Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst"

Transkript

1 Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst

2 Sammenheng mellom psykososial belastning, rus og psykiske vansker (Mannes og Markestad, 2015) Belastninger i oppveksten gir økt risiko for rusmiddelbruk, somatiske sykdommer, psykiske lidelser og tidlig død. Traumer er den hyppigst forekommende kompliserende faktoren i behandling og tilfriskning av ruslidelser En gjennomgang av studier viste at 43 % med ruslidelser hadde en samtidig PTSD, og studier har vist at P med PTSD har 5 til 6 ganger forhøyet risiko for en samtidig ruslidelse Studien Adverse Childhood Experiences viser at for hver negative hendelse (gjentatt fysisk, emosjonelt og seksuelt misbruk, neglisjering, tap av/vold mellom foreldre) økte risikoen for tidlig rusbruk og rusproblemer i voksen alder (Dube, Anda, Felitti, Edvards & Croft, 2002, Dube, Felitti, Dong Chapman, Giles & Anda, 2003).

3 Hvordan forstå sammenheng mellom rus/avhengighet og traumer Selvmedisineringshypotesen; symptomene på PTSD blir forsøkt roet med rusmidler Flere studier har støtte denne hypotesen og det er vist at pasienter som er eksponert for traumetriggere får økt russug En annen forklaring (høyrisiko og felles faktor hypotese) foreslår at det å være i ett rusmiljø og ruse seg vil gjøre mennesker mer sårbare for opplevelser som fører til PTSD

4 Første steg - Fortell om traumatisk stress og hvordan dette påvirker regulering: Felles for mennesker som har opplevd tidlige og repeterte traumer er reguleringsvansker (Courtois, 2006) Gi informasjon om normale reaksjoner/stressresponsystemet Hjernens fungering Toleransevinduet Gi informasjon om at det som har skjedd påvirker deg nå Hvorfor behandling og hva innebærer det? Formidle håp

5 Hvordan reagerer vi på fare eller situasjoner som vi oppfatter som farlige/stressende: https://vimeo.com/channels/874104

6 alarm Søke og lagringsenter Tenke-kontroll senter (prefrontal korteks) ( hippocampus) Alarmrespons Sanse-og orientering (amygdala og hjernestammen)

7 Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons FARE!! Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet

8 Håndmodellen (Siegel), Øvelse ; Håndmodellen Tilpasset av Dag Nordanger

9 Over activated Flukt eller Kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet

10 Under activated Frys og underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse

11 Toleransevinduet- aktivering og regulering sjon-og-ferdighetstrening/

12 Toleransevinduet Terror Aggresjon /Utagering Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Frykt På vakt Opposisjon Uaktsom Oppmerksom Hvile På vakt Frykt Terror Unngåelse Underkastelse Besvimelse Parasympatisk aktivering: Lav hjertefrekvens, l lavere blodtilstrømning, bedøvelse 12

13 Seks år og omsorgssvikt (Perry) (childtrauma.org) Psykologspesialist Judith van der

14 Frisk seksåring Psykologspesialist Judith van der

15 Sentralt for god traumebehandling Nærvær Hvordan komme inn i her og nå, opplevelse av kropp, følelser og tanker Den avhengige i behandling- hvordan klare å være i sterke følelser/minner uten selvmedisinering Tilstedeværelse her og nå (toleransevinduet) som utgangspunkt for arbeidet

16 Selvregulering for hjelperen Er en forutsetning for regulering; vi må roe oss selv først; «ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre» Vi blir aktivert av sterke følelser!

17 Mesteparten av kommunikasjon skjer uten ord Right brain to right brain Min evne til å være tilstede er knyttet til din evne til å være til stede

18 Knagger i utforskning av traumeminnets struktur Hva mangler i denne historien? Erkjennelse Dette har skjedd Subjekt i historien Dette har skjedd med meg Hvor mye eier personen sin egen historie? Har vedkommende tatt innover seg implikasjonene? Svarene på disse spørsmålene sier noe om omfang av traumatisering og hvor fokus bør være.

19 Hva er et traume? 1) Selve hendelsen som skjer (f.eks voldtekt) 2) Reaksjonen (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk, overveldelse, sinne. Dette makter jeg ikke, Jeg dør nå. En måte å overleve på er at sammenhengen mellom hendelsen og reaksjonen på hendelsen kobles vekk (avspaltning, dissosiering). Mao: Ikke hendelsen i seg selv som er traumet. Traumet er/skaden som skjer ved at hendelsen ikke blir integrert i bevisstheten som noe som skjedde meg og som gjorde meg vondt. Uintegrerte hendelser og følelser knyttet til disse er selve motoren i traumelidelsen.

20 Traume er altså ikke størrelsen på hendelsen, men mer omfanget av effekten som hendelsen har hatt på personen Traumebehandling er - Det T gjør som hjelper P til å regulere seg bedre

21 Sentralt hos traumatiserte Traumet er ikke det som skjedde, men at det som skjedde kommer igjen og igjen. Hendelsen kommer tilbake som bilder, lyder, lukter, kroppslige og følelsesmessige fornemmelser & inntrykk. Traumatiserte kan ikke lage språklige fortellinger om det som skjedde. Men har kroppslige reaksjoner/minner. Den traumatiserte hjernen hindrer P i å ta inn ny informasjon - P er ikke tilstede her og nå. Trauma kan handle om immobilisering (underaktivering). Får ikke beveget seg, slik man trenger: Uansett hva jeg gjør, så fortsetter det bare! Ingen egen innvirkning på å kunne stoppe det som skjer. Det kan handle om forsvar og angrep (overaktivering): Jeg må ta deg før du dreper meg.

22 Typologi av traumatiske hendelser Tilfeldige traumer Menneskeskapte traumer Type 1 traumer -Enkelthendelse -Akutt livstrussel -Uventet Type 2 traumer -Gjentatte -Vedvarende -Uforutsigbar utvikling -Trafikk ulykke -Yrkesrelaterte traumer (politi, brannmann) -Industri ulykker -Kortvarige naturkatastrofer -Vedvarende naturkatastrofer (oversvømmelse) -Teknologiske katastrofer (giftutslipp) -Kriminalitet, fysisk vold -Seksuelle eller fysiske fornærmelser -Bevæpnet ran -husbråk - Seksuelt/ fysisk misbruk av barn - alvorlig omsorgsvikt - krig, tortur -kidnapping,fengsling

23 Gjentatte krenkelser kan gi uheldig kombinasjon; - Sensitivisert alarmsystem - Skadet i tilknytningssystemet - Underutviklet reguleringssystem Men, nevroner er skapt til å endres (Bruce Perry, 2014)

24 Hva vet vi om behandling av traumer? Eksponering av traumeminner må til ved PTSD Stabilisering må til ved komplekse traumer Traumebehandling bør som regel inneholde begge deler; faseorientert modell Child and Adolescent Treatment Guidelines of the International Society for the study of Trauma and Dissociation, ISSTD,

25 Faseorientert behandling Målsetting å øke klientens kapasitet til å integrere de traumerelaterte erfaringer Klienten må først få hjelp til å bygge en opplevelse av trygghet, mental styrke og tilstedeværelse her og nå før bearbeiding starter Behandlingen er byggende og bearbeidende 3 hovedfaser: Stabilisering og symptomreduksjon Behandling av traumatiske minner Personlighetsintegrering og rehabilitering Nijenhuis og medarbeidere, 2006

26 Stabilisering; fokus på nå Eksponering; fokus på fortid Integrering og kosolidering; fokus på fremtid Stabilisering- Bearbeiding- Integrering En dynamisk prosess

27 Kartlegging av triggere: Ytre triggere (situasjoner, gjenstander, personer, lukter, lyder, sesonger, tid på dagen) Indre triggere kropp; smerter, hodepine, kvalme, pust følelser; som minner om tanker; indre selvsnakk om selv og andre Relasjonelle triggere; avvisning, forlatt, blikk kroppslige bevegelser, fysisk nærhet

28 Handlingsplan Stressbegrensning Forutsigbarhet i hverdagen Hvordan kan du unngå situasjoner hvor du blir trigget? Hva kan du gjøre for å holde deg «her og nå»? (innenfor toleransevinduet) Selvsnakk, her og nå orientering, grunningsøvelser, bevegelse Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg? Aktiviteter, avtale felles «tegn»

29 Følelsesregulering hos traumatiserte Overveldende vs adaptive følelser Bruk av unngåelses strategier (van der Hart, 2006) Orientere seg til her og nå øve på å gjenkjenne adaptive følelser og regulere dem

30 Psykoedukasjon om overveldende følelser Noen synes det er vanskelig å vite hva en føler og veksler mellom å føle alt for mye og ingenting Noen har lært at det ikke er greit å vise følelser eller, eller at det jeg føler ikke betyr noe Noen bruke masse energi på å prøve å blokkere en følelse Hvis man prøver å stoppe en bølge som har store krefter blir man fanget inn i den og mister kontroll Fordi følelsen er blokkert blir den større og til slutt kommer den som en tsunami Vi må prøve å finne ut mer om følelsene, hvordan de kjennes, hva du kan gjøre når de kommer og hvordan vi kan hjelpe deg

31 Følelser er ikke farlige! Følelser er signal fra deg selv som du kan gi retning for hva som er lurt å gjøre. Følelser er som bølger du kan surfe på- bruk energien, prøv å forstå den. Tilslutt vil den nå stranden og kraften forsvinner av seg selv. Følelser er som lim mellom mennesker, de hjelper oss til å kommunisere hvordan vi har det og hva vi trenger!

32 Fra overveldelse til tålbart Bottom up og Top down jobbing Kjenne etter-registrere og tåle Sette ord på følelser Få tak i underteksten Dele smerten Positiv reformulering/psykoedukasjon Gjøre noe med kroppen, registrere endringer Regulering gjennom visualiseringer fra uholdbar smerte til tålbart

33 Bruk av teknologiske hjelpemidler Pulsklokke Mindfullnessapp Soveapp Mindplay Svetteregistrering Osv.

34 «Det som skades i relasjon må heles i relasjon» (Judith Herman)

35 Stabilisering Bare stikkord på de traumatiske hendelsene Fokus på tilstedeværelse Utvide «toleransevinduet» Arbeid med funksjon i hverdagen Bearbeiding Knytte følelser, bilder, ord til formidlingen av de traumatiske hendelsene Fokus på fortid som fortid med tanke på integrering i nåtid Fullføre/avslutte «uavsluttet»

36 Hva er bearbeiding? Forstå det som har skjedd Tåle det som har skjedd/ eksponering Dele det som har skjedd- ha et vitne Symbolisering av det usagte Knytte og endre mening til hendelsene Sette sammen biter; fra fragmenter til helhet og sammenheng

37 Spontan bearbeiding Gradvis integrering og aksept Unngåelse hindrer ikke kontakt med tema Bruk av kunst og kreativitet Har støttepersoner som tåler historien I stand til å formidle en sammenhengende historie Må ikke nødvendigvis snakke om det men tåle det

38 Forberedelse til bearbeiding Bruk av trygt sted Snakke om «det vonde» på avstand Forklare hvorfor: «rense såret for bakterier», «få minnene til å henge sammen» Forsikre om at P har kontroll og kan stoppe når som helst hvis det blir for ubehagelig Lage en plan; hva, når, hvordan Avslutte timen med en hyggelig aktivitet?

39 Strukturert traumebearbeiding Arbeide med minnene steg for steg (dosering) Registrere de somatiske reaksjoner og tegn som indikerer at aktiveringen er på vei opp eller ned Stopper fortellingen og bearbeider de somatiske reaksjonene (regulerer aktivering og fullfører tidligere avbrutte handlinger) Arbeider opp mot og på grensen til toleransevinduet, men unngår dissosiasjon Bruk av stabiliseringsøvelser underveis (grunning, vekking)

40 Vektlegge at det er over integrere i her og nå Hva kan du si til deg selv for å minne deg om at det er over? Hvordan kan kroppen merke at det er over? Kan du tegne at det er over? Kan du se for deg at du kommer deg i trygghet

41 Visualisering av mestring Ta fra andre makten Hva trenger du å ha med deg (balltre, pistol) Hvem kunne være der retten til å si i fra I dag kan jeg si i fra Det er ikke lov Reise seg opp Hva skulle du ønske at Gjøre en handling, mestringshandling Kan du se for deg at du gjør det

42 Fortid Nåtid Fremtid (Nunn, Kenneth) Fortiden trenger avklaring/begripbarhet og ansvarsplassering Nåtiden trenger trygghet Fremtiden trenger HÅP, at ting kan bli OK

43 Rollebytte med fremtiden Tenk deg at du er 10 år eldre enn i dag og ser tilbake på det som har skjedd. Hvordan vil du ønske å tenke om det? Hva tror du det betyr for deg nå og hva tror du når du ser tilbake vil være det viktigste du lærte?

44 Evaluering og vekst Å kunne leve videre med sår Aksept for det om har skjedd Mulighet for ny forståelse og innsikt Eksistensiell mening med livet Verdier og noe å tro på Traumatisk vekst

45 Barn/unge som krenkes utvikler negative kjerneoppfattelser «Det er ingen der for meg» «Mennesker forlater meg» «Det er ikke trygt å elske noen» «Det er ikke trygt å være nær» «Jeg kan bare regne med meg selv» «Jeg er hjelpeløs» «Jeg er en ekkel person» «Jeg har ingen kontroll» «Jeg kan aldri bli lykkelig» «Jeg er ikke trygg»

46 Endringer i skjema etter traumer Umiddelbar respons Rop om hjelp FARE Fight/Flight Hypotonshut down :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::.::::::: Langvarige endringer: «Jeg er ikke bra nok» «jeg er i fare» «jeg er hjelpeløs» «det er min skyld» «jeg har ingen kontroll»

47 Ulike former for selvregulering Kroppslig og sensorisk regulering (bottom up) primær og rask; (suge på tommelen, bevege seg, pusting, løping, rytme, dans) eks gå på do i timen.. Tanke- og viljestyrt regulering (top down) avhengig av alder, modning og tilstand, snakke til seg selv for å roe ned/bruke strategier- krever evne til mentalisering Regulering gjennom endringer i oppmerksomhet/bevissthet: Fokus på ytre verden vs fokus på indre verden fantasi, dagdrømming, katastrofetanker, nummenhet)

48 Forståelse av psykiske problemer som Den enkeltes forsøk på å mestre og overleve ulike former for påkjenninger, der andre og mer adekvate løsninger ikke var mulig. Men etter hvert blir disse opprinnelige løsningene selve problemet.

49 Pust og stabilisering Pusten er kongeveien til tilstedeværelse Da legger man merke til pusten Pusteanker Pust og hold én to tre og slipp Pust inn vent pust ut vent Sukke Ved bearbeiding påvirker man pustemønsteret mer aktivt

50 Struktur og forutsigbarhet Hjernens fungering i fare behov for å støtte opp om mangler i eksekutiv fungering Autisme pedagogikk; håndtering av organiseringsvansker kan overføres til traumatiserte/barn med store reguleringsvansker.

51 Positive reformuleringer Respekt for vanskene er starten til opphevelse av unngåelse. Forståelse av vanskene er normalisering og gir mening heller enn skam Arbeid med vanskene her og nå er også arbeid med historien det var den løsningen du fant på problemene dine da

52 Eksempler på positive reformuleringer Isolasjon : Du gjemmer deg fordi livet var farlig eller du ønsker å unngå situasjoner som overvelder deg. Manipulering : Du bruker kontroll som gir deg forutsigbarhet og beskyttelse fordi du har dårlige erfaringer om at andre vil deg vel. Angst: Alarmen fra en farlig tid vet ikke at livet er trygt nå. Depresjon: Du sørger fordi livet ditt har vært vanskelig.

53 Arbeid med nye livs-overskrifter; Det er noen veldig gode grunner til disse vanskene du har Livet har ikke vært lett for deg Urimelig behandlet Du bor ikke der nå I dag har du lov å si nei Du er bare et menneske

54 Fravær av reguleringsstøtte Omsorgsgivers viktige funksjon er å hjelpe barn som er stresset til å reetablere ro og trygghet Barn lærer selvregulering i samspillet med omsorgsgiver Det er kombinasjonen høyt stress over tid og fravær av støtte til regulering som er mest skadelig for barns utvikling

55 Hvordan forstå barnets atferd? ikke slem men trist ikke bråkete men uregulert ikke sint med redd ikke ond, men utrygg ikke intensjonell, men triggerstyrt Ikke vond vilje, men et uttrykk for smerte

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no

Detaljer

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Carina, 19 år Psykologspesialist

Detaljer

En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser

En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest. Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,

Detaljer

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet

Detaljer

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Traumer og Rus Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regulering Vanlig forståelse i dag: Traumer skader ved at de bryter ned kapasitet til å regulere affekt Traumer

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Om utviklingstraumer, nevrobiologi og reguleringsvansker Mot til å se Evne til å handle 10 års jubileum! Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Utviklingstraumer og reguleringsvansker Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen

Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Et utviklingstraumeperspektiv på hvorfor «Tidlig Inn" er avgjørende Tidlig Inn konferanse Hotell Bristol, Oslo, februar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Bakgrunn Behov Etterspørsel Kontekst Føringer Antagelser. Kurset: Traumer og empowerment

Bakgrunn Behov Etterspørsel Kontekst Føringer Antagelser. Kurset: Traumer og empowerment Bakgrunn Behov Etterspørsel Kontekst Føringer Antagelser Kurset: Traumer og empowerment Over- og underaktivering som reaksjoner på fare A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens,

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Traumeforståelse. Hentet fra: Klar ferdig gå-: Traumebevisst psykoedukasjon fra RVTS Sør. Live Haakensveen SMISO Hamar Oktober 2017

Traumeforståelse. Hentet fra: Klar ferdig gå-: Traumebevisst psykoedukasjon fra RVTS Sør. Live Haakensveen SMISO Hamar Oktober 2017 1 Traumeforståelse Hentet fra: Klar ferdig gå-: Traumebevisst psykoedukasjon fra RVTS Sør 2 Hjernen formes av bruken Hjernen formes av miljøerfaringer og bygges opp nedenfra Forstyrrelser i den tidlige

Detaljer

Traumebevisst praksis

Traumebevisst praksis Traumebevisst praksis Sandefjord 30.05.16 Seniorrådgiver Pål Solhaug Menneskemøter Hvilke briller har vi på? Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen og kroppen formes av bruken

Detaljer

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer Oslo 16. oktober 2014 Katinka T. Salvesen, psykologspesialist Ingunn Holbæk, psykologspesialist Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Arbeidet med traumeminner

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner

«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner «Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner Temakveld på Smiso 10. januar 2017 Spesialist i klinisk voksenpsykologi Sylvi Ramsli Fiskerstrand RVTS Vest og Kronstad

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Jeg Bygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

Jeg Bygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand Jeg Bygge VerdiSett Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand 9.02.2017 Ingen tid å miste https://www.youtube.com/watch?v=dtwwbsggg60 Mål for dagen Du har reflektert over hvem du er på jobb i dag i forhold

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

Avmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent

Avmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil

Detaljer

Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik

Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd. Behandling av kompleks traumatisering Arne Blindheim Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.org Behandling av traumatisering Tradisjonelt

Detaljer

Fagdag 1: Traumeteori

Fagdag 1: Traumeteori Fagdag 1: Traumeteori «Medvandrer» et kompetansehevingsprogram i traumebevisst omsorg Haugesund, 1. november 2017 Dag Ø. Nordanger Psykologspesialist, RVTS Vest Professor II, Høgskulen på Vestlandet Hva

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014 JEG- Bygge Larvik 23. september 2014 Fagfolks utvikling!ltak metode teori Kultur/filosofi Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen formes av bruken Oppmerksomhet på

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Traumebevisst praksis

Traumebevisst praksis Traumebevisst praksis Listerløftet Superbrukersamling 8.desember 2015 Seniorrådgiver Pål Solhaug Seniorrådgiver Tone Weire Jørgensen Profilfilm Å ville det gode Tiltak Metode Teori Kultur Verdisyn, barnesyn,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading

Detaljer

Kva er psykologiske traumer?

Kva er psykologiske traumer? Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?

Detaljer

Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole

Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole 10.05..2017 Seniorrådgiver Ruben Gausdal Seniorrådgiver Karen Ringereide Program 14.00 15.30: Grunnleggende traumeforståelse Traumebevisst

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie

Detaljer

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo Om traumer, virkning og behandling Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo http://www.cactusnettverk.no/hvordantraumer-former-barnehjernen/ Hva kjennetegner psykologisk

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Traumer og læring. Statpedkonferansen. Oslo Plaza, Oslo, mars Dag Ø. Nordanger Psykologspesialist RVTS Vest Professor II Høgskulen på Vestlandet

Traumer og læring. Statpedkonferansen. Oslo Plaza, Oslo, mars Dag Ø. Nordanger Psykologspesialist RVTS Vest Professor II Høgskulen på Vestlandet Traumer og læring Statpedkonferansen Oslo Plaza, Oslo, mars 2018 Dag Ø. Nordanger Psykologspesialist RVTS Vest Professor II Høgskulen på Vestlandet Hjernen vår er «bruksavhengig», den utvikler seg på grunnlag

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Traumer og reglering. Barn og traumer. Sundsvall, januar 2015. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Traumer og reglering. Barn og traumer. Sundsvall, januar 2015. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Traumer og reglering Barn og traumer Sundsvall, januar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regleringstød Andre-reglering versus samreglering Utviklingspsykologi og nevrobiologi Den viktigste

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Flyktning = tap = sorg

Flyktning = tap = sorg Hva er det med Jamal? Om barn med innvandrerbakgrunn Schizofrenidagene 2016, Småbarnsdagen 7.11.16 Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Transkulturelt senter aina@sus.no Omsorg for Traumatiserte Barn (OTB)

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Over- og underaktivering som reaksjoner på fare

Over- og underaktivering som reaksjoner på fare Over- og underaktivering som reaksjoner på fare A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Parasympatisk aktivering: underkastelse: Lav hjertefrekvens,

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Masken Hjemmeoppgave Refleksjon 1. Med bakgrunn i 4T, reflekter over mulighetene for «dialog» og «diskusjon» i

Detaljer

Traumesensitiv omsorg

Traumesensitiv omsorg Traumesensitiv omsorg 28.09.16 Mari Kjølseth Bræin Kjetil Friisø Ramborg Psykologspesialister, RVTS øst ZoZo, Josef Farahs film fra 2005 http://www.dailymotion.com/video/xzuno_part -2-zozo-lebanese-movie_news

Detaljer

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Å møte affektstrom Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Tilknytning som et bakteppe Tilknytning Et medfødt system i hjernen som påvirker motivasjons-, emosjons- og hukommelsesprosesser i forhold til omsorgspersonen

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010 Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute

Detaljer

Traumebevisst omsorgenslige. asylsøkere Kristiansand, Indira Derviskadic RVTS Sør

Traumebevisst omsorgenslige. asylsøkere Kristiansand, Indira Derviskadic RVTS Sør Traumebevisst omsorgenslige mindreårige asylsøkere Kristiansand, 04.04.2017 Indira Derviskadic RVTS Sør TRAUMATISERING Traumatiske hendelser innebærer en overveldende psykisk påkjenning utløser en sterk

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Oslo og Akershus RVTS Øst 20.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Det var fabelaktig

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Kristiansand Barneverntjeneste

Kristiansand Barneverntjeneste Kristiansand Barneverntjeneste Odderøya 15.09.15 Barnepsykolog Anette Andersen Seniorrådgiver Pål Solhaug Fagoppdrag Hva husker du best fra forrige forelesning? På hvilken måte kan denne kunnskapen få

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? 10.11.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst Hva skal du ta med deg hjem fra i dag? Noe jeg vil øve på Noe jeg vil snakke mer med kolleger om

Detaljer

Det skambelagte skjules

Det skambelagte skjules SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av

Detaljer