Fylksrådsleder Odd Eriksen Innlegg under fylkestinget ang. Nord-Norges Europakontor 28 september 2009

Transkript

1 Fylksrådsleder Odd Eriksen Innlegg under fylkestinget ang. Nord-Norges Europakontor 28 september 2009 Fylkesordfører. For litt over ett år siden, i juni 2008 ble Nord Norges Europakontor et permanent tiltak. Fram til da hadde det vært et prosjekt et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Nordland fylkeskommuner. I forbindelse med denne overgangen ble det tilsatt ny direktør, og Troms og Nordland fylkeskommuner økte sitt engasjement, blant annet gjennom å styrke bemanningen ved kontoret. Styret for kontoret igangsatte et arbeid med å utarbeide en strategiplan for kontoret. Denne planen ble utviklet i samarbeid med Nordland og Troms fylkeskommuner. Planen ble vedtatt ved årsskiftet. Jeg vil i denne redegjørelsen trekke fram noen hovedelementer i den strategiske planen som gjelder for perioden samt noen innsatsområder. For de som vil ha mer detaljert informasjon vil jeg vise til vedtatt strategiplan samt kontoret egen hjemmeside. Først litt om organisering av kontoret: Kontoret har 2 eiere. Det er Nordland og Troms fylkeskommune. I strategien for kontoret er det vektlagt at kontoret skal knytte til seg samarbeidspartnere. Kontoret har i året som har gått knyttet til seg følgende samarbeidspartnere: Landsdelsutvalget NHO Nordland NHO Troms Bodø kommune Tromsø kommune. 1

2 Hver av disse er såkalte økonomiske samarbeidspartnere, dette har ført til at kontoret har utviklet en god økonomisk plattform på kort tid. Men det viktigste er at kontoret har en brei forankring innenfor det som er hovedmålsettingen for kontoret: Nord-Norges Europakontor skal bidra til å styrke det internasjonale engasjementet i Nordland og Troms. - Og Kontoret skal fungere som koblingspunkt mot Europa. Styret for kontoret består av: fylkesrådslederne fra Troms og Nordland. De er faste medlemmer. I tillegg har samarbeidspartnerne 1 representant, for tiden er det ordføreren i Tromsø kommune. Hovedarbeidsoppgaver Kontoret arbeider først og fremst med å fremme Nordland og Troms sine interesser i europeiske miljø: Et hovedinnsatsområde innenfor dette har vært er - og vil være å følge med på utviklingen innenfor EUs nye regionalpolitikk. Når jeg sier følge med ligger det i det at kontoret skal melde tilbake til fylkeskommunene om hva som er på gang, hvordan fylkene kan engasjere seg, gi innspill og organisere møter og drive kontaktskapende virksomhet.. Jeg vil spesielt trekke fram det samarbeidet som skjer innenfor den såkalte NSPA regionen. NSPA er engelsk forkortelse for det som på norsk står for de nordlige spredtbygde områder. Dette er et regionalt samarbeid mellom Nord-Norge- Nord- og Midt Sverige og Nord- og Øst-Finland. 2

3 I løpet av året har dette fellesskapet utarbeidet en rapport dette har skjedd på oppfordring fra DG-Regio( Kommunaldepartementet i EU) om de viktigste utfordringer for denne regionen. Utarbeidelsen har skjedd gjennom deltagelse fra politisk nivå, byråkratisk nivå og forskere fra alle disse regionene. Rapporten er grunnlaget for et møte i januar neste år med toppledelsen i DG- Regio. Agendaen på dette møtet er hvilken incentivpolitikk som skal legges til grunn for å fremme den regionale utviklingen i NSPA regionen. I tilknytning til dette arbeidet er det også opprettet en formell styringsgruppe som har fått ansvaret for å utarbeide et posisjonspapir i forkant av dette møte. Styringsgruppen består av 1 politiker og 1 fra administrasjon fra hver region. Det er også bestemt at det skal opprettes et NSPA-forum, et forum hvor sentrale utviklingsspørsmål for NSPA - regionen drøftes. Vi ser med andre ord en begynnende institusjonalisering av NSPA arbeidet. Dette er en interessant videreutvikling, en utvikling hvor vi fra Nord-Norge får direkte tilgang til å drøfte utviklingsspørsmål med helt sentrale beslutningstakere i EU systemet. Vi blir med andre ord proaktive og framoverlente. Dette er en viktig del av nordområdearbeidet. Det bør i denne sammenheng nevnes at rapporten blir lagt fram under Ministerkonferansen i Kiruna, under Sverige sin formannskapsperiode. Norge arrangerer en tur for alle kommunalrådene i EU (27 stykker) i tilknytning til den nevnte ministerkonferansen i Kiruna. I den forbindelse skal Nord-Norge kontoret presentere sin virksomhet overfor denne gruppen, med fokus på viktige regionale utviklingsspørsmål for vår region. Et godt eksempel på hvor viktig det er å få gitt informasjon på de rette arenaer. Kontoret arbeider konsentrert rundt arrangementet Open Days. Under Open Days i Brussel presenter alle regioner i Europa seg gjennom ulike utviklingsprosjekt, det arrangeres ulike konferanser og arrangementer. Nord- Norge kontoret har i år dratt hovedlasset i det felles arrangementet med NSPA under tema samarbeid i Barentsregionen. Det er stor interesse rundt 3

4 arrangementet. I tillegg arrangerer kontorer en såkalt lokal tilstelning; den arrangeres i Murmansk, i tett samarbeid med Barentssekretariatet. Fokus på Nordområdene. Nord-Norge kontoret har i tillegg nordområdepolitikken som et av sine oppfølgingsområder. Kontoret har satset sterkt på å lage møteplasser mellom politikk og næringslivsaktører fra Nord-Norge og viktige beslutningsaktører i Brussel. Dette har kontoret gjort gjennom å arrangere såkalt work shops om Arktiske problemstillinger. Den første omhandlet EUs politikk i Arktis, work shop nr 2 hadde fokus på utvinning av energiressurser i Nordområdene sett i lys av klimaog miljøutfordringer. Kontoret skal 9. desember ha en ny Work-shop om nordområdene, den skal ha fokus på Skipstrafikk. Denne work-shop blir arrangert i et samarbeid med Maritimt Forum Nord- Rederiforbundet og Landsdelsutvalget. I tillegg til dette er kontoret også trukket inn i Oljeindustriens Landsforenings sitt planlagte dialogmøte i Brussel om energisikkerhet og klimautfordringer i Nordområdene. Her vil det bli deltakere fra topp-politisk nivå i Brussel samt nasjonal og regionalt nivå fra Norge. I tillegg til disse arbeidsområdene er kontoret nå inne i en periode hvor de arbeider med å konkretisere samarbeidsavtalene med de tidligere nevnte partnere. Team-Bodø skal til Brussel i oktober for å konkretisere samarbeidsprosjekt med kontoret. 4

5 NHO Troms har konkret prosjektsamarbeid med kontoret, de har i tillegg ansatt egen prosjektleder i Tromsø. Hensikten er å styrke næringslivets akse mot Brussel. NHO Nordland arbeider med samme modell, de skal også ha en egen lokal prosjektleder I tillegg har kontoret initiert prosjekt overfor Tromsø kommune. Kontoret har overfor disse partnerne initiert et arbeid med å gi en høringsuttalelse på EUs grønnbok om fiskeripolitikk. Dette er et viktig politikkområde for Nord-Norge. I tillegg til disse områdene arbeider kontoret med å legge til rette for møter i Brussel for ulike delegasjoner som skal nedover. Kontoret har også faste møter med den norske EU-delegasjonen hvor EØS-saker står på dagsorden. Når det gjelder EØS-avtalen vil jeg vise til den rapporten om EØS avtalen som Norges EU-ambassadør Oda Sletnes nylig sendte hjem. Hun peker på viktige utfordringer i EØS. Hun framhever blant annet følgende utviklingstrekk Nye EU-organer overtar og videreutvikler viktige europeiske fellesoppgaver Beslutningsprosessen akselererer i krise og setter større krav til vår evne til samordning og håndtering Vi står overfor et mer komplekst, uoversiktelig og krevende EU Siden EØS avtalen trådte i kraft er det blitt opprettet et stort antall nye tilsyn eller byråer som både har tatt over oppgaver fra Kommisjonen og blitt pålagt oppdrag som tidligere var lagt til pan europeiske mellomstatlige fora. Policyarbeid innefor avgrensede politikk områder utføres nå også av organer utenom Kommisjonen. 5

6 I tillegg er det etablert nye prosjektkontor som har fått ansvaret for forvaltning av EU-midler som stilles til rådighet gjennom EU-programmene. Det er ikke tatt høyde for en slik utvikling i EØS-avtalen, skriver ambassadøren. Jeg nevner dette fordi det viser at tilstedeværelse i Brussel- oppbygging av kompetanse om EU-systemets virkemåte, organer og saksgang bare blir viktigere hvis vi skal fremme Nordlands interesser både når det gjelder regional utviklingspolitikk og internasjonal næringspolitikk. Ellers vil jeg kort nevne at fylkesutvalget i Finnmark fylkeskommune kommer til Brussel. Et av temaene for det møte er å bli orientert om kontorets virksomhet, Finnmark fylkeskommune skal ta stilling til om de ønsker å gå inn som eiere av kontoret. Fylkesordfører La meg avslutte med å si at etter min vurdering har kontoret kommet godt i gang som et permanent tiltak. Kontoret opplever en økende etterspørsel etter sine tjenester. Kontoret har, på kort tid, klart å tilknytte seg viktige samarbeidspartner i Nord-Norge. Dette skaper også et godt grunnlag for fylkeskommunene i nord sin internasjonale politikk hvor kontoret kan skape gode møteplasser. Kontoret er også et godt eksempel på godt samarbeid i Nord-Norge. Det er ikke vanskelig, det gjelder bare å samarbeide på de rette områdene. 6