Ungdom, rus og psykisk helse

Transkript

1 Ungdom, rus og psykisk helse 28. september 2018 Ove Heradstveit Psykologspesialist og forsker, KORFOR / Uni Research (RKBU Vest) Footer Text 10/5/ PhD-stipendiat; forsker Erfaring som kommunepsykolog, leder for PPT, pedagogisk-psykologisk rådgiver, privat psykolog Spesialist i klinisk samfunnspsykologi 1

2 KORFOR meg? KORFOR ikkje meg? FOTO: TV2 Livet med rusproblemer Enorme belastningar For den som rusar seg; for familien; for samfunnet MEN ulike grader av rusproblemer! Footer Text 10/5/

3 Livet med rusproblemer (2) Ikkje alltid at rusproblemene er synlige for andre mennesker smile, smile, smile Sånn ja, og snart heim og drukne sorgene i alkohol. Bilde: Pixabay Den lange og kronglete veien mot rusproblemer Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer 3

4 Risikofaktorar Forhold som aukar sannsynligheten for at ein person får rusproblemer Beskyttende faktorar Forhold som reduserer sannsynligheten for at ein person får rusproblemer 4

5 Mange faktorer på mange nivåer Veldig mange forhold påverkar kor vidt ein ender opp med rusproblemer eller ikkje Rusbruk hos foreldre Høgt rusbruk hos foreldre er ein risikofaktor for at ein sjølv utviklar rusproblemer. 5

6 Rusbruk hos vener I ungdomsåra får vener meir å sei og foreldre mindre å sei for kva valg ein tar i livet. Tilgang til rusmidler Forhold som påverkar tilgangen til alkohol og andre rusmidler har mykje å sei for bruken av rusmidlane 6

7 Undersøkelse - 30 % av dødsfall i Russland er alkoholrelaterte - 2% i Norge Risikofaktorer for alkoholbruk i ungdomstiden Foreldres aksept av og egne holdninger til drikking (Donovan 2004) Venners aksept av og egne holdninger til drikking (Donovan 2004) Atferdsvansker / regelbrytende atferd (Donovan 2004) Tanker om rusmidler; framtidige «intensjoner» om å begynne å drikke (Ellickson 2001; Simons-Morton 2004) Å komme fra en familie med mye turbulens, «disrupted families» (Ellickson 2001; Maggs 2008) Høyt alkoholbruk i familien (Ellickson 2001; Englund 2008; Poelen 2009) Familiehistorie med «alkoholisme»; genetisk sårbarhet (Warner 2007) Seksuelle overgrep i barndom (Jasinski 2000) Skulking (Maggs 2008) 7

8 Risikofaktorer for narkotikabruk i ungdomstiden Psykiske lidelser i familien (von Sydow 2002) Familiehistorie med bruk av rusmidler (Hofler 1999) Tanker om rusmidler; intensjoner om bruk (Hofler 1999) Tidlig død av foreldre (von Sydow 2002) Tidlig debut med narkotiske stoffer (von Sydow 2002) Høy tilgjengelighet av narkotiske stoffer (Hofler 1999) Venner som bruker rusmidler (Hofler 1999) Røyking og alkoholbruk i tidlig ungdomstid (Hofler 1999; Hayatbakhs 2013) Dårlige skoleprestasjoner (Hayatbakhsh 2013) Aggresjon / atferdsproblematikk (Hayatbakhsh 2013) Lav foreldremonitorering (Siegel 2014; Haug 2014) Lav sosioøkonomisk status (Haug 2014) «Sensation seeking» personlighetstrekk (Haug 2014) Gruppepress blant venner (Haug 2014) Depresjon / depressivitet (Haug 2014) Kumulativ risiko Enkeltstående risikofaktorar har mindre å sei. Summen av risikofaktorar har mest betydning! 8

9 Snøballeffekten Lettare å førebygge rusproblemer enn å behandle det Jo tidlegare innsats, jo betre Footer Text 10/5/ Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Risikofaktorer Beskyttende faktorer Risikofaktorer Beskyttende faktorer Problematisk rusbruk i Risikofaktorer ungdomstiden Beskyttende faktorer Langvarige og omfattende rusproblemer Bekymringsfull rusbruk 9

10 Alkoholbruk blant ungdom 16 år: 60-70% Mest jenter 19 år: 90% Like mykje guttar og jenter SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the cooccurrence of mental health problems. hordaland, a population-based study. BMJ open, 2014, 4.9: e Narkotikabruk blant ungdom 16 år: 6-10% Flest guttar 19 år: 13-18% Flest guttar SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the cooccurrence of mental health problems. Ung@ hordaland, a population-based study. BMJ open, 2014, 4.9: e

11 Trender For 16-åringer (siste 20 år): Stor nedgang i forhold til røyking Nedgang i forhold til alkohol Jevnt lav forekomst; svak økning av cannabis siste årene Sigaretter Alkohol Cannabis ESPAD Group. (2016). ESPAD Report Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs. Økning i narkotikabruk? Ungdata (Oslo): 10% (2015) 17% (2018) 11

12 Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) Knapstad, M. Heradstveit, O. Sivertsen, B. Kort sagt: Ungdom som gruppe drikker mindre enn tidligere 12

13 Voksne derimot drikker stadig mer (!) All alkoholen 50% 50% Blant voksne i Norge 8 liter rein alkohol årlig Tilsvarer 7 halvlitere øl i veka Eller 2 heilflasker (0.75 l) vin i veka Men (!) 80% av nordmenn drikk mindre enn dette 1 Det høge snittet skyldes mindretallet av stordrikkarar 10% av dei voksne drikk halvparten av all alkoholen 1) Hans Olav Fekjær (2016). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Gyldendal Akademisk 2) SSB (2016). tjenesteyting/statistikker/alkohol/kvartal/

14 Viktig å sjå på «risikofylt» rusbruk Kven er desse ungdommane? Mitt fokus Ungdom med et begynnende rusproblem Dei som drikk MYKJE alkohol (høyt konsum) De som ofte drikk seg FULL Dei som har teikn på rusproblemer (ifølge ein screening-test, CRAFFT) Dei som har prøvd NARKOTIKA 14

15 Teikn på rusproblemer Rusproblemer er utbredt blant ungdom 19% 10% 6% 64% 0 indikasjonar 1 indikasjon 2 indikasjonar 3-4 indikasjonar Ca 1/3 av ungdommene oppgir minst éin indikasjon på problematisk rusbruk Drikk seg ofte full Positiv skåre på screening-test for rusproblemer (CRAFFT) Høgt alkoholkonsum Prøvd narkotika Resultater 2,2 Flere av de som bruker rusmidler har dårlige skolekarakterer 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 Ikke prøvd alkohol Prøvd alkohol Prøvd narkotika CRAFFT>=2 Drikker seg ofte full Høyt alkoholkonsum 15

16 Resultater 2,2 Flere av de som bruker rusmidler har dårlige skolekarakterer 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 Ikke prøvd alkohol Prøvd alkohol Prøvd narkotika CRAFFT>=2 Drikker seg ofte full Høyt alkoholkonsum Resultater Flere av de som bruker rusmidler har høyt fravær 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Høyt antall dager fravær 3,5 3 2,5 2 Høyt antall timer fravær 1,5 1 16

17 Resultater 3,5 3 2,5 2 Høyt antall dager fravær Flere av de som bruker rusmidler har høyt fravær 1,5 1 3,5 3 2,5 2 Høyt antall timer fravær 1,5 1 Resultater 3 2,5 2 Dårlige karakterer Ytterligere økning i skoleproblemer jo tydeligere tegn på rusproblemer 1, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Ingen rusproblem Ingen rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner Høyt antall dager fravær Høyt antall timer fravær Ingen rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner 17

18 Rusbruk blant ungdom har betydning for skolefungering Ungdom som bruker rusmidler har oftere lave karakterer og høyt fravær Dette gjelder enten ungdommene har psykiske vansker eller ikke, for både gutter og jenter, og uavhengig av hvilket sosialt sjikt ungdommen kommer fra Jo større rusproblemer, jo sterkere sammenheng Konklusjon 2 Kven er i risiko? Kjenneteikn hos barn som får rusproblemer som ungdom 18

19 Betydningen av psykiske problemer i barndom? EKSTERNALISERTE VANSKAR Bilde: Dreamstime 19

20 INTERNALISERTE VANSKAR Bilde: Dreamstime Atferdsproblemer ADHD Regelbrytende atferd Dårlig selvtillit Impulsivitet Aggresjon Angst Sosial tilbaketrekning Depresjon Eksternaliserte problemer Internaliserte problemer Negative følelser + + Alkohol- og ulovlig stoffbruk i ungdomstiden Dual pathway-hypotesen 20

21 Ext Ext + Int Int Klart økt risiko Mildt økt risiko Redusert risiko Colder ,7 1,6 1,5 1,4 1,3 Økt risiko 1,2 EXT 1,1 EXT EXT 1 0,9 0,8 1 INT 2 INT 3 INT Ujustert +SES +SES +INT/EXT Redusert risiko 21

22 ATFERDS- VANSKAR VS PSYKISKE VANSKAR 1 0 ATFERDS- VANSKAR VS PSYKISKE VANSKAR

23 3 Sammenhengen mellom psykiatriske diagnoser i ungdomstiden og rusproblemer Rusbruk blant ungdom i PBU Hvilke diagnoser henger sammen med rusbruk? Resultater 80 Ingen forskjell i hvor mange som har prøvd alkohol 78% vs 77% PBU Ikke PBU 23

24 Resultater Ingen forskjell i hvor mange som har prøvd alkohol 78% vs 77% Betyr det at det ikke er økt risiko for rusproblemer blant ungdom i PBU? PBU Ikke PBU Resultater Ingen forskjell i hvor mange som har prøvd alkohol 78% vs 77% Betyr det at det ikke er økt risiko for rusproblemer blant ungdom i PBU? Svar: NEI! 0 PBU Ikke PBU 24

25 Prøvd narkotika Resultater Når vi ser på risikofylt rusbruk er det en klart høyere rusbruk blant ungdom som har vært i PBU: Prøvd narkotika: 18% vs 9% Betydelige tegn på rusproblemer 11.6% vs 6% PBU Ikke PBU Tydelige rusproblemer PBU Ikke PBU ATFERDS- VANSKAR VS PSYKISKE VANSKAR

26 Men hvilke psykiatriske diagnoser gir størst grunn til bekymring? Auka risiko Undertype av psykisk lidelse Rusproblemer Bilde: Dreamstime 26

27 Auka risiko Undertype av psykisk lidelse Rusproblemer Undertype av psykisk lidelse Ingen betydning Bilde: Dreamstime Auka risiko Undertype av psykisk lidelse Rusproblemer Undertype av psykisk lidelse Ingen betydning Undertype av psykisk lidelse Bilde: Dreamstime Redusert risiko 27

28 Høyt alkoholkonsum Skiller seg ut Traumer 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Drikker seg ofte full Skiller seg ut Spiseforstyrrelse Traumer 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 28

29 Prøvd narkotika Skiller seg ut Atferdsvansker Også signifikant sammenheng Angst, depresjon, ADHD, traumelidelser Den mest bekymringsfulle rusbruken Dvs. ungdom som har mange tegn på rusproblemer Skiller seg ut Atferdsvansker Traumelidelser Også signifikant sammenheng 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Depresjon og spiseforstyrrelse 1 29

30 Totalt Sammenhengen mellom diagnoser og økende grad av indikasjoner på rusproblemer DVS: TOTAL MENGDE TEGN PÅ RUSPROBLEMATIKK (!) Skiller seg ut Traumelidelser God andreplass Atferdsvansker Her: Justert for alder, kjønn, og SES og psykiatrisk komorbiditet 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 TYPEN PSYKISK PROBLEM ER AVGJERANDE Bilde: Dreamstime 30

31 AUTISME AOR for å drikke seg ofte full: 0.22 Har sjeldnare rusproblem Bilde: Dreamstime ADHD ANGST Ingen Betydning (når justert for komorbiditet) Bilde: Dreamstime 31

32 SPISE- FORSTYRRELSE Drikk seg oftare full AOR: 2.25 Bilde: Dreamstime DEPRESJON Har oftare rusproblem AOR for positiv CRAFFT: 1.60 OR for samlemål: 1.92 Bilde: Dreamstime 32

33 ATFERDS- FORSTYRRINGAR Har oftare rusproblem OR for positiv CRAFFT: 2.49 AOR for narkotikabruk: 4.03 OR for samlemål: 3.20 Bilde: Pixabay TRAUME- LIDINGAR Aller størst risiko for rusproblem AOR for høgt alkoholkonsum: 4.70 AOR for å ofte drikke seg full: 2.14 AOR for positiv CRAFFT-skåre: 2.42 OR for narkotikabruk: 2.49 AOR for samlemål: 2.53 Bilde: Dreamstime 33

34 Barnevernsungdom Foreløpige funn: 7-8 dobla risiko for rusproblemer i ungdomstida Er ei gruppe prega av mange traumer og vanskelige liv Også innad i denne gruppa har eksternaliserte vanskar mykje å sei Island & den positive snuoperasjonen Footer Text 10/5/

35 Den motsatte historien Dramatisk oppgang i bruk av narkotika i Israel siste par årene Antakelse om at det er på grunn av endra holdninger i samfunnet og media Dei komande årene må store tiltak setjast inn for å prøve å snu trenden Footer Text 10/5/ OP-Rus Målsetninger Brukerinnflytelse Tidlig innsats Helhetlig, tilgjengelig hjelp Meningsfullt liv Alternativ straff 35

36 OP-Rus «Ungdataundersøkelsene viser at ungdom som begynner å drikke tidlig, i mange tilfeller har atferdsmønstre kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler. Man finner også at disse gjerne har et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene. De begår flere kriminelle handlinger, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet. I et tidlig innsats- og rusforebyggende perspektiv innebærer det at det er avgjørende å identifisere og avhjelpe disse problemene før de også manifesterer seg som rusproblematikk.» Takk for meg 36