Programplan for forskningsprogrammet. Mer entreprenørskap

Transkript

1 Programplan for forskningsprogrammet Mer entreprenørskap Forord Regjeringen la i februar 2008 frem Handlingsplanen for meir entreprenørskap blant kvinner. Den ble undertegnet av åtte statsråder fra syv departementer 1. Et nytt forskningsprogram om entreprenørskap og kvinner som entreprenører var ett av tiltakene i planen. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er ansvarlig departement for forskningsprogrammet og Forskningsrådet har fått i oppdrag å utvikle og administrere dette. Høsten 2008 konkretiserte NHD bestillingen. Det har vært en etterfølgende dialog mellom departementet og Forskningsrådet om mål og innretning på programmet. Som et ledd i avklaringen arrangerte Forskningsrådet og departementet en workshop i november 2008 for relevante forskningsmiljøer, virkemiddelaktører og myndigheter. Det er videre avholdt et møte med Statistisk sentralbyrå. Innovasjon Norge og SIVA har gitt innspill til programplanen. Sammendrag Forskningsprogrammet Mer entreprenørskap har følgende mål: Hovedmål: Øke kunnskapsnivået om entreprenørskap generelt og om kvinnelige entreprenører spesielt. Dette skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å utforme en hensiktsmessig politikk. Delmål A: Fremskaffe en oversikt, en state of the art-analyse, over eksisterende kunnskap om entreprenørskap Delmål B: Utvikle, koble og analysere materialet som ligger i norske registerdatabaser for å gi økt kunnskap om entreprenørskap. Delmål D: Sikre kvalitet på fremtidig kunnskapsutvikling om entreprenørskap Delmål C: Undersøke mulighetene for, og hvis mulig, gjøre databaser i virkemiddelapparatet tilgjengelige for forskningsformål For å kunne øke kunnskapsnivået om entreprenørskap generelt og kvinnelige entreprenører spesielt, skal kjønnsperspektivet stå sentralt innenfor hvert delmål. Kunnskapen som genereres skal komme næringslivet til gode. De viktigste målgruppene er myndigheter, ved Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, virkemiddelaktører, ved 1 Nærings- og handelsdept., Kommunal- og regionaldept., Barne- og likestillingsdept., Kunnskapsdept., Landbruks- og matdept., Fiskeri- og kystdept. og Arbeids- og inkluderingsdept. 1

2 Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge, samt Statistisk sentralbyrå og et bredt spekter av forskningsmiljøer med interesse for entreprenørskapsfeltet. Programmets mål Hovedmål Hovedmålet med programmet er å øke kunnskapsnivået om entreprenørskap generelt og om kvinnelige entreprenører spesielt. Dette skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å utforme en hensiktsmessig politikk. Kunnskapen som genereres skal komme næringslivet til gode. Delmål Programmet skal: A. Fremskaffe en oversikt, en state of the art-analyse, over eksisterende kunnskap om entreprenørskap, med vekt på det som er relevant for norske forhold og inkludert et kjønnsperspektiv. B. Utvikle, koble og analysere materialet som ligger i norske registerdatabaser for å gi økt kunnskap om entreprenørskap. C. Undersøke mulighetene for, og hvis mulig, gjøre databaser i virkemiddelapparatet tilgjengelige for forskningsformål, for eksempel gjennom en utveksling med SSB. D. Sikre kvalitet på fremtidig kunnskapsutvikling om entreprenørskap. Bakgrunn For å øke verdiskapingen i Norge, ønsker Regjeringen å føre en politikk og ha virkemidler som støtter opp under entreprenørskap. Regjeringen ser et særlig potensial i å få flere kvinner til å bli entreprenører (jf Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner 2008). Målet er at minst 40 prosent av nye entreprenører skal være kvinner innen 2013 (var mellom prosent i ). I Nærings- og handelsdepartementets programnotat 3, som danner utgangspunktet for dette programmet, slås det fast at vår verdiskaping er avhengig av at det etableres, videreutvikles og drives lønnsomme bedrifter og at ulønnsomme bedrifter omstilles og avvikles. Entreprenører er gjerne med på å etablere og utvikle nye forretningsområder i helt nye eller i eksisterende virksomheter. Entreprenørskap bidrar til å omallokere ressurser og frembringe innovasjon, ettersom økonomiske forhold og rammevilkår stadig endres. Internasjonale studier underbygger dette, og de indikerer bl.a. at det er en positiv og robust sammenheng mellom entreprenørskap og 2 Handelshøgskolen i Bodø (2008): GEM/Entreprenørskap i Norge Likestillings- og diskrimineringsombudet: SALDO NHD (august 2008): Programnotat for videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for entreprenørskapspolitikken om entreprenørskap og kvinner som entreprenører 2

3 viktige faktorer som økonomisk vekst, virksomheters overlevelse, innovasjon, etablering av nye arbeidsplasser, teknologisk endring, produktivitetsvekst og eksport. For å kunne utforme og implementere en politikk som fremmer entreprenørskap er det behov for økt kunnskap om kjennetegn ved entreprenører og foretak, samt innsikt i omfanget av, vilkårene for og resultater av entreprenørskap i Norge. Programmet skal søke å belyse mulige årsakssammenhenger. Med et gjennomgående kjønnsperspektiv skal programmet gi kunnskap om hvordan kjønnsdimensjonen spiller inn i de ulike problemstillingene. Som forskningsprogram er det viktig å samle kunnskap om entreprenører i bred forstand, herunder kunnskap om intraprenørskap og kunnskap fra Ungt Entreprenørskap. Mens det må taes en kvalitativ vurdering av hvilke former for entreprenørskap og hvilke entreprenører man ønsker å støtte opp under når politikk og virkemidler skal utformes. Flere kilder og studier gir en viss innsikt på feltet. Det er imidlertid tre hovedutfordringer knyttet til dette materialet som programmet skal gripe fatt i: 1. Det benyttes en rekke ulike definisjoner og operasjonaliseringer av begrepene entreprenør og entreprenørskap. Programmet skal synliggjøre hvilke definisjoner av entreprenørskap som benyttes i analyser og forskning og drøfte hvilke konsekvenser det får for resultatene. Dette skal sees i sammenheng med definisjonen på entreprenørskap som benyttes i Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner: Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess der individ identifiserer økonomiske muligheter og gjør noe med dem ved å etablere eller utvikle ny virksomhet i nye eller eksisterende bedrifter. 2. Foreliggende studier er fragmenterte. Programmet skal fremskaffe en oversikt over foreliggende kunnskap om relevante problemstillinger. Programmet skal i sin innretning tilstrebe et sterkere forskningsfelt, der ulike fagområder og forskningsmiljøer kobles og sees i sammenheng. 3. Materialet er begrenset og til dels gammelt. Entreprenørskapsforskning skal styrkes innenfor programmets begrensede finansielle rammer. Programmet vil i første omgang sette i gang analyser av registerdata, og senere vil det tas en vurdering av hvilke kunnskapshull som skal fylles. Programmet har som ambisjon å bidra til at både myndigheter, virkemiddelaktører og forskningsmiljøer får økt kunnskapsnivå innen entreprenørskapsfeltet. Økt kunnskap hos alle disse partene er en forutsetning for å videreutvikle en målrettet entreprenørskapspolitikk. Delmål A: State of the art-analyse Det finnes mange studier og metastudier på entreprenørskap og på kvinner og menn i næringslivet, herunder som entreprenører 4. I Norge er det en rekke fagmiljøer som har forsket på entreprenørskap, noen også med kjønnsperspektiv. Men de siste årene har det vært lav aktivitet på entreprenørskapsfeltet i Norge, noe som delvis skyldes mangel på forskningsmidler. Det er behov for å fremskaffe en oversikt over eksisterende kunnskap fra studier i Norge og fra relevant forskning i utlandet - en state of the art-analyse. Det vil i seg selv klargjøre kunnskapsstatus i tillegg til å avdekke kunnskapshull og gi et innsiktsfullt utgangspunkt for videre forskning. 4 Se for eksempel D. B. Audretsch (2002): Entrepreneurship: A Survey of Literature, Vinnova rapport 2008:20: Sesam öppna dig! Forskarperspektiv på kvinnors företagande, og Nina Gunnerud Berg og Lene Foss, red. (2002): Entreprenørskap: Kjønn, livsløp og sted 3

4 Kunnskapsoversikten skal ha en analytisk tilnærming med en klar problemstilling. Det må vurderes om flere miljøer skal samarbeide om analysen, da den vil dekke et spekter av fagfelt og metodiske tilnærminger. Forslag til problemstillinger i analysen: Hva fremmer og hemmer entreprenørskap i Norge? Hvordan spiller kjønnsdimensjonen inn? Hvilke definisjoner av entreprenørskap er benyttet, og hvilke konsekvenser får det for konklusjonene? Relatert til den eksisterende virkemiddelstrukturen, hva er relevante virkemidler sett i forhold til resultatene i analysen? Gjøre state of the art-analysen publiserbar for internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Gjøre resultatene åpent tilgjengelige i form av arbeidsnotater i påvente av publiseringsprosessen. Formidle og drøfte resultater fra analysen med relevante fagmiljøer, myndigheter og virkemiddelaktører. Delmål B: Utvikle, koble og analysere materialet som ligger i norske registerdatabaser Registerdataene i Norge er gode og langt bedre enn i de fleste andre land. Forskningspotensialet i disse databasene blir imidlertid ikke fullt utnyttet, heller ikke til å analysere entreprenørskap. Denne delen av forskningsprogrammet har som metode å utvikle, koble og analysere materialet som ligger i norske registerdatabaser for å få økt kunnskap om entreprenørskap generelt, og kvinner som entreprenører spesielt. Registerdataene er tilgjengelige i eller via Statistisk sentralbyrå (SSB) ved at relevante miljøer inngår en forskningsavtale. Et begrenset antall miljøer vil via utlysning få i oppgave å gå inn i en rekke problemstillinger knyttet til analyse av registerdataene. Det vil bli lagt vekt på nytenkende bruk av kvantitative metoder. Forslag til problemstillinger: Hvordan kan person- og bedrifts-/foretaksdata kobles og utnyttes til tidsserieanalyser av utviklingen av nyetablerte foretak? Hvilke kjennetegn finnes og er relevante å benytte i analyser av entreprenører, på personog bedrifts- og foretaksnivå? Hvilke definisjoner av en entreprenør/entreprenørskap er relevante eller mulige å benytte, og hvilke konsekvenser får det for resultatene? Hva viser registeranalyser om entreprenører? Hvilke årsakssammenhenger fremkommer? Hvilke muligheter for å analysere virkninger av politikk ligger i kobling mot data fra virkemiddelapparatet (Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge)? Entreprenørskap er en av flere former for nyetablering og endringer i populasjonen av foretak. Hvordan er utviklingen av entreprenøretableringer i forhold til andre typer endringer i foretakspopulasjonen? Hva kan analysene ikke si noe om? Hvilke begrensninger ligger i foreliggende variabler? Hvordan kan variabler, dataregistrering og tilgjengelighet videreutvikles eller forbedres for å heve kvalitet på statistikk og for kommende analysebehov? 4

5 Gjøre analysene publiserbare for internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Gjøre resultatene åpent tilgjengelige i form av arbeidsnotater i påvente av publiseringsprosessen. Formidle til og drøfte med relevante fagmiljøer, myndigheter og virkemiddelaktører resultater fra analyser, hva som ligger i databasene, hva det er mulig å bruke dem til, samt bidra til kompetanse i å bruke databasene. Gi konkrete innspill til SSB og myndigheter på hvordan registerdatabasene kan videreutvikles for å bedre kvalitet og tilgjengelighet. Delmål C: Tilgjengeliggjøre virkemiddelaktørenes databaser Virkemiddelaktørenes databaser er i liten grad koblet til eksterne data for analyseformål, som databasene i SSB. Det gjør dem lite tilgjengelige for forskning, blant annet på entreprenørskap. Forskningsprogrammet skal undersøke mulighetene for om virkemiddelaktørenes databaser kan gjøres tilgjengelige for SSB. Hvis det er mulig, er målet å finne løsninger på hvordan og å få data overført. Dette vil styrke databasene i SSB. Det vil gjøre det mulig å innlemme dataene i statistikk og analyser og dermed legge grunnlag for bedre kunnskap om virkemiddelaktørenes funksjon på mange områder. Tilgjengeliggjøring av databaser i SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet vil prioriteres. Avklaring på om en større del av virkemiddelaktørenes databaser kan gjøres tilgjengelig for SSB. Hvis ja: Bidra til at databasene faktisk blir overført til SSB og tilrettelagt for forskningsformål. Delmål D: Sikre kvalitet på fremtidig kunnskapsutvikling om entreprenørskap Entreprenørskapsforskningen i Norge er spredt på ulike miljøer, som i varierende grad kjenner til hverandres arbeid. Forskningsaktiviteten på feltet har vært lav i senere år. Det er derfor behov for å styrke de enkelte forskningsmiljøene og forskningsfeltet som sådan for å sikre fremtidig kvalitet på leveranser. Myndigheter og virkemiddelaktører vil også ha nytte av å øke kunnskapen om entreprenørskap for å være presise bestillere av statistikk og forskning, og i sin utforming av politikk og virkemidler. Det må være en ambisjon å sikre at kunnskaps- og aktivitetsnivået på entreprenørskapsforskning opprettholdes etter endt programperiode og ikke faller tilbake til dagens nivå. Forskningsmidlene skal kanaliseres til et fåtall forskningsmiljøer. Utlysning i 2009 vil rettes mot registeranalyser og state of the art-analyse. Ambisjonen er at dette vil styrke noen sentrale institusjoner. Samtidig vil det bli lagt stor vekt på å arrangere regelmessige møteplasser der man samler forskningsmiljøer innen entreprenørskapsfeltet i bred forstand, sammen med departementer, virkemiddelaktører, fylkeskommuner, entreprenører og andre interessenter. Disse møteplassene skal være nytenkende og fremtidsrettede arenaer, et sted der erfaring og kunnskap deles og problemstillinger og forskningsresultater drøftes. 5

6 Det legges opp til en utlysningsrunde nummer to med supplerende forskning. Foreliggende resultater fra analysene av registerdata og state of the art, samt momenter som kommer frem på møteplassen, vil ha innvirkning på innholdet i den supplerende runden. For å sikre kvalitet på fremtidig kunnskapsutvikling vil det bli utarbeidet et forslag til hvordan dette kan gjøres ved avslutning av programmet. Gjennomføre møteplass om entreprenørskap 2-4 ganger i året. Publisere forskningsartikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift (evt. i etterkant av programmets utløp pga tidsdimensjonen). Gjøre resultatene åpent tilgjengelige i form av arbeidsnotater i påvente av publiseringsprosessen. Formidle og drøfte resultater fra analysene med relevante fagmiljøer, myndigheter og virkemiddelaktører. Utarbeide et konkret forslag til hvordan videreføre arbeidet med å sikre kvalitet i kunnskapsutviklingen på entreprenørskapsfeltet. Målgrupper Målgruppene for programmet er myndigheter ved Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, virkemiddelaktører ved Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, samt Statistisk sentralbyrå og et bredt spekter av forskningsmiljøer med interesse for entreprenørskapsfeltet. På den åpne møteplassen vil også andre personer og miljøer kunne bidra og ha nytte av deltagelse. Resultatmål Aktiv deltagelse på møteplassen Tett dialog med Forskningsrådet Tilgang til resultatene Innlemme resultatene i organisasjonens kunnskapsgrunnlag Innlemme resultatene i policy-dokumenter Bidra aktivt til måloppnåelse delmål A Bidra aktivt til måloppnåelse delmål B Bidra aktivt til måloppnåelse delmål C Bidra aktivt til måloppnåelse delmål D Sikre en effektiv og målrettet administrativ gjennomføring av programmet Aktører NHD, KRD, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA, SSB, forskningsmiljøene NHD, Innovasjon Norge, SIVA NHD, KRD, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA, SSB, forskningsmiljøer, næringslivsorganisasjoner NHD, KRD, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA, SSB NHD, KRD SSB SSB, Innovasjon Norge, SIVA Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA, SSB Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA Forskningsrådet 6

7 Rammer og innretning på programmet Type program: Handlingsrettet Programmets tidsramme: Finansiering: totalt 18 millioner kroner (2 mill kr i 2009, 4 mill kr i etterfølgende 4 år) Bevilgning: 2009: omdisponering av Forskningsrådets midler fra NHD : egen bevilgning fra NHD Programmet administreres av Forskningsrådet i avdeling for SkatteFUNN og Entreprenørskap. Programmet organiseres etter en enklere modell enn de tyngre forskningsprogrammene i Forskningsrådet. Hensikten er å bruke ressursene til forskningsrelaterte aktiviteter, og minimalisere ressursbruken til programadministrasjon. Forskningsrådet er programeier, og programsekretariatet har styringsrett. Prosjektsøknader behandles administrativt, med vurderinger fra eksterne, nasjonale/internasjonale eksperter. En referansegruppe etableres bestående av eksterne ressurspersoner. Dette blir et rådgivende organ for forskningsprogrammet. Det etableres ikke et programstyre. Forskningsrådet har statusmøter med NHD og med SIVA/Innovasjon Norge. Virkemidler: Søknadstypen er forskerprosjekt. Denne typen prosjekter har som formål å bidra til vitenskapelig fornyelse og utvikling av fagene og/eller ny kunnskap om relevante problemstillinger. Prosjektet utvikles av en forsker, eller i samarbeid mellom flere forskere. Prosjektet kan være frittstående eller programtilknyttet. Prosjektet kan søkes av prosjektleder med forskningsinstitusjon som ansvarlig. Programmets faser er: initierings-/planleggingsfasen (høst 08 vår 09) gjennomføringsfasen (høst 09 vår 13) avslutningsfasen (høst 13). 7