PS14/172Referatsaker. Side175

Transkript

1 PS14/172Referatsaker Side175

2 Kulturkontoret Saksframlegg/referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2986 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/15 Formannskapet Driftstilpasning Aktiv Hverdag fra 2015 Sammendrag I bystyrets budsjettvedtak for 2014, ble det vedtatt en budsjettreduksjon på kr ,- i 2014 og ytterligere kr ,- i 2015 for Aktiv Hverdag. I denne saken foreslås det driftstilpasninger for Aktiv Hverdag fra og med Dette innebærer at bemanningen reduseres med 40 % stilling og at fire aktivitetstilbud avvikles fra Aktiv Hverdags aktivitetstilbud viser at tilbudene retter seg mot særskilte målgrupper. Med bakgrunn i reduksjon i Aktiv Hverdags budsjett vil ikke økt samhandling med Frisklivssentralen la seg gjennomføre uten at det går på bekostning av nåværende mål- og aktivitetsgrupper. Saksopplysninger I bystyrets PS 13/162 «Økonomiplan Årsbudsjett 2014.» ble det vedtatt en reduksjon i Aktiv Hverdags budsjett på kr ,- i 2014 og ytterligere kr ,- i Følgende føring ble gitt i pkt. 29: «Partiene ønsker å videreføre ordningen, men ber om at rådmannen tar en gjennomgang av hvem som bruker tilbudet for å vurdere om tilbudet treffer rett målgruppe. Rådmannen bes også å vurdere mulige gevinster ved økt samhandling med Frisklivssentralen.» I Plan for idrett og friluftsliv , vedtatt av Bodø bystyre i PS 13/181, ble særskilte grupper omhandlet i kapittel 7.6. Her var delmålet: «Bodø kommune skal ha et godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særskilt tilrettelegging». Tiltak var: «Etablere Aktiv Fritid for alle barn som permanent tilbud» og «Opprettholde Aktiv Hverdags tilbud til særskilte grupper». Under kapittel 7.4 Folkehelse, var ett av tiltakene å «videreføre/utvikle eksisterende lavterskeltilbud». Aktiv Hverdag ble etablert i 1994 som et prosjekt der man knyttet fysisk aktivitet til trivsels- og helserettede tiltak. Aktiv Hverdag har vært en fast ordning siden 1999 og er underlagt oppvekst- og kulturavdelingen. Aktiv Hverdag skal gi personer utenfor arbeidsmarkedet, eldre, fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede tilbud om fysisk aktivitet og sosialt samvær. Aktiv Hverdag samarbeider i dag med flere kommunale enheter og private, frivillige aktører. Side176

3 Budsjett 2014: Budsjett 2014 Inntekter Utgifter Salgsinntekter - brukere kr Lønnsutgifter kr Andre kommunale overføringer kr Andre driftsutgifter kr Tilskudd Innstrandens IL IU-gr. kr Sum inntekter kr Sum utgifter kr Netto driftsutgifter kr. 1,308 mill. Budsjettet for 2014 er redusert med kr ,- fra Reduksjonene er løst delvis gjennom vakant stilling pga. permisjon ca. 30 %, delvis over ordinært driftsbudsjett. Bemanning 2014: 1 leder/aktivitetsleder 100 % 1 fritidsleder Basis kafé/aktivitetsleder 100 % 4 aktivitetsledere 76,4 % Sum stillingsprosent faste stillinger 276,4 % I tillegg bidrar 10 frivillige pensjonister rundt aktiviteter. I 2014 er det også en prosjektstilling på 30 %, finansiert av eksterne midler. Oversikt aktiviteter 2014: Ukentlig aktivitetstilbud med egne instruktører Ant. Personalressurs % Brukere 1 Trim for eldre på Tusenhjemmet - styrke, bevegelighet, balanse 40 4 % 2 Oppfølging av Frisklivssentralens grupper 8 20 % 3 Basis Kafé på Gimle for personer med nedsatt funksjonsevne % 4 Vanngym for alle på Mørkved - 90 % er pensjonister 47 6 % 5 Vanngym for alle i Nordlandsbadet - 90 % er pensjonister 75 6 % 6 Gym i sal for flyktninger (menn) på voksenopplæring % 7 Vanngym for gravide 19 6 % 8 Vanngym for overvektige voksne 16 6 % 9 Ballspill i Bodøhallen for psykisk syke tilknyttet Villa Vekst 15 6 % 10 Friskvern i vann for ansatte i BK 25 6 % 11 Markatrimmen - turer i marka. Åpen gruppe, flest pensjonister % 12 Mørkvedtrimmen for eldre - styrke, bevegelighet, balanse. 7 6 % 13 Bowling for personer med nedsatt funksjonsevne 20 6 % Sum brukere/personalressurs % Oppfølging av frivillige instruktører og Fysak Skjerstad 14 Molotrimmen - for eldre med sosialt samvær etter aktivitet Hjertetrim i sal for eldre - styrke og kondisjon Hjertetrim i vann for eldre Badminton for alle i Stordalshallen Tilbud om trening i Staminas treningsstudioer Seniordans - med internasjonale ringdanser Skjerstad - barnetrim, eldretrim x 2, nedsatt funksjonsevne, sal 85 Sum brukere/personalressurs ,4 % Tabellene viser at Aktiv Hverdag gjennom egne og frivillige instruktører, ukentlig tilrettelegger fysisk aktivitet for ca. 650 personer. Side177

4 Årlige prosjekter og arrangement 21 Sommer sammen -aktiviteter i fire uker for utviklingshemmede. HO finansierer % 22 Base Camp Salten - helgearrangement med friluftsaktiviteter for ungdom 20 5 % 23 Identitetskapende tiltak for ungdommer med tilpasningsproblemer på vid.g.skl % Sum brukere/personalressurs % Tabellen viser årlige prosjekter/tiltak som løses over eget budsjett. I 2014 gjennomføres også prosjektet «Aktiv fritid for alle barn i Bodø kommune», som krever 30 % stillingsressurs. Administrasjon 24 Administrative oppgaver leder, personal, økonomi, utvikling og samarbeid. 40 % 25 Administrative oppgaver instruktør 1, markedsføring og profilering 20 % 26 Administrative oppgaver instruktør 10 % Sum personalressurs 70 % Administrative oppgaver innbefatter i tillegg postkassetrimmen, Aktiv skolefri/åpen hall og markedsføring av STImuli-turkort. Det er registrert nesten deltakere/besøk på årlige tiltak som postkassetrimmen, åpen hall etc. Informasjon om tiltak/samarbeidspartnere ReHabiliteringssenteret/Frisklivssentralen ReHabiliteringssenteret og Frisklivssentralen yter helsetjenester. For mange pasientgrupper inngår tilpasset fysisk aktivitet som en del av behandlingen. Mange trenger en «mellomstasjon» der de blir ivaretatt, uten at dette nødvendigvis gjøres av helsepersonell. Aktiv Hverdag har innenfor eget budsjett brukt ca. 20 % instruktørstilling i to år på videreføring av treningstilbud til deltakere på Frisklivssentralen. I forbindelse med bystyrets føring pkt. 29, ble det avholdt møte 9. april mellom Aktiv Hverdag og ReHabiliteringssenteret. Her ble det fra begge parter uttrykt tilfredshet med samarbeidet så langt. I tillegg mener Rehabiliteringssenteret at Aktiv Hverdag er godt egnet til å følge opp treningsgrupper for pasienter som har hatt hverdagsrehabilitering, oppfølging mht. fallforebygging, gjennomført minimum 3 måneders trening hos Frisklivssentralen, overvektige barn/unge, barn/unge/voksne som er avhengig av rullestol, KOLS-pasienter, hjerteopererte, kreftpasienter, barn med leddgikt og behov for varmtvannstrening/lek. Listen er ikke uttømmende. Det er stort behov for oppfølging av disse gruppene. Flyktningkontoret Aktiv Hverdag er instruktør i gymtimer for flyktningkontoret i deres 2-årige introduksjonsprogram for flyktninger eldre enn 18 år. Ca. 20 ukentlige deltakere i programmet får prøve ut, erfare og bli kjent med muligheter, aktiviteter og idrettsliv i Bodø. Flyktningkontoret finansierer tiltaket med ca. kr ,- per år. I tillegg samarbeider Aktiv Hverdag med flyktningkontoret om prosjektet «Aktiv fritid for alle barn i Bodø kommune». Prosjektet startet i 2012 og varer ut Målet er å integrere nybosatte flyktningbarn i organiserte fritidsaktiviteter. Prosjektet er finansiert med kr ,- av bl.a. skjønnsmidler og aktivitetsmidler fra Nordland fylkeskommune, samt en andel fra flyktningkontoret. Tildelingskontoret Siden 2002 har Aktiv Hverdag hatt ansvar for tiltaket Sommer Sammen, der man gjennom fire uker på sommeren tilbyr organiserte aktiviteter for funksjonshemmede fra år bosatt i Bodø kommune. I 2014 deltok det 84 personer. For dette mottar Aktiv Hverdag årlig kr ,- fra tildelingskontoret. Innstrandens IL IU-gruppe Side178

5 Over Aktiv Hverdags budsjett ytes tilskudd til Innstrandens IL IU-gruppe på kr ,- i Midlene går til aktiviteter og transport for 57 brukere med nedsatt funksjonsevne. Seniorhelse Aktiv Hverdags instruktører gjennomfører ukentlig fem aktiviteter med egne instruktører hvor de fleste brukerne er eldre. I tillegg gjennomføres ytterligere seks ukentlige aktiviteter med frivillige instruktører. Dette er f.eks. vanngymtimer, badminton i Stordalshallen og friskverngrupper i vann. Aktivitetstilbudet til eldre er i stor grad selvfinansierende. Det sosiale samværet etter endt aktivitet er like viktig som selve aktiviteten. Vurderinger Netto driftskostnader for Aktiv Hverdag er kr. 1,308 mill. Bystyrets vedtak om reduksjon på i alt kr ,- for 2014 og 2015 får betydelige konsekvenser for tilbudet som gis. Mulighetene for å imøtekomme nedtrekket er a) øke inntektene, b) redusere personale eller c) redusere driftskostnadene. Aktivitetene koster mellom kr. 30,- og kr. 60,- pr gang pr bruker, avhengig av aktivitet. På årsbasis gir det en inntekt på ca ,-. Ingen av målgruppene er pengesterke grupper, og mange vil nok prioritere bort aktivitet hvis egenandelen øker. Prisøkning betyr i praksis nedleggelse av tilbudene, og ikke økte inntekter. Økte inntekter fra brukerne anses som lite realistisk. Aktiv Hverdag har i ,76 faste stillinger. Administrasjon, planlegging, utvikling, økonomi- og personalarbeid og instruktørtimer inngår i disse stillingene. Konsekvensen ved å redusere bemanningen vil være færre aktivitetsgrupper, mindre tid til utvikling og mindre samarbeid med andre. Færre aktivitetsgrupper gir også mindre inntekter fra brukerne. Aktiv Hverdag har et driftsbudsjett på kr ,- til å drive aktivitet. Da er årlig tilskudd til Innstrandens IU-gruppe på kr ,- trukket fra. En reduksjon av driftsbudsjettet vil gå på bekostning av utvikling av nye aktivitetstilbud, innkjøp av nødvendig driftsutstyr, leie av lokaler og faglig utvikling gjennom bl.a. kursing. Målgruppen til Aktiv Hverdag er personer utenfor arbeidsmarkedet, eldre, fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Aktivitetsoversikten viser at alle gruppene er innenfor målgruppen. Det er flere aktivitetstilbud til eldre enn til personer med nedsatt funksjonsevne. Enkelte av aktivitetstilbudene gis også til grupper på siden av de uttalte målgruppene, som gravide, overvektige og deltakere fra Frisklivssentralen. Alt i alt vurderes det slik at tilbudet treffer bystyrets vedtatte målgrupper. Aktiv Hverdag er godt egnet til å organisere tiltak som ikke krever tett helse- og sosialfaglig oppfølgning av enkeltpersoner, og tiltak som kan gjennomføres i grupper. Reduksjonen for 2014 er løst over driftsbudsjettet. En reduksjon i budsjettet for 2015 på ytterligere kr ,- kan ikke gjennomføres uten at det får personellmessige konsekvenser. Det anses heller ikke som realistisk å øke inntektene fra Aktiv Hverdags målgrupper. Vurdering av tiltak/samarbeidspartnere ReHabiliteringssenteret/Frisklivssentralen Aktiv Hverdag skal gi tilbud om fysisk aktivitet og sosialt samvær til et mangfold av særskilte grupper, mens ReHabiliteringssenteret og Frisklivssentralen yter mer rendyrkede helse- og rehabiliteringstjenester. For Aktiv Hverdag vil en mulig gevinst ved økt samhandling med Frisklivssentralen være tettere samarbeid med fagfolk i et etablert kompetansemiljø. Med bakgrunn i nedtrekket på kr ,- Side179

6 over to år vil muligheten for økt samhandling med Frisklivssentralen være betydelig redusert fra 2015, til tross for ønske om dette fra alle parter. Skal samhandlingen med Frisklivssentralen opprettholdes eller økes, må Aktiv Hverdags tilbud til andre grupper avvikles. Flyktningkontoret I Plan for idrett og friluftsliv ble det under kapittel 7.6 Særskilte grupper, vedtatt å etablere prosjektet «Aktiv fritid for alle barn i Bodø kommune» som et permanent tiltak. Videre samarbeid med flyktningkontoret er derfor en prioritet for Aktiv Hverdag for å kunne videreføre prosjektet som fast ordning etter Tildelingskontoret En viktig målgruppe for Aktiv Hverdag er personer med nedsatt funksjonsevne, både fysisk eller psykisk. Samarbeidet om Sommer Sammen med tildelingskontoret er et tilbud til disse brukergruppene. På sommertid har ikke Aktiv Hverdag andre faste aktiviteter, slik at videreføring av tilbudet vil ikke gå utover annen aktivitet. Innstrandens IL IU-gruppe Innstrandens IL gjør en god jobb med organisering av idrettsaktiviteter til personer med nedsatt funksjonsevne. Det vurderes som viktig å opprettholde tilskuddet til IIL s IU-gruppe. Seniorhelse Tilrettelegging for fysisk aktivitet for eldre er viktig siden mange eldre er mindre fysisk aktive enn befolkningen generelt. Aktivitetsarenaen har også stor betydning for deres sosialisering. Konklusjon og anbefaling For å imøtekomme ett ytterligere nedtrekk på kr ,- fra 2015 vurderes det som nødvendig å redusere bemanningen med cirka 40 % stilling. Gjeldende rutiner for nedbemanning vil bli fulgt, og prosess vil umiddelbart iverksettes. Dette innebærer at 4 aktivitetstilbud må avsluttes. Tilbudene som avsluttes er tilbud som havner på siden eller utenfor Aktiv Hverdags vedtatte målgrupper eller som det ikke er føringer om gjennom tidligere vedtak. Aktivitetstilbudene som foreslås avsluttet er: oppfølging av Frisklivssentralens grupper, vanngym for gravide, Markatrimmen og identitetsskapende tiltak for ungdommer med tilpasningsproblemer på videregående skole. Aktiv Hverdags tilbud er rettet mot de vedtatte målgruppene fra etableringen i Aktivitetstilbudet vil fortsatt rettes mot særskilte grupper som personer utenfor arbeidsmarkedet, eldre, fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Med bakgrunn i det samlede nedtrekket på kr ,- for 2014 og 2015, herunder reduksjon av bemanningen, vil ikke økt samhandling med Frisklivssentralen la seg gjennomføre uten at det går på bekostning av tilbud til Aktiv Hverdags nåværende målgrupper og aktivitetsgrupper. Saken tas til orientering. Saksbehandlere: Rune Lund Sommerseth/Solveig Kim Dørum Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side180

7 Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4225 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet Innspill til ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap Sammendrag Bodø kommune har gitt et administrativt innspill til Samferdselsdepartementets arbeid med ny stortingsmelding for sjøsikkerhet og beredskap. Innspillet følger som vedlegg. Saksopplysninger Samferdselsdepartementet har startet opp arbeidet med en ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap og som etter planen skal legges frem til Stortinget i løpet av I den forbindelse har departementet bedt om innspill på fremtidige utfordringer knyttet til sjøsikkerhet, beredskap og behov for forskning og utvikling. Vurderinger Bodø kommune har gjennom nylig vedtatt kommuneplanens samfunnsdel vedtatt som ett av tre hovedmål at Bodø skal være Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Innenfor dette ligger det at Bodø skal ta en aktiv rolle ovenfor nasjonale myndigheter på beredskapsfeltet for å utvikle den nasjonale og internasjonale beredskap, spesielt rettet mot nordområdene. Bodø kommune har derfor sendt inn innspill på tematikk som bør sees på i en slik stortingsmelding. Samtidig har Bodø kommune presentert ulike fagmiljøer, forskningsprosjekter og hva Bodøsamfunnet kan bidra med inn i et slikt arbeid. Bodø kommune har også i sitt innspill stilt seg til disposisjon til å delta i eventuelle arbeids-, referanse- eller styringsgrupper som opprettes. Konklusjon Gjennom innspill til oppstart for ny stortingsmelding for sjøsikkerhet og beredskap har Bodø kommune påpekt utfordringer langs kysten og i nordområdene. Samtidig har Bodø kommune klargjort hva sikkerhets- og beredskapshovedstaden kan bidra med av kunnskap inn i et slikt arbeid. Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Side181

8 Saksbehandler: Asgeir Jordbru Trykte vedlegg: Bodø kommunes innspill til ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side182

9 Samfunnskontoret Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Dato: Saksbehandler:...Asgeir Jordbru Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /4225 Arkivkode:... Innspill til ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap Regjeringen ønsker å legge frem en ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap i I den forbindelse har samferdselsdepartementet bedt om innspill til dette arbeidet. Bodø Norges sikkerhets og beredskapshovedstad har følgende innspill til det kommende arbeid. Sikkerhets- og beredskapshovedstaden Bodø Bodø har en betydelig kompetanseklynge innenfor sikkerhet og beredskap. Bodø er vertskap for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Bodø hovedflystasjon og redningshelikoptrene ved 330- skvadronen. Stortinget har vedtatt at det skal etableres et nasjonalt Luftoperasjons- og programmeringssenter på Reitan. I tillegg skal Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab (GIL), Luftoperativt inspektorat (LOI) og Luftforsvarets utdanningsinspektorat (LUI) flyttes til Reitan. Bodø er også vertskap for store beredskapsaktører som Luftfartstilsynet, Hovedredningssentralen Nord-Norge (inkl. Norwegian Mission Control Centre (NMCC)), Avinor Kontrollsentral (ATCC), og ledelsen i Helse Nord. Som administrasjonssentrum i Nordland har Bodø også en rekke regionale og statlige funksjoner (Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Salten politidistrikt og det interkommunale Salten Brann, for å nevne noen). Universitetet i Nordland (UIN) og Nordområdesentret har startet opp flere forskningsprogrammer innenfor sikkerhet og beredskap og startet høsten 2013 opp mastergradsstudier innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Bodø har videre viktige funksjoner knyttet opp mot sjøberedskap. Salten IUA har beredskapsansvar for kommunene i Salten, samt Værøy og Røst. Salten Brann ved RITS- og dykkertjenesten, Sivilforsvaret, Redningsselskapet, Kystverkets oljeverndepot, samt Bodø videregående skole og maritime fagsskole. I tillegg er det inngått intensjonsavtale om at en av 4 brønnkapslingsenheter som skal utplasseres i verden, skal ha lokaliseringssted Bodø. Samfunnskontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 BODØ Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: Bankkonto: Prinsens gate 113 A Telefax: Side183

10 Alle de nevnte sikkerhets- og beredskapsfunksjoner plasserer Bodø på sikkerhets- og beredskapskartet både lokalt, regionalt og nasjonalt, og kommunen er stolt av å med rette kunne omtale seg som sikkerhets- og beredskapshovedstaden Bodø. Sikkerhets- og beredskapshovedstaden Bodø vil i årene som kommer ta bevisst ansvar for beredskap i nordområdene. Dette skal Bodø gjøre gjennom å ta vare på de fag- og forskningsmiljø som finnes i byen, bygge oppunder og videreutvikle dem. Bodø skal samtidig legge forholdene til rette for at ytterligere aktører, både private så vel som offentlige, vil velge å etablere seg i byen og dermed ytterligere forsterke Bodø som sikkerhets- og beredskapshovedstad. Bodø kommune har gjennom nylig vedtatt kommuneplanens samfunnsdel satt sikkerhet og beredskap som ett av tre hovedsatsningsområder frem mot år Beredskapsfylket Nordland Mange miljøer rundt i Nordland er bygget opp rundt samfunnssikkerhet og beredskap, spesielt innenfor brannvern, oljevern, overvåking og søk og redning. Disse virksomhetene utgjør hjørnesteiner i sine lokalsamfunn og er i verdenstoppen innenfor sine fagfelt. En nasjonal styrkning av Bodø som nav i den nasjonale sikkerhets og beredskapsarbeidet vil også være med å støtte opp under de andre miljøenes virksomhet i nord. Utviklingstrekk Det er forventet en kraftig økning i trafikk gjennom Arktis når havisen trekker seg tilbake grunnet klimaendringene. I Arktis forventes det økt skipstrafikk grunnet økte fiskerier, økt olje- og gassutvinning, økt mineralutvinning og økt turisme. En slik økning i trafikk gjennom norske farvann stiller strengere krav til Norske myndigheter om en robust beredskap for nordområdene og Norskekysten. I arbeidet med stortingsmeldingen er det derfor viktig å ha fokus på å dimensjonere beredskapen i nord slik at hendelser som oppstår kan håndteres både i forhold til å redde folk men også for å berge sårbar natur mot forurensing. Transport av radioaktivt materiale langs Norskekysten er et område som også bør ha fokus i arbeidet med stortingsmeldingen. Et uhell med radioaktivt materiale kan ha store konsekvenser for kommunene langs hele kysten. Innspill til ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap 2 av 6 Side184

11 Utredninger Beredskapen i Norge har blitt satt på mange prøver de siste årene. Gjennom hendelser som flom, ras, terror, brann og skipsulykker har det blitt avdekket styrker og svakheter i den Norske beredskapen. På bakgrunn av dette har det blitt satt i gang prosesser innenfor de fleste beredskapsområdene med politianalysen og brannanalysen som de kanskje viktigste. Bodø kommune er opptatt av at det fjerde prinsipp innenfor beredskapsarbeidet nemlig samvirkeprinsippet har en fremtredende rolle i omorganisering av Beredskapsnorge. Dette har Bodø kommune gitt innspill på gjennom høringsuttalelser blant annet til ovennevnte analyser. Bodø kommune vil gjenta noen viktige poenger fra begge analysene som er viktige i forhold til å bygge en best mulig beredskap for kysten og Nordområdene. Bodøs kommunes høringssvar på Politianalysen «Bodø kommune er som nevnt vertskap for både Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og hovedredningssentralen Nord-Norge. Hovedredningssentralen for Nord-Norge har ansvaret for redningstjenesten for hele Norges sjø- og landareal nord for 62. breddegrad. Dette utgjør ca. 80 % av det totale ansvarsområdet for nasjonen Norge. HRS Nord-Norge ledes i dag av politimesteren i Salten. Ny instruks for redningstjenesten sier at ledelsen for de to hovedredningssentralene skal samles under én redningsdirektør. Bodø kommune anmoder at prosessen med ny redningsdirektør blir sett i sammenheng med omorganiseringene i politiet. I nordområdeutvalgets sluttrapport som ble overlevert regjeringen 14. august 2013 slås det fast at «Nordområdeutvalget oppfatter det som positivt at det nå tas grep for å samle og koordinere redningstjenesten på en måte som kan håndtere den økte industrielle og menneskelige aktiviteten i nord. Utvalget vil likevel understreke at innsatsen må økes betydelig for å komme opp på et akseptabelt nivå» I en fremtidig struktur for redningstjenesten vil politimesteren fortsatt ha en sentral rolle. Bodø kommune mener derfor at det er essensielt i en fremtidig politiorganisering å se på samvirket mellom politimester, redningsdirektør og sjef forsvarets operative hovedkvarter.» Bodø kommunes høringssvar på Brannanalysen «Nasjonale oppgaver Salten Brann har i dag nasjonale oppgaver gjennom redningsinnsats til sjøs (RITS) og dykkerberedskap. Bodø er sammen med Stavanger eneste sted der RITS-brannvesen er samlokalisert med helikopterbase (330-Skvadronen). Denne samlokaliseringen gjør at Salten Brann vil dekke hele kysten fra Trondheim i sør til Finnmark i nord innen 90 minutter med de nye helikoptrene som er valgt. Innenfor samme tidsrom vil Salten Brann kunne sette inn mannskaper i hele Nord-Sverige og deler av Nord-Finland slik at RITS-styrken til Salten Brann kan nå ut til store hendelser innen 90 minutter i et område som omfatter 1,8 millioner mennesker. Brannanalysen anbefaler at RITS-ordningen tas opp til vurdering for å sikre et helhetlig konsept for særskilte nasjonale beredskapsordninger. Bodø kommune vil påpeke at en slik vurdering må vektlegge den unike kunnskapen som finnes i Sikkerhets- og beredskapshovedstaden Bodø gjennom samlokaliseringen av Salten Brann, 330-skvadronen og hovedredningssentralen Nord-Norge. Innspill til ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap 3 av 6 Side185

12 Bodøs sentrale plassering både langs kysten og i nordkalottsammenheng må også vektlegges i en slik vurdering. Bodø kommune legger til grunn at Bodø også i fremtiden skal være vertskap for RITS-tjenesten. Konseptet for RITS-tjenesten kan også videreutvikles for å dekke hendelser knyttet til kjemikalier, naturhendelser og tilføring av spesialkompetanse ved sammensatte og krevende hendelser.» I en krisesituasjon i nordområdene er det essensielt at de ulike aktørene er godt trente, er godt utstyrt og kan samvirke optimalt. Etter Bodø kommunes syn gjøres dette best hvis de ulike aktørene kan treffes i det daglige gjennom å være samlokalisert i samme geografiske område. Det gjør det lettere å delta i planlegging, samøving, forskning og utvikling. En stortingsmelding må derfor ta opp i seg det arbeid som justisdepartementet holder på med innenfor viktige beredskapsorganisasjoner for å sikre godt samvirke. Forskningsprosjekter Universitetet i Nordland og Nordområdesenteret arbeider med flere forskningsprosjekter innenfor sikkerhet og beredskap til sjøs. De to viktigste er MARPART og SARINOR prosjektene. MARPART Marpart (Maritim beredskap og flernasjonalt partnerskap i nordområdene), skal bidra til å styrke organiseringen av beredskapen i nord og skape tettere nettverk mellom de viktigste beredskapsinstitusjonene og forskningsmiljøene på fagfeltet. Marpart vil blant annet se nærmere på koblingene mellom offentlig forvaltning, militære ressurser og kommersielle aktører, og hvordan man kan sikre mest mulig effektiv koordinering av felles operasjoner på tvers av landegrensene. Det treårige prosjektet ledes av Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland. I tillegg deltar forskere fra universitetene i Grønland, Island, Arkhangelsk, Murmansk, Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard samt Forsvarets høgskole og Politihøgskolen. Midlene kommer fra Utenriksdepartementets tilskuddsordning Barents I tillegg bidrar Nordland fylkeskommune med 3 millioner kroner. SARINOR Som prosjekt har SARINOR en visjon om å gjøre Norge verdensledende på søk og redning i nordområdene. Sikkerhet til sjøs er også en helt avgjørende faktor for videre verdiskaping innen maritim næring i Nord-Norge. Fra Utenriksdepartementet heter det at Norge som arktisk kyststat, med råderett over store havområder, har et stort ansvar for å styrke maritim sikkerhet og beredskap i nordområdene. SARiNOR ønsker også å se på nye tekniske løsninger knyttet til redningsoperasjoner. Målet er å skape en samarbeidsarena for private og offentlige aktører innen søk og redning for å bidra til en felles situasjonsforståelse. I tillegg skal det utarbeides et veikart med konkrete forslag til tekniske og organisatoriske forbedringer i ulike faser av en søk- og redningsaksjon til havs. Et systematisk arbeid gjennom SARiNOR kan redusere risikoen for ulykker og styrke næringens redningskapasitet. Innspill til ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap 4 av 6 Side186

13 Gjennom den internasjonale søk- og redningsavtalen mellom Arktisk råds medlemsland, er Norges ansvar for søk og redning utvidet helt opp mot den geografiske nordpol. SARiNOR vil søke å benytte den integrerte kunnskapen og kompetansen som det norske samfunn besitter innen sikkerhet og beredskap i nordområdene. Både i MARPART og i SARINOR prosjektene er regjeringen gjennom Utenriksdepartementet sterkt involvert. Bodø kommune vil anbefale departementet å se på resultater på disse to prosjektene i det videre arbeid med stortingsmeldingen. Behovet for forskning er stort og det er nå bygget opp en unik kompetanse innenfor sjøsikkerhet og beredskap på Universitet i Nordland og Nordområdesenteret. Bodø kommune vil derfor anbefale at dette forskningsmiljøet blir involvert i det videre arbeid. Bodø sin sentrale plassering. Bodø sin sentrale plassering langs Norskekysten og Nordområdene gjør at Bodø er et naturlig tilholdssted for internasjonale beredskapsfunksjoner for Arktis. Bodø har en lang rullebane i nær tilknytning til annen infrastruktur som vei, havn og jernbane kombinert med hotell, sykehus og nasjonale beredskapsfunksjoner. Luftforsvaret vil forlate Bodø når F-16 fases ut. Dette frigjør store arealer for næringsutvikling i Bodø. Ved bygging av ny rullebane vil både flyplass, annen transport og næringsarealer kunne skreddersys til internasjonale og nasjonale beredskapsfunksjoner. Den sentrale plasseringen mellom eksisterende og fremtidige oljefelt og god infrastruktur er årsaken til at det er inngått en intensjonsavtale om at Bodø som en av fire havner i verden skal være base for den internasjonale oljeindustriens beredskap innen såkalt cap and contain-teknologi, et system for brønninnkapsling. I Bodø ligger det derfor vel til rette for å bygge videre på dette for å utvikle en fremtidsrettet oljevernberedskap i Arktis. Kommunal beredskapsplikt Sivilbeskyttelsesloven med forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet. Ved ulike typer hendelser og kriser har kommunen mange oppgaver som skal gjennomføres. Ved ulykker til sjøs og oljeutslipp vil kommunen i en eller annen form bli involvert. Eksempler på dette er mottak av evakuerte, brannbekjempelse og oljevernaksjoner. I mange tilfeller er det nødvendig for kommunen å sette egen kriseledelse. I arbeidet med ny stortingsmelding er det derfor viktig å involvere kommunene. Mange mindre kommuner vil få store utfordringer ved hendelser innenfor deres kommunegrenser. Større kommuner som Bodø med mange regionale funksjoner vil derfor i stor grad bli involvert i hendelser som skjer i nabokommuner. Kommunene antas også å få en ennå mer sentral rolle i beredskapsarbeidet i forbindelse med kommunereformen og oppbyggingen av større og mer robuste kommuner. Bodø kommune anser det derfor som viktig at kommunene blir involvert i det videre arbeid med stortingsmeldingen. Innspill til ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap 5 av 6 Side187

14 Oppsummering Bodø kommune er Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad og har som ambisjon å spille en internasjonal rolle innenfor utviklingen av overvåking, sikkerhet, redning og beredskap i Nordområdene. Sikkerhet til sjøs og oljevernberedskap er i så måte svært viktige områder. Beredskapsmiljøene i Bodø innehar svært mye kompetanse innenfor disse fagfeltene og Bodø kommune forventer at Samferdselsdepartementet støtter seg på disse miljøene i det videre arbeid med stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og beredskap. Kort oppsummert har Bodø følgende innspill: Bodø kommune har gjennom nylig vedtatt kommuneplanens samfunnsdel satt sikkerhet og beredskap som ett av tre hovedsatsningsområder frem mot år En stortingsmelding må ta opp i seg det arbeid som justisdepartementet holder på med innenfor viktige beredskapsorganisasjoner for å sikre godt samvirke. Bodø kommune vil anbefale departementet å se på resultater fra prosjektene MARPART og SARINOR i det videre arbeid med stortingsmeldingen. Behovet for forskning er stort og det er nå bygget opp en unik kompetanse innenfor sjøsikkerhet og beredskap på Universitet i Nordland og Nordområdesenteret. Bodø kommune anbefaler at forskningsmiljøet på Universitetet i Nordland og Nordområdesenteret blir involvert i det videre arbeid med stortingsmeldingen. Bodø kommunes sentrale geografiske plassering med tilhørende infrastrukturer og kompetansemiljøer bør utnyttes for å bygge best mulig beredskap innenfor sjøtransport, maritim overvåking, oljevernberedskap og søk og redning på nasjonalt og internasjonalt nivå. Kommunene som viktig aktør innenfor sikkerhet og beredskap må involveres i arbeidet med stortingsmeldingen. Bodø kommune stiller seg derfor til disposisjon for å representere kommunene inn i eventuelle arbeids-, styrings-, referansegrupper som opprettes i dette arbeidet. Bodø kommune ser frem til en videre dialog om et svært viktig arbeid. Med hilsen Grete Kristoffersen Utviklingssjef Innspill til ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap 6 av 6 Side188

15 Økonomiseksjonen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3268 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/17 Formannskapet Orientering om kommunens økonomi jf. PS 14/81 Perspektivmelding Sammendrag Bystyret vedtok i politisk sak 14/81 Perspektivmelding følgende: «Investeringsplanen må gjennomgås, med det mål at årlig låneopptaket for øvrige investeringer (det vil si eksklusiv VA og startlån) reduseres til et forsvarlig nivå. Egen gjennomgang om dette i formannskapsmøte 27. august. «Rådmannen vil i møte 3. september gi en kort orientering om kommunens økonomi inkludert gjeldsbelastning. Saksbehandler: Kornelija Rasic Rolf Kåre Jensen rådmann Kornelija Rasic Konst. Kommunal direktør for økonomi- og finans Side189