Over 1000 klager til KOFA avvist eller trukket

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 6/2012 Fredag 10. februar 1. Over 1000 klager til KOFA avvist eller trukket 2. Doblet lærlingplasser etter rammeavtale 3. Innkjøp og kontraktsutforming i nøkkelrolle 4. Slår et slag for livsløps- og totalentrepriser 5. Konkurranse, anbudssamarbeid og Difi-tilbud 6. Vil ha mer dialog i IKT-anbudskonkurranser 7. Vil levere løysingar, ikkje einskildprodukt 8. EU-kommisjonen: Naudsynt med konsesjonsreglar Over 1000 klager til KOFA avvist eller trukket Nær 1000 klager som er kommet til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) i årenes løp, er aldri kommet til sluttbehandling i selve nemnda. Enten blir de avvist eller klageren har trukket klagesaken. Men sekretariatet i klagenemnda har måttet vurdere hver og en av dem. Antallet gebyrsaker til nemnda har øket kraftig de siste par årene. Alene fra 2009 til 2010 skjedde nær en tredobling. Etter planen skal Stortingets næringskomite avgi sin innstilling til «Endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven, Prop. 12 L ( )» i disse dager. Det gjelder det fremtidige håndhevingsregimet i Norge, blant annet nye sanksjonsverktøy for grove brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Stortinget skal også si noe om hvorvidt det er domstolene eller KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) som skal forvalte sanksjonsverktøyene. I regjeringens proposisjon er det domstolene som får oppgaven, mens KOFA igjen skal bli det rådgivende utvalget som opprinnelig påtenkt. Siden ordningen med overtredelsesgebyr trådte i kraft, har klagenemnda tatt imot 280 klagesaker med påstand om at nemnda skal ilegge en oppdragsgiver en slik sanksjon. I skrivende stund er noe under en fjerdepart av de sakene KOFA nå behandler, gebyrsaker (69 av 294). Saksbehandlingstiden Den faktiske saksbehandlingstiden for vanlige gebyrsaker i 2009 var 170 dager, året etter 198 dager og i Noen av gebyrsakene er såkalte «prioriterte», det vil si at oppdragsgiveren venter med å inngå kontrakt til klagenemnda har sluttbehandlet saken. Den faktisk medgåtte saksbehandlingstiden her var 60 dager i 2009, 45 året etter og 72 i

2 Når dette skrives, viser KOFAs prognoser for saksbehandlingstid 241 dager for vanlige gebyrsaker og 72 dager for de «prioriterte» gebyrsakene. Målet om fire-fem måneders saksbehandlingstid for gebyrsaker kan m.a.o. synes langt unna. Andelen gebyrsaker Andelen innkomne gebyrsaker svingte seg fra ca. 15 prosent av alle innkomne saker i løpet av 2009 til ca. 27 prosent året etter. I 2011 lå andelen på ca. 25 prosent. Med til historien hører at antall innkomne saker i 2009 var 277, mens det i 2010 var økt til 406 en økning på over 46 prosent. I rene tall betyr det at antallet gebyrsaker i 2010 var ikke langt unna det tredobbelte av tilsvarende i 2009 (112 i 2010, 43 i 2009). I 2011 lå tallet nær det dobbelte av 2009-tallet (83). I 2009 ila nemnda sju gebyrer året etter 14. Også i pengebeløp var det en dobling fra ca. 25 mill i 2009 til ca. 50 mill til sammen i tallene kommer i årsmeldingen som klagenemnda avgir hvert år. Dersom man ser alle klagesakene både gebyrsaker og alle de andre, samlet, viser det seg at mellom 70 og 80 prosent av de sakene som kommer til behandling i nemnda, gjelder saker der det konstateres regelbrudd. Om lag halvparten av de sakene som kommer til enten avvises eller trekkes av klageren de kommer aldri til behandling i selve nemnda. Det vil si at i årenes løp har KOFA fått over 1000 klagesaker som sekretariatet har måttet se på, men som enten vise seg uegnet for behandling av en eller annen grunn eller at klageren trakk klagen. Doblet lærlingplasser etter rammeavtale Oslo kommune legger til rette for lærebedrifter i sine samkjøpsavtaler. Datek Installasjon AS har for eksempel doblet antall lærlingplasser etter å ha vunnet rammeavtale med Oslo kommune. Hos Datek er det i dag 13 elektriker- og telekommunikasjonslærlinger. Behov for lærlingplasser vurderes alltid når nye avtaler skal inngås av kommunen. Det er en del av Oslo kommunes samfunnsansvar å tilrettelegge for at flere blir utdannet flere med fagbrev og bidra til at flere lærlingbedrifter opprettes, heter det. Per dags dato har Oslo kommune ved Konserninnkjøp 62 avtaler og 160 leverandører, hvorav Datek Installasjon på Sinsen er en av dem. Datek Installasjon AS vant i 2009 rammeavtalen for nettverkskabling for kommunen for fire år. I alle avtaler innenfor håndverkertjenester setter Oslo kommune krav til at leverandøren skal være godkjent lærebedrift hvis det er behov for lærlingplasser. Da kontrakten trådte i kraft i 2009, hadde Datek fire lærlinger til enhver tid, men etter å ha fått rammeavtale med Oslo kommune, har de i denne perioden mer enn doblet antall lærlingplasser, heter det i et oppslag på nettstedet til Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune. Det er en del av Oslo kommunes samfunnsansvar å tilrettelegge for at flere blir utdannet flere med fagbrev og bidra til at flere lærlingbedrifter opprettes. Skole og lærlingtid Ferske 16-åringer starter med en ukes utplassering om høsten og to uker om våren det første året. Det andre året er de ute i to uker om høsten og to om våren. Hvis dette 2

3 fenger, starter de på en to og et halvt år lang lærlingtid etter det. Det betyr ikke at de er helt ferdig med teori, for de må fortsatt tilbringe 8 uker på skolen to ganger i halvåret og bestå en teoriprøve om høsten for å få lov til å gå opp til fagbrevet. Overgangen fra skole til lærling merkes. Ikke alt følger lærebokas krav til riktig kabling: Lærlingene får prøve seg på både svakstrøm og sterkstrøm, og datakabling. - Det er mye artig kabling, mange ulike versjoner av rare skjøtinger, forteller lærling Thomas Børde Bærland. Han må ofte krype under pulter og bytte switcher og sier halvt spøkefullt at enkelte dataskap minner mer om klesskap: - Når man åpner det, detter alt ut. Rammeavtale hjelper Ambisjonene til Datek Installasjon AS er klare, sier styreformann Roger Andersen: - Planen er å utdanne 4-6 lærlinger hvert år. Så varierer dette i takt med markedet, vi må jo ha jobb til dem også. En rammeavtale med Oslo kommune gjør i hvert fall sitt for å skaffe lærlinger et sted de kan lære. Lærling Bjørn Aass kaller det en modningsprosess, noe personalsjef Terje Måkestad i Datek samtykker i. Terje Måkestad tilføyer at mange blir tidlig voksen av håndverksutdanningen. De må blant annet stille på jobb klokka sju, det er tøft for de fleste og ikke noe mindre for en 17-åring. Fremtiden ser lys ut for de unge lærlingene. De har valgt et yrkesfag som gir dem god mulighet å få jobb etter å ha tatt fagbrevet. Høyhastighetstog i Norge? Innkjøp og kontraktsutforming i nøkkelrolle Å legge til rette for innovasjon. Oppmuntre leverandørene til å se på livsløpskostnadene. Fordeling av risiko. Dette er noen av de utfordringene som utredningen av høyhastighetsjernbaner peker på for dem som skal kjøpe inn komponenter til infrastrukturen for nye baner. Kontraktløsninger og innkjøpskompetanse står sentralt uansett hvilken utbyggingsmodell som velges. Det er blant nøklene til en vellykket levering av den infrastrukturen som trengs, heter det. For en tid siden kom innstillingen fra fagmiljøet som har vurdert mulige høyhastighetsjernbaner i Norge («Høyhastighetsutredningen» til Jernbaneverket). Innkjøperne skal, slik utredningen beskriver det, være ansvarlig for å utarbeide detaljerte spesifikasjoner av innkjøpene, drive innkjøpsprosessene for valg av partnere for de andre rollene og holde kontroll med leveransene i prosjektene. Innkjøpsmyndigheten må dessuten sikre at de ulike prosjektene på det norske jernbanenettet «henger sammen». Kontraktspørsmål Utredningen har også tatt for seg kontraktspørsmål og peker på problemstillinger som anses for de viktigste: Anskaffelses- og innkjøpsstrategien må fokusere på en effektiv driftsmodell fremfor mest mulig effektivt innkjøp av infrastrukturkomponenter eller tilpasning til en spesiell finansieringsløsning. 3

4 Det finnes internasjonalt sett ingen dominerende kontraktstruktur til bruk ved kjøp av store jernbaneinfrastrukturprosjekter. I stedet er strukturene skreddersydde etter forholdene og de viktigste målene med prosjektene. Det er mange alternativer for kontraktstrategi, avhengig av hvem som tar ansvaret for design, bygging, drift og vedlikehold av prosjektet. Kontrakter er viktige verktøy for fordeling av risiko og for å gi motivasjonsmekanismer ved administrasjon av risikoen. Det må nøye vurderes hvem som er best egnet til å administrere de enkelte risikoene, og hva flytting av risikoen betyr for prisen. Det må nøye vurderes hvordan ting skal "pakkes" samling av aktivitetene (f.eks. design, bygging, drift, vedlikehold eller til og med enkeltaktiviteter ved byggingen forberedelser, skinnelegging, strukturer, tuneller, rullende materiell) eller oppsplitting av aktivitetene. Motivasjon for kontraktørene Dessuten mener de som står bak utredningen, at det er et antall strategiske spørsmål som må drøftes ordentlig for å gi kontraktørene passende motivasjon. De omfatter: Hvordan oppmuntre/muliggjøre innovasjon og bruk av fremvoksende gode løsninger. Hvordan kan kontraktørene motiveres til å se på levetidskostnadene (bygge- og vedlikeholdskostnadene) og kostnadene for totalsystemet (effekt av en viss komponent eller aktivitet på resten av systemet), slik at deres forslag kan gi best mulig verdi for pengene? Hvilke betalingsmekanismer kan brukes for å overføre risikoene effektivt, og sikre at infrastrukturen og tjenestene leveres til rett tid og i henhold til spesifikasjonene? Hva slags ytelsesnivåer (f.eks. tilgjengelighet, pålitelighet, nedetid for vedlikehold, kapasitet) er nødvendige på komponentene og tjenestene for å levere et tjenestenivå som oppfyller forespørselsprognosene? Slår et slag for livsløps- og totalentrepriser NHO ber om mer bruk av livløpsentrepriser, totalentrepriser og funksjons- og ytelsesbaserte kontrakter i den fremtidige samferdselsutbyggingen. Ved å bruke totalentreprise får man full forutsigbarhet knyttet til kostnader og tidspunkt for ferdigstillelse, slik NHO ser det, og i tillegg blir risikofordelingen mer optimal og muligheten for innovasjon og nytenkning større. For å lykkes, heter det, kreves det at de berørte etatene øker sin bestillerkompetanse. Også leverandørens kompetanse kan med fordel benyttes bedre i planfasen, skriver NHO. NHO kaller «SamferdselsLøftet» som de har utviklet, for næringslivets innspill til Nasjonal transportplan (NTP) En del av oppmerksomheten i dokumentet vies ulike kontraktsformer. NHO mener det må tas i bruk en kombinasjon av prosjektfinansiering og livsløpsentrepriser. Livsløpsentrepriser, heter det, vil bidra til at utbyggingsløsningene ivaretar hensynet til kvalitet og kostnader i driftsfasen. Livsløpsentrepriser anbefales primært benyttet for prosjekt der risikofaktorene er oversiktlige, og der det kan være 4

5 vesentlige gevinster ved å se utbygging, drift og vedlikehold i sammenheng. - Flere funksjons- og ytelsesbaserte kontrakter hvor Statens vegvesen og Jernbaneverket bestiller infrastruktur etter overordnede behov, vil i sum frigjøre kapasitet i etatene og ressurser til overordnet planlegging, skriver NHO. Større krav til bestillerne En omlegging til mer funksjons- og ytelsesbaserte kontrakter vil på sin side stille større krav til offentlig bestillerkompetanse, fremholdes det, og NHO slår fast at det vil være helt nødvendig at etatene øker sin kompetanse på dette området. Prosjektfinansiering i bl.a. form av offentlig-privat samarbeid (OPS) gir muligheter til å tilpasse finansieringen av prosjektet etter leverandørens ønsker og planer, ifølge NHO. Dette vil bidra til en mer effektiv kapasitetsutnyttelse og gjennomføring av prosjektene. Leverandøren kan trekkes inn tidligere enn det som er vanlig i dag, og kan også gis ansvaret for deler av detaljprosjekteringen som nå gjøres av Statens vegvesen og Jernbaneverket som bestillere. For å få full effekt av prosjektfinansieringsmodellen mener NHO at modellen bør kombineres med totalentreprise i utbygging, der vinneren av en konkurranse tar totalansvaret for prosjektet etter at planprosessen er ferdig. Totalentreprise Totalentreprise krever store kontrakter som gjør det nødvendig at konkurransen i markedet må overvåkes. Med flere internasjonale aktører mener NHO konkurransesituasjonen er tilstrekkelig. Ved å bruke totalentreprise får man full forutsigbarhet knyttet til kostnader og tidspunkt for ferdigstillelse, slik NHO ser det, og i tillegg blir risikofordelingen mer optimal og muligheten for innovasjon og nytenkning større. Ved å trekke på leverandørenes kompetanse i planleggingsfasen kan etatene utnytte frigjort kapasitet til å konsentrere seg mer om overordnet planlegging. - Et samferdselsprosjekt kan gjennomføres ved bruk av mange ulike kontraktsformer, poengterer NHO i «SamferdselsLøftet». Hovedskillet går mellom mengdestyrte kontrakter og funksjonskontrakter. Erfaringene tyder på at hvis funksjonskontrakter blir brukt der de er egnet, kan dette gi effektivitetsgevinster. NHO mener det er et stort utviklingspotensial med hensyn til å utvikle gode retningslinjer for risikofordeling og incentivstrukturer i kontrakter. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Konkurranse, anbudssamarbeid og Difi-tilbud Samferdselsdepartementet ønsker seg mer konkurranse om vei- og banebygging, og Konkurransetilsynet anker dom om ulovlig anbudssamarbeid. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tilbyr seminarer, konferanser og kurs: Styring og ledelse av anskaffelser, erfaringer fra prosjektet «Klimanøytral stat» og om e-handel spesielt for leverandører! Seminar blir det også i regi av Knutepunkt Oppland, men her om økologisk landbruk og økologiske produkter. En veiledning en «verktøykasse» er nå lansert for dem som ønsker å utnytte muligheter for grenseløs e-handel. EU-kommisjonen truer på sin side med bøter for dem som ennå ikke har gjort det nye direktivet om forsvarskjøp sil sin nasjonale lovgivning. 5

6 Vil ha mer konkurranse Behov for utenlandske entreprenører som kan delta i konkurransen om utbygging av norske samferdselsprosjekter, var ett av temaene da samferdselsministeren møtte sin tyske kollega Peter Ramsauer. -Norge står overfor store utbyggingsprosjekter både innenfor veg og bane i tida som kommer, sa statsråd Magnhild Meltveit Kleppa. - Det er et ønske å bedre konkurransen i det norske arbeidsmarkedet. Det kan best skje ved blant annet å stimulere utenlandske entreprenører til å delta i konkurransen om utbygging av norske samferdselsprosjekter, sa Meltveit Kleppa. Kurs i styring og ledelse av anskaffelser 12.mars tilbyr Difi introduksjonskurs i hva det betyr å lede en anskaffelsesorganisasjon. Kurset tar deg gjennom hva som forventes av lederrollen, og du får innsikt i ulike verktøy for å etablere strategi og internkontroll i din anskaffelsesorganisasjon. Det blir også satt av tid til erfaringsutveksling og diskusjoner. Kurset er gratis og rettet mot statlige virksomheter. Påmeldingsskjema og program finner du her! Leverandørenes e-handelskonferanse Styrk dine forutsetninger for å bli en foretrukket leverandør til offentlig sektor. Delta på Difis e-handelskonferanse 15. mars 2012! Er du leverandør til offentlige virksomheter, leverandør på e-handelsplattformen eller interessert i elektroniske løsninger? Bli med på en innholdsrik dag om elektronisk handel i offentlig sektor. Elektronisk handel er viktig for en effektiv og gjennomsiktig anskaffelse. EU-kommisjonen foreslår obligatorisk e-handel i sitt nye direktivforslag. Her finner du program og påmeldingsskjema. Klimanøytral stat hva har vi lært? Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) arrangerer 16. mars et seminar med utgangspunkt i erfaringene fra pilotprosjektet Klimanøytral stat, «Nesten i mål hva har vi lært?». Seminaret er beregnet på de som jobber med miljøledelse og HMS i staten, og de som har ansvar for at det tas miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Ti statlige virksomheter har siden august i fjor jobbet seg gjennom pilotprosjektet Klimanøytral stat. De har laget klimaregnskap for sin egen virksomhet og kartlagt tiltak som kan igangsettes for å redusere virksomhetens klimautslipp. I seminaret vil du få høre mer om pilotvirksomhetenes erfaringer med klimaregnskap og tiltak for reduksjon i utslipp. Du vil også få høre innlegg fra en privat bedrift som har spart både tid og penger ved å bruke videokonferanser mer målbevisst. Enova vil fortelle om ulike finansieringsmuligheter for energisparingstiltak. Mer info finner du her. Seminar om økologisk mat Knutepunkt Oppland skal i samarbeid mede Fylkesmannen i Oppland og Lillehammer kommune gjennomføre seminar om økologisk mat og «litt» offentlige anskaffelser. Arrangementet gjennomføres 22. februar på Smestad ungdomsskole i Lillehammer. Blant foredragsholderne er Kai Roger Jensen fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), markedsdirektør Marit Jerven, Matmerk,Marte von Krogh fra Oikos (medlemsorganisasjon for alle med interesse for økologisk landbruk og økologiske produkter) og Per Arne Skram 6

7 Fuglset som skal fortelle om erfaringer fra prosjektet «Økologi i offentlig storkjøkken» i Knutepunkt Hedmark. Anker dom om ulovlig anbudssamarbeid Konkurransetilsynet anker dommen fra Frostating lagmannsrett der to entreprenører fikk redusert gebyrene for ulovlig anbudssamarbeid. Da Konkurransetilsynet i 2009 vedtok å ilegge de to selskapene gebyr, la tilsynet til grunn at entreprenørene hadde overtrådt konkurranseloven forsettlig. Lagmannsretten la til grunn at det forelå en overtredelse av konkurranseloven, men at overtredelsen har skjedd uaktsomt. Derfor reduserte lagmannsretten gebyrene. Nå har Konkurransetilsynet anket utmålingen av overtredelsesgebyrene til Høyesterett. Tilsynet mener at lagmannsrettens vurdering av skyldgrad bygger på feil rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Kom i gang med grenseløs e-handel! Det norskledede EU-prosjektet PEPPOL (Pan-European Public Procurement Online) har lansert en verktøykasse til bruk for dem som ønsker å integrere PEPPOL-løsningene i sine innkjøpssystemer. Her fins informasjon om operasjonelle, tekniske og juridiske sider ved prosjektet. Spesielt er det lagt vekt på å gjennomføre pilotprosjekter - helt fra den første stedlige interessen til innfasing av løsningene. «Verktøykassen» blir jevnlig oppdatert. Prosjektet tar sikte på å legge til rette for e-handel på tvers av landegrensene i Europa ved å ta utgangspunkt i allerede eksisterende program- og maskinvare. Du finner «verktøykassen» her. Truer med bøter EU-kommisjonen truer Tyskland og Nederland med bøter dersom de ikke snarest innfaser det nye direktivet for forsvarskjøp inn i deres nasjonale lovgivning. Fristen for slik innfasing var 20. august i fjor, og majoriteten av EU-medlemslandene har enten fullført innfasingen eller er godt i gang med det. Tyskland og Nederland har derimot ikke kommet så langt, og innfasingsprosessen går altfor sakte, skriver EU-kommisjonen til myndighetene der. Så lenge noen av landene henger etter, blir det ikke et fungerende forsvarsmarked, slik EU har forutsatt. Kommisjonen har gitt de to landene frist til månedsskiftet mars/april til å svare. Følger de ikke opp kan EU-domstolen og krav om bøter bli neste skritt. Vil ha mer dialog i IKT-anbudskonkurranser Dagens fortolkning av EU-reglene for offentlige innkjøp og den danske praksis av samme fører til at det årlig sløses bort tusenvis av arbeidstimer og millioner av kroner i det offentlige og i private virksomheter. Dette frontalangrepet kommer i et opprop fra fire danske organisasjoner som representerer ITbransjen og de kommunale kundene. I stedet for anbudskonkurranser i «byråkratisk dyktighet» ønsker de seg økt bruk av dialog med sikte på å finne innovative, fremtidige IT-løsninger. Fire organisasjoner står bak oppropet til Folketinget. De representerer store kjøpere i det offentlige og leverandørmarkedet innenfor IKT-løsninger. Det er IT-branchen, Dansk IT, 7

8 Kommunernes Landsforening (KL) og Foreningen af Kommunal IT-chefer (KITA). De ber om en kombinasjon av tiltak for å komme på rett spor innenfor den danske anskaffelseslovgivningens rammer: Økt bruk av konkurransepreget dialog, økt bruk av dialog i de andre anskaffelsesformene, mindre rigid tolkning av EU-reglene, og en revisjon av kostnadsstrukturen ved tilbud og klager. Det siste betyr et behov for å redusere transaksjonskostnadene, at kostnadene ved anbud står i forhold til kjøpets størrelse og kompleksitet, og at incitamentet til å klage reduseres. Koster dyrt Den danske offentlige sektoren kjøper årlig IT-relaterte løsninger og tjenester for om lag 14 milliarder kroner årlig. Tusenvis av arbeidstimer og millioner av kroner sløses bort årlig i det offentlige og private virksomheter som følge av anskaffelsesreglene og praksis i Danmark, bl.a. ved IT-innkjøp, heter det i oppropet. Enda verre er at det vi i Danmark ikke får en optimal utnyttelse av teknologiens innovasjons- og effektiviseringspotensial. Det koster dyrt, hemmer produktiviteten, skader konkurranseevnen og betyr tapte jobber og eksportinntekter i fremtiden. De fire organisasjonene slår fast at konkurranseutsettelse av det offentliges innkjøp er viktig og nødvendig, men mener det kan håndteres bedre og billigere enn i dag, bl.a. ved økt bruk av de muligheter som det er for dialog mellom kunde og leverandør om innovative løsninger på komplekse utfordringer.- Å gjennomføre og delta i anbudskonkurranser om bl.a. IT er dyrt og tidkrevende på de vilkår som nåværende danske praksis innebærer. Det vil si at en rekke små, innovative virksomheter utelukkes, heter det. Regler og praksis er uegnet til IT-utviklingsprosjekter som følge av de sistnevntes dynamiske og innovative innhold. Risiko, ikke innovasjon De tunge prosessene betyr et ergerlig incitament til myndighetene, fordi de i høyere grad må rette sin oppmerksomhet mot å redusere risiko i stedet for å fremme innovasjon, konstateres det i oppropet. Derfor må leverandørene konkurrere på dyktighet i å besvare byråkratiske konkurransegrunnlag i stedet for om det reelt verdiskapende, nemlig å levere de beste løsningene til kundene. Det fører til løsninger som ikke optimalt utnytter teknologiens muligheter. Den offentlige sektoren havner som konsekvens ofte med gårsdagens fremfor morgendagens IT-løsninger, ifølge de fire organisasjonene. Frykt for klager og anbudskonkurranser som må gjøres om, medfører en forsiktighetskultur i det offentlige, skriver representantene for leverandørene og kommunene. Det betyr i sin tur en utpreget bruk av tradisjonelle, risikoreduserende anskaffelsesformer, og til kompliserte kunngjøringer og konkurransegrunnlag til leverandørene om f.eks. å overta ansvar. Vil levere løysingar, ikkje einskildprodukt Når danske kommunar og regionar kunngjer tilbodstevlingar, må dei leggje ut heile oppgåva, ikkje berre einskildprodukt. Då kan dei velferdsteknologiske verksemdene kome med heilskaplege løysingar, som ikkje berre er til nytte for oppdragsgjevaren, men òg for verksemdene. Dette går fram av ei undersøking som Dansk Industri, søsterorganisasjon til NHO/Norsk Industri har gjort. Verksemdene ber om funksjonsinnkjøp/-kontraktar og om 8

9 innovasjonssamarbeid innanfor ei OPS-ramme (offentleg-privat samarbeid). I Danmark har Det Økonomiske Råd rekna at kostnadene til helsesektoren kjem til å auke med 30 til 60 prosent fram til Dette kan ikkje den danske offentlege økonomien greie åleine, meiner Dansk Industri, som har gjort ei undersøking av stoda for utvikling av velferdsteknologi. Bruk av slik teknologi og effektivisering er verkemiddel som den offentlige sektoren må nytte etter kvart, heiter det, og i den samanhengen er eit samarbeid med private naudsynt. Av undersøkinga kjem det fram at innkjøpspraksisen i seg sjølv er en barriere for utviklinga i den velferdsteknologiske bransjen. Dei mindre verksemdene med opp til 25 medarbeidarar er ofte i ein utviklingsfase, skriv Dansk Industri. Dei har såleis eit ønske om at kommunar og regionar prioriterer ressursar til å leggje til rette for demonstrasjonar og produktprøver, og i samband med slikt gje dei tilbakemeldingar. Nesten åtte av ti verksemder ser manglande prioriteringar av ressursane til slike føremål i det offentlege som den største barrieren. Reglar og praksis Dei større verksemdene med 26 og opp til 500 medarbeidarar treng på si side ein marknad for sine tenester og produkt. Manglande stimuleringstiltak og noverande innkjøpsreglar og praksis er derfor den største barrieren for sju av ti verksemder, skriv den danske næringslivsorganisasjonen. Verksemdene seier at kommunane bør legge heile oppgåva ut til tilbodstevlingar, slik at nyskapinga framover kan konsentrere seg om nytenking av den samla oppgåveløysinga i staden for levering av einskildprodukt. Det vil, heiter det, gjere det mogeleg for verksemdene å vidareutvikle effektive, samla løysingar som kan gje grunnlag for framtidig eksport av heilskaplege velferdsløysingar. Nyskapingssamarbeid Medan 55 prosent av verksemdene i undersøkinga har eit fullnøyande resultat av å samarbeide med andre private verksemder, er det berre 40 prosent som får eit liknande resultat når dei samarbeider med det offentlege. Trass i den politiske merksemda og støtte til velferdsteknologi og innovasjon i regionar og kommunar, er det etter måten få verksemder som svarar at dei har nyskapingsaktivitetar i samarbeid med det offentlege. Dansk Industri strekar under at det finst velferdsteknologiske verksemder som kan lage samla tenesteløsingar innanfor helseområdet. Det er det offentlege som sit på nøkkelen til auka vokster og eksport for desse verksemdene. Dei velferdsteknologiske verksemdene rettar søkjeljoset mot den offentlege innkjøpspraksisen som en barriere for dei. Regionane og kommunane kan kome dei i møte ved å nytte innkjøpsmetodar som støtter deira eigne ønsker og samstundes fremjar innovasjon og nytenking, held næringslivsorganisasjonen fram. Dersom det offentlege gjennomfører funksjonsinnkjøp (funksjonsspesifikasjonar) og innovasjonsinnkjøp (OPS), kjem utviklinga i dei velferdsteknologiske verksemdene i langt større grad til å verte støtta. 9

10 EU-kommisjonen: Naudsynt med konsesjonsreglar Det er naudsynt å få til eit felles rammeverk for tildeling av konsesjonar i EU-området, slår EU-kommisjonen fast som grunngjeving for sitt framlegg om eit eige direktiv for teneste- og bygg og anlegg-konsesjonar. I dag finst ikkje reglar, berre dei grunnleggjande prinsippa som gjeld for den indre EU-marknaden. Oppdragsgjevarar forstår og praktiserer dette ulikt, og i ei EU-undersøking seier kvar tredje deltakar at dei er kjende med direktetildeling av konsesjonar utan kunngjering eller tevling på førehand. EU-kommisjonen grunngjev framlegget til direktiv for konsesjonar mellom anna med kor mykje slike tyder økonomisk. Det er gjort studiar av fire område i sju medlemsland, heiter det, og eit av funna var at konsesjonane som var tildelte, hadde ein årleg verdi på om lag 1050 milliardar kroner. 60 prosent av alle kontraktane som gjaldt offentleg-privat samarbeid (OPS) i Europa er òg konsesjonar. Utan klare reglar no Tildeling av tenestekonsesjonar, skriv EU-kommisjonen, går føre seg utan at det er klare reglar det er berre dei grunnleggjande EU-prinsippa om innsyn og like vilkår som gjeld. Dette gjev grunnlag for til dømes direktetildeling utan tevling i førehand, og det kan føre til korrupsjon og at ein gjev fordelar til nasjonale tilbydarar. Der det verkeleg er reglar, ser EU-kommisjonen at konsesjonar nyttast ofte. Om lag helvta av avtalane i EU som gjeld avfallshandtering, er konsesjonar. I Spania vart nær konsesjonar kunngjorde i perioden 2006 til 2010, medan det i Italia i den same perioden berre vart kunngjort 817 slike. I Frankrike reknar ein med at det for tida er nær konsesjonar. For å kome til livs ulikskapar mellom nasjonale ordningar og å sikre lik forståing av dei grunnleggjande prinsippa over heile EU, trengst eit rammeverk, strekar EU-kommisjonen under. Ikkje alle medlemslanda forstår og praktiserer dei grunnleggjande prinsippa på same måten, til dømes i land der det ikkje er utforma eigen reglar for handteringa (Storbritannia, Tyskland, Finland, Hellas, Belgia, Estland, Irland og Nederland). Framlegget frå EU-kommisjonen I direktivframlegget er det freista å gje ein meir presis definisjon av kva ein konsesjon er. Framlegget gjeld tildeling av så vel teneste- som bygg og anleggskonsesjonar i både den klassiske sektoren og i forsyningssektorane. Når verdien av ein konsesjon er lik med eller høgare enn om lag 40 millionar kroner, skal han kunngjerast. EU-kommisjonen har like eins laga reglar som på ein enkel måte gjer det mogeleg å endre konsesjonskontraktane undervegs dersom det skjer noko som ein ikkje hadde rekna med. Ein minimumsfrist for tilbodslevering er òg med i framlegget 52 dagar. Kriterium for tildeling av konsesjonskontraktar skal publiserast på førehand, og dei skal vere objektive, ikkje-diskriminerande og at dei heng saman med det som konsesjonen handlar om. Det er ikkje lagt opp til noko spesiell tildelingsprosedyre, men det krevjast at oppdragsgjevarane garanterer innsyn og like vilkår, særleg med tanke på tingingar. Med ander ord kan den einskilde medlemsstat sjølv definere den tildelingsprosedyren som passar best, berre den tek vare på dei nemnde prinsippa. For alle konsesjonar over treskelverdiane skal gjelde det same sanksjonssystemet som for vanlege offentlege kontraktar, heiter det i EU-framlegget. 10