«De tre gode hjelperne»

Transkript

1 «De tre gode hjelperne» Mari Kjølseth Bræin Psykologspesialist RVTS Øst Koregulering 1

2 Ko-dysregulering Fravær av nødvendige erfaringer (emosjonell neglekt) Mangel på opplevelser av speiling og synkronisering Mangel på reparasjoner i samspillet Hemmer utvikling av ansiktsuttrykk Øyekontakt dårlig, flat affekt Skader i evnen til empati Emotional retardation and affective blindness (Perry, 2015) Fravær av reguleringsstøtte Omsorgsgiver ytre regulering gir avtrykk i barnets nervesystem (Schore, 2001) Reetablering av ro og trygghet Hjelper barnet til å utvikle kapasitet til selvregulering Kombinasjonen av høyt stress over tid og fravær av støtte til regulering er mest skadelig for barns utvikling Når den som skulle beskytte er den som skremmer et uløselig dilemma for barnet «When the protective shield breaks- anything can happen» Bowlby,

3 Tilpasning til fare fører til adaptive forandringer Adaptive forandringer i nevrofysiologi Adaptive forandringer i fysiologi Adaptive forandringer i tilknytning Adaptive forandringer i affekt Adaptive forandringer i tenkning Adaptive forandringer i adferd Bruce Perry (2004) Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Ikke alt skadelig er traumer Traumer skader på en helt bestemt måte, fordi de utløser en sterk overlevelsesreaksjon i nervesystemet vårt, nærmere bestemt i stressrespons systemet (Dag Nordanger, 2012) Stressresponssystemet Tenke / kontroll Reflektere Søke / føle Relatere Sanse Regulere 3

4 De tre gode hjelperne Gjentatte krenkelser kan gi en uheldig kombinasjon Sensitivisert alarmsystem- Anton er rask Skadet tilknytningssystem- Sara finner ikke frem Underutviklet reguleringssystem- Tore er usikker Men, nevroner er skapt til å endres (Bruce Perry, 2014) Anton- Sara og Tore har samarbeidsproblemer Bilde 4

5 Marius på fotballkamp Hva skjer? Hva trengs å regulere? Traume er en tilstandsskiftforstyrrelse Forstyrrer evnen til å tilpasse tilstand til kontekst Forstyrrer evnen til å skifte tilstand sømløst Forstyrrer evnen til å tåle den tilstanden en er i, særlig nye eller vanskelige Liz Warner, SMART 5

6 UTVIKLINGSVINDU Terror Fear Alarm Alert Calm Utfordring Ekstrem fare Bruce D Perry 2010 Know the Stage and Watch the State (Perry 2014) Hva trenger barnet nå ut i fra tilstand? Hva er barnets utviklingsmessige alder? Vekke vs Bygge kapasitet? Din forståelse er avgjørende for dine valg! ReDin forståelse er avgjørende for dine valg gionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Traumesensitiv omsorg og behandling traumesensitvt.no passord: sensitivt Traume og utviklingsforståelse Selvutvikling Identitet Intimitets barrieren Koregulering Integrering Eksponering Håp og mål Tilknytning Kjærlighet Veiledning Forutsigbarhet Tilstandsavhening fungering Rytmer Rutiner Repetisjoner Eksekutive funksjoner Kontroll Følelsesregulering Symbolisering Sansemotoriske aktiviteter 6

7 Koregulering Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Mikroregulering (Susan Hart) Regulering i samspill/koregulering Affektregulering: tilgang på og uttrykk for følelser Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Know the Stage and Watch the State Hva er barnets emosjonell alder? Toleransevinduet? Utviklingsfremmende samhandling (Perry 2014) Din forståelse er avgjørende for dine valg 7

8 Nivåer av Involvering Samarbeid om løsning, forhandle, brainstorming, teste ut Reflektere Dele, turtaking, avklar/definere barnets følelser ønsker Relatere Koregulering, barnets perspektiv, aktiv og empatisk lytting, trygging,fokus her og nå Regulere Hvordan kan «tilpasninger» påvirke utvikling? Forstyrrelse av utviklingsmessig oppgave Kumulativ forklaring; onde sirkler, transaksjonsmodellen Sensitive perioder Gjenopptar barnet sin utvikling? Utviklingsoppgaver nedenfra og opp Moral, identitet,fremtidsplanlegging individualisering Større barn, ungdom,voksne mestring kontroll sosial kompetanse selvregulering symbolisering, Småbarn tilknytning imitere, utforske tilstands regulering Spedbarn 8

9 Forstyrrelse av utviklingsoppgaver Mulige skader Utviklingsoppgaver Beskyttelse Manglende tro på seg selv og fremtiden, Identitetsforvirring Manglende affektbevissthet Fragmentert historie om seg selv Identitet Moral Planlegging Fremtid-fortid Selvstendighet Kreativitet, Mening Talent, Egenverd Interesser Manglende symbolisering, Manglende selvregulering Manglende sosialkompetanse tilknytingsvansker Kontroll Mestring Selvregulering Symbolisere God mestring Godt språk/lekeevne Gode sosiale ferdigheter Manglende utforsking Manglende regulering, Manglende forventninger uttrygghet Tilknytning Forventninger Utforske Aktivering av tilstand Trygg tilknytning Robusthet Lett temperament Lett regulerbar Kartlegging av nåværende funksjon (NMT, Perry) Fysiologiske tilstander og motorikk: kroppstemperatur, spising/tygging, kroppslig aktivitetsnivå, dissosiasjon, finmotorikk/grovmotorikk, søvn, oppmerksomhet, impulsivitet Affekt /relasjonsevne:, affektregulering, psykoseksuell funksjon, regulering av nærhet/avstand, empati, tilknytning Kommunikasjon/språk/selvforståelse: verbal uttrykk, verbal forståelse, lekeevne, mentalisering Kompleks tenkning: planlegging, matte (symbolsk forståelse),abstraksjonsevne, refleksjon, lesing, verdier/ moral Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Know the Stage and Watch the State Hva er barnets emosjonell alder? Toleransevinduet? Utviklingsfremmende samhandling (Perry 2014) Din forståelse er avgjørende for dine valg 9

10 Traumesensitiv omsorg og behandling traumesensitvt.no passord: sensitivt Traume og utviklingsforståelse Selvutvikling Identitet Intimitets barrieren Koregulering Integrering Eksponering Håp og mål Tilknytning Kjærlighet Eksekutive funksjoner Kontroll Veiledning Forutsigbarhet Tilstandsavhening fungering Rytmer Rutiner Repetisjoner Følelsesregulering Symbolisering Sansemotoriske aktiviteter Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Terapeutisk endring borte tittei Approach therapeutic change like learning peekaboo. Do it often, do it in multiple ways that fully engage every level of the individual, and let the individual agenically control the process. (Perry og Tronic, 2015) Traumesensitiv omsorg og behandling www traumesensitivt.no passord: sensitivt Traume og utviklingsforståelse Selvutvikling Identitet Intimitets barrieren Koregulering Integrering Eksponering Symbolisere Tilknytning Kjærlighet Veiledning Forutsigbarhet Tilstandsavhening fungering Rytmer Rutiner Repetisjoner Eksekutive funksjoner Kontroll Følelsesregulering Sansemotoriske aktiviteter 10

11 Start working with feeling good for a moment (Bessel van der Kolk, 2017) Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sansestimulering Barn med komplekse traumer kan være oversensitive eller undersensitive for sansestimulering Jevnlig sensorisk stimulering hjelper barn til å forbli innenfor toleransevinduet If you want to change a network in the brain you need to activate the same network, Bruce Perry, 2013 Sansestimulering Beroligende Vekkende Varm dusj Urtete Klappe dyr, mykt materiale Gynge, ligge i hengekøye Bruke tungt pledd Massasje Yoga Rolig musikk Deilig, mild lukt Kaldt rom, kald klut i panna, isbit Spise is Lett berøring, fjær, Musikk med raske rytmer Aerobic trening, rask gange Sterk lukt, sterk mat Kjøre bil, sykle på humpete vei Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging 11

12 Fysisk kontakt Alle barn og ungdom trenger fysisk nærhet Noen barn vet ikke hvordan omsorgsfull fysisk kontakt kjennes Fysisk nærhet kan trigge traumeminner Noen traumatiserte barn kan mistolke voksnes atferd som seksuell, eller som en invitasjon til seksuell kontakt Trygg fysisk kontakt kan bidra til å forebygge nye overgrep Traumesensitiv omsorg Traume og utviklingsforståelse Selvutvikling Identitet Intimitets barrieren Koregulering Integrering Eksponering Håp og mål Tilknytning Kjærlighet Veiledning Forutsigbarhet Tilstandsavhening fungering Rytmer Rutiner Repetisjoner Eksekutive funksjoner Kontroll Følelsesregulering Symbolisering Sansemotoriske aktiviteter Pinnsvinets Dilemma Arthur Schopenhauer,

13 Daniel på 10 år skal plasseres i sitt fjerde fosterhjem. I familien bor det allerede et annet fosterbarn som er 12 år. De første 3 månedene går det bra, det er ingen store utfordringer med Daniel, han deltar i aktiviteter og klarer seg greit på skolen. Men, etter et par måneder blir det et høyt konfliktnivå i familien. Fosterforeldrene opplever han ikke vil ta i mot deres omsorg og at grensesetting er svært vanskelig. Prøver de å gi han en klem så skvetter han til og trekker seg unna. Daniel blir veldig sjalu på det andre fosterbarnet i familien, og de fleste aktivitetene som familien gjør sammen ender med Daniel ødelegger noe, eller stikker av. Fosterforeldrene opplever at de ikke klarer å gi god omsorg til begge guttene og formidler til barnevernet at de ikke kan fortsette å ha omsorgen for Daniel lenger. Det er helt greit for meg! svarer Daniel når han får denne beskjeden av barnevernkonsulenten. Han begynner å pakke bagen sin og gir aldri uttrykk for at det er vanskelig å reise. 37 Styrke relasjonelt miljø Tilrettelegge for kontakt med familie og venner, samvær Tilrettelegge for kontakt med nærmiljø Endelig ser jeg lys i tunnelen. Endelig føler jeg at noen vil tenke på meg hvis jeg blir syk. Endelig kan jeg smile med hele mitt hjerte. Nå er det lettere å like landet jeg har kommet til. Amal Aden i Min drøm om Frihet 38 Traumesensitiv omsorg Traume og utviklingsforståelse Selvutvikling Identitet Intimitets barrieren Koregulering Integrering Eksponering Håp og mål Tilknytning Kjærlighet Veiledning Forutsigbarhet Tilstandsavhening fungering Rytmer Rutiner Repetisjoner Eksekutive funksjoner Kontroll Følelsesregulering Symbolisering Sansemotoriske aktiviteter 13

14 Styrke selvforståelse og identitet: fra skam til overlever den UNIKE meg den POSITIVE meg den SAMMENHENGENDE meg MULIGHETENES meg (Blaustein og Kinniburg, 2015) Fra fragmenter til mening og sammenheng Psykoedukasjon Fremme helhet og sammenheng Drama/teater: dele historier, skrive historier Mestring og håp Eksistensielle samtaler og jakten på identitet Harry: Jeg føler meg så sint hele tiden... hva om noe har blitt ødelagt inni meg, etter alt jeg har vært gjennom? Hva om jeg holder på med å bli ond/slem? Sirius: Jeg vil at du skal høre veldig nøye på det jeg sier nå, Harry. Du er ikke et dårlig menneske. Du er et veldig godt menneske som har opplevd vonde ting. Fra Harry Potter og Føniksordenen (Warner Brothers, 2007) 42 14

15 Utvidelse av toleransevinduet over tid Bedre samarbeid på innsiden og med «de der ute» Hva trenger hjelperen epå «innsiden» fra oss på «utsiden»? Anton trenger tilstedeværende og trygge voksne slik at han kan tørre å slippe de andre hjelperne til Sara trenger kjærlige voksne som kan gi passe nærhet slik at hun kan finne frem i mappen og tåle følelsene som kommer Tore trenger å få vite hva som skjer og hvorfor, han trenger håp om at ting kan bli OK 15