Kunnskapsbehov om entreprenørskap og kjønn i orge

Transkript

1 Publikasjoner kan også bestilles via BODØ Tel / Fax Arbeidsnotat nr. 1031/08 ISS -nr.: Antall sider: 13 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Oppdragsgiver: Pris: kr. 50,- Kunnskapsbehov om entreprenørskap og kjønn i orge av Elisabet Ljunggren Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD Dette notatet er skrevet som et innspill til Innovasjon Norge i forhold til kunnskapsbehov en per i dag har identifisert når det gjelder entreprenørskap og kjønn. I notatet er kunnskapsbehov vedrørende innovasjon også tatt med da dette er et svært aktuelt felt. Notatet gir en kort sammenfatning av hva vi vet om kjønn og entreprenørskap og kjønn og innovasjon i Norge. Gry A. Alsos har bidratt med kommentarer til arbeidsnotatet. Bodø, Desember

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innledning Utgangspunkt for notatet Handlingsplaner for økt entreprenørskap blant kvinner i Norge og andre land Andre aktører Kunnskapsstatus og kunnskapshull Rekruttering til entreprenørskap Vekst og lønnsomhet i kvinne-eide bedrifter Avgang (nedleggelse) av kvinne-eide bedrifter Innovasjon bedrifts internt entreprenørskap Tiltak Policystrategier Konkrete forslag Litteratur

4 1. I LED I G 1.1 Utgangspunkt for notatet Utgangspunktet for dette notatet er et uttalt politisk ønske om at flere kvinner skal delta mer aktivt i næringslivet både som entreprenører, på eiersiden, ledelsessiden og som ansatte. Dessuten er notatet er skrevet ut fra en målsetting om en bedre kjønnsbalanse i næringslivet. Politiske dokumenter slik som for eksempel handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner (se avsnitt 1.2) er i tråd med dette. Rasjonale for dette synet diskuteres ikke i de politiske dokumentene, og det kan være flere motiv bak dette. En kan både finne et ønske om mer likestilling i samfunnet, og spesielt i næringslivet, et ønske bedre fordeling av kapital/tilganger mellom kjønnene og et ønske om å utnytte samfunnets ressurser bedre (Alsos & Kolvereid, 2005). Til dette siste argumentet ligger det en implisitt antakelse om at når kvinner er så lite tilstede i næringslivet utnyttes ikke samfunnets ressurser på best mulig måte, for eksempel vil en del av de mulige talentene ikke være i næringslivet, men på andre arenaer. I notatet bruker jeg uttrykket at noe er kjønnet, dette har sitt utgangspunkt i en forståelse av kjønn som sosialt konstruert, det skapes gjøres - i samhandling med andre og i en prosess (se også Berg, 2002, Ljunggren 2002). Det innebærer at alle mennesker i ord og handlinger deltar i konstruksjonen av kjønn og dermed til vår forståelse av innholdet i mannlig og kvinnelig. Innholdet i disse begrepene forandres over tid og fra sted til sted. 1.2 Handlingsplaner for økt entreprenørskap blant kvinner i Norge og andre land Regjeringen presenterte i 2008 sin handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner. I handlingsplanen uttaler regjeringen at 40% av de nye bedriftsetablererne i 2013 skal være kvinner, noe som kan sies å være et ambisiøst mål. Videre skisserer handlingsplanen 12 tiltak som skal bidra til å nå dette målet, det er primært policy tiltak, men også noe midler til kunnskapsgenerering er satt på planen. At Norge har en handlingsplan er ikke unikt i europeisk eller internasjonal sammenheng. Både Storbritannia, USA og Sverige har lenge arbeidet aktivt og målrettet for å fremme kvinners entreprenørskap. I Storbritannia har en nylig etablert National women s enterprise policy centre (PNPC) (se: Sentret skal arbeide for at regjeringsapparatet, opinionen og den tredje sektoren gjøres oppmerksom på viktigheten av kvinners entreprenørskap. De skal følge opp policyutviklingen og delta ved utforming av policy, samt samle dokumentasjon og forskning på temaet. Sentret er offentlig finansiert og har fått til drift ( Den britiske regjeringen har også etablert en såkalt task force som har til oppgave å komme med innspill til politikk og virkemidler som kan øke entreprenørskapsaktiviteten blant kvinner i Storbritannia. Denne består av næringslivsledere, representanter fra akademia og politikk. I Sverige har en hatt en relativ stor og jevn satsing i lengre tid. Allerede på 1990-tallet hadde en et større forskningsprogram på temaet (FEM-programmet) og NUTEK har med programmet Främja kvinnors företagande en sentral oppgave i å drive utviklingen. NUTEK 3

5 arbeider nå med 100-miljoners programmet, hvor den svenske regjering har satt av 100 milioner kroner per år i tre år ( ) for å få opp antallet kvinnelige entreprenører ( USA som ofte oppfattes som markedsliberalistisk og med lite politisk styring av næringslivssektoren, har også iverksatt en rekke tiltak for å fremme kvinners entreprenørskap. National women s business council ( har omtrent samme oppgaver i USA som PNPC har i Storbritannia. I USA har en også hatt en ordning hvor banker har måttet dokumentere at de ikke diskriminerer kvinner og andre grupper. Dette har vært gjort ved at finansieringsinstitusjonene har rapportert hvor mange kvinner de har gitt finansiering. Det har ført til en synliggjøring og dermed bevisstgjøring av låneinstitusjonene. 1.3 Andre aktører I det norske virkemiddelapparatet er det også andre sentrale aktører som arbeider for å fremme entreprenørskap og innovasjon. Norges Forskningsråd (NFR) har flere virkemidler for å fremme økt innovasjon og dermed også entreprenørskap. Et eksempel på et slikt virkemiddel er SkatteFUNN-ordningen som gir godkjente FoU-prosjekt mulighet for skattereduksjon eller (for bedrifter som ikke er i skatteposisjon) tilskudd. Norske kommuner arbeider med å fremme entreprenørskap blant sine innbyggere. De viktigste virkemidlene er de kommunale næringsfondene og kommunale næringskonsulenter. Dette anses som førstelinjetjenesten i arbeidet med å fremme entreprenørskap. Da dette ikke er lovpålagte tjenester, har denne delen av virkemiddelapparatet i mange kommuner lidd under følgene av en sviktende kommuneøkonomi. I mange kommuner er denne førstelinjetjenesten satt ut til et kommunalt/interkommunalt foretak eller innleide aktører. Fylkene har et regionalt ansvar og står også for en regional koordinering av virkemidler for å fremme entreprenørskap og innovasjon. Tiltakene er ulike fra fylke til fylke, en oversikt er gjort av Madsen og Vestrum (2008): Kartlegging av entreprenørskapstiltak. Oversikten viser et stort utvalg av ulike aktiviteter. Selskapet for industrivekst SIVA er et statlig foretak som blant annet starter og drifter ulike bedriftsinkubatorer. Et av tiltakene SIVA har iverksatt er Kvinnovasjon hvor en har ulike aktiviteter rettet mot kvinner, for eksempel et eget nettsted ( Ungt Entreprenørskap (UE) er et tiltak som skal fremme entreprenørskap blant barn og unge. UE tilbyr skoler et undervisningsopplegg som inkluderer oppstart av ungdomsbedrifter, dvs. at barn og unge får mulighet til å registrere en midlertidig bedrift i Brønnøysundregistret og lære hvordan oppstart av drift av et firma skjer. 4

6 2. KU SKAPSSTATUS OG KU SKAPSHULL Basert på forskning utført i Norge på norske forhold, og der det er relevant forskning fra andre land samt innspill gitt av forskere på workshop om et forskningsprogram/prosjekt for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for entreprenørskapspolitikken med kjønnsperspektiv arrangert av NHD 11/ , har vi identifisert 4-6 områder hvor kunnskapsbehovene er størst. 2.1 Rekruttering til entreprenørskap Det vi vet: Kvinner rekrutteres sjeldnere enn menn til entreprenørskap, til etablering av bedrifter og til overtakelse av bedrifter (se f.eks.alsos og Kolvereid 2005; Alsos 2006; Alsos og Ljunggren 2006). Statistikk viser at menn og kvinner etablerer seg i ulike bransjer. Dette kommer av at jenter og gutter velger ulike utdannelse. Jenter velger i større grad utdanningsløp som gir arbeid i offentlig sektor, mens gutter velger utdanning som kvalifiserer til arbeid i privat sektor. Dette gir ulik arbeidserfaring: kvinner arbeider og får erfaring fra offentlig sektor og menn får erfaring og kunnskap fra privat sektor. Grovt sett kan en si at 2/3 av ansatte menn arbeider i privat sektor, mens 2/3 av kvinner som arbeider gjør det i offentlig sektor. Individers erfarings-bakgrunn har betydning for de forretningsideene en kommer opp med. Slik får menn et fortinn ved etablering av bedrift, de er utdannet til arbeid i og har erfaring fra privat sektor, noe som for eksempel gir markedskunnskap. Vi vet også at mange flere menn enn kvinner har leder- og styreerfaring. Sist men ikke minst må en ta med i betraktning at entreprenørskap er maskulint konnotert, altså forbundet med en maskulin aktivitet. Kunnskapsbehov: Samspill entreprenørskap og arbeidsmarkedet En del av de som starter bedrift gjør det for en periode, det kan være et bevisst valg eller som følge av betingelser i arbeidsmarkedet. Velferdsordningene som ansatte er omfattet av og som entreprenører/selvstendig næringsdrivene ikke har (like god) tilgang på 1 betyr sannsynligvis også en god del. Man kan vel anta at dette (som kanskje er spesielt viktig for kvinner?) ikke oppmuntrer til å bli selvstendig næringsdrivende. Vi trenger mer kunnskap om overgangen og samspillet mellom arbeidsmarkedet og entreprenørskap. Hva betyr feks velferdsordningene for overgangen? Kan en ut fra tiltaket fødselspermisjon for selvstendig næringsdrivende, få kunnskap som kan gjøre det mulig at også andre velferdstiltak kan omfattes denne gruppen? Forskning har vist at det er forskjell mellom kvinner og menn når det kommer til overgangen mellom tanke og handling i entreprenørskapsprosessen (Ljunggren, 1998). Kan noe av forklaringen finnes i denne overgangen? De kjønnssegregerte bransjene. Det ser ut til at kvinner starter bedrift i langt færre bransjer enn det menn gjør. Variasjonen i menn bedrifts etableringer ser ut til å være større enn kvinners. En rapport fra NUTEK (2008) indikerer at dette er en feilslutning som har sitt utgangspunkt i at SNI-kodene er langt mer 1 For eksempel fravær ved barns sykdom. 5

7 detaljert for bedrifter i manndominerte bransjer. Sannsynligvis er dette tilfellet også i Norge, men det vet vi ingenting om. Valg av ulike selskapsformer Vi vet at fordelingen mellom menn og kvinner når det gjelder selskapsform, er ulik. Forholdsvis flere kvinner enn menn velger å starte enkeltpersonsforetak. Som selvstendig næringsdrivende med aksjeselskap (hvor en er ansatt i sin egen bedrift) har en andre rettigheter i velferdsstaten enn som selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonsforetak. I førstnevnte tilfelle er en regnet som arbeidstaker og er omfattet av rettigheter som slike har, i det andre tilfellet er en ekskludert fra mange slike rettigheter. Tabell 1 Selskapsform og kjønn. Tall fra 2007 Selskapsform Antall bedrifter Antall personer (eiere) Kjønn (i prosenter) Kvinner Menn ANS ,1 69,9 AS ,8 76,2 Enkeltpersons foretak 32,4 67,6 Total (Kilde: Nedlastet 20/ Eierskifte og arv. Når det gjelder eierskifte ved generasjonsovergang og kjønnsdimensjonen på dette vet vi lite om forholdene i Norge. Det ser ut til at ordningen med odelsrett (den eldste sønnen overtar) i stor grad ennå praktiseres når familiebedrifter overdra mellom generasjonene. Hvorfor er det slik? Hvilke prosesser fører til at få kvinner overtar familiebedrifter? Hvorfor er det slik at når de gjør det blir de ofte passive eiere? Rekruttering av entreprenører blant ulike minoritetsgrupper. Vi vet lite om for eksempel entreprenørskap blant innvandrere i Norge. Vi trenger kunnskap om minoritetskvinners potensial for entreprenørskap og hva som hemmer og fremmer entreprenørskap i denne heterogene gruppen. Entreprenørskap er et kjønnet fenomen. Betydningen av dette er fremdeles lite kjent. Hva betyr det for kvinner, for virkemiddelapparatet, for nettverk, forretningskontakter og i samfunnet? Forskning (Ljunggren & Alsos, 2006) har for eksempel vist at mannlige og kvinnelig entreprenører behandles ulikt i media. Utdannings- og yrkesvalg påvirkes sannsynligvis sterkt av kjønnede prosesser, dette vet vi har stor betydning for entreprenørskap. Disse kjønnede prosessene kan eksemplifiseres ved at ca. 84% av de som velger å utdanne seg til hjelpepleiere er jenter, mens ca 84% av de som velger å utdanne seg til rørleggere og tømrere er gutter. Dette er tall som ikke kan forklares med at talentene til hhv snekring og skifte på senger er skjevt fordelt mellom kjønnene. 2.2 Vekst og lønnsomhet i kvinne-eide bedrifter Det vi vet: Få norske bedrifter, som har vekstpotensial, vokser, dette er uavhengig om bedriften er startet og eid av menn eller kvinner. Men vi vet også at det finnes noen høyvekst bedrifter og at disse i stor grad er startes, eies og drives av menn. Hvorfor er det slik? Noe av dette kan forklares 6

8 av bransjeforskjeller, hvor ulike bransjer sannsynligvis vil ha ulikt potensial for hurtig vekst, men en fullgod forklaring finnes ikke. Forskning har vist at vekstambisjoner er en av de viktigste faktorene som forklarer vekst, dvs det at etablereren har et ønske om vekst også gir vekst (Wiklund, 1998). Hvordan påvirkes vekst av kjønn? Har kvinner andre tanker om vekst enn menn? Har kvinner andre måter å gjennomføre vekst på enn menn? Dette behøver vi å vite mer om for å forstå forskjellene mellom kvinners og menns bedrifter når det gjelder vekst. Kunnskapsbehov: Tilgang på kapital. Her er det viktig å fokusere på finansiell kapital, men andre kapitalformer vil også bety noe. Human, sosial og kulturell kapital er ulik mellom menn og kvinner, men hva betyr det for entreprenørskap og innovasjon? Vi har ovenfor vist at human kapitalen utdannelse har stor betydning. Hva med sosial og kulturell kapital? En studie fra Norge viste at i nyetablerte bedrifter uttrykte eierne tilnærmet likt behov av finansiell kapital, uavhengig av kjønn, men når de ble spurt 1,5 år senere om de hadde klart å skaffe det tiltenkte beløpet var det stor ulikhet mellom mannlige og kvinnelige entreprenører (Alsos, Isaksen og Ljunggren, 2006). Kvinnene hadde i gjennomsnitt skaffet til veie vesentlig mindre kapital enn menn. Vi vet at underfinansiering av bedrifter både vil ha noe å si for mulighet til vekst og til overlevelse på lengre sikt. Her spiller det blant annet en rolle at kvinner i arbeidslivet tjener 84% av menns inntekt, (SSB), og at de har mindre kapitaltilgang/ formue (Spilling, 2004). Kvinner har altså en mindre kapitalbase å bygge sin bedrift på enn menn. Vekstambisjoner. Som sagt ovenfor har kvinner lavere inntekt og formue enn menn, også kvinner som starter bedrift tjener mindre enn sine mannlige likesinnede (Spilling, 2002). Noe av dette kan forklares med bransjeforskjeller, ulik størrelse på bedriftene (at kvinner har mindre bedrifter enn menn). Sannsynligvis er det også forskjeller i lønnskravene mannlige og kvinnelige entreprenører stiller, blant annet fordi alternativ inntekt som ansatt er lavere. Men kan det også ha noe å gjøre med at kvinners produkter og tjenester verdsettes lavere? Hva påvirker lønnsomhetskrav og vekstambisjoner? Andre aktuelle spørsmål er: Hvordan måles vekst? Finnes det alternative vekstmodeller og, klarer en i så fall å fange opp alle måter å vokse på for eksempel portefølje entreprenørskap? Hva er vekstfremmende og veksthemmende faktorer i bedrifter med vekstpotensial og/eller vekstambisjoner? Vi vet at motivet til å starte bedrift kan legge føringer for vekstambisjonene. Å starte bedrift for å bli selvstendig næringsdrivende innebærer ofte et ønske om uavhengighet, og dette er en uavhengighet som i noen tilfeller innebærer at en ikke ønsker å ansette noen, da dette anses som et hinder for selvstendigheten/uavhengigheten. For kvinner som starter bedrift alene og går ut i svangerskapspermisjon vil kanskje nettopp det å ha ansatte sikre bedriftens overlevelse fordi en da kan holde seg i markedet. Kjønning av vekst, lønnsomhet og kapital. Kvinner har fremdeles hovedansvar for arbeid i hjemmet, omsorgs- og reproduksjonsarbeid. Dette ansvaret vil legge føringer for hva kvinner kan og/eller vil gjøre. Det har også vært argumentert for at kapitalismen i seg selv er svært maskulint kjønnet, og at det som har med penger å gjøre gjerne ses på som mest relevant for menn (Solheim, 2007). Konsekvensen blir at næringslivet ses på som mindre passende for kvinner enn for menn. Vi skal ikke utdype disse tankene her, men konstatere at kjønning av ulike fenomen i vårt samfunn har betydning for valg kvinner og menn gjør også entreprenørskap. 7

9 2.3 Avgang 2 (nedleggelse) av kvinne-eide bedrifter Det vi vet: Avgang av bedrifter kan skje på mange måter: en kan gå konkurs, legge ned bedriften, selge den, eller ens eierskap kan bli utvannet. Det siste er ikke uvanlig for entreprenører som trenger kapital til vekst og derfor må slippe nye eiere inn i bedriften. Dette kan ha store effekter på styring og drift av bedriften samt følelsen av eierskap som ofte er sterk for entreprenører. Bedrifters avgang er et felt hvor kunnskapen i Norge er svært liten. Det hevdes for eksempel at kvinner sjeldnere går konkurs. Som vist ovenfor, vet vi at en større andel av kvinnelige entreprenører velger enkeltpersonsforetak som selskapsform. Dette innebærer at en er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld, en konkurs medfører da personlig konkurs. Det er derfor rimelig å anta at en heller velger en styrt avvikling for å unngå å havne i en uholdbar privatøkonomisk situasjon som vil ha effekt i flere år fram over. Fra Storbritannia vet vi at man sporer en økning i kvinners etablering av bedrifter, mens en ikke ser den økningen avspeilet i antallet bedrifter eid av kvinner (Carter ). Dette indikerer at kvinner i større grad starter opp og legger ned sine bedrifter, dvs. at avgangen blant kvinnestartede/eide bedrifter er større enn blant bedrifter startet og eid av menn. Det finnes liten eller ingen kunnskap om årsakene til dette fenomenet, heller ikke om hvor stort det er i norsk sammenheng. Kunnskapsbehov: Når det gjelder kunnskap om avgang, er kunnskapsmangelen stor: Hva påvirker avgang?, Hvilken betydning har kjønn for nedleggelse og/eller salg av bedrifter? Har kvinner i større grad enn menn entreprenørskap som et andrevalg slik at når mulighet for en jobb som ansatt dukker opp, foretrekkes det? Vi trenger kunnskap som kan gi oss større forståelse av dynamikken når det gjelder kvinners entreprenørskap og hva som skjer i avgangen av kvinneeide bedrifter. 2.4 Innovasjon bedrifts internt entreprenørskap Det vi vet: Politiske myndigheter og virkemiddelapparatet fokuserer stadig mer på innovasjon i bedrifter (eks VRI-satsingen, SkatteFUNN-ordningen). Forskning fra de andre nordiske landene (Pettersson, 2008) viser at innovasjonspolitikken i stor grad er rettet mot høyt utdannende menn som har en teknologisk innretning. Innovasjonsvirkemidlene er rettet mot bransjer hvor menn eier og driver bedrifter og hvor innovasjonstakten anses å være stor og/eller ha potensial. Det er ikke grunn til å tro at situasjonen i Norge er annerledes. Innovasjon innen for eksempel tjenestenæringen og offentlig sektor har det vært relativt lite fokusert på, selv om Innovasjonsmeldingen (2008) nevner det. Tjenestesektoren er der hvor kvinner arbeider, starter bedrifter, driver bedrifter og innoverer i bedrifter. Det kan derfor hevdes at kvinners innovasjoner er usynliggjort (Blake & Hanson, 2005), og at innovasjon i stor grad er maskulint konnotert. 2 På engelsk brukes uttrykket exit, vi har ikke funnet et dekkende norsk ord. 8

10 Kunnskapsbehov: Kunnskapsbehovene på dette feltet er stor. Heller ikke internasjonal forskning har det vært gjort mye på dette. Det vi blant annet ønsker mer kunnskap om er hvordan deltakelse i innovasjonsprosesser er kjønnet. For det første vil det være interessant å få avdekket kvinners og menn deltakelse i innovasjonsprosesser? Hvilken kunnskap anses som relevant i innovasjonsprosessene? Hvem anses å ha denne kunnskapen? Hvilke nettverk anses som relevante? Er det kjønnsforskjell på hvem som innehar disse nettverkene? Hvordan er innovasjonsbegrepet kjønnet og hvordan påvirker det norsk innovasjonsaktivitet og politikk? Erfaringene fra VS 2010 som hadde sterk fokus på arbeidstakeres medvirkning og deltakelse tilsier at en sannsynligvis kan finne et skjæringspunkt med arbeidslivsforskningen. 9

11 3. TILTAK De virkemidler en legger opp til å bruke bør i størst mulig grad vær tuftet på den kunnskapen vi har for å bli mest mulig effektiv og de bør helst sikre høy addisjonalitet av de tiltak som settes inn. Dette notatet har ikke som mål å utforme en helhetlig virkemiddelpolitikk på feltet kjønn og entreprenørskap og innovasjon. Som kapitlet ovenfor har vist er også kunnskapsbehovet stor, kunnskapshullene er både mange og store. De foreslåtte tiltakene er dermed ikke nødvendigvis tuftet på den nødvendige kunnskapen, men også på hva en tror kan ha effekt og på hva som er gjort andre steder. 3.1 Policystrategier Når det gjelder policystrategier for å fremme likestilling har en skilt på såkalte integrerte tiltak, særskilte tiltak og den doble strategien. Ved å velge den integrerte strategien er likestillingstiltakene integrert i organisasjonene eller virkemidlene. Innovasjon Norges 40% regel på etablererstipend er et slikt eksempel. I den særskilte strategien har en har spesielle tiltak for den utsatte gruppen, for eksempel etablereropplæring for kvinner. Til sist har en den doble strategien, som inkluderer både integrerte og særskilte tiltak (se bl.a. Pettersen et al. 1999). På mange likestillingsområder har det vært behov for å kombinere integrerte og særskilte tiltak i en slik dobbel strategi for å sikre at fokus på kvinnesatsingen opprettholdes, samtidig som den ikke blir en egen greie utenfor det ordinære systemet, bare for spesielt interesserte. 3.2 Konkrete forslag Synliggjøring av kvinnelige etablerere Her arbeider Innovasjon Norge og NFR med et filmprosjekt, men en kan også tenke seg arbeid overfor andre media for å synliggjøre denne gruppen. En kan her tenke seg tiltak overfor journaliststudenter og journalister. Utlysning av en tjenesteinnovasjonskonferanse Siden vi antar at det foregår en ikke ubetydelig innovasjonsaktivitet også på tjenesteproduksjonssiden vil det være interessant og viktig å få synliggjort denne. En tjenesteinnovasjonskonkurranse vil kunne bidra til dette. Tiltak mot jenter på teknologi- og medisinutdanningene Siden innovasjonspolitikken slik den foreligger nå har en viss slagside mot innovasjon i teknologi, bioteknologi og andre teknologirelaterte felt, kan en tenke seg at en utvikler tiltak rettet mot kvinnene som befinner seg i dette feltet. Det kan være tiltak rettet både mot studenter og forskere/lærekrefter. En kan for eksempel synliggjøre for denne gruppen hvilke virkemidler en har og hvilke muligheter som finnes i feltet. Et samarbeid med SIVAs Kvinnovasjon (om det fortsetter) kan kanskje være mulig i forhold til å rekruttere til inkubatorer. Eierskifteprogram Å starte bedrift er ikke den eneste måten en kan bli bedriftseier og/eller entreprenør på. Bedrifter kan både arves og kjøpes. I Sverige har en startet et stort eierskifteprogram, 10

12 utgangspunktet er at en har flere SMB med eiere i pensjonsalderen. Om disse eierne ikke har andre i familien som vil eller kan overta, er det fra samfunnsøkonomisk perspektiv bedre at andre overtar, altså kjøper bedriftene. En kunne altså tenke seg at en hadde meglere som hjalp til i denne prosessen. Innovasjon Norge kan for eksempel ha en slik rolle. Da kunne en arbeide aktivt for å få kvinner til å kjøpe etablerte bedrifter. Slik vi en sikre at innarbeidede bedrifter får fortsette å leve, og noen kan ha fordelen med å kjøpe en innarbeid bedrift, med marked, varemerke etc. Mentorprogram for kvinnelige bedriftsetablerere Innovasjon Norge har mentorprogram for kvinnelige bedriftsledere, men man kan kanskje tenke seg å skape et eget program for kvinnelige bedriftsetablerere. Venture Capital fond for service- og tjenestenæringer (kvinnebransjer) Det finnes en rekke Venture Capital fond som er rettet mot maskuline bransjer, men få muligheter for bedrifter som er i kvinnedominerte bransjer og som har vekstambisjoner. Den nye støtteordningen for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet (innført fra 2008) vil ikke dekke denne type bedrifter, som en også (og kanskje i større grad) vil finnes utenfor virkeområdet. Om det skal være tilskudd eller venture capital bør utredes. Tiltak for å få kvinner i offentlig sektor til å etablere bedrift De fleste kvinner i arbeid finnes i offentlig sektor, her er altså den største målgruppen om en ønsker flere kvinnelige entreprenører. En kan tenke seg at en retter en del tiltak mot denne gruppen. Det kan være alt fra informasjon om mulighetene for å starte eget basert på kompetansen som allerede er der, trene på å se markedsmuligheter for sin egen kompetanse etc. 11

13 LITTERATUR Alsos, G. A. (2006). Barrierer for kvinners entreprenørskap. Bodø, Nordlandsforskning. Alsos, G. A. og L. Kolvereid (2005). Entrepreneurship among women in Norway. Women entrepreneurs. Theory, research and policy implications. I (red) E. S. Hauge and P.-A. Havnes. Kristiansand, Høyskoleforlaget: Alsos, G. A: & Ljunggren, E. (2006) Kjønn og entreprenørskap. I (red) O. R. Spilling, Entreprenørskap på norsk. 2. utgave Oslo: Fagbokforlaget Alsos G. A., E. Isaksen og E. Ljunggren (2006) New Venture Financing and Subsequent Business Growth in Men and Women led Businesses. Entrepreneurhip, Theory and Practice, September, Blake, M. K. & Hanson, S. (2005). Rethinking innovation: Context and gender. Environment and Planning A(37) Berg, N.G. (2002). Kjønn, livsløp, sted og entreprenørskap - en teoretisk diskusjon. i Entreprenørskap: Kjønn, livsløp og sted. (red.) Berg & Foss. Oslo: Abstrakt Forlag AS. Ljunggren, E. and Alsos, G.A. (2006) Media expressions of entrepreneurs: presentations and discourses of male and female entrepreneurs in Norway. Bookchapter in Promoting female entrepreneurship: Implications for education, training and policy. Eds. Henry, C. and Johnston, K. London: Routledge Ljunggren, E. (2003) Doktorgradsavhandling: Entreprenørskap og kjønn: En kunnskapsreise mellom to perspektiver: fra individ til relasjon. Studier i företagsekonomi, serie B, nr. 48, Umeå: Umeå Universitet. Madsen, E. M. & Vestrum, I. K. (2008) Kartlegging av entreprenørskapstiltak. NFarbeidsnotat 1012/2008. Bodø: Nordlandsforskning NUTEK (2007) Utfall och styrning av statliga innsatser för kapitalförsörjing ur ett könsperspektiv. R 2007:34 Stockholm: Nutek Pettersen, L. T., Alsos, G. A., Anvik, C. H., Gjertsen, A., Ljunggren, E. (1999) Blir det arbeidsplasser av dette da, jenter? Evaluering av kvinnesatsing i distriktspolitikken. NFrapport 13/99 Pettersson, K. (2007). Men and Male as the Norm? A gender perspective on innovation policies in Denmark, Finland and Sweden. ordregio: Report:4. Et nyskapende og bærekraftig orge, Stortingsmelding nr /2009 (Innovasjonsmeldingen) Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner (2008) Departementa 12

14 Solheim, J. (2007) Kjønn og modernitet Oslo: Pax Forlag Spilling, O. R. (2004) Women entrepreneurship, management and ownership in orway 2004: A statistical update. Oslo: NIFU Step Spilling, O. R. (2002). Kjønn, entreprenørskap og foretaksledelse i norsk næringsliv. Entreprenørskap. Kjønn, livsløp og sted. N. G. Berg and L. Foss. Oslo, Abstrakt: Wiklund, J. (1998) Small Firm Growth and Performance: Entrepreneurship and Beyond. Dr.gradsavhandling, JIBS Dissertation Series, 3, Jönköping: Jönköping International Business School Lastet ned Lastet ned Lastet ned Lastet ned Nedlastet 20/