Kunnskapsbehov om entreprenørskap og kjønn i orge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsbehov om entreprenørskap og kjønn i orge"

Transkript

1 Publikasjoner kan også bestilles via BODØ Tel / Fax Arbeidsnotat nr. 1031/08 ISS -nr.: Antall sider: 13 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Oppdragsgiver: Pris: kr. 50,- Kunnskapsbehov om entreprenørskap og kjønn i orge av Elisabet Ljunggren Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD Dette notatet er skrevet som et innspill til Innovasjon Norge i forhold til kunnskapsbehov en per i dag har identifisert når det gjelder entreprenørskap og kjønn. I notatet er kunnskapsbehov vedrørende innovasjon også tatt med da dette er et svært aktuelt felt. Notatet gir en kort sammenfatning av hva vi vet om kjønn og entreprenørskap og kjønn og innovasjon i Norge. Gry A. Alsos har bidratt med kommentarer til arbeidsnotatet. Bodø, Desember

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innledning Utgangspunkt for notatet Handlingsplaner for økt entreprenørskap blant kvinner i Norge og andre land Andre aktører Kunnskapsstatus og kunnskapshull Rekruttering til entreprenørskap Vekst og lønnsomhet i kvinne-eide bedrifter Avgang (nedleggelse) av kvinne-eide bedrifter Innovasjon bedrifts internt entreprenørskap Tiltak Policystrategier Konkrete forslag Litteratur

4 1. I LED I G 1.1 Utgangspunkt for notatet Utgangspunktet for dette notatet er et uttalt politisk ønske om at flere kvinner skal delta mer aktivt i næringslivet både som entreprenører, på eiersiden, ledelsessiden og som ansatte. Dessuten er notatet er skrevet ut fra en målsetting om en bedre kjønnsbalanse i næringslivet. Politiske dokumenter slik som for eksempel handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner (se avsnitt 1.2) er i tråd med dette. Rasjonale for dette synet diskuteres ikke i de politiske dokumentene, og det kan være flere motiv bak dette. En kan både finne et ønske om mer likestilling i samfunnet, og spesielt i næringslivet, et ønske bedre fordeling av kapital/tilganger mellom kjønnene og et ønske om å utnytte samfunnets ressurser bedre (Alsos & Kolvereid, 2005). Til dette siste argumentet ligger det en implisitt antakelse om at når kvinner er så lite tilstede i næringslivet utnyttes ikke samfunnets ressurser på best mulig måte, for eksempel vil en del av de mulige talentene ikke være i næringslivet, men på andre arenaer. I notatet bruker jeg uttrykket at noe er kjønnet, dette har sitt utgangspunkt i en forståelse av kjønn som sosialt konstruert, det skapes gjøres - i samhandling med andre og i en prosess (se også Berg, 2002, Ljunggren 2002). Det innebærer at alle mennesker i ord og handlinger deltar i konstruksjonen av kjønn og dermed til vår forståelse av innholdet i mannlig og kvinnelig. Innholdet i disse begrepene forandres over tid og fra sted til sted. 1.2 Handlingsplaner for økt entreprenørskap blant kvinner i Norge og andre land Regjeringen presenterte i 2008 sin handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner. I handlingsplanen uttaler regjeringen at 40% av de nye bedriftsetablererne i 2013 skal være kvinner, noe som kan sies å være et ambisiøst mål. Videre skisserer handlingsplanen 12 tiltak som skal bidra til å nå dette målet, det er primært policy tiltak, men også noe midler til kunnskapsgenerering er satt på planen. At Norge har en handlingsplan er ikke unikt i europeisk eller internasjonal sammenheng. Både Storbritannia, USA og Sverige har lenge arbeidet aktivt og målrettet for å fremme kvinners entreprenørskap. I Storbritannia har en nylig etablert National women s enterprise policy centre (PNPC) (se: Sentret skal arbeide for at regjeringsapparatet, opinionen og den tredje sektoren gjøres oppmerksom på viktigheten av kvinners entreprenørskap. De skal følge opp policyutviklingen og delta ved utforming av policy, samt samle dokumentasjon og forskning på temaet. Sentret er offentlig finansiert og har fått til drift (http://www.hm-treasury.gov.uk/press_113_08.htm). Den britiske regjeringen har også etablert en såkalt task force som har til oppgave å komme med innspill til politikk og virkemidler som kan øke entreprenørskapsaktiviteten blant kvinner i Storbritannia. Denne består av næringslivsledere, representanter fra akademia og politikk. I Sverige har en hatt en relativ stor og jevn satsing i lengre tid. Allerede på 1990-tallet hadde en et større forskningsprogram på temaet (FEM-programmet) og NUTEK har med programmet Främja kvinnors företagande en sentral oppgave i å drive utviklingen. NUTEK 3

5 arbeider nå med 100-miljoners programmet, hvor den svenske regjering har satt av 100 milioner kroner per år i tre år ( ) for å få opp antallet kvinnelige entreprenører (http://nutek.se/sb/d/125). USA som ofte oppfattes som markedsliberalistisk og med lite politisk styring av næringslivssektoren, har også iverksatt en rekke tiltak for å fremme kvinners entreprenørskap. National women s business council (http://www.nwbc.gov/) har omtrent samme oppgaver i USA som PNPC har i Storbritannia. I USA har en også hatt en ordning hvor banker har måttet dokumentere at de ikke diskriminerer kvinner og andre grupper. Dette har vært gjort ved at finansieringsinstitusjonene har rapportert hvor mange kvinner de har gitt finansiering. Det har ført til en synliggjøring og dermed bevisstgjøring av låneinstitusjonene. 1.3 Andre aktører I det norske virkemiddelapparatet er det også andre sentrale aktører som arbeider for å fremme entreprenørskap og innovasjon. Norges Forskningsråd (NFR) har flere virkemidler for å fremme økt innovasjon og dermed også entreprenørskap. Et eksempel på et slikt virkemiddel er SkatteFUNN-ordningen som gir godkjente FoU-prosjekt mulighet for skattereduksjon eller (for bedrifter som ikke er i skatteposisjon) tilskudd. Norske kommuner arbeider med å fremme entreprenørskap blant sine innbyggere. De viktigste virkemidlene er de kommunale næringsfondene og kommunale næringskonsulenter. Dette anses som førstelinjetjenesten i arbeidet med å fremme entreprenørskap. Da dette ikke er lovpålagte tjenester, har denne delen av virkemiddelapparatet i mange kommuner lidd under følgene av en sviktende kommuneøkonomi. I mange kommuner er denne førstelinjetjenesten satt ut til et kommunalt/interkommunalt foretak eller innleide aktører. Fylkene har et regionalt ansvar og står også for en regional koordinering av virkemidler for å fremme entreprenørskap og innovasjon. Tiltakene er ulike fra fylke til fylke, en oversikt er gjort av Madsen og Vestrum (2008): Kartlegging av entreprenørskapstiltak. Oversikten viser et stort utvalg av ulike aktiviteter. Selskapet for industrivekst SIVA er et statlig foretak som blant annet starter og drifter ulike bedriftsinkubatorer. Et av tiltakene SIVA har iverksatt er Kvinnovasjon hvor en har ulike aktiviteter rettet mot kvinner, for eksempel et eget nettsted (http://kvinnovasjon.no/node/2). Ungt Entreprenørskap (UE) er et tiltak som skal fremme entreprenørskap blant barn og unge. UE tilbyr skoler et undervisningsopplegg som inkluderer oppstart av ungdomsbedrifter, dvs. at barn og unge får mulighet til å registrere en midlertidig bedrift i Brønnøysundregistret og lære hvordan oppstart av drift av et firma skjer. 4

6 2. KU SKAPSSTATUS OG KU SKAPSHULL Basert på forskning utført i Norge på norske forhold, og der det er relevant forskning fra andre land samt innspill gitt av forskere på workshop om et forskningsprogram/prosjekt for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for entreprenørskapspolitikken med kjønnsperspektiv arrangert av NHD 11/ , har vi identifisert 4-6 områder hvor kunnskapsbehovene er størst. 2.1 Rekruttering til entreprenørskap Det vi vet: Kvinner rekrutteres sjeldnere enn menn til entreprenørskap, til etablering av bedrifter og til overtakelse av bedrifter (se f.eks.alsos og Kolvereid 2005; Alsos 2006; Alsos og Ljunggren 2006). Statistikk viser at menn og kvinner etablerer seg i ulike bransjer. Dette kommer av at jenter og gutter velger ulike utdannelse. Jenter velger i større grad utdanningsløp som gir arbeid i offentlig sektor, mens gutter velger utdanning som kvalifiserer til arbeid i privat sektor. Dette gir ulik arbeidserfaring: kvinner arbeider og får erfaring fra offentlig sektor og menn får erfaring og kunnskap fra privat sektor. Grovt sett kan en si at 2/3 av ansatte menn arbeider i privat sektor, mens 2/3 av kvinner som arbeider gjør det i offentlig sektor. Individers erfarings-bakgrunn har betydning for de forretningsideene en kommer opp med. Slik får menn et fortinn ved etablering av bedrift, de er utdannet til arbeid i og har erfaring fra privat sektor, noe som for eksempel gir markedskunnskap. Vi vet også at mange flere menn enn kvinner har leder- og styreerfaring. Sist men ikke minst må en ta med i betraktning at entreprenørskap er maskulint konnotert, altså forbundet med en maskulin aktivitet. Kunnskapsbehov: Samspill entreprenørskap og arbeidsmarkedet En del av de som starter bedrift gjør det for en periode, det kan være et bevisst valg eller som følge av betingelser i arbeidsmarkedet. Velferdsordningene som ansatte er omfattet av og som entreprenører/selvstendig næringsdrivene ikke har (like god) tilgang på 1 betyr sannsynligvis også en god del. Man kan vel anta at dette (som kanskje er spesielt viktig for kvinner?) ikke oppmuntrer til å bli selvstendig næringsdrivende. Vi trenger mer kunnskap om overgangen og samspillet mellom arbeidsmarkedet og entreprenørskap. Hva betyr feks velferdsordningene for overgangen? Kan en ut fra tiltaket fødselspermisjon for selvstendig næringsdrivende, få kunnskap som kan gjøre det mulig at også andre velferdstiltak kan omfattes denne gruppen? Forskning har vist at det er forskjell mellom kvinner og menn når det kommer til overgangen mellom tanke og handling i entreprenørskapsprosessen (Ljunggren, 1998). Kan noe av forklaringen finnes i denne overgangen? De kjønnssegregerte bransjene. Det ser ut til at kvinner starter bedrift i langt færre bransjer enn det menn gjør. Variasjonen i menn bedrifts etableringer ser ut til å være større enn kvinners. En rapport fra NUTEK (2008) indikerer at dette er en feilslutning som har sitt utgangspunkt i at SNI-kodene er langt mer 1 For eksempel fravær ved barns sykdom. 5

7 detaljert for bedrifter i manndominerte bransjer. Sannsynligvis er dette tilfellet også i Norge, men det vet vi ingenting om. Valg av ulike selskapsformer Vi vet at fordelingen mellom menn og kvinner når det gjelder selskapsform, er ulik. Forholdsvis flere kvinner enn menn velger å starte enkeltpersonsforetak. Som selvstendig næringsdrivende med aksjeselskap (hvor en er ansatt i sin egen bedrift) har en andre rettigheter i velferdsstaten enn som selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonsforetak. I førstnevnte tilfelle er en regnet som arbeidstaker og er omfattet av rettigheter som slike har, i det andre tilfellet er en ekskludert fra mange slike rettigheter. Tabell 1 Selskapsform og kjønn. Tall fra 2007 Selskapsform Antall bedrifter Antall personer (eiere) Kjønn (i prosenter) Kvinner Menn ANS ,1 69,9 AS ,8 76,2 Enkeltpersons foretak 32,4 67,6 Total (Kilde: Nedlastet 20/ Eierskifte og arv. Når det gjelder eierskifte ved generasjonsovergang og kjønnsdimensjonen på dette vet vi lite om forholdene i Norge. Det ser ut til at ordningen med odelsrett (den eldste sønnen overtar) i stor grad ennå praktiseres når familiebedrifter overdra mellom generasjonene. Hvorfor er det slik? Hvilke prosesser fører til at få kvinner overtar familiebedrifter? Hvorfor er det slik at når de gjør det blir de ofte passive eiere? Rekruttering av entreprenører blant ulike minoritetsgrupper. Vi vet lite om for eksempel entreprenørskap blant innvandrere i Norge. Vi trenger kunnskap om minoritetskvinners potensial for entreprenørskap og hva som hemmer og fremmer entreprenørskap i denne heterogene gruppen. Entreprenørskap er et kjønnet fenomen. Betydningen av dette er fremdeles lite kjent. Hva betyr det for kvinner, for virkemiddelapparatet, for nettverk, forretningskontakter og i samfunnet? Forskning (Ljunggren & Alsos, 2006) har for eksempel vist at mannlige og kvinnelig entreprenører behandles ulikt i media. Utdannings- og yrkesvalg påvirkes sannsynligvis sterkt av kjønnede prosesser, dette vet vi har stor betydning for entreprenørskap. Disse kjønnede prosessene kan eksemplifiseres ved at ca. 84% av de som velger å utdanne seg til hjelpepleiere er jenter, mens ca 84% av de som velger å utdanne seg til rørleggere og tømrere er gutter. Dette er tall som ikke kan forklares med at talentene til hhv snekring og skifte på senger er skjevt fordelt mellom kjønnene. 2.2 Vekst og lønnsomhet i kvinne-eide bedrifter Det vi vet: Få norske bedrifter, som har vekstpotensial, vokser, dette er uavhengig om bedriften er startet og eid av menn eller kvinner. Men vi vet også at det finnes noen høyvekst bedrifter og at disse i stor grad er startes, eies og drives av menn. Hvorfor er det slik? Noe av dette kan forklares 6

8 av bransjeforskjeller, hvor ulike bransjer sannsynligvis vil ha ulikt potensial for hurtig vekst, men en fullgod forklaring finnes ikke. Forskning har vist at vekstambisjoner er en av de viktigste faktorene som forklarer vekst, dvs det at etablereren har et ønske om vekst også gir vekst (Wiklund, 1998). Hvordan påvirkes vekst av kjønn? Har kvinner andre tanker om vekst enn menn? Har kvinner andre måter å gjennomføre vekst på enn menn? Dette behøver vi å vite mer om for å forstå forskjellene mellom kvinners og menns bedrifter når det gjelder vekst. Kunnskapsbehov: Tilgang på kapital. Her er det viktig å fokusere på finansiell kapital, men andre kapitalformer vil også bety noe. Human, sosial og kulturell kapital er ulik mellom menn og kvinner, men hva betyr det for entreprenørskap og innovasjon? Vi har ovenfor vist at human kapitalen utdannelse har stor betydning. Hva med sosial og kulturell kapital? En studie fra Norge viste at i nyetablerte bedrifter uttrykte eierne tilnærmet likt behov av finansiell kapital, uavhengig av kjønn, men når de ble spurt 1,5 år senere om de hadde klart å skaffe det tiltenkte beløpet var det stor ulikhet mellom mannlige og kvinnelige entreprenører (Alsos, Isaksen og Ljunggren, 2006). Kvinnene hadde i gjennomsnitt skaffet til veie vesentlig mindre kapital enn menn. Vi vet at underfinansiering av bedrifter både vil ha noe å si for mulighet til vekst og til overlevelse på lengre sikt. Her spiller det blant annet en rolle at kvinner i arbeidslivet tjener 84% av menns inntekt, (SSB), og at de har mindre kapitaltilgang/ formue (Spilling, 2004). Kvinner har altså en mindre kapitalbase å bygge sin bedrift på enn menn. Vekstambisjoner. Som sagt ovenfor har kvinner lavere inntekt og formue enn menn, også kvinner som starter bedrift tjener mindre enn sine mannlige likesinnede (Spilling, 2002). Noe av dette kan forklares med bransjeforskjeller, ulik størrelse på bedriftene (at kvinner har mindre bedrifter enn menn). Sannsynligvis er det også forskjeller i lønnskravene mannlige og kvinnelige entreprenører stiller, blant annet fordi alternativ inntekt som ansatt er lavere. Men kan det også ha noe å gjøre med at kvinners produkter og tjenester verdsettes lavere? Hva påvirker lønnsomhetskrav og vekstambisjoner? Andre aktuelle spørsmål er: Hvordan måles vekst? Finnes det alternative vekstmodeller og, klarer en i så fall å fange opp alle måter å vokse på for eksempel portefølje entreprenørskap? Hva er vekstfremmende og veksthemmende faktorer i bedrifter med vekstpotensial og/eller vekstambisjoner? Vi vet at motivet til å starte bedrift kan legge føringer for vekstambisjonene. Å starte bedrift for å bli selvstendig næringsdrivende innebærer ofte et ønske om uavhengighet, og dette er en uavhengighet som i noen tilfeller innebærer at en ikke ønsker å ansette noen, da dette anses som et hinder for selvstendigheten/uavhengigheten. For kvinner som starter bedrift alene og går ut i svangerskapspermisjon vil kanskje nettopp det å ha ansatte sikre bedriftens overlevelse fordi en da kan holde seg i markedet. Kjønning av vekst, lønnsomhet og kapital. Kvinner har fremdeles hovedansvar for arbeid i hjemmet, omsorgs- og reproduksjonsarbeid. Dette ansvaret vil legge føringer for hva kvinner kan og/eller vil gjøre. Det har også vært argumentert for at kapitalismen i seg selv er svært maskulint kjønnet, og at det som har med penger å gjøre gjerne ses på som mest relevant for menn (Solheim, 2007). Konsekvensen blir at næringslivet ses på som mindre passende for kvinner enn for menn. Vi skal ikke utdype disse tankene her, men konstatere at kjønning av ulike fenomen i vårt samfunn har betydning for valg kvinner og menn gjør også entreprenørskap. 7

9 2.3 Avgang 2 (nedleggelse) av kvinne-eide bedrifter Det vi vet: Avgang av bedrifter kan skje på mange måter: en kan gå konkurs, legge ned bedriften, selge den, eller ens eierskap kan bli utvannet. Det siste er ikke uvanlig for entreprenører som trenger kapital til vekst og derfor må slippe nye eiere inn i bedriften. Dette kan ha store effekter på styring og drift av bedriften samt følelsen av eierskap som ofte er sterk for entreprenører. Bedrifters avgang er et felt hvor kunnskapen i Norge er svært liten. Det hevdes for eksempel at kvinner sjeldnere går konkurs. Som vist ovenfor, vet vi at en større andel av kvinnelige entreprenører velger enkeltpersonsforetak som selskapsform. Dette innebærer at en er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld, en konkurs medfører da personlig konkurs. Det er derfor rimelig å anta at en heller velger en styrt avvikling for å unngå å havne i en uholdbar privatøkonomisk situasjon som vil ha effekt i flere år fram over. Fra Storbritannia vet vi at man sporer en økning i kvinners etablering av bedrifter, mens en ikke ser den økningen avspeilet i antallet bedrifter eid av kvinner (Carter ). Dette indikerer at kvinner i større grad starter opp og legger ned sine bedrifter, dvs. at avgangen blant kvinnestartede/eide bedrifter er større enn blant bedrifter startet og eid av menn. Det finnes liten eller ingen kunnskap om årsakene til dette fenomenet, heller ikke om hvor stort det er i norsk sammenheng. Kunnskapsbehov: Når det gjelder kunnskap om avgang, er kunnskapsmangelen stor: Hva påvirker avgang?, Hvilken betydning har kjønn for nedleggelse og/eller salg av bedrifter? Har kvinner i større grad enn menn entreprenørskap som et andrevalg slik at når mulighet for en jobb som ansatt dukker opp, foretrekkes det? Vi trenger kunnskap som kan gi oss større forståelse av dynamikken når det gjelder kvinners entreprenørskap og hva som skjer i avgangen av kvinneeide bedrifter. 2.4 Innovasjon bedrifts internt entreprenørskap Det vi vet: Politiske myndigheter og virkemiddelapparatet fokuserer stadig mer på innovasjon i bedrifter (eks VRI-satsingen, SkatteFUNN-ordningen). Forskning fra de andre nordiske landene (Pettersson, 2008) viser at innovasjonspolitikken i stor grad er rettet mot høyt utdannende menn som har en teknologisk innretning. Innovasjonsvirkemidlene er rettet mot bransjer hvor menn eier og driver bedrifter og hvor innovasjonstakten anses å være stor og/eller ha potensial. Det er ikke grunn til å tro at situasjonen i Norge er annerledes. Innovasjon innen for eksempel tjenestenæringen og offentlig sektor har det vært relativt lite fokusert på, selv om Innovasjonsmeldingen (2008) nevner det. Tjenestesektoren er der hvor kvinner arbeider, starter bedrifter, driver bedrifter og innoverer i bedrifter. Det kan derfor hevdes at kvinners innovasjoner er usynliggjort (Blake & Hanson, 2005), og at innovasjon i stor grad er maskulint konnotert. 2 På engelsk brukes uttrykket exit, vi har ikke funnet et dekkende norsk ord. 8

10 Kunnskapsbehov: Kunnskapsbehovene på dette feltet er stor. Heller ikke internasjonal forskning har det vært gjort mye på dette. Det vi blant annet ønsker mer kunnskap om er hvordan deltakelse i innovasjonsprosesser er kjønnet. For det første vil det være interessant å få avdekket kvinners og menn deltakelse i innovasjonsprosesser? Hvilken kunnskap anses som relevant i innovasjonsprosessene? Hvem anses å ha denne kunnskapen? Hvilke nettverk anses som relevante? Er det kjønnsforskjell på hvem som innehar disse nettverkene? Hvordan er innovasjonsbegrepet kjønnet og hvordan påvirker det norsk innovasjonsaktivitet og politikk? Erfaringene fra VS 2010 som hadde sterk fokus på arbeidstakeres medvirkning og deltakelse tilsier at en sannsynligvis kan finne et skjæringspunkt med arbeidslivsforskningen. 9

11 3. TILTAK De virkemidler en legger opp til å bruke bør i størst mulig grad vær tuftet på den kunnskapen vi har for å bli mest mulig effektiv og de bør helst sikre høy addisjonalitet av de tiltak som settes inn. Dette notatet har ikke som mål å utforme en helhetlig virkemiddelpolitikk på feltet kjønn og entreprenørskap og innovasjon. Som kapitlet ovenfor har vist er også kunnskapsbehovet stor, kunnskapshullene er både mange og store. De foreslåtte tiltakene er dermed ikke nødvendigvis tuftet på den nødvendige kunnskapen, men også på hva en tror kan ha effekt og på hva som er gjort andre steder. 3.1 Policystrategier Når det gjelder policystrategier for å fremme likestilling har en skilt på såkalte integrerte tiltak, særskilte tiltak og den doble strategien. Ved å velge den integrerte strategien er likestillingstiltakene integrert i organisasjonene eller virkemidlene. Innovasjon Norges 40% regel på etablererstipend er et slikt eksempel. I den særskilte strategien har en har spesielle tiltak for den utsatte gruppen, for eksempel etablereropplæring for kvinner. Til sist har en den doble strategien, som inkluderer både integrerte og særskilte tiltak (se bl.a. Pettersen et al. 1999). På mange likestillingsområder har det vært behov for å kombinere integrerte og særskilte tiltak i en slik dobbel strategi for å sikre at fokus på kvinnesatsingen opprettholdes, samtidig som den ikke blir en egen greie utenfor det ordinære systemet, bare for spesielt interesserte. 3.2 Konkrete forslag Synliggjøring av kvinnelige etablerere Her arbeider Innovasjon Norge og NFR med et filmprosjekt, men en kan også tenke seg arbeid overfor andre media for å synliggjøre denne gruppen. En kan her tenke seg tiltak overfor journaliststudenter og journalister. Utlysning av en tjenesteinnovasjonskonferanse Siden vi antar at det foregår en ikke ubetydelig innovasjonsaktivitet også på tjenesteproduksjonssiden vil det være interessant og viktig å få synliggjort denne. En tjenesteinnovasjonskonkurranse vil kunne bidra til dette. Tiltak mot jenter på teknologi- og medisinutdanningene Siden innovasjonspolitikken slik den foreligger nå har en viss slagside mot innovasjon i teknologi, bioteknologi og andre teknologirelaterte felt, kan en tenke seg at en utvikler tiltak rettet mot kvinnene som befinner seg i dette feltet. Det kan være tiltak rettet både mot studenter og forskere/lærekrefter. En kan for eksempel synliggjøre for denne gruppen hvilke virkemidler en har og hvilke muligheter som finnes i feltet. Et samarbeid med SIVAs Kvinnovasjon (om det fortsetter) kan kanskje være mulig i forhold til å rekruttere til inkubatorer. Eierskifteprogram Å starte bedrift er ikke den eneste måten en kan bli bedriftseier og/eller entreprenør på. Bedrifter kan både arves og kjøpes. I Sverige har en startet et stort eierskifteprogram, 10

12 utgangspunktet er at en har flere SMB med eiere i pensjonsalderen. Om disse eierne ikke har andre i familien som vil eller kan overta, er det fra samfunnsøkonomisk perspektiv bedre at andre overtar, altså kjøper bedriftene. En kunne altså tenke seg at en hadde meglere som hjalp til i denne prosessen. Innovasjon Norge kan for eksempel ha en slik rolle. Da kunne en arbeide aktivt for å få kvinner til å kjøpe etablerte bedrifter. Slik vi en sikre at innarbeidede bedrifter får fortsette å leve, og noen kan ha fordelen med å kjøpe en innarbeid bedrift, med marked, varemerke etc. Mentorprogram for kvinnelige bedriftsetablerere Innovasjon Norge har mentorprogram for kvinnelige bedriftsledere, men man kan kanskje tenke seg å skape et eget program for kvinnelige bedriftsetablerere. Venture Capital fond for service- og tjenestenæringer (kvinnebransjer) Det finnes en rekke Venture Capital fond som er rettet mot maskuline bransjer, men få muligheter for bedrifter som er i kvinnedominerte bransjer og som har vekstambisjoner. Den nye støtteordningen for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet (innført fra 2008) vil ikke dekke denne type bedrifter, som en også (og kanskje i større grad) vil finnes utenfor virkeområdet. Om det skal være tilskudd eller venture capital bør utredes. Tiltak for å få kvinner i offentlig sektor til å etablere bedrift De fleste kvinner i arbeid finnes i offentlig sektor, her er altså den største målgruppen om en ønsker flere kvinnelige entreprenører. En kan tenke seg at en retter en del tiltak mot denne gruppen. Det kan være alt fra informasjon om mulighetene for å starte eget basert på kompetansen som allerede er der, trene på å se markedsmuligheter for sin egen kompetanse etc. 11

13 LITTERATUR Alsos, G. A. (2006). Barrierer for kvinners entreprenørskap. Bodø, Nordlandsforskning. Alsos, G. A. og L. Kolvereid (2005). Entrepreneurship among women in Norway. Women entrepreneurs. Theory, research and policy implications. I (red) E. S. Hauge and P.-A. Havnes. Kristiansand, Høyskoleforlaget: Alsos, G. A: & Ljunggren, E. (2006) Kjønn og entreprenørskap. I (red) O. R. Spilling, Entreprenørskap på norsk. 2. utgave Oslo: Fagbokforlaget Alsos G. A., E. Isaksen og E. Ljunggren (2006) New Venture Financing and Subsequent Business Growth in Men and Women led Businesses. Entrepreneurhip, Theory and Practice, September, Blake, M. K. & Hanson, S. (2005). Rethinking innovation: Context and gender. Environment and Planning A(37) Berg, N.G. (2002). Kjønn, livsløp, sted og entreprenørskap - en teoretisk diskusjon. i Entreprenørskap: Kjønn, livsløp og sted. (red.) Berg & Foss. Oslo: Abstrakt Forlag AS. Ljunggren, E. and Alsos, G.A. (2006) Media expressions of entrepreneurs: presentations and discourses of male and female entrepreneurs in Norway. Bookchapter in Promoting female entrepreneurship: Implications for education, training and policy. Eds. Henry, C. and Johnston, K. London: Routledge Ljunggren, E. (2003) Doktorgradsavhandling: Entreprenørskap og kjønn: En kunnskapsreise mellom to perspektiver: fra individ til relasjon. Studier i företagsekonomi, serie B, nr. 48, Umeå: Umeå Universitet. Madsen, E. M. & Vestrum, I. K. (2008) Kartlegging av entreprenørskapstiltak. NFarbeidsnotat 1012/2008. Bodø: Nordlandsforskning NUTEK (2007) Utfall och styrning av statliga innsatser för kapitalförsörjing ur ett könsperspektiv. R 2007:34 Stockholm: Nutek Pettersen, L. T., Alsos, G. A., Anvik, C. H., Gjertsen, A., Ljunggren, E. (1999) Blir det arbeidsplasser av dette da, jenter? Evaluering av kvinnesatsing i distriktspolitikken. NFrapport 13/99 Pettersson, K. (2007). Men and Male as the Norm? A gender perspective on innovation policies in Denmark, Finland and Sweden. ordregio: Report:4. Et nyskapende og bærekraftig orge, Stortingsmelding nr /2009 (Innovasjonsmeldingen) Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner (2008) Departementa 12

14 Solheim, J. (2007) Kjønn og modernitet Oslo: Pax Forlag Spilling, O. R. (2004) Women entrepreneurship, management and ownership in orway 2004: A statistical update. Oslo: NIFU Step Spilling, O. R. (2002). Kjønn, entreprenørskap og foretaksledelse i norsk næringsliv. Entreprenørskap. Kjønn, livsløp og sted. N. G. Berg and L. Foss. Oslo, Abstrakt: Wiklund, J. (1998) Small Firm Growth and Performance: Entrepreneurship and Beyond. Dr.gradsavhandling, JIBS Dissertation Series, 3, Jönköping: Jönköping International Business School Lastet ned Lastet ned Lastet ned Lastet ned Nedlastet 20/

La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men

La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men Trondheim 26. august Kvinnelig eierskap en utfordring La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men som lager sin egen bedrift, sier Ask Burlefot i Agnar

Detaljer

Barrierer for kvinners entreprenørskap

Barrierer for kvinners entreprenørskap Barrierer for kvinners entreprenørskap DISKUSJONSNOTAT Gry Agnete Alsos NF-arbeidsnotat nr. 1009/2006 N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Mål 20. oktober: Få frem et kvinneperspektiv på verdiskaping og internasjonalisering. Nettverk for kvinner og innovasjon

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Entreprenørskap i Norge noen tall Andelen selvstendig næringsdrivende i Norge: Årlig startes

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Leo A. Grünfeld Sentrale funn i studien: I 2004 sto akademikere bak 13 prosent av alle nyetablerte aksjeselskap i Norge,

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Kunnskap og innovasjon

Kunnskap og innovasjon Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

KAPITTEL 2 PORTRETTER

KAPITTEL 2 PORTRETTER 72 Kapittel 2 Portretter 13 Mikrofinans Norge UNNI BEATE SEKKESÆTER Visjon Få fram menneskers innovasjonskraft og muligheter gjennom kompetansebygging, veiledning, nettverk og finansiering for gründere.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Forskning og innovasjon hvorfor på dagsorden i kommunesektoren? Forsknings og utviklingsseminar, Midt Norge 5. og 6. februar

Forskning og innovasjon hvorfor på dagsorden i kommunesektoren? Forsknings og utviklingsseminar, Midt Norge 5. og 6. februar Forskning og innovasjon hvorfor på dagsorden i kommunesektoren? Forsknings og utviklingsseminar, Midt Norge 5. og 6. februar Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland

Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 30. 31. oktober Spor 1 Samhandling Disposisjon To utgangspunkt Samordning og samarbeid begrepene

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual?

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Trine Kvidal Ph.D., Førsteamanuensis Institutt for reiseliv og nordlige studier Finnmarkskonferansen 2014 "Varför gör hon på detta

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Statsbudsjett Tilsagn om tilskudd til Ungt Entreprenørskap 2010 på inntil 8 mill. kr fra kap. 552, post 72 og 1 mill. kr fra kap.

Statsbudsjett Tilsagn om tilskudd til Ungt Entreprenørskap 2010 på inntil 8 mill. kr fra kap. 552, post 72 og 1 mill. kr fra kap. Ungt Entreprenørskap Norge PB 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 09/1771-4 BEB 19. mars 2010 Statsbudsjett 2010 - Tilsagn om tilskudd til Ungt Entreprenørskap 2010 på inntil 8 mill. kr fra

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap)

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Innspill fra AskersHus Næringshage Prosjektleder Bjørn Langvik Lørenskog 4. februar 2016 1 Møterom Arbeidsplassene AskersHus Næringshage 22 plasser:

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Akademikerne viser

Detaljer

Likestilling og likeverd i barnehagen

Likestilling og likeverd i barnehagen Likestilling og likeverd i barnehagen 2.november 2011 Enhetsleder ved Furutoppen barnehage og prosjektleder Anna Ingeborg Aalberg Fagleder ved Furutoppen barnehage Kirsti Refsnes Hva vil vi si noe om i

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Kreativitet Nasjonalt lærerseminar

Kreativitet Nasjonalt lærerseminar Kreativitet Nasjonalt lærerseminar Helge Gjørven, Ungt Entreprenørskap Norge FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Hus Bokhylle Sofa Dør FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Arbeidslivet søker: Evne og vilje til

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014

A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014 Ungt Entreprenørskap Norge Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014 Statsbudsjettet 2015 - Tilsagnsbrev 1. INNLEDNING Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Vedlegg 4b Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Statistikkdelen Statistikkdelen er en standard rapport til departementet. Det skal rapporteres på bruk av midlene på geografi

Detaljer

Evaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner. Olav R. Spilling, Tonje Lauritzen, Svein Erik Hagen og Ekaterina S.

Evaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner. Olav R. Spilling, Tonje Lauritzen, Svein Erik Hagen og Ekaterina S. Evaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner Olav R. Spilling, Tonje Lauritzen, Svein Erik Hagen og Ekaterina S. Bjørnåli Rapport 20/2011 Evaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap

Detaljer

Status for aktørkartleggingen 05.03.2013

Status for aktørkartleggingen 05.03.2013 En felles plattform for profilering av Osloregionen internasjonalt Status for aktørkartleggingen 05.03.2013 Prosess Aktørkartlegging Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget Prosess med stakeholders Rundebordskonferansen

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Det e mulig å få det til

Det e mulig å få det til Det e mulig å få det til Ungt Entreprenørskap Finnmark Stiftet 12.juni 2003 Hilde C. J. Mietinen Daglig leder Mette Westlie Leif Arne Bjørkås Medarbeidere Framtid Samspill Skaperglede Ungt Entreprenørskap?

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer