Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya

Transkript

1 Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya

2 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no

3 Etter en tid : ca ½ av de som hadde vært på Utøya symptomer tilsvarende, eller på grensen til, PTSD (Post Traumatic Stress Disorder) en stor andel av ungdommene strevde med søvnvansker, angst, depresjon, somatiske plager, traumatisk sorg, sosial tilbaketrekning, tap av interesse i daglige aktiviteter 2013: ca 1/5 av deltagerne oppgir symptomer tilsvarende, eller på grensen til PTSD Når det gjelder angst og depresjon, var opplevelsen av å være mye plaget av ett eller flere symptomer redusert fra 70 % ved første intervju, til ca. 40 % på andre intervjutidspunkt Ref: Dyb, G. & Glad, K. A. (2013). «Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011». En oppsummering av andre intervjurunde.

4 PTSD Har vært utsatt for en enkeltstående traumatisk hendelse Har symptomer som flash-backs, mareritt, panikkangst, depresjon og unngåelse. Har ellers lite symptomtrykk og har godt funksjonsnivå Har ofte godt utbytte av bearbeidende behandling Psykologspesialist Torunn Støren

5 Hva er et traume? 1) Selve hendelsen skjer (f eks drap, voldtekt) 2) Reaksjonen (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk 3) Overveldelse, personens naturlige mestringsstrategier makter ikke å håndtere hendelsen 4) Ettervirkninger, personen opplever negative psykiske konsekvenser av hendelsen Psykologspesialist Torunn Støren

6 Det er ikke hendelsen i seg selv som er traumet Hendelsen skal være av en slik usedvanlig truende eller katastrofal art at den ville være en påkjenning for nesten enhver Traumatisering medfører nesten alltid en krisereaksjon, men ikke alle kriser er traumer Ikke alle eksponert for alvorlige hendelser blir traumatisert avhengig av tilstedeværelse av ulike beskyttelsesfaktorer: Unge som har opplevd seksuelle krenkelser en rekke ganger har en doblet risiko for å reagere med posttraumatiske stressreaksjoner på en terrorhendelse. For dem som har vært utsatt for vold eller vært vitne til vold, er den økte risikoen på 50 prosent. (Ref: Nordanger, D. Ø., Breivik, K., Storm Haugland, B., Lehmann, S., Mæhle, M., Braarud, H. C. & Hysing, M (2014). Prior adversities predict posttraumatic stress reactions in adolescents following the Oslo Terror events European Journal of Psychotraumatology.; 5.) Psykologspesialist Torunn Støren

7 Typologi av traumatiske hendelser Type 1 traumer -Enkelthendelse -Akutt livstrussel -uventet Tilfeldige traumer -Trafikk ulykke -Yrkesrelaterte traumer (politi, brannmann) -Industri ulykker -Kortvarige naturkatastrofer Menneskeskapte traumer -Kriminalitet, fysisk vold -Seksuelle eller fysiske fornærmelser -Bevæpnet ran -husbråk Type 2 traumer -Gjentatt -Vedvarende -Uforutsigbar utvikling -Vedvarende naturkatastrofer (oversvømmelse) -Teknologiske katastrofer (giftutslipp) -Seksuelt/ fysisk misbruk av barn, alvorlig neglect -Emosjonell neglect -soldat, krig, tortur -Kidnapping, fengsling Psykologspesialist Torunn Støren

8 Et traume eller en vond hendelse? 16% av alle barn og unge som opplever en potensielt traumatiserende hendelse, utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av hendelsen. blant barn og unge eksponert for interpersonlige traumer, slik som misbruk, skader som følge av vold, terrorisme og krig, utviklet 25% PTSD. Blant barna og ungdommene som hadde opplevd ikkeinterpersonlige traumer, som katastrofer, skade som følge av ulykke, livstruende sykdom og plutselig tap av en forelder, utviklet 10% PTSD i etterkant. Referanse: Alisic, E., Zalta, A., van Wesel, F., Larsen, S., Hafstad, G. S., Hassanpour, K., & Smid, G. (in press). PTSD rates in trauma-exposed children and adolescents: A meta-analysis. British Journal of Psychiatry

9 Behov for hjelp, men: Varierende tilgang til hjelp Varierende kvalitet på hjelpen Ungdommene oppga selv et ønske om å arbeide med sine vansker sammen med likesinnede, det vil si med andre ungdommer som hadde vært på Utøya den dagen- Likemannstøtte Men: ikke alle trenger behandling

10 Snakke om det eller ikke snakke om det? Det viktige spørsmålet: Hva hjelper for hvem når! Faseorientert behandling for traumelidelser Stabilisering, ferdighetstrening, eksponering

11 Kurs i stabilisering og ferdighetstrening Et samarbeidsprosjekt mellom Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo og r-bup (regionalt senter for barn og unges mentale helse, sør og øst) Skreddersydd til de plagene ungdommene selv rapporterte om i NKVTS undersøkelsen (2012) En ny manual (Støren, Odland og Christie, 2014) 10 kapitler - 10 møter: - Om traumer og PTSD (posttraumatiske stresslidelse) - Søvn - Konsentrasjon - Triggere - Følelser - Mindfulness oppmerksomt nærvær - Identitet og mening - Sorg å gå videre

12

13 Kapitlene: Beskriver fenomenene Forklarer hvorfor Verktøy for å håndtere plagene Øvelser Hjemmearbeid.

14 A K T I V E R I N G Reaksjoner på fare Parasympatisk aktivering: Frys / Underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse Sympatisk aktivering; Kamp/Flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Psykologspesialist Torunn Støren

15 Overaktivering Flukt eller Kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet Psykologspesialist Torunn Støren

16 Underaktivering Frys og underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse Psykologspesialist Torunn Støren

17 Psykologspesialist Torunn Støren

18 Øvelser for å hjelpe seg selv Pusteøvelser Orientering Trygt sted Progressiv muskelavslapning, Hvordan håndtere flash backs Metode for å sette hendelsen i perspektiv(tenk 10 år frem i tid)

19 Hvordan Inngangstekst Deling Pause Psykoedukasjon et nytt tema hver uke Prenstasjon av øvelse Hjemmearbeid Avslutningstekst

20 Gjorde det en forskjell? SCL-90 IES Deltagernes evaluering

21 vi har alle mange forferdelige bilder i hodet, vi trenger ikke flere

22 Refleksjoner dere er overlevere trigget overlevelsesskyld Psykoedukasjon om naturlige reaksjoner på truende situasjoner (fight/flight, freeze, underkastelse) utløste minnebilder fra Utøya Opplevde de likemannstøtte? Flere forskjeller enn likheter: - forskjellig alder 17 26; - hendelsen hadde hatt forskjellig innvirkning på de enkelte: - forskjellig trusseleksponering - ulike posisjoner i AUF hierarki Svakhet og muligheter for fremtidig politisk karriere Mange møtepunkt utenfor gruppen Hendelsene hadde polarisert gruppen Kompetente ungdommer Nasjonalt traume

23 Individuelle traumer i en Vi var alle berørt traumatisert nasjon En massiv og forlenget eksponering via nyheter, daglige samtaler, offentlige diskusjoner, rettsak Budskapet om kjærlighet og mer demokrati hadde sine skyggesider hva gjør man av sitt sinne Forskjellige forventninger fra samfunnet: Mye sinne mot gjerningsmannen, mot AUF, mot regjeringen, mot samfunnet Men: klagen mister sin kraft når den blir møtt

24 Unge stemmer Det å forstå gjør en forskjell Jeg føler meg mindre alene Jeg kan akseptere det litt bedre når jeg ikke får til det jeg ønsker meg Jeg sover bedre! Gruppen føltes trygg Jeg mestrer dagene mine bedre

25 Kurset formidlet et budskap: du er ikke glemt, du er ikke alene da kunne de slippe noe av sitt sinne og følelsen av å bære byrden alene