Bodø som beredskapshovedstad i nord

Transkript

1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke om beredskap i Nord. Under den sikkerhetspolitiske konferansen i Bodø i oktober i fjor understreket utenriksminister Espen Barth Eide noe viktig; «Bodø er beredskapshovedstaden i Nord- Norge». I dette innlegget vil jeg komme nærmere inn på hva som ligger i begrepet beredskapshovedstaden Bodø. Men først vil jeg peke på noen årsaker til at sikkerhet- og beredskap i nordområdene er viktig. I forrige uke ble det klart at Statoil vil føre oljen fra Skrugard i land i Nordkapp kommune, og om få måneder starter utbyggingen for fullt rundt Aasta-Hansteen 210 mil vest av Bodø. Dette føyer seg inn i en rekke eksempler på økt olje og gassvirksomheten i Norskehavet og Barentshavet altså nordområdene. Denne virksomheten vil medføre en økende trafikk av supplybåter, helikopter og skip som skal laste olje og gass. Potensialer for uhell og ulykker vil og naturligvis øke. Operativ tilstedeværelse krever nærvær av relevant støttestruktur. Dette handler om tilstedeværelse der tid er en avgjørende faktor og der operativ evne må være tilstede når situasjonen krever det. Nordland huser avgjørende internasjonale miljøer i Bodø og utenfor Bodø i form av Kystvakten på Sortland, Norges Brannskole i Tjeldsund og Norlense i Fiskebøl. National Geographics desemberutgave i 2012 pekte på, uten helt å vite det, en av hovedgrunnene til at Bodø er beredskapsbyen i nordområdene. Det anerkjente tidsskriftet utpeker nemlig Bodø som «Gateway to the Arctic». For det er slik at logistikknutepunktet Bodø kombinert med avgjørende aktører som Forsvarets Operative Hovedkvarter, Hovedredningssentralen, redningshelikoptre, oljeverndepot, Avinor kontrollsentral og Universitetet i Nordland utgjør hovedkjernen i beredskapshovedstaden i nordområdene.

2 Aktørbildet er imponerende det er et selvstendig poeng at arbeidsmarkedet i Bodø og Nordland har et høyt antall mennesker med avgjørende kompetanse innen beredskap- og sikkerhet. Fagfolk som altså besitter ledende internasjonal kompetanse innen sikkerhet og beredskap i arktiske forhold. I 2011 opplevde Norge et grufullt og skjellsettende terroranslag. Gjørv-kommisjonens analyse av 22. juli-hendelsen var utfordrende for mange instanser og aktører. I selve rapporten heter det blant annet at det er behov for mange slags endringer «i planverk og regler, i disponering av kompetanse og ressurser, i organisasjonskultur, prioriteringer og fokus». Det er liten tvil om at beredskapshovedstaden Bodø sitter på en nøkkel til å gi svar på en del av de utfordringene som ligger i dette. Fylkesrådet i Nordland er fast bestemt på å bidra til å videreutvikle beredskapen i nordområdene fremover. Jeg vil gi noen eksempler på hvordan fylkeskommunen vil bidra; I sin høringsuttalelse til ovennevnte rapport har Hovedredningssentralen et godt innspill. Her heter det at; «HRS anbefaler at det etableres et kompetansesenter for redningstjenesten som kunne bidratt til en mer helhetlig og bedre samordnet utdanning av redningspersonell. HRS ville på sikt kunne hatt en rolle i denne prosessen, men har i dag ikke ressurser til dette». Fylkesrådet i Nordland vil arbeide aktivt for at et slikt nasjonalt senter etableres i tilknytning til Hovedredningssentralen i Bodø. Et internasjonalt senter med avgjørende kompetanse om redning og samordnet utdanning i Arktis vil være bra for nordområdene og det vil passe svært godt inn i arbeidet som foregår med en internasjonal oljevernavtale i Arktis Råd. Et annet eksempel fylkesrådet er opptatt av er BarentsWatch. Fylkesrådet vil berømme regjeringen for å følge opp bevilgninger til BarentsWatch i statsbudsjettet for Fylkesrådet er kjent med at prosjektgruppen tilknyttet Barentswatch ser på muligheten for å opprette en analyseenhet tilknyttet BarentsWatch. Fylkesrådet mener at både den lukkede 1 BarentsWatch er et helhetlig informasjonssystem for norske kyst- og havområder. I perioden utgjør de samlede bevilgningene til BarentsWatch 96,7 millioner kroner.

3 delen og en analyseenhet av BarentsWatch naturlig bør legges til Bodø. Samspillet med aktører som Forsvarets Operative Hovedkvarter, Hovedredningssentralen og Universitetet i Nordland vil bidra til å styrke beredskap- og sikkerhetsrelasjoner mellom Norge og Russland. Og det vil bidra til å styrke BarentsWatch. Samtidig vil det bidra til å kraftsamle nasjonale miljøer som vil kunne videreutvikle kunnskapen om sikkerhet og beredskap i nordområdene. Mitt neste poeng omhandler flysikring i nordområdene. Gjennom kontrollsentralen i Bodø har nordområdene et verdensledende kompetansemiljø innenfor luftfart, kontroll, sikkerhet, beredskap og overvåkning. Kontrollsentralen har ansvar for nordområdene med spesialkompetanse på såkalt Oceanic control, transpolare flyvinger og Forsvarets øvings- og operasjonsområder. Også Luftfartstilsynet, Hovedredningssentralen og Forsvarets Operative Hovedkvarter er viktige nasjonale aktører med avgjørende kompetanse innenfor dette området. Denne posisjonen styrkes ytterligere med tilførselen av Luftforsvarets øverste ledelse og et Luftoperasjonssenter på Reitan i løpet av EU har gjennom initiativet Single European Sky satt i gang store endringer i forhold til det europeiske luftrommet. Dette kombinert med at Avinor nå er i ferd med å gjennomføre store organisatoriske endringer innen kontrollsentraler og flysikringstjenesten, gir et mulighetsrom for norsk nordområdepolitikk. 2 Fylkesrådet mener Norge bør ta et særskilt ansvar for styring av luftrommet i nordområdene. Det er svært store synergimuligheter med ulike beredskapsmiljøer ved det å videreutvikle Bodø kontrollsentral som Norges viktigste kontrollsentral i en fellesnordisk luftromsblokk med da spesialansvar for nordområdene. Fylkesrådet mener videre at dersom dagens flysikringstjeneste blir utskilt fra Avinor vil Bodø være det naturlige lokaliseringsstedet. Her vil flysikringsdivisjonen få fysisk nærhet til både luftfartstilsynet som øverste sivile Luftfartsmyndighet og til Luftforsvarets øverste ledelse på Reitan. Det er åpenbart at dette vil gi sterke synergieffekter. 2 Avinor vil legge frem en eierskapsmelding i løpet av våren 2013.

4 Så vil jeg snakke om Universitetet i Nordland. Universitetet utgjør en hovedpilar i beredskapshovedstaden Bodø. Fra høsten av tilbyr universitetet eksempelvis en mastergrad innen samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesrådet i Nordland har bidratt med finansielle midler til å bygge opp Bodø Maritime Campus samt et gaveprofessorat innen maritim økonomi som vil styrke universitetet ytterligere innen maritim utdannelse. I denne sammenheng er det også viktig å nevne at fylkesrådet har bidratt med midler til å bygge opp forskningsparken High North Innovation Centre ved universitetet. Vi har allerede hørt professor Odd Jarl Borch orientere om utviklingen innen det maritime. Jeg vil benytte anledningen til å rose Odd Jarls iherdige arbeid med denne tematikken. Fylkesrådet har brukt midler og vil fortsette arbeidet med å bygge opp avgjørende kompetanse innenfor beredskap og sikkerhet knyttet opp mot den maritime sektoren. Nærings- og handelsdepartementet har gjennom Maritim 21 satt fokus på et viktig arbeid med SAR i NORnor. 3 Fylkesrådet i Nordland vil berømme initiativet og signaliserer nå at vi ønsker å bidra til at dette til at Universitet i Nordland ved Handelshøgskolen i Bodø kan videreutvikle rollen som prosjektleder for SARiNOR. Dette er på flere måter et godt eksempel på hvordan en kunnskapsinstitusjon i nordområdene utvikler kompetanse som er avgjørende for Arktis. I Nærings- og handelsdepartements strategi for maritime næringer heter det at MARKOM 2020 er «den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står ovenfor». I dag er dette et samarbeidsprosjekt innen maritim profesjonsutdanning finansiert av Regjeringen under «Stø Kurs» satsningen. Det er fire institusjoner som deltar i samarbeidet. Målet med MARKOM2020 er kompetanseheving, arbeidsfordeling, bedre rammevilkår og økt forskning. Universitetet i Nordland har nå en så sterk og spennende maritim portefølje at det vil være naturlig at også UiN inngår i MARKOM Jeg vil benytte anledningen til å skryte av Nærings- og handelsdepartementet, Norges Rederiforbund og Maritimt Forum Nord for å sette et viktig tema på dagsorden gjennom denne konferansen. Fylkesrådet i Nordland vil utfordre Nærings- og handelsdepartementet til å gjøre dette til en årlig konferanse i Bodø. 3 Search and Rescue in the high north

5 Fylkesrådet i Nordland er svært opptatt av den maritime næringens posisjon i nordområdene. Det er verd å merke seg at 12 prosent av sjøfolkene i Norge har bostedsadresse i Nordland fylke. Med dette som bakteppe vil fylkesrådet legge til rette for at Maritimt Forum Nord etablerer et 3-årig prosjekt ved Universitetet i Nordland. Dette gjør vi for å bidra til å styrke Maritim Forum Nords rolle ovenfor den maritime næringen i nordområdene. Det jeg har presentert i dag er bare noe av det som foregår i beredskapshovedstaden Bodø. Det skjer mye mer og mye spennende. Og det skjer fordi nordområdene blir stadig viktigere. Med det kommer det utfordringer. Men de kan vi løse hvis vi jobber sammen. Takk for meg