Traumesensitiv omsorg

Transkript

1 Traumesensitiv omsorg Mari Kjølseth Bræin Kjetil Friisø Ramborg Psykologspesialister, RVTS øst ZoZo, Josef Farahs film fra zozo-lebanese-movie_news «Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre» En forutsetning for god omsorg; vi må roe oss selv først 1

2 To problematiske versjoner Hjelperen er sammenvevd: For stor identifisering med barnet. Hjelperen er distansert: For stor avstand til den hjelpetrengende. Barnets behov blir forbigått. Balansert Hjelperen kan reflektere over egne reaksjoner og be om hjelp og konsultasjon ved behov Adekvate grenser til andre mennesker Adekvat evne til nærhet og avstand Tåler egne og andres følelser, uten å måtte reagere umiddelbart Bruker empati bevisst Hva med deg som hjelper? Overinvolvert? Underinvolvert? Balansert? Del med en kollega i noen minutter 2

3 Hvordan hjelpe barn ut av overlevelses modus? -Hvordan optimalisere trygghet, forutsigbarhet og kontroll i hverdagen? -Hvordan etablere nye relasjoner og hvordan holde på de gamle? -Hvordan hjelpe med bearbeiding, meningsdannelse og håp for fremtiden» Traumet påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets (Mothander, 2001, Perry, 2004) «What fires together, Wires together» (Hebb`s lov) Hjernen formes av bruken (Bruce Perry) Hjernen utvikler seg nedenfra og opp Fra primitiv- til kompleks Hjernen utvikler seg på en «bruksavhengig måte». Jo mer et nettverk i hjernen blir aktivert- jo sterkere blir det nevrale nettverk I forskjellige emosjonelle tilstander vil ulike nettverk bli aktivert; tilstandsavhengig fungering 3

4 Når hjernen tar over Ahmed og jeg ligger på magen, det har vi gjort hele dagen. Vi er så redde at vi begge har kastet opp og tisset på oss. Vi har holdt oss for ørene hele dagen. Det er som det aldri slutter å smelle inni hodene våre. Jeg tror ikke jeg klarer å løpe, men det gjør jeg. Jeg forstår ikke meg selv. Jeg har ikke lyst til å leve, men når det skjer noe farlig, prøver jeg likevel å redde livet. (Amal Aden i Min drøm om frihet ) Fare og trussel utløser tilknytningssystemet Tilknytningsmønster hos barn og unge: - barn søker en trygg havn når verden kjennes farlig - en trygg base gir støtte slik at barnet tør å utforske verden Foreldres omsorsgssystem -behovet for å beskytte og hjelpe når barnet er i fare -støtte og veilede barnet når det utforsker verden Fravær av reguleringsstøtte Omsorgsgivers viktige funksjon er å hjelpe barn som er stresset til å reetablere ro og trygghet Barn lærer selvregulering i samspillet med omsorgsgiver Kombinasjonen av høyt stress over tid og fravær av støtte til regulering mest skadelig for barns utvikling Når den som skulle beskytte er den som skremmer; et uløselig dilemma for barnet 4

5 Når relasjon ikke regulerer destruktive forsøk på selvregulering Rus som selvregulering (alkohol, kokain, opiater) Selvskading som selvregulering (kutting, plukking) Spising som selvregulering (salt, søtt, fett) Sex som selvregulering (onani, risikoatferd) Vold som selvregulering (utagering, trusler) Enslig mindreårige asylsøkere Mangler god foreldrestøtte som moderer og reduserer risikoen for utvikling av psykiske vansker etter traumatiske opplevelser Psykiske plager Enslig mindreårige asylsøkere mer utsatt for psykiske lidelser enn de som flykter sammen med sine foreldre -76% av EMA opplevd krig på nært hold -61% plagsomme minner, 47% mareritt -52% av guttene og 60% av jentene depresjonskåre o over klinisk grense (Oppegård m.fl 2009) Antall stressende hendelser viktigste predikator for psykiske plager 5

6 «Når drømmen er å gå på skole» Historien om Yousef Utsatt for fattigdom, langvarig vanskjøttelse og gjentatte overgrep og en farlig reise til Norge Usikkerhet i forhold til oppholdstilatelse Fra krig til kunst Historien om Barak Et massivt traume som forandret livet totalt Påtrengende bilder Ensom og forlatt i en ny verden Opplevelse av meningsløshet og likegylldighet Risikofaktorer (Fazel og Stein 2002) Barn Foreldre Miljø Antall traumatiske hendelser,helseproblemer, PTSD, språkvansker, alder PTSD, depresjon, tortur, hjelpeløshet, arbeidsløshet Fattigdom, antall overganger,kulturell isolasjon, varighet av uavklart situasjon 6

7 Motstandsfaktorer (Christie,2007) Barn Foreldre Miljø medfødt robusthet, sosiale ferdigheter, lett temperament selvstendighet, mestring, følelse av egenverd, kognitiv kapasitet opplevelse av mening og sammenheng, kreativitet hobbyer, interesser, talent godt foreldre-barn samspill i spedbarnsalder struktur, regler, grenser, ritualer minst en ressurssterk forelder foreldre som tillater hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høy sosio-økonomisk status Å vekke kapasitet vs Å bygge kapasitet All symptoms has a purpose (Ogden, 2014) Redusere skam, avmakt og forvirring Gi opplevelsene en mening og forklaring «Jeg har trengt å beskytte meg for å overleve» «Jeg reagerer raskt for å passe på at ikke noe farlig skal skje» «Jeg har normale reaksjoner på unormale hendelser» 7

8 Hvordan forstå atferd? Ikke slem, men trist Ikke bråkete, men uregulert Ikke sint, men redd Ikke ond, men utrygg Ikke intensjonell, men triggerstyrt Ikke vond vilje, men et uttrykk for smerte (Handlekraft) Vansker kan ha en regulerende effekt Tenk på et barn eller ungdom du kjenner som har noen vansker På hvilken måte kan barnets vanske ha bidratt til selvregulering? Hvordan hjelpe barn som er i overlevelsesmodus? 8

9 Nivåer av Tilheling Aksept, forståelse, ny mening, eksponering, Kjærlighet, deling, støtte, tillit,gode opplevelser Trygghet Stressreduksjon, ro Somatosensoriske aktiviteter Inspirert av Perry, 2004 Trygghet, omsorg, stressreduksjon Beskyttelse Fokus på her og nå Hjelp til selvregulering Makroregulering: Forutsigbarhet, rutiner, grenser og struktur (søvn og mat til faste tider) Tilrettelegg for et stressreduserende miljø Marius på fotballkamp Hva skjer? Hva trengs å regulere? Hva kan de voksne gjøre? 9

10 Mikroregulering (Susan Hart) Regulering i samspill/koregulering Affektregulering: tilgang på og uttrykk for følelser Marius og fosterfar Hva prøver fosterfar på? Hva gjør han? Hva får han til? Kunne han gjort noe annet? Know the Stage and Watch the State (Perry 2014) Hva er barnets emosjonelle alder nå? Hvor befinner barnet seg i toleransevinduet? Inntoning er nøkkelen til utviklingsfremmende samhandling Din forståelse er avgjørende for dine valg 10

11 Toleransevinduet (Siegel, 2001) Terror Frykt På vakt Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Aggresjon /Utagering Opposisjon Uaktsom Oppmerksom Hvile På vakt Frykt Terror Unngåelse Underkastelse Besvimelse Parasympatisk aktivering: Lav hjertefrekvens, l lavere blodtilstrømning, bedøvelse 31 Nivåer av Involvering Samarbeid for å finne en løsning, forhandle, argumentere, Dele, turtaking, parallell aktivitet Koregulering, Fokus på barnets perspektiv, Aktiv og empatisk lytting, trygging, her og nå fokus Modellen er videreutviklet og inspirert av Perry, 2004 Sansestimulering Barn med komplekse traumer kan være oversensitive eller undersensitive for sansestimulering Jevnlig sensorisk stimulering hjelper barn til å forbli innenfor toleransevinduet If you want to change a network in the brain you need to activate the same network, Bruce Perry,

12 Somatosensoriske tiltak Rytmer og repetisjoner ;musikk, tromming, Fysisk aktivitet; dans, bevegelse, løpe, hoppe på trampoline, huske Kroppslig berøring: massasje og fysisk kontakt Vektvest, kulepute, sitte i sakko-sekk, pakke inn i teppe Koordinering; balanseplate, pilates ball, yoga, svømming, klappelek Theraplay Kontakt med dyr, terapeutisk ridning Lek med sand, vann, såpebobler (små barn) Bruce Perry, juni 2013 Bruk av teknologiske hjelpemidler Pulsklokke Mindfullnessapp Soveapp Mindplay Svetteregistrering Osv. 12

13 The SMART APP Kan lastes ned Nivåer av Tilheling Aksept, forståelse, ny mening, eksponering, Kjærlighet, deling, støtte, tillit,gode opplevelser Trygghet Stressreduksjon, ro Somatosensoriske aktiviteter Inspirert av Perry, 2004 «Time in» istedenfor «Time Out» Resiliensforskning viser at positive relasjoner med voksne er viktigste beskyttelse mot psykiske lidelser Kjærlighet, støtte og positive relasjonelle erfaringer over tid Humor og positiv affekt «Time in» istedenfor «time out» - å tørre og være ekte og tilstede 13

14 Hvordan tilrettelegge for trygg fysisk kontakt? Definer hva som er trygg god kontakt Snakk og bli enige om hvordan fysisk kontakt skal være (hvem, hvor, hvordan) Kartlegge triggere i forhold til fysisk nærhet Hjelp barnet med å sette ord på ubehagelige følelser som kan oppstå Benytt situasjoner som ikke trigger traumeminner («high five», sportsaktiviter, håndhilse, børste hår, «ta pulsen» osv) Vær «tro» mot egne grenser Nivåer av Tilheling Aksept, forståelse, ny mening, eksponering, Kjærlighet, deling, støtte, tillit,gode opplevelser Trygghet Stressreduksjon, ro Somatosensoriske aktiviteter Inspirert av Perry, 2004 Jeg har reist langt Det var meg mot verden Jeg er en overlever 14

15 Ryggsekken min er full av vonde minner. Å skrive gjør at de vonde minnene sakte men sikkert blir byttet ut med de gode minnene jeg opplever nå Amal Aden i Min drøm om Frihet Skrivemetoder (Yule, Dyregrov mfl 2005) 1. Skriv om dine dypeste følelser og innerste tanker i minutter. Skriv hvordan hendelsene har berørt ditt liv. Du kan beskrive hva som skjedde, hvordan du følte det og alt du husker og hvordan du har hatt det i ettertid. Skriv om det du ikke kan snakke med andre om 2. Etter hvert som du blir vandt med å skrive skal du prøve å fordype deg i tanker og følelser omkring hendelsen. Du kan skrive det samme hver gang eller nye ting du kommer på 3. Skriv en fortelling med en begynnelse, en midt og en slutt. Gi råd til en som er i tilsvarende situasjon. Fra fragmenter til mening og sammenheng Psykoedukasjon Fremme helhet og sammenheng «Historien om meg» Drama/teater: dele historier, skrive historier Strukturert bearbeiding Mestring og håp Eksistensielle samtaler og jakten på identitet 15

16 Tips til samtaler om vonde hendelser Du kan alltid orientere til her og nå hvis det blir for vanskelig Ta pauser ved behov Ikke stopp på det vondeste punktet Prøv å få ungdommen til å komme gjennom det vondeste. Hør på historien til det farligste er over. Avslutt med å orientere til her og nå. Hva skal skje videre i dag. Evaluering og vekst Å kunne leve videre med sår Aksept for det om har skjedd Mulighet for ny forståelse og innsikt Eksistensiell mening med livet Verdier og noe å tro på Traumatisk vekst Arbeid med Barak: Vekke kapasitet Regulering/stabilisering : trygghet og ivaretagelse, forutsigbarhet, trening, kunst og kreativitet, sette ord på følelser, tåle smerte og sorg Tilknytning og relasjon: fosterfamilie, venner,individualterapi Bearbeiding: narrativ historie, bearbeiding, håp, tåle smerte 16

17 Arbeid med Yousef: Bygge kapasitet Regulering: trygg omsorgsbase oppholdstilatelse, samregulering, rutiner, forutsigbarhet, ridning, balanseplate, svømming, musikk, massasje, varmeflaske, fjellklatring, Tilknytning og relasjon: trygg omsorg over tid, parallell lek/aktivitet, støtte til hjelpere, kontakt med mor Bearbeiding: bearbeiding av flukten Kognitive tiltak: psykoedukasjon, IOP, «historien om meg» Hvordan hjelpe barn som fremdeles er i overlevelses modus? -Hvordan optimalisere trygghet, forutsigbarhet og kontroll i hverdagen? -Hvordan etablere nye relasjoner og hvordan holde på de gamle? -Hvordan hjelpe med bearbeiding, meningsdannelse og håp for fremtiden Fortid-Nåtid-Fremtid (Nunn, Kenneth) -Fortiden trenger avklaring/ begripbarhet og ansvarsplassering -Nåtiden trenger trygghet -Fremtiden trenger HÅP, at ting kan bli OK 17