Ungdom, rus og psykisk helse

Transkript

1 Ungdom, rus og psykisk helse 10. oktober 2018 Ove Heradstveit Psykologspesialist og forsker, NORCE / KORFOR 10/11/2018 Footer Text 1

2

3 KORFOR meg? KORFOR ikkje meg? FOTO: TV2

4 Livet med rusproblemer Enorme belastningar For den som rusar seg; for familien; for samfunnet MEN ulike grader av rusproblemer! 10/11/2018 Footer Text 4

5 Livet med smile, smile, smile Sånn ja, og snart heim og drukne sorgene i alkohol. rusproblemer (2) Ikkje alltid at rusproblemene er synlige for andre mennesker Bilde: Pixabay

6 Styggen på ryggen

7 Mange ungdommar som slit med rusproblemer fortel at dei rusar seg pga problemer i livet Kan vere ulike grunnar frå person til person, men felles for mange er at ein har mista kontrollen over livet sitt Rusen kan vere ei «løysing» men skaper også nye problem

8 Den lange og kronglete vegen mot rusproblemer Det me ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattande rusproblemer

9 Risikofaktorar Forhold som aukar sannsynligheten for at ein person får rusproblemer

10 Beskyttende faktorar Forhold som reduserer sannsynligheten for at ein person får rusproblemer

11 Mange faktorer på mange nivåer Veldig mange forhold påverkar kor vidt ein ender opp med rusproblemer eller ikkje

12 Rusbruk hos foreldre Høgt rusbruk hos foreldre er ein risikofaktor for at ein sjølv utviklar rusproblemer.

13 Rusbruk hos vener I ungdomsåra får vener meir å sei og foreldre mindre å sei for kva valg ein tar i livet.

14 Tilgang til rusmidler Forhold som påverkar tilgangen til alkohol og andre rusmidler har mykje å sei for bruken av rusmidlane

15 Undersøkelse - 30 % av dødsfall i Russland er alkoholrelaterte - 2% i Norge

16 Genetikk

17 Risikofaktorar for alkoholbruk i ungdomstida Foreldres aksept av og egne holdninger til drikking (Donovan 2004) Venners aksept av og egne holdninger til drikking (Donovan 2004) Atferdsvansker / regelbrytende atferd (Donovan 2004) Tanker om rusmidler; framtidige «intensjoner» om å begynne å drikke (Ellickson 2001; Simons-Morton 2004) Å komme fra en familie med mye turbulens, «disrupted families» (Ellickson 2001; Maggs 2008) Høyt alkoholbruk i familien (Ellickson 2001; Englund 2008; Poelen 2009) Familiehistorie med «alkoholisme»; genetisk sårbarhet (Warner 2007) Seksuelle overgrep i barndom (Jasinski 2000) Skulking (Maggs 2008)

18 Risikofaktorar for narkotikabruk i ungdomstida Psykiske lidelser i familien (von Sydow 2002) Familiehistorie med bruk av rusmidler (Hofler 1999) Tanker om rusmidler; intensjoner om bruk (Hofler 1999) Tidlig død av foreldre (von Sydow 2002) Tidlig debut med narkotiske stoffer (von Sydow 2002) Høy tilgjengelighet av narkotiske stoffer (Hofler 1999) Venner som bruker rusmidler (Hofler 1999) Røyking og alkoholbruk i tidlig ungdomstid (Hofler 1999; Hayatbakhs 2013) Dårlige skoleprestasjoner (Hayatbakhsh 2013) Aggresjon / atferdsproblematikk (Hayatbakhsh 2013) Lav foreldremonitorering (Siegel 2014; Haug 2014) Lav sosioøkonomisk status (Haug 2014) «Sensation seeking» personlighetstrekk (Haug 2014) Gruppepress blant venner (Haug 2014) Depresjon / depressivitet (Haug 2014)

19 Kumulativ risiko Enkeltstående risikofaktorar har mindre å sei. Summen av risikofaktorar har mest betydning!

20

21

22 Snøballeffekten Lettare å førebygge rusproblemer enn å behandle det Jo tidlegare innsats, jo betre 10/11/2018 Footer Text 22

23 Den lange og kronglete veien mot problemet Det me ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Risikofaktorer Beskyttende faktorer Risikofaktorer Beskyttende faktorer Problematisk rusbruk i ungdomstiden Risikofaktorer Beskyttende faktorer Langvarige og omfattande rusproblemer Bekymringsfull rusbruk

24 Alkoholbruk blant ungdom 16 år: 60-70% Mest jenter 19 år: 90% Like mykje guttar og jenter SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the cooccurrence of mental health problems. hordaland, a population-based study. BMJ open, 2014, 4.9: e

25 Narkotikabruk blant ungdom 16 år: 6-10% Flest guttar 19 år: 13-18% Flest guttar SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the cooccurrence of mental health problems. hordaland, a population-based study. BMJ open, 2014, 4.9: e

26 Trender For 16-åringer (siste 20 år): Stor nedgang i forhold til røyking Nedgang i forhold til alkohol Jevnt lav forekomst; svak økning av cannabis siste årene Sigaretter Alkohol Cannabis ESPAD Group. (2016). ESPAD Report Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

27 Auke i narkotikabruk? Ungdata (Oslo): 10% (2015) 17% (2018)

28 Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) Knapstad, M. Heradstveit, O. Sivertsen, B.

29

30

31 All alkoholen 50% 50% Blant voksne i Norge 8 liter rein alkohol årlig Tilsvarer 7 halvlitere øl i veka Eller 2 heilflasker (0.75 l) vin i veka Men (!) 80% av nordmenn drikk mindre enn dette 1 Det høge snittet skyldes mindretallet av stordrikkarar 10% av dei voksne drikk halvparten av all alkoholen 1) Hans Olav Fekjær (2016). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Gyldendal Akademisk 2) SSB (2016).

32 Viktig å sjå på «risikofylt» rusbruk Kven er desse ungdommane?

33 Mitt fokus Ungdom med eit begynnende rusproblem Dei som drikk MYKJE alkohol (høyt konsum) De som ofte drikk seg FULL Dei som har teikn på rusproblemer (ifølge ein screening-test, CRAFFT) Dei som har prøvd NARKOTIKA

34 Teikn på rusproblemer Rusproblemer er utbredt blant ungdom 19% 10% 6% 64% 0 indikasjonar 1 indikasjon 2 indikasjonar 3-4 indikasjonar Ca 1/3 av ungdommane oppgir minst éin indikasjon på problematisk rusbruk Drikk seg ofte full Positiv skåre på screening-test for rusproblemer (CRAFFT) Høgt alkoholkonsum Prøvd narkotika Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., & Hysing, M. (2017). Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in psychology, 8, 1023.

35 Resultater 2,2 Fleire av dei som brukar rusmidler har dårlige skolekarakterer 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 Ikke prøvd alkohol Prøvd alkohol Prøvd narkotika CRAFFT>=2 Drikker seg ofte full Høyt alkoholkonsum

36 Resultater 2,2 Fleire av dei som brukar rusmidler har dårlige skolekarakterer 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 Ikke prøvd alkohol Prøvd alkohol Prøvd narkotika CRAFFT>=2 Drikker seg ofte full Høyt alkoholkonsum

37 Resultater Flere av dei som brukar rusmidler har høgt fråver 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Høyt antall dager fravær 3,5 3 2,5 2 Høyt antall timer fravær 1,5 1

38 Resultater Flere av dei som brukar rusmidler har høgt fråver 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Høyt antall dager fravær 3,5 3 2,5 2 Høyt antall timer fravær 1,5 1

39 Resultater 3 2,5 2 Dårlige karakterer Ytterligare auke i skuleproblemer jo tydeligare teikn på rusproblemer 1, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Ingen rusproblem Ingen rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner Høyt antall dager fravær Høyt antall timer fravær Ingen rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner

40 Rusbruk blant ungdom har betydning for skulefungering Ungdom som brukar rusmidler har oftare låge karakterar og høgt fråver Dette gjelder enten ungdommane har psykiske vanskar eller ikke, for både guttar og jenter, og uavhengig av kva sosialt sjikt ungdommen kjem frå Jo større rusproblemer, jo sterkere samanheng

41 Kven er i risiko? Kjenneteikn hos barn som får rusproblemer som ungdom

42 Betydningen av psykiske problemer i barndom?

43 EKSTERNALISERTE VANSKAR Bilde: Dreamstime

44 INTERNALISERTE VANSKAR Bilde: Dreamstime

45 Atferdsproblemer ADHD Regelbrytende atferd Dårlig selvtillit Impulsivitet Aggresjon Angst Sosial tilbaketrekning Depresjon Eksternaliserte problemer Internaliserte problemer Negative følelser + + Alkohol- og ulovlig stoffbruk i ungdomstiden Dual pathway-hypotesen

46 Ext Ext + Int Int Klart auka risiko Mildt auka risiko Redusert risiko Colder 2013

47 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 Økt risiko 1,2 EXT 1,1 EXT EXT 1 0,9 0,8 INT INT INT Ujustert +SES +SES +INT/EXT Redusert risiko Heradstveit, O., Skogen, J. C., Bøe, T., Hetland, J., Pedersen, M. U., & Hysing, M. (2018). Prospective associations between childhood externalising and internalising problems and adolescent alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs,

48 2018: Studie av ungdom i Norge, Danmark og Grønland (6 ulike utvalg) Eksternaliserte vanskar hang sterkt saman med røyking, alkohol og narkotika (Overgrep og omsorgs-svikt i barndom hang saman med røyking og narkotika) Internaliserte vanskar Hadde liten betydning i forhold til rusbruk Svært like samanhengar i alle seks utvalgene Pedersen, M. U., Thomsen, K. R., Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hesse, M., & Jones, S. (2018). Externalizing behavior problems are related to substance use in adolescents across six samples from Nordic countries. European child & adolescent psychiatry, 1-11.

49 ATFERDS- VANSKAR VS PSYKISKE VANSKAR 1 0

50 Samanhengen mellom psykiatriske diagnoser i ungdomstida og rusproblemer Rusbruk blant ungdom i PBU Kva diagnosar heng saman med rusproblemer?

51 Resultater Ingen forskjell i kor mange som har prøvd alkohol 78% vs 77% PBU Ikke PBU

52 Resultater Ingen forskjell i kor mange som har prøvd alkohol 78% vs 77% Betyr det at det ikkje er auka risiko for rusproblemer blant ungdom i PBU? PBU Ikke PBU

53 Resultater Ingen forskjell i kor mange som har prøvd alkohol 78% vs 77% Betyr det at det ikkje er auka risiko for rusproblemer blant ungdom i PBU? Svar: NEI! 0 PBU Ikke PBU

54 Prøvd narkotika Resultater Når me ser på risikofylt rusbruk er det ein klart høgare rusbruk blant ungdom som har vore i PBU: Prøvd narkotika: 18% vs 9% Betydelige teikn på rusproblemer Ca 12% vs 6% PBU Ikke PBU Tydelige rusproblemer 2 0 PBU Ikke PBU

55 ATFERDS- VANSKAR VS PSYKISKE VANSKAR 1 1

56 Men kva psykiatriske diagnosar gir størst grunn til bekymring?

57 Auka risiko Undertype av psykisk lidelse Rusproblemer Bilde: Dreamstime

58 Auka risiko Undertype av psykisk lidelse Rusproblemer Undertype av psykisk lidelse Ingen betydning Bilde: Dreamstime

59 Auka risiko Undertype av psykisk lidelse Rusproblemer Undertype av psykisk lidelse Ingen betydning Undertype av psykisk lidelse Bilde: Dreamstime Redusert risiko

60 Høgt alkoholkonsum Skiller seg ut Traumer 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1

61 Drikk seg ofte full Skiller seg ut Spiseforstyrrelse Traumer (Atferdsforstyrrelse) 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1

62 Prøvd narkotika 9 Skiller seg ut Atferdsforstyrrelse Også i nokon grad: Angst, depresjon, ADHD, traumelidelser

63 Den mest bekymringsfulle rusbruken Dvs. ungdom som har mange teikn på rusproblemer Skiller seg ut Atferdsforstyrrelse Traumelidelser Også i nokon grad: Depresjon og spiseforstyrrelse 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1

64 Totalt Sammenhengen mellom diagnoser og mange teikn på rusproblemer Skiller seg ut Traumelidelser God andreplass Atferdsforstyrrelse Her: Justert for alder, kjønn, og SES og psykiatrisk komorbiditet 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8

65 TYPEN PSYKISK PROBLEM ER AVGJERANDE Bilde: Dreamstime

66 AUTISME AOR for å drikke seg ofte full: 0.22 Har sjeldnare rusproblem Bilde: Dreamstime

67 ADHD Ingen Betydning (når justert for komorbiditet) ANGST Bilde: Dreamstime

68 SPISE- FORSTYRRELSE Drikk seg oftare full AOR: 2.25 Bilde: Dreamstime

69 DEPRESJON Har oftare rusproblem AOR for positiv CRAFFT: 1.60 OR for samlemål: 1.92 Bilde: Dreamstime

70 ATFERDS- FORSTYRRINGAR Har oftare rusproblem OR for positiv CRAFFT: 2.49 AOR for narkotikabruk: 4.03 OR for samlemål: 3.20 Bilde: Pixabay

71 TRAUME- LIDINGAR Aller størst risiko for rusproblem AOR for høgt alkoholkonsum: 4.70 AOR for å ofte drikke seg full: 2.14 AOR for positiv CRAFFT-skåre: 2.42 OR for narkotikabruk: 2.49 AOR for samlemål: 2.53 Bilde: Dreamstime

72 Bilde: Dreamstime

73 Barnevernsungdom Foreløpige funn: 7-8 dobla risiko for rusproblemer i ungdomstida Er ei gruppe prega av mange traumer og vanskelige liv Også innad i denne gruppa har eksternaliserte vanskar mykje å sei

74 Traumelidingar Enkelthendingar eller samansette traumer over tid Er blitt utsatt for hendingar som ein ikkje har hatt mulighet til å mestre; som har sprengt eigen meistringskapasitet Traumesymptomer som seinskader

75 Atferdsforstyrrelse Atferdsmønstre som gjer at ein kjem på kant med samfunnet og andre mennesker Kan ligge ulike motiv bak atferden Vanskar med sjølvregulering? Protestatferd? Har gitt opp?

76 Depresjon Det emosjonelle systemet har smelta saman Livet synest håplaust; ein har mista gleden i livet; ein har mista trua på framtida, seg sjølv, og andre mennesker.

77 «Only hope is dope?»

78 «Det er som regel en grunn til at du ruser deg»

79 Island & den positive snuoperasjonen 10/11/2018 Footer Text 79

80 Den motsatte historien Dramatisk oppgang i bruk av narkotika i Israel siste par årene Antakelse om at det er på grunn av endra holdninger i samfunnet og media Dei komande årene må store tiltak setjast inn for å prøve å snu trenden 10/11/2018 Footer Text 80

81

82 Rus som utenforskap Problemet er ikke at man liker rusen. Det kan jo alle gjøre. Beskrivelsen av heroinens virkning høres helt super ut for meg. Likingen øker ikke med avhengigheten. Tvert imot, den gode følelsen blir mindre og mindre. Det som øker, er den ubevisste trangen: «Bare må ha det!» - Sverre Nesvåg

83 Rus som utenforskap Det som kjennetegner den avhengige, er en fastlåsing i veldig få subjektposisjoner. Det vil si få måter å definere seg selv på, få roller de kan spille i samfunnet. Til slutt er det kanskje bare én: «Jeg er narkoman». - Sverre Nesvåg

84 Rus som utenforskap Det blir også slik at rusmidlene kaprer hjernens motivasjonssystem. Rusen blir ikke bare et problem, men også en løsning - faktisk løsningen på det meste. "Rus blir svaret på alle spørsmål.» - Sverre Nesvåg

85 Rus som utenforskap Det fins tiltak som ikke sikter mot endring og et bedre liv: Tiltak som bare opprettholder status quo, og ikke bryr seg om hvordan det går med folk videre. For å vurdere om et tiltak er bra for en person, kan vi spørre: Utvider det personens sosiale repertoar, eller låses han eller hun inne? - Sverre Nesvåg

86 Rus som utenforskap Vi behandler det som en akutt lidelse der utfordringen er å bli rusfri. Vi har ikke tatt innover oss ny kunnskap om avhengighet. Det er en langvarig og kompleks lidelse. Problemet er ikke å bli rusfri, men å fortsette å være det. Vi må hjelpe folk til å klare å forbli rusfri på lang sikt. - Sverre Nesvåg

87 Hva må til for at unge mennesker kan få leve livene sine uten å utvikle en eller annen form for alvorlig avhengighet? Og hvordan skal vi hjelpe de som allerede sliter med en avhengighet? Felles for gode tiltak er at de fokuserer på inkludering og at vi alle har et grunnleggende behov for å få delta i et fellesskap

88 Takk for meg