Rekordstraff til kommune for ulovlig direktekjøp

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 23/2009 Fredag 19.juni 1. Rekordstraff til kommune for ulovlig direktekjøp 2. Satser på kompetanse og e-løsninger 3. Tusenvis av leverandører til staten lever farlig 4. Hver fjerde nye KOFA-klage gjelder straffegebyr 5. Direktekjøp, e-handel og miljøkrav 6. Fekk nær 50 framlegg til betre tenester 7. Tredoblet besparelse ved to i stedet for ett tilbud 8. I EU-søkjeljos for regelbrot Rekordstraff til kommune for ulovlig direktekjøp Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har ilagt et overtredelsesgebyr på kroner til Askøy kommune for brudd på anskaffelsesregelverket. Dette er det største gebyret klagenemnda har gitt etter at den fikk myndighet til å utstede gebyr for ulovlige direkteanskaffelser 1. januar Nemnda mente at kommunen hadde utvist grov uaktsomhet ved å unnlate å kunngjøre anskaffelsen, og således brutt kunngjøringsplikten. Bakgrunnen var en avtale som kommunen inngikk med Åmodt Eiendom AS om kjøp av en eiendom. Avtalen omfattet oppføring av to bygg med henholdsvis to og tre leiligheter som skulle benyttes som utleieboliger for vanskeligstilte i kommunen. Etter nemndas oppfatning gjaldt dette en bygge- og anleggskontrakt. Kommunens anskaffelsesbehov kunne vært dekket av andre. Men ettersom den valgte leverandøren eide den aktuelle eiendommen kunne den kontrakten som ble inngått, ikke gått til noen andre. Det er et unntak i regelverket for offentlige anskaffelser som åpner for at anskaffelse av eksisterende bygg ikke trenger å følge regelverket for offentlige anskaffelser. Kommunen har bl.a. fremhevet at det taler i formildende retning at det fremstod rasjonelt å løse oppdragsgivers anskaffelsesbehov ved å kjøpe ferdige leilighetsprosjekter. Klagenemnda har imidlertid lagt til grunn at utformingen av bygget er utviklet i samarbeid mellom partene, basert på innklagedes spesifikasjoner. Det var altså ikke tale om å kjøpe ferdige leilighetsprosjekter. Kommunen, heter det, burde forstått at ervervet var tvilsomt etter regelverket for offentlige anskaffelser, påpeker klagenemnda.

2 Formildende? Det er også anført at en anbudskonkurranse ville kunne medført at valgte leverandør ville foretrukket å selge leilighetene i det private markedet der kjøperne raskt kunne inngå kontrakt. Dessuten har kommunen pekt på at det ut fra en generell forståelse av kjøpers stilling i et godt boligmarket er lite sannsynlig at den hadde oppnådd et bedre økonomisk resultat gjennom en anbudskonkurranse. Ikke noe av dette kan, etter KOFAs oppfatning, tillegges vekt som et formildende moment. Dersom anskaffelsen hadde blitt utlyst, ville andre tilbydere hatt anledning til å inngi tilbud, og anskaffelsen ville vært gjenstand for konkurranse. Klagenemnda kom til at det ikke kunne legges til grunn som sannsynlig at en anbudskonkurranse med stor sannsynlighet ikke ville ha gitt flere tilbud. Klagenemnda trekker også fram at det dreide seg om en stor kontraktsum, nær 23,4 millioner kroner). I slike tilfeller, påpeker nemnda, bør offentlige oppdragsgivere være særskilt aktsom når det gjelder at anskaffelsen er i overensstemmelse med regelverket. Hensynet til konkurranse er mer tungtveiende desto større summer som blir unntatt fra konkurranse. Satser på kompetanse og e-løsninger Foto: Sara Johannessen Det er med satsing på økt kompetanse, bruk av elektroniske løsninger og et hensiktsmessig håndhevingssystem det offentlige Norge skal få effektive og gode innkjøp med vesentlig bedre regeletterlevelse enn i dag. Slik oppsummerte innkjøpsstatsråden, Heidi Grande Røys (bildet), kursen videre for offentlige innkjøp i Stortinget forleden. Forventningene til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som kompetansekilde og pådriver er stor, og til neste år får vi se hvorledes fremtidens regelhåndheving skal bli. Ikke minst knytter det seg interesse til hvilken rolle og hva slags verktøy KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) får. Noe av det siste Stortinget foretok seg før representantene i morgen, fredag 19. juni, avslutter denne periodens siste sesjon, var å drøfte offentlige innkjøp. Grunnlaget var stortingsmeldingen Det gode innkjøp (St. meld. 36 ( ) og innstillingen fra Stortingets næringskomite. I sitt hovedinnlegg pekte fornyings- og administrasjonsstatsråd Grande Røys bl.a. på at meldingen ikke minst viser hvorledes opprettelsen av Difi gjør at brukerne får et bedre tilbud om veiledning og nye verktøy. Ledernes oppmerksomhet Hun poengterte også at stortingsmeldingen viser at mange av bruddene og de dårlige innkjøpene skriver seg fra manglende oppmerksomhet fra lederne. - Uten at lederne setter av tilstrekkelige ressurser til innkjøp, både i form av mennesker, tid og penger, vil ikke andre tiltak som vi setter i verk, få god nok effekt. Å jobbe med innkjøp må verdsetttes som en profesjon, slo hun fast. Et annet sentralt tema i statsrådens innlegg i Stortinget var satsingen på elektroniske løsninger for å bedre og effektivisere offentlige innkjøp. - Pålegg, fortsatte hun, om Side 2

3 innføring av elektronisk faktura kan medvirke til å frigjøre milliardbeløp i offentlig sektor, og det er altså et pålegg regjeringen har gått inn for. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har dessuten gjort en rammeavtale med KS for å gjøre det lettere å gjennomføre konkurranser elektronisk altså utarbeidelse av en ny e- handelsplattform. I tillegg har EU gitt oss i oppdrag å lede et prosjekt, PEPPOL, som skal gjøre det enklere for offentlig sektor i alle europeiske land å gjøre innkjøp over landegrensene. - Det blir ellers planlagt en egen webfakturaportal for virksomheter som ikke selv har egne løsninger for elektronisk faktura, opplyste statsråden, som samtidig slo fast at myndighetene går systematisk til verks. Det viser at vi tar utfordringene på alvor og har høye ambisjoner. Avviste egen tilsynsordning Grande Røys avviste forslaget om å etablere en egen tilsynsordning for offentlige innkjøp. Sammen med tiltak for å heve kompetansen, vil EUs nye håndhevingsdirektiv og en hensiktmessig organisering av det norske håndhevingssystemet gi en bedre etterlevelse av regelverket, mente hun. Et eget utvalg er i gang med å vurdere så vel innfasing av EU-direktivet som organisering av klagesystemet. - Innføring av en plikt til forenklet kunngjøring vil gi større utfordringer til innkjøperne, og gi økt byråkrati og mer kompliserte innkjøpsrutiner der det ikke er nødvendig. Det er ikke mer kompliserte regelverk vi trenger nå, understreket hun, og minnet om det nye regelverket: - Med ny forskrift og ny offentlighetslov er rettstilstanden endret fra en situasjon uten plikt til å føre innkjøpsprotokoll for små innkjøp, og der protokollen kunne unntas offentlighet til en situasjon med plikt til å føre protokoll og der protokollen er offentlig. Det er viktige tiltak for å sikre innsyn i innkjøpene. Tusenvis av leverandører til staten lever farlig Administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, Jaana Røine, overleverer kontrollmedlemsbevis til statssekretærene Heidi Sørensen (MD) (til venstre) og Wenche Lyngholm (FAD) (Foto: Arve Martinsen) Miljøverndepartementet (MD) og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) er blitt kontrollmedlemmer i Grønt Punkt Norge. Andre departementer og etater kan raskt komme etter, fordi det dreier seg om å følge opp regjeringens miljøsignaler innenfor offentlige innkjøp. I praksis kan dette bety at tusenvis av leverandører til staten, som ikke er medlem av en returordning for brukt emballasje, kan bli vraket når nye avtaler skal gjøres. Ifølge en rapport fra Senter for statlig økonomistyring er det registrert flere hundre tusen leverandører til staten de fleste er norske. Bare en brøkdel er medlem av Grønt Punkt Norge eller har en tilsvarende returordning for brukt emballasje. Når to av de førende departementene innenfor miljøvennlig offentlige innkjøp er blitt kontrollmedlemmer i Grønt Punkt Norge, medfører det forpliktelser. Kontrollmedlemskapet innebærer å påse at alle norske leverandører til departementene må være medlem av en returordning for emballasje. FAD vil også utvide dette til å gjelde alle fellesinnkjøp til departementene. Side 3

4 Regjeringens handlingsplan Og departementene vil følger opp: - Som kontrollmedlemmer følger vi opp regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp og vår egen innkjøpsmelding, sier statssekretærene Wenche Lyngholm i FAD og Heidi Sørensen i MD. - Vi håper med dette at vi gir tyngde i arbeidet med å få andre offentlige etater, private aktører og tjenesteleverandører til å sikre riktig miljømessig håndtering av brukt emballasje. Leverandørenes medlemskap i Grønt Punkt Norge sikrer finansieringen av returordningene for bølgepapp, plast-, -, metall-, kartong- og glassemballasje. Ulike materialselskaper har i dag ansvar for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Leverandører som melder seg inn i Grønt Punkt Norge eller en tilsvarende returordning, har imidlertid sitt på det tørre. Gjennom medlemskapet bidrar de til økt gjenvinning, finansiering av returordningene og til å hindre konkurransevridning. Myndighetsforankring - At departementet som har et særlig ansvar for regjeringens miljøpolitikk og fagdepartementet for offentlige anskaffelser er blitt kontrollmedlemmer i Grønt Punkt Norge, gir det den myndighetsforankring som er etterspurt fra offentlige instanser, sier adm. dir. Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. Dette gir tyngde i arbeidet med å få andre offentlige virksomheter og private aktører til å sikre en forsvarlig miljømessig håndtering av brukt emballasje. Hver fjerde nye KOFA-klage gjelder straffegebyr Hver fjerde klagesak som ligger til behandling i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er nå en såkalt gebyrsak. Det betyr at klageren mener at det har foregått en ulovlig direkteanskaffelse og at den offentlige oppdragsgiveren bør straffes med et overtredelsesgebyr. Samtidig kjemper KOFA med å holde sine mål for saksbehandlingstiden. Utviklingen for tiden er positiv, men jokeren er alle gebyrsakene, fordi de tar tid og beslaglegger således ressurser i lang tid. Gjennom forslaget om tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2009, gir regjeringen for annen gang klagenemnda krisehjelp i form av styrking av sekretariatet for å få ned køene av klagesaker. Første gang førte det til at nemnda kom ned på de målene som fornynings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har satt for saksbehandlingen i klageorganet: Tre måneder for vanlige klagesaker og fire-fem for såkalte gebyrsaker. I skrivende stund ligger imidlertid saksbehandlingstiden i gjennomsnitt på nesten fem måneder for vanlige klagesaker for de fem første månedene i år. For gebyrsakene ligger man imidlertid bedre an enn målet. For tiden er gjennomsnittlig behandlingstid for disse sakene litt i overkant av tre måneder. Imidlertid er det fire gebyrsaker som er innkommet til KOFA for mer enn fem måneder siden, Side 4

5 Tre siste månedene Utviklingen over de siste tre månedene ser en smule lysere ut. Gjennomsnittstiden er på henholdsvis drøyt fire måneder for vanlige saker og svært nær fire måneder for gebyrsakene. I tillegg er trenden positiv når det gjelder de vanlige klagesakene: Den har gått ned for hver av de tre månedene, og lå i mai i underkant av fire måneder. Utviklingen for gebyrsakene i samme periode er det vanskeligere å lese noe ut av. Tre saker er avgjort i den perioden, èn krevet 166 dager, en annen 34 dager og den tredje 158 dager. To andre forhold gjør situasjonen for klagenemnda spesielt utfordrende. Det ene er at antallet klager ser for øyeblikket ut til å ta seg en smule opp sammenliknet med hva som har vært omfanget de siste årene. Samtidig er 26 av de 107 sakene som p.t. ligger til behandling, gebyrsaker, og det er disse som ofte er kompliserte og krever lang saksbehandlingstid og som dermed legger beslag på kapasitet i lang tid. Prioriterte saker Ti av KOFA-sakene som enda ikke er behandlet, er prioriterte saker. Det betyr at oppdragsgiveren har meddelt at han venter med å inngå kontrakt inntil nemnda har konkludert. Normalt skal disse behandles på et par måneders tid. For tiden pågår det en utredning hvis formål dels er å se på sider ved innfasing av EUs nye håndhevingsdirektiv, dels vurdere den mest mulig hensiktsmessige organiseringen av det norske klagesystemet. I den forbindelse skal også KOFAs oppgaver vurderes. Arbeidet skal være utført innen utgangen av Professor dr. juris Fredrik Sejersted leder utvalget, I Finland har tallet på klagesaker økt etter at de nye innkjøpsdirektivene ble nasjonal lovgivning. Også saksbehandlingstiden har økt. Den finske Riksdagens medisin er tilgang på nødvendige ressurser i tillegg til økte nasjonale terskelverdier. Direktekjøp, e-handel og miljøkrav Gjorde ulovlig direkte-anskaffelse, men slapp overtredelsesgebyr. Leverandør savner miljøkrav fra det offentlige. Sverige skal innføre e-bestilling i staten innen I Danmark har det vært e-auksjon for et pc-kjøp over sju mill. spart. Overskriftene forteller noe av det som har foregått i det offentlige innkjøpsmarkedet i den siste tiden. Vi nevner også at det svenske forsvaret skal åpne sitt marked enda mer for private leverandører, og at det er råd og hjelp å få for leverandører som ønsker å dokumentere sine produkters miljøegenskaper. Ulovlig direktekjøp, men ikke straff Rett nok kom KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) til at Verdal kommune hadde foretatt en ulovlig direkteanskaffelse, men klagenemnda fant så tungtveiende formildende omstendigheter at det ikke ble noe overtredelsesgebyr. Saken gjaldt en avtale om drift av et idrettsanlegg, der det kunne være uklart for kommunen hva slags Side 5

6 avtale det egentlig var (tjenestekontrakt, tjenestekonsesjonskontrakt, offentlig støtte osv.). I tillegg hadde kommunen vitterlig forsøkt seg med en form for konkurranse før kontraktinngåelse. Livsløp og miljødeklarasjoner Offentlige oppdragsgivere er lovpålagt å vurdere miljøhensyn i forbindelse med sine anskaffelser. Hvis en leverandør trenger bistand til utarbeidelse av livsløpsvurderinger (LCA) og miljødeklarasjoner, er det hjelp å få, melder Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner. Rådgivningen består i å hjelpe til med kartlegging og dokumentasjon av produkters miljøegenskaper etter internasjonale standarder for livsløpsvurderinger og utarbeidelse av miljødeklarasjoner. De fagmiljøene som har størst erfaring og kompetanse med utarbeidelse av miljødeklarasjoner er: NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, med hovedkompetanse på møbler, SINTEF Byggforsk, med hovedkompetanse på byggrelaterte produkter og Østfoldforskning AS, med kompetanse på de fleste produktgrupper Savner miljøkrav fra det offentlige Bedriften Varmekilden blir nå med i Grønt Punkt, melder bladet VVS Aktuelt. Dette er et ledd i å tenke gjenvinning og miljø i hele leveransen, sier Søren Knudsen, daglig leder i Varmekilden AS. Altfor få offentlige innkjøpere stiller krav til sine leverandører om medlemskap. Varmekilden er mest kjent for å tilby alternative løsninger for å bytte fra olje og strøm til bioenergi. Vi forsøker å bruke vår miljøprofil som et konkurransefortrinn når innkjøpere skal velge nye fyringsløsninger, og forventer at alle som driver med innkjøp setter krav til den miljømessige profilen og spesielt innen kommunale bygg, sier Knudsen. E-bestilling innen 2013 Et nytt steg mot å gjøre hele innkjøpsprosessen i statsforvaltningen elektronisk er tatt i Sverige. Regjeringen har nå bedt Ekonomistyrningsverket (ESV) om å lede og innføre elektroniske bestillinger. Målet er at samtlige virksomheter skal kunne håndtere egne og utgående bestillinger senest ved utgangen av 2013, heter det i en pressemelding. ESV skal informere virksomhetene og leverandøren som hva som kreves av dem i forbindelse med overgangen til elektroniske bestillinger. I tillegg skal ESV bidra med støtte i arbeidet. I den første fasen skal de minste virksomhetene (færre enn 50 medarbeidere) unntas fra kravet. E-faktura er allerede innført IKT-støtte til innkjøpsprosessen kommer senere. Sparte 7,3 mill. på e-auksjon I Danmark har det enda en gang vært gjennomført en elektronisk auksjon for pc-kjøp. Auksjonen hviler på den statlige innkjøpsavtalen for pc-er med tilhørende utstyr, og det var en rekke statlige virksomheter sammen med ni selveiende institusjoner som deltok, rapporterer Statens Indkøb. De ble i alt anskaffet nær 5200 stasjonære og bærbare pcer, og auksjonen gav en samlet besparelse på 7,3 millioner kroner. Det arrangeres minikonkurranse som e-auksjon tre til seks ganger over den nevnte rammeavtalen. Statens Indkøb vurderer tidspunkt for auksjonen, og legger til grunn for valget at det er tilmeldt et tilstrekkelig volum. Side 6

7 Åpner forsvarsmarked Forsvaret i Sverige har hatt i gang en utredning for å finne mulige effektiviseringstiltak. Ett av disse er enda mer kjøp fra private leverandører enn i dag. Lederen for Försvarsmaktens avdeling for OPS (offentlig-privat samarbeid), Mats Josell, sier at det i tilfelle er snakk om en dramatisk økning i samvirket mellom private og det offentlige. I dag koster den såkalte støttevirksomheten i Forsvaret i vårt naboland i øst nærmere 10 milliarder kroner. Hvor mye av dette som etter hvert kommer til å havne oppå det private markedet, sies det ennå intet om. Fekk nær 50 framlegg til betre tenester Ein av dei 22 kommunane i Sverige som praktiserer den såkalla utmaningsordninga, har fått nærare 50 utmaningar om korleis deira kommunale tenester kan gjerast annleis og betre, skal ein tru dei som er komne med slike konkrete framlegg. Dette går fram av opplysningar frå Svenskt Näringsliv. Det er både føretak og kommunalt tilsette som kjem med den slags meldingar. Nokre kommunar ser etter mogelege utviklingsvinstar, medan andre ønskjer effektivisering. Det er ikkje sikkert at dei som utmanar, får gjennomføre løysinga si. Kanskje må det heile tevlingsutsetjast først. Ordninga med utmaningsrett har dei hatt i Sverige sidan 2007, og no har Svenskt Näringsliv (NHO i Sverige) laga ei handbok for dei som ønskjer å utmane og for dei som vert utmana. For tida har 22 kommunar innført ordninga, som går ut på at ei verksemd eller ein av dei tilsette i kommunen kan søkje om å ta over ei teneste som kommunen sjølv driv. Ein av dei kommunane som verkeleg er i gang med utmaningsretten, er Uppsala kommune. Dei har fram til no fått 49 utmaningar. Av desse kjem 40 frå føretak, resten frå tilsette i kommunen. Om lag helvta av utmaningane er godtekne. Det er opp til kvar kommune å sjekke om utmaningane må tevlingutsetjast, og såleis er det ikkje slik at den som utmanar, utan vidare får tilslaget. I Uppsala har seks utmaningar vore ute på tilbodsrunde, og to nye er på veg. Utmanaren vinn, syner røynslene, i annakvar tevling. I handboka frå Svenskt Näringsliv finn vi ei samling røynsler frå kommunar som har opna for utmaningar. Like eins er det ei oversikt over kva det er som har vore utmana. Mellom desse finn vi resepsjonsteneste, barnehage, bensinstasjon i kommunal regi, familieterapi, tinging av anlegg som kommunen eig osb. Seriøse utmanarar Det syner seg at den verksemda som kjem med utmaninga, først må dokumentere at ho er seriøs. Sjølv om det ikkje er tale om at utmanaren skal få oppdraget utan vidare, går ikkje kommunen vidare med saka før seriøsiteten er på det reine. Dei som skal avgjere om kommunen skal gå vidare med saka, ser òg på kva slags røynsler utmanaren har og om han har innsikt i det han ønskjer å drive med. Like eins ser kommunen etter om det ligg føre mogeleg utvikling, spreiingsverknader, eller som det heiter i handboka om ett plus ett bli(r) tre. Side 7

8 Dei fleste av kommunane som har teke til med utmaningsrett, har laga eigne reglar for dette. Såleis står det i handboka til Svenskt Näringsliv at dei som tenkjer på å nytte utmaningsretten, først bør sjekke på heimesida til kommunen om det står noko der om korleis kommunen handterer utmaningar. Frå kommunane heiter det elles at det kan vere mykje å hente ved å ta kontakt med kommunen før ei verksemd sender utmaninga. Heile eller delar av tenesta Berre strategiske føremål og utprega styresmakt-oppgåver ligg utanfor det som kan utmanast, og det kan vere heile eller delar av tenesta som er tema for framstøyten. Frå kommunane vert det lagt vekt på at det er ein føremon at den som kjem med utmaninga, sjølv greier ut korleis kommunen bør leggje til rette dersom det er naudsynt å gå vegen om tevlingsutsetjing. Eitt av dei føretaka som har kapra kontrakt med ein kommune på denne måten, legg vekt på at ein før utmaninga vert laga og send, må setje seg godt inn i kva kommunen driv med, og ikkje minst korleis den tenesta som vert utmana, vert driven. Medan nokre kommunar ser etter vinstar når det gjeld til dømes utvikling, er det andre kommunar som berre ser på mogelege effektiviseringsvinstar, vert det streka under i handboka frå Svenskt Näringsliv. Tredoblet besparelse ved to i stedet for ett tilbud Dersom du får to i stedet for ett tilbud i en konkurranse kan det du sparer i kroner på kontrakten, tredobles. Det er beregninger som EU-kommisjonen har gjort, som peker i den retning. De har analysert ca kunngjøringer i TED-databasen for 2007, og funnet en gjennomsnittlig besparelse på 2,5 prosent dersom det kommer ett tilbud. Kommer det to, øker den gjennomsnittlige besparelsen til 7 prosent. Når man når et visst antall tilbydere, reduseres økningen i mulige besparelser gradvis. Undersøkelsen som er referert i Konkurrencestyrelsens årlige redegjørelse om konkurransen i Danmark, er utført av EU-kommisjonen, Direktoratet for det indre marked. Materialet er hentet fra TED-databasen, der alle offentlige oppdrag over EU/EØS-terskelverdiene skal kunngjøres. Det dreier seg om foreløpige resultater, og formålet er å gi en indikasjon på omfanget av forventede besparelser målt ut fra antall tilbydere. I alt er anskaffelser analysert fra Innsparingene er beregnet som den offentlige oppdragsgiverens forventning til kontraktverdi slik den flagges i konkurransedokumentene, i forhold til den faktiske kontraktverdien som kunngjøres ved kontrakttildeling. Den gjennomsnittlige besparelse stiger fra 2,5 til 7 prosent hvis det kommer to tilbud, med andre nesten en tredobling. De danske konkurransemyndighetene skriver i sin 2009-redegjørelse at denne utviklingen formodentlig er et uttrykk for det prispresset som oppstår når flere forskjellige virksomheter byr på en oppgave. Besparelse på pst. i snitt Besparelsen fortsetter å vokse i takt med at flere leverandører byr på den samme oppgaven, men, heter det i EU-undersøkelsen, økningen i omfanget av besparelsen avtar Side 8

9 gradvis. Ved å ha mellom 5 og 25 tilbydere på en og samme oppgave kan myndighetene oppnå gjennomsnittlige besparelser på mellom 10 og 20 prosent av den forventede kontraktsummen. Hvor mange leverandører som kommer med tilbud, avhenger både av myndighetenes tilretteleggelse av konkurransen og av hvor stor konkurransen i det konkrete markedet er. Konkurrencestyrelsen peker på flere usikkerheter som fester ved undersøkelsens konklusjoner. Det går bl.a. ut på at det bare er de kontrakter der kontraktsummen er offentliggjort, som er med i materialet. Likeledes er man avhengig av at oppdragsgiverne har hatt realistiske forventninger til hva kontraktprisen blir enten med utgangspunkt i tidligere omkostninger eller egnede erfaringer som andre offentlige virksomheter har hatt med samme type produkt. Besparelse og antall tilbud Kommisjonen har også regnet spesifikt for Danmark, og funnet at den gjennomsnittlige besparelsen ligger på 4 prosent, som er lavere enn snittet for EU som helhet. EU-snittet er ca. 8 prosent. Det kan, kommenterer Konkurrencestyrelsen, dels komme av at konkurransen i Danmark er mindre enn i EU som helhet, eller at den offentlige sektoren er mer effektiv. Omfanget av materialet gjør at datagrunnlaget for beregning på landnivå er mer usikkert enn for hele EU. Danmark har i gjennomsnitt 4,5 tilbud pr. EU-kunngjøring, mens EU-snittet er 5,3. Det er ingen entydig sammenheng mellom antall tilbud pr. anskaffelse og landets befolkningsstørrelse. Det er også små land som har mange tilbud, eksempelvis ligger Irland, Portugal og Finland i så måte over gjennomsnittet. Estland topper med i snitt 10 tilbud pr kunngjort EU-oppdrag. I EU-søkjeljos for regelbrot Feil bruk av kriterium, avviste tilbydarar og ulovleg direktekjøp er stikkord for dei sakene som EU-kommisjonen no ser nærare på i sitt arbeid med å overvake regeletterlevinga. Fire land er i søkjeljoset for å ha brote det som er reglane på desse punkta, og for eitt av landa er ei sak i EF-domstolen det neste steget. Det er berre Irland som i denne runden er send til EF-domstolen. Dei tre andre er ikkje komne så langt i saksprosessen. Landsbruks- og matdepartementet i Irland skulle kjøpe merke som kunne nyttast til å identifisere dyr, men så kom dei til å nytte eit kriterium som er eit kvalifikasjonskriterium, då kontrakten skulle tildelast. Det gjaldt spørsmålet om kor eigna leverandørane var til å etterleve kontrakten. Dessutan hadde dei irske oppdragsgjevarane teke i bruk vekting i tildelingsfasen. Det gjorde at vektlegginga mellom tildelingskriteria vart annleis enn det som var varsla i tevlingsdokumenta. Avvising Litauen er på si side berre eitt steg unna EF-domstolen dersom dei ikkje svarar EUkommisjonen fullnøyande på ei grunngjeven meining. EU-kommisjonen har såleis teke standpunkt i saka og ber nasjonalstaten om å seie si meining om det Kommisjonen er komen fram til. For å unngå å hamne i domstolen må Litauen anten love bot og betring eller ha så gode argument at dei overtyder EU-kommisjonen. Saka er den at Jernbaneselskapet i Litauen skulle modernisere radiokommunikasjonen og sette i gang ei Side 9

10 tevling, men dei avviste dei to tilboda som kom. I staden tok selskapet til å nytte tingingar utan førhandskunngjering som vidare prosedyre. Kommisjonen er ikkje samd med jernbaneselskapet i at dei to tilbydarane måtte avvisast. Slik Kommisjonen ser det, var tilboda eigna til å møte det føremålet som oppdragsgjevaren hadde. Såleis var det heller ikkje høve til å ta i bruk tingingar utan førehandskunngjering som neste steg i prosedyren mot kontrakt. Direktekjøp Den tredje saka gjeld ulovleg direktekjøp av helikopter, og her vender EU-kommisjonen seg til Italia, som i lang tid har laga kontraktar utan kunngjering og tevling på førehand for kjøp av helikopter til så vel militære som sivile føremål. EU-kommisjonen krev at Italia rettar seg etter det som er innkjøpsreglane, og Italia har godteke å informere når det gjer helikopterkjøp av denne typen. Men EU-kommisjonen har ikkje høyrt noko, trass i at kjernen i saka er at Italia må gjere som EF-domstolen sa i ein dom for ei tid sidan. EU-kommisjonen ønskjer òg å undersøkje ei tevling i Slovakia, der tre tilbydarar vart avviste. Etter det Kommisjonen høyrer, kan oppdragsgjevaren dermed ha kome i skade for å ha gjort brot på grunnleggjande prinsipp som kravet til like vilkår og innsyn. EUkommisjonen ber i denne runden om å få meir informasjon om det som har gått føre seg. Side 10