Barn i risiko for rusproblemer TIDLIG INNSATS. Psykolog Ove Heradstveit KORFOR / Uni Research Helse (RKBU Vest) [Avdeling / Forskningsgruppe]

Transkript

1 Barn i risiko for rusproblemer som ungdom: TIDLIG INNSATS Psykolog Ove Heradstveit KORFOR / Uni Research Helse (RKBU Vest) [Avdeling / Forskningsgruppe]

2 Om meg PhD-stipendiat ved KORFOR / Uni Research Helse (RKBU Vest) Erfaring som kommunepsykolog, leder for PPT, ansatt i PPT, privat psykolog Klinisk samfunnspsykologi PhD på ungdom, rus og psykisk helse Uni Research / KORFOR Se også:

3 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer

4 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Risikofaktorer Beskyttende faktorer Risikofaktorer Beskyttende faktorer Problematisk rusbruk i ungdomstiden Risikofaktorer Beskyttende faktorer Langvarige og omfattende rusproblemer

5 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Risikofaktorer Beskyttende faktorer Risikofaktorer Beskyttende faktorer Problematisk rusbruk i ungdomstiden Risikofaktorer Beskyttende faktorer Langvarige og omfattende rusproblemer Bekymringsfull rusbruk

6 Flertallet av norsk ungdom har drukket alkohol i en alder av 16 år

7 Alkoholbruk blant ungdom Bruk av alkohol er vanlig Ved 16 års alder er det 31-39% som ikke har drukket 7 av 10 jenter har drukket 6 av 10 gutter har drukket Ved 19 års alder er det kun 6-7% som ikke har drukket 15 av 16 jenter har drukket 14 av 15 gutter har drukket SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the cooccurrence of mental health problems. Ung@ hordaland, a population-based study. BMJ open, 2014, 4.9: e

8 Norske 19-åringer 1 av 5 gutter har prøvd narkotika 1 av 8 jenter har prøvd narkotika

9 Narkotikabruk blant ungdom Bruk av ulovlige narkotiske stoffer er heller ikke uvanlig Ved 16 års alder har 6-10% prøvd narkotika 1 av 16 jenter 1 av 10 gutter Ved 19 års alder har 13-18% prøvd narkotika 1 av 5 blant gutter 1 av 8 blant jenter SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the cooccurrence of mental health problems. Ung@ hordaland, a population-based study. BMJ open, 2014, 4.9: e

10 Hvor ofte alkohol? Norsk ungdom drikker sjeldnere enn ungdom i de fleste europeiske land Snitt blant 16-åringer: Bruker alkohol mindre enn 4 ganger i måneden Til sammenligning: Kypros: ungdom drikker alkohol nesten 10 ganger i måneden Norge ligger lavt sammelignet med andre europeiske land ESPAD Group. (2016). ESPAD Report Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

11 Hvor mye alkohol? Norsk ungdom drikker en del når de først drikker Snitt blant 16-åringer: Drikker 5-6 cl etanol pr gang Det tilsvarer halvlitere øl per gang Til sammenligning: Danmark: ca 3 halvlitere øl Italia: ca 1 halvliter øl Norge ligger nokså høyt sammelignet med andre europeiske land ESPAD Group. (2016). ESPAD Report Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

12 Hvor mange drikker seg fulle? Samtidig: forholdsvis få norske ungdom drikker seg (veldig) fulle Snitt blant 16-åringer: 19-20% har drukket 5+ drinker ved minst en anledning siste mnd: Til sammenligning: Danmark: 56-57% Dvs. nesten 3 ganger så mange (!) Norge ligger lavt sammelignet med andre europeiske land ESPAD Group. (2016). ESPAD Report Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

13 Cannabis: Hvor mange? Veldig få norske ungdommer har brukt cannbis siste mnd Snitt blant 16-åringer: 1-3% Til sammenligning: Frankrike: 16-19% USA: 14-16% Italia: 11-18% Norge ligger lavt sammelignet med andre europeiske land ESPAD Group. (2016). ESPAD Report Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

14 Cannabis: Hvor ofte? Blant de som har prøvd cannabis, er det en middels høy bruk siste år Snitt blant 16-åringer: 4-10 ganger Til sammenligning: Frankrike: x Moldova 3-4 x Norge ligger på nivå med andre europeiske land ESPAD Group. (2016). ESPAD Report Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

15 Nye psykoaktive stoffer Veldig få norske ungdommer har brukt nye psykoaktive stoffer Snitt blant 16-åringer: 1% Til sammenligning: Estland: 8% Polen: 8% Norge ligger lavt sammelignet med andre europeiske land ESPAD Group. (2016). ESPAD Report Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

16 Trender For 16-åringer (siste 20 år): Stor nedgang i forhold til røyking Nedgang i forhold til alkohol Forholdsvis stabilt over tid, men svak økning av cannabis siste årene Sigaretter Alkohol Cannabis ESPAD Group. (2016). ESPAD Report Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

17 Kort sagt: Ungdom som gruppe drikker mindre enn tidligere

18 Voksne derimot drikker stadig mer (!) «Rusforskingen de siste årene viser at det er stor forskjell på generasjonene. Kort fortalt drikker de yngre mindre, mens den eldre garde får i seg mer alkohol enn tidligere.»

19 All alkoholen 50% 50% Blant voksne i Norge 6 liter ren alkohol pr nordmann årlig 1, liter (antatt uregistrert forbruk) 1 Det utgjør ca 8 liter alkohol i året Tilsvarer 356 halvlitere øl i året (7 i uken) Eller 107 helflasker (0.75 l) vin i året (2 i uken) Men (!) 80% av nordmenn drikker mindre enn dette 1 Det høye snittet skyldes mindretallet av stordrikkere 1) Hans Olav Fekjær (2016). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Gyldendal Akademisk 2) SSB (2016). tjenesteyting/statistikker/alkohol/kvartal/

20 Alkoholbruk er skjevt fordelt Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder De som drikker mye drikker veldig mye mer enn de som bare drikker litt 10% av befolkningen drikker halvparten av all alkoholen (!) Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer NB: Dette er tall som gjelder voksne Hans Olav Fekjær (2016). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Gyldendal Akademisk

21 Oppsummert Flertallet av 16-åringer i Norge har drukket alkohol Omtrent 1/5 (gutter) og 1/8 (jenter) har prøvd narkotika (ved 19 års alder) Norsk ungdom drikker sjeldnere enn europeisk ungdom, drikker litt mer ved hver drikkeanledning, men få norske ungdom drikker seg «stup full» sammenlignet med europeisk ungdom Trenden er nedadgående for alkohol blant ungdom (og ikke minst ifht røyking), og er stabilt låg i forhold til narkotika. Derimot økning i alkoholkonsum blant voksne i Norge. Alkoholbruk er svært skjevt fordelt; dvs noen få drikker VELDIG MYE

22 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Risikofaktorer Beskyttende faktorer Risikofaktorer Beskyttende faktorer Problematisk rusbruk i ungdomstiden Risikofaktorer Beskyttende faktorer Langvarige og omfattende rusproblemer Norge ligger lavt sammelignet med andre europeiske land Bekymringsfull rusbruk

23 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Risikofaktorer Beskyttende faktorer Risikofaktorer Beskyttende faktorer Problematisk rusbruk i ungdomstiden Risikofaktorer Beskyttende faktorer Langvarige og omfattende rusproblemer Norge ligger lavt sammelignet med andre europeiske land Bekymringsfull rusbruk Noen ungdom har likevel en bekymringsfull rusbruk

24 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Risikofaktorer Beskyttende faktorer Risikofaktorer Beskyttende faktorer??? Norge ligger lavt sammelignet med andre europeiske land Problematisk rusbruk i ungdomstiden Risikofaktorer Beskyttende faktorer Bekymringsfull rusbruk Langvarige og omfattende rusproblemer Noen ungdom har likevel en bekymringsfull rusbruk

25 Hvilke barn er i risiko? En del risikofaktorer for rusbruk og rusproblematikk hos ungdom er kjente

26 Risikofaktorer for alkoholbruk i ungdomstiden Foreldres aksept av og egne holdninger til drikking (Donovan 2004) Venners aksept av og egne holdninger til drikking (Donovan 2004) Atferdsvansker / regelbrytende atferd (Donovan 2004) Tanker om rusmidler; framtidige «intensjoner» om å begynne å drikke (Ellickson 2001; Simons-Morton 2004) Å komme fra en familie med mye turbulens, «disrupted families» (Ellickson 2001; Maggs 2008) Høyt alkoholbruk i familien (Ellickson 2001; Englund 2008; Poelen 2009) Familiehistorie med «alkoholisme»; genetisk sårbarhet (Warner 2007) Seksuelle overgrep i barndom (Jasinski 2000) Skulking (Maggs 2008) Sosioøkonomisk status (lav/høy?) INKONSISTENT (!), f.eks Bryden 2013 (review) Skoleprestasjoner (gode/dårlige?) INKONSISTENT (!), f.eks Ellickson 2001; Englund 2008; Maggs 2008 Internaliserte vansker (mye/lite?) INKONSISTENT (!), f.eks Maggs 2008

27 Risikofaktorer for narkotikabruk i ungdomstiden Psykiske lidelser i familien (von Sydow 2002) Familiehistorie med bruk av rusmidler (Hofler 1999) Tanker om rusmidler; intensjoner om bruk (Hofler 1999) Tidlig død av foreldre (von Sydow 2002) Tidlig debut med narkotiske stoffer (von Sydow 2002) Høy tilgjengelighet av narkotiske stoffer (Hofler 1999) Venner som bruker rusmidler (Hofler 1999) Røyking og alkoholbruk i tidlig ungdomstid (Hofler 1999; Hayatbakhs 2013) Dårlige skoleprestasjoner (Hayatbakhsh 2013) Aggresjon / atferdsproblematikk (Hayatbakhsh 2013) Lav foreldremonitorering (Siegel 2014; Haug 2014) Lav sosioøkonomisk status (Haug 2014) «Sensation seeking» personlighetstrekk (Haug 2014) Gruppepress blant venner (Haug 2014) Depresjon / depressivitet (Haug 2014)

28 Kumulativ risiko Det er ikke én enkelt risikofaktor som predikerer rusbruk og rusproblematikk Risikoen synes snarere å være «kumulativ»; dvs. jo flere risikofaktorer, jo større risiko for rusbruk Eks: Farrell 1992

29 Kumulativ risiko Eksempler på risikofaktorer

30 Betydningen av psykiske problemer i barndom? En del risikofaktorer for rusbruk og rusproblematikk hos ungdom er kjente Men mye er uklart ifht betydningen av psykiske problemer tidlig i livet

31 Atferdsproblemer ADHD Regelbrytende atferd Dårlig selvtillit Impulsivitet Aggresjon Angst Sosial tilbaketrekning Depresjon Eksternaliserte problemer Internaliserte problemer Negative følelser + + Alkohol- og ulovlig stoffbruk i ungdomstiden Dual pathway-hypotesen Atferdsvansker (eksternaliserte vansker) og emosjonelle vansker (internaliserte vansker) er to veier inn i rusbruk for ungdom

32 Tidligere forskning Godt dokumentert av eksternaliserte vansker i barndom gir økt risiko for rusbruk og rusproblematikk i ungdommen Fergusson, Horwood, & Ridder, 2007; Heron, Barker, et al., 2013; Miettunen et al., 2014; White, Xie, Thompson, Loeber, & Stouthamer-Loeber, 2001; Windle, 1990 Lite konsistente funn i forhold til om internaliserte vansker i barndommen gir en økt risiko for rusbruk og rusproblematikk i ungdommen Colder et al., 2013; Alexis C Edwards et al., 2014; McCarty et al., 2012; Scalco et al., 2014; White et al., 2001; Wittchen et al., 2007 Noen studier indikerer økt risiko Noen studier indikerer uendret risiko Noen studier indikerer redusert risiko Sad boy

33 Hvordan forstå disse uklare funnene? Internaliserte vansker (f.eks angst/depresjon) kan ha ulik betydning for rusbruk blant voksne og ungdom Voksne: Mange studier viser at voksne med rusproblemer har psykiske lidelser; og at rusen brukes som «selvmedisinering» Ungdom: Mindre evidens for at ungdom bruker rus som selvmedisinering. NB: Psykiske problemer kan mange gjøre ungdommer «forsiktige» med å ruse seg, pga er et normbrudd Komorbiditet: Uklare funn kan skyldes at man ikke sjekker opp i om de som har internaliserte vansker også har eksternaliserte vansker Derfor: Det anbefales å undersøke det unike bidraget fra hhv eksternaliserte vansker og internaliserte vansker på rusatferd Rus som selvmedisinering? ja! Hos voksne! Men kanskje ikke blant ungdom.

34 En tidligere studie Ext Ext + Int Int Colder 2013 «Rene» eksternaliserte vansker «Rene» internaliserte vansker Kombinerte eksternaliserte + internaliserte vansker Klart økt risiko Mildt økt risiko Redusert risiko Kort sagt: Studien tyder på at det er barn med rene atferdsvansker som utgjør høyrisiko-gruppen for å ruse seg i ungdommen Internaliserte vansker (f.eks symptomer på angst/depresjon) synes i seg selv å gi en viss reduksjon i risiko for rusbruk Men her ble rusbruk målt tidlig i ungdomstiden (snitt år)

35 Atferdsproblemer ADHD Regelbrytende atferd Dårlig selvtillit Impulsivitet Aggresjon Angst Sosial tilbaketrekning Depresjon Eksternaliserte problemer Internaliserte problemer Negative følelser + + Alkohol- og ulovlig stoffbruk i ungdomstiden Målsetning med studien Å undersøke den longitudinelle sammenhengen mellom eksternaliserte/internaliserte vansker i barndommen og rusbruk i ungdomstiden (16 til 19 år)

36 Metoder Prospektivt design Barn i Bergen-studien N=3718 Tre bølger T1: 7-9 år T2: år 7-9 år år år T3: år Forklarende variabler Psykiske helseproblemer ved T1 og T2 Utfallsvariabler Alkohol og ulovlig stoffbruk ved T3 Kontrollvariabler Kjønn, sosioøkonomisk status Logistisk regresjonsmodeller Eksternaliserte vansker Internaliserte vansker (+ Kombinerte vansker) Rusbruk

37 Utvalget Rene EXT problemer 14% Rene INT problemer 13% INT + EXT problemer 11% Ingen EXT / INT problemer 62 %

38 Brukte mål for «risiko»-rusbruk Å drikke en stor mengde alkohol (høyt konsum) Å drikke seg ofte beruset / full Å ha tegn på rusproblemer (en positiv CRAFFT-score) Å ha prøvd narkotiske stoffer

39 Resultater Hvem hadde drukket alkohol? 2 1,8 1,6 De med eksternaliserte vansker hadde en økt sannsynlighet for å ha drukket alkohol ved års alder 1,4 1,2 1 0,8 0, Internaliserte vansker: Hadde en mindre sannsynlighet for å ha drukket alkohol Kombinerte vansker: Ikke signifikant Ever consumed alcohol OR (95%CI) Ever used drugs OR (95%CI) Positive CRAFFT score OR (95%CI) Frequent alc intoxication OR (95%CI) High-level alc consumption OR (95%CI) No INT/EXT b (n=1524) (base) (base) (base) (base) (base) EXT probl (n=407) c 1.81 (1.28, 2.56) ** 1.56 (1.11, 2.18) * 1.67 (1.27, 2.20) *** 2.10 (1.58, 2.81) *** 1.64 (1.08, 2.47) * INT probl (n=363) d 0.71 (0.53, 0.94) * 0.93 (0.63, 1.39) 1.04 (0.76, 1.41) 0.84 (0.58, 1.22) 0.80 (0.46, 1.39) EXT+INT (n=146) e 0.76 (0.56, 1.03) 1.47 (1.01, 2.14) * 1.42 (1.04, 1.94) * 1.56 (1.10, 2.22) * 1.29 (0.65, 2.55)

40 Resultater Hvem hadde prøvd narkotika? 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0, De med eksternaliserte vansker hadde en økt sannsynlighet for å ha prøvd narkotika ved års alder Kombinerte vansker: Hadde også en økt risiko Internaliserte vansker: Ikke signifikant Ever consumed alcohol OR (95%CI) Ever used drugs OR (95%CI) Positive CRAFFT score OR (95%CI) Frequent alc intoxication OR (95%CI) High-level alc consumption OR (95%CI) No INT/EXT b (n=1524) (base) (base) (base) (base) (base) EXT probl (n=407) c 1.81 (1.28, 2.56) ** 1.56 (1.11, 2.18) * 1.67 (1.27, 2.20) *** 2.10 (1.58, 2.81) *** 1.64 (1.08, 2.47) * INT probl (n=363) d 0.71 (0.53, 0.94) * 0.93 (0.63, 1.39) 1.04 (0.76, 1.41) 0.84 (0.58, 1.22) 0.80 (0.46, 1.39) EXT+INT (n=146) e 0.76 (0.56, 1.03) 1.47 (1.01, 2.14) * 1.42 (1.04, 1.94) * 1.56 (1.10, 2.22) * 1.29 (0.65, 2.55)

41 Resultater 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0, Hvem hadde tegn på rusproblemer? (En CRAFFT-score på minst 2) De med eksternaliserte vansker hadde en økt sannsynlighet for å ha tegn på rusproblemer ved års alder Kombinerte vansker: Hadde også en økt risiko Internaliserte vansker: Ikke signifikant Ever consumed alcohol OR (95%CI) Ever used drugs OR (95%CI) Positive CRAFFT score OR (95%CI) Frequent alc intoxication OR (95%CI) High-level alc consumption OR (95%CI) No INT/EXT b (n=1524) (base) (base) (base) (base) (base) EXT probl (n=407) c 1.81 (1.28, 2.56) ** 1.56 (1.11, 2.18) * 1.67 (1.27, 2.20) *** 2.10 (1.58, 2.81) *** 1.64 (1.08, 2.47) * INT probl (n=363) d 0.71 (0.53, 0.94) * 0.93 (0.63, 1.39) 1.04 (0.76, 1.41) 0.84 (0.58, 1.22) 0.80 (0.46, 1.39) EXT+INT (n=146) e 0.76 (0.56, 1.03) 1.47 (1.01, 2.14) * 1.42 (1.04, 1.94) * 1.56 (1.10, 2.22) * 1.29 (0.65, 2.55)

42 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 Resultater Hvem hadde ofte drukket seg full? De med eksternaliserte vansker hadde en økt sannsynlighet for å drikke seg ofte full ved års alder Kombinerte vansker: Hadde også en økt risiko 1 0, Internaliserte vansker: Ikke signifikant Ever consumed alcohol OR (95%CI) Ever used drugs OR (95%CI) Positive CRAFFT score OR (95%CI) Frequent alc intoxication OR (95%CI) High-level alc consumption OR (95%CI) No INT/EXT b (n=1524) (base) (base) (base) (base) (base) EXT probl (n=407) c 1.81 (1.28, 2.56) ** 1.56 (1.11, 2.18) * 1.67 (1.27, 2.20) *** 2.10 (1.58, 2.81) *** 1.64 (1.08, 2.47) * INT probl (n=363) d 0.71 (0.53, 0.94) * 0.93 (0.63, 1.39) 1.04 (0.76, 1.41) 0.84 (0.58, 1.22) 0.80 (0.46, 1.39) EXT+INT (n=146) e 0.76 (0.56, 1.03) 1.47 (1.01, 2.14) * 1.42 (1.04, 1.94) * 1.56 (1.10, 2.22) * 1.29 (0.65, 2.55)

43 Resultater 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0, Hvem drakk den største mengden alkohol? De med eksternaliserte vansker hadde en økt sannsynlighet for å være blant de som drakk den største mengden alkohol ved års alder Internaliserte vansker og kombinerte vansker: Ikke signifikant Ever consumed alcohol OR (95%CI) Ever used drugs OR (95%CI) Positive CRAFFT score OR (95%CI) Frequent alc intoxication OR (95%CI) High-level alc consumption OR (95%CI) No INT/EXT b (n=1524) (base) (base) (base) (base) (base) EXT probl (n=407) c 1.81 (1.28, 2.56) ** 1.56 (1.11, 2.18) * 1.67 (1.27, 2.20) *** 2.10 (1.58, 2.81) *** 1.64 (1.08, 2.47) * INT probl (n=363) d 0.71 (0.53, 0.94) * 0.93 (0.63, 1.39) 1.04 (0.76, 1.41) 0.84 (0.58, 1.22) 0.80 (0.46, 1.39) EXT+INT (n=146) e 0.76 (0.56, 1.03) 1.47 (1.01, 2.14) * 1.42 (1.04, 1.94) * 1.56 (1.10, 2.22) * 1.29 (0.65, 2.55)

44 Konklusjon Samme oppsett som tidligere studie Ext Ext + Int Int «Rene» eksternaliserte vansker «Rene» internaliserte vansker Kombinerte eksternaliserte + internaliserte vansker Veldig like funn! Klart økt risiko Delvis økt risiko Delvis redusert risiko Kort sagt: Studien tyder på at det er barn med rene atferdsvansker som utgjør høyrisiko-gruppen for å ruse seg i ungdommen Men også de med atferdsvansker i kombinasjon med emosjonelle vansker har en delvis økt risiko Internaliserte vansker (f.eks symptomer på angst/depresjon) gav til dels en reduksjon i risiko for rusbruk

45 Hva så med tidlig innsats? Det er ikke én risikofaktor for rusbruk og rusproblematikk Men en kumulativ risiko dvs jo flere risikofaktorer, jo større risiko Derfor: mange tiltak kan til sammen gi en forebyggende effekt «Det er behov for mer enn en rett på menyen» Like fullt et viktig poeng: Barn med tidlige tegn på atferdsproblemer er i en særlig økt risiko

46 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer

47 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer

48 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning

49 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Psykiske lidelser i ungdomstiden

50 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Psykiske lidelser i ungdomstiden Vedvarende atferdsproblematikk

51 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Psykiske lidelser i ungdomstiden Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

52 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

53 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

54 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

55 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

56 Tidlig innsats Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

57 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

58 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Atferdsvansker Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

59 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Atferdsvansker Rus i familien Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

60 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Atferdsvansker Rus i familien Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Svake skoleprestasjoner Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

61 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Atferdsvansker Rus i familien Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Svake skoleprestasjoner Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Personlighetstrekk Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

62 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Atferdsvansker Rus i familien Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Svake skoleprestasjoner Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Personlighetstrekk Traumer / belastninger Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

63 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Atferdsvansker Rus i familien Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Svake skoleprestasjoner Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Personlighetstrekk Traumer / belastninger Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Sosialt «utenforskap» Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

64 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot barn som har risikofaktorer for framtidig rusproblematikk / skeivutvikling Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Atferdsvansker Rus i familien Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Svake skoleprestasjoner Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Personlighetstrekk Traumer / belastninger Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Sosialt «utenforskap» Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

65 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot barn som har risikofaktorer for framtidig rusproblematikk / skeivutvikling Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Rusmisbruk hos foreldre Atferdsvansker Rus i familien Stor tilgang til rusmidler Problematisk rusbruk i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Svake skoleprestasjoner Sosiale arenaer preget av rus Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Personlighetstrekk Traumer / belastninger Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Sosialt «utenforskap» Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

66 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot barn som har risikofaktorer for framtidig rusproblematikk / skeivutvikling Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Rusmisbruk hos foreldre Sosial marginalisering Atferdsvansker Rus i familien Svake skoleprestasjoner Stor tilgang til rusmidler Sosiale arenaer preget av rus Problematisk rusbruk i ungdomstiden Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Langvarige og omfattende rusproblemer Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Personlighetstrekk Traumer / belastninger Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Sosialt «utenforskap» Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

67 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot barn som har risikofaktorer for framtidig rusproblematikk / skeivutvikling Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Rusmisbruk hos foreldre Sosial marginalisering Kontekst, kultur, lokalsamfunn, skole, barnehage, politisk landskap, etc Atferdsvansker Rus i familien Svake skoleprestasjoner Personlighetstrekk Traumer / belastninger Stor tilgang til rusmidler Sosiale arenaer preget av rus Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Problematisk rusbruk i ungdomstiden Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Psykiske lidelser i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Sosialt «utenforskap» Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

68 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot barn som har risikofaktorer for framtidig rusproblematikk / skeivutvikling Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Tidlig innsats kan være rettet imot kommende foreldre for å styrke mulighetene for å lykkes med livet sitt Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Rusmisbruk hos foreldre Sosial marginalisering Kontekst, kultur, lokalsamfunn, skole, barnehage, politisk landskap, etc Atferdsvansker Rus i familien Svake skoleprestasjoner Personlighetstrekk Traumer / belastninger Stor tilgang til rusmidler Sosiale arenaer preget av rus Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Problematisk rusbruk i ungdomstiden Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Psykiske lidelser i ungdomstiden Langvarige og omfattende rusproblemer Rolle / selvforståelse som «en som ruser seg», bølle, utskudd, skadet, mislykket Erfaring med rusmidler som «løsning» på livsproblemer Sosialt «utenforskap» Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

69 Det er en glidende overgang fra forebygging til behandling Tiltak langs hele spekteret er nødvendig Tidlig innsats kan være forebyggende tiltak, men kan også være å sette i gang utredning og behandling tidlig dersom det er grunnlag for det

70 Altså Hva trengs av tidlig innsats for barn i risiko for å ruse seg som ungdommer? Det er veldig mye (!) Forebyggende tiltak er viktige for å redusere sjansene for framtidige problemer Men det er mange risikofaktorer som samvirker til å sette barn i risiko for framtidige rusproblemer Barn med tidlige tegn på atferdsvansker er en høyrisikogruppe Enkeltstående tiltak vil i seg selv ha begrenset effekt Det kreves derfor først og fremst en helhetlig innsats over tid Ikke én mirakelkur

71 Noen tips Viktig med kartlegging av situasjonen i kommunen f.eksungdata Viktig å vurdere effekten av evt nye tiltak Ungsinn

72 Rus blant ungdom med psykiske problem og hvordan vi kan hjelpe dem i ungdomstiden Psykolog Ove Heradstveit KORFOR / Uni Research Helse (RKBU Vest) [Avdeling / Forskningsgruppe]

73

74 Kostnaden Rusbruk i ungdomstida ser ut til å ha visse «kostnader» Rusbruk henger sammen med mange problemer Har større grad av symptomer på depresjon, ADHD, og angst Har større grad av skoleproblemer Har risiko for langvarige rusproblemer Har risiko for framtidige psykiske problemer Skogen 2013 Heradstveit 2017 Fergusson, Boden, & Horwood, 2008; Grant et al., 2006 Marmorstein, 2009; Patton et al., 2002

75 Viktig å se på «risikofylt» rusbruk Selv om all bruk av alkohol blant ungdom under 18 er bekymringsfull er det noen av ungdommene som gir større grunn til bekymring enn andre Selv om alkoholbruken blant ungdom som gruppe går ned, er det fremdeles noen som drikker veldig mye Realiteten er at noen av ungdommene er på god vei inn i en karriere som rusmisbrukere Hvem er disse ungdommene? Hvilken betydning har risikofylt rusbruk?

76 Sammenhengen mellom rusbruk og skoleproblemer? Heradstveit O, Skogen JC, Hetland J, Hysing M. (2017). Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents, Frontiers in Psychology, doi: /fpsyg

77 Rusbruk Intelligens Evnenivå Angst Mange forhold påvirker skolefungering Kjønn Depresjon Familie Venner Personlighet Skolemiljø Motivasjon Læreren Sosioøkonomisk status (SES) «ADHD»

78 Rusbruk Rusbruk Evnenivå Angst Har rusbruk i ungdomstiden betydning for skolefungering? Eller har bruk av rusmidler egentlig ikke så mindre å si?

79 Rusbruk Rusbruk Evnenivå Angst Målsetning Å undersøke sammenhengen mellom rusbruk i ungdomstiden og skolefungering I analysene tas det også hensyn til: Kjønn Depresjon Kjønn Alder Angst Depresjon ADHD Atferdsproblemer Sosioøkonomisk status Sosioøkonomisk status (SES) «ADHD»

80 Design Krysseksjonelt design Ungdom i alderen 16 til 19 år Representativt utvalg for norsk ungdom Prediktorer Bruk av alkohol og ulovlige stoffer Utfallsvariabler Karakterer og fravær Data fra skoleregisteret for VGS i Hordaland Kontrollvariabler Alder, kjønn, SES, symptomer på psykiske problemer og atferdsproblemer

81 Resultater 2,2 Flere av de som brukte rusmidler hadde dårlige skolekarakterer 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 Ikke prøvd alkohol Prøvd alkohol Prøvd narkotika CRAFFT>=2 Drikker seg ofte full Høyt alkoholkonsum

82 Resultater Flere av de som brukte rusmidler hadde høyt fravær 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Høyt antall dager fravær 3,5 3 2,5 2 Høyt antall timer fravær 1,5 1

83 Resultater 3 2,5 2 Dårlige karakterer Ytterligere økning i skoleproblemer jo tydeligere tegn på rusproblemer 1, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Ingen rusproblem Ingen rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner Høyt antall dager fravær Høyt antall timer fravær Ingen rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner

84 Resultater 3 Dårlige karakterer 2,5 NB: Rusbruk hang sammen med skoleproblemer uavhengig av om ungdommene hadde psykiske problemer eller ikke 2 1, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Ingen rusproblem Ingen rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner = når justert for psykiske problemer Høyt antall dager fravær Høyt antall timer fravær Ingen rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner

85 Konklusjon Rusbruk blant ungdom har betydning for skolefungering Ungdom som bruker rusmidler har oftere lave karakterer og høyt fravær Dette gjelder enten ungdommene har psykiske vansker eller ikke, for både gutter og jenter, og uavhengig av hvilket sosialt sjikt ungdommen kommer fra Jo tydeligere rusproblemer, jo større vansker på skolen Studien forklarer imidlertid ikke hvorfor det er mer skoleproblemer hos de som ruser seg

86 Psykiatriske diagnoser og rusbruk Det er gjort en del forskning som viser at ulike psykiske vansker henger sammen med rusbruk i ungdomstiden Depresjon Crum et al. 2008, Harrell et al. 2009, Pedersen 2013, Edlund et al Angst Pardee et al. 2014, Birrell et al. 2015, Stapinski et al Spiseforstyrrelser Mustelin et al. 2016; Khaylis et al ADHD Zulauf et al (review) Atferdsforstyrrelser Heron et al. 2013, Hopfer et al. 2013, Cerda et al Traumelidelser Giaconia et al. 2000, Cornelius et al. 2010, Wolitzky-Taylor et al Andre diagnoser henger i liten grad sammen med rus Autisme

87 Psykiatriske diagnoser og rusbruk Det er gjort en del forskning som viser at ulike psykiske vansker henger sammen med rusbruk i ungdomstiden Depresjon Crum et al. 2008, Harrell et al. 2009, Pedersen 2013, Edlund et al Angst Pardee et al. 2014, Birrell et al. 2015, Stapinski et al Spiseforstyrrelser Mustelin et al. 2016; Khaylis et al ADHD Zulauf et al (review) Atferdsforstyrrelser Heron et al. 2013, Hopfer et al. 2013, Cerda et al Traumelidelser Giaconia et al. 2000, Cornelius et al. 2010, Wolitzky-Taylor et al Mange nyanser Spesielt dersom depresjon + atferdsforstyrrelse Veldig sprikende funn (!) Kun noen typer rusatferd (?) drikke seg veldig full Hovedsakelig pga atferdsforstyrrelse (?) Veldig tydelig sammenheng (!) Viktig diagnose pga mange voksne med rusproblemer forteller om traumatisk oppvekst Andre diagnoser henger i liten grad sammen med rus Autisme Muligens redusert risiko for rusbruk i ungdomstiden

88 Bakgrunn og målsetning Bakgrunn Det er svært få studier som har sett på hele spekteret av psykiatriske diagnoser samtidig og hvordan disse henger sammen med rusbruk blant ungdom Målsetning å vurdere spekteret av psykiatriske diagnoser i psykisk helsevern for barn og unge (PBU) oppimot rusbruk KORT SAGT Hvilke psykiatriske diagnoser henger tettest sammen med rusbruk?

89 Metode Norsk pasientregister (NPR) -studien Oppfølgingsstudie Psykiske lidelser er målt mens ungdommene var 12 til 18 år ( ) Rusbruk er målt mens ungdommene var 16 til 19 år (2012) Norsk pasientregister Psykiske lidelser i PBU Ung@hordaland-studien Rusbruk (selv-rapportert) Et mindretall har mottatt hjelp i PBU: Siste år: 4.6% Siste fire år: 9.1% N=10,253 derav 853 som har vært i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge siste 4 år

90 Resultater Ingen forskjell i hvor mange som har prøvd alkohol 78% vs 77% PBU Ikke PBU

91 Resultater Ingen forskjell i hvor mange som har prøvd alkohol 78% vs 77% Betyr det at det ikke er økt risiko for rusproblemer blant ungdom i PBU? PBU Ikke PBU

92 Resultater Ingen forskjell i hvor mange som har prøvd alkohol 78% vs 77% Betyr det at det ikke er økt risiko for rusproblemer blant ungdom i PBU? Svar: NEI! 0 PBU Ikke PBU

93 Prøvd narkotika 18 Resultater Når vi ser på risikofylt rusbruk er det en klart høyere rusbruk blant ungdom som har vært i PBU: Prøvd narkotika: 18% vs 9% Betydelige tegn på rusproblemer 11.6% vs 6% PBU Ikke PBU Tydelige rusproblemer PBU Ikke PBU

94 Konklusjon Ungdom som har vært i kontakt med PBU siste årene har omtrent dobbelt så høy rate av problematisk rusbruk Derfor: Det er behov for at rusbruk blir tematisert i kontakten med BUP/PBU Men: Hvilke diagnoser gir størst grunn til bekymring?

95 Resultater Sammenhengen mellom diagnoser og høyt alkoholkonsum Skiller seg ut Traumer Ikke signifikant Angst, depresjon, atferdsforstyrrelse, ADHD, spiseforstyrrelse 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Her: Justert for alder, kjønn, og SES

96 Resultater (forts.) Sammenhengen mellom diagnoser og å drikke seg ofte full Skiller seg ut Spiseforstyrrelse Traumer Ikke signifikant Angst, depresjon, atferdsforstyrrelse, ADHD 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 Her: Justert for alder, kjønn, og SES

97 Resultater (forts.) Sammenhengen mellom diagnoser og å ha prøvd narkotika Skiller seg ut Atferdsvansker Også signifikant sammenheng Angst, depresjon, ADHD, traumelidelser Ikke signifikant Spiseforstyrrelse Her: Justert for alder, kjønn, og SES

98 Resultater (forts.) Sammenhengen mellom diagnoser og økende grad av indikasjoner på rusproblemer DVS: TOTAL MENGDE TEGN PÅ RUSPROBLEMATIKK (!) Skiller seg ut Atferdsvansker Traumelidelser Også signifikant sammenheng Depresjon og spiseforstyrrelse Ikke signifikant Angst og ADHD 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Her: Justert for alder, kjønn, og SES

99 Konklusjon Som sagt: Ungdom i PBU har oftere rusbruk og tegn på potensielle rusproblemer Men det er forskjell mellom diagnoser: Traumelidelser, atferdsforstyrrelse = Høyrisiko Depresjon, spiseforstyrrelser = Middels forhøyet risiko Angst, ADHD = Noe forhøyet risiko Autisme = Uendret / noe redusert risiko

100 Før jeg begynte å ruse meg, var livet mitt preget av anoreksia, selvskading og posttraumatisk stressyndrom. Før det igjen skammet jeg meg over overgrep jeg ble utsatt for som liten.

101 men hvordan hjelpe ungdommene som er i risikosonen for rusproblemer? Å bare fokusere på problemer er ikke til stor hjelp

102 I møter med psykolog og barnevernsleder svarte jeg det de ville høre. Jeg innrømmet at det jeg gjorde ikke var bra. Jeg forklarte logisk hva jeg tenkte burde vært annerledes. Ofte satt jeg stille, nikket og latet som om jeg trengte å høre det de sa. Inni meg tenkte jeg at de var noen jævla idioter som snakket til meg som om jeg var tilbakestående. Psykologen forklarte at reaksjonene mine var normale på traumene jeg hadde opplevd. Jeg satt med store tillitsfulle øyne, mens jeg tenkte at de jævla dustene siterte fagbøker de hadde lest. Ingen snakket om den deilige følelsen rusen ga. Forklarte jeg dem hvordan jeg kjente det, og hvor maktesløs jeg følte meg, ble det bare dysset vekk.

103 I møter med psykolog og barnevernsleder svarte jeg det de ville høre. Jeg innrømmet at det jeg gjorde ikke var bra. Jeg forklarte logisk hva jeg tenkte burde vært annerledes. Ofte satt jeg stille, nikket og latet som om jeg trengte å høre det de sa. Inni meg tenkte jeg at de var noen jævla idioter som snakket til meg som om jeg var tilbakestående. Psykologen forklarte at reaksjonene mine var normale på traumene jeg hadde opplevd. Jeg satt med store tillitsfulle øyne, mens jeg tenkte at de jævla dustene siterte fagbøker de hadde lest. Ingen snakket om den deilige følelsen rusen ga. Forklarte jeg dem hvordan jeg kjente det, og hvor maktesløs jeg følte meg, ble det bare dysset vekk. NB: Rusen gir en slags løsning på livsproblemer

104 Nå måtte jeg for første gang finne ut hva jeg mente, og hva jeg hadde lyst til. Det var noe annet enn det hjelpeapparatet hadde lagt vekt på i oppveksten min. De hadde snakket om problemer og diagnoser, ikke om å finne min egen identitet.

105 Nå måtte jeg for første gang finne ut hva jeg mente, og hva jeg hadde lyst til. Det var noe annet enn det hjelpeapparatet hadde lagt vekt på i oppveksten min. De hadde snakket om problemer og diagnoser, ikke om å finne min egen identitet. NB: Det må gis andre løsninger som fungerer enda bedre

106 Mange Erlik-selgere begynte å ruse seg allerede som barn. De visste ikke om bedre måter å takle problemene sine på. Mange var omgitt av voksne som brukte piller, alkohol eller narkotika som «problemløsning». Samfunnet ser på rusmidlene og brukernes umoral som hovedproblemet, ikke bakenforliggende traumer. For brukerne er det omvendt: rusmidlene befrir dem fra andre problemer. I hvert fall føles det slik en stund. NB: Rusen gir en slags løsning på livsproblemer

107 De som ble møtt med kjærlighet på en «behandlingsgård» langt fra Oslo S, møter noe helt annet når de kommer ut. Først prøver de å holde seg rusfrie. Men livet er ikke plutselig blitt bedre. Oftest har de ingen jobb, ingen rusfrie venner og ingen ordentlig bolig. Rusfriheten blir en passiv og ensom tilværelse. Da blir det lett å velge gamle venner, og det mer aktive livet på gata. Der får de sin gamle identitet tilbake, godt hjulpet av politi og vektere. NB: Det må gis hjelp til å bygge opp et liv som gir mening

108 OP-Rus Prop. 15 S ( ): Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Målsetning: en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats overfor De som står i fare for å utvikle rusproblemer De som er i ferd med å utvikle rusproblemer De som har rusproblemer Pårørende Prosjektperiode:

109 OP-Rus Målsetninger Brukernes og de pårørendes behov skal være utgangspunktet for omfang av og innhold i tjenestene. Regjeringen vil skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste. Fem hovedmålsetninger: Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. Brukerinnflytelse Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat. Tidlig innsats Helhetlig, tilgjengelig hjelp Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer. Meningsfullt liv Alternativ straff

110 OP-Rus «Ungdataundersøkelsene viser at ungdom som begynner å drikke tidlig, i mange tilfeller har atferdsmønstre kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler. Man finner også at disse gjerne har et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene. De begår flere kriminelle handlinger, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet. I et tidlig innsats- og rusforebyggende perspektiv innebærer det at det er avgjørende å identifisere og avhjelpe disse problemene før de også manifesterer seg som rusproblematikk.»

111 Aktuelle tiltak Som nevnt: Det er MANGE og SAMMENSATTE grunner til at noen ungdommer har en risikofylt rusbruk Det er derfor også behov for MANGE og SAMMENSATTE tiltak Spørsmål til ettertanke: Får sårbar ungdom «fritt fram» for å ruse seg uten at de monitoreres / følges opp? Blir rus tematisert i skolen, og spesielt når ungdom strever på skolen? Får sårbar ungdom hjelp i forhold til psykiske problemer? Er det gode nok oppsøkende tjenester til å «fange opp» disse ungdommene? Gis det mulighet for å bygge en positiv identitet som ikke gjør det nødvendig å ruse seg? Det trengs et helt spekter av tiltak

112 Viktige arenaer for hjelp Skole Hjem men hvordan få det til å henge sammen? Fritid

113 Tidlig innsats Tidlig innsats kan være rettet imot barn som har risikofaktorer for framtidig rusproblematikk / skeivutvikling Tidlig innsats kan være rettet imot ungdom som bærer mange tegn på en utvikling i retning av rus / utenforskap Tidlig innsats kan være rettet imot kommende foreldre for å styrke mulighetene for å lykkes med livet sitt Den lange og kronglete veien mot problemet Det vi ønsker å unngå Før fødsel Barneårene Tenårene Voksen alder Rusmisbruk hos foreldre Sosial marginalisering Kontekst, kultur, lokalsamfunn, skole, barnehage, politisk landskap, etc Atferdsvansker Rus i familien Svake skoleprestasjoner Personlighetstrekk Traumer / belastninger Sosialt «utenforskap» Stor tilgang til rusmidler Sosiale arenaer preget av rus Foreldres aksept av rusatferd; lite monitorering Problematisk rusbruk i ungdomstiden Vennskap med ungdom med «dårlig» påvirkning Uheldig rolle / selvoppfatning Psykiske lidelser i ungdomstiden Erfaring med rus som løsning Langvarige og omfattende rusproblemer Vedvarende atferdsproblematikk Holdninger / tanker om rusmidler

114 OP-Rus Regjeringen vil i løpet av planperioden stimulere til etablering av flere flerfaglige, oppsøkende behandlingsteam, blant annet etter modell av ACT-team.

115 Tips til lesning Artikkel om ungdomskontaktene i Fredrikstad UTDRAG «Det å bruke skolen som arena for tidlig identifikasjon og intervensjon mot rus gjør at man kommer inn tidligere og arbeider på en arena som egner seg til å sette inn tiltak for ungdom og familien. De ansatte på skolen har en sentral rolle i tidlig identifikasjon av rusrisiko, men trenger også bistand i å ta opp bekymringen og sette inn tiltak.» / /Hvordan-tidligereoppdage-ungdom-som-ruser-seg/

116 Tips til lesning TIUR-prosjektet UTDRAG «Tidlig intervensjon unge og rus (TIUR) er et samarbeidsmodell mellom Ringsaker kommune og Ringsaker lensmannskontor. Tiltaket har som hovedmål å styrke arbeidet med avdekking, tidlig innsats og oppfølging av ungdom som står i fare for å utvikle problemer knyttet til rus og kriminalitet. Kommunens og politiets virkemidler benyttes i en helhetlig tilnærming gjennom rask reaksjon, tverrfaglig samarbeid og individtilpassede tiltak. Tiltaket er forankret i SLT-modellen. Det er utviklet en egen metodehåndbok «Tidlig intervensjon unge og rus (TIUR)».

117 Det som kjennetegner den avhengige, er en fastlåsing i veldig få subjektposisjoner. Det vil si få måter å definere seg selv på, få roller de kan spille i samfunnet. Til slutt er det kanskje bare én: «Jeg er narkoman». En rusavhengig som utvider sitt repertoar, er på rett vei. Det nytter ikke å snakke folk til endring. For å våge å ta et endringsskritt, må du ha erfart endring. Problemet er at vi setter opp for store og langsiktige mål. Vi må gi folk mulighet til å gjøre seg små endringserfaringer, og bygge håp og tro om at større endringer så er mulige.

118 Vi behandler det som en akutt lidelse der utfordringen er å bli rusfri. Vi har ikke tatt innover oss ny kunnskap om avhengighet. Det er en langvarig og kompleks lidelse. Problemet er ikke å bli rusfri, men å fortsette å være det. Vi må hjelpe folk til å klare å forbli rusfri på lang sikt. En gang valgte disse menneskene rus som verktøy. Personer som utviklet avhengighet tidlig, har aldri hatt andre redskaper enn rus. De må lære å kjenne og bruke de andre redskapene. Det kaller vi habilitering. Hvis vi bare fratar dem rusen, har de ingen annen mulighet enn å mure seg inne.