Rådgiver/Forvalter Veileder/coach Forklarende tilnærming Utforskende tilnærming 21

22 Veilederrollen.. Fra S. Tveiten (2007, s. 36): «Den vet best hvor skoen trykker..» blir til gjennom forventninger rettet mot veileder fra veisøker og fra veileder selv Hvordan vi fyller en rolle, har både med kunnskap, ferdigheter og holdninger å gjøre, men også med vaner. Å reflektere over egen yrkesfunksjon og rolle, og over egen praksis kan bidra til bevisstgjøring relatert til egen rolle i samhandling med veisøker. Selvinnsikt er viktig for å unngå å projisere egne følelser og behov på veisøker. Å være bevisst egne verdier og holdninger er vesentlig av samme grunn. 22

23 Oppsummert Kvalitet i veiledning er knyttet til hvordan vi som veiledere klarer å: Balansere mellom å informere, få til refleksjon og handling Avklare forventninger slik at relevante tema blir belyst Bringe inn flere perspektiver, men også stille oss mer åpne for veisøkers fortelling Sjekke ut egne tolkningers relevans og Styrke håp og mestringstro hos veisøker Verktøy og tankemodeller som kan hjelpe oss er CIP, Samtalestjernen, kommunikative ferdigheter som lytting og åpne spørsmål, men også vår personlige og etiske kompetanse vil avgjøre i hvilken grad vi vil lykkes med god veiledning eller ei 23

24 Karriereveiledning/rådgivning kan bidra til en «opplevelse av sammenheng», mer kjent på engelsk som «Sence of Coherence». Opplevelsen består av tre viktige element: 1.Mening elevens opplevelse av at det kan nytte å investere energi i sine problemer og utfordringer. 2.Begripelighet elevens opplevelse av at verden er ordnet, sammenhengende, strukturert - og til å forstå. 3.Håndterbarhet elevens opplevelse av egen handlekraft - og tilgang til ressurser. Med ressurser menes også tilgang til andre som man ev kan dra veksler på. Vi er skapt til å mestre livet! Antinovsky 24

25 Karriereveiledning er komplekst En hammer alene gjør ingen snekker feks. CIP Nysgjerrighet Sensitivitet Ydmykhet Mot feks. Ark/flip Veilederen må evne å transformere teoriene over til den praktiske utøvelsen og samtidig ha toleranse for det uferdige Veiledningsteorier og gode komm. ferdigheter Karriere - teorier og annen relevant kunnskap Menneskesyn, etisk og personlig kompetanse 25

26 Kvalitetsutvikling i karriereveiledning - Hvordan bli en bedre veileder? Heftet er for den enkelte rådgiver/karriereveileder som skal jobbe med egen kvalitetsutvikling knyttet til karriereorienterte veiledningsprosesser enten de er en til en eller i grupper. Tre deler: 1. To kvalitetshjul hvor du vurderer din status pr. i dag på områder som kan bidra til god kvalitet i dine veiledningssamtaler. Din egenvurdering tjener som et utgangspunkt for å identifisere dine utviklingsområder. 2. Et refleksjonsskjema hvor du konkretiserer det du gjør bra i dag og det du kan forbedre. 3. Din egen utviklingsplan hvor du definerer dine egne fokusområder og læringsmål fremover. 26

27 27

28 28

29 Del 2: Se på vurderingen av deg selv på kvalitetshjulet og reflekter over følgende: 1. a) Hva er du, pr i dag, god på? Skriv ned minst 4 til 5 områder, gjerne flere. F.eks. god på å bruke åpne spørsmål. 1. b) Hva kan være grunner til at du er god på dette? F.eks. er nysgjerrig/interessert i andre. 2. a) Hva behøver du å bli bedre på? Skriv ned 3-4 områder. F.eks. lytte og tåle stillhet. 2. b) Hva kan være grunner til at du ikke får dette til? F.eks. jeg er utålmodig, har mye å gjøre, opplever forventninger om å gi råd. 29

30 Del 3: Skriv ned 2 til 3 fokusområder og konkretiser læringsmål for hva du ønsker å bli god på fremover. Fokusområde Læringsmål; Hva ønsker du helt konkret å lære? Kunnskap, ferdigheter, kompetanse som skal utvikles innen karriereveiledning en til en eller i grupper. Aktiviteter: Hvordan skal jeg meg lære meg det? Hvilke ressurser trenger jeg? F.eks. tid, veiledning fra fagpersoner, andre nøkkelpersoner Evaluering av meg selv. Hvordan skal jeg vite at jeg har lært det jeg ønsket? F.eks. selvobservasjon, tilbakemeldinger. Eks.: Å bli bedre på å avklare mål og hensikt med samtalen -Forventningsavklaring i starten, spørre hva eleven ønsker av meg -Hvordan oppsummere samtalen underveis og på slutten -Lese om teknikker og trene, ta studiet VIO -Be om observasjon og veiledning av kollega -Finne aktuell litteratur -Tid til å lese -Kollegaer som kan gi faglig veiledning -Spørre eleven hvordan samtalen har vært og om vi er nærmere mål? -Be kollega om veiledning 1. fokusområde 2. fokusområde 3. fokusområde 30